Arkivkode: Fakultetsstyresak: 55 Saksnr.: 12/4726 Møte: 13. september 2012

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 55 Saksnr.: 12/4726 Møte: 13. september 2012 BUDSJETTFORSLAG 2013 Fakultetets budsjettprosess startet i mai med invitasjon til fakultetsstyret om å komme med prinsipielle innspill til budsjettet. Instituttrådene behandlet instituttenes budsjettforslag i juni, og instituttenes frist for å sende budsjettforslag til fakultetet var 1. juli. Det ble videre avholdt dialogmøter med alle instituttene i perioden august, og på bakgrunn av dette har fakultetsledelsen utarbeidet et budsjettforslag for 2013 for MN-fakultetet. Selv om budsjettforslaget er på et overordnet nivå for fakultetet, legger budsjettforslagene fra instituttene og dialogmøtene store premisser for budsjettet. Fakultetet har gjennom strategiplanen identifisert flere tverrfaglige satsingsområder med potensial for økt samhandling både internt ved fakultetet og i samarbeid med andre fakultet og randsone. Innenfor uendret budsjettramme vil fakultetet ha fokus på disse satsingsområdene og sikre gode rammevilkår for både undervisning, forskning og formidling ved fakultetet. Med bortfall av ekstern finansiering for to sentre for fremragende forskning (CIPR og Bjerknessenteret) og en FUGE-plattform (bioinformatikk), er det i 2013 spesielt viktig å finne gode løsninger for å ta vare på opparbeidet kompetanse og sikre overgangsordninger. Samtidig er fakultetets fagmiljøer aktive søkere om nye eksterne inntekter både fra EU, Det europeiske forskningsrådet (ERC), Norges forskningsråd og andre. Fakultetet fikk blant annet god uttelling i Fellesløftet, klimaforskning er sikret finansiering gjennom Senter for klimadynamikk, bioinformatikkmiljøet i Bergen har fått rolle som nasjonal koordinator for ELIXIR, og fakultetet deltar i forskningsrådets finalerunde for tildeling av SFF-status med søknaden Birkeland Center for Space Science. Fakultetet samarbeider videre med Uni Research om å få midler til å etablere et senter for økt utvinning. FORSLAG TIL VEDTAK: Styret vedtar det fremlagte budsjettforslaget for 2013, med de merknader/korrigeringer som fremkommer i møtet. Videre gis fakultetsadministrasjonen anledning til en siste korrektur og språkvask før oversendelse til universitetsdirektøren 15. september.

2 2 6. september 2012 RIGE/KANO/ELIHØ Bjørn Åge Tømmerås fakultetsdirektør Vedlegg: Budsjettforslag 2013

3 Budsjettforslag 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Møte i fakultetsstyret 13. september 2012

4 Innhold 1 SAMMENDRAG FAGLIGE OPPGAVER OG UTFORDRINGER GRUNNBEVILGNING 2013 TILTAK INNENFOR BUDSJETTRAMMEN FAKULTETETS BUDSJETTMODELL Resultatinsentiver Internhusleie Indirekte kostnader FAKULTETETS INNTEKTER SENTRALE EGENANDELER FAKULTETETS KOSTNADSBUDSJETT STRATEGIPLAN OG STRATEGISKE SATSINGER Forskningssatsinger Vitenskapelig utstyr investeringsbudsjett Egenandeler forskningsprosjekter Likestillingstiltak Organisasjonsutvikling Utdanningssatsinger Digitalisering og modernisering av undervisningen Rekruttering Senter for fremragende utdanning (SFU) Lærerutdanningen Fagdidaktikk Tverrfaglige studieprogrammer BYGG OG BYGNINGSINVESTERINGER Studentarealer og undervisningsrom GRUNNBEVILGNING 2013 TILTAK UTENFOR BUDSJETTRAMMEN STØRRE SATSINGER OG EGENANDELER STIPENDIAT OG POSTDOKTORSTILLINGER INFRASTRUKTUR Basisutstyr Nasjonal satsing på infrastruktur UTDANNING Kostnadskrevende studier Forskerutdanning Undervisningskonferansen Studentsosiale tiltak TOKTTID OG DEKNING AV ØKTE KOSTNADER TIL LEIE AV FORSKNINGSFARTØY FORBEDRING AV RUTINER FOR KJEMIKALIEBRUK TILSKUDD TIL SEKVENSERINGSLABORATORIUM BYGG OG BYGNINGSINVESTERINGER BIDRAGS OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA) GLOBAL KONKURRANSE OM FORSKNINGSMIDLER PROGNOSE FOR BIDRAGS OG OPPDRAGSFINANSIERTE AKTIVITET I OVERFØRINGER OG UTSATT INNTEKT VEDLEGG 1 INSTITUTTENES UTSTYRSBEHOV BASISUTSTYR INFRASTRUKTUR NASJONAL KARAKTER VEDLEGG 2 PRIORITERT LISTE OVER BYGG OG BYGNINGSINVESTERINGER

5 1 Sammendrag - faglige oppgaver og utfordringer Forskningsinfrastruktur Moderne infrastruktur er en forutsetning for høy kvalitet i eksperimentell forskning. Norges forskningsråd har påvist et betydelig investeringsetterslep i forskningsinfrastrukturen over mange år. Også ved vårt fakultet er det en betydelig utfordring å opprettholde en instrumentpark av en slik kvalitet at våre forskere kan plassere seg i internasjonal forskningsfront. Moderne forskningsinfrastruktur er også sentralt i rekruttering av de beste forskertalentene. Formålstjenlige mekanismer for avskrivning og reinvestering av forskningsinfrastruktur er derfor svært viktig. Fakultetet har et investeringsbehov på 43 millioner kroner dersom dagens verdi på utstyrsparken skal opprettholdes. Ytterligere investeringer er påkrevd dersom vi i større grad skal kunne hevde oss internasjonalt. Stipendiatstillinger Et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet slår fast at det foreligger et særskilt behov for å utdanne langt flere PhD-kandidater innen MNT-fagene. Behovet skyldes dels avgang i U&H- og instituttsektoren, men er i første rekke knyttet til et økende behov for forskningskompetanse i det kompetanseintensive næringslivet. Vårt fakultet ønsker å ta del i denne utdanningsoppgaven. Samtidig er stipendiater en viktig arbeidskraft for våre forskningsgrupper og utfører store deler av det praktiske forskningsarbeidet. Forskerutdanningen er derfor fullt ut integrert i vår egen forskningsaktivitet. Fakultetet ber derfor om 22 nye stipendiatstillinger, hvorav 2 i samarbeid med SV-fakultetet, samt 6 postdoktorstillinger. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Fakultetet har som målsetning å øke og diversifisere sin eksterne finansiering for å skape handlingsrom til å nå våre faglige mål. Fakultetet er svært opptatt av og arbeider aktivt for en bærekraftig eksternfinansiering, dvs. samsvar mellom dekningsbidrag og indirekte kostander. Dette er særskilt viktig ved eksperimentell forskning hvor drift av laboratorier og teknisk støttepersonell er kostnadskrevende. Fakultetet har tidligere bedt om at universitetets nye modell for inndekning av indirekte kostnader på sentralt nivå først ble gjort gjeldene for fremtidige kontrakter og ikke tidligere inngåtte kontrakter og hvor dekningsbidrag ikke er tilstrekkelige. Da dette ikke ble tatt til følge har fakultetet valgt å sette av midler til å dekke sentrale, indirekte kostnader i Fakultetet vil vurdere det samme for Rekruttering av forskertalenter Våre fagmiljøer er avhengig av å rekruttere de beste forskertalentene dersom vi skal nå våre langsiktige mål for forskning av høy kvalitet. Startpakker og tilsvarende virkemidler er viktig for at unge talenter skal kunne etablere og utvikle forskning av høy kvalitet. ERC «starting grants» er et annet virkemiddel som fakultetet i enda større grad ønsker å utnytte i vår langsiktige rekruttering. Fakultetet har videre hatt svært god erfaring med stipendene fra Bergen Forskningsstiftelse. Satsinger og egenandeler Fakultetet har nytt godt av nasjonale satsninger som SFF og FUGE. Det har satt fakultetet i stand til å utvikle høyt kompetente, internasjonale fagmiljøer. Det er maktpåliggende at de gode fagmiljøene ivaretas i tråd med intensjonene bak ordningene. Vi ber derfor om sentrale avsetninger tilsvarende til de egenandeler UiB har bidratt med, ikke minst når det gjelder bioinformatikkplattformen som ble etablert gjennom FUGE. 3

6 Utdanning og kvalitet Fakultetet har lagt mye arbeid i å utvikle studieprogrammer av høy kvalitet. Nye læringsformer og digital læringsarena er sentrale elementer i arbeidet med å videreutvikle våre tilbud. Fakultetet forbereder to søknader til fremtidige SFU er, og har ambisjon om å få tilslag på minst en av dem. Realfaglig utdanning er til dels svært kostnadskrevende. Det høye kostnadsnivået skyldes i stor grad studentarbeid i felt, på tokt og i laboratorier. Dette er imidlertid også elementer i undervisningen som fremmer kvalitet. Det er uaktuelt for fakultetet å forringe utdanningskvaliteten ved å kutte i denne type undervisning. Profesjonsstudiet i fiskehelse er ett eksempel på utdanning som er klart underfinansiert og kan kostnadsmessig sammenlignes med veterinærstudiet. Fakultetet ønsker derfor at det arbeides særskilt med realistiske satser for profesjonsstudiet i fiskehelse. 4

7 2 Grunnbevilgning 2013 tiltak innenfor budsjettrammen 2.1 Fakultetets budsjettmodell Store deler av fakultetets budsjett består av historiske rammer som skal sikre stabilitet og ta hensyn til særkostnader knyttet til spesielle aktiviteter. I tillegg består fakultetets budsjettmodell av resultatinsentiver, internhusleie, midlertidige strategiske tildelinger, rekrutteringsstillinger gitt for en stipendperiode, samt eventuelle andre drifts- og lønnsjusteringer. En stadig større del av fakultetets budsjett er også å finne i bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, og aktivitet finansiert over hhv. grunnbevilgningen og eksterne midler eksisterer i et tett og integrert samspill i fagmiljøene. Instituttene ved MN-fakultetet er gitt fullmakter for disposisjoner innenfor egne budsjettrammer styrt av måltall og resultatkrav, samt lovverk og andre reglementer. De står dermed fritt når det gjelder hvilke former for stimuleringsfremmende budsjettmodeller de ønsker å innføre på eget institutt Resultatinsentiver Fakultetsstyret vedtok i møte å innføre ny resultatmodell for fakultetet. Målet har vært en modell som bidrar til at fakultetet driver sin virksomhet best mulig, samtidig som den stimulerer til å styrke fakultetets inntekter. I tillegg skulle modellen være enkel, gjennomsiktig og forutsigbar. I fakultetets resultatmodell er det tatt utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets (KD) finansieringssystem og Universitetet i Bergens oppfølging av systemet. KDs indikatorer, satser og kategorier brukes for å stimulere til økt resultatoppnåelse. Utdanningsinsentivene inkluderer avlagte studiepoengsenheter (SPE) og utvekslingsstudenter, mens forskningsinsentivene inkluderer doktorgradskandidater, forskningsmidler fra Norges forskningsråd, forskningsmidler fra EU og vitenskapelig publisering. For å øke forutsigbarheten noe og redusere instituttenes eksponering mot økonomiske svingninger, ble modellen innført med noe demping i forhold til KDs og UiBs modell: Kun 25 % av de resultatinntekter KD tildeler blir videreført til instituttene (tilsvarende 33 % av fakultetets resultattildeling) Uttelling tar utgangspunkt i gjennomsnittlige resultater over tre år Det tas utgangspunkt i EU-aktivitet i indikatoren «forskningsmidler fra EU», i stedet for EU-innbetalinger som er mer uforutsigbare I resultatmodellen har fakultetet ikke tatt høyde for kostnader som er knyttet til oppnåelse av resultatene da dette i hovedsak skal være reflektert i instituttenes basistildelinger. For mer detaljer rundt fakultetets resultatmodell vises det til fakultetsstyresak 80/

8 I dialogmøtene med instituttene er en ytterligere videreføring av resultatmodellen til 50 % av Kunnskapsdepartementets satser diskutert, men det er ikke foretatt endelig beslutning på dette Internhusleie Intensjonen bak husleieordningen er at den skal bidra til å synliggjøre verdiene i bygningsmassen, og tydeliggjøre beslutninger om arealbruk og kostnader. Internhusleiemodellen for dekking av arealkostnader har følgende komponenter: Grunnleie som varierer med priskategorisering av byggene ut fra byggenes egnethet Driftskostnader som renhold, avfall, vakthold etc. Felleskostnader som skatter og avgifter, administrasjon etc. Energi I møte vedtok fakultetsstyret å implementere universitetets internhusleiesystem på instituttnivå med virkning fra Ved å implementere internhusleiemodellen videre til instituttene, vil fagmiljøene i større grad vurdere arealbruk og husleieutgifter i forhold til øvrig ressursbruk. Det ble satt et arealmessig nullpunkt for de respektive instituttene med de arealer de disponerte ved innføring av modellen 2. For mer detaljer rundt internhusleiemodellen vises det til fakultetsstyresak 81/ Indirekte kostnader Rundt 40 % av fakultetets aktivitet er bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Med et så stort omfang er det viktig for fakultetet å synliggjøre og få dekket mest mulig av prosjektenes direkte og indirekte kostnader, både i søknadsbudsjetter og i prosjektoppfølging. Det er likevel ikke direkte sammenheng mellom hva fakultetet synliggjør av kostnader, og hva de ulike bidragsyterne ønsker, eller har mulighet til å finansiere. I prosjekter fra Bergen forskningsstiftelse og Kreftforeningen er det for eksempel kontraktsfestet at Universitetet i Bergen ikke kan belaste prosjektene for dekningsbidrag (DB) for å få dekket de indirekte kostnadene. I tillegg finnes det flere eldre prosjekter fra Norges forskningsråd og andre bidragsytere, der det ikke er budsjettdekning til å belaste prosjektene med fullt dekningsbidrag. Som prosjekteiere, med ansvar for å drifte prosjektene og stille kostbar infrastruktur til rådighet, er det instituttene som bærer de største kostnadene i prosjektene. Konsekvensen av universitetsstyrets vedtak om å øke satsene fra kr til kr pr. årsverk for sentrale tjenester og fra kr til kr pr. årsverk for husleie, innebærer en svekket evne til å dekke de indirekte kostnadene som påløper ved instituttene. Fakultetsstyret har flere ganger gitt uttrykk for bekymring for de økonomiske og faglige effektene av at instituttene får beholde lite av det samlede dekningsbidraget, mens kostnadene som dekningsbidraget er ment å dekke i all hovedsak fortsatt ligger på instituttnivå. Etter oppfordring fra fakultetsstyret (sak 2012/16 Oppfølging budsjett 2012) har fakultetsledelsen derfor anmodet universitetsledelsen om å: 2 For Matematisk institutt settes nullpunktet etter at instituttet er innflyttet i Realfagbygget

9 1) gi unntak fra kravet på kr pr. årsverk fra prosjekter som i henhold til inngåtte rammeavtaler ikke skal inneholde dekningsbidrag, 2) utsette implementering av ny modell for allerede igangsatte prosjekter, og vurdere nødvendige korrigerende tiltak for å bøte på utilsiktede og/eller uheldige konsekvenser av modellen for våre fagmiljøer. Universitetsstyret stemte beklageligvis imot et tilsvarende forslag i styremøte den (sak 12/34c). Fakultetets modell for fordeling av indirekte kostnader innebærer at alt dekningsbidrag som blir belastet prosjektene blir godskrevet instituttene. Instituttene blir så belastet med kr pr. årsverk i sentrale tjenester, mens husleiekostnadene på kr pr. årsverk skal dekke differanse mellom husleiekostnad og husleietilskudd på instituttnivå. Dersom det er igjen dekningsbidrag utover trekket til sentrale tjenester og husleie, vil dette dekke deler av de indirekte kostnadene på instituttnivået. Samtidig som det jobbes med å få bidragsyterne til å finansiere større deler av de indirekte kostnadene, har fakultetet i 2012 satt av midler for å kunne gi tilskudd til de prosjektene som kom mest uheldig ut med de nye satsene. Fakultetet vil også i 2013 vurdere om det er nødvendig å sette av midler til slike tilskudd. 2.2 Fakultetets inntekter 2013 Fakultetets grunnbevilgning for 2013 kan oppsummeres som i tabell 1. Tabell 1 Grunnbevilgning 2013 inntektsramme, tall i 1000 kr Grunnbevilgning Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prosjekt Budsjett 2012 Endring Budsjett 2013 Basis, inkludert investeringer Nye studieplasser fra revidert budsjett Resultatmidler utdanning * Resultatmidler forskning Øremerkede midler stipendiatstillinger Øremerkede midler postdoktorstillinger Vitenskapelig utstyr Utstyr CERN ERC støtte prosjekt MINOS (Thingstad) ERC støtte prosjekt på Institutt for informatikk (Fomin) ERC støtte prosjekt på Institutt for informatikk (Saket) Midlertidig professor II-stilling MEECE-prosjektet Koordinator Makerere Overføring av stilling fra annet fakultet Instituttinntekter Avskrivningsinntekter Sum konsekvensjustert grunnbevilgning Nye tiltak utenfor rammen: 1. Større satsinger og egenandeler Stipendiat- og postdoktorstillinger Utstyr Kostnadskrevende studier Forskerutdanning Undervisningskonferanse Studentsosiale tiltak Tokttid og dekning av økte kostnader til leie av forskningsfartøy Forbedring av rutiner for kjemikaliebruk Tilskudd til sekvenseringslaboratoriumet 450 Bygg og bygningsinvesteringer - eget brev til EIA Sum foreslått grunnbevilgning * Resultatmidler fra Senter for farmasi kommer i tillegg. 7

10 Fakultetet har i 2012 en grunnbevilgning på 540,8 millioner kroner. Av dette er 521,6 millioner kroner fordelt fra universitetsstyret, mens 7,2 millioner kroner er avskrivningsinntekter og 12 millioner kroner er andre instituttinntekter. Fakultetet forventer en rekke konsekvensjusteringer i budsjettrammen for Dette er budsjettvirkninger knyttet til bevilgninger/lovnader fra 2012, og avslutninger av midlertidige bevilgninger. I punktene nedenfor redegjøres det for konsekvensjusteringene i tabell 1: I revidert budsjett 2012 fikk fakultetet tildelt 20 nye studieplasser, noe som øker fakultetets budsjettramme med 2,1 millioner kroner i Av fakultetets budsjett for 2012 utgjør resultatmidler 136,3 millioner kroner, eller en andel på ca. 25 % av fakultetets grunnbevilgning. Fordeling av resultatmidler for 2013 skjer på bakgrunn av resultater oppnådd i 2011, og dette året hadde fakultetet resultatforbedringer innenfor alle resultatindikatorene i forhold til året før. Fakultetet forventer en resultatbasert budsjettøkning på ca. 5,9 millioner kroner, hvorav 2 millioner kroner er knyttet til utdanningsresultater og 3,9 millioner kroner er knyttet til forskningsresultater. 104,3 millioner kroner av fakultetets ramme er øremerket universitetsstipendiatstillinger. I 2009 fikk fakultetet tildelt 13 stipendiatstillinger, 4 med virkning fra og 9 med virkning fra Disse skal refordeles i 2013, men siden stillingene ble bevilget fra departementet med MNT 4 -øremerking forventer vi at de refordeles til MN-fakultetet. Postdoktorstillinger på fakultetets ramme er øremerket med 19,6 millioner kroner. I 2009 og 2010 fikk fakultetet tildelt 3 postdoktorstillinger som skal refordeles i På samme måte som stipendiatstillingene var postdoktorstillingene øremerket MNT. Fakultetets budsjettramme ble i 2012 styrket med 8,5 millioner kroner til utstyr utenfor rammen, og 0,5 millioner kroner i utstyr tilknyttet CERN-prosjekt. Universitetet har bevilget tilleggsfinansiering for to ERC 5 -Advanced Grant prosjekt for perioden I 2012 har fakultetet i tillegg fått tildelt en ERC-Starting Grant. Dette øker fakultetets budsjett med ca kroner i Universitetet har bevilget midler til lønn til en bistilling inn mot EU-prosjektet MEECE fra Denne bevilgningen termineres i Bevilgning til koordinator for Makerere-samarbeidet øker med kroner til kroner. Det er besluttet at fakultetet skal få overført lønnsmidler for en vitenskapelig stilling fra et annet fakultet. Instituttinntekter omfatter de inntektene i grunnbudsjettet som ikke er bevilget fra Kunnskapsdepartementet. Dette kan være salg av bøker/kompendier, kopisalg, refusjoner, kursinntekter og lignende. For 2013 forventer fakultetet instituttinntekter på 14 millioner kroner. 4 Matematikk, naturvitenskap og teknologi 5 European Research Council 8

11 Inntekter til avskrivninger: Universitetet i Bergen fører regnskap etter periodiseringsprinsippet. Det medfører blant annet at kostnaden for større investeringer regnskapsmessig fordeles over investeringens økonomiske levetid, og ikke bare utgiftsføres det året den blir foretatt. Dette gir et mer riktig regnskap over flere år, og viser bedre de totalverdiene institusjonen disponerer. Ordningen er resultatnøytral, men nyttig for å vise verdireduksjon på utstyrsparken. At modellen er resultatnøytral innebærer at en for å kompensere for kostnader til avskrivninger beregner tilsvarende fiktive inntekter. De fiktive inntektene viser differansen mellom de totale avskrivningene og investeringene. Det er beregnet at fakultetet trenger fiktive inntekter på ca. 16,5 millioner kroner til avskrivinger i 2013, dvs. at vi forventer høyere avskrivninger enn investeringer. Konsekvensjustert budsjett for 2013 beløper seg til 547,4 millioner kroner. Foreslåtte tiltak utenfor budsjettrammen beløper seg til 50,1 millioner kroner. I tillegg har vi sendt eget brev om bygningsmessige behov til Eiendomsavdelingen. 2.3 Sentrale egenandeler I tillegg til fakultetets inntekter som er omtalt i avsnitt 2.2 har universitetet forpliktet seg til å bidra med egenandeler til: Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret (SKD) Senter for geobiologi ELIXIR.NO Tungregneressurs ved UiB Universitetet har forpliktet seg til å bidra med egenandeler inn mot Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret på samme nivå som UiBs egenandeler til SFFen som avsluttes i SKD blir regnskapsført sentralt, så bevilgningene til SKD er ikke en del av MN-fakultetets inntektsramme. I tillegg bidrar universitetet med midler (5 millioner kroner årlig) til Senter for geobiologi for å oppfylle universitetets kontrakt med forskningsrådet. Fakultetet har fått ansvaret for å drifte universitetets tungregneressurs, som UiB delfinansierer med 3 millioner kroner årlig. Energikostnader (3,4 millioner kroner) knyttet til tungregnemaskinen ble lagt til fakultetets ramme i Videre har universitetet forpliktet seg til å dekke egenandeler knyttet til forskningsrådets finansiering av ELIXIR.NO på minimum 8,8 millioner kroner, ca. 1,8 millioner kroner årlig (sak 10/3588). Deler av egenandelene kan være knyttet til videreføring av helpdeskfunksjoner etter FUGE. 2.4 Fakultetets kostnadsbudsjett 2013 Tabell 2 viser fakultetets inntekter og kostnader for Endelig budsjettildeling vil imidlertid være basert på universitetsstyrets prioriteringer, fakultetsstyrets vurderinger, samt drøftinger i ulike fora. 9

12 Tabell 2 Budsjettforslag 2013, tall i 1000 kr Budsjett 2013 Inntekter Forventet tildeling fra universitetsstyret Andre husleieinntekter Instituttinntekter Avskrivningsinntekter Fakultetets inntektsramme Kostnader Instituttrammer, eks internhusleie, fartøy og strategimidler Fartøyleie Internhusleie Videreføring og nye strategiske avsetninger Stipendiatstillinger gitt som strategiske virkemidler (en stipendperiode) Postdoktorstillinger gitt som strategiske virkemidler (en stipendperiode) Avskrivninger Fakultetets kostnadsramme Driftsresultat Planlagt overføring fra Akkumulert resultat Budsjettet er ikke korrigert for pris- og lønnsendringer. Fakultetet forventer en inntektsramme på 550,4 millioner kroner i Som det fremgår av tabell 2 vil fakultetet som følge av overføring fra 2012 ha høyere kostnadsramme enn inntektsramme i Overføringen fra 2012 vil i hovedsak være øremerket forpliktelser med tidsavgrenset karakter, så den økte kostnadsrammen for 2013 vil ikke medføre permanente bindinger. Det har de siste årene vært en høyere lønnsvekst enn inntektsvekst. For å holde lønnsandelen i budsjettet under kontroll, settes det av strategiske midler på fakultetsnivå som blir tildelt prioriterte tiltak for en tidsbegrenset periode. I tillegg følges instituttenes økonomi tett opp. Tiltakene innenfor uendret budsjettramme blir i hovedsak finansiert av omdisponeringer innenfor instituttrammene og strategiske avsetninger på fakultetsnivå. I budsjettbrevet fra Universitetsdirektøren opplyses det at i forbindelse med arbeidet for å etablere en felles metode for beregning av indirekte kostnader i prosjekter, kan bli aktuelt med tilpasninger i universitetets DB-modell fra Det er ikke opplyst hva dette vil innebære for fakultetenes økonomi, og fakultetet har tatt som forutsetning i budsjettet at satsene for de sentrale tjenestene ikke øker ytterligere i Strategiplan og strategiske satsinger Gjennom fakultetets strategiske plan 6 har vi identifisert en rekke virkemidler for å styrke kvaliteten på forskningen, med hovedmålsetting om å styrke UiB som et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet. I tillegg inneholder fakultetets strategiplan for en rekke virkemidler for å styrke den generelle kvaliteten innen både utdanning, forskerutdanning, formidling, samfunnskontakt og administrasjon

13 Fakultetet har som mål å bidra til fundamental og grunnleggende ny kunnskap og innsikt, noe som fordrer langsiktighet i oppbygging og finansiering av sterke forskningsmiljøer. Fakultetet har en rekke konkrete planer, ikke minst for tverrfaglige forskningsområder, som vi ønsker å realisere med utspring i eksisterende sterke forskningsgrupper. Fakultetets strategiske plan er førende for de strategiske avsetningene. Ettersom vi ikke forventer vekst i basisfinansieringen vil en vellykket strategi for økt ekstern finansiering være avgjørende for å muliggjøre nye satsinger ved fakultetet Forskningssatsinger Fakultetet har gjennom strategiplanen identifisert flere tverrfaglige satsingsområder med potensial for økt samhandling både internt ved fakultetet og i samarbeid med andre fakultet og randsone. Energiforskingen står sterkt ved fakultetet, og både petroleumsforskning og fornybar energi er prioriterte fagområder. Gjennom opprettelsen av Strategiutvalg for energiforskning (SEF) har fakultetet fått et virkemiddel for å foreta strategiske prioriteringer innen energiområdet og for videreutvikling av energiforskning ved fakultetet. Dette har blant annet resultert i at fakultetet, i samarbeid med Uni Research, har opprettet en prosjektstilling relatert til en ventet utlysning av et senter innen økt utvinning. Som følge av klimaforliket vil det også komme en ny utlysning for FME 7 er, og fakultetet har et felles initiativ med samarbeidspartnere i Senter for geotermi (CGER) for å arbeide frem en søknad til et FME innen geotermi. Fakultetet vil bidra til ytterligere styrking av energiområdet i året som kommer, og vi arbeider aktivt for å posisjonere oss både nasjonalt og internasjonalt. Som del av den tverrfaglige satsingen ble det lyst ut to åpne stipendiatstillinger innen energi i Antallet søkere viser stor interesse for dette fagområdet, både blant studenter fra disiplinfagene og blant studenter med teknologisk utdannelse. Biologisk forskning har i løpet av de senere årene gjennomgått en formidabel utvikling. Teknologien utvikles raskt og medvirker til stadig forbedrede og mer tilgjengelige verktøy for forskningen. Denne utviklingen har resultert i et økende behov for samspill mellom biologi og de andre realfagene, innen forskningsfeltet som omtales som life science. En arbeidsgruppe har vurdert mulighetene for en satsing innen life science ved fakultetet, og beskriver i sin innstilling molekylær biovitenskap (molecular life science) som et fagområde der fakultetet har en bred kompetanse, særlig relatert til marin og medisinsk forskning. Dette er et fagfelt som ligger til grunn for en rekke sentrale problemstillinger innen life science og som involverer fagmiljøer på tvers av forskningsgrupper og institutter. Fakultetet vil følge opp arbeidsgruppens innstilling med en ytterligere konkretisering av virkemidler som kan gi en målrettet satsing innen dette fagområdet. Fakultetet har også nedsatt en arbeidsgruppe innen marin bioprospektering, som ser på mulighetene for å etablere en fullstendig verdikjede fra uthenting av marint biologisk materiale fra dyphavene, til klinisk utprøving av virkestoffer med tanke på videre kommersialisering. Denne arbeidsgruppen består av medlemmer fra MN-fakultetet og Det medisinsk-odontologiske fakultet, samt fra randsonen (Uni Research AS og Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus). Fakultetet ønsker å følge opp dette arbeidet som del av en helhetlig satsing innen life science. 7 Forskningssenter for miljøvennlig energi 11

14 Innen nanovitenskap er det de senere år bygget opp en kompetanse og infrastruktur som fakultetet mener kan danne grunnlaget for en ytterligere satsing innen fagfeltet. Ved årsskiftet vil en intern arbeidsgruppe levere sin innstilling for hvordan nanovitenskap kan styrkes, og fakultetet vil sette av midler til videre oppfølging Vitenskapelig utstyr - investeringsbudsjett Flere av fakultetets institutter gir uttrykk for store bekymringer knyttet til behov for infrastruktur og mulighet for fornying og reinvestering av utstyr. Beregninger viser at avskrivninger på fakultetets utstyrspark vil bli ca. 43 millioner kroner i Det vi si at fakultetet bør foreta investeringer på 43 millioner kroner for å opprettholde verdien på utstyrsparken. Noe av denne reinvesteringen vil fakultetet og instituttene klare å ta innenfor budsjettrammen, men for å opprettholde utstyrsparkens verdi er vi også avhengig av å få dekket investeringskostnader utenfor egen budsjettramme, se avsnitt 3.3. I søknader til Norges forskningsråd og andre bidragsytere vil avskrivning og drift av utstyr tas med i søknadsbudsjettene, og på denne måten få dekket en større del av de faktiske kostnadene i prosjektene. Dette vil styrke muligheten til å finansiere mindre og mellomstort basisutstyr. En slik praksis byr imidlertid på visse utfordringer; ikke minst er det en utfordring å få sikre tilstrekkelig stort volum av prosjekter hvor utrustningen inngår Egenandeler forskningsprosjekter Egenandeler til forskningsprosjekter er i mange tilfeller en forutsetning for å få tilslag på søknader om ekstern finansiering. Avsetning av strategiske midler til egenandeler anses derfor som et viktig virkemiddel for å støtte søknader. Dette inkluderer også søknader som går på tvers av fakultet, som samarbeid om kjønnsforskning mellom Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) og Institutt for biologi. I personlige søknader som til ERC, vil egenandeler bidra til å gi søknaden en forankring i institusjonen, noe fakultetet ser på som positivt. Store deler av de strategiske avsetningene ved fakultetet er egenandeler knyttet til sentre for fremragende forskning (SFF), sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), yngre fremragende forskere (YFF) og forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Nordisk senter for fremragende forskning (NCoE), Bergen forskningsstiftelse (BFS), FUGE, nasjonal forskerskole, CERN og EU. Deler av egenandelene er oppfylt i form av stipendiat- og postdoktorstillinger. Nedenfor listes opp avsetninger som er forpliktet til slike egenandeler for 2013 på fakultetsnivå. I tillegg bidrar instituttene med betydelige egenandeler inn mot disse satsingene. BFS: Avsetning på ca. 1,3 millioner kroner, samt 5 stipendiatstillinger og 1 postdoktorstilling er knyttet til egenandeler til prosjekt fra Bergen forskningsstiftelse. SFF: Ca. 1,3 millioner kroner, samt 6 stipendiatstillinger er knyttet til sentre for fremragende forskning SFI: 3 stipendiatstillinger og 1 postdoktorstilling er knyttet til sentre for forskningsdrevet innovasjon. FME: 3 stipendiatstillinger til forskningsgrupper som er knyttet til forskningssentre for miljøvennlig energi. YFF: 1 stipendiatstilling er knyttet til et prosjekt for yngre fremragende forskere 12

15 FUGE: 5 stipendiatstillinger og 3 postdoktorer er knyttet til FUGE og bioinformatikk. EU: ca. 2 millioner er knyttet til EU-prosjekter og oppfølging av EU-aktivitet ved fakultetet. Nasjonal forskerskole i klimadynamikk: 2 stipendiatstillinger CERN: 1 stipendiatstilling NCoE: 1 stipendiatstilling Likestillingstiltak Fakultetet har sterkt lederfokus på å sikre jevn kjønnsbalanse i rekrutteringsprosesser langs hele det vitenskapelige karriereløpet (fra bachelorstudier til professorater). Vi vil også i 2013 avsette likestillingsmidler, blant annet til egenandeler inn mot de sentrale likestillingsmidlene Organisasjonsutvikling Fakultetet har i 2012 påbegynt et utviklingsprogram for instituttlederne og fakultetsledelsen som vil gå over to år. Vi vil i 2013 starte opp et lederutviklingsprogram med plass til yngre forskningsledere. I strategiplanen er administrativ kvalitetsutvikling trukket fram som viktig for å bidra til oppnåelse av fakultetets faglige målsettinger. En arbeidsgruppe som har hatt som mandat å foreslå muligheter for personaladministrative forenklinger har nylig levert sin innstilling til fakultetsledelsen. Når fakultetsstyret behandler innstillingen vil det trolig kreves noe ressurser for å få fortgang i implementering av eventuelle tiltak Utdanningssatsinger Digitalisering og modernisering av undervisningen Fakultetet ønsker å være en pådriver for digitalisering og modernisering av undervisningen og har inneværende år satt av midler til dette. Flere av fakultetets forelesere gir tilbakemelding på at de ønsker å prøve nye undervisningsmetoder som inkluderer opptak i form av bilde eller lyd. I tillegg ønsker fakultetet, i samarbeid med instituttene, å utvide tilbudet om digital eksamen. Parallelt vil det også bli satset på andre former for modernisering av undervisningen, f.eks. prøve ut nye pedagogiske virkemidler. 7. november skal fakultetet arrangere en undervisningskonferanse, der også samarbeidspartnere er involvert i planleggingen. Konferansen skal ha modernisering av undervisning som tema, og har som formål å synliggjøre, inspirere og vise muligheter innenfor området. Fakultetet ønsker å arrangere en lignende konferanse i 2013, og håper det kan bli et årlig arrangement Rekruttering Fakultetet arbeider kontinuerlig for å øke kvaliteten i utdanningen, få flere godt kvalifiserte søkere til de ulike studieprogrammene og sikre gode rammebetingelser for våre studenter. Gode rammebetingelser er en forutsetning for at studentene skal kunne fullføre sine studier, og vi må derfor være aktive pådrivere for gode studentarealer og tilrettelegge for gode læringsmiljø. Dette vil forebygge uønsket frafall og sikre god gjennomstrømning. 13

16 De tre siste årene har opptaket til fakultetets studieprogrammer økt betydelig, og vi merker et stort press på flere av bachelorutdanningene. Flere av utfordringene er knyttet til den tverrfaglige aktiviteten, og studieprogrammer på tvers av instituttene krever ekstra innsats både i faglig gjennomføring og i den administrative oppfølgingen. Fakultetet har satt i gang en rekke tiltak for å bedre kapasiteten på en del tverrfaglige emner, blant annet oppgradering og utvidelse av antall plasser i auditorium 5 i RFB, og utvidelse av laboratoriefasiliteter på Institutt for geovitenskap. Fakultetet ønsker å være aktiv i rekruttering av gode studenter til fakultetets studieprogrammer. Vi ønsker derfor å være tilstede og synlig både på skolene, i media og andre relevante arenaer. En arbeidsgruppe skal i løpet av høsten 2012 legge frem en handlingsplan for rekruttering. I denne vil det komme anbefalinger på hvilke tiltak som bør prioriteres med henvisning til fakultetets strategi Senter for fremragende utdanning (SFU) Fakultetet forbereder to søknader til fremtidige SFUer, og har ambisjon om å få tilslag på minst en av dem. Det pågår prosesser på fakultets- og instituttnivå for å være best mulig forberedt til den første ordinære utlysningen av SFUer. Institutt for biologi fikk i 2012 tildelt PEK 8 -midler for å kunne posisjonere seg best mulig, og fakultetet vil i tillegg sette av midler i 2013 for å avhjelpe instituttene i en posisjoneringsfase Lærerutdanningen Lærerutdanningen er et av fakultets hovedsatsingsområder innen utdanning, og er et av våre viktigste rekrutteringstiltak. Gode lærere i skolen og god videreutdanning er nøkkelen for å rekruttere gode studenter tilbake til realfagene. Søkertallene til lærerutdanningen øker stadig, og inneværende høst var søkertallene høyere enn noen gang. Fakultetet mener at det å legge ressurser i lærerutdanningen er den beste investeringen vi kan gjøre, i forhold til kvalitet på undervisning i videregående skole og til fremtidig rekruttering til fakultetet. Det etablerte tilbudet i videreutdanning i matematikk for lærere ser også ut til å være svært vellykket, selv om lærerne har utfordringer i forhold til manglende frikjøp av arbeidstid. Gjennom realfagspartnerskapet har vi også et tett og godt samarbeid med en rekke ungdomsog videregående skoler i Bergensområdet. Fakultetet har avholdt arrangementer for lærerne ved disse partnerskapsskolene i 2012, og planlegger også arrangementer i Fagdidaktikk Det er tilsatt fagdidaktikere ved de fleste instituttene ved MN-fakultetet. Utvikling av fagdidaktisk kompetanse vil være et satsingsområde for fakultetet fremover. Fakultetet ønsker å bygge opp didaktikkmiljøet slik at det på sikt kan tilbys både masterutdanning og doktorgradsutdanning innen fagdidaktikk, med mulighet for å velge en karrierevei som kvalifiserer til førstestilling/professor i fagdidaktikk. 8 Program for evaluering og kvalitetssikring 14

17 Tverrfaglige studieprogrammer Fakultetet har en rekke tverrfaglige studieprogrammer både på bachelor- og masternivå, der flere institutt har betydelige bidrag inn i samme program. Utviklingen med stadig flere tverrfaglige program er svært positiv og følger utviklingen til forskningen som også blir mer og mer tverrfaglig. Tverrfaglige studieprogram krever som nevnt ekstra oppfølging og dette har derfor et særskilt fokus internt ved fakultetet. Høsten 2012 hadde det nye masterprogrammet i energi sitt første studentopptak. Masterprogrammet er tverrfaglig på tvers av flere institutt ved fakultetet, i tillegg til at Høgskolen i Bergen er en del av samarbeidet. Det tverrfaglige aspektet har ført til at både planlegging og søknadsprosess har vært mer omfattende enn først antatt, og fakultetet ønsker derfor å videreføre den halve administrative stillingen lokalisert ved Geofysisk institutt i ytterligere ett år. Samarbeidet om farmasi mellom Det medisinsk-odontologiske fakultetet (MOF) og vårt fakultet er viktig, både faglig og utdanningsmessig. Av særlig strategisk betydning for de kommende budsjettår er utviklingen innen faget Galenisk farmasi som i dag kjøpes av University of East Anglia. Styringsgruppen for farmasi har vedtatt å starte oppbyggingen av dette området i Bergen. 2.6 Bygg og bygningsinvesteringer Fakultetets arealer er viktige rammebetingelser for forskning, undervisning og formidling. For å ivareta fakultetets grunnoppgaver på en best mulig måte kreves det egnede og tilstrekkelige arealer. Veloverveide beslutninger knyttet til arealbruk, fornying og vedlikehold er avgjørende for at fakultetet skal være best mulig i stand til å utføre hovedoppgavene. Fakultetet har en tett og god dialog med Eiendomsavdelingen i forbindelse med areal- og byggesaker ved fakultetet. Med unntak av arealene på Marineholmen, er de fleste arealer fakultetet disponerer av eldre årgang og trenger kontinuerlig vedlikehold og oppgraderinger. Noen av oppgraderingene blir finansiert av Eiendomsavdelingen gjennom ulike avsetninger, som HMS-midler, midler til universell utforming, EIAs investeringsbudsjett osv. Det meste av mindre og mellomstore oppgraderinger og vedlikeholdsarbeid blir imidlertid finansiert av instituttene og fakultetet. De viktigste byggetiltakene og behovene finner vi i Realfagbygget, Bjørn Trumpys hus, Auditoriefløyen, marinbiologisk stasjon på Espegrend og Jahnebakken 5. Mer om de bygningsmessige tiltakene under punkt 3.8 tiltak utenfor rammen. Fakultetet vil fortsette arbeidet med en best mulig utnyttelse av de arealer fakultetet disponerer, både med hensyn til bruk av kvadratmeter, ombygginger og eventuelle hensiktsmessige omorganiseringer av våre institutter/avdelinger. Vi regner med at det nye internhusleiesystemet, som fra 2012 er implementert på instituttnivå, over tid vil bidra til enda mer effektiv arealutnyttelse Studentarealer og undervisningsrom Fakultetet har aldri hatt så mange studenter som nå, og er opptatt av å holde på disse ved å skape gode rammebetingelser og et godt læringsmiljø. Ansvaret for universitetets 15

18 undervisningsrom er imidlertid ikke lagt til fakultetene, men er delt mellom Eiendomsavdelingen (EIA), Studieadministrativ avdeling (SA) og IT-avdelingen. Som fakultetet har påpekt i brev til Eiendomsavdelingen er mange av bygningene fakultetet benytter, spesielt Realfagbygget og Auditoriefløyen, slitt, lite egnet og lite tiltalende. I tillegg til stor slitasje i flere av auditoriene er den store lesesalen i Realfagbyggets underetasje («Hangaren») uhensiktsmessig med tanke på dagens studenter og hvordan de studerer. Det jobbes sammen med Universitetsbiblioteket for realfag med å etablere et læringssenter i denne delen av RFB. Læringssenteret skal ivareta UBs funksjoner, samtidig som det etableres arenaer for bachelorstudentene i bygget. Studentenes behov og ønsker til arbeidsplasser har endret seg mye de siste 10 år. Mer fleksible løsninger der både kantine og bibliotektjenester kombineres med arbeidsplasser anses å gi både gode læringsmiljøer og god arealutnyttelse. Fakultetet er også svært presset på kapasitet for store og mellomstore auditorier. Endringer i programporteføljen og studenttilgangen mellom programmene, og det faktum at MNfakultetet fortsatt vil ha mye flytting til nye arealer, gjør dette til et viktig spørsmål. Nye arealer har ikke nødvendigvis samme arealtilbud som de fraflyttede arealene. Auditorium i Jahnebakken 5 er stengt og alle undervisningsarealene i Autogården (som skal selges) må erstattes. Det er viktig for fakultetet å få utnyttet undervisningsrommene og auditoriet i vitensenteret bedre. Dessverre er disse lokalene i dag disponert på en slik måte at det for oss er svært uhensiktsmessig å bruke dem. Det er videre nødvendig med en gjennomgang av arealene på Marineholmen med tanke på behov for leseplasser for bachelorstudentene. En tilrettelegging av undervisningsarealer med tilhørende læringssenter vil også være svært viktig for et fremtidig Senter for fremragende utdanning. Fakultetet vil ha en løpende dialog med EIA, SA og IT-avdelingen om oppgradering av undervisningslokaler. 16

19 3 Grunnbevilgning Tiltak utenfor budsjettrammen 3.1 Større satsinger og egenandeler Å opprettholde eller å øke dagens aktivitet ved fakultetet er avhengig av at våre fagmiljøer lykkes i konkurransen om eksterne forskningsmidler, og det er derfor av stor betydning at både fakultetet og UiB avsetter midler til egenandeler inn mot eksterne prosjekter. For å lykkes i oppbyggingen av større aktiviteter av nasjonal karakter, som utstyrsplattformer, sentre for fremragende forskning (SFF) og forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), er det nødvendig at UiB bidrar med egenandeler og en langsiktig strategi for ivaretakelse av kompetanse og infrastruktur. Gjennom FUGE programmet har UiB bygget opp nasjonale kjernefasiliteter i form av teknologiplattformer for biologisk- og biomedisinsk forskning, inkludert bioinformatikk. Plattformene har vært og er et viktig suksesskriterium for de biologiske og biomedisinske fagområdene, og har bidratt til høy forskningsaktivitet og økt samarbeid (FUGE evalueringen). Satsingen på bioinformatikk har bidratt til at fagmiljøet i Bergen har fått rolle som nasjonal koordinator for ELIXIR. Universitetet i Bergen nedsatte en bredt sammensatt arbeidsgruppe våren 2011 for å vurdere videreføring av FUGE-plattformene. En av disse, bioinformatikkplattformen ved CBU, er tilknyttet MN-fakultetet. Arbeidsgruppen konkluderte som sterkt ønskelig at plattformen videreføres, og at forskningsaktivitet knyttet til FUGE-satsingen fortsetter. Behovet gjelder både årlige investeringer og midler for å videreføre driften av plattformen. Inklusive egenandel til ELIXIR.NO på 8,8 millioner kroner, anbefalte arbeidsgruppen en støtte på vel 40 millioner kroner i perioden Fakultetet ber om 6,5 millioner kroner årlig for å sikre at bioinformatikkplattformen bygget opp gjennom FUGE videreføres på en hensiktsmessig måte, slik at man sikrer videre utvikling av UiBs sterke kompetanse på området. Dette kommer i tillegg til universitetets forpliktelse mot ELIXIR.NO, jf. avsnitt 2.3. Det er videre avgjørende for fakultetet å finne gode løsninger for å ta vare på opparbeidet kompetanse og sikre overgangsordninger når finansiering for SFFen CIPR opphører i UiB og UNI Research AS har signert en avtale om å videreutvikle kompetansen som er opparbeidet i SFF-perioden. Et samarbeidsprogram mellom MN-fakultetet og UNI CIPR skal sikre en hensiktsmessig videreføring av aktiviteten og ta vare på viktig kompetanse. Vi vil be om at egenandelene fra UiB sentralt til SFFen videreføres med 5 millioner kroner årlig til samarbeidet med UNI CIPR. Innen utgangen av 2012 vil tildeling av nye SFFer bli avgjort i Forskningsrådet, der fakultetet deltar i finalerunden med søknaden Birkeland Center for Space Science (BCSS). Fagmiljøer ved MN er dessuten tungt inne i en søknad som koordineres fra Nansensenteret, og er partner i en søknad som koordineres fra Christian Michelsen Research AS (CMR). Fakultetet bidrar med egenandeler til SFF søknadene i form av vitenskapelig ansattes tid, teknisk assistanse, stipendiatstillinger og tilgang til tokttid, for å nevne noe. Vi fremmer også forslag om at UiB sentralt bidrar med egenandeler på 5 millioner kroner årlig, dersom fakultetet får tilslag på SFF-søknaden innen romfysikk (BCSS). 17

20 Fakultetet har lang tradisjon for å bidra med egenandeler i større prosjekter og sentre. Dette er forpliktelser vi tar på oss allerede i søknadsfasen, uten at vi da vet om søknaden(e) får gjennomslag eller ikke. Det vil derfor eksistere budsjettmessig usikkerhet knyttet til omfanget av egenandeler fra fakultetets side, så også for Dette er imidlertid en usikkerhet vi håndterer løpende, ved hjelp av strategiske avsetninger og bruk av rekrutteringsstillinger. Fakultetet vil i 2013 allokere strategiske midler til egenandeler knyttet til eksterne forskningsprosjekter som krever dette. Vi ber om at også UiB avsetter strategiske midler til egenandeler til større forskningsprosjekter og sentre. 3.2 Stipendiat- og postdoktorstillinger Stipendiater er en avgjørende ressurs for fakultetets forskningsvirksomhet. Fakultetet har derfor et stort behov for stipendiatstillinger, både for å opprettholde en omfattende forskningsvirksomhet av høy kvalitet, og for å videreføre vår høye doktorgradsproduksjon for dermed å dekke etterspørselen etter kandidater både i akademia, næringsliv og arbeidslivet for øvrig. I denne sammenheng vil vi vise til rapporten «Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot » fra januar 2012, som er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet. I rapporten argumenteres det for økt behov for doktorer i det norske arbeidsmarkedet som følge av økte kompetansekrav og aldersavgang i FoU-systemet, næringslivet, offentlig sektor og organisasjoner og stiftelser. Et moderat anslag på etterspørselsveksten vil, i henhold til utvalgets beregninger, gi et underskudd på mellom doktorer per år frem til Utvalget anslår behovene å være særlig store innen MNT-fagene, og foreslår å øremerke 225 nye stipendiatstillinger innen MNT-fag pr år i årene for å møte underdekningen innen disse fagområdene. I budsjettet for 2009 fordelte universitetsstyret 23 midlertidige stipendiatstillinger og 7 postdoktorstillinger som skal refordeles i Departementets forutsetning for bevilgningen var at ¾ av stipendiat- og postdoktorstillingene skulle benyttes til MNT-fag og medisin. I tillegg fordelte universitetet 5 stipendiatstillinger fra saldert statsbudsjett 2008 som fra departementets side var øremerket MNT-fag. Når stipendiatstillingene nå skal refordeles ber vi om at departementets øremerking fortsatt blir tatt hensyn til for å dekke behovet for kandidater med doktorgradsbakgrunn innen MNTfagene. Universitetsstipendiater og -postdoktorer er også avgjørende for å sikre tilstrekkelig undervisningskapasitet ved fakultetet. Utviklingen innen MNT-fagene viser stadig større grad av samarbeid på tvers av fagdisipliner og fakultetet har et særlig fokus på disiplinforankrede tematiske satsinger i inneværende strategiperiode. Nye tematiske satsinger må bygges opp gjennom en målrettet bruk av ressurser som kan bidra til nye prosjekter og økt samarbeid innen fakultetet og med andre partnere. Stipendiat- og postdoktorstillinger er viktige for fakultetet når slike strategiske prioriteringer skal gjøres. Fakultetet ber om stipendiat- og postdoktorstillinger rettet blant annet mot de strategiske satsingsområdene energi, molekylær biovitenskap og nanovitenskap

21 For implementering av fakultetets strategiske plan vil det også være avgjørende at fakultetet har stipendiat- og postdoktorstillinger å bruke mot nye egenandeler. Dette vil gjelde både mot nye satsingsområder ved fakultetet og satsingsområder som ligger i skjæringspunkt mellom fagdisipliner. Det vil blant annet være behov for egenandeler i form av stipendiatstillinger knyttet til et tverrfakultært og internasjonalt EU-prosjekt som Institutt for sosialantropologi nylig har oppnådd finansiering for. Prosjektet involverer samarbeid med Institutt for geografi og klimaforskingsmiljøene ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt, og vil ha relevans for spørsmål knyttet til globale utfordringer både når det gjelder utviklingsforskning og forskning på klimautfordringer. Det vises også til SV-fakultetets budsjettforslag. Fakultetet har videre stort behov for frie stipendiat- og postdoktorstillinger som kan lyses ut for å sikre oss de beste kandidatene innenfor hele bredden av våre fagområder. Selv om vi har et spesielt stort behov for stipendiatstillinger, er også et visst antall postdoktorstillinger avgjørende for å sikre rekruttering til våre fagområder, og for å skape karriereveier. Fakultetet ber med dette om: 14 stipendiat- og 4 postdoktorstillinger til nye egenandeler og implementering av fakultetets strategi 6 frie stipendiatstillinger og 2 frie postdoktorstillinger for å sikre rekruttering/ karriereveier 2 tverrfakultære stipendiatstillinger i samarbeid med SV-fakultetet Med halvårsvikning i 2013 vil dette utgjøre ca. 12,3 millioner kroner. Vi vil poengtere viktigheten av at stipendiat- og postdoktorstillingene er fullfinansierte, og har lagt til grunn Forskningsrådets satser for rekrutteringsstillinger i budsjettbeløpene. Fakultetet anmoder universitetsledelsen om å fronte behovet for flere stipendiatstillinger innen realfag og teknologi inn mot departementet. 3.3 Infrastruktur Basisutstyr Mulighetene for å fornye infrastruktur/utstyr er en stadig viktigere del av rammevilkårene for å drive med eksperimentell forskning. Oppdatert forskningsinfrastruktur er i seg selv et konkurransefortrinn. Basisutstyr er utstyr som ikke har en nasjonal dimensjon, og slikt utstyr må i utgangspunktet dekkes av institusjonens midler. Instituttene har i sine budsjettforslag skissert et samlet behov på 60 millioner kroner for basisutstyr (se vedlegg 1). Kostnader til avskrivning og drift av forskningsutstyr kan inkluderes i søknader til Forskningsrådet. Som nevnt under tiltak innenfor fakultetets budsjettramme, kapittel 2.5.2, vil fakultetet ha fokus på å få dette inn i søknadsbudsjettene til Forskningsrådet og andre bidragsytere. Inndekning av avskrivninger vil likevel ikke utgjøre et volum stort nok til å kunne sikre sunn fornying av fakultetets utstyrspark, og uansett er det behov for midler til investeringer før inndekning av avskrivninger av forskningsutstyr fra forskningsrådet får effekt. I tillegg har fakultetet behov for utstyr som i hovedsak er knyttet til undervisning, og som av denne grunn ikke kan søkes dekket innenfor Forskningsrådets finansieringsordninger. 19