Litt av hvert. Belegget blei grått og matt.

Transkript

1 Litt av hvert. Boning i oppgangen i sommer. Gulvbelegget i oppgangen blir selvfølgelig slitt etter hvert. Jeg kan ikke huske at det er skifta noen gang i løpet av de nesten 35 åra det har liggi i oppgangen her. Men vedlikehold ha det jo vært. Det vaskes en gang i uka og innimellom tas det et ekstra tak med boning som vel er voksings av belegget. Det skal bidra til at sliteflata tåler mer og får et penere utseende. Hjemme har jeg vært vitne til at det helles bonevoks på gulvbelegget og at det dras utover og gnis inn i vinylen med koster. Det gir ei grei ansiktsløftting og gir lit mer glans til gulvet, men det ser ikke ut til at slik behandling har de langvarige effektene, Etter noe tid er glansen forsvinni og det ser omtrent ut som før behandlinga. Belegget i oppgangene er vel av en annen kvalitet og er beregna for mer slitasje enn hjemmevarianten. I alle fall ser jeg store forskjeller på hvordan dette behandles og hva resultatet blir. Jobben tar tydeligvis en del tid, og det består i mer enn bare å gni bonevoksen ut over. I sommer var det oppgradering av gulvbelegget i oppgangene, og det var nok ikke uten grunn at sommer n blei valgt. Det tok tid og var behov for å la trappa ligge så urørt som mulig ei god stønn. Jobben gikk over et par dager. Først var det en form for nedsliping, ikke slipemaskin, men med en pasta og børstemaskiner som feide over. Belegget blei grått og matt. Dagen, eller det vil si natta, etter var det full virksomhet. Voksen blei helt utover og lå klar til ut på kvelden da en gikk i gang med selve boningen. Det så ikke særlig pent ut før fikk gjennomført siste behandlinga, men da fikk vi et resultat så det så ut som nytt belegg var lagt. Nå ca 4 måneder seinere er det fortsatt blankt og fint så det er tydelig forskjell på ei enkel boning og ei skikkelig behandling. Jobben blei gjort av folk som tydelig var vandt til den slags, og det var ingen 8 4 jobb.

2 del røff behandling, men vedlikehold trengs likevel. Du bør også være klar over at det er deg sjøl som betaler for alt slik så pass på at det behandles så skånsomt som mulig. Tastaturet i oppgangen hos oss hadde slutta å virke og det nødvendig med ettersyn. Det blei satt opp lapp om at det ikke funka og reparatør blei tilkalt. Han satte gang, men det var visst ikke bare bare. Deler mangla og måttet søker opp. Klokkespellet hang ute i over ei uke før det kom på plass med nye deler. Jeg foretok prøveringing og kunne konstantere at det var ok. Ringeklokke som ikke funka. Ringetablået ved inngangsdøren i blokkoppgangen er nok utsatt for en del belastning av både store og små Noen har fresa renne i asfalten. Renna gikk ned hele gangveien forbi rekkehusa og, svingte ned mot pakeringa foran 45, ny sving og inn mot garasjen. Jeg undra meg først på hva detta kunne være. Renne for å få vannet unna? Nei lite sannsynlig. som trykker og kanskje også slår litt. Selvfølgelig skal slikt utstyr tåle en Hjørnene var spisse og renna ville sikkert bli full av møkk som tetta igjen. Etter litt tankevirksomhet kom jeg til at det var for å legge ned

3 ledning til varmekabler i gangveien opp bakken. Magne bekrefta litt seinere at dette var rette løsningen. Det har etter hvert blitt lagt en del varmekabler på gangveiene rundt om i borettslaget, men jeg har lagt merke til at det av og til er steder hvor det ser ut til ikke å funke 100%. Visstnok er det noen krav til temperatur før varmen slår til, og iblant ser det altså ut til at det er noe som ikke virker. Justering av temp. målere er løsningen får jeg høre, og derfor kreves noe innkjøring. Selv om jeg kan savne de fine akebakken vi hadde da unga våre var små har jeg full forståelse for at det er kjekt med tiltak for å unngå bruddskader på glatte vinterveier. Vi får visst også en del støtte til slike tiltak. Det er nok billigere med forbyggende enn etterbehandling av skader og arbeidstakere på sjukmelding, og ikke er det særlig behagelig med bruddskader og sår. Her samler vannet seg. Når vi skriver om gangveier har du vel også lagt merke til at vannet ikke renner bort der gangveien foran 53 kommer ned til 51. Det blir vanndammer og når kulda kommer får vi skøyteis for her er det ikke varmekabler. Årsaken er forresten varmekabler. Da det for noen år siden ble lagt slike opp bakken foran 53 var det nok noen konstruksjonsansvarlige som ikke tok med i beregninga at vannet renner nedover og samler seg i dammer om det ikke når fram til, som i dette tilfellet, kummen. Etter at kabla blei lagt og asfalten over blei det feil med høydeforskjellen og hellinga ned mot kummen blei stoppa av en liten demning. En er klar over problemet og tiltak er lova, men så er det slik at det ikke bare er å høvle av noe av asfalten for da kommer nok varmekabla opp i dagen. Jeg traff på noen som fylte igjen og la ny asfalt etter gravinga i fbm. røroppgraderinga. De var klar over saken, men så var det detta med at en ikke bare kunne fjerne litt asfalt. Vi må nok finne på noe lurt var svaret jeg fikk. Kanskje det er å lede vannet over veien og la det renne ned der, men her er det også varmekabler så da er det kanskje løsning å la det renne ned i hagen som vanningsanlegg. Noen som har en god løsning? Vask i oppgangene. Trappevasker n tar også et tak på glasset i dørene. Fredag er det trappevaskdag, og du husker vel på å ta inn mata slik at de får vaske under der også. Det ser

4 ikke ut til at det søles med mye vann, men slik er det jo med moderne gulvvask: Bruk minst mulig vann. Vi bor i første etasje og selvfølgelig er det der det blir mest møkk for her må jo alle tråkke inn. Når snøslapset kommer blir det jo en del søl når det vaskes en gang i uka, men eller ser det ut til at jobben med vaskinga gjøres bra. Det ser ut til å være mange med ikke norsk bakgrunn, så la oss håpe at det får skikkelig behandling og betaling for jeg har lagt merke til at jobben de gjør er bra, i alle fall i oppgange hos oss. Jeg ha til og med overaska dem med klut og bøtte under vasking av utgangsdøra og pussing av glasset i den. Bra jobba. Da dørlåsen ikke funka. Jeg får selvfølgelig med meg det meste av det som forseggår i nærheten av der jeg bor. Det skjer ikke mye i oppgangen som ikke blir lagt merke til av en relativt oppegående pensjonist. Ut fra det jeg registrer bare i 51 c må det være litt av hvert å få med seg rundt om i borettslaget. Det hadde jo vært artig om andre rundt om delte med oss lokale hendelser. For eksempel var det et liten sak der låsen på utgangsdøra ikke funke. Det tok selvfølgelig litt tid å få fiksa det, og da var det praktisk med et lite oppslag på døra om ikke å lukke den. Vi fikk ikke låst opp utenifra så en måtte satse på at oppfordringa blei fulgt. Det gikk greit døra sto oppe helt til låsesmeden hadde vært der og fiksa feilen. Låsesmed er vel forresten ikke riktig tiltel lengre. Det er nok lite smedarbeide med en moderne lås. Vi har også hatt episoder der låsen på døra til leiligheten har krangla. Det har hittil gått bra, men jeg har lagt inn tlf.nr. til låsefirmaet for sikkerhets skyld.

5 En liten spinner i nedsløpsrenna. Det var litt størrelse på insektet som hang ned langs røret. Bildet blei vel ikke så topp, men det synes vel at det er en korsedderkopp. Forresten er ikke edderkopper et insekt, men en egne art, edderkoppdyr, som hører til leddyr sammen med bl. a. midder og skorpioner. Jeg har søkt på nettet og finner litt fakta om edderkoppen: Denne arten er vanlig i hager og nær hus, men kan finnes i mange andre miljøer også, bare det finnes vegetasjon som den kan feste nettet sitt til. Korsedderkopper lager lyd når de føler seg truet. Da dette vanligvis er et passivt dyr, er det vanskelig å provosere den til å bite. Hvis den biter, er bittet bare litt ubehagelig og helt harmløst for mennesker. Nettet spinnes av de større hunnene som vanligvis henger på nettet med hodet ned, mens de venter på at et bytte skal sette seg fast. Byttet blir da hurtig fanget og pakket i silkespinn før det etes. Korsedderkopper eter nettet sitt hver natt sammen med mange av de små insektene som blir fanget i det. Dette kan de gjøre på få minutter. Neste morgen spinner de et nytt nett. Den mye mindre hannen tilnærmer seg hunnen forsiktig for å pare seg. Hvis han ikke er forsiktig nok, kan han bli spist av henne.fobier for slike er visst ganske vanlig og kan vel ha sin sammenheng med at det finne arter som er giftige. I Norge har vi ikke slike og dyra er egentlig nyttedyr som sørger for å hode bestanden av fluer nede. Husfluer er ganske vanlige plageånder både inne og ute. Kona har ikke så mye i mot fluer, men er lite begeistra for edderkoppen i motsetning til meg som ikke liker svirrende fluer rundt matfatet. Jeg husker historien om pensjonatgjesten som klagde på at det var så mye fluer på do. Det var den gang det var utedo, eller dass, på landet og ikke så behagelig å gjøre fra seg med potta full av skittfluer. Løsningen kom fra kokka: du får gå når vi gjør i stand lunsjen for da er alle fluene på kjøkkenet.

6 Jeg foretrekker edderkopper og lar de være i fred både ute og inne. Ekstraordinær generalforsamling. Etter informasjonsmøte med stor oppslutning var det forventninger til sinn brakke da det blei innkalt til ekstraordinær generalforsamling for og avgjøre om vi skal sette i gang med utskifting av rør og medførnede oppgradering av bad. Mange har nok vært usikre på om vi skal sette i gang arbeid som medfører slike kostnader, men samtidig har det kommi tydelig fram at det er nødvendig med oppgradering i nærmeste framtid. Infomøtet hadde gi mulighet for spørsmål og avklaringer så på generalforsamlinga var det avgjørelsen som skulle tas. Det så ut til å være mellom 150 og 200 frammøtte og etter opptelling av stemmeberettige viste det seg å være 142 hvorav 14 var fullmakter. Møteleder var advokat Christina Mostu og referent Aud Åsnes Hansen fra OBOS. Styreleder ønsket velkommen og presenterte de to hvoretter møteleder gjorde det klart at det var avstemming og ikke spørsmålsstilling som var saka på møtet. Det kom ingen kommentarer til innkalling og heller ingen til saksinnholdet. Første sak til avstemming var om styrets forslag til gjennomføring av våtromsrehabilitering med fullmakt til å gjøre et låneopptak på inntil 87 mill. Avstemminga skulle skje ved innlevering av utdelte stemmesedler med ja/nei. Litt forvirring blei det da ikke alle hadde fått med seg stemmesedlene, men etter litt styr ordna det seg, Styreleder Bjørn Gunnar Øystad gjorde det klart før avstemming at styret satte sin eksistens på at det skulle bli et ja. I motsatt fall ville det være nødvendig å finne nye styrerepresentanter. De er vel å anta at de, etter det forarbeid som er gjort, fant at det ikke ville være forsvarlig ikke å gjennomføre rehabiliteringa. Stemmesedlene blei samla inn, og etter en del tid med telling og kontroll kom resultatet. Det var 94 ja stemmer og 31 nei. Med mer enn 2/3 flertall blei altså styrets forslag vedtatt. Vi savna kanskje at det skulle vært presisert at det var nødvendig med 2/3 flertall før stemmegivinga blei gjennomført. Vi hadde altså sagt ja til å påta oss en vesentlig økonomsk byrde for å få gjennomført et nødvendig vedlikeholdstiltak. Det forelå også en sak til det skulle stemmes over. Styret hadde også lagt fram et forslag til å kunne velge en individuell nedbetaling av egen del av fellesgjeld. I innkallinga var det gjort rede for hva dette innebar og hvilke kostnader som fulgte med. Denne avstemminga blei gjort ved handsopprekking og forslaget blei vedtatt mot et fåtall stemmer.

7 Stryet takka for tilliten og møtet blei heva etter en drøy time. Så er vi altså i gang med å starte opp våtromsrehabilitering med alt det innebærer av aktiviteter og hendelser for å få fornya rør og bad. Det blir først spennende å se hva vi kan oppnå av priser ved anbud, og der etter ikke minst hvor mye styr og ubehag det blir når en vel er i gang. Kanskje lurt å finne ut om du har noe du kan plage med et litt lengre besøk når det settes i gang jobben hos deg i en 4-5 uker. Eplehøsten så bra ut. Ikke alle de planta fruktbuskene ned mot Lindebergveien ser ut til å trives like bra., men trea med de røde små eplene som i følge lappen da de blei planta heter Maka Mik må stortrives. Det bugner av frukt. Riktignok noe begrensa i størrelsen og litt surbitre på smak, men mange er det av dem, og ikke henger de høyt heller. Smaken kan minne rognebær, og siden de neppe er giftige kunne det jo være artig å prøve å lage saft eller syltetøy av dem. Jeg prøvde med et slikt forslag på Treffen da jeg stakk innom en tirsdag. Begeistringa for forslaget var ikke spesielt stor, og det hjalp

8 ikke da jeg påpekte at sylting og safting jo var typiske kvinnfolkaktiviteter. Meninga mi var jo bare og komme med forslag til alternative aktiviteter til skravling og loddtrekking. Merknad [L1]: Purka på Lindeberg gård. Oline ligger i ro som grisepurker flest. Her kaste det ikke bort mye energi unødig. Jeg stakk innom gården for å se om det var noen nye grisunger på gang. I følge lappen var de venta i midten av desember, så da blei det vel små marsipangriser til jul. Det forrige kullet har flytta ut for ei tid siden og sto vel i fare for å ende opp som ribbe, sylte og andre godsaker til julematen. Det er mye godt og nyttig en kan få ut av en slik kropp. Foruten alle de fine matrettene har jeg sett at innvollene benyttes i opplæring av f. eks, sykepleiere. Anatomien til grisen er ganske lik mennesket, og det skal være mye å lære av å skjære seg gjennom slike. I tillegge har jeg registrert at nøffen har utmerket nese og brukes til å finne trøfler som jo er en svært etterspurt og kostbar delikatesse. Så hvil deg Oline og bruk ressursene dine til å produsere mange små nyttedyr.