Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2007 Kommuneplanutvalg /2007 Kommunestyret

Transkript

1 Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2005/2475 Arkiv: 140 Saksbehandler: Jan Moen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2007 Kommuneplanutvalg /2007 Kommunestyret Kommuneplan for Lier Godkjenning av planprogram. Kommuneplanutvalgets innstilling til kommunestyret: A: Kommuneplan for Lier , Planprogram revidert vedtas med de endringer som fremgår av saksfremstillingen. B: Merknader til planprogrammet tas til følge. C: Innkomne innspill til planen tas til orientering og skal vurderes i det videre planarbeidet. D: Det utredes to alternative utbyggingsstrategier: a) Skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan. b) Konsentrert vekst i de største sentrene Lierbyen/Lier sykehus Lierstranda Tranby/Lierskogen Sylling. Kommuneplanutvalgets behandling: Søren Falch Zapffe (H) fremmet, på vegne av H, KRF, SP og V, følgende forslag til vedtak: Som rådmannens forslag, men med nytt punkt D: Det utredes to alternative utbyggingsstrategier: c) Skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan. d) Konsentrert vekst i de største sentrene Lierbyen/Lier sykehus Lierstranda Tranby/Lierskogen Sylling. Zapffes forslag ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak: A: Kommuneplan for Lier , Planprogram revidert vedtas med de endringer som fremgår av saksfremstillingen. B: Merknader til planprogrammet tas til følge. C: Innkomne innspill til planen tas til orientering og skal vurderes i det videre planarbeidet. D: Det utredes to alternative utbyggingsstrategier: e) Skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan. 1

2 f) Konsentrert vekst i de største sentrene Lierbyen/Lier sykehus Lierstranda Tranby/Lierskogen Sylling. Nytt kulepunkt under Forslag til temaer for utredning av konsekvenser av arealstrategier; Risiko sårbarhetsanalyse ut fra de mest sannsynlige klimascenarier. Kommunestyrets behandling: Sigurd Lein (AP) fremmet følgende forslag: Nytt kulepunkt under Forslag til temaer for utredning av konsekvenser av arealstrategier; Risiko sårbarhetsanalyse ut fra de mest sannsynlige klimascenarier. Kommuneplanutvalgets innstilling, med Leins tillegg, ble enstemmig vedtatt. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Vedlegg: Kommuneplan for Lier , Planprogram revidert Oppsummering av innspill til planen. Utredning: Kommunestyret førstegangsbehandlet program for Kommuneplan for Lier i møte og fattet slikt vedtak: 1: Vedlagte utkast til program for kommuneplan for Lier godkjennes med følgende endring: Under Tjenestedelen tilføyes nytt kulepunkt: Lier Bondelag, Buskerud og Omegn Gartnerforening, Lier bonde- og småbrukarlag. 2: Programmet legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til regionale myndigheter. 3: Planoppstart gjøres kjent gjennom annonse og brev til berørte regionale myndigheter og nabokommuner. 4: Planprogrammet skal ha fokus på lokale konsekvenser av den globale klimautviklingen, og hvordan de forskjellige tiltak påvirker, og påvirkes av denne. 5: Liers vestside skal tas inn i alternativ B under alternative utbyggingsstrategier. Planprogrammet var lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til offentlige myndigheter med merknadsfrist Det ble også bedt om innspill til planen med samme frist. Det har ført til at merknadene er en blanding av merknader og ytringer til overordnete mål og konkrete innspill til arealdelen. Dette er ofte blandet sammen i samme brev/merknad. Flere av merknadene fra organisasjoner og etater som forventes å gi innspill til overordnete strategier og målsettinger inneholder også mer konkrete innspill knyttet til arealdelen. Det er få merknader som gir innspill direkte til planprogrammet. Flertallet av merknader/innspill er ønsker om omdisponering av enkeltarealer til utbyggingsformål. De omtales ikke i denne saken, men en kort oppsummering er lagt ved. I alt er det er kommet merknader/innspill fra 57 interessenter (noen har levert mer enn én). 41 fra private interessenter 2

3 ti fra organisasjoner og foreninger seks fra offentlige instanser (deriblant fellesuttalelse fra Fylkesmannen, NVE og SVV) Merknadene til planprogrammet peker spesielt på følgende forhold: - kommunens ansvar i folkehelsearbeidet må behandles spesielt i planen og nevnes i planprogrammet - samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet må ivaretas gjennom planarbeidet - pågående kommunedelplaner må omtales i planprogrammet - Lierstranda må omtales særskilt i planprogrammet - det bes om at utredningstemaene for konsekvensutredning av arealdelen spesifiseres mer - Lierskogen vel ber om at medvirkningsmøter må arrangeres i alle skolekretser, ikke bare i ungdomsskolekretsene De enkelte merknadene til planprogrammet er omtalt lenger nede. Rådmannens vurdering og forslag til endringer: Rådmannen mener at merknadene til planprogrammet er gode og velbegrunnede og tilrår at de blir ivaretatt i planprogrammet. Kommunehelsetjenestelovens formålsparagraf fastslår kommunens ansvar i folkehelsearbeidet. Sentrale arbeidsoppgaver er spesifisert i IS 1/2007 og Stortingsmelding nr 16 ( ) gir føringer for hvordan arbeide med folkehelse skal utvikles i kommuneplanen. Samfunnssikkerhet har vært og er viktig i utredningene til arealdelen i Liers kommuneplan. Rådmannen har også startet arbeid med å utarbeide ny risiko- og sårbarhetsanalyse for Lier kommune. Analysen omfatter bl.a. kommunens tjenesteområder, samfunnssikkerhet og fare for naturkatastrofer (bl.a. flom og ras), og blir utformet slik at den kan benyttes som grunnlag for vurderinger av enkeltarealer i kommuneplanens arealdel. Analysen er beregnet ferdig innen utløpet av Fylkesmannen og Buskerud fylkeskommune o. a. har bedt om at det spesifiseres flere fokusområder og temaer for utredning av langsiktig arealstrategi og arealdel. Rådmannen foreslår at man tar hensyn til merknadene og supplerer pkt For tiden er Kommunedelplan for ytre Lier eneste pågående kommunedelplan. Det tas inn omtale av den i planprogrammet. Omtale av Lierstranda tas inn i planprogrammet. I planprogrammet foreslo rådmannen at medvirkningen i arbeidet med arealdelen skulle basere seg på ungdomsskolekretsene, med et felles oppstartmøte for hele kommunen og to møterunder i hver ungdomsskolekrets. Bakgrunnen for dette var bl.a. å få økt fokus på den overordnede utviklingen i kommunen. Lierskogen vel ber i sin merknad om at det blir holdt medvirkningsmøter i alle skolekretser i stedet for i ungdomsskolekretsene. Det grunngir de med at behovene og interessene er ulike i de ulike kretsene og at det er lettere å få folk til å engasjere seg lokalt. Rådmannen foreslår at planprogrammet endres slik at det kun holdes to møterunder knyttet til medvirkningen. En oppstartrunde i ungdomsskolekretsene og en runde nr. to i alle skolekretser knyttet direkte til arealdelen. På den måten kan man klare å ivareta både de mer overordnede hensyn som må ligge til grunn i langsiktig arealstrategi og lokalinteressene 3

4 knyttet til arealbruken lokalt. Man kan også invitere til å danne arbeidsgrupper lokalt i de kretsene der det er interesse for det. Forslag til endringer: (Ny eller endret tekst er skrevet i kursiv) Eksisterende tekst Endres til 4.1 Samfunnsdelen 4.1 Samfunnsdelen Kommuneplanmelding med kommentarer på Kommuneplanmelding med kommentarer på måloppnåelse måloppnåelse Tematisk revisjon av målene i gjeldende plan/evt. Tematisk revisjon av målene i gjeldende plan/evt. utarbeide nye utarbeide nye Fjerne mål som er oppnådd Fjerne mål som er oppnådd Vurdere motstridende eller inkonsekvente mål Vurdere motstridende eller inkonsekvente mål Stadfeste mål som skal videreføres Stadfeste mål som skal videreføres Fjerne eller endre uoppnåelige mål Fjerne eller endre uoppnåelige mål Innarbeide nye mål der det er ønsket Innarbeide nye mål der det er ønsket Tiltak for å fremme folkehelse, fysisk utfoldelse, tilgjengelighet, trygghet og trivsel for kommunens innbyggere skal vurderes. 4.3 Langsiktig arealstrategi (2040) Veksttakt Boligutvikling Næringsutvikling Hovedspørsmålet ved revisjon av kommuneplanens arealdel er hvordan arealbruken i Lier skal utvikle i et langsiktig perspektiv. Med bakgrunn i visjonen Grønne Lier må det fastlegges retning og omfang av utbyggingen for bolig og næring på lang sikt gjerne 30 år eller lengre. 4.3 Langsiktig arealstrategi (2040) Veksttakt Boligutvikling Næringsutvikling Hovedspørsmålet ved revisjon av kommuneplanens arealdel er hvordan arealbruken i Lier skal utvikle i et langsiktig perspektiv. Med bakgrunn i visjonen Grønne Lier må det fastlegges retning og omfang av utbyggingen for bolig og næring på lang sikt gjerne 30 år eller lengre. Planen skal sette fokus på Lierstranda. Mulighetene for miljøforbedring på Lierstranda, og potensialet for å utvikle den til et attraktivt område for bolig, næring og rekreasjon skal utløses. Forslag til temaer for utredning av konsekvenser av arealstrategien (utredes for de alternative forslagene til arealstrategi) samordnet areal-, miljø- og transportplanlegging potensial for bolig- og næringsutvikling fortettingspotensial mulig bolig- og næringsutvikling innenfor eks. byggeområder sentrumsutvikling hvilke funksjoner som trengs for å utvikle stedene som møteplasser for folk og styrke deres identitet. Energibehov og muligheter for alternativ energiforsyning miljøkonsekvenser av ulike utbyggingsstrategier trafikkvekst konsekvenser for landskap, miljø og natur konsekvenser for tjenestetilbudet Forslag til temaer for utredning av konsekvenser av arealstrategien (utredes for de alternative forslagene til arealstrategi) samordnet areal-, miljø- og transportplanlegging potensial for bolig- og næringsutvikling fortettingspotensial mulig bolig- og næringsutvikling innenfor eks. byggeområder sentrumsutvikling hvilke funksjoner som trengs for å utvikle stedene som møteplasser for folk og styrke deres identitet. Energibehov og muligheter for alternativ energiforsyning miljøkonsekvenser av ulike utbyggingsstrategier trafikkvekst konsekvenser for landskap, miljø og natur konsekvenser for tjenestetilbudet konsekvenser for landbruket 4.4 Arealdelen 4.4 Arealdelen 4

5 Hovedproblemstillinger føringer fra arealstrategien legges til grunn Arealsøk i samsvar med valgt arealstrategi Invitasjon til å komme med innspill skjer ved annonsering av planoppstart Forslag til temaer for utredning av konsekvenser av enkeltarealer beredskapshensyn; flom- og rasfare barn- og unges oppvekstvilkår bl.a. bruke barnetråkkregistreringer som metode i planarbeidet friluftsliv nærmiljø helse forurensning og støy naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann Energibehov og energiløsninger muligheter og konsekvenser knyttet til lokalisering, utbyggingsmønster, utbyggingstakt, utnyttelsesgrad mv natur- miljø, og kulturmiljø/kulturminner landskap og grønnstruktur (bl.a. avgrensning av stedene mot kulturlandskapet mange av Liers steder er dårlig avgrenset) avgrensning av veksten av Drammen mot øst og nord 5.1 Medvirkning, avsnitt Langsiktig arealstrategi og arealdel 1. Sentralt folkemøte gir innspill til langsiktig Hovedproblemstillinger føringer fra arealstrategien legges til grunn Arealsøk i samsvar med valgt arealstrategi Invitasjon til å komme med innspill skjer ved annonsering av planoppstart Det fokuseres på Lierelva som livsnerve i Grønne Lier. Kommunedelplan for ytre Lier forutsettes endelig vedtatt og legges til grunn for videre arealdisponering. Det skal som en del av kommuneplanarbeidet utarbeides sikkerhets- og sårbarhetsanalyse. Av hensyn til nasjonal miljøpolitikk skal følgende tema vurderes - kartlegging av støysoner og utarbeidelse av bestemmelser om støy - ivaretakelse av universell utforming gjennom mål og bestemmelser - gjennomgang av planbestemmelser om uteoppholds- og lekeareal - behov kartlegging av grøntstruktur i tettstedene - økt fokus på forvaltning av Marka - økt fokus på ivaretakelse av kvaliteter tilknyttet Oslofjorden - gjennomgang av bestemmelsen om forvaltning av arealer langs vassdrag - oppfølging av fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur. Forslag til temaer for utredning av konsekvenser av enkeltarealer beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet barn- og unges oppvekstvilkår bl.a. bruke barnetråkkregistreringer som metode i planarbeidet friluftsliv nærmiljø helse forurensning og støy naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann energibehov og energiløsninger muligheter og konsekvenser knyttet til lokalisering, utbyggingsmønster, utbyggingstakt, utnyttelsesgrad mv natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner landskap og grønnstruktur (bl.a. avgrensning av stedene mot kulturlandskapet mange av Liers steder er dårlig avgrenset) avgrensning av veksten av Drammen mot øst og nord transportbehov og trafikksikkerhet tettstedsutvikling 5.1 Medvirkning, avsnitt Langsiktig arealstrategi og arealdel 1. Folkemøter i ungdomsskolekretsene gir innspill 5

6 arealstrategi. 2. Rådmannens utkast til arealstrategi presenteres i folkemøter i ungdomsskolekretsene og det innhentes synspunkter på det. 3. Planutkast og konsekvensutredning fremlegges i folkemøter i ungdomsskolekretsene det innhentes synspunkter. 4. Det avholdes ett eller to folkemøter under offentlig ettersyn av planen. Politikere fra kommuneplanutvalget har ansvar for å lede samlingene. Det benyttes SWOT-analyse og/eller spørsmålsark som støtte for arbeidet i samlingene Barn og unge skal inviteres spesielt til å delta 1. Elevrådene ved grunnskolene og de videregående skolene i kommunen får tilbud om et eget møte for å gi innspill til langsiktig arealstrategi 2. Rådmannens utkast til langsiktig arealstrategi presenteres i et eget møte for elevrådene til langsiktig arealstrategi. 2. Rådmannens utkast til arealstrategi presenteres i folkemøter i grunnskolekretsene og det innhentes synspunkter på det. Det opprettes arbeidsgrupper som kan gi innspill til arealdelen i de kretsene der det er interesse for det. Rådmannens utkast til arealdel sendes arbeidsgruppene til forhåndshøring. 3. Det avholdes ett eller to folkemøter under offentlig ettersyn av planen. Politikere fra kommuneplanutvalget har ansvar for å lede samlingene Det utarbeides støttemateriell til arbeidet i samlingene. Barn og unge skal inviteres spesielt til å delta 3. Elevrådene ved grunnskolene og de videregående skolene i kommunen får tilbud om et eget møte for å gi innspill til langsiktig arealstrategi 4. Rådmannens utkast til langsiktig arealstrategi presenteres i et eget møte for elevrådene Da deler av byområdet til Drammen strekker seg inn i Lier kommune inngås et samarbeid om næringsutvikling, arealbruk og transportutvikling. Kontakt med offentlige myndigheter Ivaretas av administrasjonen v/ sektor for samfunnsutvikling i samråd med ordfører. Det tilstrebes tidlig avklaring på problemstillinger som kan føre til innsigelser 5.2 Kontakt med offentlige myndigheter Ivaretas av administrasjonen v/ sektor for samfunnsutvikling i samråd med ordfører. Det tilstrebes tidlig avklaring på problemstillinger som kan føre til innsigelser Instanser som kan si noe om helsetilstand- og behov skal trekkes inn i planarbeidet. 6

7 Omtale av merknader til planprogrammet (innspill til planen er omtalt i eget vedlegg). Merknad Kommentar og forslag til oppfølging. 8: Øvre Eiker kommune. Ingen merknad. 46: Fellesuttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud NVE og Statens vegvesen Fylkesmannen * Planprogrammet bør også omtale forholdet til igangsatte kommunedelplanprosesser. * Det forventes at samfunnssikkerhet skal utredes ved vurdering av arealbruksendringer og fortetting. Det er viktig at kommunen utreder risiko- og sårbarhetsfaktorer i forbindelse med arealplanleggingen. Risikomomenter bør registreres. * Samfunnsplanlegging som virkemiddel i folkehelsearbeidet er et nasjonalt mål. Kommuneplanens samfunnsdel skal utvikles til å bli et sentralt dokument for samordning av prioriteringer, dialog, tiltak og forankring av folkehelsearbeidet. Under planprogrammets punkt 4 om medvirkning, er det noe uklart hvorvidt viktige instanser som kan si noe om helsetilstander og behov i befolkningen er trukket inn/skal trekkes inn i planarbeidet. * Ved omdisponering av dyrka eller dyrkbare arealer til andre formål, må konsekvensene for landbruket og den nasjonale målsettingen om et sterkt jordvern utredes. * Forslag til planprogram er presentert på en oversiktlig måte, med fokus på flere viktige miljøutfordringer. Følgende tema bes tatt med av hensyn til nasjonal miljøpolitikk: - kartlegging av støysoner og utarbeidelse av bestemmelser om støy - ivaretakelse av universell utforming gjennom mål og bestemmelser - gjennomgang av planbestemmelser om uteoppholdsog lekeareal - behov kartlegging av grøntstruktur i tettstedene - eventuell innarbeiding av sentrale forhold fra forvaltningsplan for Finnemarka - økt fokus på ivaretakelse av kvaliteter tilknyttet Oslofjorden - gjennomgang av bestemmelsen om forvaltning av arealer langs vassdrag - oppfølging av fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur. * For konkrete enkeltarealer må det i tillegg til de angitte tema utredes konsekvenser for universell utforming. Forhold til vassdrag og Oslofjorden må også utredes spesielt. Konsekvenser for transportbehov, tettstedsutvikling og fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur må belyses. Dette gjelder Kommunedelplan for ytre Lier. Flere etterlyser dette. Tas med i planprogrammet kap Samfunnssikkerhet tas med som tema som skal utredes ved arealbruksendringer i kap I planprogrammet kap 4.1, klargjøres at tiltak som fremmer bedre folkehelse skal vurderes. Det menes kap 5. I kap 5.2 tas det med et punkt om å involvere instanser som kan si noe om helsetilstand og behov. Landbruk tas med som utredningstema for arealstrategier, kap 4.3. For arealbruksendringer under arealdelen er det allerede med som tema. Punktene tas med i kap 4.4. Konsekvenser for universell utforming er ikke beslutningsrelevant på dette nivået. Forholdet til vassdrag er tilstrekkelig nevnt. Forholdet til Oslofjorden og handelsplanen utredes for de tilfellene det er aktuelt. I planprogrammet dekkes det under generelle punkter. Transportbehov og tettstedsutvikling tas med i lista over utredningstemaer i kap

8 NVE I nærheten av elver og bekker må det for alle områder der det skal reguleres til bebyggelse (også i LNFområder) gjøres en vurdering av potensiell flomfare. Videre må det for alle områder der det skal reguleres til bebyggelse (også i LNFområder) i nærheten av elver og bekker, gjøres en vurdering av potensiell skredfare. Statens vegvesen * Lier kommune står foran utfordringer som berører store deler av kommunen, og som vil legge premisser for den videre utviklingen. Vi tenker da på: - Gullaugområdet og planene for nytt sykehus og/eller evt. andre former for utnyttelse av arealene i området - Vegprosjektet Ytre Lier - Lierstranda og planene for utvikling Savner omtale av dette i planprogrammet * Viser til RPR for Samordnet areal- og transportplanlegging, og ber om at det blir tatt hensyn til dette ved planleggingen. I arealplansammenheng er det særlig viktig å fokusere på dette, samt å ta hensyn til det planarbeidet som pågår, og som vil påvirke arealplanleggingen over tid. Peker særlig på etablering av boligområder, økt trafikk på veier som ikke er egnet for det, sikre skoleveger og ferdselsårer for gående og syklende. * Vi ser gjerne at det legges inn et møte og eventuelt befaring med regionale myndigheter før offentlig ettersyn av planforslaget. Dette kan være nyttig for at mulige konflikter i arealbruk eller mangler i utredningene kan avdekkes før høringsutkastet til kommuneplan ferdigstilles. 47: Buskerud fylkeskommune * Konsekvenser for biologisk mangfold som følge av foreslåtte enkeltarealer bør også utredes. * Ut fra fylkeskommunens rolle som fagmyndighet for kulturminnevern og som regional planmyndighet med basis i fylkesplan, fylkesdelplaner, rikspolitiske retningslinjer for utvalgte områder samt oppgaver etter friluftsloven, er vi tilfredse med de temaene som er omtalt. De tiltak som vurderes å være i konflikt med retningslinjene i Fylkesplanen og fylkesdelsplaner herunder fylkesdelsplan for handel, service og senterstruktur må utredes. * Temaet trafikksikkerhet kan vurderes spesifisert i kap * Buskerud fylkeskommune er i ferd med å gi innspill til Nasjonal Transportplan om mellomstore byregioner i Region Sør. For arealpolitikken er det for "Buskerudbyen" sentralt å videreutvikle en bystruktur basert på eksisterende sentra. Byspredning bør unngås fordi det medfører nedbygging av arealer og økte transportbehov. I tråd med samordnet areal- og transportplanlegging foreslås følgende kollektivknutepunkt/ holdeplasser Det er tatt med i kap 4.4. Flere etterlyser dette. Omtale tas med i planprogrammet kap Det er med i kap 4.3. Vi bør arrangere slikt møte og befaring. (Fylkesmannen, NVE og Statens vegvesen har i tillegg kommentarer som går mer direkte mot samfunnsdelen og arealdelen.) Biologisk mangfold tas med som tema i kap Det redegjøres for slik konflikt i de tilfeller det måtte være noen. Det behøver ikke nevnes i planprogrammet. Det menes kap.4.4. Trafikksikkerhet tas med som tema. Vil bli omtalt i planen under utredning av langsiktig arealstrategi. 8

9 utviklet: Lierbyen, Amtmannsvingen, Bjørkesvingen, El8/Liertoppen. * Vi kunne ønsket oss en omtale av samordningsbehov i flerkommunale byområder, det innebærer samarbeid om næringsutvikling, arealbruk og transportutvikling med den respektive regionbyen, kanskje under kap. 4 (medvirkning). * I utredning av enkeltarealer, kan det i planprogrammet presiseres at forholdet til rikspolitisk retningslinje for Oslofjorden vil bli vurdert. * Ny plan- og bygnings lov: Kommuneplanen er stipulert vedtatt i april Den kan by på endringer som kommunen bør vurdere å ta hensyn til. Båndlagte områder er for eksempel i dag en arealkategori, mens de i ny lov vil bli hensynssoner. Planprogrammet kunne kanskje sagt litt om hvordan kommunen i planarbeidet skal forholde seg til ny planog bygningslov som etter alt å dømme trer i kraft 1. juli : Humanetisk forbund Foreslår at de internasjonale menneskerettighetene innarbeides som verdigrunnlag for videre utvikling i Lier og at livsynsnøytralitet vektlegges i det kommunale tjenestetilbudet, spesielt tilrettelegging for livsstilsnøytrale seremonirom og gravlunder. 13: Lierskogen vel Mener at medvirkningsprosessene må gjennomføres på grunnskolekrets ikke ungdomsskolekrets. Gir tilslutning til utbyggingsstrategi alt.b: Vekst i bygdesentrene Tranby/Lierskogen Det må legges opp til fortsatt utbygging på Lierskogen. Det menes kap.5. og det tas med der at vi skal ha slik medvirkning. I de tilfellene det gjelder vil vi gjøre slik vurdering. Det behøver ikke nevnes i planprogrammet. Vi forholder oss til ny PBL, det behøver ikke stå noe i planprogrammet om det. (Fylkeskommunen har i tillegg kommentarer som går mer direkte mot samfunnsdelen og arealdelen.) Dette er å betrakte som innspill til samfunnsdelen og/eller tjenestedelen. Det behøver ikke nevnes i planprogrammet. Medvirkning på grunnskolekrets kan være en del av tilbudet selv om det ikke legges opp til oppstartmøter på hver barneskole. Rådmannen foreslår at planprogrammets kap 5.1, avsnittet Langsiktig arealstrategi og arealdel omarbeides slik at det åpnes for en runde med lokale folkemøter i alle grunnskolekretserunder utarbeidelse av arealdelen. Lierskogen er med i langsiktige utbyggingsstrategi B som skal utredes. Lierskogen vel har også innspill til planen 21: Oslo og omland friluftsråd Mener kommunen bør gjøre Marka til et hovedtema i kommuneplanen og vurdere potensielle nye områder til innlemmelse i Marka. De anbefaler et konsentrert utbyggingsmønster med vekt på sentrumsområdene. Det bør legges opp til en moderat befolkningsvekst. 34: Oslofjordens friluftsråd Det er viktig å fokusere på folkehelse i kommuneplanen og på friluftsliv som viktig for folkehelsen. De er positive til at verdi- og konsekvensvurdering skal legges til grunn ved vurdering av nye utbyggingsområder. 50: Drammen sportsfiskere Vern av natur og miljø ved å styrke økosystemene og hindre forurensing må være et satsingsområde. Fokus på Marka tas med under 4.4 Arealdelen. Resten er innspill til arealstrategi. Folkehelse og friluftsliv vil bli omtalt i samfunnsdelen og tjenestedelen. I planprogrammet kap 4.1, klargjøres at tiltak som fremmer bedre folkehelse skal vurderes. Dette er dekket opp gjennom de temaene som er vektlagt i kap. 4.3 og

10 54: Buskerud og omegn Gartnerforening Visjonen "Grønne Lier" opprettholdes. Lier bør også i fremtiden fremstå som et vakkert kulturlandskap, der landbruket og landbrukstilknyttet næring holdes i hevd og stimuleres til nyutvikling. De poengterer viktigheten av et strengt jordvern/arealforvaltning som forhindrer nedbygging og oppstykking av jordbruksarealer. Lierelva er livsnerven i Lier og det er viktig å sikre vannkvaliteten i elva. Merknader ang. Lierstranda: 59: Jernbaneverket Bemerker at planprogrammet i liten grad tar opp ytre Lier/ Lierstranda. De mener det er behov for å vurdere Lierstranda som et alternativ for ny regional godsterminal. Betingelsen for at Lierstranda ble godkjent av MD som næringsområde var at videre detaljplanlegging av området stilles i bero til lokalisering av godsterminalen er avklart. Dette er en støtte til Grønne Lier som visjon. Lierelva bør framheves i visjonen og i kommuneplanen. Det tas med en formulering spesielt om Lierelva i kap 4.4. Lierstranda omtales i planprogrammet under langsiktig arealstrategi kap : Drammen kommune Mener arealutvikling på Lierstranda må inn som et eget tema i kommuneplanarbeidet og at arealbruken må opprettholdes i samsvar med gjeldende planer for gods- og logistikkutvikling. Liers kommuneplan må sikre areal som muliggjør alternativ plassering av godsterminal i regionen. 42: Kystverket Skriver at Drammen havn er av stor regional betydning og at det ikke må legges opp til utbygging av Lierstranda med boligbebyggelse da det ikke er forenlig med havnedrift. 53: Drammen havn Skriver at Lierstranda vest er et viktig knutepunkt for godstransport lokalt og regionalt. 50: Drammens sportsfiskere Vern av natur og miljø ved å styrke økosystemene og hindre forurensing må være et satsingsområde. Gruntvannsområdene langs Liers kystsone må sikres mot forurensing og andre tiltak som setter økosystemene i fare og forurensingen på Lierstranda må fjernes. Kystsonen må sikres som rekreasjons og friluftsområde for allmennheten. 14: Lier industriterminal Er opptatt av at eksisterende næringsvirksomhet ivaretas ved utviklingen av Lierstranda. 10