SIVILINGENIØR I ENERGI, KLIMA OG MILJØ

Transkript

1 SIVILINGENIØR I ENERGI, KLIMA OG MILJØ Nordområdenes betydning øker både nasjonalt og internasjonalt. De er rike på naturressurser, omfatter store naturområder og fremstår i økende grad som et barometer for globale klimaendringer. Studiet gir en ettertraktet kompetanse som setter deg i stand til å delta i utvikling og anvendelse av teknologi, metoder og prinsipper for energiproduksjon, forståelse av klimadynamikk, miljøovervåkning og forvaltning. Fakta Varighet: 5 år Studiepoeng: 300 Gradsnavn: Master i teknologi/sivilingeniør Opptakskrav: Generell studiekompetanse + SIVING Søknadsfrist: 15. april Søknadskode: Beskrivelse av studiet Studieprogrammet består av 150 studiepoeng og prosjektoppgave (10 stp.) og masteroppgave (30stp.) som er felles og obligatorisk for alle studenter, og som danner et solid fundament for videre spesialisering i ulike retninger. Studiet kombinerer krav til faglig bredde og oppøving av teknologiske ferdigheter, med sikte på anvendelse av denne kunnskapen på et vidt spekter av praktiske og teoretiske problemstillinger. Basisblokken består derfor av emner i matematikk og fysikk, samt emner innen fornybar energi, klimaendringer, geologi, kjemi, informatikk og statistikk, og utgjør et faglig fundament for sivilingeniørutdanningen som gir studentene en bred kunnskap om teori, metoder og verktøy innen fagfeltet. Miljøvennlig energiproduksjon, klimadynamikk, og miljøovervåkning er tre mulige spesialiseringer i studiet. Hovedsatsingene innen miljøvennlig energi er fusjonsenergi og fornybar energi. Studenter som spesialiserer seg innen fornybar energi vil lære om de fire energikildene, vann, vind, sol og havenergi. Denne spesialiseringen belyser de energikildene som verden må satse på for oppfylle målsettingen fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, om en bærekraftig utvikling. Studenter innen fusjonsenergi vil opparbeide seg en dypere forståelse av plasmamediet, og utfordringer knyttet til magnetisk innelukking og energiutvinning i fusjonsreaktorer. Klimastudentene vil tilegne seg kunnskaper om klimadynamikk, analyse av klimadata, og vurderinger av menneskeskapte og naturlige klimaendringer. Studenter innen miljøovervåkning vil lære om satellittfjernmåling for jordobservasjoner, og hvordan ulike anvendelser av jordobservasjonsdata kan brukes til å overvåke og kartlegge kystområder, oljeutslipp, flom, vind, globale havstrømmer, iskanter, isfjell, snødekte områder og skoggrensen. Utvinning av fossile energikilder og lagring av CO2, marine geofarer og havbunnsmiljø er tre andre mulige spesialiseringer i studiet. Studentene innenfor disse spesialiseringer vil få en solid kunnskap om oppbygning og kartlegging av havbunnen, sedimentære bassenger, forekomst, boring og produksjon av olje og gass, havbunnsmiljø og marine geofarer (bl.a. undersjøiske ras, gasslekkasje, osv.) inkludert en maringeologisk miljø- og risikoanalyse som fremmer forståelse av geofaglige prosesser og fenomen som utgjør en potensiell trussel mot miljø og anlegg i det marine miljø. Spesialiseringen i fossile energikilder og lagring av CO2 undersøker konvensjonelle FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Institutt for fysikk og teknologi og Institutt for geologi

2 hydrokarbon systemer (klassiske petroleumssystemer), nye ukonvensjonelle energikilder som grunn gass eller gass hydrat, og muligheter for og overvåkning av lagring av CO2 under havbunnen. Studenter på spesialiseringen i marine geofarer vil lære om forekomsten og bevegelse av fluider (inkl. grunngass og gasshydrat) i geosystemer og om submarine ras. Med sikt fra olje- og gassindustrien utgjør disse to en betydelig trussel for leting og produksjon. Studentene på spesialiseringen i havbunnsmiljø vil lære om kartlegging og forekomsten av mangfoldige økosystemer på havbunnen, forurensninger i havbunnen og deres spredning, og karbonsyklus i havbunnsoverflate (utslipp av gass og utfelling av mineraler). Anbefalte studieplaner for siste halvdel av studiet er utarbeidet for sju ulike spesialiseringer: Fusjonsenergi Fornybar energi Klimadynamikk Miljøovervåkning fra satellitt Geotermisk energi Fossil energi og karbonlagring Marine geofarer Havbunnsmiljø Studiet avsluttes med en prosjektoppgave på 10 studiepoeng og en masteroppgave på 30 studiepoeng. Prosjektoppgaven og masteroppgaven tilpasses den enkelte students interesser og ferdigheter og vil være rettet inn mot et område hvor instituttene har forskningsbasert spesialkompetanse. Dette gir mulighet for solid innsikt i tema som tas opp. Studenten kan også være med å spesifisere oppgaver ut fra egne interesser og motivasjon, og gjerne i samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon etter avtale. Blant valgemnene i spesialiseringsdelen av studiet må minst 10 studiepoeng være fra et fag som ikke er realfaglig, for eksempel økonomi, administrasjon, språk eller ledelse. Obligatoriske emner i sivilingeniørstudiet i energi, klima og miljø: Obligatoriske emner EOM-3010 Project paper in energy, climate and environment EOM-3901 Master s thesis in energy, climate and environment FIL-0700 Examen philosophicum FYS-0100 Generell fysikk FYS-1001 Mekanikk FYS-1002 Elektromagnetisme FYS-2001 Statistisk fysikk og termodynamikk FYS-2017 Sustainable energy FYS-2018 GEO-1001 INF-1100 KJE-1001 MAT-1001 Kalkulus 1 MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1003 Kalkulus 3 Global climate change Innføring i geologi Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi MAT-1004 Lineær algebra STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 Dersom masteroppgaven innebærer arbeid på laboratorium, felt eller tokt vil gjennomføring av emnet BIO-3309 Sikkerhet på laboratoriet, felt og tokt være obligatorisk før uttak av masteroppgaven. side 2

3 Under finner du en liste over godkjente valgemner, listen er ikke uttømmende. Andre emne kan også inngå som valgemner, da må det søkes programstyre om godkjenning. Godkjente valgemner FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk FYS-2000 Kvantemekanikk FYS-2003 Classical theoretical physics FYS-2006 Signal processing FYS-2007 Statistical signal theory FYS-2008 Measurement techniques FYS-2009 Introduction to plasma physics FYS-2010 Digital image processing FYS-3000 Introduction to satellite and rockets techniques and space instrumentations FYS-3001 Earth observation from satellites FYS-3002 Techniques for investigating the near-earth space environment FYS-3007 Microwave techniques FYS-3009 Photonics FYS-3011 Detection theory FYS-3012 Pattern recognition FYS-3023 Environmental monitoring from satellite FYS-3024 Biomedical Instrumentation and Imaging FYS-3025 Climate dynamics FYS-3026 Fusion plasma physics FYS-3028 Solar energy and energy storage FYS-3029 Optical nanoscopy FYS-3030 Fluid dynamics of atmospheres and oceans GEO-2001 Mineralogi GEO-2002 Strukturgeologi - berggrunnskart GEO-2003 Kvartærgeologi GEO-2004 Petrologi GEO-2005 Sedimentologi GEO-2006 Innføring i anvendt geofysikk GEO-2007 Historisk og regional geologi GEO-2008 Geochemistry GEO-2009 Introductory Field-course in Geology GEO-3104 Advanced Structural Geology GEO-3106 Tectonics GEO-3111 Reconstructing Quaternary Environments GEO-3111 Reconstructing Quaternary Marine Climate and Environments GEO-3112 Sedimentary Processes and Products GEO-3115 Petroleum geology GEO-3116 Borehole Data/Reservoir Analysis GEO-3118 Environmental geology GEO-3119 Petroleum Prospecting GEO-3121 Marin geologi GEO-3122 Micropalaeontology GEO-3123 Marine Geophysics GEO-3125 Signal Analysis in Marine Seismics side 3

4 GEO-3126 Practical seismic processing GEO D Seismic Interpretation GEO-3128 Marine geohazards GEO-3129 Drilling and production of oil and gas GEO-3133 Practical image analysis GEO-3134 Texture analysis and orientation imaging GEO-3135 Rock-slop failures: Geology, hazard and monitoring GEO-3144 Marine geology and geophysics cruise GEO-3145 Arctic marine geology and geophysics workshop GEO-3151 Geo-seminar in energy and environment GEO-3221 Geology project (5 stp.) GEO-3222 Geology project (10 stp.) INF-1101 Datastrukturer og algoritmer INF-1400 Objektorientert programmering INF-2200 Datamaskinarkitektur og -organisering INF-2101 Algoritmer INF-2202 Concurrent and Data-Intensive Programming INF-2301 Computer communication and security INF-2700 Database Systems INF-2900 Software engineering MAT-1005 Diskret matematikk MAT-2100 Kompleks analyse MAT-2201 Numerical methods MAT-2202 Optimization Models MAT-2200 Differential equations MAT-2300 Algebra 1 MAT-3201 Dynamical Systems MAT-3202 Nonlinear waves MAT-3020 Continuum models MAT-3300 Algebra 2 STA-2001 Stochastic Processes STA-2002 Theoretical Statistics STA-2003 Tidsrekker STA-2004 Statistiske metoder STA-3001 Computer-intensive Statistics STA-3002 Multivariable Statistical Analysis STA-3300 Applied Statistics 2 TEK-3001 Operation and maintenance management TEK-3002 Reliability Engineering TEK-3006 Cold Climate Engineering TEK-3007 Safety and risk analysis TEK-3008 Marine Engineering TEK-3009 Risk based inspection and condition monitoring side 4

5 Oppbygging av studiet V5 H5 V4 H4 EOM-3010 Project paper in energy, climate and environment EOM-3901 Master s thesis in energy, climate and environment Spesialisering Spesialisering V3 FYS-2018 Global climate change H3 FYS-2001 Statistisk fysikk og termodynamikk KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi FIL-0700 Examen philosophicum / valfag V2 FYS-1002 Elektromagnetisme STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 FIL-0700 Examen philosophicum /valgfag H2 FYS-1001 Mekanikk GEO-1001 Innføring i geologi MAT-1003 Kalkulus 3 V1 FYS-2017 Sustainable energy MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1004 Lineær algebra H1 FYS-0100 Generell fysikk INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte MAT-1001 Kalkulus 1 Hva lærer du? Kunnskaper Kandidaten: har en solid bakgrunn i realfag med spesiell vekt på fysikk og matematikk har solid kunnskap innenfor energi (fornybar og ikke fornybar), miljø og klima har avansert kunnskap innenfor sin spesialisering har inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metoder kan anvende kunnskap på nye teknologiske områder Ferdigheter Kandidaten: kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets metoder og nyere resultater fra den internasjonale forskningen på området kan anvende eksisterende teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer side 5

6 kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse Kandidaten: kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser Opptakskrav For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk R2 + Fysikk 1. Studiet er adgangsregulering med 20 studieplasser. Fordypning som tilsvarer programfagene, for eksempel studieretningsfagene 3MX + 2FY fra Reform 94, vil også fylle de spesielle opptakskravene. Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. Universitetet i Tromsø tilbyr forkurs for ingeniørutdanning. Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars. Studieprogrammet har opptak hver høst med søknadsfrist 15. april. Søknaden sendes elektronisk til Samordna opptak. Søknadskoden er For å kunne søke gjennom Samordna opptak trenger du elektronisk ID. Husk at du må skaffe deg nødvendige koder eller kort i god tid før søknadsfristen. Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av tidligere utdanning, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For eksempel vil søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i sivilingeniørstudiet. Undervisning og eksamen Enkeltemnene i studieprogrammet har varierte undervisningsformer, gjerne forelesninger og øvelser, eventuelt også i kombinasjon med laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs. I spesialpensa, på prosjektoppgaver og på masteroppgaven gis individuell veiledning av instituttets vitenskapelig ansatte, eventuelt i samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon etter avtale. Eksamensform varierer, men består som regel av en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med en hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av emnene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver godkjent for tilgang til eksamen. side 6

7 Studieprogrammet evalueres årlig. Emnene som inngår i studieprogrammet evalueres minimum hver tredje gang de gis. Oversikt over hvilke emner som skal evalueres hvert semester finnes på fakultetets kvalitetssikringssider. Det er krav til minimum 20 studiepoeng med emne på 3000 nivå i tillegg til prosjektoppgave og masteroppgave, dette betyr at totalt 60 studiepoeng må være på 3000 nivå. Praksis I studiet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som vil gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet. Undervisnings- og eksamensspråk Studieprogrammets språk er norsk, og de fleste emner er norskspråklige. For disse emnene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk, men pensumlitteraturen er likevel ofte på engelsk. For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk og for å integrere internasjonale studenter i studiemiljøet, vil alle emner på 3000-nivå og enkelte på 2000-nivå være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her være på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skandinavisk. Utveksling Utvekslingsopphold ved annen utdanningsinstitusjon i Norge eller utlandet kan inngå i studiet etter avtale. Flere utvekslings- og stipendprogrammer med destinasjoner i ulike verdensdeler er tilgjengelige. Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbard er også mulig. Emnene som planlegges gjennomført ved ekstern institusjon må forhåndsgodkjennes av programstyret. Utvekslingsopphold anbefales gjennomført etter fullført basisblokk, men kan ved tilpasninger i utdanningsplanen gjennomføres på annet tidspunkt. Jobbmuligheter Studiet tar utgangspunkt i de særlige muligheter og utfordringer som er knyttet til bærekraftig energiutvinning fra fossile og fornybare energikilder i nordområdene, og hvordan man mest effektivt kan overvåke et sårbart miljø i lite tilgjengelige områder. Studiet gir kompetanse for arbeid innen olje- og gassindustrien, arbeid med miljøovervåkning, arbeid hos energiselskaper/kraftleverandører, arbeid innen offentlig sektor med utredning og forvaltning og arbeid innen forskning og undervisning. Videre studier Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i realfag, under forutsetning av gjennomsnittskarakteren C eller bedre. side 7