Stopp menneskehandelen!

Transkript

1 Norad rapport 2b/2009 Stopp menneskehandelen! Dokumentstudie av Utenriksdepartementets portefølje på menneskehandel

2 Foto: G.M.B. Akash Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid Postboks 8034 Dep, 0030 OSLO Ruseløkkveien 26, Oslo Telefon: Faks: ISBN ISSN

3 Stopp menneskehandelen! Dokumentstudie av Utenriksdepartementets portefølje på menneskehandel Del 2 i gjennomgangen av Utenriksdepartementets portefølje på menneskehandel Vigdis Halvorsen Avdeling for fred, likestilling og demokrati, Norad 2008

4 Innholdsfortegnelse: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Innledning:... 6 Politiske føringer:... 8 Beskrivelse av dagens portefølje... 9 Funn og analyser basert på utvalget Erfaringer, trender og utvikling innen menneskehandel Vedlegg 1. Kort oppsummering av det enkelte prosjektet i utvalget Vedlegg 2. Oppsummering av eksterne evalueringer/gjennomganger

5 Bakgrunn Siden 2000 har Utenriksdepartementet 1 støttet prosjektet og programmer med formål om å bekjempe menneskehandel. Totalt er det bevilget og planlagt ca 252 millioner kroner til bekjempelse av menneskehandel i perioden Den finansielle støtten er gitt i henhold til Regjeringens gjeldende interdepartementale handlingsplaner mot menneskehandel i perioden 3 hvor Utenriksdepartementet har særlig ansvar for forebygging og reintegrering av ofre. UD ba i januar 2008 Norad om å utføre en gjennomgang av innsatsen mot menneskehandel. Hovedformålet med gjennomgangen er å få kunnskap og dokumentasjon på hvilke resultater og erfaringer som har kommet ut av den UD finansierte menneskehandelsinnsatsen. Det var også et ønske å kombinere dette med å se UDs innsats i en større internasjonal sammenheng samt å utrede mer i dybden profilen på dagens prosjektportefølje på menneskehandel 4. Gjennomgangen er delt i deler som er utgitt som separate rapporter. Felles for de tre rapportene er fokuset på resultater og erfaringer fra arbeidet mot menneskehandel: 1. Utrygg trafikk Kartlegging av internasjonale trender innen menneskehandel Rapporten er en litteraturstudie som gir en innføring og oversikt over menneskehandelsproblematikken og tar for seg internasjonale trender og statistikk samt oppsummerer erfaringer fra arbeidet mot menneskehandel så langt. 2. Stopp menneskehandelen! Dokumentstudie av Utenriksdepartementets portefølje på menneskehandel Rapporten vurderer prosjektporteføljens totale profil spesielt i forhold til Regjeringens handlingsplaner mot menneskehandel i perioden Rapporten ser også på hva som er gjort av evalueringer og gjennomganger av norsk finansierte prosjekter og hvilke resultater disse kan vise til. 3. Shady Traffick. Review of the portfolio supported by the Norwegian Ministry for Foreign Affairs on combating trafficking in human beings. Basert på de to foregående rapportene, som viste begrenset dokumentasjon av resultater og erfaringer, besluttet Norad å få utført en egen ekstern gjennomgang. Et utvalg prosjekter på Vest-Balkan er gjennomgått av Christian Michelsens Institutt. Gjennomgangen vurderer prosjektene men vekt på resultater, erfaringer og overføringsverdi til andre regioner. Dette er rapport 2. Stopp menneskehandelen! Dokumentstudie av Utenriksdepartementets portefølje på menneskehandel Inkluderer Norad og ambassadene 2 UDs Årsrapport på menneskehandel Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn , Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel ,, Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel Stopp menneskehandelen 4 Menneskehandel-prosjekter støttes over flere ulike budsjettposter og fra ulike seksjoner og ambassader. 3

6 Sammendrag Utenriksdepartementet har bedt Norad om faglig bistand til å gjennomgå og analysere UDs (inkl Norad og ambassadene) menneskehandelsportefølje med vekt på resultatoppnåelse, læring og overføringsverdi. Oppdraget er delt i tre: 1) Oversikt over internasjonale trender og aktører på menneskehandel, 2) Dokumentstudie av utvalgte menneskehandelsprosjekter, 3) Eksterne gjennomganger/evalueringer av utvalgte prosjekter. Denne rapporten er knyttet til Del 2, Dokumentstudie av utvalgte menneskehandelsprosjekter. Studien er avgrenset til prosjektstøtten av UDs menneskehandelsengasjement 5. Prosjektene er vurdert opp mot UDs forpliktelser i hht regjeringens handlingsplaner mot menneskehandel i perioden Dokumentstudien bygger på en gjennomgang av søknader og rapporter på 25 av totalt ca 110 prosjekter 6 med menneskehandel som hovedmål. På 8 av disse foreligger eksterne evalueringer eller gjennomganger. Beløpsmessig dekker imidlertid de 25 prosjektene 2/3 det totale beløpet bevilget og planlagt til menneskehandelsprosjekter i perioden Profil på norsk portefølje: Størst innsats mot Øst-Europa IOM er største enkeltpartner Flest tiltak innen menneskehandel som prostitusjon Flest tiltak rettet mot kvinner og barn Flest tiltak innen forebygging Følgende områder er i liten grad dekket i porteføljen: Det amerikanske kontinentet Etterspørselssiden av menneskehandel Ulovlig organhandel Menn som målgruppe (ofre og brukere) Resultater Datagrunnlaget gir begrenset informasjon om oppnådde resultater på menneskehandel. Dokumentene er i stor grad aktivitetsfokuserte og ofte mangler indikatorer og utgangspunkt (baseline) for prosjektet. Mange av prosjektene er også støttet på ettårig basis noe som påvirker muligheten for å dokumentere langsiktige resultater. Læring og erfaringer: Det er viktig med gode partnere og godt samarbeid med myndighetene Identifisering av ofre er en særlig utfordring Det er behov for mer kunnskap om tematikken Det er behov for økt fokus på rom-befolkningen, ytterligere spissing av sårbare grupper og samfunnsbasert omsorg 5 For fullstendig oversikt over UDs menneskehandelsengasjement henvises til UDs års rapport på menneskehandel Totalt er det 191 avtaler i UDs prosjektliste, men der samme prosjektet er støttet over flere år er det regnet som ett prosjekt, derav totalt antall prosjekter på

7 Konklusjon Hovedkonklusjonen er at porteføljen i hovedsak meget godt dekker de forpliktelser Utenriksdepartementet har påtatt seg i henhold til Regjeringens handlingsplaner mot menneskehandel. Ikke alle tema i handlingsplanene er like godt dekket, men dette må sees i sammenheng med at handlingsplanene selv heller ikke vekter og prioriterer mellom de ulike temaene som omhandles. Når det gjelder dokumentasjon av resultater og erfaringer er datamaterialet til grunn for denne rapporten mangelfullt. Datamaterialet var i hovedsak søknader og rapporter og disse hadde i stor grad fokus på gjennomførte aktiviteter og lite på faktiske endringer og resultater. I tillegg er det gjennomgått åtte evalueringer og gjennomganger. Evalueringene er av varierende kvalitet og kun i et fåtall av evalueringene fremkommer erfaringer og læring som er spesifikt for menneskehandel. For å få økt kunnskap om resultater og erfaringer fra menneskehandelsarbeidet er det derfor behov for å iverksette en egen ekstern gjennomgang med fokus på dette. 5

8 Innledning: Denne rapporten er en dokumentstudie av utvalgte menneskehandelsprosjekter. Studien er avgrenset til UDs prosjektstøtte og dekker således ikke hele UDs menneskehandelsengasjement. For full oversikt over UDs menneskehandelsengasjement henvises til UDs årsrapport på menneskehandel Formålet med dokumentstudien er å beskrive dagens portefølje i forhold til: Regjeringens handlingsplaner mot menneskehandel i perioden Total profil (fordeling mellom tiltak innen forebygging, beskyttelse, straffeforfølging, ulike former for menneskehandel, geografisk fordeling) Oppnådde resultater, erfaringer og overføringsverdier Identifisere og gjennomgå evalueringer/gjennomganger av prosjekter/programmer Identifisere prosjekter for mer omfattende ekstern evaluering (del 3) Metode Denne rapporten bygger på en dokumentstudie av et utvalg menneskehandelsprosjekter finansiert og planlagt finansiert av UD, Norad og norske ambassader i perioden Gjennomgangen har lagt UDs liste fra 2007 over prosjekter med menneskehandel som hovedmål til grunn, og gjort et utvalg etter følgende kriterier: I hovedsak prosjekter støttet i to år eller mer, total støtte over 1 million kroner. (Det er gjort noen unntak fra dette for å få tilstekkelig antall prosjekter fra alle seksjoner) oppstart senest 2006 Geografisk spredning Spredning i type partner (INGO, norsk NGO, FN-organisasjon) Spredning i hvem som har støttet prosjektet (ambassader, ulike UD seksjoner, Norad) Der det er utført gjennomganger i regi av UD eller partner Utelatt fra utvalget er støtte til studier, seminarer, konferanser etc. Dokumentstudien bygger på en gjennomgang av søknader og rapporter på 25 av totalt ca 110 prosjekter. På åtte av disse foreligger eksterne evalueringer eller gjennomganger. Beløpsmessig dekker imidlertid de 25 prosjektene 2/3 det totale beløpet bevilget og planlagt til menneskehandelsprosjekter i perioden Denne dokumentstudien bygger i hovedsak på gjennomgang av søknader og rapporter tilgjengelig i UDs arkiver. Det er i tillegg avholdt møter med de ulike seksjonene i UD. På disse møtene ble utvalg av prosjekter kvalitetssikret og i tillegg ble det diskutert seksjonens mer overordede innfallsvinkel til menneskehandel. Det er også avholdt møter eller samtaler med Care Norge, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og IOM i Oslo. På disse møtene var hovedfokus erfaringer og resultater knyttet til organisasjonenes menneskehandelsprosjekter. Det er videre gjennomgått åtte gjennomganger/evaluering av enkeltprosjekter i porteføljen. Gjennomgangene/evalueringene er utført av eksterne konsulenter og i hovedsak initiert av organisasjonene selv. 6

9 Metodiske utfordringer/begrensninger ved kildematerialet: Ulikheter i forvaltningspraksis Menneskehandelstiltakene forvaltes av tre ulike seksjoner i UD, Seksjon for Vest-Balkan, Seksjon for globale sikkerhetsspørsmål og SUS-landene og Seksjon for Menneskerettigheter og Demokrati. Videre støtter Norad noen prosjekter innen menneskehandel via sine samarbeidsavtaler med norske frivillige organisasjoner. Menneskehandelstiltak støttes også av ambassadene i Nigeria, Kenya, Malawi, Mosambik, Sør-Afrika, Bangladesh, Thailand og Indonesia. Vest-Balkan-seksjonen har den største porteføljen. Vest-Balkan støtter et bredt antall partnere inklusive norske NGOer. Vest-Balkan støtter også ofte noe mer avgrensede og målrettede prosjekter som f.eks drift av krisesenter og tjenester mot prostitusjonsofre. Ambassadene, Seksjon for MR og demokrati og Seksjon for Global sikkerhet og SUS landene støtter i hovedsak store aktører som IOM og FN-organisasjoner i mer omfattende helhetlige programmer som innebærer tiltak både innen beskyttelse, forebygging og straffeforfølgelse og som ikke er spesifisert på type menneskehandel. Norads støtte til menneskehandel er del av større samarbeidsavtaler som ofte omfatter mange land og mange ulike tematiske programmer og hvor menneskehandelsprosjektet ofte er del av et mer overordnet program som Vold mot kvinner eller Beskyttelse av barn. Søknader/fremdriftsrapporter Tilgjengelig dokumentasjon er i hovedsak søknader og rapporter fra tilskuddsmottaker samt beslutningsdokumenter og kontrakter. Dokumentene er beskrivende og lite analytiske og refererer i liten grad til erfaringer, utvikling og læring. Resultater Datagrunnlaget for denne dokumentstudien har store svakheter når det gjelder å dokumentere oppnådde resultater. Støtten gitt av UDs seksjoner er i hovedsak gitt som ettårig støtte, noe som medfører begrenset mulighet dokumentasjon av resultater på brukereffektnivå (outcome). Dette gjelder også selv om prosjektet er støttet flere år på rad. At mye av støtten gis på ettårig basis påvirker den langsiktige planleggingen av prosjektet. Det er sjeldent mulig å dokumentere resultater på overordnet nivå (outcome og impact) etter bare ett år. Både søknader og rapporter blir derfor vært aktivitetsbasert og det er ikke definert målbare langsiktige mål. Også der avtaler er flerårige i utgangspunktet (støttet av ambassadene) er de tilgjengelige rapportene årlige fremdriftsrapporter med fokus på gjennomførte aktiviteter. Gjennomgående er det et problem at prosjektene ikke refererer til et utgangspunkt (baseline) for prosjektet, og dermed er det heller ikke mulig å dokumentere hvilken endring prosjektet har oppnådd i løpet av en gitt periode når man ikke har dokumentert status da prosjektet startet. Mange av prosjektene har målsetninger som redusere, bekjempe, styrke etc. Denne typen målsetninger krever langsiktig planlegging og tydelige indikatorer, noe som ofte mangler i prosjektbeskrivelsene. 7

10 Politiske føringer: I følge Palermoprotokollen artikkel 3 kjennetegnes menneskehandel ved at en person får kontroll over en annen ved hjelp av ulike former for vold, trusler, tvang, forledelse eller misbruk av sårbar situasjon. Denne kontrollen utnyttes slik at personen må utføre prostitusjon, tvangsarbeid, fjerne sine organer eller andre former for tjenester og arbeid. Siden 2003 har regjeringen kommet med tre handlingsplaner for menneskehandel. Alle de tre handlingsplanene legger Palermo-protokollen og dens definisjon av menneskehandel til grunn. Kort om de siste års handlingsplaner: Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn , legger vekt på beskyttelse og hjelp til ofrene for menneskehandel, å forhindre rekruttering gjennom økt kunnskap, forebygge gjennom å begrense etterspørselen, styrke arbeidet med å avdekke og straffeforfølge bakmenn, styrke kunnskap og samarbeid. Handlingsplanen fokuserer eksplisitt på kvinner og barn og prostitusjonsformen av menneskehandel. Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel , legger vekt på å forebygge gjennom å begrense rekruttering og etterspørsel, bedre beskyttelse av ofre, avdekke og straffeforfølge bakmenn, økt kunnskap og tverrfaglig samarbeid og styrke internasjonalt rammeverk og samarbeid. Viktigste endring i forhold til forrige handlingsplan er at det ikke lenger bare fokuseres på kvinner og barn som målgruppe, men fortsatt er det hovedvekt på prostitusjonsformen av menneskehandel. Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel Stopp menneskehandelen inkludere alle former for menneskehandel; utnytting i prostitusjon, tvangsarbeid, illegal handel med organer. Handlingsplanen er interdepartemental og UD har særlig ansvar for tiltak innen: Forebygging (å redusere rekruttering i opprinnelsesland), Reetablering, beskytte Styrke kunnskap og tverrfaglig samarbeid (samarbeid myndigheter/ngoer), Barn fremheves som særlig viktig målgruppe. Internasjonalt rammeverk og samarbeid skal styrkes. Handlingsplanen vekter eller prioriterer ikke mellom de ulike hovedmålene og tiltakene. St.prp 1. ( ) Menneskehandel omtales som et viktig innsatsområde i St.prp 1. ( ). Regjeringen vil legge spesiell vekt på tiltak som kan hindre rekruttering av nye ofre i opprinnelsesland. Bistand til og beskyttelse av ofre er også sentrale tiltak, herunder retur og reintegreringstiltak i hjemlandet. Europarådet, OSSE og UNODC nevnes som særlig viktige samarbeidepartnere og Asia, Balkan, Sør-Kaukasus og Sentral-Asia nevnes som særlig viktige geografiske områder. Menneskehandel omtales ikke eksplisitt under omtalen av Gap-bevilgningen eller humanitærbistand. Her vektlegges imidlertid beskyttelse av sårbare grupper og menneskerettigheter generelt. Seksjonsvise fordelingsnotater/ambassadenes virksomhetsplaner Hver avdeling i UD utarbeider årlige fordelingsnotater med overordnede føringer og prioriteringer for året: 8

11 Vest-Balkan-seksjonen er den av seksjonene med størst fokus på menneskehandel. For 2008 vil seksjonen redusere støtten til krisesentre og heller prioritere kapasitetsbygging innen det offentlige og i regionalt samarbeid. Innretningen på støtten forøvrig skal rettes inn mot forebyggende tiltak blant marginale og utsatte grupper, som f.eks. rom-befolkningen. Prioriterte land er Kosovo og Albania. Sysselsettingstiltak rettet mot kvinner fremheves som viktig tiltak for bekjempelse av menneskehandel og for likestilling generelt. Seksjon for Global sikkerhet, Russland og SUS landene knytter menneskehandelstiltakene i hovedsak til temaet kvinner og likestilling herunder kjønnsroller generelt, sysselsetting og vold mot kvinner. Seksjon for Menneskerettigheter og Demokrati har ikke omtalt menneskehandel eksplisitt i sitt fordelingsnotat for Det planlegges ingen ytterligere støtte til menneskehandelstiltak i 2008 utover at noen av de pågående prosjektene har fått innvilget å overføre ubrukte midler fra Menneskehandel er tema i menneskerettighets-dialogene. Menneskehandel er ikke nevnt eksplisitt i Norads retningslinjer for støtte til frivillige organisasjoner og heller ikke nevnt i Norads interne prioriteringsnotat. Menneskehandelstiltakene støttes etter initiativ fra søkerorganisasjon. Menneskehandel er ikke omtalt i ambassadenes årlige virksomhetsplaner, men gjennomgående prioriteres fokus på menneskerettigheter generelt og spesielt i forhold til kvinners rettigheter. Beskrivelse av dagens portefølje I perioden har Utenriksdepartementet (inklusiv ambassadene og Norad) støttet eller planlegger støtte til 110 prosjekter (192 årlige avtaler). Totalt beløp for perioden er kr. 7 Geografisk fordeling , (hele porteføljen) Millioner kr Europa Asia Afrika Amerika 7 UDs Årsrapport 2007, Utenriksdepartementets tiltak mot menneskehandel under Regjeringens handlingsplan. 9

12 Europa er den regionen som mottar klart mest penger med 115,3 millioner kroner (52%) av totalt beløp for perioden. Bosnia/Herzegovina er det enkeltlandet som mottar mest penger med 31,7 millioner av bevilgningene (14%) Andre store land er Albania og Makedonia. Asia har 58,8 millioner (26,7% ) og Afrika 47,9 millioner (21,7%) av totalt beløp. I Afrika utgjør IOMs SACTAP i Sør Afrika nesten 30 millioner av de 47,9 millionene. Viktigste partnere, (hele porteføljen) Millioner kr IOM FN Norske NGO Unicef/Redd Barna Partner Største enkeltpartner er IOM med ca 89 millioner kr totalt. Samlet gis det 78,9 mill til FN-organisasjoner hvorav ca 40 millioner til UNICEF. Samlet gis det 46,7 mill kroner til norske NGOer, hvorav 18 mill til Redd Barna som største norske aktør. Flere av aktørene har menneskehandelstiltakene som en del av sitt arbeid innenfor større og mer overordnede programmer som Kjønnsbasert vold eller Barns beskyttelse. Funn og analyser basert på utvalget Årsaker til menneskehandel Gjennomgående i prosjektdokumentene forklares årsaker til menneskehandel med samfunnsmessige forhold som fattigdom i opprinnelseslandet, arbeidsløshet og sosial ekskludering av utsatte grupper. Ofte knyttes årsaker til menneskehandel til kvinners status i samfunnet herunder omfang av vold og diskriminering av kvinner, noe som underbygger et syn på kvinner som noe som kan kjøpes og selges. Rom-befolkningen trekkes frem som en særlig sårbar folkegruppe. Barn og unge fra dysfunksjonelle og sårbare familier trekkes frem som en risikogruppe. 10

13 Former for menneskehandel 8 : Antall prosjekt Prostitusjon Tvangsarbeid Organhandel Uspesifisert inklusiv Kategori Av de 25 prosjektene har fire definert rent prostitusjonsfokus og i tillegg har 15 prosjekter inkludert fokus på prostitusjon. Kun to prosjekter har spesifikt fokus på tvangsarbeid, begge i regi av IOM. Ingen prosjekter nevner organhandel, mens 18 prosjekter er på overordnet nivå og ikke spesifiserer hvilken kategori menneskehandel prosjektet retter seg mot. Porteføljen har med andre ord hovedvekt på prostitusjonsdelen av menneskehandel. Dette er den mest kjente og omtalte formen for menneskehandel. Handlingsplanen nevner alle tre former for menneskehandel, men prioriterer ikke mellom dem. UNODCs Global Patterns viser at hovedvekten av rapporterte tilfeller på menneskehandel er innen prostitusjon. Det er imidlertid grunn til å tro at det er stor underrapportering på tvangsarbeid og de fleste partnere melder om store utfordringer i forhold til å finne og identifisere ofre for menneskehandel. Målgruppe Antall prosjekt Barn/unge Kvinner Rom Ikke-spesifisert 8 Prosjekter som omhandler flere typer menneskehandel er tatt med i flere kolonner 9 Prosjekter som retter seg mot flere målgrupper er tatt med i flere kolonner 11

14 12 prosjekter har barn/unge som målgruppe, 11 har kvinner som målgruppe, fem inkluderer tiltak mot rom-befolkningen mens 12 prosjekter ikke spesifiserer målgruppen i henhold til kjønn og alder. Handlingsplanene fremhever barn som særlig viktig målgruppe. Bekjempelse av handel med barn er også en av prioriteringene i Regjeringens Barnestrategi Tre milliarder grunner fra Rom-befolkningen er skilt ut som egen målgruppe da det den siste tiden har vært særlig fokus på denne folkegruppens sårbarhet for å bli utsatt for menneskehandel. Kategorier av tiltak Antall prosjekt Beskytte Forebygge Straffeforfølge 14 prosjekter har tiltak innen beskyttelse av ofre, 20 retter seg mot forebygging mens fem inkluderer tiltak mot straffeforfølgelse. Typiske aktiviteter under forebyggende tiltak er bevisstgjøringskampanjer, opplæringstiltak mot ulike målgrupper, styrke lokale partnere, informasjonsmateriell, yrkesopplæring og alternative inntektskilder. Av beskyttelsesaktiviteter er krisesenter og trygge bosteder, krisetelefoner, ulike former for behandling av ofrene de vanligste. Opplæring av politi, grensepersonell, rettsvesen, arbeid for innføring av nasjonale lover, vitnebeskyttelse kommer inn under kategorien straffeforfølgelse. Prosjekter finansiert av seksjonene i UD har hovedvekt på prostitusjonsdelen av menneskehandel og er i hovedsak mer avgrensede tiltak med hovedvekt på forebygging evt. i kombinasjon med beskyttelse av ofre. Det er stor variasjon i målgruppen for forebyggingstiltakene, men med en hovedvekt på potensielle ofre og igjen kvinner og jenter. I tillegg retter de forebyggende tiltakene seg mot politikere og myndigheter, diplomater og visumansatte, politi og grensepersonell, journalister, med mer. Staffeforfølgelse av overgripere knyttes i hovedsak til beskyttelse av ofre og beskyttelse av vitner. Ambassadene støtter i hovedsak langsiktige (treårige) helhetlige prosjekter som omfatter både forebygging, beskyttelse og straffeforfølgelse. Prosjektene dekker alle former for menneskehandel men har et større fokus på tvangsarbeid enn prosjektene i Øst-Europa. I henhold til gjeldende handlingsplan skal UD også støtte opp under prosjekter som fremmer samarbeid og økt kunnskap. Samarbeid mellom myndigheter og sivilt samfunn fremheves 10 Prosjekter som omhandler flere kategorier tiltak er tatt med i flere kolonner 12

15 spesielt, det samme gjør samarbeid på tvers av landegrenser (regionalt samarbeid). Så å si alle prosjekter viser til et bredt samarbeid med ulike typer partnere; fra NGOer, myndigheter, FNorganisasjoner. Ambassadene støtter regionale programmer i større grad enn UDs seksjoner. Porteføljen har gjenomgående tydelige referanser til internasjonale normverk, i hovedsak Palermo-protokollen, men også Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen. I tillegg refereres det i stor grad til regionale protokoller (særlig Europarådes konvensjon) og nasjonal lovgivning og handlingsplaner for bekjempelse av fattigdom. Dekket i liten grad i porteføljen I henhold til utvalget av prosjekter som er gjort, dekker porteføljen godt UDs forpliktelser på menneskehandel. Noen områder er imidlertid identifisert som mindre dekket: Geografi, få prosjekter på det amerikanske kontinentet Det er kun veldig få tiltak på det amerikanske kontinentet til tross for at menneskehandel er et stort problem også her. Type tiltak, få prosjekter mot etterspørselssiden Forebyggende tiltak fokuserer i stor grad på potensielle ofre, og det er lite fokus på hvem som etterspør og kjøper tjenester fra menneskehandelsofre. I henhold til handlingsplanen er det særlig Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet som har ansvar for tiltak mot etterspørsel, men siden mange av UDs prosjekter foregår i land som også er mottakerland for menneskehandelsofre, bør det være potensiale for at også UD kan gjøre mer på dette området. Former for menneskehandel lite fokus på ulovlig organhandel og på tvangsarbeid Porteføljen fokuserer på prostitusjon, særlig i forhold til kvinner og barn og her avviker ikke Norge fra hva andre givere som f.eks Sida gjør på menneskehandel. Handlingsplanen omhandler imidlertid også menneskehandel som tvangsarbeid og ulovlig organhandel. Få prosjekter har menn som målgruppe Menn som er direkte involvert i menneskehandel synes å være underrepresentert som målgruppe. Menn er både ofre, særlig for tvangsarbeid, men også for prostitusjon. Menn bør også være målgruppe for forebyggende tiltak rettet mot brukere av menneskehandelsofre, dvs. som kjøpere av seksuelle tjenester. I den grad menn nevnes som målgruppe i tiltakene er det i kraft av sitt yrke (diplomat, grensevakt, politi osv) og ikke som individ. Manglende helhetlig tilnærming og referanser til andre sektorer. Menneskehandel er et komplekst tema som griper inn i mange andre utviklingstematiske områder. Det er allikevel en generell mangel i porteføljen på relasjoner til andre sektorer i utviklingsarbeidet: særlig påfallende er det at ingen nevner hiv/aids gitt det store fokuset på prostitusjon ingen knytter menneskehandel generelt til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter ingen prosjekter er knyttet til humanitær bistand som ved naturkatastrofer eller akutte kriser som erfaringsmessig gjør store grupper sårbare for menneskehandel, ingen fokuserer på flyktninger som en sårbar gruppe ingen fokuserer på funksjonshemmede som sårbar gruppe ingen tiltak er rettet mot pengestrømmene knyttet til menneskehandel. 13

16 Erfaringer, trender og utvikling innen menneskehandel Prosjektdokumentene gir begrenset informasjon om hvilke erfaringer som organisasjonene har gjort gjennom sitt arbeid med menneskehandel. Noe av dette kan skyldes at søknader og rapporter må følge fastsatte skjema. Det problematiseres i liten grad rundt sentrale problemstillinger som f.eks at mange ofre rekrutteres av nær familie, kjærester etc. og hva dette betyr for reintegrering og ikke minst beskyttelse når de kommer tilbake. Samtalene med organisasjonene viser at det finnes mye mer erfaring i organisasjonene enn det som fremkommer i søknadene og rapportene, men ofte er ikke denne erfaringen systematisert og dokumentert. Tross de begrensninger datagrunnlaget har, gir gjennomgangen av prosjektdokumentene følgende inntrykk av trender og utvikling innen menneskehandel: Mer fokus på rom-befolkningen og økt bevissthet om denne gruppens særlige sårbarhet (gjelder kun Europa-porteføljen) Mer fokus på deltakelse fra målgruppen Mer fokus på samfunnsbaserte tjenester, utadrettet virksomhet Samarbeid med familien til ofrene ved reintegrering Alderspesifikke tiltak (barn) Nedgang i antall registrerte ofre i Europa Endringer i menneskehandelsruter, flere som reiser med lovlige reisedokumenter Gutter selges til prostitusjon Erfaringer og læring på bakgrunn av evalueringsrapportene På åtte av de norskstøttede prosjektene foreligger eksterne evalueringer eller gjennomganger. Oppsummering av den enkelte evaluering ligger i vedlegg 2. Det er blanding av evalueringer, gjennomganger, midtveisgjennomganger/evalueringer, alle utført av eksterne konsulenter, i hovedsak lokale konsulenter. Evalueringene er av varierende kvalitet. I et fåtall av evalueringene fremkommer erfaringer og læring som er spesifikt for menneskehandel. Dette skyldes flere forhold: Prosjektene er svært ulike i både form og innhold. Noen prosjekter er mindre avgrensede tiltak mot en spesifikk målgruppe, mens andre er større regionale programmer på overordnet nivå. Dette gjør det vanskelig å trekke ut felles lærdom og overføringsverdi av datamaterialet. Arbeidet mot menneskehandel har mange likhetstrekk med annet arbeid både innen menneskerettigheter og innen utviklingsarbeid generelt. Rettighetsarbeid og talsmannsarbeid foregår i forhold til et bredt spekter av tema. Beskyttelsestiltak, bevisstgjøringskampanjer, holdningsendringer er sentrale tiltak mot alle typer brudd på menneskerettighetene. De fleste prosjektene, særlig innenfor forebygging, innebærer mer generelle tiltak for fattigdomsreduksjon. Eksempler på dette er ulike former for inntektsbringende arbeid og styrking av lokal partner. Dette er igjen relevante tiltak for mange typer prosjekter med ulike formål, ikke bare menneskehandelsprosjekter. Erfaringene som gjennomgangen av evalueringene peker på er derfor i stor grad universale erfaringer for rettighetsarbeid og fattigdomsbekjempelse generelt: 14

17 Samarbeid med myndighetene Viktigheten av å ha et aktivt og godt samarbeid med myndighetene fremheves som en særlig suksessfaktor i mange menneskehandelsprosjekt. Myndighetene har ansvaret for oppfølging av internasjonale forpliktelser, lovverk og nasjonale handlingsplaner. Myndighetene legger rammen for arbeidet ved selv å prioritere problemet og dette påvirker sterkt andre aktørers handlingsrom. CARE nevner for eksempel at arbeidet mot menneskehandel er svært vanskelig i Montenegro hvor myndighetene i praksis benekter problemet. Samarbeid med myndighetene er også viktig fordi disse står for det nasjonale serviceapparatet som f.eks barnevernet. Siden menneskehandel innbærer forflytning, ofte over landegrenser er regionalt samarbeid viktig. Fokusere på de mest sårbare Svært mange prosjekter retter seg mot sårbare grupper. Redd Barna påpeker viktigheten av å spisse arbeidet ytterligere. Innenfor de sårbare gruppene finnes enda mer sårbare barn. Redd Barnas studie fra 2007 Children speak out! viser at menneskehandel ikke bare kan forklares i samfunnsmessige forhold til fattigdom og arbeidsløshet. De fleste fattige blir ikke ofre for menneskehandel. Individuelle forhold er med på å avgjøre hvem som blir ofre eller ikke. Tillitsbygging overfor disse barna er derfor særlig viktig. Redd Barna har gode erfaringer med bruk av barn og ungdom som oppsøkende agenter. Barn får lettere tillit til andre barn enn til voksne. I områder med mye migrasjon (lovlig og ulovlig) blir barn av migrerte foreldre også en egen sårbar gruppe. Økt bruk av samfunnsbasert omsorg og utadrettet virksomhet. Flere forhold gjør at økt fokus på lokalsamfunnet og samfunnsbasert omsorg er viktig. I en del land har barn som er ofre for menneskehandel vokst opp på dysfunksjonelle institusjoner. Styrking og forbedring av offentlige barnevernsinstitusjoner er viktige tiltak, men i tillegg er oppsøkende virksomhet viktig og nødvendig for ofre som ikke vil bo på institusjon igjen. Mange ofre for menneskehandel blir også stigmatisert i lokalsamfunnet og bekjempelse av stigma innebærer aktivt arbeid overfor familie og lokalsamfunn. I forhold til langsiktig integrering er arbeid med familie og nærmiljøet særlig sentralt. Identifisering av ofre er vanskelig Vanskeligheter med å identifisere ofrene for menneskehandel er et gjennomgående tema. Menneskehandel innbærer forflytting av personer, ofte over landegrenser, og ofte knyttet til organisert kriminalitet. Dette vanskeliggjør identifiseringen. Sterk stigmatisering av ofrene gjør at personer utsatt for menneskehandel selv ikke vil identifisere seg som eller tilkjennegi at de er ofre. Flere partnere vektlegger derfor å ha en bred tilnærming mot alle typer overgrep inklusiv menneskehandel, men ikke kun spesifikt på menneskehandel. Helhetlig tilnærming Som nevnt over, griper menneskehandel inn i mange andre former for utviklingstiltak. Menneskehandel henger sammen med andre samfunnsproblemer og det å ha en bred og helhetlig tilnærming fremheves som viktig. Generelle tiltak mot fattigdom, herunder yrkesopplæring, mikrokreditt osv er med på å bekjempe fattigdom og menneskehandel. Styrke kvinners stilling (ofte gjennom yrkesopplæring og mikrokreditt) er også med på å bekjempe menneskehandel. 15

18 Behov for mer kunnskap Det etterlyses mer forskning på utvalgte områder, eksempelvis risikofaktorer og komparative studier av ulike spesifikke menneskehandelstiltak. Eksempler på dette er Redd Barnas Children speak out! 11 og FAFOs Leaving the past behind 12 Gode partnere Viktigheten av gode partnere for gjennomføring og bærekraft fremheves ofte, og kapasitetsbygging av partner er et sentralt tiltak i mange av prosjektene. Mange evalueringer peker på organisasjonsmessige svakheter, mangel på strategier/strategisk tilnærming og formalisering av verktøy. Konklusjon I henhold til Regjeringens handlingsplaner mot menneskehandel har UD særlig ansvar for tiltak innen forebygging, reetablering og beskyttelse. Barn fremheves som særlig viktig målgruppe. Denne gjennomgangen har vist at UDs portefølje på menneskehandel har hovedvekt på forebygging og beskyttelse og reintegrering av ofre. Kvinner og barn utgjør majoriteten av målgruppen og de fleste tiltakene retter seg mot prostitusjonsformen av menneskehandel. Hovedkonklusjonen er derfor at UDs portefølje i hovedsak dekker meget godt de forpliktelser Utenriksdepartementet har påtatt seg i henhold til handlingsplanene mot menneskehandel i perioden Noen forhold er imidlertid identifisert som mindre godt dekket, blant annet gjelder dette ulovlig organhandel og menn som ofre for menneskehandel. Når det gjelder dokumentasjon av resultater og erfaringer er datamaterialet til grunn for denne rapporten mangelfullt. Datamaterialet var i hovedsak søknader og rapporter og disse hadde i stor grad fokus på gjennomførte aktiviteter og lite på faktiske endringer og resultater. I tillegg er det gjennomgått åtte evalueringer og gjennomganger. Evalueringene er av varierende kvalitet og kun i et fåtall av evalueringene fremkommer erfaringer og læring som er spesifikt for menneskehandel. For å få økt kunnskap om resultater og erfaringer fra menneskehandelsarbeidet er det derfor behov for å iverksette en egen ekstern gjennomgang med fokus på dette. 11 Children Speak out! Trafficking Risk and Recilliance in Southeast Europe. Save the Children Brunovskis m.fl (2007) Leaving the Past Behind? When victims of trafficking decline assistance, FAFO 16

19 Vedlegg 1. Kort oppsummering av det enkelte prosjektet i utvalget. Ved valg av prosjekter er UDs prosjektliste fra 2007 over prosjekter med menneskehandel som hovedmål lagt til grunn 13. Presentasjonen av prosjektene er kortfattet og stikkordsmessig med vekt på hovedkategoriene omtalt i rapporten. Presentasjonen er ikke ment å være en fullstendig beskrivelse av det enkelte prosjekt. I presentasjonen av prosjektene er det lagt vekt på følgende: Relevans og referanse til Norges handlingsplanen på menneskehandel Referanse til internasjonale og regionale normverk Referanse til nasjonale lovverk Samarbeid med andre aktører (inkl regionalt samarbeid) Type tiltak, aktiviteter, erfaringer og overføringsverdi Vest-Balkan seksjonen, UD Albania Shelter for Trafficked Women and Girls and Those at Risk ( , , ) Kirkens Nødhjelp, totalt NOK Overordnet mål: Redusere antall jenter og kvinner involvert i menneskehandel generelt og økt antall ofre for menneskehandel skal reintegreres til sitt lokalsamfunn. Delmål: beskyttelse/krisesenter/repatriering for offer, åpne krisesenter i nærhet av familie, tett samarbeid med familien, forebyggende arbeid/informasjon/inntektsgivende tiltak, utdanning, reintegrere kvinner til et normalt liv, fortsette samarbeid med myndighetene, deltakelse i arbeidsgruppe på bekjempelse av menneskehandel Målgruppe: Barn/kvinner utsatt for menneskehandel og prostitusjon. Familier påvirket av menneskehandel, myndighetene. Aktiviteter: Drift av krisesenter, utdanning, yrkesopplæring, arbeidsmarkedstiltak, entrepeneurskap, helsetjenester, juridisk veiledning, identitetskort, beskyttelse av vitner, kulturelle aktiviteter, Annet: Referer til internasjonale normverk (Palermoprotokollen), og den norske handlingsplanen om bekjempelse av menneskehandel. Deltar i regionalt samarbeid, samarbeid med andre sentrale aktører på menneskehandel. Ekstern gjennomgang planlagt sommer Besøkt av UD ved flere anledninger med positivt inntrykk. Kroatia Counter-trafficking Community Mobilization Project ( , , , ) Care Norge, totalt NOK Overordnet mål: forebygge menneskehandel blant unge og kvinner ved å styrke nasjonale NGOer Delmål: styrke PETRA nettverket Målgruppe: organisasjoner som jobber for kvinner utsatt for prostitusjon/menneskehandel Aktiviteter: kapasitetbygging av lokale NGOer medlemmer av PETRA gjennom opplæring i MR/likestilling, bevisstgjøring om menneskehandel, konferanser, lobby/talsmannsarbeid, mediakampanjer Annet: Samarbeid med myndighetene og Governmental Office of Human Rights 13 I presentasjonen av prosjektene er det på enkelte prosjekter noe avvik i totalt beløp for hele prosjektperioden sammenliknet med prosjektlisten (Vedlegg 3). Dette skyldes i hovedsak avvik mellom planlagt og faktisk forbruk av økonomiske midler. 17

20 Refererer til relevante menneskerettighetskonvensjoner, FNs sikkerhetsresolusjon1325, Palermoprotokollen, nasjonale instanser som National Committee for the Suppresion of Trafficking in Persons, National Plan, juridisk rammeverk for assistanse og beskyttelse av ofre. Besøkt av UD i 2005 Evaluert i 2007 Montenegro Anti-trafficking Community Mobilisation Project ( , , ) Care Norge, totalt NOK Overordnet mål: øke bevisstheten om kvinnelig slavehandel, Delmål: styrke lokale NGOer Aktiviteter: seminarer, mediekampanjer rettet mot styresmakter, psykisk støtte og rettshjelp til ofre, talsmannsarbeid for rettigheter. Nasjonal opplæringskampanje av rettsvesenet. Annet: Samarbeider med nasjonal koordinator på menneskehandel, Samarbeider regionalt med OSSE, FN, Redd Barna, lokale rom-organisasjoner Evaluert i 2007 Makedonia Preventing Irregular Migration and Human Trafficking in Roma Communities through Vocational Training and Skills Development Activities ( , ) IOM NOK Overordnet mål: forebygge menneskehandel og ulovlig migrasjon av rom-befolkningen Delmål: Styrke økonomisk og sosial situasjon for utsatte grupper (definert etter inntekt, enslig forsørger etc). Bevisstgjøring blant rom-befolkningen ang faren for menneskehandel. Målgruppe: sårbare grupper innen rom-befolkningen, både menn og kvinner, Omhandler menneskehandel generelt (ikke presisert i forhold til type menneskehandel som f.eks prositusjon) Aktiviteter: Yrkesopplæring, skape arbeidsplasser, oppfølging og konsultasjoner av personer som deltar i prosjektet Makedonia Trafficked Women and Children in Macedonia/Assistance for the protection Return and Reintegration of Trafficked Women and Children in Macedonia. ( , ) IOM Totalt NOK Overordnet mål: Beskytte og reintegrere ofre for menneskehandel Målgruppe: kvinner og barn Aktiviteter: Assistansesenter for identifiserte ofre. Ofrene identifiseres av politiet og henvises til senteret av Minister of Interior. gir ofrene trygt husvære, psykososial støtte, medisinsk hjelp, hjelp til retur (blant annet reisedokumenter, praktiske reisehjelp, verdig retur) Kampanjer/møter/informasjon til politiet, bygger på frivillig aksept fra ofrene om å motta hjelp. Annet: antall henviste har gått kraftig ned, skyldes trolig mangelfull avdekking av ofre hos politiet. Referer til Palermoprotokollen, Makedonia ratifiserte i 2004 Samarbeider med ministerier, NGOer, koordinering mellom partnere, regionalt samarbeid. Makedonia har nasjonal handlingsplan mot menneskehandel og en nasjonal komité mot menneskehandel. Kroatia Preventive Counter-Trafficking Capacity Building for Croatian Diplomatic and Counsular Personell ( ) IOM 2006 NOK Overordnet mål: Forebygging gjennom kapasitetsbygging og bevisstgjøring. Fremme en multidisiplinær tilnærming og intern-institusjonelle nettverk på nasjonalt og transnasjonalt nivå for å bekjempe menneskehandel. 18

21 Delmål: bidra til Kroatiske myndigheters bekjempelse av menneskehandel ved å gjøre kroatiske diplomater mer bevisste og oppmerksomme på menneskehandel gjennom praktisk opplæring. Mer effektive assistanse for å beskytte potensielle ofre for menneskehandel i opprinnelses land. Målgruppe: Kroatisk UD, Europeisk Integrasjon, konsulær personell, NGOer, ofre og potensielle ofre, journalister. Aktiviteter: opplæring av lærere, utvikle pensum, lage informasjonsmateriell, oppdatere informasjon på nasjonale og internasjonale reguleringer, IOM gjør talsmannsarbeid for å inkluderer bekjempelse av menneskehandel som en permanent del av opplæringen av diplomater, gi informasjon om konsekvenser av å ta seg inn i Kroatia illegalt, Utvikle strategi, få på plass avtale med Croatian Law Centre, lage brosjyrer. Utlendinger som søker visum informeres om faren for utnytting. Annet: samarbeider med UD, Goverment of Human Rights, Government of Gender Equality, Croatian Law Centre. Prosjektet retter seg mot menneskehandel generelt; jobb, tigging, prostitusjon, giftemål. Prosjektet er i samsvar med kroatias nasjonale program for bekjempelse av menneskehandel og Kroatiske myndigheters ansvar for å bekjempe menneskehandel. Referer til Palermo-protokollen, Europarådet, EU, UNHCR, CEDAW og OSSE Albania Not for Sale fighting Child trafficking Project ( , ) UNICEF Totalt NOK: Overordnet mål: beskyttelse av barn i Albania Delmål: kapasitetsbygging av myndighetsorganisasjoner involvert i bekjempelse av menneskehandel med barn. Knytte bånd mellom myndigheter og sivilt samfunn, gjennomføring av bilaterale avtaler som styrker barns interesser. Styrke operasjonelle ledd av eksisterende arbeid mot menneskehandel i regi av myndigheter, INGOer, sivilt samfunn, øke bevisstheten om handel med barn, kapasitetsbygging av offentlige tjenestemenn, støtte organisasjoner, bevisstgjøring av sårbaregrupper Aktiviteter: Samarbeid med lokale NGOer, beskyttelse og reintegrering gjennom utadrettet virksomhet, støtte bilateral koordinering, lokalsamfunnsbasert beskyttelse. Jobber med forebygging, beskyttelse, frivillig retur, reintegrering, gi juridisk og psykososial støtte til barn, juridisk rådgivning, fødselsregistrering, styrke lokale strukturer og tjenester mot vold, identifisere risikofamilier Bosnia Herzegovina Development Sustainable Response to Violence against Women and Children in BiH. ( , , , ) UNICEF Totalt NOK Overordnet mål: styrke myndigheter og lokale NGOer i å utvikle policy-dokumenter og koordinering av arbeidet mot vold mot barn Delmål: Øke bevisstheten på vold i hjemmet blant myndigheter og NGOer, øke NGOers kapasitet på tjenestelevering til ofre for vold, øke bevisstheten på vold mot kvinner og barn og menneskehandel generelt i befolkningen og spesielt kvinner og barn, økt forståelse hos myndighetene for hull og mangler i det lokale hjelpeapparatet for beskyttelse av barn, styrke og støtte det lokale hjelpeapparatet for beskyttelse av barn. Målgruppe: myndigheter, NGOer, barn/befolkningen Aktiviteter: Støttet implementeringen av den nasjonale handlingsplanen for bekjempelse av menneskehandel. Øke relevansen for strategier ved gjennomgang av handlingsplaner, støtte myndighetenes samarbeid mellom stater og fremme NGOers deltakelse, multi-disiplinær opplæring av deltakelser fra lokale myndigheter, økt bevisstgjøring og kunnskap, bærekraftig 19

22 NGO-tjenestelevering, samarbeid med kvinneorganisasjoner, krisesenter, rehabilitering, psykososial støtte, utadrettet virksomhet, helse/medisinsk oppfølging, individuell rådgivning, forbedret helsetilbud, støtte forskning på vold og misbruk av barn (knyttet til FNs studie på Vold mot barn) Bosnia Herzegovina- Child trafficking prevention, Redd Barna Totalt NOK ( , , ) Overordnet mål: økt beskyttelse av barn, redusere handel med barn Delmål: redusere sårbarheten for utnyttelse og menneskehandel av barn Gjøre barn bevisste på egne rettigheter, gjøre barn til aktive deltakere i samfunnet, partnerne har tatt i bruk barnevennlige metoder Målgruppe: barn år, barn i risiko-områder, lærere, ansatte i myndighetene, NGOer, indirekte foreldre, søsken, offentlige institusjoner, ombud, politi, sosiale velferdsorganer. Aktiviteter: Samarbeid med lokale NGOer, kapasitetsbygging på barns rettigheter, barns deltakelse, prosjektutvikling og implementering, workshops på tema bekjempelse av handel med barn med barns som deltakere, informasjonsmateriell, økt kunnskap om menneskehandel og metoder for forebygging Annet: partnere er lokale NGOer, rettighetsorganisasjoner, refererer til barnekonvensjonen Regionalt program Child Trafficking Response Programme in South East Europe (Albania, BiH, Kosovo, Montenegro, Serbia, Romania, Bulgaria.) ( , , ) Redd Barna Totalt NOK Overordnet mål: Økt beskyttelse av barn og fremme rettighetene til barn utsatt for menneskehandel og barn i høy risiko for menneskehandel Delmål: Forebygge handel med barn, redusere varighet og alvorlighetsgrad av overgrep ved å styrke identifiseringsmekanismer, beskytte ofre for menneskehandel Økt forståelse blant Redd Barnas sine partnere om handel med barn Målgrupper: NGOer, barn/unge særlig sårbare barn som foreldreløse/gatebarn, myndigheter, rom-befolkningen/etniske minioriteter, Aktiviteter: styrke beskyttelses mekanismer for barn, styrke samfunnsbasert mekanismer for å redusere barns oppførsel som kan føre til forhøyet risiko for menneskehandel, opplæring av barn og unge til å bli effektive agenter mot menneskehandel, identifisere ofre, tilby trygge bosteder, omsorg, trygg/verdig retur, kunnskap om eksisterende mekanismer for identifisering, ofre for handel skal få lettere tilgang til informasjon og bedre primær tjenester, psykososial støtte, påvise hull i juridisk rammeverk ang beskyttelse, forskning på identifisering av barn i risiko, opplæring/kapasitetbygging av nøkkelpersonell (tjenestelevering), krisetelefon, krisesenter, rådgivning/veiledning, psykososial støtte, medisinsk og juridisk hjelp Utadrettet virksomhet mot gatebarn Annet: Referer til nasjonale strategier, utredningsprosjekt 2007 Children speak out : Evaluert i 2008 Serbia Counter-Trafficking Community Mobilisation Project ( , ) Care Norge Totalt NOK Overordnet mål: redusere menneskehandel i Serbia Delmål: styrke kapasiteten til lokale NGOer slik at de kan mer effektivt bekjempe menneskehandel i samarbeid med myndigheter og andre sivilt samfunn organisasjoner Målgruppe: ASTRA, ansatte på Anti Trafficking Center Roma Information Centre, kvinneorganisasjoner, menneskerettighetsgrupper, lokale myndigheter og ministerier, befolkningen generelt, ungdom som særlig målgruppe 20

23 Aktiviteter knyttet til kapasitetsbygging av partnere: konferanser, seminarer, workshops, administrative tilskudd, opplæring i strategisk planlegging, ledelse/styring, forhandlingskompetanse, PR, markedsføring Aktiviteter knyttet direkte menneskehandel: kartlegge ungdoms kunnskap og bevissthet om menneskehandel, opprettelsen av et dagsenter for ofre med tilbud om juridisk hjelp, psykisk støtte, medisinsk hjelp, rådgivning, selvhjelps grupper, psykodrama, selv-forsvar. Workshops for innbyggerne i ulike byer/geografiske områder på tema som vold mot kvinner, fordommer, diskriminering, menneskerettigheter, opplæring av ressurspersoner, utvikling av standard opplæringskonsept. Evaluert i 2007 Seksjon for global sikkerhetsspørsmål og SUS-landene, UD Armenia: Anti Trafficking Program Capacity Building Support and Victim Assistance ( ) UNDP, NOK Overordnet mål: Kapasitetsbygging, bevisstgjøring, assistanse til ofre. Delmål: øke respekt og bevisstheten om menneskerettigheter gjennom harmonisering av lovgivning og policyrammeverk på menneskehandel, etablere tjenestetilbud til ofre, styrke myndigheter og NGOer til å kunne bekjempe menneskehandel, bistå myndighetene i å bedre beskyttet borgernes rettigheter, gjøre armenere bedre i stand til å kreve sine rettigheter Målgruppe: myndigheter, NGOer, ofre for menneskehandel Aktiviteter mot myndighetene: Vurdering av lovimplementering på menneskehandel policy-anbefalinger på medisinsk assistanse til ofre, policyanbefalinger på reintegrering og retur, opplæring av medisinsk personell, opplæring av grensevakter, bevisstgjøring av myndigheter, opplæring i MR-konvensjoner og identifisering av ofre Aktiviteter for å skape et miljø for rettigheter: Fremme samarbeid mellom ulike ministerier, kommisjonen for arbeid mot menneskehandel, sivilt samfunn og det internasjonale samfunnet, støtte forslaget til lovgivning på menneskehandel, støtte nettverk av lokale og regionale NGOer, media nettverk, støtte nettsider, artist-kampanjer Aktiviteter mot befolkningen: Psykologisk rådgivning, juridisk rådgivning, krisetelefon, krisesenter, utdeling av informasjon på grenseoverganger, styrke bevisstheten blant NGOer, ungdom, sårbare grupper, foreldreløse Annet: samarbeider med IOM, UMCOR, UNDP, referer til CEDAW (kvinnekonvensjonen), barnekonvensjonen, nasjonale planer mot menneskehandel, Palermoprotokollen, foreligger landstudie på menneskehandel Moldova: Capacity building Project How to Improve Services for Vulnerable Migrants and Fosters Links Between Moldovan Communities Abroad and their Homeland ( ) IOM 2005/2006 NOK Overordnet mål: Kompetansebygging av personer som jobber med konsulære saker i UD Moldova og på Moldovas ambassader til bedre å ta hånd om ofre for menneskehandel Delmål: Økt kapasitet/økt bevissthet, økt effektivitet i identifisering av ofre Målgruppe: diplomater og ansatte innen konsulære saker, potensielle ofre, diasporagrupper/moldovere i utlandet Aktiviteter: Gi råd/veiledning til ofre, utvikle standardisert system for frivillig retur, utvikle UDs database for repatriering av ofre, fasilitere for dialog mellom diasporagrupper og Moldoviske myndigheter, inkludere diasporagrupper i utviklingen av migrasjonspolitikk 21