Agders FoU-strategi hva dekkes i Forskningsrådets programmer. Siren Neset, Forskningsrådet, regionansvarlig Agder

Transkript

1 Agders FoU-strategi hva dekkes i Forskningsrådets programmer Siren Neset, Forskningsrådet, regionansvarlig Agder

2 Forskningsrådet har utviklet helhetlige virkemidler Fri forskning/ uten tema Nasjonale satsinger Tematiske programmer Grunnforskning Infrastruktur Anvendt forskning Fremragendesentre Skatteincentiver

3 Agders FoU-strategi Satsingsområder: Energi, miljø og klima Maritim sektor Matvare, landbruk, fiskeri og bioteknologi Samfunnsforskning Innovasjon i offentlig sektor Kultur- og opplevelsesnæringene Utdanning Aktuelle programmer i Forskningsrådet Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF-2 ) Fremtidens rene energisystemer (RENERGI) Program for utnyttelse av Norges petroleumsressurser (PETROMAKS) Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) Kraftproduksjon med CO 2 -håndtering (CLIMIT) Næringslivets transporter og ITS (SMARTRANS) Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET) Natur og næring (NATUROGNAERING) Havet og kysten (HAVKYST) Havbruk en næring i vekst (HAVBRUK) Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG) Kjønnsforskning (KJONNSFORSKNING) Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Helseforskning mange programmer Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) Kulturell verdsetting (KULVER) Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL). Nytt program Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT) Utdanningsforskning fram mot 2020 (Utdanning2020)

4 Maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF) Skal bidra til å realisere Regjeringens maritime strategi for fremme av innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer Tre sentrale innovasjonsområder Miljø få fram gode løsninger som reduserer energiforbruket og utslipp av klimagasser Avansert logistikk og transport utvikle innovative og konkurransedyktige løsninger for skipskonsepter, utstyr og logistikk mer kostnadseffektiv og miljøvennlig sjøtransport Krevende miljøvennlige maritime operasjoner sikre bærekraftige operasjoner, norske bedrifter int. ledende innen utfordrende maritime operasjoner over hele verden Målgruppe: rederinæringene, verftsindustrien, tjenesteleverandører og utstyrsleverandører til alle typer fartøyer og til havbruksanlegg Forprosjektmidler: inntil (50% fin.) for å forberede en større søknad Energi, miljø og klima Bærekraftig energi Energieffektivisering Materialer for miljøvennlig energiproduksjon og redusert energiforbruk Integrerte energisystemer Vindenergi, Solenergi, Bioenergi Små-, mini- og mikrokraftverk Fremtidsrettet olje- og gassindustri Teknologiutvikling for å beholde en ledende posisjon innen oljeboring, bølgekompensering, laste- og losseutstyr for olje og gass Utvikle verdensledende forskningsmiljø innen mekatronikk Legge til rette for en mer miljøvennlig olje- og gassindustri Miljøteknologi og prosessteknologi Råvare og komponentvalg Miljøvennlig produksjonsteknologi Renseteknologi Gjenvinning og resirkulering

5 MAROFF (forts.) Livsløpet for skip til transport og marine operasjoner, bl.a. operasjon/drift teknisk og kommersielt Forsknings- og kompetanseoppbygging på tvers av de tre prioriterte temaene Livsløpet for skip til transport og marine operasjoner (skrogdesign; konstruksjonsteknikk, hydroteknikk, kybernetikk, maskinerisystemer) Operasjon og drift av fartøyer: utvikling av moderne maritime IKT-løsninger for integrerte operasjoner Systemdesign og analyser på flere nivåer Samspill mellom menneskelige, tekniske og forretningsmessige faktorer. Viktig med design av menneske-masking grensesnitt og systemer for opplæring og trening, inkludert simulatorer Sikkerhet: tverrgående område; HMS for personell om bord og generell sjøsikkerhet Kunnskap og kompetanse fra økonomisk og annen samfunnsvitenskapelig forskning MAROFF støtter også kompetanseoppbygging i forskningsmiljøer på teknologiske og samfunnsvitenskapelige tema av betydning for den maritime virksomheten i Norge Maritim sektor Teknologi Sikker datakommunikasjon til sjøs Nye IT-applikasjoner for maritim sektor Visualisering av data og prosesser for beslutningsstøtte Hydraulikk, styringssystemer, roboter og løftemekanismer Prediktivt vedlikehold Økonomi Teoretisk og anvendt forskning om betydningen av usikkerhet for investeringer og verdsettelse Empirisk forskning om eierskapsforhold og internasjonalisering Forskning på økonomisk krisehistorie med relevans for næringene Forskning på økonomiske sammenhenger mellom energiog shippingmarkeder

6 MAROFFs avgrensninger mot andre programmer Fiskeri og havbruk; MAROFF vil prioritere prosjekter som er relatert til marin teknologi og maritime næringsaktører, som prosjekter som studerer marin teknologi knyttet til havbruksanlegg og fiskefartøy (Havbruksprogrammet, Matprogrammet og BIA) Fornybar energi; MAROFF vil prioritere prosjekter som studerer marin teknologi knyttet til anlegg for fornybar energi fra havet, installasjon og oppankring. (RENERGI) Transport og bruk av gass; MAROFF vil prioritere prosjekter som ser på logistikkjeder for gass der sjøtransport er en viktig del, og på bruk av gass som drivstoff om bord i skip. (PETROMAKS) Logistikk og intermodal transport; MAROFF vil prioritere prosjekter der sjøtransport er en hoveddel. (SMARTRANS)

7 Fremtidens rene energisystemer (RENERGI) Skal utvikle kunnskap og løsninger som grunnlag for miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landets energiressurser høy forsyningssikkerhet og internasjonal konkurransedyktig næringsutvikling knyttet til energisektoren Prioriteringer innenfor RENERGI Energieffektivisering: bygg og industri Fornybar kraft: vann, sol, vind og hav Energisystemer: planlegging, modellering og infrastruktur Andre energibærere: herunder hydrogen, naturgass/biogass Klimavennlig oppvarming og kjøling Energi, miljø og klima Bærekraftig energi Energieffektivisering Materialer for miljøvennlig energiproduksjon og redusert energiforbruk Integrerte energisystemer Vindenergi, Solenergi, Bioenergi Små-, mini- og mikrokraftverk Fremtidsrettet olje- og gassindustri Miljøteknologi og prosessteknologi Miljøvennlig transport: bio, elektrisk og hydrogen Energimarked og energipolitikk Programmet dekker både teknologisk, naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig forskning Utlysninger H-2011: 31.8 (utlysningen legges ut 19.5): strategisk posisjonering internasjonalt (EU), kompetanseprosjekt, forskerprosjekt 12.10: innovasjonsprosjekter (offentlig sektor?)

8 Vår arbeidsmodell med omverdenen Forskningsrådet Utfordringer og behov: Muligheter: NHD SD RENERGI Innovasjon Norge Bærekraftig transportsektor OED FP KPN IPN Transnova God næringsbase LMD 11 FME-er MD Enova Ny bærekraftig næring KD Gassnova

9 RENERGIs avgrensninger mot andre programmer Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA); grenseflaten dekker produksjonsprosesser innen sol, bygg og energieffektivisering i industrien Natur og næring; grenseflate hvor NN tar oppstrøms bioenergi og førstegenerasjons bioenergiprosesser, mens RENERGI tar nedstrøms bioenergi og 2. generasjons bioenergiprosesser Nanomaterialer; hvor RENERGI dekker grunnleggende og anvendt materialteknologi for solceller, mens NANOMAT dekker det som er relatert til nanoteknologi. For Hydrogen dekker RENERGI hele verdikjeden, mens NANOMAT dekker prosesser hvor nanoteknologi utgjør en sentral del MAROFF; dekker maritim transport og service- og installasjonsskip PETROMAKS; samarbeid omkring undervanns energiforsyning og geotermisk energi NORKLIMA; samarbeidsflate omkring rammevilkår for klima og energipolitikken samt konsekvenser av klimaendringer for energisektoren HAVKYST; hvor det samarbeides omkring miljøforhold knyttet til havenergi: vind, bølge og havstrøm NORGLOBAL; styrke det internasjonale bilaterale samarbeidet med Kina og India

10 Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene (PETROMAKS) Gjennom grunnleggende og anvendt forskning skal programmet bidra til ny kompetanse og innovasjoner som kan føre til: Flere funn av olje og gass Økt utvinning fra eksisterende felt Mer miljøvennlig og kostnadseffektiv boring og brønnteknologi Mer effektiv transport av brønnstrøm over store avstander Kostnads- og energieffektive løsninger for norsk sokkel Styrket petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt Forbedrede løsninger for helse, miljø og sikkerhet Lavere utslipp til luft og vann PETROMAKS dekker både grunnforskning, anvendt forskning og teknologisk utvikling Energi, miljø og klima Bærekraftig energi Fremtidsrettet olje- og gassindustri Teknologiutvikling for å beholde en ledende posisjon innen oljeboring, bølgekompensering, laste- og losseutstyr for olje og gass Utvikle verdensledende forskningsmiljø innen mekatronikk Legge til rette for en mer miljøvennlig olje- og gassindustri Miljøteknologi og prosessteknologi Målgrupper: universitetene, høgskolene, instituttene og næringslivet Forprosjekt: Begrenset støtte (200 /50%) til mindre bedrifter som ønsker å modne en idé frem til et hovedprosjekt

11 PETROMAKS, prioriteringer Tematiske prioriteringer (implementere strategien til næringens strategiorgan OG21) Miljøteknologi for framtiden Leting og reservoarkarakterisering Stimulert utvinning Kostnadseffektiv boring og intervensjon Integrerte operasjoner og sanntids reservoarstyring Undervanns prosessering og transport Dypvann, undervann og arktisk produksjon Gassteknologi Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Klimaforliket og OED sitt tildelingsbrev Fokus for nye prosjekter de neste årene vil rettes mer mot energieffektivisering og renere produksjon samtidig som fokus fortsatt vil være på «økt utvinning» i et bredt perspektiv Dette samsvarer meget bra med forskningsmeldingen «Klima for forskning» Forprosjekter PETROMAKS ønsker å stimulere til flere forskningsprosjekter med hovedmål energieffektivisering og utslipp til luft. Frem til vil derfor inntil 1 mill kroner (av 3 mill) være øremerket til forprosjekter som adresserer disse temaene.

12 PETROMAKS avgrensninger mot andre programmer Avgrensning innen vitenskapelig og teknologisk forskning mot følgende program RENERGI (Ny og fornybar energi) CLIMIT (CO 2 -fangst, transport og lagring) Havet og Kysten (Effekter av utslipp til hav) MAROFF (Maritime og offshore operasjoner) NANOMAT (Nanoteknologi og nye materialer) Innen samfunnsfag har PETROMAKS ansvar for HMS i petroleumssektoren med grenseflate mot SYKEFRAVÆR (årsaker til sykefravær og utstøting i arbeidslivet) Øvrig samfunnsforskning for petroleumsvirksomheten er organisert i PETROSAM (Samfunnsvitenskapelig samfunnsforskning)

13 Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) BIA er en åpen konkurransearena der konkurransen avgjøres utfra en vurdering av prosjektenes forskningsinnhold, innovasjonsgrad og potensial for verdiskaping og samfunnsnytte Støtter FoU-prosjekter med utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer, uavhengig av område eller tema Energi, miljø og klima Bærekraftig energi Fremtidsrettet olje- og gassindustri Miljøteknologi og prosessteknologi Kompletterer Forskningsrådets øvrige næringsrettede virkemidler Arena for prosjekter som ikke kan realiseres gjennom SkatteFUNN-ordningen eller Forskningsrådets spesifikke (tematisk avgrensede) programmer Målgrupper: alle bedrifter og forskningsmiljø i Norge Fokus: nasjonale behov, ikke regionalt perspektiv Ingen programslutt Oppretting av nye/avslutning av programmer påvirker innretningen av BIA

14 BIA-porteføljen i MNOK 201 FoU-prosjekter (163 BIP og 38 KMB) Øvrige tjenester; 30 MNOK; 6 % Bygging; 22 MNOK; 5 % Prosessindustri; 107 MNOK; 23 % IKT-industri; 102MNOK; 22 % Biomedisin; 99 MNOK; 21 % Vareproduksjon; 111 MNOK; 23 %

15 Dialog med søkere og nettverkstiltak Ideskisser Mobiliseringsaktiviteter Prosjektskisser i forkant av hver søknadsrunde Støtte til nettverk innenfor BIAs tema mellom bedrifter og forskningsmiljøer for å stimulere til: Prosjektgenerering (også mot internasjonale programmer) Resultatspredning og -formidling Konferansestøtte Studentarbeid i bedriftene (rekruttering)

16 Natur og næring (NATUROGNAERING) Satsing på naturbaserte næringskjeder Satsingen er en sammenslåing og videreføring av programmene AREAL og TRE og omfatter opptrapping av forskningen innen BIOENERGI Delmål 1. Bærekraftig næringspolitikk 2. Areal- og ressursforvaltning Bruk og vern Skogbruk og miljø Reindrift Klima og miljø Arealplanlegging 3. Næringsutvikling: Skogproduksjon tre - marked Matvare, landbruk, fiskeri og bioteknologi Råvareleddet Hagebruk, nye arter og nye teknologier Trevirke som ressurs Bioprospektering Akvakultur, ferskvannsarter og marine Næringsmiddelindustrien Økt markedskunnskap Bedre trematerialer og produkter Bærekraftig skogproduksjon Bedre lønnsomhet i verdikjedene 4. Næringsutvikling: Bioenergi Ressurser og råstoff Høsting, logistikk og forbehandling Miljø og klima 5. Næringsutvikling: Tjenester Primærmålgruppe: Næringsliv og myndigheter innen fiskeri, havbruk, jordbruk, reindrift, skogbruk, treindustri og naturbasert reiseliv Universiteter, de aktuelle næringene, forskningsinstitutter

17 NATUROGNAERING (forts.) Delmål 1. Bærekraftig næringspolitikk 2. Areal- og ressursforvaltning 3. Næringsutvikling: Skogproduksjon tre marked 4. Næringsutvikling: Bioenergi 5. Næringsutvikling: Tjenester Utvikle ny næringsvirksomhet utover mat- og fiberproduksjon for å videreutvikle konkurransekraften Natur- og kulturbasert reiseliv Opplæring, rekreasjon, helse og velferd Non food (understøtte eksisterende bransjer og få fram nye ideer for verdiskaping)» Støtte innovative nettverk» Stimulere til forskning som bidrar til å øke disse bransjenes innovasjonsgrad Kultur- og opplevelsesnæringene Profesjonalisering av kultur- og opplevelsesnæringene Innovasjonssystem, klyngedannelser, forretningsutvikling, strategisk klyngesamarbeid Partnerskapsmodeller for attraksjons-, konsept- og produktutvikling Kultur som motor for stedsutvikling Kultur- og opplevelsesnæringene i en samfunnsøkonomisk kontekst Kultur som innsats mot helse, livsstil, levekårsutfordringer og utdanning Næring og samfunn Markedsforskning

18 Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET) Norsk mat for framtida Favner hele den landbruksbaserte verdikjeden og sjømaten fra den tas opp av havet Brukerstyrt forskning sentralt Fire tematiske innsatsområder for langsiktig forskning Globalisering, konkurranse og marked Klima og bærekraftig produksjon Mat og helse Trygg verdikjede Målgrupper: Norske matnæringer (forskningsbasert innovasjon) Norske forskningsmiljø Internasjonalt samarbeid for å styrke norsk matforskning og kompetansebygging Matvare, landbruk, fiskeri og bioteknologi Råvareleddet Hagebruk, nye arter og nye teknologier Trevirke som ressurs Bioprospektering Akvakultur, ferskvannsarter og marine Næringsmiddelindustrien Matvareforedling Nye produkter Nye anvendelser av bistrømmer og avfall Funksjonell genomforskning (FUGE)

19 Matprogrammets avgrensning mot andre programmer i NFR Havbruksprogrammet og Havet og kysten Matprogrammet deler den blå verdikjeden med disse Natur og næring ansvar for forskning for politikkutforming, markedsadgang etc på matområdet Maroff teknologi for marin fangst etc Programmer på området Mat og helse BIA - leverandørindustrien

20 Havet og kysten (HAVKYST) Programmets hovedmål: Styrke Norges posisjon blant de ledende i marin økosystemrelatert forskning Være en sentral bidragsyter til økt kunnskap om det marine miljø Gi et forskningsbasert grunnlag for langsiktig og helhetlig forvaltning og grunnlag for verdiskaping knyttet til marine ressurser Målgruppe: forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler Marine økosystemer Økosystempåvirkning Langtidsvirkninger petroleum Forvaltning og konfliktløsning Metoder, modeller og teknologi Forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt Grunnlag for verdiskaping Matvare, landbruk, fiskeri og bioteknologi Råvareleddet Hagebruk, nye arter og nye teknologier Trevirke som ressurs Bioprospektering Akvakultur, ferskvannsarter og marine Næringsmiddelindustrien Grenseflater mot HAVBRUK NORKLIMA Matprogrammet Miljø 2015 Natur og næring CLIMIT RENERGI PETROMAKS

21 Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Forskningstemaer for programmet er: Rikdommens paradoks: Velstandsutviklingens sosiale, kulturelle og økonomiske betydning i et langsiktig perspektiv Verdiskaping og arbeidslivets organisering De inter- og transnasjonale dimensjonene Humankapital og økonomiske, organisatoriske og sosiale regimer Arbeidsmarked og yrkesliv Velferdspolitikkens organisering og styringsbetingelser Politikkens prosesser, legitimitet og normative grunnlag Konsekvenser av økt rettsliggjøring Aldring og yrkesdeltakelse Internasjonal migrasjon Familie og samfunn Barn og unges oppvekstvilkår marginaliseringens mekanismer Marginalisering og kriminalitet Sosial ulikhet og fattigdom Helse og funksjonsevne: Konsekvenser for sosial ulikhet og utvikling av velferdspolitikk Aldring, generasjon og demografi Oppslutning og bærekraft Samfunnsforskning Levekår, likestilling, demokrati og deltakelse Migrasjon, mobilitet og mangfold Internasjonalisering av arbeids- og samfunnsliv Programmet skal bidra til kunnskap som kan danne grunnlag for forskningsbasert politikk på VAM-feltet Målgrupper: Universitets- og høgskolesektoren Forskningsinstitutter Andre offentlige finansierte forskningsmiljøer

22 Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG) Forskningstemaene er delt inn i tre hovedområder og faglige tyngdepunkter: Økonomisk utvikling og strukturelle omstillingsprosesser Regional innovasjon og omstilling Samspill mellom landsdeler, regioner og bosettingstyper Virkninger av offentlig politikk Offentlig styring og planlegging Samfunnsforskning Levekår, likestilling, demokrati og deltakelse Migrasjon, mobilitet og mangfold Internasjonalisering av arbeids- og samfunnsliv Styringsutfordringer Organisering og styringsutforming Planlegging Demokrati, deltakelse og identitet Rettsliggjøring, brukere og borgere Geografi og deltakelse Identitet Programmets primære målgrupper: Politikere og myndigheter på alle nivåer - lokalt, regionalt og nasjonalt Organisasjoner og andre aktører i arbeids- og næringsliv, sivilsamfunn m.v. FoU-miljøer og forskere

23 Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL) Nytt program for perioden Programplanutvalg nedsatt Tematikk/faglig plattform: menneske og omgivelser er ramme rundt forskningsområdene Naturomgivelser Flerkulturelle omgivelser Religiøse og sekulære omgivelser Språklige omgivelser Medierte omgivelser Økonomiske omgivelser Professor Petter Aaslestad (leder programplanutvalget): «Fler- og tverrfaglighet vil bli viktig innenfor SAMKUL-programmet, fordi problemstillingene i programmet ligger så tett opp til samfunnsutfordringer som for tiden utforskes innenfor andre vitenskapsfelt. Humanisters samarbeid med naturvitere, medisinere og samfunnsvitere vil by på ny metodisk og teoretisk orientering, som både kan gi grunndisiplinene vitalitet og få frem ny kunnskap av viktighet for politikkutforming og arbeidsliv» Teknologi og fysiske omgivelser

24 Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) VERDIKT skal frembringe IKT-kompetanse og - verdiskaping i verdensklasse VERDIKT skal realisere dette målet gjennom følgende delmål: Kompetansebygging Utdanne nye forskere, øke forskningskompetanse i akademia, næringslivet og offentlig sektor Kunnskapsbygging Frembringe og tilgjengeliggjøre forskningsresultater til nytte for samfunn og næringsliv Innovasjon Fremme innovasjon og verdiskaping drevet av IKT-forskning Utvikle nye patenter, produkter, tjenester Etablering av nye bedrifter Styrking av eksisterende næringsliv Effektivisering av offentlig sektor Innovasjon i offentlig sektor Skole/utdanning og livslang læring Helse, sosial og omsorg Ledelse Anvendelse og utvikling av IKT-løsninger som verktøy innen helsesektoren og utdanningssektoren Målgrupper: Universitets- og forskningsmiljøer næringslivet, myndigheter offentlig sektor og allmennheten

25 Tema og fagsøyler i VERDIKT

26 Relevante programmer innen helse i Forskningsrådet Vitenskap Frie prosjekter/ YFF/SFF/infrastr. Klinisk forskning Psykisk helse Folkehelse Helse- og omsorgstjenester/ aldersforskning Rusmiddelforskning Miljø, gener og helse Stamcelleforskning Kreft NevroNor/Unikard Evalueringer Satsinger Global helse Aldersforskning/ velferd FUGE Sykefravær Innovasjon BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena) Verdikt Forny Matprogrammet SFI + SkatteFunn

27 Utdanningsforskning fram mot 2020 (UTDANNING2020) UTDANNING2020 Tiårig forskningsprogram om utdanningssektoren fra barnehage til doktorgradsutdanning Programmet finansierer forskning innenfor følgende fire bredt anlagte temaområder: Utdanningens mål, innhold, undervisnings- og arbeidsmåter Vurderingsformer, læringsprosesser og læringsutbytte Styring, ledelse og organisering av og i utdanningsinstitusjoner Utdanning og samfunn Innovasjon i offentlig sektor Skole/utdanning og livslang læring Helse, sosial og omsorg Ledelse Målgrupper: Universitets- og høgskolesektoren Forskningsinstitutter Andre offentlige finansierte forskningsmiljøer

28 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT) PRAKUT har læring som gjennomgående tema og vil prioritere forskning som utvikler kunnskap om læring og organisering for læring i barnehagen, grunnopplæringen og lærerutdanningene Programmet finansierer forskning innenfor følgende områder: Læring i barnehager Læring i grunnopplæring og videregående opplæring Lærerutdanning og profesjonsutvikling Læring i ulike samfunnskontekster og arenaer Innovasjon i offentlig sektor Skole/utdanning og livslang læring Helse, sosial og omsorg Ledelse Finansierer forskerprosjekter med krav om brukermedvirkning

29 Oppsummering - programmer Energi, miljø og klima RENERGI, MAROFF, PETROMAKS, BIA, CLIMIT (punktutslipp fra industrien), NATUROGNAERING (bioenergi), (DEMO2000) Maritim sektor MAROFF, PETROMAKS Matvare, landbruk, fiskeri og bioteknologi MATPROGRAMMET, HAVKYST, NATUROGNAERING, BIA, (HAVBRUK, FUGE, MILJØ2015) Samfunnsforskning VAM, DEMOSREG, SAMKUL Innovasjon i offentlig sektor VERDIKT, Helseprogrammene, eventuelt andre program som tar inn søknadstypen «Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor» (IPO) Kultur- og opplevelsesnæringene NATUROGNAERING, (KULVER, BIA) Utdanning PRAKUT, UTDANNING2020, (VAM, SAMKUL)

30 Hva dekkes ikke i Forskningsrådets programmer? Programmenes utlysninger er som oftest mer spisset enn programplanene (føringer/avgrensninger ift tema og målgrupper søknadstype) dialog med programmene før våre egne utlysninger! Satsingsområder: Energi, miljø og klima Maritim sektor Matvare, landbruk, fiskeri og bioteknologi Samfunnsforskning Innovasjon i offentlig sektor Kultur- og opplevelsesnæringene Utdanning Generelt: Tjenesteinnovasjon (kultur) Lite prioritert i nasjonale programmer Innovasjon i offentlig sektor Tidligere: egne programmer (VIOS, FIFOS) Nå: inn i øvrige programmer som ny søknadstype (IPO) Hagebruk; ikke midler til utlysning innen satsingen Mat og helse i Matprogrammet Ferskvannsarter (MILJØ2015?) Akvakultur (HAVBRUK): Agder er eneste kystregion uten havbruk

31 Søknadsfrister nasjonale programmer 2011: 17. februar, 13. april, 8. juni, 31. august, 12. oktober, 30. november Alle dager kl : 15. februar, 18. april, 30. mai, 5. september, 17. oktober, 28. november Alle dager kl Utlysningene offentliggjøres min. 6 uker før søknadsfrist Programmenes utlysninger er rettet mot ulike målgrupper (prosjekt-/søknadstyper)