MØTEINNKALLING. Medlemer som kan vere ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemer kan verte kalla inn.

Transkript

1 ØRSTA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Råd for likestilling av funksjonshemma Møtestad: Ørstafjord Dato: Tid: 15:00 Medlemer som kan vere ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemer kan verte kalla inn. Vi ber om at forfall vert meldt til Ingeborg Myklebust Bjørneset på telefon eller på e-post: ingeborg.bjorneset@orsta.kommune.no Varamedlemer får saksdokumenta førebels berre til orientering. Ingeborg Myklebust Bjørneset kallar inn varamedlemer. Møtet er ope for publikum, men kan verte lukka ved handsaming av saker der det kjem fram informasjon som er underlagt teieplikt, eller som vert unnateke offentleg innsyn med vising til lovheimel. Saksdokumenta er lagt ut til offentleg innsyn på Ørsta kommune si heimeside. Ørsta, Karen Høydal leiar 1

2 Sak nr Tittel Arkivsaknr PS 8/17 PS 9/17 Godkjenning av innkalling og sakliste Referat og meldingar RS 22/17 Svar på spørsmål til rådmannen om PPT 2017/295 RS 23/17 Flytting av PPT-kontor og brukarmedverknad 2016/1308 PS 10/17 Vertskommunesamarbeid om PPT for Hareid, Ulstein, Volda og Ørsta 2016/1308 PS 11/17 Høryringsuttale NOU 2016:17 På lik linje 2017/417 2

3 PS 8/17 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 9/17 Referat og meldingar 3

4 Sak: PPT for 4 kommunar i Ulsteinvik Svar på spørsmåla frå representanten Aarskog: Underteikna viser til levekårsutvalsmøtet og har ein del spørsmål knytt til utfordringar med å flytte PTT og prosessen rundt dette. Svar er oppsett i kursiv Eg frykter at det vil verte utfordrande for ressursvake familiar og reise ut til Ulsteinvik, vil det vere lokaler lokalt? I dei aller, aller fleste tilfelle vil PPT sitt arbeid gå føre seg ute på skular og barnehagar. Ørsta kommune vil dessutan, på same måte som for den interkommunale barnevernstenesta som dekkjer dei same kommunane, stille møterom til rådvelde ved behov. Hareid kommune opplyser at det er svært sjeldan at brukarane må til Ulsteinvik. Eg frykter at flyttinga vil medføre fleire arbeidsoppgåver og større press på skulane og barnehagane, vil det verte auka ressursar til desse? Kapasitetsproblema i PP-tenesta for Volda og Ørsta har vore svært langvarige. Tidlegare oppvekstsjef Muren såg dette og innførte spes.ped.koordinatorar i alle skulane og koordinator for støtte- og spes.ped.ressursar i barnehagane, dette for å kunne ta mest mogleg utgreiings- og utprøvingsarbeid der. Koordinatoren er i barnehagane for å observere born og rettleie personalet. I skulane i Volda og Ørsta er der lærarar som er sertifiserte i LOGOS, dermed kan ein m.a. finne ut om skuleborn har dysleksi. Alle Ørstaskulane er frå og med skuleåret 2015/16 SOL-skular, noko som gir lærarane verkty til å observere borna si lesing og bruk av læringsstrategiar nøye og gripe inn med ekstra øving der det er naudsynt. Der er eigne SOL-ressurslærarar som har litt nedsett undervisningstid for å følgje opp SOLsatsinga. Det nasjonale kartleggingssystemet har også vorte mykje betre siste åra, og barnehagane og skulane driv utviklingsarbeid for å finne fram til stadig betre praksis. Vi meiner dermed vi er svært godt rusta for framtida slik det er, men nye utfordringar, t.d. frå sentrale styresmakter kan sjølvsagt medføre behov for nye tiltak. Vil fleire saker forsvinne pga at det er flaut for enkelte å ta det på skulen og det er langt til Ulsteinvik? Nei, det verkar heilt usannsynleg. Men som tidlegare sagt vil der vere tilgjenge til møterom ein annan stad enn i barnehagar/ skular ved behov. Underteikna lurer på korleis ein vil ivareta det med evne-testing i det nye opplegget? Eg frykter at dette vil gå utover andre elevar. Gjeldande ordningar vil halde fram som før. I særskilde høve må nok testing gå føre seg i PPTlokala. Dersom alternativet er å vente på hjelp i lang tid slik det har vore til no, er det likevel rimeleg å tru at foreldra vil sjå positivt på å ta denne turen ein sjeldan gong for å få hjelp til barnet sitt. Korleis er det tenkt med handtering av saksmapper, eg frykter at mapper vert liggande over natta i bilar og privat hus? Saksmappene er digitale, i eit strengt ivareteke system. Alt vert formelt og profesjonelt handsama etter lov og regelverk. 4

5 Underteikna er kjent med at dei tilsette i PPT føler at det er godt arbeidsmiljø no og at det negative som har vore oppe er av historisk karakter og ikkje gjeld lenger. Kva meiner rådmannen om dette? Det er behovet for ei robust PP-teneste for born og unge i Ørsta, Volda, Hareid og Ulstein kommunar som er hovudårsaka til at desse kommunane sine administrasjonar ynskjer ei samanslåing. Alle fire kommunane ser nytten av å kunne få eit breiare fagmiljø slik at ein kan arbeide meir spissa inn mot særskilde vanskar og diagnosar, i staden for at kvar rådgjevar må dekkje eit breitt spekter slik det er i dag, og bruke mykje tid på å oppdatere seg. Fylkesmannen har også oppmoda kommunane om å få til større einingar med tanke på noverande og varsla utfordringar og nye, statlege kvalitetskriteria for PPT. Etter at dei tilsette i mai 2015 varsla om arbeidsmiljøet, har kommunen sett inn ei rad ulike tiltak. At arbeidsmiljøet i vår PP-teneste no vert opplevd som godt er sjølvsagt positivt. Vil ei flytting medføre at personar med høg kompetanse og god kunnskap i eksisterande saker sluttar og kva med kvaliteten til barna dette gjeld? Vi er så heldige å ha PP-rådgivarar med høg fagleg kunnskap. Kommunen er inne i ein prosess der det vert avklart kva ønske desse har for framtida. Dersom nokon ikkje ønskjer å vere med over i ny PP-teneste, vil Volda og Ørsta kommunar tilby høveleg arbeid ut i frå kompetansen deira. Ulstein kommune vil bemanne det felles kontoret med vid kompetanse. Det er elles viktig at der er så mange rådgjevarar på eit PP-kontor at det ikkje går ut over tilbodet til borna når nokon vert sjuke, for det er erfaringsmessig omtrent uråd å få tak i vikarar. Slik det no er, har vi hatt tilfelle der born har vorte nøydde å vente over eitt år på hjelp, og 8 månader er ikkje uvanleg. Då har der alt føregått ein prosess på minst 3 månader på skulane, sidan det i fylgje den statlege rettleiinga om spesialundervisning skal utprøvast tiltak før melding til PPT. Slik kan det gå over eitt år før barnet får høvelege tiltak eller rett til spesialundervisning. Dette samsvarar ikkje med målet om tidleg innsats. Det er dessverre også slik at det er avgjerande kor tidleg/ raskt ein får sett inn tiltak som kan vere til hjelp. Sjansen til å lykkast med tiltaka minkar dramatisk år for år frå om lag 80 % i andre klasse til 15 % i femte. Etter ei samla vurdering meiner administrasjonen difor er eit større PP-kontor vil auke kvaliteten i den tenesta ein yter innbyggarane i kommunen. Det er dette som må vere vårt fokus. Kva seier skulane/barnehagane om endringa? Skulane og barnehagane ønskjer rask hjelp, både på individ- og systemnivå. Dette har vore utfordrande i årevis og er dokumentert i brukarundersøking. Ingen rektorar eller styrarar har gitt uttrykk for skepsis til at denne raske hjelpa kan kome frå eit nytt felles PPT for Hareid, Ulstein, Volda og Ørsta, heller tvert i mot. Trass i alle dei tiltaka Ørsta kommune har sett i gong (og også rapportert til fylkesmannen), er ventelistene enno lange. Saker som no kjem inn til PPT, kan tidlegast verte handsama i juni. Hastesaker freistar ein å ta relativt raskt, før køen elles. Det medfører at meir ordinære saker vert utsette. Tilbakemeldinga frå rektorane er elles at dei omtrent ikkje melder systemsaker lenger, og fagleg leiar Tone Hoggen Foldal stadfesta under skuleleiarsamlinga i Loen 2. og 3. februar, etter direkte spørsmål frå ein rektor, at PPT heller ikkje har kapasitet til å ta slike saker. Ber om orientering om sjølve prosessen opp i mot: 1. Politisk forankring 1. juni 2016: Orientering til Levekårutvalet: Resultatet av undersøkingane og analysen som Stamina Census har gjennomført (i tillegg til resultatet av brukarundersøkinga) sett i lys av historikken i tenesta, gjer at Ørsta kommune som ansvarleg arbeidsgivar ikkje ser at tenesta kan halde fram i den form ho er i dag. 5

6 Protokollført at levekårsutvalet uttrykker bekymring for situasjonen, og at administrasjonen følgjer opp. 2. Møter med organisasjonar: Seksjonsleiar har teke opp saka med Utdanningsforbundet og Fagforbundet i møte den , og , i fylgje referat. I tillegg har personalleiar hatt møte med begge forbunda den i forkant av framlegging av rapporten om organisasjonsanylyse utført av Stamina Census. Seksjonsleiar har dessutan orientert dei tilsette og deira tillitsvalde via deira einingsleiar økonomi/ personal. Den 14. september 2016 vidaresende einingsleiar øk./pers. t.d. ein e-post frå seksjonsleiar skule til fagleg leiar Tone Hoggen Foldal og tillitsvald Reidun Tvergrov Øye. Her vart det understreka at samtalen med Hareid og Ulstein var positiv. Dei vart deretter av einingsleiar øk./pers. orienterte på nytt 28. november, også om at det var lagt til grunn for samarbeidet at kontorstad skal vere Ulsteinvik. 3. Handsaming av tilsette i prosess, møter osv. Sjå 2. Dei tilsette vart orienterte i møte både før og etter begge Stamina sine undersøkingar. Seksjonsleiar skule har heile tida på førehand vore klar på at administrasjonane i Volda og Ørsta kom til å følgje dei råda som kom til å kome fram i rapportane. Det har også vorte gjort. Arbeidsgivar har til ei kvar tid teke ansvar for og sytt for at det har vore forsvarleg leiing knytt til tenesta, og gjennom siste beordring har dei tilsette hatt ein administrativ/økonomisk leiar som heile tida har vore mogleg å nå. Leiaren har informert dei tilsette fortløpande. Arbeidstakarorganisasjonane deira og vernetenesta har også til ei kvar tid vore informert og teke med på råd, og dei har også hatt eigne møte med dei tilsette. Dei tilsette har gjennom heile prosessen vore tilbodne støttesamtalar med BHT, men har til no valt å avstå. Kyrre Grimstad vil vere tilstades på eit møte for å dele erfaringane i samband med omorganiseringa for barnevernet (dei same fire kommunane). 4. Er aml-lova ivaretatt? Ja. Konklusjon: Målet med eit interkommunalt kontor for kommunane Hareid, Ulstein, Volda og Ørsta er å sikre at vi har eit fagmiljø for desse spesialiserte tenestene til beste for born og unge. Tenesta må vere i stand til å levere på systemnivå, og vere mindre sårbar ved sjukdom og fråvær. Uansett kva som skjer i Ørsta, har Volda varsla at Volda kjem til å slå seg saman med Ulstein og Hareid om eit felles PPT-kontor når avtalen med Ørsta går ut 1.august Ørsta sine alternativ vil såleis vere å gjere det same eller ha PPT-kontor åleine. Dette vil vere ei endå mindre robust løysing enn vi har i dag, noko som ikkje vil kunne tene born, unge, skular og barnehagar slik lov, føresegn og dei nye og strengare kvalitetskriteria for PP-tenesta føreset. 6

7 Spørsmål til rådmannen Sak: Evt flytting av PPT til Ulsteinvik Underteikna viser til levekårsutvalsmøte og har ein del spørsmål knytt til utfordringar med å flytte PTT og prosessen rundt dette. Eg frykter at det vil verte utfordrande for ressursvake familiar og reise ut til Ulsteinvik, vil det vere lokaler lokalt? Eg frykter at flyttinga vil medføre fleire arbeidsoppgåver og større press på skulane og barnehagane, vil det verte auka ressursar til desse? Vil fleire saker forsvinne pga at det er flaut for enkelte å ta det på skulen og det er langt til Ulsteinvik? Underteikna lurer på korleis ein vil ivareta det med evne testing i det nye opplegget? Eg frykter at dette vil gå utover andre elevar Korleis er det tenkt med handtering av saksmapper, eg frykter at mapper vert liggande over natta i bilar og privat hus? Underteikna er kjent med at dei tilsette i PPT føler at det er godt arbeidsmiljø no og at det negavite som har vore oppe er av historisk karakter og ikkje gjeld lenger. Kva meiner rådmannen om dette? Vil ei flytting medføre at personar med høg kompetanse og god kunnskap i eksisterande saker sluttar og kva med kvaliteten til barna dette gjeld? Kva seier skulane/barnehagane om endringa? Ber om orientering om sjølve prosessen opp i mot: 1. Politisk forankring 2. møter med organisasjonar 3. handsaming av tilsette i prosess, møter osv 4. er aml lova ivaretatt? Underteikna ber om svar på dette i levekårsutvalet 1. mars jmfr diskusjon i levekårsutvalet Vartdal Svein Ivar Aarskog 7

8 Fra: Ingeborg Myklebust Dato: :13:56 Til: Ingeborg Myklebust Bjørneset Tittel: Flytting av PPT-kontor og brukarmedverknad Fra: Ørsta postmottak Sendt: 21. februar :39 Til: Wenche Solheim Kopi: Inger Johanne Løeng Emne: FW: Flytting av PPT kontor og brukarmedverknad Fra: NFU Ørsta Volda lokallag Sendt: 21. februar :57 Til: V-Postmottak; Ørsta postmottak Kopi: Are Halkjelsvik; Eirin Mork Stenersen; Kristin Ervik Granseth; Tor Mikalsen; Tor Mikalsen Emne: Flytting av PPT-kontor og brukarmedverknad Til rådmann i Ørsta, rådmann i Volda, og levekårsutvalet i begge kommuner Uttale frå Norsk Forbund for utviklingshemma, Ørsta og Volda Lokallag Vi les i Møre og Møre Nytt at rådmannen i Ørsta er midt i ein prosess med reorganisering/flytting av PPT for Ørsta og Volda. Det vert skissert ein modell som liknar på den for felles barnevernsteneste, og ein omtalar dette som ein god modell. Ein bør etter vårt syn ikkje samanlikne barnevernsteneste med få brukarar, med ei fyrstelinjeteneste med til dels mange brukarar. Mange av desse skal i tillegg innom kontoret for utgreiing og vegleiing. Det er t.d. stor forskjell på å skulle reise frå Urke eller Grodås til Ulsteinvik i høve til Ørsta. Det har vore svikt i tenestetilbodet hjå PPT dei siste åra. Frå brukarståstad framstår desse problema som utløyst av lite vilje til å bruke ressursar på tenesta, og svikt i leiing og administrasjon av tenesta. Dette har igjen gitt bemanningsproblem gjennom mange år, og det har ramma kontoret sitt høve til å yte hjelp. No vil ein altså løyse dette gjennom å flytte tenestetilbodet ut av kommunene. Brukarmedverknad Vi reagerer på at brukarane ikkje er spurde i denne saka, og ber om at saka vert oversendt til dei to kommunene sine råd for likestilling av funksjonshemma. NFU Ørsta Volda lokallag Jan Osborg 8

9 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kirsti Øy Driveklepp Arkivsak: 2016/1308 Løpenr.: 2544/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 10/17 råd for likestilling av funksjonshemma /17 levekårsutvalet Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: VERTSKOMMUNESAMARBEID OM PPT FOR HAREID, ULSTEIN, VOLDA OG ØRSTA TILRÅDING TIL VEDTAK: 1. Kommunestyret godkjenner vedlagde utkast til samarbeidsavtale om regionalt samarbeid om PPT. Kommunen inngår samarbeidet dersom tre eller fleire kommuner godkjenner avtalen. 2. Kommunestyret delegerer mynde i samsvar med punkt 2 i samarbeidsavtalen til rådmannen som skal vidaredeleger dette til rådmannen i vertskommunen. 3. I ei etableringsfase dekkjer Ørsta og Volda kostnadar knytt til ½ stillingsheimel kvar i perioden Stillinga kjem i tillegg til normal bemanning. 9

10 Saksvedlegg: Avtale om regionalt samarbeid om PPT for Hareid, Ulstein, Volda og Ørsta Samandrag av saka: Ørsta kommune og Volda kommune har kome med førespurnad om å få ta del i vertskommunesamarbeidet som Hareid kommune og Ulstein kommune i dag har når det gjeld PP-tenesta. Ulstein kommune er vertskommune for dette samarbeidet pr dd, og vil også vere det i eit nytt og større interkommunalt samarbeid. Det nye samarbeidet vil medføre at noverande PPT for Volda og Ørsta og PPT for Hareid og Ulstein vert lagde ned. Dei enkelte kommunane må gjere sjølvstendige vedtak om deltaking i samarbeidet som vil verte organisert som eit administrativt vertskommunesamarbeid jf. kommunelova 28-1b. Det er utarbeidd ein avtale for fire kommunar (sjå vedlegg), men det er eit alternativ å opne for samarbeid mellom tre kommunar dersom det er aktuelt. Saksopplysningar: Kommunelova legg til rette for eit administrativt vertskommunesamarbeid om PP-tenesta etter kap 5 A 28-1b. Tenesta vil då vere organisert under vertskommunen som vert juridisk og økonomisk ansvarleg for tenesta. Eit administrativt vertskommunesamarbeid er særleg godt eigna for tenester der det vert utøvd fagleg tilrådingsarbeid, men ikkje fatta vedtak. PP-tenesta er lovheimla i Opplæringslova 5-6: Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk- psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Det vert lagt få sentrale føringar for korleis tenesta skal vere organisert, og dette varierer difor frå kommune til kommune. PPT er tillagd oppgåver etter opplæringslova 5-6 og barnehagelova 19c. Sidan PP-tenesta er eit kommunalt ansvar, er den einskilde kommunen ansvarleg for kvaliteten på den tenesta som vert gitt, sjølv om ein har valt å organisere denne interkommunalt. Frå den første etableringa av ei skulepsykologisk teneste i kommunane Ørsta og Volda, har dette tenesteområdet vore drive i heilt eller delvis samarbeid mellom Ørsta og Volda kommunar. Skiftande oppgåver og skiftande tider har påverka dette samarbeidet, og nokre tenester, til dømes logopedi, har vore drivne av den einskilde kommunen separat. Ørsta har sidan vore vertskommune for dette samarbeidet. Hareid og Ulstein har også i meir enn 15 år hatt eit tilsvarande samarbeid. Volda har sagt opp samarbeidsavtalen med Ørsta med verknad frå Administrasjonen i Volda er tydelege på at dei tilrår sams PP-teneste med Hareid og Ulstein sjølv om Ørsta vedtek å stå åleine. Med dei kvalitetskriterium som no gjeld for PPT, ser alle fire kommunane klare fordeler med ei større og meir robust PP-teneste. 10

11 Kommunelova 28-1b heimlar interkommunalt samarbeid som ikkje gjeld myndeutøving. Dette vert eit administrativt vertskommunesamarbeid der vertskommunen får delegert mynde til å utføre oppgåver for samarbeidskommunen: En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Når det gjeld samarbeid om eit rådgjevande tenesteområde som PP-tenesta, vil det gjennom samarbeidsavtale berre vere aktuelt for samarbeidskommunen å delegere ansvar til vertskommunen for utføring av tilrådingsoppgåver, ikkje til å treffe vedtak. Det vert framleis den einskilde kommune sjølv som fattar vedtak om tenester etter Opplæringslova kap. 4A og 5, og forskriftene til Lov om barnehagar. Dette vil ligge i samarbeidskommunane si delegeringsline, som i noverande samarbeidsavtale. Det er no utarbeidd utkast til ny samarbeidsavtale der alle dei fire kommunane er innlemma, sjå vedlegg. Samarbeidsavtalen byggjer i stor grad på den gjeldande samarbeidsavtale for felles barnevernsteneste for dei same kommunane og noverande avtalar for samarbeid innanfor PPT-området. HTV for Utdanningsforbundet i Ørsta har kome med verdifulle innspel til avtalen. Prosess og medverknad frå dei tilsette i PPT Det er behovet for ei robust PP-teneste for born og unge i Ørsta, Volda, Hareid og Ulstein kommunar som er hovudårsaka til at desse kommunane sine administrasjonar ynskjer ei samanslåing. Alle fire kommunane ser nytten av å kunne få eit breiare fagmiljø slik at ein kan arbeide meir spissa inn mot særskilde vanskar og diagnosar, i staden for at kvar rådgjevar må dekkje eit breitt spekter slik det er i dag, og bruke mykje tid på å oppdatere seg. Seksjonsleiar har orientert dei tilsette og deira tillitsvalde via deira einingsleiar økonomi/ personal. Den 14. september 2016 vidaresende einingsleiar øk./pers. såleis ein e-post frå seksjonsleiar skule til fagleg leiar Tone Hoggen Foldal og tillitsvald Reidun Tvergrov Øye. Her vart det understreka at den første samtalen med Hareid og Ulstein hadde vore positiv. Dei tilsette vart deretter av einingsleiar øk./pers. orienterte på nytt 28. november, også om at det var lagt til grunn for samarbeidet at kontorstad skal vere Ulsteinvik. Arbeidstakarorganisasjonane deira og vernetenesta har også til ei kvar tid vore informerte og tekne med på råd, og dei har også hatt eigne møte med dei tilsette. Drøftingar med organisasjonane er haldne i samsvar med HA. Utkast til samarbeidsavtale frå Ulstein kommune har vorte sett gjennom i drøftingsmøte seksjonsleiar har hatt med HTV for Utdanningsforbundet og fagforbundet, og innspela frå HTV vart tekne med i forhandlingsmøte mellom kommunane Den fekk begge HTV den endelege samarbeidsavtalen til gjennomlesing. Dei meiner avtalen ser grei ut, og at avtalen har fått med det HTV og seksjonsleiar snakka om. 11

12 Vurdering og konklusjon: Eit større PP-kontor vil gi eit breiare fagmiljø. Det kan også gi eit noko breiare kompetansegrunnlag, der ein m.a. kan tenkje rom for psykolog, vernepleiar eller andre adekvate kompetansar. Utvidinga vil gi mulegheit til å organisere arbeidet meir i team, og også til å kunne spisse kompetansen på ulike diagnosar og tiltak. Fylkesmannen har også oppmoda kommunane om å få til større einingar med tanke på noverande og varsla utfordringar og nye, statlege kvalitetskriterium for PPT. Med mål om oppstart av felles PP-kontor for desse fire kommunane så snart som , må arbeidet med organisering og planlegging gå parallelt med politisk handsaming i dei fire kommunane. Ulstein kommune planlegg arbeidet slik: - Der er ledige lokale i tilknyting til PPT-kontoret på Blåhuset i Ulsteinvik sentrum. Desse er godt eigna, men ombygging og leigeavtale må avklarast innan kort tid. - For å konkurrere om aktuell og kompetent arbeidskraft, må stillingar utlysast primo mars. Stillingane vil verte lyste ut med atterhald om politisk godkjenning. Tilsetjingsprosess vil starte når avtalen er politisk landa. Alle kommunane gjer endeleg vedtak innan utgangen av mars månad. - Det må gjerast nødvendige avklaringar knytt til verksemdsoverdraging. - Grunna meirarbeid i ein etableringsfase, vil det vere nødvendig med ei styrking av kontoret i ein periode på to år. Kostnadene med dette ligg på Ørsta/ Volda. Rådmannen rår til at utkastet til samarbeidsavtale om regionalt PP-kontor vert godkjent. Folkehelsekonsekvensar: Å få raskare utgreiing av vanskane sine og dermed tidlegare hjelp til desse, er viktig for born og unge si meistringskjensle, noko som igjen vil ha positiv innverknad på deira psykiske helse. Økonomiske konsekvensar: Sjå pkt 3 i tilrådinga. Dessutan: PPT for Ørsta og Volda har hatt mange vakansar siste åra, noko som har bidrege til underforbruk for seksjon skule. Ørsta, Wenche Solheim rådmann Kirsti Øy Driveklepp seksjonsleiar 12

13 AVTALE OM REGIONALT SAMARBEID OM PPT (Pedagogisk Psykologisk Teneste) VERTSKOMMUNE: Ulstein SAMARBEIDSKOMMUNAR: Hareid, Volda, Ørsta SAMARBEIDSAVTALE 1. Formål og mandat Samarbeidet er eit administrativt vertskommunesamarbeid heimla i kommunelova kap 5A 28-1b, og skal yte tenester etter opplæringslova kap 4A og 5 og lov om barnehagar kapittel V A. Den felles tenesta skal stette krav i lov og forskrift for barnehage, grunnskule og vaksenopplæring i dei samarbeidande kommunane, eventuelt også for vidaregåande opplæring etter avtale med fylkeskommunen. Tenesta skal bidra til å sikre tenestekvalitet for brukarane, med brei kompetanse og god utnytting av tilgjengelege ressursar. Namnet på tenesta er Pedagogisk Psykologisk teneste for Hareid, Ulstein, Volda og Ørsta. 2. Organisering av tenesta Ulstein er vertskommune for samarbeidet, og tenesta er lokalisert i Ulstein. Volda, Ørsta og Hareid er samarbeidskommunar. Samarbeidskommunane delegerer jfr. kommunelova kap 5A 28-1 mynde til Ulstein kommune for PP-tenesta sine oppgåver, jf opplæringslova 5-6 og barnehagelova 19c. Delegeringa omfattar ikkje mynde til å treffe vedtak om tenester etter opplæringslova kap 4A og 5 og lov om barnehagar kap V A. Dette myndet skal ligge i kvar enkelt samarbeidskommune. Eventuelle søksmål knytte til PP-tenesta skal rettast mot brukaren si heimkommune. Ulstein kommune er ansvarleg for å opplyse samarbeidskommunane om alle vedtak som vedkjem den felles PP-tenesta. Tenesta er administrativt underlagt kommunalsjef for oppvekst i Ulstein kommune. Tenesta skal ha ein fagleg leiar, og skal drivast i samsvar med lov, føresegner og kommunalt avtaleverk. Leiaren vil elles ha same ansvar som andre einingsleiarar i Ulstein kommune. 13

14 3. Bemanning Bemanning og fagkompetanse skal vere relevant i høve tenesta sitt innhald og oppgåver, og elles vere i samsvar med dei ressursar kommunane legg til grunn for tenesta. Ulstein kommune er arbeidsgivar for dei tilsette. Ulstein kommune lagar stillingsplan og legg den fram for samarbeidsorganet til drøfting. 4. Fagleg samarbeidsorgan Det skal etablerast eit samarbeidsorgan for tenesta som er samansett slik: Oppvekstfagleg ansvarlege i alle samarbeidskommunane Ein representant for dei tilsette Dagleg leiar er sekretær for samarbeidsorganet Samarbeidsorganet konstituerer seg sjølv. Organet held møte minimum 2 gongar i året. Samarbeidsorganet er eit rådgivande organ for PP-tenesta. Leiar utarbeider årsmelding for tenesta, meldinga skal handsamast av samarbeidsorganet. Samarbeidsorganet skal sjå til at PP-tenesta samarbeider nært med andre faggrupper i kommunane, slik at tenesta sin kompetanse vert nytta effektivt til beste for brukarane. Ulstein kommune vedtek verksemdsplan, budsjett og årsmelding for tenesta etter uttale frå samarbeidsorganet. 5. Økonomi Vertskommunen utarbeider budsjett. Dette skal ligge føre seinast før budsjettåret. Vertskommunen orienterer samarbeidskommunane om budsjett, og kommunestyret i vertskommunen vedtek budsjett og økonomiplan. Kontrollrutinar og revisjon fylgjer vertskommunen sine rutinar. Kostnad til drift og administrasjon av tenesta blir fordelt på kommunane etter tal på barn i førskulealder (BASIL) og grunnskulealder (GSI) i rekneskapsåret, etter at eventuell refusjon frå fylkeskommunen eller andre er trekt ifrå. Vertskommunen forskotterer drifta og fører rekneskap. Samarbeidskommunane betalar eit kvartalsvis a kontobeløp. Endeleg oppgjer skjer årleg ved rekneskapsavslutting av driftsåret. 6. Rapportering Vertskommunen rapporterer til samarbeidskommunane om ressursbruk, tilstand og prioriteringar i PPT i samband med budsjetthandsaminga, tertialrapportar og rekneskap/årsrapport. Ved større avvik i høve budsjett skal rådmann i vertskommunen orientere rådmennene i samarbeidskommunane snarast råd. 14

15 Vertskommunen har ansvar for å rapportere til statlege instansar. Forvaltningsrevisjonsrapportar og statlege tilsynsrapportar skal sendast til samarbeidskommunane. 7. Arkiv og personvern Arkiva i dei to føregåande PP-tenestene må periodiserast før nytt PPT i det nye samarbeidet vert starta opp. Vertskommunen opprettar nytt, felles arkiv for saker der vertskommunen er ansvarleg for handsaminga. Vertskommunen er ansvarleg for oppfølging av krava i arkivlova og personopplysningslova. Arkivet er Ulstein kommune sin eigedom så lenge avtalen gjeld. Leiar for PPT har det daglege ansvaret for kvalitetssikring av arkivet. Vertskommunen vil vere ansvarleg for arkivet som er oppstått i samarbeidsperioden også etter at samarbeidet eventuelt skulle bli oppløyst. Kostnadar knytt til arkiv vil i samarbeidsperioden verte dekte etter same prinsipp som for andre utgifter i samarbeidet. Samarbeidskommunane kan ved oppløysing av PPT for Hareid, Ulstein, Volda og Ørsta kopiere den delen av arkivet som gjeld sine innbyggarar dersom dette ikkje strir mot lov eller forskrift. Utgifter til dette vert dekt av kommunen det gjeld. 8. Lovlegkontroll og kontrollutval Kontrollutvalet i vertskommunen har mynde overfor verksemda etter kommunelova 77, jf kommunelova 28-1 j. 9. Iverksetting, oppseiing, revidering Avtalen trer i kraft 1. august 2017,og avløyser tidlegare avtalar mellom involverte kommunar. Avtalen er ikkje tidsavgrensa, men kan seiast opp skriftleg av kvar av partane med 1 års varsel rekna frå 1. august i oppseiingsåret. Avklaringar i høve personale som ved oppstart av vertskommunesamarbeidet er tilsette ved PPT for Volda og Ørsta og PPT for Hareid og Ulstein, vert gjort etter regelverk om verksemdsoverdraging, jf AML kap 16. Dersom avtalen vert oppsagt, skal dei tilsette sine rettar ivaretakast av kommunane i fellesskap, og etter same forholdstal som for kostnadsfordeling. Tal på stillingar som kommunen har ansvar for, verdiar og lausøyre skal ved opphøyr/uttreden fordelast etter same fordelingsnøkkel. Det same gjeld for framtidig pensjonskostnad, husleige i følgje avtalt leigetid, og eventuelt andre økonomiske plikter i evt avtalt bindingsperiode. 15

16 10. Tvistemål Tvistemål om verksemda som måtte kome mellom samarbeidskommunane, skal avgjerast ved valdgift i vertskommunen i samsvar med reglane i tvistelova. Valdgiftsnemnd skal ha 1 representant frå kvar av kommunane og 1 representant frå Fylkesmannen. Ulsteinvik, dato Volda kommune Ørsta kommune Hareid kommune Ulstein kommune ordførar ordførar ordførar ordførar 16

17 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Kristin Vik Arkivsak: 2017/417 Løpenr.: 2492/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 11/17 råd for likestilling av funksjonshemma /17 levekårsutvalet Saka gjeld: HØYRINGSUTTALE NOU 2016:17 PÅ LIK LINJE TILRÅDING TIL VEDTAK: Levekårsutvalet vedtek å sende høyringsuttale til NOU 2016 : 17 slik den ligg føre i saksutgreiinga. 17

18 Saksvedlegg: S Høyringsuttale NOU 2016:17 På lik linje Saksopplysningar: Barne- og likestillingsdepartementet har sendt på høyring NOU 2016:17 «På lik linje», med høyringsfrist 2.mars I samband med stortingsmeldinga «Frihet og likeverd om mennesker med utviklingshemming», avgjorde Stortinget at det skulle utnemnast eit utval som fekk til mandat å sjå på korleis ein kan styrke grunnleggande rettar til menneske med utviklingshemming. Utvalet fekk i oppgåve å særleg vurdere tiltak på områda sjølvbestemmelse, rettsstryggleik, kvalitet i opplæring, deltakelse i arbeid, og helse og omsorg. I tillegg skulle utvalet vurdere om menneske med utviklingshemming får oppfylt retten til privat-og familieliv. Utvalet leverte sitt arbeid 3.oktober 2016, og foreslår i si utredning åtte «løft» for å betre rettane og tenestene til menneske med utviklingshemming. Vurdering: Vurdert opp i mot internasjonale menneskerettar og FN konvensjonen CRPD, har utvalet kome til at det i Norge trengs eit løft for å styrke rettane og betre levekåra for menneske med utviklingshemming. Dette løftet er skissert i 8 område/punkt. 1. Sjølvbestemmelse og rettsstryggleik 2. Inkluderande og likeverdig opplæring 3. Arbeid for alle 4. God helse og omsorg 5. Eigen heim 6. Kompetanse og kunnskap 7. Koordinerte tenester 8. Målretta styring Løft 1, sjølvbestemmelse og rettstryggleik: Utvalet foreslår å gjere CRPD til norsk rett, og å innføre ein bestemmelse som gir menneske med utviklingshemming rett til «beslutningsstøtte» i samband med handlingar eller disposisjonar. Utvalet meiner det er vanskelig å vite kva støtte som vert gitt på denne måten i dagens vergemålsordning, og rår til at verga vi har i dag vert gjort om til/omskulerte til «beslutningsstøttere». Dette for å gi den utviklingshemma meir reell medverknad og påverknad. Det er kostnadsrekna ei meirutgift for ei slik endring, men denne meirutgifta fell ikkje på kommunen, med dagens ansvarsdeling. Vergemålordninga ligg i dag til Fylkesmannen. Løft 2, inkluderande og likeverdig opplæring: Utvalet foreslår å innføre krav om pedagogisk kompetanse for personar som skal undervise menneske med utviklingshemming. Å erstatte assistentar med kvalifiserte pedagogar i det omfang som er situasjonen i dag, er vurdert å koste mellom 25 og 247 mill pr år ( 2015-kroner). Dette er eit usikkert anslag, då ein ikkje kjenner faktisk omfang av assistentbruk. Auka lønnskostnad vil falle på kommunen og fylkeskommunen. Utvalet er delt i spørsmålet om å etablere ei fylkeskommunal godkjenningsordning for spesialklasser og spesialskular. Utvalets mindretal meiner at alle spesialklasser og spesialskular skal avviklast. Det finns ikkje godt talgrunnlag for å vurdere kostnaden ved 18

19 dette. Kostnaden (pluss og minus) er knytt til tilpassing av skulebygg, auka bemanning og skuleskyss. Dette er utgifter som fell på kommune og fylkeskommune. Løft 3, arbeid for alle: Utvalet rår til at kommunen får eit lovpålagt ansvar for å sørge for tilrettelagt arbeid til alle personar med ytelsen «Ung ufør» og som har behov for kommunale helse- og omsorgstenester. Med arbeid meiner ein produksjon av varer og tenester. Arbeidsplassen kan vere i ordinært arbeidsliv eller i arbeidsretta tiltak i ordinær eller skjerma verksemd. Usikre anslag bereknar dette til ei meirutgift på kr 643 mill pr år. sett opp mot dagens utgifter til tilbud i bustad eller dagsenter. Meirutgifta kjem til kommunane. Løft 4, god helse og omsorg: Utvalet foreslår nye bestemmelsar i helse- og omsorgslova. Bestemmelsane vil pålegge tenestene å utforme tilbudet med utgangspunkt i det enkelte individ, og i tråd med individuelle ønskje og behov. Det er også foreslått ei styrking av habiliteringstenesta i sjukehusa, slik at ressurs er i samsvar med det som er tilrådd i veileder om habilitering frå Helsedirektoratet i Kostnaden fell på sjukehusa Utvalet rår til at det vert innført ei godkjenning- og tilsynsordning for private og offentlige avlastnings- og barnebustadar. Å innføre ei slik ordning vil medføre administrative kostnadar til handsaming av søknadar, tilsyn, godkjenning og vegleiing. Ei godkjenningsordning vil også medføre kostnadar for å møte dei nye krava. Dette er ikke berekna, og meirkostnad vil falle på kommunen. Løft 5, eigen bustad: I punkt foreslår utvalet at kommunen får ei lovpålagt plikt til å skaffe bustad til vanskeligstilte på bustadmarknaden. Utvalet har vurdert kostnadar knytt til dette, som går fram av vedlegg 3 i NOU. Det omhandlar kostnadar til bustadar og kostnadar til tenester. Begge kan medføre auka kostnad for kommunen. Løft 6, kompetanse og kunnskap: Her rår utvalet til at det vert utforma og gjennomført kurs for personar som skal arbeide i tenesta for utviklingshemma eller som assistent i skule og barnehage, som ikkje har relevant utdanning. Utvalet foreslår også vidare- og etterutdanningskurs for tilsette i tenestene og lærarar. Opplæringstiltaka vil medføre kostnadar for kommunane som ikkje er berekna. Løft 7: koordinerte tjenester: For å sikre betre koordinering som også ivaretek retten til sjølvbestemmelse, rår utvalet til at kommunens generelle plikt til å sikre god koordinering av tenester, vert formulert tydelegare i lovverket på overorda nivå. Utvalet foreslår ny bestemmelse i helse- og omsorgstenestelova 4-a ; plikt til koordinering vert knytt til brukarar med samansette og langvarige behov for statlege og/eller kommunale velferdstjenester. Ein føreset at at oppgåva vert løyst innafor dagens forvaltning og ressursramme. Løft 8, målretta styring: Utvalet foreslår å opprette et fagorgan som skal følgje opp politikken for menneske med utviklingshemming og utvikle et indikatorsystem. Sentrale oppgåver for fagorganet vil vere å styrke kunnskapsgrunnlaget om situasjonen for utviklingshemma gjennom kobling av ulike register og stimulere til forsking. Analyser av status og utvikling på politikkområdet skal fremstillast i ein offentleg stats-/ tilstandsrapport kvart tredje år. Utgiftene er ikkje berekna og vil truleg verte dekka av staten. Vurdering og konklusjon: 19

20 Ørsta kommune sluttar i all hovudsak opp under skildringa som dannar grunnlag for forslaga i NOU 2016:17 På lik linje. Det er trong for bevisstgjering om rettstilhøva for menneske med utviklingshemming, og på mange område kan mykje betrast for å auke aktiv medverknad i tenesteutforminga og styrke høvet til sjølvbestemmelse. Vi har likevel nokre merknadar til forslaga. Løft nr.1, sjølvbestemmelse og rettstryggleik: «Besluttningsstøttere». Vi er samde i at det ligg stort potensiale i å la menneske med utviklingshemming delta i avgjerder og valg i eige liv. Dette skjer også i dag i mange situasjonar i kvardagen. Utvikling av velferdsteknologi gjer det mogleg for stadig fleire å uttrykkje ønskje og val. Ei utfordring er tidsaspektet i fht utviklinga på området t.d. kommunikasjonshjelpemiddel, og ventetida på hjelpemiddelsentralane. Det er mykje å vinne på å modernisere/effektivisere hjelpemiddelformidlinga for å styrke fleire sitt høve til medverknad og sjølvbestemmelse. Forslaget om «besluttningssstøtte» er interessant, men ein må vere varsam i høve parts interesser, og ein må sikre den utviklingshemma nærvær av støttepersonar som kjenner dei godt og ser heilskapen i liv og kvardag. Forslaget bør utgreiast vidare. Løft nr.2, inkluderande og likeverdig opplæring: Ørsta kommune tek ikkje stilling til spesialskular eller spesialklasser, men vel å fokusere på retten til individuelt tilpassa opplæring. Vi ser ikkje at ei godkjenningsordning er aktuelt. Vi meiner at dagens klagerett sikrar retten til individuelt tilpassa opplæring, og ser det som naturleg med tilknyting til nærskule og normalklasse slik det er for alle elevar. Vi støttar heller ikkje kravet om at alle som underviser menneske med utviklinghemming skal ha pedagogisk utdanning. Vi meiner arbeidet skal utførast av kvalifisert personale, og ser fleire fagretningar som relevante i tillegg til pedagog. Vernepleiarar og andre med sosialfagleg utdanning vil vere ein god ressurs for skulen i individuelt tilpassa opplæring. Forslaget har også si avgrensing i at det knapt vil finnast nok kvalifiserte pedagogar i det omfang som ei slik reform krev Løft nr.3, arbeid for alle: Ørsta kommune støttar ikkje forslaget om at kommunane skal ta over ansvaret for at alle utviklinghemma får ein arbeidsplass der det foregår verdiskapning gjennom produksjon av varer og tenester. Ut frå likestillingsperspektivet meiner vi at ansvaret for å sikre arbeid til alle skal ligge til NAV. Vi meiner VTA-ordninga framleis skal ligge i NAV, og at den bør styrkast slik at fleire får tilbod. I VTA skjer viktig avklaring for vurdering av anna arbeid eller aktivitetstilbud. Slik avklaring bør starte allereide i vidaregåande, og det er ønskjeleg med betre samhandling mellom fylkeskommune, NAV og kommune om dette. Målretta kvalifisering og avklaring må skje i større grad enn i dag. Ålesund kommune foreslår i sin høyringsuttale å utvide ordninga med «funksjonsassistent», slik at også menneske med utviklingshemming får tilgang til denne ordninga. Det meiner vi er eit godt forslag som det bør arbeidast meir med. NAV må styrke sin kunnskap om utviklingshemming, slik at dei i større grad kan medverke til å få fleire i arbeid. Kommunane treng opplagt meir ressursar for å etablere tilrettelagde aktivisering- og arbeidstilbod i det omfang som trengs. Løft nr.4, god helse og omsorg: Utvalet peikar på at ikkje alle med utviklingshemming får tilgang på gode nok helsetenester. Lokalt er ikkje det vår oppleving. Ørsta kommune meiner at dagens lovgiving er tydeleg på at alle har rett til individuelt tilpassa og godt koordinerte helsetenester, og at det ikkje er trong for ytterlegare presisering av dette. Det er likevel ønskjeleg med styrking av kommunehelsetenesta, ma. kunnskap om utviklingshemming og psykisk helse. Vi sluttar oss heller ikkje til forslaget om godkjenningsordning for barne og 20

21 avlastningsbustadar. Dagens ordning med fastsette krav til slike bustadar og fylkesmannens tilsynsrolle bør være tilstrekkeleg. Løft nr.5, eigen bustad: Utvalet foreslår at alle som ikkje sjølv kan ivareta sine interesser på bustadmarknaden skal få lovfesta rett til «egnet og passende» bustad. Utvalet understrekar også den utviklingshemma sin rett til å velgje kvar ho/han vil bu og med kven ein vil bu saman med. Ørsta kommune støttar ikkje dette forslaget, då det er ein krevende rett å gi, og ei vanskeleg plikt å oppfylle. Mange kommunar har i dag planar som skal sikre tilgang på bustadar for menneske med særskilde behov. Buform bør avklarast gjennom god samhandling og god planlegging, og det bør være fleksibilitet for mange ulike løysingar og buformer. Løft nr.6, kompetanse og kunnskap: Ørsta kommune har ikkje merknadar til at det vert utforma kurs og videreutdanningstilbod for tilsette som arbeider i tenestene for menneske med utviklingshemming. Det gjeld tilsette i helse- og omsorg, barnehage og skule. Det er stort behov for fleire tilsette med høgskuleutdanning, særleg vernepleiarar, barnevernpedagogar, sosionomar, sjukepleiarar, fysio- og ergoterapeutar. Høgskulen i Volda har nyleg starta vidareutdanning i helsefag for sosialarbeidarar, og det vert interessant å sjå om det vil kome disse tenestene til gode. Innhaldet i ulike utdanningar bør også moderniserast og oppdaterast slik at dette tenesteområdet tverrfagleg får sin rettmessige status som eit spennande og utfordrande fagfelt. Løft nr.7, koordinerte tjenester: Ørsta kommune meiner at plikta til å sørgje for godt koordinerte tjenester er nedfelt i lovverket allereide, og ser ikkje behovet for yttarlegare presisering. Løft nr. 8, målretta styring: Ørsta kommune støttar ikkje forslaget om å opprette nytt statleg organ for å overvake politikk og tenester for menneske med utviklinghemmaing. Oppdrag om utviklingsarbeid må kunne leggast til Helsedirektoratet på same måte som anna arbeid med kvalitetskriterie og indikatorar. Det same gjeld initiering av ny forskning; her må både aktuelle departement, direktorat, spesialisthelsetenesta og kommunesektoren spele ei aktiv rolle. Auka statleg byråkrati er ikkje ønskjeleg. Ørsta, Wenche Solheim rådmann Kristin Vik seksjonsleiar 21