IFE ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016

Transkript

1 016 IFE ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID

2 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Forskning for en bedre fremtid! Grafisk design og trykk: CopyCat Foto: Mick Tully, Image Communication 2 IFE ÅRSRAPPORT

3 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Innhold Om IFE Leder Organisasjonskart Nukleærteknologi, fysikk og sikkerhet Energi- og miljøteknologi Petroleumsteknologi Isotoplaboratoriene Sikkerhet - MTO (Menneske - teknologi - organisasjon) Haldenprosjektet Resultatregnskap Årsberetning 3

4 4 IFE skal på ideelt og samfunnsnyttig grunnlag drive forskning og utvikling på energiområdet og på andre områder der IFEs kompetanse særlig egner seg

5 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Graf, omsetning Oppdragsinntekter utland Oppdragsinntekter innland Offentlige bevilgninger (inkl. NFR) * 2016* * 2016* Offentlige bevilgninger (inkl. NFR) Oppdragsinntekter innland ,6 324, Oppdragsinntekter utland *Endringen på oppdragsinntekter innland og utland fra 2014 til 2015 skyldes reklassifisering av inntekter fra Xofigo produksjonen. I 2015 og 2016 er ca. 200 MNOK relatert til Xofigo klassifisert som oppdragsinntekter utland i stedet for oppdragsinntekter innland. IFE (Institutt for energiteknikk) er en uavhengig forskningsstiftelse lokalisert på Kjeller og i Halden. IFE står sentralt i internasjonal energi- og sikkerhetsforskning på en rekke områder innen fornybar energi, petroleums- og nukleærteknologi og utvikler nye teknologiske løsninger for næringsliv og myndigheter i over 30 land. IFE har betydelig aktivitet innen nukleærmedisin og utvikling av nye typer legemidler. IFE er også vertskap for det internasjonale OECD Haldenprosjektet med 20 medlemsland. Instituttet ble grunnlagt i 1948, og er i dag en selvstendig stiftelse. Årlig omsetning er ca. 1 milliard kroner og antall fast ansatte er ca IFEs visjon er å være et internasjonalt ledende energiforskningsinstitutt. IFEs oppgave er definert gjennom stiftelsens vedtekter: «IFE skal på ideelt og samfunnsnyttig grunnlag drive forskning og utvikling på energiområdet og på andre områder der IFEs kompetanse særlig egner seg» IFE er en uavhengig stiftelse med rammevilkår som en kommersiell bedrift. Vi utfører forskning og utvikling i et kommersielt marked. IFE ser store markedsbehov og muligheter innenfor tre hovedområder; energi, nukleærteknologi og nukleærmedisin. Vi skaper verdier for våre kunder, samfunnet og oss selv. Våre medarbeidere og deres forretningsorienterte innovasjonsevne er vår viktigste ressurs. Virksomheten er fundert på ansvarlig og innovativ utnyttelse av avansert og unik infrastruktur 5

6 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 IFE ÅRSRAPPORT Utfordringer og fornyelse IFE har vært gjennom et krevende år i Økonomiske utfordringer, permitteringer, og et uønsket utslipp i Halden med påfølgende stans for Haldenreaktoren er noen av sakene som har satt sitt preg på året. Men året har også bydd på mange lyspunkter og viktige avklaringer som vil prege IFE i tiden fremover. I mai fikk IFE tildelt ledelsen for to nye Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME-sentre) for henholdsvis bærekraftig solenergi og nullutslipp i transportsektoren. Tildelingen av FME-sentrene er en betydelig anerkjennelse av IFEs ledende kompetanse på disse sentrale områdene. Vi har stor tro på mulighetene som finnes i den pågående fornybare energirevolusjonen. Fornybar energiteknologi innen sol, vind, batterier og hydrogen er viktige satsingsområder for IFE, og områder vi mener også Norge har store muligheter. Gjennom de nye FME-sentrene skal IFE i samarbeid med partnerne bidra til å utvikle og styrke norsk industris muligheter i de globale, grønne verdikjedene. En viktig avklaring som kom i 2016, var erklæringen om at Staten tar medansvar for finansiering av oppryddingen av det norske atomavfallet. Bevilgningene på 58 millioner kroner for 2017 muliggjør at vi nå kan starte arbeidet med å håndtere det historiske avfallet. En ny sektor for atomavfall ble etablert fra , og denne vil bli et viktig kompetansesenter for å sikre at Norge kan ivareta sine nasjonale forpliktelser for å håndtere dette avfallet på en sikker og god måte. God sikkerhetskultur er et premiss for all IFEs virksomhet. Etter utslippshendelsen ved Haldenreaktoren i oktober, har dette arbeidet fått enda mer fokus, og en rekke organisatoriske grep har blitt tatt for å styrke virksomhetens arbeid med sikkerhet. Arbeidet med sikkerhetskultur er en kontinuerlig prosess som aldri kan avsluttes, og IFE har i 2016 gjennomført mange tiltak for å forbedre sikkerhetskulturen. Dette arbeidet skal vi fortsette med å styrke i det nye året. På det nukleære området forøvrig er det gledelig å registrere at IFE har sterk støtte fra våre samarbeidspartnere både når det gjelder driften av JEEP II og Haldenreaktoren. For JEEP II er samarbeidet med European Spallation Source (ESS) helt sentralt fremover. Haldenprosjektet står fortsatt sterkt blant medlemslandene, og har fått tilslutning fra alle deltakerlandene for en ny 3-års periode for Xofigo-produksjonen har også i 2016 hatt et godt år, og har vært en sterk bidragsyter til at IFE totalt sett kom ut av året med en tilfredsstillende økonomi. På helseområdet vil det kunne åpne seg betydelige muligheter for IFE fremover. For å kunne ta del i dette er det derfor viktig at vi evner å omstille oss og organisere oss på en slik måte at vi både evner å betjene våre oppdragsgivere og er i stand til å gripe de nye mulighetene som åpner seg. Med vår kompetanse, lange erfaring og infrastruktur innen nukleærmedisin har vi et solid fundament vi skal utvikle videre. Innen petroleumssektoren og sektor Sikkerhet-MTO (Sikkerhet menneske-teknologi-organisasjon) har det vært et tøft år, med utfordrende marked som følge av lav oljepris. Selv om ingen kan spå oljeprisens utvikling, er det tegn til at aktivitetsnedgangen i petroleumsmarkedet nå har stagnert og at etterspørselen er i ferd med å ta seg opp igjen. Det er en forsiktig optimisme å spore når vi går inn i det nye året. Men på samme måten som oljeindustrien må omstille seg, må vi også omstille oss. Jeg har stor tro på at den kompetansen IFE besitter har mange flere bruksområder enn vi hittil har sett. Det tverrfaglige samarbeidet mellom sektorene er en av nøklene til å få ut dette potensialet. Derfor vil vi i 2017 også satse på å stimulere tverrfaglige initiativer og stimulere til økt samhandling på tvers av sektorene fremover. I det nye året skal vi fornye oss og styrke samhandlingen ved å utvikle bedre møteplasser internt, slik at gode ideer kan dyrkes, deles og utvikles i fellesskap, på tvers av fagavdelinger. Det sies at det er i motbakke det går oppover. Jeg har stor tro på at IFE skal komme styrket ut av det utfordrende året vi har lagt bak oss! Nils M. Huseby Adm. direktør

7 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Organisasjonskart pr. juni 2017 STYRET Olav Fjell (Styreleder) Økonomi Jørgen Lundberg Adm.dir Nils Morten Huseby Sikkerhet og HMS Helena Broberg HR Lasse Lund Kommunikasjon Nukleærteknologi, Fysikk og Sikkerhet Stf. adm.dir. Atle Valseth Sikkerhet Menneske- Teknologi- Organisasjon Jon Kvalem Energi- og miljøteknologi Arve Holt Petroleumsteknologi Martin Foss Isotoplaboratoriene Bente Tange Harbø Atomavfall Henning Refshauge Vahr Reaktordrift Ole Reistad Industripsykologi Andreas Bye Energisystemer Martin Kirkengen Prosess- og strømningsteknologi Kristian Sveen FoU Olaug Hjelstuen Radavfall Trond E. Bøe Fysikk Bjørn Hauback Programvareteknologi Terje Johnsen Miljøteknologi Marie Asunción Aranda Sanchez Tracerteknologi Christian Dye Kontroll og distribusjon Silje Sivesind Program historisk atomavfall Henning Refshauge Vahr Nukleær materialteknologi, elektronstrålesveising og verksteder (NEW) Kristin Wickstrøm Systemer og brukergrensesnitt Mario Hoffmann Solenergi Sean E. Foss Material- og korrosjonsteknologi Rolf Nyborg Kvalitetskontroll Mona Bekkemoen Reaktordrift og vedlikehold Geir Mjønes Materialprosessering Dag Mortensen Kvalitetssikring Anne Grete Gustavsen NFS FoU Peter Bennett Visuell inspeksjon og pakking Merete Almendingen Aseptisk og steril produksjon Børre Solberg Prosess og validering John E Isaksen 7

8 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 IFE ÅRSRAPPORT «Det gjennomføres en rekke tester i Haldenreaktoren for ulike aktører innen kjernekraftindustrien også utenom Haldenprosjektet, som understreker relevansen av sikkerhetsforskningen.» MNOK Omsetning 177 Antall medarbeidere

9 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Nukleærteknologi, fysikk og sikkerhet Prioriterte områder Sikker og effektiv drift av IFEs atomanlegg som JEEP II- og Haldenreaktoren Materialvitenskap basert på nøytroner fra JEEP II, og deltagelse i oppbygning og norsk bruk av European Spallation Source (ESS) Sikker drift av reaktoranlegg, med fokus på sikkerhet og pålitelighet av reaktorbrensel, og strålingseffekter på reaktormaterialer Samarbeid og kompetanseoverføring i regi av Utenriksdepartementets atomhandlingsplan og verifikasjon av atomnedrustning, samt måle- og utredningsoppdrag innenfor radioaktiv forurensning og industriell strålebruk Håndtering av brukt brensel i følge nasjonale strategier Forskningen knyttet til Haldenreaktoren Haldenprosjektet er en forutsetning for videre drift av Haldenreaktoren. Regjeringen understreket Haldenprosjektets betydning for det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet ved fornyelse av konsesjonen for Haldenreaktoren for perioden Haldenprosjektets relevans vises av den store internasjonale deltagelsen. Etter godkjenning av norske myndigheter i 2016, har også Kina og Nederland signert avtale om deltagelse i Haldenprosjektet. Det gjennomføres en rekke tester i Haldenreaktoren for ulike aktører innen kjernekraftindustrien også utenom Haldenprosjektet, som understreker relevansen av sikkerhetsforskningen. Det er internasjonalt stor interesse for utvikling av ulykkesbestandig brensel, dvs. reaktorbrensel som har større motstandsdyktighet mot kollaps og mot utvikling av hydrogen, en medvirkende årsak til omfanget av ulykken ved Fukushimakraftverkene. Forskningen ved JEEP II reaktoren Norges forskningsråd bevilget i mill. kr til NcNeutron «Norwegian Center for Neutron Research» som nasjonal forskningsinfrastruktur. Det 5-årige prosjektet startet i 2016 og i løpet av prosjektperioden skal instrumenteringen ved JEEP II oppgraderes. NcNeutron er strategisk viktig for norsk kompetansebygging og framtidig utnyttelse av ESS (European Spallation Source) i Lund i Sverige, men også viktig som norsk «hjemmelaboratorium» når ESS er i full drift (etter 2025). ESS med samarbeidspartnere benytter i dag instrumentering ved JEEP II for uttesting av komponenter for realisering av anlegget i Lund. Sektoren deltar aktivt i planlegging og konstruksjon av 2 av de 15 planlagte instrumentene ved ESS. 9

10 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 IFE ÅRSRAPPORT Instrumentene skal utvikles og konstrueres som samarbeidsprosjekter mellom deltakerlandene i ESS, såkalt in-kind bidrag. Hovedbidraget fra IFE er arbeid med nøytron- og gammaskjerming. Eksterne oppdrag stråleverns- og sikkerhetskompetanse IFEs laboratorier og kompetanse innenfor strålevern og generell sikkerhet benyttes til oppfølging av IFEs egen virksomhet, men også i prosjekter for både offentlige aktører og industri. I 2016 har IFE utført måle- og utredningsoppdrag, spesielt har komplekse analyser for metall- og bergverkindustri bidratt til å oppfylle strenge krav til dokumentasjon og kontroll. IFE har videreført sin rolle med opplæring og rådgivning innen feltet industriell strålebruk. For øvrig fortsetter IFEs kompetanse å spille en sentral rolle i Norges innsats for verifikasjon av nedrustning av atomvåpen. Marked Bestrålingsmarkedet ved JEEP II har vært fallende de senere årene. Imidlertid var de fire siste månedene i 2016 gode for bestråling av silisium til bruk i halvlederindustrien. Markedet for bilaterale oppdrag ved Haldenreaktoren var krevende i 2016, spesielt fordi det nå tar lengre tid enn tidligere å få signert kontrakter med utenlandske aktører på grunn av at rammebetingelsene for driften av Haldenreaktoren ble endret ved konsesjonsfornyelsen i Nedgangen i norsk petroleumsvirksomhet har medført en nedgang både ved IFEs sveise- og mekaniske verksted, samt mengden oppdrag der IFEs generelle strålevernsog sikkerhetskompetanse benyttes. Det svekkede markedet og redusert oppdragsmengde har medført at sektoren gikk med betydelig underskudd i Dette medførte at flere av sektorens medarbeidere ble permittert i Sikkerhet JEEP II startet i 2016 ikke opp ordinær drift før 1. april, etter at det sent i 2015 ble registrert en dråpelekkasje i primærkretsen som nå er utbedret. Det er etablert et kontrollprogram ved JEEP II, som gjennomføres i samarbeid med Teknisk Kontrollorgan. 27. april ble det ved en uanmeldt inspeksjon fra IAEA i lageret for brukt brensel på IFE Kjeller, oppdaget vann i én av lagerbrønnene. De videre undesøkelsene avdekket fuktighet, vann og korrosjon i flere av lagerposisjonene, som skal være tørre. Det har ikke vært lekkasje til omgivelsene. Det er satt ned en granskningsgruppe med ekstern ekspertise for å kartlegge årsakene til at forholdet ikke var oppdaget tidligere. Analysen peker på flere forhold, spesielt å fortsette arbeidet med sikkerhetskulturen. Haldenreaktoren ble stanset for ordinært vedlikehold 9. oktober. IFE varslet Statens strålevern 25. oktober om et utilsiktet utslipp av radioaktivt jod fra et brenselselement som ble skadet under håndteringen. Hendelsen medførte ingen fare for IFEs ansatte eller for omgivelsene. Det er ikke registrert særskilte doser til IFEs personell. Utslipp av radioaktivt jod til luft og vann ved hendelsen utgjør henholdsvis ca. 5 % og 23 % av årlig tillatelse. IFE etablerte beredskap 25. oktober, som ble avsluttet 2. desember. Adm. direktør satt ned en granskningsgruppe med 3 eksterne og 1 intern ekspert som gikk gjennom hendelsesforløpet, varslingen og håndteringen av situasjonen. Gruppen leverte sin rapport i begynnelsen av februar. IFE vil gjennomgå årsaksforhold, rutiner og prosedyrer for å unngå at slike eller lignende hendelser kan skje igjen. Sikkerhet er et overordnet hensyn ved IFE, og kommer alltid foran økonomiske og driftsmessige forhold. Tiltak skal sørge for å beskytte ansatte, allmenheten, miljø og anlegg mot skade i hele livssyklusen for et anlegg. Selv med en slik målsetting skjedde de to sistnevnte hendelser, som understreker behovet for fortsatt å styrke sikkerhets- og sikkehetskulturarbeidet. IFE har invitert IAEA til å gjennomføre en sikkerhetsvurdering av anleggene på Kjeller i 2017 og gjennomgang av sikkerhetskulturen på IFE i Konsesjon Haldenreaktoren har konsesjon ut For de nukleære anleggene på Kjeller (inkludert JEEP II) og brenselsinstrumentverkstedet i Halden løper konsesjonen ut IFE sendte i desember 2016 søknad til Helse- og omsorgsdepartementet om fornyelse av konsesjonen for perioden

11 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Brukt brensel IFE har i dag lagret nesten 17 tonn med atomavfall, i hovedsak brukt brensel knyttet til driften av reaktorene siden starten i Mesteparten av dette avfallet er av en slik art at det er nødvendig med ytterligere behandling før det kan endelig deponeres på en tilfredsstillende måte. IFE har siden 2012 hatt en pågående prosess med undersøkelser av det historiske brenselet. Brenselet som så langt er inspisert i Halden (30%) viser at det har tilfredsstillende kvalitet. Det er konstatert fuktighet og korrosjonsproblemer i lageret for historisk brensel på Kjeller, og det er satt i gang et omfattende arbeid knyttet til å utbedre dette. Kvalitetssikring av konseptvalgutredningene av fremtidig dekommisjonering av IFEs atomanlegg og av håndtering av nasjonalt radioaktivt avfall, gjennomført på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, ble sluttført i april Rapporten om oppbevaring av radioaktivt avfall anbefaler: 1. Sikre forsvarlig mellomlagring av brukt brensel IFE bistår aktivt Nærings- og fiskeridepartementet med å gjennomføre de forskjellige anbefalingene. Statsråd Monica Mæland kunngjorde i juli 2016 at Staten påtar seg medansvar for finansiering av den fremtidige dekommisjonering av de nukleære anleggene i Norge og for oppbevaring av norsk radioaktivt avfall. Dette er en viktig avklaring som bidrar til forutsigbare rammebetingelser for IFE. IFE vil ha en viktig rolle i det videre arbeidet med å sikre en forsvarlig håndtering av det norske atomavfallet. Stortinget bevilget til IFE totalt 58 mill. kr ved saldering av 2016-statsbudsjettet og i 2017-budsjettet for: inspeksjon av brenselet i JEEP I stavbrønn inspeksjon av det historiske brenselet i Halden å utarbeide underlag for å kartlegge hvordan det norske brenselet kan reprosesseres i et anlegg under oppføring i Frankrike for håndtering av brensel fra forskningsreaktorer å utrede alternativer til reprosessering 2. Undersøke mulighet for retur/eksport av brukt brensel 3. Igangsette prosess for å muliggjøre reprosessering hos Areva 4. Avdekke mulige alternativer til reprosessering hos Areva 5. Avklare organisering for håndtering av radioaktivt avfall 6. Sikre at forurenser betaler for håndtering og oppbevaring av radioaktivt avfall 7. Starte planlegging av nytt deponi for lav- og mellomaktivt avfall (Himdalen) 8. Undersøke muligheten for internasjonalt dypdeponi, alternativt utrede/planlegge dypdeponi i Norge 11

12 I løpet av 2016 har IFE også sørget for at ny nasjonal forskningsinfrastruktur for brenselceller og hydrogen kommer på plass i et dedikert FoU-bygg i Akershus Energipark. Den eksisterende hydrogeninfrastrukturen ved Hynor Lillestrøm er nå formelt overtatt av instituttet, og inngår nå i IFE Hynor Hydrogen Technology Center MNOK Omsetning 66 Antall medarbeidere

13 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Energi- og miljøteknologi Sektor for Energi- og miljøteknologi sitt overordnede mål er å skape et renere og mer miljøvennlig samfunn ved å utvikle ny teknologi for fornybar energiproduksjon, effektiv energibruk og kostnadseffektiv CO 2 - håndtering. Satsningsområdene våre er innenfor silisiumbasert solcelleteknologi, silisiumproduksjon, flytende vindturbiner til havs, utvikling av nye materialer for batterier, hydrogen som energibærer, mineralforedling med miljøvennlige prosesser, energisystemanalyse, CO 2 -innfangning og -lagring, samt håndtering av lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall. Sektoren har i dag en omfattende eksperimentell infrastruktur med tunge laboratorier innen produksjon av silisium, silisiumbaserte solceller, batterier, hydrogenteknologi og innen innfangning av CO 2. I 2016 fikk IFE tildelt to nye forskningssenter for miljøvennlig energi (FME-sentere): Et nytt senter innenfor solenergi (SUSOLTECH). Hovedmålet for senteret er å utvikle ny teknologi for å oppnå ytterligere kostnadsreduksjon innenfor bransjen. Senterets partnere er Bondelaget, Code, Dynatec, Elkem Solar, Glass- og FasadeForeningen, IFE, NMBU, Norsun, Norwegian Crystals, NTNU, Omsorgsbygg, The Quartz Corp, PVA, SINTEF, Statoil, Steuler Solar, Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo. Senteret starter sin virksomhet i Et nytt senter med fokus på nullutslipp i transport (MoZEES). Hovedformålet med dette senteret er å bidra til utvikling av nye batteri- og hydrogenmaterialer, komponenter og systemer for eksisterende og framtidige applikasjoner innen transportsektoren (vei, bane og sjø). Tildeling av denne FME-en er en anerkjennelse av IFEs solide og langsiktige arbeid på batterier og hydrogen igjennom mange år. Det er også en annerkjennelse av det viktige arbeidet som planlegges med de 40 andre partnerne som er med (fra akademia, forskning, industri og det offentlige). MoZEES er et samarbeid på tvers av sektorer (energi og transport) og fagdisipliner, som skal bidra til utforming og utvikling av sikre, pålitelige og kostnadseffektive nullutslippsløsninger for transport. I løpet av 2016 har IFE også sørget for at ny nasjonal forskningsinfrastruktur for brenselceller og hydrogen kommer på plass i et dedikert FoUbygg i Akershus Energipark. Den eksisterende hydrogeninfrastrukturen ved Hynor Lillestrøm er nå formelt overtatt av instituttet, og inngår nå i IFE Hynor Hydrogen Technology Center. Dette testsenteret har dermed blitt et nasjonalt laboratorium for FoU på batteri-, brenselcelle- og hydrogensystemer, og blir et svært viktig instrument for eksperimentering i MoZEES og lignende forskningsprosjekter. Innenfor systemanalyse har IFE blant annet deltatt i forskerprosjektet «Security of supply in a green power market The challenges and opportunities 13

14 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 IFE ÅRSRAPPORT of intermittent power som har fokusert på langsiktig forsyningssikkerhet i et grønt kraftmarked. Prosjektet er tverrfaglig, og har handlet om hvordan man skal organisere kraftmarkedet for både å unngå kortsiktig systemsammenbrudd og samtidig gi langsiktige insentiver for optimale investeringer i ny produksjonsog overføringskapasitet. Dette er spesielt viktig sett i lys av forventet økning i ikke-regulerbar kraft (f.eks. sol og vind) innen IFE har bidratt med analyser av hvordan en tilskuddsordning for fornybar kraft kan utformes for å stimulere til en samfunnsøkonomisk optimal lokalisering av ny vindkraftkapasitet, gitt påfølgende investeringer i nettkapasitet. Resultatet viser at energisystemkostnaden for en firedobling av vindkraftproduksjon i Norge kan være 15 prosent høyere dersom plasseringen er basert på privat lønnsomhet sammenlignet med en samfunnsøkonomisk optimal lokalisering. Et av hovedtemaene vi jobber med innenfor vindenergi er utvikling av neste generasjon offshore vindturbiner. Vi har lagt ned mye ressurser over lang tid i utviklingen av vårt simuleringsprogram 3DFloat, som nå har kommet til et stadium hvor det er et av verdens mest avanserte simuleringsprogrammer for dette formål. Dette gjør det mulig for oss å gjøre meget realistiske simuleringer av f.eks. offshore vindturbiner utsatt for vind og bølger. I samarbeid med industrien har vi f.eks. brukt 3DFloat til å utvikle neste generasjon vindturbinblader. Ved å bare bøye vindturbinbladene litt på en ny måte kan belastningene på hele turbinen reduseres betraktelig. Dette vil gi lavere priser på elektrisitet fra vindturbiner på land og offshore. Innen batteriforskning fokuserer IFE på utvikling av silisiumbaserte anoder til litium-ion-batterier. De fleste elbil-batterier lages i dag av anoder av grafitt, hvor det trengs 6 karbonatomer for å holde på ett litiumatom. Silisium har teoretisk potensiale til å holde på 4 litium per silisiumatom, og kan dermed gi en solid vektreduksjon i batterier. I praksis er det nok ikke mulig å komme helt til dette nivået, men vi arbeider i ulike prosjekter med å finne ut hvor mye silisium vi kan bruke, hvordan silisiumet må være utformet, og hvordan det må behandles i batteriet for å overleve lengst mulig. I et av de mest kommersielle prosjektene i denne satsningen hjelper vi en kunde til å utvikle silisiumkvaliteter som utgjør et godt kompromiss mellom produksjonskostnad og batterilevetid. Vi håper slik på sikt å skape norske arbeidsplasser i verdikjeden for elbil-batterier, samtidig som vi bidrar til prisreduksjon, kvalitetsforbedring og redusert miljøbelastning ved produksjon av batterier ved batterifabrikker i hele verden. Gjennom vår satsning på innovativ CO 2 -fangst teknologi, har IFE deltatt blant annet i et 3-årig prosjekt Fully Integrated Regenerative Carbonate Cycle ledet av GE. Dette prosjektet handlet om utvikling av en annen generasjon høytemperatur CO 2 - fangst teknologi for kraftproduksjon ved integrasjon av en regenerativ kalsiumoksid-kalsiumkarbonat syklus. Denne syklusen innebærer et innovativt varmeoverføringskonsept ved hjelp av inert faststoff som gjør det mulig å oppnå et meget lavt tap av energivirkningsgrad rundt 1.5% sammenliknet med 8-10% for konvensjonelle kommersielle teknologier som bruker solventer. IFE har bidratt med utviklingen av en kalsiumoksid-basert CO 2 absorbent med høy absorpsjonskapasitet og forbedret kjemiskmekanisk stabilitet, samt uttesting og validering av varmeoverføringskonseptet som står sentralt i teknologien. 14

15 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 I IFEs avanserte batterilaboratorier på Kjeller utvikles og testes fremtidens batterier. På bildet: seniorforsker Preben J. S. Vie. 15

16 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 IFE ÅRSRAPPORT IFE gjennomfører nå et stort prosjekt sammen med sju oljeselskaper, der vi utvikler mer miljøvennlige tracere og tracere som egner seg for å brukes sammen med kjemikalier til økt oljeutvinning 16 99,6 MNOK Omsetning 55 Antall medarbeidere

17 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Petroleumsteknologi Prioriterte områder Tracerteknologi for reservoar- og prosessanalyser Prosess- og strømningsteknologi Materialer og korrosjon Beregningsorientert materialteknologi IFE Petroleumsteknologi leverer tjenester og produkter i spennet mellom grunnleggende forskning og rådgivning. Vi baserer mye av virksomheten på å kombinere avansert eksperimentalvirksomhet, analyse, numeriske simuleringer og teoretiske modeller har vært et meget krevende år for sektoren. Nedgangen i petroleumsmarkedet har i 2016 også nådd sektor Petroleumsteknologi, noe som har gitt seg utslag i mangel på oppdrag, spesielt de mer kortsiktige sådanne. Prosess- og strømningsteknologi Innen området Prosess- og strømningsteknologi var året 2016 preget av den generelle tilstanden i oljebransjen med bortfall av inntekter, spesielt fra normalt store kunder. Vi fikk i desember 2015 to nye prosjekter som til en viss grad motvirket bortfallet av industriinntekter. Prosjektet ANNULUS er et forskerprosjekt med finansiering fra Norges forskningsråd gjennom Petromaks2-programmet som skal forske på nye strømningsmodeller for flerfasestrømning i hulrommet mellom to rør (rør-irør). I tillegg ble prosjektet MULTIFLOW etablert i samarbeid med SINTEF og industripartnere. Prosjektet skal gjennomføres over 4 år og produsere nye, detaljerte flerfasedata for verifisering og tilpasning av nye simulatorverktøy som OLGA HD (Schlumberger) og LedaFlow Q3D (Kongsberg). Arbeidet med kommersialisering av nye simulatorer fikk et mindre løft i 2016 gjennom forprosjektmidler fra FORNY-programmet samt midler fra Kjeller Innovasjon til programvaren KMLsim (Kjeller Meg Loop) som man ønsker å kommersialisere. Full søknad om FORNY-midler vil bli sendt i april Ved utgangen av året ble vi tildelt et nytt prosjekt fra NFR ved navn SUM (skalerbarhet og usikkerhetsanalyse av flerfasestrømning). Tracerteknologi for reservoar- og prosessanalyser Tracer-virksomheten ved IFE er fokusert på utvikling av nye kjemiske tracere (sporingsstoff) for å studere hvordan gass, vann og olje strømmer i et reservoar. Dette gir viktig informasjon for å bestemme hvordan de forskjellige injeksjonsbrønnene og produksjonsbrønnene skal opereres for å få mest mulig olje og gass ut av et reservoar. 17

18 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 IFE ÅRSRAPPORT IFE har avsluttet et prosjekt der nye tracere er utviklet for måling av gjenværende oljemetning i nærbrønnsområdet. Dette prosjektet er gjennomført i samarbeid med åtte oljeselskaper og med støtte fra Forskningsrådet, og det er gjennomført en vellykket felttest i Midtøsten. Teknologien er patentert og gjør at mengden tracer-kjemikalier som brukes kan reduseres tusen ganger i forhold til gammel teknologi. IFE gjennomfører nå et stort prosjekt sammen med sju oljeselskaper, der vi utvikler mer miljøvennlige tracere og tracere som egner seg for å brukes sammen med kjemikalier til økt oljeutvinning. IFE har også en stor aktivitet på bruk av tracere til økt oljeutvinning gjennom det nasjonale IOR-senteret (The National IOR Centre of Norway), der Universitet i Stavanger, IRIS og IFE er partnere. Materialer og korrosjon Korrosjonsvirksomheten ved IFE er fokusert på innvendig korrosjon i olje- og gassrørledninger. IFE avsluttet i 2016 et internasjonalt forskningsprosjekt med studier av lokal korrosjon i rørledninger med høyt innhold av H2S og CO 2 i gassen. Dette prosjektet har gitt ny kunnskap for å identifisere under hvilke betingelser lokalisert korrosjon oppstår i slike systemer og hvordan slik lokal korrosjon kan unngås. Prosjektet har åtte oljeselskaper og kjemikalieleverandører som deltagere. IFE har også en stor aktivitet på korrosjonsproblemer i rørledninger for CO 2 -transport. Hvis CO 2 -fangst fra kraftverk eller industri skal gjennomføres i stor skala, må CO 2 -en transporteres med skip eller rørledninger til et lagringssted. IFE gjennomfører et stort prosjekt finansiert av CLIMIT og oljeindustrien for å kartlegge hvor mye forurensninger som kan aksepteres i CO 2 som skal transporteres i rørledninger til et lagringssted. Beregningsorientert materialteknologi I 2016 startet vi opp et prosjekt innenfor forskningsrådets FORNY-program. Ideen er å ta utgangspunkt i IFEs avanserte 3D elementmetode programvare, WeldSim, og gjøre matematisk simulering av sveising tilgjengelig for større brukergrupper. Ved hjelp av forhåndsdefinerte case med noen få, nøye utvalgte, frihetsgrader skal vi tilby komplekse matematiske modeller med enkle brukergrensesnitt. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Kjeller Innovasjon og Kiwa Teknologisk Institutt. Brukergrensesnittet, som også skal fungere bra på telefoner og nettbrett, utvikles i samarbeid med Bakken & Bæck. Korrosjon i fleksible stigerør og rørledninger blir studert i flere prosjekter. Fleksible rør brukes i stor utstrekning for å transportere olje og gass opp til flytende installasjoner. Rørene er bygget opp av flere lag med stål og plastmaterialer, og korrosjon mellom disse lagene skaper driftsproblemer på mange felter. I samarbeid med 4Subsea undersøker IFE fleksible rør med skader som er hentet opp fra Nordsjøen, og gjennom kontrollerte laboratorieforsøk der vannkjemi og CO 2 -innhold gjenskapes finner vi årsakene til korrosjonsproblemene i fleksible rør. 18

19 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 I Brønnsløyfa, IFEs flerfaselaboratorium på Kjeller, har beregningsprogrammet OLGA blitt utviklet. Fra venstre: st.f. avd. leder og forskningssjef Jan Nossen og forskningsleder Morten Langsholt. Laboratoriet har et fleksibelt oppsett som tillater eksperimenter med opp til 90 graders vinkel på rørstrømmen. 19

20 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 IFE ÅRSRAPPORT IFEs infrastruktur innen strålevern, radioaktiv avfallshåndtering og logistikk er en viktig forutsetning for de prosjektene sektor Isotop gjennomfører, spesielt for eksterne kunder MNOK Omsetning 128 Antall medarbeidere

21 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Isotoplaboratoriene Prioriterte områder Kontroll og distribusjon av radiofarmaka til norske sykehus Distribusjon av radiofarmaka til kliniske studier, globalt Kontraktproduksjon av produktet Xofigo for firmaet Bayer AS Forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor radiofarmasi i samarbeid med andre sektorer på IFE, eksterne firmaer og andre forskningsmiljøer Oppdragsanalyser IFEs nye strategi for legger opp til økt satsing på forskning innen radiofarmasi, både på sektor Isotoplaboratoriene og tverrsektorielt på IFE. Arbeidet med å søke økt samarbeid både internt og eksternt har hatt stort fokus i Isotoplaboratoriene samarbeider allerede med to aktører når det gjelder utvikling og produksjon til kliniske utprøvinger av nye radiofarmaka. Dette er innenfor kjernekompetansen til sektoren og vi ser det som viktig fremover å kunne tilby oppstartsfirmaer og forskningsmiljøer produksjonsmuligheter, der kravene til produksjon av legemidler ivaretas, og som i tillegg ivaretar strålevernshensyn. Sektoren har også betydelig kompetanse innenfor analyser av radioaktive legemidler. Dette brukes både i oppdragsanalyser og i utviklingsarbeidet av nye produkter. Isotoplaboratoriene har tre fokusområder i sin strategi. Det er GMP-produksjon (Good Manufacturing Practice) av radioaktive legemidler, distribusjon av radioaktive legemidler og forskning og utvikling innenfor radiofarmasi. Disse områdene henger tett sammen og gjør sektoren til en totalleverandør av tjenester innenfor det radiofarmasøytiske området. IFEs infrastruktur innen strålevern, radioaktiv avfallshåndtering og logistikk er en viktig forutsetning for de prosjektene sektorene gjennomfører, spesielt for eksterne kunder. Isotoplaboratoriene har dedikerte laboratorier for produksjon, pakking og kvalitetskontroll av radiofarmaka. Laboratoriene er klassifisert både i renhetsklasser i henhold til internasjonale GMPregler, og i henhold til strålevernslovgiving, type A- og B-laboratorier. I tillegg har Isotoplaboratoriene i 2016 etablert en liten satellitt i Oslo Cancer Cluster Inkubator, OCCI, med kontor og laboratorium. Laboratoriet er en C-lab hvor man kan arbeide med små mengder radioaktivitet i tillegg til at man har tilgang til generelle lab-fasiliteter. Isotoplaboratoriene er en etablert kontraktsprodusent av Xofigo, et legemiddel basert på radioisotopen Ra- 21

22 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 IFE ÅRSRAPPORT 223, og som brukes til behandling av kreftpasienter med spredning til skjelett. Siden mai 2013 har produktet vært i rutineproduksjon. Produktet er fortsatt i en fase med volumøkninger. Godkjenning og dermed myndighetsinspeksjoner fra flere ulike land, er gjennomført også i Produktet distribueres på global basis. I 2016 har Isotoplaboratoriene fortsatt sin viktige rolle som distributør av radiofarmaka til det norske markedet. Sektoren fungerer som et sentralt «isotopapotek» for Norge, og kontrollerer og distribuerer alle radiofarmaka direkte til de nukleærmedisinske avdelingene på norske sykehus. Import og distribusjon av kortlivede produkter som ikke ennå produseres på norske PETsenter er en annen viktig oppgave. Kompetansen innen distribusjon av farlig gods og radiofarmaka brukes også i forbindelse med kliniske utprøvinger for våre samarbeidspartnere. I 2016 har Isotoplaboratoriene distribuert radiofarmaka til enkeltpasienter i store deler av verden. Isotoplaboratoriene ivaretar også en del myndighetsoppgaver. Disse oppgavene omfatter statistikk over forbruk av radioaktive stoffer for Statens strålevern, rådgivning til norske sykehusavdelinger knyttet til bruk av radiofarmaka, og oppbygging av hotlaber og undervisning. Sektoren har ansvar for både etterutdanning av sykehuspersonale, leger og teknisk personale, innenfor radiofarmasi samt at det undervises på universitet og høyskole for farmasistudenter og bioingeniører. I tillegg har sektoren medlemmer i internasjonale fora som arbeider med standarder og regelverk for håndtering av radiofarmaka. Blant annet har vi et medlem i en ekspertgruppe knyttet til den europeiske farmakopé, som setter kvalitetsstandarder for legemidler. 22

23 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Isotoplaboratoriene er en etablert kontraktsprodusent av Xofigo, et legemiddel basert på radioisotopen Ra-223, som brukes til behandling av kreftpasienter med spredning til skjelett. Siden mai 2013 har produktet vært i rutineproduksjon ved IFE på Kjeller. 23

24 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 IFE ÅRSRAPPORT Kompetansen og erfaringen innen kontrollromsdesign var avgjørende for at MTO ble tildelt kontrakten om design av kontrollsenteret for European Spallation Source ERIC (ESS) i Samarbeidet med ESS ble i 2016 utvidet til å inkludere ytterligere tre prosjekter; et alarmprosjekt, et loggbok-prosjekt og et prosjekt for leveranse av nettverksutstyr ,5 MNOK Omsetning 68 Antall medarbeidere

25 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Sikkerhet menneske-teknologiorganisasjon (MTO) Prioriterte områder Design og evaluering av kontrollrom Studere faktorer som påvirker menneskers prestasjonsevne i kompleks beslutningstaking Videreutvikling av sektorens laboratorier, bl.a. HAMMLAB (Halden Man-Machine Laboratory), Virtual Reality-senteret og ATM-lab (Air Traffic Management). Utvikling av MTO-teknologi for luftfart og jernbane Organisasjonsutvikling for fremtidens energiselskaper MTO i dekommisjonering av nukleære anlegg Sikkerhet-MTOs virksomhet skal bidra til sikker og effektiv drift av komplekse prosessanlegg som kjernekraft, petroleumsinstallasjoner, andre energiog prosessanlegg og transportsystemer. Begrepet «MTO» bygger på at det kan oppnås forbedringer av sikkerheten ved å betrakte menneskene, teknologien og organisasjonen under ett, som et totalsystem med tverrfaglig tilnærming har vært et krevende år for MTO. Aktiviteten mot petroleumssektoren har gått gradvis ned siden 2015, og utgjør i dag en liten del av MTOs virksomhet. Haldenprosjektet og den nukleære aktiviteten for øvrig er ganske stabil omsetningsmessig, men utfordringen er å vri aktivitetene også inn mot andre markeder. MTOs kompetansebase og erfaring kan enkelt benyttes innen mange områder, men det tar tid å oppnå godt inngrep med de forskjellige markedene. Kontrollromsdesign Kompetansen og erfaringen innen kontrollromsdesign var avgjørende for at MTO ble tildelt kontrakten om design av kontrollsenteret for European Spallation Source ERIC (ESS) i Samarbeidet med ESS ble i 2016 utvidet til å inkludere ytterligere tre prosjekter; et alarmprosjekt, et loggbok-prosjekt og et prosjekt for leveranse av nettverksutstyr. ESS er et europeisk samarbeidsprosjekt for å bygge opp et forskningssenter med en protonakselerator og et mål for protonstrålen («target») som vil spre nøytroner til forskjellige eksperimenter fordelt i en vifteform rundt «target». I disse eksperimentene vil man kunne studere materie- og molekylstrukturer som et gigantisk mikroskop. Andre eksperimenter kan bruke nøytronstrålen til for eksempel datering av forskjellige materialer. ESS er lokalisert i Lund i Sverige og finansieres av et stort antall samarbeidsland, bl.a. Norge. Oppstart av ESS vil foregå over en tidsperiode fra 2017 til

26 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 IFE ÅRSRAPPORT bare design av rom og utstyr. Dette prosjektet vil strekke seg inn i MTO startet dialogen med ESS om kontrollrom allerede i 2014, og ESS ba MTO i 2015 om å vurdere løsninger for kontrollrom for ESS. Ved utarbeidelse av de forskjellige alternativene for kontrollrommets plassering og layout ble det lagt vekt på internasjonale retningslinjer og standarder, samt menneskelige faktorer knyttet til arbeid i kontrollrom. MTO har mange års erfaring i design av kontrollrom innen mange bransjer og denne erfaringen var viktig for ESS-prosjektet. I nært samarbeid med staben på ESS kom man fram til en kontrollromløsning som til slutt ble anbefalt. Bildet viser kontrollrommet som nå bygges hos ESS i Lund. En oppfølger til kontrollromprosjektet ble startet i Her skulle IFE anbefale utforming og bruk av et lokalt kontrollrom ved ESS. Det lokale kontrollrommet skal benyttes i en tidligfase, dvs. før endelig oppstart og drift av akseleratoren, samt til testing. IFE vil også levere møbler til det lokale kontrollrommet og ikke MTOs mangeårige forskningskompetanse innen alarmsystemer var en viktig forutsetning for at ESS også valgte IFE som samarbeidspartner innen alarmsystemer. ESS har en eksisterende alarmstrategi og denne skal revideres av IFE og en ny alarmfilosofi som er bedre tilpasset ESS skal utarbeides. IFE vil videre gi anbefalinger om alarmhåndtering, bruk av alarmklienter i kontrollrommet og hvordan dette best mulig kan integreres med arbeidsoppgaver og andre systemer i kontrollrommet. Sentralt i dette arbeidet er den europeiske standarden for alarmer og retningslinjer fra den svenske strålevernsmyndigheten (SSM), spesifikke retningslinjer for ESS og IFEs egne erfaringer innen alarmhåndtering. ESS vil benytte en elektronisk loggbok for å loggføre alle relevante aktiviteter og hendelser i kontrollrommet, ved akseleratoren og ved de forskjellige måle- og analyseinstrumentene. Det tredje del-prosjektet vil innhente krav fra loggbok-brukere ved ESS, evaluere disse mot eksisterende loggbøker ved liknende installasjoner, og til slutt velge en løsning for å tilfredsstille ESS sine krav. Det integrerte kontrollsystemet på ESS er et komplekst nettverk av hardware, software og konfigurasjonsdatabaser som integrerer operasjonene til de forskjellige delene av akselerator, «target» og nøytron-eksperimenter. IFEs fjerde prosjekt for ESS omhandler valg og innkjøp av nødvendige komponenter til IT-infrastruktur for systemet, inkludert server-maskiner, nettverks-switcher, samt lagringsog backup-løsninger. Menneskelig pålitelighet Petroleumsindustrien i Norge har opplevd flere nestenulykker de siste årene. IFE har i samarbeid med NTNU, Statoil, DNV-GL, SINTEF, Idaho National Laboratory og Forskningsrådet utviklet en metode for å analysere menneskelige aksjoner som del av barrierer mot storulykker. Vi har brukt eksisterende metoder og kunnskap fra det nukleære området og tilpasset dette til oljeindustrien. Metoden heter Petro-HRA og inkluderer alle analysefaser fra scenariodefinisjon og kvalitativ datainnsamling til kvantifisering. Således kan resultatene gå inn i kvantitative risikoanalyser i tillegg til å bli brukt til å identifisere faktorer en bør 26

27 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Ved IFE i Halden utføres eksperimentelle undersøkelser av nye måter å presentere informasjon på. Formålet er å gi bedre oversikt og færre feiloperasjoner enn ved bruk av de systemorienterte skjermbildene som nå er vanlig i overvåknings- og styringssystemer. Fra venstre: seniorforsker Lars Hurlen, forskningsleder Gyrd Skraaning og MSc Pierrig Le Darz. fokusere på for å forbedre sikkerheten. Se no/petrohra. Kontrollromsarbeid / Feltoperasjoner IFE har i mange år hatt et samarbeid med alle kjernekraftverkene i Sverige og Finland om praktiske applikasjoner for å forbedre sikkerheten. I 2016 ble to prosjekter avsluttet i dette samarbeidet. Et handlet om å samle «best practice» fra de forskjellige verkene om hvordan de presenterer data og informasjon i kontrollrommene, og det andre prosjektet studerte nye muligheter for å presentere informasjon til feltoperatører og skiftsjefer på håndholdte enheter. Begge prosjekter ble godt mottatt og er viktige bidrag til arbeidet som kraftverkene gjør i deres kontinuerlige sikkerhetsarbeid. Luftfart Det tredje forskningsprosjektet som til nå er kommet ut av MTOs strategiske instituttsatsing på luftfart er ATM (Air Traffic Management) Cybersecurity. Det er gjennomført et forprosjekt ved Avinors kontrollsentral på Røyken sammen med firmaet Secure-NOK. I forprosjektet fokuserte man på å teste ideen av å benytte SNOK, et cybersecurity-system for overvåking og kontroll, mot luftfartssystemer. Resultatene fra forprosjektet var meget vellykkede og alle partnerne ønsket å forske videre på dette konseptet i et hovedprosjekt. Partnerne leverte en søknad for et hovedprosjekt på dette i november Prosjektet vil ha et tverrfaglig fokus og vil være et samarbeid på tvers av flere avdelinger i MTO. Noe av det viktigste man har oppnådd innenfor MTOs strategiske satsing på luftfart er å kunne satse målrettet på opplæring og kompetanseutvikling av egen stab. Innen de fleste fagområder finnes det et eget «stammespråk» og luftfarten er intet unntak. For å arbeide med forskning og utvikling innen luftfart må man forstå hvordan denne industrien fungerer, hvordan lufttrafikk er organisert, hvilke lover og regler som gjelder, samt ha en grunnleggende forståelse for ord og uttrykk, forkortelser og konsepter. Det å kunne overføre spesialkunnskapen enkeltpersoner besitter innen luftfart til en større del av staben har vært uunnværlig. Denne kompetansen er et nødvendig grunnlag for at IFE skal kunne få en større rolle innenfor forskning og utvikling innen dette domenet i fremtiden. 27

28 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 IFE ÅRSRAPPORT Siden 2013 har det vært tydelig og økende interesse for å gjennomføre tester på brensel som skal tåle belastningene det utsettes for i en ulykke tilsvarende Fukushima, uten å bli skadet, såkalte «Accident Tolerant Fuels». Tanken er at dette brenselet vil redusere sannsynligheten for og muligens forhindre radioaktive utslipp som følge av ulykker. 28

29 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Haldenprosjektet Prioriterte områder Kjernebrenselssikkerhets og -driftsmarginer Aldring av anlegg og materialdegraderingsmekanismer Menneskelig prestasjonsevne Kontrollromsdesign og -evaluering Pålitelighet av programvarebaserte systemer Haldenprosjektet er et internasjonalt forskningsprosjekt under OECD-organisasjonen Nuclear Energy Agency (NEA) med medlemmer fra 20 land. Det er administrert og gjennomført av IFE. Prosjektets mål er økt sikkerhet og pålitelighet av kjernekraft, og medlemmene er enten sikkerhetsmyndigheter, nasjonale forskningsinstitutter eller industribedrifter. Prosjektet gjennomføres med et FoU program (Fellesprogrammet) som er finansiert av medlemmene samt Norge som vertsnasjon. Budsjettet i perioden er 143 MNOK per år. Programmet er utført av Sektoren Nukleærteknologi, Fysikk og Sikkerhet (NFS) ved bruk av Haldenreaktoren og brenselslaboratoriene på Kjeller, og Sektoren Sikkerhet MTO (Menneske-Teknologi-Organisasjon) ved bruk av MTO-laboratoriene. Medlemskap Haldenprosjektets betydning og relevans i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet vises av den store internasjonale deltagelsen i prosjektet. Høsten 2016 ble alle medlemsorganisasjoner besøkt for å presentere forslag til nytt Fellesprogram for perioden Besøkene ble avsluttet med styremøte i Halden Board 9. desember der alle medlemmer ga tilsagn om at de vil fortsette deltagelsen i Haldenprosjektet. Nederland signerte avtalen for deltagelse i Haldenprosjektet 1. desember og ble tatt opp som det tjuende medlemslandet etter godkjenning av Halden Board og Utenriksdepartementet. Nederland har vært medlem i Prosjektet tidligere. Først fra som Signatar og senere i perioden som assosiert medlem. Det er selskapet NRG som signerte avtalen og representerer Nederland i Haldenprosjektet som Signatar. FoU innen kjernebrensel og strukturellematerialer I NFS studeres egenskaper og oppførsel av reaktorbrensel og -strukturellematerialer som brukes i kjernekraftverk. Forskningen dekker både stabil langsiktig drift, svingninger (f.eks. raske effektøkninger) og ulykkesscenarier. Programmet bygger på IFEs erfaring og kunnskap for å kunne etablere forskjellige testforhold i Haldenreaktoren i eksperimentalkretser som kan simulere forholdene i de fleste reaktortyper som brukes i dag. IFE har utviklet teknologi som gjør det mulig å måle kontinuerlig viktige parametere i brensel og materiale som trykk, temperatur, forlengelse 29

30 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 IFE ÅRSRAPPORT og sprekkveksthastighet. Resultatene brukes av medlemmene i sikkerhetsvurderinger og modelleringer, og som underlag for eget lisensieringsarbeid. I 2016 ble seks eksperimenter gjennomført i reaktoren mens elleve eksperimenter var i forberedelse. Videre ble det gjennomført etterbestrålingsundersøkelser av ni tester. Siden 2013 har det vært og er tydelig og økende interesse for å gjennomføre tester på brensel som skal tåle belastningene det utsettes for i en ulykke tilsvarende Fukushima, uten å bli skadet, såkalte «Accident Tolerant Fuels». Tanken er at dette brenselet vil redusere sannsynligheten for og muligens forhindre radioaktive utslipp som følge av ulykker. Ved ulykkesbestandig brensel benyttes nye kapslingsmaterialer som har veldig høy styrke ved høye temperaturer eller tradisjonelle kapslingsmaterialer med ny overflatebehandling som gjør det mer bestandig. Utviklingen av disse nye og ulykkesbestandige brenselstypene utføres i samarbeid med regulatoriske myndigheter, forskningsorganisasjoner og leverandører til kjernekraftindustrien. Forberedelser for et nytt langtids eksperiment med ulykkesbestandig brensel til Fellesprogrammet ble gjennomført i En degraderingsmekanisme som påvirker levetiden til reaktorkomponenter som er laget av rustfritt stål er bestrålings-assistert spenningskorrosjon (IASCC). IASCC opptrer under bestråling av komponenter hvor det er mekaniske spenninger og komponenten samtidig er i et korrosivt miljø. Denne mekanismen medfører en raskere aldring av komponenter i en reaktor, eller reaktortanken selv. I 2016 ble en studie angående sprekk initiering i bestrålt rustfritt stål av typen 304L fullført, etter mer enn timers testing. Målet med studiene var å vurdere hvordan tilsetting av hydrogen i reaktorers kjølevann påvirker og reduserer initiering av sprekkvekst. Tilsetting av hydrogen kan redusere sprekkvekst. Undersøkelsene fortsetter nå med å sammenligne feilede prøver med og uten hydrogentilsetting i kjølevannet. FoU innen Menneske-Teknologi-Organisasjon I MTO-området omfatter aktivitetene studier av samspillet mellom reaktoroperatører og prosesskontrollsystemer samt design av brukergrensesnitt. Aktivitetene omfatter også bruk av virtuell og utvidet virkelighet til å utvikle 3D visualiseringsteknologier for planlegging og trening av vedlikeholdsoperasjoner eller i dekommisjonering av anlegg. Det arbeides også med FoU knyttet til pålitelighet av sikkerhetskritiske programvarebaserte systemer. Forskningen innenfor Menneskelige og Haldenprosjektet er et internasjonalt forskningsprosjekt under OECD-organisasjonen Nuclear Energy Agency (NEA) med medlemmer fra 20 land 30

31 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 HAMMLAB er et simulator-basert senter som studerer design av kontrollrom og samspillet menneske-organisasjon-teknologi. Organisatoriske Faktorer fokuserer på håndtering av alvorlige uhell og hvordan man skal sikre driften i situasjoner hvor kontrollrommet og det tekniske støttesenteret (som etableres når alvorlige situasjoner oppstår) samhandler. En workshop ble avholdt i 2016 med fokus på håndtering av alvorlige uhell, og hvor spesifikke forskningstemaer ble identifisert: Hvordan skal man utvikle og beholde en delt situasjonsforståelse mellom grupper på anlegget og grupper utenfor anlegget? Hvordan skal man overføre informasjon mellom kontrollrommet og det tekniske støttesenteret? Hvordan skal man sikre at organisasjonen er robust? I etterkant av workshopen har man besøkt flere kraftverk for å kartlegge deres erfaringer og spisse forskningstemaene. Konklusjonen ble fokus på: 1) å studere en dedikert koordinatorrolle mellom kontrollrommet og støttesenteret, og 2) et felles informasjonsgrensesnitt som kan støtte samhandlingen og situasjonsforståelsen. Dekommisjonering har vært et forskningstema i Fellesprogrammet siden Et stadig økende antall organisasjoner tar i bruk 3D-teknologi for å støtte dekommisjonering av aldrende installasjoner. Formålet med bruk av denne type teknologi er å optimalisere kostnader og forbedre sikkerheten ved denne typen operasjoner. I 2016 har man gjennomført omfattende intervjuer med forskjellige aktører involvert i planlegging av dekommisjoneringsarbeid. Fokus har vært på å identifisere utfordringer og diskutere måter å løse disse på, noe som kan føre til en bedre og sikrere praksis, samt utvikling av nye metoder og teknologier. Samtidig setter man fokus på områder hvor videre FoU er nødvendig. Viktige områder man har identifisert så langt i intervjuene er kommunikasjon, bruk av informasjonsteknologi og hvordan man skal beholde kompetanse og utførende evne i organisasjonen. Man har gjennomført en studie, ved hjelp av programvaren Halden Planner, hvor formålet var på en sikker måte å planlegge inspeksjon av IFEs historiske brensel. En foreløpig konklusjon er at dagens metoder for sikkerhetsvurderinger er utilstrekkelige, og i noen tilfeller, ikke passende for å gjennomføre pålitelige sikkerhetsvurderinger og optimalisering av denne type komplekse arbeidsoppgaver. Spesielle behov for trening er også identifisert, spesielt med tanke på forberedelser for dekommisjoneringsarbeid som innebærer personellrisiko, samtidig som det er nødvendig for å adressere personellets «mindset» og motivasjon for å gjennomføre komplekse og risikable operasjoner. 31

32 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Unik kompetanse ved Instrumentverkstedet i Halden, avdeling Nukleær materialteknologi, elektronstrålesveising og verksteder (NEW). På bildet: fagarbeider Stian Jensen. 32 IFE ÅRSRAPPORT

33 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Resultatregnskap Morselskap Tall i NOK Konsern Tall i NOK Resultatregnskap pr Note Oppdragsinntekter Offentlige bevilgninger Tilskudd utenlandske deltakere i Halden Andre driftsinntekter Gevinst ved avgang anleggsmiddel Sum driftsinntekter Lønnsk, sosiale kostnader Pensjonskostnader Fraregning pensjonsavtale (gevinst) Direkte prosjektkostnader Annen driftskostnad 13, Avskrivning på varige driftsmidler Sum driftskostnad Driftsresultat Finansinntekter 15, Finanskostnader 15, Netto finans Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Herav til minoritetsinteresser Herav til majoritetsinteressene Anvendelse av årsresultatet Annen egenkapital / Udekket tap Sum anvendelse 18 33

34 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 IFE ÅRSRAPPORT 34

35 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Styrets beretning IFE er med en omsetning på ca. 1 mrd.kr og 600 ansatte, Norges nest største forskningsinstitutt. Instituttets hovedsatsningsområder er energi, nukleærmedisin og nukleærteknologi. Den nukleærteknologiske virksomheten omhandler i hovedsak bruk av forskningsreaktorene som instrumenter for forskning innen materialteknologi. Stiftelsens hovedkontor ligger på Kjeller i Skedsmo kommune. Virksomhetens FOUaktiviteter og legemiddelomsetning drives fra egne lokaler på Kjeller og i Halden, der også stiftelsens atomreaktorer driftes. De økonomiske resultatene har vært svake for flere av IFEs virksomheter i Aktivitetsnivået både i petroleumsmarkedet og på det nukleære området har gått ned i 2016, noe som førte til en betydelig reduksjon i ordreinngang i 2016, spesielt for sektorene MTO og Petroleumsteknologi. Sektor Nukleærteknologi, Fysikk og Sikkerhet opplevde en reduksjon i oppdrag både ved sine sveise- og mekaniske verksteder, samt på områder der IFEs generelle stråleverns- og sikkerhetskompetanse benyttes. Haldenreaktoren fikk færre oppdrag i 2016, og det tok lengre tid enn tidligere å få signert kontrakter med utenlandske aktører. Den økonomiske situasjonen for MTO-sektoren er utfordrende, og det blir viktig å fortsette arbeidet med både å utvikle det eksisterende markedet, samt finne nye markedsområder for IFEs MTO-virksomhet. For å korrigere den reduserte aktiviteten og inntektssvikten gjennomførte IFE betydelige kostnadsreduserende tiltak høsten 2016, herunder permittering av 127 ansatte. Sektor Isotop hadde et svært godt år i Kontraktsproduksjonen av radioaktive legemidler har foregått på en profesjonell måte og uten driftsforstyrrelser. Dette bidro vesentlig til å bedre det økonomiske resultatet for IFE i 2016, og ga sammen med kostnadsreduksjonene som ble gjennomført høsten 2016 et svakt plussresultat for IFE totalt sett. Det økonomiske resultatet for IFE er allikevel under det nivået det bør være i henhold til målet om 5-7 % driftsmargin som styret har vedtatt. I året som gikk var det flere negative hendelser knyttet til den nukleære virksomheten, hvor utslippet i Haldenreaktoren 24. oktober var den mest alvorlige. IFE har iverksatt en rekke tiltak for å forbedre sikkerhetskulturen. På den positive siden er det en viktig avklaring for IFE at Staten nå påtar seg medansvar for håndteringen og oppbevaring av det nukleære avfallet. IFE satte i gang en ekstern gransking av hendelsen ved Haldenreaktoren, der tre internasjonale eksperter sto for gjennomgangen. Granskingen anbefaler tiltak innenfor fire hovedområder; tekniske forhold ved reaktoren og rutiner ved håndtering av brensel, arbeid med sikkerhetskultur, kriterier for å varsle og etablere beredskap og kommunikasjon med Statens strålevern. Det er etablert en tiltaksplan som var 35

36 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 IFE ÅRSRAPPORT underlag for IFEs søknad om godkjenning for oppstart av Haldenreaktoren. JEEP II-reaktoren hadde en stans de tre første månedene i 2016 for å gjennomføre nødvendig korrektivt og forebyggende vedlikehold. For øvrig har driften vært som planlagt. Helse- miljø og sikkerhet Året 2016 har vært preget av flere uønskede funn og hendelser knyttet til sikkerhet. I mai ble det oppdaget vann og fukt i brønnhuset som lagrer brukt brensel fra JEEP II-reaktoren, i oktober skjedde det et utilsiktet utslipp i Haldenreaktoren og i november ble det avdekket ulovlig oppbevaring av flytende radioaktivt avfall i Himdalen. God sikkerhetskultur er et premiss for all IFEs virksomhet. Arbeidet med sikkerhetskultur er en kontinuerlig prosess som aldri kan avsluttes, og den videre oppfølgingen av disse sakene står derfor sentralt i tiden som kommer. IFE har i 2016 gjennomført mange tiltak for å forbedre sikkerhetskulturen. Blant annet har instituttet benyttet internasjonal ekspertise for å gjennomgå sikkerhetskulturen på hele IFE, gjennomført organisatoriske endringer og arbeidet aktivt med å forbedre ledelsens og ansattes forståelse av, og holdning til sikkerhet. IFE har bedt det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) om å gjennomføre en sikkerhetsgjennomgang av instituttets atomanlegg på Kjeller, tilsvarende den som ble gjort i Halden i 2007 og IFE er også i dialog med IAEA om Atomenergibyrået kan gjennomføre en vurdering av sikkerhetskulturen ved IFE, som ledd i IFEs kontinuerlige forbedringsarbeid. IFE følger opp arbeidsmiljøet gjennom regelmessige HMS-undersøkelser og rapporter. Sykefraværet i 2016 var på 4,2 %, mot 3,5 % i Det er registrert 9 personskader i Ingen personer ved IFE har i 2016 fått stråledoser som overskrider dosegrensen for yrkeseksponerte på 20 msv/år. Det er ikke rapportert alvorlige uhell eller nestenulykker i Styret vurderer det slik at IFE oppfyller sine HMS-mål. Det arbeides kontinuerlig med forbedringer av den fysiske sikringen ved IFE. Etter IPPAS (i regi av IAEA) i 2015, var 2016 et år med stor fokus på oppfølgninger etter denne, der også flere tilsyn fra Statens strålevern ble gjennomført. En oppdatert tiltaksplan for fysisk sikring ble oversendt Statens strålevern høsten 2016, som oppfølgning av disse tilsynene. Forut for dette gjennomførte Forsvarsbygg en selvstendig gjennomgang av sikring av alle IFEs nukleære anlegg, og la fram en rapport på dette. IFE brukte en rekke anbefalinger fra denne ved utarbeidelse av den reviderte tiltaksplanen. Flere konkrete tiltak for bedret fysisk sikring ble gjennomført og/eller påbegynt i 2016, både i Halden og på Kjeller. Kontraktproduksjon av radiofarmasøytiske legemidler Det strategiske samarbeidet med Bayer er svært viktig for IFE. IFE er kontraktsprodusent av legemiddelet Xofigo for Bayer Consumer Care (BCC). Dette er en videreføring av samarbeidet med det norske legemiddelfirmaet Algeta (nå Bayer AS), som ble kjøpt opp av BCC i Etter oppkjøpet av Algeta, er selskapet nå integrert inn i BCC, og BCC tar nå over eierskapet og ansvaret for produktet Xofigo. Dette har medført en oppdatering av avtalene som ble inngått mellom Algeta og IFE sommeren Bayer har også flere prosjekter under planlegging, og IFE arbeider for å sikre seg videre oppdrag knyttet til både utviklingsprosjekter og mulig kontraktproduksjon. Radiofarmasi er et viktig satsingsområde for IFE, og IFE jobber også med å knytte seg til flere strategiske samarbeidspartnere innenfor dette området. Styrket satsning på FoU innen radiofarmasi I tråd med IFEs nye strategi for legger IFE opp til økt satsing på forskning innen radiofarmasi. IFE har i 2016 etablert en «satellitt» med kontor og laboratorium ved Oslo Cancer Cluster Incubator (OCCI), og knyttet seg til innovasjonsmiljøene i dette nettverket som ledd i å styrke FoU-satsningen på medisinfeltet. IFE Invest har også i mars 2017 besluttet å gå inn i selskapet Catapult Life Science med NOK 1 million, for å styrke IFEs muligheter for nye utviklingsog tjenesteoppdrag innen radiofarmasi. Sektor Isotop har totalt sett også i 2016 hatt et meget godt år og levert et sterkt økonomisk resultat. 36

37 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Sterk vekst på fornybar energi Forskningen ved IFE fikk en viktig anerkjennelse i 2016 ved at Norges forskningsråd tildelte IFE ledelsen av to forskningssentre for miljøvennlig energi (FME-sentre), innen henholdsvis bærekraftig solcelleteknologi (SUSOLTECH) og nullutslipp i transportsektoren (MoZEES). FME-sentrene er sikret finansiering i inntil 8 år og vil medføre betydelig aktivitet utover de offentlige finansierte programmene. Tildelingen av FME-sentrene representerer en betydelig anerkjennelse av IFEs ledende kompetanse på disse viktige områdene, som forventes å være i sterk vekst i årene som kommer. IFE har i 2016 også overtatt den eksisterende hydrogeninfrastrukturen ved Hynor Lillestrøm gjennom oppkjøp av alle aksjene i selskapet. Dette testsenteret vil være et nasjonalt laboratorium for FoU på batteri-, brenselcelle- og hydrogensystemer, og blir et svært viktig instrument for eksperimentering i MoZEES og andre relaterte forskningsprosjekter. Vekst i medlemsland i Haldenprosjektet Haldenprosjektet har fått to nye medlemsland i 2016, Kina og Nederland. Dette viser at Halden-prosjektet opprettholder sin anerkjennelse som internasjonalt prosjekt for kjernekraftsikkerhet. Planleggingen av det neste tre-års programmet for perioden er godt i gang, og det er bred oppslutning blant medlemslandene om å videreføre prosjektet inn i neste periode. IFEs bidrag til European Spallation Source (ESS) IFEs kompetanse og virksomhet er viktig i det internasjonale samarbeidet om bygging av verdens kraftigste nøytronkilde, «European Spallation Source» (ESS), i Lund i Sverige. Norges forskningsråd bevilget i 2015, 31 mill. kr til NcNeutron «Norwegian Center for Neutron Research» som nasjonal forskningsinfrastruktur med base i JEEP II-reaktoren. JEEP-II reaktoren er den eneste reaktoren i Norden som benyttes til nøytronbasert materialforskning, og er derfor sentral i IFEs utstrakte samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner. Sammen med ESS og andre europeiske forskningsinstitusjoner deltar IFE i utviklingen av 2 av de totalt 15 instrumentene som skal benyttes for nøytronspredning ved ESS. IFE bidrar også i design av ESS kontroll-senteret, samt et alarmprosjekt, et loggbok-prosjekt og et prosjekt for leveranse av nettverksutstyr. Vitenskapelig publisering Produksjonen av vitenskapelige artikler har gått litt ned sammenlignet med 2015 (tall i parentes). Det ble i 2016 publisert 117 (128) vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter og andre publikasjoner godkjent for Norsk vitenskapsindeks. Styret ser det som viktig at IFE opprettholder ambisjonen om publisering på et høyt internasjonalt nivå. Utilsiktet utslipp ved Haldenreaktoren 24. oktober skjedde det et utilsiktet utslipp av radioaktivt jod i forbindelse med håndteringen av et testbrenselselement i Haldenreaktoren. Utslippet var under grenseverdier gitt av Statens strålevern, og medførte ingen fare for IFEs ansatte eller for omgivelsene, og sikkerheten ved reaktoren var ivaretatt, men driftsstansen ble pga. hendelsen forlenget med 6 måneder. Styret ser alvorlig på hendelsen og at den eksterne og interne varslingen ikke var god nok, og har derfor gjennomført en omfattende og uhildet ekstern gransking av hendelsen. Granskingsrapporten peker på flere forhold både av teknisk og rutinemessig art, som vil bli adressert før reaktoren startes opp igjen. Statens strålevern har gjennom sine tilsyn av hendelsen påvist flere avvik. Avvikene og funnene fra Statens stråleverns tilsyn, og granskingen, samt IFEs egne erfaringer benyttes nå for å iverksette korrigerende tiltak. Tiltakene dekker områdene; tekniske forhold og rutiner, varsling og etablering av beredskap, kommunikasjon med Statens strålevern, samt sikkerhetskultur. De initierende hendelsene i ulykkesscenariene i Haldenreaktorens sikkerhetsrapport er blitt gjennomgått av internasjonal ekspertise, og konklusjonen er at den er i henhold til IAEAs anbefalinger. IFE vil fortsette arbeidet med å styrke rutinene for varsling, sikkerhet og sikkerhetskultur, slik at den nødvendige tilliten hos myndigheter og lokalsamfunnet opprettholdes. IFE fikk i mai 2017 godkjennelse til å starte opp igjen Haldenreaktoren for videre drift 37

38 FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 IFE ÅRSRAPPORT Staten tar medansvar for atomavfallet IFE fikk i 2016 en viktig avklaring ved at Staten har påtatt seg medansvar for finansieringen av håndtering av det nukleære avfallet. Avgjørelsen ble annonsert av Næringsministeren 5. juli hos IFE på Kjeller. Regjeringen har fulgt opp med 58 mill.kr. i bevilgninger til arbeidet med opprydning av atomavfallet for Dette arbeidet vil kreve betydelig finansiering også i årene som kommer. Spesielt vil prosjektene med å kartlegge hvordan IFEs brensel med dårlige lagringsegenskaper kan inkluderes i prosessen det franske selskapet Areva har for å håndtere slikt brensel. Det er derfor avgjørende for IFE at myndighetene i kommende budsjetter følger opp med tilstrekkelig midler. IFE har opprettet en egen sektor for Atomavfall fra 1. januar 2017 for å styrke fokuset på, og ivareta uavhengigheten til dette området i tråd med anbefalinger i Kvalitetssikringsrapporten KS1 (2016). Personell For å korrigere den reduserte aktiviteten og inntektssvikten, ble det iverksatt permitteringer høsten IFE permitterte 127 ansatte f.o.m. 25. oktober Pr. 14. mars 2017 var det 25 permitterte. Resterende er tilbakekalt som en følge av nye prosjekter, eller i forbindelse med planlagt oppstart av reaktoren i Halden. Samtlige permitteringer ble avsluttet 25. april. IFE har avholdt månedlige møter med de tillitsvalgte hvor status er blitt gjennomgått og hvor det har vært rom for å ta opp enkeltsaker. Den vanskelige økonomiske situasjonen med påfølgende permitteringer har skapt usikkerhet i organisasjonen og det blir viktig i tiden som kommer å ha et skarpt fokus på utviklingen i arbeidsmiljøet. IFE arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter, og å hindre diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion og livssyn. Det skal ikke forekomme diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne på IFE, og instituttet arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. Det foretas individuell tilrettelegging av arbeidsplass og -oppgaver for arbeidstakere, eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne. IFE har et multikulturelt arbeidsmiljø med ansatte fra mange ulike nasjoner. Det gir et mangfold som er en berikelse for IFE, både faglig og sosialt. Denne sammensetningen av ansatte gjør det enklere for nye medarbeidere med mindre erfaring med norsk kultur å tilpasse seg norsk arbeidsliv. Det er et konkurransefortrinn for IFEs rekrutteringsmuligheter. Pr var det totale antall fast ansatte 608, mot 595 for ett år siden. Herav er det 216 (207) UoH-personell, hvorav 38 % kvinner, 86 (86) har doktorgrad, hvorav 21 kvinner. Styret legger stor vekt på at IFE prioriterer arbeidet med likestilling i hele organisasjonen. IFE i media Problemene med lagrene av det historiske atomavfallet på Kjeller, hendelsen ved Haldenreaktoren i oktober og påpekningen av ulovlig lagring av flytende radioaktivt avfall i Himdalen i november har medført en rekke negative oppslag i media. Transparens og åpenhet om virksomheten er viktig for IFEs omdømme. Instituttet har valgt å følge en åpen linje overfor media og vil fortsette med det. Selv om de negative hendelsene får mest oppmerksomhet, er det imidlertid viktig å få frem at det i 2016 også er blitt skrevet en rekke positive oppslag om IFE, spesielt knyttet til IFEs satsing på fornybar energi. Redegjørelse for årsregnskapet Det konsoliderte årsregnskapet inkluderer stiftelsen IFE og det heleide datterselskapet IFE Invest AS og datterselskap av IFE Invest AS. Konsernets totale omsetning i 2016 var på 967,9 mill. kr (1032,4) med et overskudd på 11,7 mill.kr (315,2) etter skatt. Tall i parentes er fra Stiftelsen IFE har i 2016 hatt en omsetning på 945,8 mill.kr (993,6). Stiftelsens årsresultat var på 33,5 mill. kr (264,5). Egenkapitalklassifisering og disponering av årets resultat er gjort i tråd med god regnskapsskikk. 38

39 IFE ÅRSRAPPORT FORSKNING FOR EN BEDRE FREMTID 2016 Finansiell risiko Styret vurderer likviditeten i selskapet som tilfredsstillende. De samlede investeringene var 32,4 mill.kr mot 30,6 mill.kr i Rente og valutarisikoen, samt risikoen for tap på fordringer er vurdert som moderat. Stiftelsen har gjort opp all ekstern gjeld i 2016 og har dermed redusert sin eksponering for renterisiko. Endringer i valutakurser innebærer en økonomisk risiko for stiftelsen, men det er opprettet valutakonti i bank i de viktigste valutaene, noe som reduserer risikoen vesentlig. Historisk har det vært relativt små tap på kundefordringer og det samme forventes fremover. Kundemassen består for en stor del av store solide kunder, nasjonalt og internasjonalt. Foretakets utsikter Stiftelsens økonomiske situasjon i 2016 er tilfredsstillende. Til tross for lavere inntjening som følge av nedgang i oppdragsmengden fra petroleumsnæringen og negativ effekt av driftsstansen for Haldenreaktoren, har IFE allikevel oppnådd et positivt driftsresultat grunnet god inntjening fra produksjon av legemiddelet, Xofigo samt kostnadsbesparende tiltak. De økonomiske utsiktene fremover vil på kort sikt fortsatt være preget av en utfordrende markedssituasjon innenfor petroleumsnæringen og usikkerhet knyttet til oppstart av Haldenreaktoren. Styret er opptatt av å øke lønnsomheten til IFEs forskningsaktiviteter. Arbeidet med å implementere en mer forretningsmessig kultur med tydeligere prioriteringer har begynt å gi resultater. I lys av oppnådde resultater i 2016, bekrefter styret at evnen til fortsatt drift er til stede. Styret legger dette til grunn for årsregnskapet Kjeller, 8. juni