Naturverdier i planområdet Prestemosen Nord, Nannestad kommune

Transkript

1 Naturverdier i planområdet Prestemosen Nord, Nannestad kommune Madlaina Bichsel BioFokus-notat albatre

2 Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Driv Arkitekter kartlagt naturverdier i et område i Prestmosen N, Nannestad kommune (Akershus). Ved feltbefaring i mai 2017 ble det ikke avgrenset noen naturtypelokaliteter men områder med økt naturverdi (som ikke når opp til kravene i DN-håndbok 13). Én lokalitet inneholder en ganske intakt myrkant som grenser mot det store Bjørkemåsan-høymyra, én avgrenser et lite skogbryn med en del eldre trær, og to videre områder inneholder damer i ruderal våtmark. Planområdet er et viktig amfibiehabitat og med to til tre erstatningsbiotoper kan det tas vare på det. Trær i området anbefales å ta vare på og myrkanten i nord bør spares. I tillegg bør Bjørkemåsanhøymyra kartlegges. BioFokus-notat Tittel Naturverdier i planområdet Prestmosen Nord, Nannestad kommune Forfatter Madlaina Bichsel Dato Antall sider 17 sider Refereres som Bichsel, M Naturverdier i planområdet Prestmosen Nord, Nannestad kommune. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo Nøkkelord Nannestad Bjørkemåsan Amfibier Byggeprosjekt Naturverdier Dam Myrkant Ruderal våtmark Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Driv Arkitekter Omslag Deler av torvlaget ble fjernet og dammer har dannet seg. Foto: Madlaina Bichsel, ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web: 2

3 Bakgrunn Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Driv Arkitekter kartlagt naturverdier i et område i Prestmosen Nord, Nannestad kommune, Akershus fylke (figur 1a/b). I følge oppdragsgiver er det planlagt å regulere «for 40 nye boenheter med tilhørende boder og parkering. Det planlegges 5 firemannsboliger på hver av tomtene. Firemannsboligene er i 2 etasjer med mindre bodbygg utvendig. På området planlegges det for et felleshus til disposisjon for nye beboere. Dette kan benyttes til utleie av forskjellige sosiale arrangementer, overnatting og annet. Felleshuset plasseres i tilknytning til felles grøntareal inne på området». Tidligere undersøkelser Det foreligger noen artsfunn av rødlistede fuglearter på Artskart (2017). I 2017 registrerte Kjell Fjellsol gulspurv (NT) og vipe (EN) og i 2013 registrerte Knut Olav Raen tyrkerdue (NT). En del mer vanlige fuglearter ble kartlagt i tillegg. Oppdragsgiver ble i tillegg informert om forekomst av salamander i planområdet. Funnet ligger ikke på Artskart (2017) men det foreligger en avisartikkel fra Eidsvoll Ullensaker Blad (publisert , oppdatert ) om at det ble funnet småsalamander (Lissotriton vulgaris) ved siden av bolighus i planområdet. Arten har mistet rødlistestatusen i 2010 til tross at den fortsatt er i tilbakegang i Norge. Nedgang begrunnes med blant annet drenering og gjenfylling av yngledammer. Planområdet omfatter rester av Bjørkemåsan-høymyr som ligger og fortsetter nord for planområdet. Høymyr på marine avsetninger er en naturtype som er meget sjelden i landet og videre kartlegging og vern av selve myra bør vurderes. På Bjørkemåsan ble det nylig kartlagt en del rødlistede fuglearter som storspove (Numenius arquata), fiskemåke (Larus canus), stær (Sturnus vulgaris) og taksvale (Delichum urbicum) (Artskart 2017). 3

4 1a 1b Figur 1a og 1b: Planområdet (oransje, heltrukket linje) ved Prestmosen N i Nannestad kommune. Figuren 1a viser kart med eiendomsgrenser, mens fig. 1b viser ortofoto av området. Nord for planområdet ligger Bjørkemåsan, en høymyr på marine avsetninger som er en sjelden naturtype i Norge. Metode Arbeidet har omfattet kartlegging av: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (naturtypelokaliteter) etter DNhåndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) med tilhørende oppdaterte faktaark (Miljødirektoratet 2015). Utvalgte naturtyper iht. Naturmangfoldloven og Forskrift om utvalgte naturtyper (Lovdata 2015). Rødlistede naturtyper, ihht. gjeldende rødliste (Lindgaard og Henriksen (red.) 2011). Forekomster av rødlistearter. Rødlistekategorier følger den seneste utgaven av den norske rødlista (Henriksen og Hilmo (red) 2015). Forekomster av svartelistearter iht. Fremmede arter i Norge - med norsk svartliste 2012 (Gederaas et al. 2012). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området, i første rekke Naturbase (2017) og Artskart (2017). Dette notatet gir på ingen måte en fullstendig 4

5 oversikt over hva som finnes av arter innenfor det undersøkte området, men det skal gi en god oversikt over områdets naturverdier. Alle fotografier i notatet er tatt av Madlaina Bichsel ved befaringen Kartene som vises er utarbeidet med kartmaterialer fra Geodata Online (2017). Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Madlaina Bichsel i BioFokus. Fokus lå på kartlegging av naturtyper og forvaltningsrelevante arter (dvs. rødlistearter og andre interessante/sjeldne arter) inkludert salamander som ble spesiell nevnt fra oppdragsgiver. Været var overskygget og med yr under befaringen. Forholdet var dermed ikke optimalt for å finne salamander. I tillegg var det litt for tidlig i sesongen for å finne både salamanderlarver og en del karplanter. Allikevel var det mulig å kartlegge naturverdiene og vurdere konsekvensene av utbygging i området. 5

6 Resultater Generell områdebeskrivelse Området ligger nord for Prestmosvegen, nord i Nannestad kommune, Akershus fylke. Planområdet er på omtrent 25 daa og fordelt på deler av fem eiendommer (27/25 og 27/507 samt 27/3, 27/393, 27/381). I planområdets nærområde finnes det boligfelter i øst, sør og vest og Bjørkemåsan ligger i nord. Bjørkemåsan er en høymyr på marine avsetninger som er en sjelden naturtype i Norge. Myra er omtrent på 327,7 daa. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone (SB) og i overgang fra svak oseanisk til svakt kontinental vegetasjonsseksjon (overgangsseksjon - OC). I følge NGU ( ) er berggrunnen i området dekket av torv og myr som ligger på marine løsmasser. Planområdet inneholder i øst en stripe med torv og myr, mens på den vestre delen har dette myrlaget blitt fjernet og er delvis bygget på. Registrerte naturverdier Ved befaringen ble det registrert fem lokaliteter med interessante naturverdier (figur 2). Ingen av lokalitetene er avgrenset som naturtypelokalitet etter DN-håndbok 13 da de ikke oppfyller alle krav. Alle utfigurerte lokaliteter inneholder likevel interessante naturverdier som er verdt å ta hensyn til ved en eventuell utbygging. 6

7 Figur 2: Lokaliteter i planområdet med naturverdier, men som ikke er kartlagt som naturtypelokaliteter. Lok. 1: Område med relativt intakte myrkvaliteter; Lok. 2a: Stripe med dammer av forskjellige dybde. Store mengder froskeegg og rumpetroll. Lok. 2b: Sumpaktig område med vierkratt, og en god del dammer med froskeegg. Lok. 3: Eldre skogbryn. Lok. 4: Temporære dammer med froskeegg. 7

8 Lokalitet 1 Myrkant Rester av Bjørkemåsans tidligere sørlige utstrekning omfatter den nordligste delen av planområdet (figur 2 6b). Myra er her fortsatt ganske intakt selv om denne utløperen er noe mer påvirket og mer tørr enn hoveddelen av Bjørkemåsan som ligger nord for lokaliteten og boligfeltene. Lokaliteten inneholder spor etter tidligere grøfting eller torvuttak men er i ferd med å regenerere seg. Lokaliteten er tresatt og virker per i dag som myrkant med fattig vegetasjon og litt variert terreng som veksler mellom bløte søkk og litt mer tørre områder. Etter NiN 2.1 (Bratli et al. 2016) er dette en «Nedbørsmyrkant» som inngår i typen «sentrisk høymyr». «Sentrisk høymyr» er etter den norske rødlista for truete naturtyper en sårbar (VU) type. Tresjiktet er dominert av furu og bjørk, mens feltsjiktet domineres av kvitlyng (Andromeda polifolia), røsslyng (Calluna vulgaris), torvull (Eriophorum vaginatum), tranebær (Oxycoccus palustris) og torvmoser (Sphagnum sp.). I tillegg ble det kartlagt rundsoldogg (Drosera rotundifolia). En del søppel, mengder med katteavføring og utbredelse av fremmede arter i kanten av lokaliteten viser til menneskelig påvirkning i området. I tillegg blir dreneringsintensiteten som skyldes byggeaktiviteten i området, spesielt synlig helt nord i lokaliteten. Der lekker det vann ut av myra og inn mot boligfeltet. Myr virker som en stor svamp og som vannreservoir. Lokalt er denne funksjonen her sterkt negativt påvirket. Lokaliteten inneholder restverdier av den tidligere sørlige utstrekning av Bjørkemåsan-høymyra. Per i dag virker lokaliteten som en ganske intakt myrkant med spesielle naturverdier for vilt, som fugl og amfibier. Variasjonen i mikroterrenget pluss nærheten til dammene sør for lokaliteten tilbyr helårs habitater for både salamander og frosker. I tillegg kan lokaliteten ha en viktig vannregulerende funksjon for boligarealet. Ved utbygging av den planlagte veien ville alle naturverdiene som finnes per i dag forsvinne. Figur 3: «Myrkant» (lokalitet 1). Tresatt, fattig myrkant der bløtte søkk veksler av med mer tørre flekker. Figur 4: «Myrkant» (lokalitet 1). Siste gjenstående utløper av det sørligste delen av Bjørkemåsanhøymyra. Felt- og tresjikt inneholder arter av naturtypen «nebørsmyrkant». 8

9 Figur 5: Overgang fra lokalitet 1 («Myrkant») til høymyra Bjørkemåsen. Bjørkemåsen er en nedbørsmyrflate som inngår i sentrisk høymyr (VU). Figur 6a og 6b: Helt nord i lokalitet 1 blir effekter av byggeaktiviteten på den vannregulerende virkningen av myra synlig. Vann lekker fra høymyr ut mot boligfelt Lokalitet 2a Stripe med dammer Østre delen av planområdet inneholder et ca. 30 m bredt bånd som fortsatt er dekket av et relativt tjukt torvlag. Ved siden av dette båndet har torvlaget blitt fjernet. Derfor har det dannet seg en stripe med 9

10 dammer (lokaliteten 2a) som ligger langs vestre kant av torvbåndet (figur 7 13). Stripen er dekket av dammer og våt ruderalmark med innslag av myr- og sumpvegetasjon. Busksjiktet er dominert av vierkratt og en del ung bjørk forekommer. I feltsjiktet dominerer skogsivaks (Scirpus sylvaticus), dunkjevle (Typha sp.), lyssiv (Juncus effusus), flaskestarr (Carex rostrata) og torvmyrull (Eriophorum vaginatum). Stedvis er det innslag av takrør (Phragmites australis) og den svartlistede hagelupin (Lupinus polyphyllus) (SE). Enkelte sverdliljer (Iris pseudacorus) forekommer og tyder på overgang fra våt ruderalmark til mer etablert sumpmark. Figur 7: Langs med gjenstående torvlaget ligger det et bånd med dammer som ble registrert som «lokalitet 2a». Figur 8: Lokalitet 2a. Sørvest i planområdet ble torvlaget fjernet og dammer med forskjellige dybder har etablert seg. Dammene har ulike dybder og inneholder forskjellige mengder av vegetasjon. Sammen med de andre naturtypene som grenser mot lokaliteten skaper det varierte og ideale habitater for amfibier (frosk og salamander) med tanken på dyrenes krav på solinnstråling, matgrunnlag, skjulemuligheter, vinterhabitater og yngledammer. Ved befaring ble det registrert store mengder med froskeegg og rumpetroll i alle dammer og pytter i denne lokaliteten. I tillegg ble det også funnet flere døde frosker som også tyder på en stor froskeaktivitet i området. Det ble ikke registrert små- eller storsalamander ved befaringen , men værforhold var ikke optimale. Det ble tidligere registrert salamander i området (Eidsvoll Ullensaker Blad 2015) og forekomsten regnes fortsatt tilstede. I tillegg til amfibier ble det registrert tre forskjellige men vanlige sneglearter (Cepaea hortensis, Arianta arbustorum og Zonitoides nitidus) (figur 15) og en del humler (Bombus spp.). Lokaliteten regnes til å være et lokalt viktig våtmarksområde for amfibier og andre viltarter. Ved tørrlegging av dammene i planområdet forsvinner habitat som inngår i nettverket av habitater for amfibiepopulasjonene i denne delen av kommunen. Det kunne dermed føre til lokalt redusert genetisk 10

11 utveksling mellom populasjonene, noe som kan være hemmende for amfibiebestanden på lang sikt. Med opprettelse av to til tre erstatningsdammer og -biotoper i området kan denne verdien muligens beholdes i området. Figur 9: Froskeegg finnes nesten i hver eneste pytt, spesielt i lokaliteten 2a. Figur 10: Lokalitet 2a og 2b: Våt ruderalmark med pytter, vierkratt, skogsivaks, dunkjevle og snelle-arter. Til venstre i bildet synes en haug med dumpa kompost. Figur11: Enkelte sverdliljer (Iris pseudacorus) forekommer. Figur 12: Noe av dammene har en redusert solinnstråling pga mer etablert busksjikt. Dam med froskeegg i lokalitet 2a. Figur 13: Andre strøk med dammer og pytter er mer åpent og solinnstrålingen er sterkere, noe som er et spesielt viktig kriterium for salamanderarter. Lokalitet 2b ruderal våtmark Lokalitet 2b inneholder hele den sørlige delen som er dekket av ruderal våtmark og som omgir «lokalitet 2a» (figur 2 og 14). Lokaliteten er dominert av de samme plantearter og inneholder stedvis lignende 11

12 naturverdier som lokalitet 2a. Sammenlignet med lokalitet 2a har lokalitet 2b en høyere terrestrisk andel, sterkere innslag av menneskelig påvirkning og naturverdier som er færre og mer spredt. Allikevel ble lokaliteten utfigurert som et eget område «med stedvis økt naturverdi». Uten ytterlige inngrep vil deler av området etablere seg som sumpmark og øke verdiene som ligger i lokalitet 2. Ved befaringen ble det registrert froskeegg og rumpetroll i vannet her, men mange av pyttene var ganske grunne og dermed midlertidige og i fare for å tørke ut i løpet av året. Midlertidige pytter kan være viktige yngledammer for amfibier men de risikerer også å tørke ut før amfibielarvene er ferdig utviklet og klare til å forlate vannet som fullt etablerte frosker eller salamandere. Lokaliteten regnes å være av betydning som buffersone og som utvidelse av lokalitet 2a. Isolert sett har lokaliteten 2b ikke særlig store naturverdier. Figur 14: Lokalitet 2b inneholder ruderal våtmark som etter hvert ville etablere seg som sumpmark. Figur15: Død frosk med froskeegg i magen og to forskjellige sneglerarter (stor, brun: Arianta arbustorum, små på froskens hode: Zonitoides nitidus). Det ble registrert store mengder av snegler i hele planområdet. Lokalitet 3 eldre skogbryn I den sørligste delen av det gjenstående myrbåndet i vest av planområdet står det en liten flekk med noen eldre trær (lok. 3, figur 2, 16 og 17). Dominerende treslag er furu, bjørk og noe ung gran. De største trær har en diameter opp til 40 cm. Den dominerende vegetasjonstypen er bærlyngskog. Skogen har en verdi for fuglene i lokalområdet. Ved befaringa i mai 2017 ble det registrert ei spettesmie og en del fugl, blant annet meiser, skjære, kaie og gransanger. Isolert sett har skogbrynet ikke en særlig spesiell eller høy naturverdi, selv om det handler om en flekk intakt skogmark. Treslaget er av de mest vanlige arter og trærne er ikke spesielt gamle. Allikevel spiller trær med en viss dimensjon (ca. >30 cm diameter) en viktig rolle for mange forskjellige organismer (dyr, sopp, lav, planter). Trær av denne størrelsen forsvinner mer og mer spesielt fra boligfelter. Å beholde noe av de største trærne i dette skogbrynet ville bidra til økt naturverdi i området. 12

13 Figur 16: Maurtue i skogbryn (lok 4) og hagelupin (SE) i forgrunnen. Figur 17: Noen eldre trær er viktig for biomangfoldet men forsvinner mer og mer fra boligfelter. Lokalitet 4 temporære dammer Vest for eiendommene 27/386, 27/ 393, 27/ 381 ligger det et brakkområde. Vegetasjonen mangler stort sett, men det har dannet seg noen midlertidige pytter og dammer (figur 2 og 18). Som i de andre våte delene av planområdet ble det også her registrert mengder med froskeegg. Antageligvis vil noen av pyttene tørke ut før froskene er klare for et terrestrisk liv. Andre dammer (f.eks. i grøfta) vil fungere som yngledam til amfibier. Ved utbygging av arealet kunne dette være et greit sted for én av erstatningsbiotopene. Figur 18: Vestre delen av planområdet ligger brakk. Noe temporære pytter har dannet seg. 13

14 Rødlistearter Ved befaringen ble det påvist to rødlistede arter, stær (Sturnus vulgaris) (NT) og storspove (Numenius arquata) (VU) som sang og fløy over området. På Artskart (2017) er det i tillegg registrert gulspurv (NT) og vipe (EN) fra 2017 og tyrkerdue (NT) fra Potensialet for interessante, sjeldne og krevende karplanter-, sopp- og lavarter knyttet til myrkant (lok. 1), skog (lok. 3) eller ruderal sumpmark (lok. 2a, 3 og 5) vurderes som middels, mens potensialet for interessante viltarter (amfibier, fugl, en del insekter) regnes som godt (lok. 1-5). Spesielt variasjonen og kombinasjonen av de forskjellige naturtypene øker potensialet for interessante viltarter. Svartelistearter I store deler av planområdet forekommer hagelupin (Lupinus polyphyllus) (SE). Ved mulig utbygging av området ville denne arten etablere seg enda bedre og utbredelsespotensialet for andre svartelistede arter som f.eks. kanadagullris (Solidago canadensis) (SE) vurderes som høyt. Oppsummering/konklusjon Ved befaringa ( ) av planområdet ved Prestmosen N, i Nannestad kommune ble det registrert fire områder med økt naturverdi. Én av lokalitetene skilte seg ut som intakt høymyrkant (lok. 1), en annen som amfibiehabitat (lok. 2a og 2b). De to andre lokalitetene ble utfigurert fordi de hadde noen interessante strukturelementer som kunne inkluderes (eldre trær fra lok. 3) eller omformes (dammene ved lok. 4) ved eventuell utbygning av området. Slike tiltak anbefales for å beholde noen av naturverdiene i området. Ingen av de fire områdene ble kartlagt som «naturtypelokalitet» etter DNhåndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Generelt kan det sies at Prestmosen N inneholder restverdier av høymyra Bjørkemåsan som engang har dekket hele området. Isolert sett er myrflekkene som står igjen i planområdet veldig små. Nærheten til den intakte, store og verdifulle Bjørkemåsan-høymyr setter lokalitetene i planområdet i en større sammenheng. Dette betyr at uten Bjørkemåsan ville de samme lokalitetene hatt større betydning for lokale naturverdiene enn med Bjørkemåsan. All slags menneskelig påvirkning på Bjørkemåsan bør derfor unngås, både under eventuell utbygging av planområdet (Prestmosen N) og i etterkant av byggeprosessen. Naturtypekartlegging bør gjennomføres på hele høymyra (Bjørkemåsan) siden det mangler detaljert informasjon om de eksisterende naturverdiene der. Lokalt viktige og mer uavhengig av Bjørkemåsan er de mange dammer i planområdet. Det virker som at området er et viktig ynglested for amfibier (frosker og salamander). Uten tilrettelegging av erstatningsbiotoper går denne naturverdien tapt noe som kan ha en sterk negativ effekt på amfibiepopulasjonene i denne delen av kommunen. Derfor anbefales det avbøtende tiltak i form av amfibietilpassede erstatningsbiotoper. 14

15 Å anlegge erstatningsbiotoper trenger god planlegging. Amfibier trenger ikke bare en dam eller et tjern, men også et terrestrisk område som er tilpasset dens behov. De er avhengig å finne både mat, skjulesteder, vinterdvalesteder etc. (se illustrasjonen figur 19 av et optimalt amfibiehabitat etter Dolmen 2004). Det kan også vurderes å bygge et «salamanderhotell» ( for vintertida. Slike grøntareal kan være attraktive, ikke bare for amfibier men også for folk og spesielt for barn som blir oppmerksom på amfibier og annen natur i området. Faktorer som gir en god amfibiedam. 1) Åpent, solrikt landskap. 2) Buffersone til intensivt jordbruk ( m). 3) Nærhet til andre dammer ( m). 4) Nærhet til overvintringssteder ( m). 5) Grunne, varme partier med vegetasjon for egglegging. 6) Dype partier med skjulesteder. 7) Åpent bunnparti for salamanderlek og jakt. 8) Åpent vann for jakt hos larver. 9) Komposthauger, museganger, trestokker og steiner og andre terrestriske "overdagingssteder". 10) Steinrøys og løs jord/rasmark med trerøtter, for overvintring. 11) Fuktig grøft som spredningskorridor. Figur 193: Illustrasjon av en biotop som er tilpasset amfibier (fra Dolmen 2004). 15

16 Kilder Artskart ( ). Artsdatabanken & GBIF Norge. Bratli, H., Halvorsen, R., Bryn, A., Bendiksen, E., Jordal, J. B., Svalheim, E. J., Vandvik, V., Velle, L. G., Øien, D.-I. (2016). Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000. Natur i Norge, Artikkel 8 (versjon 2.1.0): 1. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet fra: Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Dolmen, D. 2004: Amfibier. s i: Håberget, U. (red.): Dammer i kulturlandskapet til glede og nytte for alle. Veileder for miljøtiltak. (Fylkesmannen i Hedmark og Norsk Ornitologisk Forening, Hedmark.) Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavd. Rapport : Eidsvoll Ullensaker Blad (publisert , oppdatert ). Salamandre kan stoppe anleggsvegen til nytt boligområde. Hentet fra Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Geodata Online (Cartographer). (2017). Geocache_UTM33_WGS84_GeocacheBilder. Hentet fra erver/wmsserver?request=getlegendgraphic&version=1.3.0&format=image/png&layer=0 Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge Lindegaard, A. og Henriksen, S. (red) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Lovdata, Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. Hentet fra Miljødirektoratet Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann. Utkast til faktaark Naturbase ( ). Miljødirektoratet. NGU ( ). Norges Geologiske Undersøkelse. 16

17 ISSN ISBN BioFokus-notat