Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""

Transkript

1 v : T, kan bare ha verdi av typen T. n =0 slyfes alltid parentesene. Typet uttrykkssprak type representerer en verdimengde. variabel, deklarert funksjon, herunder karakteriseres syntaktisk ved a angi navn og prol: konstant, : f T 1 T 2... T n hvor n 0 T, angir funksjonens domene (listen av argumentenes typer) Prolen kodomene (funksjonsverditypen). og uttrykk av type T er enten: Et en variabel av type T, eller { en funksjonsapplikasjon f(e 1,e 2,...,e { n n 0, ), f har prolen T 1 T 2... T hvor n, T og argumentet e i er et uttrykk av typen T i, i=1,2,...,n. Funksjoner kan ha form av inx og \mixx" operatorer. For 1

2 formel i utsagnskalkylen er et uttrykk i variable av typen (evt. metavariable som star for vilkarlige Boolske uttrykk), Bool flgende funksjoner (\logiske konstanter og operatorer"). og er pa mixx form, hvor ^ angir plass for operand. Funksjonene f, : t (sann (true), falsk (false)) Bool : Bool Bool (negasjon, \ikke") ^ Utsagnskalkyle: formelsprak : Bool (konjunksjon, \og") ^ ^ Bool Bool Bool 2 (disjunksjon, \og/eller") 2 : ^ ^ : Bool Bool (implikasjon, \hvis-sa") ^ ^ 2 : ^=^, Bool Bool (likhet (dss. "ekvivalens")) ^ ^ 2 : Bool Bool (forskjellighet) ^ ^ 2 if^th^el^fi Bool Bool (if-operator) : 3 Prioritetsrekkeflge (fallende): = ( ),,,,,. 2

3 t f t f f t t x=y (x y) (y x), samt t,t t,f f,t f,f if t t f f t Utsagnskalkyle: regneregler t f t f t t f t t t t f t f t f t f f f f t f f t t =, t f t f t f f t f t f f t f t f t f, osv. kan sees som aksiomer. Regnereglene, at x y betyr nyaktig det samme som x y. Motivering: Merk x<5 x<6 br holde for alle tall x, f.eks.: 4<5 4<6 t t t og 5<5 5<6 f t t og 6<5 6<6 f f t. if x th y el z fi x y x z (x y) ( x z). Vi har ogsa: 3

4 1'ste ordens predikatkalkyle (typet) formel i 1'ste ordens predikatkalkyle er et Boolsk uttrykk som inneholde uttrykk av andre typer, samt kvantorer, og. kan kvantor er en logisk preks-operator med prioritet mellom og. Den innfrer en ny variabel med angitt type og med som skop. \1'ste orden" henspiller pa at bare argumentformelen i formelspraket kan kvantoriseres, ikke f.eks. metavari- variable able som star for formler. typen T ha verdimengden {a 1,a 2,...,a La n og la P vre en }, (som kan ha forekomster av T -variabel x). formel x T P (leses: for alle T -verdier x: P ) Universal-kvantor: : Pa x svarer til: 1 Pa x 2... Pa x. n : x T (leses: det eksisterer en P -verdi T x Eksistens-kvantor: slik at P ) svarer til: P x a 1 P x a 2... P x a n. x: T P Q R betyr ( x: T (P Q)) R. Eksempler: Int y : Int y>x sier at det nnes intet strste heltall. x: 4

5 Fri og bundne variable Alle variable i et uttrykk uten kvantorer (og uten andre kvantoraktige { operatorer som,, etc.) er fri. x-kvantor binder alle fri x-forekomster i kvantorskopet. { syntaktiske funksjonen V : uttrykk variabelmengde Den beregner mengden av fri variable i uttrykk. { V[x] = {x}, for variabel x, { V[c] =, for konstant c (dvs funksjon med null argumenter), { V[f(e 1,e 2,...,e n )] = V[e 1 ] V[e 2 ]... V[e n ], for n>0, { V[ x:t P ] = V[ x:t P ] = V[P ] {x}, P er kvantorskopet. pa en bundet variabel er uten betydning. formel uten Navnet variable kalles lukket. La alle funksjoner i en formel F ha fri betydning. Hvis F er lukket, da er den enten sann eller fastlagt og ellers kan den ses som et utsagn om de fri variable. falsk, 5

6 y : Int y >x har nyaktig samme betydning som P Det viser at navnekollisjonen i Py x er irrelevant og formelen. avverges. br Substitusjon i uttrykk Notasjonen P x e angir substitusjon pa frie forekomster av variabe- x P. Fri variable i uttrykket e skal vre fri i Pe x, om x V[P]. len i V[e], og en fri x-forekomst i y er i skopet til en y-kvantor, P Hvis blir derfor den bundne variabelen y omnavnet i P x e (automatisk). : y Int y y, som er falsk. > y Int y >y, som er sann for alle y. : Formelen : P : y Int y er sann for alle heltall Eksempel: >x br Pe x holde for vilkarlig heltallsuttrykk e, f.eks. ut- Dermed x. trykket y (fri Int-variabel). Naiv substitusjon ville gi formelen Korrekt resultatformel kan vre: Merk at 6

7 funksjon med kodomenet Bool og med ikke-boolske argumenter kalles et predikat eller en relasjon. Terminologi Eks.: Formelen x<2 y er en applikasjon av predikatet ^<^. Talematen \predikatet x<2 y" er uklar. Kanskje mener vi predikatet p : Int 2 Bool slik at p(x, y) = x<2 y, eller med p = λx, y : Int x<2 y (i begge notasjoner \lambda-notasjon": x og y bundne variable, som introduseres i venstresiden hhv. av er operatoren λ, og som har skopet x<2 y). x<2 y skal bety λx,y,...,z x<2 y, hvor Tilstandspredikatet (riktig typet) er tilstandsrommet, dvs. listen av pro- x,y,...,z Et P mengden gramvariable. tilstandspredikat representerer av, {(x,y,...,z) P}. For tilstand P tilstander som tilfredsstiller σ x,..., z σ P σ.x,...,σ.z. Tilstandspredikatet P angir tilstandsmengden skal x y derfor bety σ x y og {(x,y,...,z) x y}, betyr σ.x σ.y. 7

8 Formelle bevis 1 bevis er en serie resonnementsskritt som har til hensikt a Et en leser om sannheten av en formel, teoremet. overbevise tar utgangspunkt vedtatte sannheter, aksiomer, og hvert Beviset ma ha en form som svarer til korrekt logisk resonnementsskritt tenkning. logikk er lren om formelle bevis, hovedsakelig utviklet Matematisk i vart arhundre. Den er viktig av ere grunner: Reglene for formell bevisfring er en sikker basis for korrekt { resonnering. { Formelle bevis kan kontrolleres mekanisk. Reglene for formell bevisfring er enkle a bruke (sa enkle at { bevis kan konstrueres mekanisk). mange 8

9 ikke-lukket formel i utsagnskalkylen kan bevises ved a vise at er sann for alle kombinasjoner av verdier for variablene. Det den Formelle bevis 2 lukket formel i utsagnskalkylen kan bevises ved a regne ut Eks.: t (f t f) t (f f) t t t. verdien. bevis sannhetsverditabell. kalles ved R) Eksempel: R) (P (Q P Q R P Q R P R Q R VS P Q HS VS=HS f f f t t t f t t f f t t t t f t t f t f t f f t f t f t t t t t t t t t f f f t f t f t t f t t t t t t t t t f f f f t f t t t t t t t t t t 9

10 Formelle bevis 3 i predikatkalkylen kan inneholde variable som rangerer Formler uendelige eller (helt eller delvis) uspesiserte verdimengder. over Derfor trengs her en mer generell bevismetodikk. a ve oss i a handtere formler ser vi pa en programtekst som For en Int-array av uspesisert lengde N>0: nullstiller for := 1 k to N A[k] := 0 od. do del av en fullstendig formell verikasjon ville vi matte vise: Som : { i {1..N} : i<k A[i]=0}A[k]:=0{ i {1..N} i k A[i]=0}. om alle A-elementer til venstre for k er lik null fr A[k]:=0, Altsa: er alle pa eller til venstre for k lik null etterpa, gitt 1 k N. da er det samme som a vise flgende noksa kompliserte formel: Det i<k A[i]=0) A[k]=0 ( i:{1..n} i:{1..n} A[i]=0. i k A:{1..N} Int. Her skal arrayen A tolkes som en funksjon, 10

11 ( i i<k A[i]=0) A[k]=0 i i k A[i]=0 Vis kan vise en implikasjon ved a anta at premissen er sann: Vi ( i i<k A[i]=0) A[k]=0 Vis i i k A[i]=0 Anta kan erstattes av to enklere: Antagelsen i i<k A[i]=0 og A[k]=0 Vis i i k A[i]=0 Anta kan vise i:{1..n} P ved a vise P for vilkarlig verdi j :{1..N}: Vi i i<k A[i]=0 og A[k]=0 Vis j k A[j]=0 Anta vise en implikasjon. Antar at premissen er sann: Skal i i<k A[i]=0 og A[k]=0 og j k Vis A[j]=0 Anta vet at j k er det samme som j<k j=k: Vi Formelle bevis 4 mulig strategi er a modisere bevisforpliktelsen etter enkle samtidig med at formlene brytes ned i enklere deler. tankeskritt, (Vi slyfer typingen av kvantoriserte variable for a spare plass.) Anta i i<k A[i]=0 og A[k]=0 og j<k j=k Vis A[j]=0 11

12 a anta en disjunksjon kan vi kjre to separate beviser, Istedenfor for hver disjunkt. I disse kan det vre greit a resonnere direkte et antagelse gir sa A[j]=0 (ved \modus ponens"). 3. Anta i i<k A[i]=0 og A[k]=0 og j =k Vis A[j]=0 B: antagelse gir at vi kan sette j for k i 2. antagelse. 3. gir A[j]=0. Det bevis for den \baklengs" et stykke pa vei, og avsluttet med et resonnementer fra antagelser som hadde avleiret seg. \forlengs" Formelle bevis 5 fra antagelsene som na foreligger: Anta i i<k A[i]=0 og A[k]=0 og j<k Vis A[j]=0 A: antagelse gir j<k A[j]=0 (ved \instansiering" av i). 1. Ferdig! Vi startet med formelen som skulle vises, konstruerte 12

13 Anta og og Aa: gir R) Vis og Ab: og og Anta Vis og gir R) P R Q R P R (P P R P R Q R Q R (Q Q R Vis (P Q R) (P R) (Q R) B: P Q R Vis (P R) (Q R) Anta Formelle bevis 6 slags metodikk kan brukes for bevis i utsagnslogikken: Samme (P R) (Q R) P Q R Vis A: Vis (P R) (Q R) (P Q R) Anta (P R) (Q R) Vis P Q R Anta P R og Q R Vis P Q R Anta P R og Q R og P Q Vis R Ba: Anta P Q R Vis P R P Q R og P Vis R (P gir P Q og R) Anta Anta P Q R Vis Q R Bb: Anta P Q R og Q Vis R (Q gir P Q og R) 13

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning FOL: syntaks og representasjon 15. og 16. forelesning Førsteordens logikk Førsteordens logikk: et formelt system som man bruker til å representere og studere argumenter. Som utsagnslogikk, men mer uttrykkskraftig,

Detaljer

Datatyper 2 generatorbasis for T er en endelig mengde T -produsenter som En utspenner hele verdimengden V tilsammen T. utgangspunktet kunne en type ha

Datatyper 2 generatorbasis for T er en endelig mengde T -produsenter som En utspenner hele verdimengden V tilsammen T. utgangspunktet kunne en type ha datatype T representerer en mengde verdier, V En T (av type T )., er praktisk også å assosiere med T en mengde funksjoner, Det uten T i domenet kalles en (relativ) T -konstant. T - produsent med kodomene

Detaljer

INF3140 Modeller for parallellitet INF3140/4140: Programanalyse

INF3140 Modeller for parallellitet INF3140/4140: Programanalyse INF3140/4140: Programanalyse Uke 4, side 1. Hvordan sjekke egenskaper ved programmer? Testing eller debugging øker tilliten til programmet ved prøving, men gir ingen garanti for korrekthet Operasjonell

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 6: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 3. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:49) Mer om bruk av utsagnslogikk

Detaljer

INF1800 Forelesning 6

INF1800 Forelesning 6 INF1800 Forelesning 6 Utsagnslogikk Roger Antonsen - 3. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:49) Mer om bruk av utsagnslogikk Hvordan fange inn utsagn? Jeg spiser det hvis det er godt. Jeg spiser

Detaljer

Forelesning januar 2006 Induktive denisjoner og utsagnslogikk

Forelesning januar 2006 Induktive denisjoner og utsagnslogikk Forelesning 2-30. januar 2006 Induktive denisjoner og utsagnslogikk 1 Praktisk informasjon INF5170 { Logikkseminar Tirsdager 14:15-16:00 pa Buerommet (3. etg, I). Flg med pa forskning og aktuelle temaer

Detaljer

Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007

Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007 Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen - 29. januar 2007 1 Induktive definisjoner Induktive definisjoner Definisjon 1.1 (Induktiv definisjon). Å

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Induktive definisjoner 2 29.

Detaljer

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 6

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 6 INF3170 Logikk Ukeoppgaver oppgavesett 6 Normalformer Negasjons normalform I dette oppgavesettet skal vi se nærmere på normalformer. Formelen (P Q) kan også skrives som P Q. Formlene er ekvivalente, dvs.

Detaljer

Logiske symboler. Ikke-logiske symboler. Konnektiver Kvantorer Har fast tolking

Logiske symboler. Ikke-logiske symboler. Konnektiver Kvantorer Har fast tolking Inf 3170 Logiske symboler Konnektiver Kvantorer Har fast tolking Ikke-logiske symboler Relasjonssymboler Funksjonssymboler Ariteten er alltid gitt Tolkningen kan variere Vi får formelspråket Start med

Detaljer

Repetisjonsforelesning

Repetisjonsforelesning Repetisjonsforelesning INF3170 Andreas Nakkerud Institutt for informatikk 24. november 2014 Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Repetisjon 24. november 2014 1 / 39 Utsagnslogikk Utsagnslogikk

Detaljer

Sekventkalkyle for utsagnslogikk

Sekventkalkyle for utsagnslogikk Sekventkalkyle for utsagnslogikk Tilleggslitteratur til INF1800 Versjon 11. september 2007 1 Hva er en sekvent? Hva er en gyldig sekvent? Sekventkalkyle er en alternativ type bevissystem hvor man i stedet

Detaljer

Hvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170, og Ole følger ikke inf3170. Ole følger inf3170, eller Ole følger ikke inf3170.

Hvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170, og Ole følger ikke inf3170. Ole følger inf3170, eller Ole følger ikke inf3170. Forelesning 4: Repetisjon og førsteordens logikk Christian Mahesh Hansen - 12. februar 2007 1 Repetisjon Motivasjon Er utsagnene sanne? Hvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170,

Detaljer

Forelesning 6: Frste-ordens logikk: syntaks og semantikk Roger Antonsen februar 2006

Forelesning 6: Frste-ordens logikk: syntaks og semantikk Roger Antonsen februar 2006 Forelesning 6: Frste-ordens logikk: syntaks og semantikk Roger Antonsen - 27. februar 2006 1 Frsteordens logikk - syntaks 1.1 Repetisjon og presiseringer Et frsteordens sprak L bestar av: 1. Logiske symboler

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Syntaks: Utsagnslogiske formler. Motivasjon

Dagens plan. INF3170 Logikk. Syntaks: Utsagnslogiske formler. Motivasjon INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 4: og førsteordens logikk Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 2 12. februar 2007 3 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk

Detaljer

Forelesning 9: Frsteordens logikk { kompletthet Roger Antonsen mars 2006

Forelesning 9: Frsteordens logikk { kompletthet Roger Antonsen mars 2006 Forelesning 9: Frsteordens logikk { kompletthet Roger Antonsen - 27. mars 2006 1 Kompletthet av LK 1.1 Overblikk Vi skal na bevise at LK er komplett. Ikke bare er LK sunn, den kan ogsa vise alle gyldige

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 27. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-27 12:47) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030 Diskret

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 28. november 2014 Tid for eksamen: 08.15 12.15 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF1080

Detaljer

Ekvivalente utsagn. Eksempler: Tautologi : p V p Selvmotsigelse: p Λ p

Ekvivalente utsagn. Eksempler: Tautologi : p V p Selvmotsigelse: p Λ p Ekvivalente utsagn Definisjoner: Et sammensatt utsagn som ALLTID er SANT kalles for en TAUTOLOGI. Et sammensatt utsagn som ALLTID er USANT kalles for en SELVMOTIGELSE eller en KONTRADIKSJON (eng. contradiction).

Detaljer

Sunnhet og kompletthet av sekventkalkyle for utsagnslogikk

Sunnhet og kompletthet av sekventkalkyle for utsagnslogikk Sunnhet og kompletthet av sekventkalkyle for utsagnslogikk Sekventkalkyle System for å bevise sekventer fra aksiomer ved hjelp av regler Bevis er oppstilling som viser hvordan nye sekventer kan avledes

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 28. november 2014 Tid for eksamen: 08.15 12.15 Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Detaljer

INF3170 Logikk. Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle. Roger Antonsen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF3170 Logikk. Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle. Roger Antonsen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3170 Logikk Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 9. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 15:10) Utsagnslogikk INF3170

Detaljer

INF1800 Forelesning 4

INF1800 Forelesning 4 INF1800 Forelesning 4 Utsagnslogikk Roger Antonsen - 27. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:39) Før vi begynner Praktiske opplysninger Kursets hjemmeside blir stadig oppdatert: http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/inf1800/

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 7: Logikk, predikatlogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 10. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-11 01:52) Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 7: Predikatlogikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. februar 2008 Oppsummering Vi har innført sannhetsverdiene T og F, begrepet utsagnsvariabel

Detaljer

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r))

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r)) Oppsummering MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 7: Predikatlogikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. februar 2008 Vi har innført sannhetsverdiene T og F, begrepet utsagnsvariabel

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 4: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 27. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:39) Før vi begynner Praktiske opplysninger

Detaljer

TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning

TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) September 2, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA

Detaljer

INF1800 Forelesning 20

INF1800 Forelesning 20 INF1800 Forelesning 20 Førsteordens logikk Roger Antonsen - 22. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-22 10:51) Mer om førsteordens logikk Tillukninger Vi har definert semantikk kun for lukkede formler.

Detaljer

INF1800 Forelesning 17

INF1800 Forelesning 17 INF1800 Forelesning 17 Førsteordens logikk Roger Antonsen - 14. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-14 16:29) Før vi begynner Repetisjon og kommentarer Vi skal nå kunne Utsagnslogikk: syntaks og semantikk

Detaljer

Deduksjon i utsagnslogikk

Deduksjon i utsagnslogikk Deduksjon i utsagnslogikk Lars Reinholdtsen, Universitetet i Oslo Merknad Dette notatet om deduksjon er ikke pensum, og den behandlingen som Goldfarb gir av emnet fra 33 og utover dekker fullt ut det som

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 17: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 14. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-14 16:29) Før vi begynner Repetisjon

Detaljer

Databaser fra et logikkperspektiv del 2

Databaser fra et logikkperspektiv del 2 Databaser fra et logikkperspektiv del 2 Evgenij Thorstensen IFI, UiO Høst 2015 Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser og logikk del 2 Høst 2015 1 / 22 Outline 1 Konjunktive spørringer 2 QA for konj.

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 20: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 22. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-22 10:50) Mer om førsteordens

Detaljer

Mer om førsteordens logikk

Mer om førsteordens logikk INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 20: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Mer om førsteordens logikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 22. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-22

Detaljer

Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler januar 2008

Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler januar 2008 Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler - 21. januar 2008 1 Praktisk informasjon 1.1 Forelesere og tid/sted Forelesere: Martin Giese (martingi@ifi.uio.no) Arild Waaler

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle. Arild Waaler. 21.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle. Arild Waaler. 21. INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 1: Introduksjon. og sekventkalkyle Arild Waaler Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Praktisk informasjon 2 21. januar 2008 3 Institutt for informatikk

Detaljer

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F.

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F. Forelesning 7 Dag Normann - 4. februar 2008 Oppsummering Vi har innført sannhetsverdiene T og F, begrepet utsagnsvariabel og de utsagnslogiske bindeordene,,, og. Vi har sett hvordan vi kan undersøke egenskapene

Detaljer

Predikatlogikk Syntaks Semantikk INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Syntaks og semantikk. Andreas Nakkerud. 1. september 2015

Predikatlogikk Syntaks Semantikk INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Syntaks og semantikk. Andreas Nakkerud. 1. september 2015 INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Syntaks og semantikk Andreas Nakkerud 1. september 2015 Predikatlogikk Utsagnslogikk: p 0, p 1, p 1 p 6, p 2 p 1 Predikatlogikk: (( x)p 1 (x)), (( x)(( y)p 4 (x, y)))

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 10. desember 2013 Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Detaljer

var y :{x :T R}; S endvar y

var y :{x :T R}; S endvar y uttrykk av formen some x : T R selekterer ikke-deterministisk Et T -verdi som tilfredsstiller R, det vil si en verdi av subtypen en skal regnes med i den applikative delen av programmeringsspråket, some-uttrykk

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Sekventkalkyle Gerhard Gentzen ( ) Innhold. Forelesning 12: Snitteliminasjon. Herman Ruge Jervell. 8.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Sekventkalkyle Gerhard Gentzen ( ) Innhold. Forelesning 12: Snitteliminasjon. Herman Ruge Jervell. 8. INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 12: Herman Ruge Jervell 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 8. mai 2006 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 08.05.2006 2 / 27 Regler Innhold

Detaljer

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 7: Logikk, predikatlogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) 10. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-11

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. mai 2010 (Sist oppdatert: 2010-05-04 14:11) Forelesning 27 MAT1030 Diskret Matematikk 4. mai 2010

Detaljer

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser Forelesning 5 Logikk Dag Normann - 28. januar 2008 Oppsummering av Kapittel 3 I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser i en datamaskin. Stoffet

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 18: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 15. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-15 23:50) Repetisjon og noen løse

Detaljer

Repetisjon og noen løse tråder

Repetisjon og noen løse tråder INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 18: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Repetisjon og noen løse tråder Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 15. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-15

Detaljer

Kapittel 4: Logikk (fortsettelse)

Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) 21. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-22 13:03) MAT1030

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 21. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-22 13:02) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030

Detaljer

MAT1030 Forelesning 4

MAT1030 Forelesning 4 MAT1030 Forelesning 4 Logikk Roger Antonsen - 21. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-22 13:02) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) Enda et eksempel (a) Jeg liker ikke Bamsemums. (b) Du liker alt jeg liker.

Detaljer

Programmering Høst 2017

Programmering Høst 2017 Programmering Høst 2017 Tommy Abelsen Ingeniørfag - Data Innledning Dette er et dokument med litt informasjon og eksempler om kontrollstrukturer, samt oppgaver til forskjellige kontrollstrukturer. Spør

Detaljer

INF3170 Forelesning 4

INF3170 Forelesning 4 INF3170 Forelesning 4 Sunnhet og kompletthet - 16. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 17:43) Dagens plan Innhold Sunnhet 1 Introduksjon.......................................... 1 Bevaring av falsifiserbarhet..................................

Detaljer

Sekventkalkyle for første ordens predikatlogikk uten likhet

Sekventkalkyle for første ordens predikatlogikk uten likhet Sekventkalkyle for første ordens predikatlogikk uten likhet Tilleggslitteratur til INF1800 Versjon 29/9 07 Vi definerer sekventer for predikatlogikk på samme måte som i utsagnslogikk. En sekvent består

Detaljer

En repetisjon hrj høst 2009

En repetisjon hrj høst 2009 En repetisjon hrj høst 2009 Data Maskin Data Syntaktiske objekter - endelige Mengde { } Multimengde [ ] Liste < > Symbol String = Liste av symboler Vi kan alltid finne ut om to syntaktiske objekter er

Detaljer

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand. Utsagnslogikk. Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand. Eksempler: Avgjør om følgende setninger er et utsagn, og i så fall;

Detaljer

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 7: Logikk, predikatlogikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) 9. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 14:22)

Detaljer

INF3170 Forelesning 2

INF3170 Forelesning 2 INF3170 Forelesning 2 Mengdelære, induktive definisjoner og utsagnslogikk Roger Antonsen - 2. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-02 14:26) Dagens plan Innhold Litt mer mengdelære 1 Multimengder.........................................

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 30. april 2008 Oppsummering Mandag så vi på hvordan vi kan finne uttrykk og termer på infiks form,

Detaljer

Litt mer mengdelære. INF3170 Logikk. Multimengder. Definisjon (Multimengde) Eksempel

Litt mer mengdelære. INF3170 Logikk. Multimengder. Definisjon (Multimengde) Eksempel INF3170 Logikk Forelesning 2: Mengdelære, induktive definisjoner og utsagnslogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Litt mer mengdelære 2. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-02

Detaljer

Emne 13 Utsagnslogikk

Emne 13 Utsagnslogikk Emne 13 Utsagnslogikk Et utsagn er en erklæring som er entydig sann eller usann, men ikke begge deler. Noen eksempler på (ekte) utsagn: Utsagn : Gjøvik har bystatus er sann ( i alle fall pr. dags dato

Detaljer

Forelesning 1 mandag den 18. august

Forelesning 1 mandag den 18. august Forelesning 1 mandag den 18 august 11 Naturlige tall og heltall Definisjon 111 Et naturlig tall er et av tallene: 1,, Merknad 11 Legg spesielt merke til at i dette kurset teller vi ikke 0 iblant de naturlige

Detaljer

TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning

TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) September 5, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 33: Repetisjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 26. mai 2008 Innledning Onsdag 21/5 gjorde vi oss ferdige med det meste av den systematiske

Detaljer

Innledning. MAT1030 Diskret matematikk. Kapittel 11. Kapittel 11. Forelesning 33: Repetisjon

Innledning. MAT1030 Diskret matematikk. Kapittel 11. Kapittel 11. Forelesning 33: Repetisjon Innledning MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 33: Repetisjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 26. mai 2008 Onsdag 21/5 gjorde vi oss ferdige med det meste av den systematiske

Detaljer

Kvantorer. MAT1030 Diskret matematikk. Kvantorer. Kvantorer. Eksempel. Eksempel (Fortsatt) Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring

Kvantorer. MAT1030 Diskret matematikk. Kvantorer. Kvantorer. Eksempel. Eksempel (Fortsatt) Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring Kvantorer MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 6. februar 008 Mandag 04.0.008 introduserte vi predikatlogikk Vi innførte

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 6. februar 2008 Kvantorer Mandag 04.02.2008 introduserte vi predikatlogikk Vi

Detaljer

Forelesning 27. MAT1030 Diskret Matematikk. Bevistrær. Bevistrær. Forelesning 27: Trær. Roger Antonsen. 6. mai 2009 (Sist oppdatert: :28)

Forelesning 27. MAT1030 Diskret Matematikk. Bevistrær. Bevistrær. Forelesning 27: Trær. Roger Antonsen. 6. mai 2009 (Sist oppdatert: :28) MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 27 6. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-06 22:28) MAT1030 Diskret Matematikk 6.

Detaljer

Semantikk Egenskaper ved predikatlogikk Naturlig deduksjon INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon.

Semantikk Egenskaper ved predikatlogikk Naturlig deduksjon INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon. INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon Andreas Nakkerud 3. september 2015 Eksempel Gitt en similaritetstype 0, 2; 1; 2 bygger vi en struktur (modell) hvor A = {c 1, c 2, a, b},

Detaljer

Førsteordens logikk - syntaks

Førsteordens logikk - syntaks INF3170 Logikk Forelesning 5: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Førsteordens logikk - syntaks 23. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 17:42) INF3170

Detaljer

Forelesning 33. Repetisjon. Dag Normann mai Innledning. Kapittel 11

Forelesning 33. Repetisjon. Dag Normann mai Innledning. Kapittel 11 Forelesning 33 Repetisjon Dag Normann - 26. mai 2008 Innledning Onsdag 21/5 gjorde vi oss ferdige med det meste av den systematiske repetisjonen av MAT1030. Det som gjensto var kapitlene 11 om trær og

Detaljer

Forelesning 31: Repetisjon

Forelesning 31: Repetisjon MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 31: Repetisjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Forelesning 31: Repetisjon 18. mai 2010 (Sist oppdatert: 2010-05-18 14:11) MAT1030 Diskret Matematikk

Detaljer

KAPITTEL 3 Litt logikk og noen andre småting

KAPITTEL 3 Litt logikk og noen andre småting KAPITTEL 3 Litt logikk og noen andre småting Logikk er sentralt både i matematikk og programmering, og en innføring i de enkleste delene av logikken er hovedtema i dette kapitlet I tillegg ser vi litt

Detaljer

Intuisjonistisk logikk

Intuisjonistisk logikk INF3170 Logikk Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Intuisjonistisk logikk 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) INF3170 Logikk

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk. INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 9: Arild Waaler 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 Konsistens 19. mars 2007 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 19.03.2007 2 / 28 Innledning

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Kompletthet følger fra modelleksistens. Kompletthet. Definisjon (Kompletthet) Teorem (Modelleksistens)

Dagens plan. INF3170 Logikk. Kompletthet følger fra modelleksistens. Kompletthet. Definisjon (Kompletthet) Teorem (Modelleksistens) INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 16: Repetisjon Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 2 4. juni 2007 3 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 04.06.2007

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 7

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 7 INF3170 Logikk Ukeoppgaver oppgavesett 7 Unifisering I forelesning 10 så vi på en unifiseringsalgoritme som finner en mest generell unifikator for to termer. I automatisk bevissøk har vi imidlertid bruk

Detaljer

Noen syntaktiske derivasjoner i den doxastiske predikatlogikken Kη og enkelte beslektede kalkyler.

Noen syntaktiske derivasjoner i den doxastiske predikatlogikken Kη og enkelte beslektede kalkyler. Side 1 * Noen syntaktiske derivasjoner i den doxastiske predikatlogikken Kη og enkelte beslektede kalkyler. av Morten Rognes 2007 * Side 2 1 Innledning I det følgende notat skal jeg fremstille en rent

Detaljer

Bevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken

Bevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken Forelesning 4: Intuisjonistisk logikk Arild Waaler - 11. februar 2008 1 Intuisjonistisk logikk 1.1 Innledning Til nå i kurset Det utsagnslogiske språket: konnektiver og formler Bevissystem:LK og DPLL for

Detaljer

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

Kapittel 4: Mer predikatlogikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 8: Logikk, predikatlogikk, bevisteknikker Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Mer predikatlogikk 10. februar 010 (Sist oppdatert: 010-0-10

Detaljer

Slides til 1.6 og 1.7. Andreas Leopold Knutsen

Slides til 1.6 og 1.7. Andreas Leopold Knutsen Slides til 1.6 og 1.7 Andreas Leopold Knutsen January 17, 2010 Begreper Matematiske resultater/utsagn som er sanne kalles gjerne: Teorem = viktig utsagn Proposisjon/Sats/Setning = litt mindre viktig utsagn

Detaljer

Forelesning 14: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle Christian Mahesh Hansen mai 2006

Forelesning 14: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle Christian Mahesh Hansen mai 2006 Forelesning 14: Automatisk bevissøk IV matriser og koblingskalkyle Christian Mahesh Hansen - 22. mai 2006 1 Automatisk bevissøk IV 1.1 Introduksjon Bevissøk med koblinger Vi har til nå sett på forskjellige

Detaljer

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand. Utsagnslogikk. Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand. Eksempler: Avgjør om følgende setninger er et utsagn, og i så fall;

Detaljer

Rekurrens. MAT1030 Diskret matematikk. Rekurrens. Rekurrens. Eksempel. Forelesning 16: Rekurrenslikninger. Dag Normann

Rekurrens. MAT1030 Diskret matematikk. Rekurrens. Rekurrens. Eksempel. Forelesning 16: Rekurrenslikninger. Dag Normann MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 16: likninger Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo INGEN PLENUMSREGNING 6/3 og 7/3 5. mars 008 MAT1030 Diskret matematikk 5. mars 008 Mandag ga

Detaljer

En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger. Kan dette sjekkes automatisk?

En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger. Kan dette sjekkes automatisk? Utsagnslogikk En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger Tolkning = linje i sannhetsverditabell Altså: En formel er gyldig hviss den har T i alle linjene i sin sannhetsverditabell. Dette kan

Detaljer

MAT1030 Forelesning 8

MAT1030 Forelesning 8 MAT1030 Forelesning 8 Logikk, predikatlogikk, bevisteknikker Roger Antonsen - 11. februar 009 (Sist oppdatert: 009-0-17 10:5) Kapittel 4: Mer predikatlogikk Oppsummering Læringsmålene for kapitlet om logikk

Detaljer

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

Kapittel 4: Mer predikatlogikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 8: Logikk, predikatlogikk, bevisteknikker Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Mer predikatlogikk 11. februar 009 (Sist oppdatert:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. INF1080 Logiske metoder for informatikk

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. INF1080 Logiske metoder for informatikk UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag:. desember Tid for eksamen:.. INF Logiske metoder for informatikk Oppgave Mengdelære ( poeng) La A = {,, {}}, B =

Detaljer

Skanning del I INF /01/15 1

Skanning del I INF /01/15 1 Skanning del I INF 5110-2015 21/01/15 1 Skanning: innhold (begge forelesningene) Hva gjør en skanner? Input: Programteksten. Output: Ett og ett token fra programteksten (sekvensielt). Regulære uttrykk/definisjoner.

Detaljer

LOGISK PROGRAMMERING. Prolog (kapittel 8): Fakta Regler Spørsmål Variable Hvordan finne svar? Unifikasjon Lister

LOGISK PROGRAMMERING. Prolog (kapittel 8): Fakta Regler Spørsmål Variable Hvordan finne svar? Unifikasjon Lister LOGISK PROGRAMMERING Prolog (kapittel 8): Fakta Regler Spørsmål Variable Hvordan finne svar? Unifikasjon Lister Hoved-prinsipp: Hva istedenfor Hvordan! 1/16 Forelesning 13 18.11.2003 Logisk programmering

Detaljer

Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006)

Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006) Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006) Oppgave 1) Bør kunne løses rett fram, likevel: a) E = abcd + a'bc + acd + bcd: cd 00 01 11 10 ab 00 01 1 1 11 1 10 1 De variablene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : Eksamensdag : Torsdag 2. desember 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : Vedlegg : Tillatte hjelpemidler

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Semantikk for sekventer. Definisjon (Motmodell/falsifiserbar sekvent) Definisjon (Gyldig sekvent) Eksempel.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Semantikk for sekventer. Definisjon (Motmodell/falsifiserbar sekvent) Definisjon (Gyldig sekvent) Eksempel. INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet 1 Sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen 2 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 3 5. februar 2007

Detaljer

Dagens plan. INF4170 Logikk. Modelleksistens for grunn LK repetisjon. Kompletthet av fri-variabel LK. Teorem (Kompletthet) Lemma (Modelleksistens)

Dagens plan. INF4170 Logikk. Modelleksistens for grunn LK repetisjon. Kompletthet av fri-variabel LK. Teorem (Kompletthet) Lemma (Modelleksistens) INF4170 Logikk Dagens plan Forelesning 11: Automatisk bevissøk III fri-variabel kompletthet og repetisjon av sunnhet Martin Giese 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 31. april 2008 Institutt

Detaljer

Forelesning 5: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Christian Mahesh Hansen februar 2007

Forelesning 5: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Christian Mahesh Hansen februar 2007 Forelesning 5: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Christian Mahesh Hansen - 19. februar 2007 1 Førsteordens logikk - syntaks 1.1 Repetisjon Et førsteordens språk L består av: 1. Logiske symboler

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 5: Logikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 28. januar 2008 Oppsummering av Kapittel 3 I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle

Detaljer

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag) Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag 1 Grunnleggende mengdelære La A = {0, {0}} og B = {0, {0}, {0, {0}}}. Er følgende påstander sanne eller usanne? 1 {{0}} A 2 0 B 3 A B 4 A B 1 Usann 2 Usann 3 Sann

Detaljer

Oversettelse / Formalisering

Oversettelse / Formalisering Oversettelse / Formalisering P K + x (P(x) K(x)) Noen politikere er korrupte. Det fins en korrupt politiker. En politiker er korrupt. P - K x (P(x) K(x)) x (P(x) K(x)) x ( P(x) K(x)) x (P(x) K(x)) P K

Detaljer

MAT1030 Forelesning 7

MAT1030 Forelesning 7 MAT1030 Forelesning 7 Logikk, predikatlogikk Dag Normann - 9. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 14:24) Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) Predikatlogikk Vi brukte hele forrige uke til å innføre

Detaljer