TILLATELSE TIL DISPENSASJON

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Ing Ketil Dømbe Fanaveien 221 C 5239 RÅDAL Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /19 EBYGG LJHO TILLATELSE TIL DISPENSASJON Eiendom : Gnr 207 Bnr 185 Tiltakets adresse : Litleåsvegen 53 Tiltakets art : Bruksendring forretning/salgslokaler Tiltakshaver : Sognnes Eiendom AS Saksgrunnlaget: Det søkes om dispensasjon fra formålet i gjeldende reguleringsplan R og bestemmelsene i Kommunedelplan for Åsane sentrale deler, plannr , for endring av formål fra industri/ lager til bilforetning, en grosbutikk, butikk for sjeldenvare. Den mottok bygningsmyndighetene søknad om tillatelse til tiltak til ombygging av eksisterende bygning, fasadeendring, ny etasje med BRA 447m² innenfor eksisterende bygning og tilbygg med BRA 15m². Denne søknad inneholdt også søknad om bruksendring til bilforetning, verksted, lager eller annen salgsvirksomhet som ikke genererer mye trafikk. Det ble den gitt tillatelse til tiltak til ombygging av eksisterende bygning, fasadeendring, ny etasje innenfor eksisterende bygning, tilbygg og bruksendring til verksted, lager. Den ble det i eget vedtak gitt avlag på søknad om bruksendring til bilforetning eller annen salgsvirksomhet. Det var her ikke søkt om dispensasjon fra formål i gjeldende reguleringsplan. Bygningsmyndighetene mottok den revidert søknad som omhandler dispensasjon fra reguleringsplanen for utsalg av plasskrevende varer for Litleåsen 53.

2 VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl) 19-2 gis dispensasjon fra formålet i gjeldende reguleringsplan R og bestemmelsene i Kommunedelplan for Åsane sentrale deler, plannr , for endring av formål fra industri/ lager til bilforetning, en grosbutikk, butikk for sjeldenvare. Tiltaket: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-4 Rettsvirkning av reguleringsplan og 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel gis det tillatelse til bruksendring fra industri til kontor/ lager til bilforetning, en grosbutikk, butikk for sjeldenvare. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Eiendommen er regulert til industri/ lager ved plan R stadfestet Eiendommen omfattes også av Kommunedelplan for Åsane sentrale deler, plannr Opprinnelige reguleringsbestemmelser utgår, og erstattes av kommunedelplanens bestemmelser mens plankartene opprettholdes. Område for Industri/lager er bl.a. gitt følgende bestemmelser: INDUSTRI / LAGER 9 Lokalisering, arealbruk, grad av utnytting, form m.v. (pbl 20-4 pkt. b) a. Arealbruk, virksomheter Områder for industri / lager skal nyttes til lett industri, lagervirksomheter og engrosfirma som ikke genererer mye biltrafikk. Det kan tillates salgsvirksomhet av produkter som bedriften selv fremstiller dersom adkomst- og parkeringsforhold ligger til rette for det. Ny etablering av detaljhandel, kontor- eller servicebedrifter tillates ikke i industriområdene. Nærings- og industribedrifter som antas å ville medføre særlige ulemper kan henvises til bestemte deler av arealet eller til andre næringsområder. Det tillates ikke etablert anlegg som på grunn av trafikk, forurensning og støy vil virke sjenerende for omgivelsene. Skjemmende utelagring tillates ikke. b. Grad av utnytting og byggehøyder Maks grad av utnytting i områder for industri / lager er %-TU = 150 % og gesimshøyde skal ikke overstige 12m. I område E-1 av denne kategori beliggende ved Dalavegen skal mønehøyden ikke overstige kote Gesimshøyden måles fra gjennomsnittlig terrengnivå til skjæring mellom takflate og veggflate. c. Buffersoner Som en del av nærings- /ervervområdene skal utbygger etablere et minst 10m bredt beplantet belte mot tilstøtende adkomst-/samleveg, gang-/sykkelveg, friområder og boligområder. Vegetasjonsbeltet skal ferdigstilles samtidig med anlegget for øvrig. Grøntområdet kan ikke bebygges eller brukes til lagring eller parkering. Side 2 av 7

3 Se krav til plan, utbyggingsrekkefølge, overordnet grønnstruktur, landskapstilpasning, estetikk og parkering i fellesbestemmelsene for byggeområdene, 3, 4 og 5, og byggeforbud, 1 og 2. Dispensasjon: Tiltaket kommer i strid med formålet igjeldende reguleringsplan R og bestemmelsene i Kommunedelplan for Åsanesentrale deler, plannr , for endring av formål fra industri/ lager, fra "Områder for industri / lager skal nyttes til lett industri, lagervirksomheter og engrosfirma som ikke genererer mye biltrafikk. Det kan tillates salgsvirksomhet av produkter som bedriften selv fremstiller dersom adkomst- og parkeringsforhold ligger til rette for det. Ny etablering av detaljhandel, kontor- eller servicebedrifter tillates ikke i industriområdene." En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra formålet igjeldende reguleringsplan R og bestemmelsene i Kommunedelplan for Åsanesentrale deler, plannr , for endring av formål fra industri/ lager. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må foretas konkret vurdering av de faktiske forhold i saken opp mot de hensyn som ivaretas av den bestemmelsen som det er aktuelt å dispensere fra samt lovens formålsbestemmelse, bl.a. universell utforming, hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. I tillegg må det foretas en interesseavveining der fordelene ved tiltaket blir vurdert opp mot ulempene. Foreligger det en klar overvekt av fordeler som taler for dispensasjon, samt hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. Ansvarlig søker begrunner søknad om dispensasjon slik: Eiendommen. Både bygget og eiendom med tilhørende parkeringsområdet egner seg til forretningsvirksomhet som ikke genererer mye biltrafikk. Etter vår oppfatning genererer en bilforretning, eller tilsvarende,mindre biltrafikk enn tidligere godkjent virksomhet på eiendommen. Videre er det vår mening at en bilbutikk, engrosbutikk, butikk for sjeldenvare ikke strider mot mot hensynene i planen, - snarere tvert imot, da hovedhensynet er å legge til rette for arealkrevendevirksomhet, med et lavt antall ansatte og besøkende som ikke genererer mye biltrafikk. Lignende virksomheter i området. Videre er det et faktum at det i samme område og under samme bestemmelser, er flere virksomheter i samme kategori i Litleåsveien, og nevner kort:. Litleåsveien /187 Møller Bil AS, Bilsalg og verksted Litleåsveien /277 Åsane Auto AS, Bilsalg og verksted Litleåsveien /282 MECA salg av bilutstyr Side 3 av 7

4 Ut i fra miljøhensyn mener vi videre at Litleåsvegen er bedre tilpasset for denne type virksomhet enn en tradisjonell industridrift. Virksomhet innen salg av volumkrevende varer gir: redusert støy ifb mekanisk produksjon, redusert utslipp av lukt og støv, lavere trafikkbelastning, Det er således vår oppfatning at en dispensasjon på ingen måte tilsidesetter formålet bak planbestemmelsene idet: Omsøkte tiltak/virksomheter dersom det ikke anses dekket under 9a, - i hver virksomhet som bare marginalt adskiller seg fra den type arealbruk/virksomhet som planen omhandler. En videreføring av den type virksomhet som tidligere har vært drevet fra eiendommen ville i seg selv gitt grunnlag for større trafikk dels gjennom at virksomheten hadde flere asatte, og større innslag av trafikk herunder større kjøretøyer. En omlegging til verksted/bilforretning med færre ansatte og mindre trafikk til/fra, er derfor egnet til å fremme planens formål, snarere enn det motsatte. Den omstednighet at det også er flere tilsvarende virksomheter i Litleåsvegen vil også samlet være med å ta ned trafikken. Potensielle kunder som besøker Litleåsvegen for å vurdere bilmerker innenfor de kategorier som allerede er lokalisert i gaten, vil også uten ytterligere trafikkbelastning, kunne besøke Møllers lokaler. I en vurdering må også etter vår oppfatning hensyntas både vår bedrifts virksomhet og Møller Bil AS. Ut ifra de alternativer som ellers foreligger med hensyn til lokalene, er det vår oppfatning at et utleieforhold til Møller Bil AS, er det som kanskje samlet sett er gunstigst ut ifra trafikk, miljø og støyaspekter. For Møller Bil AS vil en samlokalisering i Litleåsvegen klarligvis også være fordelaktig. Søknaden om bruksendring opprettholdes og underbygges herved med vedlagte subsidiære dispensasjonssøknad for bruksendring til bilbutikk, en grosbutikk, butikk for sjeldenvare. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er registrert merknad fra SVEIN OLAV ONES, LITLEÅSVEGEN 114. Merknaden rettes mot arealbruk og støy. Det gis fritak for nabovarsling av søknad om dispensasjon da bruksendring ble nabovarslet i den opprinnelige søknaden. Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Fagetaten er av den oppfatning at søknad om dispensasjon kan godkjennes slik den foreligger omsøkt og begrunnet. Kopi av dette vedtak oversendes Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen, for klagevurdering. Bortfall av tillatelse: Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at dispensasjonsvedtaket er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år, jf pbl Side 4 av 7

5 Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all videre kontakt i denne saken, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Laila Jane Hope - saksbehandler Sylvi Søvik Wathne - gruppeleder Kopi: Sognnes Eiendom AS, Litleåsvegen 79, 5132 NYBORG SVEIN OLAV ONES, LITLEÅSVEGEN 114, 5132 NYBORG Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen, Postboks 7310, 5020 BERGEN Side 5 av 7

6 Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 31 og 42) Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 6 av 7

7 Side 7 av 7