INF våren 2005 Uke 1, 11 jan - Praktisk, oversikt og forutsetninger

Transkript

1 INF våre 2005 Uke 1, 11 ja - Praktisk, oversikt og forutsetiger Stei Gjessig og Stei Michael Storleer Ist. for iformatikk Om INF1010 Forutsetter INF1000 (eller tilsvarede som Humit1700?) Lærebok : Rett på Java kap otat om permutasjoer Fire Obliger: Første UT: 25 ja. INN: 11. feb. kl Eksame oe uavklart om 3 eller 6 timer fredag 3. eller lørdag 4. jui Bokstavkarakterer IDAG: Avkryssig av fremmøte obligatorisk!! Kort presetasjo av ye temaer i pesum Gjeomgag av forutsetigee: INF1000 på ca. 60 mi Nye temaer i INF1010 Nye temaer i INF forts Fra problem til program Software Egieerig light, fasee i systemutviklig Subklasser og virtuelle metoder Typig, omtypig, Rekursive metoder og permutasjoer Også biærsøkig og quick-sort Droigoppgave (= oblig2), kokurrase Abstrakte klasser og iterface (gresesitt) Grafiske brukergreseitt Swig og hedelseshådterig Parallellprogrammerig Tråder og sykroiserig Utak Kastig, mottakig, kotroll av feilsituasjoer Lister Eveislister, LIFO og FIFO To-veis lister, et liste-gresesitt Lærigsmål INF1010: Kue lage større, komplekse og effektive programmer (for e maski)

2 class Tull { it tall = 11; static it statt = 12; Java datastruktur ved kjørig av BrukTull Java Datastruktur File heter BrukTull.java Oversettes og kjøres med >javac BrukTull.java >java BrukTull Oversettere lager to filer: BrukTull.class og Tull.class public void skrivt (it tl) { it sum; sum = tall + statt + BrukTull.tall1 + tl; System.out.pritl("Summe er " + sum); // slutt Tull public class BrukTull { static it tall1 = 16; static it tall2 = 10; it ubrukt = 15; public static void mai(strig [ ] args) { Tull testpeker; tall1 = 13; testpeker = ew Tull( ); testpeker.skrivt(tall2+4); klassedatastruktur BrukTull mai av: tall1 13 type: it av: tall2 10 type: it av: testpeker type: Tull tall1 = 13; testpeker = ew Tull( ); testpeker.skrivt(tall2+4); av: statt 12 type: it Objekt av klasse Tull av: tall 11 type: it skrivt(it tl) av: sum type: it av: tl 14 type: it Klassedatastruktur Tull sum = tall + statt + BrukTull.tall1 + tl; System.out.pritl( Summe er + sum); // slutt BrukTull 1 Java-forutsetiger for kurset 2 Variabler, tilordiger og uttrykk Ethvert Java-program består av e eller flere klassedeklarasjoer. E av klassee må ha e metode som heter mai; dette vil være startpuktetfor programmet (programmet ka ikludere adre klasser ute mai-metode). Klasseav begyer med Stor bokstav. Iholdet i e klasse eller e metode skal alltid være omsluttet av krøllpareteser, og programsetiger avsluttes alltid med semikolo. Programsetiger utføres e og e i de rekkefølge de ligger i programmet. Tekster agis mellom doble aførselsteg. Java-filer kompileres med kommadoe javac Kompilerte Java-filer kjøres med kommadoe java Java-programmer bør ieholde kommetarer. Å deklarere e variabel vil si å sette av lagerplass i maskies mie og å gi dee lagerplasse et av. Nav på variabler begyer med lite bokstav og ka ieholde siffer, me ikke begye med siffer. Variabelav må ikke være det samme som oe av de reserverte ordee i Java. Vi gir variabler verdi ved e tilordigssetig, der likhetsteget betyr settes lik. it atall = 3; atall = atall + 4; Variabelavet vil på vestre side av et likhetsteg bety lagerplasse som skal gis y verdi. På høyre side betyr det verdie som er lagret på plasse med variabeles av.

3 2) Variabler, tilordiger og uttrykk, forts. 3) Bruk av tastatur og skjerm E tilordig består av tre deler: e variabel som får verdi, et likhetsteg, og et uttrykk ( et regestykke) som resulterer i e verdi. E operator er e operasjo som har sitt eget symbol, slik som for eksempel de fire regeartee og ikremet/dekremet-operatoree. E metode er e operasjo som har sitt eget av, slik som for eksempel Math.sqrt (...). Vi ka lage uttrykk ved å bruke operatorer og metoder på verdier eller variabler. Slike uttrykk blir evaluert, eller reget ut, år programmet kjører. Tre typer uttrykk som forekommer særlig ofte i programmer er umeriske uttrykk, logiske uttrykk og streg-uttrykk. Ekel, uformatert utskrift ka gjøres med metodee System.out.prit(...) og System.out.pritl(...). Formatert og uformatert utskrift ka gjøres med pakke easyio. Hvert program som skal bruke dee pakke må først importere pakke og deklarere e variabel (for eksempel skjerm) som blir forbidelse til skjerme. Deretter ka vi gi utskriftskommadoer av forme skjerm.out(...) og skjerm.outl(...). Vi ka skrive ut uformatert, iefor e oppgitt bredde, med stadard justerig iefor e oppgitt bredde, eller med selvvalgt justerig (vestrejustert, setrert eller høyrejustert). Ilesig fra tastaturet ka gjøres med verktøykasse easyio. Hvert program som skal bruke dee pakke må først importere pakke og deklarere e variabel (for eksempel tast) som blir forbidelse til tastaturet. Deretter ka vi gi ilesigskommadoer av forme tast.iit(), tast.idouble(), osv. 4) Variable, forgreiger og løkker Løkker forts. Alle programsetiger i et Java-program ligger ii e programblokk. Avgreses av krøllparateser. E variabel er ku defiert iefor de programblokke de er deklarert, og ku fra det puktet i blokke hvor deklarasjoe gjøres og fram til slutte av programblokke. E variabel i e metode oppstår år metode starter, og dør år metode er ferdig utført. Defiisjosområdet til e variabel kalles skopet til variabele. Programblokker ka estes i i hveradre. Dersom e programblokk ligger iefor skopet til e variabel, vil variabele være defiert også ii dee programblokke. Forgreiger brukes år det er øskelig å foreta et valg mellom ulike programistruksjoer, basert på e logisk betigelse. De to viktigste kostruksjoee i Java for å lage forgreiger er if-else (ikludert spesialtilfellet ute else-gre) og switch. class A { static it k = 1; public static void mai ( Strig[] args) { it i=4; if (i >0) { i = 2; it k = i+5; System.out.pritl ("i:" + i + ", k:" + k); Løkker brukes år det er øskelig å få utført et sett av programistruksjoer gjetatte gager. I Java er det tre former for løkker: class B{ public static void mai ( Strig[] args) { it i, a=0, b=0,c=0; >java B i = 1; while (i < 4) { a++; a:3, i++; b:4, c:3 i = 1; do {b++; i++; while (i < 4); for (i = 1; i < 4; i++){ c++; System.out.pritl("a:"+a+", b:"+b+", c:"+c); >java B a:3, b:3, c:3 De to første løkkekostruksjoee brukes gjere i situasjoer hvor e ikke øsker å ta stillig til øyaktig hvor mage gjeomløp løkke skal gjøre, me hvor e i stedet skal løpe gjeom løkke helt til e gitt betigelse blir usa. E for-løkke brukes gjere i situasjoer hvor atall løkkegjeomløp kotrolleres av e tellevariabel som oppdateres i slutte av hvert løkkegjeomløp.

4 5) Arrayer! "# it [] primtall = ew it [10];... Todimesjoal array: it [] [] soltimer = ew it [12][31];... 5 Array E array består av e array-peker til et array-objekt som ieholder mage variable (elemeter) av samme type. Hver ekelt lagrigsplass i e array idetifiseres ved avet på arraye og e ideks (et heltall fra 0 og oppover), for eksempel primtall[4]. E todimesjoal array består av e array-peker til et array-objekt med arraypekere til hver sitt array-objekt med elemeter av de datatype som er i arraye (SE FIGUREN FORRIGE SIDE!) Startverdiee til elemetee i e array er avhegig av type: arrayer av tall (it, double, log, float, byte, short) får startverdie 0, boolske arrayer får startverdie false, char-arrayer får verdie \u0000, peker-arrayer får verdie ull. Etter iitialiserig er arrayes legde fast; de ka ikke edres. Legde av e array a er gitt ved a.legth. Vi ka få tak i alle elemetee i e array ved å bruke e for-løkke der legde på arraye bestemmer atall gjeomløp. To- og flerdimesjoale arrayer deklareres ved å agi atall dimesjoer som atall par av hakepareteser, som i it[][] soltimer = ew it[12][31]; Gjeomløp av flerdimesjoale arrayer ka gjøres ved å legge forløkker ii hveradre. 6 Metoder /** Test av ulike typer av metoder */ class Perso { private Strig av; $% & ' ( Metoder ieholder deklarasjoer av lokale variabler og programsetiger. Metoder deklareres ie i e klasse. Metoder ka ha parametere de er som lokale variabler og får som startverdi verdie til uttrykk (regestykket) som brukes i kallet på metode. Metoder returerer verdier ved at selve kallet ka brukes i uttrykk (regestykker). Skal det ikke retureres e verdi, settes void fora metodeavet ved deklarasjo, ellers settes type (it, double, boolea,...peker til e klasse) som retureres. Verdie av det uttrykket som settes mellom retur og semikoloet, er de verdie som retureres (eks. retur j;). Statiske metoder (static) tilhører klasse eks. Math.sqrt(..), B.mai( ). mai(strig[]args) er e metode som startes av Java år programmet starter. Parametere Strig[]args er e array av tekster som er det ma har skrevet på kommadolije etter programavet (class- file) atskilt med blake. /** kostruktor for Perso*/ Perso(Strig av) { this.av = av; /** leser verdie av av*/ Strig getnav() { retur av; /** setter y verdi i av */ void setnav (Strig ) { av = ; // ed class Perso /** Lager et Persoobjekt og kaller metodee*/ public class PersoMai { public static void mai ( Strig[] args) { Perso p = ew Perso("Kari Trestakk"); p.setnav(p.getnav() + " Askeladdse"); System.out.pritl("Nytt av: " + p.getnav()); )*" ) #$% +

5 7 Tekster E tekststreg består av ige, ett eller flere teg omgitt av doble aførselsteg. Tekststreger ka pekes på av stregvariabler. Strig s = God dag ;,- #,. E tekststreg ka ikke foradres, me ma ka lage ye tekststreger. Tekster ka skjøtes samme med adre tekster og tall ved bruk av operatore +. Java skiller mellom verdie av et tall og e tekst som ieholder tegee til tallet. For å skifte mellom typee må ma beytte e av metodee for koverterig. For å sammelike tekster brukes equals()-metode. compareto()-metode gir alfabetisk sammelikig. Se for øvrig Javadokumetasjoe for fullstedig oversikt over alle metodee for tekstmaipulasjo. 8 Objekter, klasser og pekere Objekter, klasser og pekere forts (1) For hver type av objekter (meesker, hus, bakkoti) vi øsker å represetere, deklarerer vi e klasse i programmet. I e klasse tar vi med bare det som iteresserer problemstillige vår. Det gjør vi med de variabler, pekere og metoder vi deklarerer der (ikke mer e ødvedig). E klasse (med utak for klassemetoder og -variabler) er bare e oppskrift på hvilke variabler og metoder vi skal ha i objektee vi lager av dee type. Et objekt lager vi ved å sette ew fora et klasseav og e paretes etter klasseavet (ew Koto(); ). Når vi lager et objekt, kaller vi samtidig kostruktør-metode til klasse for å iitiere data, mm. E peker er e ekel variabel som ieholder adresse til et objekt. Peker-vatriable deklareres med klasseavet først, deretter avet på pekere: Koto k2; Når vi sier ew på e klasse, retureres adresse (pekere) til objektet. Dee fager vi opp med e tilordig til e peker-variabel k2 = ew Koto (); Objekter som ikke har mist e peker som peker på seg, blir fjeret år klasses kostruktør-metode er ferdig med kode si. Adgag til iholdet (variabler, pekere og metoder) i et objekt får vi ved å gå via e peker til objektet, etterfulgt av puktum og så avet på e variabel eller metode ie i objektet k2.setti (100); De variable vi deklarerer i e klasse, kalles objektvariabler, og det blir laget ett eksemplar av disse for hvert av objektee vi lager med ew. E metode i et objekt kalles e objektmetode og er kyttet til objektet, og er ikke tilgjegelig ute via e peker til objektet eller fra e objektmetode i samme objekt. ull eller

6 Objekter, klasser og pekere forts (2). 9 Filbehadlig Objekter av samme klasse har objektmetoder med samme av, og vi teger og teker oss at metodee fies i alle objekter som lages. I virkelighete er ikke kode duplisert i alle objektee, me fies bare ett sted, felles for alle objekter av samme klasse. Setter vi static fora deklarasjoe av e variabel eller metode, får vi e klassevariabel eller klassemetode. Det vil da være laget bare ett eksemplar av hver slik klassevariabel kyttet til selve klasseavet. Vi teger disse é gag i klasse-objektet som vi teger som e stiplet boks. I e klassemetode ka ma ikke bruke objektmetoder eller objektvariabler i ege klasse (med midre ma har e peker til et slikt objekt og bruker dee pekere). Å skrive til fil liker svært mye på å skrive til skjerm. Filreferase opprettes slik: Out ut = ew Out("filav"); Resultatet er e y fil med det oppgitte filavet. Etter at skrivig til fil er ferdig, må file lukkes. Metode for dette heter close. ut.close(); Lesig fra fil er parallelt med lesig fra tastatur, og ma har de samme metodee til rådighet.. Referase til file lages med I ifil = ew I("filav"); Ilesig fra fil gjøres ormalt i e løkke hvor ma ete tester for slutt på file, for slutt på tekst-deler, eller for teg avhegig av hvorda ma leser fra file; lije-vis ( readlie() og edoffile() ), ord/item (iit(), itext(), idouble(),...lastitem()) tegvis (ichar() og edoffile()). 13 UML-diagrammer Videre: Objektdiagram brukes i læreboka (vi skal bruke java datastrukturtegiger istede): Klassediagram: Neste forelesig Fra problem til program Kap MVC (et eklere eksempel e i boka) Gruppee starter dee uke: É dobbeltime (siste) med øvelser omkrig feilmeldiger fra javac, evt. oe emacs og uixkommadoer Neste uke: Eiedomsregister i Ruritaia (eks.oppg IN105 V00 (lett modifisert; hit les kap. 13.8) Første oblig: Utdeles 26 ja. (om subklasser)