FHS Sørlandet. Folkehøgskolene viktig i utdanningssamfunnet. En utfordrende og lærerik oppgave. presenterer seg selv Side 4-7

Transkript

1 Nr årgang FHS Sørlandet presenterer seg selv Side 4-7 Folkehøgskolene viktig i utdanningssamfunnet Intervju med Trygve Slagsvold Vedum Side En utfordrende og lærerik oppgave Edgar Fredriksen oppsummerer 1. halvår Side 16

2 andakt Torunn K. Fåland, Kokk, FHS Sørlandet innhold Ventetid Vi har kommet inn i ei tid som heter advent. Venter på at Jesus skal bli født. Mye opptar oss i denne ventetiden: Vi må ha rent hus, 7 sorter kake, pynte fint til jul, og julegavekjøp. Det skal bli godt med julefri, kos sammen med dem man er glad i. Noen mennesker gleder seg ikke til jul, de gruer seg. De vil gjerne at vi skal hoppe over jula, for det er den verste tiden i året. Barn som gruer seg, for mamma og pappa drikker. Andre har ikke noe hjem å gå til. Noen sitter helt alene, uten venner og familie. Forsidebilde: John Arne Sørensen fra Nittedal er elev ved Bil og mekk -linja på FHS Sørlandet. Andakt Redaksjonelt FHS Sørlandet: Veiledning - hvor fører det hen? Pedagogisk konferanse Syng livet-songar Innspill / utspill Kanskje vi skulle tenke litt på andre, som ikke har det så godt som oss. Ta en telefon, sende et kort, eller gi en blomst til noen som trenger det. Så la oss ikke kave og stresse, det blir jul uansett. La det bli en fin førjulstid, der vi tenker på hva som egentlig er jul. Gud, gi oss denne julen til å kunne løfte blikket oppover, og vende tankene til det som kommer ned fra himmelen, for å gi menneskene liv. Så ønsker jeg alle en riktig god jul, og et fint nyttår, sammen med Jesus. Folkehøgskolene er en viktig del av utdanningssystemet Nytt ffra IKF Nytt ffra NKF Nytt styre i Inter-folk En utfordrende og lærerik oppgave Plukk og mixx Ishavsbading i Bugøynes Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: ikf@ikf.no NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd ANDREAS MELBERG, Sagavoll (leder) JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 1900,- Halvside: kr 1000,- Pris pr. mm. kr 3,- Halv pris for stillingsannonser Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNJULF MATHISEN, Danvik TERJE FLATEN, Valdres Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland GUNNAR BIRKELAND, FHS Sørlandet EDGAR FREDRIKSEN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no JON ILSENG informasjonsrådgiver, jon@ikf.no MARIT ASHEIM Informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no ARILD BØE, redaktør, Minnefondet, arild@ikf.no redaksjonelt Jeg er alle de mennesker jeg har møtt Dette året forandret mitt liv Mitt beste år Dette året glemmer jeg aldri Slike og andre utsagn kommer igjen år etter år av elever som har gått på folkehøgskole, ikke bare i fjor, men også etter 30, 40 og 50 år, ja så lenge de husker. Dette er jo noe av det vi liker å høre - at det går bra med elevene og at året har hatt betydning for dem. Dette er vel også det vi hele tiden selv har trodd, at folkehøgskoleåret har satt varige spor. I år fikk vi det også bekreftet gjennom forskningsrapporten som NTNU i Trondheim har gjort for Folkehøgskolerådet Som en sang i sinnet - som et eneste sollyst minne. Folkehøgskolen er møteplass for ungdom fra hele landet. For første gang i livet får en rogalending en finnmarking til romkamerat og venn, for første gang må man klare seg uten mors og fars hjelp, for første gang må man stå på en scene og framføre noe man aldri i livet kunne drømme om. Utfordringene står i kø, både de positive og de som kanskje ikke er så hyggelige. Konfrontasjon er også en del av veven man vever. Men denne folkehøgskoleveven er ikke bare svart/hvitt, men dekker hele fargeskalaen. Man går aldri tomhendt fra et møte med et annet menneske. Det er et sitat som av og til - noen ganger sjelden, andre ganger oftere - dukker opp i minnet. Hvor det kommer fra, husker jeg ikke akkurat her og nå, men en kjent person ble en gang spurt om hvem han/hun er. Og svaret var: Jeg er alle de mennesker jeg har møtt. Ulike som vi er, har vi alle noe å tilføre hverandre, noen mer andre mindre. Og i folkehøgskolen er jo denne muligheten kanskje større enn mange andre plasser. Man lærer for livet. Så hvem er jeg? Hvem ønsker jeg å være? Hvem kan lære meg om livet? "I det hele tatt lærer man bare av det man elsker," sier Goethe. Eller som Grundtvig sier i Nu skal det åbenbares: "Og han har aldrig levet, som klog på det er blevet, han først ej havde kær." ARILD BØE Endring i statsbudsjettet med hensyn til folkehøgskolene Forslaget til statsbudsjett innebar en reduksjon av bevilgningen til folkehøskolene på 5, 7 millioner. Regjeringspartiene går inn for å øke bevilgningen med 6 millioner, og kommenterer det slik: bevilgningen til kap. 253 post 70 er økt med 6 mill. kroner. 0,5 mill. kroner er øremerket oppstart av arbeidet med et folkehøyskolekonsept som skal være spesielt rettet mot frafallselever fra videregående opplæring. Flertallet viser også til planene om oppstart av en ny folkehøyskole i Kristiansand. Se også side NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 2 SIDE 3

3 FHS Sørlandet Veiledning - hvor fører det hen? ningspreg, og vi er særlig bevisst på 3D-perspektivet i den sammenhengen. Vi har veiledning som et valgfag, vi tilbyr yrkesveiledning for alle, og vi tilbyr utplassering i praksis for de elevene som ønsker det. Det at skolen har satt av personell- og tidsressurser til veiledning, forteller at det satses på dette feltet. - Vet vi noe om hvor viktig veiledning er for elevene? - Vi ser et klart behov hos elevene for hjelp til å reflektere rundt egne valg. Noe av det mest fremtredende er behovet for å snakke om det som gjør valg vanskelige. Samtalene mellom elev og veileder dreier seg om mer enn yrkesveiledning, i det hele 3D-feltet ivaretas. I en sånn setting, der det personlige aspektet er så tydelig, gir elevene mye av seg selv, både i en-til-en-samtaler og i gruppesamtaler. De gir uttrykk for at den veiledningen de er med på her, er en annen type enn den mer rådgivende de kanskje er vant til fra videregående skole. - Du har to typer elevgrupper med veiledning, nemlig valgfag og miljøstipendiatene. Hva skjer i disse gruppene? - Det kommer så tydelig fram at elevene vil hverandre vel! Disse åpne, glade og seriøse 19/20-åringene engasjerer seg i hverandres liv! Vi hjelper hverandre med å identifisere hva som gjør det vanskelig å velge, samtidig som vi hele tiden vektlegger at elevene skal bli godt kjent med seg selv slik at de kan ta gode valg i egne liv. Dette gjelder både i valgfag, som kanskje mest får et preg av veiledning mot yrkesvalg, og hos miljøstipendiatene, der vi kjører arbeidsveiledning i sterkere grad. Lærer på valgfaget Veiledning, Olaug Sløgedal Vi fortsetter folkehøgskolestoff presentert av skolene selv. Tidligere skoler som har levert bidrag er Danvik (8-2009), Solborg (1-2010), Nordhordland (2-2010), Hedmarktoppen (3-2010), Bjerkely (4-2010) og Øytun (5-2010). I dette nummeret er det FHS Sørlandet som kommer med sitt bidrag. Elevgruppen som deltar på valgfatet Veiledning sammen med læreren Olaug Sløgedal. FHS Sørlandet ønsker å framstå som en skole der veiledning er en naturlig ressurs for alle ansatte og et redskap til læring for elevene. I det første kullet med arbeidsveiledning som NKF i 2005 satte i gang for ansatte i den kristne folkehøgskolen, hadde skolen to elever, Olaug G Sløgedal og Inger Lise Woie. Begge to har i dag en liten ressurs til elevveiledning på huset, og begge to har oppdrag i arbeidsveiledning ved andre folkehøgskoler i landet. GUNNAR BIRKELAND Rektor, FHS Sørlandet Vi har snakket med elevveileder Olaug G Sløgedal om veiledningens plass på FHS Sørlandet. - Om vi kan kalle vår skole en veiledningsskole? Vi kan i alle fall si at FHS Sørlandet er en skole med stort fokus på veiledning. Veiledningstanken preger vår tilnærming til elevene og gir utslag i vårt møte med den enkelte. Elevsamtalene våre har et veiled- FAKTA om FHS Sørlandet Stiftet 1912 som Sørlandets Kristelige Ungdomsskule. Het Birkeland Folkehøgskole fra 1970 til 2009 Eies av Normisjon Agder (60 %), IMF Sør (30 %), Norges KFUK/M Agder (10 %) Godkjent internatkapasitet: 124 elever Ca 20 årsverk fordelt på 28 ansatte Breddeskole med følgende linjetilbud: Bil og Mekk Barn og Ungdom Data Media Fotball Plus Globalt Fokus Helse og Livsstil Internasjonal Multi Sport Musikk Live Profil: Aktiv og Global Visjon Vi engasjerer mennesker - Hva med personalet, tror du veiledning er viktig for dem? - Jeg tror det er kjempeviktig. At det midt i en travel hverdag settes av tid til refleksjon rundt praksis sammen med kolleger, er rett og slett en gave og legger grunnlag for utvikling. Jeg går med en følelse av at dette er det vits i. - Og for deg personlig? - For meg er det i alle fall en gave! Helt uforvarende får jeg plutselig bli med på noe skjellsettende, særlig for unge mennesker. Når det skjer at en elev plutselig ser lyset og kanskje tar et valg i en annen retning enn det hun først hadde tenkt, fordi hun opplever å ha blitt bedre kjent med sine sterke og svake sider, - ja, da opplever jeg det som et privilegium å ha fått være med på den reisen. Og, bare så det er sagt, det er i alle fall mye gøyere enn de rapportene du driver med! Jaja, da så. KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 4 SIDE 5

4 FHS Sørlandet Verksted og allmenndanning Årets Bil og Mekk gjeng på Folkehøgskolen Sørlandet trives godt med å skru og fikse på bilene sine. GUNNAR BIRKELAND Rektor, FHS Sørlandet - I flere år har linja Bil og Mekk hatt svært god søkning og er blant linjene på FHS Sørlandet som raskest fylles opp på våren. Hva kan årsaken være til dette? - Det er jo et eksklusivt tilbud, da, sier Jone. Det er den eneste folkehøgskolen i landet som tilbyr dette. Det er rett og slett et veldig bra tilbud! - Det blir veldig mye teori på videregående, sier Ida og da er det deilig med et år du kan drive med noe som er så praktisk rettet. Det er veldig ålreit når man går allmenn på videregående å få et tilbud som går rett inn i ting man liker å drive med, for eksempel bil. Det er veldig gøy at vi som har bil med oss til skolen, kjører vårt eget prosjekt her. - Hva med hverdagen, når man skal se hvordan virkeligheten stemmer med reklamen? Blir det så bra som det vi lover? - På mange måter ja, sier Jonas. For eksempel har skolen satset på denne linja med utvidelse av arealet, slik at vi nå har et helt nytt verksted med bra utstyr. Og med en lærer som kan faget sitt og er tilgjengelig for råd og vink hele tiden, er det klart man blir fornøyd. Men du må få med at utbyttet er absolutt best hvis man har sin egen bil med. Det kan fort bli litt kjedelig for de andre. - Men det er jo en folkehøgskole dette, og ikke en mekanisk linje på videregående. Eller? - Det er nettopp det som er det store, sier Terje. På en breddeskole som dette møter vi svært mange ulike typer mennesker og sosialiserer med alt fra musikkfolk til globalfreaker. Det er jo det som er den viktigste delen! Det hadde kanskje vært tøft hvis man kunne gå rett i lære på et verksted etter dette året, men det er faktisk ikke det viktigste. - Og den globale profilen som FHS Sørlandet har, er dritkult, skyter Jone inn. Kjempegøy med folk fra så mange forskjellige land her! Forutsetning: Åpenhet og ærlighet Om samarbeidet mellom NKF-klubben og skoleledelsen FRODE LINDTVEIT Tillitsvalgt, FHS Sørlandet Vaktmester og lokallagsstyremedlem Tor Inge Fidjeland samtaler med fotballærer og tillitsvalgt Frode Lindtveit. - Hvordan foregår samarbeidet mellom NKF-klubben og skoleledelsen på FHS Sørlandet? - Jeg syns vi har et veldig godt samarbeid. Hos oss har tillitsvalgt en time i uka på timeplanen som går til medbestemmelsesmøte. Derfor møtes vi fast hver mandag på rektors kontor. Om vi har saker som trenger mer behandling, som for eksempel lokale forhandlinger så avtaler vi det der. - Har du eksempler på saker som behandles i medbestemmelsesmøtet? - Ja, saker som vi har jobbet med er blant annet de årlige arbeidstidsavtalene for det pedagogiske personalet, klær og utstyrsgodtgjørelse for alle relevante stillingskategorier, og dessuten ansettelsesprosesser, personalsaker og ikke minst lokale forhandlinger. FHS SØRLANDET - en global skole Folkehøgskolen Sørlandet er en aktiv og global skole. Vi har ni forskjellige linjer deriblant Internasjonal og Globalt Fokus, og her er hele 18 nasjoner representert. For å få frem ulike syn på et internasjonalt folkehøgskoleliv, har vi intervjuet noen elever fra både Kenya, Colombia og Norge. GRO INGVILD FLØ OG MARIA LAMPE Elever på Globalt Fokus, FHS Sørlandet Hvorfor valgte du å gå på folkehøgskole - og hvorfor akkurat FHS Sørlandet? En norsk elev, Line Nygård svarer: Jeg visste ikke hva jeg ville studere, men jeg visste at jeg ikke ville jobbe. Derfor tenkte jeg at folkehøgskole var et godt alternativ der jeg kunne oppleve noe spennende og annerledes. Det var mange skoler å velge mellom, men jeg syntes Sørlandet hørtes så idyllisk ut. Den internasjonale eleven Collins Okwayo fra Kenya svarte imidlertid at han ble kjent med Norge gjennom MYSA og Norway Cup for to år siden. Dette gjorde at han ville dra tilbake til vennene han hadde fått i Norge, og de anbefalte ham FHS Sørlandet. Her ønsker han å få venner, lære norsk språk og den norske kulturen å kjenne. Da vi spurte elevene om skolen hadde oppfylt deres forventninger, fikk vi et fornøyelig svar fra Line: Hittil har det overgått alle mine forventninger! Videre skrøt hun spesielt av turene og aktivitetene på skolen og hun gleder seg veldig til Afrika-turen i januar. Estefania Cardozo fra Colombia var redd for at de norske elevene skulle være kalde og lite imøtekommende, men hun sier hun har opplevd det motsatte. Hun har fått mange nor- - Hvordan kan medlemmene påvirke innholdet i medbestemmelsesmøtet? - De kan komme med innspill på medlemsmøtene våre, men har også god mulighet for å komme direkte til tillitsvalgt med saker de syns er viktige. Ellers har medlemmene god tilgang til hva som blir tatt opp på møtene. Referat fra medbestemmelsesmøtene blir hengt opp på lærerrommet og kjøkkenet og de kan derfor følge med om de er interessert. Det er et fargerikt og spennende fellesskap på internasjonal linje på Folkehøgskolen Sørlandet. Hele 18 nasjoner er representert i årets kull. ske venner, og hun synes det er kjekt å bli kjent med de norske elevene. En annen kommentar på forventningene hennes var: Jeg visste det ville være kaldt, men ikke så kaldt! Fire timer i uka har Globalt Fokus og Internasjonal fellestimer. Blant annet er det norskundervisning der de norske elevene er hjelpelærere, noe som kan være utfordrende for begge parter. Når noe er selvfølgelig for meg er det vanskelig å forklare det for noen som ikke tar det som en selvfølge, sier en norsk elev, Siri Eskeland. Estefania, på den andre siden, forklarer: Jo mer jeg lærer, dess vanskeligere blir det. Men både Estefania og Collins forteller at de har lyst til å studere i Norge før de reiser tilbake til hjemlandet. Derfor er et år med norskundervisning på folkehøgskole verdifullt. Utvekslingselevene føler at de kan bidra med sin kultur på folkehøgskolen og ser på seg selv som sosiale og avslappende folk. Jeg viser min kultur ved bare å være den jeg er. - Hvor viktig vil du si at samarbeidet mellom tillitsvalgt og rektor er? - Jeg syns det er veldig viktig fordi jeg opplever at vi som klubb blir tatt på alvor. Med dette er vi med på å påvirke vår egen arbeidsplass og utvikle den til det beste for ansatte. Dette forutsetter at begge parter setter åpenhet og ærlighet høyt, noe jeg opplever vi gjør på vår skole. Tror det gir en trygghet for både ledelse og medlemmer i klubben at slike møter finner sted. KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 6 SIDE 7

5 PEDAGOGISK KONFERANSE 2011 Skolens kristne visjon i praksis TEKST: ODD HADDAL Pedagogisk konsulent, NKF Også i år inviterer NKF til inspirasjonsdager omkring denne sentrale siden ved skolene. Programmet er nytt, stedet er nytt, men temaet viste seg å være svært aktuelt. Nå holder vi konferanse igjen. Det blir nye innspill og fordyping i temaet, og flere folkehøgskoler bidrar med sine erfaringer og opplegg. Samlingen passer både for deg som deltok på de forrige inspirasjonsdagene og for deg som ikke kunne Første opplag av heftet "Byggesteiner" ble revet bort, og andre opplag er nå trykket opp. Heftet, som Skoleutviklingsutvalget utgav tidligere i år, er et pedagogisk tilbud til alle som arbeider med internatet som læringsarena. "Byggesteiner" inneholder mange forslag til konkrete timer og praktiske opplegg ( Er det rent når det er vått? ) Disse kan brukes som de er, men mange lærere og internatledere vil nok helst bruke heftet være der. De aller fleste innleggene kommer fra folkehøgskolefolk og noen elever (stipendiater). Hovedtemaene blir Å formidle Jesus, Skaperverket og Solidaritet. I tillegg har vi invitert en ung og erfaren prest, Bård Eirik Hallesby Norheim, som har arbeidet mye med ungdom og unge voksne. Han er stipendiat ved Menighetsfakultetet med fokus på ungdom og unge voksne. Bård har arbeidet med ungdom og unge voksne siden han i 1992 reiste til Estland for å starte opp Ten Sing-bevegelsen der. Han har vært barne- og ungdomsprest i Nordstrand i Oslo, Bestill "Byggesteiner"! som en kilde til egne opplegg og ideer. Skoleutviklingsutvalget vil gjerne at heftet brukes! De skolene som ennå ikke har bestilt ekstra eksemplarer av dette gratisheftet, oppfordres til å gjøre det så snart som mulig. "Byggesteiner" er gratis for NKF/IKF-skolene ut dette kalenderåret, fra neste år koster heftet kr 50. Andre skoler betaler for heftet. Bård Norheim misjonsprest med fokus på ungdom og ledertrening i Estland og arbeidet med ungdom og unge voksne i Rælingen. Han har skrevet boka Kan tru praktiserast? Kurset holdes på Sanner Hotell, Gran, i dagene 10. og 11. januar 201. Flere opplysninger og påmeldingsskjema finner du på Samtaleopplegg til forskningsprosjektene: Hva har forskningen med vår skole å gjøre? I forbindelse med folkehøgskolekonferansen 4. november fikk Folkehøgskolerådet utarbeidet et samtaleopplegg til hver av de to forskningsrapportene som ble presentert. Bakgrunnen for dette arbeidet er at Folkehøgskolerådet ønsker at studiene blir diskutert på skolene, og samtaleoppleggene er en frivillig fødselshjelp for dem som ønsker å sette i gang slike samtaler. Den første studien NTNUs studie av elevers utbytte av folkehøgskolen, undersøker flere sider ved elevenes utbytte av å gå et år på folkehøgskole. Under konferansen ble det reist spørsmål om utbyttet var noe som folkehøgskolen selv burde bruke tid og ressurser på å undersøke. Argumentet var at allmenndanning og folkeopplysning, som jo er folkehøgskolens formål, ikke kan måles eller belyses ved hjelp av studier som viser hvor effektiv og nyttig folkehøgskolen kan være i forhold til andre skoleslag og arbeidslivet. NTNU-forskerne erkjenner at det fins skjær i sjøen for den som vil måle effekten av et folkehøgskoleår. Likevel mener de at de har klart å ramme inn studien på en slik måte at den viser hvordan skolene kan oppfylle sitt formål og samtidig ha sin plass i et moderne samfunn. Samtaleopplegget har en rekke konkrete temaer som en samtale kan dreie seg rundt. Den andre studien Hva forklarer folkehøgskolelæreres 'korpsånd'? fra Universitetet i Oslo spør hvor sterkt lærerne er engasjert i kjerneverdiene som folkehøgskolen bygger på, og om de viser 'korpsånd' i sin atferd. Ordet 'korpsånd' er en oversettelse av 'organizational citizenship behavior', et begrep som ser nærmere på atferden som en medarbeider ('borger') viser på sin arbeidsplass/skole ('organisasjon'). Studien kan tyde på at folkehøgskolelærere føler noe sterkere tilhørighet til sin skole enn lærere i andre skoleslag, og den har også interessante funn om forholdet mellom lærere og skoleledelse. Også her har samtaleopplegget flere konkrete temaer som samtalen kan ta opp. Begge samtaleoppleggene er sendt som rundskriv fra Folkehøgskolerådet (FHSR-rundskriv 18/10), og begge kan fåes ved å henvende seg til NF eller NKF. Oppleggene er utarbeidet av Lena Sendstad og Odd Haddal. Pakten er årets julekalender for store barn i NRK. Grundvig spiller med i serien og blir omtalt av Danmarks Radio på følgende måte: Nikolaj Frederik Severin Grundtvig er en vigtig person i Pagten. For det første fordi han sammen med Saia dannede pagten mellem menneske og nisse. Og for det andet fordi hans salmer og sange om mennesker og fællerskab spiller en stor rolle i Malte og Lydas kamp for at løse gåden om, hvor Pakten er gemt. KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 8 SIDE 9

6 -songar Å være barn... Syng livet har kome i ny utgåve. For å gjere breidda i boka synleg vil vi ha ein fast post i Kristen Folkehøgskole der vi utfordrar folkehøgskulefolk til å anbefale eit par songar frå boka. Denne gangen er det Bodil Irene Lotterud, fra Hurdal Verk folkehøgskole. Det var spennende å få den nye Syng Livet -utgaven rett før nytt skoleår. Vi bruker den i skolekoret, i blant på morgensamlinger og elevene tar den gjerne med seg når de i mindre grupper går i peisestua eller Hvitesalen for å synge og spille. Og på musikklinja bruker vi Syng Livet daglig. Blant annet til allsang og i individuell undervisning i piano, gitar og solosang. Her er det mye flott å ta av. Flere tidligere elever som er på besøk ser boka og sier: Å, denne skulle vi hatt også! Jeg kommer stadig over nye sanger som jeg bruker i BibelleseplanKALENDER Verbum Forlag og Bibelselskapet 98 kroner undervisningen, og som jeg gleder meg over å spille og synge også hjemme. Det er flott at sangen Barn, ikkje tenar av Sølvi Hopland er kommet med. Melodien er med å framheve teksten på en god måte. Denne sangen håper jeg at også elevene blir glad i. Teksten er så innholdsmettet! For meg som folkehøgskolelærer er teksten en påminnelse om hva som er det viktigste. Mange dager, og i mange situasjoner kan man føle seg liten og svak. Teksten understreker at jeg skal få være barn og ikke tjener. Det er godt å bli minnet om at det er Herren som bærer meg. Det kan til tider være slitsomt i folkehøgskolen å skulle gi og gi. Det blir ofte mange ord, og lite at en tar seg tid til å lytte selv. Det er lett på morgensamlinger og møter å adressere det en hører til elevene. Men jeg trenger også åndelig påfyll, og jeg trenger å høre på nytt at han ønsker å gi av sin fred. Jesus ønsker på nytt og på nytt å fortelle at Han er glad i meg, i alle som jobber i folkehøgskolen og i alle elevene. Som barn av Gud er vi alle umistelige. Det er også nødvendig å bli minnet om at vi ikke er uunnværlige som tjenere. Det er lov å ikke være med på alt som skjer på skolen. Vi trenger noen pusterom i blant for å samle krefter. Det er viktig å kunne oppmuntre hverandre i personalet, og innrømme at andre kan noe jeg ikke kan så godt. Det er godt å få sleppe hendene langs sida noen ganger og vite at andre er i full aktivitet. Det handler ikke om latskap, men at vi kan se at vi har ulike ressurser og at vi utfyller hverandre i personalet. Det er ikke noe nederlag om det kommer noen tårer i blant for det som har gått galt i tjenesten. Eller om en kjenner på lite krefter. Jeg er Guds barn, og som Guds barn er jeg faktisk umistelig. Det er viktig å minne seg selv og andre på. Jeg kan også anbefale sangen Blessed be Your name av Matthew og Beth Redman. Den synger vi i musikklinjekoret nå. Vel verdt å lære og bruke. Jeg sender stafettpinnen videre til Inger Magerøy, lærer på Valdres Folkehøgskole. Forlaget Verbum har kommet med en liten hendig bok med bibeltekster for hver dag i året. Det er den årlige bibelleseplanen med kirkeårets tekster som nå utgis som kalenderbok med alle bibeltekstene i. Boka er laget i et spesielt miniformat kalt dwarsligger, hvor boka leses på tvers. Resultatet er en liten bok med meget god lesbarhet - lett å ta med seg overalt, selv i en liten jakkelomme! I tillegg til eget bruk vil egne seg godt som en liten gave også. innspill og utspill Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. GEIR ERTZGAARD lærer Solborg folkhøgskole SYNNØVE SANDNES TJORA inspektør Rødde folkehøgskole TOR COWARD medialærer Danvik Folkehøgskole VEGARD FAGERLI friluftslivlærer Nordfjord folkehøgskule TOR COWARD Elev og kollega Etter at Danvik Folkehøgskole fikk radiokonsesjon nå i høst, har det skjedd noe med balansen i forholdet mellom lærer og elev. I studio opplever jeg at vi er likestilte på en helt annen måte. Nå er vi kolleger med et felles mål: Skape en best mulig sending og spille hverandre gode. Noe av det første jeg flagger overfor elevene når vi møtes om høsten, er en av mine viktigste grunnverdier. Det jeg gjerne kaller gjensidig respekt. Uansett i hvilket arbeidsforhold jeg har hatt tidligere, har den viktigste trivselsfaktor alltid vært forholdet til menneskene rundt meg. Min posisjon på rangstigen har vært alt fra lettmatros til markedssjef. Men det avgjørende i arbeidsforholdet har aldri vært lønn eller tittel, men det å trives. Derfor tilstreber jeg alltid å behandle alle rundt meg på en likeverdig og respektfull måte. Selvfølgelig også elevene, som faktisk er voksne reflekterte mennesker. Ja vel, jeg har kanskje litt mer erfaring å skilte med. Men det er også alt. Også tidligere har jeg definert min lærerrolle som coach. Men jeg ser i dag at min posisjon var mye tryggere og vanskeligere å rokke ved, de årene jeg bare kunne referere til tidligere bragder og dele av min fagkunnskap. Nå når 30 timer i uken skal fylles med kvalitetsradio, er det ikke nok med undervisning og faglige inputs. Skal dette sendeskjemaet gå opp, må læreren på lufta selv. Og læreren, det er meg. Jeg var selvfølgelig nervøs da jeg skulle være programleder live igjen for I mitt daglige samspill i studio med elevene, opptager jeg også på denne fronten talenter med en genuin forståelse for faget. potensielle lyttere, for første gang på 15 år, men den viktigste årsaken til prestasjonsangsten var nok at hele skolen fulgte med. Nå skulle elevene få se læremesteren i sving. Én ting er teori, noe helt annet er virkeligheten. Jeg gjorde selvfølgelig en masse feil, og gikk i den ene fella etter den andre. (Og gjør det fortsatt.) Det er lett å si at det og det er tabu på lufta, men å etterleve det Sjelden har vel utrykket Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør passet bedre. For å komme til poenget: Radiofaget på Danvik drives nå som en liten selvstendig bedrift. Og innen mange områder kan elevene mer enn læreren. Spesielt innen det tekniske. Her manøvrerer elevene seg selvsikkert gjennom et univers av ulik programvare, opptaksutstyr, redigeringssuiter, hjemmesider, sms-tjenester, automatikk, avviklingsproblematikk Selv som jeg påberoper meg å følge brukbart med i utviklingen, er nok fortsatt min sterkeste side det verbale, det redaksjonelle og programlederrollen. Men i mitt daglige samspill i studio med elevene, opptager jeg også på denne fronten talenter med en genuin forståelse for faget. For å lage en god sending er noe av det viktigste å skape en positiv og trygg atmosfære for lytteren. Ved siden av dramaturgisk virkemidler og riktig musikk, er programlederen avgjørende. Jo da, en god stemme og evne til å formidle er viktig. Men det er samspillet mellom menneskene i studio som skaper framdriften; intuisjon og evne til og spille en medspiller god. Det er her hierarkiet viskes ut for alvor. Og allerede nå kan jeg se tilbake på magiske øyeblikk og utrolig mange festelige episoder sammen med mine radiokolleger. Mange kjenner seg sikkert igjen, og denne type opplevelse kan overføres til de fleste fag og arenaer. Min nye drøm nå er at Danviks revy kan gjøres om fra å være elevrevy til skolerevy. Jeg har nemlig så lyst til å spille Romeo med sjefen min som Julie og elevrådsformann i rollen som Broder Lorenzo. KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 10 SIDE 11

7 - Folkehøgskolene er en viktig del av utdanningssystemet Den endelige innstillingen fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2011 bevilger seks millioner kroner mer til folkehøgskolene enn hva det første forslaget til statsbudsjett gjorde. En viktig talsmann for folkehøgskolene i prosessen har vært Trygve Slagsvold Vedum. TEKST/FOTO:: MARIT ASHEIM, Informasjonskonsulent - Jeg fikk folkehøgskole inn nærmest med morsmelka, og har fått mer og mer sans for skoleslaget med alderen, sier Senterpartiets parlamentariske leder, Trygve Slagsvold Vedum. Selv har han aldri vært folkehøgskoleelev, men han er oppvokst i det han kaller en folkehøgskolefamilie. Faren har vært ansatt på både Svanvik (nå Pasvik), Hurdal Verk og Toneheim, og spesielt fra tida på Toneheim har også Vedum mange minner. - Jeg føler meg nærmest som oppvokst på folkehøgskolen, og har fått med meg mange søndagsmiddager, underholdning på lørdagskvelder og andre arrangementer. Det å ha foreldre på en folkehøgskole er noe helt annet enn på en vanlig skole, for her ble vi barna mye mer dratt inn i det som skjedde. Det er klart at jeg har mye med meg fra det dere kaller en skole for livet, sier han. Dannelse og faglig påfyll Og med en barndom preget av folkehøgskoleopplevelser ser han klart nytten med skoleslaget. - Jeg tror folkehøgskolene bare blir viktigere og viktigere i tida fremover, sier Vedum, FAKTA I OM STATSBUDSJETTET I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 hadde Kunnskapsdepartementet lagt til grunn en generell kostnadsjustering på 3,1 prosent. For folkehøgskolene var økningen mindre, omtrent 2,7 prosent, samtidig som den i 2011 skal dekke for flere elever enn i Dette tilsvarte et kutt på over fem og en halv million kroner. I den endelige innstillingen fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2011 bevilges seks millioner kroner mer til folkehøgskolene. Fem og en halv million skal gå til styrking av post 70 Tilskudd til folkehøgskoler og til oppstarting av ny folkehøgskole med vekt på utsatt ungdom og frafallsungdom. Med denne positive innstillingen er tilskuddet totalt sett til folkehøgskolene oppe på forventet nivå. og peker på danningsbegrepet som sentralt i sin oppfatning av skolene. - Det at skolene både gir faglig påfyll til den enkelte elev, samtidig som de er med på å skape et bredere samfunnssyn for ungdommene er viktig. Vi har i dag et helt annet utdanningssystem enn tidligere, og det å velge rett utdanning etter fullført videregående blir bare vanskeligere og vanskeligere. Samtidig er fokuset på selvrealisering såpass stort at utdanningsvalg oppleves som både alvorlig og ansvarsfullt, sier han, og legger til at valgene neppe blir enklere fremover. - Jeg tror folkehøgskolene er med på å fylle et behov for mange unge i en vanskelig fase, og året kan være med som en hjelp til de valgene som skal tas videre, sier han. Viktig i utdanningssystemet Senterpartiet, og også Vedum personlig, har derfor jobbet for å få opp bevilgningene til folkehøgskolene på neste års statsbudsjett. - Vi ser at folkehøgskolene fyller en viktig posisjon i utdanningssystemet, og dette ble derfor en post vi i partiet prioriterte høyt å få styrket i budsjettinnspurten, sier Vedum, og poengterer at det var de tre regjeringspartiene samlet, i tillegg til KrF, som gikk inn for å øke tilskuddspotten til folkehøgskolene. - Jeg har også forstått at folkehøgskolene ønsker å bruke mer tid på dropouts, eller de som faller fra i videregående skoler, og synes det er flott at folkehøgskolene ser den samfunnsoppgaven som ligger her, sier han. Frafallselever blir også et satsingsområde for regjeringen fremover, og Vedum signaliserer at det kan bli aktuelt med prosjekter knyttet opp til folkehøgskolene. FAKTA II TRYGVE SLAGSVOLD VEDUM Født 1978 på Hamar Gift og bosatt med familien på gård i Ilseng i Stange kommune Innvalgt på Stortinget fra Hedmark i 2005, og gjenvalgt i Ble i mars 2009 valgt til 2.nestleder av Senterpartiet Ble i september 2009 valgt til parlamentarisk leder for Senterpartiet Var leder av Senterungdommen fra Satt i fylkestinget i Hedmark fra Har mange organisasjonsverv bak seg, blant annet som ungdomsleder i Den norske kirke og som styreleder i Aksjonsuka mot narkotika Ny skole? På budsjettet er det også satt av til oppstart av en ny folkehøgskole med vekt på utsatt ungdom og frafallsungdom. Her har Folkehøgskolerådet pekt på Kristiansand folkehøgskole som det beste alternativet, noe som også er kommentert i finanskomiteens innstilling. Hvorvidt det i realiteten blir opprettet en folkehøgskole i Kristiansand synes Vedum det er vanskelig å svare på. - Dette er et signal fra stortingsflertallet om at vi ser positivt på mulighetene som denne skolen legger opp til. Miljøet i Kristiansand må nå jobbe aktivt opp mot departementet som har detaljstyring på budsjettet. Vi i Senterpartiet ønsker å åpne nye folkehøgskoler, og det er veldig bra at formuleringen om Kristiansand også kom med på finanskomiteens innstilling, sier han. Her heter det at 0,5 mill. kroner øremerkes til oppstart av arbeidet med et folkehøgskolekonsept som er spesielt rettet mot frafallselever fra videregående skoler. Flertallet har merket seg at den nye folkehøgskolen som er under planlegging i Kristiansand har ungdom i risikogrupper og frafallselever som et hovedsatsingsområde. Viktig bagasje Sitt eget samfunnsengasjement har Vedum fått med seg i bagasjen hjemmefra, og han tror mye av det også kommer fra folkehøgskolemiljøet. Her var det ikke selve politikken som var viktig, men samfunnet rundt en. Ved å ha valgt å gå inn i politikken føler han at han får muligheten til å påvirke og gjøre noe med det. - Rollen som politiker er unik, for gjennom arbeidet vårt har vi muligheten til å løfte frem verdier, og gjøre noe med prioriteringer i samfunnet. Senterpartiet er nå også i en heldig posisjon idet vi sitter i regjering. Det er et enormt privilegium å kunne få være med å utgjøre en forskjell. På statsbudsjettet utgjør seks millioner relativt lite, men jeg vet hvor stor betydning det vil ha for skolene som nå får dem. I politikken blir det ofte et stort fokus på tall, men det er viktig å også huske personene bak nullene, og hvilke konsekvenser endringer vil ha for mennesker, sier Vedum. - Flere av leserne av dette bladet kjenner meg bare som en liten guttunge, det er i grunnen et litt morsomt paradoks, smiler han.,, Jeg føler meg nærmest som oppvokst på folkehøgskolen, og har fått med meg mange søndagsmiddager, underholdning på lørdagskvelder og andre arrangementer. Det å ha foreldre på en folkehøgskole er noe helt annet enn på en vanlig skole, for her ble vi barna mye mer dratt inn i det som skjedde. Det er klart at jeg har mye med meg fra det dere kaller en skole for livet. Senterpartiets parlamentariske leder, Trygve Slagsvold Vedum KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 12 SIDE 13

8 Nytt fra Nytt fra TEKST/FOTO:: MARIT ASHEIM, Informasjonskonsulent Det går mot slutten av året, men det er likevel nok å henge fingrene i på informasjonsfronten på kontoret planlegges for fullt, og det er mye som skal forberedes til de aktive månedene først på nyåret. Under følger en kort oppdatering på de største prosjektene: NY KATALOG Felleskatalogen for 2011/2012 kom rykende fersk til kontoret 5.november, og er allerede spredd godt utover landet. Som vanlig er den sendt ut til rådgivere, biblioteker, fagskoler med mer, men vi får også daglig inn bestillinger fra enkeltpersoner. Designet og uttrykket i år er noe endret fra fjorårets katalog, med nye farger og nytt uttrykk på oppslagene. Jon jobbet iherdig med ferdigstillingen like før han gikk ut i pappaperm, og vi er godt fornøyd med resultatet! Det er elever fra Danvik Folkehøgskole som er brukt som modeller i katalogen denne gangen. TV-ANNONSERING Vi opplevde stor respons på tv-annonseringen vår i fjor, og merket godt på antall bestilte kataloger i denne perioden at filmen hadde fått oppmerksomhet. Vi har derfor valgt å videreføre dette, og den nye filmen blir å se på TV2 i uke 1. I tillegg har vi et ønske om å være synligere i perioden før fristen går ut hos Samordna opptak, og har derfor bestilt annonseplass hos TVNorge i uke 15. Det blir spennende å måle resultater fra eksponeringene på skjermen over nyttår. Filmen ligger også ute på vår Facebook-side. Alle Folkehøgskolene i Norge, under fanen katalog, dersom dere har lyst på en smugtitt. NYTT BILAG I AFTENPOSTEN Vi har også valgt å videreføre prosjektet vårt med eget avisbilag i Aftenposten. I år ble bilaget i tillegg sendt ut med Bergens Tidende og Adresseavisen, og det er også avtalen for februar blir det derfor 24 sider fylt med folkehøgskolestoff i alle de tre avisene. Vi har så vidt kommet i gang med det redaksjonelle arbeidet, men mottar fremdeles gjerne tips. Disse kan i tilfellet sendes til marit ikf.no. UTDANNINGSMESSE PÅ LILLESTRØM Etter ønske fra skolene om størres fellessatsing på utdanningsmessene, legger vi i januar opp til et prøveprosjekt med utvidet standsplass på messa på Lillestrøm. Skolene som deltar er samlet i én del av lokalet, og innerst i dette hjørnet bygger vi opp en egen scene. Her vil det alle tre dagene foregå program med elever fra ulike folkehøgskoler så lenge messehallen er åpen. Vi gleder oss til i mye større grad å kunne få vise frem ulike sider av folkehøgskolen! Dette vil også være en fin mulighet for de enkelte skolene til å markedsføre noen av tilbudene som finnes. Mange skoler har allerede meldt sin interesse om å få delta, men det er fremdeles plass til noen til. Meld gjerne i fra om dere har innslag dere ønsker å bidra med til marit ikf.no STUDIESTART Også for 2011 samarbeider vi med Studiestart om å nå ut med informasjon om folkehøgskolene til elever på videregående skoler. Informatørene fra Studiestart er inndelt i åtte team som til sammen dekker de 16 sørligste fylkene, og folkehøgskolene har en representant med på hvert team. Like før jul samles de alle på kontoret i Øvre Vollgate, for å gå gjennom presentasjonene de skal holde med oss i fellesskap. Studiestart er en viktig samarbeidspartner for oss for å nå ut med informasjon til potensielle elever, og vår erfaring er at studentene som reiser rundt gjør en god jobb. Turneene hadde heller ikke vært gjennomførbare hvis det ikke var for at studentene sover på folkehøgskoler mens de reiser rundt i landet. Til tross for mange fulle skoler har vi også i år klart å få overnattingskabalen til å gå godt opp, takket være positive og imøtekommende skoler. For de tre nordligste fylkene finnes det ikke noen organisert turné, men de videregående skolene har ofte yrkes- og utdanningsdager i egen regi. Med hjelp fra positive og reisevillige folkehøgskoler i Nord-Norge dekker vi likevel også en del av disse. En aktiv høst for NKF Mye har skjedd på organisasjonsfronten denne høsten. En av grunnene til dette er at NKF og IKF opplever en generell positiv trend i arbeidet for de kristne folkehøgskolene. Veldig mange av skolene har fullt belegg med elever. Her er noen av de viktigste begivenheter og tiltak denne høsten: Stor deltakelse og inspirerende kurs for nytilsatte Kurset for nytilsatte på Sunnmøre folkehøgskule i august hadde rekorddeltakelse med 31 deltakere fra 13 skoler. Det ble noen fine og utbytterike dager i Ulsteinvik, og vi tror og håper dette ble en god start for denne flotte gjengen på mange gode arbeidsår i den kristne folkehøgskolebevegelsen! Kurs for lokale tillitsvalgte - med litt for få deltakere Den årlige tillitsvalgtkonferansen på Sanner Hotell er den viktigste møteplassen og læringsarenaen for lokale tillitsvalgte i NF og NKF. Tillitsvalgtrollen, lokale lønnsforhandlinger og turnusordninger for kjøkkenpersonale hadde hovedfokus i år. Ca. to tredjedeler av de lokale tillitsvalgte på IKF-skoler deltok. Neste år må vi få med den siste tredjedelen, - for dette er nyttig og oppleves som årets høydepunkt for den tillitsvalgte! Storsamling i Oslo i begynnelsen av november Rektorer og inspektører møttes til kurs i hovedstaden november. Den deltok kursdeltakerne, sammen med mange andre fra norsk folkehøgskole og fra andre sammenhenger, på Folkehøgskolekonferansen i Utdanningsforbundets lokaler i Oslo. Konferansen ble åpnet av Marianne Aasen, leder i KUF-komiteen på Stortinget. Representanter fra NTNU presenterte forskningsrapporten Som en sang i sinnet - som et eneste sollyst minne, - om utbytte av et år på folkehøgskole. Sentrale personer i norsk og nordisk folkehøgskole bidrog med gode foredrag. Heftet Byggesteiner Dette heftet er et resultat av pedagogisk utviklingsarbeid ledet av Skoleutviklingsutvalget i NKF. Heftet setter fokus på muligheter og utfordringer knyttet til internatlivet på folkehøgskolene, og målet er at det skal være et bidrag til å bygge felleskap. Det inneholder en blanding av praktiske opplegg og opplegg til refleksjon. Heftet kan bestilles i NKF-sekretariatet. Medlemsbrosjyre - lett tilgjengelig! På NKFs hjemmeside er det lagt ut en ny medlemsbrosjyre NKF-medlemskap - trygghet og kompetanse. Den finnes under medlem på førstesiden. Brosjyren inneholder blant annet informasjon om NKF s mest sentrale arbeidsoppgaver, medlemsfordeler, og den nye minstelønnstabellen. Valgnemnda ønsker forslag på styrekandidater Valgnemnda består av Janne Hesseberg Græsli (Rødde, leder), Lars Johan Klokk (Borgund) og Geir Råheim (Høgtun). Forslag på kandidater til valg av to styremedlemmer og to varamedlemmer, kan sendes til valgnemndas leder: jannehg@gmail.com innen 28. januar Janne Hesseberg Græsli, internatleder på Rødde, er leder av valgnemda i NKF. Framtidsverksted for den kristne folkehøgskolen NKF-styret har vedtatt å sette i gang en idé- og visjonsprosess fram mot utformingen av et nytt prinsipprogram for perioden Prosessen skal involvere styrene i NKF og IKF, de ansatte i sekretariatet, skolene og NKFs medlemmer. KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 14 SIDE 15

9 Nytt styre i Inter-folk Edgar Fredriksen: En utfordrende og lærerik oppgave Glade ungdommer på Småbøndenes folkehøgskole i Guatemala. Skolen er bygget med midler fra Norad og i samarbeid med Sund folkheøgskole. Høgtun har felt ett av sine to store tuntre. Det er Sølvpoppel med diameter på 190 cm. Hovedstammen er ca 10m3. Inter-folk avviklet årsmøtet i forkant av Internasjonalt Utvalg sitt kurs på Norsk Senter for Seniorutvikling 25. november Det ble valgt nytt styre som ser slik ut: Karin Suizu, Holtekilen, leder ( ) Asbjørn Tufto, Lillehammer, kasserer ( ) Erlaug Benjaminsen, Lofoten, styremedlem ( ) Eivind Eikli Hiorth, Lundheim, styremedlem ( ) Arvid Kopperdal, NKF, Noradkontakt ( ) Inter-folk øker sin kompetanse Styremedlem i Inter-folk, Asbjørn Tufto, har i 2010 deltatt på Bistandsskolen, et kurs i regi av Bistandstorget. Bistandstorget er et gjensidig ressurs- og kompetansemiljø for medlemmene og andre bistandsaktører for å: Stipend fra NKF-fondet 2011 sette søkelys på de verdier som til enhver tid er førende for bistandsarbeidet. øke medlemmenes og andre bistandsaktørers faglige kunnskaper om bistandsarbeidet. bedre kvaliteten i bistandsarbeidet. legge til rette slik at organisasjonenes erfaringer, generelt og spesielt, kan utveksles mellom medlemmene. Dette betyr at Inter-folk har fått øket sin kompetanse som bistandsorgan innen norsk folkehøgskole. Inter-folk vil før påske i 2011 sende ut et skriv til skolene der de blir gjort oppmerksom på muligheten for å søke Norad-støtte til et prosjekt i et land i sør. Om Inter-folks arbeid og prosjekter: ARVID KOPPERDAL Det lyses ut stipend fra stipendfondet for medlemmer i NKF. Søknadsfrist: 1. februar Styret i NKF har nylig revidert stipendreglene. Styret har ønsket å tydeliggjøre at stipendet er en medlemsfordel for å støtte studiereiser eller deltakelse på kurs. Stipend skal ikke gis til tjenestereiser. Den tidligere regelen om minst ett års medlemstid er fjernet, slik at også nyinnmeldte medlemmer kan søke stipend. Fullstendige stipendregler finnes i NKF-handboka kap på NKF's nettsted Der finnes også elektronisk søknadsskjema På Noregs Kristelege Folkehøgskoleags (NKF) landsmøte i sommer ble Edgar Fredriksen valgt til ny leder i NKF. Som leder i NKF har Edgar Fredriksen nå fått prøve seg i stillingen i et halvt år og fått smake litt på hvilke utfordringer og oppgaver en slik stilling byr på. - Var du noen gang i tvil om å svare ja på spørsmål om å bli leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag? - Ja, det var jeg. Tidligere har jeg hatt en god periode i flere råd og styrer for organisasjonen. Dette er en utfordrende og lærerik oppgave. Jeg var klar for denne type arbeid nå, og tar denne oppgaven med ydmykhet og stor respekt. - Hvordan går det å kombinere lederansvaret i NKF med rektoransvaret på Høgtun? - Jeg vet at det er en stor utfordring å ha delt jobb. «Å tjene to herrer» er vanskelig. Jeg har vært veldig opptatt av å ikke miste nærkontakt med personalet og elevene på Høgtun. Det er veldig viktig for meg å få ha timer sammen med elevene. Erfaringene så langt bekrefter at det blir en stor utfordring. Men: Jeg synes det er spennende å være leder i NKF, og vi har en driftig stab i laget vårt med Tor Grønvik i spissen. De gjør en god jobb! - Hvordan vil du oppsummere dette første halvåret? - Det har vært en oppstartstid for meg med mange og varierte oppgaver. Nordisk folkehøgskoleråd, Folkehøgskolerådet og forskjellige oppgaver for NKF. Det har vært kurs og konferanser og styrearbeid. Svært gledelig er det politiske arbeidet i forhold til Kunnskapsdepartementet og Kuf-komiteen. Forslaget til statsbudsjettet innebar kutt som alle vet. Et godt arbeid fra Folkehøgskolerådet og de politiske myndigheter gjør at vi får lagt inn det vi mangler i forhold til lønns- og prisvekst. Ekstra gledelig er det hvis Kristiansand folkehøgskole i desember får bekreftet at de kan starte opp. I tillegg er vi kommet godt igang med det nye styret for NKF. Jeg har også fått den store ære å representere organisasjonen på nordnorsk møte i Alta, og besøkt Fredly folkehøgskole. - Hvilke oppgaver er det nå som venter? - Det viktigste arbeidet vi skal igang med er forslag til prinsipprogram for neste periode for NKF. Vi skal ha en god prosess på dette i vinter. Resultatet blir lagt fram på landsmøtet på Grenland folkehøgskole til sommeren. I nær framtid er NKFs pedagogiske konferanse i januar på Gran med temaet «Skolens kristne visjon i praksis» veldig spennende. Det er en oppfølgingskonferanse fra sist vår. Den har jeg store forventninger til. PS. Med dette ønskes alle en god og velsignet advents- og julehøytid! ARILD BØE KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 16 SIDE 17

10 PLUKK OG MIXX VIKEN FOLKEHØGSKOLE På julemesse Julesalg har lang tradisjon i alle misjonsorganisasjoner. Her finner du hjemmestrikkede sokker, broderte håndarbeider, heklede løpere og brikker blitt solgt til inntekt for misjonens sak. Julebakst, småkaker, syltetøy er det også mange som har sikret seg på julesalget. Basarbordet frister med mange flotte gevinster. Du kan vinne alt fra gavekort fra SI-reiser til «Haugekrakk», halv gris, Torpapølse, håndarbeider og mye mer. For den yngre garde fristes det med ei dokke med flott garderobe, dokkevogge og biler. Middag eller lunch på forskjellige spisesteder i distriktet står også på gevinstlista. Cirka 70 frivillige er engasjert på Bedehuset disse dagene som holder åpent hele dagen, og her kan du treffe venner og kjente over en gratis kopp kaffe. Programmet byr på formiddagssamlinger, misjonstime og møtesamvær. I år er Viken folkehøgskole sterkt representert på sang- og musikksiden. Oppland Arbeiderblad COCOON SANDVIK FOLKEHØGSKOLE Lærer å snakke bedre sammen Næringslivsfolk, helsepersonell og menighetsmedlemmer sitter for tiden side om side i Filadelfia, Drammen for å lære om den gode samtalen. Pastor og coach, Bernt André Torgussen, hadde håpet på 30 deltakere. Det ble over 80, etter at kortkurset «Den gode samtalen» også ble annonsert i lokalavisen. Kursopplegget «Den gode samtalen» går over tre kvelder, og er et kortkurs fra Cocoon Sandvik Folkehøgskole i samarbeid med Filadelfia, Drammen. ˆ Kurset retter seg mot alle som omgås mennesker og som ønsker å utvikle sine kommunikasjonsferdigheter. Det egner seg for ledere, personalansvarlige og andre som arbeider med omsorg, veiledning og utvikling både i og utenfor menigheten, poengterer Torgussen. Samarbeidet med Sandvik Folkehøgskole har gjort det mulig å tilby kurset til en helt annen pris enn det man vanligvis betaler for å delta på et slikt kursopplegg. Korsets Seier ERESFJORD Ny folkehøgskole? Det var senterpartiets Edmund Morewood som i Driva nylig lanserte ideen om få etablert en folkehøgskole i Eresfjord. En slik etablering kan gi mange arbeidsplasser. Under torsdagens formannskapsmøte fikk han politikernes tilslutning til å be administrasjonen jobbe videre med saken med sikte på å legge fram ei grovskisse til formannskapsmøtet 16. desember. - Det er viktig at initiativet rotfestes i kommunen. Seinere kan det vurderes om dette er en sak næringshagen kan jobbe videre med, sa Morewood. Ordfører Rolf Jonas Hurlen roste initiativet, og pekte på at det blir viktig å finne det riktige konseptet. - Vi ser at det er mange som dropper ut av den videregående skolen. Folkehøgskolen gir de unge et modningsår. Dette skal vi jobbe videre med. Det blir viktig å prioritere tiltaksarbeid framover, fastslo Hurlen. Innbyggerlistas Jan Ståle Alme mener en folkehøgskole kan bidra til at ungdommen blir værende i kommunen. - Kjempepositivt, sa Alme. Driva BJERKELY FOLKEHØYSKOLE Det begynte med Hof Misjonsforening Få foreninger har så lang historie som misjonsforeningene i Hof. Det begynte med Hof Misjonsforening i 1860, og det har vært opptil ni aktive lokalforeninger i bygda, og i dag er det tre. Det var fra prestegården den første misjonsforeningen ble startet. Etter hvert kom også Bjerkely Folkehøyskole, som har hatt stor innvirkning på foreningenes arbeid. - Eldre folk har fortalt at det var et helt spesielt område i Hof, og dette skal være årsaken til at folkehøyskolen ble etablert akkurat der den ligger tidlig på 1900-tallet. Det ble et veldig sterkt samarbeid mellom skole og grend, og har helt klart bidratt til å gjøre Hof til den misjonsbygda den har vært og er, sier Kari Marie Aandstad til avisen Glomdalen. - Det er samlet inn mye penger til misjonsarbeid gjennom årene, og menigheten har sendt veldig mange ut i misjonærtjeneste. Mange som har vokst opp her har reist ut, og mange som har vært lærere ved Bjerkely har reist ut for å hjelpe andre, sier Aandstad. Glåmdalen RISØY FOLKEHØYSKOLE Julemusikal Det er på nytt klart for juleforestilling for musikk, dans, drama -elevene på Risøy Folkehøyskole. Inntektene fra forestillingen går til barnehjemsbarn i Tallinn. Forestillingen er et julespill som er skrevet av Ellen Mordal. Handlingen skjer i landet Vakkerelia, en lett omskriving av Gjeving. Eileen Mølmshaug er elev ved Risøy folkehøyskole og skal selv være med på forestillingen. - Vi har jobbet hele høsten med å få ferdig kulisser og kostymer, og å utvikle våre talenter. Vår fantastisk lærer Ellen Mordal har lært oss alt fra avspenning, stemmehelse, skuespillerteknikk til instrumentlære, sier Eileen. - Vi er en veldig sosial klasse som trives i hverandres selskap, noe som er veldig positivt med tanke på mange sene kvelder med øving. Dette er mye takket være Ellen som jobbet mye i starten av skoleåret med sammenspleising, sier Eileen. Tvedestrandsposten Ishavsbading i Bugøynes Det var på hjemreisen fra en ukes skoletur i Russland i slutten av november at elever og lærere ved Øytun folkehøgskole trosset kalde kuldegrader og isbitende vind. Det har blitt en tradisjon for Øytun på hjemvei fra skoletur at alle som vil oppleve en iskald dukkert i varangerfjorden besøker den hvite sandstranden i Bugøynes. Det var mange som kledde av seg dunjakka og tredde seg inn i badetøyet, fikk opp varmen i badstua for så å løpe uredde ut i Ishavet. Jeg vil egentlig si at vi var heldige med været. Siden denne galskapen av bading helt klart er den heftigste turistattraksjonen i Bugøynes, var det gøy at været gav oss en litt annerledes dag. Vi fikk fortalt av Elsa Haldorsen, vår lokale vert, at skiltet til badstua faktisk hadde blåst ned denne dagen, og det hadde stått der i 22 år uten å vike for vindkastene. Så med kuling i vindkastene, snø i lufta og kuldegrader fikk folket fra Øytun en frisk badeopplevelse i Bugøynes, med diplom som bevis (samt bilder fra de som ikke våget seg uti). LISA LØVBRØTTE, elev Øytun folkehøgskole Av meg selv, i meg sjølv Av Marit Grimsrud, elev på Musikk Live FHS Sørlandet Føttene plassert nærme hverandre nærmest oppå hverandre føttene som er ikledd sokker kjøpt på H&M, Cubus eller en annen kjedebutikk føttene lenket til kneskålene som er utformet etter et tilfeldig DNA og som fører til at føttene kan bevege seg eller stå stille nå står de altså stille nærmest oppå hverandre og er lenket fast til kneskålene som igjen er bundet fast til hoftene ryggen buken for ikke å snakke om hodet føttene er en del av et lengre sammenbundet kjede som helhetsmessig skal utgjøre meg kroppens meg Noregs Kristelege Folkehøgskolelag NKF IKF Kalender Kurs og konferanser 2011 Nye inspirasjonsdager om kristen folkehøgskole januar Sanner hotell, Gran Hadeland Selvevalueringsdag 17. mars Sted: Oslo Kurs for internatledere mars Sanner hotell, Gran Hadeland Åpen fagdag om veiledning 5. april Sted: Ikke bestemt Landsmøte i NKF juni Grenland folkehøgskole, Porsgrunn men hva med tankene mine? er jeg mest kropp har ikke de et eget selv? er de selvisk selektive? eller fylt av empati? eller tanke? mest fysisk eller psykisk? mest høyre hjernehalvdel eller venstrehalvdel? hvor, i meg er jeg mest meg selv? KRISTENfolkehøgskole - nr 8 SIDE 18 SIDE 19

11 B- blad Retur: IKF Postboks 420 sentrum 0103 Oslo Postmann Pat og den uadresserte pakken Mangfold er et kjernebegrep for FHS Sørlandet. På en breddeskole skal vi ha plass til alle. Til og med folk fra verdensrommet har fått plass sammen med elever fra Bil og Mekk og Globalt Fokus og alle de andre linjene. Musikalen er hvert år et samarbeid mellom lærere og elever og har i år fått navnet Postmann Pat og den uadresserte pakken. Det oppstår en hel del forviklinger med blant annet besøk fra Aliens fra verdensrommet. Her vises noen bildeglimt fra musikalen.