Jordnær læring. Kontakten med dyr er helt sentralt i undervisningen på Widding gård. Byhistorie. Jubilant

Transkript

1 Det er vanskelig å ta et helt år fri, fordi det passer jo egentlig aldri. Les mer i portrettet på SIDE Internavis for Tromsø kommune Nr 3, 2010 Jordnær læring Kontakten med dyr er helt sentralt i undervisningen på Widding gård. Side 2-3 Byhistorie Brannteknisk samling skal stilles ut i den nye brannstasjonen. Side 4 Jubilant Tvibit fyller ti år til glede for byens ungdom. Side 10-11

2 LEDER Reportasje Bedre distribusjon Du holder nå i hånden den femte utgaven av Innblikk som Tromsø kommune har produsert i samarbeid med Mediateam-reklame. Sjansene for at du ikke har fått alle de fire foregående produksjonene, er ganske store. Vår samarbeidspartner har erkjent at distribusjonen har vært akilleshælen i startfasen av samarbeidet. Vi har hatt flere runder for å løse problemene, og vi håper nå at vi har en tilfredsstillende løsning som går ut på at alle postkasser skal være merket med en liten klistrelapp med inskripsjonen Innblikk. Dette er samme type klistremerker som avisene Nordlys og Tromsø benytter seg av. På denne måten blir det mye enklere for budene å holde oversikt. Om du likevel leser denne utgaven av Innblikk og ikke fått den i din private postkasse, ber vi om at du sender en e-post til innblikk@tromso.kommune. no med navn og adresse. Dersom ikke distribusjonen blir tilfredsstillende, har Mediateam-reklame sagt at de vil jobbe videre for å finne en løsning. Det nytter ikke å lage en god internavis om den ikke når ut til de ansatte. Denne utgaven av Innblikk er litt redusert på grunn av den 13 dager lange streiken som startet i slutten av mai måned. Likevel føler vi at det er en brukbar utgave som gir mange interne nyheter fra vår allsidige organisasjon. Redaksjonen ønsker alle en riktig god sommer og håper på mange gode tips som kan danne grunnlaget for utgaven i september. God sommer! Morgan Lillegård Ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård Redaktør: Eva Meyer Hanssen Redaksjon: Informasjonstjenesten og Mediateam Reklame, avd. Tromsø Produksjon: Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 21. september. Tips må være inne før 23. august.. Kontakt oss på e-post: innblikk@tromso.kommune.no Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller Internett Verdifull skole På Widding gård å ta ansvar og vise følelser. De lager som jobber med dyr og jord, og derfor foredrag og viser bilder fra gården til må være jordnære og direkte. De ser jaktes det etter de klassene sine. Statusen øker blant verdien i det enkelte menneske. Livet små, sikre suksessene medelevene på skolen. De opplever består av så mye mer enn den harde mestring i stedet for nederlag. kunnskapen. som gir elevene Plutselig har skolearbeid blitt viktig. Hvorfor? Jeg tror det handler om at mestringsfølelse. noen sender ut signaler om at de tror Vanlige læringsmål på elevene. Alle mennesker har behov oppnås gjennom for å oppleve mestring, uten det blir livet meningsløst, seir Sæbø. praktisk arbeid og stell av dyr. Dyr gjør noe med oss mennesker. Forskning viser at de fysiske reaksjonene vi får av å være sammen med dyr er omtrent de samme som under forelskelse. Det skjer noe med kroppen og hjerterytmen. Dyr virker beroligende og demper stress, forteller Karl-Osvald Sæbø, rektor ved Reinen skole. Sammen med fem andre fastlandskoler samarbeider de med Widding gård om et praktisk undervisningsopplegg for elever som ikke trives på vanlig skole. Mistrivselen kan skyldes alt fra adferdsproblemer til dysleksi. På gården får elevene hjelp til å løfte seg selv. Alle skoler har elever som sliter med å tilpasse seg skolen. Er det skolen det er noe feil med eller ungen? Vi sier at alle barn er ok, det er skolen som må tilpasse seg den enkelte elev, og det har vi gjort på Widding gård. Forandringer Fastlandsskolene opplever at elevene får mer skolelyst av å være på gården sammen med dyrene. Elever begynner FAKTA Praktisk skole på Widding gård Et samarbeid mellom fastlandsskolene Skjelnan skole, Krokelvdal skole, Lunheim skole, Tromsdalen skole, Reinen skole og Ramfjorden skole. En lærer er tilsatt i 60 prosent stilling på gården. Ekteparet og eierne av gården Tor-Gunnar og May- Tove Eliassen deler på en 60 prosent assistentstilling. De tre ansatte jobber hundre prosent på gården tre dager i uka. Fra høsten av skal det tilsettes en ekstra assistent i 60 prosent stilling. En elev fra hver skole hver dag. I løpet av uka er 18 barn innom gården, avhengig av behov. Det er bygd klasserom med kjøkkenet i fjøset, som fungerer som samlingsplass og læringsarena. Relasjoner På Widding gård får elevene brukt energien på noe de bryr seg om. De fleste fag er representert på gården. Elevene skriver logg hver dag, de teller egg, de regner ut kvadratmeteren til nye båser for lam, snekrer fuglekasser og så videre. Hver dag er det felles måltid som elevene må hjelpe til med å lage. Relasjoner blir bygd mellom barn og dyr, og barn og voksne. Skolene og samfunnet er overlesset med kunnskap, men vi mangler klokskap. Det kan vi få av bøndene, Naturlig lærings Elevene opplever de naturlige prosessene som foregår på en gård. På den måten lærer de hvordan ting fungerer og henger sammen. Vårt mål er at elevene skal se på gården som en bedrift. De skal få med seg hele den naturlige prosessen fra et frø blir lagt i jorda til maten står på bordet, forteller lærer på Widding gård, Silje Sauge Johansen. Hun fungerer som en del av gårdsfolket i jobben, og føler seg mer som en bonde enn en vanlig lærer. Elevene arbeider side om side med de voksne på gården. Undervisningen foregår i Potensial Ifølge en rapport fra Vista Analyse AS, er mellom to og fire prosent av ungdom under 20 år i fare for å falle utenfor. De samfunnsøkonomiske kostnadene ligger på 5 milliarder kroner per årskull. Bare ved en økning til åtte prosent, øker kostnaden til over 15 milliarder. Ved å sette inn nye tiltak som reduserer antallet ungdommer som faller utenfor med 100 personer, kan samfunnet spare 1,1 milliard. Som samfunn har vi ikke råd til at noen faller utenfor. Vi må forsikre oss om at ikke elevene dropper ut av skolen. Alle må ha det ok med seg selv før de kan bli gode i det faglige. Tekst og foto: Roy-Morten Østerbøl Følelsen av mestring er det viktigste vi kan gi elevene våre. På Widding gård tar de tak i det elevene er gode i og gjør dem bedre, sier rektor Karl- Osvald Sæbø. samtalene som oppstår mens de jobber. Elevene spør oss og vi forklarer. Hvis det er noe vi ikke vet svaret på, så går vi sammen inn på internett og finner ut av det, eller de får det i lekse. Inspirasjon Skoledagen på Widding gård starter med fellessamling hvor gårdsoppgavene fordeles. Noen begynner i hønsehuset, mens resten går i fjøset og tar stellet med sauer, kaniner, kyr, en kalv, kyllinger pluss en minigris. Det er alt for få prosjekt som dette her. Vi opplever elevene helt annerledes enn når de er på skolen. Hos oss er de engasjerte og sosiale, de er hyggelige med hverandre og leker godt. Det er sjelden vi ser plaging og mobbing, men selvfølgelig erfarer også vi konflikter, sier Johansen. 2 Innblikk Juni 2010

3 gård Oversiktsbilde av Widding gård. Foto: Ortofotokart Statens kartverk prosess Foto: Mark Lendingham Behovet for en ekstra ressurs merkes hvis alle elevene har en dårlig dag. De positive signalene gjør det verdt det. Vi får tilbakemeldinger fra foreldre som foreller om barn som endelig får brukt seg selv til noe de liker. Forholdet til elevene blir mer personlig her hos oss. Tenk, vi får klemmer fra sjuendeklassinger. Empati Etter fjøsstellet er over er det klart for lunsj, som elevene selv ordner i stand med produkter fra gården. Resten av dagen går med til forskjellige aktiviteter, alt etter sesong og behov. Dette kan dreie seg om skogsarbeid, være i fjæra, ta opp grønnsaker eller snekre kaninbur og fuglekasser. I fjor høst fikk elevene være med på parteringen av slakt. En stor begivenhet er fjøsnissehelga. Da selges selvlaget såpe, sukkertøy og småkaker. Elevene stiller stolt opp denne helga og viser fram gården til alle besøkende. Ellers i året er det alltid stas å ta imot besøk fra barnehagene. En viktig del av læringsprosessen til elevene er å tilnærme seg og ta hensyn til andre. I denne sammenheng er dyrene på gården veldig viktig. Elevene må være rolige og avslappede hvis de skal kose med dyr. Vi snakker mye om dette. Forskjellen er stor bare fra skolestart til juletider. Selv de mest aktive blir rolige når de får en kanin i fanget, forteller Johansen. Praksis Klokken halv to avsluttes dagen med at bonde Tor-Gunnar Eliassen kjører elevene hjem. Han skulle ønske at flere unger fikk komme på Widding gård. Tre elever i uka fra hver skole er for lite. Hvilket tilbud har praktikerne på skolene i dag? Til og med sløyd er lagt ned på mange skoler. Mange elever har behov for å utøve sine praktiske ferdigheter. Vi må ikke glemme dem som lærer gjennom hendene sine. Tekst og foto: Roy-Morten Østerbøl Her på Widding gård finner elevene dyr og arbeidsoppgaver som de knytter seg til, forteller lærer Silje Sauge Johansen. Juni 2010 Innblikk 3

4 aktuelt Brennende engasjement Vi ønsker å bruke Brannteknisk samling til opplæring i brannforebyggende arbeid, sier prosjektleder Johanne Lunga. Her sammen med Gudmund Benjaminsen, pensjonert overbrannmester. Inni bilen (fra venstre): Brannmester Erik Benjaminsen og Viggo Yttergaard, pensjonert brannmester. Bak bilen (fra venstre): Willy Andreassen, overbrannmester og Charles Jacobsen, overbrannmester. Tromsøs brannmenn har investert både tid og penger for å ivareta sin egen historie. Til høsten skal Brannteknisk samling stilles ut i den nye brannstasjonen. Vi har veldig mange vogner stående her, men det er ikke plass til dem alle i det nye brannmuseet, sier Johanne Lunga, prosjektleder for Brannteknisk samling. I de gamle lokalene til Parkvesenet står en pensjonert brannbil, gamle vogner, samt et mylder av utdatert utstyr og redskaper. Brann og redning har gjort en formidabel jobb med å ta vare på alt dette. Vi har fått 200 kvadratmeter til rådighet i den nye brannstasjonen, men det er ikke plass til å stille ut alt samtidig. Derfor planlegger vi å ha en permanent utstilling av bybrannen i 1969 på veggen hvor vi presenterer hva som skjedde fra brannen startet og til den ble slukket, og så vil vi skifte ut det som står på gulvet med jevne mellomrom. I tillegg til plassmangel er det to andre grunner til å rullere gjenstandene som til en gitt tid er på utstilling. Den ene er at det er en ganske stor belastning for ting å stå utstilt over tid, og den andre er at vi tror utskiftningene vil gjøre utstillingen mer interessant for folk i lengden, sier Lunga. Viktig del av byhistorien På veggen i et bakrom henger en brannmelder. Den ser ut som en liten telefonkiosk, og tidligere hang det slike brannmeldere rundt omkring i byen. Dersom folk så en brann, var det bare til å åpne glassluka, løfte røret og så fikk man kontakt med brannvesenet. Det er veldig viktig å ta vare på brannvesenets historie. Kommunen har en arkivplikt som skal sikre at de ulike virksomhetene dokumenteres, men Brann og redning har virkelig vist stor interesse for egen faghistorie og utvikling. Det er lagt ned en betydelig dugnadsinnsats som langt på vei overgår det de er forpliktet til å gjøre, forteller Lunga. Ildsjeler Brannteknisk samling begynte med noen få ildsjeler som ønsket å bevare det gamle utstyret etter hvert som det ble erstattet med nytt. Dokumentasjon er samlet inn, og en del materiale er blitt lagret privat i perioder. Nå ønsker Lunga at kommunen skal bidra med et lokale til å lagre museumsgjenstandene, hvor det kan planlegges nye utstillinger. Dette er viktig historisk materiale. Det er få ting som preger en by mer enn en brann. Store deler av byutviklingen og byggeaktiviteten er styrt av brannforeskrifter og -tiltak, blant annet torg og allmenninger som skal forhindre at en brann sprer seg. Brannhistorie er derfor en sentral del av byhistorien. Mister man den av syne så forsvinner også mye av bakgrunnen for hvorfor Tromsø by er slik som den er i dag. Læringssenter Prosjektet startet opp i januar, og Lunga er nå i gang med å søke midler til å registrere utstillingen. Ingenting av materialet er registrert, og det er heller ikke knyttet informasjon til de ulike gjenstandene. Vi vil nå starte registrering og fotografering av innholdet i samlingen. Da vil vi knytte til oss de pensjonerte veteranene i Brann og redning som sitter på veldig mye kunnskap om disse tingene. Hva er formålet med utstillingen? Vi ønsker å ta i bruk disse gjenstandene sammen med kompetansen til de ansatte, for å formidle kunnskap om brann- og redning til folk i alle aldersgrupper. Tekst: Frank Lande Foto: Roy-Morten Østerbøl 4 Innblikk Juni 2010

5 Vi er totalleverandør Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygiene-produkter Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter bibsent.no Helseservice engros AS Postboks 114, 8455 Stokmarknes T Fax Netthandel: E-post: hs@norengros.no BESTILL PÅ NETT. DET ER LETT! Bestiller du bøker og andre produkter på bibsent.no får du en enklere og mer effektiv bibliotekhverdag! Enkel og oversiktlig bestilling! Joda, møtet går som planlagt det. Raskere levering! Tilgang på alle utgivelser! Full oversikt! Biblioteksentralen er totalleverandør av bøker og medier til Tromsø kommune, bibliotek og byarkiv... som videomøte :-) Noen jobber smartere enn andre. Og de siste dagene har sårbarheten ved den tradisjonelle måten å holde møter på blitt ekstra synlig for svært mange. - hvor mange møter har du måttet avlyse? Med en god løsning for videomøter på web kan du holde møter når som helst, med hvem som helst og til en brøkdel av kostnadene ved tradisjonelle møter. Med Live Meeting booker du møter direkte i Outlook el. og deltar ved et enkelt klikk. Enklere blir det ikke. reduser utgiftene øk inntektene spar miljøet Vi tilbyr komplette løsninger for telefon, video- og webmøter, samt webtv. KONTAKT Umoe itet, tlf eller post@umoeitet.no I DAG! Foto: Shutterstock -også på nett Juni 2010 Innblikk 5

6 aktuelt Sykelønnsteamet behandler refusjoner fra fast ansatte og de som går på timelønn i Tromsø kommune. Fra venstre Grethe Knudsen og Rita Jenssen. Ellen Mollan Nilsen var ikke tilstede da bildet ble tatt. Kommunens gullteam Sykelønnsteamet fikk inn over 140 millioner kroner i refusjon fra NAV i Det er 13,5 millioner mer enn året før. Men egentlig håper de på mindre penger. I fjor gjennomførte vi flere kurs, vi brukte mer tid på veiledning og vi ble styrket med en ekstra ansatt, forteller Grethe Knudsen, som er konsulent på sykelønnsteamet sammen med Rita Jenssen og Ellen Mollan Nilsen. Teamet tilhører Personalenheten, og er et bindeledd mellom kommunen og NAV. Oppgaven deres er å behandle refusjoner i forbindelse med de ansattes sykemeldinger, egenmeldinger, foreldrepenger, omsorgspenger og pleiepenger. Opplysningene får de tilsendt fra de ulike enhetene i kommunen. På én dag kan teamet behandle opptil 100 sykemeldinger. Økt behov De siste årene har sykefraværet fått et større fokus i samfunnet. Bare et lite tiår tilbake var det annerledes. Nå har nye retningslinjer blitt etablert. Det kreves mer fra den syke, legene og lederne. I Tromsø kommune har mengden med ansatte blitt større, og dermed har behovet for å kreve inn refusjoner blitt større. Vi har også overtatt flere barnehager og det har blitt flere skoler i kommunen, forteller Jenssen. Kommer dere opp i 150 millioner i år? Det er ikke noe målsetning for oss. Økningene i refusjonene tyder jo på at sykefraværet stiger. Vi håper heller på en nedgang, svarer Jenssen. Kurs I vår skulle det vært avholdt kurs om sykelønn og foreldrelønn, men det er utsatt til høsten på grunn av streiken. Basis for alle kursene til sykelønnsteamet er gjennomgang av folketrygdloven og hovedtariffavtalen. Regler som gjelder en person, trenger ikke nødvendigvis å gjelde for en annen person. Det kommer helt an på hvilken type rettigheter det er snakk om, sier Knudsen. Hva er den vanligste feilen? Folk burde kanskje vært flinkere til å ta en ekstra telefon til oss, for å sjekke om de gjør rett. Det vanligste spørsmålet vi får er om man kan bruke egenmelding direkte etter en sykemelding, noe som ikke er lov. Har dere noen tips i disse ferietider? Ja, ikke kryss av på ferie på sykemeldingen, hvis du ikke skal avvikle ferie. Denne feilen gjøres ofte, advarer Jenssen. Se mer på Intranettet, under Personalenheten - sykdom, fødsel, skjemaer og rutiner. Tekst og foto: Roy-Morten Østerbøl 6 Innblikk Juni 2010

7 Bank. Finansiering. Og deg. Vi har levert 3 stk Ricoh Aficio MP C7501 SP til Tromsø kommune rådhustrykk og SafCom follow-me print løsning til rådhuset. Vi takker for leveransen! Juni 2010 Innblikk 7

8 aktuelt Tindfoten dagtilbud Omsorgstjenesten Sørøya har lagt ned Mortensnesog Strandveien dagsenter. Nå har de to avdelingene flyttet inn i TUIL-arena i Tromsdalen. Her inne skal vi ha oppholdsrom for de ansatte, og dette rommet skal brukes til morgenmøter. Enhetsleder for Omsorgstjenesten Sørøya, John Pedersen, viser fram de nye lokalene, også de som ikke er ferdig innredet. De tolv faste ansatte har tatt i bruk den nye TUIL-stadion som arbeidsplass allerede, selv om den offisielle åpningen ikke er før til høsten. Som du ser, er ikke alt helt på plass ennå, sier Pedersen og viser fram det som skal bli et sanserom for de 38 brukerne her på Tindfoten dagtilbud. Det er mange ulike aktivitetsrom, både for snekring, matlaging, veving, gymnastikk og andre ting. Hvorfor flytter dere inn hit? Fordi lokalene i Mortensnes og Avdelingen har tatt navnet sitt etter TUILs supportere, og kaller seg Tindfoten dagtilbud. Enhetsleder John Pedersen og avdelingsleder Heidi Grønnbakk er veldig fornøyd med de nye lokalene til dagtilbudet på Tuilarena i Tromsdalen. Strandveien ikke var godt nok tilpasset brukerne våre. Vi har en handlingsplan i kommunen for utviklingshemmede, som har vært utgangspunktet for etablering av nye dagsenter. I den planen hadde vi en intensjon om å etablere ett dagsenter i hver bydel, og vi var godt i gang på Kvaløya, men det lokalet vi så på ble for dyrt. Så vi endte opp med dette ene dagsenteret, og det er blitt veldig bra. Gode fasiliteter På et midlertidig kontor i andre etasje sitter avdelingsleder Heidi Grønnbakk. Et dagsenter er et sted hvor brukerne kan tilbringe hverdagene sine, mellom kl og Det produseres ulike ting her, men det er viktig nok bare å kunne være tilstede her, for å oppleve samhandling med andre, kommunikasjon og så videre. En av de store fordelene med lokalene i TUIL-arena, er at kommunen har vært involvert i utformingen av de ulike rommene. Da TUIL rykket opp i første divisjon, kom det et krav om å sette opp dette bygget, forklarer Pedersen. Og det at de fikk et samarbeid med oss gjorde at de var i stand til å realisere det. Kommunen har inngått en leieavtale for de neste 20 årene. Siden vi var med i planleggingsfasen, fikk vi bestemme utformingen av lokalene. Det er mye bedre fasiliteter her enn hva vi har hatt tidligere. Grønnbakk sier seg enig. Det kan fort bli mye støy på store grupperom, så vi er godt fornøyde med at vi har fått flere og mindre rom her. For mange av brukerne våre er det vanskelig når det blir veldig mange inntrykk rundt dem, sier hun. Her er det også mye mindre komplisert å gå ut. I Strandveien dagsenter havnet vi etter hvert midt i et byggefelt, og dét er veldig uheldig. Brukerne gikk rett ut i en tungt trafikkert gate, og mange av dem har funksjonshemninger i forhold til både syn og hørsel. Dette er et mye mer anvendelig nærområde. Skjermet beliggenhet Med unntak av en gravemaskin, er det veldig rolig utenfor dagsenteret, både for syns- og hørselsansen. Tromsdalen er full av trær, og det er et godt stykke ned til hovedveien. De største fordelene med beliggenheten er at vi ligger veldig skjermet til her, og at vi er nært marka. Her er det enkelt for oss å organisere turer og andre uteaktiviteter, sier Pedersen. Og så har vi tilgang til fotballbanen. Vi har brukere her som er ute på gressmatten hver dag og spiller fotball, sier Grønnbakk. Tekst og foto: Frank Lande Din samarbeidspartner ved innleie av helsepersonell! Vi har rammeavtale med Tromsø kommune. Alle vi som jobber i administrasjonen er selv helsepersonell, noe som sikrer deg en faglig oppdatert samarbeidspartner. Våre ansatte er nøye vurdert ut i fra kvalifikasjoner og referanser. De er garantert kvalitetssikret opp mot SAFH. Det skal være trygt å leie personell fra oss! Vi garanterer både dyktige og engasjerte medarbeidere, alltid klare til å gjøre en god innsats! Du kan når som helst bestille din vikar på vår døgnåpne vakttelefon eller kontakte oss på vikar@vacant.no vikar@vacant.no 8 Innblikk Juni 2010

9 aktuelt Sommerkurs på Alfheim aktivitetshus Folkeuniversitetet Uketur til Luleå Café Latter Turen til Luleå går fra 5. til 9. juli og koster kr Her er alt inkludert foruten tetshusets populære Café Latter fredag Sommerkursene avsluttes med aktivi- i Tromsø, Alfheim aktivitetshus og lommepenger. Luleå er en flott sommerby med yrende liv og stabilt vær. ning i samspill, samt visning av aktivi- 30. juli kl Her blir det underhold- Tromsø kommune Deltakerne reiser med buss og skal teter og produkter som er laget i løpet ønsker velkommen bo på Ørnvik hotell, like utenfor Luleå av sommerkursene. sentrum. til sommerkurs for Påmelding og kontakt utviklingshemmede. Basseng Alfheim aktivitetshus er åpent fra mandag til fredag kl og har To ganger i uka er Alfheim svømmebasseng åpent mellom kl for de adresse Alfheimvegen 23. Påmelding Kursene starter opp mandag 28. juni og som deltar på sommerkursene. Husk til sommerkursene og uketurene er svømmetøy! bindende og gjøres til Lillian Sørem avsluttes fredag 30. juli. Verkstedene Verkstedene består i hovedsak av musikkteater, samspill, musikk, drama, flere typer formings- frilufts- og ballspillkurs samt «Lær å lage lunsj» kurs. For kr 500 per uke deltar du på verksted eller kurs, og får i tillegg servert en god lunsj hver dag. Uketur til Bardu Turen til Bardu går fra 19. til 23. juli og koster kr Deltakerne bor på Soltun og spiser de fleste måltider der. Det blir besøk til den vakre gården Eggen, hvor deltakerne får anledning til å ri på islandshester og se mange ulike dyr. Turen går med rutebuss til Sætermoen og i løpet av uka får deltakerne delta på tur til Polar Zoo og besøk på Polarbadet. Fritidsseksjonen i Tromsø kommune arrangerer ulike sommeraktiviteter for barn og unge. Tromvik skole blir brukt som base for sommerleiren hvor deltakerne sover i telt ved siden av skolen. Denne leiren er for barn i alderen ni til tolv år og varer i fem dager. Det arrangeres også dagstur til Polarbadet, kurs i eventyrspill, sommerklubb, bootcamp og et tilbud til deg som har lyst til å prøve motorcross. Sommerleir uke 25 og 26 Sommerleir i Tromvik for de mellom ni og tolv år. Her vil du få overnatte i telt, bade i basseng, gå fjelltur og strandtur. Du vil også få være med på fisketur med sjark. På kveldstid arrangeres det gruppekamp med nye oppgaver og utfordringer. Pris kr 1400 per uke. Ledsagere Kurs- og turdeltakere med store hjelpebehov må ha med seg egen ledsager. For ledsagere som ønsker å spise lunsj på Alfheim aktivitetshus er prisen kr 25 per dag. Ledsagere på uketurene koster kr 2500 per person. Beløpet dekker reiseutgifter, aktiviteter og kost og losji. Lokale dagsturer En dag i uka arrangeres det grilltur, badetur, gårdsbesøk eller andre spennende turer for alle som er påmeldt den aktuelle uken. I løpet av sommeren drar hele Sommerklubben ut i leid båt på en heldags fisketur. NUK 20++ Det finnes fortsatt noen få plasser til ungdomskulturfestivalen i Harstad i uke 25. Mer informasjon om dette får du ved å kontakte Alfheim aktivitetshus. Sommerklubb i ukene 27 til 30 Sommerklubben er for de mellom sju og tolv år. Her vil du få oppleve spennende dager med bålkos, kanopadling, bade i sjø og basseng og besøke spennende steder i Tromsø. Det blir dagstur til Polarbadet i uke 27 og 28. Pris kr 800 per uke. Kurs i eventyrspill På dette kurset får du en kort innføring i teatersport, scenekamptrening og samarbeidsteknikker. Dette tilbud er for deg som er mellom åtte og tretten år. Torsdagen er deltakerne med på fellesarrangement i samarbeid med sommerklubben. Pris kr 900. Bootcamp i uke 32 Ukescampen i Tromvik er for deg som er mellom tretten og seksten år. Du får muligheten til å prøve fjellklatring og rappellering, overnatting i selvlaget gapahuk, fisketurer, fjellturer samt være med på «nattcampen». Pris kr 1450 alt inkludert. Motorcross Hver tirsdag i perioden 1. juni til 28. september har du mulighet til å prøvekjøre MX på banen i Kattfjord. Du må være mellom ti og atten år for å delta. Foresatte må være med dersom du er under seksten år. Pris kr 210 per dag er inkludert nødvendig utstyr. Påmelding, program og mer informasjon for sommeraktivitetene finner du på: Småjobbsentralen Småjobbsentralen er en arbeidsformidlingssentral hvor du som er mellom fjorten og atten år kan registrere deg som arbeidssøker. Når Fritidsseksjonen får inn arbeidsoppdrag, tar vi kontakt med deg og formidler arbeidsoppdraget. Arbeidsoppgavene er varierte, og kan bestå av rengjøring, maling, plenklipp, rydding og andre småjobber som blir meldt inn. på telefon / eller på e-post lillian.sorem@tromso. kommune.no eller til Espen Olsen på telefon eller e-post espen. oddvar.olsen@tromso.kommune.no Tekst: eva.meyer.hanssen@ tromso.kommune.no Foto: Alfheim aktivitetshus Spennende sommeraktiviteter for barn og unge Mer informasjon finner du på www. tromso.kommune.no/småjobbsentralen Tekst: eva.meyer.hanssen@ tromso.kommune.no Foto: Svein Mikalsen, Fritidsseksjonen Bildet er fra fjorårets sommerleir. Juni 2010 Innblikk 9

10 aktuelt FAKTA Tvibitfilosofien Tør å gjøre det umulige mulig! Ikke vær redd for å mislykkes! Tør å gjøre en forskjell og forandre verden! Glem aldri hvor du kommer fra! Husk å se og oppmuntre andre! Tvibit Tvibit er et tromsøuttrykk som betyr fristed et sted ingen kan ta deg når du leker Pegen (Sisten). NUFF - Nordisk Ungdoms Filmfestival en festival for ungdom som er filminteressert, har lyst å lage film og se på andres film - NUFF er internasjonalt med en nordisk filmkonkurranse og et internasjonalt filmprogram - I år var NUFF fra juni på Tvibit og Verdensteateret kino 10 Innblikk Juni 2010

11 Tromsøs rugeanlegg fyller 10 år Håkon Toft var bare fem år da Tvibit åpnet dørene. Nå er han femten og i gang med sin første dokumentarfilm. Håkon går i niendeklasse på Sommerlyst ungdomsskole. For ett år siden oppdaget han en plakat hvor Filmhuset på Tvibit etterlyste flere ungdommer. Egentlig var jeg for ung, men jeg søkte likevel. Jeg ble innkalt til intervju og deretter invitert til å være med Her på Tvibit er det et stort miljø med mange, dyktige folk - det gir meg masse energi. i filmgruppa Headshot. Da ble jeg ekstremt glad. Her på Tvibit er det et stort miljø med mange, dyktige folk - det gir meg masse energi, sier Toft. For noen måneder siden ble han den yngste vinneren av årets Dokfilmfangst-konkurranse. Ideen min er å lage en dokumentar om Tromsøs siste vognmann Odd. Det er en fantastisk del av Tromsøs historie, som passer perfekt inn i Tvibitfilosofiens punkt «Glem aldri hvor du kommer fra!» Filosofi Hva syns du om Tvibitfilosofien? Det er en bra filosofi. Jeg syns den sier mye om Tvibit og samholdet her på huset. Filosofien har også en mening i seg selv, og setter krav til hver enkelt av oss. Jeg liker også at alle punktene kan filmatiseres, sier Håkon. Hvilke av punktene liker du best? «Tør å gjøre det umulig mulig!» Dette punktet er veldig enkelt, men sier veldig mye. For meg handler det om å tørre å ha mål og drømmer. Å sette ting ut i livet er bra, i stedet for bare å tenke på det. Ta meg selv for eksempel, jeg var usikker på om jeg skulle være med på Tvibit. Men jeg var jo bare nødt til å prøve, hva hadde jeg å tape? Filmfestival Et av sommerens store høydepunkt for Håkon er NUFF, hvor han i år deltok i en av dokumentar-workshopene. Jeg synes at NUFF er et bra arrangement som gir ungdommer mulighet til å lage film på høyt nivå, og samarbeide med profesjonelle folk som har jobbet med film lenge. Festivalen bringer også ulike kulturer sammen, og man møter mange forskjellige mennesker fra andre land. En opplevelse som helt klart er verdt å være med på. Framtiden Håkon er helt sikker på at han kommer til å bruke Tvibit i årene fremover. Han har allerede bestemt seg for å gå på media og kommunikasjon på videregående skole, mye på grunn av erfaringene han har gjort seg på Filmhuset. Hva gjør du om ti år? Oi. Da er jeg 25 år og forhåpentligvis fremdeles filminteressert. Joda, det er jeg helt sikkert. Kanskje er jeg så heldig at jeg jobber med film her på Tvibit, svarer Håkon. Hvordan tror du Tvibit kommer til å være? Helt klart: En stor ressurs for Tromsøs ungdommer og byens puls. Tekst og foto: Roy-Morten Østerbøl Håkon Toft (15) og Preben K. Syvertsen (15) er meget fornøyd med å være en del av tiårsjubilanten Tvibit. Foran dem har aktivitetskoordinator Vilde Fjeldheim Wold en vanlig dag på jobben. Juni 2010 Innblikk 11

12 aktuelt createurene.no STarTproblemer? Hei Vi skal hjelpe industrien til å bli mer effektiv Vi snakkes! batteri fra kr oljeskift 650,- Gjelder ikke dette batteriet. Vianor Tromsø Terminalgt 90, 9003 Tromsø Tlf Det at du er best til noe betyr ikke at du er god til alt. TOOLS gjør arbeidsdagen din mer effektiv. Vi sørger for at du aldri går tom for materiell og verktøy, og at du unngår unødvendige kostnader. Så kan du gjøre det du er best til! VI KASTER IKKE BORT TIDEN DIN TOOLS Kirkenes Kirkenes TOOLS Hammerfest Rypefjord TOOLS Tromsø Tromsø TOOLS Finnsnes Finnsnes TOOLS Industributikken Harstad TOOLS Narvik Narvik Lemminkäinen Norge AS er totalleverandør av asfalt, pukk og grus til Tromsø kommune. Skattøraveien 53 Postboks Tromsø Tlf Innblikk Juni 2010

13 Premiere 30. juni kl på Rica Ishavshotel Billetter kjøpes på Fokus Kino tlf Juni 2010 Innblikk 13

14 14 Innblikk Juni 2010 Portrett

15 Portrett Sonja Schei har vært SFO-leder på Tromsdalen skole siden I sommer går hun ut i permisjon, og skal ikke i jobb igjen før til neste høst. På parkeringsplassen bak Tromsdalen skole er det en låst dør som leder inn i gangen hvor administrasjonen og lærerne sitter. Hvis du banker på døra og spør etter Sonja Schei, vil du imidlertid bli ledet forbi alle kontorene og inn i skolens hovedbygg. Derfra er det opp en trapp, bort en korridor, opp enda en trapp, gjennom en dør, forbi fire klasserom og til venstre. Der, i det som kalles E-fløya og hvor alle skolens første- og andreklassinger holder til, sitter Schei, Tromsdalen skoles SFO-leder. Jeg er heldig som har kontor her, og vil ikke flytte ned til resten av administrasjonen. Her sitter jeg med døra åpen, og når barna går forbi så kikker de inn, vinker og sier: «Heia, Sonja!» sier Schei og ser mot døra på kontoret og smiler. Tenk deg å ha en jobb hvor det er to, tre barn som smiler og hilser på deg før du har rukket å komme inn porten hver morgen. Tenk så velkommen du føler deg! Schei har blitt møtt av en liten velkomstkomité på Tromsdalen skole hver morgen i fjorten år, og det hender at hun lurer på hvorfor hun fortsatt er her. Da Schei begynte hadde hun ikke tenkt at hun ville bli her så lenge. Jeg er utdannet førskolelærer, og skulle vel egentlig jobbe med litt yngre barn enn de som er her, men jeg har stortrivdes på denne skolen. Trivselen skyldes flere ting enn vinkende barn. Schei begynte å jobbe her i 1996, og året etter, da seksåringene skulle begynne på skolen, var kommunen forpliktet til å ha et SFO-tilbud. Hun har altså vært med å bygge tilbudet opp fra bunnen, og utgjør én tredel av skolens FAKTA Navn: Sonja Schei Alder: 52 år Sivil status: Skilt. Tre barn Stilling: SFO-leder på Tromsdalen skole Utdannelse: Førskolelærer Storefri lederteam, sammen med rektoren og inspektøren. Vi har en veldig flink rektor her, og jeg synes Tromsø kommune gjør en god jobb med SFOene. Sammenlignet med andre kommuner, har Tromsø høye pedagogrammer og dét er veldig viktig. Det handler om å kvalitetssikre en SFO. Det har vært en god utvikling her hele tiden, og jeg har alltid følt at det er noe å strekke seg etter. Strekker du deg fortsatt? Å, jada! Nå er strikken tøyd så langt, at det spørs hvor mye strammere den kan bli, sier hun og ler. Det er veldig mye som skjer her. Vi er for eksempel én av seks skoler i hele landet, og den eneste i Nord- Norge, som deltar i prosjektet Helhetlig skoledag. Her skal vi jobbe med tanke på hele barnet, hele dagen. Vi skal underbygge skoleundervisningen, og vi skal snakke om mat og helse, kultur, fysisk aktivitet, leksehjelp og lignende. Prosjektet avsluttes ikke før i 2012, noe som innebærer at Schei må overlate det til sin stedsfortreder når hun går ut i permisjon i juli. Hva skal du gjøre med friåret? Ingenting, sier hun. Eller, nesten ingenting. Det virker som om hun liker tanken på at hun ikke skal gjøre noe, bedre enn hun liker å faktisk ikke gjøre noe. For det er nok av planer i hodet hennes, når hun bare får tenkt seg litt om. Jeg skal jo reise en del, og så skal jeg forsøke å være litt mer sammen med min gamle mor. Jeg kommer nok til å være på hytta ved Straumfjorden i Nordreisa, og gå i fjellet, sier hun. Å kjøre til hytta tar mellom tre og tre-og-en-halv time, avhengig av hvor fort man kjører. Skriv tre og en halv, sier Schei og flirer. Hun har også leid ut huset, og skaffet seg en leilighet i Oslo for det neste året. Det er en veldig spennende by, og så har jeg familie der. I tillegg liker jeg tanken på å være i nærheten av Gardermoen, slik at jeg kan benytte meg av tilgangen på billige flybilletter til utlandet, uten at det krever så mye planlegging. Hva skal du leve av? Jeg har jo leid ut huset, og så har jeg solgt bilen min. Jeg håper at de pengene skal vare en stund, men jeg må nok ta meg noen strøjobber i løpet av vinteren. Det er ikke bare enkelt å skulle forlate arbeidsplassen. Schei sier at det har vært en lang vei å gå for å finne ut nøyaktig hva som er viktigst ved en SFO. Når barn kommer hit fra barnehagen, så skal de ha både et faglig innhold og de skal ha lek. Det å finne en god balanse, som passer for alle, er veldig vanskelig. Den største utfordringen i jobben min er å utforme et tilbud som rommer alle og rammer inn alle. En SFO er ikke som ordinær undervisning. Det er et tilbud som skal styres av barna, og hva de ønsker å gjøre. Men med 150 barn, er det ikke bare enkelt å lage gode og balanserte grupper. Hver gang jeg føler at jeg har fått det til, så skjer det noe slik at jeg må gjøre endringer igjen. Hele samfunnet er i endring, og det påvirker selvsagt barna også. Så de seksåringene vi tar imot nå til høsten, trenger ikke være den samme gruppa som vi tok imot i fjor. Derfor blir det aldri kjedelig her. Det er heller ikke bare enkelt å være leder for en såpass stor organisasjon, men Schei sier at hun er heldig som har en så stabil arbeidsgruppe. Mange av de ansatte har vært her siden hun startet opp SFOen i Jeg har en fantastisk stab, og jeg vet at foreldrene er fornøyde med den jobben vi gjør. Hvilke utfordringer møter du? Som leder må du være lojal mot de føringene som kommer, både fra kommunalt- og statlig hold. Man kan ha sine meninger, men føringene må man forholde seg til uansett. Visse ting er vel vanskeligere å være lojal overfor enn andre? Ja, dét er klart. Kommer du i en vanskelig situasjon, så må du finne noen smutthull, og gjøre noen endringer i innholdet, sier hun og smiler lurt. Det er det jeg pleier å kalle lokal tilpasning. Er du redd for hvordan ting vil endre seg her mens du er borte? Det er vanskelig å ta et helt år fri, fordi det passer jo egentlig aldri. Men jeg lurer på hvordan det blir å komme tilbake, når noen andre har hatt jobben min i et helt år. Det blir spennende å se om det er kommet inn noen nye tanker. Dét gleder jeg meg til. Schei har tre barn: Ei datter som er utdannet lærer, en sønn som nettopp er ferdig med medisinstudiet, og så er hun fostermor for en ung kvinne, som er blind, og som flyttet inn sammen med Schei da hun var fjorten år. Hun er nå 21 år, har flyttet for seg selv og går første året på universitetet. Med barna «ute av lommeboka», som Schei oppsummerer det, er det blitt frigjort rom til en pause. Jeg trenger et friår nå, og jeg tenker at det er veldig viktig å ta det. Man lever bare én gang, og man bør være frisk og i god form for å utnytte et slikt år. I august og september vil jeg gå rundt på fjellet rundt hytta, men jeg er ikke noe glad i mørket og regnet her i november. Jeg har kikket litt på den pilgrimsferden, Compostela, som er en rundt 70 mils tur fra Frankrike og ned til nordvest i Spania. Den turen har jeg lyst til å ta meg i november. Det høres jo fint ut. Ja, det er mange som sier akkurat dét når jeg forteller at jeg skal ta et år fri. Men mange kan jo gjøre det. Men de fleste gjør det ikke. Nei, og dét er et spørsmål som jeg stiller meg selv: Hvorfor gjør ikke flere det samme? Schei har startet nedtellingen, og nå som det nærmer seg har hun også begynt å kjenne litt kulde i føttene. Da jeg gikk på jobb i morges, så tenkte jeg: Huff, hvordan skal dette gå? Er det egentlig så lurt? spør hun seg selv, og rister litt på hodet. Min mor sier: Jeg gir deg fjorten dager, og så er du tilbake i jobb. Vi får se. Tekst: Frank Lande Foto: Marius Fiskum Juni 2010 Innblikk 15

16 KOMMUNEN RUNDT Forfatter på «Slottet» Leseåret 2010 fokuserer på temaet «Litteratur på arbeidsplassen». Ønsket er å få flere menn til å lese, både for seg selv og for barna deres. Derfor har Foreningen!les utarbeidet prosjektet Les for meg, pappa. Prosjektet er et samarbeid mellom!les og LO. Vi har fått til et samarbeid med Vann og avløp, noe vi synes er veldig spennende, sier «leseagentene» Bente Sandstad og Ellen Berg Larsen fra Tromsø bibliotek. Torsdag 25. mai dro de til «Slottet» sammen med forfatteren Lars Ove Seljestad for å inspirere de ansatte til lesing. Forfatteren som kommer fra industriplassen Odda, har mange ulike arbeidserfaringer og har gitt ut flere bøker. I tillegg snakket Ellen og Bente om barnelitteratur og verdien av å lese høyt for barn. Tekst og foto: eva.meyer. hanssen@tromso.kommune.no Fornøyde ansatte f.v.: Tore Stenvold, Stig Hansen, Arnulf Holm, Kurt Bakkeland og Bjørn Johansen. «Leseagentene» Bente Sandstad og Ellen Berg Larsen fra Biblioteket lytter, mens forfatter Lars Ove Seljestad leser for de ansatte på Vann og avløp. Vulkansk aktivitet 1. trinn ved Gyllenborg skole bygde en rødglødende vulkan på eventyrrommet i biblioteket. Det var i slutten av mai at barna fra Gyllenborg bygget en vulkan av hønsenetting og gips. Det var de selv som smurte på gipsen og malte fjellet. Til vulkanutbruddet ble det brukt en oppskrift fra Newton på NRK som inneholdt bakepulver, konditorfarge og eddik. Stemningen var høy da rødglødende lava veltet nedover vulkanens fjellsider. Ansvarlig for vulkanbyggingen var Linda Marlen Ekanger. Hun har også laget en vulkanutstilling i andre etasje på biblioteket. Vi har fått mye hjelp fra andre eksempelvis Universitetet i Tromsø, Norsk Polarinstitutt og Tromsø Museum som har lånt ut bilder, informasjonsmateriell og ekte lavasteiner som ungene fikk kjenne på, fortalte Ekanger. Minikonsert i Bytorget Fredag 21. mai holdt Tromsø kommunes blandakor en minikonsert i Bytorget, der de fremførte tre sanger til glede for ansatte og besøkende i rådhuset. Koret tar hjertelig i mot nye medlemmer. Dirigent for koret er Wenche Maria Jentoft. Dersom du har lyst til å synge med, kan sekretær i koret Randi Lind kontaktes på telefon: eller på e-post randi.lind@tromso.kommune.no. Tekst og foto: eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no 16 Innblikk Juni 2010

17 KOMMUNEN RUNDT Fullt trøkk før 17. mai Brann og redning gjorde en kjempeinnsats i ukene før 17. mai. I år var det 29. gang brannvesenet har tatt fatt på denne jobben, som hvert år gjøres på frivillig basis. Her er John Magne Johansen i gang med å spyle rent området rundt Rica og SAS hotellet til den store dagen. eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no Foto: Erik Benjaminsen, Brann og redning Beplanter byens parker Onsdag 26. mai var gartner Mette Rollstad fra Bydrift i full gang med utplanting av blomster i Rådhusparken. Vanligvis setter vi ut planter i byens parker etter 1. juni, så i år er vi faktisk ute ei uke før tida, sier Mette, som for anledningen hadde god plantehjelp av sønnen Atle Rollstad i forbindelse med Operasjon Dagsverk. Foto: Mark Ledingham Studiesamling for europeiske skoleledere I tiden 31. mai til 4. juni ble det igjen arrangert studiesamling for europeiske skoleledere i Tromsø. I alt 14 deltakere fra 12 land deltok på samlinga. Tema for samlinga var hvordan god skoleledelse kan bidra til bedre elevresultat. Under oppholdet her i Tromsø fikk deltakerne presentert arbeidet som er gjort på Borgtun skole med Innføringsklassen (IFK), på Kvalsundskolen med digital undervisning og på Grønnåsen skole med forpliktende fellesarbeid og læreres læring fra hverandre, sier rektor Astrid Holm på Grønnåsen skole. Deltakerne besøkte også det digitale læringssenteret som er opprettet i Tromsø. I mine møter med skoleledere fra andre land opplever jeg at vi i Tromsø har mye å vise frem. Jeg kan spesielt peke på den samordningen som har utviklet seg rundt IKT i skolen. Måten vi har organisert det, både lokalt og nasjonalt, imponerer andre. Hver deltaker ga også en liten presentasjon fra eget virke, knyttet til samlingens tema. Ved avslutningen skal det skrives en felles rapport som skal sendes til EUs utdanningsprogram og til EU-kontoret i hvert land. Tekst og foto: Juni 2010 Innblikk 17

18 KOMMUNEN RUNDT KAFFEPAUSEN Utvider Bilansvarlig Ellen H. Indahl med noen av de nyregistrerte Thinkbilene. Foto: Mark Ledingham Nan Wang (48) har 24 års fartstid i Tromsø kommune. Nå er hun sektretær og miljøfyrtårnansvarlig ved Psykiske helsetjenester på Håpet. Best og verst ved Tromsø kommune? Best: Tromsø kommune er klar for utvikling og nysatsning. Særlig dyktig innenfor data, åpenhet til publikum og Miljøfyrtårn. Verst: Økonomiske nedskjæringer hver høst av lovbestemte tjenester. Dette krever mange dyrebare dagsverk til planlegging. Og rett som det er blir det ikke noe av det heller. Hvorfor liker du å jobbe i kommunen? Jeg trenger penger. Og når jeg først trenger penger er det morsomt å jobbe sammen med flotte, inspirerende kolleger. Si en ting om din arbeidsplass som du tror andre ikke vet? At høyblokka på Håpet er «Verdens navle» når det gjelder tjenester til Tromsøs befolkning innenfor Psykisk helsearbeid med 22 årsverk. Du er rådmann for en dag, hva gjør du? Regner med at hvis jeg skulle være rådmann for en dag så får jeg ikke gjort særlig mye. Mine råd til politikerne er likevel: Å sørge for at alle elever i skolen får det opplæringstilbudet de har krav på etter loven og 18 Innblikk Juni 2010 ikke etter sprengte budsjetter. Eller legg ned skolen og erkjenn at det ikke er penger og ressurser til å forvalte loven. Og så vil jeg sørge for at Sandnessundbrua får tre kjørebaner, der to kan brukes i rushtrafikkretninga. Hvordan tror du dine kolleger vil beskrive deg? Tenker de vil beskrive meg som vennlig, en med godt humør, kunnskapsrik og sørvisinnstilt. Har hørt følgende billedlige beskrivelser som hjertet og edderkoppen i avdelinga. De vil nok i tillegg si at jeg ofte er observert i Elbil. Hvem i kommunen fortjener en rose? Burde hatt flere, men når det nå finnes bare ei så går den til Kristin Wenzel Ellingsen. Hun driver et spennende musikalsk prosjekt sammen med brukere av Rus- og psykiatritjenesten, «Youth of the nation» som også har gitt ut CD. Hvilken beskjed skulle du ønske du fikk fra sjefen din i dag? Ei ekstra ferieuke som premiering for manglende sykefravær i Hva bør Innblikk skrive mer om? Tja, det må vel være om aktuelle aktiviteter som rører seg rundt om i de forskjellige enhetene. Noe mer på hjertet? Jeg ønsker å utfordre Tromsø kommune til å bli en røykfri arbeidsplass. I så måte følger vi i fotsporene til UNN. Jeg kjenner personer som slutta å røyke nettopp på grunn av røykeforbudet som blei innført. Ja til god helse og reint miljø. Tekst og foto: eva.meyer.hanssen@ tromso.kommune.no bilparken med flere elbiler Tromsø kommune har nå elleve elbiler i drift etter at syv nye biler ble registrert i juni. Sjakk Tromsø 2014 AS har levert søknad til det internasjonale sjakkforbundet, FIDE, om å være vertskap for den 41. sjakkolympiaden i Jeg vil kalle vår satsing på elbiler for en suksess. Dette er skikkelige biler som er meget miljøvennlige, og vi har engasjerte brukere som sørger for at de er i ordinær drift på samme måte som hvilken som helst annen bil, sier Ellen Holmes Indahl, bilansvarlig i Tromsø kommune. Bilene kjører 150 kilometer per ladning, og leveres nå med servostyring, elektriske vindusheiser og annet bekvemmelig utstyr. Lades de hele natta, er de som regel alltid toppladet til neste dag. De enhetene som benytter elbiler er: Fastlandet hjemmetjeneste, Kvaløya hjemmetjeneste, Sørøya hjemmetjeneste, Langnes omsorgstjeneste, Rus og psykiatritjenesten, Vann og avløp og Bydrift. Siste enhet som får levert bil i denne omgang er Brann og redning, og den er, overraskende nok, lakkert rød. I løpet av året vil kommunen muligens kjøpe inn ytterligere to elbiler, med mindre man venter til versjonen med fire seter er på markedet. Søknad for sjakk-ol levert Søknaden er grundig og gjennomarbeidet med et høyt ambisjonsnivå for arrangementet. Det er lagt vekt på erfaringer fra Tromsø 2018 sitt arbeid, fra god kontakt med et stort antall av FIDEs beslutningstakere og innspill fra FIDEs arrangem e n t s i n s p e k t ø r. Støtten fra regjeringen i form av statstilskudd på 70 millioner kroner, Magnus Carlsens internasjonale status og prestasjoner, samt kompakt og effektiv logistikk, er elementer som styrker vinnersjansene. I tillegg kommer Norges internasjonale omdømme, pluss det faktum at sjakk-ol ikke har vært avholdt i Norden siden 1952, sier daglig leder av Sjakk Tromsø 2014 Børge Robertsen. Tildelingen av arrangementet finner sted under sjakkolympiaden i Khanty-Mansyisk i Russland i månedsskiftet september/oktober For ytterligere informasjon kan søknadsdokumentet sees på www. tromso2014.no

19 KOMMUNEN RUNDT Fotoutstillingen «Brente minner» viste hva som skjer med kjære gjenstander i en brann. Den ble åpnet av brannsjef Nils Ove Sollid (til høyre) og salgssjef Bjørn Sønsteby i TrygVesta. Foto: Mark Ledingham Minner etter brann Fotoutstillingen «Brente minner» sto i Tromsø rådhus i midten av juni. Utstillingen ble åpnet av brannsjef Nils Ove Sollid. Antall boligbranner i Tromsø har gått ned de siste årene. I fjor hadde vi 19 boligbranner, og det er det laveste tallet vi har hatt noen gang. Det er ikke så lenge siden at vi hadde rundt 40 boligbranner årlig, sier Nils Ove Sollid. Om Tromsø hadde fulgt gjennomsnittet på landsbasis, skulle det vært 35 boligbranner i kommunen i fjor. En slik utstilling kan gjøre folk enda mer bevisst på skadene av en brann, og bli enda bedre på brannforebygging, sier Sollid. Utstillingen, av fotograf Torgrim Halvari, viser bilder av kjære gjenstander etter en brann. Brannforsikringene dekker de økonomiske verdiene, men minner går tapt i en brann. Utstillingen gir uttrykk for hva som skjer med minnene. Branndelen av boligforsikringen har gått ned de siste årene, og det er gledelig at vi har færre boligbranner. Likevel viser denne utstillingen at boligbranner ødelegger gjenstander vi har et forhold til, sier salgssjef Bjørn Sønsteby i TrygVesta. Hellas framtid Hella som ligger 27 km utenfor Tromsø by, fremstår fortsatt som et populært utfartssted, og en viktig attraksjon. Men bygningsmassen har vært lite i bruk de siste årene. I dag jobber Tromsø kommune og Straumhella legat med å se på hvordan området kan utvikles. Blant annet er kulturminner og historie noen av de ressursene som kan løftes fram og tydeliggjøres bedre for allmennheten. Videre er det i idrett- og friluftsplanen for Tromsø kommune foreslått universell tilrettelegging. I tillegg jobbes det med å kartlegge Hella som område for å se på infrastruktur, stier, bygninger. Det sees også på en mulig ny bruk av bygningsmassen, sier kulturvernrådgiver i kommunen Gro Agnethe Stokke. Mer informasjon finnes på Foto: Gro Agnethe Stokke Juni 2010 Innblikk 19

20 KOMMUNEN RUNDT Katrine Aakre (fra venstre) og Iselin Solberg deltok i fylkesmesterskapet, sammen med vinnerne Kristine Mortensen og Aleksander J. Bergheim. Gull og sølv i helsearbeiderfag For kort tid siden ble det avholdt fylkesmesterskap i helsearbeiderfaget i Troms. Dette har vært et samarbeid mellom KS (aksjon helsefagarbeider), Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og fylkesmannen i Troms. Fylkesmesterskapet foregikk på Breivang videregående skole i Tromsø. Alle elever i videregående skoler i Troms, samt lærlinger innenfor faget, har vært invitert til å delta. Knepent ble Kristine Mortensen og Aleksander J. Bergheim vinnerne av konkurransen. Disse elevene får muligheten til å reise til Lillehammer og delta i NM i oktober Vinnerne herfra går videre til VM neste år. Tekst: eva.meyer.hanssen@tromso. kommune.no Foto: Mark Ledingham Kunstnerliv i barnehagen Kunstutstillingen «Det bor en kunstner i oss alle» åpnet fredag 30. april i Tomasjordneset barnehage. Det var barna i barnehagen som inviterte foresatte til kunstvandring, der de presenterte sine egne kunstverk. Her kunne man beundre alt fra selvportretter med kullstift, akvareller, collage og trykk til bilder der stearin, melis og salt var blant verktøyene som var brukt. Som seg hør og bør fikk gjestene servert kanapeer og champagne, og stolte små kunstnere guidet sine foresatte rundt i utstillingen, sier fagansvarlig Berit Davidsen i Tomasjordneset barnehage. eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no Foto: Tomasjordneset barnehage 20 Innblikk Juni 2010