Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Finnmark

Transkript

1 Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Finnmark 2013 Veiledningshefte Søknadsfrist 1. oktober

2 Innhold Tilskuddsordning spesielt tilpasset Finnmark... 3 Regionale miljøtilskudd... 3 Nytt for søknadsomgangen Miljøplan... 3 Naturmangfoldloven... 4 Søknadsmateriell... 4 Hvem kan søke... 4 Registrering av søknad i Altinn og estil... 4 Vedtak og adgang til å klage... 5 Dispensasjon... 5 Utbetaling... 5 Kontroll... 5 Konsekvenser av å oppgi feil opplysninger... 5 Tilbakebetaling og motregning... 5 Tilskuddsordninger... 6 Kulturlandskap... 6 Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap... 6 Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap... 8 Drift av beitelag... 9 Beite i utmark... 9 Biologisk mangfold Skjøtsel av slåttemark Slått av biologisk verdifulle arealer Beite av biologisk verdifulle arealer Tilrettelegging av fuglebiotoper Kulturmiljøer og kulturminner Drift av fellesseter med melkeproduksjon Hesjing Skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Friluftsliv og tilgjengelighet Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet Utslipp til luft Nedlegging eller nedfelling Spredning med rask nedmolding Forskrift Forskrift om tilskudd til miljøtiltak i landbruket i Finnmark Informasjon om elektronisk søknad fra SLF Oversikt over registrerte slåttemarker Informasjon fås ved: Kommunenes landbruksforvaltning Fylkesmannens landbruksavdeling Foto: Ingrid Golten 2 VEILEDNINGSHEFTE

3 Tilskuddsordninger tilpasset Finnmark et med miljøtilskudd for jordbruket i Finnmark er å medvirke til et aktivt og bærekraftig landbruk som ivaretar viktige miljø- og kulturlandskapsverdier i fylket. Tilskuddene gis til miljøinnsats utover ordinær jordbruksdrift. Regionale miljøtilskudd kan søkes årlig av jordbruksforetak og godkjente beitelag som fyller vilkårene for de ulike ordningene. Tilskuddsrammen for Finnmark er på 3,3 mill i Fylkesmannen har ansvaret for forvaltning av ordningen og fastsetter forskriften. Statens landbruksforvaltning (SLF) har utviklet et nytt elektronisk system for søknader og saksbehandling som skal tas i bruk fra søknadsomgangen I samråd med faglagene har Fylkesmannen valgt ut tilskuddsordninger som er i tråd med prioriteringer gjort i Miljøprogram for landbruket i Finnmark , og fastsatt satser og vilkår. Rammene for regionale miljøtilskudd er gitt av SLF gjennom Nasjonalt miljøprogram. For best mulig tilpasning av ordningene vil det kunne være behov for endringer i satser og vilkår. Denne vurderingen vil bli gjort gjennom en årlig evaluering i samråd med faglagene. Regionale miljøtilskudd Nytt for søknadsomgangen 2013 Fra i år skal søknadene registreres elektronisk via Altinn og programmet estil. Fylkesmannen oppfordrer deg til å ta i bruk det elektroniske søknadssystemet. Her er det kobling til gårdskartet. For de fleste tilskuddordningene skal areal kartfestes. Dette kan gjøres direkte i søknadssystemet. Tilskuddsordningene i 2013 har blitt en god del endret siden i fjor. Noen ordninger har fått endret navn, noen ordninger er fjernet og noen nye ordninger har blitt lagt til. I tillegg er søknadsfristen flyttet til 1. oktober (1. november for beitelag) Helt nye tilskuddsordninger fra og med 2013 er: Skjøtsel av slåttemark Tilrettelegging av fuglebiotoper i utpekte områder i Alta, Porsanger, Nesseby og Vadsø kommuner Nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel Rask nedmolding av husdyrgjødsel Ordninger som ikke er endret i vesentlig grad er: Drift av beitelag Beite i utmark Drift av fellesseter med melkeproduksjon Hesjing Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet For skjøtsel av kulturminner og kulturmiljø gis tilskudd for areal mot tidligere per lokalitet. Miljøplan Miljøplanens formål er å bidra til en mer miljøvennlig produksjon og til at positive miljøeffekter av jordbruksdrift kan holdes ved like eller økes. Planen skal også medvirke til økt verdiskapning og synliggjøring av miljøinnsatsen i jordbruket. Planen består av to trinn, der trinn 1 er obligatorisk og trinn 2 er frivillig (jf. forskrift av 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan). Miljøplan trinn 2 skal utarbeides der tilskuddsordningene krever det. Ved kontroll må miljøplaner kunne legges frem for forvaltningen. I forhold til kulturlandskap bør søker være oppmerksom på: I trinn 1 er det krav om at automatisk fredete kulturminner skal være kartfestet og dokumentert. Trinn 2 skal inneholde foretakets målsetting med miljøinnsatsen på gårdsbruket, planer for tiltak som skal fremme målet og dokumentasjon på gjennomføring av tiltak. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Arne Johanson

4 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009 og har som formål å ta vare på naturens mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Etter natur - mangfoldloven har enhver plikt til å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Regionale miljøtilskudd har som formål å ta vare på viktige miljø- og kulturlandskapsverdier i fylket, og er en del av landbrukssektorens bidrag for å oppfylle natur - mangfoldlovens formål. Tiltak som gis tilskudd gjennom regionale miljøtilskudd skal bidra til å opprettholde eller øke omfanget av artsmangfold i jordbrukets kulturlandskap. Søknadsmateriell Dette veiledningsheftet omtaler de enkelte tilskuddsordningenes formål, aktuell bruk, vilkår og foreløpige satser. Foretak som mottar veiledningsmateriell for produksjons - tilskudd, vil også motta veiledningsmateriell for regionale miljøtilskudd. Også beitelag som mottok tilskudd til drift i 2012, vil få tilsendt veiledningsmateriell. Vi ber søker orientere seg om de ulike ordningene og hvordan den elektroniske søknaden registreres. Veiledningshefte om tilskudd til miljøtiltak i landbruket finnes på Søknad Søknadsfrist for regionale miljøtilskudd er 1.oktober. Søknadsfrist for ordningen Drift av beitelag er 1. november. Det blir foretatt en reduksjon i tilskuddet med kr 1000 pr foretak og virkedag for søknader som blir levert etter søknadsfristen, såfremt det ikke er søkt om og innvilget dispensasjon. Søknader som blir levert etter 20. oktober avvises. Det er søkers ansvar å sørge for at opplysningene i søknaden er korrekte, og at søknaden er registrert innen fristen. Hvem kan søke? Foretak som er berettiget produksjonstilskudd ved søknadsomgangen i august og som har Miljøplan trinn 1 (evt. trinn 2 der det kreves), er berettiget regionale miljøtilskudd. Søker må disponere areal og dyr pr Beitelag som er godkjent av kommunen kan også søke regionale miljøtilskudd. Samarbeidsordninger For noen regionale miljøtilskudd kreves det at man aktivt samarbeider gjennom organisert lag. To tilskuddsordninger er aktuelle: Drift av beitelag - beitelagets leder søker innen fristen 1. november. L Nye beitelag må søke godkjenning i den aktuelle kommunen. Drift av fellesseter med melkeproduksjon - her søker hvert medlemsforetak (andel) selv. Registrering av søknad i Altinn og estil Registrering av søknad skjer ved å gå til Her velger du Søk om regionalt miljøtilskudd og velg så fylke. Kun hele daa/ km føres opp i skjemaet. Vanlige avrundingsregler gjelder (eks.: 1,4 daa ~ 1daa og 1,5 daa ~ 2 daa). Foto: Ingrid Golten 4 VEILEDNINGSHEFTE

5 Vedtak og adgang til å klage Kommunen fatter vedtak om regionale miljøtilskudd (jf. 20 i forskriften). Vedtak er et enkeltvedtak, og forvaltningslovens regler gjelder. Dersom søknaden blir helt eller delvis avslått, har søker rett til å klage. Klagefristen er 3 uker fra søker mottar vedtaket. Klagen skal sendes til kommunens landbruksforvaltning. Dispensasjon Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Finnmark. Dispensasjon kan gis dersom det foreligger særlige, forbigående årsaker til at vilkårene i forskriften ikke er oppfylt. Søknad om dispensasjon sendes til kommunen for uttalelse. Utbetaling Tilskuddet utbetales i løpet av mars Statens landbruksforvaltning foretar utbetaling på vegne av kommunen. Beløp under kr 1000,- utbetales ikke. For å spre virkemidlene på flere viktige miljøtemaer, er det satt maksimale tilskuddsgrenser pr foretak på ulike miljøtemaer/tiltak. Kontroll Foretak som søker regionale miljøtilskudd plikter å gi de opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Ved kontroll skal foretaket legge fram oppdaterte miljøplaner. Konsekvenser av å oppgi feil opplysninger Dersom foretak eller beitelag har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Dersom opplysninger i søknaden fører til urettmessig utbetaling av miljøtilskudd, kan hele eller deler av beløpet avkortes. Tilbakebetaling og motregning For mye utbetalt tilskudd kan bli krevd tilbakebetalt eller motregnet i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretaket eller beitelagets jordbruksvirksomhet kan motregnes i tilskuddet. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Ingrid Golten

6 Tilskuddsordninger KULTURLANDSKAP Til sammen kan det maksimalt innvilges kr pr foretak på ordningene: Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Drift av beitelag Beite i utmark Det kan ikke søkes på begge ordningene slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap og beite av lokalt verdifulle jordbruksareal for samme areal. Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap /dekar Bygdenært Dekar 500 Ordningen skal bidra til landskapsskjøtsel gjennom slått av jordbruksarealer, der arealet er en del av det helhetlige kulturlandskapet i jordbruksbygdene. Gjennom ordningen skal arealer i dårlig kulturlandskapstilstand og som i dag ligger unyttet, slås for å skape et mer verdifullt jordbrukslandskap i bygdene. I lokal sammenheng vil disse arealene ha betydning for den helhetlige opplevelsen av et velholdt og åpent kulturlandskap. Tilskuddet gis til slått av jordbruksarealer som har en verdi som bygdenært verdifullt kulturlandskap. Arealene må ligge nært driftsenteret, maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter. Aktuelle arealer (teiger) kan ikke ha vært berettiget ordinært areal- og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før slåtten gjennomføres. Tilskudd kan innvilges det første året arealene slås. For påfølgende år er det ordinært areal- og kulturlandskapstilskudd som skal søkes. For jordbruksarealer som har ligget unytta i over 30 år, må det foreligge godkjenning fra kommunen om nydyrking. Aktuelle arealer må ha en lokal verdi for bygdas helhetlige kulturlandskap. Miljøplan trinn 2 skal utarbeides før gjennomføring av tiltaket. /dekar Øyer/holmer/veiløse områder Dekar 350 et med ordningen er å kompensere for ulempen ved manglende helårs veiforbindelse, samt bidra til bruk av kulturlandskapet i fjellområder, fjordarmer og på øyer langs Finnmarkskysten. Å beholde aktiv drift av jordbruksarealene i disse områdene, er et viktig tiltak for å ivareta jordbrukslandskapet. Tilskudd kan søkes av gårdsbruk uten fast veiforbindelse dvs. foretak som er avhengig av ferge, båt eller har lang traktorvei for å komme til driftssenteret. Med fast veiforbindelse menes helårig adkomst fram til driftssenter via offentlig vei og/ eller bru hvor melkebil, dyretransport og personbil for eksempel kan ta seg frem sommer og vinter. Gårdsbruk uten fast veiforbindelse. Inntil 25 dekar pr foretak Foto: Arne Johanson 6 VEILEDNINGSHEFTE

7 /dekar Arealer med spesielle verdier Dekar 30 et med ordningen er å skjøtte kulturlandskap i områder med få aktive gårdsbruk. Ordningen skal stimulere til drift av arealer som drives i prioriterte områder med kortere vekstsesong og skrinnere jordsmonn enn ellers i fylket. I tillegg til å være produksjonsarealer utgjør disse jordbrukslandskapene viktige elementer knyttet til turisme og reiseliv. Tilskudd kan gis til slått av dyrket jord som ligger minimum 200 meter over havet Tilskudd kan gis til slått av dyrket jord i Kautokeino kommune, Loppa kommune, på øyene Seiland, Stjernøya og Sørøya, Hammerfest kommune, Kokelv i Kvalsund kommune, Måsøy kommune, Nordkapp kommune, Veidnesklubben i Lebesby, på Nordkynhalvøya, Berlevåg kommune, Båtsfjord kommune, Vardø kommune, Vadsø kommune øst for Vadsø by Hele eller deler av arealet må være berettiget produksjonstilskudd som fulldyrket eng, overflatedyrket eng og/eller andre grovfôrvekster. /dekar Veikanter Dekar 400 et med ordningen er å åpne gjengrodde veikanter og dermed gi innsyn til kulturlandskapet, opprettholde artsmangfoldet i kantarealet og øke den estetiske opplevelsesverdien. Tilskudd kan gis til slått og tynning med ulike redskaper av kantarealer som foretaket disponerer. Tilskuddet gjelder kantarealer fra veikanten og inntil 15 meter ut. Kantarealer mellom vei og innmark er godt synlige arealer i kulturlandskapet. Skjøtsel av kantsoner mellom vei og innmark øker innsynet til bygdenære jordbruksarealer og den estetiske opplevelsesverdien av kulturlandskapet styrkes. Slått av kantarealer kan også bidra til å hindre spredning av konkurransedyktige arter slik som for eksempel hundekjeks. Dette gir rom for et større biologisk mangfold. Tiltaket skal beskrives og doku men - teres i miljøplan trinn 2 Bruk av plantevernmidler er ikke tillatt Kantslått av uønska plantearter skal gjennomføres før blomstring Tynning av tresjiktet skal gjennomføres slik at treavstanden etter inngrepet blir ca 3 m. La rettstammete og unge trær i god vekst stå Før hogst Etter hogst REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Ingrid Golten

8 Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap /dyreenhet Bygdenært Dyreenheter 120 Antall dekar må oppgis i søknaden Maksimalt kr 240 pr dekar Ordningen skal bidra til landskapsskjøtsel gjennom beite av jordbruksarealer, der arealet er en del av det helhetlige kulturlandskapet i jordbruksbygdene. Gjennom ordningen skal arealer i dårlig kulturlandskapstilstand og som i dag ligger unyttet, beites for å skape et mer verdifullt jordbrukslandskap i bygdene. I lokal sammenheng vil disse arealene ha betydning for den helhetlige opplevelsen av et velholdt og åpent kulturlandskap. Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dyreenheter, men arealstørrelsen kan avgrense tilskuddet for å unngå overbeiting. Du må derfor oppgi begge deler, når du søker. Dyreenheter kan du regne ut slik: 1 sau/lam = 1 dyreenhet 1 melkeku = 5 dyreenheter 1 ungdyr av storfe = 3 dyreenheter 1 hest = 3 dyreenheter Tilskuddet gis til å beite av inngjerdede jordbruksarealer som har en verdi som bygdenært verdifullt kulturlandskap. Arealene må ligge nært driftsenteret, maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter. Aktuelle arealer (teiger) kan ikke ha vært berettiget ordinært areal- og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før beitingen gjennomføres. Tilskudd kan innvilges det første året arealene beites. For påfølgende år er det ordinært areal- og kulturlandskapstilskudd som skal søkes. Aktuelle arealer må ha en lokal verdi for bygdas helhetlige kulturlandskap. Miljøplan trinn 2 med skal utarbeides før gjennomføring av tiltaket. Arealer med spesielle verdier Dyreenheter 75 Antall dekar må oppgis i søknaden Maksimalt kr 150 pr dekar et med ordningen er vedlikehold og utvikling av kulturlandskap i jordbrukslandskapet. Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dyreenheter, men arealstørrelsen kan avgrense tilskuddet for å unngå overbeiting. Du må derfor oppgi begge deler, når du søker. Dyreenheter kan du regne ut slik: 1 sau/lam = 1 dyreenhet 1 melkeku = 5 dyreenheter 1 ungdyr av storfe = 3 dyreenheter 1 hest = 3 dyreenheter Tilskudd kan gis til beiting på varig beitemark som er inngjerdet. Beitemarka kan være kulturbeite med grasholdig skogsmark samt annen grasholdig naturlig mark. Det skal brukes avgrensing med eksisterende gjerde eller elektrisk gjerde tilpasset dyreslaget. Naturlig avgrensing kan være strand, elv og berg. Tilskuddet gjelder arealer med mindre enn 50 % grasdekke, som ikke kan registreres Foto: Arne Johanson 8 VEILEDNINGSHEFTE

9 som innmarksbeite i produksjonstilskuddsordningen. Tilskuddet kan bidra til vedlikehold av gjerder og tynning av skog for å bedre beitekvaliteten. Beitingen skal være avpasset slik at det bevarer og utvikler landskapet. Luftegårder er ikke tilskuddsberettiget. Miljøplan trinn 2 skal utarbeides før gjennomføring av tiltaket Tilskudd kan gis for inntil 120 dekar pr foretak Drift av beitelag Sau og lam Sanka dyr 8 Hest/storfe Sanka dyr 75 et med ordningen er å fremme samarbeid og felles tiltak i beitelagene. Tilskudd kan gis til drift av godkjente beitelag som har storfe, hest eller sau/ lam i utmark i minimum 5 uker i sommerhalvåret. Målet med ordningen er å legge forholdene til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark og redusere tap av dyr på utmarksbeite gjennom organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i beiteområdet. Tiltak kan for eksempel være til finansiering av beitegransking, vedlikehold av gjerder, fagmøter, egenandel ved investeringssøknader osv. Tilskuddet kan fordeles på ulike sankelag innad i beitelaget. Krav til beitelagsleder Søknadsfristen er 1. november. Leder i beitelaget samler inn data i beitelaget, og fører opp medlemmer (foretak), dyretall og rapport fra sesongen. Beitelaget må være registrert i Enhetsregisteret og godkjent av kommunen Minimum 5 uker beite i utmark Beite i utmark Sau ved veitransport over 30 km Dyretall 50 Sau ved båttransport i saltvann Dyretall 50 et med ordningen er å ivareta og opprettholde kulturlandskapet i beiteområder langs kysten og samtidig redusere utfordringer med rovvilt og insekter. Tilskuddet skal stimulere til at vanskelig tilgjengelige beiteområder kan holdes åpne og hvor det tidligere har vært jordbruksdrift. Tilskudd gis til sau og lam på utmarksbeite hvor det kreves frakt med båt i sjø til og fra området eller at dya transporteres ved veitransport over regnes fra foretakets driftssenter til slippsted/ omlastingssted. Det må føres minimum 20 småfe per foretak. Brukeren må ha lovlig tilgang til aktuelle arealer samt ha avklart forholdet til gjeldende regelverk og forvaltningsorganer. Beitetid må minimum være 5 uker. Det gis ikke tilskudd til frakt av sau og lam til slipp i beiteområder som er prioriterte forvaltningsområder for gaupe, jerv eller bjørn. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Marit Annie Larsen

10 BIOLOGISK MANGFOLD Til sammen kan det maksimalt innvilges kr pr foretak på ordningene: Skjøtsel av slåttemark Slått av biologisk verdifulle arealer Beite av biologisk verdifulle arealer Tilrettelegging av fuglebiotoper Det kan ikke søkes på begge ordningene slått av biologisk verdifulle arealer og beite av biologisk verdifulle arealer for samme areal. Skjøtsel av slåttemark Skjøtsel av slåttemark Dekar et med ordninga er å ta vare på de biologiske verdiene som ligger i våre slåttemarker gjennom aktiv skjøtsel. Tiltaket gjelder slått av arealer som inngår som slåttemark i Miljødirektoratet sin database, Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette. Mange slåttemarker er svært artsrike med et stort innslag av urter. De er ofte overflatedyrket, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke gjødslet. Slåttemark var tidligere svært utbredt. Slåttemarka skal være registrert som utvalgte naturtyper A, B eller C lokalitet i Naturbase, eller beskrevet i utkast: Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN Det må være utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten godkjent av kommunen. Arealet skal ikke jordarbeides, tilføres plantevernmidler, gjødsles eller tilsåes med mindre det er i samsvar med godkjent skjøtselsplan. Arealet skal slås etter at de viktigste blomstene er avblomstra og har satt frø. Slått skal foretas med ljå eller mindre lette maskiner og kun med skjærende redskap. Slåtten skal fjernes, men kan gjerne tørke noen dager først, slik at plantene kan frø se. Tiltaket beskrives i Miljøplan trinn 2. Slått av biologisk verdifulle arealer Slått av biologisk verdifulle arealer Dekar 1000 Ta vare på plante- og dyreliv på arealer med spesielt verdifulle arter Tiltaket består i slått av arealer som har dokumenterte biologiske artsverdier. Eksempler kan være gode lokaliteter med trua karplanter som er registrert i Handlingsplan for 10 trua karplanter i Finnmark. Et annet eksempel som kan komme inn under ordningen kan være myrer med biologiske verdier (registret i Naturbasen), som tidligere har vært nyttet til slått. De biologiske verdiene må være registrert i Artsdatabanken og/eller Naturbase, eller beskrevet i utkast: Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN Foto: Ingrid Golten 10 VEILEDNINGSHEFTE

11 Det må være utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten før slått gjennomføres. Skjøtselplanen er godkjent av kommunen. Miljøplan trinn 2 utarbeides. Slåtten må tilpasses de biologiske verdiene og det må ikke brukes metoder som vil forringe verdien av det biologiske mangfoldet. Beite av biologisk verdifulle arealer Beite av biologisk verdifulle arealer Dekar 500 Dyreenheter må oppgis i søknaden Ta vare på plante- og dyreliv på arealer med spesielle verdifulle arter som er beiteavhengige og på verdifulle naturbeitemarker. Naturbeitemark er grasmark som er påvirka av lang tids beite som ikke er gjødslet eller kalket. Tiltaket består i beite av arealer som har dokumentert verdi for plante og dyreliv. De biologiske verdiene må være registrert som naturbeitemark i utvalgte naturtyper A, B eller C i Naturbase og/eller i Artsdatabanken, eller beskrevet i utkast: Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN Det må være utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten før beiting gjennomføres. Skjøtselplanen er godkjent av kommunen. Miljøplan trinn 2 utarbeides. Beitingen må tilpasses de biologiske verdiene og det må ikke brukes metoder som vil forringe verdien av biologiske mangfoldet. Ved leie av jord eller dyr skal det foreligge en skriftlig avtale. Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dekar, men dyretallet kan avgrense tilskuddet for å unngå overbeiting. Du må derfor oppgi begge deler, når du søker. Dyreenheter kan du regne ut slik: 1 sau/lam = 1 dyreenhet 1 melkeku = 5 dyreenheter 1 ungdyr av storfe = 3 dyreenheter 1 hest = 3 dyreenheter Tilrettelegging av fuglebiotoper Tilrettelegging av fuglebiotoper Dekar 300 et med ordningen er å bidra til ivaretakelse av de rødlistede artene sædgås (truet og sårbar) og dverggås (kritisk truet). Dverggås er en prioritert art med egen forskrift og er gitt et omfangsrikt økologisk funksjonsområde. Som en følge av tilrettelegging for ivaretakelse av disse truede gåseartene er det betydelige forbudsområder på jakt og et økende antall gås i fylket. De geografiske og tidsmessige jaktrestriksjonene knyttet til gås i Finnmark, kan føre til vesentlig vanskeliggjøring (beiting og avføring) for jordbruket i deler av Finnmark. For å ivareta nødvendige hensyn til den prioriterte dverggåsa og den truede sædgåsa og for å redusere konfliktnivået med jordbruket innføres et tilretteleggingstilskudd for belastede jordbruksarealer med beitende gås i utpekte områder. De forhåndsutpekte områdene baserer seg på utredninger av EcoFact og de siste års tilbakemeldinger fra kommunene og jordbruksforetak. Disse områdene er forhåndsutpekt og er: REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK

12 Årøya i Alta kommune Kistrand Kistrandnes, Stabbursnes og Børselv Børselvnes i Porsanger kommune Sirddaghoppi, Vesterelvområdet og Bunes Bergeby i Nesseby kommune Kariel Paddeby, Krampenes og Skallelv i Vadsø kommune Tilskudd gis til fulldyrka/overflatedyrka areal og areal med grønnfôrvekster hvor gås beiter i betydelig grad. Ordningen omfatter tilrettelagte areal i de forhåndsutpekte områdene fra vår til søknadsfristen det aktuelle året. Det må føres logg i miljøplanen med dato, ca antall gås, antatt art(er), på hvilket skifte og arealstørrelsen. Loggen skal føres fortløpende og kunne legges frem for forvaltningen ved kontroll. Kart (eksempelvis Gårdskart) og bilder er god dokumentasjon. Ordningen omfatter jordbruksarealer som er betydelig belastet av gås. Gåsebeitingen må meldes til kommunen, når beitingen oppstår. Ordningen vil bli evaluert vinteren 2013/2014 og kan bli endret før søknadsomgangen KULTURMILJØER OG KULTURMINNER Til sammen kan det maksimalt innvilges kr pr foretak på ordningene: Drift av fellesseter med melkeproduksjon Hesjing Skjøtsel av andre automatisk fredede kulturminner Skjøtsel viktige kulturhistoriske områder Drift av fellesseter med melkeproduksjon 6-8 uker Pr deltaker et med ordningen er å bidra til effektiv beiteutnyttelse, ivareta viktige kulturlandskapsverdier og opprettholde tradisjonen med sommerfjøs. Samarbeid er viktig for jordbruksmiljøet i bygda og kan bidra til at jord på lengre sikt holdes i hevd. Tilskuddet gir mulighet for å forenkle driften i løpet av sommeren. Tilskudd kan gis til foretak som bruker felles beite og felles melkeanlegg i en sammenhengende periode på minimum 6 uker. Det er det enkelte medlemsforetaket (andel) som søker, og som kan få tilskudd. Samdrifter skal betraktes som én andel. Samarbeidet skal omfatte melking, øvrig stell av melkekyr og felles utnyttelse av beitene. Foretaket som søker må være aktivt medlem av fellesbeitet og det må foreligge en skriftlig avtale mellom andelsforetakene om fordeling av leveranser m.m. Det skal være permanent husvære for røkter tilknyttet sommerfjøset. Melk skal leveres til meieri eller videreforedles lokalt Produksjonen må skje innenfor kvote eller i samsvar med forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk Foto: Arne Johanson 12 VEILEDNINGSHEFTE

13 Hesjing Hesjing Dekar 700 Å holde i hevd tradisjon med hesjing og å opprettholde hesjer som et synlig element i jordbrukets kulturlandskap. Tilskudd kan gis til høytørking i hesje. Det er en fordel, men ikke et krav, at hesjearealet er synlig fra vei eller fjord. Ved hesjing på artsrik kulturmark bør høyet bakketørke i et par dager, slik at modne frø får mulighet til å spre seg. På mark nær fredet kulturminne bør det søkes råd hos kulturminneforvaltningen hos Sametinget eller Fylkeskommunen. Høyet skal være hengt på hesje innen 20. august. Høyet skal tas ned og plassert på lager før 15. september Det kan søkes for inntil 10 daa. Hele eller deler av arealet må være berettiget produksjonstilskudd som fulldyrket eng og/ eller overflatedyrket eng. Skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner Beite Dekar 2000 Slått Dekar 2000 Antall kulturminner må også oppgis i søknaden Kulturminner utgjør en viktig del av vår felles historie og kulturarv. De er unike og uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser. Fredete kulturminner i jordbrukslandskapet utgjør en verdifull del av vår felles kulturarv og historie og er derfor viktige å skjøtte. For verneverdige og fredete/ automatisk fredet kulturminne gjelder kulturminneloven. Vernede og fredete kulturminner skal skjøttes i samråd med kulturminneforvaltningen hos Fylkeskommunen eller Sametinget. Samiske kulturminner eldre enn 100 år og alle byggverk fra før år 1650 er automatisk fredet. Forhistoriske kulturminner fra før år 1537 er automatisk fredet. Antall kulturminner skal oppgis i søknaden. Kulturminnet må være registrert som automatisk fredet hos kulturminneforvaltningen (FFK eller Sametinget). Skjøtselsplan er utarbeidet i samråd og godkjent av kulturminneforvaltningen. Kulturminnet skal holdes ryddig og fri for søppel og være tilgjengelig for allmennheten. Ved beiting skal tråkkskader unngås og det skal tilstrebes jevn beiting. Bygninger omfattes ikke av denne ordningen. Tiltaket skal dokumenteres med foto før og etter tiltaket og beskrivelse i Miljøplan trinn 2. Informasjon om kulturminner finnes på: og REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Marit Annie Larsen

14 Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Daa 1000 et med ordningen er å stimulere til skjøtsel og vedlikehold av, og rundt landbrukets kulturminner eller kulturmiljø på egen gård. Tilskudd kan gis til årlig vedlikehold av gårdens kulturminner eller kulturmiljø. Tida fra 1537 og fram til i dag kalles nyere tid. Med kulturminner forstås her spor etter tidligere tiders landbruksaktivitet. Med kulturmiljø menes områder hvor flere kulturminner inngår som en større helhet eller sammenheng. Kulturminner er viktig for bygdas identitet og gir lokalbefolkninga en følelse av tilhørighet. I tillegg gir de interessante og spennende opplevelser for fastboende og veifarende. Aktuelle kulturminner i landbruket kan være boplasser, fangstanlegg, rydningsrøyser, ferdselsveger, steingjerder og lignende. Større utbedringer som engangstiltak henvises til kommunenes SMIL-tilskudd. Tiltaket skal dokumenteres med foto før og etter tiltaket og beskrivelse i miljøplan. Skjøtselsplan er utarbeidet i samråd og godkjent av kulturminneforvaltningen. Bygninger omfattes ikke av denne ordningen. Miljøplan trinn 2 utarbeides. FRILUFTSLIV OG TILGJENGELIGHET Til sammen kan det maksimalt innvilges kr pr foretak på ordningen: Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet Lav tilrettelegging Meter 5 Stimulere til skjøtsel av stier/landbruksveier på innmark og i bygdenær utmark for å legge til rette for styrt ferdsel i jordbrukets kulturlandskap. Tilskuddsordningen er tenkt å stimulere til å gi betaling for at jordbruksforetak legger til rette for ferdsel og friluftsliv i jordbrukets kulturlandskap. Med en tilrettelegging kan ferdselen styres dit grunneier ønsker, og dermed bidra til å dempe konflikter mellom gårdbrukere og turgåere. Tilskuddet kan gis til vedlikehold av sti, porter og tynning av skog som vokser inn over stien. Vedlikehold er tiltak som rydding av trær og busker, oppgrusing og lignende. Tilskudd til etablering av nye ferdselsårer, eventuelt omfattende restaurering av gamle ferdselsårer kan søkes gjennom SMIL ordningen. Tilskuddet gis som lengdemeter på sti eller vei. Stien skal gå igjennom jordbruksområde/kulturlandskapsområde og kan lede til kulturminner/miljø eller friluftsområder. Stien skal være åpen for allmenn ferdsel. Tiltaket skal dokumenteres med foto før og etter tiltaket og beskrivelse i miljøplan. Miljøplan trinn 2 utarbeides. Stien skal kartfestes i miljøplan. Foto: Cecilie Hansen 14 VEILEDNINGSHEFTE

15 UTSLIPP TIL LUFT Til sammen kan det maksimalt innvilges kr pr foretak på ordningene: Nedlegging eller nedfelling Spredning med rask nedmolding Det kan ikke søkes på begge ordningene nedlegging/nedfelling og spredning med rask nedmolding på samme areal. Nedlegging eller nedfelling Voksende kultur Dekar 80 Åpen åker/stubb Dekar 80 Tilskuddsordningen skal bidra til god utnyttelse av næringsstoffene som finnes i husdyrgjødsla for å få gode avlinger og samtidig redusere utslipp av klimagasser (lystgass og metan) og redusere luftforurensingen (nitrogen). Metoder med nedlegging og nedfelling bedrer utnyttelsen og reduserer utslippene sammenlignet med tradisjonell bredspredning. Tilskudd gis til nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel i eng og åpen åker. Det kan gis tilskudd til spredning av husdyrgjødsel på eng der gjødselen enten blir ført ned i bakken (nedfelling) eller blir ført i slanger/rør ned på bakken (nedlegging). Tilskuddet gis pr dekar og kun til én spredning pr vekstsesong på det aktuelle arealet. Husdyrgjødselen må disponeres i henhold til: forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan forskrift 1. juli 199 nr. 791 om gjødselplanlegging Minste spredemengde husdyrgjødsel er 5 kg total-n pr dekar Arealene det innvilges tilskudd for høstes eller beites etter spredning samme år Arealene det innvilges tilskudd for er de arealene det er nedlagt eller nedfelt husdyrgjødsel på innen 1. august Nedlegging med slepespreder. Foto: Oddbjørn Kval-Engstad, NLR REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Marit Annie Larsen

16 Spredning med rask nedmolding Spredning med rask nedmolding Dekar 50 Tilskuddsordningen skal bidra til at harving eller pløying gjennomføres raskt etter spredning av husdyrgjødsla, slik at minst mulig ammoniakk fordamper og tapet av nitrogen reduseres. Tilskudd gis til spredning av husdyrgjødsel og talle i eng og åpen åker. Ordningen omfatter både blautgjødsel, fastgjødsel og talle. Etter overflatespredningen skal gjødselen dekkes av jord eller blandes inn i det øverste jordlaget innen 4 timer. Arbeidsmengden konsentreres til en intensiv periode og det kreves god koordinering med behov for ekstra traktor, redskaper og arbeidskraft. Tilskuddet kan bidra til å redusere kostnadene ved gjennomføring av spredning med rask nedmolding. Tilskuddet gis pr dekar og kun til én spredning pr vekstsesong på det aktuelle arealet. Husdyrgjødselen må disponeres i henhold til: forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan forskrift 1. juli 199 nr. 791 om gjødselplanlegging Minste spredemengde husdyrgjødsel er 5 kg total-n pr dekar Spredt gjødsel må dekkes av jord eller blandes inn i det øverste jordlaget innen 4 timer Arealene det innvilges tilskudd for er de arealene det er spredt husdyrgjødsel på med rask nedmolding før 1. september. Foto: Oskar Puschmann 16 VEILEDNINGSHEFTE

17 Forskrift Forskrift om tilskudd til miljøtiltak i landbruket i Finnmark Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 10. juli 2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak av 14. desember 2004 nr fra Landbruks- og matdepartementet. Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. et med tilskudd til miljøtiltak i Finnmark er å medvirke til et bærekraftig landbruk som sikrer viktige miljø- og kulturlandskapsverdier ved å ivareta verdifulle jordbrukslandskap, biologisk mangfold, kulturminner, tilgjengelighet og ved å redusere utslipp av klimagasser fra jordbruksdrift. 2. Forskriften gjelder for tiltak i Finnmark fylke. 3. Grunnvilkår Tilskudd kan gis til a) foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket 1 og har miljøplan trinn 1 2. For noen av tilskuddsordningene kreves også miljøplan trinn 2. b) drift av beitelag som er registrert i Enhetsregisteret og som er godkjent av kommunen. Tilskudd gis etter tiltak, satser, soner, vilkår og definisjoner m.m. fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark. Enkelte tilskuddordninger er gjensidig utelukkende. Kapittel II. Tilskuddsordninger 4. Miljøtilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Det kan gis tilskudd til foretak som utfører slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap i følgende tiltaksklasser: 1. Bygdenært arealer som ikke har vært berettiget ordinært areal- og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før året slåtten gjennomføres, og som er maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter. 2. Øyer/holmer/veiløse områder langs kysten av Finnmark. 3. Arealer med spesielle verdier i geografisk definerte områder. 4. Veikanter, avgrenset til kantarealer mellom vei og innmark. 5. Miljøtilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Det kan gis tilskudd til foretak som utfører beiting av lokalt verdifulle jordbrukslandskap i følgende tiltaksklasser: 1. Bygdenært inngjerdede arealer som ikke har vært berettiget ordinært arealog kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før året beitingen gjennomføres, og som er maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter. 2. Arealer med spesielle verdier som er avgrenset og som har mindre enn 50 % grasdekke. 6. Miljøtilskudd til drift av beitelag Kommunalt godkjente beitelag kan gis tilskudd til drift av laget. Tilskuddet beregnes ut fra sankede dyr som har vært på utmarksbeite i minimum 5 uker. 7. Miljøtilskudd til beite i utmark Det kan gis tilskudd til foretak som slipper sau på utmarksbeite i minimum 5 uker i kystområder hvor det er nødvendig med båtfrakt. Det gis ikke tilskudd, dersom slippområdet er i prioriterte forvaltningsområder for gaupe, jerv eller bjørn, jf. regional forvaltningsplan for rovvilt. 1. Jf. forskrift av 22. mars 2003 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket 2. Jf. forskrift av 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Oskar Puschmann

18 8. Miljøtilskudd til skjøtsel av slåttemark Det kan gis tilskudd til skjøtsel av slåttemark klassifisert som A, B eller C lokalitet i Naturbase, eller beskrevet i utkast: Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN Miljøtilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer Det kan gis tilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer. De biologiske verdiene må være registrert i Artsdatabanken og/eller Naturbase, eller beskrevet i utkast: Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN Slåtten skal skje i samsvar med skjøtselsplan. 10. Miljøtilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer Det kan gis tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer. Naturverdiene må være registrert som naturbeitemark i utvalgte naturtyper A, B eller C i Naturbase og/eller i Artsdatabanken, eller beskrevet i utkast: Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN Beitingen skal skje i samsvar med skjøtselsplan. 11. Miljøtilskudd til tilrettelegging av fuglebiotoper Tilskuddet kan gis for å ivareta hensynet til den prioriterte arten dverggås og den truede og sårbare arten sædgås i deler av kommunene Alta, Porsanger, Nesseby og Vadsø. Det kan gis tilskudd til jordbruksarealer hvor gås beiter i betydelig grad. 12. Miljøtilskudd til drift av fellesseter med melkeproduksjon Det kan gis tilskudd til foretak som deltar i driften av fellesseter med melkeproduksjon i minimum 6 sammenhengende uker av sommeren. Det må foreligge en skriftlig avtale om fordeling av melkeleveranser fra fellesseteren. 13. Miljøtilskudd til hesjing Det kan gis tilskudd til hesjing. Det kan gis tilskudd for hesjing på inntil 10 dekar pr foretak. For at hesjingen skal være berettiget tilskudd, må høyet være hengt opp før 20. august og tatt ned og plassert på lager innen 15. september. 14. Miljøtilskudd til skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner Det kan gis tilskudd til skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner. Tilskuddsberettiget skjøtsel er slått eller beite av kulturminner på bakgrunn av godkjent skjøtselsplan fra kulturminnemyndighetene. 15. Miljøtilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Det kan gis tilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder. Tilskuddsberettiget skjøtsel skal skje på bakgrunn av godkjent skjøtselsplan fra kultur - minnemyndighetene 16. Miljøtilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet Det kan gis tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet. Tilskudd kan gis til skjøtselstiltak som tilrettelegger for allmenn ferdsel på stier i kulturlandskapet. 17. Miljøtilskudd til nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel Det kan gis tilskudd til nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel i voksende kultur og i åpen åker. Tilskuddet kan kun gis til én spredning på aktuelt areal pr vekstsesong og må være gjennomført innen 1. august. 18. Miljøtilskudd til spredning av husdyrgjødsel med rask nedmolding Det kan gis tilskudd til rask nedmolding av spredd husdyrgjødsel. Tilskudd kan gis når husdyrgjødselen blandes inn eller dekkes av jord innen 4 timer fra tidspunktet for spredningen. Tilskuddet kan kun gis til én spredning på aktuelt areal pr vekstsesong og må være gjennomført innen 1. september. Foto: Oskar Puschmann 18 VEILEDNINGSHEFTE

19 Kapittel III. Generelle bestemmelser 19. Søknad og utbetaling Ved søknad brukes søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark. Søknadsfristen er 1. oktober. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1. november. Ved for sent innlevert søknad vil tilskuddet bli redusert med kroner per virkedag etter fristens utløp. Søknader som leveres senere enn 1 måned etter søknadsfristen avvises. Beregnet tilskudd under kroner blir ikke utbetalt. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. 20. Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages 3 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Statens landbruksforvaltning. 21. Opplysningsplikt og kontroll Foretak og beitelag som gis tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer foretaket disponerer. 22. Tilbakeholdelse og avkorting ved regelverksbrudd Dersom søker driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruks virksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller søker avkortes. 23. Tilbakeholdelse og avkorting ved feilopplysninger Dersom søker har gitt feil opplysninger som har ført eller kan føre til urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er avklart. Dersom de feilaktige opplysningene er gitt uaktsomt eller forsettlig, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 24. Innkreving av avkortingsbeløp Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 22 og 23, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren. Tilsvarende gjelder der søker som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Beløpet kan også motregnes i senere utbetalinger etter denne forskriften, eller i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til søker. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. For renter gjelder ellers lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 25. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 10. juli Samtidig oppheves Forskrift av 1. juli 2009 nr 945 om regionale miljøtilskudd for jordbruket, Finnmark. 3. Jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Oskar Puschmann

20 Informasjon om elektronisk søknad fra SLF 20 VEILEDNINGSHEFTE

21 REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK

22 22 VEILEDNINGSHEFTE

23 REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK

24 24 VEILEDNINGSHEFTE

25 Oversikt over registrerte slåttemarker Sted Kommune Status Kart id eller rapport nr Mellom Vassbotnelva og Grøfthullet Alta C BN Tappeluft, bukta i øst Alta A BN Russeluft Alta B BN Sandvika Hasvik C BN Nordsandfjorden Hasvik B BN Bergebydalen A Nesseby A BN Bergebydalen G Nesseby B - C BN Bergebydalen H Nesseby B - C BN Bergebydalen: Suoidneguolbbageachi Nesseby B - C BN Skallelv - myrslått og torvtak ved Bærelva Vadsø A BN Skallelv NØ tidligere slåttemark på fuktig myr Vadsø A BN Skallelv - eng sentralt i bygda Vadsø A BN Makkenes Vadsø A BN Vardøya: Vardøhus festning Vardø A BN Sørøya: Bastafjorden Hammerfest B BN Neverfjordklubben: Ytre Klubben Kvalsund C BN Eidet mellom Indre og Ytre Klubben Kvalsund B BN Havøya: Kråkungan Måsøy C BN Namdalen Sør-Varanger C BN Store Leirpollen Tana A KF Grense Jakobselv, Lillesanden Sør-Varanger B Ecofact rapport 171, 2012 Grense Jakobselv, Storesanden Sør-Varanger A Ecofact rapport 171, 2012 Heggestad Sør-Varanger C Ecofact rapport 171, 2012 Bjørnstad Sør-Varanger C Ecofact rapport 171, 2012 Steinland nord Sør-Varanger B Ecofact rapport 171, 2012 Steinland sør Sør-Varanger C Ecofact rapport 171, 2012 Martinneset sør Sør-Varanger B Ecofact rapport 171, 2012 Martinneset nord Sør-Varanger C Ecofact rapport 171, 2012 Jakobsnes Sør-Varanger C Ecofact rapport 171, 2012 Mikkelsbukta øst Sør-Varanger B Ecofact rapport 171, 2012 Storsand nordvest Sør-Varanger A Ecofact rapport 171, 2012 Brenngammen Sør-Varanger C Ecofact rapport 171, 2012 Finnkonvika, Sørøya Hasvik A Ecofact rapport 151, 2012 Finnkonvika, Sørøya Hasvik B Ecofact rapport 151, 2012 Indre Survik, Seiland Hammerfest B Ecofact rapport 151, 2012 Indre Survik, Seiland Hammerfest B Ecofact rapport 151, 2012 Ánnejohkmokk/Indre klubben Vadsø B og C Ecofact rapport 151, 2012 Andersby Vadsø B Ecofact rapport 151, 2012 Gálaniitu Kautokeino B Ecofact rapport 151, 2012 REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK

26 Sted Kommune Status Kart id eller rapport nr Gálaniitu Kautokeino C Ecofact rapport 151, 2012 Siebe sør Kautokeino C Ecofact rapport 151, 2012 Båtneset Porsanger A Ecofact rapport 256, 2013 Indre Sandvik Porsanger C Ecofact rapport 256, 2013 Hovedenga i Ytre Sandvik Porsanger B Ecofact rapport 256, 2013 Ytre Sandvik Porsanger B Ecofact rapport 256, 2013 Stabbursneset hovedenga Porsanger B Ecofact rapport 256, 2013 Birkeli ved Ráigeája Porsanger B Ecofact rapport 256, 2013 Dalheim Porsanger B Ecofact rapport 256, 2013 Surbukt sør for Børselv Porsanger B Ecofact rapport 256, 2013 Lávkajávri Porsanger B Ecofact rapport 256, 2013 Smalfjordsletta Tana A Jordal og Bratli, 2011 Niitinjárga Karasjok A Alm og Vange, VEILEDNINGSHEFTE

27 Fylkesmannen i Finnmark Landbruksavdelingen Finnmárkku fylkkamánni Enandoalloossodat Statens hus, 9815 Vadsø Tlf E-post: fmfipostmottak@fylkesmannen.no