7 stjernenettverket Bu og habilitering vedtek å sende høyringsuttale til NOU 2016:17.

Transkript

1 7 stjernenettverket Bu og habilitering 7 stjernenettverket Bu og habilitering vedtek å sende høyringsuttale til NOU 2016:17. Bakgrunn: Barne- og likestillingsutvalet har send ut på høyring NOU 2016:17 «På lik linje», med høyringsfrist 2.mars I samband med behandling av stortingsmeldinga «Frihet og likeverd om mennesker med utviklingshemming», avgjorde Stortinget at det skulle utnemnast eit utval som fekk til mandat å sjå på korleis ein kan styrke grunnleggande rettar til menneske med utviklingshemming. Utvalet fekk i oppgåve å særleg vurdere tiltak på områda sjølvbestemmelse, rettstryggleik, kvalitet i opplæring, deltaking i arbeid, og helse og omsorg. I tillegg skulle utvalet vurdere om menneske med utviklingshemming får oppfylt retten til privat-og familieliv. Utvalet leverte sitt arbeid 3.oktober 2016, og foreslår i si utgreiing åtte «løft» for å betre rettane og tenestene til menneske med utviklingshemming. Vurdering: Vurdert opp i mot internasjonale menneskerettar og FN konvensjonen CRPD, har utvalet kome til at det i Norge er behov for eit løft for å styrke rettane og betre levekåra for menneske med utviklingshemming. Dette løftet er skissert i 8 område/punkt: 1. Sjølvbestemmelse og rettstryggleik 2. Inkluderande og likeverdig opplæring 3. Arbeid for alle 4. God helse og omsorg 5. Eigen heim 6. Kompetanse og kunnskap 7. Koordinerte tenester 8. Målretta styring Løft 1, sjølvbestemmelse og rettstryggleik: Utvalet foreslår å gjere CRPD til norsk rett, og å innføre ein bestemmelse som gir menneske med utviklingshemming rett til «beslutningsstøtte» i samband med handlingar eller disposisjonar. Utvalet meiner det er vanskelig å vite kva som vert gitt på denne måten i dagens vergemålsordning, og rår til at verga vi har i dag vert gjort om til /omskulert til «beslutningsstøttere». Dette for å gi den utviklingshemma meir reell medverknad og påverknad. Det er kostnadsrekna ei meirutgift til ei slik endring, men denne meirutgifta fell ikkje på kommunen, med dagens ansvarsdeling. Vergemålsordninga ligg i dag til Fylkesmannen. Løft 2, inkluderande og likeverdig opplæring: Utvalet foreslår å innføre krav om pedagogisk kompetanse for personar som skal undervise menneske med utviklingshemming. Å erstatte assistentar med kvalifiserte pedagogar i det omfang som er situasjonen i dag, er vurdert å koste mellom 25 og 247 mill pr år ( 2015-kroner). Dette er eit usikkert anslag, då ein ikkje

2 kjenner faktisk omfang av assistentbruk. Auka lønnskostnad vil falle på kommunen og fylkeskommunen. Utvalet er delt i spørsmålet om å etablere ei fylkeskommunal godkjenningsordning for spesialklasser og spesialskular. Utvalets mindretal meiner at alle spesialklasser og spesialskular skal avviklast. Det finns ikkje godt talgrunnlag for å vurdere kostnaden ved dette. Kostnaden (pluss og minus) er knytta til tilpassing av skulebygg, auka bemanning og skuleskyss. Dette er utgifter som fell på kommune og fylkeskommune. Løft 3, arbeid for alle: Utvalet rår til at kommunen får eit lovpålagt ansvar for å sørge for tilrettelagt arbeid til alle personer med ytelsen «Ung ufør» og som har behov for kommunale helse- og omsorgstenester. Med arbeid meiner ein produksjon av varer og tenester. Arbeidsplassen kan vere i ordinært arbeidsliv eller i arbeidsretta tiltak i ordinær eller skjerma verksemd. Usikre anslag bereknar dette til ei meirutgift på kr 643 mill pr år. Sett opp mot dagens utgifter til tilbod i bustad eller dagsenter. Meirutgifta kjem til kommunane. Løft 4, god helse og omsorg: Utvalet foreslår nye bestemmelsar i helse- og omsorgslova. Bestemmelsane vil pålegge tenestene å utforme tilbodet med utgangspunkt i det enkelte individ, og i tråd med individuelle ønskje og behov. Det er også foreslått ei styrking av habiliteringstenesta, slik at ressurs er i samsvar med det som er tilrådd i veileder om habilitering fra Helsedirektoratet fra Kostnaden fell på sjukehusa. Utvalet rår til at det vert innført ei godkjennings- og tilsynsordning for private og offentlige avlastnings- og barnebustadar. Å innføre ei slik ordning vil medføre administrative kostnadar til handsaming av søknadar, tilsyn, godkjenning og rettleiing. Ei godkjenningsordning vil også medføre kostnadar for å møte dei nye krava. Dette er ikkje berekna, og meirkostnad vil falle på kommunen. Løft 5, egen bustad: I punkt foreslår utvalet at kommunen får ei lovpålagt plikt til å skaffe bustad til vanskeligstilte på bustadmarknaden. Utvalet har vurdert kostnadar knytt til dette, som går fram av vedlegg 3 i NOU. Det omhandlar kostnadar til bustadar og kostnadar til tenester. Begge kan medføre auka kostnad for kommunen. Løft 6, kompetanse og kunnskap: Her rår utvalet til at det vert utforma og gjennomført kurs for personar som skal arbeide i tenesta for utviklingshemma eller som assistent i skule og barnehage, som ikkje har relevant utdanning. Utvalet foreslår også vidareog etterutdanningskurs for tilsette i tenestene og lærarar. Opplæringstiltaka vil medføre kostnadar for kommunane som ikkje er berekna. Løft 7: koordinerte teenester: For å sikre betre koordinering som også ivaretek retten til sjølvbestemmelse, rår utvalet til at kommunens generelle plikt til å sikre god koordinering av tenester, vert formulert tydelegare i lovverket på overordna nivå. Utvalet foreslår ny bestemmelse i helse- og omsorgstenestelovens 4-a der plikta til koordinering vert knytt til brukarar med samansette og langvarige behov for statlege og/eller kommunale velferdstenester. Ein føreset at oppgåva vert løyst innafor dagens forvaltning og ressursramme. Løft 8, målretta styring: Utvalet foreslår å opprette eit fagorgan som skal følgje opp politikken for menneske med utviklingshemming og utvikle eit indikatorsystem. Sentrale oppgåver for fagorganet vil vere å styrke kunnskapsgrunnlaget om situasjonen for utviklingshemma gjennom kobling av ulike register og stimulere til forsking. Analyser av status og utvikling på

3 politikkområdet skal framstillast i ein offentleg stats-/ tilstandsrapport kvart tredje år. Utgiftene er ikkje berekna og vil truleg verte dekka av staten. Vurdering og konklusjon: 7 stjernenettverket bu og habilitering sluttar i all hovudsak opp under skildringa som dannar grunnlag for forslaga i NOU 2016:17 På lik linje. Det er trong for bevisstgjering om rettstilhøva for menneske med utviklingshemming, og på mange område kan mykje betrast for å auke aktiv medverknad i tenesteutforminga og styrke høvet til sjølvbestemmelse. Vi har likevel nokre merknader til forslaga. Løft nr.1, sjølvbestemmelse og rettstryggleik: «Beslutningsstøttere». Vi er samde i at det ligg stort potensiale i å la menneske med utviklinghemming delta i avgjerder og val i eige liv. Dette skjer også i dag i mange situasjonar i kvardagen. Utvikling av velferdsteknologi gjer det mogeleg for stadig fleire å uttrykkje ønskje og val. Ei utfordring er tidsaspektet i høve utviklinga på området t.d. kommunikasjonshjelpemiddel, og ventetida på hjelpemiddelsentralane. Det er mykje å vinne på å modernisere/effektivisere hjelpemiddelformidlinga for å styrke fleire sitt høve til medverknad og sjølvbestemmelse. Forslaget om «besluttningsstøtte» er interessant, men ein må vere varsam i høve parts interesser, og ein må sikre den utviklingshemma nærvær i støttepersonar som kjenner dei godt og ser heilskapen i liv og kvardag. Forslaget bør utgreiast vidare. Løft nr.2, inkluderande og likeverdig opplæring: 7 stjernenettverket bu og habilitering tek ikkje stilling til spesialskular eller spesialklasser, men vel å fokusere på retten til individuell tilpassa opplæring. Vi ser ikkje at ei godkjenningsordning er aktuelt.vi meiner at dagens klagerett sikrar retten til individuelt tilpassa opplæring, og ser det som naturleg med tilknyting til nærskule og normalklasse slik det er for alle elevar. Vi støttar heller ikkje kravet om at alle som underviser menneske med utviklingshemming skal ha pedagogisk utdanning. Vi meiner arbeidet skal utførast av kvalifisert personale, og ser fleire fagretningar som relevante i tillegg til pedagog. Vernepleiarar og andre med sosialfagleg utdanning vil vere ein god ressurs i skulen i individuell tilpassa opplæring. Forslaget har også si avgrensing i at det knapt vil finnast nok kvalifiserte pedagogar i det omfang som ei slik reform krev. Nettverket vil understreke at ein bør sjå på arbeidsvilkåra for andre aktuelle faggrupper, då dette vil vere ein viktig føresetnad i rekruttering av alternativ fagkompetanse. Å sikre mest mogeleg like vilkår mellom undervisningspersonell og anna personell vil truleg vere ei god løysing. Løft nr.3, arbeid for alle: 7 stjernenettverket bu og habilitering støttar ikkje forslaget om at kommunane skal ta over ansvaret for at alle utviklinghemma får ein arbeidsplass der det foregår verdiskapning gjennom produksjon av varer og tenester. Ut frå likestillingsperspektivet meiner vi at ansvaret for å sikre arbeid til alle skal ligge til NAV. Vi meiner VTA-ordninga framleis skal ligge i NAV, og at den bør styrkast slik at fleire får tilbod. I VTA skjer viktige avklaringar for vurdering av anna arbeid eller aktivitetstilbod. Slik avklaring bør starte allereie i vidaregåande skule, og det er ønskjeleg med betre samhandling mellom fylkeskommune, NAV og kommune om dette. Målretta kvalifisering og avklaring må skje i større grad enn i dag. Ålesund kommune foreslår i sin høyringsuttale å utvide ordninga med «funksjonsassistent», slik at også menneske med utviklingshemming får tilgang til denne ordninga. Dette meiner vi er eit godt forslag som det bør arbeidast meir med. Nav må styrke sin kunnskap om utviklingshemming, slik at dei i større grad kan medverke til å få fleire i arbeid. Kommunane treng opplagt meir ressursar for å etablere tilrettelagde aktivisering- og arbeidstilbod i det omfang som trengs.

4 Løft nr.4, god helse og omsorg: Utvalet peiker på at ikkje alle med utviklingshemming får tilgang på gode nok helsetenester. Lokalt er ikkje dette vår oppleving. Nettverket meiner at dagens lovgiving er tydeleg på at alle har rett til individuell tilpassa og godt koordinerte helsetenester, og at det ikkje er trong for ytterlegare presisering av dette. Det er likevel ønskjeleg med styrking av kommunehelsetenesta, mellom anna i høve kunnskap om utviklingshemming og psykisk helse. Vi sluttar oss heller ikkje til forslaget om godkjenningsordning for barne- og avlastningsbustadar. Dagens ordning med fastsette krav til slike bustadar og fylkesmannens tilsynsrolle bør vere tilstrekkelig. Løft nr.5, eigen bustad: Utvalet foreslår at alle som ikkje sjølv kan ivareta sine interesser på bustadmarknaden skal få lovfesta rett til «egnet og passende» bustad. Utvalet understrekar også den utviklingshemma sin rett til å velgje kvar han/ho vil bu og med kven ein vil bu saman med. 7 stjernenettverket bu og habilitering støttar ikkje dette forslaget, då det er ein krevande rett å gi, og ei vanskeleg plikt å oppfylle. Mange kommunar har i dag planar som skal sikre tilgang på bustadar for menneske med særskilde behov. Buform bør avklarast gjennom god samhandling og god planlegging, og det bør vere fleksibilitet for mange ulike løysingar og buformer. Løft nr.6, kompetanse og kunnskap: 7 stjernenettverket bu og habilitering har ikkje merknadar til at det vert utforma kurs og videreutdanningstilbod for tilsette som arbeider i tenestene for menneske med utviklingshemming. Det gjeld tilsette i helse- og omsorg, barnehage og skule. Det er stort behov for fleire tilsette med høgskuleutdanning, særleg vernepleiarar, barnevernspedagogar, sosionomar, sjukepleiarar, fysio- og ergoterapeutar. Høgskulen i Volda har nyleg starta vidareutdanning i helsefag for sosialarbeidarar og det vert interessant å sjå om dette vil kome desse tenestene til gode. Innhaldet i ulike utdanningar bør også moderniserast og oppdaterast slik at dette tenesteområdet tverrfagleg får sin rettmessige status som eit spennande og utfordrande fagfelt. Løft nr.7, koordinerte tenester: 7 stjernenettverket bu og habilitering meiner at plikta til å sørgje for godt koordinerte tenester er nedfelt i lovverket allereie, og ser ikkje behovet for yttarlegare presisering. Løft nr. 8, målretta styring: 7 stjernenettverket bu og habilitering støttar ikkje forslaget om å opprette nytt statleg organ for å overvake politikk og tenester for menneske med utviklinghemming. Oppdrag om utviklingsarbeid må kunne leggast til Helsedirektoratet på same måte som anna arbeid med kvalitetskriterie og indikatorar. Det same gjeld initiering av ny forskning; her må både aktuelle departement, direktorat spesialisthelsetenesta og kommunesektoren spele ei aktiv rolle. Auka statleg byråkrati er ikkje ønskjeleg. Volda stjernenettverket bu og habilitering Nettverk innafor tenesteområdet til menneske med psykisk utviklingshemming mellom kommunane i 7 stjerna; Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda og Ørsta. og 2 line tenesta Seksjon for habilitering.

5