Arkivkode: Fakultetsstyresak: 50 Saksnr.: 13/4261 Møte: 12. september 2013

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 50 Saksnr.: 13/4261 Møte: 12. september 2013 BUDSJETTFORSLAG 2014 Fakultetets budsjettprosess startet i april med invitasjon til fakultetsstyret om å komme med prinsipielle innspill til budsjettet. Instituttrådene behandlet instituttenes budsjettforslag i juni, og instituttenes frist for å sende budsjettforslag til fakultetet var 1. juli. Det ble videre avholdt dialogmøter med alle instituttene i perioden august, og på bakgrunn av dette har fakultetsledelsen utarbeidet et budsjettforslag for 2014 for MN-fakultetet. Selv om budsjettforslaget er på et overordnet nivå for fakultetet, legger budsjettforslagene fra instituttene og dialogmøtene store premisser for budsjettet. Universitetsdirektøren orienterte i brev av 24. juli om retningslinjer for budsjettforslaget for Fakultetet har frist til 13. september for å levere vedtatt budsjettforslag til universitetsdirektøren. Fakultetet har en rekke konkrete planer for faglig utvikling, ikke minst knyttet til tverrfaglige forskningsområder, som vi ønsker å realisere med utspring i eksisterende sterke forskningsgrupper. Innenfor uendret budsjettramme vil fakultetet i 2014 sikre gode rammevilkår for både undervisning, forskning og formidling og ha særlig fokus på: Forskning: Senter for fremragende forskning - Birkelandsenteret Energiforskningen Biologisk forskning og «life science» Marin aktivitet Klimaforskning Nanovitenskap Egenandeler forskningsprosjekter Utdanning: Fremtidens undervisning Rekruttering Frafallsproblematikk Skolelaboratoriet og etter- og videreutdanning (EVU-aktivitet) Senter for fremragende utdanning Belønning for god undervisning Tverrfaglige studieprogram Infrastruktur vitenskapelig utstyr og bygg Organisasjonsutvikling:

2 2 Likestilling Lederutvikling HMS og beredskapsarbeid Tiltak innenfor uendret budsjettramme blir i hovedsak finansiert av omdisponeringer innenfor instituttrammene og strategiske avsetninger på fakultetsnivå. Av tiltak utenfor fakultetets budsjettramme har fakultetet følgende prioriteringer: 1. Dekningsbidragsmodell: Gjennomgang av fordeling av dekningsbidrag for å sikre at instituttnivået får dekket en større del av sine utgifter Tilskudd for å dekke fellesbidrag på prosjekter fra bl.a. Kreftforeningen og Bergen forskningsstiftelse 2. Prosjektering EnTek-bygget 3. Utdanning: Etablering av Senter for fremragende utdanning Undervisningsutstyr Ph.D.-utdanningen Profesjonsstudiet i fiskehelse 4. Større satsinger og egenandeler: Bergen Science City energisamarbeidet NanoBergen Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk Senter for polarforskning CBU Simula@uib.no 5. Infrastruktur 6. Innstegsstillinger 7. Stipendiat- og postdoktorstillinger 8. Tokttid og dekning av økte kostander til leie av forskningsfartøy 9. Bygg og bygningsinvestesteringer FORSLAG TIL VEDTAK: Styret vedtar det fremlagte budsjettforslaget for 2014, med de merknader/korrigeringer som fremkommer i møtet. Videre gis fakultetsadministrasjonen anledning til en siste korrektur og språkvask før oversendelse til universitetsdirektøren 13. september.

3 3 6. september 2013 Bjørn Åge Tømmerås fakultetsdirektør Vedlegg: Budsjettforslag 2014

4 Budsjettforslag 2014 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Møte i fakultetsstyret 12. september 2013

5 Innhold 1 SAMMENDRAG FAGLIGE OPPGAVER OG UTFORDRINGER GRUNNBEVILGNING 2014 TILTAK INNENFOR BUDSJETTRAMMEN FAKULTETETS BUDSJETTMODELL FAKULTETETS INNTEKTER FAKULTETETS KOSTNADSBUDSJETT STRATEGIPLAN OG STRATEGISKE SATSINGER Forskningssatsinger Vitenskapelig utstyr investeringsbudsjett Egenandeler forskningsprosjekter Organisasjonsutvikling Likestillingstiltak Lederutvikling Pilotprosjekt for risikoanalyse og beredskapsarbeid (fokus på kjemikaliehåndtering og feltarbeid) Utdanningssatsinger Fremtidens undervisning Rekruttering Frafallsproblematikk Skolelaboratoriet og EVU aktivitet Senter for fremragende utdanning (SFU) Belønningsordning for god undervisning Tverrfaglige studieprogrammer BYGG OG BYGNINGSINVESTERINGER Studentarealer og undervisningsrom GRUNNBEVILGNING 2014 TILTAK UTENFOR BUDSJETTRAMMEN FORDELING AV DEKNINGSBIDRAG OG STØTTE TIL DEKNING AV FELLESBIDRAG BERGEN SCIENCE CITY ENTEK BYGGET UTDANNING Etablering av Senter for fremragende utdanning Undervisningsutstyr Ph.d. utdanningen Profesjonsstudiet i fiskehelse STØRRE SATSINGER OG EGENANDELER INFRASTRUKTUR Basisutstyr Nasjonal satsing på infrastruktur INNSTEGSSTILLINGER STIPENDIAT OG POSTDOKTORSTILLINGER TOKTTID OG DEKNING AV ØKTE KOSTNADER TIL LEIE AV FORSKNINGSFARTØY BYGG OG BYGNINGSINVESTERINGER BIDRAGS OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA) GLOBAL KONKURRANSE OM FORSKNINGSMIDLER PROGNOSE FOR BIDRAGS OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET I VEDLEGG 1 INSTITUTTENES UTSTYRSBEHOV BASISUTSTYR INFRASTRUKTUR NASJONAL KARAKTER VEDLEGG 2 PRIORITERT LISTE OVER BYGG OG BYGNINGSINVESTERINGER

6 1 Sammendrag - faglige oppgaver og utfordringer Forutsigbare rammebetingelser som sikrer investering og vedlikehold av kostbar infrastruktur og et strategisk handlingsrom, er avgjørende for at fakultetet skal nå faglige målsettinger, fylle samfunnsoppdraget og bidra til at Universitet i Bergen styrkes som forskningsuniversitet. Fakultetet har over flere år fått svekket sitt handlingsrom, og budsjettet for 2014 er svært krevende. Økt handlingsrom for fakultetet kan oppnås gjennom økte rammebevilgninger, øremerkede sentrale satsinger inn mot våre fagområder, økt eksternfinansiering, flere studieplasser eller økt produksjon av studiepoeng. De forhold fakultetet selv kan påvirke positivt vil være knyttet til økt ekstern finansiering og til å få flere studenter til å lykkes med sine studier, og er områder fakultetet vil prioritere i årene framover. De senere år har det blitt gjennomført økonomiske endringer/vedtak ved UiB som har svekket fakultetets handlingsrom. Eksempler er endring i stipendiatsatser, endring i dekningsbidragsmodell, overføring av egenandeler til fakultetene, reduksjon i antall strategisk avsatte (MNT) stipendiater, økte husleiekostnader og utdanningskostnader, samt avvikling av sentrale satsinger. Vi erkjenner at dekningsbidraget er for lavt til å dekke all kostnader ved UiB, men vi vil påpeke at dagens modell for fordeling av dekningsbidraget kan medføre langsiktige negative konsekvenser for fagmiljøenes fremtidige evne til å øke den eksterne finansieringen ved UiB. Fakultetet har notert seg følgende formulering i KDs tilbakemelding fra etatsstyringsmøtet med UiB mai 2013: «Universitetet kan vise gode resultater innenfor MNT-området. Departementet forventer at den politiske føringen om satsing på MNT-fag følges opp framover». Fakultetet deltar nå i nasjonal konkurranse om større infrastruktur med tre søknader: NORMAR, NNP, og EARTHLAB. Skulle noen av disse bli innvilget, vil det kunne oppstå utgifter i forbindelse med tilrettelegging. Fakultetet etterlyser en institusjons-strategi for å sikre hensiktsmessig infrastruktur og utstyr til kostnadskrevende fagområder ved UiB. En slik strategi må ses i lys av nasjonale strategier for finansiering av infrastruktur, og være supplerende til denne for å motvirke utrangering og etterslep. Moderne infrastruktur er avgjørende for at våre fagmiljøer skal være attraktive i et rekrutteringsperspektiv og som samarbeidspartnere i internasjonale forskningsprosjekter. Energisamarbeidskonseptet «Bergen Science City» synliggjør at et nytt «EnTek-bygg» vil kunne gi et betydelig løft til de tematiske satsingsområdene ved fakultetet (marin, klima, energi, nanoteknologi og life science). Et slikt bygg vil videre gi grunnlag for utvidet og tett integrert faglig samhandling med blant annet CMR, Uni Research og Høyskolen i Bergen, og styrke fundamentet for innovasjon og samarbeid med industri og næringsliv. I et slikt bygg vil det kunne etableres nye og framtidsrettede laboratorier og undervisningsareal, som samtidig vil løse mange av de betydelige arealutfordringene fakultetet har grunnet til dels foreldet bygningsmasse. Marin forskning er det tematisk viktigste satsingsområdet ved fakultetet, og samtidig et av UiBs hovedsatsingsområder. Fakultetet vil gjerne bidra til en mer offensiv politikk fra UiB knyttet til det marine samarbeidet mellom aktørene i regionen (Bergen marine forskningsklynge), da dette samarbeidet har stort uutnyttet potensial. Fakultetet arbeider med implementering av en ny marin strategi. Målet er større synliggjøring og koordinering av den marine aktiviteten ved fakultetet og i regionen. Et av tiltakene det arbeides med er opprettelse av et senter for marin økosystem-dynamikk, «Hjort-senteret», i samarbeid med Havforskningsinstituttet. 3

7 Fakultet har notert seg at rektoratet har argumentert for at klima bør bli et nytt tematisk satsingsområde for UiB. Fakultetet har stor aktivitet knyttet til klimaforskning og klimatilpasninger, herunder en satsing på fornybar energi. Ingen steder i verden skjer klimaendringene så raskt som i polare strøk. Fakultetet er i ferd med å initiere et tverrfaglig og tverrinstitusjonelt samarbeid innen polarforskning. Fakultetet har hatt en svært positiv utvikling i søkertallene de siste årene med en økning på 74 % fra 2008 til Vi har aldri hatt så mange studenter ved fakultetet som nå, og vi setter en rekke ambisiøse mål for utvikling av utdanningskvaliteten de kommende årene. For å nå våre mål vil vi ha særskilt fokus på rekrutteringsarbeid, studiegjennomføring, modernisering av undervisningen, tverrfaglighet, samt utdanning av flere realfagslærere. Institutt for biologi har en søknad om Senter for fremragende utdanning (SFU) med i den nasjonale finalen, og fakultetet vil følge opp med ressurser og tilrettelegging om denne skulle bli innvilget. Fakultetet har sterkt fokus på å sikre jevn kjønnsbalanse gjennom hele det vitenskapelige karriereløpet, men etterlyser sterkere virkemidler for å oppnå raskere resultater. Fakultetet ønsker blant annet å ta i bruk kallelser av kvinner til faste vitenskapelige stillinger. Dersom fakultetet får tilført innstegsstillinger, tror vi det vil være attraktive stillinger for kvinner som ønsker en akademisk karriere, i tillegg til at vi vil kunne oppnå brofinansiering for nødvendig faglig omstilling inn mot viktige satsingsområder. 4

8 2 Grunnbevilgning 2014 tiltak innenfor budsjettrammen 2.1 Fakultetets budsjettmodell Fakultetets interne budsjettmodell tar utgangspunkt i basisrammer som sikrer forutsigbarhet. I basisrammene tas det også hensyn til kostnader knyttet til særskilte aktiviteter. Budsjettmodellen inkluderer i tillegg resultatbaserte inntekter, husleie, midlertidige strategiske avsetninger (inkludert rekrutteringsstillinger), samt andre drifts- og lønnsjusteringer. Fakultetets budsjettramme blir i overveiende grad videreført direkte til instituttene. Det settes imidlertid av noen budsjettposter også på fakultetsnivå for å sikre felles drift og satsinger. Midlene avsatt til satsinger videreføres i sin tur til fagmiljøene i form av f.eks. egenandeler til eksterne prosjekter. En vesentlig andel av fakultetets budsjett (ca. 37 %) tildeles ikke fra UiB over grunnbudsjettet (GB), men hentes inn gjennom såkalt bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Instituttene har økonomiske fullmakter innenfor egne budsjettrammer, og frihet til å utvikle egne interne budsjettmodeller, men styres av måltall, resultatkrav, lovverk og andre reglementer. Fra 2012 ble det innført to vesentlige endringer i fakultetets budsjettmodell. UiBs husleiemodell ble videreført helt til instituttnivå, samt at fakultetets resultatmodell ble endret til å ta utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets (KD) finansieringsmodell og UiBs videreføring av denne modellen til fakultetene. Tanken er at KDs indikatorer, satser og kategorier brukes nedover i organisasjonen for å stimulere til økt resultatoppnåelse (og økte resultatinntekter). For å øke forutsigbarheten og redusere instituttenes eksponering mot økonomiske svingninger i noen grad, ble resultatmodellen innført med en viss demping i forhold til KDs og UiBs modell: 50 % 1 av KDs satser blir videreført til instituttene som resultatinntekter. Resten inngår i instituttenes basistildelinger eller blir tildelt på andre måter. Uttellingen tar utgangspunkt i gjennomsnittlige resultater over tre år. Det tas utgangspunkt i EU-aktivitet for «forskningsmidler fra EU», i stedet for EUinnbetalinger som er mer uforutsigbare. Dempingen av modellen fører til at endringene i instituttenes budsjetter skjer langsommere enn ved full effekt. Dette er nødvending fordi nesten alle MN-instituttene har kostbar infrastruktur og langsiktige lønnsforpliktelser til teknisk støttepersonell. Instituttenes økonomi er derfor i begrenset grad justerbar på årlig skala. En konsekvens av fakultetets demping av modellen, er at det innenfor samme budsjettår ikke er direkte sammenheng mellom fakultetets og instituttenes resultatinntekter. I budsjettet for 2014 kommer dette tydelig frem ved at resultatinntektene som tildeles til fakultetet går kraftig tilbake, samtidig som resultatinntektene som skal viderefordeles til instituttene øker. Over tid 1 Ved innføring av modellen i 2012 ble 25 % av KDs satser videreført til instituttene som resultatinntekter. Fra 2013 er modellen utvidet til 50 % av KDs satser. Fakultetet får tildelt 75 % av KDs satser fra UiB sentralt. 5

9 vil denne ubalansen mellom fakultetsøkonomien og instituttøkonomiene jevne seg ut, men for budsjettåret 2014 representerer dette en utfordring. 2.2 Fakultetets inntekter 2014 Fakultetets grunnbevilgning for 2014 kan oppsummeres som i tabell 1. Tabell 1 Grunnbevilgning inntektsramme, tall i 1000 kr Grunnbevilgning Budsjett Budsjett Prosjekt Endring Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Basis, inkludert investeringer Nye studieplasser fra revidert budsjett Resultatmidler utdanning * Resultatmidler forskning Øremerkede midler stipendiatstillinger Øremerkede midler postdoktorstillinger Vitenskapelig utstyr Utstyr CERN ERC støtte prosjekt på Institutt for biologi (Thingstad) ERC støtte prosjekt på Institutt for informatikk (Fomin) ERC støtte prosjekt på Institutt for informatikk (Saket) ERC støtte prosjekt på Institutt for fysikk og teknologi (Østgaard) Koordinator Makerere ELIXIR.NO Instituttinntekter Avskrivningsinntekter Sum konsekvensjustert grunnbevilgning Nye tiltak utenfor rammen: 1. Dekningsbidragsmodell Gjennomgang av fordeling av DB, sikre at instituttnivå får dekket en større del av sine utgifter Tilskudd for å dekke fellesbidrag på prosjekt fra Kreftforeningen og Bergen forskningsstiftelse etc Prosjektering EnTek-bygget Utdanning Etablering av Senter for fremragende utdanning Undervisningsutstyr Ph.D.-utdanningen 300 Profesjonsstudiet i fiskehelse 4. Større satsinger og egenandeler Bergen Science City - energisamarbeidet NanoBergen 500 Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk Senter for polarforskning 200 CBU Simula@uib.no Infrastruktur Basisutstyr Infrastruktur av nasjonal karakter 6. Innstegsstillinger 7. Stipendiat- og postdoktorstillinger Tokttid og dekning av økte kostnader til leie av forskningsfartøy Bygg og bygningsinvesteringer - eget brev til EIA Sum foreslått grunnbevilgning * Resultatmidler fra Senter for farmasi kommer i tillegg. 6

10 Fakultetet har i 2013 en grunnbevilgning på 579,8 millioner kroner. Av dette er 549,3 millioner kroner fordelt fra universitetsstyret, mens 16,5 millioner kroner er avskrivningsinntekter og 14 millioner kroner er andre instituttinntekter. Fakultetet forventer en rekke konsekvensjusteringer i budsjettrammen for Dette er budsjettvirkninger knyttet til bevilgninger/løfter fra 2013, og avslutninger av midlertidige bevilgninger. I punktene nedenfor redegjøres det for konsekvensjusteringene i tabell 1: I revidert budsjett 2012 fikk fakultetet tildelt 20 nye studieplasser, noe som øker fakultetets budsjettramme med 2,2 millioner kroner i Av fakultetets budsjett for 2013 utgjør resultatmidler 147 millioner kroner, eller en andel på ca. 25 % av fakultetets grunnbevilgning. Fordeling av resultatmidler for 2014 skjer på bakgrunn av resultater oppnådd i 2012, og knyttet til utdanningsresultater forventer fakultetet en resultatbasert budsjettøkning på 0,8 millioner kroner. Utfra forskningsresultater i 2012 forventer fakultetet en budsjettreduksjon på 19,7 millioner kroner. Med unntak av publisering har det vært nedgang for alle forskningsindikatorene, men reduksjonen skyldes først og fremst en nedgang i antall doktordisputaser fra 94 i 2011 til 72 i 2012, og en halvering av innbetalingene fra EU fra 2011 til Det er forventet i overkant av 70 disputaser også i 2013, mens innbetalingene fra EU i 2013 igjen vil være på 2011-nivå eller høyere. 107 millioner kroner av fakultetets ramme i 2013 er øremerket universitetsstipendiatstillinger. Ca. 0,5 million kroner blir trukket ut fra fakultetets budsjett i 2014 som følge av at en stipendiatstilling ble trukket ut av fakultetets ramme fra Postdoktorstillinger på fakultetets ramme er øremerket med 21 millioner kroner. Med virkning fra trekkes to postdoktorstillinger ut av fakultetets ramme med ca. 0,8 million kroner. Vi vil be om at disse postdoktorene videreføres i fakultetets ramme. Fakultetets budsjettramme ble i 2013 styrket med 9 millioner kroner til utstyr utenfor rammen, og 0,5 millioner kroner i utstyr tilknyttet CERN-prosjekt. Dette er i utgangspunktet engangstildelinger, men fakultetet forventer at UiB også i 2014 setter av midler til infrastruktur. Universitetet har i 2013 bevilget tilleggsfinansiering for to ERC 2 -Advanced Grant prosjekt, og ett ERC-Starting Grant prosjekt, som videreføres i I 2013 har fakultetet fått tildelt et nytt Advanced Grant prosjekt, og dette vil øke fakultetets budsjett med ca kroner i En midlertidig bevilgning til koordinator for samarbeidet med Makerere-universitetet i Uganda på kr utgjør ingen budsjettendring i Universitetets egenandel til ELIXIR.NO vil i 2014 være på samme nivå som i 2013, 1,8 millioner kroner, og utgjør ingen budsjettendring. 2 European Research Council 7

11 Instituttinntekter omfatter inntekter i grunnbudsjettet som ikke er bevilget fra Kunnskapsdepartementet. Dette kan være lisensinntekter, husleie, refusjoner, kursinntekter og lignende. For 2014 forventer fakultetet instituttinntekter på 14 millioner kroner. Inntekter til avskrivninger: Universitetet i Bergen fører regnskap etter periodiseringsprinsippet. Det medfører blant annet at større investeringer regnskapsmessig fordeles over investeringens økonomiske levetid. Dette gir et mer riktig regnskap over flere år, og viser bedre totalverdiene UiB disponerer. For å kompensere for kostnader til avskrivninger beregnes tilsvarende fiktive inntekter. De fiktive inntektene viser differansen mellom de totale avskrivningene og investeringene. Ordningen er resultatnøytral, men nyttig for å vise verdireduksjon på utstyrsparken. Det er beregnet at fakultetet trenger fiktive inntekter på ca. 16,5 millioner kroner til avskrivinger i 2014, dvs. at vi forventer høyere avskrivninger enn investeringer og at vi således ikke er i stand til å opprettholde verdien på utstyrsparken vår. Konsekvensjustert budsjett for 2014 beløper seg til 553,2 millioner kroner. Foreslåtte tiltak utenfor budsjettrammen beløper seg til 49,5 millioner kroner. I tillegg har vi sendt eget brev om bygningsmessige behov til Eiendomsavdelingen. I tillegg til fakultetets inntektsramme gir UiB tilskudd til fakultetets Sentre for fremragende forskning (SFF) Senter for geobiologi og Birkelandssenteret, samt til fakultetets tungregneressurs. 2.3 Fakultetets kostnadsbudsjett 2014 Tabell 2 viser fakultetets estimerte inntekter og kostnader for 2014, ut i fra det vi har oversikt over pr. i dag. Den endelige budsjettildelingen til fakultetet vil imidlertid være basert på universitetsstyrets prioriteringer etter tildeling over statsbudsjettet. Etter at fakultetet har fått tildelt en budsjettramme vil fakultetsstyret foreta en endelig budsjettfordeling til institutter og fellesposter (dette skjer normalt i desember). Tabell 2 Budsjettforslag 2014, tall i 1000 kr Budsjett 2014 Inntekter Forventet tildeling fra universitetsstyret Instituttinntekter Avskrivningsinntekter Fakultetets inntektsramme Kostnader Instituttrammer, eks internhusleie, fartøy og strategimidler Fartøyleie Internhusleie Strategiske avsetninger Stipendiatstillinger gitt som strategiske virkemidler (en stipendperiode) Postdoktorstillinger gitt som strategiske virkemidler (en stipendperiode) Avskrivninger Fakultetets kostnadsramme Driftsresultat 2014 (underskudd) Planlagt overføring fra Akkumulert resultat 2014 (underskudd) Budsjettet er ikke korrigert for pris- og lønnsendringer. 8

12 Tiltak innenfor uendret budsjettramme blir i hovedsak finansiert av omdisponeringer innenfor instituttrammene og strategiske avsetninger på fakultetsnivå. Som beskrevet tidligere vil fakultetet få en reduksjon i resultatinntektene på ca. 19 millioner kroner. Dette er en inntektsreduksjon som ikke følges av tilsvarende kostnadsreduksjoner. Med store faste utgiftsposter til blant annet lønn og husleie, som begge har en høyere vekst enn normal inntektsvekst, er det vanskelig for fakultetet å håndtere så store svingninger i inntektene innenfor ett enkelt budsjettår. Fakultetet ser for seg flere virkemidler for å tilpasse seg inntektssvikten i 2014: Overføring fra 2013: Vurdere å utsette eller ikke gjennomføre aktivitet fra 2013-budsjettet Utarbeide et stramt budsjett for 2014, med rammekutt Budsjettere med et driftsunderskudd i 2014 som overføres til 2015 (fordele inntektssvikten på flere år) For at inntektssvikten i 2014 ikke skal få akutte faglige konsekvenser, kan det bli nødvendig å ta alle ovennevnte virkemidler i bruk for budsjettåret 2014, og vi ber om dialog med universitetsledelsen rundt dette. Fakultetet forventer en inntektsramme på 553,2 millioner kroner i Som det fremgår av tabell 2 vil fakultetet ha en høyere kostnadsramme enn inntektsramme, og med forventede overføringer fra 2013 vil fakultetet ha et planlagt underskudd i 2014 på ca. 9,5 millioner kroner. I 2015 forventes det som nevnt økt uttelling i EU-indikatoren, og fakultetet mener det er forsvarlig å fordele inntektsreduksjonen over flere år. 2.4 Strategiplan og strategiske satsinger Grunnforskning av høy internasjonal kvalitet fordrer langsiktighet i oppbygging og finansiering av sterke forskningsmiljøer. Fakultetet har en rekke konkrete planer for faglig utvikling, ikke minst knyttet til tverrfaglige forskningsområder, som vi ønsker å realisere med utspring i eksisterende sterke forskningsgrupper. Ettersom vi ikke forventer vekst i basisfinansieringen, vil en vellykket strategi for økt ekstern finansiering være helt avgjørende for å muliggjøre nye satsinger ved fakultetet. Selv om ekstern finansiering er helt avgjørende for langsiktig satsing, er det likevel behov for strategiske avsetninger for å stimulere til ønsket faglig retning og samarbeid, og til egenandeler inn mot SFF-er og andre tematiske områder. Fakultetets strategiske plan er førende for de strategiske avsetningene. De strategiske avsetningene på fakultetsnivå, inkludert enkelte tilskudd fra UiB, for årene er vist i tabell 3. De strategiske avsetningene for 2014 inkluderer i stor grad tiltak som er startet opp i 2013 eller som allerede er forpliktet for I tabell 3 er det ikke satt av midler til avansert vitenskapelig utstyr. UiB sentralt har over flere år satt av midler øremerket vitenskapelig utstyr, og fakultetet forutsetter at så også blir gjort i

13 Tabell 3 Oversikt over strategiske avsetninger Hovedtiltak Andre forskningssatsninger* Avansert vitenskapelig utstyr** Egenandeler forskningsprosjekt Organisasjonsutvikling*** Utdanningssatsning * Inkluderer tilskudd fra UiB til ERC-prosjekt ** Tildeling fra UiB sentralt *** Inkludert kjønnsbalanse og HMS Forskningssatsinger Birkeland Center for Space Science (BCSS) ble i mars 2013 opprettet som Senter for fremragende forskning og har alt markert seg internasjonalt med sine forskningsresultater. Med utgangspunkt i et internasjonalt faglig sterkt eksperimentelt fysikkmiljø, langsiktig satsing fra instituttet og enkeltforskeres fremragende innsats, vil det de ti neste år bli allokert betydelige ressurser til Birkelandsenteret fra Forskningsrådet, fakultetet, instituttet og universitetet. Fakultetet har identifisert en rekke tverrfaglige satsingsområder med potensial for økt samhandling både internt ved fakultetet og i samarbeid med andre fakultet og randsone. Energiforskningen står sterkt ved fakultetet, og både petroleumsforskning og fornybar energi er prioriterte fagområder. Gjennom opprettelsen av Strategiutvalg for energiforskning (SEF) har fakultetet et virkemiddel for å foreta strategiske prioriteringer innen energiområdet, og for videreutvikling av energiforskningen ved fakultetet. Det foregår for tiden en rekke prosesser og tiltak knyttet til energifeltet: MN-fakultetet, CMR og BTO har utarbeidet en konseptskisse for et energi- og teknologibygg (EnTek-bygget). Fakultetet vil følge opp dette arbeidet i samarbeid med UiB sentralt og samarbeidspartene (CMR og Uni Research m.fl.). Bergen Science City: Et forprosjekt er gjennomført for å etablere rammer for bedre samhandling mellom de sentrale energiaktørene på Vestlandet (industri, samfunnsliv, randsone, instituttsektor og forsknings- og utdanningsinstitusjonene) knyttet til forskning, utdanning og næringsutvikling/innovasjon. Forprosjektet skisserer et overordnet budsjett for organisering av samarbeidet på 3,2 mill. kroner årlig. Fakultetet vil bidra til å finansiere samarbeidet. Som følge av klimaforliket vil det komme en ny utlysning for forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), og fakultetet har et felles initiativ med samarbeidspartnere i Senter for geotermi (CGER) for å arbeide frem en søknad til et FME innen geotermi. Forskere ved Kjemisk institutt er i finalen med sin søknad på solceller, innen utlysningen «Nye konsepter» i programmet ENERGIX. Søknaden er av strategisk betydning for fakultetet. Endelig tildeling av prosjekter er i september. Biologisk forskning har i løpet av de senere årene gjennomgått en formidabel utvikling. Teknologien utvikles raskt og medvirker til stadig forbedrede og mer tilgjengelige verktøy for forskningen. Denne utviklingen har resultert i et økende behov for samspill mellom biologi og de andre realfagene. Mange av de biologiske satsingene er beskrevet under marin forskning nedenunder. Fakultetet er dessuten involvert i en rekke prosesser knyttet til temaet «life science»: 10

14 En arbeidsgruppe leverte i 2012 sine anbefalinger knyttet til life science, og skisserte muligheter for fremtidige satsinger. Fakultetet har bred kompetanse innen molekylær biovitenskap (molecular life science), særlig relatert til marin og medisinsk forskning. Dette er et fagfelt som ligger til grunn for en rekke sentrale problemstillinger innen life science og som involverer fagmiljøer på tvers av forskningsgrupper og institutter. Kompetansen i teknologiplattformene som er bygget opp gjennom FUGE programmet i perioden er av stor relevans for fagområdet molekylær livsvitenskap. Satsingen på bioinformatikk har bidratt til at fagmiljøet i Bergen har fått rolle som nasjonal koordinator for ELIXIR. Fakultetet arbeider nå for videreføring av en sentral del av bioinformatikkplattformen (CBU) og for overføring av denne fra Uni Research til UiB. Fakultetet bidrar også i en overgangsperiode med midler for å redusere de uheldige konsekvensene med bortfallet av FUGE finansieringen. Fakultetet har omfattende marin aktivitet som de senere år er styrket gjennom SFF i geobiologi ( ) og Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) på lakselus ( ). Det er nedsatt et utvalg ved fakultetet som nylig har levert sine anbefalinger for større koordinering og synliggjøring av fakultetets samlede marine aktivitet. Utvalget peker blant annet på områder med potensial for utvikling og muligheter for samarbeid om opprettelse av sentre innen marine fagområder, der Bergen har et særlig fortrinn. Fakultetet vil følge anbefalingene med ytterligere konkretisering. For 2014 vil det mest nærliggende være å bidra med egenandeler til forskningsmiljøer som satser mot SFI- utlysningen (skissefrist i oktober), samt mot grupperinger som allerede er i posisjonering mot den neste SFF-utlysningen. Hjortsenter for marin økosystemdynamikk er et slikt initiativ, som er i ferd med å konkretiseres gjennom et tett samarbeid mellom fagmiljø ved fakultetet og ved Havforskningsinstituttet, Nansensenteret og Uni Research. Fakultetet ser dette som strategisk viktig og vil bidra til arbeidet med å realisere senteret. Etableringen av faglig samarbeid gjennom sentre som Hjortsenteret, ser fakultetet som gunstig for videre arbeid med planer om samlokalisering av de marine fagmiljøene i Bergen, med UiB og Havforskningsinstituttet i spissen. Arbeid er også i gang for å etablere et senter for bærekraftig havbruk sammen med Havforskningsinstituttet og Uni Research, og et senter for havets helse/helse fra havet sammen med en rekke marine forskningsinstitusjoner i Bergen. Klimaforskningen ved fakultetet er blant de internasjonalt ledende miljøene og bidrar sterkt til vår eksterne portefølje. Ved siste tildeling av midler i NORKLIMA programmet (juli 2013) i Forskningsrådet, koordinerer forskere fra fakultetet 6 av 13 innvilgede prosjekter nasjonalt. Ytterligere 3 prosjekter er koordinert fra Uni Research. Forskningsaktivitet som springer ut fra Bjerknessamarbeidet og SFF-en (som utløp i 2012) ble fra 2010 sikret finansiering for 12 år gjennom senterbevilgning fra Kunnskapsdepartementet, og viktig klimaforskning ved fakultetet er dermed sikret langsiktig finansiering. Gjennom den nasjonale bevilgningen ble Senter for klimadynamikk (SKD), med fire partnerinstitusjoner, etablert i 2010 og organisatorisk lagt til UiB. I tillegg til SKD videreføres Bjerknessamarbeidet, og fakultetet finansierer fra 2013 en leder for dette samarbeidet (50 % stilling). Fakultetet har notert seg at det nye rektoratet vil etablere klimaforskning som UiBs tredje tematiske satsing. Ett av de viktigste tverrfaglige temaene innen klimaforskning i vår tid er de raske og omfattende klimatiske og biologiske endringene i arktiske og antarktiske områder, med følger for forvaltning og samfunn. Fakultetet er derfor i ferd med å initiere et tverrfaglig og tverrinstitusjonelt samarbeid innen polarforskning. 11

15 Både Havforskningsinstituttet og Uni Research har signalisert ønske om medvirkning, og flere andre kan også være aktuelle. I oppstarten vil senteret være organisert som et forskernettverk med tverrinstitusjonelle forskningsgrupper. Nanovitenskap er et fagområde som griper inn i en rekke fagfelt og hvor det de senere årene er etablert faglig kompetanse, et utdanningstilbud og en betydelig infrastruktur ved fakultetet. En arbeidsgruppe leverte i 2013 sin innstilling for hvordan nanovitenskap kan styrkes og synliggjøres bedre. Hovedanbefalingene er at den nanovitenskapelige forskningen ved fakultetet bør synliggjøres gjennom en felles plattform, NanoBergen, ledet av en fagansvarlig og et administrativt ansvarlig institutt. Det ble videre anbefalt at det allokeres noe administrative ressurser til dette arbeidet. Fakultetet vil bidra til opprettelse av en halv administrativ stilling for oppfølging av NanoBergen Vitenskapelig utstyr - investeringsbudsjett Flere av fakultetets institutter gir uttrykk for store bekymringer knyttet til behov for infrastruktur og mulighet for fornying og reinvestering av utstyr. Beregninger viser at avskrivninger på fakultetets utstyrspark vil bli ca. 36,5 millioner kroner i Det vi si at fakultetet bør foreta investeringer på 36,5 millioner kroner for å opprettholde verdien på utstyrsparken. Noe av denne reinvesteringen vil fakultetet og instituttene klare å ta innenfor budsjettrammen, men for å opprettholde utstyrsparkens verdi er vi også avhengig av å få dekket investeringskostnader utenfor egen budsjettramme. Fakultetets prognose for investeringer i 2014 er på ca. 20 millioner kroner, og inkluderer eventuelle tilskudd fra UiB og noen investeringer i BOA. Selv med denne prognosen vil vi ikke kunne opprettholde verdien av utstyrsparken Egenandeler forskningsprosjekter Egenandeler til forskningsprosjekter er i mange tilfeller en forutsetning for å få tilslag på søknader om ekstern finansiering. Avsetning av strategiske midler til egenandeler anses derfor som et viktig virkemiddel for å støtte søknader. Dette inkluderer også søknader som går på tvers av fakultet, som samarbeid om kjønnsforskning mellom Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) og Institutt for biologi, eller klimasamarbeid mellom fagmiljøer på SV-fakultetet, MN-fakultetet og HF-fakultetet. I personlige søknader som til ERC, vil egenandeler bidra til å gi søknaden en forankring i institusjonen, noe fakultetet ser på som positivt. Store deler av de strategiske avsetningene ved fakultetet er egenandeler knyttet til sentre innen virkemidlene SFF, SFI og FME, samt Nordisk senter for fremragende forskning (NCoE), Bergen forskningsstiftelse (BFS), nasjonal forskerskole, CERN og EU. Deler av egenandelene er oppfylt i form av stipendiat- og postdoktorstillinger. I tillegg til fakultetet sine bidrag, bidrar instituttene med betydelige egenandeler inn mot disse satsingene Organisasjonsutvikling Fakultet har økt ekstern finansiering som et prioritert virkemiddel for å nå våre faglige mål i årene framover. Samtidig ser vi det som et mål å utvikle vårt forhold til randsone og eksterne partnere. Disse målsettingene stiller store krav til strategisk ledelse og effektiv administrasjon. Fakultetet vil i løpet av høsten starte et arbeid med mål om a) sterkere strategisk ledelse på fakultetsnivå, b) større grad av administrativ samkjøring for å optimalisere beslutnings- og 12

16 saksbehandlingsprosesser, c) økt administrativ kapasitet knyttet til funksjoner som støtter opp under primærvirksomheten (forskning, utdanning og formidling), d) større grad av samkjøring av tekniske støttefunksjoner. Som en del av prosessen med å styrke fakultetets strategiske funksjon, har dekanen allerede besluttet å utvide dekanatet med en prodekan for strategiske satsinger. Fakultetet arbeider også for å utvide fakultetsstyret med en ekstern styrerepresentant, begrunnet med at dette vil øke styrets kompetanse og strategiske rolle. Som konsekvens av en slik utvidelse må styret utvides fra 9 til 11 representanter, hvor det også blir en ekstra studentrepresentant. Som oppfølging av evaluering av styringsmodellen ved fakultetet høsten 2012, vil fakultetsledelsen fra og med høsten 2013 etablere et årlig høstseminar for fakultetsstyret, instituttledere og administrasjonssjefer, med fokus på overordnet strategi. Dette vil komme som et tillegg til fakultetets årlige vårsamling. Fakultetsledelsen vil i tillegg gjennomføre en samling for nyvalgte medlemmer av instituttråd, fakultetsstyret og Informasjons- og drøftingsutvalget (organisasjonsrepresentanter). Fra og med 2012 har fakultetet etablert et årlig felles HMS-seminar, med fokus på HMSutfordringer ved fakultetet samt utdeling av fakultetets årlige HMS-pris. Dette er et åpent seminar, men målgruppen er ledere, verneombud og medlemmer av HMS-utvalg og liknende Likestillingstiltak Fakultetet har sterkt lederfokus på å sikre jevn kjønnsbalanse i rekrutteringsprosesser langs hele det vitenskapelige karriereløpet (fra bachelorstudier til professorater), men etterlyser sterkere virkemidler for å oppnå raskere resultater. Fakultetet ønsker blant annet å ta i bruk kallelser av kvinner til faste vitenskapelige stillinger i tilfeller der fagmiljøene ser det som ønskelig å kunne rekruttere dyktige kvinner direkte og målrettet. Dette er et virkemiddel som UH-loven åpner for. Dersom fakultetet får tilført innstegsstillinger, tror vi det vil være attraktive stillinger for kvinner som ønsker en akademisk karriere i et noenlunde forutsigbart karriereløp. Denne slutningen trekker vi fra erfaringer med BFS-stipendiatene (som jo har innehatt en liknende type stilling), der 50 % av de rekrutterte har vært kvinner (uten noen form for kvotering). Kvinnelige førsteamanuenser ved fakultetet kan få innvilget forskningstermin etter halv opptjeningstid (inntil to ganger). Dette er et tiltak som stimulerer til raskere professorkvalifisering for kvinnelige førsteamanuenser, og må ses i sammenheng med at fakultetet i stor grad lyser ut faste stillinger på førsteamanuensisnivå for å få flere kvinnelige søkere. Fakultetet vil også i 2014 avsette likestillingsmidler til egenandel inn mot de sentrale likestillingsmidlene Lederutvikling Fakultetet har i flere år savnet et systematisk lederutviklingstilbud ved UiB for både faglige og administrative ledere, ikke minst for instituttledere og administrasjonssjefer. Vi ser derfor positivt på at Personal- og organisasjonsavdelingen nå er i dialog med fakultetene for å identifisere behovene for lederutvikling. Lederutvikling er viktig for utvikling av en felles kultur på tvers av fakulteter og nivåer, men også for å bidra til god personalbehandling i organisasjonen og til felles forståelse av hva som ligger til arbeidsgiverrollen. 13

17 Fakultetet gjennomfører i 2013 et lederutviklingsprogram for forskningsledere, med 16 deltakere. Programmet har blitt godt mottatt, og instituttene melder om interesse fra flere i fagmiljøene. I tråd med fakultetets strategiske plan med målsetting om å styrke lederrollene ved fakultetet, vil fakultetet gjennomføre programmet for et nytt kull med forskningsledere i Pilotprosjekt for risikoanalyse og beredskapsarbeid (fokus på kjemikaliehåndtering og feltarbeid) Fakultetets faglige profil og innretning innebærer særskilte risikoutfordringer knyttet til både laboratoriearbeid, kjemikaliehåndtering og feltarbeid. Fakultetet er i ferd med å rullere sin HMS-plan og sin beredskapsplan. I tilknytning til dette arbeidet ønsker fakultetsledelsen å styrke innsatsen og heve den interne kompetansen knyttet til risikoanalyse, med mål om å etablere enda bedre rutiner og prosedyrer for risikofylt arbeid for ansatte og studenter, samt for å styrke beredskapsarbeidet generelt. Profesjonelt risiko- og beredskapsarbeid er krevende, og fakultetet avsetter midler til et pilotprosjekt der Institutt for geovitenskap og Kjemisk institutt, ved hjelp av interne krefter og ekstern bistand, gjennomfører en grundig risikoanalyse i løpet av høsten 2013 og våren 2014 med mål om overføringsverdi til beredskapsarbeidet ved fakultetet som helhet, og da særlig knyttet til områdene kjemikaliehåndtering og feltarbeid. Arbeidet vil koordineres administrativt av Institutt for geovitenskap i samarbeid med fakultetet Utdanningssatsinger Fakultetet har i det kommende året store ambisjoner om å heve satsingen på utdanning både når det gjelder status og kvalitet. De siste årene har fakultetet hatt en stor økning i antall søkere til sine studieprogram, og vi kan vise til en betydelig økning i produksjon både når det gjelder studiepoeng, grader og internasjonalisering. For året 2014 vil fakultetet stimulere til ytterligere innsats for å høyne utdanningskvaliteten og for å opprettholde en aktivitet som er i samsvar med det store antall studenter vi nå har. Vi beskriver her noen hovedprioritetsområder som vi mener er viktige for at vi skal kunne nå våre utdanningsmål Fremtidens undervisning Fakultetet vil i årene fremover i mye større grad måtte forholde seg til forventning fra studentene om en annen form for undervisning enn det som har vært den tradisjonelle i mange år. Det har i løpet av de siste årene vært startet en prosess i forhold til å kunne legge bedre til rette for mer moderne undervisningsformer, og det må i enda større grad legges til rette for å tenke nytt rundt undervisningssituasjonen og de mulighetene som ligger der. Flere av fakultetets forelesere melder nå tilbake at de ønsker å prøve ut nye og alternative undervisningsformer samt nye vurderingsformer. Fakultetet ønsker også tilrettelegging for at flere eksamener kan tas på PC. I denne sammenhengen er det også viktig at endringer i forhold til undervisningen sees i sammenheng med læringsutbytte og vurderingsformer, slik at vi kan ta i bruk de riktige pedagogiske virkemidlene i de ulike emnene. Fakultetet skal også i år arrangere undervisningskonferanse for å sette fokus på god utdanning. Konferansen skal primært være til inspirasjon og diskusjon for interne forelesere, men vi ønsker også å invitere studenter og forelesere ellers ved UiB, andre utdanningsinstitusjoner og andre nasjonale aktører. 14

18 Rekruttering Våren 2013 vedtok fakultetsstyret en rekrutteringsstrategi 3 for rekruttering av bachelorstudenter. Fakultetet arbeider kontinuerlig for å øke kvaliteten i utdanningen, få flere godt kvalifiserte søkere til de ulike studieprogrammene og sikre gode rammebetingelser for våre studenter. Etter at søkingen til fakultetet har økt kraftig de siste årene, har vi inneværende høst i stor grad fylt opp alle våre studieprogram. Ved flere av studieprogrammene er det nå blitt relativt høye karakterkrav for å komme inn, og ved noen av våre institutter er vi nå helt på grensen til hva vi kan klare å få til både kapasitets- og logistikkmessig i forhold til blant annet gjennomføring av felt- og laboratorieaktiviteter. Fakultetet ønsker fremdeles å ha fokus på rekruttering til våre studieprogrammer for ytterligere å styrke inntakskvaliteten, og for å spre søkermassen bedre på alle fakultetets programmer. Det planlegges også for endringer i bachelorprogrammene ved Matematisk institutt og Institutt for informatikk for bedre å kunne synliggjøre samfunnsrelevansen til studietilbudet. Rekrutteringsstrategien legger opp til at vi i årene som kommer skal være aktive og synlige spesielt lokalt og i Vestlandsregionen. Det vil med det første bli oppnevnt en arbeidsgruppe som skal ha ansvar for å koordinere og vurdere ulike rekrutteringstiltak som fakultetet skal gjennomføre de kommende årene. Vitensenteret og videregående skoler i regionen vil også bli svært viktig i rekrutteringsarbeidet Frafallsproblematikk Gode rammebetingelser og et inkluderende miljø er en forutsetning for at studentene våre skal kunne fullføre sine studier, og en av fakultetets hovedfokusområder de kommende årene blir å se på hvordan vi kan forebygge uønsket frafall og sikre god gjennomstrømning. Fakultetet har hatt et kontinuerlig fokus på frafall i bachelorprogrammene gjennom mange år, og vi gjennomfører en rekke tiltak for å skape gode betingelser for de studentene som starter hos oss. Spesielt har vi jobbet kontinuerlig med mottaket i klasser i førstesemesteret 4, og neste år blir den 15. gangen vi organiserer mottaket på denne måten. Klassemottaket har hatt spesielt god effekt for å hindre frafall fra 1. til 2. semester. Når en ser hele bachelorutdanningen under ett, er likevel frafallet i flere av våre utdanninger for høyt. Vi mener at mye av det frafallet vi ser kunne vært forhindret, selv om vi vet at en del studenter i utgangspunktet aldri har planlagt å fullføre en bachelorgrad hos oss. At mange studenter faller fra underveis i studiene får også direkte innvirkning på fakultetets og instituttenes økonomi. Flere av instituttene planlegger nå hvordan studentene kan følges opp tettere for å forhindre uønsket frafall. I tillegg har fakultetet initiert oppstart av en mentorordning 5 der Institutt for fysikk- og teknologi og Institutt for geovitenskap blir pilotinstitutt det kommende året. Videre vil vi ha mer fokus på synliggjøring av ulike jobbmuligheter etter endt utdanning, og få til en alumniaktivitet som kan ha synergieffekter inn i blant annet rekrutteringsarbeidet. Instituttene ved fakultetet vil få en viktig rolle i dette arbeidet. 3 Styresak Sak 13/1. 15

19 Skolelaboratoriet og EVU-aktivitet I forbindelse med overføring av store deler av etterutdanningsaktiviteten fra SEVU, skal fakultetet ha en gjennomgang for å se om det ligger muligheter for et utvidet tilbud. Fakultetet vil kunne tilby en rekke aktuelle emner og kurs til industri og næringsliv. Fakultetet har i dag 10 studieplasser på et erfaringsbasert masterstudium i undervisning med fordypning i matematikk, i tillegg til videreutdanning i matematikk for lærere. Tilbudene har vært populære og begge disse tilbudene vil kunne utvides. En videre satsing sees i sammenheng med den fagdidaktiske aktiviteten ved fakultetet, som skal styrkes. Aktiviteten må også sees i sammenheng med Skolelaboratoriet i realfag som tilbyr videreutdanning, kurs og arrangementer for lærere og elever i matematikk og naturfag Senter for fremragende utdanning (SFU) Institutt for biologi har skrevet en sterk søknad til SFU-ordningen og har gått videre som 1 av 8 finalister 6. Vi er svært glad for å ha slike sterke utdanningsmiljø som hevder seg i den nasjonale konkurransen. Dette arbeidet er et viktig bidrag for fakultetet og universitetet i arbeidet for «Fremtidens undervisning». Fakultetet har forpliktet seg med en stipendiatstilling inn i et slikt senter, og vil også bruke anledningen til å støtte opp under tiltak som fremmer fremragende undervisning ellers ved fakultetet. Uavhengig av om Institutt for biologi blir tildelt senterstatus, ønsker fakultetet å bruke dette som en anledning til å sette særskilt fokus på utdanningskvalitet, og se på hva fakultetet kan implementere av tiltak. Institutt for fysikk- og teknologi leverte også en god SFU-søknad, og fakultetet ønsker å bruke gode ideer fra begge søknadene for å arbeide på tvers av alle instituttene for ytterligere å løfte utdanningskvaliteten Belønningsordning for god undervisning Fakultetet ønsker å finne gode måter for å belønne god undervisning slik at dette kan gi karrieremessig uttelling på lik linje med forskning. Fakultetet ser på utdanning og forskning som to likeverdige aktiviteter, og tror også at utdanning vil få en mye viktigere rolle spesielt i forhold til fakultetets økonomi. Hver høst deles fakultetets foreleserpris ut, i regi av studentene, men vi ønsker å heve status for utdanning på en mye bredere basis enn dette, og ønsker å finne egnede incentiver. På fakultetets interne undervisningskonferanse har vi fått presentert incentivordninger og systemer for årlig pedagogisk påfyll som er implementert ved Lunds Tekniska Högskola, og vi ønsker å utrede om noe av dette er overførbart til fakultetet Tverrfaglige studieprogrammer Tverrfaglig forskning og utdanning får stadig mer fokus, og vi har også de siste årene sett økt aktivitet på tvers av institutt- og fakultetsgrenser innenfor utdanning. Dette gir oss en rekke utfordringer innenfor de systemene som brukes, f.eks. FS, Web o.l. Tverrfaglige studieprogram krever mye ekstra oppfølging, samtidig som vi ser at de søkermessig er blant fakultetets mest populære, og derfor har et særskilt fokus internt. Det siste året har det blitt innarbeidet gode rutiner for å sikre en større samkjøring og forståelse for den tverrfaglige utdanningsaktiviteten, og flere av de tverrfaglige programmene har inngått avtaler som regulerer aktivitet og forpliktelser

20 Det nærmeste året vil fakultetet være involvert i den pågående strategiske prosessen med å bygge opp fagområdet galenisk farmasi som en del av farmasiprogrammet. Kjemisk institutt blir spesielt berørt av dette, og prosessen er viktig både faglig og utdanningsmessig. 2.5 Bygg og bygningsinvesteringer Fakultetets arealer er viktige rammebetingelser for forskning, undervisning og formidling. For å ivareta fakultetets grunnoppgaver på en best mulig måte kreves det egnede og tilstrekkelige arealer. Veloverveide beslutninger knyttet til arealbruk, fornying og vedlikehold er avgjørende for at fakultetet skal være best mulig i stand til å utføre hovedoppgavene. Fakultetet har en tett og god dialog med Eiendomsavdelingen i forbindelse med areal- og byggesaker ved fakultetet. Fakultetets bygg er lokalisert på sørlige del av Nygårdshøyden, Marineholmen og Espegrend. Med unntak av arealene på Marineholmen, er de fleste arealer fakultetet disponerer av eldre årgang og trenger kontinuerlig vedlikehold og oppgraderinger. Dette gjelder også uteområdene. Noen av oppgraderingene blir finansiert av Eiendomsavdelingen gjennom ulike avsetninger, som HMS-midler, midler til universell utforming, EIAs investeringsbudsjett osv. Det meste av mindre og mellomstore oppgraderinger og vedlikeholdsarbeid blir imidlertid finansiert av instituttene og fakultetet. De viktigste byggetiltakene og behovene finner vi i Realfagbygget, Bjørn Trumpys hus, Auditoriefløyen, marinbiologisk stasjon på Espegrend og Jahnebakken 5. Mer om de bygningsmessige tiltakene under punkt 3.9 tiltak utenfor rammen. Fakultetet vil fortsette arbeidet med en best mulig utnyttelse av de arealer fakultetet disponerer Studentarealer og undervisningsrom Fakultetet har aldri hatt så mange studenter som nå, og er opptatt av å holde på disse ved å skape gode rammebetingelser og et godt læringsmiljø. Ansvaret for universitetets undervisningsrom er imidlertid ikke lagt til fakultetene, men er delt mellom Eiendomsavdelingen (EIA), Studieadministrativ avdeling (SA) og IT-avdelingen. Fakultetet sliter med mange gamle bygg som er slitte og utidsmessig innredet. Spesielt er det Realfagbygget og Auditoriefløyen som har stort behov for renovering. Auditorium 1 skal oppgraderes i perioden rundt årsskiftet, og vi håper da at auditoriet også blir godt utstyrt med moderne teknologi for å gi oss større fleksibilitet i undervisningen. Auditoriet benyttes i dag til flere av de store grunnemnene våre, men vi sliter med å utnytte kapasiteten bedre spesielt på grunn av dårlig luft. Det siste året har det blitt mer fleksibelt mht. å kunne bruke VilVites auditorium til forelesinger, og vi håper at vi kan innarbeide mer bruk av dette auditoriet til emner med mange studenter. Spesielt vil dette kunne være aktuelt for miljøene som hører til på Marineholmen. Selv om vi har store bygningsmessige utfordringer, prøver vi å legge til rette for et godt læringsmiljø for studentene. Her er vi avhengig av et tett og godt samarbeid med EIA, ITavdelingen og Studieadministrativ avdeling som deler ansvaret for drift av undervisningsrommene. 17