For mer informasjon om tilskuddsordningen ta kontakt med landbruksforvaltningen i din kommune. Forsidefoto: Hans Magnus Sætra

Transkript

1 Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Finnmark 2015 Veiledningshefte Søknadsfrist 1. oktober

2 Veiledningsheftet for regionalt miljøtilskudd i Finnmark for 2015 er utarbeidet av Fylkesmannen i Finnmark. For mer informasjon om tilskuddsordningen ta kontakt med landbruksforvaltningen i din kommune. Forsidefoto: Hans Magnus Sætra Foto: Fylkesmannen i Finnmark 2 VEILEDNINGSHEFTE

3 Innhold Tilskuddsordninger tilpasset Finnmark... 4 Nytt for søknadsomgangen Hvem kan søke om tilskudd?... 4 Slik søker du om tilskudd... 4 Søknadsfrist... 5 Du kan søke om dispensasjon fra forskriften... 5 Saksgangen og utbetaling... 5 Avkorting, tilbakebetaling og motregning av tilskudd... 5 Tiltak du kan søke tilskudd til Kulturlandskap Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap ( 6) a. Bygdenært b. Øyer/holmer/veiløse områder c. Arealer med spesielle verdier d. Veikanter Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap ( 7) a. Bygdenært b. Arealer med spesielle verdier Transport til beite i utmark ( 8) Drift av beitelag ( 9) Biologisk mangfold Skjøtsel av slåttemark ( 10) Slått av biologisk verdifulle arealer ( 11) Beite av biologisk verdifulle arealer ( 12) Tilrettelegging av fuglebiotoper ( 13) Kulturmiljøer og kulturminner Drift av fellesseter med melkeproduksjon ( 14) Hesjing ( 15) Skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner ( 16) Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder ( 17) Friluftsliv og tilgjengelighet Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet ( 18) Utslipp til luft Nedlegging eller nedfelling ( 19) Spredning med rask nedmolding ( 20) Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Finnmark (RMP-forskriften for Finnmark) Veiledning for elektronisk innsending av søknad REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Hans Magnus Sætra

4 Tilskuddsordninger tilpasset Finnmark et med regionalt miljøtilskudd er å medvirke til et aktivt og bærekraftig landbruk, samt ivareta viktige miljø- og kulturlandskapsverdier i fylket, og er en del av landbrukssektorens bidrag til å oppfylle naturmangfoldlovens formål. Etter naturmangfoldloven har alle plikt til å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet. Tiltak som gis tilskudd til gjennom regionale miljøtilskudd skal bidra til å opprettholde eller øke omfanget av artsmangfold i jordbrukets kulturlandskap. Tilskuddsordningen er tilpasset Finnmark og er delt inn i fem ulike miljøtema: 1. Kulturlandskap 2. Biologisk mangfold 3. Kulturmiljøer og kulturminner 4. Friluftsliv og tilgjengelighet 5. Utslipp til luft Innenfor hvert miljøtema er det ett eller flere tiltak du kan søke tilskudd til. Tilskuddene gis til miljøinnsats utover ordinær jordbruksdrift. For å spre virkemidlene på de ulike miljøtemaene, har Fylkesmannen avgrenset maksimal utbetaling per foretak for de ulike miljøtemaene. Tilskuddssatsene er foreløpige og blir endelig fastsatt ut fra søknadsmengden. Rammene for miljøtilskuddet er gitt av Landbruksdirektoraret gjennom Nasjonalt miljøprogram og Miljøprogram for landbruket i Finnmark utarbeidet av Fylkesmannen og faglagene i fylket. Før du søker tilskudd må du sette deg inn i regelverket for tilskuddsordningen. Dette veiledningsheftet omtaler de enkelte tilskuddenes formål, bruk, vilkår og foreløpige satser. Forskriften for ordningen finner du på side i dette heftet. Hvis du har spørsmål om tilskuddsordningen kan du ta kontakt med landbruksforvaltningen i din kommune. Nytt for søknadsomgangen 2015 I forkant av årets søknadsomgang har Fylkesmannen revidert forskriften, dette for at de generelle bestemmelsene i RMP-forskriften skal være lik bestemmelsene i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Kravet om miljøplan har derfor falt vekk også i denne ordningen. Tiltakene du kan søke tilskudd til er de samme som i søknadsomgangene 2013 og Hvem kan søke om tilskudd? Foretak som er berettiget produksjonstilskudd og beitelag som er godkjent av kommunen kan søke tilskudd. For to av tilskuddene er det et krav om aktivt samarbeid gjennom organiserte lag. Drift av beitelag - beitelagets leder søker innen fristen 1. november. Nye beitelag må søke godkjenning i den aktuelle kommunen. Drift av fellesseter med melkeproduksjon. Hvert medlemsforetak må søke. Slik søker du om tilskudd Du leverer søknaden din elektronisk i Altinn. Det ligger lenke til søknadsskjema på Landbruksdirektoratets nettsider Lenka finner du i kolonnen for elektroniske tjenester til venstre på siden. Foto: Cecilie Hansen Hvis du har søkt om regionalt miljøtilskudd i 2013 og/eller 2014 kan du kopiere både kart og tiltak fra disse søknadsomgangene til årets søknad. Det er en fordel å søke om miljøtilskudd tidligst dagen etter at du har søkt om produksjonstilskudd. Da vil flere opplysninger fra din søknad om produksjonstilskudd automatisk lastes inn i miljøtilskuddssøknaden din. 4 VEILEDNINGSHEFTE

5 Ta kontakt med landbruksforvaltningen i din kommune dersom du trenger hjelp til å fylle inn søknaden din elektronisk. Du må ha elektronisk ID (for eksempel MinID eller BankID) for å levere søknaden elektronisk. Fra side 19 i dette veiledningsheftet finner du mer informasjon om hvordan du legger inn søknaden elektronisk. Det er ønskelig at du søker elektronisk, men hvis du likevel vil sende inn søknaden din på papir får du søknadsskjema hos din kommune. Fylkesmannen lodder ut et nettbrett blant alle de søkerne som har levert elektronisk søknad i årets søknadsomgang. Søknadsfrist Søknadsfrist er 1. oktober. Dette gjelder alle tilskudd, med unntak av tilskudd til drift av beitelag, som har søknadsfrist 1. november. Registreringstidspunkt/telledato for areal og dyretall er 31. juli. Dersom du leverer søknaden etter fristen avkortes tilskuddet med kr 1 000,- per virkedag. Hvis du leverer søknaden mer enn 20 virkedager etter søknadsfristen blir søknaden din avvist. Det er ditt ansvar å sørge for at opplysningene i søknaden er korrekte og levert innen fristen. Du kan søke Fylkesmannen om dispensasjon fra søknadsfristen. Hvis du får innvilget dispensasjon fra søknadsfristen blir tilskuddet ikke avkortet selv om du leverer inn søknaden etter fristen. Du kan søke om dispensasjon fra forskriften Du kan få dispensasjon fra vilkårene i forskriften dersom det foreligger særlige, forbigående årsaker til at vilkårene i forskriften ikke er oppfylt. Dispensasjonssøknaden sender du til kommunen. Kommunen skal komme med en uttalelse. Det er Fylkesmannen som behandler dispensasjonssøknaden din. Saksgangen og utbetaling Vedtak og utbetaling Det er kommunen som behandler søknaden din og som gjør vedtak. Vedtaket er å anse som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Når søknaden din er ferdigbehandlet finner du vedtaksbrevet ditt i Altinn. Du blir varslet på e-post eller SMS når vedtaksbrevet ditt er klart i Altinn. Dersom du har søkt på papir får du vedtaksbrevet i posten. Landbruksdirektoratet utbetaler tilskuddet på vegne av kommunen. De fleste tilskuddsmottakerne får tilskuddet utbetalt i løpet av februar Du kan klage på vedtaket Dersom søknaden blir helt eller delvis avslått kan du klage på vedtaket. Klagefristen er 3 uker fra du mottar vedtaket. Hvis du ønsker å klage på vedtaket, sender du klagen til kommunen. Hvis kommunen tar klagen til følge blir eventuelt restbeløp utbetalt til din konto. Hvis kommunen opprettholder sitt vedtak er det Fylkesmannen som avgjør klagen. Kontrolladgang Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kan føre kontroll med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt, og kan også utføre stedlig kontroll, jf. 22 i forskriften. Som tilskuddssøker plikter du å gi de opplysningene som kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet krever. Avkorting, tilbakebetaling og motregning av tilskudd I henhold til forskriftens 23 kan tilskuddet avkortes hvis vilkårene i 3 helt eller delvis ikke er oppfylt, eller ved brudd på regelverk for jordbruksvirksomhet. I henhold til forskriftens 24 kan tilskuddet også avkortes hvis du gir feil opplysninger i søknaden din, eller dersom du ikke opprettholder frister satt av kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Ingrid Golten

6 Feilutbetalt tilskudd kan kreves tilbakebetalt, jf. forskriftens 25. Krav fra alle offentlige myndigheter kan motregnes i tilskuddet. Tiltak du kan søke tilskudd til På de følgende sidene finner du informasjon om de forskjellige tiltakene du kan søke tilskudd til. Tiltakene er delt inn i fem miljøtema. 1. KULTURLANDSKAP Du kan maksimalt få til sammen kr i tilskudd for tiltak innen dette miljø - temaet. Tiltakene/tiltaksgruppene du kan søke tilskudd til i dette miljøtemaet er: Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Transport av sau til beite i utmark Du kan ikke søke om tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap og tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbruksareal for samme areal. I dette miljøtemaet inngår også tilskudd til drift av beitelag. Det er kun beitelag som er godkjent av kommunen som kan få tilskudd til drift av beitelag Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap ( 6) Denne tiltaksgruppen har fire tiltak det er mulig å søke tilskudd til: Bygdenært Øyer/holmer/veiløse områder Arealer med spesielle verdier Veikanter 1.1.a. Bygdenært Skape et mer verdifullt jordbrukslandskap ved å ta i bruk arealer som i dag er i dårlig kulturlandskapstilstand og som ligger unyttet. I lokal sammenheng vil disse arealene ha betydning for den helhetlige opplevelsen av et velholdt og åpent kulturlandskap. Tilskuddet kan gis til slått av jordbruksarealer som har en verdi som bygdenært verdifullt kulturlandskap. Arealene må ligge maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter. Aktuelle arealer (teiger) kan ikke ha mottatt areal- og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før slåtten gjennomføres. Tilskudd kan innvilges det første året arealene slås. Fra og med det andre året arealene slås søker du om areal- og kulturlandskapstilskudd for det aktuelle arealet i din søknad om produksjonstilskudd. For jordbruksarealer som har ligget unytta i over 30 år må det foreligge godkjenning fra kommunen om nydyrking. Arealet må ha en lokal verdi for bygdas helhetlige kulturlandskap. Kr 500 per dekar. Foto: Ingrid Golten 1.1.b. Øyer/holmer/veiløse områder Kompensere for ulempen ved manglende helårs veiforbindelse, samt bidra til bruk av kulturlandskapet i fjellområder, fjordarmer og på øyer langs Finnmarkskysten. Aktiv drift av jordbruksarealene i disse områdene er et viktig tiltak for å ivareta jordbrukslandskapet. 6 VEILEDNINGSHEFTE

7 Tilskuddet kan gis til gårdsbruk uten fast veiforbindelse. Det vil si at du kan søke om dette tilskuddet hvis du er avhengig av ferge, båt eller har lang traktorvei for å komme til driftssenteret. Med fast veiforbindelse menes helårig adkomst fram til driftssenter via offentlig vei og/eller bru hvor melkebil, dyretransport og personbil for eksempel kan ta seg frem sommer og vinter. Gårdsbruk uten fast veiforbindelse. Du kan søke om tilskudd for inntil 25 dekar. Kr 350 per dekar. 1.1.c. Arealer med spesielle verdier Stimulere til drift av arealer som drives i prioriterte områder med kortere vekstsesong og skrinnere jordsmonn enn ellers i fylket. Tilskuddet kan gis til slått av dyrket jord som ligger minimum 200 meter over havet. I tillegg til å være produksjonsarealer utgjør disse jordbrukslandskapene viktige elementer knyttet til turisme og reiseliv, samtidig som det er områder med få aktive gårdsbruk. Tilskuddet kan gis til slått av dyrket jord i følgende kommuner: Kautokeino, Loppa, Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø. I tillegg kan tilskuddet gis til følgende begrense områder: Øyene Seiland, Stjernøya og Sørøya, Veidnesklubben i Lebesby, Områdene i Vadsø kommune øst for Vadsø by. Hele eller deler av arealet må være berettiget produksjonstilskudd som fulldyrket eng, overflatedyrket eng og/eller andre grovfôrvekster. Kr 30 per dekar. 1.1.d. Veikanter Åpne gjengrodde veikanter og dermed gi innsyn til kulturlandskapet, opprettholde artsmangfoldet i kantarealet og øke den estetiske opplevelsesverdien. Tilskuddet kan gis til slått og tynning med ulike redskaper av kantarealer som fore taket disponerer. Tilskuddet gjelder kantarealer fra veikanten og inntil 15 meter ut. Kantarealer mellom vei og innmark er godt synlige arealer i kulturlandskapet. Skjøtsel av kantsoner mellom vei og innmark øker innsynet til bygdenære jordbruksarealer og den estetiske opplevelsesverdien av kulturlandskapet styrkes. Slått av kantarealer kan også bidra til å hindre spredning av konkur ranse - dyktige arter slik som for eksempel hundekjeks. Dette gir rom for et større biologisk mangfold. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK 2015 Før hogst Etter hogst 7 Foto: Cecilie Hansen

8 Bruk av plantevernmidler er ikke tillatt. Kantslått av uønska plantearter skal gjennomføres før blomstring. Tynning av tresjiktet skal gjennomføres slik at avstanden mellom trærne blir cirka 3 meter etter tynning. La rettstammete og unge trær i god vekst stå. Kr 400 per dekar Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap ( 7) Denne tiltaksgruppen har to tiltak det er mulig å søke tilskudd til: Bygdenært Arealer med spesielle verdier 1.2.a. Bygdenært Skape et mer verdifullt jordbrukslandskap i bygdene gjennom beiting av arealer som er i dårlig kulturlandskapstilstand og som i dag ligger unyttet. I lokal sammen - heng vil disse arealene ha betydning for den helhetlige opplevelsen av et velholdt og åpent kulturlandskap. Tilskuddet kan gis til beiting av inngjerdede jordbruksarealer som har en verdi som bygdenært verdifullt kulturlandskap. Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dyreenheter, men arealstørrelsen kan avgrense tilskuddet for å unngå overbeiting. Du må derfor oppgi begge deler når du søker. Dyreenheter kan du regne ut slik: 1 sau/lam = 1 dyreenhet 1 melkeku = 5 dyreenheter 1 ungdyr av storfe = 3 dyreenheter 1 hest = 3 dyreenheter Arealene må ligge maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter. Aktuelle arealer (teiger) kan ikke ha vært berettiget ordinært areal- og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før beitingen gjennomføres. Tilskudd kan innvilges det første året arealene beites. Fra og med det andre året arealene beites søker du om areal- og kulturlandskapstilskudd for det aktuelle arealet i din søknad om produksjonstilskudd. Aktuelle arealer må ha en lokal verdi for bygdas helhetlige kulturlandskap. Maksimalt kr 240 per dekar. kr 120 per dyreenhet. Du må oppgi antall dekar i søknaden. 1.2.b. Arealer med spesielle verdier Bidra til vedlikehold og utvikling av kulturlandskap i jordbrukslandskapet. Tilskuddet kan gis til beiting på varig beitemark som er inngjerdet. Beitemarka kan være kulturbeite som ikke er tilskuddsberettiget som innmarksbeite innen produksjonstilskudd. Det skal brukes avgrensing med eksisterende gjerde eller elektrisk gjerde tilpasset dyreslaget. Naturlig avgrensing kan være strand, elv og berg. Luftegårder er ikke tilskuddsberettiget. Foto: Arne Johanson Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dyreenheter, men arealstørrelsen kan avgrense tilskuddet for å unngå overbeiting. Du må derfor oppgi begge deler, når du søker. Dyreenheter kan du regne ut slik: 8 VEILEDNINGSHEFTE

9 1 sau/lam = 1 dyreenhet 1 melkeku = 5 dyreenheter 1 ungdyr av storfe = 3 dyreenheter 1 hest = 3 dyreenheter Tilskuddet gjelder arealer med mindre enn 50 % grasdekke, som ikke kan regi - streres som innmarksbeite i produksjonstilskuddsordningen. Beitingen skal være avpasset slik at det bevarer og utvikler landskapet. Du kan få tilskudd for inntil 120 dekar. Maksimalt kr 150 per dekar. Kr 75 per dyreenhet. Du må oppgi antall dekar og antall dyreenheter i søknaden Transport til beite i utmark ( 8) Ivareta og opprettholde kulturlandskapet i beiteområder langs kysten, samt redu - sere utfordringer med rovvilt og insekter. Tilskuddet skal stimulere til at van skelig tilgjengelige beiteområder og områder hvor det tidligere har vært jordbruksdrift kan holdes åpne. Tilskuddet kan gis til foretak med sau og lam på utmarksbeite der det kreves frakt med båt i sjø til og fra området eller at dya transporteres med veitransport over 30 km. Avstand med transport på vei regnes fra foretakets driftssenter til slippsted/ omlastingssted. Du må transportere minimum 20 småfe. Beitetid må minimum være 5 uker. Det gis ikke tilskudd til frakt av sau og lam til slipp i beiteområder som er prioriterte forvaltningsområder for gaupe, jerv eller bjørn. Kr 50 per sau med veitransport over 30 km. Kr 50 per sau med båttransport i saltvann Drift av beitelag ( 9) Fremme samarbeid og felles tiltak i beitelagene. Tilskuddet skal legge forholdene til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark og redusere tap av dyr på utmarks - beite gjennom organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i beiteområdet. Tilskuddet kan gis til drift av godkjente beitelag som har storfe, hest eller sau/lam i utmark i minimum 5 uker i sommerhalvåret. Tilskuddet kan fordeles på ulike sankelag innad i beitelaget. Krav til beitelagsleder Leder i beitelaget samler inn data i beitelaget, og fører opp medlemmer (foretak), dyretall og rapport fra sesongen. Søknadsfrist Søknadsfristen er 1. november. Beitelaget må være registrert i Enhetsregisteret og godkjent av kommunen. Minimum 5 uker beite i utmark. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Fylkesmannen i Finnmark

10 Kr 8 per sanka sau og lam. Kr 75 per sanka hest/storfe. 2. BIOLOGISK MANGFOLD Du kan maksimalt få til sammen kr i tilskudd for tiltak innen dette miljø - temaet. Tiltakene/tiltaksgruppene du kan søke tilskudd til i dette miljøtemaet er: Skjøtsel av slåttemark Slått av biologisk verdifulle arealer Beite av biologisk verdifulle arealer Tilrettelegging av fuglebiotoper Du kan ikke søke om tilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer og tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer for samme areal Skjøtsel av slåttemark ( 10) Ta vare på de biologiske verdiene som ligger i våre slåttemarker gjennom aktiv skjøtsel. Tiltaket gjelder slått av arealer som inngår som slåttemark i Miljødirektoratet sin database, Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng der det tradisjonelt har blitt slått og som fortsatt bærer preg av dette. Mange slåttemarker er svært artsrike med et stort innslag av urter. De er ofte overflatedyrket, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og heller ikke gjødslet. En fullstendig oversikt over berettigede arealer finner du på Fylkesmannens nettsider: Slåttemarka skal være registrert som utvalgte naturtyper A, B eller C lokalitet i Naturbase, eller beskrevet i utkast: Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN Det må være utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten godkjent av kommunen. Du kan ikke pløye, gjødsle eller så arealet, eller bruke plantevernmidler med mindre det er i samsvar med skjøtselsplanen. Arealet skal slås etter at de viktigste blomstene er avblomstra og har satt frø. Slått skal foretas med ljå eller mindre, lette maskiner og kun med skjærende redskap. Slåtten skal fjernes, men kan gjerne tørke noen dager først, slik at plantene kan frø seg. Kr per dekar Slått av biologisk verdifulle arealer ( 11) Ta vare på plante- og dyreliv på arealer med spesielt verdifulle arter. Tiltaket består i slått av arealer som har dokumenterte biologiske artsverdier. Eksempler kan være gode lokaliteter med trua karplanter som er registrert i Handlingsplan for 10 trua karplanter i Finnmark. Andre eksempler kan være slåttemyrer og helhetlig kulturlandskap registrert i Naturbasen. En fullstendig oversikt over berettigede arealer finner du på Fylkesmannens nettsider: Foto: Cecilie Hansen De biologiske verdiene må være registrert i Miljødirektoratet sin database, og som helhetlig kulturlandskap i Naturbasen og/eller i Artsdatabanken, eller beskrevet i utkast: Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN VEILEDNINGSHEFTE

11 Det må være utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten før slått gjennomføres. Skjøtselsplanen skal godkjennes av kommunen. Slåtten må tilpasses de biologiske verdiene og det må ikke brukes metoder som vil forringe verdien av det biologiske mangfoldet. Kr per dekar Beite av biologisk verdifulle arealer ( 12) Ta vare på plante- og dyreliv på arealer med spesielle verdifulle arter som er beiteavhengige og ta vare på verdifulle naturbeitemarker. Naturbeitemark er grasmark som er påvirka av lang tids beite, og som ikke er gjødslet eller kalket. Tiltaket består i beite av arealer som har dokumentert verdi for plante- og dyreliv. En fullstendig oversikt over berettigede arealer finner du på Fylkesmannens nettsider: Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dyreenheter, men arealstørrelsen kan avgrense tilskuddet for å unngå overbeiting. Du må derfor oppgi begge deler, når du søker. Dyreenheter kan du regne ut slik: 1 sau/lam = 1 dyreenhet 1 melkeku = 5 dyreenheter 1 ungdyr av storfe = 3 dyreenheter 1 hest = 3 dyreenheter De biologiske verdiene må være registrert som naturbeitemark eller som helhetlig kulturlandskap i Naturbase og/eller i Artsdatabanken, eller beskrevet i utkast: Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN Det må være utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten før beiting gjennomføres. Skjøtselsplanen skal godkjennes av kommunen. Arealet må beites på en måte som bidrar til å bevare det biologiske mangfoldet. Ved leie av jord eller dyr skal det foreligge en skriftlig avtale. Kr 500 per dekar. Dyreenheter må oppgis i søknaden Tilrettelegging av fuglebiotoper ( 13) Bidra til å ivareta de rødlistede artene sædgås og dverggås, og reduserer konfliktnivået med jordbruket i utsatte områder i fylket. Som en følge av tilrettelegging for ivaretakelse av disse gåseartene er det et økende antall gås i fylket. Det er betydelige forbudsområder for jakt. De geografiske og tidsmessige jaktrestriksjonene i deler av fylket kan føre til vesentlige skader for jordbruket ved beiting og/eller forurensing ved avføring. Tilskuddet kan gis til foretak som har fulldyrka/overflatedyrka areal og areal med grønnfôrvekster der gås beiter i betydelig grad. Tiltaket omfatter tilrettelegging av arealer i søknadsberettigede områder fra våren og frem til 1. oktober. Basert på EcoFacts utredninger og tilbakemeldinger fra kommunene og jordbruksforetak er foretak i følgende områder søknadsberettiget: Årøya i Alta kommune Kistrand Kistrandnes, Stabbursnes og Børselv Børselvnes i Porsanger kommune Sirddaghoppi, Vesterelvområdet og Bunes Bergeby i Nesseby kommune Kariel Paddeby, Krampenes og Skallelv i Vadsø kommune Du må føre logg med dato, omtrentlig antall gås, antatt art, på hvilket skifte og REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Cecilie Hansen

12 arealstørrelsen på skiftet. Loggen skal føres fortløpende og kunne legges frem for forvaltningen ved kontroll. Kart (eksempelvis gårdskart) og bilder er god dokumentasjon. Så snart beitingen oppstår må du melde fra til kommunen. Kr 300 per dekar. 3. KULTURMILJØER OG KULTURMINNER Du kan maksimalt få til sammen kr i tilskudd for tiltak innen dette miljø - temaet. Tiltakene du kan søke tilskudd til i dette miljøtemaet er: Drift av fellesseter med melkeproduksjon Hesjing Skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner Skjøtsel viktige kulturhistoriske områder 3.1. Drift av fellesseter med melkeproduksjon ( 14) Bidra til effektiv beiteutnyttelse, ivareta viktige kulturlandskapsverdier og opprettholde tradisjonen med sommerfjøs. Samarbeid er viktig for jordbruksmiljøet i bygda og kan bidra til at jord på lengre sikt holdes i hevd. Tilskuddet gir mulighet for å forenkle driften i løpet av sommeren. Tilskuddet kan gis til foretak som bruker felles beite og felles melkeanlegg i en sammenhengende periode på minimum 6 uker. Medlemsforetakene/andelene må søke om tilskudd hver for seg. Samdrifter betraktes som én andel. Samarbeidet skal omfatte melking, øvrig stell av melkekyr og felles utnyttelse av beitene. Du må være aktivt medlem av fellesbeitet og det må foreligge en skriftlig avtale mellom andelsforetakene om fordeling av leveranser m.m. Det skal være permanent husvære for røkter tilknyttet sommerfjøset. Melk skal leveres til meieri eller videreforedles lokalt. Produksjonen må skje innenfor kvote eller i samsvar med forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. Kr per andel 3.2. Hesjing ( 15) Holde i hevd tradisjonen med hesjing og opprettholde hesjer som et synlig element i jordbrukets kulturlandskap. Tilskuddet kan gis til foretak som tørker høy på hesje. Ved hesjing på artsrik kulturmark bør høyet bakketørke i et par dager, slik at modne frø får mulighet til å spre seg. På mark nær fredet kulturminne bør det søkes råd hos kulturminneforvaltningen hos Sametinget eller Finnmark Fylkeskommune. Du kan søke om tilskudd til hesjing av inntil 10 dekar. Høyet skal være hengt på hesje innen 20. august. Høyet skal tas ned og plassert på lager før 15. september. Hele arealet må være berettiget produksjonstilskudd som fulldyrket eng og/ eller overflatedyrket eng. Foto: Arne Johanson Kr 700 per dekar. 12 VEILEDNINGSHEFTE

13 3.3. Skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner ( 16) Ivareta fredete kulturminner i jordbrukslandskapet gjennom skjøtsel. Kulturminner utgjør en viktig del av vår felles historie og kulturarv. De er unike og uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser. Fredete kulturminner i jordbrukslandskapet utgjør en verdifull del av vår felles kulturarv og historie og er derfor viktige å skjøtte. For verneverdige og fredete/automatisk fredet kulturminne gjelder kulturminneloven. Vernede og fredete kulturminner skal skjøttes i samråd med kulturminneforvaltningen hos Fylkeskommunen eller Sametinget. Samiske kulturminner eldre enn 100 år og alle byggverk fra før år 1650 er automatisk fredet. Forhistoriske kultur - minner fra før år 1537 er automatisk fredet. Antall kulturminner skal oppgis i søknaden. Informasjon om kulturminner finnes på og Kulturminnet må være registrert som automatisk fredet hos kulturminneforvaltningen. Skjøtselsplan er utarbeidet i samråd med, og godkjent av kulturminneforvaltningen. Kulturminnet skal holdes ryddig og fri for søppel og være tilgjengelig for allmennheten. Ved beiting skal tråkkskader unngås og det skal tilstrebes jevn beiting. Bygninger omfattes ikke av denne ordningen. Tiltaket skal dokumenteres med beskrivelse, samt foto før og etter gjennomføring. Beite kr per dekar. Slått kr per dekar. Antall kulturminner må også oppgis i søknaden Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder ( 17) Stimulere til skjøtsel og vedlikehold av, og rundt landbrukets kulturminner eller kulturmiljø på egen gård og/eller arealer som du disponerer. Tilskuddet kan gis til årlig vedlikehold av gårdens kulturminner eller kulturmiljø. Med kulturminner forstås her spor etter tidligere tiders landbruksaktivitet. Med kulturmiljø menes områder hvor flere kulturminner inngår som en større helhet eller sammen - heng. Kulturminner er viktig for bygdas identitet og gir lokalbefolkninga en følelse av tilhørighet. I tillegg gir de interessante og spennende opplevelser for fastboende og veifarende. Aktuelle kulturminner i landbruket kan være boplasser, fangstanlegg, rydningsrøyser, ferdselsveger, steingjerder og lignende. Hvis du skal gjøre større utbedringer som engangstiltak, viser vi til tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-tilskudd). Ta kontakt med kommunen for mer informasjon om SMIL-tilskudd. Tiltaket skal dokumenteres med beskrivelse, samt foto før og etter gjennomføring. Skjøtselsplan er utarbeidet i samråd og godkjent av kulturminneforvaltningen. Bygninger omfattes ikke av denne ordningen. Beitetrykk og beitetidspunkt må tilpasses for best mulig å ivareta kulturminnet og/eller kulturmiljøet. Kr per dekar. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Fylkesmannen i Finnmark

14 4. FRILUFTSLIV OG TILGJENGELIGHET Innen dette miljøtemaet kan du kun søke om tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet. Du kan maksimalt få til sammen kr i tilskudd for tiltak innen dette miljøtemaet Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet ( 18) Stimulere til skjøtsel av stier/landbruksveier på innmark og i bygdenær utmark. Dette for å legge til rette for styrt ferdsel i jordbrukets kulturlandskap. Med en tilrettelegging kan ferdselen styres dit grunneier ønsker, og dermed bidra til å dempe konflikter mellom gårdbrukere og turgåere. Tilskuddet kan gis til vedlikehold av stier som går gjennom jordbruksområde/kulturlandskapsområde og som kan lede til kulturminner eller til miljø-/friluftsområder. Med vedlikehold menes tiltak som rydding av trær og busker, opprusting og lignende. Hvis du ønsker å søke om tilskudd til etablering av nye ferdselsårer, eventuelt omfattende restaurering av gamle ferdselsårer viser vi til SMIL-ordningen. Foretak i Porsanger kan også søke tilskudd fra ordningen for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Stien skal være åpen for allmenn ferdsel. Tiltaket skal dokumenteres med beskrivelse, samt foto før og etter gjennomføring. Kr 5 per meter sti Tilskuddet er avgrenset til maksimalt kr UTSLIPP TIL LUFT Du kan maksimalt få til sammen kr i tilskudd for tiltak innen dette miljøtemaet. Tiltakene/tiltaksgruppene du kan søke tilskudd til i dette miljøtemaet er: Nedlegging eller nedfelling Spredning med rask nedmolding Du kan ikke søke om tilskudd til nedlegging/nedfelling og tilskudd til spredning med rask nedmolding for samme areal Nedlegging eller nedfelling ( 19) Bidra til god utnyttelse av næringsstoffene som finnes i husdyrgjødsla for å få gode avlinger og samtidig redusere utslipp av klimagasser (lystgass og metan), samt redusere luftforurensingen (nitrogen). Metoder med nedlegging og nedfelling bedrer utnyttelsen og reduserer utslippene sammenlignet med tradisjonell bredspredning. Tilskuddet kan gis til nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel i eng og åpen åker. Du kan få tilskudd til spredning av husdyrgjødsel på eng der gjødselen enten blir ført ned i bakken (nedfelling) eller blir ført i slanger/rør ned på bakken (nedlegging). Tilskuddet gis per dekar og kun til én spredning per vekstsesong på det aktuelle arealet. Foto: Oskar Puschmann Minste spredemengde husdyrgjødsel er 5 kg total-n per dekar. Arealene det innvilges tilskudd for høstes eller beites etter spredning samme år. Arealene det innvilges tilskudd for er de arealene det er nedlagt eller nedfelt husdyrgjødsel på innen 1. august. Husdyrgjødselen må disponeres i henhold til: 14 VEILEDNINGSHEFTE

15 forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan forskrift 1. juli 199 nr. 791 om gjødselplanlegging Voksende kultur: kr 80 per dekar. Åpen åker/stubb: kr 80 per dekar Spredning med rask nedmolding ( 20) Bidra til at harving eller pløying gjennomføres raskt etter spredning av husdyrgjødsla, slik at minst mulig ammoniakk fordamper og at nitrogentapet reduseres. Tilskuddet kan gis til spredning av husdyrgjødsel og talle i eng og åpen åker. Etter overflatespredningen skal gjødselen dekkes av jord eller blandes inn i det øverste jordlaget innen 4 timer. Arbeidsmengden konsentreres til en intensiv periode og det kreves god koordinering med behov for ekstra traktor, redskaper og arbeidskraft. Tilskuddet kan bidra til å redusere kostnadene ved gjennomføring av spredning med rask nedmolding. Tilskuddet gis per dekar og kun til én spredning per vekstsesong på det aktuelle arealet. Minste spredemengde husdyrgjødsel er 5 kg total-n per dekar. Spredt gjødsel må dekkes av jord eller blandes inn i det øverste jordlaget innen 4 timer. Arealene det innvilges tilskudd for er de arealene det er spredt husdyrgjødsel på med rask nedmolding før 1. september. Husdyrgjødselen må disponeres i henhold til: forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan forskrift 1. juli 199 nr. 791 om gjødselplanlegging Kr 50 per dekar. Nedlegging med slepespreder. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK 2015 Foto: Oddbjørn Kval-Engstad, NLR 15 Foto: Cecilie Hansen

16 Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Finnmark (RMP-forskriften for Finnmark) Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 1. juli 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. et med denne forskrift er å bidra til at jordbruket i Finnmark fylke drives miljøforsvarlig og ivaretar kulturlandskapet. 2. Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Finnmark fylke. 3. Grunnvilkår Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, og/eller, beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven av , nr. 15. For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging 3. Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal i forskrift 06. mai 2015, nr. 455 om plantevernmidler, 20 og 26, og føring og oppbevaring av register over plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67. For de fleste areal kan det kun søkes om tilskudd til ett tiltak. 4. Retningslinjer og satser Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner m.v. fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 5. Søknad og utbetaling Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark. Søknadsfristen for tilskudd til miljøtiltak er 1. oktober. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1.november. Ved for sent fremsatt søknad vil det tildelte tilskuddet bli redusert med kroner per virkedag etter fristens utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. Kapittel II. Tilskudd 6. Miljøtilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Det kan gis tilskudd til foretak som utfører slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap i følgende tiltaksklasser: 1. Bygdenært - arealer som ikke har vært berettiget ordinært areal- og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før året slåtten gjennomføres, og som er maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter. 2. Øyer/holmer/veiløse områder langs kysten av Finnmark. 3. Arealer med spesielle verdier i geografisk definerte områder. 4. Veikanter, avgrenset til kantarealer mellom vei og innmark. 7. Miljøtilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Det kan gis tilskudd til foretak som utfører beiting av lokalt verdifulle jordbrukslandskap i følgende tiltaksklasser: Foto: Cecilie Hansen 16 VEILEDNINGSHEFTE

17 1. Bygdenært - inngjerdede arealer som ikke har vært berettiget ordinært areal- og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før året beitingen gjennomføres, og som er maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter. 2. Arealer med spesielle verdier som er avgrenset og som har mindre enn 50 % grasdekke. 8. Miljøtilskudd til beite i utmark Det kan gis tilskudd til foretak som slipper sau på utmarksbeite i minimum 5 uker i kystområder hvor det er nødvendig med båtfrakt. Det gis ikke tilskudd, dersom slippområdet er i prioriterte forvaltningsområder for gaupe, jerv eller bjørn, jf. regional forvaltningsplan for rovvilt. 9. Miljøtilskudd til drift av beitelag Kommunalt godkjente beitelag kan gis tilskudd til drift av laget. Tilskuddet beregnes ut fra sankede dyr som har vært på utmarksbeite i minimum 5 uker. 10. Miljøtilskudd til skjøtsel av slåttemark Det kan gis tilskudd til skjøtsel av slåttemark klassifisert som A, B eller C lokalitet i Naturbase. Søker må ha godkjent skjøtselsplan for å være berettiget tilskudd. 11. Miljøtilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer Det kan gis tilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer. De biologiske verdi - ene må være registrert eller i registreringsprosess i Artsdatabanken og/eller Naturbase. 12. Miljøtilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer Det kan gis tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer. De biologiske verdi - ene må være registrert eller i registreringsprosess i Artsdatabanken og/eller Naturbase. 13. Miljøtilskudd til tilrettelegging av fuglebiotoper Tilskuddet kan gis for å ivareta hensynet til den prioriterte arten dverggås og den truede og sårbare arten sædgås i deler av kommunene Alta, Porsanger, Nesseby og Vadsø. Det kan gis tilskudd til jordbruksarealer hvor gås beiter i betydelig grad. 14. Miljøtilskudd til drift av fellesseter med melkeproduksjon Det kan gis tilskudd til foretak som deltar i driften av fellesseter med melkeproduksjon i minimum 6 sammenhengende uker av sommeren. Det må fore - ligge en skriftlig avtale om fordeling av melkeleveranser fra fellesseteren. 15. Miljøtilskudd til hesjing Det kan gis tilskudd til hesjing. Det kan gis tilskudd for hesjing på inntil 10 dekar pr. foretak. For at hesjingen skal være berettiget tilskudd, må høyet være hengt opp før 20. august og tatt ned og plassert på lager innen 15. september. 16. Miljøtilskudd til skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner Det kan gis tilskudd til skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner. Tilskuddsberettiget skjøtsel er slått eller beite av kulturminner på bakgrunn av godkjent skjøtselsplan. 17. Miljøtilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder Det kan gis tilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder. Tilskuddsberettiget skjøtsel skal skje på bakgrunn av godkjent skjøtselsplan. 18. Miljøtilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet Det kan gis tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet. Tilskudd kan gis til skjøtselstiltak som tilrettelegger for allmenn ferdsel på stier i kulturlandskapet. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Oskar Puschmann

18 19. Miljøtilskudd til nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel Det kan gis tilskudd til nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel i voksende kultur og i åpen åker. Tilskuddet kan kun gis til én spredning på aktuelt areal pr. vekstsesong og må være gjennomført innen 1. august. 20. Miljøtilskudd til spredning av husdyrgjødsel med rask nedmolding Det kan gis tilskudd til rask nedmolding av spredd husdyrgjødsel. Tilskudd kan gis når husdyrgjødselen blandes inn eller dekkes av jord innen 4 timer fra tidspunktet for spredningen. Tilskuddet kan kun gis til én spredning på aktu elt areal pr. vekstsesong og må være gjennomført innen 1. september. Kapittel III. Generelle bestemmelser 21 Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan etter søknad i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages 1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Landbruksdirektoratet. 22 Opplysningsplikt og kontroll Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbe - taling av tilskudd er riktige. Søker plikter å utlevere all bokføring, korre - spondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften. 23 Avkortning ved regelverksbrudd Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt i 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf Avkortning ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke over holder de frister som Kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av Tilbakebetaling og renter mv. Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 23 og 24. For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Krav fra offentlig myndighet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. 26 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 15. juli Samtidig oppheves forskrift om tilskudd til miljøtiltak i landbruket i Finnmark (forskrift om miljøtilskudd, Finnmark). Foto: Hans Magnus Sætra 1) Jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. 18 VEILEDNINGSHEFTE

19 Veiledning for elektronisk innsending av søknad På de følgende sidene finner du Landbruksdirektoratets folder om hvordan du legger inn elektronisk tilskuddssøknad. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK Foto: Oskar Puschmann

20 På Landbruksdirektoratets nettsider ligger det også en instruksjonsvideo som viser steg for steg hvordan du legger inn søknaden din elektronisk. Slik finner du instruksjonsvideoen: Åpne nettleseren og gå til 1: Før musepekeren over menyfeltet «Miljø og økologisk». 2: Klikk på menyfeltet «Hvordan søke?» Klikk på symbolet for å starte instruksjonsvideoen. 20 VEILEDNINGSHEFTE

21 Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det enda enklere å levere søknaden om regionalt miljøtilskudd på internett. Vi håper du søker elektronisk. I denne folderen er det en beskrivelse av hvordan du søker elektronisk med tips og råd til utfylling. Ta vare på den og finn den frem når du skal søke. Du kan også få hjelp og støtte fra kommunen din. Du kan søke elektronisk fra 1. august! Elektronisk søknad har flere fordeler: Karttegningene fra 2014 eller 2013 kan gjenbrukes Du får ferdig utfylte opplysninger om foretaket Du får løpende beskjed om du har fylt ut skjemaet riktig Opplysningene blir kontrollert underveis Du får kvittering i Altinn på at søknaden er mottatt. «Min meldingsboks Arkivert» I Altinn «Mitt landbruksforetak» kan du se når det er gjort vedtak på søknaden Lever søknaden elektronisk trygt og sikkert på REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK

22 Hva må du gjøre på forhånd? Du trenger kun en vanlig nettleser for å søke. Dersom du ikke har tilgang til en datamaskin, kan du kontakte landbruksansvarlige i kommunen. De kan hjelpe deg med å få lagt inn søknaden elektronisk. Selve søknadsskjemaet ligger på Altinn, så du loggerdeg på med MinID eller BankID. Det er lurt å ordne dette i god tid før du skal fylle ut søknaden. Slik søker du elektronisk Gå til og klikk på banneret. Søk om tilskudd i landbruket elektronisk. Du finner der direktelenke til skjemaet i Altinn. Når du kommer inn i Altinn, husk å velg å representere foretaket og ikke deg selv som person. Du kommer nå inn i søknadsskjemaet og får se grunnopplysningene om foretaket ditt. På denne siden velger du hvilket fylke du skal søke i. 22 VEILEDNINGSHEFTE

23 Eiendommer Når du har valgt fylke, trykker du Neste>> og legger inn eiendommene du skal søke for. Søkte du i fjor vil eiendommene du hadde tiltak på i fjor automatisk være fylt ut i søknadsskjemaet. Dersom du ikke hadde RMP-søknad i fjor, men har sendt inn elektronisk søknad for produksjonstilskudd i år, vil eien dommene derfra allerede være fylt ut i søknadsskjemaet. Miljøtiltak på kart De fleste tiltakene skal stedfestes i kart. Trykk Neste>> for å komme til siden Miljøtiltak på kart. Her må du trykke på knappen Åpne kart. Søkte du i 2013 eller 2014 får du spørsmål om du vil importerer karttegningene kommunen godkjente. Dette kan ta litt tid siden alle karttegningene du hadde skal hentes opp. Du kan etter importen endre/slette flatene eller tegne nye. Du kan også velge å importere karttegninger senere, men husk det vil da slette det du ev. har tegnet allerede i år. Dersom du ikke har søkt før får du se den første eiendommen som er lagt inn i søknaden. Du kan kun tegne inn tiltak på én eiendom av gangen. Har du flere eiendommer du skal søke for, kan du bytte mellom disse i nedtrekksmenyen øverst i kartvinduet. Hvis du ønsker å legge til andre eiendommer i søknaden, må du gjøre dette i søknadsskjemaet. 1. Trykk på Velg tiltak øverst i kartet. I lista er alle tiltak som finnes i fylket tilgjengelig. Lista er sortert på aktivitetsområde og tiltak. Skal du velge tiltaksklasse, skal du velge dette etter at tiltaket er tegnet inn. 2. Før du kan tegne, må du velge mellom «Tegn i kart» eller «Velg område». 3. Velg område: Du kan nå velge en markslagsfigur innen for eiendommen med et enkeltklikk i kartet. 4. Tegn i kart: Du får beskjed om tiltaket skal tegnes som punkt, linje eller flate. Punkt tegnes med et klikk i kartet. Linjer tegnes med flere klikk i kartet. Avslutt med et dobbeltklikk. Flater tegnes med et klikk for hvert hjørne av området. Avslutt med et dobbeltklikk. Hvis kartet viser et merket område i blått, kan tiltaket kun tegnes innenfor dette. Tegner du utenfor, vil det automatisk bli klippet bort. Det er ikke nødvendig å tegne nøyaktig langs for eiendomsgrenser el. REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK

24 5. Trykk «Lagre» og fortsett med inntegningene. Trykk «Angre» hvis du ikke vil lagre tiltaket. 6. Når du er ferdig, trykker du «Avslutt» øverst til høyre og blir sendt tilbake til søknadsskjema. 7. Alle tiltakene du har tegnet vises i en liste under kartet. Her kan du trykke på Endre eller Slett for å rette opp i tiltakene. Når du har tegnet i kartet, må du trykke på «Hent kartdata» i skjemaet for å få tiltakene med i søknaden. Andre miljøtiltak HUSK: Ta kontakt med landbruksansvarlige i kommunen dersom du trenger hjelp med å tegne i kartet. Noen tiltak skal ikke tegnes i kart. Dette er: Beite i utmark Bevaringsverdige husdyrraser Drift av enkelt- eller fellesseter med foredling. Dersom du søker om tilskudd til disse tiltakene, skal de fylles ut på siden Andre miljøtiltak. Tilleggsinformasjon Trykk Neste>> for å komme til siden Tilleggsinformasjon. Her må du krysse av for de egenerklæringene som gjelder for deg. Hvis du har en beskjed til saksbehandler, kan dette fylles ut her. Hvis du skal legge til vedlegg, trykk på fanen øverst til venstre: Sammendrag Gå videre til Sammendrag for å se hele søknaden. Ps.Dette er ikke en kvittering. Innsending! Når du er ferdig med å fylle ut søknadsskjemaet, trykker du på knappen «Kontroller skjema». Du får da beskjed om det er noe som må rettes opp. Deretter trykker du «Videre til innsending». På den siste siden må du tilslutt klikke på «Send inn» for å sende inn søknaden. For å være helt sikker på at søknaden er sendt inn skal du finne det innsendte skjemaet under «Min meldingsboks - Arkivert». Ligger det ikke der har du kanskje glemt å trykke «Send inn». 24 VEILEDNINGSHEFTE

25 Innsyn i saksbehandlingen Hvis du lurer på om det er gjort et vedtak på søknaden eller om den er under behandling, gå til «Mitt landbruksforetak» i Altinn. Der kan du se status på søknaden. Her kan du også se på eller endre kontonummeret som tilskuddet vil bli utbetalt til. Gå til Mitt landbruksforetak for å sjekke at kontonummeret stemmer. Nytt kontonummer må endres i Altinn. Du kan endre dette frem til 2. februar REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK

26 26 VEILEDNINGSHEFTE

27 REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I FINNMARK

28 Foto: Oskar Puschmann Fylkesmannen i Finnmark Landbruksavdelingen Finnmárkku fylkkamánni Enandoalloossodat Statens hus, 9815 Vadsø Tlf E-post: fmfipostmottak@fylkesmannen.no