Endringer i studieplanen til sivilingeniørstudiet i dataanalyse og sensorteknologi og retningen electrical engineering på masterstudiet i fysikk

Transkript

1 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR FYSIKK OG TEKNOLOGI SIFT Til: Styremedlemmene Møtedato: 4. november 2010 Arkivref.: 2009/ GAN000 Endringer i studieplanen til sivilingeniørstudiet i dataanalyse og sensorteknologi og retningen electrical engineering på masterstudiet i fysikk Dataanalyse og sensorteknologi-gruppen ved Institutt for fysikk og teknologi har det faglige ansvaret for sivilingeniørstudiet i dataanalyse og sensorteknologi og retningen electrical engineering på masterstudiet i fysikk. Gruppen ønsker endringer i studieplanene. Studieplanen for sivilingeniørstudiet i dataanalyse og sensorteknologi endres i sammenheng med instituttets nylige reduksjon av emneporteføljen, samt utvidet emnetilbud innen jordobservasjon. Samtidig oppdateres listene over godkjente valg- og retningsemner, samt tekstlige beskrivelser av innholdet. Ny studieplan for retningen electrical engineering på masterstudiet i fysikk vil være mer fleksibel i forhold til opptak av studenter med ulik utdanningsbakgrunn, og gjøre det lettere å gjennomføre spesialiseringsemner. Forslag til vedtak: 1. Styret ved Institutt for fysikk og teknologi anbefaler at studieplanen til sivilingeniørstudiet i dataanalyse og sensorteknologi endres slik det framgår av vedlegget. 2. Styret ved Institutt for fysikk og teknologi anbefaler at studieplanen til retningen electrical engineering på masterstudiet i fysikk endres slik det framgår av vedlegget. 3. Emnene FYS-2008 Measurement techniques og FYS-2010 Digital image processing bytter undervisningssemester. Tromsø, Yngve Birkelund undervisningsansvarlig Geir Antonsen studiekonsulent Vedlegg: Revidert studieplan for sivilingeniørstudiet i dataanalyse og sensorteknologi Revidert studieplan for retningen electrical engineering på masterstudiet i fysikk NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 SIVILINGENIØR I DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI Yrkesmuligheter Studiet vil gjøre deg attraktiv på arbeidsmarkedet både i Norge og internasjonalt, og gi muligheter for spennende og godt betalte jobber innen forskning og utvikling, industri og produksjon, forvaltning, og rådgivning. Behovet for sivilingeniører er stort både i privat og offentlig sektor. Du kan arbeide i store industrikonsern eller små gründerbedrifter, oljeselskaper, konsulentfirma, på sykehus, forskningsinstitutt, bli direktør eller starte for deg selv. Høyteknologi er aktuelt både i Tromsø og globalt, og jobbmulighetene er mange. Du kan også jobbe innen ledelse og administrasjon eller salg og markedsføring. Kombinert med utdanning i praktisk pedagogikk kvalifiserer studiet for undervisning i videregående skole. Oppnådd grad ved fullført studium Master i teknologi/sivilingeniør. Opptakskrav For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk R2 + Fysikk 1. Fordypning som tilsvarer programfagene, for eksempel studieretningsfagene 3MX + 2FY fra Reform 94, vil også fylle de spesielle opptakskravene. Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. Universitetet i Tromsø tilbyr forkurs for ingeniørutdanning. Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke suppleringsopptak til et høyere årskull. Tidligere utdanning kan etter faglig vurdering erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden, som resulterer i kortere studietid. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. For eksempel vil søkere med relevant ingeniørutdanning ofte kunne innplasseres direkte på 4. studieår i sivilingeniørstudiet. Søknadsfrist Studieprogrammet har opptak hver høst med søknadsfrist 15. april, eller 1. mars for søkere med realkompetanse eller videregående utdanning fra land utenfor Norden. Studiet er uten adgangsregulering og åpent for alle kvalifiserte søkere. Søknaden sendes elektronisk via Samordna opptak. Søknadskoden er Alle søkere med norsk fødselsnummer må ha elektronisk identitet fra MinID. PIN-kodeark tar 1-5 dager å få tilsendt, så sørg for å skaffe deg PIN-koder i god tid før søknadsfristen. Det er anledning å søke lokalt opptak til enkeltemner som inngår i studiet via Søknadsveven, for de som ikke ønsker å gjennomføre et helt sivilingeniørstudium. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Institutt for fysikk og teknologi

3 Beskrivelse av studiet Studiet passer for deg som vil jobbe med høyteknologi. I løpet av studiet vil du lære hvordan man analyserer ulike typer data basert på statistikk og signalbehandling, og hvordan du kan konstruere ulike typer sensorer basert på måleteknikk, akustikk, optikk, mikro- eller nanoteknologi. Våre viktigste forskningsområder, som du kan skrive masteroppgave innen, er maskinlæring, jordobservasjon, ultralydsensorer og optiske bølgeledere. Interesse for fysikk og matematikk er en forutsetning. Studentene forberedes til å jobbe selvstendig og målrettet med problemløsning. Studiet er forskningsbasert og legger stor vekt på kontakt med næringslivet samt anvendelse av nye teknologiske muligheter. Særlig fagene fysikk, matematikk og informatikk er viktige. I tillegg til de grunnleggende emnene signaler og sensorer, mekanikk, elektromagnetisme og elektronikk, får du en solid matematisk basis. Du får også lære måleteknikk og signalbehandling. Studiet inneholder både teori, laboratoriearbeid og praktiske prosjekter, og i første semester arrangeres det et obligatorisk feltkurs ved Andøya rakettskytefelt. I andre halvdel av studiet kan du velge mellom flere retningsemner som gir oppdatert kunnskap om utviklingen innen dataanalyse og sensorteknologi, og valgemner som gir mulighet for ytterligere fordypning. Blant valgemnene må minst 10 studiepoeng være fra et fag som ikke er realfaglig, for eksempel språk, økonomi eller administrasjon. Totalt er det rom for 80 studiepoeng retnings- og valgemner, hvorav minst 20 studiepoeng må være retningsemner. Det siste halvåret jobber du med en masteroppgave som kan utføres på instituttet, i industrien eller på en forskningsinstitusjon i Norge eller utlandet. I studiet inngår et krav om opparbeiding av minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som kan gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet. Obligatoriske emner FYS-0100 Generell fysikk FYS-1001 Mekanikk FYS-1002 Elektromagnetisme FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk FYS-1006 Innføring i signaler og sensorer FYS-2006 Signal processing FYS-2007 Statistical signal theory FYS-2008 Measurement techniques FYS-2010 Digital image processing AS207 Electronics FIL-0700 Examen philosophicum INF-1100 Innføring i programmering MAT-1001 Kalkulus 1 MAT-1002 Kalkulus 2 MAT-1003 Kalkulus 3 MAT-1004 Lineær algebra MAT-2201 Numerical methods STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 Dersom masteroppgaven innebærer arbeid på laboratorium, felt eller tokt vil gjennomføring av emnet BIO-3309 Sikkerhet på laboratoriet, felt og tokt være obligatorisk før uttak av masteroppgaven. Retningsemner FYS-3001 Earth observation from satellites FYS-3007 Microwave techniques FYS-3009 Photonics FYS-3011 Detection theory FYS-3012 FYS-3023 FYS-3024 Pattern recognition Environmental monitoring from satellite Biomedical instrumentation and imaging I tillegg vil individuelt spesialpensum i tilknytning til masteroppgaven kunne regnes som retningsemner. side 2

4 Valgemner AS217 Prosess-styring AS312 Reguleringsteknikk FYS-2000 Kvantemekanikk FYS-2001 Statistisk fysikk og termodynamikk GEO-2006 Innføring i anvendt geofysikk INF-1101 Datastrukturer og algoritmer INF-2200 Datamaskinarkitektur og - organisering MAT-2100 Kompleks analyse MAT-2101 Hilbertrom MAT-2200 Differential equations STA-1002 Statistikk og sannsynlighet 2 STA-2001 Stokastiske prosesser STA-2002 Theoretical statistics STA-2003 Tidsrekker Andre emner kan inngå som valgemner etter søknad eller dersom de av veileder vurderes som relevante i forhold til masteroppgaven. Oppbygging av studiet V5 H5 V4 H4 V3 H3 V2 H2 V1 H1 FYS-3720 Project paper in electrical engineering FIL-0700 Examen philosophicum FYS-2006 Signal processing AS207 Electronics FYS-1001 Mekanikk FYS-1006 Innføring i signaler og sensorer FYS-0100 Generell fysikk FYS-3921 Master s thesis in electrical engineering Retningsemne Valgemner eller utvekslingsopphold FYS-2007 Statistical signal theory FYS-2008 Measurement techniques FYS-1002 Elektromagnetisme FYS-1003 Grunnkurs i eksperimentell fysikk MAT-1002 Kalkulus 2 INF-1100 Innføring i programmering Retningsemne FYS-2010 Digital image processing MAT-2201 Numerical methods STA-1001 Statistikk og sannsynlighet 1 MAT-1003 Kalkulus 3 MAT-1004 Lineær algebra MAT-1001 Kalkulus 1 Undervisnings- og eksamensspråk Studieprogrammets språk er norsk, og de fleste emner er norskspråklige. For disse emnene vil undervisning og eksamensoppgaver være på norsk, men pensumlitteraturen er likevel ofte på engelsk. For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk og for å integrere internasjonale studenter i studiemiljøet, vil alle emner på 3000-nivå og enkelte på 2000-nivå være engelskspråklige. side 3

5 Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her være på engelsk, men du kan velge å besvare eksamen på norsk/skandinavisk. Undervisnings- og eksamensformer Enkeltemnene i studieprogrammet har varierte undervisningsformer, som for eksempel forelesninger, øvelser, pc-lab eller kombinasjoner av disse. I spesialpensa, på prosjektoppgaver og på masteroppgaven gis individuell veiledning av instituttets vitenskapelig ansatte, eventuelt i samarbeid med ekstern bedrift eller institusjon etter avtale. Eksamensform varierer, men består oftest av en mappeevaluering i form av hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller labrapport i kombinasjon med avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen. I enkelte emner kreves obligatoriske oppgaver godkjent for tilgang til eksamen. Evaluering av studiet Studieprogrammet evalueres årlig. Emnene som inngår i studieprogrammet evalueres minimum hvert tredje år eller hver tredje gang de gis. Emneevaluering består av både student- og faglærers evaluering. En oversikt over hvilke emner som skal evalueres hvert semester finnes på fakultetets kvalitetssikringssider. Utenlandsopphold Utvekslingsopphold ved annen utdanningsinstitusjon i Norge eller utlandet kan inngå i studiet etter avtale. Flere utvekslings- og stipendprogrammer med destinasjoner i ulike verdensdeler er tilgjengelige. Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbard er også mulig. Emnene som planlegges gjennomført ved ekstern institusjon må forhåndsgodkjennes av instituttet. Utvekslingsopphold anbefales gjennomført i fjerde studieår, men kan ved tilpasninger i utdanningsplanen gjennomføres på annet tidspunkt. Videre studier Fullført sivilingeniørstudium kvalifiserer for opptak til ph.d.-studier i fysikk, under forutsetning av gjennomsnittskarakteren C eller bedre. side 4

6 MASTER OF SCIENCE IN PHYSICS, ELECTRICAL ENGINEERING Programme structure S2 A2 S1 A1 FYS-3900 Master s thesis in physics (10 of 60 ECTS credits) FYS-2006 Signal processing FYS-3900 Master s thesis in physics (20 of 60 ECTS credits) FYS-3900 Master s thesis in physics (30 of 60 ECTS credits) FYS-2007 Statistical signal theory FYS-2008 Measurement techniques Optional course Optional course Optional course Optional courses MAT-2201 Numerical methods FYS-2010 Digital image processing FYS-3001 Earth observation from satellites FYS-3007 Microwave techniques FYS-3009 Photonics FYS-3011 Detection theory FYS-3012 Pattern recognition FYS-3023 Environmental monitoring from satellite FYS-3024 Biomedical instrumentation and imaging Other optional courses may be approved on application or if recommended by your supervisor. An individual special curriculum or project paper may also be part of the degree. At least 20 ECTS credits of optional courses must be at 3000-level. FACULTY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY Department of Physics and Technology