3. Institutt for fysikk og teknologi anbefaler at studieplanen til bachelorstudiet i fysikk endres slik det framgår av vedlegget.

Transkript

1 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR FYSIKK OG TEKNOLOGI SIFT Til: Styremedlemmene Møtedato: 11. oktober 2011 Arkivref.: 2009/ GAN000 Studieplanendringer Forskningsgruppene i romfysikk og i dataanalyse og sensorteknologi har lagt fram forslag til nye studieplaner til sivilingeniørstudiene de er ansvarlige for. Foreslåtte endringene medfører at også at studieplanen til bachelorstudiet i fysikk må endres. Undervisningsleder og studiekonsulent har gitt kommentarer til enkelte av endringene som foreslås. Nye studieplaner ønskes behandlet på fakultetsnivå i løpet av høsten, slik at de kan implementeres og annonseres foran opptaket til studieåret 2012/2013. Forslag til vedtak: 1. Institutt for fysikk og teknologi anbefaler at studieplanen til sivilingeniørstudiet i romfysikk endres slik det framgår av vedlegget. 2. Institutt for fysikk og teknologi anbefaler at studieplanen til sivilingeniørstudiet i dataanalyse og sensorteknologi endres slik det framgår av vedlegget. 3. Institutt for fysikk og teknologi anbefaler at studieplanen til bachelorstudiet i fysikk endres slik det framgår av vedlegget. 4. Institutt for fysikk og teknologi anbefaler at emnet FYS-3002 Techniques for investigating the nearearth space environment endrer navn til FYS-3002 Space physics techniques. Tromsø, Yngve Birkelund undervisningsleder Geir Antonsen studiekonsulent Vedlegg: Forslag til endringer i studieplanen til sivilingeniørstudiet i romfysikk Forslag til endringer i studieplanen til sivilingeniørstudiet i dataanalyse og sensorteknologi Kommentarer til forslagene fra undervisningsleder og studiekonsulent Ny studieplan til sivilingeniørstudiet i romfysikk Ny studieplan til sivilingeniørstudiet i dataanalyse og sensorteknologi Ny studieplan til bachelorstudiet i fysikk NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2

3

4 Kommentarer til forslagene fra undervisningsleder og studiekonsulent 1. Basert på at FYS-0100 Generell fysikk inngår som obligatorisk i første semester på sju av studieprogrammene ved fakultetet, ønsker vi ikke at emnet skal gjøres valgfritt for studenter med Fysikk 2 fra videregående skole på to av disse. En slik endring bør ses i sammenheng med alle aktuelle studieprogrammer, ikke minst for å sikre likebehandling av studentene. Vi legger derfor i denne omgang ikke opp til å gjennomføre foreslått endring på romfysikk og dataanalyse og sensorteknologi, men er åpen for en diskusjon omkring endringen på et senere tidspunkt, i en større sammenheng. 2. FYS-1006 Innføring i signaler og sensorer er ment som et innføringsemne i fagfeltet og som en motivasjonsfaktor for videre sivilingeniørstudier. Emnet har mottatt varierende tilbakemeldinger fra studentene. Det har vært foreslått en omarbeiding av emnet, slik at det også skal passe inn i romfysikkstudiet på en bedre måte, i tillegg til at elementer som innføring i LaTeX og Matlab, metodebruk, vurdering av informasjonskilder, formulering av faglige resonnementer, etc. tas inn i pensum. En eventuell nedlegging av emnet kan frigjøre undervisningsressurser til å opprette et eksperimentelt emne på 3000-nivå, for eksempel innen ultralyd. Det at emnet FYS-2006 Signal processing kommer tidligere i studieplanen, som inneholder en innføring i Matlab og tidligere har motivert mange for videre studier, vil også delvis veie opp for et bortfall av FYS-1006 Innføring i signaler og sensorer. 3. Generelt sett er det ønskelig at innholdet i studieplanene er mest mulig fastspikret i første del av studiet, uten for mange valgmuligheter, ettersom det vil gjøre timeplanlegging enklere og begrense valgene studentene må ta stilling til i starten av studiet. Man kan derfor vurdere om FYS-3000 Introduction to satellite and rockets techniques and space instrumentations skal legges i femte semester på romfysikkstudiet, slik som i eksisterende studieplan. Studentene har allerede da alle forutsetninger for å ta emnet. Emnet er også en motivasjonsfaktor for videre studier, som gjerne kan komme så tidlig som mulig. Til sist vil hele sjuende semester med en slik løsning åpnes opp for valgemner, som gjør det enklere for studenter å reise på utveksling. Vi ønsker ikke å gjøre FIL-0700 Examen philosophicum tilgjengelig i flere semestre, siden dette vil føre til økte forpliktelser i timeplanleggingen. 4. Endringene i studieplanene vil være ressurskrevende administrativt, spesielt med tanke på å planlegge når og hvordan omlegging av undervisningssemestre skal skje og samtidig legge opp til eventuelle overgangsordninger for eksisterende studenter. På sikt vil timeplanleggingen sannsynligvis forenkles med de nye studieplanene, ettersom de er mer samkjørte med bachelorstudiet i fysikk. Den praktiske implementeringen av endringene vil man måtte se på underveis, med fokus på at endringene ikke skal medføre økt undervisningsbelastning.

5 SIVILINGENIØR I ROMFYSIKK Sivilingeniørstudiet i romfysikk handler om teknologi som satellittfjernmåling, telemetri og ressurs-overvåking, og lærer deg hvordan du kan bruke raketter, satellitter og bakkeinstallasjoner for å studere den øvre atmosfære og det nære verdensrom. Studier av nordlys er viktig for å skjønne fenomener på høyere breddegrader. Vi får sikrere værvarsling fordi meteorologi bruker fysikk i målinger av luftrommet. Og over oss flyr satellitter. Mange av dem følger med på hva som skjer på jorda, for eksempel når det gjelder miljøforurensning. Observasjonene leses av satellittstasjoner som tolker informasjon og lager bilder som gjør det lettere å forstå situasjonen på jorda. Yrkesmuligheter Romrelatert industri er i sterk utvikling i Norge, og det er forventet et stort behov for sivilingeniører i romfysikk de nærmeste årene. Du kan jobbe innen forskning og utvikling og har god og naturlig bakgrunn for jobber i private bedrifter, offentlige foretak og innen administrasjon. Kombinerer du sivilingeniørstudiet med praktisk-pedagogisk utdanning, blir du kvalifisert for stilling i videregående skole. Oppnådd grad ved fullført studium Master i teknologi/sivilingeniør. Opptakskrav For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk R2 + Fysikk 1. Fordypning som tilsvarer programfagene, for eksempel studieretningsfagene 3MX + 2FY fra Reform 94, vil også fylle de spesielle opptakskravene. Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. Universitetet i Tromsø tilbyr forkurs for ingeniørutdanning. Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke suppleringsopptak til et høyere årskull. Tidligere utdanning kan etter faglig vurdering erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden, som resulterer i kortere studietid. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For eksempel vil søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i sivilingeniørstudiet. Søknadsfrist Studieprogrammet har opptak hver høst med søknadsfrist 15. april, eller 1. mars for søkere med realkompetanse eller videregående utdanning fra land utenfor Norden. Studiet er uten adgangsregulering og åpent for alle kvalifiserte søkere. Søknaden sendes elektronisk via Samordna opptak. Søknadskoden er For å kunne søke gjennom Samordna opptak trenger du elektronisk ID. Husk at du må skaffe deg nødvendige koder eller kort i god tid før søknadsfristen. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Institutt for fysikk og teknologi

6 Det er anledning å søke lokalt opptak til enkeltemner som inngår i studiet via Søknadsveven, for de som ikke ønsker å gjennomføre et helt sivilingeniørstudium. Beskrivelse av studiet I Tromsø har vi sterke tradisjoner i romfysikk med vekt på nordlys og vårt nære verdensrom. Nordlysobservatoriet dannet utgangspunktet for fysikkstudiet ved Universitetet i Tromsø, da det ble grunnlagt i Nordlysforskningen gir viktig inspirasjon til teknologimiljøet i byen, blant annet ved at den har gitt motivasjon til konstruksjon og bygging av EISCAT og en rekke andre radarer og raketter som brukes i studiet av nordlyset og ionosfæren. Romfysikk er også viktig for den stadig økende industrien som benytter seg av satellitter til kommunikasjon og jordobservasjon. Sivilingeniørstudiet i romfysikk gir solid kunnskap i matematikk og fysikk med spesiell vekt på forhold i den øvre atmosfære og det nære verdensrom. Du får grunnleggende innsikt i mekanikk og elektromagnetisme. Studiet inneholder viktige moduler innen elektronikk, instrumentering og signalanalyse, det siste med spesiell vekt på tolkning av data fra radarer og raketter, samt fra satellitter. I første semester arrangeres det et obligatorisk feltkurs ved Andøya rakettskytefelt. Første del av studiet omfatter viktig basiskunnskap i matematikk, statistiske metoder, signalbehandling og fysikk, og gir et viktig fundament for videre studier i romfysikk. Videre får du solid kunnskap om romfysiske og romrelaterte problemstillinger. Mot slutten av studiet kan du velge emner som gir mulighet for ytterligere fordypning. Minst 10 studiepoeng skal være fra et ikke-realfaglig emne, som for eksempel økonomi, administrasjon, språk eller ledelse. Studiet avsluttes med en mastergradsoppgave på ett semester. Som eksempler på emner for masteroppgave nevnes: Observasjoner med EISCAT av fenomener i den øvre polare atmosfæren, for eksempel ioneinstabiliteter, finstrukturer i nordlyset og romvær (dynamikk). Eksperimentelle, teoretiske og numeriske studier av støvplasma i mesosfæren med raketter, mesosfæreradar (MORRO) og EISCAT-radarene. Utvikling av eksperimentelle teknikker, spesielt for radarer, optisk instrumentering og raketter. Teoretisk og numerisk analyse av turbulens og transport i rom- og laboratorieplasma. Eksperimentelle studier i laboratorieplasma. I studiet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som kan gi nyttig lærdom og vil gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet. Obligatoriske emner i sivilingeniørstudiet i romfysikk: Obligatoriske emner FYS-0100 Generell fysikk FYS-1001 Mekanikk FYS-1002 Elektromagnetisme FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk FYS-2000 Kvantemekanikk FYS-2001 Statistisk fysikk og termodynamikk FYS-2006 Signal processing FYS-2007 Statistical signal theory FYS-2009 FYS-3000 FYS-3002 FYS-3003 FIL-0700 INF-1100 MAT-1001 Kalkulus 1 MAT-1002 Kalkulus 2 Introduction to plasma physics Introduction to satellite and rockets techniques and space instrumentations Space physics techniques Cosmic geophysics Examen philosophicum Innføring i programmering side 2

7 MAT-1003 Kalkulus 3 MAT-1004 Lineær algebra STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 Dersom masteroppgaven innebærer arbeid på laboratorium, felt eller tokt vil gjennomføring av emnet BIO-3309 Sikkerhet på laboratoriet, felt og tokt være obligatorisk før uttak av masteroppgaven. Godkjente valgemner i sivilingeniørstudiet i romfysikk: Valgemner AS207 FYS-2008 FYS-2010 FYS-2017 FYS-2018 FYS-3001 FYS-3007 FYS-3009 FYS-3012 FYS-3017 FYS-3023 Elektronikk Measurement techniques Digital image processing Sustainable energy Global climate change Earth observation from satellites Microwave techniques Photonics Pattern recognition Laboratory plasmas for space research Environmental monitoring from satellite INF-2200 Datamaskinarkitektur og - organisering INF-2201 Operativsystem KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi KJE-1004 Innføring i uorganisk kjemi MAT-2100 Kompleks analyse MAT-2200 Differential equations MAT-2201 Numerical methods MAT-2300 Algebra 1 MAT-3113 Nonlinear partial differential equations MAT-3114 Algebraic topology MAT-3200 Continuum models STA-1002 Statistikk og sannsynlighet 2 STA-2001 Stokastiske prosesser STA-2003 Tidsrekker Valgemner bør bestemmes i samråd med veileder i forbindelse med valg av masteroppgave. Andre valgemner kan inngå i graden ved søknad eller etter anbefaling fra veileder. Et individuelt spesialpensum kan også være aktuelt. Oppbygging av studiet V5 H5 V4 H4 V3 H3 V2 FYS-3730 Project paper in space physics FYS-3002 Space physics techniques FIL-0700 Examen philosophicum FYS-2001 Statistisk fysikk og termodynamikk FYS-1002 Elektromagnetisme FYS-3931 Master s thesis in space physics Valgemner Valgemner eller utvekslingsopphold FYS-2007 Statistical signal theory FYS-2009 Introduction to plasma physics FYS-1003 Grunnkurs i FYS-3003 Cosmic geophysics FYS-3000 Introduction to satellite and rockets techniques and space instrumentations FYS-2000 Kvantemekanikk side 3

8 eksperimentell fysikk H2 FYS-1001 Mekanikk FYS-2006 Signal processing MAT-1003 Kalkulus 3 V1 MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 H1 FYS-0100 Generell fysikk INF-1100 Innføring i programmering MAT-1001 Kalkulus 1 Læringsutbytte Kandidaten... Kunnskaper har solid kunnskap i matematikk og fysikk med spesiell vekt på forhold i den øvre atmosfære og det nære verdensrom har solid kunnskap innenfor romfysiske og romrelaterte problemstillinger, samt spesialisert innsikt i et avgrenset område har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder kan anvende kunnskap på nye områder innenfor romfysikk kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets metoder og nyere resultater fra den internasjonale forskningen på området Ferdigheter kan anvende eksisterende teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser Undervisnings- og eksamensspråk Studieprogrammets språk er norsk, og de fleste emner er norskspråklige. For disse emnene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk, men pensumlitteraturen er likevel ofte på engelsk. For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk og for å integrere internasjonale studenter i studiemiljøet, vil alle emner på 3000-nivå og enkelte på 2000-nivå være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her være på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skandinavisk. side 4

9 Undervisnings- og eksamensformer Enkeltemnene i studieprogrammet har varierte undervisningsformer, som for eksempel forelesninger, øvelser, pc-lab eller kombinasjoner av disse. I spesialpensa, på prosjektoppgaver og på masteroppgaven gis individuell veiledning av instituttets vitenskapelig ansatte, eventuelt i samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon etter avtale. Eksamensform varierer, men består oftest av en mappeevaluering i form av hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller labrapport i kombinasjon med avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen. I enkelte emner kreves obligatoriske oppgaver godkjent for tilgang til eksamen. Evaluering av studiet Studieprogrammet evalueres årlig. Emnene som inngår i studieprogrammet evalueres minimum hvert tredje år eller hver tredje gang de gis. Emneevaluering består av både student- og faglærers evaluering. En oversikt over hvilke emner som skal evalueres hvert semester finnes på fakultetets kvalitetssikringssider. Utenlandsopphold Utvekslingsopphold ved annen utdanningsinstitusjon i Norge eller utlandet kan inngå i studiet etter avtale. Flere utvekslings- og stipendprogrammer med destinasjoner i ulike verdensdeler er tilgjengelige. Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbard er også mulig. Emnene som planlegges gjennomført ved ekstern institusjon må forhåndsgodkjennes av instituttet. Utvekslingsopphold anbefales gjennomført i fjerde studieår, men kan ved tilpasninger i utdanningsplanen gjennomføres på annet tidspunkt. Videre studier Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i fysikk, under forutsetning av gjennomsnittskarakteren C eller bedre. side 5

10 SIVILINGENIØR I DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI Dette studiet er for deg som vil arbeide med høyteknologi. Våre hovedsatsingsområder er maskinlæring, jordobservasjon, ultralydsensorer og optiske bølgeledere, og du vil lære om mikrobølgeteknikk, optikk, måleteknikk, signalbehandling og maskinlæring. Interesse for fysikk og matematikk er en forutsetning. Yrkesmuligheter Studiet vil gjøre deg attraktiv på arbeidsmarkedet både i Norge og internasjonalt, og gi muligheter for spennende og godt betalte jobber innen forskning og utvikling, industri og produksjon, forvaltning, og rådgivning. Behovet for sivilingeniører er stort både i privat og offentlig sektor. Du kan arbeide i store industrikonsern eller små gründerbedrifter, oljeselskaper, konsulentfirma, på sykehus, forskningsinstitutt, bli direktør eller starte for deg selv. Høyteknologi er aktuelt både i Tromsø og globalt, og jobbmulighetene er mange. Kombinert med utdanning i praktisk pedagogikk kvalifiserer studiet for undervisning i videregående skole. Du kan også jobbe innen ledelse og administrasjon eller salg og markedsføring. Oppnådd grad ved fullført studium Master i teknologi/sivilingeniør. Opptakskrav For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk R2 + Fysikk 1. Fordypning som tilsvarer programfagene, for eksempel studieretningsfagene 3MX + 2FY fra Reform 94, vil også fylle de spesielle opptakskravene. Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. Universitetet i Tromsø tilbyr forkurs for ingeniørutdanning. Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke suppleringsopptak til et høyere årskull. Tidligere utdanning kan etter faglig vurdering erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden, som resulterer i kortere studietid. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For eksempel vil søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i sivilingeniørstudiet. Søknadsfrist Studieprogrammet har opptak hver høst med søknadsfrist 15. april, eller 1. mars for søkere med realkompetanse eller videregående utdanning fra land utenfor Norden. Studiet er uten adgangsregulering og åpent for alle kvalifiserte søkere. Søknaden sendes elektronisk via Samordna opptak. Søknadskoden er FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Institutt for fysikk og teknologi

11 For å kunne søke gjennom Samordna opptak trenger du elektronisk ID. Husk at du må skaffe deg nødvendige koder eller kort i god tid før søknadsfristen. Det er anledning å søke lokalt opptak til enkeltemner som inngår i studiet via Søknadsveven, for de som ikke ønsker å gjennomføre et helt sivilingeniørstudium. Beskrivelse av studiet Studiet passer for deg som vil jobbe med høyteknologi. I løpet av studiet vil du lære hvordan man analyserer ulike typer data basert på statistikk og signalbehandling, og hvordan du kan konstruere ulike typer sensorer basert på måleteknikk, akustikk, optikk, mikro- eller nanoteknologi. Våre viktigste forskningsområder, som du kan skrive masteroppgave innen, er maskinlæring, jordobservasjon, ultralydsensorer og optiske bølgeledere. Interesse for fysikk og matematikk er en forutsetning. Studentene forberedes til å jobbe selvstendig og målrettet med problemløsning. Studiet er forskningsbasert og legger stor vekt på kontakt med næringslivet samt anvendelse av nye teknologiske muligheter. Særlig fagene fysikk, matematikk og informatikk er viktige. I tillegg til de grunnleggende emnene mekanikk, elektromagnetisme og elektronikk, får du en solid matematisk basis. Du får også lære måleteknikk og signalbehandling. Studiet inneholder både teori, laboratoriearbeid og praktiske prosjekter, og i første semester arrangeres det et obligatorisk feltkurs ved Andøya rakettskytefelt. I andre halvdel av studiet kan du velge mellom flere retningsemner som gir oppdatert kunnskap om utviklingen innen dataanalyse og sensorteknologi, og valgemner som gir mulighet for ytterligere fordypning. Følgende emner er obligatoriske: Obligatoriske emner FYS-0100 Generell fysikk FYS-1001 Mekanikk FYS-1002 Elektromagnetisme FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk FYS-2006 Signal processing FYS-2007 Statistical signal theory FYS-2008 Measurement techniques FYS-2010 Digital image processing AS207 Electronics FIL-0700 Examen philosophicum INF-1100 Innføring i programmering MAT-1001 Kalkulus 1 MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1003 Kalkulus 3 MAT-1004 Lineær algebra MAT-2201 Numerical methods STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 Totalt er det rom for 90 studiepoeng retnings- og valgemner, hvorav minst 20 studiepoeng må være retningsemner. Blant valgemnene må minst 10 studiepoeng være fra et fag som ikke er realfaglig, for eksempel språk, økonomi eller administrasjon. Følgende emner kan inngå som retningsemner: Retningsemner FYS-3001 Earth observation from satellites FYS-3007 Microwave techniques FYS-3009 Photonics FYS-3011 Detection theory FYS-3012 FYS-3023 FYS-3024 Pattern recognition Environmental monitoring from satellite Biomedical instrumentation and imaging I tillegg vil individuelt spesialpensum i tilknytning til masteroppgaven kunne regnes som retningsemner. Valgemner kan velges fra følgende liste: side 2

12 Valgemner AS217 Prosess-styring AS312 Reguleringsteknikk FYS-2000 Kvantemekanikk FYS-2001 Statistisk fysikk og termodynamikk GEO-2006 Innføring i anvendt geofysikk INF-1101 Datastrukturer og algoritmer INF-2200 Datamaskinarkitektur og - organisering MAT-2100 Kompleks analyse MAT-2101 Hilbertrom MAT-2200 Differential equations STA-1002 Statistikk og sannsynlighet 2 STA-2001 Stokastiske prosesser STA-2002 Theoretical statistics STA-2003 Tidsrekker Andre emner kan inngå som valgemner etter søknad eller dersom de av veileder vurderes som relevante i forhold til masteroppgaven. Det siste halvåret jobber du med en masteroppgave som kan utføres på instituttet, i industrien eller på en forskningsinstitusjon i Norge eller utlandet. I studiet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som kan gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet. Dersom masteroppgaven innebærer arbeid på laboratorium, felt eller tokt vil gjennomføring av emnet BIO-3309 Sikkerhet på laboratoriet, felt og tokt være obligatorisk før uttak av masteroppgaven. Oppbygging av studiet V5 H5 V4 H4 V3 H3 V2 H2 V1 H1 FYS-3720 Project paper in electrical engineering FIL-0700 Examen philosophicum FYS-2008 Measurement techniques AS207 Electronics FYS-1001 Mekanikk MAT-1002 Kalkulus 2 FYS-0100 Generell fysikk FYS-3921 Master s thesis in electrical engineering Retningsemne Valgemner eller utvekslingsopphold FYS-2007 Statistical signal theory MAT-2201 Numerical methods FYS-1002 Elektromagnetisme FYS-2006 Signal processing MAT-1004 Lineær algebra INF-1100 Innføring i programmering Retningsemne FYS-2010 Digital image processing Ikke-realfaglig valgemne FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk MAT-1003 Kalkulus 3 STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 MAT-1001 Kalkulus 1 side 3

13 Læringsutbytte Kandidaten... Kunnskaper har solid kunnskap i matematikk og fysikk med spesiell vekt på dataanalyse og sensorteknologi har solid kunnskap innenfor noen spesialiserte emner av dataanalyse og sensorteknologi har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metoder kan anvende kunnskap på nye teknologiske områder kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets metoder og nyere resultater fra den internasjonale forskningen på området Ferdigheter kan anvende eksisterende teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser Undervisnings- og eksamensspråk Studieprogrammets språk er norsk, og de fleste emner er norskspråklige. For disse emnene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk, men pensumlitteraturen er likevel ofte på engelsk. For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk og for å integrere internasjonale studenter i studiemiljøet, vil alle emner på 3000-nivå og enkelte på 2000-nivå være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her være på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skandinavisk. Undervisnings- og eksamensformer Enkeltemnene i studieprogrammet har varierte undervisningsformer, som for eksempel forelesninger, øvelser, pc-lab eller kombinasjoner av disse. I spesialpensa, på prosjektoppgaver og på masteroppgaven gis individuell veiledning av instituttets vitenskapelig ansatte, eventuelt i samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon etter avtale. Eksamensform varierer, men består oftest av en mappeevaluering i form av hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller labrapport i kombinasjon med avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen. I enkelte emner kreves obligatoriske oppgaver godkjent for tilgang til eksamen. side 4

14 Evaluering av studiet Studieprogrammet evalueres årlig. Emnene som inngår i studieprogrammet evalueres minimum hvert tredje år eller hver tredje gang de gis. Emneevaluering består av både student- og faglærers evaluering. En oversikt over hvilke emner som skal evalueres hvert semester finnes på fakultetets kvalitetssikringssider. Utenlandsopphold Utvekslingsopphold ved annen utdanningsinstitusjon i Norge eller utlandet kan inngå i studiet etter avtale. Flere utvekslings- og stipendprogrammer med destinasjoner i ulike verdensdeler er tilgjengelige. Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbard er også mulig. Emnene som planlegges gjennomført ved ekstern institusjon må forhåndsgodkjennes av instituttet. Utvekslingsopphold anbefales gjennomført i fjerde studieår, men kan ved tilpasninger i utdanningsplanen gjennomføres på annet tidspunkt. Videre studier Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i fysikk, under forutsetning av gjennomsnittskarakteren C eller bedre. side 5

15 BACHELOR I FYSIKK Fysikk danner grunnlaget for den teknologiske utviklinga og former framtida. Overalt møter du avansert teknisk utstyr som anvender fysiske metoder. Fysikere jobber også med undersøkelse og forståelse av naturfenomener. I studiet lærer du grunnleggende fysikk, de nødvendige matematiske verktøy og de vitenskapelige metodene som tas i bruk i forskning på naturen og utvikling av teknologi. Yrkesmuligheter Utdanningen gir brede kunnskaper innen fysikk og matematikk, som betyr at du lett kan tilegne deg spesialiserte kunnskaper i ulike sammenhenger og som vil gjøre deg kvalifisert for jobber innenfor mange områder. Du lærer å analysere data som kan brukes til å løse problemer for eksempel innen oljeleting, jordobservasjon eller romfysikk. Din fysiske og matematiske forståelse kan du benytte til å løse klimautfordringer, forske med bruk av avansert radar og raketter eller utvikle medisinsk teknologisk utstyr. Analytisk tenkning kan du også benytte til strategi, forvaltning og administrasjon. Kombinerer du bachelorstudiet i fysikk med praktisk-pedagogisk utdanning blir du kvalifisert for lærerstilling i skoleverket. Oppnådd grad ved fullført studium Bachelor i fysikk. Opptakskrav Generell studiekompetanse + Matematikk R1 eller Matematikk (S1 + S2) + ett av følgende programfag: Matematikk R2 Fysikk (1 + 2) Kjemi (1 + 2) Biologi (1 + 2) Informasjonsteknologi (1 + 2) Geofag (1 + 2) Teknologi og forskningslære (1 + 2) Tilsvarende beståtte studieretningsfag fra Reform 94 godkjennes. Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Søkere som har høyere utdanning fra andre læresteder kan søke innpassing av ekstern utdanning, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. Hvis innpassingen resulterer i kortere studietid vil det gjøres justeringer i individuell utdanningsplan. Anbefalte forkunnskaper Undervisningen bygger på forkunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende programfagene Matematikk R2 og Fysikk 1 fra videregående skole. Hvis du har Fysikk 2 er det bare positivt, men det gir ikke fritak for noen fysikkemner i studieplanen. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Institutt for fysikk og teknologi

16 Søknadsfrist Studieprogrammet har opptak hver høst med søknadsfrist 15. april, eller 1. mars for søkere med realkompetanse eller videregående utdanning fra land utenfor Norden. Studiet er uten adgangsregulering og åpent for alle kvalifiserte søkere. Søknaden sendes elektronisk via Samordna opptak. Søknadskoden er For å kunne søke gjennom Samordna opptak trenger du elektronisk ID. Husk at du må skaffe deg nødvendige koder eller kort i god tid før søknadsfristen. Det er anledning å søke lokalt opptak til enkeltemner som inngår i studiet via Søknadsveven, for de som ikke ønsker å gjennomføre et helt bachelorstudium. Beskrivelse av studiet Bachelorstudiet i fysikk gir en utdanning i grunnleggende fysikk og de vitenskapelige metodene som tas i bruk i forskning på naturen og utvikling av teknologi. Studiet starter med en solid matematisk basis og grunnleggende emner i mekanikk, elektromagnetisme, kvantemekanikk, og statistisk fysikk og termodynamikk. Følgende emner er obligatoriske: Obligatoriske emner FYS-0100 Generell fysikk FYS-1001 Mekanikk FYS-1002 Elektromagnetisme FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk FYS-2000 Kvantemekanikk FYS-2001 Statistisk fysikk og termodynamikk FIL-0700 Examen philosophicum INF-1100 Innføring i programmering MAT-1001 Kalkulus 1 MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1003 Kalkulus 3 MAT-1004 Lineær algebra STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 I tillegg til de grunnleggende emnene har studiet en profil rettet mot instituttets forskningsaktiviteter innen romfysikk, dataanalyse og sensorteknologi, og energi og klima. Mot slutten av studiet velger du spesialisering som vil danne grunnlag for valg av studieretning på mastergradsnivå. Følgende valgemner i fysikk tilbys: Valgemner i fysikk FYS-1006 Innføring i signaler og sensorer FYS-2006 Signal processing FYS-2007 Statistical signal theory FYS-2008 Measurement techniques FYS-2009 FYS-2010 FYS-2017 FYS-2018 Introduction to plasma physics Digital image processing Sustainable energy Global climate change I tillegg er det mulig å gjennomføre en prosjektoppgave i fysikk på 10 eller 20 studiepoeng. Oppgaven kan bestå av litteraturstudier og/eller praktisk/eksperimentelt arbeid, og det gis individuell veiledning. Som valgemner må emner tilsvarende minst 30 studiepoeng velges blant relevante fysikkemner. Øvrige valgemner kan velges fritt blant emner innen høyere utdanning, og en rekke emner innen matematikk og andre fagområder kan anbefales. side 2

17 Studieprogrammet har 90 studiepoeng fysikk og 50 studiepoeng matematikk og statistikk. Hvis du i tillegg tar 10 studiepoeng valgemner i matematikk eller statistikk, vil du få nok faglig bakgrunn til å kunne undervise både i matematikk og fysikk i skoleverket. Det første semesteret arrangeres det et obligatorisk feltkurs ved Andøya rakettskytefelt. Oppbygging av studiet V3 Valgemne i fysikk Valgemne i fysikk Valgemne H3 V2 H2 V1 H1 FYS-2001 Statistisk fysikk og termodynamikk FYS-1002 Elektromagnetisme FIL-0700 Examen philosophicum MAT-1002 Kalkulus 2 FYS-0100 Generell fysikk Valgemne i fysikk FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk FYS-1001 Mekanikk MAT-1004 Lineær algebra INF-1100 Innføring i programmering Valgemne FYS-2000 Kvantemekanikk MAT-1003 Kalkulus 3 STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 MAT-1001 Kalkulus 1 Læringsutbytte: Etter det treårige bachelorprogrammet i fysikk skal kandidaten: ha en solid bakgrunn i fysikk og matematikk ha kjennskap til vitenskapelige metoder i matematikk, statistikk og fysikk kunne beskrive og forklare de fundamentale lover i naturen kunne anvende teori og fagkunnskap til problemløsning kunne bruke vitenskapelige måleinstrumenter kunne bruke programmeringsverktøy kunne lage matematiske formuleringer av fysiske lover og problemstillinger vise gode arbeidsvaner, følge etiske retningslinjer og være i stand til å fortsette en karriere innen næringslivet, offentlige etater eller fortsette utdanningen mot en mastergrad i fysikk Undervisnings- og eksamensspråk Bachelorstudiet i fysikk er et norskspråklig studieprogram. Undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk i alle obligatoriske emner, men pensumlitteraturen er likevel ofte på engelsk. For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk og for å integrere internasjonale studenter i studentmiljøet, vil valgemner på 2000-nivå ofte være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her være på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skandinavisk. side 3

18 Undervisnings- og eksamensformer Studieprogrammet tilbyr et variert undervisningsopplegg. Enkeltemnene i studieprogrammet har forelesninger, hvor teori og faglige tema gjennomgås, og øvelser med løsning av oppgaver, hvor problemstillinger i fagstoffet diskuteres. Undervisningen kan også bestå av laboratoriearbeid, feltarbeid, pc-lab eller kombinasjoner av disse. I bachelorstudiet kan det etter forespørsel inngå en prosjektoppgave hvor det gis individuell veiledning av instituttets vitenskapelig ansatte, eventuelt i samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon etter avtale. Eksamensform varierer også fra emne til emne. Ofte består eksamen av en mappeevaluering i form av hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport i kombinasjon med avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen. I mange emner kreves obligatoriske aktiviteter godkjent for tilgang til eksamen. Evaluering av studiet Studieprogrammet evalueres årlig. Emnene som inngår i studieprogrammet evalueres minimum hvert tredje år eller hver tredje gang de gis. Emneevaluering består av både student- og faglærers evaluering. En oversikt over hvilke emner som skal evalueres hvert semester finnes på fakultetets kvalitetssikringssider. Utenlandsopphold Det er lagt til rette for utenlandsopphold i ett eller to semestre det siste studieåret. Du kan reise gjennom ulike utvekslings- og stipendprogrammer med destinasjoner i flere verdensdeler. Gjennom ERASMUS-programmet tilbys over ti aktuelle utvekslingsdestinasjoner i Europa. Emnene du skal ta i utlandet må forhåndsgodkjennes av fagmiljøet. I stedet for et opphold i utlandet anbefales også et studieopphold ved UNIS, Universitetssenteret på Svalbard. Videre studier Bachelorstudiet i fysikk kvalifiserer for opptak til det 2-årige mastergradsprogrammet i fysikk, dersom gjennomsnittskarakteren er C eller bedre. Nedenfor vises anbefalte valgemner i bachelorstudiet, for videre mastergradsstudier innen de ulike studieretningene som tilbys. Beskrivelser av de enkelte emnene finnes i emnekatalogen. Romfysikk: FYS-1006 Innføring i signaler og sensorer AS207 Electronics FYS-2006 Signal processing FYS-2007 Statistical signal theory FYS-2008 Measurement techniques FYS-2009 Introduction to plasma physics Dataanalyse og sensorteknologi: FYS-1006 Innføring i signaler og sensorer AS207 Electronics side 4

19 FYS-2006 Signal processing FYS-2007 Statistical signal theory FYS-2008 Measurement techniques FYS-2010 Digital image processing Energi og klima: FYS-2006 Signal processing FYS-2007 Statistical signal theory FYS-2009 Introduction to plasma physics FYS-2017 Sustainable energy FYS-2018 Global climate change GEO-1001 Innføring i geologi GEO-2001 Mineralogi GEO-2002 Strukturgeologi - berggrunnskart GEO-2006 Innføring i anvendt geofysikk MAT-2200 Differential equations MAT-2201 Numerical methods PG431 Industrielle kjøleprosesser SM310 Nordområdeteknologi STA-2001 Stokastiske prosesser side 5