MILJØKONSEKVENS- VURDERING UTLEGGING AV SJØLED- NING OG UTSLIPP FRA ENERGISENTRALEN

Transkript

1 Beregnet til Statsbygg Dokument type Rapport Dato Mai, 2017 Tilleggsdokumentasjon Søknad vedrørende sjøledningen i kaikant ved Aker Brygge for prosjekt Nytt Nasjonalmuseum MILJØKONSEKVENS- VURDERING UTLEGGING AV SJØLED- NING OG UTSLIPP FRA ENERGISENTRALEN

2 MILJØKONSEKVENSVURDERING UTLEGGING AV SJØLEDNING OG UTSLIPP FRA ENERGISENTRALEN Revisjon 000 Dato 2017/05/16 Utført av Hanne Vidgren Kontrollert av Aud Helland Godkjent av Aud Helland Beskrivelse Miljøkonsekvensvurdering Ref Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F C:\Users\havd\Documents\Nasjonalmuseet\M-Rap _Sjøledning_miljøkonsekvensvurdering.docx

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG MÅLSETTING Gjeldende lovverk 3 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Naturverdier Gjennomførte sedimenttiltak og undersøkelser i Pipervika Hydrografi 7 3. BESKRIVELSE AV TILTAK OG UTSLIPP Utlegging av sjøledningen Utslippet av sjøvann og nødkjølevann fra energisentralen 8 4. MILJØRISIKO VED UTLEGGING AV SJØLEDNINGEN Oppvirvling av sediment og forurensing Avbøtende tiltak Forstyrring av tildekkingslag BEREGNING AV TEMPERATURENDRINGER SOM FØLGE AV UTSLIPP FRA ENERGISENTRAL Virkninger av temperaturøkning i resipienten Utslippsberegninger modellverktøy Inputdata Hydrografi Utslippet og ledningen Strømforhold i resipienten Resultater Utslipp av sjøvann fra energisentralen Utslipp av nødkjølevann KONKLUSJONER REFERANSER 19 VEDLEGG Vedlegg 1. Tegning VA Vedlegg 2. Konsentrasjon av miljøgifter i sedimentet i Pipervika

4 1. BAKGRUNN OG MÅLSETTING Et nytt Nasjonalmuseum for kunst, arkitektur og design er under bygging i Oslo sentrum. I den anledning skal det bygges nyenergisentral som primært benytter sjøvann som energikilde for varme og kjøling. Inntaket av vann vil skje via en sjøvannsledning fra ca. 20 m vanndypdyp i Pipervika. Utslippsledningen for sjøvann fra energianlegget er planlagt å legges ut i 1,6 meters vanndyp ved kaia. Det tidligere sendt søknad til Fylkesmannen om tillatelse for utlegging av sjøledningen i kaikant ved Aker Brygge for prosjekt nytt Nasjonalmuseum, byggesaknr Fylkesmann har krevet tilleggsdokumentasjon vedrørende punktene under: - Vurderinger av hvordan tiltaket vil påvirke naturverdier i tiltaksområdet, både med tanke på tilførsel av masser, partikkelspredning og temperaturendringer som følge av inntak av sjøvann til oppvarming og kjølingsformål. - Beskrivelse av hvilke avbøtende tiltak som vil utføres for å ta hensyn til naturverdier i området. - Redegjørelse for miljøtilstanden i tiltaksområdet, herunder eventuelle naturverdier som kan bli påvirket av tiltaket. - Oversikt over interesser som antas å bli berørt av tiltaket, herunder en oversikt over hvem som bør varsles Foreliggende rapport har som hovedmål å svare på punktene over. Vurderingene tar for seg både anleggsperioden og driftsperioden for sjøledningen. I Kapittel 4 diskuteres potensielle miljøpåvirkninger utlegging av sjøledningen kan medføre og i Kapittel 5 omtales beregninger knyttet til utslippet og hvilke virkninger utslippene til sjø kan ha. 1.1 Gjeldende lovverk Følgende lovverk legges til grunn for å vurdere miljøkonsekvensene utlegging og drift av sjøvannsledningen kan ha: Vannforskriften Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) har som hovedmål å sikre god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann. Forurensingsloven Forurensingsloven 6 omfatter også tiltak som påvirker temperaturen i resipienter, som igjen kan medføre skade eller ulempe for miljøet. Mudring og dumping av materiale i sjø og vassdrag fra skip reguleres i forurensningsforskriften 22. Forurensningsmyndigheten kan også gi tillatelse til dumping av: - muddermasser, løsmasser og stein 3

5 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Det er planlagt å installere ledning for inntak av sjøvann i Pipervika ved Aker Brygge og utslipp i innerst del av Pipervika. Plassering av planlagt sjøledningen for inntak av sjøvann og utslippspunkt er merket i Figur 1. Pipervika er lokalisert i bysentrum i Oslo, med Aker Brygge mot vest, Rådhusplassen mot nord og Sørenga og Akershuskaia mot øst. Pipervika hører til indre Oslofjord. Områdene rundt Aker Brygge inneholder flere viktige friluftstilbud som møteplasser, havnepromenade, båthavn og oppholdsområder. Området er attraktive og anses som identitetsskapende for Oslo kommune. Figur 1. Trasé for den planlagt inntak av sjøvann via ledning fra cirka 20 m vanndyp (blå linje) i Pipervika inn mot kai og under kaia ved Aker Brygge mot det nye Nasjonalmuseet. Plassering av utslippsledningen for sjøvann er markert med rød sirkel. For mer detaljert kart henvises det til tegning VA (Vedlegg 1). 2.1 Naturverdier Det er ikke registrert verneområder i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet, og det er ikke registrert forekomster av naturtyper i sjø langs den omsøkte traseen. Nærmeste registrerte naturtyper og naturvernområder ligger på øyene i Indre Oslofjord. Hovedøya ligger ca. 0,7 km sørvest for tiltaksområdet og her er det registrert viktige bløtbunnsområder. Det er ikke betydelig fiskeriaktivitet i området. Akerselva ligger 2 km øst for tiltaksområdet og er gyteområde for laks og sjøørret. Laksefisk kan være påvirket av turbiditetsvariasjon i vannet. 2.2 Gjennomførte sedimenttiltak og undersøkelser i Pipervika I forbindelse med prosjektet «Ren Oslofjord» er det gjennomført miljøtekniske undersøkelser og tiltak i forurensede sedimenter i Oslo Indre Havn. I Pipervika er områdene grunnere enn 10 m mudret og deretter tildekket med knuste steinmasser (kornstørrelse 0 8 mm) for å håndtere restforurensning etter mudring. Områdene dypere enn 10 m er dekket til med leire for å hindre spredning av forurensning fra sedimentene og for å redusere eksponering av bunnfauna for forurensningen i sedimentet. Resultatene av tiltakene i Pipervika er oppsummert i NGI-rapport R (NGI, 2015), rapporten oppsummerer tilstand i sediment ca. fire år etter gjennomføring av tiltak. Figur 2 viser stasjoner hvor sedimentprøver var tatt i Konsentrasjoner av miljøgifter i overflatesediment i Pipervika er vist i Vedlegg 2, tilstanden er klassifisert i henhold til T-2229 som var den gjeldende regelverk i Mudring og tildekkingstiltakene gjør naturlig nok at det er store 4

6 forskjeller i konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene i Pipervika, og det er betydelig høyere konsentrasjoner i sedimentene utenfor tiltaksområdet. I 2011 var tildekkingslaget ferdig og Pipervika var på sitt reneste. Undersøkelser (NGI, 2015) har vist at det foregår en rekontaminering av overflatesedimentene og konsentrasjon av miljøgifter i overflatesedimentene økte fra 2011 til I dag er gjeldende regelverk M-608 (Miljødirektoratet, 2016) som brukes videre i foreliggende rapport for å klassifisere tilstand i sediment ved tiltaksområdet hvor sjøledningen planlegges å plasseres. I 2015 ble det tatt sedimentprøver langs planlagt traséen for sjøvannledningen til Nytt Nasjonalmuseum. Prøvetakingsstasjonene P17, P10 og P11 ligger nærmest ledningstraséen, tilstanden i sedimentene på stasjonene iht. M-608 er vist i Tabell 1. Prøve P17 er tatt fra sandtildekket område og her tilsvarer konsentrasjon av TBT tilstandsklasse V, konsentrasjon av øvrige miljøgifter er under grenseverdien for tilstandsklasse III. Prøve P10 er tatt fra leiretildekket område og her tilsvarer konsentrasjon av TBT tilstandsklasse V, mens konsentrasjon av enkelte PAH komponenter (benso(ghi)perylen og indeno(123cd)pyren) tilsvarer tilstandsklasse IV. Dårlig tilstand skyldes rekontaminering etter tildekkingen (NGI, 2015). Prøve P11 er tatt utenfor tiltaksområdet for oppryddingsarbeidene, og litt sør fra området hvor inntaket for sjøvann planlegges plassert. Det ble ikke registrert tildekkingslag i grabbprøven fra stasjonen. Konsentrasjon av miljøgifter var høyere enn i tildekkede områder. Konsentrasjoner av Cu, Hg og TBT tilsvarer tilstandsklasse V, mens konsentrasjon av flere PAH komponenter og PCB7 tilsvarer tilstandsklasse IV. Rambøll er ikke kjent med at det er tatt sedimentprøver under kaia hvor ca. 200 m av traséen for ledningen går. I henhold til NGI (2015) er det ikke mudret eller dekket til under kaiene (Figur 2). Det kan derfor antas at konsentrasjonene av miljøgifter er tilsvarende det som finnes i sedimenter utenfor tiltaksområdet (for eksempel stasjon P11), altså tilstandsklasse V. 5

7 P17 P10 (P9) P11 Figur 2. Mudrede og tildekkede områder i Pipervika i Oslo Havn. Kart viser stasjoner hvor prøvetaking ble utført for å dokumentere tilstand i sediment ca. 4 år etter tildekking (NGI, 2015). Stasjoner markert med store fonter ligger nærmest traséen for sjøledningen for Nytt Nasjonalmuseum. Det finnes ikke resultater for sedimentprøve fra stasjon P9. Omtrentlig plassering av vanninntaket er markert med rød sirkel. Kartet er modifisert etter NGI (2015). Tabell 1. Konsentrasjoner av miljøgifter i overflatesediment i Pipervika i Indre Oslo havn. 6

8 Figur 3 viser kornfordeling til sedimentene fra prøvetakingsstasjoner i Pipervika. Undersøkelsen viste at tykkelsen av tildekkingslaget målt i grabbprøver varierte mellom 0-13 cm. I to prøvepunkter innerst i Pipervika der fergene til Nesodden legger til var alt av tildekkingsmateriale borte og ren grå leire utgjorde sjøbunnen. Dette skyldes trolig propellerosjon fra fergene. Propellerosjon har også vasket bort de finere fraksjonene fra finkornete sedimenter fra tildekkingslag i områder grunnere enn 10 m. Figur 3. Kornfordeling (< 2 µm, 2-63 µm og > 63 µm) på prøvetakingsstasjoner i Pipervika i Indre Oslo Havn. (Modifisert fra NGI, 2015). 2.3 Hydrografi Hydrografiske forhold i Indre Oslofjord er beskrevet i NIVA rapport (Bjerkeng, 2013). Generelt viser hydrografiprofilerer klar lagdeling i de øverste 20 m av vannmassen med økende tetthet mot dypet, men sterkheten av sjiktingen varierer ved ulike årstider. Om vinteren er det relativ liten ferskvannstilrenningen til Oslofjorden som gjør at det er små vertikale forskjeller i saltholdighet, mens temperaturen øker mot dypet. Om vinteren er det generelt svak sjikting i vanndyp mindre enn 20 m. Om sommeren er overflatelaget varmet opp og saltholdighetsforskjellene større. Dette gjør at sjiktingen er mer stabil om sommeren i vanndyp mindre enn 20 m. 3. BESKRIVELSE AV TILTAK OG UTSLIPP 3.1 Utlegging av sjøledningen Sjøvann planlegges å tas fra 21 m dyp for å sikre relativt stabil temperatur hele året. Plassering av trasé hvor ledningen (500 PE) vil senkes og legges ut er vist i tegning VA (Vedlegg 1). Ledningen for sjøvann følger kaifronten utover til cirka 21 meters dyp utenfor Aker Brygge. Innerst på Aker Brygge kobles ledningen til eksisterende rør på omtrent 2 m dyp som allerede er borret fra byggegropa til kaikanten. På de første 100 m av ledningen, fra tilkoblingen innerst på Aker Brygge, vurderes det å legge betongmatter over røret som beskyttelse og erosjonssikring mot propellkrefter fra fergene til Nesodden. Under betongmattene vil det legges løsmasser over røret (profil P10 P90) for beskyttelse mot erosjon. Teoretisk estimert behov for løsmasser for denne cirka 90 m lang strekningen er 75 m 3. Det skal benyttes pukk og maskinkult med kornstørrelse mellom 5 og 80 mm. På utvalgte steder langs traséen er det planlagt å legge ut mørtelsekker for å sikre et jevnt og stabilt underlag. Ledningen blir deretter stabilisert ved legging av mørtelsekker der den ikke har godt anlegg mot sjøbunnen. Det kan være kortere strekninger med ujevnt sjøbunn ved traséen. Eventuelle ujevnheter vil bli jevnet ut med håndmakt og utleg- 7

9 gingen av ledningen vil ikke kreve nedspyling. Alt arbeid ved legging av sjøledningen vil utføres som dykkerarbeid. Dykkerundersøkelser langs ledningstraséen har vist at det ligger en del skrot (jernskrap) på bunnen. Skrotet vil bli flyttet til side før ledningen kan legges. Verken skrot eller bunnsedimenter skal tas opp på land. PE-ledningen skal senkes ned på en kontrollert og forsiktig måte og fylles med vann gjennom ventiler samtidig som luften slippes ut. 3.2 Utslippet av sjøvann og nødkjølevann fra energisentralen Sjøvannet pumpes inn og vannet går i lukket krets med varmevekslere ved energisentralen, før det slippes ut igjen på 1,6 meters dyp innerst i Pipervika. Ingen hjelpestoffer tilsettes og det er rent sjøvann som slippes ut. Plassering av utslippspunkt er vist i tegning Figur 1 og mer detaljert i tegningen i Vedlegg 1. Temperaturen i utslippet vil være høyere om sommeren når vannet benyttes til kjøling enn om vinteren når vannet benyttes til oppvarming. Det finnes ikke eksakte tall på hvor mye vanntemperaturen kan synkes / stiges over året, men om sommeren er maksimal temperatur i utslippet angitt å være 25 ºC, dette tilsvarer en temperaturøkning ved energisentralen på ºC. I beregninger av utslippets innblanding (jrf. Kapittel 5) er det antatt at sjøvannet avkjøles 3 ºC ved energisentralen om vinteren. Ved bortfall av sjøvannssystemet benyttes det rent nettvann som back-up. I tillegg vil nødkjølevannsanlegget bli testet 2-4 ganger per år, med en varighet på ca. 1 time. Ingen hjelpestoffer tilsettes. Nødkjølevann slippet ut til havet i overvannsnettet bestående av to ledninger med diameteren på 500 mm. Utslippspunkt ligger ved kaikant på 1 meters dyp, plassering i vist i Vedlegg 1. Maksimalt volum varmt utslippsvann ved bruk av nødkjølevann vil være 32 l/s, tilsvarende 115 m 3 per time. Det kan også forekomme perioder når sjøvannssystemet er ut av bruk og nødkjølevann brukes over lengre perioder, opp til 24 timer. Maksimal temperatur i utslippet vil være 35 ºC. Nødkjølevannet ledes til overvannledningen hvor den blandes med annet overvann før utslippet til sjøen. 4. MILJØRISIKO VED UTLEGGING AV SJØLEDNINGEN 4.1 Oppvirvling av sediment og forurensing Senking av sjøledningen til bunnen ansees ikke å forstyrre sediment i betydelig grad hvis arbeidene utføres på en forsiktig måte. Det er hovedsakelig flytting av skrot og jevning av sjøbunnen ved traseén som kan føre til fysisk forstyrring av eksisterende sjøbunnen og medføre risiko for spredning av partikler og miljøgifter i vannet. Overflatesedimenter utenfor kaikant er meget sterkt forurensede iht. M-608 i området hvor sjøledningen planlegges å legges ut (jrf. Kapittel 2). Tegningen i Vedlegg 1 viser at inntaket skal plasseres i ca. 21 meters vanndyp og spesielt i den dypest delen av traséen er det dokumentert høye konsentrasjoner av miljøgifter. Tilstand i sedimentet under kaia er ikke kjent, men mest sannsynlig er konsentrasjonen av miljøgifter høy også her. Siden området er utsatt for propellerosjon kan finkornete material være erodert bort og sedimentert i områder med lavere strømstyrke, som under kaiene. Under dykkerundersøkelse (Dykkerteknikk AS, 2017) ble det også observert sand i overflatesedimentene under kaia, men rapporter omfatter ikke beskrivelse om sedimentegenskaper for hele strekningen. Metaller og organiske miljøgifter er hovedsakelig knyttet til fine sedimentfraksjoner (mindre enn 63 µm) og organisk material. Dette vil si at konsentrasjon av miljøgifter kan være lavere her sammenlignet med andre områder utenfor tiltaksområdet som er ryddet tidligere. I foreliggende vur- 8

10 deringen er det antatt at tilstanden i sedimentene er svært dårlig langs hele traséen. Dette er benyttet som et verst tenkelige scenario i vurderingen. Mengde sediment som virvles opp under arbeidene i sjø er avhengig av flere faktorer, blant annet omfanget av arbeidene, arbeidsmetoder benyttet, sedimentegenskaper og strømforhold. Generelt er det bare leire og siltfraksjonen av sediment (i.e. partikler < 63 μm) som kan spres over lengre avstander etter oppvirvling. Grovere fraksjoner (sand, grus) vil sedimentere raskt og nær stedet for oppvirvling. I områder med vanndyp mindre enn 10 m består overflatesediment hovedsakelig av sand (0-8 mm) som er brukt som tildekkingsmateriale. En del av finfraksjonen er allerede vasket bort som følge av propellerosjon (NGI, 2015). I denne strekningen forventes det at utlegging av sjøledningen vil medføre liten oppvirvling av partikler. De mest problematiske områdene med tanke på oppvirvling er leiretildekkede område og strekningen under kaia. Myke sedimenter med høy vanninnhold virvles opp lett ved forstyrring. I Indre Oslofjord er strømhastighetene nære sjøbunnen generelt lave. Områdene innerst i Pipervika er relativt innelukkede og under kaiene ved Aker Brygge antas det strømhastigheten er lav på grunn av at vind vil ikke ha stor påvirkning her. Dette er gunstig med tanke på spredningen av partikler og forurensing under arbeidene, en generell økning i strømhastigheten vil gjøre at en større del av forstyrret sediment spres. Det er gjort svært grove teoretisk beregninger av mengde sediment som kan virvles opp som følge av arbeidene. Lengden på traséen for ledningen er cirka 435 m. Vi antar at de fysiske arbeidene (dvs. flytting av skrot eller jevning av sjøbunnen) foregår langs halve strekningen. Ved å anta at de fysiske arbeidene foregår i et område med en bredde på 2 m få vi et totalt areal på 435 m 2. Videre antas at det de øverste 5 cm av sedimentet kan bli forstyret under arbeidene, noe som gir et totalt volum forstyrrede masser på 21,8 m 3. Oppvirvlingsrater på 1 5 % er typisk for mekaniske mudringsmetoder. Disse ratene er benyttet videre for å estimere hvor stor andel av forstyrret masser som kan virvles opp og transporteres over lengre avstander. Med en oppvirvlingsrate på 5 % blir total mengde oppvirvlet sediment 1,1 m 3, tilsvarende 1,8 tonn ved å anta en egenvekt på 1,7 tonn/m 3 i in-situ sedimentet. Tabell 2 viser et grovt estimat av spredningen av miljøgifter under tiltaket. Mengdene er beregnet basert på konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene på stasjon P10, og betraktes som et verst tenkelige scenario. Mengdene vist i Tabell 2 er dermed konservative, men benyttes i vurderingen siden tilstand under kaikant ikke er kjent. Benso(a)pyren er brukt som indikator for spredningen av PAH komponenter. For sammenligning er det funnet fram tilførsel av partikler og miljøgifter fra elver (Alna og Akerselva) til indre havneområde i Oslo (Tabell 2). Beregnet spredning av partikler og miljøgifter ved legging av sjøledningen tilsvarer en brøkdel av årlig tilførselen fra elvene til Indre Oslofjord. Dette vil si at det er liten sannsynlighet at tiltaket vil gi merkbare effekter med unntak av lokal turbiditetsøkning i vannet. Turbiditeten i Pipervika kan også variere som følge av propellerosjon, eksisterende utslippene av overvann og tilførsel fra elvene. 9

11 Tabell 2. Estimert mengde sediment som kan virvles opp som følge av utleggingen av sjøledningen fra Nasjonalmuseet. Spredning av Hg, BaP og PCB7 er beregnet ut i fra en partikkelspredning på 1,8 tonn og konsentrasjoner av stoffene på prøvetakingsstasjon P10. Referanser for elvetilførsel er angitt under tabellen. Suspendert stoff (TSS) Kvikksølv (Hg) Benso(a)pyren (BaP) PCB7 Konsentrasjon (stasjon P11) (mg/kg) Spredning som følge av tiltak (kg) Akerselva Tilførsel med elver Alna ** kg/år ** kg/år 1,9 mg/kg (tilstandsklasse V) 0,003 *1,30 kg/år **0,581 kg/år *2,25 kg/år *0,060 kg/år 686 µg/kg 0,001 *0,597 kg/år *1,033 kg/år 110 µg/kg (tilstandsklasse IV) *Schaanning et al., (2006) **Skarbøvik et al., (2016) 0,0002 *0,052 kg/år *0,0905 kg/år Løsmasser som brukes for å beskytte ledningen under kaikant består av grove sedimentfraksjoner (diameter 5 80 mm). Material vil plasseres av dykkere og nære sjøbunnen. Det er derfor liten sannsynlighet for at utlegging av løsmasser vil medføre oppvirvling av partikler i betydelig grad. Finmaterial kan vaskes bort før utlegging av løsmasser hvis dette ansees som nødvendig for å redusere spredning av partikler og minimere økning i turbiditetsnivåene. I driftsfasen forventes det ingen ulemper for miljø som følge av ledningen. 4.2 Avbøtende tiltak Det er først og fremst flytting av skrot i sjøbunnen og jevning av eksisterende sjøbunn som ansees å medføre risiko for spredningen av partikler og miljøgifter. Spredningen kan forventes å være størst der hvor sjøbunnen består av leire og silt med høy vanninnhold, dette vil si i leiretildekkede områder og eventuelt i området under kaikant. Arbeidet bør foretas på en så skånsom måte med hensikt å minimere fysisk forstyrring av eksisterende sjøbunn. Dette ansees som viktigst tiltak for å påvirke det omkringliggende miljø i minst mulig grad. Alt arbeid skal gjennomføres som dykkerarbeid som gjør det mulig å visuelt kontrollere turbiditeten i vannet. Det er mye aktivitet i tiltaksområdet med fergetrafikk og lystbåter og det kan derfor være vanskelig å benytte siltgardin for å hindre spredningen av partikler. Skjerming av hele tiltaksområdet med siltgardiner kan være komplisert i praksis. I tillegg vil det genereres høye strømhastigheter ved ankomst og avgang av fergene noe som gjør at det er en viss usikkert knyttet til effektiviteten av siltgardiner ved slike forhold. Ved behov kan partikkelspredning kontrolleres ved turbiditetsmålinger i en viss avstand fra traséen. Nivået av turbiditeten i området kan imidlertid være påvirket av flere faktorer, blant annet propellerosjon og overvannutslipp. Det kan derfor være komplisert å koble en detektert partikkelsky til kilde. På grunn partikkeloppvirvling generelt øker med strømstyrke under arbeidene i sjø, anbefales det at arbeidene foretas i en periode med rolige værforhold. Det kan forekomme kortere perioder med høyere strømhastigheter ved ankomst og avgang av fergene. Det vil være en fordel å planlegge arbeidene i forhold til dette. 4.3 Forstyrring av tildekkingslag Traséen for ledningen utenfor kaia ble tildekket med sand og leire i 2011 i forbindelse med miljøtiltaket «Ren Oslofjord». Prøvetaking utført av NGI i 2015 viste at tykkelsen av tildekkingslag varierte mellom 0 13 cm. Det er ikke kjent hvor dypt i sedimentet skrot ved traséen for led- 10

12 ningen ligger, men det er mulig at flytting av skrot kan ødelegge tildekkingslaget i et begrenset område. Ved installasjon av ledningen må det forutsettes at tildekkingslaget blir reparert hvis det blir forstyrret. 5. BEREGNING AV TEMPERATURENDRINGER SOM FØLGE AV UTSLIPP FRA ENERGISENTRAL Man vurderer å bruke sjøvann for oppvarming/kjøling av nytt Nasjonalmuseum ved Aker Brygge, for så å slippe det tilbake i sjøen innerst i Pipervika. Dette kan medføre temperaturendringer i influensområdet. Sjøvannet er planlagt å hentes fra ca. 20 m dyp og man har vurdert å plassere utslippsledningen i 1,6 m dyp ved Aker Brygge. 5.1 Virkninger av temperaturøkning i resipienten Virkninger som temperaturendringen i resipienten kan medføre vil være stedsspesifikk og avhenger av flere faktorer, deriblant utslippsdyp og områdets strømforhold. Endringer i temperaturforholdene kan omfatte både høy maksimumstemperatur, økt gjennomsnittstemperatur og ved et kontinuerlig utslipp også føre til større fluktuasjon i temperaturforskjeller. Virkningene av temperaturøkning i marine miljø er presentert for eksempel i NIVA rapport (Schaanning et al., 2015). Temperaturøkning kan medføre direkte og indirekte effekter på marine organismer. De viktigste indirekte innvirkningene er reduksjon i sjøvannets evne til å holde på oppløst oksygen som vil føre til endringer i oksygenkonsentrasjon. Sjøvannets temperatur har også en innvirkning på biologiske prosesser. En temperaturøkning på 3 C ansees som en øvre grense for hvilke endringer en kan ha uten at det påvirker de naturlige bunnsamfunn omkring utslippet. En konservativ grense for overtemperatur som kan gi effekter er satt til +1 C, ut fra at det er sannsynlig at de aller fleste artene vil tåle dette uten betydelig endring i biologi. For detaljer henvises det til den overnevnte rapporten. Det Amerikanske miljøverndirektoratet (EPA, 1986) er i tråd med ovennevnte og bruker følgende kriteriet for å vurdere påvirkning av temperaturøkning i marine økosystemer: «the maximum acceptable increase in the weekly average temperature resulting from artificial sources is 1 C (1.8 F) during all seasons of the year, providing the summer maxima are not exceeded. 5.2 Utslippsberegninger modellverktøy Spredningsberegninger av utslippsskyen i sjøvann er utført med den numeriske modellen Visual Plumes utviklet av U.S. EPA (Frick et al., 2001). Hensikten med modelleringen er å få oversikt over utslippets influensområde, for å kunne vurdere i hvilken grad sjøresipienten vil påvirkes av temperaturendringer. Miljødirektoratets veileder Fastsetting av innblandingssoner (M-46/2013) definerer innblandingssonen som den delen av en vannforekomst i umiddelbar nærhet av et punktutslipp hvor forvaltningsmyndighetene tillater at EQS-verdier (også kalt grenseverdier/miljøkvalitetsstandarder) overskrides. Forutsetningen er at EQS-verdiene overholdes i den resterende delen av vannforekomsten. Det vil være hensiktsmessig også å vurdere temperaturendringer i resipienten på denne måten. Sjøvannets egenvekt bestemmes hovedsakelig av vannets saltholdighet, men også av temperatur. I Indre Oslofjorden øker saltholdighet vanligvis med økende dyp, mens grad av sjikting varierer over året (jfr. Kapittel 2). Dette vil si at utslippet vil ha høyere saltholdighet enn sjøvann i vanndyp på 1,6 m. Fordi utslippet er tyngre enn sjøvann og vil det begynne å synke mot sjøbunnen, samtidig som det fortynnes raskt med omkringliggende sjøvann. Motsatt vil et utslipp av vann med lavere egenvekt enn omkringliggende vann, stige mot overflaten. Egenvekten og den vertikale sjiktningen i resipientvannet er med på å avgjøre i hvilket dyp det fortynnede utslipps- 11

13 vannet vil innlagres. I innlagringsdypet vil det innblandede utslippsvannet ha samme egenvekt som sjøvannet omkring. Primærfortynning av utslippet bestemmes hovedsakelig av utslippsdyp, den vertikale sjiktningen, mengde utslippsvann og hastigheten utslippet har ut røret. Sekundærfortynningen skyldes turbulent strøm/blanding i resipienten og denne er langsommere enn primærfortynningen. Visual Plumes benyttes til å beregne både primær- og sekundærfortynning av punktutslipp. 5.3 Inputdata Beregningene krever at man tar hensyn til den tekniske utformingen av utslippsledningen, karakteren til utslippet og forholdene i resipienten. Nødvendig datainput til modellen Visual Plumes er blant annet: - utslippsdyp og ledningsdiameter - utslippsvannmengder - karakteristikk av utslippsvannet (saltholdighet, temperatur) - vertikale sjiktningen og strømhastighet i resipienten Med grunnlag i disse dataene kan det gjøres beregninger av prosessvannets spredning og temperaturendringer i resipienten. De fleste av punktene listet over kan variere mye med tiden og det vil dermed også størrelsen på innblandingssone gjøre. Koeffisienten for turbulent blanding vil ha påvirkning på den beregnede fortynningen. Koeffisienten vil variere fra sted til sted og med tiden. Basert på EPAs anbefaling for litt innelukkede farvann har vi valgt å bruke en konstant koeffisient 0,0003 m 2/3 /s 2 som gir et relativt konservativt estimat av blandingen Hydrografi I spredningsberegningene av utslippsvannet er det benyttet hydrografidata innhentet i overvåkingsprogram for Indre Oslofjord (Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord). Hydrografimålinger er utført ved flere overvåkningsstasjonene i Indre Oslofjord og i utslippsberegningene er det benyttet et omfattende sett av måledata fra stasjon Ap2 som ligger cirka 1,2 km sørvest for området med planlagt plassering av utslippspunkt. Mellom Pipervika og stasjon Ap2 er det åpen forbindelse ned til ca. 20 m dyp. De hydrografiske forholdene antas derfor å være omtrentlig lik på disse to punktene. Det er gjort beregninger av utslippets spredning for totalt 22 vertikalprofiler målt i Det er benyttet 11 profiler fra vintermånedene (januar, februar) og 11 profiler fra sommermånedene (juni, juli, august), for å få oversikt over utslippets innblanding ved ulike årstider Utslippet og ledningen Utslipp av sjøvann fra energisentralen Indre rørdiameteren for utslippsledningen fra energisentralen er angitt å være 400 mm og vannet slippes ut i 1,6 meters vanndyp. Utslippets innblanding er beregnet for maksimalt vannvolum på 75 l/sekund, tilsvarende m 3 / døgn. Verdiene for temperatur og saltholdighet i utslippet som er brukt i beregningene er vist i Tabell 3. For saltholdighet i utslippet er det benyttet verdier hentet fra samme datoer som for hydrografiprofilene. Saltholdighet i 20 m vanndyp varierer mellom 29,2-32,7 psu ved ulike årstider. Rambøll har ikke fått nøyaktige opplysningen om temperaturvariasjoner i sjøvannet ved energisentralen. I foreliggende rapport ble det lagt grunn at om sommeren oppvarmes sjøvannet til 25 grader før utslipp, verdien for maksimal temperatur i utslippet er hentet fra notatet RA-NOT

14 Om vinteren er utslippet antatt å avkjøles 3 ºC før utslipp (Tabell 3), tilsvarende er beregnet for utslippet fra energisentralen ved Nytt Munch Museum (Staalstrøm, 2014). Temperaturendringene i sjøvannet før utslippet er konservative og beregningene kan betraktes som en «verste tenkelige» situasjon. Tabell 3. Temperatur og saltholdighet benyttet i alle beregninger. Inntaksvannet er fra 21 meters dyp. Det er antatt at om vinteren nedkjøles sjøvannet 3 C ved energisentralen, mens om sommeren er det antatt en temperatur i utslippsvannet på 25 C i alle beregninger. Temperatur (ºC) Hydrografisk profil Saltholdighet i inntaksvann I inntaksvann I Utslippet Vinter (vannet avkjøles 3 ºC ved energisentralen) jan.13 31,0 7,3 4,3 jan.12 30,2 7,2 4,2 jan.11 33,1 7,0 4,0 jan.10 32,4 9,6 6,6 jan.06 32,0 8,6 5,6 feb.13 32,7 8,3 5,3 feb.12 29,9 4,6 1,6 feb.11 32,4 9,6 6,6 feb.10 32,1 8,7 5,7 feb.09 30,7 7,5 4,5 jan.06 31,3 6,4 3,4 Sommer (temperatur i utslippet 25 ºC) jun.12 30,5 6,4 25,0 jun.11 29,1 2,7 25,0 jun.13 32,3 7,9 25,0 jul.01 31,3 7,6 25,0 jul.11 29,2 3,6 25,0 jul.10 29,7 10,7 25,0 jul.09 31,9 8,7 25,0 aug.13 30,6 9,6 25,0 aug.12 28,6 8,2 25,0 aug.11 29,5 4,8 25,0 aug.10 30,2 9,3 25,0 Utslipp av nødkjølevann fra energisentralen Ved bruk av nødkjølevann på sommeren ledes nettvannet til overvannsnettet hvor vannet blander med annet overvann med lavere temperatur. Vi har derfor antatt en verst tenkelige situasjon, at nødkjølevann slippes ut i sjøen uten blanding med annet overvann. Maksimal angitt vannmengde for nødkjølevann på 32 l/s og temperatur på 35 ºC er brukt i beregningene. Utslippsdyp for eksisterende overvannledningen er i 1 m og rørdiameteren 500 mm. Det er gjort beregninger av utslippets spredning ved totalt 11 vertikalprofiler målt i sommermånedene (se Tabell 3). Om vinteren vil kjølevannet ikke brukes, kun til kortvarige tester (maks 1 time) og det er derfor beregnet innblanding kun for sommersituasjonen Strømforhold i resipienten Strømforholdene i Indre Oslofjorden er drevet bland annet av tidevann, værforhold og vanntilførsler fra elver. Rambøll er ikke kjent med at det er utført strømmålinger i nærheten av planlagt utslippspunkt. Strømmålinger er imidlertid utført i Bjørvika i 2001 i 4,5 m dyp (Christie et al., 2006). Målingene viste generelt lave strømhastigheter med en gjennomsnittlig hastighet på 1,6 cm/s. Strømforholdene i Pipervika antas å være tilsvarende og beregninger av utslippets spredning er gjort med strømhastighet på 1,6 cm/s. 13

15 5.4 Resultater Utslipp av sjøvann fra energisentralen Vinterperiode Figur 4 viser at utslippet av sjøvann fra energisentralen synker mot sjøbunnen etter at det er sluppet ut til sjøen. Dette skyldes vertikal sjikting i vannmassene og høyere saltholdighet i inntaksvann enn i resipienten på vanndyp 1,6 m. Området i nærheten av utslippspunkt er grunnere enn 5 m, strålebanene vist i Figur 4 gir derfor ikke et realistisk bilde av innlagringsdypet. Modellen gir ikke mulighet for å legge inn nivå på sjøbunnen. Beregningene illustrerer imidlertid at det er liten sannsynlighet å få gjennombrudd av utslippet til overflaten. Temperaturen i overflatelaget om vinteren varierer mellom -0,3 og 7,8 ºC, altså omtrent det samme som temperaturen i utslippet. Figur 5 viser beregnet temperatur i resipienten om vinteren med økende avstand fra utslippspunktet. Som forventet vil det være største temperaturøkningen i umiddelbar nærhet til utslippet. Beregningene viser at utslippet raskt fortynnes når utslippsvannet blander seg med omkringliggende sjøvann. En temperaturøkning kan derfor forventes maksimalt i en avstand på 10 m fra utslippspunktet. Med angitt maksimal vannmengde på 75 l/s er det svært liten sannsynlighet for å få effekter av temperaturheving eller senkning utenfor en avstand på 5-10 m fra utslippet. Beregninger med en av de hydrografiske profilene viser at yttergrensen av utslippsvann stiger mot overflate. I disse tilfellene er utslippet såpass fortynnet at overflatetemperaturen ikke blir påvirket. Figur 4. Vintersituasjon. Strålebaner for et utslipp av sjøvann på 75 l/s fra energisentralen hvor utslippsdypet er 1,6 m. Innlagring er beregnet for samtlige 11 hydrografiprofiler registrert i resipienten i vintermånedene (januar, februar). Heltrukne linjer viser sentrum av utslippsskyene, mens stiplede linjer viser yttergrensen for skyene. 14

16 Figur 5. Beregnet temperatur (ºC) i resipienten med økende avstand fra utslippspunktet (m). Temperaturen i utslippet er antatt å være 3 ºC lavere enn i inntaket av sjøvann. Sommerperiode Figur 6 viser at om sommeren vil utslippsvannet fra energianlegg synke mot sjøbunn som følge av høyere egenvekt i utslippet. Det er liten sannsynlighet å få effekter av temperaturøkning i vannoverflata. Beregningene er utført med den maksimale angitte temperaturen i utslippsvannet, 25 ºC. På sommeren vil dette si at temperaturen i utslippet vil være cirka 12 ºC varmere enn i resipienten ved utslippspunkt (ved 1,6 m dyp). Figur 7 viser hvordan utslippet vil kunne påvirke temperaturen i resipienten i sommermånedene. Temperaturen vil være 1 ºC over bakgrunnsnivået i en avstand på ca m fra utslippspunktet. Som nevnt innledningsvis er +1 C en konservativ grense for overtemperatur som kan gi effekter på biologien. Det er derfor liten sannsynlighet for effekter av temperaturøkning utenfor en avstand på 10 m fra utslippet. Strømhastigheten innerst i Pipervika er lave og dette kan gjøre at varmere vann kan bli stående i innerst i havnen. Imidlertid går fergene til Nesodden nær utslippet og det vil gjøre at vannmassene blandes med jevne mellomrom av propellstrøm. 15

17 Figur 6. Sommersituasjon. Strålebaner for et utslipp av sjøvann på 75 l/s fra energisentralen hvor utslippsdypet er 1,6 m. Innlagring er beregnet for samtlige 11 hydrografiprofiler registrert i resipienten i vintermånedene (juni, juli, august). Heltrukne linjer viser sentrum av utslippsskyene, mens stiplede linjer viser yttergrensen for skyene. Figur 7. Sommersituasjon. Beregnet temperatur (ºC) i resipienten med økende avstand fra utslippspunktet (m). Utslippsdypet er satt til 1,6 m, vannmengden i utslippet 75 l/s og med en vanntemperatur på 25 ºC Utslipp av nødkjølevann Det er beregnet innblanding for utslipp av nødkjølevann, og at dette ikke blandes med annet overvann før utslipp. Det antas derfor at utslippet kan ha en maksimal temperatur på 35 ºC. Utslippet av nødkjølevann vil være rent nettvann (ferskvann) med salinitet på 0 psu noe som gjør at utslippsvannet er lettere enn sjøvann og vil stige raskt mot overflaten. Utslippet vil raskt få et gjennombrudd i overflaten i ca. 0,5 m avstand fra utslippspunktet. Den sekundære fortynningen som skjer etter dette vil være relativt sakte. Beregningene viser at en overtemperatur på 1 ºC i resipienten vil forekommet ut i en avstand på ca. 50 m fra utslippspunkt i dette tilfellet. Scenarioet vist i Figur 8 ansees som svært konservativt siden det her er antatt at nødkjølevann slippes 16

18 ut uten blanding i overvannsnettet. I praksis blandes nødkjølevann med store volumer overflatevann som vil ha betydelig lavere temperatur enn vannet fra energisentralen. I tillegg vil utslipp av nødkjølevann være kortvarig, varigheten ved testing vil være ca. en time. Nødkjølevann vil brukes over lengre perioder kun ved svikt i sjøvannssystemet. I tilfellet nødkjølevann slippes ut uten blanding vil overflatetemperaturen være maksimalt 25 ºC ut til en avstand 10 m unna utslippspunkt. Vannmengden som slippes ut ved bruk av nødkjølevann er liten (32 l/s) og beregningene viser at eventuelle påvirkninger i resipienten er begrenset til nærområdet (10 m) til utslippspunktet. Figur 8. Sommersituasjon ved bruk av nødkjølevann. Beregnet temperatur (ºC) i resipienten med økende avstand fra utslippspunkt (m), beregnet med et utslippsdyp på 1 m og en vannmengde på 32 l/s. Temperatur i utslippet er antatt å være 35 ºC. Ferskvann i utslippet er betydelig lettere enn sjøvannet og dermed stiger utslippet rett mot overflate, strålebanene er ikke vist her. 17

19 6. KONKLUSJONER Utlegging av sjøledning for Nytt Nasjonalmuseum kan forstyrre sjøbunnen og føre til oppvirvling av partikler og miljøgifter. Grove beregninger viser at mengden sediment som kan spres som følge av arbeidene er liten sammenlignet med andre kilder til havnen. Det ikke registrert viktige naturtyper nærmere enn 0,7 km unna tiltaksområdet. Det derfor svært liten sannsynlighet for at spredningen vil få merkbare økologiske eller forurensningsmessige konsekvenser utover lokalt oppgrumsing mens arbeidet pågår. Anleggsarbeidene vil være kortvarig og konsekvenser av økt turbiditet vil derfor være begrenset. Det anbefales likevel at det benyttes skånsomme metoder for å unngå unødvendig fysisk forstyrring av sedimentene, spesielt i områder med myke sedimenter med høy vanninnhold. Ved behov kan oppvirvling av partikler kontrolleres ved turbiditetsmålinger. Det er beregnet hvilke temperaturendringer som kan oppstå i resipienten sommer og vinter når sjøvannet benyttes henholdsvis for kjøling og varme ved energisentralen. I begge tilfeller vil utslippsvannet synke etter utslipp til sjø. Det er liten sannsynlighet for effekter av temperaturheving eller senking lengre enn ca. 10 m unna utslippspunktet. Mengden sjøvann som benyttes ved energisentralen ved Nytt Nasjonalmuseum er relativt liten og utslippet blandes raskt med omringede vannmasser. Som nevnt over er det ikke registrert viktige naturtyper i nærheten av utslippet. Temperaturendringene ansees derfor ikke å medføre ulemper for miljøet. Propellstrømmer fra fergene til Nesodden blander vannet innerst i havnen, det er derfor liten sannsynlighet for at varmere vann blir stående i innerst del av havnen, noe som kunne ført til økende temperatur over tid. 18

20 7. REFERANSER Bjerkeng, B. (2013). Miljømessige forhold ved kjøleløsning med rør-coil i Oslofjorden for nye Deichmanske hovedbibliotek. Enkel vurdering av temperaturendringer og virkning på næringssalttransport. NIVA-rapport Christie, H., Fredriksen, S., Magnusson, J. og Rueness, J. (2006). Marinbiologiske forbedringer i Akershuskaia/Bispevika. Vurdering av muligheter. NIVA-rapport DNV (2016). Overvåking i Oslo Indre Havn 2015 Rekolonisering av bløtbunnsamfunn. Hovedrapport. Rapport nr: , Rev. 02. Dokument nr: 1QHZGPC-6. Dato: EPA, Quality Criteria for Water. The Gold Book. EPA 440/ Washington.USA. 476 pp. Frick, W.E., Roberts, P.J.W., Davis, L.R., Keyes, J, Baumgartner, D.J. and George, K.P. (2001). Dilution Models for Effluent Discharges, 4th Edition, Visual Plumes. Environmental Research Division, U.S. Environmental Protection Agency, Athens Georgia, USA. Miljødirektoratet (2013). M-46 Veileder for fastsetting av innblandingssoner. Miljødirektoratet (2016). M-608 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet (2015). Oppsummering av erfaring med tildekking av forurenset sjøbunn M NGI. (2015). Overvåking av kjemisk og biologisk tilstand i Oslo Havn kontroll av miljøtilstand - prøvetaking av overvannskummer og sedimenter i Oslo havn Dokumentnr.: R, Dato: 25. november Schaanning, M. T., Helland, A., Lindholm, O., Nilsson, H.C., Vogelsang, C. (2005). Miljøgiftregnskap for tiltaksområder i Oslo Havn. NIVA-rapport SNO Schaanning, M. T. Berge J. A. og Molvær, J. (2015). Vurdering av miljøeffekter av utslipp fra planlagt SO 2 renseanlegg til Fiskåbukta, Kristiansand. NIVA-rapport Skarbøvik, E., Allan, I., Stålnacke, P., Høgåsen, T., Greipsland, I., Selvik, J.R., Schanke, L.B., og Seldring, R. (2016). Riverine Inputs and Direct Discharges to Norwegian Coastal Waters NIVA Report Staalstrøm, A. (2014). Vurdering av utslipp av sjøvann fra energianlegg i Bjørvika. NIVA-rapport

21 Vedlegg 1. Tegning VA

22 \\osl-s36\oppdrag\ \7-prod\k-var\04 - Tegninger\02 - Graving, spunt og sjøvannsledninger (K202)\LAY_VA PLAN OG PROFIL K202.dwg, :44:36, PDF-XChange for AcroPlot Pro EL OPI OV 2x 500 PE SJØRETUR 400 PE SJØINNTAK 500 PE R30m Entreprise grense Utslippspunkt Bunn rør kt - 1,63 Reserveinntak SJØINNTAK 500PE100 SDR17 Flens v/ ende Inntaksil ledning DIFFUSOR PE SDR17 Entreprise grense Inntaksil Reserveinntak Overgang difusor Beskyttes med betongmatter TEGNFORKLARING: 02 Påskrift utslippspunkt JAND SSKosl 01 Anbudsunderlag VSVosl SSKosl Rev. Revisjonstekst Dato Tegnet Kontroll Lokaliseringsfigur: ENTREPRISE: K303 PG ARK: Kleihues + Schuwerk PROSJEKTNR. SB: PG RI: Rambøll Godkjent Kontroll prosjekterende Sign. Kontroll SSK VSV SSK Kontroll utførende Sign. Kontroll Prosjektfase Tilbudstegning Tittel Nasjonalmuseet Sjøledning, plan og profil Filnavn: LAY_VA_PLAN OG PROFIL Dato Målestokk 1:1000 Original størrelse A1 SB Tegningsnummer Fase VA Prosjektnr. prosjekterende/lev

23 Vedlegg 2. Konsentrasjoner av miljøgifter i sediment i Pipervika Konsentrasjoner av miljøgifter i overflatesediment i Pipervika. Prøvene er tatt omtrent fire år etter tildekking av sediment. Konsentrasjon av miljøgifter er klassifisert etter Miljødirektoratets veideler T-2229 som var gjeldende regelverk ved prøvetaking. Tabellen er modifisert fra NGI (2015).