Ergostart. Erling. side 30. Sommeraktiviteter Ortopedi. Sommertreffet på Gautefall. hjelpemiddelmagasinet. kommer han videre i talentkonkurransen Ola

Transkript

1 ISSN: Juli 2008 hjelpemiddelmagasinet Ergostart Tema: Sommeraktiviteter Ortopedi Sommertreffet på Gautefall side 30 Erling kommer han videre i talentkonkurransen Ola har sterke meninger om guds hus

2 Praktiske og funksjonelle hjelpemidler innen ADL og fysikalsk opptrening, produkter fra Rifton Pacer gait trainer Spesielt utviklet for opptrening av hjerneskadde barn. Enkel tilpasning til voksende bruker. Finnes i tre størrelser, hvorav de to største er sammenleggbare trehjulssykler Frihet, glede, trygghet og trening Alt i samme hjelpemiddel Imøtekommer alle ANSI-sikkerhetskrav Enkel tilpasning til voksende bruker displayutstyr: gatebukker, brosjyrestativer, rollups, bannere, plakatrammer, lystavler grafisk produksjon til web og trykk: hjemmesider, logoer, annonser, flyers, magasiner språkhjelp: oversettelse svensk, dansk, tysk, engelsk, nynorsk, språkvask AT Ronda Sjøhagen Stavanger Telefon: Fax: Epost: at@ronda.no

3 leder God sommer alle sammen. Det er midt i ferietiden, og mens vi iverksetter våre sommerplaner, håper vi været holder seg. I hvert fall til ferien er over. Sommeren er nok den årstiden som flest mennesker setter pris på, og som flest mennesker forbinder med større, sosiale arrangementer. Det kan være utendørskonserter, festivaler, idrettsarrangementer, motorsykkeltreff osv. I denne utgaven av magasinet bringer vi noen smakebiter på sommeraktiviteter og arrangementer. Vi møter en mann som overhodet ikke ser noen begrensning i det å mangle en hånd. Det er nesten så en kan få inntrykk av at det snarere er tvert i mot. Vi møter også en eldre herremann som etter eget utsagn «har det mæst i kjæften», og som syntes at det var alt for lite å ta seg til for de eldre, sett i lys av alle festivaler som ble arrangert land og strand rundt. Det ble avsparket til en rullatorfestival som forhåpentligvis vil bli en årlig tradisjon på Lillehammer. Jeg håper personlig at det er noe flere rundt om i landet vil ta til seg. Et annet arrangement som jeg mener er viktig for alle funksjonshemmede i hele landet, er Stolhetsparaden. Det er en enestående mulighet til å gjøre seg synlig, til å frembringe sine ytringer, og ved å gjøre det til et nasjonalt arrangement, har man stor mulighet for mediedekning, som igjen gir større gjennomslagskraft. Odelstinget vedtok den 10. juni den nye loven om diskriminering og likestilling. Det er i teorien et langt steg fremover for å gi funksjonshemmede og mennesker som ser «annerledes» ut, like rettigheter med funksjonsfriske gjennomsnittsmennesker. Loven gjelder også tilgjengelighet til transportmidler, uteområder og IKT. Det er ikke satt tidsfrister for bygninger, uteområder og transportmidler. Det blir spennende å se hva dette kan føre til i praksis, men det er i alle fall et skritt fremover å innrømme at diskriminering faktisk skjer. Sommertreffet på Gautefall, som er arrangert av Foreldrehjelpen og Ergostart i samarbeid, har også gått av stabelen. Du vil finne en fyldig reportasje derfra inne i magasinet, hvor vi vil forsøke å vise deg hvorfor såpass mange tar turen dit. Rune Simensen Ansvarlig redaktør Tlf Merete Bergan Markedsansvarlig Tlf Kate Paulsen Deskmedarbeider Tlf Laila Bakke-Larsen Frilansjournalist Tlf Hilde Osdal Stette Frilansjournalist Tlf Ola Schrøder Røyset Fast skribent Tlf Intervju med Terje Holm, av Laila Bakke-Larsen 11 Stolt sterk SYNLIG, av Laila Bakke-Larsen 16 Det umulige blir mulig, av Laila Bakke-Larsen 20 NAV om ortopediske hjelpemidler, 24 Prosjekt FysFunk, av Janne Johnsen 27 Hjelpemidler trenger ikke være stygge, av Rune Simensen 28 Erling, av Åshild Stolsmo Viken 29 Konkurranse 30 Sommertreffet 2008, av Rune Simensen 34 Under huden: Kjetil Atterås, av Kate Paulsen 38 Juniorlekene, av Stine Dybvig 39 Søskensamling, kilde: wwwnhf.no 40 Freestyle: Guds hus ikke for alle, av Ola Schrøder Røyset 41 Kan ikke arrangere konferanse, av Rune Simensen 42 Rullatorfestivalen 08, av Rune Simensen 43 Digital merverdi - ikke for alle, kilde: NAV og Medietilsynet 44 Seng i bil, av Rune Simensen 46 Produktoversikt innhold Ansvarlig redaktør: Rune Simensen, rune@ergostart.com Annonser: Merete Bergan, merete@ergostart.com Layout/design: Rune Simensen Epost til Ergostart: mail@ergostart.no Utgiver: Solar Media, Mausetvegen 30, 2380 Brumunddal Epost: post@solarmedia.no telefon Trykk: Dalby Grafiske, Hamar ISSN: Nettportal:

4 Sommeraktiviteter med ortopediske hjelpemidler: Intervju med Terje Holm Jeg synes det er artig å drive med kunder, ha fokus på service, på at kunden blir fornøyd og at han kommer tilbake. Det er fint å holde på med noe man liker men det er mye arbeid. Det krever mye innsats, men når interessen er der, er det lettere å holde på. Når vi ser at vi lykkes, er det fint, sier Terje. Han forteller videre at han tidligere jobbet i butikken Hot Rod i sentrum. Der har vi solgt klær og motorsykkelutstyr i mange år. Vi fikk mange tilbakemeldinger på at det var behov for å ha et større utvalg innenfor Harley- Davidson. Han som drev butikken før hadde ikke satset så mye på klær og sånt, så det var et udekket marked. Da han bestemte seg for å selge, var det flere som syntes jeg burde overta butikken. Etter hvert modnet tanken, og vi bestemte oss for å overta. Arbeidet begynte i fjor vår, og vi har jobbet hardt siden. Det var en del andre interessenter inne i bildet, men vi var glade for at vi fikk tilslaget, sier han fornøyd. Det er mye å sette seg inn i. Vi skal ha helt nytt dataanlegg, slik at vi kan gi bedre service til kundene, vi har bygd om hele verkstedet, og importert mye klær og utstyr. I tillegg jobber vi selvfølgelig for å ha et godt tilbud til kundene, gjennom god kontakt med Harley-Davidson i USA. Konkurransemenneske Terje er ikke ukjent med konkurranse, og han våger å satse. Jeg mistet hånden da jeg var tolv år gammel, og opp gjennom tidene har jeg drevet med mye idrett, sier han. Blant de idrettene han har vært innom er svømming, sykling, langrenn, kampsport/kung fu og stuping. Han forteller at han har drevet med aktiv konkurransestuping. Det finnes ikke egen klasse for funksjonshemmede. Så der konkurrerte jeg i ordinær stuping. Plasseringene ble bra. Han har en femte plass i NM, og er Norgesmester som baser, de over 35 år. Når vi stupte i tårn, måtte vi ha med et håndstående stup også. Det kan være en utfordring for meg som mangler hånden fra albuen og ned. Jeg fikk derfor laget en egen protese som utlignet høydeforskjellen, slik at det var mulig å gjøre håndstående stup fra 10 meteren, han smiler. Stuping er en fin idrett, spennende og utfordrende. Jeg har også vært på handikaplandslaget i langrenn. Da var jeg med på Paralympic både på Lillehammer og i Nagano. Langrenn er også en fin idrett, som gir variert trening. Forberedelsene besto i, i tillegg til skigåing, både av sykling, skøyter, rulleski, vektløfting jeg løfter vekter med kloa også. Ikke noe problem. I min klasse brukte man en stav når I butikken selger de alt, også kule krus man konkurrerte, så for det meste trente jeg med det. Terje tenker seg litt om, Det finnes en egen protese som man kan bruke når man går på ski. Den er hul inni, slik at man kan putte staven ned i. Det kan være lurt å bruke to staver for å unngå skjev belastning i ryggen. Når man er ung, kjenner man ikke så mye til det, men når du blir eldre, så kjenner man det litt lettere. Da er det lurt å være i forkant. Selv bruker jeg kloa og holder rundt staven med den når jeg er ute og går på ski nå. Terje trives bak disken, jeg liker å snakke med kundene, sier han Tekst/foto: Laila Bakke-Larsen Terje Holm tok over Harley-Davidson Trondheim sammen med en kamerat i januar i år. Det har vært mye hardt arbeid, men utrolig morsomt å lykkes. Det var et behov i Trondheim, som vi tydelig har dekket, sier Terje. I butikken selger de et imponerende utvalg Harley-Davidson motorsykler, og tilbehør til disse. I tilegg finner du kjøreutstyr som klær og sko, og en mengde morsomme saker, som kopper, klokker og belter. Du finner til og med en adressebok laget av resirkulerte nummerplater. 6 Ergostart Juni Ergostart Juni 7

5 «Jeg får jo til alt, det er ingen ting som begrenser meg. Sykkelen pleies med omhu. Det er ikke noe problem å betjene clutchen med kloa. Kroken Terje bruker protesen med krok på til det meste. Han vet at det er andre alternativer, men sier at han ikke er i tvil om at det er krok som fungerer best for ham. Det er lettere å gripe, skrive på pc, ta tak i ting og å bære med krok enn med en kunstig hånd. Han tenker seg litt om og sier, Den kunstige hånden er mest til pynt. Man får ikke til å gjøre noe særlig med den. Det sitter litt i hodet til folk det også, at det kan være vanskelig å vise seg med krok. Det er kanskje verre når man er voksen og mister en arm. Da er man kanskje mer opptatt av utseendet, at det ser rart ut. Jeg var tolv år da jeg mistet hånden, og når du er ung, da velger man kanskje det mest praktiske? Den innstillingen har ført til at han får til det meste, Jeg får jo til alt, det er ingenting som begrenser meg, smiler han, jeg kommer ikke på en ting jeg ikke klarer. Og er det noe nytt, noe jeg trenger, tar jeg bare kontakt med Hans Petter, Bjørn, eller Tom på Trondheim Ortopediske Verksted, og da får de det til. Jo mer innviklet og utfordrende det er, jo mer spennende synes de det er. Jeg sykler mye og har blant annet syklet Birkebeineren fire ganger. Både når jeg kjører motorsykkel og vanlig sykkel, bruker jeg kroken. Jeg bruker den til å styre kløtsjen med, gassen er på høyrehånden. Jeg hadde tidligere en motorsykkel som ble bygd om, slik at jeg hadde alt på høyrehånden. Det fikk jeg bygd om på Norsk ortopedi og dekket av NAV. Det ble litt mye ting på en hånd, så nå kjører jeg vanlig sykkel. Jeg kjører bil også, uten ombygging. Jeg søkte om å få en forbedring av den jeg har, og fikk innvilget ombygging av bilen, med kule på rattet og viskere på høyresiden, men jeg har latt det ligge på is foreløpig, i og med at jeg kanskje skal bytte bil. Travel hverdag Selv om konkurransene er lagt på hylla, er hverdagen fortsatt svært aktiv. Mens vi sitter og prater, kommer det stadig folk inn i butikken, og telefonen ringer. Det er tydelig at stedet er populært, og at kundene trives. Det ligger i øverste hylle, sammen med demoarkene, svarer han kollegaen. Akkurat i dag er det ikke så mye folk. Det var en gjeng tidligere i dag som var innom før de kjørte til Åre, sier han. Han forteller at miljøet er ganske stort i Midt-Norge. Vi har den største gruppen med Harley-Davidson sykler. Neste uke er vi ca. 30 personer som reiser til USA. En av kundene som er innom, spør Hva skal du kjøre når du er over da? Terje svarer at han er satt opp på Road King. Det er det samme som meg det, svarer kunden. De skal begge kjøre Route 66, Da kjører vi over 400 mil, et godt stykke. Det er vel varmen som blir den største utfordringen. Etter det blir det et Harley Davison treff i Las Vegas. Det blir artig! forteller Terje blidt. Det er to og halvt år siden vi bestilte turen, og nå er det bare en uke igjen. Det er meldt 40 grader i Las Vegas, men det er ikke så ille i Chicago, der kan det bli litt regn. Dette blir skikkelig artig. Siden Terje bruker protesen med kroken til det meste, også når han kjører sykkel, er det ikke noe problem å låne en sykkel i USA. Siden jeg kjører med kloa, så kan jeg kjøre så å si alle sykler. Tidligere hadde jeg min egen sykkel, men siden jeg begynte her, og vi kan bruke demosyklene, er det ikke så stort behov for å ha egen sykkel. Det er greit å få kunnskap om syklene gjennom kjøringen. Du får en egen følelse for hver sykkel og hvordan den er. Han forteller entusiastisk om følelsen med å kjøre motorsykkel. Friheten. Han smiler - det er noe eget med å kjøre motorsykkel, uansett hvilken sykkel du har. Det er noe spesielt med den følelsen. Du har et felleskap med andre som også kjører sykkel. Nesten samme hvem du møter som kjører sykkel så hilser de, vi treffes, vi stopper og kjører sammen, osv. Tidlig interessert i motorsykler Terje startet å kjøre sykkel i femtenseksten års alder. Jeg likte både å kjøre og mekke. Da var det jeg utviklet tålmodigheten min. Det er krevende å skru og mekke med en arm. Du må holde fast muttere og skruer med en klo. Jeg ville ikke ha hjelp, dette skulle jeg klare selv. Han rister på hodet og ler litt, Fjortis-ting det. Nå kan jeg godt ta i mot hjelp hvis noen tilbyr seg det. Det har jeg ikke problemer med. Men i ungdommen var det viktig å kunne gjøre tingene selv. Jeg hadde en del forskjellige sykler når jeg var yngre. Så gikk det noen år hvor jeg ikke hadde sykkel, men så tok det seg opp igjen for ca ti år siden. Det er sånn som skjer over natten, man tar opp et blad som viser en fin sykkel, eller en kompis har sykkel. Jeg kom jo mye i kontakt med miljøet da jeg jobbet på Hot Rod, siden de har mye utstyr der. Dermed vokste interessen igjen. For noen år siden var Harley-Davidson, og motorsykkelmiljøet generelt, forbundet med litt skumle typer og miljøer. Men nå er det ikke sånn, nå er det alle forskjellige folk i forskjellige MC klubber. Du må ikke ha den og den sykkelen for å være med i en MC klubb. Stort sett reale folk som kjører sykkel. Ikke mange skumle folk, var før i tiden. Men ikke nå det finnes noen som drar ned snittet, men jevnt over er det greie folk. Han kjenner ikke så mange funksjonshemmede som kjører motorsykkel. 8 Ergostart Juni Ergostart Juni 9

6 Jeg kjenner et par som kjører trike, en trehjuls motorsykkel, men ikke noen med amputasjoner. Han tenker seg litt om. Det er en som har ringt meg sørafor. Men ellers ikke. Han forteller at han etter hvert tror det kommer til å bli flere funksjonshemmede motorsyklister. Vi skal begynne å forhandle triker, og skal samarbeide med en fra Vestlandet. Han kommer opp til våren med noen sykler, som man kan se. Når noen ønsker å kjøpe en trike, så kjøper de sykkelen her, og så sendes den ned til Nederland for å bli bygd om. Deretter kommer den tilbake til Norge. Man kan velge flere ulike sykler. Utgangspunktet er en «vanlig» sykkel, som blir bygd om. Da kan mange bruke den, selv om man ikke klarer å holde balansen helt selv. Da blir det mulig for flere å kjøre motorsykkel. Han forteller at han bestandig har hatt mye tålmodighet, og det har ikke vært noe problem å få til ting. Jeg har ikke hatt så mye motgang, men jeg tror at jeg, gjennom handikapet mitt, har fått et ønske om å få til ting. Å gjøre ting. Å lykkes. Liker utfordringer. Gjør det jeg har lyst til. Vi hadde som motto på Lillehammer å flytte grenser. Det er noe jeg lever etter. Stolt, Sterk, SYNLIG! Slagordet som var valgt for Norges første parade for funksjonshindrede, var ikke tilfeldig. De 250 personene som hadde møtt opp for å delta, viste med all tydelighet at de var stolte, sterke og at de ville være synlige. Tekst/foto: Laila Bakke-Larsen Terje Holm, driver Harley-Davidson Trondheim Markedsledende varmehjelpemidler! TOPP DESIGN - ERGONOMISK TILPASSET Testvinneren er blitt enda bedre! Cypromed har ytterligere forbedret innerhanskene som gikk av med seieren i den store brukertesten av varmehjelpemidler arrangert av Hjelpemiddelmagasinet Ergostart Se side 18 i Hjelpemiddelmagasinets Februarnummer 2008, eller les testen på Cypromeds nettsider Disse hanskene leveres nå med forlenget mansjett som gir mulighet til å velge enten 46 grams - eller det store 95 grams Li-Ion batteriet. Dette batteriet mer enn dobler driftstiden pr. opplading. Plasseringen av batteriet kommer ikke i konflikt med bevegelsen i håndleddet. Innmontering av varmetrådene er også ergonomisk optimalisert. Be om produktkatalog og nærmere opplysninger! Cypromed AS, Vikavegen 17, 2312 Ottestad. Tlf: Fax: service@cypromed.no 10 Ergostart Juni Ergostart Juni 11

7 Det er slutt på tiden da funksjonshemmede skal gjemmes bort i en krok. Vi er borgere og ikke kolli, som det sto på banneret til Bente Skannsgård, en av grunnleggerne av Independent Living-bevegelsen i Norge. «Det burde være ei «funkisplikt» å delta Stolthetsparaden gikk fra Youngstorget til Spikersuppa. Der gratulerte Stig Morten Sandvik deltakerne med dagen. Er dere klar over at vi i dag, 7. juni 2008, skriver norsk historie?! Dette er Norges første stolthetsparade for funksjonshemmede. Mengden jublet før Stig Morten fortsatte, Noen har kanskje stilt seg spørsmålet: Hvorfor en stolthetsparade? Jo, vi ville arrangere en Stolthetsparade, fordi vi ville være med på å endre hva folk tenker om, og hva de definerer som funksjonshemning. Vi ville være med og knuse skammen mange føler ved å være funksjonshemmet, samt at vi ønsker å fremme et folkefellesskap, hvor ulikheter er en vakker og naturlig del av et mangfoldig samfunn, hvor alle kan være stolte av den de er. Jeg er stolt av å være en del av Stolthetsparaden 08. Jeg er stolt av å være akkurat den jeg er verken mer eller mindre. Jeg får gåsehud, sier en av deltakerne i mengden. Dette er så fantastisk, han har helt rett. Vi skal være stolte av den vi er. Hanne Lene Hennum, en av arrangørene, forteller at en viktig inspirasjon har vært Disability Pride Parade i Chicago, som samler over 3000 mennesker. Noen av initiativtakerne til Stolthetsparaden deltok i denne paraden i fjor sommer og fikk mange gode idéer. I USA har de tradisjoner for å arrangere parader, vi har latt oss inspirere, men laget en norsk vri vi synes var vellykket. En annen inspirasjonskilde har vært Gay Parade, som har blitt arrangert verden over i flere år. Det handler om, som tidligere nevnt, å formidle viktige budskap, men på en positiv og oppsiktsvekkende måte, som blir moro både for dem som deltar og dem som ser på. Hun er svært fornøyd med Stolthetsparaden og reaksjonene fra publikum. Dette er første gangen vi arrangerer noe slikt i Norge, og så blir det så vellykket. Vi har fått masse positiv oppmerksomhet fra deltakere, publikum og presse. Det er fest og moro over en parade, det viste vi med å bruke hester, gjøglere, musikk, ballongerog fløyter, og vi delte ut drops til dem som sto på sidelinjen og så på. Samtidig fikk vi formidlet noe som er viktig, nemlig at personer med funksjonsnedsettelser blir diskriminert, sett på som svake og ikke regnes med som samfunnsborgere på lik linje med våre medmennesker. Det opplever vi hver dag når vi møter barrierer som både er fysiske, men som også bunner i folks fordommer og uvitenhet. Stolt, sterk og synlig var slagordet for denne paraden, og det ville vi vise at vi er. Deltakere i alle fasonger og aldre Ingrid Gjerdrum var svært imponert, Jeg syns Stolthetsparaden var kjempebra, jeg, kult med de som gikk på stylter, også at vi var så mange som 250 personer. Paraden var veldig rørende for meg, faktisk hendte det at jeg fikk tårer i øya, men vet ikke akkurat hvorfor, var mest glad for at det går an å gå i et slikt tog i Kjempestolt er jeg, for at det går an å vise seg fram sånn, kjempegøy. Mest inntrykk gjorde nok de som var så høye på styltene, og at det var så bra planlagt av dem som jobba med paraden. Mona Larsen er helt enig med Ingrid, Den var helt super. Jeg er utrolig imponert over arrangørene og alle glade folk og positive «tittere». Hun ler, men jeg fant også ut hvor vanskelig det var med så mange rullestolbrukere på et sted. Det er lett å kjøre på hverandre. Her må man konsentrere seg. Hun blir alvorlig og understreker at dette burde bli et fast innslag i hovedstaden, og kanskje Norge rundt, Jeg ser helt klart et potensiale for en landsomfattende spredning av Stolthetsparaden. Det jeg syntes var så flott, var at den var laget på en slik måte, at hvem som helst skulle ha en parade, at det var kul musikk, hest og kjerre, gjøglere, som viste «oss» frem. Det likte jeg, og det gjorde meg utrolig glad. Mona og Ingrid gir en god oppsummering av Stolthetsparaden. Den var et imponerende syn, alt fra førerhunder til rullatorer, mange spreke plakater, bannere, personer i fullt kostyme, Paradens yngste deltaker Remi Johansen hever sverdet og er klar til kamp og alle de som bare var seg selv, verken mer eller mindre. Akkurat den de er: stolt sterk og synlig. Her skilte man ikke mellom ulike funksjonsnedsettelser. Dette er for alle som opplever at samfunnsskapte barrierer gjør dem funksjonshemmet, understreker Hanne. Vi er alle en del av den samme kampen og må derfor stå sammen. Vi skal arrangere dette til neste år også og håper enda flere vil delta, og vi er ganske sikre på at når dette spres gjennom folks egne erfaringer og jungeltelegrafen, kan vi regne med et langt større oppmøte. Vi er allerede i gang med planlegging av Stolthetsparaden! 2009, for dette har vært en suksess verdt å gjenta. Rekrutteringen til paraden ser ut til å være god. Den yngste deltakeren i paraden var ikke fylt året, og det var flere barn i skolealder. Både Anja og Martin syntes det var stas å være med på Parade. Dette er moro. Gøy å se så mange andre. Martin har pyntet seg med piratflagg for anledningen. Han er ikke den eneste «krigeren». Remi Johansen stiller i full generaluniform og sier: Give me independence or give me death! Utsagnet kan virke krast, men for mange er det virkeligheten. Remi forteller at selv om hans utsagn er humoristisk, så er virkeligheten alvorlig nok: mange funksjonshemmede diskrimineres fortsatt grovt, blant annet ved at man nektes personlig assistanse. Vi må være stolte, sterke og synlige om vi skal orke å fortsette kampen for den samme friheten som andre tar som en selvfølge. Å leve med en funksjonsnedsettelse uten nødvendig personlig assistanse, betyr at vi nektes frihet til å kunne leve slik vi vil, stå opp når vi vil, studere eller jobbe. Han rister på hodet, og fortsetter kampen. I mengden kan man høre historier som understreker dette. Deltakere forteller at de er blitt fratatt barna sine, fordi de ikke klarte å ta hånd om dem uten assistanse, og kommunen ikke ville gi dem BPA. Andre har måttet gi opp studier eller arbeid. Noen har i praksis husarrest hjemme, fordi mangel på assistanse gjør at de ikke kommer seg ut. Disse historiene forteller noe om hvor viktig det er at funksjonshemmede blir synlige som sterke og stolte. Tove Anita Moen Flaaum understreker dette i sin appell. Hun er sikker på at flere fikk kaffen i vrangstrupen da de hørte mottoet «Stolt Sterk Synlig» første gangen. Hva i alle dager har VI å være stolt over? Hva har vi IKKE å være stolte over, vil jeg heller si. Publikum lytter henført når hun fortsetter. Tenk på den daglige undertrykkingen vi er utsatt for, betalt med våre egne skattepenger. Vi trykkes ned i gjørma på alle bauger og kanter. Ikke skal vi ta ansvar for oss selv. Hva kunne da skje? Kommunale kontorer og profesjoner bestemmer når vi skal stå opp, om vi skal få dusje, i det hele tatt gjør sitt beste for å ta fra oss all verdighet. Tenk bare på at vi må kjempe for en lov, for å få lov til å leve livet. Jeg tenker da på rettighetsfestingen av Borgerstyrt personlig assistanse som er en selvfølge for andre. Å gå på kino, reise på ferie, å stå opp. Noen ville kalt det livskvalitet. Men det gjelder ikke oss. Vill jubel fra folkemengden. Mange kjenner seg så altfor godt igjen. Det verste du kan gjøre mot et menneske, er å frata det 12 Ergostart Juni Ergostart Juni 13

8 ansvar og begrunne det i omsorg. Men det er jo nettopp det som skjer mot oss hver eneste dag. Til slutt sitter vi der og tror på at vi er mindre verd enn resten av befolkningen. Systemet jobber altså aktivt for å redusere oss til noen null, som ikke tør å se folk i øynene. Dette gjør de ved å stenge oss ute. Vi trenger ikke ta toget. Vi trenger ikke gå på do. Hold deg hjemme og kjenn din plass, funkis. Og det verste er at vi tror på dem. Og vi slutter å se oss SELV i øynene også. Tove Anita har ikke alltid vært så tøff. Jeg hadde aldri deltatt i en slik parade for bare noen år siden. Da var jeg så formet av et undertrykkende samfunn, at jeg hadde null tro på meg selv som en borger i samfunnet. Jeg mente bestemt at det var min skyld at jeg var utestengt og diskriminert. Er det ikke ille at systemet får oss til å bli sånn? Dette fortjener ingen av oss. Det vi fortjener er å stå oppreist og føle at det er naturlig. Vi skal si i fra at nok er nok. Slutt å trampe på oss. Jeg er umåtelig stolt over å få stå her og holde denne appellen. Vi har vist Oslo, vi har vist Norge, ja, vi har vist alle at vi har grunn til å være stolte. Men det viktigste av alt vi har vist oss selv at vi er stolte. Føles ikke det deilig da dere? JA, jubler mengden. Jeg er så umåtelig stolt for at vi har fått til denne paraden. Jeg er så glad for at vi endelig løfter hodet og viser folk hvem vi er. Og hvem er vi? Vi er en del av befolkningen som har all grunn til å heve våre røster og rope ut: jeg er pokker så stolt av meg selv. Vi har vist at vi er: Sterk, Stolt og Synlig. Viktig parade Appellen til Tove Anita understreket det mange opplevde som viktig med paraden. Å vise hvem man er og at man er stolt av det. Paraden betyr veldig masse både for meg og for andre. For meg spesielt betyr det nok at jeg får vist samfunnet at vi er her, og vi blir flere, og vi er mennesker på lik linje med alle andre. Lene innrømmer at hun ikke liker så godt å være synlig. Men skal vi oppnå noe, så må vi være synlige og vise samfunnet at vi er her. Og vi forsvinner ikke, uansett hvor mye noen vil prøve å skjule oss.. Vi vil leve.. Jeg vil leve et selvstendig liv. Jeg deltok fordi dette er viktig og for å vise samfunnet og regjeringen at de nå må slutte med diskrimineringen. Folk er Folk. Så klart jeg håper det blir parade til neste år, og det vet jeg med 99 % sikkerhet at det blir også. Og jeg skal jobbe for å få enda flere til å delta. Dette er viktig; vi skal være stolte, sterke og synlige. Britt Eva Sørbakk var overveldet av oppmøtet rundt paraden. Jeg har ikke ord, det er så mange inntrykk. Men det er positivt. Veldig flott, svarer hun når jeg spør hva hun syns om paraden. For Lisa Allmenning er dette en påminnelse om hvor utrolig flotte vi mennesker er på hver vår måte. En skikkelig vitamininnsprøyting! Inntrykk som huskes var flotte appeller og ansikter som strålte. Settingen var perfekt. Jeg lever lenge på dette, og holder fast i minnene, særlig når tråkkingen prøver seg. STOLT-STERK-SYNLIG Klart jeg måtte ned og delta på en slik historisk dag! smiler hun, og blåser i fløyta. Norges første stolthetspris Linda Vante Johansen er veldig fornøyd med dagen. Helt fantastisk parade, sammen er vi sterke! For meg betyr paraden at folk flest får øynene opp for at vi krever vår plass i offentligheten vi og, firhjula som tobeinte. Aller best var følelsen av at vi ved bevisst ordbruk kom vekk fra «brukerpasifiseringen» fagfolk så inderlig gjerne vil bruke, sier hun. Det burde nærmest være ei «funkisplikt» å delta i denne paraden årlig. ser fram til å sjå ennå flere både kjente og ukjente fjes då! Er fryktelig stolt over at Mari Storstein fikk den første Stolthetsprisen, stor styrke i liten size i den jenta! Hanne Lene Hennum er en av arrangørene bak paraden. Hun er helt enig med Linda i at Mari Storstein fortjente den aller første Stolthetsprisen. Mari Storstein er en verdig mottaker av denne prisen, fordi hun har gjort en stor innsats med å få fokus på offentlig diskriminering, som personer med funksjonsnedsettelser utsettes for, gjennom sitt engasjement mot IPLOSregistreringen. Hun har laget en dokumentar, Jakten på Sylvia B, der hun viser hvordan dette registreringssystemet både er uverdig og undertrykkende. Gjennom filmen sin viser hun hvilke holdninger dette registreringssystemets eksistens er et høyst levende uttrykk for; holdninger de som sitter ved makten i Norge både har og bidrar til å opprettholde. Filmen førte til at myndighetene gikk inn for å modere spørsmålsformuleringene sine. Altså et lite skritt i riktig retning. Mari Storsteins innsats var utvilsomt et godt bilde på hva vi ønsker å si med Stolthetsparaden! Ny forening Vi har dannet en ny forening for funksjonshemmede barn og deres familier. Foreningen har som formål å arbeide for å bedre oppvekstvilkårene til funksjonshemmede barn og livsvilkårene til familiene. Sentralstyret i foreningen består av Trond Morten Osvold, Marit Wirak, Ståle Ludvigsen og Janne Remøy Endresen. FBF ønsker å bygge opp en strømlinjeformet forening med korte og direkte forbindelser mellom sentralstyret og våre lokallag. Det er et viktig poeng for oss at våre lokallag skal være organisatorisk, administrativt og interessepolitisk direkte knyttet opp til vårt sentralstyre. På denne måten sikrer vi at det er god og tett kommunikasjon mellom organisasjonsleddene, samtidig som vi tar opp og arbeider med de samme interessepolitiske sakene NYPRO AS Mausetvegen Brumunddal tlf: fax: epost: post@nypro.no MADRASSER - GLIDELAKEN - PUTER - ORTOSER - TERAPIMUSIKK - AVSPENNING NYPRO SPISSFOTORTOSE til forebygging og behandling av spissfot. Presser foten skånsomt og behagelig tilbake til normalstilling med luftputer. Enkel å montere og tilpasse. To modeller: Standard og Multi. både sentralt og lokalt. Foreningen vil gjennom det likestilte perspektivet både til det funksjonshemmede barnet og hele familien arbeide aktivt for å bedre livssituasjonen til alle. I tillegg til å sette fokus på alt som ikke fungerer, vil vi være bevisste på å få fram de gode eksemplene som vi vet finnes, siden vi mener det er vel så mye lærdom og mestringseffekt i disse. Vi vil ha en selvstendig stilling som gjør at de eneste rammene som gjelder for vår virksomhet er de som på demokratisk vis besluttes internt i FBF. FBFs hovedmålgruppe er funksjonshemmede barn og deres familier. Vi stiller således ingen krav til type funksjonsnedsettelser og er åpen for alle uansett om barnet har en spesifikk diagnose, sjeldne diagnoser, ingen diagnose eller flere diagnoser. For oss er det å være familie med et funksjonshemmet barn en «diagnose» i seg selv, men kan vi i fellesskap bidra til at vi kan være og bli oppfattet som en vanlig familie som alle andre, har vi gjort noe viktig og verdifullt. Vi er for tiden i en spennende og konstruktiv prosess med en aktuell stor samarbeidspartner. Dette vil gi oss både integritet, tyngde og slagkraft gjennom blant annet den representasjonen vi ønsker og som vi er avhengig av. Vi viser for øvrig til vår hjemmeside: som er under videreutvikling. Med vennlig hilsen FUNKSJONSHEMMEDE BARNS FAMILIEFORENING Trond Morten Osvold Leder sentralstyret En skikkelig vitamininnsprøyting, sier Lisa Almening om paraden. 14 Ergostart Juni Ergostart Juni 15

9 Det umulige blir mulig Vi har tatt turen til Trøndelag Ortopediske Verksted for å snakke med Hans Petter Aursand og Terje Sotberg. Begge arbeider med å gjøre hverdagen lettere for personer som er funksjonshemmet. Tekst/foto : Laila Bakke-Larsen Krykker med demping Riktig tilpasning av hjelpemidler er svært viktig! Alt for mange går med krykker som påfører dem belastningskader, rett og slett fordi de ikke vet at det finnes alternativer. Du kan tenke deg at de som går med krykker hele livet, etter hvert vil få smerter i skuldre, albue og håndledd. Vi lager krykker med en demping, som gjør at du ikke får så sterke støt på leddene når du går med dem. Det kan sammenlignes litt med å bruke gode joggesko, som demper nedslaget. Det har vi fått positive tilbakemeldinger på. Terje skyter inn Det er mange som sier at de har blitt mye bedre i skuldre og håndledd, spesielt, av å bruke disse krykkene. Hans Petter forteller at de kan gradere dempingen ut i fra den enkeltes behov, bruk og aktivitet - En som går med bare en fot for eksempel, han hiver seg jo frempå, og får en helt annen belastning enn en som bruker den til støtte. Når krykkene blir brukt mer aktivt, er det viktig å få god tilpasning. Bjørn supplerer med at det er mulig å spesiallage håndtak også - Da er det ofte at vi tar avtrykk av hendene og får et avtrykk hvor en får riktig stilling i hånden. Slik blir det god støtte, og man slipper å få belastningen i håndleddet. - Det er jo egentlig en skandale når du ser at dette er et hjelpemiddel som personen skal bruke hele livet, og så er det enkle krykker til 200 kr. Hver dag det hører jo ikke hjemme noen plass egentlig. At det ikke legges mer vekt på et hjelpemiddel, som brukes hele tiden, det Hans Petter rister på hodet Terje sier at det er femten år siden første gangen han laget slike krykker. For fire- fem år siden begynte vi å lage mer av det. Men det er få som vet om muligheten. Hvis man tenker på det i målestokk, så kunne vi laget mye mer av det. Vi lager egentlig ganske lite i forhold til behovet. Til venstre: Ferdig montert ser krykken slik ut. Man kan se den ekstra støtten håndtaket og bøylen gir. Under: Håndtaket spesiallages til den enkelte slik at det følger formen på hånden Dette kunne en mann holde på med hele tiden, for det er så mange som går med krykker, supplerer Hans Petter. Forebygging Er krykken i bruk, med riktig håndtak og demping, forstår man at dette forebygger belastningskader. Det skal ikke så mye vekt til før man ser dempingen. Det føles som den dempingen man får i riktig gode joggesko. Hvis du i tilegg får til det riktige grepet, med støtte under tommelen, så får du en helt annen støtte og bruk av krykken. Det minsker belastningen på håndleddet, forteller Hans Petter. Vi kan bygge om hele krykken, så man får støtte over hele underarmen. På den måten får du fordelt belastningen, og personen slipper smerter. Da er det mulig å kunne gå på krykker lengre. Det er klart, det tar timer å lage en krykke som er perfekt for den enkelte. Når vi lager tilpasset grep, så må vi ta avstøpning av hånden, så må vi via en gips, før vi støper grepet. Det tar litt tid. Da blir det en helt annen pris på det enn på billige krykker. Men for den enkelte er det helt klart viktig, det gir bedre livskvalitet og funksjon. Og, hvis man ser på de belastningsskadene man forebygger, så lønner det seg for samfunnet også. Alle de som blir forespeilet å gå med krykker, burde få tilpassede krykker, sier Terje. Det er nesten sånn som med fotsenger for dem som har leddgikt eller diabetes. De burde ha myke fotsenger, uansett om de har fått sår eller leddproblemer, fordi man unngår senskader, som det er mye vanskeligere å lege enn å forebygge! Mange løsninger På TOV har de også utviklet andre smarte løsninger for krykkebrukere. Terje forteller at han har laget en bøyle som henger rundt underarmen, slik at krykkene henger på armen, selv om du slipper håndtaket. Det er praktisk hvis du skal ta opp penger for å betale, eller åpne en dør. Erfaringen er at når man setter fra seg krykken mot noe, så faller den, og det kan være vanskelig for mange å plukke den opp. Med bøylen er krykken alltid festet på armen, uansett. Hans Petter forteller at det finnes et vell av ulike løsninger for dem som ikke kan bruke standardkrykker. Det finnes mange varianter på gode løsninger på krykkebruk. Vi kan for eksempel lage noe som holder fast hånden til håndtaket, hvis de ikke klarer å holde rundt det selv, slik at man ikke trenger å ha noen kraft i hånden. Terje forteller at de hadde en fra spinalenheten ved St. Olav, som hadde veldig dårlig kraft i hendene. Der lagde vi en bøyle over fingrene, slik at han fikk til å bruke krykkene. Så det er klart at det er muligheter. Slike løsninger gjør det mulig for flere å bruke krykker, selv om de har nedsatt kraft eller funksjon i fingre og hender. Det er tydelig at Hans Petter brenner for dette, Jeg vil så gjerne få frem mulighetene, for det er så mange rundt omkring som sliter med å bruke «vanlige» krykker. Det er ufattelig at det ikke lages bedre krykker. Men det er veldig viktig at folk vet at det går an å skaffe slike via hjelpemiddelsentralen. Man sender inn en søknad om spesialtilpasning, og så kan vi lage dem. Det kan være lurt å ta kontakt med ergoterapeuten eller fysioterapeuten for å få dem til å hjelpe til med å lage en søknad. Terje forteller at de han har tilpasset krykker til, mener at det burde blitt gjort for lenge siden. Dette er tilpasning, så det er ikke postordreting. Hvis HMS finner en leverandør som er billigere, og som leverer noe som heter demping, så velger de den. Det er derfor viktig at man begrunner godt hvorfor man trenger Støtdempingen sitter helt neders på krykken, og gir en myk fjæring den tilpasningen man ønsker, sier Hans Petter. Han tenker seg om og fortsetter, De søknadene som har blitt sendt, har stort sett gått igjennom, og vi har ikke fått noen tilbakemelding på prisen heller. Det handler om å finne gode løsninger for den enkelte, både for oss og hjelpemiddelsentralen. Livskvalitet og funksjonalitet er viktig. TOV er primært for personer som bor i Midt-Norge, og nordover, men i spesielle tilfeller lager de både tekniske og ortopediske hjelpemidler for folk andre steder i landet. 16 Ergostart Juni Ergostart Juni 17

10 Kniven ser ut som et kunstverk, og ikke et grepsforsterkende hjelpemiddel Akkurat disse demperne er det ingen andre som lager. Vi har hørt at noen har prøvd seg, men at det har vært vanskelig å få til. Man kan ikke lage dette som et standardprodukt, fordi dempingen må tilpasses den enkelte. For noen blir standarddempingen altfor stiv, slik at det ikke blir noe vits i den. Vi justerer også etter hvert. Folk kommer tilbake og får strammet opp dempingen, eller løsnet den litt, ettersom de ser behovet når de har brukt den en stund. Hvis man bruker krykken for å støtte seg litt, så er de gjerne slakkere enn hvis man bruker krykkene mer aktivt og slenger igjennom, forteller Terje. Når grepet mangler Det er ikke bare krykker som kan tilpasses personer som har dårlig grep. For de fleste er det mange andre dagligdagse aktiviteter som blir problemer hvis man ikke har mulighet til å bruke hendene. Dette er noe TOV og andre ortopediske verksted rundt omkring i landet kan hjelpe til med. Da kommer vi inn på dette med grepsforbedringer, som jeg er litt opptatt av. Man har grepsforbedrer for dem som har en hånd, men som mangler funksjon, og så har du grepsforbedrende protese som man bruker når man mangler hånden, sier Hans Petter. Han forklarer at personen som for eksempel ikke har en tommel, eller mangler noen fingrer, kan ha problemer med å holde en hammer. Han viser oss et konkret eksempel, Denne damen mangler tommelen, og da er det vanskelig å holde kniven. Her har vi laget et slags spiseredskap som hun kan bruke. Vi lager mye spiseredskap faktisk, både for personer fra spinalenheten, som ikke har kraft til å holde i vanlige redskap, og for personer som ikke har grep. Hans Petter holder frem en kniv som ser ut som et kunstverk, og peker på sølvkrøllen Disse tingene kan festes rundt hånden. Den samme teknikken kan man bruke på kopper, tannbørster, ja forskjellige ting. Dette gjør at personen kan klare dagligdagse ting. Vi kan lage grepsforsterkere for det meste. Dette har øket på de siste ti-femten årene. Jeg tror fagpersoner blir klar over at vi kan gjøre slike ting. Vi kan bygge om standardløsninger, slik at det blir mulig for flere å klare viktige ting selv. Det er så viktig at de som jobber rundt på institusjoner ser muligheter, og at de vet at hvis du har en ide, så kan de som oftest løses. Han forteller ivrig at de har tilpasset både skistaver og sykkelstyre for barn, noe som gjør det mulig for dem å delta på aktiviteter sammen med andre barn og familien. For barn med cp for eksempel, lager vi tilpasninger, slik at selv en hånd med svært dårlig grep, kan holde i en skistav eller et sykkelstyre. For barn kan man få tilpasset grepsforsterkere som kan gjøre barnet mer selvhjulpent, og slik at det kan delta i aktiviteter med andre barn. Og man kan få bremser og lignende som har med sikkerhet å gjøre, over på den hånden som fungerer, sånn at det blir trygt. Det å lære seg at det er muligheter tidlig, er veldig viktig. Aktivt dagligliv Grepsforsterkende hjelpemidler kan bidra til økt livskvalitet, selvstendighet, og for noen, at de kan fortsette i jobben sin. - Vi samarbeider med norsk teknisk ortopedi, som kommer opp hit, for de driver bare med armproteser og armting. Det går litt på vår kapasitet, og hvem som gjør hva, sier Terje. Eksemplene på hva de har laget er mange. Hans Petter trekker frem flere historier om vellykkede løsninger. Jeg tenker på hva vi har laget for at folk skal kunne fortsette i jobben sin. Det var en person som jobbet på en ferdighusfabrikk som skadet seg, og der laget vi til en spikerpistol, slik at mannen fortsatt kunne stå og holde i en spikerpistol, selv om han omtrent ikke hadde igjen noe av hånden sin. På den måten kunne han fortsette i jobben sin. Han forteller om en annen snekker som fikk tilpasset utstyret, slik at han kunne fortsette delvis i jobb. Det er fantastisk når det funger så bra for personen. Det de lager mest av, er grepsforsterkere som personen kan bruke i dagliglivet. For mange handler det om å kunne spise selv, drikke selv, eller kunne skrive. Vi hadde noen fra spinalenheten nå, som hadde fingre, men hvor vi laget spesialhåndtak på kniver, og et eget stativ som knivene kunne stå i. Da blir personen litt selvhjulpet i hverdagen, sier Hans Petter. Det finnes hjelpemiddel med spesialhåndtak, men ofte er det vanskelig for personer med svært nedsatt håndfunksjon å bruke disse. De trenger hjelp til å holde grepet. Vi har et godt samarbeid med spinalenheten. Ofte er det enkle ting vi lager, en bøyle som festes på hånden, som man kan sette blyanten inni, slik at man får til å skrive. Denne kan man for eksempel bruke til andre ting også, som kniver, penner. Han presiserer at opplevelsen av at man kan klare seg selv litt, er viktig, selv om man får assistanse. Dette har mye med livskvalitet å gjøre. Når jeg ser brukere som får til ting, som har vært umulig, ser jeg at det er veldig stort å få til ting. Dette er også viktig for opptreningen, og bruk av hånden. Prosessen Hans Petter sier at man kan jo feile, og man må forandre på ting. Det kan være en prosess å finne de riktige løsningene, men de som har fått hjelpemidlene, sier at det er verdt det. Det skal passe ganske godt. Vi samarbeider nært med bruker, som kjenner sine behov, og en fagperson som er tettere på bruker, for eksempel ergoterapeuten eller fysioterapeuten. Det er viktig å diskutere seg frem til løsninger, og finne noe som fungerer. Det blir selvfølgelig dyre løsninger, men hvis man ser det over tid, blir det ikke i dyrere. Terje skyter inn, Det som er fordelen vår er at vi er så mange faggrupper: vi er verktøymakere, instrumentmakere, snekkere, og vi har maskiner, slik at vi kan lage former, vi freser og dreier, og det vi ikke får til, tar bare litt lengre tid. Hans Petter supplerer med at denne kunnskapen, både i forhold til valg av materiale, utforming og utførelse, gjør hjelpemidlene holdbare. Det er jo mange lokale ergoterapeuter og fysioterapeuter som lager ting hjemme, og det er veldig bra. Men hvis hjelpemiddelet skal bli varig, så må man lage det holdbart, slik at det kan vaskes osv. Det er selvfølgelig fint at man har prøvd ut litt ting på forhånd, det gjør prosessen enklere. På spinalenheten på St. Olav, som vi samarbeider tett med, driver de med en del utprøving i rehabiliteringsfasen. Det gjør det lettere å finne gode løsninger når brukeren kommer hit. Men det er absolutt ikke nødvendig. Hans Petter forteller at det er et ortopedisk hjelpemiddel når man mangler hånden/armen, og teknisk hjelpemiddel når man har nedsatt funksjon i hånden, eller mangler for eksempel tommel eller noen fingre. Regelverket rundt dette er forskjellig, men uansett kan det lønne seg å søke, og begrunne behovet sitt godt. Hans Petter smiler og sier at de kan tilpasse alt, Det vi gjør når noen kommer inn, er å se på hva som er viktig for personen å gjøre. Vi ber ham eller henne om å velge ut fire-fem ting som er viktig å gjøre, og så lager vi tilpasninger i forhold til det. Så kan man se etter hvert hvilke andre ting det er behov for. Det er selvfølgelig vanskelig å lage noe for alle dagliglivets gjøremål men man kan lage for de viktigste. Det er noe med det at personen kan gjøre ting både i forhold til fritid og jobb. Vi har laget tilpasninger til personer som har ønsket å fortsette med hobbyen, både i forhold til jakt, motorsager og andre fritidsinteresser. Når man er passert 26 år, er det egentlig ikke lov å få fritidshjelpemidler. Men, i alle fall opp til 26 år, så kan man få ting til sykkel, skigåing, roing, fisking. Det viktigste er uansett å få gode grepsforsterkere i hverdagsaktivitetene. Et godt tilpasset hjelpemiddel gjør hverdagen lettere, aktiviteter artigere, og øker livskvaliteten, avslutter han. NYPRO AS Mausetvegen Brumunddal tlf: fax: epost: post@nypro.no Modell Haukeland. Festes som stretchlaken. Modell RITØ. Festes som vanlig laken. Modell Ullevål. Todelt, for tunge pasienter NYPRO glidelaken for lettere pleie - lett å snu - lett å flytte - skåner ryggen - enkel å montere - beskytter madrassen - tilgjengelig til enhver tid MADRASSER - GLIDELAKEN - PUTER - ORTOSER - TERAPIMUSIKK - AVSPENNING 18 Ergostart Juni Ergostart Juni 19

11 NAV Nyttig fra Kilde: Ortopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av legemsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg om armproteser og benproteser. Proteser som plasseres inne i kroppen ved hjelp av kirurgi regnes ikke som ortopedisk hjelpemiddel i henhold til lov om folketrygd. En ortose skal erstatte, gjenopprette eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan. Eksempler på ortoser er ortopediske korsetter og hjelpemidler (skinner) som stabiliserer knær og/eller ankler når lammelse eller svekkelse har medført stabiliseringsproblemer. Spesiallagede fotsenger regnes som ortoser. Ortopedisk fottøy er sko som er spesiallaget slik at de skal avhjelpe funksjonsforstyrrelser i fot- og ankelregionen. Ortopedisk fottøy kan være individuelt laget til den enkelte bruker, eller fabrikkmessig framstilt for en diagnosegruppe/ brukergruppe. Eksempler er diabetessko og revmatikersko. Hvem har krav på et ortopedisk hjelpemiddel? For å få støtte til anskaffelse, fornyelse og vedlikehold av et ortopedisk hjelpemiddel, må du ha en varig (over to år) og vesentlig funksjonsforstyrrelse i støtteog bevegelsesorganene. Hjelpemiddelet skal være rekvirert av godkjent spesialist, som må godtgjøre at det er nødvendig og hensiktsmessig. Av og til kan det være vanskelig å avgjøre om det er hensiktsmessig å ta i bruk et ortopedisk hjelpemiddel, og om den som har et problem i bevegelsesapparatet, har krav på å få stønad til et ortopedisk hjelpemiddel. Det er ikke bare diagnosen og graden av funksjonsbortfall som avgjør om det vil være hensiktsmessig å ta i bruk om ortopediske hjelpemidler et ortopedisk hjelpemiddel. Brukerens allmenntilstand og hvilke bruksområder hjelpemiddelet skal dekke, spiller også inn. Det er ved problemer i rygg- og fotregionen det oftest må gis en særlig utdypende begrunnelse for krav på et hjelpemiddel. Ved problemer i disse regionene reises det ofte spørsmål om et ortopedisk hjelpemiddel er hensiktsmessig eller ikke. Den legen som i samråd med brukeren rekvirerer et ortopedisk hjelpemiddel, må vurdere behovet. NAV lokalt avgjør så om vilkårene for stønad er til stede og om søknaden kan innvilges. Dersom NAV lokalt avslår kravet, kan vedtaket innklages til NAV klage- og ankeenheten. Spesielle aktiviteter For at en skal kunne få stønad til ortopediske hjelpemidler, må funksjonsforstyrrelsen være varig og vesentlig. Hjelpemiddelet skal være nødvendig for å opprettholde et alminnelig funksjonsnivå. Hjelpemidler som bare skal brukes til idretts- eller mosjonsaktivitet, omfattes ikke av stønadsordningen. Merutgifter til anskaffelse av hjelpemidler som er dyrere enn nødvendig, blir heller ikke dekket. Det kan gjøres unntak for barn og ungdom under 26 år. Det kan da søkes om stønad til hjelpemidler til lek og idrettsaktivitet, slik at brukeren kan følge jevnaldrende i sin utvikling. Hvordan anskaffer man et ortopedisk hjelpemiddel? Som oftest befinner man seg i en behandlingssituasjon når behovet for et ortopedisk hjelpemiddel oppstår. Rutinene i behandlerapparatet vil da fange opp behovet for ortopediske hjelpemidler. I andre tilfeller kan behovet oppstå gradvis, og den som har problemet, må da selv ta et initiativ Du kan få støtte til to ekstra par sko hvert år hvis forskjellen på høyre og venstre fot utgjør to hele skonummer ved å søke lege. En allmennpraktiserende lege kan henvise videre til en spesialist som har rett til å rekvirere ortopediske hjelpemidler. Det gis stønad til nødvendig legeundersøkelse. Krav om stønad til ortopediske hjelpemidler må settes fram på en blankett som er fastsatt av NAV. Leger som er spesialist i ortopedisk kirurgi og fysikalsk medisin og rehabilitering, kan rekvirere alle typer ortopediske hjelpemidler. Spesialister i nevrologi og revmatologi kan rekvirere ortoser og ortopedisk fottøy ved funksjonsforstyrrelser av nevrologisk/ revmatologisk art. I tillegg har leger ved sykehusavdelinger med behov for å rekvirere ortopediske hjelpemidler anledning til å fremme slike søknader. Brukeren kan selv søke om ordinære fornyelser av ortopediske hjelpemidler hvis en ortopediingeniør bekrefter at det foreligger et behov og hvis legen har gitt fullmakt til slik fornyelse. Når NAV lokalt har gitt tilsagn om stønad, kan det ortopediske hjelpemiddelet bestilles hos et ortopedisk verksted som har avtale med NAV om å fremstille ortopediske hjelpemidler for folketrygdens regning. Brukeren kan selv velge hvilket verksted med avtale som skal benyttes. NAV lokalt vil, hvis det er nødvendig, gi opplysninger om de nærmeste ortopediske verkstedene. Et ortopedisk verksted skal ha en offentlig godkjent ortopediingeniør som står faglig ansvarlig for driften, og verkstedet må ha ansatt tilstrekkelig mange ortopediingeniører, slik at måltaking og tilpasning av ortopediske hjelpemidler blir utført av kvalifisert personell. Selve produksjonen av de ortopediske hjelpemidlene utføres vanligvis av ortopediteknikere. Når et ortopedisk hjelpemiddel skal leveres, medfører det vanligvis flere frammøter ved verkstedet. Det skal tas mål og eventuelle avstøpninger til hjelpemiddelet, det skal prøves og tilpasses i halvferdig stand, og til slutt skal det ferdige hjelpemiddelet utleveres og godkjennes. Spesielt ved førstegangs anskaffelse kan det være nødvendig å møte fram for prøving og tilpasning flere ganger, og det er ofte behov for assistanse fra fysioterapeuter og ergoterapeuter ved opptrening i bruken av hjelpemiddelet. Når hjelpemiddelet er ferdig tilpasset, skal brukeren og en ortopediingeniør underskrive en ferdigattest. Det som da bekreftes er at hjelpemiddelet er mottatt, og at det er hensiktsmessig utført. Det oppstår gjerne behov for justeringer, korrigeringer og reparasjoner. Brukeren må ta kontakt med det ortopediske verkstedet og gjøre avtale om utføring av slikt arbeid. Ved akutte problemer er det da vanligvis mulig å få en avtale på kort varsel. Vanlige problemer Når hjelpemiddelet er utlevert, er ikke nødvendigvis alle problemer over. Et ortopedisk hjelpemiddel er bare en kunstig erstatning for den tapte funksjonen, og vil med få unntak aldri kunne nærme seg det som er tapt med hensyn til nytteverdi og komfort. Huden blir gjerne utsatt for belastninger på områder hvor den verken er vant til - eller innrettet for - å bli belastet. Muskler og muskelkraft er ofte borte, noe det må kompenseres for av andre muskler og muskelgrupper. For noen få skaper dette uoverkommelige hindringer, som gjør at de aldri greier å mestre hjelpemiddelet, eller ønsker å ta det i bruk hele dagen. De aller fleste som får innvilget stønad til et ortopedisk hjelpemiddel, har imidlertid stor nytte av det. Etter amputasjoner er det vanlig å ha fantomfølelser, dvs. at man føler at legemsdelen som er borte, fortsatt er der. De fleste opplever ikke noe Fjøs an ger vei en Bergen - Telefon: negativt ved denne følelsen, mange mener også at det har en positiv funksjon i forhold til bruken av en protese. Noen få opplever fantomfølelsene så intense og plagsomme at det kan få karakter av smerter. Bruk av protese kan noen ganger øke ubehaget ved fantomfølelsen, for en tid eller permanent. Egenbetaling Det er innført egenbetaling for ortopedisk fottøy og fotsenger. Slike utgifter kan ikke føres på kvitteringskort for egenandeler. Hvis en godkjent yrkesskade er årsak til behov for fotsenger, vil utlagt egenbetaling refunderes av NAV lokalt når kvittering fremlegges. Hvis en godkjent yrkesskade er årsak til behov for ortopedisk fottøy, vil utlagt egenbetaling refunderes av NAV lokalt ved første gangs anskaffelse. Ved senere anskaffelse er det ordinær egenbetaling. NAV lokalt kan opplyse hvor stor egenbetalingen er. Egenbetalingen kan enten bestå av den delen av kostnaden som overskyter en fast stønadssats, eller det kan være fastlagt egne satser for egenbetaling. Velkommen til starten på en ny hverdag! Hos Atterås Ortopediteknikk setter vi deg som kunde i fo kus og la ger or to pe dis ke hjel pe mid ler som gir deg en bed re hverdag. Vi er stolt av å være faglig og teknisk i front, med gode referanser fra etablerte brukere. Dette gir oss inspirasjon og lyst til videre utvikling av ortopediske hjelpemidler. R E K L A M E B Y R Å E T T R I P P E L 20 Ergostart Juni Ergostart Juni 21