Undersøkelse av separate avløpsrenseanlegg i Nes kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undersøkelse av separate avløpsrenseanlegg i Nes kommune"

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr Undersøkelse av separate avløpsrenseanlegg i Nes kommune Kontroll og tilstandsvurdering av private renseanlegg i Kampåas nedbørfelt Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 1

2 Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: Fax: Bioforsk Jord og miljø Frederik A. Dahls vei Ås Tlf: Faks: Tittel: Undersøkelse av separate avløpsrenseanlegg i Nes kommune. Kontroll og tilstandsvurdering av private renseanlegg i Kampåas nedbørfelt Forfattere: Guro Randem Hensel, Bioforsk Jord og miljø Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr.: Arkiv nr.: Lukket /648 Rapport nr.: ISBN-nr.: Antall sider: Antall vedlegg: 154/ Oppdragsgiver: Nes kommune Boks Årnes Stikkord: Spredt bebyggelse, separate avløpsanlegg, tilstandsvurdering, Kampåa Kontaktpersoner: Leiv Ommund Knutson Fagområde: Renseteknologi avløp Sammendrag Det er sommer-høst 2008 gjennomført befaring og tilstandsvurdering av 470 separate avløpsanlegg i Nes kommune. Rundt 200 av disse anleggene er lokalisert i Kampåas nedbørfelt. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisert og alle 470 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. All informasjon er her gjort tilgjengelig for Nes kommune. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter fra Universitetet for miljø og biovitenskap. Enkelte anleggseiere var til stede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisert uten at anleggseier var til stede. All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen. Både for alle anlegg som er registrert og for anlegg i Kampåas nedbørfelt er det en hovedvekt av eldre slamavskillere der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, gjennomsnittlig 18,3% mht. fosfor, og flesteparten av anleggene kommer ut med Meget høy eller Høy miljøindeks. Godkjent Prosjektleder Trond Mæhlum Guro Randem Hensel

3 Innhold 1. Innledning Områdebeskrivelse Metoder Registrering av anlegg Beregning og analyse Registrering av anleggsdata Rensegrad ved ulike anleggstyper Miljøindeks Resultater Diskusjon...16 G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 1

4 1. Innledning Nedbørsfeltet Kampåa utgjør et av nedbørfeltene i Nes kommune. Det er i kommunen startet opp et større prosjekt for opprydding i avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Registrering og tilstandsvurdering av separate avløpsanlegg i Kampåas nedbørfelt er første gjennomføring i dette prosjektet. En del av anleggene som er registrert ligger i nedbørfeltet Vorma, samt at noen få av de undersøkte anleggene ligger i nedbørfeltet til Glomma og Ua. Denne rapporten er en oppsummering av resultater som er fremkommet ved kartlegging av 470 avløpsanlegg i spredt bebyggelse i Nes kommune. Rundt 200 av de registrerte anleggene ligger i Kampåas nedbørfelt. Alle eiendommer er befart og alle avløpsrenseanlegg, så sant de har vært tilgjengelige, har blitt inspisert. Det er gjort en registrering og kort vurdering av tilstand for det enkelte renseanlegg. Befaring på anleggene ble gjort i løpet av sommeren og høsten 2008 (fra juni til september). Nes kommune sendte ut informasjonsbrev til alle anleggseiere våren Her ble det informert om bakgrunnen for undersøkelsen og den enkelte anleggseier ble bedt om å gjøre sitt anlegg tilgjengelig for befaring. Studenter fra Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) har bistått Bioforsk ved gjennomføringen av feltarbeidet. Feltarbeidet har blitt gjennomført av følgende personer: Ellen Hougsrud, student UMB Gro Eggen, student UMB Thor Endre Nytrø, student UMB Guro Randem Hensel, Bioforsk Jord og miljø Prosjektet legger grunnlag for at dataene kan kjøres i modellen GIS i avløp med en høyere presisjon enn det ellers ville vært mulig å få til. Selve modellkjøringen og resipientberegninger/vurderinger er holdt utenfor denne rapporten. Rapporten gir en oversikt over anleggstyper, de viktigste parametere for å vurdere anleggene, tilstand på anleggene og klassifisering av anleggene etter miljøindeks slik at det kan gjøres en prioritering av hvilke anlegg hvor det bør iverksettes tiltak. Rapporten gir også en gjennomgang av modelleringer av utslippene. All data vedrørende de undersøkte anleggene er lagt inn i WebGIS avløp slik at kommunen kan benytte dette i sitt videre arbeid i forbindelse med opprydding i spredt avløp i Kampåas nedbørfelt og ellers i kommunen. 1.1 Områdebeskrivelse Det undersøkte området i dette prosjektet ligger i den nordlige delen av Nes kommune. Området er avgrenset av kommunegrensene mot Eidsvoll og Nord-Odal i nord og Kampåas nedbørfelt i øst. Riksvei 2 og Glomma avgrenser området i sør, mens Vorma fra kommunegrense mot Eidsvoll til Vormsund utgjør avgrensning av det undersøkte området i vest. Kampåa strekker seg i tilnærmet nord-syd retning fra kommunegrensen i nord og renner ut i Glomma ved Oppåker. Det er hovedsaklig Kampåas nedbørfelt som er omfattet av undersøkelsen, men anleggene på østsiden av Vorma er også tatt med i dette prosjektet da Vorma utgjør en naturlig avgrensning i forhold til praktisk gjennomføring av feltundersøkelsene. Det er vist nedbørfeltinndeling og oversiktskart over det undersøkte området på neste side (figur 1 og 2). G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 2

5 Figur 1: Nedbørfeltinndeling Figur 2: Kart over det undersøkte området G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 3

6 2. Metoder Hver husstand og hytte i det aktuelle området ble befart, og registrert etter et skjema som er gjengitt figur 6. Modelleringen av forurensing fra anleggene er gjort etter modellen GIS i avløp. GIS i avløp er et system for kommunenes registrering, drift og overvåkning av avløpsløsninger i spredt bebygde strøk. Modellen er utviklet av Jordforsk (nå Bioforsk Jord og miljø) i samarbeid med blant annet SFT, og er hittil benyttet i ca. 50 kommuner. GIS i avløp beregner utslipp av fosfor, nitrogen og TOC fra mindre renseanlegg til resipient på grunnlag av data om anleggstype, belastning og lokalisering av anlegget. Systemet beregner også utslipp til resipienter og påvirkningen på miljøet, og kan sammenligne effektene av alternative tiltak. Det kan derfor benyttes som et sentralt hjelpemiddel i kommunens administrative oppgaver, ved prioritering av tiltak og planlegging av nye anlegg. Den siste versjonen av programmet heter WebGIS avløp og er en webbasert applikasjon. Nedenfor er det gitt en kort gjennomgang av registrering og bruk av WebGIS avløp. 2.1 Registrering av anlegg Det benyttes gård- og bruksnummer på den enkelte eiendom ved registrering av anlegg. Det kan legges inn renseanlegg på kartet og registreres egenskaper for det enkelte anlegg ved hjelp av menyer. Anlegget tilknyttes en resipient automatisk. Informasjon om eiere og brukere kan hentes fra kopi av kommunens GAB-register. Nedenfor er det vist et utsnitt av skjermbilde i WebGIS. Figur 3: Skjermbilde i WebGIS avløp G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 4

7 2.2 Beregning og analyse Modellen beregner rensegrad i avløpsanlegg og i terreng. Rensegrad for fosfor, nitrogen og organisk stoff avhenger blant annet av belastning (pe), anleggstype, dimensjonering, alder på anlegg og avstand fra resipient. Når anlegget tilknyttes en resipient, beregnes forventet utslipp til resipienten og miljøindeks (vektet forurensningsindikator) for anlegget. Systemet modellerer utslipp fra hvert enkelt anlegg eller fra flere anlegg innenfor et valgt område. Nedenfor er det vist et utsnitt av resultatvinduet i WebGIS Figur 4: Skjermbilde av utslippsberegningene i WebGIS Det bergenes rensegrad i prosent for fosfor (P), nitrogen (N) og organisk materiale (TOC), samt antall kilo P, N og TOC inn og ut av det enkelte anlegget per år. Bak beregningsmodellene ligger det gitte forutsetninger, samt konkrete data fra det enkelte anlegg, eks. anleggsår, dimensjonerende vannmengder, belastning og avstand til resipient. Kommunen kan ut fra resultatene finne årlig forurensningsbelastning for den enkelte resipient eller for alle resipienter i kommunen. 2.3 Registrering av anleggsdata Modellen GIS i avløp omfatter 14 ulike typer renseløsninger (se tabell 1 på side 8 for oversikt over de ulike anleggstypene). I tilknytning til avløpsanlegget registreres en rekke administrative og tekniske data. Dette gjelder bl.a: Anleggsnr: Referanse til anleggsnummer avmerket på kart Tømmesone: Kommunens soner for tømming av slamavskillere Adkomst tankbil: Avstand fra anlegg til kjørevei Bygningstype: Bolig, hovedbygning, kårbolig, hytte, bedrift eller driftsbygning. Jordtypeklasse: Henspeiler på retensjon i fra anleggets utslipp og frem til resipient Antall pe.: Antall personer tilknytte avløpsanlegget. I modellen er belastningen satt til 2.4 pe der det ikke var kunnskap om annen belastning. Dette er et gjennomsnitt hentet fra SSB. Dimensjonerende kapasitet i pe: Antall pe anlegget er dimensjonert for Brukstid hytte: Ca i antall mnd pr år. I modellen er brukstid satt til 3 mnd der det ikke var kunnskap om annen belastning. Tankvolum og antall kammer: Totalvolum (m 3 ) og antall kammer for slamavskiller Antall grøfter, grøftelengde (m), infiltrasjonsareal (m 2 ) og støtbelaster(x): Data for sandfilter og infiltrasjonsanlegg G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 5

8 Vannoppstuving (X): Registreres i observasjonsrør/lufterør i infiltrasjonsanlegg/sandfilter, i fordelingskum eller i slamavskiller. Vannutslag (X): Aktuelt for infiltrasjonsanlegg, sandfilter og ved direkteutslipp. Kjennetegnes ved synlig avløpsvann (lukt, farge) eller vegetasjon (brennesle og andre næringskrevende arter). Slamflukt (X): Aktuelt for minirenseanlegg (episodisk) og for slamavskiller uten dykket utløp Resipient: Registreringsområdet inndeles mhp. resipienter. Avløpsanlegget knyttes til en resipient som grunnlag for modellberegning av stofftransport. Avstand resipient (m): Registreres der dette ikke fremgår av kartet, f.eks der infiltrert vann drenerer til lukket bekk, eller utløp fra kum/renseanlegg går direkte til jordbruksdren eller annet lukket system. Merknader: Her noteres alt som kan ha betydning for anleggets renseeffekt (misfunksjon, anleggskomponenter etc.) og forhold av betydning for kommunens drift og administrative behandling av avløpsanlegg og vannforsyning. All denne informasjonen legges inn under det enkelte anlegg i menyene detaljer og driftsdata i WebGIS. Figur 5: Utsnitt av skjermbilde i WebGIS for menyene detaljer og driftsdata G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 6

9 Ved befaring i felt benyttes et feltregistreringsskjema, der de fleste av de ovennevnte opplysningene fylles ut. Eksempel på feltregistreringsskjema er vist i figur 6 nedenfor. Mange av opplysningene kan fylles ut etter befaring/inspeksjon av avløpsanlegget, men enkelte av opplysningene må stipuleres dersom ikke kommunen eller anleggseier har mer konkrete opplysninger. Det ble i dette prosjektet ikke lagt opp til at den enkelte anleggseier skulle kontaktes. Figur 6: Eksempel på feltskjema som ble benyttet ved registreringen G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 7

10 Tabell 1: Anleggstyper i WebGIS modellen Typenavn Symbol Beskrivelse 1 Direkte utslipp 2 Slamavskiller med utslipp til terreng Utslipp av alt avløpsvann direkte til terreng eller resipient Utslipp av slamavskilt avløpsvann direkte til terreng eller diffust i jordmasser 3 Slamavskiller med utslipp til vassdrag 4 Infiltrasjonsanlegg 5 Sandfilter Utslipp av slamavskilt avløpsvann direkte til resipient Renseanlegget omfatter slamavskiller og infiltrasjonsfilter (lukkede grøfter, åpent eller lukket basseng eller jordhaugfilter). Renseanlegget omfatter slamavskiller og sandfiltergrøft med tilkjørt sand. Utslipp av renset vann til resipient via inspeksjonskum 6 Biologisk/kjemisk minirenseanlegg Rensing av både organisk materiale og fosfor (tidligere kl. 1 anlegg) 7 Biologisk minirenseanlegg Hovedsakelig rensing av organisk materiale (tidligere kl. 2 anlegg) 8 Kjemisk minirenseanlegg Hovedsakelig rensing av fosfor (tidligere kl. 3 anlegg) 9 Tett tank Oppsamling av alt avløpsvann (både gråvan og svartvann/toalettavløp) 10 Tett tank for svartvann Oppsamling av svartvann/toalettavløp. Direkte utslipp av gråvann til terreng eller resipient 11 Biologisk toalett Behandling av toalettavløp. Direkte utslipp av gråvann til terreng eller resipient 12 Filterbedanlegg (konstruert våtmarksfilter) Renseanlegget omfatter slamavskiller, biologisk forfilter og fosforfilter 13 Tett tank for svartvann og gråvannsrenseanlegg Oppsamling av svartvann/toalettavløp. Lokal behandling av gråvann i gråvannsrenseanlegg 14 Biologisk toalett og gråvannsrenseanlegg Oppsamling og behandling av svartvann/ toalettavløp. Lokal behandling av gråvann i gråvannsrenseanlegg G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 8

11 2.4 Rensegrad ved ulike anleggstyper I henhold til forurensningsforskriften kap. 12 (utslipp <50 pe), er det satt krav til 90% rensing av organisk materiale (BOF, biokjemisk oksygenforbruk eller TOC, total organisk karbon) og 90% rensing av fosfor (P) ved utslipp til normale og følsomme områder. Dersom resipienten er svært sårbar eller det er tilknyttet brukerinteresser til resipienten eller nærområdet, kan kommunen fastsette strengere krav enn forskriften krever. Ofte settes det i tillegg til rensekrav for organisk materiale og fosfor, krav til utslipp av sykdomsfremkallende organismer (TKB/E.coli), og av og til krav til utslipp av nitrogen. Det er opp til kommunen å sette mer spesifiserte og strengere krav enn det som kreves i forskriften. Krav til utslipp bør settes ut fra en sårbarhetsvurdering av resipienten og hvilke miljømål kommunen har fastsatt for resipienten. I det undersøkte området er det hovedsakelig kommunal drikkevannsforsyning. Faren for forurensning av drikkevann er dermed marginal i forhold til områder med lokale brønner. For resipientkvaliteten vil det viktigste være utslipp av fosfor og organisk stoff. I denne undersøkelsen er det ikke gjort registreringer av sykdomsfremkallende organismer, men nivået av dette i resipienten vil naturligvis være avgjørende for bruk av resipienten til bade-, fiske, frilufts- og rekreasjonsformål. Tabellen nedenfor viser forventet renseevne for de ulike anleggstyper av mindre avløpsrenseanlegg. Tabell 2: Forventet renseeffekt for ulike typer mindre avløpsanlegg Anleggstype Fosfor Organisk materiale Nitrogen Sykdomsfremkallende organismer Infiltrasjonsanlegg >95% 95% 50% 99,99% Filterbedanlegg 95% 95% 50% 99,99% Biologisk/kjemisk minirenseanlegg 90% 90% 20% 99% Sandfilter 10-80% * 90% 20-50% 99,9% Avløpsfri toalettløsning og gråvannsrenseanlegg 95% 95% 95% ** 99,9% Slamavskiller 5-10% 20-30% 5-10% 40-50% * P-binding i sandfilter er avhengig av P-bindingskapasitet til filtermaterialet som kjøres til ** 90% av nitrogenet er i toalettavløpet De forventede renseeffektene vist i tabell 2 ovenfor forutsetter riktig drift og oppfølging av de ulike anleggene. Erfaring viser at alle typer mindre avløpsrenseanlegg må ha et minimum av oppfølging for at anleggene skal fungere som forutsatt. Det bør settes krav til at det tegnes serviceavtale med leverandør eller annet godkjent foretak for kontroll og oppfølging av alle typer mindre avløpsanlegg. Serviceavtale bør omfatte alle anleggskomponenter, som for eksempel tett tank, slamavskiller, pumpekum/fordelingskum, biofilter, fosforfilter, infiltrasjonsfilter, prosesstrinn eller annet. G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 9

12 Det bør settes generelle krav til regelmessig tilsyn og tømming/rengjøring av slamavskillere, tette tanker og pumpekummer/fordelingskummer. Alarm for høyt vannivå bør være et krav i både tette oppsamlingstanker og pumpekummer. Andre forhold som bør reguleres i en serviceavtale er for eksempel: Kontroll og rengjøring av dyser eller annet spredesystem i biofiltre Kontroll av pumpe og elektriske installasjoner i pumpekum Kontroll og rengjøring av fordelingskum Kontroll av nivåalarm for høyt vannivå Kontroll av peilerør i infiltrasjonsfiltre/etterpoleringsfiltre Kontroll av eventuell vannoppstuving i anlegget eller vannutslag rundt eller nedenfor anlegget Kontroll av doseringsutstyr og kjemikaliebeholder i minirenseanlegg Visuell kontroll eller prøvetaking av utslippsvann fra anlegget Andre forhold som er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget Servicefrekvens vil være avhengig av type anlegg. Generelt gjelder at jo mer driftsintensivt et anlegg er, desto større er behovet for jevnlig kontroll og oppfølging for å sikre forventet renseevne i anlegget. 2.5 Miljøindeks For å gi en mulighet for å sammenligne anleggenes rensefunksjon og resipientbelastning, lager modellen en miljøindeks. Miljøindeksen beregnes for hvert anlegg som én tallverdi. Verdien er en vektet kombinasjon av utslippsmengde per pe til resipient av nitrogen (N), fosfor (P) og organisk stoff (TOC). Vektingen er gjort på grunnlag av forholdet mellom mengden av de tre forurensningsstoffene i avløpsvann, samt en vurdering av stoffenes effekt i resipienten. Miljøindeks = (P-utslipp til resipient i g/d) * 16 + (N-utslipp til resipient i g/d) * 3 + (TOCutslipp til resipient i g/d) *Belastning (pe) Figuren nedenfor viser de ulike miljøindeksene som benyttes i WebGIS. Figur 7: Miljøindeks-typer benyttet i WebGIS G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 10

13 Figur 8: Oversiktskart nedbørfelt med inntegnet miljøindeks Kartet i figur 8 ovenfor viser miljøindeks for de registrerte anleggene. Det bemerkes at det er lagt inn anlegg for hele kommunen i WebGIS basert på informasjon fra kommunens slamtømmeregister. Her er det stort sett registrert slamavskiller med utslipp til vassdrag for alle anlegg. Det er kun registrerte anlegg som beskrevet tidligere i denne rapporten som ligger inne med oppdatert anleggsinformasjon. I det undersøkte området er det, som det fremkommer av kartet i figur 8, en overvekt av anlegg med Meget høy og Høy miljøindeks. G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 11

14 3. Resultater Undersøkelsen har primært vært gjennomført for å kartlegge spredte avløpsløsninger i nedbørfeltet til Kampåa. Dette prosjektet er første fase i et større prosjekt for kartlegging av spredt avløp i hele Nes kommune. For å få til en praktisk gjennomføring av befaringer i felt, er området som er kartlagt i denne omgang avgrenset av kommunegrense mot Eidsvoll og Nord-Odal i nord, Kampåas nedbørfelt på østsiden av Kampåa, samt Vorma i vest og Glomma i syd. Det er til sammen 470 avløpsanlegg som er befart og registrert i WebGIS i løpet av sommer og høst Av disse anleggene er ca. 200 anlegg i Kampåas nedbørfelt. Det forventes at dette er det tilnærmet totale antall spredte avløpsanlegg i nedbørfeltet til Kampåa. I tillegg er det registrert rundt 200 anlegg i Vormas nedbørfelt. Alle disse anlegg er på østsiden av Vorma. Det er i dette prosjektet ikke registrert noen anlegg på vestsiden av Vorma. I tillegg til anlegg i nedbørfeltene til Kampåa og Vorma, er det noen anlegg i den sydlige delen av det undersøkte området som ligger i nedbørfeltet til Ua og Glomma. Fordeling av de 470 registrerte anleggene på de ulike resipientene, samt forurensningsbelastning med hensyn på fosfor, nitrogen og organisk materiale, er vist i tabell 3 nedenfor. Tabell 3: Fordeling av registrerte anlegg på de ulike resipientene og forurensingsbelastning mht. P, N og TOC Resipient Antall Gj.snittlig P-rensing Tot P kg/år Tot N kg/år Tot TOC kg/år Kampåa % Vorma % Ua % Glomma 5 15 % Sum: ,3 % Av de 470 registrerte anleggene, ble det registrert ti forskjellige anleggstyper og seks anlegg med direkte utslipp. Som det fremkommer av figur 9 og 10 på neste side, er det en overvekt av slamavskillere som ledes til vassdrag. Dette gjelder både for registrerte anlegg totalt (figur 9) og for anlegg i Kampåas nedbørfelt (figur 10). Få av disse slamavskillerne ledes direkte ut i resipientene, men veldig mange ledes til jordbruksdren og lukkede bekkesystemer. Som det fremkommer av tabell 2 på side 9, har slamavskillere svært begrenset renseeffekt. Det vil skje en fortynning av det slamavskilte vannet i drens- og lukkede bekkesystemer, men renseffekten i eldre slamavskillere som både er underdimensjonerte og har mye slam er svært beskjedent. Dette komme også frem av tabell 3 ovenfor der gjennomsnittlig renseeffekt for fosfor for alle registrerte anlegg er på rundt 18 %. G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 12

15 Anleggstyper Antall Direkte utslipp Slamavskiller til terreng Slamavskiller til vassdrag Infiltrasjonsanlegg Biologisk/kjemisk minira Kjemisk minira Sandfilteranlegg Biologisk toalett Biodo og filtrering Tett tank Tett tank for svartvann Figur 9: De 470 registrerte anleggene fordelt på de ulike anleggstypene Anleggstyper Kampåa Antall 50 0 Direkte utslipp Slamavskiller til terreng Slamavskiller til vassdrag Infiltrasjonsanlegg Biologisk/kjemisk minira Kjemisk minira Sandfilteranlegg Biologisk toalett Biodo og filtrering Tett tank Tett tank for svartvann Figur 10: De registrerte anleggene i Kampåas nedbørfelt (197 anlegg) fordelt på de ulike anleggstypene G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 13

16 Beregningene i modellen tar utgangspunkt i belastning, anleggstype, anleggskvalitet, jordsmonnets renseevne i nærområdet for anlegget og avstand til resipienten. Beregninger for utslipp av fosfor (Tot-P), nitrogen (Tot-N) og total organisk karbon (TOC) gjøres for hvert anlegg og summeres opp per resipient. Resultatene av beregningene brukes til å gi hvert avløpsanlegg en miljøindeks for sitt relative bidrag til forurensningsbelastningen. I tabell 4 og figur 11 og 12 er fordelingen av anlegg satt opp etter miljøindeksen for henholds-vis alle registrerte anlegg (470 anlegg) og anlegg i Kampåas nedbørfelt (197 anlegg). Dette gir en god indikasjon på hvor betydningsfullt det enkelte anlegget er med hensyn til belastningene på resipienten. Enkelte dårlige anlegg kan i modellen komme moderat ut fordi belastningen er svært liten. Det vil være en vurdering kommunen må ta stilling til om man skal sette krav til oppgradering av slike anlegg uavhengig av om deres belastning per i dag er svært lav. Generelt vil Bioforsk anbefale oppgradering av enkeltanlegg i miljøindeksklasse Meget høy, Høy, og Middels. Det vil dermed si hoveddelen av de undersøkte anleggene, ref. tabell 4 og figur 11 og 12. Tabell 4: Fordeling av anleggstyper i hver miljøindeksklasse Miljøindeks og type anlegg ALLE registrerte anlegg Anlegg i KAMPÅA Anleggstype Antall anlegg Antall anlegg Meget høy miljøindeks Totalt 330 Totalt 125 Direkte utslipp 2 Slamavskiller til vassdrag Sandfilteranlegg 1 Høy miljøindeks Totalt 70 Totalt 37 Slamavskiller til terreng 7 4 Kjemisk minira 3 31 Sandfilteranlegg 60 2 Middels miljøindeks Totalt 47 Totalt 21 Direkte utslipp 1 Slamavskiller til terreng 1 Infiltrasjonsanlegg 5 3 Biologisk/kjemisk minira Sandfilteranlegg 6 Lav miljøindeks Totalt 17 Totalt 11 Direkte utslipp 4 3 Slamavskiller til vassdrag 2 1 Infiltrasjonsanlegg 5 5 Biologisk toalett 1 Tett tank for svartvann 5 2 Meget lav miljøindeks Totalt 6 Totalt 3 Slamavskiller til terreng 1 1 Biodo og filtrering 1 1 Tett tank 4 1 SUM antall anlegg: G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 14

17 Anlegg totalt per miljøindeksklasse Meget høy Høy Middels Lav Meget lav 330 Figur 11: De 470 registrerte anleggene fordelt på miljøindeksklasse Anlegg i Kampåas nedbørfelt per miljøindeksklasse Meget høy Høy Middels Lav Meget lav Figur 12: De registrerte anleggene i Kampåas nedbørfelt fordelt på miljøindeksklasse G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 15

18 4. Diskusjon og konklusjon Alle de 470 registrerte anleggene er befart i løpet av sommeren og høsten Kommunen sendte våren 2008 ut generell informasjon til alle anleggseiere. De ble da bedt om å gjøre anleggene tilgjengelige for inspeksjon. Dette ble imidlertid ikke gjort på alle eiendommene og rundt 30 anlegg ble ikke funnet ved første befaring sommeren Dette skyldtes ulike faktorer som at anlegget er lokalisert i kjeller eller garasje, anlegget ligger i utilgjengelig terreng, anlegget er overgrodd eller at anlegget er nedgravd. For å kunne inspisere tilnærmet alle anlegg, ble det derfor tatt en gjennomgang med kommunen for å finne kartskisser over eiendommer der det ikke var funnet anlegg. Kommunen hadde dialog med slamtømmer, samt at enkelte anleggseiere ble ringt opp av kommunen. Det ble i dette prosjektet ikke lagt opp til at anleggseier skulle være til stede på befaring av anlegget. Det gjør at forarbeid til felt og selve feltarbeidet tar mindre tid og befaring på den enkelte eiendom kan gjennomføres mer effektivt. På den andre side har anleggseier som regel en del kunnskap om anlegget som ikke fremkommer av inspeksjon av anleggskomponentene, eks. anleggets alder, dagens belastning på anlegget (pe) og hvor utløpet fra anlegget ledes. På en del av de undersøkte eiendommer var eier til stede og kunne gi utfyllende informasjon. På de fleste anlegg ble det imidlertid gjennomført befaring uten at eier var til stede. En del av informasjonen som er lagt inn på det enkelte anlegg i WebGIS er derfor vurderinger som er gjort av vedkommende som har inspisert anlegget. Dette vil selvsagt medføre en viss unøyaktighet i beskrivelse av anlegget og beregning av forurensingsbelastning. På bakgrunn av den nevnte usikkerheten i anleggsinformasjonen, bør oversikt over antall anlegg i hver miljøindeksklasse og beregnet stoffmengde (P, N og TOC) til resipientene ikke sees som eksakte verdier, men som en indikasjon på tilstanden til de separate avløpsanleggene i det undersøkte området. Hovedkonklusjoner fra undersøkelsen kan summeres opp i følgende punkter: I det undersøkte området ble det registrert få anlegg som hadde synlige vannutslag og miljøforurensning av lokale bekker eller nærmiljøet. Det ble registrert et klart flertall av eldre slamavskillere med utløp til jordbruksdren eller lukkede bekkesystemer. Slamavskilt avløpsvann føres dermed i lukkede systemer mot hovedresipientene og kun fortynning ved innblanding av regn- og drensvann vil skje i disse lukkede systemene. Flertallet av slamavskillerne er gamle betongkummer, mange med for lite våtvolum og kun ett eller to kammer. I mange slamavskillere ble det registrert relativt mye slam. Dette kan skyldes høy belastning i forhold til dimensjon på slamavskilleren eller at slamavskilleren tømmes for sjelden eller for dårlig. Det ble registrert, og flere anleggseiere opplyste, at det sjelden eller aldri var tømt slam i andre og tredje kammer i slamavskillerne. En del slamavskillere blir tilført regn-, drens- og overvann ved at drensledning ledes til slamavskilleren. Visuelt var det stor forskjell på vannkvaliteten i utløps-/inspeksjonskummer etter sandfilteranlegg. I en del av inspeksjonskummene var det mye slam. I flere av kummene virket det som både infiltrasjons-/sprederøret i toppen av sandfilteret og drensrøret for oppsamling i bunnen var ledet til inspeksjonskummen. Det er ikke gjort grundige undersøkelser av jordmassene i det undersøkte området, men kvartærgeologisk kartverk viser at det hovedsakelig er begrenset morenedekke over fjell og hav- og fjordavsetninger, med enkelte områder med breelv- og elveavsteninger, i det undersøkte området. Mulighetene for infiltrasjon i stedlige masser er derfor begrenset i store deler av området. G.R. Hensel. Bioforsk Rapport 3 (154) 2008, 16 sider 16

Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll

Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll Avløpskonferansen Campus, Ås 25.-26. april 2012 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås Behov for vedlikehold og kontroll Rundt 345 000 mindre

Detaljer

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning

Detaljer

Bioforsk Rapport. www.bioforsk.no. WebGIS avløp for Klepp. Vol. 2 Nr. 142 2007. Stein Turtumøygard og Anders Yri Bioforsk Jord og miljø

Bioforsk Rapport. www.bioforsk.no. WebGIS avløp for Klepp. Vol. 2 Nr. 142 2007. Stein Turtumøygard og Anders Yri Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 142 2007 WebGIS avløp for Klepp Stein Turtumøygard og Anders Yri Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no Innhold 1. Innledning...1 2. Metodebeskrivelse...2 2.1. Modellen WebGIS

Detaljer

Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse

Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO Avløpsløsninger i spredt bebyggelse - Typer av renseløsninger Det finnes en meny av ulike separate

Detaljer

GIS i avløp for Halden kommune

GIS i avløp for Halden kommune Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 48 2006 GIS i avløp for Halden kommune Stein Turtumøygard og Anders Yri Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00

Detaljer

Aktuelle renseløsninger Verktøy for planlegging, gjennomføring og oppfølging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse

Aktuelle renseløsninger Verktøy for planlegging, gjennomføring og oppfølging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse Aktuelle renseløsninger Verktøy for planlegging, gjennomføring og oppfølging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse Fagdag mindre avløpsanlegg, Hamar, 21.01.2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Fusjon fra 1. juli

Detaljer

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Etterpolering ved infiltrasjon i jord Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse

Detaljer

Bioforsk Rapport. WebGIS avløp for Klepp Vol. 3 Nr Stein Turtumøygard og Gro Eggen Bioforsk Jord og miljø

Bioforsk Rapport.  WebGIS avløp for Klepp Vol. 3 Nr Stein Turtumøygard og Gro Eggen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 109 2008 WebGIS avløp for Klepp 2008 Stein Turtumøygard og Gro Eggen Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no Hovedkontor: Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel. 03 246 Fax 64

Detaljer

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 140 2006 GIS i avløp for Haldenvassdraget Stein Turtumøygard og Anne-Grete B. Blankenberg Bioforsk Senter for Jord og miljø www.bioforsk.no Tittel/Title: GIS i avløp for Haldenvassdraget

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse

Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse Fagtreff Vannforeningen Ås, 8. september 2014 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås Typer av renseløsninger

Detaljer

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding?

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding? Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding? Vannseminar Stjørdal, 20.04.2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Avløp i spredt bebyggelse mindre avløpsanlegg Aktuelle

Detaljer

Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg

Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg Drift, vedlikehold og oppfølging av infiltrasjonsanlegg KURS Halden kommune, 30. januar 2013 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Drift og vedlikehold av renseanlegg 12-13 i avløpsforskriften Renseanlegg

Detaljer

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø

Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt. Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Avløpsanlegg for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Renseløsninger Slamavskiller med direkte utslipp Infiltrasjonsanlegg Sandfilteranlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg

Detaljer

Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra bolig eller hytte

Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra bolig eller hytte Vol.2 Nr.28 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av sandfiltergrøft med drenslag, filterlag av lettklinker eller sand og fordelingslag med infiltrasjonsrør Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RENSEKRAV Retningslinjene er en tydeliggjøring av hva forurensningsmyndigheten i kommunene krever ved etablering

Detaljer

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Avløpsløsninger for hytter Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås - Dårlige avløpsløsninger kan være en fare for liv og helse! Ordliste Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kommer fra

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre DD. MND 2012 med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning

Detaljer

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg

Detaljer

Biofilteranlegg for gråvann Tett tank for toalettavløp

Biofilteranlegg for gråvann Tett tank for toalettavløp Biofilteranlegg for gråvann Tett tank for toalettavløp Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg 2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Biofilteranlegg for gråvann Biofilteranlegg for gråvann består av følgende anleggskomponenter:

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Asplan Viak AS Selveiende stiftelse etablert 1962 Landsdekkende nettverk av rådgivere og konsulenter representert

Detaljer

WebGIS avløp slik kommer du i gang

WebGIS avløp slik kommer du i gang WebGIS avløp slik kommer du i gang Innhold 1. Hva er WebGIS avløp... 3 2. Skjermbildet... 5 3. Anleggsdata i datavinduet... 9 4. Driftsdata i datavinduet...10 5. Resultater i datavinduet...11 6. Oppstart

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Frogn Kommune Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Fastsatt av Frogn kommunestyre 20. juni 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Detaljer

Forskriften omfatter både eksisterende utslipp og søknad om etablering av nye utslipp, jf. forurensningsforskriften 12-3 og 12-4.

Forskriften omfatter både eksisterende utslipp og søknad om etablering av nye utslipp, jf. forurensningsforskriften 12-3 og 12-4. Hjemmel: Fastsatt av Larvik med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Status avløpsanlegg < 50 pe

Status avløpsanlegg < 50 pe VAnndammen 2010 Hvilke hjelpemidler/veiledninger finnes for saksbehandling og tilsyn på enkeltanlegg for avløp? Aktuelle renseløsninger for etterpolering av 1 utslipp fra slamavskillere Av Ole Lien, Norsk

Detaljer

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg.

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg. Vedtatt i bygningsrådet 23.06.2008 Oppdal kommune Retningslinjer for utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter 1. VIRKEOMRÅDE Retningslinjene gjelder ved utslipp av sanitært og kommunalt

Detaljer

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg

Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø VA/Miljø-Blader

Detaljer

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt

Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg

Detaljer

På de følgende sidene vil du få informasjon om:

På de følgende sidene vil du få informasjon om: Denne presentasjonen inneholder opplysninger om bakgrunnen for kommunens pålegg om å oppgradere alle mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Presentasjonen er også en veileder for hvorledes den enkelte skal

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Hamar, Stange og Løten kommunestyrer XXX med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, del IV, jf. lov av 13.03.1981

Detaljer

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG I forbindelse med tømming av avløpsanlegg (slamavskiller, tett tank og minirenseanlegg), har renovatør ansvar for å utføre et enkelt tilsyn/kontroll,

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)

Infiltrasjonsanlegg som renseløsning - mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) Vol.2 Nr.25 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av grunt infiltrasjonsanlegg. Vannet renner fra bolig/hytte til slamavskiller og videre til pumpekum for støtbelastning ut i infiltrasjonsgrøfter etablert

Detaljer

Store infiltrasjonsanlegg. Driftsassistansen Knut Robert Robertsen

Store infiltrasjonsanlegg. Driftsassistansen Knut Robert Robertsen Store infiltrasjonsanlegg Driftsassistansen 2017 Knut Robert Robertsen Store Infiltrasjonsanlegg Driftsassistansen 2017 Knut Robert Robertsen NGU 1981 1986 Jordforsk / Bioforsk 1986 1990 GEOfuturum / COWI

Detaljer

SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK

SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK SAKSFRAMLEGG UTVALGSSAK Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksansvarlig Kommunestyret 20.09.2012 081/12 BERGUN Mappe JournalID ArkivID Saksbehandler 12/506 12/3254 M40, Gunhild Bergene Vann- og avløpsplan

Detaljer

Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg

Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg Fagdager privat VA, Hamar februar 2012 Guro Randem Hensel, Bioforsk Jord og miljø Innhold Krav til ansvarlige aktører Krav til kompetanse

Detaljer

z ^a UTREDNING AV RENSELØSNING/ DOKUMENTASJON AV RENSEGRAD ^G.-A AVSk illerz. #e^ ^ BEGRUNNELSE FOR VALGT RENSELØSNING: o ^LI^.IO.^ V^ ^--.. yt1^ l.

z ^a UTREDNING AV RENSELØSNING/ DOKUMENTASJON AV RENSEGRAD ^G.-A AVSk illerz. #e^ ^ BEGRUNNELSE FOR VALGT RENSELØSNING: o ^LI^.IO.^ V^ ^--.. yt1^ l. UTREDNING AV RENSELØSNING/ DOKUMENTASJON AV RENSEGRAD Søknad om utslipp - vedlegg B I forbindelse med prosjektering av avløpsanlegg på eiendom ei Gnr.... bnr Qg. festenr/seksjonsnr... i......ic>... kommune

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune. Vedtatt av Hole kommunestyre (dato) med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), fastsatt

Detaljer

Tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune

Tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune Tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune 2004-2007 Anders Yri Teknisk Etat Kommunalteknisk avdeling Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Registreringer...3 3. Vurdering

Detaljer

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE Fastsatt av Sør-Fron kommunestyre den 15. desember 2015, sak 119/15, med hjemmel i Forskrift

Detaljer

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding?

Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding? Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding? Mars 2017 Guro Randem Hensel, NIBIO Avløp i spredt bebyggelse mindre avløpsanlegg Aktuelle avløpsløsninger i spredt

Detaljer

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge - Så här gör vi i Norge! Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge En svenske? Petter Northug Anders W. Yri, Asplan Viak AS Vannforsyningsdagene Bergen 2005 Markbädd: Infiltrasjon: Infiltrasjonsanlegg

Detaljer

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20

Detaljer

Opprydding i spredt avløp

Opprydding i spredt avløp Vi trives i Grenseland Opprydding i spredt avløp AREMARK MARKER Gro Gaarder Haldenvassdraget Total lengde: 137 km Nedbørfelt: 1594 km 2 Middelvannsføring ved utløpet: 23,4m 3 /s Vassdraget består av en

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert 11.02.11

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert 11.02.11 Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert 11.02.11 Vedtatt av kommunestyret i Sørum kommune 18.11.09, med endringer vedtatt xx.xx.xx. Vedtatt med hjemmel

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Fastsatt av Trysil kommunestyre den.., med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Fastsatt av bystyret i Bergen den. med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensning og om avfall

Detaljer

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 1. Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal forenkle kommunens saksbehandling

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. 19.11.08 VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der

Detaljer

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster

Detaljer

Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune

Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune Vedtatt av kommunestyret i Sørum kommune 18.11.09, med endringer datert 21.06.11 vedtatt xx.xx.xx. Vedtatt med hjemmel i Forskrift

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Lillesand kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Lillesand kommune. Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Lillesand kommune. Side 1 av 1 Hjemmel: Fastsatt av Lillesand bystyre 18.10.2017 med hjemmel i forskrift av 1. juni

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA BOLIGHUS, HYTTER OG LIGNENDE - HØRINGSFORSLAG

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA BOLIGHUS, HYTTER OG LIGNENDE - HØRINGSFORSLAG ArkivsakID.: 16/4959 Arkivkode: FA - M41 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 025/16 Miljø- og teknikkomiteen 28.09.2016 149/16 Formannskapet 12.10.2016 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland

Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Nordre Land kommunestyre i sak./13 med hjemmel i forskrift

Detaljer

Planlegging og gjennomføring av opprydding i spredt bebyggelse

Planlegging og gjennomføring av opprydding i spredt bebyggelse Planlegging og gjennomføring av opprydding i spredt bebyggelse Fagdag mindre avløpsanlegg Hamar, 21.01.2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Behov for opprydding i spredt bebyggelse? Krav i vannforskriften Lokal

Detaljer

Sandfilteranlegg WC til tett tank Slamavskiller til sjø

Sandfilteranlegg WC til tett tank Slamavskiller til sjø Sandfilteranlegg WC til tett tank Slamavskiller til sjø Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg 2016 Kurskompendium: Vedlegg 1, side 88-93 Sandfilteranlegg Sandfilteranlegg består av følgende anleggskomponenter:

Detaljer

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk 1 Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk Avløpskonferansen 2012 Ås 25-26. April 2012 Gisle Berge, Statistisk sentralbyrå 1 Dagens tema - innhold KOSTRA-rapporteringen (primærdatakilden) Avløpsstatistikk

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby kommune.

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby kommune. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby kommune. Fastsatt av kommunestyret 9. desember 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften),

Detaljer

VEILEDNING. For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg. 1. Bakgrunn for pålegg

VEILEDNING. For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg. 1. Bakgrunn for pålegg VEILEDNING For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg 1. Bakgrunn for pålegg Utslipp fra fritidshus gir lokale ulemper som i hovedsak er knyttet til fare for forurensing av lokale drikkevannskilder,

Detaljer

Filterbedanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO

Filterbedanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO Filterbedanlegg Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg 2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Filterbedanlegg konstruert våtmark Filterbedanlegg består av følgende anleggskomponenter: Slamavskiller Pumpekum, eventuelt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE Sunndal kommune Kommunalteknisk tjeneste RETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE Hjemmelsgrunnlag for retningslinjene er: Plan- og bygningsloven, Forurensningsloven, Forurensningsforskriften,

Detaljer

Avløpsløsning for Sangefjell

Avløpsløsning for Sangefjell Tiliatech AS Postboks 97, Bekkelagshøgda 1109 Oslo Org. nr: 987 532 238 MVA Konto nr: 2711 21 13016 Tlf. 91 351 499 Avløpsløsning for Sangefjell Renseanlegget på Steintippen må bygges om for å tilfredsstille

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg. Funksjon og utforming. Knut Robert Robertsen

Infiltrasjonsanlegg. Funksjon og utforming. Knut Robert Robertsen Infiltrasjonsanlegg Funksjon og utforming Knut Robert Robertsen Infiltrasjonsanlegg Vannforeningen februar 2017 Knut Robert Robertsen NGU 1981 1986 Jordforsk / Bioforsk 1986 1990 GEOfuturum / COWI 1990-2003

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Ikrafttredelse: xx.xx.2015 Gjelder for Askim kommune, Østfold Kunngjort: xx.xx.2015 Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Fastsatt av Askim bystyre xx.xx.2015

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune INNHOLD 1. FORMÅL... 2. DEFINISJONER... 3. VIRKEOMRÅDE FOR LOKAL FORSKRIFT... 4. KRAV TIL AVLØPSANLEGG... 5. KRAV TIL RENSEEFFEKT/UTSLIPPSKRAV...

Detaljer

AVLØPSPLAN STUTARHAUGEN HYTTEOMRÅDE

AVLØPSPLAN STUTARHAUGEN HYTTEOMRÅDE AVLØPSPLAN STUTARHAUGEN HYTTEOMRÅDE Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 18.08.2015 AVLØPSPLAN STUTARHAUGEN Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 18.08.2015 Kunde: Stutarhaugen Vel og Tor Arne

Detaljer

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk

Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg. Jens Chr. Køhler, Jordforsk Jordrenseanlegg Er de tekniske løsningene gode nok? Eksempler på anlegg Jens Chr. Køhler, Jordforsk Hyttefelt med separate infiltrasjonsanlegg Et det slik vi vil ha det? Renseløsninger Infiltrasjon i stedlige

Detaljer

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS Renseanlegg med biofilter I Tromsø kan

Detaljer

Overordnet planlegging Vann- og avløpsløsninger Hyttefelt og spredt bebyggelse

Overordnet planlegging Vann- og avløpsløsninger Hyttefelt og spredt bebyggelse Overordnet planlegging Vann- og avløpsløsninger Hyttefelt og spredt bebyggelse Knut Robert Robertsen Asplan Viak 15.12.2008 knutr.robertsen@asplanviak.no Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst) 15.12.2008

Detaljer

Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum, 12.01.2012

Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum, 12.01.2012 Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum, 12.01.2012 1. Virkeområde Retningslinjene gjelder ved utslipp av sanitært avløpsvann fra fritids-, bolig-

Detaljer

*Hvis ansvarlig søker ikke er den samme som ansvarlig eier skal dette angis under pkt 8. Eventuelle merknader.

*Hvis ansvarlig søker ikke er den samme som ansvarlig eier skal dette angis under pkt 8. Eventuelle merknader. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Informasjon: Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf. forskrift

Detaljer

Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 1 av 5

Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 1 av 5 Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner Side 1 av 5 Hjemmel: Fastsatt av kommunestyre

Detaljer

Produktkatalog www.vpi.no

Produktkatalog www.vpi.no Nordens ledende produsent av tanker i glassfiberarmert polyester - GRP Produktkatalog www.vpi.no UTGAVE 4, 03/2014 NATURBASERTE AVLØPSANLEGG Vannbransjen prosessløsninger for miljø og industri! Infiltrasjonsanlegg

Detaljer

SLAMAVSKILLERE. 1.0-100 m 3. Dette kjennetegner våre slamavskillere: www.vpi.no

SLAMAVSKILLERE. 1.0-100 m 3. Dette kjennetegner våre slamavskillere: www.vpi.no SLAMAVSKILLERE 1.0-100 m 3 Dette kjennetegner våre slamavskillere: Unik renseeffekt Forlenger levetiden til etterfølgende infiltrasjons- eller våtmarksfilter Meget tømmevennlig design Produsert i glassfiberarmert

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse i spredt bebyggelse

Søknad om utslippstillatelse i spredt bebyggelse Versjon: Godkjent dato: Godkjent av: Høy risiko: 07.05.2014 Oddvar Kristoffersen Ikke vurdert Antall sider: Revideres innen: Revideres av: Varsling neste revisjon: 5 29.05.2015 Andreas Rosenlund 01.05.2015

Detaljer

Slamavskiller som rensetrinn i mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe)

Slamavskiller som rensetrinn i mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) Utvalg for tekniske saker 31.08.11 sak 38/11 Vol.2 Nr.24 2007 www.bioforsk.no Prinsippskisse av liggende slamavskiller med tre kammer. Pilene viser vannets strømningsvei gjennom kummen. Hovedmengden flyteslam

Detaljer

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten April 2002 Sammendrag NAVA Compact er et renseanlegg for gråvann som brukes i kombinasjon med avløpsfritt klosett. NAVA Compact er utviklet og dokumentert gjennom

Detaljer

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aurskog-Høland kommune

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aurskog-Høland kommune Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aurskog-Høland kommune Bakgrunn for krav til mindre avløpsanlegg og beskrivelse av renseløsninger - Veiledning til anleggseiere 1. Bakgrunn for krav til

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 31.08.2011 38/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 31.08.2011 38/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005242 : E: M0 : Monica N. Nesse Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 31.08.2011 38/11 ORIENTERING OM AVLØPSLØSNINGER

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Saksnr: 08/110-16 Arkiv: M45 &00 Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Vedtatt av kommunestyret i Gran i sak 140/08 den 21.10.08 med hjemmel

Detaljer

Søknad om rammetillatelse til utslipp av avløpsvann

Søknad om rammetillatelse til utslipp av avløpsvann Bioforsk Rapport Vol. 10 Nr. 21 2015 Tøfstølhøvda og Agnbrokkvegen hyttefelt i Etnedal kommune. Plan for vann- og avløpsløsninger i hyttefeltene Søknad om rammetillatelse til utslipp av avløpsvann Guro

Detaljer

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20

Detaljer

Veiledning for opprydding i spredt avløp

Veiledning for opprydding i spredt avløp Veiledning for opprydding i spredt avløp For eiere av private avløpsanlegg, kommunale saksbehandlere, entreprenør- og rørleggerbedrifter 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann (kloakk)

Detaljer

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg

Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Vedlegg: C Dokumentasjon av rensegrad og beskrivelse av anlegg Det er gjennomført befaring og grunnundersøkelse på gnr.xxx, bnr. xxx, i xxxx kommune for å vurdere best egnet avløpsløsning på eiendommen.

Detaljer

Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter

Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse. Konstruert våtmark med forfi lter Naturbasert renseanlegg for hus og hytte i spredt bebyggelse Konstruert våtmark med forfi lter Konstruert våtmark med forfilter Konstruert våtmark med forfilter er en enkel, effektiv og miljøvennlig løsning

Detaljer

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter.

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp vesentlig må du søke

Detaljer

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aremark kommune

Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aremark kommune Veileder for anleggseiere av mindre avløpsanlegg i Aremark kommune Bakgrunn for krav til mindre avløpsanlegg og beskrivelse av renseløsninger - Veiledning til anleggseiere 1. Bakgrunn for krav til mindre

Detaljer

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier 17. mars 2011 Dagsorden Kort om Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen Når skal det søkes? Krav til søknad og dokumentasjon Ulike anlegg

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

VA - PLAN FOR DEL AV AURDALSÅSEN SØR. Nystølen, Hauststølhaugen og Steinbrennutn

VA - PLAN FOR DEL AV AURDALSÅSEN SØR. Nystølen, Hauststølhaugen og Steinbrennutn VA - PLAN FOR DEL AV AURDALSÅSEN SØR Nystølen, Hauststølhaugen og Steinbrennutn Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 10.08.2014 VA - PLAN FOR DEL AV AURDALSÅSEN SØR Rapport nr.: Oppdrag

Detaljer