Stordata og offentlige tjenester. Oslo 3. mai, 2017 Radisson, Holbergs Plass

Transkript

1 Stordata og offentlige tjenester Oslo 3. mai, 2017 Radisson, Holbergs Plass

2 Dato: Onsdag 3. mai Sted: Radisson, Holbergs Plass Stordata er blitt en nøkkel til nye forretningsmodeller i næringslivet, og er spådd en viktig rolle i offentlige virksomheter. Smart bruk av stordata kan gi mer effektive offentlige tjenester og hjelpe offentlig sektor til alt fra å håndtere miljøkatastrofer, forebygge pasientskader i helsesektoren og til å planlegge samferdselstiltak. Stordata er allerede på vei inn i det offentlige. Flere offentlige etater er godt i gang med konkrete prosjekter. Andre vurderer mulighetene. Og noen fortsatt er spørrende til hva stordata egentlig er. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) inviterer til konferanse om bruk av stordata i offentlig sektor. Vi spør: Hvordan utvikle bedre tjenester og drive mer effektivt i offentlig sektor? Hvilke felles utfordringer ser vi? Hva bør en nasjonal strategi inneholde? Konferansen samler kompetansemiljøer og offentlige virksomheter for å dele erfaringer. Sentrale aktører i offentlig forvaltning presenterer muligheter og utfordringer og gir en innføring i hva stordata er og kan brukes til. Konferansen følger opp en studie utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, -avstordata-i-offentlig-sektor/id /. Moderator: Direktør for internett og nye medier Torgeir Waterhouse, IKT-Norge.

3 Program Åpning og innledning Ekspedisjonssjef Jan Hjelle, KMD Lunsj Direktør Torgeir Waterhouse, IKT-Norge Åpningsforedrag Statssekretær Paul Chaffey, KMD Internet economist and policy analyst Christian Reimsbach-Kounatze, OECD - Stordata - definisjoner, muligheter og begrensninger - Det internasjonale bildet - Spørsmål Utfordringene Kompetanseutfordringene - Professor Ingrid Glad, Universitetet i Oslo Personvernutfordringene - Fagdirektør Catharina Nes, Datatilsynet - Advokat Eva Jarbekk, Partner Føyen Torkildsen advokatfirma Hvor står vi? Norsk stordata-status på bakgrunn av Big Insight-prosjektet Ass. direktør André Teigland, Norsk Regnesentral Mot en norsk strategi for stordata i offentlig sektor - Seniorkonsulent Gjermund Lanestedt, i Agenda Kaupang, leder gruppediskusjoner Kaffepause Bilder fra norsk offentlig sektor og næringsliv Stordatainitiativ i norsk offentlig sektor: ehelse Professor Erik Fosse, Universitetet i Oslo Skatt Virksomhetsarkitekt Hans Erik Gravdal Sørensen, Skattedirektoratet NAV Seksjonssjef Ulf Andersen, NAV Vei Seksjonssjef Kristin Gryteselv, Vegdirektoratet SSB Seksjonssjef Anders Holmberg, Statistisk sentralbyrå Norsk datatilgjengelighet og datakvalitet Seksjonssjef Øyvind Grinde, Difi Stordatainitiativ i norsk næringsliv: Kommunikasjon og innovasjon med stordata fra mobilen Direktør Ove Fredheim, Telenor Oppsummering og konkusjoner Fra gruppediskusjonene - Gjermund Lanestedt Mot en norsk stordata-strategi oppsummering og konklusjon Avdelingsdirektør Katarina de Brisis, KMD

4 Ekspedisjonssjef Jan Hjelle leder Avdeling for IKT og fornying (AIF) i Kommunal - og moderniseringsdepartementet (KMD). Avdelingen har ansvaret for koordinering av regjeringens fornyingsarbeid i offentlig sektor, og har det overordnende ansvar for forvaltningspolitikken. Avdelingen har også ansvar for samordning av regjeringens IKT-politikk, inkludert digitalisering av offentlig sektor. Hjelle har de siste 15 årene opparbeidet seg bred erfaring innenfor forvaltningen. Han har tidligere blant annet jobbet i Fornyingsog administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet og Arbeidsdepartementet. Gjennom sitt arbeid har Hjelle solid erfaring innenfor områdene utredning og gjennomføring av reformer, etatsstyring, IKT, statlig økonomi styring og ledelse på ulike nivåer. Direktør for internett og nye medier, Torgeir Waterhouse, IKT-Norge Arbeider med spørsmål og saker relatert til internett og internettbaserte tjenester. Council member EuroISPA ( ) Pengespillutvalget ( ) Stryremedlem Internet Society Chapter Norway ( ) Styremedlem Store Norske Leksikon ( ) Leder Digitutvalget ( ) Advisory Board, Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjons teknologi ( ) Advisory Board, Trygg Bruk ( ) Norpol ( ) Statssekretær Paul Chaffey, Kommunal og moderniseringsdepartementet Paul Chaffey representerer Høyre og har vært statssekretær fra Erna Solbergs regjering ble utnevnt i oktober Tidligere har han blant annet vært administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, jobbet ulike steder i Statoil og vært stortingsrepresentant. Han har også hatt ulike styreverv i høyere utdanning, forskning og organisasjoner. Internet economist and policy analyst Christian Reimsbach-Kounatze OECD Directorate for Science, Technology and Industry (STI) Christian Reimsbach-Kounatze is an Internet economist and policy analyst at the OECD Directorate for Science, Technology and Industry (STI). Christian has been working in STI on topics related to the Internet and digital economy since This includes work on assessing the impact of ICTs on the society (including on skills and employment) and more recently work on the economics of big data. He is now co-ordinating OECD s horizontal project on the role of data for growth and well-being, which is part of a broader OECD project on New Sources of Growth (NSG). Before joining the OECD, Christian worked as a researcher at the Institute for Information and Market Engineering of the Karlsruhe Institute of Technology (KIT) and at SAP Research in Germany on topics related to information markets, peer-to-peer systems, and distributed incentive mechanisms. Christian holds a Diploma (Master of Science) in Information Science, Engineering and Management and a Diploma in Economics, both granted by the KIT. (Foredraget vil bli på engelsk.) Assisterende direktør André Teigland, Norsk Regnesentral André Teigland leder et miljø bestående av 35 forskere med spisskompetanse i anvendt statistisk modellering og maskinlæring. Teigland har 25 års erfaring med å hjelpe private bedrifter og offentlige institusjoner med prognoser og analyser, og avdelingen han leder gjennomfører oppdragsforskning for en rekke ulike bransjer. Han er også sentral i Big Insight, et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon, der Norsk

5 Regnesentral, Universitetet i Oslo og 11 bruker partnere utvikler nye metodiske løsninger for å trekke mest mulig presis informasjon ut fra stordata. Professor Erik Fosse, Universitetet i Oslo Erik Fosse er spesialist i generell kirurgi og thoraxkirurgi og professor i kirurgi ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Siden 1996 har han ledet Intervensjonssenteret, en forsknings avdeling for utvikling av nye behandlings metoder ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Avdelingen forsker også på de samfunnsmessige konsekvensene av nye behandlingsmetoder og nye teknologier som innføres i sykehus. Seniorrådgiver Hans Erik Gravdahl Sørensen, Skattedirektoratet Tittel: Stordatapolitikk eller politikk for store data? Skatte - etatens erfaringer og perspektiver på analyse av store datamengder Hans Erik Gravdahl Sørensen er virksomhetsarkitekt i Skatteetaten med ansvar for digital transformasjon av skatte etatens IT-portefølje, herunder fremtidige behov innenfor analysekapasiteter. Han er utdannet statsviter og jobbet 10 år med offentlig IT-politikk før han startet i Skatteetaten i Seksjonssjef Ulf Andersen, NAV Leder statistikkseksjonen i NAV samt etatens initiativ på stordata. Leder etableringen og driften av et stordata lab i NAV. Kristin Gryteselv, Seksjonssjef, Vegdirektoratet Programleder for gjennomføringen av handlingsplan trafikkdata. Ansvarlig for utbygging av trafikkregistrerings stasjoner på riks- og fylkesvegnettet. System for automatisk innsamling og kontroll av trafikkdata i sanntid, analyse- og statistikk verktøy. Har arbeidet med intelligente transportsystemer i store deler av arbeidskarrieren. Seksjonssjef Anders Holmberg, Statistisk sentralbyrå (SSB) Tittel: Bruk av store og ukonvensjonelle datakilder i offisiell statistikk i Norge og utenlands. Dr. Anders Holmberg er sjef for Metodeseksjonen ved Statistisk sentralbyrå. Han har bakgrunn fra Uppsala respektive Örebro universitet. Holmberg har tidligere arbeidet med design av undersøkelser og utvikling av nasjonal offisiell statistikk i Sverige, Kambodsja og Ny- Zealand og sitter i rådgivende utvalg til Eurostat og det nederlandske statistikkbyrået. Han vil beskrive hva som er gjennomført, hva som planlegges, og analysere utfordringer og muligheter offisiell statistikk står overfor når samfunnet digitaliseres og stadig mer data blir tilgjengelig. Seksjonssjef Øyvind Grinde, informasjonssikkerhet og datadeling, Difi Øyvind Grinde er cand.mag og cand.scient fra Universitetet i Tromsø med vekt på matematikk, og Master of Science i Philosophy of the Social Sciences fra London School of Economics and Political Science. Grinde har blant annet arbeidet som prosjektleder for ID-porten, som sikkerhetsarkitekt for digital postkasse. Han har også vært Director Security Development i Conax. Direktør Ove Fredheim, Telenor Tittel: Kommunikasjon og innovasjon med stordata fra mobilen Ove Fredheim (55) er leder for Telenors bedriftsmarked, og har med det hovedansvaret for Telenors arbeid og leveranser knyttet til digitalisering av norske byer og kommuner, og små og store bedrifter. Fredheim har tidligere vært administrerende direktør i Telenor Serbia og Montenegro, sittet i styret i Telenor Norge, ledet Group Markets i Telenor Group og vært administrerende direktør i Telenor Ungarn i tillegg til flere ledende stillinger i Telenor i Norge og internasjonalt. Han har en mastergrad i markedsføring og ledelse fra BI.

6 Professor i statistikk Ingrid K. Glad, Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Ingrid K. Glad har sin doktorgrad fra NTNU, og jobber som professor i statistikk ved Matematisk Institutt ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun har i mange år forsket på metoder for analyse av høydimensjonale data. Glad er co-director for forskningssenteret Big Insight, leder senterets arbeid med sensor-basert monitorering, og er ansvarlig for det tverr faglige forsknings-klyngen DataScience@UiO. Hun har inntil nylig vært seksjonsleder for statistikk-seksjonen ved Matematisk Institutt, og deltatt i en mengde ulike utvalg og styrer ved UiO og i Norges forskningsråd. Hun veileder og foreleser på ulike nivåer, og er involvert i oppbyggingen av nye bachelor- og masterstudier i data science ved UiO, et samarbeid mellom statistikk- og informatikk-miljøene på Blindern. Fagdirektør Catharina Nes, Datatilsynet Tittel: Big Data personvernprinsipper under press Stordata kan brukes til mange gode og samfunnsnyttige formål. Men bruk av stordata utfordrer også sentrale personvernprinsipper, særlig prinsippene om formålsbestemthet, relevans og dataminimalisering. Catharina er utdannet samfunnsviter, og arbeider med utredning og analyse i Datatilsynet. Hun jobber med personvernutfordringer knyttet til big data, kunstig intelligens og kommersiell utnyttelse av personopplysninger. Catharina har tidligere jobbet i Europakommisjonen i Brussel og Utenriksdepartementet. Advokat Eva Jarbekk, partner Føyen Torkildsen Advokatfirma Eva Jarbekk er en av landets fremste personvernadvokater. Hun bruker mesteparten av sin tid som advokat og partner i Føyen Torkildsen hvor hun arbeider med sky tjenester, person vern og generelle IKT-problemstillinger. Hun har ledet Person vernnemnda i en årrekke og har deltatt i flere offentlige utvalg, bla Digitalt Sårbarhetsutvalg, Evalueringsutvalget for EOS-tjenestene og Lysne 2 om digitalt grenseforsvar. Eva har en blogg om personvern og teknologijuss på nettavisen. Seniorrådgiver Gjermund Lanestedt, Agenda Kaupang AS Erfaren konsulent og utreder, med 13 år i statsforvaltningen og 18 år som konsulent. Lanestedt arbeider med utredninger, strategi- og policyutvikling med vekt på digital omstilling i virksomheter og på samfunnsnivå. Han har vært konsulent i Guide, Scandpower, Teleplan og A-2 Norge før han kom til Agenda Kaupang. Lanestedt har også drevet eget konsulentselskap i tre år. For tiden er Lanestedt engasjert av Direktoratet for e-helse i utredningsoppdrag knyttet til Helsedataprogrammet. Han er også involvert i pågående utredning av Husbankens framtid, utvikling av Difis organisering og oppdrags portefølje, og i utviklingen av en nasjonal strategi for geografisk informasjon. Blant nylige oppdrag er ellers en utredning av status for stordata i offentlig sektor, kartlegging av utfordringer innen helseforskning for Forskningsrådet og strategi- og utredningsarbeid for Direktoratet for nødkommunikasjon. I 2015 utredet han organiseringen av KS arbeid med IKT-samordning i kommunesektoren, og i 2014 bidro han i evalueringen av Difi. Katarina de Brisis er avdelingsdirektør i KMD, Avdeling for IKT og fornying. Hun leder seksjon for IKT og samfunn, med ansvarsfelt som omfatter samordning av den nasjonale IKTpolitik ken, herunder utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag for IKT- politikkutviklingen. Ansvarsområdet omfatter også strategier for IKT-forskning, tilgang til offentlige data, digital kompetanse og deltakelse, IKT-sikkerhet i statsforvaltningen, universell utforming av IKT og internasjonal forankring av norsk IKT-politikk, både i EU og i OECD. De Brisis er utdannet sivilingeniør med databehandling som hovedfag. Hun har også MBA i offentlig økonomi og ledelse fra Norges Handelshøyskole. Hun har arbeidet med IKT, mesteparten i offentlig sektor, i 36 år.

7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet April 2017 Stordatakonferansen grunnlagsdokument Stordata eller «big data» har vært på den IKT-politiske agendaen en stund. Potensialet er stort i hele samfunnet, men også i offentlig sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet startet for et drøyt år siden arbeidet med å kartlegge stordata i offentlig sektor. Formålet med denne konferansen er å komme et skritt videre i arbeidet med å utforme en norsk strategi for stordata i offentlig sektor. Ulike perspektiver og innspill fra sektorer og virksomheter som allerede har gjort erfaringer på området, skal bidra til en helhetlig tilnærming til behov og tiltak framover. Utgangspunkt Som en oppfølging av Digital agenda ba Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2015 Vivento og Agenda Kaupang om å utrede status og utfordringer for bruk av stordata i offentlig sektor. Deres rapport er å finne her: Nedenfor gjengis hovedfunnene og anbefalingene i denne utredningen som et utgangspunkt for konferansen. De potensielle samfunnsmessige gevinster for Norge ved bruk av stordata er store. Dersom forholdene blir lagt til rette kan stordata gi gevinster i mange sektorer. Stordata innebærer også muligheter for effektivisering av offentlig sektor generelt, ved å effektivisere beslutnings prosesser, gi bedre kvalitet og aktualitet i beslutninger og gi muligheten til å reagere raskere på avvik fra normalsituasjoner. Rapporten peker på eksempler hvor bruk av stordata kan ha stor effekt, slik som i forbindelse med miljøkatastrofer, ved å forutse utviklings mønstre og behov i helsesektoren, gi bedre planlegging og trafikkavvikling innen samferdselssektoren, trygge samfunnet for potensielle farer, avdekke kriminalitet og bidra til økt næringsutvikling og innovasjon. OECD hevder at stordata representerer et paradigmeskifte mot en mer datadrevet økonomi, der smart sammenstilling og analyse av store data mengder kan forbedre økonomisk konkurranseevne, drive innovasjon, og bidra til rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Samtidig som stordata representerer store muligheter stiller det oss også ovenfor utfordringer, bl.a. hva informasjonssikkerhet og personvern angår. Det vil oppstå etiske dilemmaer hvor man gjøre avveininger og vurdere den samlede samfunnsnytten av å ta de nye mulighetene i bruk. Definisjonen av stordata Stordata handler om utnyttelse av store mengder data, gjerne på tvers av virksomheter,datakilder og formater. Blant annet kan dette omfatte sanntids datastrømmer. Stordata er en ny teknologi som omfatter hele verdikjeden; datainnsamling, lagring, prosessering, dataanalyse og visualisering av analyseresultater. Det finnes en rekke definisjoner på begrepet stordata, men i rapporten fra Vivento og Agenda Kaupang er følgende definisjon til grunn: Stordata er analyse av massive samlinger av data («volume»), med stor variasjon i datakilder og formater («variety»), hvor datasettet oppdateres med høy frekvens («velocity») og hvor grunnlagsdataenes opprinnelse og kvalitet er avklart («veracity») og hvor analysen av datasamlingene gir økt verdi i forhold til hva datakildene enkeltvis ga («value»). Gartners (2012) definisjon inneholder både knytningen til tradisjonell teknologi og det at bruk av slik teknologi må gi merverdi: Stordata er høy-volum, høy-hastighet, og/eller høy-varierte informasjonsressurser som krever nye former for prosessering for å kunne understøtte bedre beslutninger, innsikt og prosessoptimalisering. Det EU-finansierte forskningsprosjektet BYTE4 definerer derimot stordata slik: Stordata er bruk av stor-volum datasett, som oppdateres med stor hastighet, fra kilder med stor variasjon for å kunne trekke ut verdi (innsikt og kunnskap), og som er basert på kilder med sikker opprinnelse og kjent kvalitet. Som krever kostnadseffektive nye former for dataprosessering for å kunne forbedre innsikt, beslutninger og kontroll. I tillegg er disse kravene støttet opp under nye former for datamodeller, nye infrastrukturtjenester og verktøy som evner å produsere og prosessere data fra kilder med stor variasjon og som kan levere data i varierte former til ulike data og informasjonsforbrukere og utstyrsenheter.

8 Hvorfor er stordata aktuelt nå? Fordi en rekke faktorer som driver mulighetene for stordata nå sammenfaller i tid. De viktigste faktorene er: I markedet har det vokst fram en mengde sensorteknologier som kan innhente og distribuere data («tingenes internett»). Maskinlæring og kunstig intelligens som teknologi har vi hatt noen tiår, men er nå i ferd med å bli moden. Vi ser en betydelig kostnadsnedgang for lagring og prosessering av data, i skyen. Robust teknologi som gjør det mulig å prosessere store datamengder distribuert på mange datamaskiner er nå tilgjengelig (f.eks. Hadoop). Det er nå etter hvert tilgang til mange åpne datasett fra både private og offentlige aktører, og som er relevante for sammenstilling og analyser. Status for bruk av stordata Viventos og Agenda Kaupangs rapport beskriver også den faktiske bruken av stordata i offentlig sektor i Norge og i utvalgte land (2015). Generelt synes bruken av stordata internasjonalt fortsatt å være i en tidlig fase. Det er forskjell mellom land når det gjelder i hvilken grad offentlig sektor har evnet å utnytte potensialet i stordata. Vi ser at utnyttelsen av stordata i stor grad henger sammen med i hvilken grad offentlige data er tilgjengeliggjort, og hvordan landene har tilrettelagt personvernlovgivningen og andre rammebetingelser. USA er ledende når det gjelder tilretteleggelse for utnyttelse av stordata, tett fulgt av Storbritannia og Nederland men de fleste har vurdert anvendelsen av teknologien i offentlig sektor. Både Norge, de ulike EU-landene og velutviklede nasjoner som Sør-Korea, Singapore, Japan, Kina, New Zealand og Canada, har mer eller mindre uttrykte strategier for utnyttelse av stordata. Samtlige har etablert noen stordatarelaterte prosjekter i offentlig sektor. Flere norske forskningsmiljøer gjør verdifull forskning på stordata, samtidig som også stordata i seg selv utnyttes i ulike forskningsprosjekter. På områder som medisin, demografi og samferdsel/smarte byer finner vi interessante prosjekter og forsøk. Norske forskningsmiljøer har nøkkelroller i flere internasjonale forskningsprogrammer, slik at kunnskapsgrunnlaget og kompetansen er i ferd med å bygges opp i Norge. Hovedinntrykket for Norges vedkommende er imidlertid at de fleste offentlige virksomheter har kommet kort i utforsking og bruk av stordata. Flertallet av virksomheter følger med på utviklingen uten å ha konkrete satsinger på området, til tross for at de forvalter store datavolumer som kunne vært interessant datakilder for avanserte analyser. En del offentlige virksomheter har interessante pilot prosjekter og forsøk, slik som Statsbygg, Skatteetaten og Nav. De virksomheter som har kommet lengst i å ta i bruk stordata kjennetegnes ved at de har etablert en strategisk satsing på området. Prosjektene er godt forankret i virksomhetene og rammevilkårene er avklart. I tillegg kjennetegnes virksomhetene av at de har lang erfaring med analysevirksomhet og forvaltning av data, i tillegg til at de har profesjonelle IT-miljøer. Rapporten belyser noen utfordringer knyttet til utnyttelsen av stordata i offentlig sektor, slik som: å få tilgang til data med god kvalitet gjenbruk av data i andre sammenhenger enn det som var opprinnelig formål spørsmålet om hvem som eier data, algoritmer og analyseresultater tilgang til kompetanse på området I rapporten anbefaler Vivento og Agenda Kaupang at det utarbeides en helhetlig politikk på området som anerkjenner tilveksten av store datamengder som en samfunnsressurs. Politikken bør følges opp av en strategi som inneholder målrettede tiltak for å utnytte stordata, også rettet mot de forhold som er utfordrende. Gjennomføringen bør koordineres slik at det sikres at tiltakene virker positivt i samme retning og at den tradisjonelle silo-tankegangen unngås. Tiltak som foreslås i rapporten omfatter: Etablere et sentralt kompetansemiljø innen stordata og informasjons forvaltning. Økt satsing på veiledning av offentlige virksomheter i informasjons forvaltning. Økt satsing på tilgjengeliggjøring av åpne data for viderebruk. Økt satsing på stordata i ulike studietilbud

9 Utvikle bedre innsynsløsninger for stordataanvendelser. Vurdere å etablere felles testmiljø for utprøving av stordatateknologi. Utrede hvordan algoritmer som benyttes til analyser (for myndig hetsutøvelse og beslutningsprosesser) kan gjøres åpent tilgjengelig. Utrede og etablere policies for eiendomsrett til data og analyser. Vurdere offentlig-privat samarbeid om innovasjonsprosjekter. Høringsinnspill til Viventos/Agenda Kaupangs rapport Viventos/Agenda Kaupangs rapport ble sendt på høring til departementene med oppfordring om å ta kontakt med underliggende etater for eventuelle innspill. Mange departementer og en håndfull etater ga innspill. Generelt ble rapporten godt mottatt og sett på som både god og nødvendig, selv om det også kom innspill på at rapporten kunne gått mer i dybden på enkelte felt, f.eks. når det gjelder helsesektoren hvor potensialet anses å være særlig stort. Mange av respondentene er svært positive til at KMDs har tatt et overordnet initiativ til å se på stordata i et forvaltningsperspektiv. Flere av høringsrespondentene melder at de selv er i gang med bruk av stordata: Helse- og omsorgsdepartementet fremhever at ambisjonene knyttet til Én innbygger - én journal gjør at temaet er svært relevant. De påpeker bl.a. at det er en utfordring at sektoren er fragmentert med tusenvis av selvstendige beslutningstakere som hver for seg har ansvar for strategi, innføring og forvaltning av IKT. NVE tar opp utfordringer med bruk av ulike standarder for utveksling av data og for å søke seg frem til data (metadata). De ser et stort potensiale innen områder som ressursovervåking og naturfarevarsling, men peker på at det vil være krevende. Petroleumstilsynet uttaler at de er usikre på om dagens regelverk åpner for mer omfattende innsamling av data. Også de ser et potensiale både innen oljeproduksjonen, men også på områder som HMS. Arbeids- og sosialdepartementet viser til NAV som påpeker at de har store utfordringer i gjeldende personvernregler og de begrensninger som er gitt i lovverket for analyser og kopling av datakilder og at det i dag ikke er praktisk mulig å innhente samtykke fra brukere på alle mulige formål. Statens pensjonskasse peker også på utfordringer med taushetsplikt og personvern. Justis- og beredskapsdepartementet imøteser en strategi for bruk av stordata i offentlig sektor, og opplyser om at både PST og Politidirektoratet gjerne vil delta i det videre arbeidet. Videre påpeker de blant annet behovet for kompetansebygging og anbefaler styrket prioritet på feltet, også innen akademia og forskningsmiljøer. Samferdselsdepartementet viser generelt til at stordata allerede spiller en stor rolle i sektoren. Høringen avdekket også flere planlagte tiltak i sektorene: Helse- og omsorgsdepartementet viser til at det pågår en rekke prosesser som bør vurderes som en del av en stordatastrategi, herunder Helsedataprogrammet (tidligere nasjonal helse registerstrategi), den nasjonale strategien for persontilpasset medisin, nasjonal velferdsteknologiplattform, samt flere pågående prosjekter i sykehusene som bruker stordatateknologi for forbedret diagnostikk og behandling. Landbruks- og matdepartementet uttaler at det arbeides på ulike nivåer for å kartlegge effektiv bruk av stordata innen forskning, tilsyn og forvaltning som vil kunne bidra til samfunnsmessige og tverrsektorielle effektivitetsgevinster. Bedre treffsikkerhet for tilsynsoppgaver, forvaltningsoppgaver, bedre mattrygghet og beredskap ved f.eks. korrigering mellom kostholdsdata, klimadata og miljødata, medisinsk forskning og sykdomstilfeller, befolkningssammensetning, geologiske forhold og produksjonsinnhold fremheves. NVE har igangsatt et prosjekt for å kartlegge muligheter for bedre utnyttelse av satellitt- og dronedata. De har også et prosjekt om innsamling av dybde/bunndata i utvalgte større elver ved hjelp av ny måleteknologi, for bruk til hydrologiske analyser, flomberegninger, sikring av kvikkleireskred, men også som viktig grunnlag for planleggingsarbeid, beredskap og andre typer kart- og analyseformål. Videre så arbeides det med tilrettelegging av de store datasettene for Norges fremtidsklima, i nært samarbeid med bl.a. Meteorologisk institutt. Videre nevnes NVEs bidrag inn Nasjonalt kompetansesenter for bruk av Insardata, arbeidet med Avalanche Prediction System som

10 går på automatisert snøskredvarsling, og innføring av avanserte strømmålere. NAV har nylig avsluttet et initiativ for å få fram et veikart for stordata. Dette skal gi en samlet gjennomgang av hva stordata er, hvilke muligheter det kan gi, aktuelle anvendelsesområder, identifisering av hindringer og barrierer samt å beskrive potensielle gevinster. Samferdselsdepartementet opplyser at det foregår et arbeid i departementet knyttet til teknologiske endringer som også inkluderer vurderinger rundt tilrettelegging for bruk av stordata. Flere av innspillene peker for øvrig på at Viventos/Agenda Kaupangs rapport selv om den i begrenset grad går i dybden er et godt utgangspunkt for videre arbeid på området. De fleste respondenter ser et behov for en samordnet tilnærming til en del spørsmål rundt stordata i offentlig sektor. Veien videre KMD har på bakgrunn blant annet av rapporten og høringen startet arbeidet med å planlegge en videre oppfølging. Med den kommende konferansen vil vi adressere de som allerede har tatt i bruk stordataløsninger eller som er i gang med planlegging og strategiarbeid rundt det å ta i bruk stordata, og også forsøke å mobilisere aktører som ikke involverte seg i forbindelse med høringen. Dette notatet gir en bakgrunn for konferansen. I tillegg vil innledninger og case som presenteres på konferansen danne bakgrunn for arbeid i grupper. I denne konferansen legger vi stor vekt på å få tilbakemeldinger. Derfor har vi satt av tid til samtale i grupper. På neste side er gitt noen oppgaver som gruppene bes besvare. Gruppearbeid under konferansen Under konferansens annen del deles deltakerne inn i fire tematiske grupper, som skal drøfte og utforme innspill når det gjelder henholdsvis juridiske utfordringer; samarbeid og organisering av videre arbeid; konsekvenser og nye arbeidsformer for forvaltningen; samt kompetanseutfordringer på området: Før de mer spesifikke, tematiske spørsmålene besvares ber vi alle grupper besvare 5 innledende generelle spørsmål som er viktige å få besvart for å berede grunnen for det videre arbeidet. Spørsmål og utfordringer er omfattende, så om nødvendig, gjør et utvalg. Utgangspunktet for arbeidet i gruppen er dermed følgende: 1. Har vi behov for en nasjonal strategi (hvorfor/hvorfor ikke)? 2. Hva bør være de viktigste prioriteringene i en nasjonal strategi for stordata (jf. rapportens anbefalinger)? 3. Hva er de aller viktigste utfordringene? 4. Hva kan offentlig sektor samarbeide om, dvs. hvordan kan/bør virksomheter/aktører innen offentlig sektor samarbeide om stordata? 5. Hva kan være KMDs rolle i utviklingen og det videre arbeidet med en mulig stordatastrategi? Spesifikke tematiske spørsmål som besvares av respektive gruppe: Gruppe a: Juridiske utfordringer (personvern, eiendomsrett, personvern, samtykke, etc.) Hvordan ser dere at personvernhensynene kan ivaretas på en god måte, gitt mer omfattende bruk av stordata i forvaltningen? Drøft spørsmålet om eierskap til data som samles inn, og analyser som gjøres i forvaltningen. Hvordan kan bruksretten avklares slik at det legges til rette for mer bruk av stordata i forvaltningen? Hvordan mener dere forvaltningen kan/bør innhente samtykke til bruk av personopplysninger, og informere publikum om bruk av deres personopplysninger? Hvordan kan vi sikre enkeltindividets innsyn i framtidens forvaltnings vedtak basert på algoritmer og stordata-analyser? Hvilke av de juridiske problemstillingene bør utredes på generelt grunnlag, og hvilke hører hjemme innen sektorenes juridiske virkemidler?

11 Gruppe b: Samarbeid og organisering (tilgang til data, etablering av testbed, etablering av stordata-samarbeid i forvaltningen, utvikling av og tilgang til infrastruktur (skytjenester, datadeling, datatilgang) etc.) Hvilke typer tiltak ser dere at det vil være fornuftig å samarbeide med andre etater og sektorer om? Tilgang til datakilder vil være en forutsetning for bruk av stordata på tvers av forvaltningen. Hvilke utfordringer og behov for tiltak ser dere på dette området? Hvilke typer investeringer i infrastruktur og tjenester ser dere at satsingen på stordata vil forutsette for deres virksomhetsområder? Er det noen etater eller sektorer som bør lede an i arbeidet med å teste ut stordata? Ser dere nytte av og behov for et felles senter for uttesting av stordata? Mulig organisering? visualisering av analyseresultater. Dette er samtidig kompetanse det vil være stor rift om hvordan bør forvaltningen sikre seg tilgang til relevant kompetanse? Brukerkompetanse: Forvaltningsutviklingen vil mer generelt forut sette mer kompetanse om nye arbeidsmetoder og muligheter med stordata og dataanalyse, innen ulike fagprofesjoner. Hvilken bestilling bør gå til universiteter og høgskoler på innretningen av studietilbud for å ta høyde for dette? Gruppe c: Konsekvenser for forvaltningen (gevinstrealisering, nye måter å arbeide på i forvaltningen, konsekvenser for arbeidsformer, etc.) Hvordan kan bedre datastøtte og dataanalyse herunder stordatabaserte analyser på generelt grunnlag påvirke forvaltningens arbeidsformer? Innen hvilke oppgavetyper mener dere at stordata vil kunne gi gevinster? Hvordan kan gevinster av stordata realiseres, og hvilke incentiver bør være til stede for at gevinstene skal realiseres? Gruppe d: Kompetanseutfordringer (utvikling av bestiller kompetanse, tilgang til utviklerkompetanse, etc.) Dersom forvaltningen skal ta i bruk stordata, hvilken lederkompetanse, bestillerkompetanse og kompetanse til å drive inn føringen av stordata bør forvaltningen skaffe seg? Dataanalyse-kompetanse: I tillegg til kjennskap til egnede analyse verktøy vil en effektiv utnyttelse av stordata forutsette kompetanse på statistisk analyse, utvikling av algoritmer og

12 Publisert av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon: Regjeringen.no/kmd