Lunner kommune, omsorgs- og barneboliger. Skoleveien, Harestua Brannstrategi

Transkript

1 Lunner kommune Omsorgs- og barneboliger Skoleveien, Harestua Brannstrategi Utført av: Norsk brannvernforening Utført: v/ Trond S. Andersen Rev: v/ Hilde N. Bjørkeng Rev: v/ Hilde N. Bjørkeng Prosjektnr.: NORSK BRANNVERNFORENING Side 1

2 1. Generelt 1.1 Bakgrunn Stiftelsen Norsk brannvernforening er engasjert som prosjekterende i brannteknikk av LARKAS AS, i forbindelse med oppføring av nye omsorgsboliger i skolevegen på Harestua. Dokumentet er basert på arkitekttegninger og beskriver hvilke løsninger som er valgt og premisser som er lagt til grunn for den branntekniske prosjekteringen. Løsningene er basert på preaksepterte fortolkninger av forskriften gitt i veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk (VTEK10). Rapporten er utarbeidet på det som tilsvarer nivå A i Byggdetaljer , Brannsikkerhetsstrategi kontroll og dokumentasjon som vist i figur nedenfor. Dokumentet gir en brannteknisk redegjørelse basert på funksjonskravene i Kap 11 i Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10), ajourført med endringer senest ved forskrift 9. desember 2011 nr Brannteknisk prosjektering av bærende konstruksjoner og prosjektering av tekniske installasjoner ivaretas henholdsvis av RIB, RIE og RIV etter tradisjonelle grensesnitt. For ansvarsfordeling og grensesnitt mellom brannrådgiver og øvrige fag for å ivareta brannsikkerheten, vises det til fordelingsmatrise gitt i Ansvar for planlegging av brannsikkerhet utgitt av RIF. NORSK BRANNVERNFORENING Side 2

3 1.2 Beskrivelse av prosjektet Prosjektet omhandler oppføring av nye omsorgsboliger i skolevegen på Harestua i Lunner kommune. Bygget vil få fire tellende etasjer med boliger, boligfellesskap, kontorer, boder, fellesrom, takterrasse og ventilasjonsrom. Oversikt over samlet bruttoarealer og bruksområde for hver etasje: Etasje Areal Bruksområde Plan m 2 Boliger, bofelleskap, fellesrom, kontor, boder Plan m 2 Boliger, fellesrom, kontor, boder Plan m 2 Boliger, fellesrom, boder Plan 4 94 m 2 Ventilasjonsrom, takterrasse Forutsetninger lagt til grunn for vurderingene gjort i denne rapporten: At bygget ikke skal benyttes som sykehus/pleieinstitusjon. Det forutsettes ikke evakuering av sengepasienter i tilfelle brann Brannenergi: Spesifikk brannenergi per m 2 i forskjellige typer bygninger er angitt i NS I kontor angir standarden 511MJ/m 2 golvareal for 80% fraktilen, 630 MJ/m 2 for beboerrom. For å gi et overslag på brannenergien per m 2 omhyllingsflate vurderes omhyllingsflaten tre ganger så stor som golvarealet. Dette gir 170 MJ/m 2 omhyllingsflate for kontor og ca. 175 MJ/m 2 omhyllingsflate for beboerrom. Med utgangspunkt i dette legges en spesifikk brannenergi per m 2 omhyllingsflate mellom MJ/m 2 til grunn for prosjekteringen. Personbelastning: Personbelastningen i bygget vil bli liten i forhold til disponibel rømningskapasitet i bygget, vi anser det derfor ikke nødvendig å vurdere dette forholdet nærmere. Samlet fri bredde i utganger skal iht VTEK10 dimensjoneres etter 1 cm pr. person. Minste krav til fri dørbredd i rømningsvei er 1,2 meter. Særskilt brannobjekt: Bygget vil bli vurdert som særskilt brannobjekt i henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften). Det skal derfor utarbeides brannteknisk dokumentasjon for bygget iht. brann og eksplosjonsvernlovens 13 og Forebyggendeforskriften. Innen bygget tas i bruk må det derfor utarbeides brannteknisk dokumentasjon. Brannvernorganisasjonen skal ivareta ettersyn og kontroll av brannteknisk sikringsutstyr, foreta opplæring av personell, holde brannøvelser, samt sørge for at brannsikkerheten ved daglig drift ivaretas. Det må også innarbeides rutiner og instrukser som regulerer personellets oppgaver ved brann. Spesielle krav fra myndigheter og/eller brukere: Det er ikke gitt noen spesielle krav fra myndigheter og/eller brukere. Dokumenter som grunnlag for prosjektering: Tegninger fra LARKAS AS arkitekter, opplysninger gitt via e-post/telefon er brukt som underlag for den branntekniske prosjektering. Arkitekttegningene er senere endret noe ifht branntegningene, men hovedprinsippene i brannrapporten er de samme. NORSK BRANNVERNFORENING Side 3

4 Brannvesenets innsats og beredskap: Lunner boligstiftelse ligger i Lunner kommune på Harestua. Nærmeste brannvesen er Gran - Lunner brann og redning som har brannstasjon på Gran, Roa og Brandbu. Det er 12km til nærmeste brannstasjon som er på Roa og har to hjemmevakter. Innsatstiden er angitt til 20 minutter dag og natt. Krav til tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats spesielt når det gjelder kjøreveier og brannkummer og ivaretakelse av sikkerhet for brannvesenets innsats skal ivaretas iht kravene i TEK/VTEK og brannvesenets sine retningslinjer. Det bør drøftes med brannvesenet vedrørende plassering av brannkummer, tilgjengelighet og angrepsveier, slik at forholdene er tilrettelagt lokale ressurser og kapasitet. Fravik fra ytelsesnivå angitt i VTEK10: Det prosjekteres ikke med fravik fra ytelsesnivået angitt i VTEK10 i dette prosjektet. Spesielle risiko Plassering av søppelcontainere Brann i avfallsbeholdere og containere kan utvikle seg fort og gi en rask brannspredning dersom de er plassert for nærme byggverk. Med tanke på tiltak jf. «Temaveiledning fra Norsk brannvernforening. Plassering av containere og avfallsbeholdere» samt FOBTOT 2-1 Eventuell bruk og lagring av brannfarlig vare (gass og væske) Rom for oppbevaring av brannfarlig vare må merkes tydelig. Ved oppbevaring av brannfarlig vare må eier/bruker sørge for at dette gjøres iht gjeldende regelverk, Jf. Forskrift 8. juni 2010 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen samt veiledningen til forskriften Røyking behandling av brannfarlig avfall Sørge for tilrettelegging, beholdere for ildsfarlig avfall, utplassering av askebeger, rutiner for tømming Blokkering av rømningsveier vinterstid - Alle rømningsveier må kunne benyttes uhindret, uavhengig av årstid. Snø og is må ikke blokkere eller vanskeliggjøre rømning. Dette er et forhold som må ivaretas i driftsfasen. Beskrivelse av kontrollform: Norsk brannvernforening har gjennomført dokumentert egenkontroll av prosjekteringen. I henhold til egne rutiner gjennomføres slik kontroll alltid som sidemannskontroll. NORSK BRANNVERNFORENING Side 4

5 2. Generelle krav til sikkerhet ved brann (TEK10 kapittel 11 - I) TEK og 11-3 Risikoklasser og brannklasser Risikoklasse RKL: relateres i hovedsak til personsikkerhet og bruken av bygningen Brannklasse BKL: relateres til bygningen som fysisk objekt og konsekvensen av en brann, primært med hensyn til sammenstyrting ved brann. I henhold til TEK 11-2 er risikoklassen satt til: Omsorgsboliger og tilhørende fellesarealer RKL 6 Kontorer, tekniske rom, boder RKL 2 De enkelte delene av et byggverk for blandet bruk klassifiseres i brannklasse ut fra den aktuelle bruken (RKL) og byggverkets totale antall etasjer. Underliggende etasje må ha brannklasse minst som overliggende etasje. Oversikt over risikoklasser og brannklasse pr. etasje: Etasje RKL BKL Plan 1 2 og 6 2 Plan 2 2 og 6 2 Plan 3 2 og 6 2 Plan 4 2 og 6 2 Den videre vurdering er gjort med utgangspunkt i bygget skal tilfredsstille BKL 2. Dimensjonering av rømningsveier og tiltak som kan påvirke rømningstiden, vil i deler av bygget som kun benyttes til kontorer og tekniske rom og hvor rømningsveiene kun betjener arealer med virksomhet i RKL 2, bli vurdert iht. kravene som stilles til RKL 2 iht. VTEK10 kapittel IV Tilrettelegging for rømning og redning. 3. Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon (TEK10 kapittel 11 - II) 3.1 TEK Bæreevne og stabilitet ved brann TEK angir som funksjonskrav at bæresystem i BKL 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket. Som preakseptert fortolkning av funksjonskravet angir VTEK10 standard brannmotstand for ulike bygningsdeler, kfr 11-4 tabell 1 (del av tabell er vist under). Ved beregningsmessig påvisning av bæreevne under brann kan brannenergi beregnes eller bestemmes på grunnlag av relevant anerkjent statistikk i samsvar med NS-EN Eurocode 1: Allmenne laster. Laster på konstruksjoner ved brann. NORSK BRANNVERNFORENING Side 5

6 Tabell 1 Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand ut fra brannklasse: Bygningsdel Krav til brannmotstand BKL 2 Bærende hovedsystem R 60 [B 60] Sekundære, bærende bygnings- deler, etasjeskillere R 60 [B 60] Trappeløp R 30 [B 30] Utvendig trappeløp R 30[B30] eller A2-s1,d0 [Ubrennbart] I bygning uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjon oppføres uten brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for bygningens stabilitet i rømningsfasen, og følgende kriterium er til stede: takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannbelastning Balkonger, utkragede bygningsdeler og lignende må ha forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen. Tyngre bygningsdeler, som for eksempel balkonger, må forankres i byggverkets hovedbæresystem. Tabell 1 med undertekst viser de preaksepterte løsningene for bæresystem i BKL 2 og skal ivaretas i prosjektet. 3.2 TEK Sikkerhet ved eksplosjon Lokaler hvor det kan forekomme særlig fare for eksplosjon, må utgjøre egen branncelle med omsluttende vegger som minst tilfredsstiller kravet til branncellebegrensende konstruksjon med den aktuelle brannmotstand. For å forhindre skader på andre brannceller og på bærende bygningsdeler, må rom som er å anse som eksplosjonsfarlig område ha minst en trykkavlastningsflate, når ikke andre tiltak er truffet for å sikre mot skader på mennesker og andre bygningsdeler. Branncellebegrensende vegger må om nødvendig, avhengig av arealet og utførelse på de trykkavlastende flatene, forsterkes for å opprettholde rømningsveiers funksjon og forhindre spredning av brann til andre brannceller. For oppbevaring og behandling av brannfarlig og eksplosive varer vises det til brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter. NORSK BRANNVERNFORENING Side 6

7 Eventuell lagring og bruk av gass og kjemikalier/brannfarlig vare som kan være eksplosjonsfarlig må kartlegges. Lagret mengde, type og plassering av gass- brann- og eksplosjonsfarlig vare må kartlegges, og det må eventuelt innmeldes til DSB/ innhentes lagringstillatelse fra det lokale brannvesen/ DSB. Jf. Veiledning til forskrift 8. juni 2010 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Mengde og type av gass og brann-/eksplosjonsfarlig vare vil være avgjørende for de krav som stilles til omliggende konstruksjoner og det elektriske anlegget (krav til Ex.utstyr etc.). 4. Tiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk (TEK10 Kapittel 11 - III) 4.1 TEK Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Erfaringsmessig vet vi at avstand mellom en bygning som brenner og nabobygningen er avgjørende for i hvilken grad nabobygningen vil være truet av brannen. Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygningene er mindre enn 8 m. Brannspredning mellom bygninger kan forebygges ved å: etablere tilstrekkelig avstand mellom bygningene slik at varmestråling og nedfall av brennende bygningsdeler ikke antenner nabobygning benytte skillekonstruksjoner med tilstrekkelig brannmotstand, tetthet, bæreevne og stabilitet Når avstanden mellom bygninger er 8 m eller mer, anses faren for brannsmitte å være liten og det er vanligvis ikke behov for brannmotstand i yttervegger eller tak. Byggverk i risikoklasse 1 med bruttoareal til og med 50 m 2 og liten eller middels brannenergi, kan plasseres nærmere byggverk i annen bruksenhet uten at det treffes særlige branntekniske tiltak. Er avstanden mindre enn 2,0 m mellom byggverk i ulike bruksenheter, må disse være skilt med branncellebegrensende bygningsdel eller bygningsdeler i hvert av byggverkene som til sammen gir samme brannmotstand. Iht situasjonsplanen vil det bli mer enn 8m til nærmeste nabobygg. Forholdet anses å være tilfredsstillende ivaretatt iht VTEK10. NORSK BRANNVERNFORENING Side 7

8 4.2 TEK Brannseksjoner Oppdeling av bygning i brannseksjoner er i hovedsak motivert ut fra verdivern. VTEK10 angir som preakseptert fortolkning med hensyn til seksjonering maks arealer uavhengig av risikoklasse, men avhengig av spesifikk brannbelastning og branntekniske tiltak som angitt nedenfor, kfr tabell 1. Det er regnet ut gjennomsnittsverdier for mobil brannbelastning for ulike typer bygg, og for virksomheter som angitt i dokumentet er denne under 400 MJ/m 2. Tabell 2 MJ/m 2 Oversikt over risikoklasse og brannklasse samt størrelse på brannseksjon, i henhold til VTEK tabell 1. Spesifikk brannenergi Risikoklasse RKL Brannklasse BKL Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering Normalt uten tiltak Med brannalarmanlegg 2 Med sprinkleranlegg Med brannventilasjon og m m m m 2 1 best egnet for én-etasjes bygninger 2 kategori 2-anlegg med alarm til brannvesen Byggverk i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner, må deles vertikalt i minst to brannseksjoner. Hensikten er at sengepasienter kan forflyttes/evakueres horisontalt til sikkert sted i tilfelle brann. Seksjoneringsvegg i bygninger i BKL 2 med spesifikk brannbelastning under 400 MJ/m 2 skal ha minimum brannmotstand REI 120-M/A2-s1,d0 [A 120] og utføres i ubrennbare materialer i murt eller støpt konstruksjon. Spesifikk brannenergi er brannenergi per m 2 omhyllingsflate. Dører og vinduer i seksjoneringsvegg skal ha samme brannmotstand som veggen. Dører skal være selvlukkende og vinduer må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Med største bruttoetasjeareal på 801 m 2 stilles det ikke krav til brannseksjonering grunnet byggets størrelse. Bygget er ikke definert som sykehus/pleieinstitusjon. Det stilles derfor ikke krav til brannseksjonering av bygget for å ivareta horisontal forflytning av sengepasienter til sikkert sted (over til annen brannseksjon). NORSK BRANNVERNFORENING Side 8

9 4.3 TEK Brannceller Hensikten med å dele bygninger opp i brannceller er å forhindre brann- og røykspredning til større deler av en bygning i den tiden som anses nødvendig for rømning og redning, men skal også bidra til å forsinke og begrense brann- og røykspredning slik at det ikke oppstår unødige store materielle skader. Oppdeling i brannceller vil også bidra til å lette slokkearbeidet. Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Det er spesielt viktig å hindre røykspredning til rømningsveiene i den tiden som skal være tilgjengelig for rømning. En branncelle må utformes og innredes slik at personsikkerheten blir ivaretatt. Dette innebærer at de som oppholder seg i branncellen lett må kunne oppdage eller bli varslet om brann. Forbindelsen fra ethvert arbeids- eller oppholdssted til rømningsvei må være oversiktlig, være uten hindringer og ha færrest mulig retningsforandringer. Følgende skal i utgangspunktet være egne brannceller; - Tekniske rom - Rømningsveier - Trapperom - Sjakter - Hulrom - Hver leilighet - Fellesstuer - Rom med forskjellig bruk - Kontor Fullstendig branncelleinndeling fremgår av branntekniske tegninger. Tabell 3 Brannmotstand på skillende konstruksjoner, krav til brannceller m.v. (kfr 11-8 tabell 1) Bygningsdel Krav til brannmotstand BKL 2 Branncellebegrensende bygningsdel EI 60 [B 60] Bygningsdel som omslutter trapperom, heissjakt og installasjonssjakter over flere plan Heismaskinrom EI 60 [B 60] EI 60 [B 60] NORSK BRANNVERNFORENING Side 9

10 Branncellebegrensende vegger og etasjeskillere må ha brannmotstand i samsvar med tabell 3 (VTEK tabell 1). Overgang fra vegg med krav til brannmotstand til tak må være helt tett. Kanal, kabler, rør etc. som føres gjennom brannklassifisert bygningsdel må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Vinduer med brannmotstand må ikke kunne åpnes i vanlig brukstilstand. Detaljert branncelleinndeling fremkommer på branntekniske tegninger. Dører Dør til eller i rømningsvei i branncellebegrensende vegg EI 60 [A 60] må ha brannmotstand EI 2 30-S a [B 30]. Dører mot trapperom /vertikale forbindelser og fyrrom skal være selvlukkende. Der hvor det er forbindelse mellom rom for kjeler og andre arbeidslokaler, må dørene slå inn i kjelerommet. Dører mellom korridor og trapperom Tr2 må ha minimum brannmotstand E30CS a (F30S). Øvrige dører/luker for eksempel i tekniske rom og mellom brannceller skal ha samme brannmotstand som veggen de er plassert i. I heissjakt med brannmotstand EI 60 kan det benyttes dør minst E 90C [F90S]. Dører som ikke har S a klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. C-klasse (C1-C5) velges ut fra forventede påkjenninger og ønsket levetid. Dører som etter VTEK ikke skal ha større manuell åpningskraft enn 20 N må ha påmontert eller være forberedt for montering av åpningsautomatikk. Dette gjelder bl.a. byggverk med krav til universell utforming. Byggverk for publikum og arbeidsbygninger har krav til universell utforming. Det stilles følgelig krav til universell utforming i bygget. Dør som krever større manuell åpningskraft enn 20 N må ha åpningsautomatikk. Bryter/knapp for automatisk åpning må være tydelig merket. Det kan aksepteres en tidsforsinkelse på inntil 10 sekunder på den automatiske åpningsmekanismen. Brannklassifisert dør som skal være selvlukkende (C) og ha dørautomatikk, må være klassifisert med slikt utstyr. Åpningskraft 20N vil vanligvis innebære at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha automatisk døråpner. NORSK BRANNVERNFORENING Side 10

11 Trapperom For bygninger i risikoklasse 6 er det krav til to trapperom Tr2. Prinsippskisse TR2: For å hindre at brann og røyk trenger inn i trapperommet på grunn av at dørene åpnes, skal det for trapperom Tr2 være et rom utført som egen branncelle mellom trapperommet og branncellen det skal rømmes fra. Slikt rom kan være korridor. Trapperom Tr2 kan gå til kjeller, når det er brannsluse mellom de øvrige branncellene i kjeller og trapperommet. Trapperom må utføres som egen branncelle selv om trapperommet ikke er en del av rømningsvei. Dersom trapperommet ikke leder direkte til det fri eller sikkert sted, må rømningsveien videre utføres som trapperommet mht. omsluttende konstruksjoner, mellomliggende rom, dører mv. Trapperom skal oppføres som trapperom Tr2. Røykventilasjon/røykkontroll Trapperom, som er rømningsvei i bygninger med flere enn to etasjer, må røykventileres slik at røyk som kommer inn i trapperommet pga dører eller utettheter mellom dørblad og karm, kan ventileres ut. Røykventilering av trapperom kan skje ved hjelp av luke/ vindu øverst i trapperommet som kan åpnes manuelt fra grunnplan. Disse må ha en fri åpning på minst 1 m 2. Mellomliggende rom knyttet til Tr2 må ha mekanisk balansert ventilasjon. Hovedhensikten er å lette brannvesenets innsats og å begrense røykspredningen til trapperommet. Heissjakter og installasjonssjakter må røykventileres, eller det må etableres mellomliggende rom, utført som egen, ventilert branncelle (luftsluse), mellom heissjakt og tilstøtende rom. Brannmotstand for dør fra tilstøtende rom til sluse må være minst EI 30-Sa. Trapperommet i bygget strekker seg over tre plan og må følgelig røykventileres. Dette kan gjøres via luke eller vindu øverst i trapperom som beskrevet over og mellomliggende rom(korridor) knyttet til trapperom Tr2 må ha mekanisk ventilasjon. Dersom sjakter branntettes i etasjeskillere vil sjaktveggen kunne oppføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 [A 30] og det vil ikke stilles krav til røykventilering av sjakten. NORSK BRANNVERNFORENING Side 11

12 Horisontal brannsmitte Brannspredning mellom vinduer i yttervegg i innvendig hjørne eller motstående fasader må forebygges. Ved liten avstand i hjørner mellom forskjellige brannceller, må vinduer ha brannmotstand for å unngå brannspredning, med mindre byggverket/byggverkene har automatisk slokkeanlegg. Vinduer som beskytter rømningsvei kan ikke utføres uten brannmotstand selv om bygget er sprinklet med mindre det er gjort en særskilt vurdering som påviser at brannmotstanden ikke er nødvendig. Bygget vil bli sprinklet slik at forholdet anses ivaretatt. Vertikal brannsmitte Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre deler av brannseksjonen i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Spredning av brann fra vindu eller åpning i yttervegg til fasade eller brennbart tak og brannsmitte fra et vindu til vinduer i etasjen over er ofte en vanlig årsak til rask brannspredning. Brannspredning mellom brannceller i ulike plan må reduseres. Når forholdet mellom kjølesone og vindushøyde er mindre enn 1, kreves ekstra tiltak for å ivareta faren for vertikal brannsmitte på en tilfredsstillende måte. Vindu med normal kjølesone Vindu med for liten kjølesone Forholdet mellom vindu og vegg skal være slik at H vegg >=H vindu NORSK BRANNVERNFORENING Side 12

13 Mulige tiltak for å hindre vertikal brannspredning mellom vinduer i fasaden: Kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer minst lik høyden til underliggende vindu og utført med brannmotstand minst E 30, eller Annenhver etasje utført med fasade minst E 30, eller Inntrukne fasadepartier på minimum 1,2 m, eller utkragede bygningsdeler med samme brannmotstand som etasjeskiller minimum 1,2 m ut fra fasadelivet, eller Byggverket har automatisk brannslokkeanlegg. Spredning av brann fra underliggende vindu til brennbar gesims og videre til kaldt tak har ofte vært en vanlig årsak til rask brannspredning. Dette medfører at raftet i utgangspunktet må utføres tett på undersiden i branncellebegrensende konstruksjoner. Utlufting må anordnes andre steder i det kalde loftet, eller det kan benyttes lufteventiler med brannmotstand. Beskyttelse av takfoten er ikke nødvendig dersom byggverket har automatisk slokkeanlegg. Da bygget skal sprinkles anses forholdet å være tilfredsstillende ivaretatt. Større hulrom/ Loft Større hulrom og oppforede yttertak (loft) og gulv, må deles opp med branncellebegrensende konstruksjoner minst for hver 400 m 2. Branncellebegrensende vegger på loft bør plasseres over branncellebegrensende vegger i underliggende etasjer. Den beste løsningen er å la veggene være kontinuerlige gjennom alle etasjer og helt til yttertak eller helst føres over yttertak. Etasjeskiller mot kaldt loft må utføres som branncellebegrensende konstruksjon dimensjonert for tosidig brannbelastning. Rom for lagring av brensel RIBR er ikke gjort kjent med at det finnes rom for lagring av brensel i bygget. Dersom dette skulle forefinnes, må dette meddeles RIBR. Krav til rom for oppbevaring av brensel er branncellebegrensning EI 60 A2-s1,d0 [A 60] overflater B-s1,d0 [In 1]og dører EI 2 60-CS a [A 60 S] NORSK BRANNVERNFORENING Side 13

14 4.4 TEK Materialer og produkters egenskaper Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendige tid for rømning og redning. VTEK10 stiller følgene krav til overflater i bygget: Tabell 4 Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 6 ( 11-9 tabell 1B) Overflater og kledninger Brannklasse 2 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak i branncelle Overflate gulv Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak Overflate gulv Utvendige overflater Overflater på ytterkledning Taktekking Kledninger Kledninger i brannceller Kledning i branncelle som er rømningsvei Kledning i sjakter og hulrom Isolasjon Rør og kanalisolasjon i rømningsvei For øvrig Isolasjonsmaterialer B-s1,d0 [In1] D f -s1 [G] B-s1,d0 [In1] D fl -s1 [G] B-s3,d0 [Ut1] B ROOF (t2) [Ta] K 2 10/B-s1,d0 [K1] K 2 10/A2-s1,d0[K1-A] K 2 10/A2-s1,d0 [K1-A] B L -s1,d0 [PI] 1)2) C L -s3,d0 [PII] 1) Ubrennbare 1) Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjon utgjør mer enn 20% av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L -s1,d0 (ubrennbar eller begrenset brennbar) eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflater. 2) Isolasjon på enkeltstående rør eller kanaler med ytre diameter til og med 200mm, samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, må minst tilfredsstille CL-s3,d0. For å redusere faren for brannspredning i fasaden, må utvendige overflater og kledninger være iht tabell 1B. Når faren for spredning av brann i ytterkledningen er liten, kan det benyttes materialer med dårligere branntekniske egenskaper enn det som følger av NORSK BRANNVERNFORENING Side 14

15 11-9 tabell 1B. Utvendig overflate kan være D-s3,d0 [Ut 2], når faren for brannspredning i utvendig kledning er liten. Dette vil i BKL 2 og RKL 6 være tilfelle når: yttervegg er utformet slik at den hindrer brannspredning i fasaden overflater i hulrom i ytterveggkonstruksjoner betraktes på samme måte som utvendig overflate, og må ha samme branntekniske egenskaper. Rom for brannfarlig virksomhet må ha kledning K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Kledninger og overflater i bygget skal i utgangspunktet tilfredsstille kravene beskrevet over. Iht tabell 1 stilles det krav til utvendig kledning med klassifisering B-s3,d0 [Ut1]. Mtp fasadens utforming anser vi det påkrevd at dette følges. Dvs at det ikke kan benyttes vanlig trepanel. Branntrygt tre med brannklassifisering minimum B-s3,d0 [Ut1] kan benyttes som utvendig kledning. Nedforet himling Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning. En nedforet himling vil kunne bli eksponert for brann på begge sider og således bidra til rask brannspredning. Overflater i hulrom over nedforet himling må derfor ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflater i rømningsveien. Vanskelig tilgjengelige hulrom bak nedforet himling må ha overflate In 1 anbrakt på begrenset brennbart materiale eller bedre. Himling må ikke falle ned på et tidlig tidspunkt og dermed vanskeliggjøre rømning og redning. Himlingen må tilfredsstille klasse A2-s1, d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengsystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering. Alternativt kan det benyttes kledning klassifisert som K 2 10/ A2-s1,d0 [K1-A]. Isolasjon i konstruksjoner Isolasjon i konstruksjoner må i utgangspunktet tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] kan likevel benyttes såfremt bygningen oppfyller den forutsatte branntekniske funksjon og isolasjonen anvendes slik at den ikke bidrar til brannspredning. Dette kan for eksempel ivaretas ved at alle deler/flater av isolasjonen tildekkes, mures eller støpes inn. Isolasjonen må dessuten brytes ved branncellebegrensende konstruksjoner, slik at brannspredning inne i konstruksjonene hindres og den branncellebegrensende funksjonen opprettholdes. Dette gjelder alle bygningsdeler inklusive fasader, med mindre utformingen av fasaden i seg selv hindrer brannspredning mellom ulike brannceller. All bruk av isolasjonsmaterialer som ikke tilfredsstiller A2-s1,d0 må avklares og skriftlig godkjennes av RIBR. NORSK BRANNVERNFORENING Side 15

16 4.5 TEK Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner - generelt Tekniske rom som betjener flere brannceller skal skilles ut som egne brannceller. Tekniske installasjoner skal utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Brannsikring av tekniske installasjoner skal ivaretas i henhold til forskriftenes krav. Installasjoner som forutsettes å fungere under rømning, skal utføres slik at de bibeholder sin funksjon under hele rømnings- og redningsfasen, det vil si minst 60 minutter i BKL 2. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon. Ventilasjon Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning i kanalnettet eller på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom, eller brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. Kanaler, kabler og andre installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Brannmotstand for installasjoner som føres gjennom brannskillende bygningsdeler må dokumenteres ved prøving eller beregning. Ventilasjonsanlegget bør utføres slik at det kan være i drift under en brann i den hensikt å skape overtrykk i tilluftsdel (hindre røyk inn i kanaler) og skape undertrykk i avtrekk (hindre røyk som kommer inn i kanaler å spre seg til andre brannceller), men må kunne stanses av brannvesenet når de ankommer. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. For isolasjon av kanaler vises til Preaksepterte ytelser - rør- og kanalisolasjon. Forslag til styring av ventilasjonsanlegget: Ved å bruke ventilasjonsanlegget aktivt under en brann er det realistisk å anta at en betydelig andel av røykproduksjonen fjernes eller i det minste kontrolleres. NBF anbefaler at ventilasjonsanlegget holdes i drift også etter at en eventuell brann har oppstått, for å forhindre røykspredning i ventilasjonskanaler, ref det følgende. Tilluft: Tilluftviften skal gå inntil deteksjon av røyk etter tilluftviften. Det vil si at det må være detektor i tilluftsystemet etter aggregatet. Når det detekteres røyk etter tilluftviften, dvs ved røyk i innluft eller ved aggregatbrann, skal tilluftsanlegget stanses. Avtrekk: Avtrekket skal fortsatt gå, og kjøres til full styrke ved deteksjon av røyk foran avtrekksviften. Det vil si at det må være detektor like foran avtrekksviften. Signal for å kjøre avtrekket til full styrke kan alternativt hentes fra vanlige detektorer i bygget, men dette medfører at ventilasjonsanlegget kjøres i full styrke også ved ubetydelig utløsning av brannalarmen (feilutløsning, damp fra vannkoker etc.). Ved deteksjon foran avtrekket er det sannsynlig at dette opptrer sjeldnere. Avtrekket NORSK BRANNVERNFORENING Side 16

17 bør gå så lenge som mulig, inntil det havarerer som følge av brannen, eventuelt stoppes av brannvesenet eller strømstans. Eventuelle roterende varmegjenvinnere skal stoppe når det er detektert røyk foran avtrekksviften. Forventet funksjon: Inntil det detekteres røyk etter tilluftviften vil ventilasjonsanlegget ikke bidra til ukontrollert røykspredning, men avhjelpe situasjonen i så lang tid som mulig. Det kan antas at overtrykket i tilluftkanalene vil overstige trykket i brannrommet ved en normal brannutvikling. Når det er detektert røyk i tilluftsystemet stenges tilluftviften, for å minimalisere røykspredningen. Avtrekket bør gå så lenge som mulig fordi dette vil ha et positivt bidrag til situasjonen ved at det bidrar til å fjerne/kontrollere røyk og branngasser. Ventilasjonsanlegget skal utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0. (ubrennbare materialer). For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Oppheng Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Kjøkkenavtrekk Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. Avtrekkskanaler fra kjøkken i boenheter o.l. må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 hvis de ikke ligger i sjakt. I tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler. Gassutstyr Ved eventuelt bruk av gassutstyr i bygningen, må utstyr og anlegg merkes forskriftsmessig. Ved installasjon av anlegg skal det gjennomføres kontroll utført av dokumentert kvalifisert person for å påse at utstyr og anlegg er formålstjenelig og sikkert. Den branntekniske prosjekteringen av gassanlegget skal ivaretas av installatør/leverandør iht. gjeldende lover og forskrifter. Gjennomføringer Gjennomføringer i brannklassifiserte bygningsdeler må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand eller føre til at røyk- og branngasser spres i bygningen, for eksempel via ventilasjonsanlegget. De ulike typer gjennomføringer må sikres med nødvendig branntetting og brannisolering for å opprettholde brannfunksjonen. I tillegg må det tilrettelegges for branntetting mellom utsparing og installasjon. Følgende ytelser må minst være oppfylt: 1. Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand med unntak som angitt i nr. 2 og Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. NORSK BRANNVERNFORENING Side 17

18 3. Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2 s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. Alle gjennomføringer må branntettes med sertifiserte løsninger. For kanalisolering vises det til leverandørdokumentasjon og Byggforsk detaljblader. Kabler På grunn av faren for brannspredning og røykutvikling, må kabelbro ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei med mindre kabelbroen utgjør liten brannbelastning (50MJ/løpemeter korridor). Tilstrekkelig beskyttelse vil være å legge kabelbro i sjakt eller bak nedforet himling med branncellebegrensende funksjon eller at hulrommet sprinkles. Elektriske installasjoner Installasjoner som skal fungere under brann (ved rømning, redning og slukning) må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. I BKL 2 vil det si minimum 60 minutter. Dette kan gjøres på en av følgende måter: - ved å beskytte med automatisk slokkeanlegg - ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30mm - ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning i minimum 60 minutter 5. Tilrettelegging for rømning og redning (TEK10 kapittel 11 - IV) 5.1 TEK Generelle krav om redning og rømning Et byggverk skal utføres slik at de mennesker som oppholder seg i eller på byggverket under brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. Den tiden det tar å rømme en bygning vil være avhengig av menneskelige, bygningsmessige og branntekniske forhold. Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. I byggverk i RKL 6 og i øvrige byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. Det må vurderes om det er behov for spesielt utstyr for å ivareta kravet om rask og sikker rømning og redning av personer med funksjonsnedsettelse. Behovet for utstyr vil være avhengig av type byggverk og den interne beredskapen byggverket skal ha i bruksfasen, (eks. spesielt utstyr for alarm, utstyr for å lette redning via trapper). Dvs. at det må utarbeides evakueringsplaner før brukstillatelse, og at det må gjøres en nærmere vurdering av brukergruppen for å avdekke eventuelle ytterligere behov for tiltak mtp rømning og redning. NORSK BRANNVERNFORENING Side 18

19 Det må vurderes om det er behov for spesielt utstyr for å ivareta kravet om rask og sikker rømning og redning av personer med funksjonsnedsettelse. Eksempel kan være spesielt utstyr for alarm tilpasset brukerne av byggverket og utstyr for å lette redning via trapper. Eventuelle behov for tilrettelegging utover ytelseskravene i VTEK må kartlegges i dialog med eier/bruker. Unngå at innredningen gjør det vanskelig å orientere seg i branncellen og å finne utgangene. Det må være fluktsoner som har tilstrekkelig bredde i forhold til dimensjonerende persontall. Innredning i en branncelle må ikke vanskeliggjøre rømning, og det er viktig at det vurderes tiltak på planleggingsstadiet for å forhindre at rømningsveier blokkeres av møbler, rekvisita eller lignende. Alle rømningsveier må kunne benyttes uhindret, uavhengig av årstid. Snø og is må ikke blokkere eller vanskeliggjøre rømning. Dette er et forhold som må ivaretas i driftsfasen. 5.2 TEK Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider I byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden. Byggverk skal ha utstyr for tidlig oppdagelse av brann slik at nødvendig rømningstid reduseres. Brannalarmanlegg Iht TEK10 skal alle bygg i RKL 2 og 6 ha brannalarmanlegg. I byggverk for publikum og arbeidsbygninger, må det i tillegg til lydvarsling være varsling ved lyssignal. Det er mange typer funksjonsnedsettelser og det må vurderes om det er behov for ytterligere funksjoner for å sikre tidlig varsling og evakuering. I byggverk for publikum og arbeidsbygninger må akustiske signalgivere suppleres med optiske signalgivere i a) de deler av byggverk som er åpent for publikum, jf fjerde ledd b) fellesarealer og rom med arbeidsplasser i arbeidsbygninger, jf femte ledd c) rom som er universelt utformet i samsvar med 12-7 femte ledd d) bad og toalett utformet i samsvar med 12-9 annet og tredje ledd. VTEK10 stiller krav til brannalarmanlegg kategori 2, heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder. I spesielle tilfeller kan det være nødvendig å vurdere avvik mtp røykdetektorer. Spesielle miljøer kan påvirke eller begrense bruken av røykdetektorer. Det aksepteres derfor bruk av alternativ detektorteknologi i driftsmiljøer hvor dette kan dokumenteres som bedre egnet. Brannalarmanlegg må ha alarmoverføring til nødalarmsentral, alarmstasjon, vaktselskap eller til sted lokalt i byggverket med personell som har ansvar for å iverksette aksjon iht alarmorganisering. For oppfyllelse av myndighetenes krav til brannalarmanlegg må melding HO-2/98 Brannalarm legges til grunn så langt den passer. For brannalarmanlegg vises ellers til NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg, del NORSK BRANNVERNFORENING Side 19

20 Det skal installeres brannalarmanlegg i bygget som tilfredsstiller myndighetskravene. I dette bygget stilles det iht VTEK10 krav brannalarmanlegg kategori 2, varsling ved lyssignal samt alarmoverføring som beskrevet over. Det må videre gjøres en vurdering rundt forventede brukergrupper og eventuelle behovet for ytterligere funksjoner mtp varsling. I driftsfasen er det krav til at brannalarmanlegget gjennomgår årlig kontroll utført av autorisert firma. Slokkeanlegg Slokkeanlegg vil være særlig egnet når de passive branntekniske tiltakene ikke er tilfredsstillende og i bygninger som har store useksjonerte arealer. Brannceller med åpen forbindelse over flere plan i bygning beregnet for virksomhet i RKL 2, når samlet bruttoareal er større enn 800 m 2 for de plan som har åpen forbindelse, må ha installert slokkeanlegg. Bygg med virksomhet i RKL 6 skal iht TEK10 ha automatisk slokkeanlegg Det stilles krav til automatisk slokkeanlegg i hele bygget. Et sprinkleranlegg dimensjonert iht NS-EN eventuelt et sprinkleranlegg dimensjonert iht NS- INSTA 900- Del 1 type 2, men hvor det legges til grunn en varighet av vannforsyning på minst 30 minutter vil tilfredsstille myndighetenes krav. Ledesystem God merking av fluktveier og utganger til rømningsveier og god belysning og merking i rømningsveiene, vil redusere den nødvendige rømningstiden. Behovet for ledesystem vil være avhengig av hvor godt menneskene som oppholder seg i bygget, kjenner rømningsveiene. I byggverk med mange personer eller hvor flukt- og rømningsveiene kan være lange og ha retningsendringer, skal rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Store byggverk og byggverk beregnet for et stort antall personer skal ha ledesystem. I risikoklasse 6 er det et direkte krav til ledesystem. Alle byggverk må ha markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. I fluktveier og rømningsveier må ledesystemet omfatte ledelinjer i form av lavtsittende komponenter på golv eller vegg som oppfattes kontinuerlig. Rømningsmerking skal være synlig fra alle steder i fluktveien/rømningsveien og være lesbar (skiltstørrelse og kontrastforhold). Fluktveier: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Rømningsveier: Forflytning i korridor eller trapperom. Størrelse på brannceller og persontall skal legges til grunn for valg av type ledesystem. Ytelsesnivået til ledesystemet skal gi tilfredsstillende siktforhold i rømningsveien. Luminansnivået må tilpasses type ledesystem, jf. NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Det må etableres ledesystem i følgende områder med tilhørende ytelser: NORSK BRANNVERNFORENING Side 20

21 I rømningsveier, store uoversiktlige brannceller, lokaler med mange personer og der det ikke er spesielt tilrettelagte fluktveier i branncellen frem til rømningsveien. Det kan være nødvendig at ledesystemet omfatter taleinformasjon. Ledesystem i RKL 6 må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning og i minimum 60 minutter i BKL 2 etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). Alle branntekniske installasjoner samt risikoområder som for eksempel gass under trykk, skal merkes. I RKL 6 samt øvrige byggverk for publikum og arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. I bygninger hvor det er viktig med rask innsats fra brannvesenet, må det ved inngangen til hovedangrepsveien være en oversiktsplan. Oversiktsplanen bør være mest mulig oversiktlig og tilpasset innsatssituasjonen. Planen bør inneholde all nødvendig informasjon, men ikke være for detaljert. Tegninger og lignende bør ikke være større enn format A3, gjerne i farge, laminerte og med mulighet for innsatsmannskapene å bære med seg ut av bygget ved en brann. Hele bygningsmassen skal utstyres med ledesystem for å sikre rask og effektiv rømning. Størrelse på skilt må være tilstrekkelig for å sikre god synbarhet, jf. Norsk standard. Ledesystem som prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk, vil tilfredsstille forskriftenes krav til ledesystem. Ytelsesnivået til ledesystemet skal gi tilfredsstillende siktforhold i rømningsveien. Luminansnivået må tilpasses type ledesystem, jf. NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk Branntekniske installasjoner, sikkerhetsutstyr og risikoområder skal merkes. Oversiktsplan(A3) skal plasseres ved hovedangrepsvei. Installasjoner som manuelle brannmeldere og sentraler for slokkeinstallasjoner, brannalarm, røykluker og nødlys samt brannslanger, håndslokkeapparater, branntepper, spesielle verktøy som har en funksjon ved rømning, nøkkelbokser og spesielt utstyr som er plassert i byggverket for å gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere skal være tydelig merket. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. For materiell som krever bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråk. Det skal utarbeides evakueringsplaner før bygget tas i bruk. En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. Evakueringsplanen må bl.a. omfatte: Prosedyre for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter/situasjoner som krever evakuering NORSK BRANNVERNFORENING Side 21

22 Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til personer med ulike funksjonsnedsettelse. Det kan være behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning Rømningsplaner. Dvs tegninger som viser planlagte fluktveieer, rømningsveier og utganger samt plassering av slokkeutstyr og manuelle meldere. 5.3 TEK / Utgang fra branncelle/rømningsvei Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. Fra brannceller som bare har sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle. Fluktveien må være oversiktlig, ha god belysning og merking, og det må ikke foregå brannfarlig aktivitet i branncellen det skal rømmes gjennom. Avstand fra et hvilket som helst sted i branncellen til nærmeste utgang må ikke bli lengre enn 25m i RKL 6 og 50m i RKL 2 kfr 7-27 tabell 4. Brannceller som består av flere etasjer, eller har mellometasje, skal ha minst én utgang fra hver etasje. Brannceller i byggverk i RKL 6 må ha minst ett vindu som kan åpnes for å ivareta behovet for friskluft i et branntilfelle. Rømningssveiene/fluktveiene skal være lett fremkommelige og ryddige. Samlet fri bredde i utgangene må bestemmes ut fra det antall personer branncellen er beregnet for. Samlet fri bredde i utgangene dimensjoneres etter 1 cm pr. person, og det er en forutsetning at utgangene er hensiktsmessig fordelt i lokalet. Bredder på dører til rømningsvei skal minimum være 0,9 meter (dør 10 M) i bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 2 og 6. Fri bredde i rømningsvei må være minst 0,9m(dør 10M) i RKL 2 og 1,2 m (dør 13M) i RKL 6. Dører i/til rømningsvei må ha fri høyde minimum 2,0m. Der det angis 0,9 m eller 1,2 m fri bredde på dør kan det benyttes dør med modulmål hhv. 10 M og 13 M for utvendig karm. Dette forutsetter at den endelige fri bredde, dvs. i det ferdige byggverket, er så nær opp til angitt fri bredde som mulig og ikke underskrider dette med mer enn 0,05 m. I byggverk med krav om universell utforming (det vil bl.a. si omsorgsboliger) skal korridor og eventuelle dører i korridor ha fri bredde på minimum 1,5 m. I lange korridorer (over 30m) skal det avsettes tilstrekkelig areal til at to rullestoler kan passere hverandre. Dette tilsvarer bredde på 1,8 m. Korte strekninger under 5,0 m, der det ikke er dør, kan ha fri bredde på minimum 1,2 m. I svingt trapp som er rømningsvei for mange mennesker, må minste inntrinn ikke være mindre enn 200mm. NORSK BRANNVERNFORENING Side 22

23 Korridor som er lengre enn 30m må deles med bygningsdel og dør E30CS a [F30S]. Hovedatkomst til byggverk, eller del av byggverk, for større personantall skal være tilrettelagt for sikker rømning. Dør til/i rømningsvei skal slå ut i rømningsretning, eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning, for å forhindre oppstuving foran døren. Dør til rømningsvei fra branncelle beregnet for et lite antall personer hvor det ikke er fare for oppstuving(for eksempel 10 personer) kan slå mot rømningsretningen. Rømningsvei må ikke ha innsnevring. I bygninger med flere etasjer må rømningsveiene dimensjoneres for samtidig rømning fra to etasjer(de to etasjer som ligger over hverandre og har største personantall). Personantallet settes lik det største antall personer som branncellen er beregnet for. Rømningsvei skal som hovedregel være utført som egen branncelle og ha utgang til terreng eller annen brannseksjon (sikkert sted). Rømningsvei kan inneholde mindre avgrensede rom for andre formål, dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Med mindre rom menes for eksempel resepsjon, vaktrom og oppholdsrom med inntil 20 m 2 gulvareal. Oppholdsrom inntil 50 m 2 kan være del av rømningsvei, når arealet er sprinklet og skilt fra rømningsvei med konstruksjoner med brannmotstand minst E 30. Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted må høyst være 30m der det finnes flere trapper eller utganger, og 7m i RKL 6 der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning. Ved oppdeling av lokaler med foldevegg eller lignende, må kravet til rømningsveier ivaretas for hver del separat. Rømning kan ikke skje via dør i foldevegg. I rømningsveier er kravet til vegger og himlinger alltid In 1. Gulvbelegget må utføres i klasse G. Der det forutsettes trapperom Tr2, skal disse føre direkte til det fri/sikkert sted evt. må rømningsveien videre utføres som trapperommet mht. omsluttende konstruksjoner, mellomliggende rom, dører mv.. Heis skal ikke benyttes som rømningsvei. Utgang fra rømningsvei må plasseres eller beskyttes slik at rømning ikke hindres av stråling eller flammer fra brann i byggverket. Plassering og antall rømningsveier/-retninger er vist på branntegningene. Det forutsettes at kravet til antall utganger, avstand til nærmeste utgang, samlet fri rømningsbredde, bredde og slagretning på dører, rømningsveier og lengder i rømningsveier ivaretas. Rømningsveier som betjener flere risikoklasser skal vurderes iht de strengeste kravene. Rømningsveier er vist på branntekniske tegninger. Takterrassen må ha to uavhengige rømningsveier. NORSK BRANNVERNFORENING Side 23