Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Reinheimen

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Valldal Dato: Tidspunkt: 15:00 Nasjonalparkstyret for Reinheimen Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf Vararepresentantar møter etter nærare beskjed. PROGRAM Kl 10:00 Frammøte Norsk tindesenter, Åndalsnes Vi køyrer til Isterdalen og går Kløvstien (frå Stigfossbrua) opp til Trollstigplatået. Nokre køyrer opp ein bil før vi går for å kunne hente bilar etter oppstigninga. Ta med eigna fottøy som fjellsko e.l. Drikke til turen tek kvart enkelt med sjølv. Kl 13:00 Kl 15:00 Kl 18:00 Lunsj på Trollstigen Café. Styremøte og middag på Valldal fjordhotell Heimreise Tek atterhald om endringar i opplegget for synfaringa. Skildring av turen: 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 17/17 ST 18/17 ST 19/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll og innkalling - Val av ein representant til å skrive under protokoll saman med styreleiar Referatsaker Referatsak Basestasjon for naudnett, ROL089 Horrungen, i Reinheimen nasjonalpark Til orientering - Reinheimen nasjonalpark - Verma kraftverk - Bomløsning for anleggsvei - Allmennhetens tilgang til statsalmenningens områder Finndalen landskapsvernområde -maskinell rydding langs Finndalsvegen - Finndalsvegen og Finndalen beite- og bruksrettlag Rapport - Oppfølging av antatt ulovlig forhold - Reinheimen nasjonalpark - Ulovlig oppsatte utedo / uthus ved gjeterhyttene i Trihøa og ved Nørdre Berget - Lordalen beitelag Tafjord-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Nedgraving av strømledning på Reindalssetra - Jan Erik Dale Delegerte saker DS 28/17 Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel bruk av helikopter for transport av grus til Muldalsvegen - Magnar Dyb DS 29/17 Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Ekstraflyging med helikopter for transport av personaltoalett til Reindalsseter - DNT-ÅST DS 30/17 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon Bruk av helikopter - Kartlegging av store fjellskred og ustabile fjellpartier - Norges geologiske undersøkelse ( NGU ) ST 20/17 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av drone i forbindelse med ettersanking av sau - Ulvådalen Sausankelag ST 21/17 Reinheimen NP - Dispensasjon - Utsetting av jaktbu i Furuholslia i Brøstdalen - Verma beitelag v/ Harry Brude 2016/ / / / / / / / / /8231 2

3 ST 22/17 Lordalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Inngjerding av hytte 157/1/4 - Ivar Belle ST 23/17 Finndalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppsetting av gjerde rundt hytte på Breistulen - Kåre Johan Haugen v/ Torbjørn Haugen ST 24/17 Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Bygging av ny utedo ved Jakobselet, Reindalseter - Ålesund-Sunnmøre Turistforening ST 25/17 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bygging av nye bruer ved Pyttbua, flytting av sti mellom Pyttbua og Veltdalshytta /Torsbu - Ålesund-Sunnmøre Turistforening ST 26/17 ST 27/17 ST 28/17 Reinheimen - besøksstrategi - vedtak om oppstart og prosjektplan Nasjonalparkstyret for Reinheimen - Årsrapport 2016 Eventuelt 2017/ / / / / /3791 3

4 ST 17/17 Godkjenning av protokoll og innkalling - Val av ein representant til å skrive under protokoll saman med styreleiar 4

5 ST 18/17 Referatsaker 5

6 Referatsak Basestasjon for naudnett, ROL089 Horrungen, i Reinheimen nasjonalpark Til orientering - Reinheimen nasjonalpark - Verma kraftverk - Bomløsning for anleggsvei - Allmennhetens tilgang til statsalmenningens områder Finndalen landskapsvernområde -maskinell rydding langs Finndalsvegen - Finndalsvegen og Finndalen beite- og bruksrettlag Rapport - Oppfølging av antatt ulovlig forhold - Reinheimen nasjonalpark - Ulovlig oppsatte utedo / uthus ved gjeterhyttene i Trihøa og ved Nørdre Berget - Lordalen beitelag Tafjord-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Nedgraving av strømledning på Reindalssetra - Jan Erik Dale 6

7 ST 19/17 Delegerte saker DS 28/17 Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel bruk av helikopter for transport av grus til Muldalsvegen - Magnar Dyb 2017/2854 DS 29/17 Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Ekstraflyging med helikopter for transport av personaltoalett til Reindalsseter - DNT-ÅST 2017/3270 DS 30/17 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon Bruk av helikopter - Kartlegging av store fjellskred og ustabile fjellpartier - Norges geologiske undersøkelse ( NGU ) 2017/3775 7

8 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/925-3 Sakshandsamar: Ingvild Øyjordet Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 20/ Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon Bruk av drone i forbindelse med ettersanking av sau - Ulvådalen Sausankelag Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrift for Reinheimen nasjonalpark 4 og naturmangfaldlova 48, får Ulvådalen Sausankelag dispensasjon til eit prøveprosjekt med bruk av drone i forkant av ettersankinga Dispensasjonen er gjeve med følgjande vilkår: - Dispensasjonen gjeld to flygingar avgrensa til beiteområdet. - Det skal ikkje flygast nær dyr, hekkeplasser og hilokalitetar. - Det skal haldast avstand til eventuelle turfolk som er i området. Ulvådalen sausankelag har ansvar for å informere om at det skjer filming med drone dersom det er andre turfolk i området. - SNO v/ Thomas Rødstøl skal ha melding seinast dagen før kvar flyging, mob: Nasjonalparkforvaltninga skal ha ein kortfatta rapport/e-post om opptaksområde, samla omfang av flyging samt ei evaluering av prosjektet for vurdering av framtidig nytte. Rapporten skal sendast nasjonalparkforvaltar ved avslutning av opptaksperioden, seinast 31.desember Saksopplysningar Dokument i saka - Søknad frå Ulvådalen sausankelag v/marianne Hunnes Gaustadnes, e-post Søknaden Ulvådalen Sausankelag har i samarbeid med Møre UAS tenkt å prøve å bruke drone i forkant av ettersankinga i Møre UAS har innledet et samarbeid med firmaet Findmysheep, som har utvikla de elektroniske bjellene vi har i beiteområdet. Det hadde gjort sankinga adskillig enklere og gitt oss mulighet til å disponere mannskapet på en helt ny måte. Håpet er at 8

9 sankinga da blir mer effektiv, og at vi kanskje kan bruke færre helger på arbeidet. Og at det kan virke tapsforebyggende, i og med at vi kan gå dit dyra faktisk er og få dem raskere ut. Vi har fått signal fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal om at dette er et tiltak de er veldig interessert i at vi prøver ut. Søknaden gjelder 2 flyginger høsten På telefon kan Marianne Hunnes Gaustadnes informere om at aktuelt firma driv profesjonelt og har alle nødvendige sertifikat. I terrenget kan drone under flyging identifisere punkt med varmesøkande kamera og såleis finne sau. I 2016 vart det sleppt 1900 sau i området. Sausankelaget har el-bjeller på sau i området og kan såleis få ei oversikt over kvar sauen er. Bruk av drone er meint som eit supplerande tiltak for lokalisering av sau som ikkje blir fanga opp under hovudsankinga. Det vart heldt eit møte med Fylkesmannen i Møre og Romsdal, med landsbruksavdelinga ved Marianne Aas Hasle og miljøvernavdelinga ved Astrid Buset om saka. Vurdering Søknaden blir vurdert etter Verneforskrift for Reinheimen nasjonalpark, Forvaltningsplan for Reinheimen, mars 2010 Naturmangfaldlova (NML), Verneformål Formålet med vern av Reinheimen nasjonalpark er å: - ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega fjellområde - ta vare på eit høgfjellsøkosystem med eit eigenarta og variert biologisk mangfald - ta vare på sentrale leveområde til villreinstammen i Ottadalen nord - ta vare på eit viktig referanseområde for forsking med ein aust-vest gradient med stor variasjonsbreidde i høve til geologi, klima, vegetasjon og topografi - ta vare på landskapsformer og særprega geologiske førekomstar - ta vare på vassdragsnaturen i området - verne om kulturminne Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forskrift og lovverk Etter verneforskrift for Reinheimen nasjonalpark er all motorferdsel forbode. Etter lov om motorferdsel i utmark er små luftfarty av denne typen ikkje rekna inn, da den lova berre omfattar farkostar som er store nok til å frakte ein person. Dersom tiltaket fell inn under andre delar av verneforskrifta enn motorferdsel kan det likevel trenge særskild løyve eller dispensasjon. Verneforskrifta 3 pkt. 7.2 om støy har forbod mot bruk av «modellfly og liknande» i nasjonalparken. Det er rimeleg å tolke at «og liknande» omfattar dronar. Det er ikkje spesifisert unntaksregel for denne typen tiltak, og ein søknad om dispensasjon krev da behandling etter den generelle dispensasjonsheimelen i 4, dvs. vurdering etter naturmangfaldlova 48. Frå 4 om generelle dispensasjonsreglar i verneforskrifta, kan forvaltningsstyresmakta gjere unntak frå vernereglane når: «formålet med vernet krev det, for vitskaplege granskingar, for arbeid av vesentleg samfunnsmessig verdi, eller i andre særlege høve når dette ikkje strir mot formålet med vernet.» Dispensasjon frå vernevedtak er heimla i naturmangfaldloven 48: 9

10 «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» «I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» Forvaltningsplan Forvaltningsplan for Reinheimen gjev ikkje føringar for bruk av drone, ettersom det var ein lite kjent teknologi da planen vart utarbeidd. Tiltaket vurdert i høve til verneformål og miljørettslege prinsipp i naturmangfaldlova Droneflyging er ein ny sakstype, og det er lite presedens frå andre område å støtte seg på. Det er siste par åra behandla ein del slike saker i norske nasjonalparkar, og fleire er innvilga, men med visse avgrensingar av område og tidsrom. Dei innvilga sakene er i stor grad knytt til ymse former for dokumentasjon som kartlegging eller naturfilming, der det er sett ymse vilkår knytt til dyreliv og vilkår om å unngå flyging i helg pga. friluftsliv. Nasjonalparkstyret for Reinheimen har fram til no behandla fire søknadar om bruk av drone for filming i samband med kartlegging av kulturminne, overvaking av skred og filming i samband med kunnskapsformidling om naturverdiar. Beite er tillate etter verneforskrifta og har lange tradisjonar i området. Ulvådalen sausankelag slepper bortimot 2000 sau på beite kvart år, der beiteområdet blir rekna som av dei viktigaste høgfjellsbeita i Møre og Romsdal. I følgje Fylkesmannen i Møre og Romsdal, hadde sausankelaget 25 % tap til jerv i Fylkesmannen kan informere om at fleire tiltak blir brukt for å forebygge tap samt effektivisere sankinga, mellom anna bruk av voktarhund, gjetarhund, el-bjeller og tidlegsank. Det er ein god dialog mellom forvaltninga og sausankelaget der næringa med velvilje har freista ut ulike tiltak. Bruk av drone til sanking av sau er nytt og det er usikkert i kva grad metoden er hensiktsmessig. For framtidig vurdering og praksis vil det vera interessant å prøve ut tiltaket. Ei effektivisering av sausankinga vil bidra til ivaretaking av landsbruksverksemda. Samarbeid med Møre UAS (Unmanned aircraft system) profesjonaliserer prosjektet og gjennomføring av tiltaket. I dialog med sausankelaget som er godt kjent i området, vil flyginga kunne gjerast effektiv. I høve til siste ledd i formålsparagrafen, om at «Ålmenta skal ha høve til uforstyrra naturoppleving» kan det tenkjast at enkelte vil føle at omfattande bruk av luftfarkostar medfører øydelegging av kjensla av å vera i urørt område. Det er viktig å vise respekt for andre som ferdast i fjellet, og unngå nærføring eller filming av privatpersonar som ikkje er førespurt om dette på førehand. Jf. Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv. (Samferdselsdepartementet ) Tiltaket må vurderast mot naturmangfaldlovas 8-12, jf. 7. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) er vurdert som tilfredsstillande når det gjeld biologiske verdiar i området, men ein manglar kunnskap når det gjeld bruk av dronar og eventuelle effektar av bruken. Områda i Ulvådalen er ein del av Reinheimen-Breheimen villreinområde, men er lite brukt i seinare år. Tidspunkt for sausanking går føre seg på hausten, ei tid villreinen held til i andre delar av verneområdet. Ein elektrisk drone er knapt høyrbar på litt avstand, så ut frå støyomsyn er tiltaket lite problematisk. Ut frå føre-var-prinsippet ( 9) er det alltid viktig å unngå nærføring til hekkelokalitetar for rovfugl eller vilt som måtte finnast i området. Dersom ein unngår nærføring mot sårbare viltbiotopar som rovfuglreir og held generelt god avstand til vilt som oppheld seg i området, vil bruk av drone truleg ha relativt liten direkte innverknad på dei biologiske verneverdiane. Forvaltninga har bra oversikt på hekkelokalitetar for sårbare rovfuglar i området, 10

11 og bruk av drone i dette området kjem ikkje i konflikt med desse. Ein kan likevel ikkje utelukke at det kan finnast, og det er viktig å ta omsyn til alt dyreliv i det aktuelle området og avgrense transporten til det som strengt tatt er nødvendig. Ut frå ei økosystemtilnærming og samla belastning ( 10) er det viktig å ta opp temaet ved revisjon av forvaltningsplanen. Det er god oversikt over kva for instansar som kan ha behov for liknande aktivitet i området. Dispensasjon til dette konkrete tiltaket vil ikkje føre til uheldig presedens og vera til nemneverdig ulempe for verneverdiane. Tiltaket medfører ikkje miljøforringing, og nml 11 blir såleis ikkje vurdert som relevant. 12 gjev føringar om «miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder». Bruk av drone er mindre belastande enn andre motoriserte hjelpemiddel i tilfelle der bruken blir vurdert å vera av stor nytteverdi, slik at drone vil vera beste tekniske hjelpemiddel dersom vilkår for å gje løyve elles er til stades. Transporten bør avgrensast til det som strengt tatt er nødvendig. Bruk av drone er ein effektiv metode for å filme eit større område og lokalisere sau. Konklusjon Ut ifrå ei samla vurdering kan ein innan dette området tilrå dispensasjon til prøveprosjekt med bruk av drone i forkant av ettersankinga 2017.Tiltaket i dette området vil ikkje vera i strid med verneformålet, eller gå ut over verneverdiane, jf. krava i naturmangfaldlovas 48. For sausankelaget kan eit prøveprosjekt med bruk av drone til ettersanking vera verdifullt for effektivisering av sausankinga og eit positivt tilskot til næringa. Det vil bli arbeidd vidare med spørsmålet om bruk av dronar i nasjonalparken gjennom utforming av forvaltningsplanen, som skal reviderast innan

12 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Ingvild Øyjordet Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 21/ Reinheimen NP - Dispensasjon - Utsetting av jaktbu i Furuholslia i Brøstdalen - Verma beitelag v/ Harry Brude Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde 4 og naturmangfaldlova 48, får Verma beitelag avslag på søknad om plassering av flyttbar jaktbu i Furuholslia i Brøstdalen i Romsdalen landskapsvernområde. Søknaden får avslag fordi det ikkje er eit behov for jaktbu da det sjeldan vert opna for lisensfelling i området. Dersom det skulle bli lisensfelling, ligg det føre ei god alternativ løysing for plassering av åte nær busetnaden som vil imøtekome behovet på ein tilfredsstillande måte. Saksopplysningar Dokument i saka - Søknad frå Verma beitelag v/harry Brude, brev E-post frå SNO v/thomas Rødstøl, Uttale frå fagansvarleg rovvilt v/fylkesmannen i Møre og Romsdal, e-post Søknaden Verma beitelag søkjer om løyve til utsetjing av jaktbu til jakt på jerv i Furuholslia i Reinheimen nasjonalpark samt dispensasjon til motorferdsel for transport av bua og for røkting av åte. I søknaden står følgjande; Det er gitt fellinsløyve på en jerv innenfor yngleområdet i Møre og Romsdal. Verma beitelag vil opprette et åte med jaktbu i Furuholslia i Brøstdalen, for plassering se vedlagte kart. Jaktbua er tenkt bygd med målene 2x2,5m med saltak og kledning. Bua skal være flyttbar med landbrukstraktor. Verma beitelag ser at oppsetting av midlertidig jaktbu i forbindelse med åtejakt ikke er nevnt verken i forskrift eller forvaltnignsplan. Kapittel i forvaltningsplan sier at det vil være 12

13 restriksjoner ved oppsetting av jakttårn innenfor verneområdet og at dette reguleres i kapittel Tillatelse for oppsetting av jakttårn kan gis etter søknad om jakt er den del av gårdsturisme. Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapet sin art eller karakter. Verma beitelag mener at en midlertidig utplassert jaktbu ikke i det hele tatt vil virke inn på landskapet sin art eller karakter. Ivaretakelse av jordbrukets kulturlandskap er en del av formålet med opprettelsen av Romsdalen landskapsvernområde. De senere år og spesielt i 2016, har det vært alt for store tap av sau grunnet jerv i området. Forsetter de store tapene av sau så er beitenæringen og dermed også kulturlandskapet sterkt truet. Offentlige myndigheter tar ikke ansvar for felling av jerv, det ansvaret og oppdraget har myndighetene lagt til beitenæringen og jegerinteresser. Riktige plasserte og godt røktede åteplasser med jaktbuer er avgjørende for å kunne lykkes med oppdraget. Verma beitelag mener åteplassen i Furuholslia er den beste for området, det er ikkje like egnede steder i verneområdet. Med bakgrunn i dette søker Verma beitelag om tillatelse til plassering av jaktbu i Furuholslia for perioden (Er nok mest hensiktsmessig at den får stå til Furuholsvegen åpner, etter 15. mai). Søker om flerårig løyve frå Samtidig søkes det om tillatelse til motorferdsel for å transportere bua til og fra omsøkt plasseringssted og bruk av snøscooter for røkting av åte i omsøkt periode. Plassering av åtebu, ca. midt i biletet. Det blir søkt for perioden Ein jerv vart felt innanfor yngleområdet i Møre og Romsdal , jf. e-post frå Thomas Rødstøl, SNO same dag. Som følgje av dette vart lisensjakta i aktuelt område avslutta og søknaden såleis ikkje aktuell for jaktåret 13

14 2016/17. I telefonsamtale med Harry Brude vart det stadfesta at søkjar ønskjer behandling for komande jaktsesong 2017/18 samt fleirårig løyve for perioden Vurdering Søknaden blir vurdert etter: Verneforskrift for Romsdalen landskapsvernområde, Forvaltningsplan for Reinheimen, mars 2010 Naturmangfaldlova, Forskrift og lovverk Verneformål Formål (jf. Forskrift av 24. nov nr ): Formålet med opprettinga av Romsdalen landskapsvernområde er å: - ta vare på eit særprega og vakkert naturlandskap med det biologiske mangfaldet som pregar landskapet - ta vare på innslag av kulturlandskap der seterhus, setervollar og kulturminne etter fangst og beitebruk utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart - ta vare på eit samanhengande naturområde varierande frå høgfjellet med leveområda til villreinen i Ottadalen nord til dalbotnen med Rauma elv - ta vare på geologiske førekomstar og landskapsformer, der dei bratte fjellsidene mot Romsdalen utgjer eit særprega landskapselement i området. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskriftene i høve til; *oppføring av jaktbu. Romsdalen landskapsvernområde er i medhald av 3 pkt. 1.1 verna mot inngrep. Forvaltningsstyresmakta kan med heimel i 3, pkt. 1.3 gje løyve til: a) Oppføring av nødvendige nye bygningar til jordbruks- eller seterformål. I forvaltningsplanen står det at byggeløyve kan gjevast til dette formålet som gjev rom for avlingar og husdyr. Utsetting av jaktbu er ikkje spesifisert i verneforskriften for Romsdalen landskapsvernområde som eit tiltak nasjonalparkstyret kan gje løyve til. *lisensfelling på jerv. Utøving av jakt er direkte heimla i verneforskrifta ( 3, pkt. 3.2., bokstav b), og kan utøvast etter gjeldande regelverk (viltlova/nml, rovviltforskrifta, forskrift om jakt felling og fangst), som regulerer lisensfelling på jerv. Møre og Romsdal er ein del av rovviltregion 6 Midt-Norge. I Snøhetta og Reinheimen er det ei målsetjing om å ha tre årlege ynglingar av jerv. *motorisert ferdsel. I Romsdalen landskapsvernområde er motorisert ferdsel i utgangspunktet forbode, 3, pkt. 5.1, men i tida 15. mai 1. desember er er det opna for køyring på vegane i Brøstdalen fram til parkeringsplassen ved Tungebrua og til Furuholen ( 3, okt c)). Forvaltningsstyresmakta kan etter 3, pkt. 5.3 gje løyve til nødvendig varetransport på snødekt mark (b)), utkøyring av salt i regi av beitelag (c)), nødvendig bruk av traktor på barmark etter eksisterande køyrespor/traktorvegar for transport av materiala. Forvaltningsplan I forvaltningsplanen er dagens bruk, mål og utfordringar for jordbruk og setring i Romsdalen landskapsvernområde omtalt (7.2.1); 14

15 Landskapsvernområdet har fleire setrar og seterområde både i Vermedalen og Brøstdalen. Drift av setrane er alt frå aktive bruk med setring og slått, til setrar som er i ferd med å gro att. Det meste av området blir nytta til beite, i hovudsak for sau, men også for storfe og hest. Dei siste 10 åra har det vore store rovdyrtap i områda p.g.a. jerv. Oppføring av jaktbu og bruk av snøskuter til tilsyn med jaktbu og åte i lisensfellingsperioden er ikkje spesifisert som eit unntak nasjonalparkstyret kan gje løyve til etter verneforskrifta. Søknaden må behandlast etter 48 i naturmangfaldlova, generelt unntak frå verneforskrifta. Frå 4 om generelle dispensasjonsreglar i verneforskrifta, kan forvaltningsstyresmakta gjere unntak frå vernereglane når: «formålet med vernet krev det, for vitskaplege granskingar, for arbeid av vesentleg samfunnsmessig verdi, eller i andre særlege høve når dette ikkje strir mot formålet med vernet.» Dispensasjon frå vernevedtak er heimla i naturmangfaldloven 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» «I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» Uttale frå fylkesmannen i Møre og Romsdal I e-post frå nasjonalparkforvaltaren vart det bede om ei rovviltfagleg uttale frå fylkesmannen i Møre og Romsdal. Astrid Buset ved miljøvernavdelinga hjå fylkesmannen i Oppland har i e-post gjeve ei uttale til saka: I forvaltningsplanen for store rovdyr i region 6 Midt-Norge, er det ei målsetjing om 3 årlege jerveynglingar innfor eit nærare geografisk område i Sunndalsfjella, Snøhetta og Reinheimen. Ved fastsetting av kvote for lisensfelling av jerv, blir det tatt omsyn til om bestandsmålet for fylket er oppnådd siste år. I perioden 2012 til 2016 er bestandsmålet nådd i eitt av åra. I 2016 vart det dokumentert 3 jerveynglingar innafor jervesona i fylket. Rovviltnemnda opna på dette grunnlag for felling av ein jerv i jervesona under lisensfellinga 2016/2017. I 2013, 2014 og 2015 vart der registrert hhv 1, 1 og 0 jerveynglingar i jervesona. Også i lisensfellinga 2012/2013 var det opna for felling av 1 jerv i jervesona. Åtebua er omsøkt i område med mål om årviss yngling av jerv. Med dagens nasjonale politiske føringar om tydeleg soneforvaltning, vil det unntaksvis, og som hovudregel kun i år der bestandsmålet er nådd, bli opna for lisensfelling av jerv i dette området. Når det gjeld utplassering av åte for felling av jerv, er det gode erfaringar med å planlegge og plassere gode åteplassar nær vinterbrøyta veg og nær busetnad. Jerven lærer kvar han finn åta, og vender stadig tilbake. Det er fleire døme på at jerv er felte på (samme) åte nær veg nede i bygda. Dette er avhengig av at handteringa av slakteavfall frå storviltjakta om hausten ikkje inneberer at dette blir liggande spreidd omkring i utmarka. Oppsummert, vil det etter mitt syn ikkje vere naudsynt å plassere jaktbua som omsøkt av to grunnar; 1) det vert sjeldan opna for lisensfelling i området, og eventuell kvote er liten, og 2) ein kan lukkast like godt med lisensfellinga om ein etablerar ein fast åteplass nær busetnaden. Tiltaket vurdert i høve til verneformål og miljørettslege prinsipp i naturmangfaldlova 15

16 Tiltaket må også vurderast mot naturmangfaldlovas 8-12, jf. 7. Det er allment kjent kunnskap at motorferdsel kan ha negativ verknad på dyreliv. I tillegg er støy frå motorferdsel ofte generande på friluftslivet. Dette er bakgrunnen for å minimere motorferdselen og finne køyretrasear som er til minst mogleg skade og ulempe for andre, både dyreliv og menneske i området. Tiltaket vil generere motorferdsel i verneområdet, hovudsakleg i samband med tilsyn av åte, men også ved transport av jaktbu. Belastninga dette fører med seg må vurderast opp mot den samla belastninga tiltaket har i verneområdet jf. Nml 10 (økosystemtilnærming og samla belastning). I landskapsvernområdet er det ei målsetting om å halde motorisert ferdsel på eit minimum. Jaktbua er omsøkt plassert er ca. 1,5 km innover Brøstdalen mot Furuholen og ca. 150 m langs ein skogsveg ned mot Ulvåa (sjå kart i søknad). I forvaltningsplanen går det fram at vegen til Furuholen blir brukt av nokre få hundre bilar for sesongen. Det er noko ferdsel i området, mellom anna blir det kjørt opp skiløype langs vegen vinterstid. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) er vurdert som tilfredsstillande når det gjeld biologiske verdiar i området. Det er god oversikt over kva som kan påverke landskap, økosystem, naturtypar og artar. Konklusjon Ut frå rovviltfaglege innspel og ei samla vurdering, blir søknad om plassering av jaktbu innanfor Romsdalen landskapsvernområde tilrådd avslått. Grunngjevinga for avslaget er at det ikkje er eit behov for jaktbu i omsøkt område da det sjeldan vert opna for lisensfelling her. Dersom det skulle bli lisensfelling, ligg det føre ei god alternativ løysing for plassering av åte nær busetnaden som vil imøtekome behovet på ein tilfredsstillande måte. Avstanden frå næraste busetnad til omsøkt åteplassering er ca. 1,5 km, og det er nærliggande å tru at jerven i like stor grad vil kunne oppsøke denne. Alternativ åteplassering reduserar behov for tilsyn og minimerar såleis den totale motorferdsla i verneområdet, noko som er ønskjeleg ut i frå vernereglane. 16

17 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 22/ Lordalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Inngjerding av hytte 157/1/4 - Ivar Belle Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrift for Lordalen landskapsvernområde 3, pkt. 1.3 bokstav j), får Ivar Belle dispensasjon til å gjerde inn eit avgrensa areal framfor si hytte, 157/1/4, i Lordalen landskapsvernområde. Tiltaket skal hindre at beitedyr nyttar uteområdet inntil hytta. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: Det kan gjerdast inn eit areal på inntil 100 m2, og 50 løpemeter gjerde. Gjerdet skal vera festa i bygg på festetomta i minst ein ende. Det skal brukast tradisjonelt gjerdemateriell som skigard, stakitt eller steingjerde. Gjerde skal ikkje stenge for fri ferdsel for folk og dyr etter faste stigar/råk. Nasjonalparkstyret for Reinheimen kan be om at gjerdet blir fjerna. Saksopplysningar Dokument i saka - Søknad frå Ivar Belle, e-post motteke Kopi av vedtak i Lesja fjellstyre, sak DS 2/2016, Kopi av løyve gjeve av Statskog, journalført Søknaden Ivar Belle søkjer i e-post sendt 11.april 2017, om inngjerding av hytte på fritidsfeste 157/1/4 i Lordalen landskapsvernområde. I e-posten står følgejande: Hei Kristine! Her er jeg litt seint ute, men videresender godkjent søknad om inngjerding av fritidsfeste i Lordalen LVO. Som du ser er søknaden godkjent av Lesja Fjellstyre og Statskog v/trond Berger. Legger også ved søknaden jeg sendte på mail til Lesja Fjellstyre I denne første søknaden hadde jeg ønske om lengere gjerde for å skjerme bekken mot sau der vi henter vatn. Etter drøftinger med fjellstyret ble det klart at jeg ikke kunne påregne lengre gjerde enn 50 17

18 meter. Målsatt skisse er i tråd med retningslinjene og grunnlaget for godkjennelsen i fjellstyret og statskog. I søknaden til Lesja fjellstyre opplyser søkjar om at det var lite behov for inngjerding dei fyrste 10 åra med hytte i området. Men etter kvart har sauen endra si rute og anlagd eit nytt råk gjennom hyttetunet. Det fører til ein del saumøkk kring hytta og ved bekken som nyttast til vasskjelde på hytta. Lesja fjellstyre har gjort slik vedtak, : «Statskog anbefales å godkjenne gjerdet som det fremgår av vedlagte kartskisse. Krav til maks høyde på 100 cm og lengde på 50 m, slik at det blir i henhold til gjeldende regler for inngjerding av fritidsfester på statsallmenningene i Lesja. Siden fritidseiendommen ligger innenfor landskapsvernområdet, må tillatelse også innhentes fra verneområdestyre.» 18

19 Statskog har godkjend inngjerding i e-post : «Viser til delegert vedtak fra Lesja fjellstyre med vedlagt kartskisse over tenkt gjerde rundt fritidsfeste 512/157/1/4 Statskog gir grunneiers tillatelse til oppsetting av gjerde i tråd med fjellstyrets vedtak. Det forutsettes at søkers elv innhenter tillatelse fra vernemyndigheten for Lordalen LVOf ør tiltaket iverksettes.» Søknaden er vurdert i samsvar med Verneforskrift for Lordalen landskapsvernområde, Forvaltningsplan for Reinheimen, 2010 Naturmangfaldlova, Verneføremål, verneforskrift, forvaltningsplan Formålet med Lordalen landskapsvernområde er m.a. å ta vare på eit eigenarta og vakkert natur- og kulturlandskap der verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. Lordalen landskapsvernområde er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter, jf. verneforkskrift 3, pkt. 1.1 Vernereglane tek i fyrste rekkje høgde for å imøtekomme behovet for gjering i landbruksnæringa, og av omsyn til kulturlandskapet. Vernereglane i pkt. 1.1 er ikkje til hinder for drift av setervollar og dyrka areal herunder gjerding, når dette ikkje er i strid med verneformålet, eller vedlikehald av eksisterande bygningar, vegar, anlegg, gjerde o.l. (jf. verneforskrift 3, pkt. 1.2) Forvaltningsstyresmakta kan jf. verneforskrifta 3, pkt. 1.3, gje løyve til: «j) Gjerding i utmark og bygging av sankekveer.» Forvaltningsplan s. 111 utdjupar vernereglane slik: Gjerde- og sanketrøer 3, pkt 1.3, j, jf 1.2, a Etter søknad kan forvaltningsstyresmakta godkjenne gjerding i utmark i den grad det er nødvendig for landbruksdrifta eller skjøtsel av kulturlandskapet. Gjerding skal kunne skje med tradisjonelle gjerdetypar som skigard, stakitt eller steingjerde. Det skal også kunne nyttast nettinggjerde eller straumgjerde. Sanketrøer bør plasserast innåt anna inngjerd område. Det blir ikkje opna for å gjerde inn hytter og buer.» I forvaltningsplan på s. 106 er det gjort ei vurdering av ulike behov for gjerde: «Gjerding kan vere nødvendig ut frå ulike behov: Hindre beitedyr å kome inn på dyrka mark m.v. hindre bufe å kome ut i utmark (kulturbeite) sperregjerde i utmark for å styre beitebruken hindre at beitedyr nyttar uteområdet kring setrar og hytter offentleg krav om innhegning av beitedyr i samband med forvaltning av freda rovvilt. Inngjerding av hytter er konfliktfylt fordi det kan vere ei ulempe for beitebruk, fri ferdsel og landskapsforhold. Sanketrøer er det bruk for i samband med sanking og skilling av sau.» Vurdering Kunnskapen om området er god. I rapport om kartlegging av naturverdier i Lordalen, rapport , Enzenberger og Vatne, er både tidlegare kjende og nye naturtypelokalitetar undersøkt. Vatne og Enzensberger (2012) omtaler plantelivet slik: «Gjennom den lange Lordalen graver elva Lora seg ned til Gudbrandsdalslågen i sørvestlignordøstlig retning. Fattig fjellfuruskog dominerer området, men rikere skogstyper 19

20 finnes, slik at det er veksling mellom bærlyngskog og lavfuruskog som dominerende typer, med små innslag av lågurt- og høgstaudeskog ¼ Vegetasjonsgeografisk hører Lordalen til i nordboreal sone, overgangsseksjonen. ¼» Delar av området, særleg rundt sæterstulane, er påverka av beite. Det er 29 setre fordelt på 5 seterstuler i Lordalen. Terrenget framstår som steinrikt med dominans av gneis. Største påverknad på vegetasjonen er beite. Det er forholdsvis stort beitetrykk i Lordalen sjølv om det ikkje lenger er aktive setre med mjølkeproduksjon. Det er henta inn informasjon om beitedyr i området, og landbrukskontoret i Lesja kommune kan informere om at det i 2016 vart slept tilsaman 4106 beitedyr i Lordalen, 2061 storfe, 3845 sau og lam. I forvaltningsplan er det oppgjeve at det er 11 private hytter i området, i tillegg til Lesja fjellstyre si hytte. Hytta i denne saka ligg inst i Lordalen, på nordsida av elva og Lordalsvegen og ca 0,5 km før den inste seterstulen Nysætra jf. kartskisse under: Sjølv om det i forvaltningsplan står at det ikkje blir opna for å gjerne inn hytter og buer, så er det på side 106 lista opp ei rekkje behov der gjerding kan vera nødvendig. Det står mellom anna at gjerding kan vera nødvendig for å hindre at beitedyr nyttar uteområde kring setrar og hytter. Søkjaren har dokumentert eit behov da beitedyra oppheld seg kring hytta. Det er såleis eit akseptert behov for ei mindre inngjerding av inngangsparti i dette tilfelle. Både Lesja fjellstyre og Statskog er positive til inngjerding av hytter i Lordalen. Forvaltar har derfor gjort ei uformell høyring på e-post med Statskog, Lesja og Finndalen fjellstyrer og Skjåk Almenning, for å få deira synspunkt om inngjerding av hytter i landskapsvernområda. For å unngå konfliktar har Lesja fjellstyre opna opp for å gjerde inn fritidsfester, jf. fjellstyrevedtak i saka. Statskog skriv i e-post at det så langt er gode erfaringar med gjerding kring fritidsfester i Dalsida og i Lordalen. Det vert berre gjeve løyve til bruk av gjerde av tre, for å unngå at beitedyr skadar seg når det ikkje er strøm i gjerdet. Lesja fjellstyre har utarbeidd følgjande reglar: «Regler for gjerding rundt fritidshytter på statsallmenningene i Lesja. Fastsatt med hjemmel i fjellovens 12. Etter søknad med tegning som Statskog og fjellstyret avgjør i felleskap kan fritidsfester i Lordalen og Dalsida statsallmenning tillates inngjerdet på følgende vilkår: 1. Det kan gjerdes inntil 50 løpemeter gjerde, alternativt inntil 100 m2. inngjerdet areal, gjerdet skal være festet i bygg på festetomta i minst en ende. 2. Rekkverk på terrasse/veranda som er godkjent etter plan og bygningsloven regnes ikke med i antall meter gjerde/ antall m2. 3. Det er kun tillatt å bruke gjerde av treverk, dvs. skigard, stakitt eller lignende. 20

21 Trådgjerde av en hver art er forbudt ut fra dyrevernhensyn. 4. Maksimal lysåpning mellom bord på stakittgjerde/skigard er 7 cm. Gjerde kan være inntil 100 cm høyt. 5. Søknaden skal inneholde målsatt skisse som viser bebyggelsen og hvor gjerdet er tenkt satt, videre en begrunnelse for hvorfor areal ønskes inngjerdet. 6. Det skal sikres fri ferdsel for dyr og folk etter faste råk. 7. Gjerder som ikke er satt opp i henhold til disse regler eller vedlikeholdt vil bli krevd fjernet på festers bekostning.» Finndalen fjellstyre har og vurdert å opne opp for inngjerding av hytter (eventuelt seterhus som ikkje allereie er inngjerda) i seterdalen, der det er mange beitedyr. I beitebruksplan for Lom kommune, vedteken i 2007, står det at hytter i prinsippet ikkje skal gjerast inn, beiteinteressene skal vera avgjerande, og det kan gjerdast inn maksimalt 100 m2 ved bruk av tregjerde av god og trygg standard. Skjåk Almenning skriv i e-post at dei er involvert i arbeidet med rullering av kommuneplan for Skjåk, og at inngjerding av hytter er tema i utarbeiding av nye retningsliner. Kunnskapsgrunnlaget for Lordalen landskapsområde er godt både når det gjeld naturverdiar og kulturlandskap. I tillegg er det god oversikt over beitebruk og bygningar. Seterområda i Lordalen har vore i bruk langt attende i historisk tid men bruken har endra seg. Der det tidlegare var mjølkeproduksjon på setra, er setrene i større grad nytta i samband med fritid og ved tilsyn av beitedyr på utmark. Seterkveene vert framleis brukt til slått og beite. Inngjerding av hytta er eit lite inngrep og vil ikkje påverke landskap og økosystem nemneverdig. Tiltaket er heller ikkje av ein slik art at det er aktuelt å nytte føre-var-prinsippet. Likevel vil tiltaket skape presedens ved at ca. 10 andre i landskapsvernområdet også vil kunne søke om inngjerding av hytta. Inngjerding av eit avgrensa området for å hindre at beitedyr nyttar uteområdet inntil hytter og seterhus, er eit akseptert behov som det kan gjevast dispensasjon til. Og ved å avgrense areal og stille krav til gjerdemateriell i samsvar med forvaltningsplan, vil vilkår kunne avbøte på eventuelle ulemper for verdiane i området. Nasjonalparkforvaltaren vurderer at avgrensa inngjerding av hytter kan gjennomførast på visse vilkår. Av omsyn til den lokale byggeskikken er det viktig at det blir sett opp gjerde med materialar som er i samsvar med den lokale byggeskikken i området, og ein materialbruk som er minst mogleg dominerande i landskapet. Fordelen ved å gjerde inn eit avgrensa areal framfor inntil hytta vil vera stor, medan ulempene for landskap og økosystem er vurdert som liten. 21

22 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Kristine Sørlie Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 23/ Finndalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppsetting av gjerde rundt hytte på Breistulen - Kåre Johan Haugen v/ Torbjørn Haugen Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrift for Finndalen landskapsvernområde 3, pkt. 1.3 bokstav j), får Torbjørn Haugen dispensasjon til å gjerde inn eit avgrensa utanfor si hytte 159/1/9 på Breidstulen i Finndalen landskapsvernområde. Tiltaket skal hindre at beitedyr nyttar uteområdet inntil hytte og uthus. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: Det kan gjerdast inn eit areal på inntil 100 m2, og 50 løpemeter gjerde. Gjerdet skal vera festa i bygg på festetomta i minst ein ende. Steingjerdet skal ikkje fjernast eller øydeleggjast. Det skal brukast tradisjonelt gjerdemateriell som skigard, stakitt, steingjerde eller einergjerde Det skal sikrast fri ferdsel for folk og dyr etter faste råk. Nasjonalparkstyret for Reinheimen kan be om at gjerdet blir fjerna. Dispensasjon gjeld i høve til verneforskrift. Ein gjer merksam på at dispensasjon også må avklarast med grunneigar, og Finndalen fjellstyre. Saksopplysningar Dokument i saka - Søknad frå Torbjørn Haugen, datert Førebels svar på søknad, frå nasjonalparkforvaltar Søknaden Torbjørn Haugen søkjer om inngjerding av hytte på Breistulen, fritidsfeste 159/1/9, i Finndalen landskapsvernområde. I søknaden står følgjande: 22

23 Søknaden er vurdert i samsvar med Verneforskrift for Finndalen landskapsvernområde, Forvaltningsplan for Reinheimen, 2010 Naturmangfaldlova, Verneføremål, verneforskrift, forvaltningsplan Formålet med Finndalen landskapsvernområde er m.a. å ta vare på eit eigenarta og vakkert natur- og kulturlandskap der verdifullt setermiljø, vegetasjon og kulturminne utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart. Finndalen landskapsvernområde er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter, jf. verneforkskrift 3, pkt. 1.1 Vernereglane tek i fyrste rekkje høgde for å imøtekomme behovet for gjering i landbruksnæringa, og av omsyn til kulturlandskapet. Vernereglane i pkt. 1.1 er ikkje til hinder for drift av setervollar og dyrka areal herunder gjerding, når dette ikkje er i strid med verneformålet, eller vedlikehald av eksisterande bygningar, vegar, anlegg, gjerde o.l. (jf. verneforskrift 3, pkt. 1.2) Forvaltningsstyresmakta kan jf. verneforskrifta 3, pkt. 1.3, gje løyve til: «h) Gjerding i utmark og bygging av sankekveer.» I forvaltningsplan for Reinheimen, står det følgjande på s. 128 om gjerde- og sanketrøer: «Gjerde- og sanketrøer 3, pkt 1.3, h, jf 1.2, a. 23

24 Etter søknad kan forvaltningsstyresmakta gje løyve til gjerding i utmark i den grad det er nødvendig for landbruksdrifta eller skjøtsel av kulturlandskapet. Gjerding skal kunne skje med tradisjonelle gjerdetypar som skigard, stakitt, steingjerde eller einergjerde. Det skal også kunne nyttast nettinggjerde eller straumgjerde. Sanketrøer bør plasserast innåt anna inngjerd område. Det blir ikkje opna for å gjerde inn hytter og buer.» Vurdering Breistulen ligg på nordsida av Finndalen ca 900 meter over havet. Området er prega av bruk over lang tid som slått og beite. Vegetasjonen består av furu med einer, og gras og lyng som botnvegetasjon. Kunnskapen om området er god. I rapport om kartlegging av naturtypar og kulturlandskapsverdiar i Finndalen, MU rapport 2011:54, står det mellom anna om området: Vegetasjonen i Finndalen er dominert av skog. I dalbotnen finn ein furuskog vesentleg av lav- og lyngtype som strekkjer seg noko opp i liene. Senkargrupper av gran er òg eit vesentleg innslag i skogbiletet, men har ikkje stor arealmessig utstrekning. Floraen i Finndalen landskapsvernområde er samansett av nokså alminneleg førekommande artar, men i enkelt område finn ein spor etter slåttemark og naturbeitemark med tilhøyrande flora. Langs Finna, mellom Vangen og Sterringen, finn ein område med typisk flommarksvegetasjon. Aust for Sterringen er det innslag av vegetasjon typisk knytt til korksjøar og strandkantar. Finndalen, særleg rundt sæterstulane, er påverka av beite. I forvaltningsplan er det registert 32 setre fordelt på 4 seterstuler i Finndalen. Det er forholdsvis stort beitetrykk i Finndalen, særleg på Breistulen, der det og er ei sæter med mjølkeproduksjon. Det er henta inn informasjon frå landbrukskontoret i Skjåk og Lom om beitedyr i området, og i 2016 vart det slept totalt 2897 beitedyr i Finndalen; 393 storfe, 1441 sau og lam, 32 geit og 11 hestar. Inngjerding av hytter er konfliktfylt fordi det kan vere ei ulempe for beitebruk, fri ferdsel og landskapsforhold. På ei anna side er mangel på gjerde også konfliktfylt i dei tilfelle der beitedyra nytter uteområde inntil hytter og seterhus. I forvaltningsplan er det registrert totalt 96 byggverk i Finndalen. På Breistulen er det registrert 36 bygningar, der 9 er definert som «andre bygg» som t.d. hytter. I verneområdeloggen er ikkje hytter i Finndalen registert. I praksis er det fleire setre som etter kvart nyttast til fritidsføremål, så behovet for inngjerding av hytter og seterhus i heile området kan auke, og dreie seg om ca 20 byggverk. Hytta i denne saka ligg på nordsida av Finndalsvegen, midt i setergrenda på Breistulen, jf. kartskisse under der hytta er markert lilla: 24

25 Flyfoto under viser landskapet på Breistulen i Finndalen. Hytta er omtrent midt i bilete. Sjølv om det i forvaltningsplan står at det ikkje blir opna for å gjerne inn hytter og buer, så er det forhold der gjerding kan vera nødvendig. Søkjaren har ei hytte der det er konsentrasjon av beitedyr, både storfe og sau. Det er såleis eit dokumentert behov for gjerde, og det er eit akseptert behov for ei mindre inngjerding av uteområdet i dette tilfelle. Både Finndalen fjellstyre og Statskog er positive til å opne opp for inngjerding av hytter i seterområdet i Finndalen. Forvaltar har derfor gjort ei uformell høyring, på e-post , til Statskog, Finndalen og Lesja fjellstyrer og Skjåk Almenning, for å få deira synspunkt om inngjerding av hytter i landskapsvernområda. Finndalen fjellstyre har vurderer å opne opp for inngjerding av hytter (eventuelt seterhus som ikkje allereie er inngjerda) i seterdalen, der det er mange beitedyr. I beitebruksplan for Lom kommune, vedteken i 2007, står det at hytter i prinsippet ikkje skal gjerast inn, beiteinteressene skal vera avgjerande, og det kan gjerdast inn maksimalt 100 m2 ved bruk av tregjerde av god og trygg standard. Skjåk Almenning skriv i e-post at dei er involvert i arbeidet med rullering av kommuneplan for Skjåk, og at inngjerding av hytter er tema i utarbeiding av reviderte retningsliner. For å unngå konfliktar har Lesja fjellstyre opna opp for å gjerde inn fritidsfester i Lordalen. Statskog skriv i e-post at det så langt er gode erfaringar med gjerding kring fritidsfester i Dalsida og i Lordalen. Det vert berre gjeve løyve til bruk av gjerde av tre, for å unngå at beitedyr skadar seg når det ikkje er strøm i gjerdet. Lesja fjellstyre har utarbeidd eigne retningsliner mellom anna i Lordalen. Kunnskapsgrunnlaget for Finndalen landskapsområde er godt både når det gjeld naturverdiar og kulturlandskap. I tillegg er det god oversikt over beitebruk og bygningar. Bruken av setrene er i større grad enn tidlegare berre nytta i samband med slått og beite, til fritidsføremål og ved tilsyn av beitedyr på utmark. Forvaltar sendte eit førebels svar på søknaden I brevet til søkjaren går det fram at saka er av prinsipielle karakter sidan inngjerding av hytter i utgangspunktet er forbode. Det vart og informert om at det er ønskjeleg med ei synfaring på barmark før saka vert lagt framfor nasjonalparkstyret til behandling. Nasjonalparkforvaltarane var på ei synfaring i Finndalen 30.mai 2017, og fotograferte hytta på Breistulen som vist under: 25

26 Bileta over viser at inngangspartiet og platting framfor hytta er gjerda inn i dag. Steingjerde kring hytta er karakteristisk i området, og er eit viktig element i kulturlandskapet som bør haldast ved like. Inngjerding av hytta i denne saka er eit inngrep som til ein viss grad vil kunne påverke kulturlandskapet. På ei anna side er området på Breistulen sterkt beitepåverka, og behovet for å halde dyr unna hytte, uthus og bilar kan vera vanskeleg utan gjerde. Tiltaket er ikkje av ein slik art at det er aktuelt å nytte føre-var-prinsippet. Likevel vil tiltaket skape presedens. Andre med hytter/seterhus innafor Finndalen vil kunne ha liknande behov, og søke om inngjerding. I seterområder med beitedyr som nyttar uteområdet inntil hytter og seterhus, vil inngjerding av eit avgrensa område kring hytta vera eit akseptert behov som det kan gjevast dispensasjon til. Avgrensing på areal og krav til gjerdemateriell, vil kunne avbøte på eventuelle ulemper for verdiane i området. Av omsyn til landskapsverdiane er det viktig at det blir sett opp gjerde med materialar som er i samsvar med den lokale byggeskikken i landskapsvernområdet, og ein materialbruk som er minst mogleg dominerande i landskapet. I tillegg skal ein sikre fri ferdsel for folk og dyr etter faste stiger/råk i området. Ut i frå ei samla vurdering, vil ikkje tiltaket skape uheldig presedens. Fordelen ved å gjerde inn eit avgrensa areal inntil hytte og uthus i beitepåverka område vil vera stor, medan ulempene er vurdert som små. Vilkår kan avbøte på eventuelle ulemper for landskapsverdiane i området. 26

27 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Sakshandsamar: Ingvild Øyjordet Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 24/ Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Bygging av ny utedo ved Jakobselet, Reindalseter - Ålesund- Sunnmøre Turistforening Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrift for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde 4 og naturmangfaldlova 48, får Ålesund-Sunnmøre Turistforening dispensasjon til bygging av ny utedo ved Jakobselet i Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gjeve med følgjande vilkår: - Bygget skal ha dimensjonane som går fram av skisse; 3,7m x 2,9m, total storleik 10,7m 2. Høgde 1,8 m frå toppen av grunnmur til under rafta. - Bygget skal plasserast som det framgår av skisse og så nært som mogleg som eksisterande utedo. - Utforming av bygget skal vera i tråd med lokal byggeskikk i området (retningsliner for Norddal kommune). Det skal påførast same farge som hovudbygget på Jakobselet. Taket skal ha ei matt overflate som ikkje blenkjer. - Frist for gjennomføring av tiltaket inkludert riving og opprydding er i løpet av juni Etter denne fristen fell løyvet bort. Vi gjer merksam på at Statens naturoppsyn (SNO-Reinheimen) vil kontrollere at tiltaket er gjennomført i samsvar med vedtaket. Tiltaket må òg avklarast med Norddal kommune. Saksopplysningar Dokument i saka 27

28 - Søknad frå Ålesund-Sunnmøre Turistforening, e-post mai og Skisse av bygget, e-post Kartskisse, e-post frå ÅST Søknaden Ålesund-Sunnmøre Turistforening (ÅST) søkjer om dispensasjon til bygging av ny utedo ved Jakobselet i Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde. I søknaden står følgjande: Fra vår komite på Jakobselet har det kommet ønske om ny utedo på tunet da den gamle trenger skikkelig rehabilitering og større kapasitet. I tillegg en betre løsning for å kvitte seg med avfallet. De ønsker å endre på utformingen for å kunne få et kar under for å kunne fly ned igjen «avfallet», det er ikkje ideelt å grave det ned da det blir liggende som sump der oppe. De ønsker å få utvidet det litt for å få plass til kar nr. 2, noe ved og ei gassflaske. Plasseringen er tenkt meir eller mindre identisk med plassering i dag. De ønsker å la den gamle stå frem til de har reist den nye så å seie vegg i vegg. Det ligger ved et kart som viser sånn omtrentlig hvor det er tenkt plassert. Måla er nok ikkje helt identiske med tanke på størrelsen. Se vedlagt situasjonskart. (Målene er nok ikke helt nøyaktige, doen blir etter tegningene ca. 11m 2 ). Vi ønsker at doen blir plassert så nært som mulig den eksisterende doen og ser det som mest praktisk. Lett tilkomst for alle tre sela, ikke til sjenanse for den andre hytta «bananselet» som ligger like ved, og unngå plassering der sela henter vann. Vi inviterte de andre som hører til de to andre sela til å være med og bruke dette doet slik at det ikkje trengs fleire utedo på stølen. Både O. Midtlid og O. Melchior var takknemlig for tilbudet. Jakobselet er en ubetjent hytte med 7 senger og er åpen for alle medlemmer med nøkkel hele året. Skulle vi få et positivt svar på møtet 26. juni, kan vi flyge tilfanget saman med vår flyging i uke 30. Er litt usikker på antall hiv, ca. 5 og et/to retur en annen dag, her prøver vi å samlkjøre med Tafjord Kraft. Håper på positivt svar! Mvh Linda Flem Daglig leder Det vart heldt eit møte mellom ÅST og nasjonalparkforvaltarane på Norsk tindesenter, Åndalsnes 01. juni 2017, de det mellom anna vart informert om planane med utedo. ÅST informerte om at dei ønskjer å endre på utforminga av utedoen for å kunne fly ut avfallet. Det er ikkje er ideelt å grave ned avfallet fordi det blir liggande som ein sump i området. Innspel på plassering av utedo har vorte diskutert i høyringsrunde mellom ÅST og grunneigarar. Eit forslag er å legge utedoen nede ved elva, noko ÅST ser på som upraktisk med tanke på avstand frå selet samt at elva er drikkevasskjelde for området. Eksisterande utedo. 28

29 Jakobselet. Utedo til høgre for hovudbygget. Situasjonskart. Nytt bygg i kvitt, lengst nord. Ny plassering rett nordaust for eksisterande utedo. som det kan verke som ut i frå skissa (øvst t.v.). Utforming av nytt bygg går fram av skisse nedanfor. Bygget skal vera på 3,7m x 2,9m (10,7 m 2 ), høgde 1,8 m. I høve skisse av bygget vart det informert om at muren på bygget ikkje skal vera synleg 29

30 Vurdering Søknaden blir vurdert etter: Verneforskrift for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde, Forvaltningsplan for Reinheimen, mars 2010 Naturmangfaldlova, Forskrift og lovverk. Verneformål Formål (jf. Forskrift av 24. nov nr ): Formålet med opprettinga av Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde er å: - ta vare på eit særperga og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap der seterhus, setervollar og kulturminne etter fangst og beitebruk utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart - ta vare på eit samanhengande område varierande frå høgfjell med leveområda til villreinen i Ottadalen nord til skogområda øvst i Isterdalen og Meiadalen - ta vare på geologiske førekomstar og landskapsformer. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskrift Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde er i medhald av 3 pkt. 1.1 verna mot inngrep; 30

31 Området er verna mot inngrep som kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Pkt opnar for at forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til enkelte nærare definerte tiltak, m.a.: 1.3. a) Oppføring av nødvendige bygningar til jordbruks- eller seterformål c) Ombygging og tilbygg til eksisterande bygningar i samsvar med forvaltningsplanen. 1.3 h) Riving av seteranlegg Verneforskrifta opnar i utgangspunktet berre for nye frittståande bygg som er nødvendig i landbruksnæring, og for ombygging og tilbygg på eksisterande bygg. Søkjaren grunngjev søknaden for ny utedo med tilhøyrande lagringsrom for ved med eit rehabiliterings- og kapasitetsbehov. Plassering av nytt bygg er tenkt inntil eksisterande utedo for å kunne nytte denne i byggingsfasen. Søknad om frittliggande ny utedo/uthus er ikkje spesifisert som eit unntak nasjonalparkstyret kan gje løyve til etter verneforskrifta. Søknaden må behandlast etter 48 i naturmangfaldlova, generelt unntak frå verneforskrifta. Frå 4 om generelle dispensasjonsreglar i verneforskrifta, kan forvaltningsstyresmakta gjere unntak frå vernereglane når: «formålet med vernet krev det, for vitskaplege granskingar, for arbeid av vesentleg samfunnsmessig verdi, eller i andre særlege høve når dette ikkje strir mot formålet med vernet.» Dispensasjon frå vernevedtak er heimla i naturmangfaldloven 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» «I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» Forvaltningsplan Forvaltningsplanen omtalar bygningar mm. i kap Kulturlandskap med seterbygningane, setervollar og kulturminne er ein del av verneformålet. Innafor området finn vi høyløer, seterhus, naust og turisthytter. Retningsliner for bygningar er vidare omtalt under ulike tema: Byggjeskikk 3, pkt 1.3. Den lokale rettleiaren for Norddal, samt kjenneteikna som er skissert i dette kapittelet skal følgjast ved nybygging, ombygging, tilbygg og vedlikehald av eksisterande bygningsmasse. Ved godkjenning av byggjetiltak etter søknad skal det settast vilkår om at dei blir gjennomført slik at dei ikkje dannar ein kontrast til eksisterande bygningar eller verkar skjemmande i landskapet. Som ved vedlikehald og ombygging, skal nybygg følgje rettleiinga for lokal byggjeskikk som ligg føre. I forvaltningsplan er den lokale byggjeskikken kjenneteikna, m.a. i høve; - landskap og miljø; at husa er samla i små og store tun/klynger og forheld seg til kvarandre nært rennande vatn - materialval; tre torv naturstein og skifer (murar) Ombygging og tilbygg til eksisterande bygningar; Ombygging og tilbygg 3, pkt 1.3, c. 31

32 Etter søknad kan forvaltningsstyresmakta gje løyve til ombygging av og tilbygg til eksisterande bygningar. Ein skal då vurdere heilskapen i miljøet der bygningen står, og om endringa fører til vesentleg forringing av dette. Ved søknader om ombygging skal ein vera restriktiv med å tillate ombygging som gjev grunnlag for bruksendring av bygningar. Dette må vegast opp mot verneføremålet og målet om ta vare på landskapets sin karakter. Eit døme vil vere å gjere om driftsbygg til fritidsbustad. Viss bruksendring kan føre til auka aktiv bruk av kulturlandskapet slik at dette blir oppretthalde, kan forvaltningsstyresmakta likevel tillate bruksendring. Ei bruksendring må likevel ikkje føre til endring i eksteriøret på bygningen. ÅST si drift av hytter i området er spesifisert i forvaltningsplanen under retningsliner for tema «Reiseliv» (5.5.2); Drift av turisthytter 3, pkt 1.2, b. Drifta av Reindalssæter turisthytte kan halde fram som før vernetidspunktet, men heile tida på ein måte som gjer at plante- og dyrelivet, samt kulturminne i området ikkje blir skadelidande. Forskrifta har inga innverknad på vanleg vedlikehald av bygningar, men vedlikehaldet må ikkje føre til endringar i storleik eller eksteriør på den eksisterande bygningsmassen. Utover allereie eksisterande og godkjende planar, blir det ikkje høve til å oppføre nye bygningar i samband med drifta. For tiltak på bygningar gjeld retningslinene under pkt. 5.3 Bygningar. Riving av seteranlegg 3, pkt 1.3, h. Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til å rive bygning knytt til seteraktivitet. Dette gjeld i tillegg til sel, både fjøs, høyløer, buer og uthus, uansett teknisk stand. Forvaltningsstyresmakta skal hente inn fagleg råd frå kulturminnevernstyresmakta ved behandling av søknad. Forvaltningstyresmakta kan gje løyve til riving dersom bygningen ikkje inngår i nokon heilskap på plassen. Ved riving for flytting og oppsetting på anna tomt utafor seterstulen, skal det ikkje gjevast løyve. Jakobselet var opphaveleg seter og ber framleis preg av det. Bruken i dag er korkje knytt til seter- eller fritidsformål, men for turisme. Drift av Reindalseter og forholdet til vedlikehald og nye bygningar er omtalt i forvaltningsplanen, medan Jakobselet ikkje er omtalt. Bygningane på Jakobselet skil seg frå Reindalseter ved at det i større grad er knytt til det historiske kulturmiljøet. Frå nettstaden til ÅST står Jakobselet omtalt; Den ærverdige hytta ligger på neset mellom elva og Langevatnet i Reindalen ca. 250 m fra Reindalseter. Den tilhørte den neddemmede Jakobgarden. I følge historiker Gudmund Relling i Norddal kan selet ha blitt satt opp allerede på midten av 1800-tallet. Selet var den første overnattingsmuligheten for vandrere i Reindalen. Den ble brukt av fjellfolk fra 1920-tallet fram til ÅST bygde Reindalseter i Samarbeidet fortsatte så godt at ÅST fikk kjøpe Jakobgarden i ÅST er ein viktig næringsaktør for tilrettelegging for friluftsliv for allmennheita i området. Friluftsliv er heimla i verneforskriften. Jakobselet inngår i eit heilskapleg kulturmiljø i området som er ein del av verneformålet. Jakobselet er ubetent heile året og er utanom sommarsesongen på Reindalseter einaste alternativ for overnatting i området. Jakobselet har ein avgrensa kapasitet på sju sengeplassar i dag. Ny utedo med lagringsplass for ved vil ikkje endre kapasiteten, men vera eit praktisk supplement til selet. Lagringsplass for ved og utstyr samt utedo med ny løysing vil vera meir brukarvennleg enn dagens løysing. Planskissa for bygget viser at det er tatt omsyn til den tradisjonelle byggjeskikken i området. Det nye bygget vil vera større enn eksisterande utedo. Det er fleire bygningar i området. Nytt bygg vil ligge lengre frå omkringliggande bygg og vil ikkje vera skjemmande i landskapet. 32

33 Eksisterande utedo skal rivast og talet på bygningar vil såleis framstå som i dag. Uthuset skal ha tilnærma same plassering som eksisterande utedo vil vera godt tilpassa bygningsmiljøet og landskapet. Utedo og uthus høyrer naturleg til funksjonar på ei hytte, og ved vanleg bruk er det viktig med gode toalettløysningar og lagerplass for ved. Ålesund-Sunnmøre Turistforening har eit akseptabelt behov for bygging av utedo. Ivaretaking av Jakobselet og tilrettelegging for framtidig bruk er viktig for å vidareføre kulturhistoria til området og skape gode friluftsopplevingar. Tiltaket vil ikkje føre til endra bruk eller få negativ innverknad på verneverdiar eller verneformål. Nytteverdien ved ein ny utedo med lagringsrom er vurdert som større enn ulempene. Innspel frå grunneigar i høyringsrunde peikar på at Jakobselet skulle hatt torvtak som opphaveleg. Vidare peikar han på at Sylfestselet har torvtak, at ein annan nabo legg om til torvtak denne sommaren og at han sjølv har tilbakeført torvtak på hytta si. Det er ikkje utprega tradisjon for å legge torvtak på utedo, uthus, fjos. Hovudbygningen på Jakobselet har i dag takbelegg. Torvtak er ein del av den tradisjonelle byggestilen i området på denne type bygg. Det blir ikkje sett vilkår om å legge torvtak på ny utedo på Jakobselet. Jamvel blir det oppmoda om å legge om til torvtak på hovudbygningen på Jakobselet når tida er inne for å vedlikhalde/oppgradere dette. Tiltaket vurdert i høve til verneformål og miljørettslege prinsipp i naturmangfaldlova Tiltaket må vurderast mot naturmangfaldlovas 8-12, jf. 7. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) er vurdert som tilfredsstillande. Det er god oversikt over kva som kan påverke landskap, økosystem, naturtypar og artar. Det er ikkje vurdert som nødvendig å bruke føre-var-prinsippet ( 9). Ut frå ei økosystemtilnærming og samla belastning ( 10) har omsøkt tiltak eit avgrensa omfang og vil ha liten påverknad for den samla belastninga på verneområdet. Det er god oversikt over kva interessentar som kan ha behov for liknande aktivitet i området. Dispensasjon til dette konkrete tiltaket vil ikkje føre til uheldig presedens og vera til nemneverdig ulempe for verneverdiane Kostnadene ved miljøforringing skal berast av tiltakshavar: Spørsmålet vert vurdert ikkje relevant Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetode. Motorisert transport skal samordnast med ÅST sin helikoptertransport av proviant til Reindalseter. Aktivitet i byggjeperioden vil ikkje verke negativt inn på verneverdiane. Konklusjon Ut i frå ei samla vurdering bør dispensasjon til bygging av ny utedo ved Jakobselet i Tafjorden- Reindalen landskapsvernområde gjevast med fastsette vilkår. Tiltaket vil ikkje vera til ulempe for verneverdiane eller endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter, og er med på å legge til rette for ÅST si drift som fremjar friluftsliv. 33

34 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Sakshandsamar: Ingvild Øyjordet Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 25/ Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon -Motorferdsel Bygging av nye bruer ved Pyttbua, flytting av sti mellom Pyttbua og Veltdalshytta /Torsbu - Ålesund-Sunnmøre Turistforening Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrift for Reinheimen nasjonalpark 3 pkt. 1.2 b) og pkt d) og f), får Ålesund-Sunnmøre Turistforening dispensasjon til bygging av nye bruer ved Pyttbua. Det blir samstundes gjeve løyve til flytting av stig mellom Pyttbua og Veltdalshytta/Torsbu. Tiltaket gjeld omlegging av ei eksisterande fotturrute, og vil i seg sjølv ikkje medføre ekstra trafikk innan verneområdet. Dispensasjonen er gjeve med følgande vilkår: - ÅST skal stå som eigar og er ansvarleg for framtidig vedlikehald av bruene og stigane. - Frist for gjennomføring av tiltak inkludert opprydding er juni Etter denne fristen fell løyvet bort. Det blir gjort merksam på at Statens naturoppsyn (SNO Reinheimen) vil kontrollere at tiltaket er gjennomført i samsvar med vedtaket. *Bru: - Plassering av bruene skal følgje fastlagt plassering gjort under synfaring sommaren Utforming og brukonstruksjon skal vera i samsvar med vedlagt prosjektskisse. - Utforming og materialval skal utførast med vekt på omsyn til naturmiljøet og tilpassing til landskapet. - Bruene skal vera i tråd med håndboka Naturvennleg tilrettelegging DN Alle restar etter dei gamle bruene skal demonterast og fraktast ut. - Tiltakshavar må ha ein gjennomføringsplan som sikrar at samla transport og øvrig miljøbelastning blir redusert til eit minimum. 34

35 *Stig: - Trasé for stig skal følgje oppmerking gjort under synfaring sommaren Arbeid med opparbeiding av stigen skal følgje retningslinjene i merkehandboka til DNT. - Merkinga på dagens stig skal fjernast. Det er viktig med god merking der den nye stigen tek av frå dagens trase slik at fotturistar berre nyttar ein stig. Med heimel i verneforskrift for Reinheimen nasjonalpark 3 pkt b), får Ålesund- Sunnmøre Turistforening dispensasjon til motorferdsel med helikopter for transport av materiale inn og uttransport av rivingsmateriale. Dispensasjonen er gjeve med følgjande vilkår: - Det blir gjeve dispensasjon til tre turar/retur med helikopter. - Transporten skal samordnast med ÅST sin varetransport. - Tidspunkt for transport og opplysning om kjøretrasé skal varslast SNO v/ Thomas Rødstøl på SMS, mob , seinast dagen før gjennomføring Tiltaket må òg avklarast med kommunen og grunneigar. Saksopplysningar Dokument i saka - Søknad frå Ålesund-Sunnmøte Turistforening (ÅST), e-post Vedlegg til søknaden : - Kartskisse over tiltaket - Bru mot Veltdalen - Dagens bru mot Puttegga - Ny plassering. Bru mot Puttegga. - Bru ved Torfinnsbu. - Prosjektskisse Søknaden Ålesund-Sunnmøre Turistforening søker om dispensasjon til bygging av nye bruer ved Pyttbua og flytting av stig mellom Pyttbua og Veltdalshytta/Torsbu. Tiltaket ligg i Reinheimen nasjonalpark. I søknaden går det fram: Ved Pyttbua er det i dag to stk. sommerbruer av aluminium. En ligger sørøst for hytta og går over mot Veltdalshytta og Torsbu. En ligger rett vest for hytta og blir brukt av de som skal på Puttegga. Disse må flyttes ut og inn hvert år pga. flomfare/isgang og mye snø i elvegjølet. Dette er tungvint for oss, og er uforutsigbart for dem som skal gå litt tidlig eller seint på sommeren. Det har dessuten vært et problem at folk dytter ut bruene selv etter at de er tatt inn av oss. Dette medfører at begge bruene nå er klare for utskifting. I tillegg til å være en sikkerhetsmessig utfordring, er heller ikke bruene spesielt fine. Vi ønsker derfor å bygge to nye bruer som kan ligge ute hele året. Dagens bru mot Veltdalshytta ligger lite hensiktsmessig til slik sett, og vi ønsker derfor å flytte denne stien slik at brua over mot Puttegga blir brukt av dem som skal mot Veltdalshytta og 35

36 Torsbu også. Fra denne brua må det legges ny sti mot elva fra Søre Botnen, og ny sti videre slik at den kommer inn på eksisterende sti vest for Svartsteinan. Se kartvedlegg for mer info. Uforming av bruene: Vi ønsker å bygge bruene slik at de kan fjernes omtrent sporløst, og uten bruk av betong(på tegningene kommer ikke dette fram). På Torfinnsbu i Jotunheimen har det blitt brukt gabion som forankring, og dette ser ut til å holde bra. En gabion er et nettingbur som fylles med stein som kan tas fra elva, og dette sparer mye flygning. Bruene skal ellers bygges av tre, og vil ha et 1 meter høyt rekkverk på den ene siden. Dimensjonen på bruene kommer fram av vedlagte tegninger. Bruene skal være 70 cm. breie, og dragerne vil bestå av limtre. NB: Tegningene er riktig dimensjonert, men fundamentering osv. vil avvike fra tegningene, og gjøres mer skånsomt. Bru over Puttåa må ha en gabion i midten. Bygging av bruene: Bruene må bygges når vannstanden er lav nok, og det er den trolig når snøsmeltinga er over i august. Material vil måles opp så nøyaktig som mulig fra forhandler før det flys opp i fjellet. På brua over elva fra Søre Botnen vil det være nødvendig å borre forankringer inn i en stor stein på sørsiden av elva. Ellers vil vi bygge opp med gabion på nordsiden. Bruene må også forankres i begge ender, og det kan bli behov for et par bolter i hver ende av bruene. Det vil muligens være behov for å spa-/jevne ut litt av kantene mot elva for at brua skal ligge riktig. Det vil ikke være behov for maskiner til bygging, men muligens et aggregat til ladding av batteri på drill/bormaskin. Frakt: Material må flys inn samtidig med at Reindalseter får forsyninger før olsok. Materialene legges på stedet. Det vil trolig ikke være behov for flygning av materialer og redskap ut igjen. Det vil trolig være behov for tre løft, enten fra Tunga eller Horgjemsætra i Rauma, eller fra Zakariasvatnet i Tafjord. Ny sti: Ny sti må skiltes og merkes over bruene fra Pyttbua til svingen vest for Svartsteinan. Nøyaktig trase har vi ikke staket ut ennå. Den vil forsøke å følge morenerygger i terrenget for å unngå våte parti mest mulig. Den gamle brua over Puttåa sør for Pyttbua fjernes, og gammel skilting og merking tas vekk. Kartverket oppdateres når sti og bruer er ferdig merket. Det nye stiforslaget vil gjøre at sørsiden av Puttbudalen vil bli mindre tilgjengelig enn før, og ha vesentlig mindre trafikk. Trafikken av folk vil bli mer samlet da både de som skal til Puttegga, og de som skal til Veltdalshytta/Torsbu, må bruke samme bru. 36

37 Sjå utsnitt av kartskisse og bilete som følgjer søknaden: Kartskisse over tiltaket. Alt. plassering av bru mot Veltdalen Dagens bru mot Puttegga 37

38 Alt. ny plassering bru mot Puttegga. Døme. Bru ved Torfinnsbu. 38