Fylkesmannen i Finnmark Finnmárkku Fylkamánni

Transkript

1 Fylkesmannen i Finnmark Finnmárkku Fylkamánni Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Finnmark 2016 Veiledningshefte Søknadsfrist 1. oktober

2 Veiledningsheftet for regionalt miljøtilskudd i Finnmark for 2016 er utarbeidet av Fylkesmannen i Finnmark. For mer informasjon om tilskuddsordningen ta kontakt med landbruksforvaltningen i din kommune. Forsidefoto: Arne Johansen Foto: Arne Johansen 2 VEILEDNINGSHEFTE

3 Innhold Tilskuddsordning spesielt tilpasset Finnmark 4 Hvem kan søke om tilskudd? 4 Slik søker du om tilskudd 4 Søknadsfrist 5 Du kan søke om dispensasjon fra forskriften 5 Saksgangen og utbetaling 5 Avkorting, tilbakebetaling og motregning av tilskudd 6 Tiltak du kan søke tilskudd til 6 1. Miljøtema: Kulturlandskap Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap a. Bygdenært b. Øyer/holmer/veiløse områder c. Arealer med spesielle verdier d. Veikanter Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap a. Bygdenært b. Arealer med spesielle verdier Beite i utmark (transport av sau til beite i utmark) Drift av beitelag Miljøtema: Biologisk mangfold Skjøtsel av slåttemark Slått av biologisk verdifulle arealer Beite av biologisk verdifulle arealer Tilrettelegging av fuglebiotoper Miljøtema: Kulturmiljøer og kulturminner Drift av fellesseter med melkeproduksjon Hesjing Skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Miljøtema: Friluftsliv og tilgjengelighet Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet Miljøtema: Utslipp til luft Nedlegging eller nedfelling Spredning med rask nedmolding 15 Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Finnmark (RMP-forskriften for Finnmark) 16 Veiledning for elektronisk innsending av søknad 19 REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Hans Magnus Sætra

4 Tilskuddsordning spesielt tilpasset Finnmark et med regionalt miljøtilskudd er å medvirke til et aktivt og bærekraftig landbruk for å ivareta viktige miljø- og kulturlandskapsverdier i fylket. Regionalt miljøtilskudd skal ivareta viktige miljø- og kulturlandskapsverdier i fylket, og er en del av landbrukssektorens bidrag til å oppfylle naturmangfoldlovens formål. Etter naturmangfoldloven har alle plikt til å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Tiltak som gis tilskudd til gjennom regionale miljøtilskudd skal bidra til å opprettholde eller øke omfanget av artsmangfold i jordbrukets kulturlandskap. Tilskuddsordningen er tilpasset Finnmark og er delt inn i fem ulike miljøtema: 1. Kulturlandskap 2. Biologisk mangfold 3. Kulturmiljøer og kulturminner 4. Friluftsliv og tilgjengelighet 5. Utslipp til luft Innenfor hvert miljøtema er det en eller flere tiltak du kan søke tilskudd til. Tilskuddene gis til miljøinnsats utover ordinær jordbruksdrift. For å spre virkemidlene på ulike miljøtemaene, har Fylkesmannen avgrenset maksimal utbetaling per foretak for de ulike miljøtemaene. Tilskuddssatsene er foreløpige og blir endelig fastsatt ut fra søknadsmengden. Rammene for miljøtilskuddet er gitt av Landbruksdirektoratet gjennom nasjonalt miljøprogram og Miljøprogram for landbruket i Finnmark utarbeidet av Fylkesmannen og fagmiljøet i fylket. Før du søker tilskudd må du sette deg inn i regelverket for tilskuddsordningen. Dette veiledningsheftet omtaler de enkelte tilskuddsordningenes formål, bruk, vilkår og foreløpige satser. Forskriften for ordningen finner du på side i dette heftet. Hvis du har spørsmål om tilskuddsordningen kan du ta kontakt med landbruksforvaltningen i din kommune. Hvem kan søke om tilskudd? Foretak som er berettiget produksjonstilskudd kan søke. I tillegg kan beitelag som er godkjent av kommunen søke om tilskudd til drift av beitelag. For to av tilskuddene er det et krav om aktivt samarbeid gjennom organiserte lag. Drift av beitelag. Beitelaget må søke. Drift av fellesseter med melkeproduksjon. Hvert medlemsforetak må søke. Slik søker du om tilskudd Du leverer søknaden din elektronisk i Altinn. Det ligger lenke til søknadsskjema på Landbruksdirektoratets nettsider Lenka finner du i kolonnen for elektroniske tjenester til venstre på siden. Hvis du har søkt om regionalt miljøtilskudd i 2013, 2014 eller 2015 kan du kopiere både kart og tiltak fra disse søknadsomgangene til årets søknad. Det er en fordel å søke om miljøtilskudd tidligst dagen etter at du har søkt om produksjonstilskudd. Da vil flere opplysninger fra din søknad om produksjonstilskudd automatisk lastes inn i miljøtilskuddssøknaden din. Ta kontakt med landbruksforvaltningen i din kommune dersom du trenger hjelp til å fylle inn søknaden din elektronisk. Du må ha elektronisk ID (for eksempel MinID eller BankID) for å levere søknaden elektronisk. Fra side 19 i dette veiledningsheftet finner du mer informasjon om hvordan du legger inn søknaden elektronisk. Det er ønskelig at du søker elektronisk, men hvis du likevel vil sende inn søknaden din på papir får du søknadsskjema hos din kommune. Foto: Arne Johansen 4 VEILEDNINGSHEFTE

5 Søknadsfrist Søknadsfrist er 1. oktober for alle tilskudd unntatt tilskudd til drift av beitelag. Tilskudd til drift av beitelag har søknadsfrist 1. november. Registreringstidspunkt/telledato for areal og dyretall er 31. juli. Dersom du leverer søknaden etter fristen avkortes tilskuddet med kr 1 000,- per virkedag. Hvis du leverer søknaden mer enn 20 virkedager blir søknaden din avvist. Det er ditt ansvar å sørge for at opplysningene i søknaden er korrekte og levert innen fristen. Du kan søke Fylkesmannen om dispensasjon fra søknadsfristen. Hvis du får innvilget dispensasjon fra søknadsfristen blir tilskuddet ikke avkortet selv om du leverer inn søknaden etter fristen. Du kan søke om dispensasjon fra forskriften Du kan få dispensasjon fra vilkårene i forskriften dersom det foreligger særlige, forbigående årsaker til at vilkårene i forskriften ikke er oppfylt. Dispensasjonssøknaden sender du til kommunen. Kommunen skal komme med en uttalelse. Det er Fylkesmannen som behandler dispensasjonssøknaden din. Saksgangen og utbetaling Vedtak og utbetaling Det er kommunen som behandler søknaden din og som gjør vedtak. Vedtaket er å anse som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Når søknaden din er ferdigbehandlet finner du vedtaksbrevet ditt i Altinn. Du blir varslet på e-post eller SMS når vedtaksbrevet ditt er klart i Altinn. Dersom du har søkt på papir får du vedtaksbrevet i posten. Landbruksdirektoratet utbetaler tilskuddet på vegne av kommunen. De fleste tilskuddsmottakerne får tilskuddet utbetalt i løpet av februar Du kan klage på vedtaket Dersom søknaden blir helt eller delvis avslått kan du klage på vedtaket. Klagefristen er tre uker fra du mottar vedtaket. Hvis du ønsker å klage på vedtaket, sender du klagen til kommunen. Hvis kommunen tar klagen til følge blir eventuelt restbeløp utbetalt til din konto. Hvis kommunen opprettholder sitt vedtak er det Fylkesmannen som avgjør klagen. Kontrolladgang Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kan føre kontroll med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt. Som tilskuddssøker plikter du å gi de opplysningene som kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet krever. Avkorting, tilbakebetaling og motregning av tilskudd I henhold til forskriftens 23 kan tilskuddet avkortes hvis vilkårene i 3 helt eller delvis ikke er oppfylt, eller ved brudd på regelverk for jordbruksvirksomhet. I henhold til forskriftens 24 kan tilskuddet også avkortes hvis du gir feil opplysninger i søknaden din, eller dersom du ikke opprettholder frister satt av kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet. Feilutbetalt tilskudd kan kreves tilbakebetalt, jf. forskriftens 25. Krav fra offentlig myndighet kan motregnes i tilskuddet. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Oskar Puschmann

6 Tiltak du kan søke tilskudd til På de følgende sidene finner du informasjon om de forskjellige tiltakene du kan søke tilskudd til. 1. Miljøtema: Kulturlandskap Innenfor miljøtema kulturlandskap kan du maksimalt få til sammen kr i tilskudd. Miljøtemaet er delt inn i følgende tiltak/tiltaksgrupper: Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Beite i utmark (transport av sau til utmarksbeite) Du kan ikke søke om tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap og tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbruksareal for samme areal. I tillegg til de nevnte tiltakene hører tilskudd til drift av beitelag under miljøtema kulturlandskap. Det er kun beitelag som er godkjent av kommunen som kan søke om tilskudd til drift av beitelag Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Denne tiltaksgruppen har fire tiltak det er mulig å søke tilskudd til: a. Bygdenært b. Øyer/holmer/veiløse områder c. Arealer med spesielle verdier d. Veikanter 1.1.a. Bygdenært Skape et mer verdifullt jordbrukslandskap ved å ta i bruk arealer som i dag er i dårlig kulturlandskapstilstand og som ligger unyttet. I lokal sammenheng vil disse arealene ha betydning for den helhetlige opplevelsen av et velholdt og åpent kulturlandskap. Tilskuddet kan gis til slått av jordbruksarealer som har en verdi som bygdenært verdifullt kulturlandskap. Arealene må ligge maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter. Aktuelle arealer (teiger) kan ikke ha mottatt areal- og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før slåtten gjennomføres. Tilskudd kan innvilges det første året arealene slås. Fra og med det andre året arealene slås søker du om areal- og kulturlandskapstilskudd for det aktuelle arealet i din søknad om produksjonstilskudd. For jordbruksarealer som har ligget unytta i over 30 år må det foreligge godkjenning fra kommunen om nydyrking. Arealet må ha en lokal verdi for bygdas helhetlige kulturlandskap. Kr 700 per dekar. 1.1.b. Øyer/holmer/veiløse områder Kompensere for ulempen ved manglende helårs veiforbindelse, samt bidra til bruk av kulturlandskapet i fjellområder, fjordarmer og på øyer langs Finnmarkskysten. Aktiv drift av jordbruksarealene i disse områdene er et viktig tiltak for å ivareta jordbrukslandskapet. Tilskuddet kan gis til gårdsbruk uten fast veiforbindelse. Det vil si at du kan søke om dette tilskuddet hvis du er avhengig av ferge, båt eller har lang traktorvei for å komme til driftssenteret. Foto: Arne Johansen 6 VEILEDNINGSHEFTE

7 Med fast veiforbindelse menes helårig adkomst fram til driftssenter via offentlig vei og/eller bru hvor melkebil, dyretransport og personbil for eksempel kan ta seg frem sommer og vinter. Gårdsbruk uten fast veiforbindelse. Du kan søke om tilskudd for inntil 25 dekar. Kr 490 per dekar. 1.1.c. Arealer med spesielle verdier Stimulere til drift av arealer som drives i prioriterte områder med kortere vekstsesong og skrinnere jordsmonn enn ellers i fylket. Tilskuddet kan gis til slått av dyrket jord som ligger minimum 200 meter over havet. I tillegg til å være produksjonsarealer utgjør disse jordbrukslandskapene viktige elementer knyttet til turisme og reiseliv, samtidig som det er områder med få aktive gårdsbruk. Tilskuddet kan gis til slått av dyrket jord i følgende kommuner: Kautokeino, Loppa, Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø. I tillegg kan tilskuddet gis til følgende begrense områder: Øyene Seiland, Stjernøya og Sørøya, Veidnesklubben i Lebesby, Områdene i Vadsø kommune øst for Vadsø by. Hele eller deler av arealet må være berettiget produksjonstilskudd som fulldyrket eng, overflatedyrket eng og/eller andre grovfôrvekster. Kr 42 per dekar. 1.1.d. Veikanter Åpne gjengrodde veikanter og dermed gi innsyn til kulturlandskapet, opprettholde artsmangfoldet i kantarealet og øke den estetiske opplevelsesverdien. Tilskuddet kan gis til slått og tynning med ulike redskaper av kantarealer som foretaket disponerer. Tilskuddet gjelder kantarealer fra veikanten og inntil 15 meter ut. Kantarealer mellom vei og innmark er godt synlige arealer i kulturlandskapet. Skjøtsel av kantsoner mellom vei og innmark øker innsynet til bygdenære jordbruksarealer og den estetiske opplevelsesverdien av kulturlandskapet styrkes. Slått av kantarealer kan også bidra til å hindre spredning av konkurransedyktige arter slik som for eksempel hundekjeks. Dette gir rom for et større biologisk mangfold. Bruk av plantevernmidler er ikke tillatt. Kantslått av uønska plantearter skal gjennomføres før blomstring. Tynning av tresjiktet skal gjennomføres slik at avstanden mellom trærne blir cirka 3 meter etter tynning. La rettstammete og unge trær i god vekst stå. Kr 560 per dekar. Før hogst Etter hogst REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Cecilie Hansen

8 1.2. Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Denne tiltaksgruppen har to tiltak det er mulig å søke tilskudd til: a. Bygdenært b. Arealer med spesielle verdier 1.2.a. Bygdenært Skape et mer verdifullt jordbrukslandskap i bygdene gjennom beiting av arealer som er i dårlig kulturlandskapstilstand og som i dag ligger unyttet. I lokal sammenheng vil disse arealene ha betydning for den helhetlige opplevelsen av et velholdt og åpent kulturlandskap. Tilskuddet kan gis til beiting av inngjerdede jordbruksarealer som har en verdi som bygdenært verdifullt kulturlandskap. Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dyreenheter, men arealstørrelsen kan avgrense tilskuddet for å unngå overbeiting. Du må derfor oppgi begge deler når du søker. Dyreenheter kan du regne ut slik: 1 sau/lam = 1 dyreenhet 1 melkeku = 5 dyreenheter 1 ungdyr av storfe = 3 dyreenheter 1 hest = 3 dyreenheter Arealene må ligge maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter. Aktuelle arealer (teiger) kan ikke ha vært berettiget ordinært areal- og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før beitingen gjennomføres. Tilskudd kan innvilges det første året arealene beites. Fra og med det andre året arealene beites søker du om areal- og kulturlandskapstilskudd for det aktuelle arealet i din søknad om produksjonstilskudd. Aktuelle arealer må ha en lokal verdi for bygdas helhetlige kulturlandskap. Maksimalt kr 336 per dekar. kr 168 per dyreenhet. Du må oppgi antall dekar i søknaden. 1.2.b. Arealer med spesielle verdier Bidra til vedlikehold og utvikling av kulturlandskap i jordbrukslandskapet. Tilskuddet kan gis til beiting på varig beitemark som er inngjerdet. Beitemarka kan være kulturbeite som ikke er tilskuddsberettiget som innmarksbeite innen produksjonstilskudd. Det skal brukes avgrensing med eksisterende gjerde eller elektrisk gjerde tilpasset dyreslaget. Naturlig avgrensing kan være strand, elv og berg. Luftegårder er ikke tilskuddsberettiget. Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dyreenheter, men arealstørrelsen kan avgrense tilskuddet for å unngå overbeiting. Du må derfor oppgi begge deler, når du søker. Dyreenheter kan du regne ut slik: 1 sau/lam = 1 dyreenhet 1 melkeku = 5 dyreenheter 1 ungdyr av storfe = 3 dyreenheter 1 hest = 3 dyreenheter Foto: Cecilie Hansen 8 VEILEDNINGSHEFTE

9 Tilskuddet gjelder arealer med mindre enn 50 % grasdekke, som ikke kan registreres som innmarksbeite i produksjonstilskuddsordningen. Beitingen skal være avpasset slik at det bevarer og utvikler landskapet. Du kan få tilskudd for inntil 120 dekar. Maksimalt kr 210 per dekar. Kr 105 per dyreenhet. Du må oppgi antall dekar og antall dyreenheter i søknaden Beite i utmark (transport av sau til beite i utmark) Ivareta og opprettholde kulturlandskapet i beiteområder langs kysten, samt redusere utfordringer med rovvilt og insekter. Tilskuddet skal stimulere til at vanskelig tilgjengelige beiteområder og områder hvor det tidligere har vært jordbruksdrift kan holdes åpne. Tilskuddet kan gis til foretak med sau og lam på utmarksbeite der det kreves frakt med båt til og fra området eller at dya transporteres med veitransport over 30 km. Avstand med transport på vei regnes fra foretakets driftssenter til slippsted/omlastingssted. Hvem kan søke? Foretak som er berettiget produksjonstilskudd og som transporterer sau til beite med båt eller mer enn 30 km langs vei. Du må transportere minimum 20 småfe. Beitetid må minimum være 5 uker. Det gis ikke tilskudd til frakt av sau og lam til slipp i beiteområder som er prioriterte forvaltningsområder for gaupe, jerv eller bjørn. Kr 70 per sau med veitransport over 30 km. Kr 70 per sau med båttransport Drift av beitelag Fremme samarbeid og felles tiltak i beitelagene. Tilskuddet skal legge forholdene til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark og redusere tap av dyr på utmarksbeite gjennom organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i beiteområdet. Tilskuddet kan gis til drift av godkjente beitelag som har storfe, hest eller sau/ lam i utmark i minimum 5 uker i sommerhalvåret. Tilskuddet kan fordeles på ulike sankelag innad i beitelaget. Hvem kan søke? Beitelag som er godkjent av kommunen. Krav til beitelagsleder Leder i beitelaget samler inn data i beitelaget, og fører opp medlemmer (foretak), dyretall og rapport fra sesongen. Søknadsfrist Søknadsfristen er 1. november. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Hans Magnus Sætra

10 Beitelaget må være registrert i Enhetsregisteret og godkjent av kommunen. Minimum 5 uker beite i utmark. Kr 11 per sanka sau og lam. Kr 105 per sanka hest/storfe. 2. Miljøtema: Biologisk mangfold Innenfor miljøtema biologisk mangfold kan du maksimalt få til sammen kr i tilskudd. Miljøtemaet er delt inn i følgende tiltak/tiltaksgrupper: Skjøtsel av slåttemark Slått av biologisk verdifulle arealer Beite av biologisk verdifulle arealer Tilrettelegging av fuglebiotoper Du kan ikke søke om tilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer og tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer for samme areal Skjøtsel av slåttemark Ta vare på de biologiske verdiene som ligger i våre slåttemarker gjennom aktiv skjøtsel. Tiltaket gjelder slått av arealer som inngår som slåttemark i Miljødirektoratet sin database, Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng der det tradisjonelt har blitt slått og som fortsatt bærer preg av dette. Mange slåttemarker er svært artsrike med et stort innslag av urter. De er ofte overflatedyrket, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og heller ikke gjødslet. Slåttemarka skal være registrert som utvalgte naturtyper A, B eller C lokalitet i Naturbase, eller beskrevet i utkast: Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN En fullstendig oversikt over berettigede arealer finner du på Fylkesmannens nettsider: Det må være utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten godkjent av kommunen. Du kan ikke bruke plantevernmidler, gjødsle eller så arealet, med mindre det er i samsvar med skjøtselsplanen. Skjøtselsplanen skal godkjennes av kommunen. Arealet skal slås etter at de viktigste blomstene er avblomstra og har satt frø. Slått skal foretas med ljå eller mindre, lette maskiner og kun med skjærende redskap. Slåtten skal fjernes, men kan gjerne tørke noen dager først, slik at plantene kan frø seg. Kr per dekar Slått av biologisk verdifulle arealer Ta vare på plante- og dyreliv på arealer med spesielt verdifulle arter. Tiltaket består i slått av arealer som har dokumenterte biologiske artsverdier. Eksempler kan være gode lokaliteter med trua karplanter som er registrert i Handlingsplan for 10 trua karplanter i Finnmark. Andre eksempler kan være slåttemyrer og helhetlig kulturlandskap registrert i Naturbasen. De biologiske verdiene må være registrert i Miljødirektoratet sin database, og som helhetlig kulturlandskap i Naturbasen og/eller i Artsdatabanken, eller beskrevet i utkast: Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Foto: Cecilie Hansen 10 VEILEDNINGSHEFTE

11 Finnmark, Alm og Vange, DN Det må være utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten før slått gjennomføres. Skjøtselsplanen skal godkjennes av kommunen. Slåtten må tilpasses de biologiske verdiene og det må ikke brukes metoder som vil forringe verdien av det biologiske mangfoldet. Kr per dekar Beite av biologisk verdifulle arealer Ta vare på plante- og dyreliv på arealer med spesielle verdifulle arter som er beiteavhengige og ta vare på verdifulle naturbeitemarker. Naturbeitemark er grasmark som er påvirka av lang tids beite, og som ikke er gjødslet eller kalket. Tiltaket består i beite av arealer som har dokumentert verdi for plante- og dyreliv. Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dyreenheter, men arealstørrelsen kan avgrense tilskuddet for å unngå overbeiting. Du må derfor oppgi begge deler, når du søker. Dyreenheter kan du regne ut slik: 1 sau/lam = 1 dyreenhet 1 melkeku = 5 dyreenheter 1 ungdyr av storfe = 3 dyreenheter 1 hest = 3 dyreenheter De biologiske verdiene må være registrert som naturbeitemark eller som helhetlig kulturlandskap i Naturbase og/eller i Artsdatabanken, beskrevet i utkast: Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN 2011, eller beskrevet i nyere rapporter. Det må være utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten før beiting gjennomføres. Skjøtselsplanen skal godkjennes av kommunen. Arealet må beites på en slik måte som bevarer det biologiske mangfoldet. Ved leie av jord eller dyr skal det foreligge en skriftlig avtale. Kr 700 per dekar. Dyreenheter må oppgis i søknaden Tilrettelegging av fuglebiotoper Bidra til å ivareta de rødlistede artene sædgås og dverggås. Dverggås er en prioritert art med egen forskrift og er gitt et omfangsrikt økologisk funksjonsområde. Som en følge av tilrettelegging for ivaretakelse av disse truede gåseartene er det betydelige forbudsområder på jakt og et økende antall gås i fylket. Store flokker med beitende gjess kan skape ulemper for jordbruket i deler av Finnmark. Tilskuddet kan gis til foretak som har fulldyrka/overflatedyrka areal og areal med grønnfôrvekster der gås beiter i betydelig grad. Tiltaket omfatter tilrettelegging av arealer i søknadsberettigede områder fra våren og frem til 1. oktober. Basert på EcoFacts utredninger og tilbakemeldinger fra kommunene og jordbruksforetak er foretak i følgende områder søknadsberettiget: Årøya i Alta kommune Kistrand Kistrandnes, Stabbursnes og Børselv Børselvnes i Porsanger kommune Sirddaghoppi, Vesterelvområdet og Bunes Bergeby i Nesseby kommune Kariel Paddeby, Krampenes og Skallelv i Vadsø kommune REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Hans Magnus Sætra

12 Du må føre logg med dato, omtrentlig antall gås, antatt art(er), på hvilket skifte og arealstørrelsen på skiftet. Loggen skal føres fortløpende og kunne legges frem for forvaltningen ved kontroll. Kart (eksempelvis gårdskart) og bilder er god dokumentasjon. Så snart beitingen oppstår må du melde fra til kommunen. Kr 420 per dekar. 3. Miljøtema: Kulturmiljøer og kulturminner Innenfor miljøtema kulturmiljøer og kulturminner kan du maksimalt få til sammen kr i tilskudd. Miljøtemaet er delt inn i følgende tiltak/tiltaksgrupper: Drift av fellesseter med melkeproduksjon Hesjing Skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner Skjøtsel viktige kulturhistoriske områder 3.1. Drift av fellesseter med melkeproduksjon Bidra til effektiv beiteutnyttelse, ivareta viktige kulturlandskapsverdier og opprettholde tradisjonen med sommerfjøs. Samarbeid er viktig for jordbruksmiljøet i bygda og kan bidra til at jord på lengre sikt holdes i hevd. Tilskuddet gir mulighet for å forenkle driften i løpet av sommeren. Tilskuddet kan gis til foretak som bruker felles beite og felles melkeanlegg i en sammenhengende periode på minimum 6 uker. Medlemsforetakene/andelene må søke om tilskudd hver for seg. Samdrifter betraktes som én andel. Samarbeidet skal omfatte melking, øvrig stell av melkekyr og felles utnyttelse av beitene. Du må være aktivt medlem av fellesbeitet og det må foreligge en skriftlig avtale mellom andelsforetakene om fordeling av leveranser m.m. Det skal være permanent husvære for røkter tilknyttet sommerfjøset. Melk skal leveres til meieri eller videreforedles lokalt. Produksjonen må skje innenfor kvote eller i samsvar med forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. Kr per andel 3.2. Hesjing Holde i hevd tradisjonen med hesjing og opprettholde hesjer som et synlig element i jordbrukets kulturlandskap. Tilskuddet kan gis til foretak som tørker høy på hesje. Ved hesjing på artsrik kulturmark bør høyet bakketørke i et par dager, slik at modne frø får mulighet til å spre seg. På mark nær fredet kulturminne bør det søkes råd hos kulturminneforvaltningen hos Sametinget eller Finnmark Fylkeskommune. Du kan søke om tilskudd til hesjing av inntil 10 dekar. Høyet skal være hengt på hesje innen 20. august. Høyet skal tas ned og plassert på lager før 15. september. Hele arealet må være berettiget produksjonstilskudd som fulldyrket eng og/ eller overflatedyrket eng. Foto: Hans Magnus Sætra 12 VEILEDNINGSHEFTE

13 Kr 980 per dekar Skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner Ivareta fredete kulturminner i jordbrukslandskapet gjennom skjøtsel. Kulturminner utgjør en viktig del av vår felles historie og kulturarv. De er unike og uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser. Fredete kulturminner i jordbrukslandskapet utgjør en verdifull del av vår felles kulturarv og historie og er derfor viktige å skjøtte. For verneverdige og fredete/automatisk fredet kulturminne gjelder kulturminneloven. Vernede og fredete kulturminner skal skjøttes i samråd med kulturminneforvaltningen hos Fylkeskommunen eller Sametinget. Samiske kulturminner eldre enn 100 år og alle byggverk fra før år 1650 er automatisk fredet. Forhistoriske kulturminner fra før år 1537 er automatisk fredet. Antall kulturminner skal oppgis i søknaden. Informasjon om kulturminner finnes på og Kulturminnet må være registrert som automatisk fredet hos kulturminneforvaltningen. Skjøtselsplan er utarbeidet i samråd med, og godkjent av kulturminneforvaltningen. Kulturminnet skal holdes ryddig og fri for søppel og være tilgjengelig for allmennheten. Ved beiting skal tråkkskader unngås og det skal tilstrebes jevn beiting. Bygninger omfattes ikke av denne ordningen. Tiltaket skal dokumenteres med beskrivelse, samt foto før og etter gjennomføring. Beite kr per dekar. Slått kr per dekar. Antall kulturminner må også oppgis i søknaden Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Stimulere til skjøtsel og vedlikehold av, og rundt landbrukets kulturminner eller kulturmiljø på egen gård og/eller arealer som du disponerer. Tilskuddet kan gis til årlig vedlikehold av gårdens kulturminner eller kulturmiljø. Med kulturminner forstås her spor etter tidligere tiders landbruksaktivitet. Med kulturmiljø menes områder hvor flere kulturminner inngår som en større helhet eller sammenheng. Kulturminner er viktig for bygdas identitet og gir lokalbefolkninga en følelse av tilhørighet. I tillegg gir de interessante og spennende opplevelser for fastboende og veifarende. Aktuelle kulturminner i landbruket kan være boplasser, fangstanlegg, rydningsrøyser, ferdselsveger, steingjerder og lignende. Hvis du skal gjøre større utbedringer som engangstiltak, viser vi til tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-tilskudd). Ta kontakt med kommunen for mer informasjon om SMIL-tilskudd. Tiltaket skal dokumenteres med beskrivelse, samt foto før og etter gjennomføring. Skjøtselsplan er utarbeidet i samråd og godkjent av kulturminneforvaltningen. Bygninger omfattes ikke av denne ordningen. Beitetrykk og beitetidspunkt må tilpasses for best mulig å ivareta kulturminnet og/eller kulturmiljøet. Kr per dekar. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Oskar Puschmann

14 4. Miljøtema: Friluftsliv og tilgjengelighet Innen miljøtema friluftsliv og tilgjengelighet kan du kun søke om tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet. Du kan få maksimalt kr i tilskudd Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet Stimulere til skjøtsel av stier/landbruksveier på innmark og i bygdenær utmark. Dette for å legge til rette for styrt ferdsel i jordbrukets kulturlandskap. Med en tilrettelegging kan ferdselen styres dit grunneier ønsker, og dermed bidra til å dempe konflikter mellom gårdbrukere og turgåere. Tilskuddet kan gis til vedlikehold av stier som går gjennom jordbruksområde/kulturlandskapsområde og som kan lede til kulturminner eller til miljø-/friluftsområder. Med vedlikehold menes tiltak som rydding av trær og busker, opprusting og lignende. Hvis du ønsker å søke om tilskudd til etablering av nye ferdselsårer, eventuelt omfattende restaurering av gamle ferdselsårer viser vi til SMIL-ordningen. Stien skal være åpen for allmenn ferdsel. Tiltaket skal dokumenteres med beskrivelse, samt foto før og etter gjennomføring. Kr 7 per meter sti Tilskuddet er avgrenset til maksimalt kr Miljøtema: Utslipp til luft Innenfor miljøtema utslipp til luft kan du maksimalt få til sammen kr i tilskudd. Miljøtemaet er delt inn i følgende tiltak: Nedlegging eller nedfelling Spredning med rask nedmolding Du kan ikke søke om tilskudd til nedlegging/nedfelling og tilskudd til spredning med rask nedmolding for samme areal Nedlegging eller nedfelling Bidra til god utnyttelse av næringsstoffene som finnes i husdyrgjødsla for å få gode avlinger og samtidig redusere utslipp av klimagasser (lystgass og metan), samt redusere luftforurensingen (nitrogen). Metoder med nedlegging og nedfelling bedrer utnyttelsen og reduserer utslippene sammenlignet med tradisjonell bredspredning. Tilskuddet kan gis til nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel i eng og åpen åker. Du kan få tilskudd til spredning av husdyrgjødsel på eng der gjødselen enten blir ført ned i bakken (nedfelling) eller blir ført i slanger/rør ned på bakken (nedlegging). Tilskuddet gis per dekar og kun til én spredning per vekstsesong på det aktuelle arealet. Minste spredemengde husdyrgjødsel er 5 kg total-n per dekar. Arealene det innvilges tilskudd for høstes eller beites etter spredning samme år. Arealene det innvilges tilskudd for er de arealene det er nedlagt eller nedfelt husdyrgjødsel på innen 1. august. Husdyrgjødselen må disponeres i henhold til: forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan forskrift 1. juli 199 nr. 791 om gjødselplanlegging Foto: Cecilie Hansen 14 VEILEDNINGSHEFTE

15 Voksende kultur: kr 112 per dekar. Åpen åker/stubb: kr 112 per dekar. Nedlegging med slepespreder Foto: Oddbjørn Kval-Engstad, NLR 5.2. Spredning med rask nedmolding Bidra til at harving eller pløying gjennomføres raskt etter spredning av husdyrgjødsla, slik at minst mulig ammoniakk fordamper og at nitrogentapet reduseres. Tilskuddet kan gis til spredning av husdyrgjødsel og talle i eng og åpen åker. Etter overflatespredningen skal gjødselen dekkes av jord eller blandes inn i det øverste jordlaget innen 4 timer. Arbeidsmengden konsentreres til en intensiv periode og det kreves god koordinering med behov for ekstra traktor, redskaper og arbeidskraft. Tilskuddet kan bidra til å redusere kostnadene ved gjennomføring av spredning med rask nedmolding. Tilskuddet gis per dekar og kun til én spredning per vekstsesong på det aktuelle arealet. Minste spredemengde husdyrgjødsel er 5 kg total-n per dekar. Spredt gjødsel må dekkes av jord eller blandes inn i det øverste jordlaget innen 4 timer. Arealene det innvilges tilskudd for er de arealene det er spredt husdyrgjødsel på med rask nedmolding før 1. september. Husdyrgjødselen må disponeres i henhold til: forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan forskrift 1. juli 199 nr. 791 om gjødselplanlegging Kr 70 per dekar. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Arne Johansen

16 Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Finnmark (RMP-forskriften for Finnmark) Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 1. juli 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. et med denne forskrift er å bidra til at jordbruket i Finnmark fylke drives miljøforsvarlig og ivaretar kulturlandskapet. 2. Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Finnmark fylke. 3. Grunnvilkår Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til - foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, og/eller, - beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven av , nr. 15. For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging 3. Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal i forskrift 06. mai 2015, nr. 455 om plantevernmidler, 20 og 26, og føring og oppbevaring av register over plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67. For de fleste areal kan det kun søkes om tilskudd til ett tiltak. 4. Retningslinjer og satser Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner m.v. fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 5. Søknad og utbetaling Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark. Søknadsfristen for tilskudd til miljøtiltak er 1. oktober. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1.november. Ved for sent fremsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med kroner per virkedag etter fristens utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. Kapittel II. Tilskudd 6. Miljøtilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Det kan gis tilskudd til foretak som utfører slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap i følgende tiltaksklasser: 1. Bygdenært - arealer som ikke har vært berettiget ordinært areal- og kulturland skapstilskudd de siste 3 årene før året slåtten gjennomføres, og som er maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter. 2. Øyer/holmer/veiløse områder langs kysten av Finnmark. 3. Arealer med spesielle verdier i geografisk definerte områder. 4. Veikanter, avgrenset til kantarealer mellom vei og innmark. 7. Miljøtilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Det kan gis tilskudd til foretak som utfører beiting av lokalt verdifulle jordbrukslandskap i følgende tiltaksklasser: Foto: Marit Annie Larsen 16 VEILEDNINGSHEFTE

17 1. Bygdenært - inngjerdede arealer som ikke har vært berettiget ordinært arealog kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før året beitingen gjennomføres, og som er maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter. 2. Arealer med spesielle verdier som er avgrenset og som har mindre enn 50 % grasdekke. 8. Miljøtilskudd til drift av beitelag Kommunalt godkjente beitelag kan gis tilskudd til drift av laget. Tilskuddet beregnes ut fra sankede dyr som har vært på utmarksbeite i minimum 5 uker. 9. Miljøtilskudd til beite i utmark Det kan gis tilskudd til foretak som slipper sau på utmarksbeite i minimum 5 uker i kystområder hvor det er nødvendig med båtfrakt. Det gis ikke tilskudd, dersom slippområdet er i prioriterte forvaltningsområder for gaupe, jerv eller bjørn, jf. regional forvaltningsplan for rovvilt. 10. Miljøtilskudd til skjøtsel av slåttemark Det kan gis tilskudd til skjøtsel av slåttemark klassifisert som A, B eller C lokalitet i Naturbase. Søker må ha skjøtselsplan for å være berettiget tilskudd. 11. Miljøtilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer Det kan gis tilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer. De biologiske verdiene må være registrert eller i registreringsprosess i Artsdatabanken og/eller Naturbase. 12. Miljøtilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer Det kan gis tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer. De biologiske verdiene må være registrert eller i registreringsprosess i Artsdatabanken og/eller Naturbase. 13. Miljøtilskudd til tilrettelegging av fuglebiotoper Tilskuddet kan gis for å ivareta hensynet til den prioriterte arten dverggås og den truede og sårbare arten sædgås i deler av kommunene Alta, Porsanger, Nesseby og Vadsø. Det kan gis tilskudd til jordbruksarealer hvor gås beiter i betydelig grad. 14. Miljøtilskudd til drift av fellesseter med melkeproduksjon Det kan gis tilskudd til foretak som deltar i driften av fellesseter med melkeproduksjon i minimum 6 sammenhengende uker av sommeren. Det må foreligge en skriftlig avtale om fordeling av melkeleveranser fra fellesseteren. 15. Miljøtilskudd til hesjing Det kan gis tilskudd til hesjing. Det kan gis tilskudd for hesjing på inntil 10 dekar pr. foretak. For at hesjingen skal være berettiget tilskudd, må høyet være hengt opp før 20. august og tatt ned og plassert på lager innen 15. september. 16. Miljøtilskudd til skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner Det kan gis tilskudd til skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner. Tilskuddsberettiget skjøtsel er slått eller beite av kulturminner på bakgrunn av godkjent skjøtselsplan. 17. Miljøtilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Det kan gis tilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder. Tilskuddsberettiget skjøtsel skal skje på bakgrunn av godkjent skjøtselsplan. 18. Miljøtilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet Det kan gis tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet. Tilskudd kan gis til skjøtselstiltak som tilrettelegger for allmenn ferdsel på stier i kulturlandskapet. 19. Miljøtilskudd til nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel Det kan gis tilskudd til nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel i voksende kultur og i åpen åker. Tilskuddet kan kun gis til én spredning på aktuelt areal pr. vekstsesong og må være gjennomført innen 1. august. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Arne Johansen

18 20. Miljøtilskudd til spredning av husdyrgjødsel med rask nedmolding Det kan gis tilskudd til rask nedmolding av spredd husdyrgjødsel. Tilskudd kan gis når husdyrgjødselen blandes inn eller dekkes av jord innen 4 timer fra tidspunktet for spredningen. Tilskuddet kan kun gis til én spredning på aktuelt areal pr. vekstsesong og må være gjennomført innen 1. september. Kapittel III. Generelle bestemmelser 21 Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages 1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Landbruksdirektoratet. 22 Opplysningsplikt og kontroll Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften. 23 Avkortning ved regelverksbrudd Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt i 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf Avkortning ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som Kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av Tilbakebetaling og renter mv. Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 23 og 24. For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. 26 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli Samtidig oppheves forskrift om tilskudd til miljøtiltak i landbruket i Finnmark (forskrift om miljøtilskudd, Finnmark). 1 Jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. Foto: Oskar Puschmann 18 VEILEDNINGSHEFTE

19 Veiledning for elektronisk innsending av søknad På de følgende sidene finner du Landbruksdirektoratets folder om hvordan du legger inn elektronisk tilskuddssøknad. På Landbruksdirektoratets nettsider ligger det også en instruksjonsvideo som viser steg for steg hvordan du legger inn søknaden din elektronisk. Slik finner du instruksjonsvideoen: Åpne nettleseren og gå til 1: Før musepekeren over menyfeltet «Miljø og økologisk». 2: Klikk på menyfeltet «Hvordan søke?» Klikk på symbolet for å starte instruksjonsvideoen. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK

20 Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2016 er det enda enklere å levere søknaden om regionalt miljøtilskudd på internett. Vi håper du søker elektronisk. Her får du en beskrivelse av hvordan du søker elektronisk med tips og råd til utfylling. Ta vare på den og finn den frem når du skal søke. Du kan også få hjelp og støtte fra kommunen din. Du kan søke elektronisk fra 1. august! Elektronisk søknad har flere fordeler: Karttegningene fra 2013, 2014 eller 2015 kan gjenbrukes Du får ferdig utfylte opplysninger om foretaket Du får løpende beskjed om du har fylt ut skjemaet riktig Du får kvittering i Altinn på at søknaden er mottatt. «Min meldingsboks Arkivert» På Hovedsiden i søknadsskjemaet kan du se når det er gjort vedtak på søknaden Lever søknaden elektronisk - trygt og sikkert på 20 VEILEDNINGSHEFTE

21 Hva må du gjøre på forhånd? Du trenger kun en vanlig nettleser for å søke. Dersom du ikke har tilgang til en datamaskin, kan du kontakte landbruksansvarlige i kommunen. De kan hjelpe deg med å få levert søknaden elektronisk. For å få tilgang til søknadsskjemaet må du logge deg på i Altinn med MinID eller BankID. Det er lurt å ordne dette i god tid før du skal fylle ut søknaden. Slik søker du elektronisk Gå til og klikk på banneret «Søk tilskudd elektronisk». Da får du opp en direktelenke til søknadsskjemaet i Altinn. Husk å velge å representere foretaket ditt og ikke deg selv som person. Du kommer nå inn i søknadsskjemaets hovedside og får se en oversikt over alle søknader registrert på foretaket ditt i denne søknadsomgangen. For å starte på en ny søknad, trykker du på «Søk regionalt miljøtilskudd». Du kommer nå til siden hvor du velger hvilket fylke du skal søke i. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK

22 Grunnopplysninger Når du har valgt fylke, trykker du på «Opprett søknad». Da kommer du til siden med grunnopplysninger. På denne siden fyller du ut kontaktinformasjon og velger hvilken kommune som skal behandle søknaden din. Søkte du i fjor, vil kontaktinformasjonen (mobilnummer og e-postadresse) du registrere da automatisk være fylt ut i søknadsskjemaet. På siden med grunnopplysninger vises kontonummeret tilskuddet vil bli utbetalt til. Dersom dette er feil eller mangler, kan du bruke lenken til skjema i Altinn for å legge til eller endre kontonummer. NB! Fra og med 2016 er det obligatorisk å fylle ut mobilnummer, e-postadresse og kontonummer for å kunne sende inn søknaden 22 VEILEDNINGSHEFTE

23 Eien endommer Når du har valgt saksbehandle nde kommune, trykker du «Ne este» og legger inn e iendommene du ha r gjort miljøtiltak på. Søkte du miljøtilskudd i fj jor,eller har sendt inn elektronisk søknad for produksjonstilskudd i år, vi l eiendommene fra disse s øknadene au tomatisk væ re fylt ut i s øknadsskje ma et. Milj øtiltak i kart De fle ste tiltakene skal tegnes i k artet. Trykk«Ne este» for å komme til siden Miljøtiltak i kart. Her må du trykke på knappp en: Søkte du i 2013, 2014 eller 20 15, får du spørsmål o m du vil importere karttegnin gene som ble godkje nt av kommunen. Vel g det året du vil importere karttegningene fra. Import teringen kan ta litt t t id. Du kan endre/slette de overførte tegningene, e ller tegne nye. Du kan også velge å importere karttegninger senere, men huskat det vil slett e det du alleredehar tegne t in n i å r. Når du å pner kartet, får d u se den første eiendommen som er lagt inn i søknaden. Du kan kun tegne inn tiltak på én eiendom av gangen. Ha r du flere eiendommer du skal søke for, kan du bytte mellom disse i nedtrekksmenyen øverst i kartvinduet. Hvis du ønsker å leggee til andre eiendommer i søknad en, må du gjøre dette på siden Ei endommer i s økna dsskjemaet. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK

24 1. Trykk på Velg tiltak øverst i kartet. I listen er alle tiltak som finnes i fylket tilgjengelig. Listen er sortert på aktivitetsområde og tiltak. Tiltaksklasse velger du etter at tiltaket er tegnet inn. 2. Før du kan tegne, må du velge mellom «Tegn i kart» eller «Velg område». 3. Velg område: Du kan nå velge en markslagsfigur innenfor eiendommen med et enkeltklikk i kartet. 4. Tegn i kart: Du får beskjed om tiltaket skal tegnes som punkt, linje eller flate. Punkt tegnes med et klikk i kartet. Linjer tegnes med flere klikk i kartet. Avslutt med et dobbeltklikk. Flater tegnes med et klikk for hvert hjørne av området. Avslutt med et dobbeltklikk. Hvis kartet viser et merket område i blått, kan tiltaket kun tegnes innenfor dette. Tegner du utenfor, vil dette automatisk bli klippet bort. Da er det ikke nødvendig å tegne nøyaktig langs eiendomsgrenser el. 5. Trykk «Lagre» og fortsett med inntegningene. Trykk «Angre» hvis du ikke vil lagre tiltaket. 6. Når du er ferdig, trykker du «Tilbake til skjema» øverst til høyre og blir sendt tilbake til søknadsskjema. 7. Alle tiltakene du har tegnet vises i en liste under kartet. Her kan du trykke på Endre eller Slett for å rette opp tiltakene. Når du har tegnet i kartet, må du trykke på «Hent tegnede tiltak» i skjemaet for å få tiltakene med i søknaden. Ta kontakt med landbruksansvarlige i kommunen dersom du trenger hjelp med å tegne i kartet. Søker du om tilskudd til «Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap» eller «Beite av kystlynghei» får du mulighet til å bruke en kalkulator for å regne om antall dyr til dyreenheter. Etter at du har hentet tiltakene fra kartet, trykker du på knappen: Du får opp en boks hvor du kan legge inn antall dyr. Trykk «Beregne» for å regne om dyretall til dyreenheter. Trykk «Ferdig» for å lukke kalkulatoren. 24 VEILEDNINGSHEFTE

25 Andre miljøtiltak Noen tiltak skal ikke tegnes i kart. Dette er: Beite i utmark Drift av enkelt- eller fellesseter med foredling. Dersom du søker om tilskudd til disse tiltakene, skal de fylles ut på siden Andre miljøtiltak. Egenerklæringer Trykk «Neste» for å komme til siden Egenerklæringer. Du må svare på egenerklæringene før søknaden kan sendes inn. Dersom egenerklæringen ikke er relevant, velger du dette svaret. Vedlegg Trykk «Neste» for å komme til siden hvor du kan laste opp vedlegg til søknaden. Melding til saksbehandler Dersom du har en beskjed til saksbehandleren i kommunen, kan denne skrives her. Innsending Skjemaets siste side er Innsending. Her kan du: 1. Se hele søknaden ved å trykke på «Forhåndsvis søknaden». Dette er ikke en kvittering. 2. Kontrollere at alle påkrevde felter i søknadsskjemaet er fylt ut ved å trykke på knappen «Kontroller». Du får da beskjed om det er noe du må rette på. Etter at søknaden er kontrollert og alle eventuelle feil er rettet opp, får du beskjed om at søknaden er klar til innsending. Trykk på «Send inn» for å sende inn søknaden. NB! Knappen Send inn blir synlig kun etter at søknaden er kontrollert. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK

26 Når søknaden er sendt inn, blir du automatisk sendt til hovedsiden for søknadene. Her får du beskjed om at søknaden din er sendt inn og mottatt. Du kan også se på kvitteringen for søknaden, eller hente den fra din meldingsboks i Altinn. På hovedsiden kan du også se status på søknaden om den er under behandling i kommunen, godkjent eller lignende. Du kan gjøre endringer i den innsendte søknaden til enhver tid før søknadsfrist ved å trykke på knappen Gjenåpne fra skjemaets hovedside. VIKTIG: Dersom du gjenåpner en innsendt søknad må du sende den inn på nytt for å ha en gyldig innsendt søknad. 26 VEILEDNINGSHEFTE

27

28 Foto: Arne Johansen Fylkesmannen i Finnmark Finnmárkku Fylkamánni Fylkesmannen i Finnmark Landbruksavdelingen Finnmárkku fylkkamánni Enandoalloossodat Statens hus, 9815 Vadsø Tlf E-post: fmfipostmottak@fylkesmannen.no Dagfinn Hansens Trykkeri AS, 9900 Kirkenes