Forelesning 6: Frste-ordens logikk: syntaks og semantikk Roger Antonsen februar 2006

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forelesning 6: Frste-ordens logikk: syntaks og semantikk Roger Antonsen februar 2006"

Transkript

1 Forelesning 6: Frste-ordens logikk: syntaks og semantikk Roger Antonsen februar Frsteordens logikk - syntaks 1.1 Repetisjon og presiseringer Et frsteordens sprak L bestar av: 1. Logiske symboler konnektiver: ^, _,! og : hjelpesymboler: `(' og `)' og `,' kvantorer: 9 og 8 variable: V = fx 1 x 2 x 3 : : :g 2. Ikke-logiske symboler: en tellbar mengde konstantsymboler en tellbar mengde funksjonssymboler (med aritet) en tellbar mengde relasjonssymboler (med aritet) De ikke-logiske symbolene utgjr en signatur h c 1 c 2 c 3 : : : f 1 f 2 f 3 : : : konstantsy mboler f unksjonssy mboler R 1 R 2 R 3 : : : i. r elasjonssy mboler Vi sa flgende signaturer sist: enkelt sprak: h a f g P R i aritmetikk 1: h 0 s + = i aritmetikk 2: h = < i mengdelre: h \ [ = 2 i familierelasjoner:h Ola Kari mor far Mor Far Slektning i beundring: h a b Idol Liker i Hvis et frsteordens sprak L er gitt, sa far vi (denert induktivt): 1. Mengden T av termer i L: Enhver variabel og konstant er en term. Hvis f er et funksjonssymbol med aritet n og t 1 : : : t n er termer,sa er f (t 1 ::: t n ) en term. 2. Mengden F av formler i L: Hvis R er et relasjonssymbol med aritet n og t 1 : : : t n er termer,sa er R(t 1 : : : t n ) en (atomr) formel. 1

2 Hvis ' og Hvis ' er en formel og x er en variabel,sa er 8x' og 9x' formler. er formler,sa er :', (' ^ ), (' _ ) og ('! ) formler. Alle forekomster av en variabel x i ' sies a vre bundet i formlene 8x' og 9x' og innenfor skopet til den gjeldende kvantoren. I spraket for beundring ha b Idol Likeri kan vi uttrykke: 1: Alice liker Bob: Liker(a b) 2: Alice liker alle: 8xLiker(a x) 3: Alice liker alle som Bob liker: 8x(Liker(b x)! Liker(a x)) 4: Noen liker seg selv: 9xLiker(x x) 5: Bob liker alle som liker seg selv: 8x(Liker(x x)! Liker(b x)) 6: Ingen liker bade Alice og Bob: :9x(Liker(x a) ^ Liker(x b)) 8x(Liker(x a)! :Liker(x b)) 7: Noen liker ikke seg selv: 9x:Liker(x x) 8: Bob liker noen som liker Alice: 9x(Liker(b x) ^ Liker(x a)) 9: En som blir likt av alle er et idol: 8x(8yLiker(y x)! Idol(x)) 10: Et idol blir likt av alle: 8x(Idol(x)! 8y Liker(y x)) 1.2 Frie variable i termer Denisjon 1.1 (Frie variable i en term). FV(t) betegner mengden av frie variable i termen t. Denisjon 1.2 (Lukket term). En term t er lukket hvis FV(t) =, dvs. t inneholder ingen frie variable. Eksempel. I spraket ha b f i har vi: Termen f (x a) har en fri variabel x. Termen f (a b) har ingen frie variable og er en lukket term. 1.3 Rekursive denisjoner Nar mengder er denert induktivt, sa kan vi denere funksjoner over denne mengden rekursivt ved a 1. gi verdi til de \atomre" elementene (i basismengden), og 2. gi verdi til \sammensatte" elementene (fra induksjonssteget) ved a bruke verdiene som ble gitt til komponentene. Den presise, rekursive denisjonen av FV er flgende. Denisjon 1.3 (Frie variable - denert rekursivt). Gitt en term t, la mengden FV(t) av frie variable i t vre denert rekursivt ved: FV(x i ) = fx i g, for en variabel x i, og FV(c i ) =, for en konstant c i, og FV(f (t 1 : : : t n )) = FV(t 1 ) [ [ FV(t n ), for et funksjonssymbol f med aritet n. 2

3 1.4 Frie variable i formler Denisjon 1.4 (Frie variable i en formel). En variabelforekomst i en frsteordens formel er fri hvis den ikke er bundet, dvs. hvis den ikke er innenfor skopet til en kvantor. Vi skriver FV(') for mengden av frie variable i '. Eksempel (8xRxy ^ P z). x er bundet y er fri z er fri Eksempel (8xP xy! 8z P z x). x er bundet x er fri y er fri z er bundet Oppgave. Gi den presise, rekursive, denisjonen av frie variable i en formel. 1.5 Substitusjoner Denisjon 1.5 (Substitusjon for termer). La s og t vre termer og x en variabel. Da er s[t=x], det vi far ved a erstatte alle forekomster av x i s med t, denert rekursivt ved: 1. y [t=x] = t y hvis x = y ellers (nar s er en variabel y ). 2. c[t=x] = c (nar s er en konstant c). 3. f (t 1 [t=x] : : : t n [t=x]) (nar s er en funksjonsterm f (t 1 : : : t n )). Eksempel. f (x y a)[y =x]= f (x[y =x] y [y =x] a[y =x])= f (y y a) f (y y a)[b=y ]= f (y [b=y ] y [b=y ] a[b=y ])= f (b b a) Denisjon 1.6 (Substitusjon for formler). '[t=x] er denert rekursivt ved: 1. R(t 1 : : : t n )[t=x] = R(t 1 [t=x] : : : t n [t=x]) 2. : [t=x] = :( [t=x]) 3. (' 1 ' 2 )[t=x] = (' 1 [t=x] ' 2 [t=x]), hvor 2 f^ _!g 3

4 4. Qy [t=x] = Qy ( [t=x]) Qy hvis x 6= y ellers, hvor Q 2 f8 9g Eksempel. (P xy ^ 8xP xy )[a=x] = (P ay ^ 8xP xy ) (P xy ^ 8xP xy )[a=y ] = (P xa ^ 8xP xa) Vi ser at substitusjon ikke blir gjort for bundne variable. Vi har enda et tilfelle hvor vi nsker a forhindre substitusjon. Eksempel. 9xLiker(x y )[f (x)=y ] = 9xLiker(x f (x)) Her blir en variabel bundet etter substitusjon. Dette kan endre meningen til en formel pa en mate som vi ikke nsker. Denisjon 1.7. Vi sier at t er fri for x i ' hvis ingen variabel i t blir bundet som flge av a substitutere t for x i '. Eksempel. Termen f (x) er ikke fri for y i formelen 9xLiker(x y ). En mate a unnga dette pa er a omdpe bundne variable frst. F.eks. se pa 9zLiker(z y ) i stedet for 9xLiker(x y ). Fra na av antar vi at alle substitusjoner er \fri for", dvs. at ingen variable blir bundet som flge av en substitusjon. 1.6 Lukkede og apne formler Denisjon 1.8 (Lukket/apen formel). En formel ' er lukket hvis FV(') =, dvs. ' inneholder ingen frie variable. En formel er apen hvis den ikke inneholder noen kvantorer. Eksempel. 8xP xa er lukket 8xP xy er ikke lukket P xy er ikke lukket, men apen P ab er apen og lukket 4

5 2 Frsteordens logikk - semantikk 2.1 Introduksjon Hvordan skal vi tolke frsteordens formler? Hva skal 8x' og 9x' bety? Hva kan vi bruke frsteordens formler til a uttrykke? (Hva er det frsteordens formler ikke kan uttrykke?) Hva gjr en formel sann / gyldig / oppfyllbar? A gi en semantikk er a si noe om forholdet mellom sprak og virkelighet. Valuasjoner gir en semantikk for klassisk utsagnslogikk. Kripke-modeller gir en semantikk for intuisjonistisk logikk. I frsteordens logikk vil modeller gi oss en semantikk. En modell bestar intuitivt av 1. en mengde, og 2. en tolkning av alle ikke-logiske symboler slik at et konstantsymbol tolkes som et element i mengden, et funksjonssymbol tolkes som en funksjon pa mengden, og et relasjonssymbol tolkes som en relasjon pa mengden. Vi skal frst denere modeller helt presist, ogsa skal vi denere hva det vil si at en formel er sann i en modell. Husk Hvis D en mengde, sa bestar D n av alle n-tupler av elementer fra D, for n 0. D n = fhd 1 : : : d n i j d 1 : : : d n 2 Dg 2.2 Modeller La et frsteordens sprak L vre gitt. Denisjon 2.1 (Modell). En modell M for L bestar av en ikke-tom mengde D, kalt domenet til M, og en funksjon ( ) M som tolker alle ikke-logiske symboler pa flgende mate: Hvis c er et konstantsymbol, sa er c M 2 D. Hvis f er et funksjonsymbol med aritet n,sa er f M en funksjon fra D n = D D til D. n 5

6 Hvis R er et relasjonssymbol med aritet n,sa er R M en relasjon pa D n = D D. n Vi skriver jmj for domenet D til modellen M. Noen kommentarer 1. Et funksjonssymbol f med aritet 0 kan betraktes som en konstant. Da er f M en funksjon fra D 0 til D. Siden D 0 bestar av kun ett element hi - det tomme tuppelet - sa bestar f M ogsa av kun ett element hhi ei, hvor e 2 D. Vi kan derfor identisere f M med e. 2. Et relasjonssymbol R med aritet 0 kan betraktes som en utsagnsvariabel. Da er R M en delmengde av D 0. Siden D 0 bestar av kun ett element hi - det tomme tuppelet -sa ns det nyaktig to muligheter for R M. Enten sa er R M tom eller sa er hi 2 R M. Vi kan derfor tenke pa D 0 som Bool. 3. Et tuppel hei, hvor e 2 D, kan vi identisere med elementet e. Nar et relasjonssymbol R har aritet 1,sa skriver vi derfor fe 1 : : : e n g i stedet for fhe 1 i : : : he n ig. Vi antar derfor ogsa at R M D. 2.3 Hovedeksempel - et gursprak Relasjonssymbol aritet Sirkel 1 Firkant 1 Trekant 1 Stor 1 Liten 1 Mindre 2 Konstantsymboler: a b c d e f. Funksjonssymboler: ingen. Vi leser pa denne maten: Sirkel(x): \x er en sirkel" Firkant(x): \x er en rkant" Trekant(x): \x er en trekant" Stor(x): \x er stor" Liten(x): \x er liten" Mindre(x y ): \x er mindre enn y " 6

7 La oss na lage en modell for dette spraket! En tolkning av gurspraket La M vre en modell med domene D = a M = Sirkel M = b M = Firkant M = c M = Trekant M = d M = Stor M =. e M = Liten M = f g f M = Mindre M = : : : Vi foregriper begivenhetene og ser pa hvilke atomre formler som er sanne og usanne i modellen M. a b c d e f Sant Usant Sirkel(a) Firkant(c) Liten(b) Mindre(b e) Trekant(a) Stor(b) Mindre(a b) Mindre(a a) 2.4 Tolkning av termer og formler Vi sa i eksempelet over at vi hadde et konstantsymbol for hvert element i domenet, men det er ikke alltid slik. Nar vi skal tolke formler er det nyttig a ha en konstant for hvert element. Denisjon 2.2 (Utvidet sprak L(M)). La L vre et frsteordens sprak og M en modell for L. Da er L(M) det frsteordens spraket man far fra L ved a legge til nye konstantsymboler for hvert element i jmj. Hvis a er i jmj, sa skriver vi a for den nye konstanten. Hvis N er en modell for L(M), sa krever vi at a N = a. 7

8 Nar vi tolker termer og formler fra spraket L i en modell M, sa bruker vi det utvidete spraket L(M) og antar at M er en L(M)-modell. Denisjon 2.3 (Tolkning av lukkede termer). La L vre et frsteordens sprak og M en modell for L. Anta at M er en L(M)-modell. Da tolker vi en lukket term f (t 1 : : : t n ) pa flgende mate: f (t 1 : : : t n ) M = f M (t M 1 : : : tm n ): Oppgave. Dette er en rekursiv denisjon. Skriv ut hele denisjonen. Denisjon 2.4 (Tolkning av lukkede formler). La L vre et frsteordens sprak og M en modell for L. Anta a M er en L(M)-modell. Vi denerer ved rekursjon hva det vil si at en formel ' er sann i M vi skriver M j= ' nar ' er sann i M / M gjr ' sann. For atomre formler: M j= R(t 1 : : : t n ) hvis (t M : : : tm 1 n ) 2 RM. M j= :' hvis det ikke er tilfelle at M j= '. M j= ' ^ hvis M j= ' og M j=. M j= ' _ hvis M j= ' eller M j=. M j= 8x' hvis M j= '[a=x] for alle a i jmj. M j= 9x' hvis M j= '[a=x] for minst en a i jmj. Denisjon 2.5 (Oppfyllbarhet). En lukket formel ' er oppfyllbar hvis det ns en modell M som gjr ' sann. Vi sier ogsa at M oppfyller ' og at M en en modell for '. Oppfyllbar Ikke oppfyllbar 9xLiten(x) 9x(Liten(x) ^ Stor(x)) 9xP x! 8xP x P a ^ :P a 9x(Liten(x) ^ :Liten(x)) :Stor(a) ^ 8xStor(x) Denisjon 2.6 (Gyldighet). En lukket formel ' er gyldig hvis den er sann i alle modeller M, ellers sa er den falsiserbar. Gyldig Ikke gyldig (falsserbar) 8xP xa! 8z P z a (8xP x ^ 8y Qy )! 8xP x 9xLiten(x) _ 9x:Liten(x) 8xP x 9xStor(x)! 8xStor(x) 9xP x! 9x(P x ^ Qx) 8

Forelesning 5: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Christian Mahesh Hansen februar 2007

Forelesning 5: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Christian Mahesh Hansen februar 2007 Forelesning 5: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Christian Mahesh Hansen - 19. februar 2007 1 Førsteordens logikk - syntaks 1.1 Repetisjon Et førsteordens språk L består av: 1. Logiske symboler

Detaljer

Førsteordens logikk - syntaks

Førsteordens logikk - syntaks INF3170 Logikk Forelesning 5: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Førsteordens logikk - syntaks 23. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 17:42) INF3170

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 18: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 15. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-15 23:50) Repetisjon og noen løse

Detaljer

Repetisjon og noen løse tråder

Repetisjon og noen løse tråder INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 18: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Repetisjon og noen løse tråder Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 15. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-15

Detaljer

Forelesning 6: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Martin Giese februar 2008

Forelesning 6: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Martin Giese februar 2008 Forelesning 6: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Martin Giese - 25. februar 2008 1 Innledning til førsteordens logikk 1.1 Introduksjon I utsagnslogikk kan vi analysere de logiske konnektivene,,

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Introduksjon. Forelesning 6: Førsteordens logikk syntaks og semantikk. Martin Giese. 25. februar 2008.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Introduksjon. Forelesning 6: Førsteordens logikk syntaks og semantikk. Martin Giese. 25. februar 2008. INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 6: og semantikk Martin Giese Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Innledning til førsteordens logikk 2 25. februar 2008 3 Institutt for informatikk (UiO)

Detaljer

INF4170 { Logikk. Forelesning 2: Frsteordens logikk. Arild Waaler. 10. september Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF4170 { Logikk. Forelesning 2: Frsteordens logikk. Arild Waaler. 10. september Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF4170 { Logikk Forelesning 2: Frsteordens logikk Arild Waaler Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 10. september 2013 Dagens plan 1 Innledning til frsteordens logikk 2 Frsteordens logikk -

Detaljer

Hvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170, og Ole følger ikke inf3170. Ole følger inf3170, eller Ole følger ikke inf3170.

Hvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170, og Ole følger ikke inf3170. Ole følger inf3170, eller Ole følger ikke inf3170. Forelesning 4: Repetisjon og førsteordens logikk Christian Mahesh Hansen - 12. februar 2007 1 Repetisjon Motivasjon Er utsagnene sanne? Hvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170,

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Syntaks: Utsagnslogiske formler. Motivasjon

Dagens plan. INF3170 Logikk. Syntaks: Utsagnslogiske formler. Motivasjon INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 4: og førsteordens logikk Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 2 12. februar 2007 3 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk

Detaljer

INF1800 Forelesning 17

INF1800 Forelesning 17 INF1800 Forelesning 17 Førsteordens logikk Roger Antonsen - 14. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-14 16:29) Før vi begynner Repetisjon og kommentarer Vi skal nå kunne Utsagnslogikk: syntaks og semantikk

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 17: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 14. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-14 16:29) Før vi begynner Repetisjon

Detaljer

Forelesning 9: Frsteordens logikk { kompletthet Roger Antonsen mars 2006

Forelesning 9: Frsteordens logikk { kompletthet Roger Antonsen mars 2006 Forelesning 9: Frsteordens logikk { kompletthet Roger Antonsen - 27. mars 2006 1 Kompletthet av LK 1.1 Overblikk Vi skal na bevise at LK er komplett. Ikke bare er LK sunn, den kan ogsa vise alle gyldige

Detaljer

INF3170 Forelesning 4

INF3170 Forelesning 4 INF3170 Forelesning 4 Sunnhet og kompletthet - 16. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 17:43) Dagens plan Innhold Sunnhet 1 Introduksjon.......................................... 1 Bevaring av falsifiserbarhet..................................

Detaljer

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning FOL: syntaks og representasjon 15. og 16. forelesning Førsteordens logikk Førsteordens logikk: et formelt system som man bruker til å representere og studere argumenter. Som utsagnslogikk, men mer uttrykkskraftig,

Detaljer

Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 3. mars 2007

Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 3. mars 2007 Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 3. mars 2007 1 Repetisjon: Førsteordens syntaks og semantikk Et førsteordens språk L består av: 1. Logiske symboler

Detaljer

Predikatlogikk Syntaks Semantikk INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Syntaks og semantikk. Andreas Nakkerud. 1. september 2015

Predikatlogikk Syntaks Semantikk INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Syntaks og semantikk. Andreas Nakkerud. 1. september 2015 INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Syntaks og semantikk Andreas Nakkerud 1. september 2015 Predikatlogikk Utsagnslogikk: p 0, p 1, p 1 p 6, p 2 p 1 Predikatlogikk: (( x)p 1 (x)), (( x)(( y)p 4 (x, y)))

Detaljer

Repetisjon: Førsteordens syntaks og semantikk. 2 Førsteordens sekventkalkyle. 3 Sunnhet av førsteordens sekventkalkyle. 1 Mengden T av termer i L:

Repetisjon: Førsteordens syntaks og semantikk. 2 Førsteordens sekventkalkyle. 3 Sunnhet av førsteordens sekventkalkyle. 1 Mengden T av termer i L: INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Repetisjon: Førsteordens syntaks og semantikk

Detaljer

Repetisjonsforelesning

Repetisjonsforelesning Repetisjonsforelesning INF3170 Andreas Nakkerud Institutt for informatikk 24. november 2014 Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Repetisjon 24. november 2014 1 / 39 Utsagnslogikk Utsagnslogikk

Detaljer

Forelesning januar 2006 Induktive denisjoner og utsagnslogikk

Forelesning januar 2006 Induktive denisjoner og utsagnslogikk Forelesning 2-30. januar 2006 Induktive denisjoner og utsagnslogikk 1 Praktisk informasjon INF5170 { Logikkseminar Tirsdager 14:15-16:00 pa Buerommet (3. etg, I). Flg med pa forskning og aktuelle temaer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 10. desember 2013 Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Detaljer

Beregn minutter til å se gjennom og fullføre ubesvarte oppgaver på slutten av eksamenstiden.

Beregn minutter til å se gjennom og fullføre ubesvarte oppgaver på slutten av eksamenstiden. Forelesning 15: Oppgaveløsing Christian Mahesh Hansen - 21. mai 2007 1 Generelle eksamenstips 1.1 Disponér tiden! Sett opp et grovt tidsbudsjett. En tre timers eksamen har 3 * 60 = 180 minutter. Oppgavene

Detaljer

Forelesning januar 2006 Introduksjon, mengdelre og utsagnslogikk. 1 Praktisk informasjon. 1.1 Forelesere og tid/sted. 1.2 Obliger og eksamen

Forelesning januar 2006 Introduksjon, mengdelre og utsagnslogikk. 1 Praktisk informasjon. 1.1 Forelesere og tid/sted. 1.2 Obliger og eksamen Forelesning 1-23. januar 2006 Introduksjon, mengdelre og utsagnslogikk 1 Praktisk informasjon 1.1 Forelesere og tid/sted Forelesere: { Christian Mahesh Hansen (chrisha@ifi.uio.no) { Roger Antonsen (rantonse@ifi.uio.no)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 28. november 2014 Tid for eksamen: 08.15 12.15 Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Detaljer

INF3170 { Logikk. Forelesning 5: Automatisk bevissk. Arild Waaler. 29. oktober Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF3170 { Logikk. Forelesning 5: Automatisk bevissk. Arild Waaler. 29. oktober Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3170 { Logikk Forelesning 5: Automatisk bevissk Arild Waaler Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 29. oktober 2013 Dagens plan 1 Automatisk bevissk 2 Automatisk bevissk II 3 Kompletthet av

Detaljer

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 7

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 7 INF3170 Logikk Ukeoppgaver oppgavesett 7 Unifisering I forelesning 10 så vi på en unifiseringsalgoritme som finner en mest generell unifikator for to termer. I automatisk bevissøk har vi imidlertid bruk

Detaljer

Merk: kopieringen av hovedformelen i γ-reglene medfører at bevissøk i førsteordens logikk ikke nødvendigvis behøver å terminere!

Merk: kopieringen av hovedformelen i γ-reglene medfører at bevissøk i førsteordens logikk ikke nødvendigvis behøver å terminere! Forelesning 8: Førsteordens logikk kompletthet Martin Giese - 10. mars 2008 1 Repetisjon: Kalkyle og Sunnhet av LK 1.1 Sekventkalkyleregler Definisjon 1.1 (γ-regler). γ-reglene i sekventkalkylen LK er:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 27. desember 2015 Tid for eksamen: 08.15 12:15 Oppgave 1 Grunnleggende mengdelære

Detaljer

Dagens plan. INF4170 Logikk. Fri-variabel sekventkalkyle. Forelesning 10: Automatisk bevissøk II fri-variabel sekventkalkyle og sunnhet.

Dagens plan. INF4170 Logikk. Fri-variabel sekventkalkyle. Forelesning 10: Automatisk bevissøk II fri-variabel sekventkalkyle og sunnhet. INF4170 Logikk Dagens plan Forelesning 10: fri-variabel sekventkalkyle og sunnhet Martin iese 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 14. april 2008 Institutt for informatikk (UiO) INF4170 Logikk

Detaljer

INF3170 Forelesning 2

INF3170 Forelesning 2 INF3170 Forelesning 2 Mengdelære, induktive definisjoner og utsagnslogikk Roger Antonsen - 2. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-02 14:26) Dagens plan Innhold Litt mer mengdelære 1 Multimengder.........................................

Detaljer

Litt mer mengdelære. INF3170 Logikk. Multimengder. Definisjon (Multimengde) Eksempel

Litt mer mengdelære. INF3170 Logikk. Multimengder. Definisjon (Multimengde) Eksempel INF3170 Logikk Forelesning 2: Mengdelære, induktive definisjoner og utsagnslogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Litt mer mengdelære 2. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-02

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 28. november 2014 Tid for eksamen: 08.15 12.15 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF1080

Detaljer

1 Utsagnslogikk (10 %)

1 Utsagnslogikk (10 %) 1 Utsagnslogikk (10 %) a1) A A, C A A C A B A B (A C) B, C B B C B B, C A, C B, C A C B C A C B C B (A C) A (B C) B (A C) Utledningen lukkes ikke og vi får følgende valuasjon v som falsifiserer formelen:

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Forstå teksten og begrepene! Disponér tiden! Forelesning 15: Oppgaveløsing. Christian Mahesh Hansen. 21.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Forstå teksten og begrepene! Disponér tiden! Forelesning 15: Oppgaveløsing. Christian Mahesh Hansen. 21. INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 15: Oppgaveløsing Christian Mahesh Hansen 1 Generelle eksamenstips Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 21. mai 2007 Institutt for informatikk (UiO)

Detaljer

Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007

Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007 Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen - 29. januar 2007 1 Induktive definisjoner Induktive definisjoner Definisjon 1.1 (Induktiv definisjon). Å

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Induktive definisjoner 2 29.

Detaljer

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng] INF1080 Logiske metoder for informatikk Digital eksamen (med løsningsforslag) Dette er et utkast til løsningsforslag til eksamen i INF1080, og feil kan forekomme. Hvis du finner noen feil, si ifra til

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 2. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-04 17:26) Praktisk informasjon Endringer

Detaljer

Praktisk informasjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK. Endringer i undervisningen. Spørreskjemaet.

Praktisk informasjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK. Endringer i undervisningen. Spørreskjemaet. INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Praktisk informasjon Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 2. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-04 17:26) Endringer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 26. november 2010 Tid for eksamen: 13:00 17:00 Oppgave 1 La A = { }. Mengdelære

Detaljer

Metode for a avgjre gyldighet av formler. En av verdens raskeste teorembevisere, Vampire, bruker resolusjon.

Metode for a avgjre gyldighet av formler. En av verdens raskeste teorembevisere, Vampire, bruker resolusjon. Forelesning 15: Avanserte emner Roger Antonsen - 29. mai 2006 1 Resolusjon 1.1 Overblikk John Alan Robinson, 1965. Metode for a avgjre gyldighet av formler. Populr, eektiv og enkel a implementere. En av

Detaljer

INF1800 Forelesning 19

INF1800 Forelesning 19 INF1800 Forelesning 19 Førsteordens logikk Roger Antonsen - 21. oktober 2008 (Sist oppdtert: 2008-10-21 20:12) Repetisjon Semntikk Hvis M er en modell og ϕ er en lukket formel, så definerte vi M = ϕ. Vi

Detaljer

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag) Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag 1 Grunnleggende mengdelære La A = {0, {0}} og B = {0, {0}, {0, {0}}}. Er følgende påstander sanne eller usanne? 1 {{0}} A 2 0 B 3 A B 4 A B 1 Usann 2 Usann 3 Sann

Detaljer

INF1800 Forelesning 4

INF1800 Forelesning 4 INF1800 Forelesning 4 Utsagnslogikk Roger Antonsen - 27. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:39) Før vi begynner Praktiske opplysninger Kursets hjemmeside blir stadig oppdatert: http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/inf1800/

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 4: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 27. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:39) Før vi begynner Praktiske opplysninger

Detaljer

Sunnhet og kompletthet av sekventkalkyle for utsagnslogikk

Sunnhet og kompletthet av sekventkalkyle for utsagnslogikk Sunnhet og kompletthet av sekventkalkyle for utsagnslogikk Sekventkalkyle System for å bevise sekventer fra aksiomer ved hjelp av regler Bevis er oppstilling som viser hvordan nye sekventer kan avledes

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 9. desember 2015 Tid for eksamen: 09.00 13.00 (Fortsettes på side 2.) INF1080 Logiske metoder for informatikk Oppgave

Detaljer

v : T, kan bare ha verdi av typen T. n =0 slyfes alltid parentesene. Typet uttrykkssprak type representerer en verdimengde. variabel, deklarert funksjon, herunder karakteriseres syntaktisk ved a angi navn

Detaljer

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng] INF1080 Logiske metoder for informatikk Digital eksamen Tid: Onsdag 7. desember 2016 kl. 14.30 18.30 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Ingen Eksamen består av to deler som er verdt omtrent like mye. Den

Detaljer

INF3170 Logikk. Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle. Roger Antonsen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF3170 Logikk. Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle. Roger Antonsen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3170 Logikk Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 9. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 15:10) Utsagnslogikk INF3170

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng) UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 9. desember 2010 Tid for eksamen: 09:00 13:00 INF1080 Logiske metoder for informatikk Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Detaljer

Hvis formlene i Γ og er lukkede, vil sannhetsverdiene til formlene under M være uavhengig av variabeltilordning.

Hvis formlene i Γ og er lukkede, vil sannhetsverdiene til formlene under M være uavhengig av variabeltilordning. Forelesning 12: Automatisk bevissøk III fri-variabel kompletthet og repetisjon av sunnhet Christian Mahesh Hansen - 30. april 2007 1 Kompletthet av fri-variabel LK Teorem 1.1 (Kompletthet). Hvis Γ er gyldig,

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Kompletthet følger fra modelleksistens. Kompletthet. Definisjon (Kompletthet) Teorem (Modelleksistens)

Dagens plan. INF3170 Logikk. Kompletthet følger fra modelleksistens. Kompletthet. Definisjon (Kompletthet) Teorem (Modelleksistens) INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 16: Repetisjon Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 2 4. juni 2007 3 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 04.06.2007

Detaljer

Dagens plan. INF4170 Logikk. Modelleksistens for grunn LK repetisjon. Kompletthet av fri-variabel LK. Teorem (Kompletthet) Lemma (Modelleksistens)

Dagens plan. INF4170 Logikk. Modelleksistens for grunn LK repetisjon. Kompletthet av fri-variabel LK. Teorem (Kompletthet) Lemma (Modelleksistens) INF4170 Logikk Dagens plan Forelesning 11: Automatisk bevissøk III fri-variabel kompletthet og repetisjon av sunnhet Martin Giese 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 31. april 2008 Institutt

Detaljer

Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler januar 2008

Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler januar 2008 Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler - 21. januar 2008 1 Praktisk informasjon 1.1 Forelesere og tid/sted Forelesere: Martin Giese (martingi@ifi.uio.no) Arild Waaler

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 7: Logikk, predikatlogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 10. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-11 01:52) Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle. Arild Waaler. 21.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle. Arild Waaler. 21. INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 1: Introduksjon. og sekventkalkyle Arild Waaler Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Praktisk informasjon 2 21. januar 2008 3 Institutt for informatikk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. INF1080 Logiske metoder for informatikk

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. INF1080 Logiske metoder for informatikk UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag:. desember Tid for eksamen:.. INF Logiske metoder for informatikk Oppgave Mengdelære ( poeng) La A = {,, {}}, B =

Detaljer

Intuisjonistisk logikk

Intuisjonistisk logikk INF3170 Logikk Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Intuisjonistisk logikk 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) INF3170 Logikk

Detaljer

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 6

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 6 INF3170 Logikk Ukeoppgaver oppgavesett 6 Normalformer Negasjons normalform I dette oppgavesettet skal vi se nærmere på normalformer. Formelen (P Q) kan også skrives som P Q. Formlene er ekvivalente, dvs.

Detaljer

En repetisjon hrj høst 2009

En repetisjon hrj høst 2009 En repetisjon hrj høst 2009 Data Maskin Data Syntaktiske objekter - endelige Mengde { } Multimengde [ ] Liste < > Symbol String = Liste av symboler Vi kan alltid finne ut om to syntaktiske objekter er

Detaljer

Løsningsforslag oblig. innlevering 1

Løsningsforslag oblig. innlevering 1 Løsningsforslag oblig. innlevering 1 IN1150 Logiske metoder Høsten 2017 Oppgave 1 - Mengdelære (10 poeng) a) Ut fra opplysningene under, angi hvilke mengder A og B er. A B = {1, 2, 3, 4, 5, 6} A B = {2,

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 6: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 3. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:49) Mer om bruk av utsagnslogikk

Detaljer

Dagens plan INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon, mengdelære og utsagnslogikk. Christian Mahesh Hansen og Roger Antonsen

Dagens plan INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon, mengdelære og utsagnslogikk. Christian Mahesh Hansen og Roger Antonsen Dagens plan INF3170 Logikk Forelesning 1: Introduksjon, mengdelære og utsagnslogikk Christian Mahesh Hansen og Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Praktisk informasjon 2 23.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 25. november 2011 Tid for eksamen: 14:45 16:45 Oppgave 1 Mengdelære (15 poeng)

Detaljer

INF1800 Forelesning 6

INF1800 Forelesning 6 INF1800 Forelesning 6 Utsagnslogikk Roger Antonsen - 3. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:49) Mer om bruk av utsagnslogikk Hvordan fange inn utsagn? Jeg spiser det hvis det er godt. Jeg spiser

Detaljer

Logiske symboler. Ikke-logiske symboler. Konnektiver Kvantorer Har fast tolking

Logiske symboler. Ikke-logiske symboler. Konnektiver Kvantorer Har fast tolking Inf 3170 Logiske symboler Konnektiver Kvantorer Har fast tolking Ikke-logiske symboler Relasjonssymboler Funksjonssymboler Ariteten er alltid gitt Tolkningen kan variere Vi får formelspråket Start med

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk. INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 9: Arild Waaler 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 Konsistens 19. mars 2007 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 19.03.2007 2 / 28 Innledning

Detaljer

Førsteordens sekventkalkyle

Førsteordens sekventkalkyle INF3170 Logikk Forelesning 7: Sekventkalkyle for førsteordens logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Førsteordens sekventkalkyle 16. mars 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-06

Detaljer

MAT1030 Forelesning 5

MAT1030 Forelesning 5 MAT1030 Forelesning 5 Logikk, utsagnslogikk Roger Antonsen - 27. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-28 09:12) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) Repetisjon Forrige gang snakket vi om utsagn og predikater,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 29. november 2013 Tid for eksamen: 09.00 13.00 (Fortsettes på side 2.) Oppgave

Detaljer

Bevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken

Bevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken Forelesning 4: Intuisjonistisk logikk Arild Waaler - 11. februar 2008 1 Intuisjonistisk logikk 1.1 Innledning Til nå i kurset Det utsagnslogiske språket: konnektiver og formler Bevissystem:LK og DPLL for

Detaljer

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 7: Logikk, predikatlogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) 10. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-11

Detaljer

Sekventkalkyle for første ordens predikatlogikk uten likhet

Sekventkalkyle for første ordens predikatlogikk uten likhet Sekventkalkyle for første ordens predikatlogikk uten likhet Tilleggslitteratur til INF1800 Versjon 29/9 07 Vi definerer sekventer for predikatlogikk på samme måte som i utsagnslogikk. En sekvent består

Detaljer

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F.

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F. Forelesning 7 Dag Normann - 4. februar 2008 Oppsummering Vi har innført sannhetsverdiene T og F, begrepet utsagnsvariabel og de utsagnslogiske bindeordene,,, og. Vi har sett hvordan vi kan undersøke egenskapene

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 7: Predikatlogikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. februar 2008 Oppsummering Vi har innført sannhetsverdiene T og F, begrepet utsagnsvariabel

Detaljer

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r))

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r)) Oppsummering MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 7: Predikatlogikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. februar 2008 Vi har innført sannhetsverdiene T og F, begrepet utsagnsvariabel

Detaljer

Semantikk Egenskaper ved predikatlogikk Naturlig deduksjon INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon.

Semantikk Egenskaper ved predikatlogikk Naturlig deduksjon INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon. INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon Andreas Nakkerud 3. september 2015 Eksempel Gitt en similaritetstype 0, 2; 1; 2 bygger vi en struktur (modell) hvor A = {c 1, c 2, a, b},

Detaljer

Sekventkalkyle for utsagnslogikk

Sekventkalkyle for utsagnslogikk INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 15: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Sekventkalkyle for utsagnslogikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 7. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-07 20:59)

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 15: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 7. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-07 20:59) Sekventkalkyle for utsagnslogikk

Detaljer

Plenumsregning 9. Diverse ukeoppgaver. Roger Antonsen april Oppgaver fra forelesningene. Oppgave (fra forelesningen 10/3).

Plenumsregning 9. Diverse ukeoppgaver. Roger Antonsen april Oppgaver fra forelesningene. Oppgave (fra forelesningen 10/3). Plenumsregning 9 Diverse ukeoppgaver Roger Antonsen - 10. april 2008 Oppgaver fra forelesningene Oppgave (fra forelesningen 10/3). a) Ved å bruke den rekursive definisjonen av PL, vis hvordan vi skritt

Detaljer

Fortsettelse. INF3170 Logikk. Eksempel 1. Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet. Roger Antonsen

Fortsettelse. INF3170 Logikk. Eksempel 1. Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet. Roger Antonsen INF3170 Logikk Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Fortsettelse 6. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-06 14:24) INF3170 Logikk 6.

Detaljer

INF3170 Logikk. Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet. Roger Antonsen. 6. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF3170 Logikk. Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet. Roger Antonsen. 6. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3170 Logikk Forelesning 8: Mer sekventkalkyle og sunnhet Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 6. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-06 14:23) Fortsettelse INF3170 Logikk 6.

Detaljer

Fri-variabel sekventkalkyle

Fri-variabel sekventkalkyle INF3170 Logikk Forelesning 10: Fri-variabel sekventkalkyle Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Fri-variabel sekventkalkyle 20. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:38) INF3170

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 21: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 28. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-28 16:50) Førsteordens sekventkalkyle

Detaljer

Førsteordens sekventkalkyle

Førsteordens sekventkalkyle INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 21: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Førsteordens sekventkalkyle Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 28. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-28

Detaljer

INF1800 Forelesning 15

INF1800 Forelesning 15 INF1800 Forelesning 15 Utsagnslogikk Roger Antonsen - 7. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-07 20:59) Sekventkalkyle for utsagnslogikk Introduksjonseksempel Hvordan finne ut om en gitt formel er en

Detaljer

INF3140 Modeller for parallellitet INF3140/4140: Programanalyse

INF3140 Modeller for parallellitet INF3140/4140: Programanalyse INF3140/4140: Programanalyse Uke 4, side 1. Hvordan sjekke egenskaper ved programmer? Testing eller debugging øker tilliten til programmet ved prøving, men gir ingen garanti for korrekthet Operasjonell

Detaljer

INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Skolemfunksjoner; Andreordens logikk. Andreas Nakkerud. 10. september 2015

INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Skolemfunksjoner; Andreordens logikk. Andreas Nakkerud. 10. september 2015 INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Skolemfunksjoner; Andreas Nakkerud 10. september 2015 Henkin-vitner Theorem La T være en teori med språk L, slik at T xφ(x), hvor FV (φ) = {x}. La c være en konstant som

Detaljer

Repetisjonsforelesning - INF1080

Repetisjonsforelesning - INF1080 Repetisjonsforelesning - INF1080 Mengder, relasjoner og funksjoner 18. november 2015 1 Grunnleggende mengdelære 1.1 Elementært om mengder 1.1.1 Hva er en mengde? Definisjon 1.1 (Mengde). En mengde er en

Detaljer

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 7: Logikk, predikatlogikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) 9. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 14:22)

Detaljer

INF1800 Forelesning 20

INF1800 Forelesning 20 INF1800 Forelesning 20 Førsteordens logikk Roger Antonsen - 22. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-22 10:51) Mer om førsteordens logikk Tillukninger Vi har definert semantikk kun for lukkede formler.

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 20: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 22. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-22 10:50) Mer om førsteordens

Detaljer

Mer om førsteordens logikk

Mer om førsteordens logikk INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 20: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Mer om førsteordens logikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 22. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-22

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 9: Diverse ukeoppgaver Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 10. april 2008 Oppgaver fra forelesningene Oppgave (fra forelesningen 10/3) a)

Detaljer

Oppgaver fra forelesningene. MAT1030 Diskret matematikk. Oppgave (fra forelesningen 10/3) Definisjon. Plenumsregning 9: Diverse ukeoppgaver

Oppgaver fra forelesningene. MAT1030 Diskret matematikk. Oppgave (fra forelesningen 10/3) Definisjon. Plenumsregning 9: Diverse ukeoppgaver Oppgaver fra forelesningene MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 9: Diverse ukeoppgaver Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 10. april 2008 Oppgave (fra forelesningen 10/3) a)

Detaljer

MAT1030 Forelesning 19

MAT1030 Forelesning 19 MAT1030 Forelesning 19 Generell rekursjon og induksjon Roger Antonsen - 25. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-25 11:06) Forelesning 19 Forrige gang så vi på induktivt definerte mengder og noen eksempler

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2016 14. gang, 27.4.2016 Jan Tore Lønning I dag Formell setningssemantikk: Systematisk oversettelse fra naturlig språk til logisk språk Utvidelser av det logiske språket To trinn

Detaljer

Datatyper 2 generatorbasis for T er en endelig mengde T -produsenter som En utspenner hele verdimengden V tilsammen T. utgangspunktet kunne en type ha

Datatyper 2 generatorbasis for T er en endelig mengde T -produsenter som En utspenner hele verdimengden V tilsammen T. utgangspunktet kunne en type ha datatype T representerer en mengde verdier, V En T (av type T )., er praktisk også å assosiere med T en mengde funksjoner, Det uten T i domenet kalles en (relativ) T -konstant. T - produsent med kodomene

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2015 13. gang, 27.4.2015 Jan Tore Lønning Semantikk noen poeng fra sist Vi legger vekt på at språket er om noe det denotasjonelle aspektet ved mening Det logiske forholdet mellom

Detaljer

Vi var midt i et eksempel, som vi tar opp igjen her, da tiden var ute.

Vi var midt i et eksempel, som vi tar opp igjen her, da tiden var ute. Forelesning 6 Logikk Dag Normann - 30. januar 2008 Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller Mandag 28/1 innførte vi bindeordene (konnektivene) for og, for eller og for ikke. Vi så hvordan vi kunne definere

Detaljer