ASC - MOM C gransking ved lokaliteten Salvågvika i Flekkefjord kommune, januar 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2175

Transkript

1 ASC - MOM C gransking ved lokaliteten Salvågvika i Flekkefjord kommune, januar 2015 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2175

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: ASC - MOM C gransking ved lokaliteten Salvågvika i Flekkefjor d kommun e, januar 2015 FORFATTA R AR : OPPDRAGSG JEVAR : Thomas Tveit Furset Marine Harvest Norway AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: januar 2015 januar desember 2015 RAPPORT NR: ANTAL SIDER: ISBN NR: Ikkje nummerert EMNEORD: - Resipientgransking - Flekkefjord kommune - Vest Agder Fylke - ASC Standard KVALITETSOVERSIKT: Element Utført av Akkreditering/Test nr Prøvetaking Rådgiven de Biologer AS Nei Thomas Tveit Furset Kjemiske analyser Eurofins Norsk Miljøanalyse AS * TEST 003 ** Sortering blautbotn fauna Havbrukstjenesten AS * TEST 252 Artsbestemming med vurdering og fortolking av blautbotn fauna Havbrukstjenesten AS * TEST 252 Dis kusjon med v urdering og Rådgivende Biologer AS Nei fortolking av resultat Thomas Tveit Furset *Kontakt Rådgivende Biologer for adresse/kontaktinformasjon **Kornfordelingsanalyser er ikkje utført akkreditert Godkjent/kontrollert av Dato Stilling Signatur Bjarte Tveranger Fagansvarlig oppdrett RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N Bergen Foretaksnummer mva Internett : - biologer.no E - post: post@radgivende - biologer.no Telefon: Telefaks: Framsidebilete: Oversiktskart over sjøområda rundt l okaliteten Salvågvika, med lokaliteten markert med raud sirkel. Kartgrunnlag: kart.fiskeridir.no Rådgivende Biologer AS 1

4 Rådgivende Biologer AS Bredsgården, Bryggen Bergen Organisasjonsnummer: ASC - MOM C gransking ved lokaliteten Salvågvika i Flekkefjord kommune, januar 2015 Informasjon oppdragsgiver : Rapport tittel: ASC - MOM C gransking ved lokaliteten Salvågvika i Flekkefjord kommune, januar 2015 Rapport - nummer: 2175 Lokalitetens navn: Salvågvika Lokalitetsnummer: GPS, senter i anlegg: 58 º N / 6 º Ø Fylke: Vest Agder Kommune: Flekkefjord MTB - tillatelse: 3120 Driftsleder: Arne Moland Dato undersøkelse: 27. januar 2015 Dato rappo rt: 28. desember 2015 Oppdragsgiver: Marine Harvest Norway AS Hovedresultater fra MOMC - undersøkelse (NS 9410:2007) : Stasjoner Stasjon 1, Stasjon 2, Parametre nærsone overgangs - sone Stasjon 3, overgangs - sone Stasjon 4, overgangs - sone Stasjon 5, re feranse - stasjon a n u a F + r te lta su (re Normal TOC r te n e m le E + r te lta su (re GPS (prøvestasjoner): 58º 13, 395 6º 38,252 ft- S ) se la sk d n tilsta ) se la sḵ d n ftṯilsta S 58º 13, 342 6º 38, º 13, 355 6º 38, º 13, 492 6º 38, 217 Antall arter: Antall individer: Jevnhet (0-1): 0,075 0,209 0,650 0,646 0,697 Shann.Wien. ( H` ) SW, tilst.klasse: 0,237 Dårlig 0,993 Dårlig 4,427 God 4,082 God Hurl.ind.( ES n=100 ) 2,357 5,932 31,290 25,070 Hurl.,tilst.klasse: Svært dårlig Dårlig God God Miljøtilst. SFT: MOM - tilstand: Dårlig God Meget god Meget god TOC (mg/g): TOC, tilst.klasse: Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Svært dårlig Zn, (mg/kg): Zn, tilst.klasse: P (g/kg): P, kommentar: Cu (mg/kg) Cu, tilst.klasse: Cd (mg/kg) Cd, tilst.klasse: Oksygen Målt verdi (%): O 2, tilst.klasse: Sedimentkarakteristikk (MOMB- parameter): Sedimentkarakteristikk (MOMB- parameter): Ansvarlig feltarbeid / Signatur: 610 Moderat 280 God 160 God 140 Bakgrunn 58º 13,689 6º 38,384 3,761 God 22, 050 God God - 50 Svært dårlig 150 God 17 6,6 2,3 2,7 1,9 190 Moderat 83 Moderat 45 God 42 God 42 God 88 Svært god Thomas Tveit Furset Rådgivende Biologer AS 2

5 F Ø R E ORD Rådgiv ende Biologer AS har på oppdrag frå Marine H a rvest Norway AS utført ei MOM C - gransking av oppdrettslokalitet nr Salvågvika, i Flekkefjord kommune. Lokaliteten er godkjent for ein maksimalt tillaten biomasse (MTB) på 3120 tonn. Bakgrunn en for MOM C - g ranskinga på Salvågvika er at oppdragsgivar har behov for å kartlegge påverknaden frå oppdretts verksemda i resipienten i samband med at lokaliteten skal sertifiserast etter standard utarbeida av Aquaculture Stewardship Council (ASC). Denne rapporten presen ter e r resultat og vurdering av tilstand i resipienten frå innsamling av sediment og botndyr den 27. januar 2015, samt hydrografi profil den 28. januar. Rådgivende Biologer AS takkar alle som har bidratt til denne rapporten. Analysar av sediment er utfør t av akkreditert laboratorie Eurofins Norsk Mil jøanal y se AS avd. Bergen. Sortering og arts b estemming av botnfauna er utført av akkreditert laboratorium Havbrukstjenesten AS. I vedlegga med resultat frå analyse av kjemi og fauna er stasjonsnamnannleis enn i denne rapporten Rådgivende Biologer AS takkar Marine Harvest Norway ved Ingrid Lundamo for oppdraget, og personell på lokaliteten for assistanse ved feltarbeidet. Bergen, 28. desember 2015 INNH A LD Føreord Innhald Samandrag Områdeskildring Oppdrettslokalitet Salvågvika Metode og datagrunnlag Hydrografi og oksygen Sedimentprøvar Blautbotnfauna ASC - standard Resultat Sjiktning og h ydrografi Sedimentkvalitet Blautbotnfauna ASC - standard Vurdering av tilstand Sjikting og hy drografi Sedimentprøvar Blautbotnfauna Samanlikning med tidlegare granskingar Konklusjon Re feransar Vedlegg Rådgivende Biologer AS 3

6 SA M A NDRAG Furset, T.T ASC - MOM C gransking ved lokaliteten Salvågvika i Flekkefjord kommune, januar 2015 Rådgivende Biologer AS, rapport 2175, 65 sider. Rådgi vende Biologer AS har på oppdrag frå Marine Harvest Norway AS utført ei ASC - MOM C gransking på oppdrettslokalitet nr Salvågvika i Flekkefjord kommune. Den 27. januar 2015 vart det samla inn prøvar av sediment og botnfauna på fire stasjonar rundt loka liteten, og ein referansestasjon. Det vart målt hydrografi på referansestasjonen den 28. januar Lokaliteten Salvågvika ligg i Flekkefjord kommune, i den vestlege delen av Strandsfjorden på austsida av øya Hidra. Lokaliteten er mest eksponert for vi nd frå sør og nord - til nordaustlege retningar. Botnfauna frå alle stasjonar vart vurdert etter rettleiar 02:2013, men sidan diversitetsindeksar er lite eigna for vurdering av miljøtilstand på stasjonar i nær - og overgangssona skal det i desse områda leg gast vekt på vurderingane som er gjort i høve til NS 9410:2007. Klassifisert etter NS 9410:2007 hamna stasjon C1 i nærsona i miljøtilstand 3 = "dårlig", stasjon C2 i overgangssona hamna i miljøtilstand 2 = "god", medan dei to øvrige stasjonane C3 og C4 ove rgangssona hamna i miljøtilstand 1 = "meget god". Klassifisert etter rettleiar 02:2013 hamna referansestasjonen C5 i tilstandsklasse 2 = " g od". Granskinga syner gode og upåverka oksygentilhøv e i botnvatnet, med ei oksygenmetning på 88 % ved botn. Ved a nalyse av metall i sedimentet hamna stasjon C1 i tilstandsklasse 3 = " moderat ". Øvrige stasjonar hamna i tilstandsklasse 2 = "god", med unntak av stasjon C2 som hamna i tilstandsklase 3 = "moderat" med omsyn på kopar, og stasjon C4 som hamna i tilstandskla sse 1 = "bakgrunn" med omsyn på sink. Samanlikning med tidlegare granskingar tydar på nokså like tilhøve i sedimentet i nærsona som ved ei gransking i 2009, og det var nokså liten endring i tilhøva med omsyn på både kjemi og fauna sidan granskinga i 2014 der det vart tatt prøve frå tre av dei same stasjonane som i Tabell 1. Oppsummering av miljøtilstand for ulike målte parametrar på stasjon C1 - C 5 ved S alvågvika, den 27. januar Gjeldande parametrar for miljøtilstand ved lokaliteten har ulike f argekodar. Tilstandsklassifisering etter rettleiar 02:2013: Tilstand I (blå), II (grøn), III (gul), IV (oransje) til V (raud). Miljøtilstand etter NS 9410 er her vist med følgjande fargekodar: 1 (blå), 2 (grøn), 3 (gul) og 4 (raud). Soneinndeling for kvar stasjon er markert som n = nærsone, o = overgangssone, r = referansestasjon. Stasjon ph/eh NS 9410:2007 Rettleiar 02:2013 neqr neqr MOM MOM B TOC O C 2 botn middel - stasjon s - verdi verdi Økologisk tilstand C1 (n) 1 3 Meget god V - 0,120 0,127 Svært dårli g C2 (o) 1 2 Meget god V - 0, 211 0, 225 Dårlig C3 (o) 1 1 Meget god V - 0,639 0,643 God C4 (o) 1 1 Meget god V - 0,549 0,566 Moderat C 5 (r) 1 1 Meget god V 1 0,645 0,665 God Rådgivende Biologer AS 4

7 OMRÅDE SKILDRING Lokalitet Salvågvika ligg på v ests ida i Strandsfjorden mellom Hidra og Andabeløy i Flekkefjord kommune i Vest Agder. Strandsfjorden er ein nord - og sørvendt fjordarm som møter Hidrasundet i nordvest, Stolsfjorden i aust og Listafjorden i sør ( figur 1 ). Fjorden er terskla mot Hidrasundet og Stolsfjorden, der terskelen mot Hidrasundet er rundt 70 m djup. Aust mot Stolsfjorden, ved Abelsnes, er sjøområdet dominert av fleire grunne tersklar blant små holmar og skjær. Strandsfjorden djupnast i sør ned mot vel 300 m djup og er uterskla ut mot Li stafjorden. Lokaliteten er mest eksponert for sørlege og nord - til nordaustlege vindretningar. Figur 1. U tsnitt av sjøområd a rundt lokaliteten Salvågvika i Strands fjorden. Terskeldjupner er markert med raudt, og d jupaste pun kt er markert med svart. Lokaliteten er angitt med raud sirkel. Kartgrunnlaget er hent a fr å Rådgivende Biologer AS 5

8 Strandsfjorden er omtrent 115 m djup ved den ytste delen av anlegget, og botnen skrånar nedover mot aust til eit djupområde på ca 160 m djup sentralt i fjorden ( figur 2 ). Om lag midtfjords, aust for lokaliteten ligg ei grunne på ca 86 m djup, og aust for denne er det over 200 m djupt i djupålen som strekkjer seg sørover gjennom heile fjorden. Ut frå djupnekartet ser ein at det går ei renne mellom lokaliteten og grunna sentralt i fjorden, og denne renna munnar ut i djupålen knapt 600 m søraust for lokaliteten. Det er ingen tersklar i nærleiken av lokaliteten. C5 Figur 2. U tsnitt av djupnekart for S trands fjorden med om lag plassring av anleggsareal for lokaliteten Salvågvika (svart rektangel), samt plassering av referansestasjonen C5. Kartgrunnlaget er hent a fr å ir.no. I april 2013 vart det utført straummålingar på 5 og 15 m djup på lokaliteten ( Heggland & Seljeseth 2013). Middel straumfart var 3,8 cm/s på 5 m djup, og 4,7 cm/s på 15 m djup. Hovudstraumretninga var relativt einsretta mot sørsøraust på begge dju p, med lite returstraum ( figur 3 ). Figur 3. Relativ v annflux på 5 ( raud ) og 15 m djup ( blå ) ved Salvågvika. Rådgivende Biologer AS 6

9 O PPDRETTSLOKALITET SALVÅGVIKA Lokaliteten Salvågvika (nr ) har vore i bruk sidan 2001, og er godkjent for en M TB på 3900 tonn. Under granskinga bestod anlegget av 14 bur à 24x24 m (indre mål), der bura låg i to parallelle rekker à 7 bur. Anlegget ligg i lengderetning vest sør vest aust nord aust. Vest for anlegget si vestlege kortside ligg fôrflåten, med gangveg til anlegget. Det er noko kupert botn i lokalitetsområdet, og det skrånar nedover mot aust til aust norda ust under anlegget. Under fôrflåten er det frå ca 40 m djupt, og under den sør austlege delen av anlegget er det om lag 60 m djupt. Det er om lag 115 m d jupt under anlegget si austlege kortside, og botn skrånar vidare nedover til om lag 160 m djup ( figur 4 ). Lokaliteten Salvågvika er i dag godkjent for sambruk mellom følgjande sju konsesjonar: R/ F 000 1, R/ HM 00 02, VA/F 00 10, VA / F , VA / F 001 7, VA/F og VA/F S Figur 4. Utsnitt av 3D Olex - kart over lokaliteten Salvågvika. Kart er mottatt frå Marine Harvest Norway AS. Fôrforbruk og produsert mengde for kvart år sidan 2008 har vore som følgjer: Tabell 2. Anlegget sin driftshistorikk i perioden , samt januar Fôrmengde (tonn) Produksjon (tonn) Januar Rådgivende Biologer AS 7

10 METODE OG DATAGRUNN LAG MOM C - granskinga er gjennomført i høve til Norsk Standard NS 9410:2007 og består av ei skildring av botntilhøva i området rundt oppdrettslokaliteten. Granskinga skal avdekke miljøtilstanden i nærsona og overgangssona rundt anleg get i høve til hovudstraumretninga, samt på ein upåverka referansestasjon ( tabell 3 ). Det er utført analyser av sedimentkvalitet og bl autbotn fauna, i tillegg til hydrografisk profil på referansestasjonen. Vurdering av resultat er gjort i høve til NS 9410:2007 og Vassforskrifta sin rettleiar 02:2013 (Direktoratsgruppa for vanndirektivet). I denne MOM C - granskinga er det og nytta element frå ASC - standarden, som vert omtalt i avsnittet nedanfor. Aquaculture Stewardship Council (ASC) er ein internasjonal organ isasjon som mellom anna arbeider for å fremja berekraftig produksjon av sjømat. ASC har utarbeida ein miljøstandard for lakseoppdrett, og denne vert nytta for miljøsertifisering av anlegg. S tandarden skildrar mellom anna prøvetakingsmetodikk for prøver frå blautbotn, den har grenseverdiar for blautbotnfauna og kjemiske parametrar, og den opererer med ei grense for " allowable zone of effect " (AZE), i denne rapporten også kalt påverknadssone. Spesifikk AZE skal defin erast for kvar enkelt lokalitet, men inntil dette er gjort nyttar ein ei generell grense på 30 m frå anlegget. Etter standarden skal det takast prøva r frå fem stasjonar innanfor AZE, og frå tre stasjonar utanfor AZE. Plassering av stasjonane er avheng ig av utforming av anlegget og hovudstraumretnin g i området. I tillegg skal det takast prøva r frå ein til tre referansestasjonar som ikkje skal vere påverka av oppdrettsverksemda. Sjå ASC - standard for detaljar rundt prøvetaking og vurdering (ASC 2012). Tabell 3. O versyn over soneinndelinga i MOM - system et. Tabellen skildrar påverknadskjelde og potensiell påverknad, samt kva type granskingar som inngår i overvakinga og kva slags miljøstandardtypar som vert brukt (frå NS 9410:2007). Nærsone Overgangssone Referansestasjon Definisjon Område under og i umi ddelbar nærleik til eit anlegg der det meste av større partiklar vanlegvis sedimenterer. Område mellom nærsone og fjernsone der mindre partiklar sedimenterer. På djupe, strømsterke lokalitetar kan også større partiklar sedimentere her. Område utanfor overg angssona som ikkje er påverka, men med om lag same djupne og botntype som i nær - og overgangssona. Påverknads - kjelde Akvakulturanlegget. Akvakulturanlegget er hovudpåverkar, men andre kjelder kan ha betydning. Alle kjelder i området, minst mogeleg påverk nad frå ei spesifikk kjelde. Potensiell påverknad Endringar i fysiske, kjemiske og biologiske forhold i botnen. Vanlegvis mindre påverknad enn i nærsona. Auka primærproduksjon og oksygenforbruk i djupvatnet. Oksygenmangel i resipientar med dårlig vassutsk ifting. Gransking Primært B Primært C C Miljøstandard Eigne grenseverdiar gitt i NS 9410:2007, og Rettleiar va ss direktivet 02:2013 Eigne grenseverdiar gitt i NS 9410:2007, og Rettleiar va ss direktivet 02:2013 Rettleiar va ss direktivet 02:2013 HYDROGRAFI OG OKSYGEN Hydrografiske tilhøve vart målt med ein SAIV CTD/STD sonde modell SD204 på stasjon C5 i posisjon N 58 13, 689 ', Ø 6 38, 384 ' (WGS 84) ( figur 5 ). Det vart målt temperatur, salt innhald og oksygen i vassøyla ned til botn. Målingane vart utført den 28. januar Rådgivende Biologer AS 8

11 S EDIMENT PRØVA R Den 27. januar 2015 vart det tatt prøva r av sediment og botndyr på fem stasjonar ved og om kring lokaliteten Salvågvika, jf. tabell 4, figur 5. Prøvetaking er utført i høve til Norsk Standard NS - EN ISO :2004 og NS - EN ISO 16665:2013. Tabell 4. Posisjonar (WGS 84) for stasjonane ved MOM C - granskinga ved lokaliteten Salvågvika i Strandsfjorden i Flekkefjord kommune, 27. januar Stasjon: C1 C2 C3 C4 C5 C6a C6b Posisjon nord 58º 13,395 58º 13,342 58º 13,355 58º 13,492 58º 13,689 58º 13, º 13, 440 Posisjon aust 6º 38,252 6º 38,319 6º 38,455 6º 38,217 6º 38,384 6º 38, 245 6º 38, 112 Djupne (m) Utbreiing av AZE er vurdert på bakgrunn av data mottat frå oppdragsgjevar. Desse data ene omfattar straummålingar utført på 5 og 15 m djup, samt djupnekart i Olex - format. Ein tar forbehold om at utbreiing av AZE kan måtte vurderast på nytt ved evnetuell endring i dette vurderingsgrunnlaget, til dømes om nye m ålingar vert utført. Figur 5. Kartutsnitt som syner anleggsareal (svart firkant) vurdert grense for AZE (stipla sirkel), piler for hovudstraumretning på 5 (raud) og 15 m (blå) djup, samt prøvetakingsstasjonane rundt lokaliteten Salvågvika, 27. og 28. ja nuar Kart henta ut frå Olex. Det vart tatt prøve frå stasjonane C1, C3 og C5 ved gransking i 2014 (Furset 2014) ( figur 2 & 5 ). Ved granskinga i 2015 vart det i tillegg forsøkt å få opp prøve frå t re nye stasjonar. Stasjon C1 ligg nær anlegget og inn anfor AZE. Ved stasjon C2 forsøkte ein å få opp prøve i 2014, men ein traff fjellbotn i Rådgivende Biologer AS 9

12 fleire pos i sjonar i området. Botnkart mottatt frå oppdragsgjevar synte at det truleg kunne takast prøve litt nord for der det vart forsøkt i 2014, og stasjon C2 vart la gt her. Hovudstraumretning, botntopografi og botntype i området tydar på at stasjonen ligg i eit akkumuleringsområde for tilførslar frå oppdrettsverksemda, og stasjonen ligg soleis innanfor den vurderte utbreiinga av AZE. Stasjon C3 ligg litt på tvers av hovudstamretninga, men på grunn av fjellbotn som skrår nedover mot stasjonen mot aust, sør for anlegget, er det likevel truleg at stasjonen mott ek tilførslar frå oppdrettsverksemda. Sidan det vart tatt prøve her i 2014 vart stasjonen granska igjen med omsy n på å kartlegge eventuelle endringar i påverknad, og stasjonen ligg utanfor den vurderte utbreiinga til AZE. For å betre kartlegge tilstanden innanfor AZE vart det lagt to stasjonsalternativ nord for anlegget, stasjon C6a og C6b. Stasjon C6a vart lagt der botn ser ut til å flate ut, og ligg innanfor AZE. Stasjon C6b er granska tidlegare (Johansen og Heggøy 2009), men prøvevolumet var nokså lite. Dersom ein ikkje får opp prøve frå C6a vert det gjort forsøk på stasjon C6b. Botnkartet tydar på at det er relat ivt bratt fjellbotn i området, men her kan vere hyller med sediment, og på grunn av kort avstand til anlegget er stasjonen vurdert til å ligge innanfor AZE. Det vart lagt ein ny stasjon nord, stasjon C4, og ut frå straumtilhøva er stasjonen vurdert til å l igge utanfor AZE. Referansestasjon C5 ligg om lag 490 m nordaust for lokaliteten, og her v e rt det i tillegg tatt hydrografiske målingar. Stasjonsbenemning i denne rapporten er annleis enn det den er i vedlegga frå Eurofins Norsk Miljøanalyse AS og Havbru kstjenesten AS. Stasjon C3 i denne rapporten tilsvarar stasjon C5 i dei to vedlegga. S tasjon C5 i denne rapporten tilsvarar det som i vedlegget frå Eurofins er benemna " Referansestasjon, Strandsfjorden ". Resulta t frå s t asjon C5 føreligg ikkje i vedlegget f rå Havbrukstjenesten, men den føreligg i vedlegg i rapport f rå gransking av lokaliteten Støytland (Furset 2015) både med benemninga C5 og Ref. For gransking av blautbotnfauna vart det tatt to parallelle sediment prøva r med ein 0,1 m 2 stor vanveen - grabb på kvar av dei fem stasjonane ( figur 5 ). Sedimentet i prøva ne frå kvar av parallellane vart vaska gjennom ei rist med holdiameter på 1 mm, og att verande materiale vart fiksert med formalin tilsett bengalrosa og borax. Boksar med silt og fiksert materiale vart merka med stasjonsnamn, dato, prøvestad og prøve id. Boksane vart sendt til Havbrukstjenesten AS for sorterin g og artsbestemming, samt for utrekning av indeksar og vurdering av resultat i høve til Vassforskrifta sin rettleiar 02:2013. KORNFORDELING OG K JEMI Det vart tatt eit grabbhogg på kvar av dei fem stasjonane med en 0,1 m 2 stor vanveen - grabb for uttak av sedimentprøve for vurdering av sedimentkvalitet, dvs kornfordelingsanalyse og kjemiske analyser (tørrstoff, glødetap, TOC, kopar, sink, nitrogen o g fosfor i høve til NS 9410 ). Prøver for kjemiske analyse vart tatt frå den øvste centimeteren av grabb prøven, medan prøve r for kornfordelingsanalyse vart tatt frå dei øvste 5 centimetrane. Analysar er utført av Eurofins Norsk Miljøanalyse Norge AS avd. Be rgen. Kornfordelingsanalysen måler den relative andelen av leire, silt, sand, og grus i sedimentet og vert utført gravimetrisk. Innh a ldet av organisk karbon (TOC) i sedimentet vart analysert etter EN 13137, men for å kunne nytte klassifisering a i frå SFT rettleiar ( Molvær m. fl. 1997) skal konsentrasjonen av TOC i tillegg standardiserast for teoretisk 100 % finstoff etter følgande formel, der F = andel av finstoff (leire + silt) i prøva : Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1 - F) Det vart og gjort sen soriske vurderingar av prøvematerialet og målt surleik (ph) og redokspotensial (Eh) i felt. Måling av ph i sediment prøva ne vart utført med ein WTW Multi 3420 med ein SenTix 980 Rådgivende Biologer AS 10

13 ph - elektrode til måling av ph og ein SenTix ORP 900 platinaelektrode med intern referanseelektrode til måling av redokspotensial (Eh). ph - elektroden blir kalibrert med buffer ph 4 og 7 før kvar feltøkt. Eh - referanseelektroden gjev eit halvcellepotensial på +207 mv ved 25 C, +217 mv ved 10 C og +224 mv ved 0 C. Halvcellepotensial t ilsvarande sedimenttemperaturen på feltdagen vart lagt til avlest verdi før innføring i "prøveskjema"( tabell 9 ). Litt ulike halvcellepotensial ved ulike temperaturar ligg innanfor presisjonsnivået for denne type granskingar på ± 25 mv, som oppgitt i NS 9410:2007. BLAUTBOTNFAUNA Det vert utført ei kvantitativ og kvalitativ gransking av makrofauna (dyr større enn 1 mm) for kvar enkelt parallell, for middelverdien av dei to parallellane og for kvar stasjon saml a. Dette for å kunne stad feste ein fullstendig miljøtilstand. I nær - og overgangssona skal botnfauna klassifiserast etter grenseverdiar i NS 9410:2007, medan referansestasjonen skal klassifiserast etter rettleiar 02:2013 ( tabell 5 og 6 ). I denne granskinga er også stasjonar i nær - og overgangssona vurdert etter rettleiar 02:2013. Denne består av eit klassifiseringssystem basert på ein kombinasjon av indeksar som inkluderer diversitet og tettleik (antal artar og individ) samt førekomst av sensitive og forureiningstolerante art a r. De t vert brukt seks ulike indeksar for å sikre best mogeleg vurdering av tilstanden på b otn dyr. Indeksverdien for kvar indeks vert vidare omrekna til neqr (normalisert ecological quality ratio), og vert gjeve ein talverdi fr å 0-1. Middelverdien av neqr verdi en for samtl i ge indeksar vert brukt til å fastsetje den økologiske tilstanden på stasjonen. Sjå rettleiar 02:2013 for detaljar om dei ulike indeksane. Tabell 5. Klassifiseringssystem for blautbotnfauna basert på ein kombinasjon av indeksar (Klassifisering av miljøtilstand i vann, veileder 02:2013). Indeks type Økologiske tilstandsklassar basert på observert verdi av indeks Kv alitetsklassar svært god god moderat dårlig svært dårlig NQI1 samans e tt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H artsmangfald 5,7-4,8 4, ,9 1,9-0,9 0,9-0 ES 100 artsmangfald ISI 2012 ømfintl e gheit 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI ømfintle gheit DI indiv idtett leik 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr tilstandsklasse 1-0,8 0,8-0,6 0,6-0,4 0,4-0,2 0,2-0,0 MOM C - indeks for botndyr Frå heilt opp til eit utslepp og eit stykke utover i resipienten vil ein på grunn av den store lokal e påverknaden ofte kunne finne få artar med ujamn individfordeling i prøvane. Følsame diversitetsindeksar blir då lite eigna til å angje miljøtilstand. Etter NS 9410:2007 vert botnfauna i nærsona og overgangssona til lokaliteten klassifisert på grunnlag av talet på artar og samansetnaden av artar etter grenseverdiar gjeve i denne standarden ( tabell 6 ). Rådgivende Biologer AS 11

14 Tabell 6. Grenseverdiar nytta i nærsona til eit utslepp for vurdering av prøvestasjonen sin miljøtilstand (frå NS 9410:2007). Miljøtilstand 1 - Mi nst 20 artar av makrofauna (>1 mm) utanom nematoder i eit prøveareal på 0,2 m 2 ; - Ingen av artane må utgjera meir enn 65 % av det totale individantalet. Miljøtilstand 2-5 til 19 artar av makrofauna (>1 mm) utanom nematoder i eit prøveareal på 0,2 m 2 ; - Me ir enn 20 individ utanom nematoder i eit prøveareal på 0,2 m 2 ; - Ingen av artane må utgjera meir enn 90 % av det totale individantalet. Miljøtilstand 3-1 til 4 artar av makrofauna (>1 mm) utanom nematoder i eit prøveareal på 0,2 m 2. Miljøtilstand 4 (uaks eptabel) Geometriske klassar - Ingen makrofauna (>1 mm) utanom nematoder i eit prøveareal på 0,2 m 2 Då botnfaunaen blir identifisert og kvantifisert, kan artane inndelast i geometriske klassar. Det vil seie at alle artane frå ein stasjon blir gruppert et ter kor mange individ kvar art er representert med. Skalaen for dei geometriske klassane er I = 1 individ, II = 2-3 individ, III = 4-7 individ, IV = 8-15 individ per art, osv ( tabell 7 ). For ytterlegare informasjon kan ein vise til Gray og Mirza (1979), Pe arson (1980) og Pearson et. al. (1983). Denne informasjonen kan setjast opp i ei kurve kor geometriske klassar er presentert i x - aksen og antal artar er presentert i y - aksen. Forma på kurva er eit mål på sunnheitsgraden til botndyrsamfunnet og kan dermed brukast til å vurdere miljøtilstanden i området. Ei krapp, jamt fallande kurve indikerer eit upåverka miljø, og forma på kurva kjem av at det er mange artar, med heller få individ. Eit moderat påverka samfunn vil ha ei kurve som er meir avflata enn i eit u påverka miljø. I eit sterkt påverka miljø vil forma på kurva variere på grunn av dominerande artar som førekjem i store mengder, samt at kurva vil bli utvida med fleire geometriske klassar. Tabell 7. Døme på inndeling i geometriske klassar. Geometrisk klasse Tal individ/art Tal artar I 1 15 II III IV V VI VII VIII IX Rådgivende Biologer AS 12

15 ASC - STANDARD Stasjonsnettet som er skildra i ASC - standarden gjev lite rom for flytting stasjonar, og s idan ein skal vurdere resultatet på bakgrunn av fauna frå blautbotn er det difor lite eigna på lokalitetar som ligg i område der ein har hardbotn. Denne granskinga er som nemnd utført etter standard MOM C - prøvetaking, og det er gjort ei vurdering av result at som samsvarar med krava i ASC - standarden. Innanfor AZE Ut frå botntopografi og straumtilhøve ved lokaliteten vurderer ein kva som er sannsynleg utbreiing av påverknadsson a. Ved førekomst av fjellbotn vil partikulært materiale skli og bli vaska nedo ver, og i botn av slike fjellskråningar er det sannsynleg at slike tilførslar vil samle seg opp. Prøvar tekne innanfor AZE vert vurdert med omsyn på fauna. I standarden er det krav om at det på stasjonen skal førekome 2 eller fleire individrike artar som i kkje er forureiningsindikerande. For at ein art kan definerast som individrik skal det vere 100 individ eller meir per kvadratmeter, alternativt skal antalet av arten vere likt eller høgare enn det som førekom på referansestasjonen. I Norwegian Sensitivity Index (NSI) er dei ulike artane inndelt i fem økologiske grupper (I- V) med omsyn på sensitivitet, og her er gruppe V definert som forurein in gstolerante. Artar som ikkje er forureiningstoleranter dermed dei ein finn innanfor NSI - gruppe I - IV. Utanfor AZE Prøva r tekne utanfor AZE er vurdert med omsyn på fauna og redoks potensiale (Eh). Alle prøva r skal ha Eh - verdi over 0 mv. Fleire indeksar kan nyttast til vurdering av fauna, og i denne rapporten er Shannon - Wiener Index (H') presentert. I høve til standar den sitt krav skal H' skal vere høgare enn 3. På lokalitetar der det er brukt koparbasert impregnering av nøter skal det og takast sediment prøva r for analyse av kopa r på alle stasjonar utanfor AZE, samt frå tre referansestasjonar. Rådgivende Biologer AS 13

16 SJIKTNING OG HYDROGRAFI RESULTAT Målingar av vassøyla vart gjort ned til 160 meter djupne i Strandsfjorden. Det var noko straum då målingane vart gjort, og ein ser at det var djupare der sonden traff botn enn der grabbprøvene vart tatt. Profilen syner at overflatelaget var lite ferskvasspåverka. Det var små variasjonar i temperatur og oksygeninnhald nedover i vassøyla, og dei hydrografiske tilhøva var nokså homogene. Temperaturen var 5,2 C i overflata og steig gradvis til eit maksimum på 7, 6 C frå rundt 110 til 145 m dju p. Vidare ned mot botn sokk temperaturen til 7,4 C på 160 m djup ( figur 6 ). Profilen syner at vassøyla var lite ferskvasspåverka i overflata, med eit saltinnhald på 31,8 ned til 2 m djup. Vidare auka saltinnhaldet 33,1 på 5 m djup, og det var ein jam n auke ned til botn på 160 m djup der saltinnhaldet var 35,9. Oksygeninnhaldet var høgt i heile vassøyla. I overflata var innhaldet 9,11 mg O/l, tilsvarande ei metting på ca 95 %. Vidare nedover fall konsentrasjonen jamt gjennom heile vassøyla. Ved botn på 160 m djup var oksygeninnhaldet 7,78 mg O/l (tilsvarar 5,48 ml O/l), som tilsvarar ei metting på 88 %. Dette tilsvarar tilstandsklasse I = svært god. Figur 6. Måling av t emperatur ( C), oksygeninnhald (mg O/l) og saltin nhald ( ) i vassøyla ved referansestasjon C5 i Strandsfjorden 28. januar Rådgivende Biologer AS 14

17 SEDIMENTKVALITET SKILDRING AV PRØV E NE Stasjon C1 ligg om lag 28 m sør for de n sør lege langsida av anlegget, og vart teken på om lag 110 m djup. Grabbinga synte at det var noko stein - og fjellbotn i området. På første forsøk fekk ein stein i grabbopninga, og på nest siste forsøk traff ein fjellbotn. Prøvene var nok så l ike i struktur og samansetjing, med tjukkleik frå 9 til 13 cm. Materialet var gråsvart og luktfri tt med mjuk konsistens ( figur 7, tabell 8 ). Prøv e ne bestod i hovudsak av silt og sand, men det var og litt grus og skjelsand. Sedimentkarakteristikk (NS 9410:2007) for dei to parallellane gav tilstand 1 = "meget god" ( tabell 9 ). Stasjon C 2 ligg om lag 150 m sør aust for anlegget, og vart teken på om lag 123 m djup. Prøvene var nokså like i struktur og samansetjing, med tjukkleik frå 15 cm til nesten full grabb. M aterialet var gråbrunt og luktfri tt med mjuk konsistens. Prøv e ne bestod i hovudsak av silt og leire, med li tt sand, og der var små mengder grus og skjelsand. Sedimentkarakteristikk (NS 9410:2007) for dei to parallellane gav tilstand 1 = "meget god". Stasjon C 3 ligg om lag 255 m austsøraus t for anlegget, og vart teken på om lag 140 m djup. Prøvene var nokså lik e i struktur og samansetjing, med tjukkleik frå 11,5 cm til full grabb. Materialet var grått og luktfritt med mjuk konsistens. Prøv e ne bes tod i hovudsak av silt, dernest sand, og dernest grus og skjelsand, men det var og litt leire. I parallell b var det s vampespikler i prøven, samt ein slimål. Sedimentkarakteristikk (NS 9410:2007) for dei to parallellane gav tilstand 1 = "meget god". Stasjon C 4 ligg om lag 95 m nord for anlegget, og vart teken på om lag 140 m djup. Prøvene var nokså like i struktur og sam ansetjing, med tjukkleik frå 14 cm til nesten full grabb. M aterialet var gråbrunt og luktfritt med mjuk konsistens. Prøv e ne bes tod i hovudsak av silt og leire, samt litt sand og grus. Sedimentkarakteristikk (NS 9410:2007) for dei to parallellane gav tilsta nd 1 = "meget god". Stasjon C 5 ligg om lag 490 m nordnordaust for anlegget, og vart teken på om lag 150 m djup. Prøvene var noko skeivt fordelt i grabben, men dei var nokså like i struktur og samansetjing, og tjukk leik på prøvene var frå 11 til 15 cm. Mat erialet var grått og luktfritt med mjuk konsistens. Prøvane bestod i hovudsak av leire, med små mengder grovare substrat. Sedimentkarakteristikk for dei to parallellane gav tilstand 1 = "meget god". Stasjon C6a ligg om lag 20 m nordnord aust for anlegget, og vart teken på om lag 131 m djup. Prøvetakinga synte at det var fjellbotn på stasjonen, og den er difor ikkje eigna for vurdering av tilstand, og stasjonen v a rt forkasta. Bilete frå prøvetakinga er med i figur 7, men stasjonen er ikkje vurdert vidare i r esultatkapitlet. Stasjon C6b ligg om lag 50 m nordvest for anlegget, og vart teken på vèl 80 m djup. Prøvetakinga synte at det var blanding av fjellbotn og steinbotn med små mengder sediment på stasjonen. På grunn av små mengder sediment er ikkje stasjon en eigna for vurdering av tilstand, og stasjonen v a rt forkasta. Bilete frå prøvetakinga er med i figur 7, men stasjonen er ikkje vurdert vidare i resultatkapitlet. Rådgivende Biologer AS 15

18 Tabell 8. Feltskildring av sedimentprøvane for fauna som vart tatt på Salvågvi ka 27. januar Stasjon C1 a - b C2 a - b C 3 a - b C 4 a - b C 5 a - b Prøvetjukkleik ( cm ) 12 og ,5 og 18 14,5 og og 15 Gassbobling i prøve Nei Nei Nei Nei Nei H 2 S lukt Nei Nei Nei Nei Nei Skjelsand 10 % 5 % 15 % Litt Spor Primær - Grus 10 % 5 % 15 % 5 % sediment: Sand 40 % 10 % 20 % 15 % 10 % Silt 40 % 40 % 40 % 40 % 20 % Leire Litt 40 % 10 % 40 % 70 % Mudder C1b, usilt C1b, silt C2b, usilt C2b, silt C3b, usilt C3b, silt, med svampespikler Rådgivende Biologer AS 16

19 C4b, usilt C4b, silt C5a, usilt C5a og b, silt, og i prøveboksar C6a, første forsøk C6a, andre forsøk C6b, første forsøk C6b, andre forsøk Figur 7. Bilete av resultat frå grabbprøvetaking på all e stasjonar. Rådgivende Biologer AS 17

20 Nedbrytingstilhøva i sedimentet kan beskrivast ved hjelp av både surleik (ph) og elektrodepotensial (Eh). Ved høg grad av akkumulering av organisk materiale vil sedimentet verte surt og ha eit negativt elektrodepotensial. Sedimentet på alle s tasjonane var lite belasta, med middels høge ph - verdiar og Eh - verdiar som var frå middels til høge. Alle stasjonar og parallellar hamna i tilstand 1 ( tabell 9 ). Meir detaljert var det lågast ph - og Eh - verdiar i sedimentet på stasjon C1, som låg i anlegget si nærsone. Tabell 9. PRØVESKJEMA for granskingane i dei ulike parallellane frå dei tre stasjonane rundt Salvågvika 27. januar Gr Parameter Poeng Prøve nr C1a C1b C2a C2b C3a C3b C4a C4b C5a C5b Dyr Ja=0 Nei= I Tilstand gruppe I A ph verdi 7,35 7,32 7,44 7,40 7,61 7,50 7,41 7,52 7,57 7,40 II Eh verdi ph/eh frå figur Tilstand prøve Buffertemp: 6 C Sjøvasstemp: 5,8 C Sedimenttemp: 7 C ph sjø: 7,93 Eh sjø: 204 mv Referanseelektrode: 221 mv III Gassbobler Ja=4 Nei= Farge Lys/grå= Brun/sv=2 Ingen= Lukt Noko=2 Sterk=4 Fast=0 Konsistens Mjuk= Laus=4 <1/4 =0 Grabb - 1/4-3/4 = volum > 3/4 = Tjukkelse 0-2 cm = på 2-8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 SUM: Ko rrigert sum (*0,22) 0,88 0,88 1,1 1,1 0,66 0,88 1,1 1,1 0,88 0,88 Tilstand prøve II + Middelverdi gruppe II+III 0,94 0,94 0,55 0,55 0,33 0,44 0,55 0,55 0,44 0,44 III Tilstand prøv e Rådgivende Biologer AS 18

21 KORNFORDELING OG KJEMI Resultatet frå kornfordel ingsanalysen syner at det er noko variasjon i sedimenterande tilhøve på stasjon ane ved lokaliteten Salvåg vika ( tabell 10, figur 8 ). På stasjon ane C1 og C2 var dei ulike sedimentfraksjonane svært like, med sand som dominerande fraksjon. På stasjon C3 var det høgare andel av leire og silt, men denne stasjonen var og den med høgast andel grus. På stasjon C4 domi nerte leire og silt, men der var og ein god del sand. På referansestasjonen C5 var leire og silt den klart dominerande fraksjonen i sedimentet. Tabell 10. Tørrstoff, organisk innhald, kornfordeling og innhald av fosfor, nitrogen, ko par og sink i sedimentet frå fem stasjonar ved Salvågvika 27. januar Tilstand er markert med tal og farge, som tilsvarar tilstandsklassifiseringa etter rettleiar 02:13, og TA :2007. Stasjon Eining C1 C2 C3 C4 C5 Leire & silt % 40,2 40,2 70,7 60,0 81,6 Sand % 58,4 59,4 25,3 37,8 17,8 Grus % 1,4 0, 4 4,0 2,2 0,6 Tørrstoff % 40,2 36,4 45,6 35,9 35,1 Glødetap % 16,8 13,4 9,3 11,2 12,2 TOC mg/g Normalisert TOC mg/g 111 ( V ) 69 (V) 51 (V) 46 ( V ) 50 (V) Total Fosfor mg/g 17,0 6,6 2,3 2,7 1, 9 Total Nitrogen (N) mg/g 7,8 4,7 2,9 2,7 2,5 Kopar (Cu) mg/kg 190 (III) 83 (III) 45 (II) 42 (II) 42 ( I I) Sink (Zn) mg/kg 610 (III) 280 (II) 160 (II) 140 (I) 150 ( I I) Tørrstoffinnhaldet var moderat lågt på stasjonane C2, C4 og C5. P å dei øvrige stasjonane hadde sedimentet noko høgare innhald av tørrstoff ( tabell 10 ). Glødetapet var middels lågt til høgt med verdiar frå 9,3 16,8 %, og det var lågast på stasjon C 3 og høgast på stasjon C 1. Glødetapet er eit indirekte mål på innhaldet av organisk materiale (TOC) i sedimentet. Målt direkte var i nnhaldet av TOC svært høgt på stasjon C1, og høgt på dei andre stasjonane. N ormalisert for innhaldet av finsediment var innhaldet 111 mg C/g på stasjon C1, 69 mg C/g på stasjon C2, og mg C/g på stasjon ane C3 C5. ( tabell 10 ). Dette tilsvarar tilstandsklasse V = meget dårlig for alle stasjonar ( rettleiar 02:2013 ). Normalisert TOC vert kun nytta som eit supplementil vurdering av blautbotnfauna for å få informasjon om organisk belasting. Det var relativt stor variasjon i innhald av næringssalter på stasjonane, men innhaldet var høgast på stasjon C1, og dernest på stasjon C2. Nivået av både kopar og sink i sedimentet var høg ast på stasjon C1, og nivået avtok i aukande avstand til anlegge t mot sør på stasjonane C2 og C3. Stasjonane C4 og C5 hadde lågast innhald av kopar og sink i sedimentet, og innhaldet var tilnærma likt på dei to stasjonane ( tabell 10 ). I høve til gjeldande klassegrenser hamna stasjon C1 i tilstandsklasse III = dårlig med omsyn på både kopar og sink, medan stasjon C2 hamna i tilstandsklasse III = "dårlig" med omsyn på kopar og tilstandsklasse II = "god" med omsyn på sink. Dei øvrige stasjonane hamna innan tilstandsklasse II = "god" med omsyn på både kopar og sink, med unntak av stasjon C4 som hamna i tilstandsklasse I = "bakgrunn" med omsyn på sink. Rådgivende Biologer AS 19

22 Figur 8. Kornfordeling av sedimentet på stasjonane C1, C2, og C3 ved Salvågvika den 9. april Figuren viser kornstorleik i mm langs x - aksen og hø vesvis akkumulert vektprosent (linje) og andel (stolper) i kvar storleikskategori langs y - aksen. Vertikale linjer indikerar grense mellom leire/silt og sand, og mellom sand og grus. Rådgivende Biologer AS 20

23 BLAUTBOTNFAUNA Detaljar omkring artar og individ for de i ulike stasjonane finn ein i vedlegg 2. St C1 Artsantalet i de i to grabb a ne på stasjon C1 var relativt l åg t med 6 i grabb A og 6 i grabb B ( tabell 11 ). Saml a verdi for artsantal lå g på 9, me dan middelverdien var 6. Individantalet i de i to grabb a ne på st asjon C1 var relativt h ø g t med 1012 i grabb A og 1857 i grabb B. Saml a verdi for individantal lå g på 2869, me dan middelverdien var 1434,5. Hyppig a st f ø rekom a nde art ved stasjonen var den forureiningsindikerande fle i rbørstemarken Capitella capitata (NSI- g ruppe V) som utgjorde 96,7 % av det totale individantalet. Nest hyppig a st f ø rekom a nde art ved stasjonen var den forureiningsindikerande fle i rbørstemarken Malacoceros fuliginosus (NSI- gruppe V) som utgjorde 2,9 % av det totale individantalet. Tredje hyppig a st f ø rekom a nde art var den forureinings tol a rente og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSI- gruppe IV) som kun utgjorde godt under 0,1 % av det totale individantalet. Basert på stasjonen sin saml a verdi (gjennomsnitt av neqr og neqr = 0,124) var t stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen V = " svært dårlig " i høve til rettleiar 02:2013. Stasjonen synes t best representert ved denne tilstandsklassen og fr a mstår som påv erka av organisk materiale. Klassifisering av botnfauna i høve til grenseverdiar frå NS 9410:2007 syner at stasjon C1 fekk miljøtilstand 3 = " dårlig ", på grunnlag av talet på artar og samansetnaden av artar. Tabell 11. Artsantal (S), individantal (N), NQI1 - indeks, artsmangfald uttrykt ved Shannon - Wieners (H ) og Hurlbert s indeks (ES100), jamnsleiksindeks (J), H max, ISI - indeks, NSI - indeks og DI - indeks i grabb A og B på stasjon C1 ved S alvågvika i St r andsfjorden 27. januar Middelverdi for grabb A og B angitt som, medan stasjonsverdien er angitt som. Til høgre for begge sistnemnte kolonner står neqr - verdiane for desse størrelsane. Nedst i neqr - kolonnene står middelverdien for neqr - verdiane for samtlege indeksar. I ruta nedst i tabellen sitt høgre hjørne står middelverdien av de i to berekningane av indeksane sin mid del neqr som angjev samla basis for stasjonen sin tilstandsklasse. Enkeltresultat er presentert i vedlegg 2. ST. C1 grabb A grabb B neqr neqr S 6 6 6,0 9 N , NQI1 0,244 0,236 0,240 0,268 0,155 (V) 0,173 (V) H 0,380 0,137 0,259 0,237 0,057 (V) 0,053 (V) J 0,147 0,053 0,100 0,075 H max 2,585 2,585 2,585 3,170 ES 100 2,572 2,055 2,314 2,357 0,093 (V) 0,094 (V) ISI ,960 3,275 2,618 3,275 0,116 (V) 0,146 (V) NSI 6,869 6,967 6,918 6,933 0,138 (V) 0,139 (V) DI 0,955 1,219 1,087 1,087 0,161 (V) 0,161 (V) Saml a 0,120 (V) 0,127 (V) 0,124 (V) Rådgivende Biologer AS 21

24 St C 2 Artsantalet i de i to grabb a ne på stasjon C2 var no ko l åg t med 18 i grabb A og 23 i grabb B ( tabell 12 ). Saml a verdi for artsantalå g på 27, me dan mid delverdien var 20,5. Individantalet i de i to grabb a ne på stasjon C2 var relativt hø g t med 2732 i grabb A og 3057 i grabb B. Saml a verdi for individantal lå g på 5789, me dan middelverdien var 2895,5. Hyppig a st f ø rekom a nde art ved stasjonen var den forurein ingsindikerande fle i rbørstemarken Capitella capitata som utgjorde 82,8 % av det totale individantalet. Nest hyppig a st f ø rekom a nde art ved stasjonen var den forureiningsindikerande flerbørstemarken Malacoceros fuliginosus som kun utgjorde 2,9 % av det total e individantalet. Tredje hyppig a st f ø rekom a nde art ved stasjonen var den forureinings tol a rente fle i rbørstemarken Heteromastus filiformis som kun utgjorde 1,2 % av det totale individantalet. Basert på stasjonen sin saml a verdi (gjennomsnitt av neqr og ne QR = 0,218) vart stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen IV = " dårlig " i høve til rettleiar 02:2013. neqr - verdien lå g nær tilstandsklassen V = " svært dårlig ". Stasjonen synes t best representert ved denne tilstandsklassen og fr a mstår som p åv e rk a av organisk materiale. Klassifisering av botnfauna i høve til grenseverdiar frå NS 9410:2007 syner at stasjon C1 fekk miljøtilstand 2 = " god ", på grunnlag av talet på artar og samansetnaden av artar. Tabell 12. Artsantal (S), individantal (N), NQI 1 - indeks, artsmangfald uttrykt ved Shannon - Wieners (H ) og Hurlberts indeks (ES100), jamnsleiksindeks (J), H max, ISI - indeks, NSI - indeks og DI - indeks i grabb A og B på stasjon C2 ved S alvågvika i St r andsfjorden 27. januar Enkeltresultat er presentert i vedlegg 2. Sjå også tabelltekst i tabell 11. ST. C 2 grabb A grabb B neqr neqr S ,5 27 N , NQI1 0,339 0,359 0,349 0,364 0,244 (IV) 0,259 (IV) H 1,010 0,946 0,978 0,996 0,216 (IV) 0,219 (IV) J 0,242 0,209 0,226 0,209 H max 4,170 4,524 4,347 4,755 ES 100 5,696 5,739 5,718 5,932 0,229 (IV) 0,237 (IV) ISI ,322 5,659 5,490 5,971 0,317 (IV) 0,373 (IV) NSI 7,546 7,664 7,605 7,610 0,152 (V) 0,152 (V) DI 1,386 1,435 1,411 1,411 0,107 (V) 0,107 (V) Saml a 0,211 (IV) 0,225 (IV) 0,218 (IV) Rådgivende Biologer AS 22

25 St C 3 Artsantalet i de i to grabb a ne på stasjon C5 var no ko hø ga re enn normalen med 79 i grabb A og 88 i grabb B ( tabell 13 ). Saml a verdi for artsantal lå g på 112, me dan middelverdien var 1055,5. Individantalet i de i to grabb a ne på stasjon C5 var og hø ga re enn normalen med 917 i grabb A og 1193 i grabb B. Saml a verdi for individantal lå g på 2110, me dan middelverdien var Hyppig a st f ø rekom a nde art ved stasjonen var den forureinings tol a rente f le i rbørstemarken Paramphinome jeffreysii som utgjorde 32, 0 % av det totale individantalet. Nest hyppig a st f ø rekom a nde art var den forureinings nøytrale fle i rbørstemarken Diplocirrus glaucus som utgjorde 8,7 % av det totale individantalet. Tredje hyppig a st f ø rekom a nde art var den forureinings tol a rente fle i rbørstemarken Chaetozone setosa som utgjorde 7,0 % av det totale individantalet. Basert på stasjonen sin saml a verdi (gjennomsnitt av neqr og neqr = 0,641) vart stasjonen totalt sett klassifisert med t ilstandsklassen II = " god " i høve til rettleiar 02:2013. Stasjonen synes t best representert ved denne tilstandsklassen og fr a mstår som upåv erka av organisk materiale. Klassifisering av botnfauna i høve til grenseverdiar frå NS 9410:2007 syner at stasjon C 1 fekk miljøtilstand 1 = " meget god ", på grunnlag av talet på artar og samansetnaden av artar. Tabell 13. Artsantal (S), individantal (N), NQI1 - indeks, artsmangfald uttrykt ved Shannon - Wieners (H ) og Hurlberts indeks (ES100), jamnsleiksindeks (J), H max, ISI - indeks, NSI - indeks og DI - indeks i grabb A og B på stasjon C 3 ved S alvågvika i St r andsfjorden 27. januar Enkeltresultat er presentert i vedlegg 2. Sjå også tabelltekst i tabell 11. ST. C 3 grabb A grabb B neqr neqr S ,5 112 N , NQI1 0,772 0,726 0,749 0,753 0,725 (II) 0,730 (II) H 4,377 4,130 4,254 4,427 0,739 (II) 0,759 (II) J 0,694 0,639 0,667 0,650 H max 6,304 6,459 6,382 6,807 ES ,780 28,230 30,005 31,290 0,753 (II) 0,768 (II) IS I ,740 9,000 8,870 8,749 0,730 (II) 0,719 (II) NSI 23,213 22,085 22,649 22,577 0,706 (II) 0,703 (II) DI 0,912 1,027 0,970 0,970 0,180 (II) 0,180 (II) Saml a 0,639 (II) 0,643 (II) 0,641 (II) Rådgivende Biologer AS 23

26 St C 4 Artsantalet i de i to grabb a ne på stasjon C4 var inn a nfor normalen med 52 i grabb A og 64 i grabb B ( tabell 14 ). Saml a verdi for artsantal lå g på 80, me dan middelverdien var 58. Individantalet i de i to grabb a ne på stasjon C4 var relativt hø g t med 1393 i grabb A og 945 i grabb B. Saml a ver di for individantal lå g på 2338, me dan middelverdien var 1169,0. Hyppig a st f ø rekom a nde art ved stasjonen var den forureinings tol a rente muslingen Abra nitida som utgjorde 22,3 % av det totale individantalet. Nest hyppig a st f ø rekom a nde art var den forurein ingsindikerande fle i rbørstemarken Capitella capitata som utgjorde 17,6 % av det totale individantalet. Tredje hyppig a st f ø rekom a nde art var den forureinings tol a rente fle i rbørstemarken Paramphinome jeffreysii som utgjorde 14,2 % av det totale individantalet. Basert på stasjonen sin saml a verdi (gjennomsnitt av neqr og neqr = 0,557) vart stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen III = " moderat " i høve til rettleiar 02:2013. Stasjonen synes t best representert ved denne tilstandsklassen og fr a mstår som no ko påv e rk a av organi sk materiale. Klassifisering av botnfauna i høve til grenseverdiar frå NS 9410:2007 syner at stasjon C1 fekk miljøtilstand 1 = " meget god ", på grunnlag av talet på artar og samansetnaden av artar. Tabell 14. Artsantal (S), individantal (N), NQI1 - indeks, artsmangfald uttrykt ved Shannon - Wieners (H ) og Hurlberts indeks (ES100), jamnsleiksindeks (J), H max, ISI - indeks, NSI - indeks og DI - indeks i grabb A og B på stasjon C 4 ved S alvågvika i St r andsfjorden 27. januar Enkeltresultat er presentert i vedlegg 2. Sjå også tabelltekst i tabell 11. ST. C 4 grabb A grabb B neqr neqr S ,0 80 N , NQI1 0,595 0,709 0,652 0,656 0,623 (II) 0,628 (II) H 3,127 4,133 6,630 4,082 0,670 (II) 0,720 (II) J 0,549 0,689 0,619 0, 646 H max 5,700 6,000 5,850 6,322 ES ,340 26,450 22,395 25,070 0,663 (II) 0,695 (II) ISI ,016 8,026 7,521 7,862 0,602 (II) 0,635 (II) NSI 16,924 21,154 19,039 18,624 0,562 (III) 0,545 (III) DI 1,094 0,925 1,010 1,010 0,173 (V) 0,173 (V) Saml a 0,549 (III) 0,566 (III) 0,557 (III) Rådgivende Biologer AS 24

27 St C 5 Artsantalet i dei to grabbane på stasjon C5 var innanfor normalen med 23 i grabb A og 37 i grabb B ( tabell 15 ). Samla verdi for artsantal låg på 42, medan middelverdien var 30. Indivi dantalet i dei to grabbane på stasjon C5 var og innanfor normalen med 165 i grabb A og 287 i grabb B. Samla verdi for individantal låg på 452, medan middelverdien var 226,0. Hyppigast førekomande art ved stasjonen var den forureiningsnøytrale fleirbørstem arkslekta Aphelochaeta sp. (NSI- gruppe II) som utgjorde 25,4 % av det totale individantalet. Nest hyppigast førekomande art ved stasjonen var den forureiningstolerante og opportunistiske fleirbørstemarken Heteromastus filiformis (NSI- gruppe IV) som kun utg jorde 20,1 % av det totale individantalet. Tredje hyppigast førekomande art ved stasjonen var den forureiningstolerante og opportunistiske fleirbørstemarken Chaetozone setosa (NSI- gruppe IV) som kun utgjorde 10,2 % av det totale individantalet. Basert på stasjonen sin samla verdi ( middelverdien av neqr og neqr = 0,655) vart stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen I I = " god " i høve til rettleiar 02:2013. Stasjonen synest best representert ved denne tilstandsklassen og framstår som upåverka av organisk materiale. Tabell 15. Art santal (S), individantal (N), NQI1 - indeks, artsmangfald uttrykt ved Shannon - Wieners (H ) og Hurlberts indeks (ES100), jamnsleiksindeks (J), H max, ISI - indeks, NSI - indeks og DI - indeks i grabb A og B på referansestasjon C 5 i St r andsfjorden 27. januar T ilstandsklassar er angitt med farge, der blå = klasse I, grøn = II, gul = III, oransje = IV og raud = V (jf. tabell 5 ). Enkeltresultat er presentert i vedlegg 2. Sjå også tabelltekst i tabell 11. ST. C5 grabb A grabb B neqr neqr S ,0 42 N ,0 452 NQI1 0,583 0,629 0,606 0,623 0,566 (III) 0,590 (III) H 3,495 1,726 3,610 3,761 0,668 (II) 0,685 (II) J 0,773 0,715 0,744 0,697 H max 4,524 5,209 4,867 5,392 ES ,880 23, ,010 22,050 0,647 (II) 0,659 (II) ISI ,333 7,659 6,996 7,415 0,522 (III) 0,587 (III) NSI 21,000 21,910 21,455 21,576 0,658 (II) 0,663 (II) DI 0,167 0,408 0,288 0,288 0,808 (I) 0,808 (I) Samla 0,645 (II) 0,665 (II) 0,655 (II) Rådgivende Biologer AS 25

28 På stasjon C1 og C2 var børstemakken Capitella capitata den mest dominerande arten, med høvesvis knapt 97 og 83 % av det totale artsantalet på kvar av stasjonane. Av dei ti mest dominerande artane var det berre tre andre artar som gjekk igjen på både stasj on C1 og C2 ( tabell 16 ). Ein fann og Capitella capitata på stasjon C4. H er utgjorde den berre knapt 18 % av det totale individ antalet, og muslingen Abra nitida var mest dominerande med vèl 22 %. Elles var det ingen av dei ti mest dominerande artane som gje kk igjen på alle stasjonane, og det var relativt stor artsvariasjon mellom stasjonane. Tabell 16. D ei ti mest dominerande artane av botndyr tekne på stasjon C1 C5 ved Salvågvika i S trands fjorden 27. januar St C1 St C2 Taxa % Kum % Taxa % Kum % Capitella capitata 96,72 % 100,00 % Capitella capitata 82,85 % 99,15 % Malacoceros fuliginosus 2,86 % 3,28 % Tubificoides sp. 11,94 % 16,31 % Thyasira sarsi 0,14 % 0,42 % Heteromastus filiformis 1,24 % 4,37 % Idotea neglecta 0,07 % 0,28 % Thyasira sarsi 0,93 % 3,13 % Tubificoides sp. 0,07 % 0,21 % Abra alba 0,71 % 2,19 % Nebalia bipes 0,03 % 0,14 % Abra nitida 0,50 % 1,49 % Gammarus sp. 0,03 % 0,10 % Kurtiella bidentata 0,33 % 0,98 % Chaetozone setosa 0,03 % 0,07 % Eteone longa 0,24 % 0,66 % Mytilus edulis 0,03 % 0,03 % Ennucula tenuis 0,22 % 0,41 % Malacoceros fuliginosus 0,19 % 0,19 % St C3 St C4 Taxa % Kum % Taxa % Kum % Paramphinome jeffreysii 31,94 % 70,14 % Abra nitida 22,33 % 77,89 % Diplocirrus glaucus 8,67 % 38,20 % Capitella capitata 17,62 % 55,56 % Chaetozone setosa 6,92 % 29,53 % Paramphinome jeffreysii 14,24 % 37,94 % Aphelochaeta sp. 5,88 % 22,61 % Chaetozone setosa 5,90 % 23,70 % Thyasira equalis 4,60 % 16,73 % Thyasira sarsi 4,23 % 17,79 % Spiophanes kroyeri 4,41 % 12,13 % Diplocirrus glaucus 3,85 % 13,56 % Nemertea indet. 2,32 % 7,73 % Amphiura filiformis 2,78 % 9,71 % Mendicula ferruginosa 1,94 % 5,40 % Kurtiella bidentata 2,74 % 6,93 % Terebellides stroemii 1,75 % 3,46 % Terebellides stroemii 2,22 % 4,19 % Lumbrineris sp. 1,71 % 1,71 % Prionospio cirrifera 1,97 % 1,97 % St C5 Taxa % Kum % Aphelochaeta sp. 25,44 % 83,41 % Heteromastus filiformis 20,13 % 57,96 % Chaetozone setosa 10,18 % 37,83 % Abra nitida 5,31 % 27,65 % Spiophanes kroyeri 5,09 % 22,35 % Ceratocephale loveni 4,65 % 17,26 % Melinna cristata 3,76 % 12,61 % Ennucula tenuis 3,10 % 8,85 % Paramphinome jeffreysii 3,10 % 5,75 % Lumbrineris sp. 2,65 % 2,65 % Rådgivende Biologer AS 26

29 Figur 9. Faunastrukt ur uttrykt i geometriske klassar for stasjonane C1 C5 tekne 27. januar 2015 ved oppdrettslokaliteten Salvågvika. Antal artar langs y aksen og geometriske klassar langs x - aksen. Kurva til dei geometriske klassane er relativt like for stasjon C 1 og C 2 ( figur 9 ). Her er kurvene nokså flate og strekker seg gjennom fleire geometriske klassar enn k urvene for dei andre stasjonane, noko som indikerer eit påverka miljø. På stasjonane C3 C5 er kurvene fallande gjennom dei første klassane, og flatar meir ut e tter kvart. Dette indikerer eit sunt og upåverka miljø, der det var bra med artar som var representert med få individ i prøvane. ASC - STANDARD Utbreiinga av påverknadssona (AZE) er avhengig av straumtilhøve og botntopografi. Straumtilhøv a på Salvågvika s yner at det er størst vasstransport mot sørsøraust ved lokaliteten (på 5 og 15 m djup), og det er difor truleg at påverknadssona i hovudsak strekkje r seg sørover frå lokaliteten ( figur 5 ). Stasjon C1 ligg nært anlegget, og innanfor AZE. Det er mykje fjel lbotn rundt lokaliteten, og her vil ti lførslar frå oppdrettsverksemda skli og bli vaska nedover til flatare områder der det kan samle seg opp. Slike flate områder i botn av fjellskråningar vil soleis kunne akkumulere større m engder organiske tilførslar. St asjon C2 som ligg i ein slikt akkumuleringsområde som har ein avstand på inntil ca 160 m sørsøraust for anlegget, og stasjonen ligg innanfor vurdert utbreiing til AZE. Stasjon C3 ligg og i botn av ein skråning, men ut frå avstand og retning til anlegget i høve til hovudstraumretninga ligg stasjonen utanfor vurdert utbreiing til AZE. Nord for anlegget ligg stasjon C4 nærare anlegget enn stasjon C2, men stasjonen ligg mot målt hovudstra u mretning, og det er liten andel returstraum, og stasjonen ligg utanfor vu rdert utbreiing av AZE. Referansestasjonen C5 er på bakgrunn av avstand og retning til næraste oppdrettslokalitet vurdert til å ligge i eit område som i liten grad er påverka av oppdrettsverksemd (sjå figur 6 ). Resultat for vurdering i høve til ASC - standa rd er oppgitt i tabell 15. For botndyr er resultat for begge parallellane oppgitt samla. Verdiane frå måling av Eh er oppgitt for kvar enkelt parallell. Tabell 17. Resultat i høve til krava i ASC - standarden. For stasjon a n e innanfor AZE, vert kun fauna vur dert og antal individrike artar som ikkje er forureiningsindikerande (EG I - IV) oppgitt. For stasjonar utanfor AZE er redokspotensiale t (Eh) i sedimentet og Shannon - Wiener Index (H') oppgitt. S alvågvika Innanfor AZE Utanfor AZE C1 C 2 C 3 C4 C5 NSI - gr uppe I V 3 18 Eh (mv) 241/ / /166 H' 4,427 4,082 3,761 Rådgivende Biologer AS 27

30 P å stasjon C1 var det totalt 9 artar, der to var forureiningsindikerande. Av dei resterande 7 artane var det ingen som hadde høgare individtetthe i t enn 100 per m 2, men 4 av des se artane hadde høgare tetthet enn det arten hadde på referansestasjonen. Av desse 4 artane er Mytilus edulis (blåskjell) ikkje tatt med, sidan arten ikkje naturleg lever på slike djup, og truleg har løsna frå oppdrettslanlegget. Gammarus sp. og Idotea neg lecta er ikkje tilordna NSI - grupper, men høyrer til under Amphipoda og Isopoda, som høvesvis kjem inn under NSI - gruppe II og I. Det var soleis 3 artar på stasjonen som ikkje var forureiningsindikerande, og som var meir individrike enn det den var på refera nsestasjonen. På stasjon C2 var det totalt 22 artar som enten hadde høgare individtettheit enn 100 per m 2 eller som hadde lik eller høgare tettheit enn det arten hadde på referansestasjonen. Av desse 22 artane er to forureiningsindikerande, og to er ikkje tilordna NSI - grupper. Det var soleis 18 individrike artar på stasjonen som ikkje var forureiningsindikerande. H' var høgare enn 3 på C3 og C4, og redokspotensialet var positivt på begge stasjonar. Rådgivende Biologer AS 28

31 SJIKTING OG HYDROGRA FI VURDERING AV TIL STAND Hydrografi profil en frå nord aust for lokaliteten S alvågvika syner eit høgt oksygeninnhald gjennom heile vassøyla. Oksygeninnhaldet i botnvatnetilsvarar beste tilstandsklasse, I = "svært god". SEDIMENTPRØVAR Kornfordelings analysar synte noko varierande sedimentsamansetnad på stasjonane. På stasjon C1 og C2 var det høgast andel sand, med ein god del leire og silt, og lite grus. Det var og bra med sand på dei tre øvrige stasjonane, men her var leire og silt den dominerande fr aksjonen. Forøvrig var det stasjon C 3 som hadde høgast andel grus. Innhaldet av organisk stoff i sedimentet varierte ein del på dei ulike stasjonane, og det var høgast på stasjon C1 i nærsona. Nest høgast innhald av organisk innhald såg ein på stasjon C2 sør for anlegget, men innhaldet minka i aukande avstand til anlegget. L ågast innhald av organisk stoff såg ein på stasjon C4 nord for anlegget. Analysar for innhald av metall og næringssalt synte jamt over det same som ein såg for organisk innhald. Det var høgast nivå av både metall og næringssalt på stasjon C1, og innhaldet gjekk ned i aukande avstand til anlegget. I hovudsak synte kjemiske analysar nokså like tilhøve på stasjonane C3 C5. BLAUTBOTNFAUNA Ut frå klassifisering etter grenseverdiar for art santal og artssamansetnad i NS 9410:2007 hamnar stasjon C1 i nærsona i miljøtilstand 3 = "dårlig", medan stasjon C2 i overgangssona hamna i miljøtilstand 2 = "god". Stasjonane C3 og C4 hamna i miljøtilstand 1 = "meget god". Referansestasjonen C5 hamna i ti lstandsklasse "god" ut frå klassifisering etter rettleiar 02:2013. Vurdering av botnfauna etter rettleiar 02:2013 synte at stasjon C1 låg om lag midt i tilstandsklasse V = "svært dårlig", medan stasjon C 2 låg litt over nedre grense i tilstandsklasse IV = "dårlig". På begge stasjonane var den forureiningsindikerande børstemakken Capitella capitata sterkt dominerande, og tilstand og samansetnad av artar var som ein kunne forvente nær eit oppdrettsanlegg. Individantalet var relativt høgt på begge stasjonar, o g dette tydar på høg grad av omsetnad av organisk materiale. Stasjon C4 nord for anlegget ligg nærare anlegget enn stasjon C2, men stasjonen låg likevel i øvre halvdel av tilstandsklasse III = "moderat". Også på denne stasjonen var individantalet relativt høgt, og C. capitata var nest mest individrike art, men samansetnaden av dyr var fordelt på fleire artar og ingen enkeltartar dominerte. Skilnaden i tilstand på stasjon C2 og C4 syner korleis den sørgåande hovudstraumretninga på lokaliteten fører til høgar e organisk belasting sør for lokaliteten. Den s tasjonen i overgangssona som kom ut med best tilstand var stasjon C3, og stasjonen låg i nedre halvdel av tilstandsklasse II = "god". Stasjonen ligg til dels på tvers av hovudstraumretninga, og eit stykke ut f rå anlegget anlegget. Både arts - og individantal på stasjon C3 var høgare enn normalen, og stasjonen var den med høg ast artsantal av alle stasjonar i granskinga. SAMANLIKNING MED TIDLEGARE GRANSKINGAR Ved gransking i april 2014 (Furset 2014) vart det mål t hydrografi i same posisjon som i Målingane av synte noko høgare oksygeninnhald i 2015 enn i 2014, men resultatet frå begge granskingane hamna innanfor beste tilstandsklasse. Sidan granskinga i 2014 var gjort tidlegare på året kan det tenkjast at de t endå ikkje hadde skjedd fullstendig utskifting av botnvatnet, noko som ofte skjer årleg om våren og forsommaren (Gade& Furevik 1994). Rådgivende Biologer AS 29

32 I 2014 vart tre av dei same stasjonane som i 2015 granska ( tabell 18 ). Analysar av kornfordeling synte noko meir fink orna sedimentsamansetning på stasjon C1 i 2014, men nokså liten endring i tilhøve på dei to andre stasjonane. Kjemiske analysar synte at innhald av både normalisert TOC, næringssalter og metall på stasjon C1 var lågare sidan granskinga i 2014, medan endri ngane på dei to andre stasjonane var relativt små. For fauna var resultatet i hovudsak nokså likt i 2014 og D et var ingen endringar i tilstand i høve til klassifisering etter verken NS 9410:2007 eller rettleiar 02:2013, men ved nærare ettersyn såg det likevel ut til å ha vore ei lita betring sidan På stasjon C1 vart det i 2014 funne 3 artar, mot ni artar i C. capitata var framleis dominerande, med M. fuliginosus som nest mest dominerande, men det var altså førekomst av fleire andre artar i 2015 utan særleg endring i samla individantal. Også på stasjon C3 h adde artsantalet auka, frå 77 artar i 2014 til 112 artar i 2015, samt at individantalet hadde auka med ca 50 %. Fortsatt var P. jeffreysii mest dominerande, men det var jamnare fordelin g av førekomsten av øvrige artar. På referansestasjonen var det mindre endringar, og her var artsantalet marginalt lågare i 2014, medan individantalet nesten var halvert. Tabell 18. Eit utval av resultat frå analyse av fauna på stasjonane rundt Salvågvi ka frå granskingane i 2009, 2014 og 2015.Sjå figur 5 for plassering av stasjonar. Stasjon C1 (tal frå 2009 er frå stasjon C6b ( tabell 4 & figur 6 ) Stasjon C 3 (tilsvarar C2 frå 2014 ) Stasjon C 5 (tilsvarar C3 frå 2014 ) Parameter S N H' 0,55 0,020 0,237 J 0,24 0,013 0,075 S N H' 3,623 4,427 J 0,578 0,650 S N H' 3,365 3,761 J 0,606 0,697 I 2009 vart det tatt prøve frå ein stasjon nord for anlegget (Joh ansen og Heggøy 2009). I rapporten frå 2009 er stasjonen namngitt Hid19a, og i denne rapporten er den namngitt C6b. Det vart forsøkt tatt prøve her i 2015, men prøvevolumet var for lite til at å vere innanfor krava i NS - EN ISO 16665:2014. Resultata frå 2009 er samanlikna med resultata frå stasjon C1, då dei begge representere r tilstanden i nærsona rundt anlegget. Hid19a hamna i 2009 i tilstand 2 i høve til grenseverdiar i NS 9410:2007, men C. capitata utgjorde 89,8 % av det totale individantalet, og den låg soleis heilt på grensa for tilstand 3 (sjå tabell 6 ). Som på stasjon C1 var artsantalet nokså lågt, men individantalet var betrakteleg lågare på Hid19a i 2009 enn på C1 i 2014 og Forøvrig vil individantal på ein stasjon i nærsona variere svært mykje gjennom produksjonssyklusen på ein oppdrettslokalitet, og førekomst av gravande botndyr åleine må kunne seiast å vere positivt då dette syner at det føregår nedbryting og omsetjing av organisk materiale. I seks MOM B - granskingar i perioden f ekk lokaliteten tilstandsklasse 2 = "meget god" (Skaar 2009, 2010, 2011, 2012, 2013a og 2013b), og granskingane vart gjort på ulike punkt i produksjonssyklusen. Alle granskingane syner i stor grad det same belastningsbiletet på lokaliteten, med høgast bela stning langs anlegget si sørlege langside, og særleg på stasjonane mot aust. Dette er det same området som stasjon C1 vart tatt i 2014, og det kan sjå ut til at botn flatar noko ut her slik at partikulære tilførslar kan sedimentere. Rådgivende Biologer AS 30

33 KONKLUSJON Oppdretslokaliteten Salvågvika ligg i ein open og uterskla fjord med gode vassutskiftingstilhøve. Djupnetilhøva på lokaliteten er noko varierte, og det ser ut til å vere variera nde sedimenteringstilhøve i området rundt anlegget. Resultatet frå gran s kinga tydar p å at området sør for anlegget er mest utsatt for påverknad, og dette kjem truleg av at hovudstaumretninga er mot sør litt nede i vassøyla. I tillegg er det ein del skrånande botn i området, og her vil tilførslar frå oppdrettsverksemda skli og bli vaska ned over og legge seg der botn flatar ut. I høve til grenseverdiar for vurderinga av botnfauna et ter NS 9410:2007 vert stasjonane C1 og C2 høvesvis klassifisert til miljøtilstand 3 = "dårlig" og 2 = "god", medan stasjonane C3 og C4 vert klassifisert til miljøt ilstand 1 = "meget god". Referansestasjonen vert klassifisert til tilstand "god" i høve til rettleiar 02:2013. Rådgivende Biologer AS 31

34 REFERANSAR BAKKE, T., G. BREEDVELD, T. KÄLLQVIST, A. OEN, E. EEK, A. RUUS, A. KIBSGAARD, A. HELLAND & K. HYLLAND Veileder for klassifi sering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. S FT Veileder. TA / sider. DIREKTORATGRUPPA VANNDIREKTIVET Veileder 01:2009 Klassifisering av miljø tilstand i vann. DIREKTORATGRUPPA VANNDIREKTIVET Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. FURSET, T. T MOM C - gransking ved lokaliteten Salvågvika i Flekkefjord kommune Rådgivende Biologer AS, rapport nr 1990, 58 sider. FURSE T, T. T ASC - MOM C gransking ved lokaliteten Støytland i Flekkefjord kommune, januar 2015 Rådgivende Biologer AS, rapport nr 2176, 65 sider. GRAY, J.S., F.B MIRZA A possible method for the detection of pollution - induced disturbance on marine benthic communities. Marine Pollution Bulletin 10: JOHANSEN, P.O. & HEGGØY, E MOM - C undersøkelse fra fire oppdrettslokaliteter ved Hidra, Flekkefjord Kommune i Unifob Seksjon for anvendt miljøforskning. SAM e - Rapport nr s. MOLVÆR, J., J. KNUTZEN, J. MAGNUSSON, B. RYGG, J. SKEI & J. SØRENSEN Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT Veiledning 97:03. TA /1997. NORSK STANDARD NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvir kning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge, 23 sider. NORSK STANDARD NS - EN ISO :2004 Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder Standard Norge, 14 sider NORSK STANDARD NS - EN ISO 16665:201 4 Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna Standard Norge, 21 sider PEARSON, T.H Macrobenthos of fjords. In: Freeland, H.J., Farmer, D.M., Levings, C.D. (Eds.), NATO Conf. Ser., Ser. 4. Mar. Sci. Nato Conference on fjord Oceanography, New York, pp Rådgivende Biologer AS 32

35 PEARSON, T.H., J.S. GRAY, P.J. JOHANNESSEN Objective selection of sensitive species indicative of pollution induced change in benthic communities. 2. Data analyses. Ma rine Ecology Progress Series 12: HEGGLAND, A. & A. R. SELJESETH 2013 Lokalitetsrapport Salvågvika regnr Rapport nr. LR AH, 42 sider. SKAAR, A Miljøundersøkels etter MOM - konseptet av Lokalitet Salvågvika Rapport nr. 7109, 33 sider. SKAAR, A Miljøundersøkels etter MOM - konseptet av Lokalitet Salvågvika Rapport nr. 7910, 35 sider. SKAAR, A Miljøundersøkels etter MOM - konseptet av Lokalitet Salvågvika Rapport nr. 8511, 36 sider. SKAAR, A Miljøunder søkelse etter MOM - konseptet av Lokalitet Salvågvika Rapport nr. 9512, 34 sider. SKAAR, A Miljøundersøkels etter MOM - konseptet av Lokalitet Salvågvika Rapport nr , 37 sider. SKAAR, A. 2013b Miljøundersøkels etter MOM - konseptet av Lokal itet Salvågvika Rapport nr , 35 sider. Rådgivende Biologer AS 33

36 Analyserapport, Eurofins Norsk Miljøanalyse AS Bunndyrsrapport, Havbrukstjenesten AS VEDLEGG Rådgivende Biologer AS 34

37

38

39

40 Bløtbunns faunaundersøkelse NS - EN ISO :2013 Foto: Phyllodoce groenlandica L okalitet: Salvågvika Dato: Oppdragsgiver : Rådgivende B iologer AS Bredsgården 5003 Berg en

41 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Rapport Tittel Rapportnr. Bløtbunnsfaunaundersøkelse for Salvågvika MCR - M Salvågvika Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse: - Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Salvågvika, Flekkefjo rd, Vest - A gder Oppragsgiver Selskap Kontakt person Oppdragsansvarlig Selskap Adresse Rapport ansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Rådgivende Biologer AS Bredsgården, 5003 Bergen Thomas Tveit Furset radgivende - biologer.no Tlf: Havbrukstjenesten AS Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjo nr Ingrid Kjerstad ingrid@havbrukstjenesten.no Tlf: Therese S. Løkken Øystein Stokland Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Tlf:

42 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Innholdsforteg nelse 1 Forord Metode og datagrunnlag Resultater Stasjon C Stasjon C Stasjon C Stasjon C Tolkning og konklusjon Referanser V. Vedlegg V.1. Artsliste V.2. Beskrivelse av metodikk V.3. Referansetilstander og klassegrenser

43 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 1 Forord Havbrukstjenesten AS har på oppdrag fra Rådgivende Biologer AS utført arts i d ent ifisering i henhold til NS - EN ISO 16665:2013 på lokalitet Salvågvika. Denne rapporten tar for seg alle funn; artsantall, individantall og kalkulerte indekser for hver prøve, samt gjennomsnitt og stasjonsverdi for hver stasjon. Firmaet er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT - V eileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. Havbrukstjenesten AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS - EN ISO/IEC Trondheim 10. august

44 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 2 Metode og datagrunnlag Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS - EN ISO 16665:2013 (T abell 2.1) Tabell 2.1. Ove rsikt over utført arbeid. Leverandør Arbeid Personell Akkreditert arbeid Rådgivende Biologer Prøvetaking felt Rådgivende Biologer - Havbrukstjenesten AS Grovsortering Jolanta Jagminiene Ja, ( Test 252 : P21) Havbrukstjenesten AS Artsidentifisering Øyste in Stokland Therese S. Løkken Charlotte Hallerud Ja, (Test 252: P21 ) Havbrukstjenesten AS Statistiske beregninger Therese S. Løkken Ja, (Test 252: P32) Havbrukstjenesten AS Vurdering og tolkning Øystein Stokland Therese S. Løkken Ja, (Test 252: P32) Ar tsmangfold (ESl 00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER, versjon fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI - Tecnalia. Alle øvrig e utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon - Wieners indeks og Jenvnetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold t il Shannon & W e a ver, 1949 og Veileder 02:2013. ISI - og NSI - indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBI - indeks, NQ I1 - indeks og DI - indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013 ). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, Alle utregninger er beskrevet med formler i ( vedlegg V.2). Tabell 2.2 viser en forklaring av de ulike forkortels er og indek ser som er benyttet i denne rapporte n. 5

45 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Tabell 2.2. Forklaringer på forkortelser og indekser benyttet i rapporten. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI 1 Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet H Inde ks: Artsmangfold (Shannon- Wieners) ES 100 Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S ) ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species I ndex) NSI Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår DI Indeks for individtetthet (Density Index) Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) neqr Normaliserte verdier (No rmalised Ecological Quality R atio) Samlet verdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr - verdi 6

46 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 3 Resultat er Avsn itt tar for seg resultatene (arts- og individantall samt utregnede indekser) for Stasjon C1, Stasjon C2, Stasjon C4 og Stasjon C5. Komplett artslite for alle prøver er oppgitt i vedlegg V. 1. 7

47 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 3.1. Stasjon C1 Artsantallet i de to grabbene på st asjon C1 var relativt lavt med 6 i grabb A og 6 i grabb B (Tab.3.1). Saml et verdi for artsantallå på 9, mens gjennomsnittet ble 6. I ndividantallet i de to grabbene på stasjon C1 var relativt høyt med 1012 i grabb A og 1857 i grabb B. Samlet verdi for individantall lå på 2869, mens gjennomsnittet ble 1434,5. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensningsindikernede flerbø rstemarken Capitella capitata (NSI- gruppe V) som utgjorde 96,7 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensningsindikernede flerbørstemarken Malacoceros fuliginosus (NSI- gruppe V) som utgjorde 2,9 % av det totale individantallet. Tredje hyppigst forekommende art var den forurensningstolerente og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSI- gruppe IV) som kun utgjorde godt under 0, 1 % av det totale individantallet. Ved stasjonen ble det registrert 7 ikke - fo rurensningsindikerende taxa (NSI- gruppe I IV eller NSI - gruppe ikke oppgitt ), og av disse var det ingen som forekom med mer enn 100 ind. /m 2 (se Tabell 3.1.1). Figur 3.1 viser en oversikt over de hyppigst forekommende artene ved stasjonen. Tabell vis er en oversikt over a ntall arter og individer funnet ved stasjonen samt de utregnede indeksene. Malacoceros fuliginosus Chaetozone setosa Thyasira sarsi Tubificoides sp. Nebalia bipes Idotea neglecta Mytilus edulis Gammarus sp. C1 Capitella capitata Figur 3.1.Oversikt over alle forekommende artene ved stasjonen C1. 8

48 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Tabell Oversikt over alle f orekommende taxa ved stasjon C1; art, NSI - gruppe, an tall registrerte individer, prosent av totalt individantall og antall individer per kvadratmeter (ind./m 2 ). C1 NSI Antall Prosent ind./m 2 Capitella capitata V , Malacoceros fuliginosus V 82 2, Thyasira sarsi IV 4 0,14 20 Idotea neglecta - 2 0,07 10 Tubificoides sp ,07 10 Chaetozone setosa IV 1 0,03 5 Nebalia bipes IV 1 0,03 5 Gammarus sp ,03 5 Mytilus edulis IV 1 0,03 5 Øvrige arter - 0 0,00 - Tabell Resultater for stasjon C1, grabb A og grabb B. Antal l arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikat or arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr og neqr. Fargene i tabellen angir de ulike til standsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». C1 Grabb A Grabb B neqr neqr S 6 6 6,0 9 N , NQI1 0,244 0,236 0,240 0,268 0,155 0,173 H' 0,380 0,137 0,259 0,237 0,057 0,053 J 0,147 0,053 0,100 0,075 H'max 2,585 2,585 2,585 3,170 ES100 2,572 2,055 2,314 2,357 0,093 0,094 ISI 1,960 3,275 2,618 3,275 0,116 0,146 NSI 6,869 6,967 6,918 6,933 0,138 0,139 DI 0,955 1,219 1,087 1,087 0,161 0,161 Samlet verdi: 0,124 0,120 0,127 9

49 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Stasjon C2 Artsantalle t i de to grabbene på stasjon C2 var noe lavt med 18 i grabb A og 23 i grabb B (Tab.3.1). Samlet verdi for artsantall lå på 27, men s gjennomsnittet ble 20,5. Individantallet i de to grabbene på stasj on C2 var relativt høyt med 2732 i grabb A og 3057 i grabb B. Samlet verdi for individantall lå på 5789, mens gjennomsnittet ble 2895,5. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den for urensningsindikernede flerbørstemarken Capitella capitata som utgjorde 82,8 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensningsindikernede flerbørstemarken Malacoceros fuliginosus som kun utgjorde 2,9 % av de t totale individantallet. Tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensningstolerente flerbørstemarken Heteromastus filiformis som kun utgjorde 1,2 % av det totale individantallet. Ved stasjonen ble det registrert 26 ikke - forurensningsind ikerende taxa (NSI- gruppe I IV). Av disse var det fire taxa som forekom med mer enn 100 ind./m 2 (se Tabell 3.2.1). I tillegg var det en taxa uten oppgitt NSI - gruppe som forekom med mer enn 100 ind./m 2 ; Tubificoides sp. (3455 ind./m 2 ). Figur 3. 2 viser en o versikt over de hyppigst forekommende artene ved stasjonen. Tabell viser en oversikt over a ntall arter og individer funnet ved stasjonen samt de utregnede indeksene. Abra alba Abra nitida Thyasira sarsi Heteromastus filiformis Tubificoides sp. Kurtiella bidentata Eteone Ennucula tenuis longa Malacoceros fuliginosus Øvrige arter C2 Capitella capitata Figur Oversikt over alle forekommende arte r ved stasjonen C2. 10

50 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Tabell Oversikt over alle forekommende taxa ved stasjon C2 ; art, NSI - gruppe, antall registrerte individer, prosent av totalt individantall og antall individer per kvadratmeter (ind./m 2 ). C2 NSI Antall Prosent ind./m 2 Capitella capitata V , Tubificoides sp , Heteromastus filiformis IV 72 1, Thyasira sarsi IV 54 0, Abra alba III 41 0, Abra nitida III 29 0, Kurtiella bidentata II 19 0,33 95 Eteone longa II 14 0,24 70 Ennucula tenuis II 13 0,22 65 Malacoceros fuliginosus V 11 0,19 55 Øvrige arter ,85 - Tabell Resultater for stasjon C 2, grabb A og grabb B. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfin tlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilst andsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr og neqr. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». C2 Grabb A Grabb B neqr neqr S ,5 27 N , NQI1 0,339 0,359 0,349 0,364 0,244 0,259 H' 1,010 0,946 0,978 0,996 0,216 0,219 J 0,242 0,209 0,226 0,209 H'max 4,170 4,524 4,347 4,755 E S100 5,696 5,739 5,718 5,932 0,229 0,237 ISI 5,322 5,659 5,490 5,971 0,317 0,373 NSI 7,546 7,664 7,605 7,610 0,152 0,152 DI 1,386 1,435 1,411 1,411 0,107 0,107 Samlet verdi: 0,218 0,211 0,225 11

51 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 3.3. Stasjon C 4 Artsantallet i de to grabbene på stasjon C 4 var innenfor normalen (jf. Veileder 02:2013) med 52 i grabb A og 64 i grabb B (Tab.3.1). Samlet verdi for artsantallå på 80, mens gjennomsnittet ble 58. Individantallet i de to grabbene på stasjon C 4 var relativt høyt 1393 i gr abb A og 945 i grabb B. Samlet verdi for individantall lå på 2338, mens gjennomsnittet ble 1169,0. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensnings tolerente muslingen Abra nitida som utgjorde 22,3 % av det totale individantallet (se Tabell 3.3.1). Nest hyppigst forekommende art var den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata som utgjorde 17,6 % av det totale individantallet. Tredje hyppigst forekommende art var den forurensningstolerente flerbørstemarken Paramphinome jeffre ysii som utgjorde 14,2 % av det totale individantallet. Ved stasjonen ble det registrert 79 ikke - forurensningsindikerende taxa (NSI- gruppe I IV). Av disse var det 17 taxa som forekom med mer enn 100 ind./m 2 (se Tabell 3.2.1). Figur 3. 3 viser en ove rsikt over alle forekommende arter ved stasjonen. Tabell viser en oversikt over a ntall arter og individer funnet ved stasjonen samt de utregnede indeksene. Amphiura filiformis Diplocirrus glaucus Terebellides stroemii Kurtiella bidentata Prionospio cirrifera Øvrige arter C4 Thyasira sarsi Abra nitida Paramphinome jeffreysii Capitella capitata Chaetozone setosa Figur 3.3.Oversikt over alle forekommende arte r ved stasjonen C 4. 12

52 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Tabell Oversik t over alle forekommende taxa ved st asjon C4; art, NSI - gruppe, antall registrerte individer, prosent av totalt individantall og antall individer per kvadratmeter (ind./m 2 ). C4 NSI Antall Prosent ind./m 2 Abra nitida III , Capitella capitat a V , Paramphinome jeffreysii III , Chaetozone setosa IV 138 5, Thyasira sarsi IV 99 4, Diplocirrus glaucus II 90 3, Amphiura filiformis III 65 2, Kurtiella bidentata IV 64 2, Terebellides stro emii II 52 2, Prionospio cirrifera III 46 1, Øvrige arter - 0 0,00 - Tabell Resultater for stasjon C 4, grabb A og grabb B. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (ar tsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verd i angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr og neqr. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «mode rat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». C4 Grabb A Grabb B neqr neqr S ,0 80 N , NQI1 0,595 0,709 0,652 0,656 0,623 0,628 H' 3,127 4,133 3,630 4,082 0,670 0,720 J 0,549 0,689 0,619 0,646 H'max 5, 700 6,000 5,850 6,322 ES100 18,340 26,450 22,395 25,070 0,663 0,695 ISI 7,016 8,026 7,521 7,862 0,602 0,635 NSI 16,924 21,154 19,039 18,624 0,562 0,545 DI 1,094 0,925 1,010 1,010 0,173 0,173 Samlet verdi : 0,557 0,549 0,566 13

53 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 3.5. Stasjon C 5 Artsantallet i de to grabbene på stasjon C5 var noe høyere enn normalen (jf. Veileder 02:2013) med 79 i grabb A og 88 i grabb B (Tab.3.1). Samlet verdi for artsantallå på 112, mens gjennomsnittet ble 1055,5. Individantallet i de to gra bbene på stasjon C5 også høyere enn normalen med 917 i grabb A og 1193 i grabb B. Samlet v erdi for individantall lå på 2110, mens gjennomsnittet ble Hyppigst forekommende art ved stasjonen v ar den forurensningstolerente flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii som utgjorde 32, 0 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art var den forurensningsnøytrale flerbørstemarken Diplocirrus glaucus som utgjorde 8,7 % av det totale individantallet. Tredje hyppigst forekommende art var den foru rensningstolerente flerbørstemarken Chaetozone setosa som utgjorde 7,0 % av det totale individantallet. Ved stasjonen ble det kun registrert ikke - forurensningsindikerende taxa (NSI- gruppe I IV), og 10 av disse forekom ikke med mer enn 100 ind./m 2 (s e Tabell ). Figur 3.5 viser en oversikt over de hyppigst forekommende artene ved stasjonen. Tabell viser en oversikt over a ntall arter og individer funnet ved stasjonen samt de utregnede indeksene. C5 Øvrige arter Paramphinome jeffreysii Lumbrineris sp. Terebellides stroemii Mendicula ferruginosa Nemertea indet. Spiophanes kroyeri Thyasira equalis Aphelochaeta sp. Chaetozone setosa Diplocirrus glaucus Figur 3.5. Oversikt over de hyppigst fore k ommende artene ved stasjonen C5. 14

54 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Tabell Oversikt over alle forekommende taxa ved stasjon C5 ; art, NSI - gruppe, antall registrerte individer, prosent av totalt individantall og antall individer per kvadratmeter (ind./m 2 ). C5 NSI Antall Prosent in d./m 2 Paramphinome jeffreysii III , Diplocirrus glaucus II 183 8, Chaetozone setosa IV 146 6, Aphelochaeta sp. II 124 5, Thyasira equalis III 97 4, Spiophanes kroyeri III 93 4, Nemertea indet. III 49 2, Mendicula ferruginosa I 41 1, Terebellides stroemii II 37 1, Lumbrineris sp. II 36 1, Øvrige arter ,86 - Tabell Resultater for stasjon C5, grabb A og grabb B. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter base rt på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr og neqr. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». C5 Grabb A Grabb B neqr neqr S ,5 112 N , NQI1 0,772 0,726 0,749 0,753 0,725 0,730 H' 4,377 4,130 4,254 4, 427 0,739 0,759 J 0,694 0,639 0,667 0,650 H'max 6,304 6,459 6,382 6,807 ES100 31,780 28,230 30,005 31,290 0,753 0,768 ISI 8,740 9,000 8,870 8,749 0,730 0,719 NSI 23,213 22,085 22,649 22,577 0,706 0,703 DI 0,912 1,027 0,970 0,970 0,180 0,180 Samlet verdi: 0,641 0,639 0,643 15

55 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 4 Tolkning og konklusjon 4.1. Stasjon C1 Artsantallet ved stasjonen var relativt lavt (9 arter) og individsantallet var relativt høyt (2869 individer). Alle indekser falt innenfor tilstandsklassen «svært dårlig». Basert på stasjonensamlede verdi (gjennomsnitt av neqr og neqr = 0,124) ble stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen «svært dårlig» (Jf. Veileder 02:2013). Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklasse n og fremstår som påvirket av organisk materiale Stasjon C2 Artsantallet ved stasjonen var innenfor normalen (27 arter) og individsantallet var høyt (5789 individer). Alle indekser falt innenfor tilstandsklassen «dårlig» og «svært dårlig». Baser t på stasjonensamlede verdi (gjennomsnitt av neqr og neqr = 0,218) ble stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen «dårlig» (Jf. Veileder 02:2013). neqr - verdien lå nært tilstandsklassen «svært dårlig». Stasjonen synes best representert ve d denne tilstandsklassen og fremstår som påvirket av organisk materiale Stasjon C4 Artsantallet ved stasjone n var relativt høyt ( 80 arter) og individsantallet var relativt høyt (2338 individer). Alle indekser falt innenfor tilstandsklassen «moderat eller «g od», bortsett fra DI - indeksen som falt innenfor tilstandsklassen «svært dårlig». Basert på stasjonensamlede verdi (gjennomsnitt av neqr og neqr = 0, 557 ) ble stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen «moderat»(jf. Veileder 02:2013). Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som noe påv irket av organisk materiale Stasjon C5 Artsantallet ved stasjonen var meget høyt ( 112 arter) og individsantallet var relativt høyt (2110 individer). Alle indekser falt innenfor tilstandsklassen «god», bortsett fra DI - indeksen som falt innenfor til standsklassen «svært dårlig». Basert på stasjonensamlede verdi (gjennomsnitt av neqr og neqr = 0,641 ) ble stasjonen totalt sett klassifisert med tilstandsklassen «god» (Jf. Veileder 02:2013). Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som u påvirket a v organisk materiale. 16

56 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS 5 Referanser 1. Anon, Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet/mi ljøtilstandsprosjektet. 263 s. 2. Berge G Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA - rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of soft - bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortvers jon. SFT - veiledning nr. 97: s. 5. Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg. Norges Standardiseringsforbund. 6. Pielou EC The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of T heoretical Biology 13: Rygg, B., & K. Norling, Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVAS - rapport pp. 8. Shannon CE, Weaver, W The mathemat ical th eory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. 17

57 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS V. V edlegg V.1. Artsliste Tabell V 1.1. og Tabell V1.2. viser komplett artsliste for alle grabber ved alle stasjoner. Arter markert i rødt er art er som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert ), men som ikke er statistisk gjeldende ( i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arte r, jf. NS - EN ISO 16665: 2013 ). Tabell V Komplett a rtsliste for stasjon C1 - C4 ved Salvågvika. St. C1 St. C1 St. C2 St. C2 St. C4 St. C4 TAXA Gr. A Gr. B Gr. A Gr. B Gr. A Gr. B HEXACORALLIA Edwardsiidae indet. 1 PLATYHELMINTHES Turbellaria indet. 1 NEMERTEA Nemertea indet POLYCHAETA Amphictene auricoma 1 Anobothrus gracilis 1 4 Aphelochaeta sp Aphrodita aculeata 1 1 Arenicola marina 5 3 Capitella capitata Ceratocephale loveni 6 Chaetozone setosa Cirratulus cirratus 2 1 Diplocirrus glaucus 7 83 Eteone flava 2 Eteone longa Euclymene lindrothi 1 Galathow enia oculata Glycera alba 2 Goniada maculata 2 1 Heteromastus filiformis Jasmineira sp Lagis koreni 3 1 Laonice sp. 2 Levinsenia gracilis Lipob ranchius jeffreysii 1 6 Lumbrineris sp Lysippe labiata 2 Malacoceros fuliginosus

58 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS St. C1 St. C1 St. C2 St. C2 St. C4 St. C4 TAXA Gr. A Gr. B Gr. A Gr. B Gr. A Gr. B Maldanidae indet. 1 Notomastus latericeus 2 3 Ophelina acuminata 43 1 Owenia fusiformis 1 Oxydromus flexuosus 1 Paramphinome jeffreysii Pherusa plumosa 4 7 Pholoe baltica Pholoe pallida 2 1 Phylo norvegicus 1 Pista cristata 3 Polycirrus norvegicus 1 10 Praxillella praetermissa 2 3 Prionospio cirrifera Prionospio fallax 6 Rhodine loveni 2 3 Sabellides octocirrata 2 Scalibregma inflatum Scoloplos armiger 2 9 Sige fusigera Sphaerodorum gracilis 1 Spiophanes kroyeri 36 Spiophanes wigleyi 2 Syllid ae indet. 1 Syllis cornuta Terebellides stroemii 52 Trichobranchus roseus 4 OLIGOCHAETA Tubificoides sp LEPTOSTRACA Nebalia bipes 1 Sarsinebalia typhlops 1 CUMACE A Diastylis lucifera 1 Diastyloides serratus 1 ISOPODA Idotea neglecta 2 AMPHIPODA Eriopisa elongata 1 Gammarus sp. 1 Harpinia sp. 1 Urothoe elegans 2 Westwoodilla caec ula 2 2 CAUDOFOVEATA Scutopus ventrolineatus 2 1 HETEROBRANCHIA Cylichna alba 6 Philine scabra 7 19

59 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS St. C1 St. C1 St. C2 St. C2 St. C4 St. C4 TAXA Gr. A Gr. B Gr. A Gr. B Gr. A Gr. B BIVALVIA Abra alba Abra nitida Corbula gibba 1 Ennucula tenuis Kurtiella bidentata Macoma calcarea Mendicula ferruginosa 5 Mya sp. 1 1 Myrtea spinifera 1 Mytilus edulis 1 Nucula sulcata 2 2 Saxicavella jeffreysi 1 Thyasira equalis 44 Thyasira sarsi Yoldiella philippiana 1 OPHIUROIDEA Amphilepis norvegica 1 Amphiu ra chiajei 2 11 Amphiura filiformis ASCIDICEA Molgulidae indet. 1 VARIA Melinnacheres terebellides 3 Hydrozoa indet. 1 1 Calanoida indet. 7 2 Nematoda indet

60 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS Tabell V Komplett artsliste for stasjon C5 ved Salvågvika. TAXA St. C5 Gr. A St C5 Gr. B HEXACORALLIA Paraedwardsia arenaria 2 1 PLATYHELMINTHES Turbellaria indet. 2 NEMERTEA Nemertea indet POLYCHAETA Amphictene auricoma 1 1 A mythasides macroglossus 2 Anobothrus gracilis 4 Aphelochaeta sp Capitella capitata 3 Caulleriella bioculata 2 1 Ceratocephale loveni 6 9 Chaetoparia nilssoni 1 3 Chaetozone setosa 146 Diplocirrus glaucus Exog one hebes 3 9 Galathowenia oculata 3 4 Glycera alba 1 Glycera lapidum 3 Goniada maculata 1 Gyptis rosea 1 Harmothoe sp. 2 2 Heteromastus filiformis 14 7 Lagis koreni 1 Levinsenia gracilis 7 18 Lipobranchius jeffreysi 5 21 Lumbrineris sp Lysippe labiata 1 Melinna albicincta 2 3 Melinna cristata 1 Myriochele danielsseni 2 1 Nephtys paradoxa 2 Nereiphylla lutea 1 Notomastus latericeus 7 7 Ophelina abranchiata 1 Ophelina acu minata 1 Ophelina norvegica 1 Ophelina sp. 1 Owenia fusiformis 2 1 Oxydromus flexuosus 1 Paradoneis lyra 1 Paramphinome jeffreysii

61 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS TAXA St. C5 Gr. A St C5 Gr. B Pectinaria belgica 4 3 Pherusa plumosa 2 3 Pholo e baltica Pholoe pallida 3 3 Phylo norvegicus 4 2 Pista cristata 5 1 Polycirrus norvegicus 2 1 Praxillella affinis 1 Praxillella praetermissa 7 5 Prionospio cirrifera 13 9 Prionospio dubia 1 1 Pseudopolydora paucibranchia ta 1 5 Pterolysippe vanelli 6 4 Rhodine loveni 9 17 Sabellides octocirrata 1 1 Scalibregma inflatum 1 2 Sige fusigera 3 12 Sphaerodorum gracilis 1 2 Spiophanes kroyeri Streblosoma bairdi 1 1 Streblosoma intestinale 1 T erebellides stroemii Trichobranchus roseus 1 OLIGOCHAETA Oligochaeta indet. 4 Tubificoides sp. 2 SIPUNCULA Golfingia sp. 4 Onchnesoma steenstrupii Phascolion strombus 11 Sipunculoidea indet. 1 CUMACEA Campylaspi sp. 2 Diastylis cornuta 4 Diastyloides biplicatus 2 Diastyloides serratus 4 Eudorella emarginata 4 TANAIDACEA Apseudespinosus 3 Tanaidacea indet. 1 AMPHIPODA Ampelisca sp. 1 2 Amphipoda indet. 1 Eriopisa elongata 1 Harpinia sp. 6 3 Lysianassidae indet. 1 Paraphoxus oculatus 1 22

62 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS TAXA St. C5 Gr. A St C5 Gr. B Tryphosites longipes 1 Westwoodilla caecula 2 2 CAUDOFOVEATA Chaetoderma nitidulum 1 PROSOBRANCIA Rissoidae indet. 1 HETEROBRANCHIA Cylichna alba 3 Philine scabra 3 SCAPHOPODA Antalis occidentalis 2 Scaphopoda indet. 1 BIVALVIA Abra nitida Ennucula tenuis 12 1 Kurtiella bidentata 1 Limatula gwyni 1 Mendicula ferruginosa 34 7 Mendicula pygmaea 5 1 Nucula sulcata 4 3 Nucula tumidula Nuculana pernula 1 Saxicavella jeffreysi 7 Thyasira equalis Thyasira sarsi 1 Thyasira sp. 1 Yoldiella lucida 1 Yoldiella philippiana 12 4 ASTEROIDEA Astropecten irregul aris 1 OPHIUROIDEA Amphilepis norvegica 3 6 Amphipholis squamata 4 Amphiura chiajei 11 6 Amphiura filiformis Ophiocten affinis 1 CHORDATA Myxine glutinosa 1 VARIA Melinnacheres terebellidis 1 Calanoida indet. 1 3 Nema toda indet Hydrozoa indet. 1 Porifera indet. 1 Bryozoa indet. 1 23

63 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS V. 2. Beskrivelse av metodikk Bløtbunnsfauna domineres av flerbørstemark, krepsdyr, muslinger og pigghuder, men også flere andre dyregrupper forekommer. Sammens etningen av dyrearter i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet. De fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile, og vil dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er av gjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest for ekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstole rente flerbørestemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvalitet e n i marine områder ( Veileder 02:2013 ) Når bløt bunn sfauna brukes i klassifisering, benyttes Shannon - Wieners diversitetsindeks (H ) og den sammensatte indeksen NQI1 (beskrevet i vedlegg V.2.1). Tilstandsklassene ( vedlegg V.3) kan gi et godt inntrykk av de r eelle miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Shannon - Wieners diversitet er beregnet ut fra individfordelingen mellom artene. NQI1 tar i tillegg til artsmangfoldet også hensyn til hvilke forurensingstolerante arter so m er tilstede i prøvene (sensitivitet). De univariate metodene (Shannon- Wieners indeks (H ), Jevnhetsindeksen (J) ISI, NSI, AM BI og NQI1, forklart i vedlegg V.2.1) reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, so m oppfattes som et mål på artsrikdom og påvirkningsgrad i bløtbunnsfaunasamfunnet. Utfra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konk lusjonen skal bli korrekt. Klima o g forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløt bunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013 ). V.2.1. Diversitet og jevnhet Shannon - Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene ) (Shannon og Wiever 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen 24

64 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjon er. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S ), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet ders om alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100er beskrevet som hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i - ende art. V Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Sp ecies Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregni ng av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA - rapport F ormelen for utregning av en prøves ISI - verdi er gitt ved hvor ISIi er verdien for art en i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI- verdi), og en prøves ISI - verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. 25

65 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hve r art tilordnet en sen sitivitetsverdi (NSI- verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen.f ormelen for utregning av en prøves NSI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - I: sensitive arter, EG - II: indifferente arter, EG - III: tolerante, EG - IV: opportunistiske, EG - V: forurensningsindikerende arter, og hver økologisk gruppe har en toleranseverdi (AMBI - verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI - ve rdi er gitt ved hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppe ne (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I - V, respektivt) og NAMBI er antall art er tilordnet en AMBI - verdi. DI (diversity index)er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013 ) DI = abs [ log 10( N0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigend e verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.2.3. Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både arts mangfold og sensitivitet (AMBI). 26

66 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS NQI - indeksen er gitt ved formelen Ž Ž Ž hvor AM BI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.2.4. Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne de m. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyak tig 0,2 (tilstansklasse«svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr - verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstands klasse. For eksempel viser en neqr - verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God»(Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel Žƒ Žƒ Þ Ž ƒ Žƒ ƒ Tabell V.2. Hver tilstandsklasses neqr - basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært då r lig 27

67 Bløtbunnsfaunaundersøkelse : Salvågvika, Flekkefjord Havbrukstjenesten AS V.3. Referansetilstand er og klassegrenser Tabell V.3.1. Oversikt over klassegrenser og referansetilst and for de ulike indeksene i henhold til V eileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært d årlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 28