Studieplan for Sivilingeniør i industriell matematikk

Transkript

1 Studieplan for Sivilingeniør i industriell matematikk Navn: Bokmål: Sivilingeniør i industriell matematikk Nynorsk: Sivilingeniør i industriell matematikk Engelsk: Industrial Mathematics master (5-year) Oppnådd grad: Master i teknologi/sivilingeniør. Omfang: Studieprogrammets arbeidsomfang er 300 studiepoeng. Læringsutbytte: Kandidaten Kunnskaper har avansert kunnskap innenfor et av de hovedfeltene anvendt matematikk eller statistikk. har inngående kjennskap til utvalgte deler av fysikkfaget. har solide kunnskaper i programmering og andre utvalgte deler av informatikk. har solide grunnlagskunnskaper i et ikke realfaglig emne. Ferdigheter kan gå inn i kompliserte problemstillinger, avdekke strukturer og presisere problemer, finne fram til egnede analytiske og/eller numeriske løsningsmetoder og tolke løsningene. kan utføre utviklingsarbeid/forskning i industri og næringsliv. har gode praktiske ferdigheter i bruk av relevant programverktøy. kan samarbeide, gjerne på tvers av faggrenser, med andre fagspesialister. kan formulere seg presist og vitenskapelig, på norsk og engelsk, så vel skriftlig som muntlig. kan bruke eksisterende litteratur på en aktiv måte til å sette seg inn i andres arbeider og som støtte til å løse egne faglige problemer. Generell kompetanse har sivilingeniørkompetanse. har inngående kunnskap i til et bredt spekter av metoder og teknikker for analyse og problemløsning innen matematiske fag. har ervervet god teoretisk innsikt og evne til å anvende teorien til utvikling av metoder og teknikker for å løse problemer. kan anvende kunnskaper innenfor matematikk og statistikk på andre samfunnsfaglige og/eller naturvitenskapelige problemstillinger. har et solid fundament for utviklingsarbeid og forskning i industri og næringsliv. kan gjennomføre selvstendige forskningsarbeid og formidle disse innenfor rammen av fagfeltets uttrykksformer. kan gjøre kunnskapsbaserte vurderinger om generelle faglige problemstillinger og kommunisere disse til allmenheten. 1

2 Opptakskrav, anbefalte forkunnskaper: For opptak til sivilingeniørstudiet i industriell matematikk (masterstudiet i teknologi) kreves generell studiekompetanse + Matematikk R2 + Fysikk 1. Fordypning som tilsvarer programfagene, for eksempel studieretningsfagene 3MX + 2FY fra Reform 94, vil også fylle de spesielle opptakskravene. Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. Universitetet i Tromsø tilbyr forkurs for ingeniørutdanning. Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke suppleringsopptak til et høyere årskull. Tidligere utdanning kan etter faglig vurdering erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden, som resulterer i kortere studietid. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For eksempel vil søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i sivilingeniørstudiet. Målgruppe: Sivilingeniørstudiet i industriell matematikk er rettet mot studenter med interesse for matematikk og statistikk. Programmet gir kompetanse som sivilingeniør og er velegnet for studenter som ønsker å arbeide ved blant annet industribedrifter, konsulentselskaper, oljeselskaper, forskningsinstitusjoner, forsikringsselskaper, banker, undervisningsinstitusjoner og innen høyteknologi og programvareutvikling. Innhold og undervisning: En mastergrad i industriell matematikk har som målsetning å gi studenter et solid fundament i matematiske fag for utviklingsarbeid i industri og næringsliv og industrielt relatert forskning. Studiet er satt sammen av komponenter fra anvendelsesorientert matematikk, statistikk, informatikk og naturvitenskaplige fag. Det legges vekt på å utvikle gode ferdigheter i å formulere matematiske modeller og analysere slike ved tilgjengelige analytiske og numeriske metoder. Trening i programmering, vitenskapelig beregning (scientific computing) og visualisering samt tolking og vurdering av resultater og deres relevans er overordnede mål. En matematisk basert grunnutdannelse er særskilt robust i forhold til raske teknologiske endringer. Uteksaminerte kandidater er svært etterspurt og kan arbeide ved blant annet forskningsinstitusjoner, konsulentselskaper, forsikringsselskaper, banker, industribedrifter, oljeselskaper, undervisningsinstitusjoner samt innen høyteknologi og programvareutvikling. De tre første semestrene av studiet bruker kandidatene til å opparbeide seg et faglig fundament i matematikk, informatikk og statistikk. Studentene må i fjerde semester velge en av følgende to studieretninger: 1) Statistikk, 2) Anvendt matematikk. De tre neste semestrene studeres matematikkemner og valgfagsemner som støtter opp om spesialiseringa. Blant valgfagsemnene må minst 10 studiepoeng være fra et fag som ikke er realfaglig, for eksempel språk, økonomi, administrasjon eller lignende. 2

3 Mastergraden avsluttes med et prosjektarbeid og en diplomoppgave. Prosjektet og diplomoppgaven tilpasses den enkelte students interesser og ferdigheter og vil være rettet inn mot et område hvor instituttet har forskningsbasert spesialkompetanse. Oppbygning: 1. semester MAT-1001 Kalkulus 1 2. semester MAT-1002 Kalkulus 2 3. semester MAT-1003 Kalkulus 3 4. semester MAT-2200 Differential Equations 5. semester MAT-2201 Numerical Methods 6. semester MAT-2202 Optimization Models FYS-0100 Generell fysikk MAT-1004 Lineær algebra FYS-1001 Mekanikk FYS-1002 Elektromagnetisme/ STA-1002 Statistikk og sannsynlighet 2 Valgfag/ STA-2002 Theoretical Statistics FIL-0700 Examen Philosophicum INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 STA-2001 Stokastiske Prosesser INF-1101 Datastrukturer og algoritmer/ *MAT-2100 Kompleks analyse Valgfag *MAT-2100 Kompleks analyse/ INF-1101 Datastrukturer og algoritmer 7. semester Valgfag Retningsfag/ Valgfag 8. semester Retningsfag FYS-2000 Kvantemekanikk/ Valgfag MAT-3200 Mathematical Methods/STA-3002 Multivariable Statistical Analysis Valgfag (retningsfag) 9. semester MAT-3220/STA-3220 Prosjektoppgave i industriell matematikk Valgfag/ Retningsfag Valgfag (retningsfag) 10. semester MAT-3921/STA-3921 Masteroppgave i industriell matematikk Forklaring til ruter med angitte alternativer. De øverste emnene er for studieretningen anvendt matematikk mens de nederste emnene er for statistikk. *Emnet MAT-2100 Kompleks analyse vil fra og med våren 2013 undervises vårsemesteret annet hvert år, dvs. i oddetallsår V-2013, V-2015 osv. Dette betyr at kullene som starter høsten 2011, 2013, osv., i oddetallsår, tar emnet MAT-2100 Kompleks analyse i 4. semester og INF Datastrukturer og algoritmer i 6. semester. Kullene som starter i partallsår 2012,

4 osv. må ta INF-1101 Datastrukturer og algoritmer i 4. semester og MAT-2100 Kompleks analyse i 6. semester. Studiet inneholder obligatoriske emner som tilsvarer 180 studiepoeng. Studieretningene har følgende 15 obligatoriske emner felles: MAT-1001 Kalkulus 1 MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1003 Kalkulus 3 MAT-1004 Lineær algebra MAT-2100 Kompleks analyse MAT-2200 Differential Equations MAT-2201 Numerical methods MAT-2202 Optimization Models STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 STA-2001 Stokastiske prosesser FYS-0100 Generell fysikk FYS-1001 Mekanikk INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte INF-1101 Datastrukturer og algoritmer FIL-0700 Examen Philosophicum De øvrige tre obligatoriske emnene er: 1. For anvendt matematikk FYS-1002 Elektromagnetisme FYS-2000 Kvantemekanikk MAT-3200 Mathematical Methods 2. For statistikk STA-1002 Statistikk og sannsynlighet 2 STA-2002 Theoretical Statistics STA-3002 Multivariable Statistical Analysis I studiet skal det også inngå en spesialisering på 30 studiepoeng fra det fagområdet diplomoppgaven hentes fra. Denne spesialisering dekkes av prosjektoppgaven og 20 studiepoeng retningsfagsemner som velges i samråd med aktuell veileder. Retningsfagsemner: MAT-3201 Dynamical Systems MAT-3202 Nonlinear Waves MAT-3211 Bioinformatics STA-3000 Asymptotic theory STA-3001 Computer-intensive Statistics STA-3003 Nonparametric Inference 4

5 Valgfagsemner: Realfaglige valgfag kan velges fra følgende emneliste: MBI-1001 Celle- og molekylærbiologi MBI-2001 Biokjemi FYS-2001 Statistisk fysikk og termodynamikk FYS-2006 Signal Processing FYS-2007 Statistical Signal Theory FYS-2009 Introduction to Plasma Physics INF-2101 Algoritmer INF-2200 Datamaskinarkitektur og organisering INF-2201 Operativsystem INF-2301 Computer Communication and Secutity INF-2700 Databases KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi KJE-1005 Termodynamikk og kinetikk KJE-2002 Molecular Structural Chemistry KJE-2004 Bioinformatics - An introduction MAT-1005 Diskret matematikk MAT-1300 Tallteori STA-2003 Tidsrekker Dersom andre emner ønskes vurdert godkjent, må det søkes til Institutt for matematikk og statistikk. Retningsfagsemner kan inngå som valgfag. Obligatoriske emner i en studieretning kan inngå som valgfag i den andre studieretningen. Begge studieretningene har 60 STP valgfag. Minst ett valgfagsemne, 10 STP, skal være et ikkerealfaglig valgfagsemne. Oversikt over godkjente ikke-realfaglig valgfagsemne er vedlagt. Dersom andre emner ønskes vurdert godkjent, må det søkes til Institutt for matematikk og statistikk. Eksamen og vurdering: Emnene i programmet har ulike vurderingsformer. Disse framkommer i emnebeskrivelsene. Matematikk- og statistikkemner på og 2000-nivå har en fire timers skriftlig eksamen. De fleste emnene på 3000-nivå har muntlig eksamen med unntak for MAT-3200 Mathematical Methods. Praksis: I studieprogrammet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis Undervisnings og eksamensspråk: Studieprogrammets språk er norsk, og de fleste emner er norskspråklige. For disse emnene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk. Pensumlitteratur er ofte likevel på engelsk. Emner på 3000-nivå er engelskspråklige. I tillegg er MAT-2200 Differential Equations, MAT-2201 Numerical Methods, MAT-2202 Optimizatiom Models og STA-2002 Theoretical Statistics engelskspråklige. Engelskspråklige emner har engelsk som undervisnings- og eksamensspråk. 5

6 Internasjonalisering og utveksling: Utenlandsopphold anbefales gjennomført i tredje eller fjerde studieår. Pensum: Pensumlister vil være tilgjengelige ved studiestart. Andre bestemmelser: Studieprogrammet evalueres årlig. Emnene som inngår i studieprogrammene evalueres minimum hvert tredje år eller hver tredje gang de gis. Emneevaluering består av student- og faglærers vurdering. En oversikt over hvilke emner som skal evalueres hvert semester finnes på fakultetets hjemmesider. 6

7 Vedlegg: Ikke-realfaglige valgfag Emnene i tabellen nedenfor er godkjent som ikke-realfaglige valgfag på master i teknologiprogrammene. Dersom andre emner ønskes vurdert godkjent, må det søkes til Institutt for matematikk og statistikk. I tillegg til emnene i tabellen vil Gründerskolen godkjennes som 30 sp ikke-realfaglig valgfag. Godkjente ikke-realfaglige valgfag ARK-2021 Klimahistorie BED-1002 Finansregnskap I BED-1004 Markedsføring BED-1010 Grunnleggende logistikk BED-1011 Bedriftsøkonomisk analyse BED-2004 Bedriftsmarkedsføring PED-0001 Innføring i pedagogikk PED-1002 Pedagogisk refleksjon og praksis PED-1011 Normalitet, avvik og funksjonshemning PSY-1000 Fenomenbeskrevet psykologi PSY-1004 Biologisk psykologi PSY-1005 Social psychology BED-2007 Kvalitetsstyring RUS-0100 Russisk grunnkurs 1 BED-2019 Driftsregnskap og budsjettering RUS-1001 Russisk grunnkurs 2 BED-2020 Investering og finansiering BED-2029 Organisasjonsteori og ledelse ENG-1015 Introduction to English word and sentence structure ENG-1016 Introduction to English sound patterns EXF-0710 Examen facultatum for samfunnsvitenskapelige fag EXF-0720 Examen facultatum for humanistiske fag FIL-1004 Vitenskapsfilosofi FIL-2010 Etikkens grunnlagsproblemer RUS-1110 Innføring i russisk litteraturhistorie fra 1820 til i dag SAM-1030 Nordsamisk som fremmedspråk: Grammatikk I SAM-1031 Nordsamisk som fremmedspråk: Praktisk språkbruk og innføring i grammatikk SOK-0001 Økonomi og politikk SOK-1002 Mikroøkonomi: Økonomisk atferd, markeder og priser SOK-1101 Innføring i samfunnsøkonomi SOK-2001 Strategisk atferd SOK-2030 Næringsøkonomi og 7

8 konkurransestrategi FIN-1001 Finsk språk I FIN-1012 Praktiske finsk II FRA-1011 Fransk språk I: Grammatikk med praktisk fransk FRA-1012 Fransk språk III: Oversettelse med praktisk fransk og fonetik STV-1002 Offentlig politikk og administrasjon: Institusjoner og prosesser i norsk politikk STV-1004 Organisasjonsteori: Analyse av moderne organisasjoner STV-2004 Organisasjonsteori: Endring og ledelse TLM-3010 Telemedicine Applications FRA-1021 Fransk språk II: Grammatikk TLM-3040 Electronic Patient Records theories, concepts and practice HEL-1101 Helsevesen og helsetjenester HEL-1102 Medisinske metoder HEL-3030 International and Environmental Health HIS-1000 / HIS-1050 Introduksjonskurs i historie: Hvordan historie blir til TLM-3060 Patients and the public as users of Net health services TLM-3070 Quantitative Method and epidemiology TLM-3080 Qualitative research methods in informatics TYS-1011 Praktisk språkferdighet 1 MED-1107 Sykdomslære HIS-1002 Handelskapitalisme, statsmakt og revolusjoner