INF1010 våren 2017 Torsdag 9. februar. Interface - Grensesnitt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INF1010 våren 2017 Torsdag 9. februar. Interface - Grensesnitt"

Transkript

1 INF1010 våre 2017 Torsdag 9. februar Iterface - Gresesitt og litt om geeriske klasser og geeriske iterface hvis tid Stei Gjessig

2 Dages hovedtema Egelsk: Iterface (også et Java-ord) Norsk: Gresesitt Les otatet Gresesitt i Java av Stei Gjessig To motivasjoer for iterface 1) Tydeliggjøre klasses public-metoder 2) Multippel arv 2

3 Dages tema 2 (e forsmak, hvis tid) Egelsk: Geeric classes Norsk: Geeriske klasser - klasser med type-parametre Neste uke: Grudig om geeriske klasser. Les otatet Geeriske klasser i Java av Stei Gjessig 33

4 Iterface i Java brukes til flere tig, bl.a.: Multippel arv: Om å arve fra flere I Java ka e klasse bare arve egeskapee til é ae klasse (e superklasse). Dette gjør språket sikrere å bruke Hva skal vi gjøre hvis vi øsker at et objekt skal ieholde mage forskjellige egeskaper fra forskjellige superklasser? På de este sidee: Begrepshierarkiet i et bibliotek 4

5 Motivasjo for begrepet iterface: Aalyse av bibliotek Bøker, tidsskrifter, CDer, videoer, mikrofilmet materiale, atikvariske bøker, flerbidsverk, oppslagsverk, upubliserte skrifter, E del felles egeskaper atall eksemplarer, hylleplass, idetifikasjoskode (Dokumet) for det som ka låes ut: Er utlåt?, av på låer,... (TilUtlå) for det som er atikvarisk: Verdi, forskrigssum,... (Atikvarisk) Spesielle egeskaper: Bok: Forfatter, tittel, forlag Tidsskriftummer: Årgag, ummer, utgiver CD: Tittel, artist, kompoist, musikkforlag 5

6 Tvilsomt begrepshierarki Forslag til subklassehierarki Dokumet Bok CD Tidskrift UtlåbarBok IkkeLåbarBok UtlåbarCD IkkeLåbarCD Utlåbart Tidsskriftr IkkeLåbart Tidsskriftr 6

7 UtlåbartDokumet Dokumet Omrokkerig ute suksess IkkeLåbartDokumet BokU CDU TidsskriftrUtl Bok CD Tidsskriftr

8 Samle lik oppførsel: bruk iterface iterface TilUtlå class Dokumet class Bok class CD class Tidskriftr class UtlåbarBok class UtlåbarCD class Utlåbart Tidsskriftr E klasse ka tilføres et (eller flere) iterface - i tillegg til å arve egeskapee i klassehierarkiet Dvs. e klasse ka spille to (eller flere) roller 8

9 Et iterface (gresesitt) er: E samlig egeskaper (e rolle) som ikke aturlig hører hjemme i et arve-hierarki E samlig egeskaper som mage forskjellige tig av forskjellige typer ka ata E klasse ka arve egeskapee til mage gresesitt (me bare e klasse) For eksempel Ka delta i kokurrase (startummer, resultat,.. Meesker, biler, hester ka delta i kokurraser) Svømmedyktig (meesker, fugler er svømmedyktige) Her: Atikvarisk (møbler, bøker,. ) Ka låes ut (biler, bøker, festklær, ) Sammeligbar (Comparable)... 9

10 Hva er et iterface? Et iterface liger e abstrakt klasse Alle metodee i et iterface er abstrakte og polymorfe E iterface ieholder ige variable eller ae datastruktur (me ka ha kostater) E klasse som arver egeskapee til et iterface må selv putte i kode i alle de abstrakte metodee (og deklarere passede variable som disse metodee bruker for å gjøre jobbe si). E klasse ka arve egeskapee til mage gresesitt (me bare e klasse) Å arve (e samlig metoder) = å spille e rolle 10

11 Dokumet Arve fra flere gresesitt iterface TilUtlå Verk iterface Atikvarisk Bok CD Video Tidskriftr UtlåbarBok AtekvUtlåbrCD IkkeLåbarCD Utlåbart Tidsskriftr IkkeLåbartTids skriftr AtikvariskBok Utlåbart, Atekvarisk Tidsskrift E klasse ka tilføres et ubegreset atall iterface-er Dvs. e klasse ka spille et ubegreset atall roller Felles egeskaper på tvers av klassehierarkiet Atikvarisk tidsskriftr 11

12 Nytt iterface-eksempel (Vi kommer tilbake til biblioteket seere) Hvis vi øsker at oe objekter også skal kue spille rollee (ha / arve egeskapee ) Skattbar (e tig vi må skatte av) og Miljøvelig (e tig som er miljøveelig) ka vi ha: iterface Skattbar { double toll(); it momssats(); iterface istedefor class ; istedefor imat i metodee iterface Miljovelig { it co2utslipp (); boolea svaemerket (); Nytt Java økkelord: iterface

13 Vi teger et iterface slik (år vi tar med både av og metoder) Skattbar iterface Skattbar { double toll(); it momssats(); toll ( ); momssats( ); Miljovelig iterface Miljovelig { it co2utslipp (); boolea svaemerket (); co2utslipp( ); svaemerket( );

14 Ekelt eksempel med bil-hierarkiet class Bil { Strig regnr; class Lastebil exteds Bil {double lastevekt; Bil iterface Skattbar { double toll( ) ; it momssats() ; Skattbar Lastebil iterface Miljovelig { it co2utslipp ( ); Miljovelig boolea svaemerket ( ) ; Metodee i et gresesitt er veldig abstrakte 14

15 Tre ye klasser som ka spille mage roller Skattbar Bil Miljovelig Lastebil Persobil LastebilMedSkattogMiljo MiljoBil Me metodee må (dessverre) skrives på ytt hver gag de brukes 15

16 Rerservert Java-ord: implemets (1) rolle Bil (i arv) fra klassehierarkiet class Persobil exteds Bil implemets Skattbar { it atpass; double momsgrulag = ; public double toll( ){retur momsgrulag*0.5; public it momssats( ){retur 25; rolle Skattbar class Bil { Strig regnr; Skattbar Bil iterface Skattbar { double toll(); it momssats() ; Persobil 16

17 Nytt Java-ord: implemets (2) Rollee i (arv fra) klassehierarkiet class MiljoBil exteds Persobil implemets Miljovelig { it utslipp = 100; public it co2utslipp(){retur utslipp; public boolea svaemerket(){retur false; rolle Miljovelig class LastebilMedSkattogMiljo exteds Lastebil implemets Skattbar, Miljovelig { double ikjopspris = ; it utslipp = 400; public double toll(){retur ikjopspris*0.1; rolle Skattbar public it momssats(){retur 25; public it co2utslipp(){retur utslipp; public boolea svaemerket(){retur false; rolle Miljovelig MiljoBil arver rolle Skatt fra Persobil 17

18 Et objekt og oe pekere Bil mibil; ew LastebilMedSkattogMiljø() Object obj; Lastebil milast; LastebilMedSkattogMiljø dee; Skattbar skatteobjekt; Miljovelig miljotig; regnr lastevekt toll ( ); momssats( ); Bil Lastebil rolle Skattbar Hva ka vi se gjeom de forskjellige pekeree? Det er sat: Vi ka ha pekere av iterface-type co2utslipp( ); svaemerket( ); utslipp ikjopspris rolle Miljovelig ege tig (og ege rolle) 18

19 Multippel arv Rollee i (arv fra) klassehierarkiet class MiljoBil exteds Persobil implemets Miljovelig { it utslipp = 200; public it co2utslipp ( ) {retur utslipp; public boolea svaemerket () { retur false; rolle Miljovalig class LastebilMedSkattogMiljo exteds Lastebil implemets Skattbar, Miljovelig { double ikjopspris = ; it utslipp = 400; public double toll( ) { retur ikjopspris * 0.1; rolle Skattbar public it momssats( ) {retur 20; public it co2utslipp ( ) {retur utslipp; rolle Miljovelig public boolea svaemerket () { retur false; MiljoBil arver rolle Skatt fra Persobil 19

20 Mer om gresesitt (iterface) Navet på et iterface ka brukes som typeav år vi lager referaser (det så vi på side 18) Vitse med et iterfaceer å spesifisere hva som skal gjøres (ikke hvorda) Valigvis er det flere implemetasjoer av et iterface (flere klasser implemeterer det). Vi vet: E klasse ka implemeterer (flere) iterface samtidig som klasse også er subklasse av (bare) é ae klasse. E implemetasjo (av et iterface) skal kue edres ute at reste av programmet behøver å edres. 20

21 Gresesitt (iterface) lærdom Et iterface har bare metodeav med parametre, me ikke kode (husk ;) kostater (static fial - eks static fial it ANTALL = 4;) Bruker iterface i stede for class før avet Defierer e type / rolle som adre må implemetere Meget yttig, brukes mye ved distribuerte systemer og geerelle programbiblioteker som Javas eget Ulempe: Kode/implemetasjoe må gjøres mage gager Mer geerelt kjet uder avet ADT =Abstrakt DataType, Vi defierer hva e y datatype skal gjøre, ikke hvorda dette gjøres. Det ka være mage mulige implemetasjoer (=måter å skrive kode på) som lager e slik datatype. Hva som er beste implemetasjo må avgjøres etter hvilke bruk vi har. 21

22 Ekstra eksempler: Mer om Biler og Lastebiler: Legg til metoder for å skrive ut på skjerm: class Bil { Strig regnr; void skriv(){ System.out.pritl( Registrerigsummer: " + regnr); class Lastebil exteds Bil { double lastevekt; void skriv (){ super.skriv(); System.out.pritl("Lastevekt: " + lastevekt); 22

23 Skriv i LastebilMedSkattOgMiljo class LastebilMedSkattOgMiljo exteds Lastebil implemets Skattbar, Miljovelig { double ikjopspris = ; it utslipp = 400; public double toll( ) { retur ikjopspris * 0.1; public it momssats( ) {retur 20; public void skrivskatt( ) { System.out.pritl("Ikjøpspris " + ikjopspris); public it co2utslipp ( ) {retur utslipp; public boolea svaemerket () { retur false; public void skrivmiljo( ) { System.out.pritl("Utslipp " + utslipp); public void skriv( ) { System.out.pritl( Lastebil med skatt og miljø: "); super.skriv( ); skrivskatt(); skrivmiljo(); (Skattbar og Miljovelig som før) Det er ikke aturlig at Skatt og Miljo skal kreve e skriv -metode (?) (Som før) 23

24 Bil mibil; Skriv i LastebilMedSkattogMiljo LastebilMedSkattogMiljø-objekt Object obj; Lastebil milast; LastebilMedSkattogMiljø dee; Skattbar skatteobjekt; Miljøvelig miljøtig; regnr skriv() lastevekt skriv() toll ( ); momssats( ); co2utslipp( ); svaemerket( ); public void skriv( ) { System.out.pritl ( Lastebil med skatt og miljø: "); super.skriv( ); skrivskatt(); skrivmiljo(); utslipp ikjopspris skrivmiljo() skrivskatt() skriv() (ege tig og) ege rolle 24

25 Objektorieterig hadler om å tydeliggjøre objektees public-metoder Husker dere forelesige om ehetstestig: public void setti(it tall) public it taut( ) Ukjet implemetasjo av metode Ukjet implemetasjo av metode Ukjete private data og ukjete private metoder

26 public void setti(it tall) public it taut( ) Med Java kode uder ka vi seere lage objekter med slik oppførsele iterface Heltallsbeholder { public void setti(it tall); public it taut( ); Java kode ew Heltallsbeholder() 26

27 Iterface: Klassehierarki og Java-kode Heltallsbeholder iterface Heltallsbeholder { public void setti(it tall); public it taut( ); EkelHeltallsbeholder class EkelHeltallsbeholder implemets Heltallsbeholder { protected it [ ] tallee = ew it [100]; protected it atall; public void setti(it tall) {... public it taut( ) {... Når e klasse implemeterer et iterface teger vi det este på samme måte som e superklasse / subklasse. For å markere at superklasse ikke er det, me et iterface, ka vi ete skrive iterface i bokse, og/eller vi ka gjøre avet på iterfacet (og bokse?) kursiv. Egelsk: Iterface Norsk: Gresesitt 27

28 Vi ka også se på et kaibur som et sted for kaioppbevarig iterface KaiOppbevarig { public boolea setti(kai k); public Kai taut( ); class Kaibur implemets KaiOppbevarig{ private Kai dee = ull; public boolea setti(kai k) {... public Kai taut( ) {... public boolea setti(kai k) public Kai taut( )... Et objekt av e klasse som implemeterer gresesittet KaiOppbevarig

29 Full kode class Kai{ Strig av; Kai(Strig v) {av = v; iterface KaiOppbevarig { public boolea setti(kai k); public Kai taut( ); class Kaibur implemets KaiOppbevarig { private Kai dee = ull; public boolea setti(kai k) { if (dee == ull) { dee = k; retur true; else retur false; public Kai taut( ) { Kai k = dee; dee = ull; retur k; 29

30 Vi ka lage kasse KaiburMedLys på de måte: É klasse to gresesitt class KaiburMedLys implemets KaiOppbevarig, Lys { private boolea lys = false; private Kai dee = ull; public boolea setti(kai k) { public Kai taut( ) { public void telyset ( ) {lys = true; public void slukklyset ( ) {lys = false; iterface KaiOppbevarig { public boolea setti(kai k); public Kai taut( ); iterface Lys { public void telyset ( ); public void slukklyset ( ); 30

31 Étt objekt to gresesitt tre briller Type: KaiburMedLys Nav: yttburlys Type: KaiOppbevarig Nav: detnyeburet Type: Lys Nav: detnyeburet Objekt av klasse KaiburMedLys implemets KaiOppbevarig, Lys boolea setti (Kai de ) Kai taut ( ) Type: Kai void telyset( ) Nav: dee Type: boolea Nav: lys iterface KaiOppbevarig { public boolea setti(kai k); public Kai taut( ); iterface Lys { public void telyset ( ); public void slukklyset ( ); Vi ka se på objektet både med KaiburMedLys -briller og med KaiOppbevarig -briller og med Lys -briller Objekt av klasse Kai void slukklyset( ) Forskjellige briller = forskjellige roller 31

32 É klasse to gresesitt: Full kode class KaiburMedLys implemets KaiOppbevarig, Lys { private boolea lys = false; private Kai dee = ull; public boolea setti(kai k) { if (dee == ull) { dee = k; retur true; else {retur false; public Kai taut( ) { Kai k = dee; dee = ull; retur k; public void telyset ( ) {lys = true; public void slukklyset ( ) {lys = false; iterface KaiOppbevarig { public boolea setti(kai k); public Kai taut( ); iterface Lys { public void telyset ( ); public void slukklyset ( ); 32

33 Flere eksempler: E klasse mage gresesitt class Hud {protected double vekt; iterface KaBjeffe{ void bjeff(); iterface Utkledd { it atallfarger(); Foto: AP class Karevalshud exteds Hud implemets KaBjeffe,Utkledd { protected it farger; Karevalshud (it frg) { farger = frg; public void bjeff( ) { System.out.pritl( Voff - voff ); public it atallfarger() { retur farger; 33

34 To (eller flere) gresesitt = to (eller flere) roller KaBjeffe Hud Utkledd Karevalshud Dee figure avspeiler iterface -ee og class -e på este side Multippel arv

35 Karevalshud passopp = ew Karevalshud( ): Hud mi = passopp; KaBjeffe geldrebikkje = passopp; Utkledd godhude = passopp; Type: Hud Nav: mi Type: Karevalshud Nav: dee Type: KaBjeffe Nav: geldrebikkje Type: Utkledd Nav: godhud Type: double Nav: vekt Hud rolle Type: it void bjeff ( ) Nav: farger {System.out.pritl( Voff - voff ); it atallfarger( ) {retur farger; Objekt av klasse Karevalshud KaBjeffe rolle Utkledd rolle 35

36 Eller kaskje bedre: KaBjeffe E klasse ka bare ha é superklasse, me gjere flere "super-gresesitt" ValigHud Utkledd Karevalshud Nytt (kaskje bedre hierarki) Dee figure avspeiler iterface -ee og class -ee på este side

37 iterface KaBjeffe{ void bjeff(); iterface Utkledd { it atallfarger(); class ValigHud implemets KaBjeffe { public void bjeff() { System.out.pritl("Vov-vov"); Foto: AP class Karevalshud exteds ValigHud implemets Utkledd { private boolea farger; public Karevallshud (it frg) { farger = frg; public boolea atallfarger() { retur farger;

38 iterface KaBjeffe{ void bjeff(); Eda et eksempel : iterface Svigermor{ boolea okpaabesok(); class NorskSvigermor exteds KaBjeffe, Svigermor { boolea hyggelig = false; public void bjeff( ) { System.out.pritl( Uff uff ); public boolea okpaabesok() { retur hyggelig; Oppgave: Teg opp et objekt av klasse NorskSvigermor og tre pekere av forskjellig type. Hvilke roller ka dette objektet spille? Hva ser vi ved hjelp av de forskjellige pekeree? 38

39 Alterativ svigemor: Arv fra gresesitt til gresesitt Nytt iterface KaBjeffe{ void bjeff(); iterface Svigermor exteds KaBjeffe { boolea okpaabesok(); class NorskSvigermor implemets Svigermor { protected boolea hyggelig = false; public void bjeff( ) { System.out.pritl( Uff uff ); public boolea okpaabesok() { retur hyggelig; KaBjeffe Svigermor NorskSvigermor

40 Ett gresesitt, flere klasser: Eksempel: Både biler og ost skal skattlegges iterface Skattbar{ it skatt(); // Skatt på importerte varer class Bil implemets Skattbar { // Bil: 100% skatt private... private it importpris; Bil (... ) {... public it skatt( ){retur importpris;... class Ost implemets Skattbar { // Ost: 200% skatt private it importprisprkg; private it atkg; Ost (... ) {... public it skatt( ){retur importprisprkg*atkg*2.00; 40

41 Legg merke til at metode skatt er implemetert på forskjellige måter i Bil og Ost. Bil mibil = ew Bil ("BP12345", ); Skattbar mibs = mibil; Ost miost = ew Ost(100, 2); Skattbar mios = miost; it bilskatt = mibil.skatt(); it osteskatt = miost.skatt(); it skatt = bilskatt + osteskatt; // bedre: it totalskatt = 0; totalskatt = totalskatt + mibs.skatt(); totalskatt = totalskatt + mios.skatt(); Type: Bil Nav: mibil Type: Skattbar Nav: mibs Type: Ost Nav: miost Type: Skattbar Nav: mios Rolle Skatt Rolle Bil (utatt Skatt) Rolle Ost (utatt Skatt) Geeraliserig på este side 41

42 Samlet import-skatt Skattbar[ ] alle = ew Skattbar [100]; alle[0] = ew Bil( DK12345, ); alle[1] = ew Ost(20,5000); it totalskatt = 0; Type: Skattbar [ ] Nav: alle for (Skattbar de: alle) { if (de!= ull) {totalskatt = totalskatt + de.skatt(); System.out.pritl( Total skatt: + totalskatt); Rolle Skatt Rolle Bil (utatt Skatt) Rolle Ost (utatt Skatt) Veldig viktig og bra eksempel. Dages rosi. 42

43 Bil og Ost Full kode iterface Skattbar{ it skatt(); // Skatt på importerte varer class Bil implemets Skattbar { // Bil: 100% skatt private Strig regnr; private it importpris; Bil (Strig reg, it imppris) { regnr = reg; importpris = imppris; public it skatt( ){retur importpris; public Strig hetregnr( ) {retur regnr; class Ost implemets Skattbar { // Ost: 200% skatt private it importprisprkg; private it atkg; Ost (it kgpris, it megde) { importprisprkg = atkg; atkg = megde; public it skatt( ){retur importprisprkg*atkg*2.00; 43

44 Geeriske klasser Se ege lysark om geeriske klasser 44

45 Geeriske iterface Iteface med parametre På samme måte som klasser, ka iterface lages med parametre. FØR så vi: class GeeriskBeholderTilE <E> {... NÅ skal vi lære: iterface Beholder <E> {... ew GeeriskBeholderTilE<Bil>( ); ew Beholder<Bil>( ); 45

46 Før: class GeeriskBeholderTilE <T> { T dee; public void setti (T e) { dee = e; public T taut ( ) {retur dee; Geerisk gresesitt Nå: iterface Beholder <T> { public void setti (T e); public T taut ( ); class GeeriskBeholderTilE <T> implemets Beholder <T> { T dee; public void setti (T e) { dee = e; public T taut ( ) {retur dee; 46

47 Mer gresesitt med parametre (Geeriske gresesitt) iterface EkelStorBeholder <E> { public void setti (E elem); public E fie( ); public void fjer( ); Her øsker vi å lage et gresesitt til e beholder som ka ta vare på mage elemeter (mage objekter av klasse E). Me hva er sematikke til metodee / til gresesittet? Hvilke sematikk øsker vi egetlig? Hva øsker vi å kreve av klassee som implemeterer dette gresesittet? 47

48 class KokretEkelStorBeholder <E> implemets EkelStorBeholder<E> { private E [ ] alle = (E [ ] ) ew Object [100]; Forslag til implemetasjo private it atall = 0; public boolea setti(e elem) { public E fie( ) { public void fjer( ) {... av: alle type: E[] av: atall 7 type: it setti fie fjer Slike objekter fies ikke (må gi E e verdi først) 48

49 class KokretEkelStorBeholder <E> implemets EkelStorBeholder<E> { private E [ ] alle = (E [ ] ) ew Object [100]; private it atall = 0; av: alle public boolea setti(e elem) { if (atall ==100) {retur false; type: E[] alle[atall] = elem; atall ++; av: atall retur true; 7 type: it public E fie( ) { setti if (atall == 0) {retur ull; retur alle[atall-1]; fie public void fjer( ) { fjer if(atall!= 0) {atall -- ; Implemetasjo: Full kode Slike objekter fies ikke 49 (må gi E e verdi først)

50 Bruk av dee implemetasjoe EkelStorBeholder<KarevalsHud> mittstorehudehus = ew KokretEkelStorBeholder<KarevalsHud> ( ); KarevalsHud fido = ew KarevalsHud(7); mittstorehudehus.setti(fido); KarevalsHud passopp = ew KarevalsHud(4); mittstorehudehus.setti(passopp); KarevalsHud ehud = mittstorehudehus.fie( ); if (ehud == fido ehud == passopp) {System.out.pritl( Riktig fi 1 ); else {System.out.pritl( Feil fi 1 );... av: alle type: KarevalsHud[] av: atall 3 type: it setti(karevalshud det) fido passopp trofast KarevalsHud fie( ) void fjer( ) Slike objekter fies 50

51 Eda e gag: Hva brukes iterface til? Vet hjelp av iterface ka forskjellige klasser og objekter ha det samme gresesittet. Dette er e fordel år vi skal beskrive objekter med felles egeskaper. Et iterface kalles gjere også e rolle (som e subklasse) Noe objekter ka spille flere forskjellig roller (sart: multippel arv) Forskjellige objekter ka implemetere samme rolle på forskjellige måter - ikapslig = skjulig av detaljer MYE MER I EKSEMPLER HER OG SENERE

INF1010 våren 2017 Torsdag 26. januar. Arv og subklasser del 1. Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo

INF1010 våren 2017 Torsdag 26. januar. Arv og subklasser del 1. Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo INF1010 våre 2017 Torsdag 26. jauar Arv og subklasser del 1 Stei Gjessig Istitutt for iformatikk Uiversitetet i Oslo 1 Når du har lært om subklasser ka du programmere med: Første uke: Spesialiserig (og

Detaljer

INF1010 våren 2005 Uke 3, 25. januar Arv og subklasser del I

INF1010 våren 2005 Uke 3, 25. januar Arv og subklasser del I Emeoversikt subklasser INF1010 våre 2005 Uke 3, 25. jauar Arv og subklasser del I Stei Gjessig Istitutt for iformatikk 1 Geeraliserig - spesialiserig Gjebruk av klasser Ved sammesetig (komposisjo) Ved

Detaljer

INF1010 våren Grensesnitt (interface)

INF1010 våren Grensesnitt (interface) INF1010 våren 2015 Torsdag 5. februar Grensesnitt (interface) Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema n n Norsk: Grensesnitt Engelsk: Interface n Les notatet Grensesnitt i Java av Stein Gjessing

Detaljer

INF1010 våren Grensesnitt

INF1010 våren Grensesnitt INF1010 våren 2013 Torsdag 24. januar Grensesnitt Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema n n Norsk: Grensesnitt Engelsk: Interface n Les notatet Grensesnitt i Java av Stein Gjessing 2 Hva

Detaljer

INF1010 våren Grensesnitt

INF1010 våren Grensesnitt INF1010 våren 2014 Onsdag 22. januar Grensesnitt Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema n n Norsk: Grensesnitt Engelsk: Interface n Les notatet Grensesnitt i Java av Stein Gjessing n Det

Detaljer

INF1010 våren Interface (Grensesnitt)

INF1010 våren Interface (Grensesnitt) INF1010 våren 2016 Torsdag 28. januar Interface (Grensesnitt) og litt annet, bl.a. om enhetstesting Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema n n Norsk: Grensesnitt Engelsk: Interface n Les

Detaljer

Om Grafiske Bruker-Grensesnitt (GUI) Hvordan gjør vi det, to typer av vinduer? GUI (Graphical User Interface)-programmering

Om Grafiske Bruker-Grensesnitt (GUI) Hvordan gjør vi det, to typer av vinduer? GUI (Graphical User Interface)-programmering Uke9. mars 2005 rafisk brukergresesitt med Swig og awt Litt Modell Utsy - Kotroll Del I Stei jessig Ist for Iformatikk Uiv. i Oslo UI (raphical User Iterface)-programmerig I dag Hvorda få laget et vidu

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser del 1

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 INF1010 våren 2015 Torsdag 12. februar Arv og subklasser del 1 Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Når du har lært om subklasser kan du programmere med: Første uke: Spesialisering

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser del 1

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 INF1010 våren 2016 Torsdag 4. februar Arv og subklasser del 1 Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Når du har lært om subklasser kan du programmere med: Første uke: Spesialisering

Detaljer

Abstrakte metoder og klasser. Abstrakte metoder og klasser. Uke 9 INF1010, 27. februar 2007, Abstrakte klasser og grensesnitt (interface)

Abstrakte metoder og klasser. Abstrakte metoder og klasser. Uke 9 INF1010, 27. februar 2007, Abstrakte klasser og grensesnitt (interface) Abstrakte metoder og klasser Uke 9 INF1010, 27. februar 2007, Abstrakte klasser og grensesnitt (interface) Stein Gjessing Inst for Informatikk Univ. i Oslo n Abstrakte metoder n abstract før deklarasjonen

Detaljer

Eksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus

Eksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus // class Bygning Oppgave 1 System.out.println( Bolighus ); // class Bolighus Hva blir utskriften fra dette programmet? class Blokk extends Bolighus{ // class Blokk IN105subclassesII-1 Eksekveringsrekkefølgen

Detaljer

Hvordan gjør vi det, to typer av vinduer? Om Grafiske Bruker-Grensesnitt (GUI) GUI (Graphical User Interface)-programmering

Hvordan gjør vi det, to typer av vinduer? Om Grafiske Bruker-Grensesnitt (GUI) GUI (Graphical User Interface)-programmering GUI (Graphical User Iterface)-programmerig Uke 11 13. mars 2007 Grafisk brukergresesitt med Swig og awt Litt Modell Utsy - Kotroll Del I Stei Gjessig Ist for Iformatikk Uiv. i Oslo I dag (så lagt vi kommer)

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser - del 2

INF1010 våren Arv og subklasser - del 2 INF1010 våren 2013 Torsdag 14. februar Arv og subklasser - del 2 Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema Virtuelle metoder som er det samme som Polymorfi Mer om arv / interface Mer om pekertilordninger

Detaljer

Vi lærte sist å lage vinduer. Om å lage et vindu. GUI (Graphical User Interface)-programmering. Inf 1010-2007 GUI - del 2

Vi lærte sist å lage vinduer. Om å lage et vindu. GUI (Graphical User Interface)-programmering. Inf 1010-2007 GUI - del 2 GUI (Graphical User Iterface)-programmerig If 1010-2007 GUI - del 2 Stei Gjessig Ist for Iformatikk Uiv. i Oslo Tidligere Hvorda få laget et vidu på skjerme Grafikk (tegig i viduet) Hvorda legge ulike

Detaljer

INF1010 våren Arv, subklasser og grensesnitt - del 2

INF1010 våren Arv, subklasser og grensesnitt - del 2 INF1010 våren 2012 Torsdag 16. februar Arv, subklasser og grensesnitt - del 2 Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema nummer 1 Norsk: Grensesnitt Engelsk: Interface 2 Hva er objektorientert

Detaljer

Tråder i Java Parallelle programmmer og programbiter

Tråder i Java Parallelle programmmer og programbiter Oversikt Tråder i Java Parallelle programmmer og programbiter Stei Gjessig, Ist. for iformatikk, Uiv. i Oslo Hva er parallelle programmer? Hvorfor parallelle programmer? Hvorda ka dette skje i e maski

Detaljer

INF1010 - våren 2007 16. januar, uke 3 - Oversikt og forutsetninger Java datastruktur-tegninger

INF1010 - våren 2007 16. januar, uke 3 - Oversikt og forutsetninger Java datastruktur-tegninger INF1010 - våre 2007 16. jauar, uke 3 - Oversikt og forutsetiger Java datastruktur-tegiger Stei Gjessig Ist. for iformatikk Nye temaer i INF1010 Fra problem til program Software Egieerig light, fasee i

Detaljer

INF1010 våren 2014. Arv og subklasser - del 2

INF1010 våren 2014. Arv og subklasser - del 2 INF1010 våren 2014 Onsdag 19. februar Arv og subklasser - del 2 Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema Virtuelle metoder som er det samme som Polymorfi Mer om arv / interface Mer om pekertilordninger

Detaljer

INF våren 2005 Uke 1, 11 jan - Praktisk, oversikt og forutsetninger

INF våren 2005 Uke 1, 11 jan - Praktisk, oversikt og forutsetninger INF1010 - våre 2005 Uke 1, 11 ja - Praktisk, oversikt og forutsetiger Stei Gjessig og Stei Michael Storleer Ist. for iformatikk Om INF1010 Forutsetter INF1000 (eller tilsvarede som Humit1700?) Lærebok

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger Differesligiger Forelesigsotat i Diskret matematikk 017 Differesligiger I kapittel lærte vi om følger og rekker. Vi studerte både aritmetiske og geometriske følger og rekker. Noe følger og rekker er imidlertid

Detaljer

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger Diskret Matematikk Fredag 6. ovember 015 Avsitt 8.1 i læreboka Differesligiger I kapittel lærte vi om følger og rekker. Vi studerte både aritmetiske og geometriske følger og rekker. Noe følger og rekker

Detaljer

Abstrakte metoder og klasser. Abstrakte metoder og klasser

Abstrakte metoder og klasser. Abstrakte metoder og klasser Uke 6 INF1010, 5. februar 2008, Abstrakte klasser og grensesnitt (interface) Stein Gjessing Inst for Informatikk Univ. i Oslo Abstrakte metoder og klasser Abstrakte metoder abstract før deklarasjonen av

Detaljer

Stabler, Køer og Lister. ADT er

Stabler, Køer og Lister. ADT er Stabler, er og Lister I. STEL OG QUEUE DT I.1 DT I.2 rray implemetasjo I.3 Liket-Liste implemetasjo II. DQUEUE DT III.IMPLEMENTSJON V EN DT MED EN NNEN DT Kap. 3 (kursorisk: 3.1.3, 3.2.3, 3.4; utatt: 3.2.4,

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

Uke 6 INF1010, 5. februar 2008, Abstrakte klasser og grensesnitt (interface) Stein Gjessing Inst for Informatikk Univ. i Oslo

Uke 6 INF1010, 5. februar 2008, Abstrakte klasser og grensesnitt (interface) Stein Gjessing Inst for Informatikk Univ. i Oslo Uke 6 INF1010, 5. februar 2008, Abstrakte klasser og grensesnitt (interface) Stein Gjessing Inst for Informatikk Univ. i Oslo Abstrakte metoder og klasser Abstrakte metoder abstract før deklarasjonen av

Detaljer

Kapittel 8: Estimering

Kapittel 8: Estimering Kaittel 8: Estimerig Estimerig hadler kort sagt om hvorda å aslå verdie å arametre som,, og dersom disse er ukjete. like arametre sier oss oe om oulasjoe vi studerer (dvs om alle måliger av feomeet som

Detaljer

Kommentarer til oppgaver;

Kommentarer til oppgaver; Kapittel - Algebra Versjo: 11.09.1 - Rettet feil i 0, 1 og 70 og lagt i litt om GeoGebra-bruk Kommetarer til oppgaver; 0, 05, 10, 13, 15, 5, 9, 37, 5,, 5, 59, 1, 70, 7, 78, 80,81 0 a) Trykkfeil i D-koloe

Detaljer

Abstrakte metoder og klasser

Abstrakte metoder og klasser Abstrakte metoder og klasser INF1010, 18. februar 2010, Abstrakte klasser og grensesnitt (interface) Stein Gjessing Inst for Informatikk Univ. i Oslo Abstrakte metoder abstract før deklarasjonen av en

Detaljer

Institutt for informatikk. INF1010, 18. februar 2010, Inst for Informatikk

Institutt for informatikk. INF1010, 18. februar 2010, Inst for Informatikk INF1010, 18. februar 2010, Abstrakte klasser og grensesnitt (interface) Stein Gjessing Inst for Informatikk Univ. i Oslo Abstrakte metoder og klasser Abstrakte metoder abstract før deklarasjonen av en

Detaljer

KLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon

KLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon Tidligere sett på KLMED8004 Medisisk statistikk Del I, høst 008 Estimerig Hvorda kjete sasylighetsfordeliger (biomialfordelig, ormalfordelig) med kjete populasjosparametrer (forvetig, varias osv.) ka gi

Detaljer

INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser

INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser Emneoversikt subklasser INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser Stein Gjessing Institutt for informatikk Mange flere eksempler på fellesøvelsene og neste forelesning 1 Generalisering - spesialisering

Detaljer

STK1100 våren 2017 Estimering

STK1100 våren 2017 Estimering STK1100 våre 017 Estimerig Svarer til sidee 331-339 i læreboka Ørulf Borga Matematisk istitutt Uiversitetet i Oslo 1 Politisk meigsmålig Spør et tilfeldig utvalg på 1000 persoer hva de ville ha stemt hvis

Detaljer

FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT

FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT Espe B. Lagelad realfagshjoret.wordpress.com espebl@hotmail.com 9.mars 06 Iledig E tallfølge er e serie med tall som kommer etter hveradre i e bestemt rekkefølge. Kvadrattallee

Detaljer

INF1010 våren 2016. Arv og subklasser - del 2

INF1010 våren 2016. Arv og subklasser - del 2 INF1010 våren 2016 Onsdag 10. februar Arv og subklasser - del 2 pluss litt om feil og unntak hvis tid Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema Virtuelle metoder som er det samme som Polymorfi

Detaljer

Kapittel 10 fra læreboka Grafer

Kapittel 10 fra læreboka Grafer Forelesigsotat i Diskret matematikk torsdag 6. oktober 017 Kapittel 10 fra læreboka Grafer (utdrag) E graf er e samlig pukter (oder) og kater mellom puktee (eg. odes, vertex, edge). E graf kalles rettet

Detaljer

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. Kofidesitervall Notat til STK1110 Ørulf Borga, Igrid K. Glad og Aders Rygh Swese Matematisk istitutt, Uiversitetet i Oslo August 2007 Formål E valig metode for å agi usikkerhete til et estimat er å berege

Detaljer

INF1010. generiske metoder grensesni2 begrensende typeparametre grensesni2et Comparable grensesni2et Iterable

INF1010. generiske metoder grensesni2 begrensende typeparametre grensesni2et Comparable<T> grensesni2et Iterable<T> INF1010 generiske metoder grensesni2 begrensende typeparametre grensesni2et Comparable grensesni2et Iterable public sta>c void test(string descrip>on, T expected, T actual) { if (expected!= null

Detaljer

INF1010 Arv. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004

INF1010 Arv. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004 INF1010 Arv Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004 Motivasjon Arv bruker vi så vi skal slippe å skrive oss i hjel. Når vi programmerer, prøver vi gjerne å modellere en del av verden ved hjelp

Detaljer

Estimering 2. -Konfidensintervall

Estimering 2. -Konfidensintervall Estimerig 2 -Kofidesitervall Dekkes av kap. 9.4-9.5, 9.10, 9.12 og forelesigsotatee. Dersom forsøket gjetas mage gager vil (1 α)100% av itervallee [ ˆΘ L, ˆΘ U ] ieholde de ukjete parametere θ (som er

Detaljer

Løsningsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder

Løsningsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder Løsigsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder 6. mai 00 Iledig Vi skal betrakte det såkalte grafdeligsproblemet (graph partitioig problem). Problemet ka ekelt formuleres som følger: Gitt e graf

Detaljer

INF1010 våren Generalisering -spesialisering Gjenbruk av klasser. Ved arv. Klasse-hierarkier. Stein Gjessing.

INF1010 våren Generalisering -spesialisering Gjenbruk av klasser. Ved arv. Klasse-hierarkier. Stein Gjessing. INF1010 våren 2009 Uke 5, 27. januar Arv og subklasser del I Stein Gjessing Institutt for informatikk 1 Emneoversikt subklasser Generalisering -spesialisering Gjenbruk av klasser Ved sammensetning (komposisjon)

Detaljer

INF1010 våren 2017 Torsdag 2. februar. Arv og subklasser - del 2

INF1010 våren 2017 Torsdag 2. februar. Arv og subklasser - del 2 INF1010 våren 2017 Torsdag 2. februar Arv og subklasser - del 2 Stein Gjessing Dagens tema Virtuelle metoder som er det samme som Polymorfi Når bruker vi arv / når bruker vi komposisjon Konstruktører i

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell

Detaljer

Abstrakte metoder og klasser

Abstrakte metoder og klasser Abstrakte metoder og klasser INF1010, 10. februar 2009, Abstrakte klasser og grensesnitt (interface) Konstruktører Stein Gjessing Inst for Informatikk Univ. i Oslo Abstrakte metoder abstract før deklarasjonen

Detaljer

INF1010, 10. februar 2009, Konstruktører. Inst for Informatikk

INF1010, 10. februar 2009, Konstruktører. Inst for Informatikk INF1010, 10. februar 2009, Abstrakte klasser og grensesnitt (interface) Konstruktører Stein Gjessing Inst for Informatikk Univ. i Oslo Abstrakte metoder og klasser Abstrakte metoder abstract før deklarasjonen

Detaljer

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK Temahefte r Hvorda du reger med poteser Detaljerte forklariger Av Matthias Loretze mattegriseforlag.com Opplsig: E potes er e forkortet skrivemåte for like faktorer. E potes består

Detaljer

Løsning eksamen R1 våren 2010

Løsning eksamen R1 våren 2010 Løsig eksame R våre 00 Oppgave a) ) f ( ) l f ( ) ' l l l l f ( ) (l ) ) g( ) 4e g( ) 4 e ( ) 4 e ( ) g( ) 4( ) e b) ( ) 4 4 6 P ) P() 4 4 6 8 6 8 6 0 Divisjo med ( ) går opp. 4 4 6 : ( ) 8 4 4 8 6 8 6

Detaljer

Konstruktører. Bruk av konstruktører når vi opererer med "enkle" klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver. skjer følgende:

Konstruktører. Bruk av konstruktører når vi opererer med enkle klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver. skjer følgende: Konstruktører Bruk av konstruktører når vi opererer med "enkle" klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver Punkt p = new Punkt(3,4); class Punkt { skjer følgende: int x, y; 1. Det settes av plass i

Detaljer

Forelesning Elkraftteknikk 1, 17.08.2004 Oppdatert 23.08.2004 Skrevet av Ole-Morten Midtgård. HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi

Forelesning Elkraftteknikk 1, 17.08.2004 Oppdatert 23.08.2004 Skrevet av Ole-Morten Midtgård. HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Forelesig Elkrafttekikk, 7.08.004 Oppdatert 3.08.004 Skreet a Ole-Morte Midtgård HØGSKOEN I AGDER Fakultet for tekologi Komplekse tall og isere Komplekse tall er sært yttige i aalyse a elkraftsystemer.

Detaljer

Påliteligheten til en stikkprøve

Påliteligheten til en stikkprøve Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF1000 våren 2006

Løsningsforslag til eksamen i INF1000 våren 2006 Løsningsforslag til eksamen i INF1000 våren 2006 Oppgave 1 a) -1 false 7 b) 30 c) Verdien til j er: 4Verdien til k er: 3Verdien til n er: 7 d) Andre if-test er true Tredje if-test er true e) k = 4 k =

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Side av 0 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004 Oppgave Midtveiseksame a) X er e stokastisk variabel

Detaljer

INF1010 våren februar. Arv og subklasser, del 2

INF1010 våren februar. Arv og subklasser, del 2 INF1010 våren 2009 3. februar Arv og subklasser, del 2 En forsmak på interface (grensesnitt) Stein Gjessing Repetisjon Vi har sett to former for gjenbruk av klasser: Gammel: Ved sammensetning (komposisjon)

Detaljer

Econ 2130 Forelesning uke 11 (HG)

Econ 2130 Forelesning uke 11 (HG) Eco 130 Forelesig uke 11 (HG) Mer om ormalfordelige og setralgreseteoremet Uke 1 1 Fra forrige gag ~ betyr er fordelt som. ~ N( µσ, ) E( ) = µ, og var( ) = σ Normalfordelige er symmetrisk om μ og kotiuerlig

Detaljer

INF1010. Grensesnittet Comparable

INF1010. Grensesnittet Comparable<T> INF1010 21. februar 2013 Grensesnittet Comparable Stein Michael Storleer Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Interface med parametre interface Utkledd { // T er klassen jeg er utkledd

Detaljer

INF1010 våren februar. Arv og subklasser, del 2. Repetisjon. Repetisjon - Biler. Repetisjon: Klasser - Subklasser

INF1010 våren februar. Arv og subklasser, del 2. Repetisjon. Repetisjon - Biler. Repetisjon: Klasser - Subklasser INF1010 våren 2009 3. februar Arv og subklasser, del 2 En forsmak på interface (grensesnitt) Stein Gjessing Repetisjon Vi har sett to former for gjenbruk av klasser: Gammel: Ved sammensetning (komposisjon)

Detaljer

PrioritetsKøer. i-120 : H PrioritetsKøer: 1. Container. n-te/vilkårlig. PositionalContainer. PositionalSequence. Tree. Deque PriorityQueue

PrioritetsKøer. i-120 : H PrioritetsKøer: 1. Container. n-te/vilkårlig. PositionalContainer. PositionalSequence. Tree. Deque PriorityQueue PrioritetsKøer I. ADGANG TIL ELEMENTER I EN SAMLING gjeom Positio gjeom økkel II. TOTALE ORDNINGER OG NØKLER III.PRIORITETSKØ ADT PrioritetsKø-Sorterig IV. IMPLEMENTASJON MED SEQUENCE ADT V. IMPLEMENTASJON

Detaljer

INF1010, 15. januar 2014 2. time. Parametriserte klasser (generiske klasser) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo

INF1010, 15. januar 2014 2. time. Parametriserte klasser (generiske klasser) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo INF1010, 15. januar 2014 2. time Parametriserte klasser (generiske klasser) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo Repetisjon fra gamle dager: Metoder med parametre En metode uten parameter:

Detaljer

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:

Detaljer

Detaljert løsningsveiledning til ECON1310 seminaroppgave 9, høsten der 0 < t < 1

Detaljert løsningsveiledning til ECON1310 seminaroppgave 9, høsten der 0 < t < 1 Detaljert løsigsveiledig til ECON30 semiaroppgave 9, høste 206 Dee løsigsveiledige er mer detaljert e det et fullgodt svar på oppgave vil være, og mer utfyllede e e valig fasit. De er met som e guide til

Detaljer

I forelesningen så vi litt på hvordan vi tegner grafer manuelt. Enkel bruk av GeoGebra er vist gjennom noen korte videoer i bolk 5c.

I forelesningen så vi litt på hvordan vi tegner grafer manuelt. Enkel bruk av GeoGebra er vist gjennom noen korte videoer i bolk 5c. NOTAT TIL FORELESNING OM FUNKSJONER, DEL Forelesige om uksjoer består av to deler, ørste del bygger på dette otatet Notatet bygger på læreboke og er oe mer utyllede e orelesige I bolk 5a så vi hvorda vi

Detaljer

OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK

OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK INF1000: Forelesning 6 Klasser og objekter del 1 OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK Motivasjon Anta at vi ønsker å lage et studentregister hvor vi for hver student lagrer, bruker og telefonnummer Med

Detaljer

Ma Analyse II Øving 5

Ma Analyse II Øving 5 Ma0 - Aalyse II Øvig 5 Øistei Søvik.0.0 Oppgaver 9. Determie whether the give sequece is (a) bouded (above or below), (b) positive or egative (ultimately), (c) icreasig, decreasig, or alteratig, ad (d)

Detaljer

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye.

Løsningsforslag. Oppgavesettet består av 9 oppgaver med i alt 21 deloppgaver. Ved sensur vil alle deloppgaver telle omtrent like mye. .. Løsigsforslag Emekode: ITF7 Dato:. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Faglærer: Christia F Heide Eksamesoppgave: Oppgavesettet

Detaljer

8 + 2 n n 4. 3n 4 7 = 8 3.

8 + 2 n n 4. 3n 4 7 = 8 3. Seksjo 4. Oppgave (). Fi greseverdiee: 8 a) 4 + 4 7 b) 4 +7 5 c) + 7 4 ( ) d) 5 4 44 + 5 4 e) 5 + si() e +6 5 Løsig. Vi vil bruke samme metode som i Eksempel 4..5 fra boke i disse oppgavee. Når vi skal

Detaljer

Kap. 9: Inferens om én populasjon

Kap. 9: Inferens om én populasjon 2 ST0202 Statistikk for samfusvitere Bo Lidqvist Istitutt for matematiske fag Ka. 9: Iferes om é oulasjo Hvis σ er ukjet bytter vi ut σ med s i Ny observator blir t = x μ s/ z = x μ σ/ der s = Σx 2 (Σx)

Detaljer

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor

Detaljer

Fagdag 2-3mx 24.09.07

Fagdag 2-3mx 24.09.07 Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.

Detaljer

OM TAYLOR POLYNOMER. f x K f a x K a. f ' a = lim x/ a. f ' a z

OM TAYLOR POLYNOMER. f x K f a x K a. f ' a = lim x/ a. f ' a z OM TAYLOR POLYNOMER I dette otatet, som utfyller avsitt 6. i Gullikses bok, skal vi se på Taylor polyomer og illustrere hvorfor disse er yttige. Det å berege Taylor polyomer for håd er i prisippet ikke

Detaljer

Matematikk for IT. Oblig 7 løsningsforslag. 16. oktober

Matematikk for IT. Oblig 7 løsningsforslag. 16. oktober Matematikk for IT Oblig 7 løsigsforslag. oktober 7..8 a) Vi skal dae kodeord som består av sifree,,,, 7. odeordet er gldig dersom det ieholder et like atall (partall) -ere. Dee løses på samme måte som..:

Detaljer

Læringsmål for forelesningen

Læringsmål for forelesningen Læringsmål for forelesningen Objektorientering Abstrakte klasser og grensesnitt, redefinering av metoder Java-programmering Arv og bruk av abstrakte klasser Eclipse Undersøke instanser i Eclipse 1 Dagens

Detaljer

Uke 5, 27. januar Arv og subklasser del I. Stein Gjessing Institutt for informatikk

Uke 5, 27. januar Arv og subklasser del I. Stein Gjessing Institutt for informatikk INF1010 våren 2009 Uke 5, 27. januar Arv og subklasser del I Stein Gjessing Institutt for informatikk 1 Emneoversikt subklasser Generalisering - spesialisering Gjenbruk av klasser Ved sammensetning (komposisjon)

Detaljer

«Uncertainty of the Uncertainty» Del 4 av 6

«Uncertainty of the Uncertainty» Del 4 av 6 «Ucertaity of the Ucertaity» Del 4 av 6 v/rue Øverlad, Traior Elsikkerhet AS Iledig Dette er del fire i artikkelserie om «Ucertaity of the Ucertaity». I dag skal jeg vise deg utledige av formele: σ m s,

Detaljer

Kombinatorikk. MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 20: Kombinatorikk. Repetisjon. Repetisjon

Kombinatorikk. MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 20: Kombinatorikk. Repetisjon. Repetisjon Kombiatori MAT Disret matemati orelesig : Kombiatori Roger Atose Matematis Istitutt, Uiversitetet i Oslo 7. april 8 Kombiatori er studiet av opptelliger, ombiasjoer og permutasjoer. Vi fier svar på spørsmål

Detaljer

OPPGAVE 4 LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 5 LØSNINGSFORSLAG UTVIKLING AV REKURSIV FORMEL FOR FIGURTALL SOM GIR ANDREGRADSFUNKSJONER

OPPGAVE 4 LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 5 LØSNINGSFORSLAG UTVIKLING AV REKURSIV FORMEL FOR FIGURTALL SOM GIR ANDREGRADSFUNKSJONER OPPGAVE 4 LØSNINGSFORSLAG Tallfølge i f) rektageltallee. Her er de eksplisitte formele R = ( +1) eller R = +. Dette er e adregradsfuksjo. I figurtallsammeheg forutsetter vi at de legste side er (øyaktig)

Detaljer

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling STAT (V6) Statistikk Metoder Yushu.Li@uib.o Forelesig 4 og 5 Trasformasjo, Weibull-, logormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordelig. Oppsummerig til Forelesig og..) Momet (momet about 0) og setral momet

Detaljer

INF1010, 21. januar 2016. Klasser med parametre = Parametriserte klasser = Generiske klasser

INF1010, 21. januar 2016. Klasser med parametre = Parametriserte klasser = Generiske klasser INF1010, 21. januar 2016 Klasser med parametre = Parametriserte klasser = Generiske klasser Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo Først litt repetisjon fra i går class LagBiler { public

Detaljer

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte. Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Bokmål Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del 2: Bruk av kilder: Vedlegg: Framgagsmåte: Veiledig om vurderige: 5 timer:

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. ÅMA Sasylighetsregig med statistikk, våre 6 Kp. 4 Kotiuerlige tilfeldige variable og ormaldelige Kotiuerlige tilfeldige variable, itro. (eller: Kotiuerlige sasylighetsdeliger) Vi har til å sett på diskrete

Detaljer

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians Hypotesetestig / iferes (kap ) Itroduksjo Populasjo og utvalg Statistisk iferes Utvalgsfordelig (samplig distributio) Utvalgsfordelige til gjeomsittet Itroduksjo Vi øsker å få iformasjo om størrelsee i

Detaljer

f(x) = x 2 x 2 f 0 (x) = 2x + 2x 3 x g(x) f(x) = f 0 (x) = g(x) xg0 (x) g(x) 2 f(x; y) = (xy + 1) 2 f 0 x = 2(xy + 1)y f 0 y = 2(xy + 1)x

f(x) = x 2 x 2 f 0 (x) = 2x + 2x 3 x g(x) f(x) = f 0 (x) = g(x) xg0 (x) g(x) 2 f(x; y) = (xy + 1) 2 f 0 x = 2(xy + 1)y f 0 y = 2(xy + 1)x Ogave a) f() = f 0 () = + 3 ) f() = g() f 0 () = g() g0 () g() c) f(; y) = (y + ) f 0 = (y + )y f 0 y = (y + ) d) f(; y) = ( y + ) ( y ) f 0 = ( y + ) r y ( y ) + ( y + ) ( y ) r y = ( y + )( r y y ) ((

Detaljer

Kapittel 9: Mer kombinatorikk

Kapittel 9: Mer kombinatorikk MAT00 Disret Matemati Forelesig : Mer ombiatori Roger Atose Istitutt for iformati, Uiversitetet i Oslo Kapittel 9: Mer ombiatori 5. april 009 (Sist oppdatert: 009-04-5 00:06) MAT00 Disret Matemati 5. april

Detaljer

Enkle generiske klasser i Java

Enkle generiske klasser i Java Enkle generiske klasser i Java Oslo, 7/1-13 Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Del 1: Enkle pekere Før vi tar fatt på det som er nytt i dette notatet, skal vi repetere litt

Detaljer

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10 . Polyomdivisjo Oppgave. ( 5 + ) : = + + ( + ):( ) 6 + 6 8 8 = + + c) ( + 5 ) : = + 6 6 d) + + + = + + = + + + 8+ ( ):( ) + + + Oppgave. ( + 5+ ):( ) 5 + + = + ( 5 ): 9 + + + = + + + 5 + 6 9 c) ( 8 66

Detaljer

FX-82ES. NY CASIO teknisk / vitenskapelig lommeregner med naturlig tallvindu.

FX-82ES. NY CASIO teknisk / vitenskapelig lommeregner med naturlig tallvindu. ytt NR. 005. årgag FX-8ES NY CASIO tekisk / viteskapelig lommereger med aturlig tallvidu. Det er å mer e 5 år side kalkulatore for alvor ble tatt i bruk i orsk matematikk-udervisig, og de viteskapelige

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE Eme: Diskret matematikk Gruppe(r): Eksamesoppgave består av: Atall sider (ikl forside): 5 Emekode: FO 9A Dato: 69 Atall oppgaver: Fagasvarlig: Ulf Uttersrud

Detaljer

H 1 : µ 1 µ 2 > 0. t = ( x 1 x 2 ) (µ 1 µ 2 ) s p. s 2 p = s2 1 (n 1 1) + s 2 2 (n 2 1) n 1 + n 2 2

H 1 : µ 1 µ 2 > 0. t = ( x 1 x 2 ) (µ 1 µ 2 ) s p. s 2 p = s2 1 (n 1 1) + s 2 2 (n 2 1) n 1 + n 2 2 TMA4245 Statistikk Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Øvig ummer b4 Løsigsskisse Oppgave 1 Vi øsker å fie ut om et ytt serum ka stase leukemi. 5 mus får serumet, 4

Detaljer

Kapittel 7: Mer om arv

Kapittel 7: Mer om arv Kapittel 7: Mer om arv Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen Cappelen Akademisk Forlag,

Detaljer

Forprosjektrapport. I denne rapporten er aktivitet og oppgave ensbetydende. Bruker referer til sluttbrukerne av applikasjonen og ikke administrator.

Forprosjektrapport. I denne rapporten er aktivitet og oppgave ensbetydende. Bruker referer til sluttbrukerne av applikasjonen og ikke administrator. Forprosjektrapport Presetasjo... Itroduksjo... Bakgru... Mål og rammebetigelser... Kravspesifikasjo... Mål... Rammebetigelser... 3 Tekologi... 3 Løsiger/alterativer... 3 Aalyse av virkiger... 7 Presetasjo

Detaljer

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 6.05.010 REA304 Matematikk R Nyorsk/Bokmål Bokmål Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del : Vedlegg: Framgagsmåte: Veiledig om vurderige: 5 timer: Del 1 skal leveres

Detaljer

Innhold og forelesningsplan Eksempler på LP Begreper Løsning av enkelt eksempel Praktisk relevans Leksjon 2: Simpleksmetoden for løsning av LP

Innhold og forelesningsplan Eksempler på LP Begreper Løsning av enkelt eksempel Praktisk relevans Leksjon 2: Simpleksmetoden for løsning av LP Lekso 2 Mål for kurset teoretisk forståelse, gruleggede optimerig løsigsmetoder LP og utvidelser algoritmisk forståelse avedelser LP og utvidelser modellerig og løsig v.h.a. verktøy Ihold og forelesigspla

Detaljer

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger

Kapittel 7: Noen viktige sannsynlighetsfordelinger Kapittel 7: Noe viktige sasylighetsfordeliger I mage situasjoer ka feomeet vi ser på beskrives med e bestemt type sasylighetsfordelig e sasylighetsfordelig gitt ved e bestemt formel. Vi skal se på oe av

Detaljer

Plan for fagdag 3. Plan: Litt om differanse- og summefølger. Sammenhengen a n a 1 n 1 i 1

Plan for fagdag 3. Plan: Litt om differanse- og summefølger. Sammenhengen a n a 1 n 1 i 1 Pla for fagdag 3 R2-18.11.10 Pla: Litt om differase- og summefølger. Sammehege a a 1 1 i 1 d i. Geometriske resoemet. Arbeidsoppgaver. Differase- og summefølger Regresjo med lommereger Differaser er ofte

Detaljer

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert.

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert. Grunnkurs i objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1000 Høst 2015 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 1 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 2 Kristen

Detaljer

STK1100: Kombinatorikk

STK1100: Kombinatorikk 1100: ombiatorikk auar 2009 Ørulf orga Matematisk istitutt Uiversitetet i Oslo 1 Uiform sasylighetsmodell: t stokastisk forsøk har N utfall Det er de mulige utfallee for forsøket i atar at de N utfallee

Detaljer

INF1000: Forelesning 6. Klasser og objekter del 1

INF1000: Forelesning 6. Klasser og objekter del 1 INF1000: Forelesning 6 Klasser og objekter del 1 OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK 2 Motivasjon Anta at vi ønsker å lage et studentregister hvor vi for hver student lagrer navn, brukernavn og telefonnummer.

Detaljer

2. Bestem nullpunktene til g.

2. Bestem nullpunktene til g. Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL 0. desember 007 EKSAMEN I MATEMATIKK Modul 5 studiepoeg Tid: 5 timer Oppgavesettet er på 9 sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 04 REA306 Matematikk S Eksempel på eksame våre 05 etter y ordig Ny eksamesordig Del : 3 timer (ute hjelpemidler) Del : timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy på datamaski:

Detaljer