INF1010 våren 2005 Uke 3, 25. januar Arv og subklasser del I

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INF1010 våren 2005 Uke 3, 25. januar Arv og subklasser del I"

Transkript

1 Emeoversikt subklasser INF1010 våre 2005 Uke 3, 25. jauar Arv og subklasser del I Stei Gjessig Istitutt for iformatikk 1 Geeraliserig - spesialiserig Gjebruk av klasser Ved sammesetig (komposisjo) Ved arv Referaser Klasse-hierarkier Virtuelle metoder Nøkkelordet super Koverterig av referaser Klasse Object Metodee equals() og tostrig() Nøkkelordet istaceof Kostruktører 2 Eksempel: Uiversitetsregister I et mii-system for uiversitetet i Oslo skal alle studeter registreres med av og telefoummer (åtte siffer), samt hvilket studieprogram de er tatt opp til. Det skal være mulig for studeter å bytte program. Systemet skal også ieholde iformasjo om de asatte ved uiversitetet, emlig av, telefoummer, løstri og atall arbeidstimer per uke. Tekiskadmiistrativt asatte har e arbeidsuke på 37.5 timer, mes viteskapelig asatte har 40-timers arbeidsuke. Klasse Studet class Studet { Strig av; it tlfr; Strig program; System.out.pritl("Nav: " + av); System.out.pritl("Telefo: " + tlfr); System.out.pritl("Studieprogram: " + program); boolea gyldigtlfr() { retur tlfr >= && tlfr <= ; void byttprogram(strig ytt) { program = ytt; 3 4

2 Klasse Asatt Studet vs Asatt class Asatt { Strig av; it tlfr; it løstri; it atalltimer; System.out.pritl("Nav: " + av); System.out.pritl("Telefo: " + tlfr); System.out.pritl("Løstri: " + løstri); System.out.pritl("Timer: " + atalltimer); boolea gyldigtlfr() { retur tlfr >= && tlfr <= ; void løtillegg(it tillegg) { løstri += tillegg; 5 Felles variable: av, tlfr Ege variable: Studet: program Asatt: løstri, atalltimer Felles metoder: gyldigtlfr() Ligede metoder: skrivdata() Ege metoder: Studet: yttprogram(strig ytt) Asatt: løstillegg(it tillegg) 6 Klasse Perso Studet og Asatt som subklasser Ka samle det som er felles i e ege, mer geerell, klasse: class Perso { Strig av; it tlfr; boolea gyldigtlfr() { retur tlfr >= && tlfr <= ; Ka å gjøre Studet og Asatt til subklasser av Perso: class Studet exteds Perso { Strig program; void byttprogram(strig ytt) { program = ytt; class Asatt exteds Perso { it løstri; it atalltimer; Agir at klassee Studet og Asatt er subklasser (= utvidelser) av klasse Perso. void løstillegg(it tillegg) { løstri += tillegg; 7 Hva med skrivdata()? - Kommer tilbake til dee 8

3 Bruk av e subklasse UML-otasjo for subklassehierarki Vi ka bruke variable og metoder i e subklasse på samme måte som om vi hadde defiert alt i e klasse: Ute bruk av subklasser: class Studet { Strig av; it tlfr; Strig program; boolea gyldigtlfr() {... void byttprogram(strig ytt) {... Med bruk av subklasser: Studet stud = ew Studet(); stud.gyldigtlfr(); Strig prog = stud.program; class Perso { Strig av; it tlfr; boolea gyldigtlfr() {... class Studet exteds Perso { Strig program; void byttprogram(strig ytt) {... class Perso { Strig av; it tlfr; boolea gyldigtlfr() {... class Studet exteds Perso { Strig program; void byttprogram(strig ytt) {... class Asatt exteds Perso { it løstri; void løstillegg (it tillegg){ løstri += tillegg; Perso Studet Asatt 9 10 class Studet { Strig av; it tlfr; Strig program; boolea gyldigtlfr() {... void byttprogram(strig ytt) {... Eksempler på objekter av klassee class Perso { Strig av; it tlfr; boolea gyldigtlfr() {... class Studet exteds Perso { Strig program; void byttprogram(strig ytt) {... av tlfr gyldigtlfr() Hva er e subklasse? E subklasse er e klasse som bygger på e allerede spesifisert klasse, og som dermed arver dees egeskaper i tillegg til å utvide med ege egeskaper (metoder/variable). E subklasse er altså e mer spesialisert utgave av klasse de bygger på. Klasse vi bygger på kalles da e superklasse. av tlfr program gyldigtlfr() byttprogram() av tlfr gyldigtlfr() program byttprogram() 11 12

4 Geeraliserig spesialiserig Klasser - Subklasser Nav Tlfr Klassehierarki: Bil class Bil {... Nav Tlfr Løstri AtallTimer Perso Asatt Studet Nav Tlfr Program Lastebil Persobil Drosje class Persobil exteds Bil {... class Lastebil exteds Bil {... class Drosje exteds Persobil { Klassehierarki: Alle lastebiler Persobil Lastebil Bil Klasser - Subklasser Drosje class Bil { <grøe egeskaper> class Persobil exteds Bil { <røde egeskaper> class Lastebil exteds Bil { < blå egeskaper> class Drosje exteds Persobil { < gule egeskaper> Alle biler Alle drosjer Alle persobiler Gjebruk av klasser Ved sammesetig (komposisjo): Deklarer referasevariable (pekere) til klasse Lag objekter av klasse Kall på metoder i klasse Ved arv : Lag e y klasse som utvider de eksisterede klasse Føy til ekstra variable og metoder 15 16

5 Gjebruk ved sammesetig Gjebruk ved arv Gjebruk ved sammesetig har dere allerede sett mage eksempler på i INF1000. Eksempel: class PersoRegister { HashMap medlemmer = ew HashMap(); Perso p = ew Perso(); Strig av = "Aud-Georg"; medlemmer, p og av er /* Diverse metoder */ deklarert som pekere til objekter av adre klasser som allerede eksisterer. :PersoRegister medlemmer p av="aud-georg" :Perso class Bok { Strig tittel, forfatter; class Fagbok exteds Bok { double dewey; class Skjølitterærbok exteds Bok { Strig sjager; class Bibliotek { Bok b1 = ew Fagbok(); Bok b2 = ew Skjølitterærbok(); :Bibliotek b1 b2 :Fagbok tittel=... forfatter=... dewey=... :Skjølitterærbok tittel=... forfatter=... sjager= Når skal vi bruke arv? Oppgave Geerelt: Ved er-e relasjo mellom objektee. E Studet er e Perso E Asatt er e Perso Hva med relasjoee roma bok? E roma er e bok (arv). kapittel bok? Et kapittel er ikke e bok, me e bok har/består av kapitler. Relasjoer som har-e og består-av skal ikke modelleres som subklasser, me ved hjelp av sammesetig (som datafelt (attributter/variable)). Hvor er det aturlig å bruke komposisjo og hvor er det aturlig med arv i disse tilfellee? Relasjo mellom Komposisjo Arv vare - varelager yhetskaal - kaal perso - persoregister cd - spor (sager) PC - datamaski gaupe - rovdyr fly - trasportmiddel motor - bil 19 20

6 Ulike måter å se et objekt på Type (klasse) til et objekt er uforaderlig. Et objekt ka likevel fremtre for oss på ulike måter. Et objekt av klasse class Studet exteds Perso {... ka vi se på som et objekt av type (klasse) Perso: da er egeskapee som er spesielle for Studet ikke sylige (me de er der fortsatt!). Studet: da er både Perso- og Studetegeskapee sylige for oss. Det er referases type som avgjør hvorda objektet fremtrer. (med utak av virtuelle metoder, sart skal vi lære hav dette er) 21 Ulike referasetyper Objekter av class Studet { Vi ka ha e referase av type Studet (s) Studet s; Perso p; s s p gyldigtlfr() av =... tlfr =... byttprogram() program =... Objekter av class Studet exteds Perso { gyldigtlfr() av =... tlfr =... byttprogram() program =... Vi ka ha e referase av type Studet (s) eller type Perso (p) 22 Eksempel Klasse-hierarkier class Perso { Strig av; it tlfr; boolea gyldigtlfr() {... class Studet exteds Perso { Strig program; void byttprogram(strig ytt) {... s Strig av; it tlfr: gyldigtlfr() program =... byttprogram() p Strig av; it tlfr: gyldigtlfr() program =... byttprogram() Ata: Studet s = ew Studet(); Perso p = ew Studet(); Hvilke av følgede uttrykk er å lovlige? s.av = "Aud-Georg"; s.gyldigtlfr(); s.program = "Matte"; s.byttprogram("data"); p.av = "Aud-Georg"; p.gyldigtlfr(); p.program = "Matte"; p.byttprogram("data"); 23 Det er mulig å defiere subklasser av e subklasse: class Perso { Strig av; it tlfr; class Studet exteds Perso { Strig program; class MasterStudet exteds Studet { Strig veileder; Obs: Her er MasterStudet e subklasse av både Studet og Perso, og arver egeskaper fra begge disse. Perso Studet MasterStudet 24

7 Omdefierig av metoder Omdefierig: eksempel Vi har sett at det med subklasser er mulig å utvide e eksisterede klasse med ye metoder. E subklasse ka også defiere e metode med samme sigatur som e metode i superklasse, me med ulikt ihold. De ye metode vil omdefiere (erstatte) metode som er defiert i superklasse. Metoder som ka omdefieres på dee måte kalles virtuelle metoder. I Java er alle metoder virtuelle, så sat de ikke er deklarert med fial. Kalles også polymorfi 25 class Hud { //... System.out.pritl("Voff-voff"); class Rasehud exteds Hud { //... System.out.pritl("Vov-vov"); Ata: Hud h = ew Hud(); Rasehud r = ew Rasehud(); Hud g = ew Rasehud(); For objekter av type Hud er det dee metode som gjelder. For objekter av type Rasehud er det dee metode som gjelder. Hva skrives ut ved hvert av kallee: h.bjeff(); r.bjeff(); g.bjeff(); 26 Omdefierig: eksempel Omdefierig: skrivdata Hud h Rasehud r Hud g I uiversitets-eksempelet så vi at klassee Studet og Asatt hadde este like skrivdata-metoder: Ata: System.out.pritl("Voff-voff"); Hud h = ew Hud(); Rasehud r = ew Rasehud(); Hud g = ew Rasehud(); System.out.pritl("Voff-voff"); System.out.pritl("Vov-vov"); Hva skrives ut ved hvert av kallee: h.bjeff(); r.bjeff(); g.bjeff(); voff-voff vov-vov vov-vov // I klasse Studet: System.out.pritl("Nav: " + av); System.out.pritl("Telefo: " + tlfr); System.out.pritl("Studieprogram: " + program); // I klasse Asatt: System.out.pritl("Nav: " + av); System.out.pritl("Telefo: " + tlfr); System.out.pritl("Løstri: " + løstri); System.out.pritl("Timer: " + atalltimer); 27 28

8 Nøkkelordet super Nøkkelordet super brukes for å aksessere variable/ metoder i objektets superklasse. Dette ka vi bruke til å la superklasse Perso ha e geerell skrivdata, som så kalles i subklassee: // I klasse Perso: System.out.pritl("Nav: " + av); System.out.pritl("Telefo: " + tlfr); class StudetRegister { public static void mai(strig [] args) { Studet stud = ew Studet(); Perso pers = ew Perso(); Perso pers stud.skrivdata(); // Her brukes defiisjoe i Studet pers.skrivdata(); // Her brukes defiisjoe i Perso Perso pers2 = stud; pers2.skrivdata(); // Hvilke defiisjo beyttes her? Studet stud Peso pers2 // I klasse Studet: super.skrivdata(); System.out.pritl("Studieprogram: " + program); // Tilsvarede i klasse Asatt System.out.pritl("Nav: " + av); System.out.pritl("Telefo: " + tlfr); Regel: Det er objekttype, ikke referasetype, som avgjør hvilke defiisjo som gjelder år e metode er omdefiert. System.out.pritl("Nav: " + av); System.out.pritl("Telefo: " + tlfr); super.skrivdata(); System.out.pritl("Studprgm: " + prgm); 30 Eksempel: Musikk.java Musikk.java versjo 2 Hva skrives ut år programmet Musikk.java kjøres? class Musikk { public static void mai (Strig[] args) { Istrumet ist = ew Piao(); ist.skrivdefiisjo(); class Istrumet { void skrivdefiisjo () { System.out.pritl("Et istrumet er oe ma ka spille på"); class Musikk { public static void mai (Strig[] args) { Istrumet ist = ew Piao(); ist.skrivdefiisjo(); Hva skjer i dette tilfellet? class Istrumet { void skrivdefiisjo(strig overskrift) { System.out.pritl(overskrift); System.out.pritl("Et istrumet er oe ma ka spille på"); class Piao exteds Istrumet { void skrivdefiisjo () { System.out.pritl("Et piao er et stregeistrumet"); class Piao exteds Istrumet { void skrivdefiisjo () { System.out.pritl("Et piao er et stregeistrumet"); 31 32

9 Musikk.java: Lærdom Metode som kaller virtuell metode Når vi ser på et objekt via e superklasse-peker, mister vi tilgag til metoder og variable som er defiert i subklasse. Dersom e metode eller variabel i subklasse også er defiert (med samme sigatur) i superklasse har vi likevel tilgag, fordi defiisjoe i superklasse "overkjøres". Det som er relevat er derfor hvilke metoder (og variable) som fies i superklasse, me ikke ødvedigvis iholdet i metode. class Vare { it pris; it prisutemoms() { retur pris; it prismedmoms() { retur (it) (1.25*prisUteMoms()); class SalgsVare exteds Vare { it rabatt; // I proset... it prisutemoms() { retur pris (pris*rabatt/100); Ata: Vare v = ew Vare(); v.pris = 100; SalgsVare s = ew SalgsVare(); s.pris = 100; s.rabatt = 25; Hva blir å: v.prismedmoms() s.prismedmoms() pris 100 Omdefierig av variable Ata: Vare v = ew Vare(); v.pris = 100; SalgsVare s = ew SalgsVare(); s.pris = 100; s.rabatt = 20; SalgsVare s Hva blir å: v.prismedmoms() s.prismedmoms() Vare v it prisutemoms ( ) { retur pris; it prismedmoms { retur (it) (1.25*prisUteMoms ( ) ); pris it prisutemoms ( ) { retur pris; it prismedmoms { retur (it) (1.25*prisUteMoms ( ) ); rabatt E subklasse ka også omdefiere (skyggelegge) variable som er defiert i superklasse. MEN: Dette bør IKKE brukes!!! Sjelde ødvedig Reduserer lesbarhete Ka føre til uvetet oppførsel Og mer treger dere ikke å vite om det it prisutemoms ( ) { retur pris (pris*rabatt/100); 35 36

INF1010 våren 2017 Torsdag 26. januar. Arv og subklasser del 1. Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo

INF1010 våren 2017 Torsdag 26. januar. Arv og subklasser del 1. Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo INF1010 våre 2017 Torsdag 26. jauar Arv og subklasser del 1 Stei Gjessig Istitutt for iformatikk Uiversitetet i Oslo 1 Når du har lært om subklasser ka du programmere med: Første uke: Spesialiserig (og

Detaljer

IN1010 våren 2019 Onsdag 6. februar. Arv og subklasser - del 2

IN1010 våren 2019 Onsdag 6. februar. Arv og subklasser - del 2 IN1010 våre 2019 Osdag 6. februar Arv og subklasser - del 2 Stei Gjessig Dages tema Virtuelle metoder som er det samme som Polymorfi Når bruker vi arv / år bruker vi komposisjo Kostruktører i subklasser

Detaljer

INF1010 våren Generalisering -spesialisering Gjenbruk av klasser. Ved arv. Klasse-hierarkier. Stein Gjessing.

INF1010 våren Generalisering -spesialisering Gjenbruk av klasser. Ved arv. Klasse-hierarkier. Stein Gjessing. INF1010 våren 2009 Uke 5, 27. januar Arv og subklasser del I Stein Gjessing Institutt for informatikk 1 Emneoversikt subklasser Generalisering -spesialisering Gjenbruk av klasser Ved sammensetning (komposisjon)

Detaljer

Uke 5, 27. januar Arv og subklasser del I. Stein Gjessing Institutt for informatikk

Uke 5, 27. januar Arv og subklasser del I. Stein Gjessing Institutt for informatikk INF1010 våren 2009 Uke 5, 27. januar Arv og subklasser del I Stein Gjessing Institutt for informatikk 1 Emneoversikt subklasser Generalisering - spesialisering Gjenbruk av klasser Ved sammensetning (komposisjon)

Detaljer

INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser

INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser Emneoversikt subklasser INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser Stein Gjessing Institutt for informatikk Mange flere eksempler på fellesøvelsene og neste forelesning 1 Generalisering - spesialisering

Detaljer

IN1010 våren 2019 Onsdag 15. mai. Rask repetisjon av subklasser og tråder (pluss µ nytt)

IN1010 våren 2019 Onsdag 15. mai. Rask repetisjon av subklasser og tråder (pluss µ nytt) IN1010 våre 2019 Osdag 15. mai Rask repetisjo av subklasser og tråder (pluss µ ytt) Stei Gjessig Istitutt for iformatikk Uiversitetet i Oslo 1 Iledig Dette er 41 lysark som det ikke er mulig å gå gjeom

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser del I

INF1010 våren Arv og subklasser del I INF1010 våren 2010 Torsdag 4. februar Arv og subklasser del I Stein Gjessing Institutt for informatikk 1 Emneoversikt subklasser (2 uker) 2 Hva er en subklasse? En klasse, K, beskriver objekter med visse

Detaljer

INF1010 våren 2010 Torsdag 4. februar. Arv og subklasser del I. Emneoversikt subklasser (2 uker) Hva er en subklasse? Eksempel: Universitetsregister

INF1010 våren 2010 Torsdag 4. februar. Arv og subklasser del I. Emneoversikt subklasser (2 uker) Hva er en subklasse? Eksempel: Universitetsregister INF1010 våren 2010 Torsdag 4. februar Arv og subklasser del I Stein Gjessing Institutt for informatikk 1 Emneoversikt subklasser (2 uker) Generalisering - spesialisering Gjenbruk av klasser Ved sammensetning

Detaljer

IN1010 våren 2018 Tirsdag 13. februar. Interface - Grensesnitt

IN1010 våren 2018 Tirsdag 13. februar. Interface - Grensesnitt IN1010 våre 2018 Tirsdag 13. februar Iterface - Gresesitt Stei Gjessig Dages hovedtema Egelsk: Iterface (også et Java-ord) Norsk: Gresesitt Les otatet Gresesitt i Java av Stei Gjessig To motivasjoer for

Detaljer

INF1010 våren 2017 Torsdag 9. februar. Interface - Grensesnitt

INF1010 våren 2017 Torsdag 9. februar. Interface - Grensesnitt INF1010 våre 2017 Torsdag 9. februar Iterface - Gresesitt og litt om geeriske klasser og geeriske iterface hvis tid Stei Gjessig Dages hovedtema Egelsk: Iterface (også et Java-ord) Norsk: Gresesitt Les

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser del 1

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 INF1010 våren 2015 Torsdag 12. februar Arv og subklasser del 1 Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Når du har lært om subklasser kan du programmere med: Første uke: Spesialisering

Detaljer

INF1010 våren 2014. Arv og subklasser - del 2

INF1010 våren 2014. Arv og subklasser - del 2 INF1010 våren 2014 Onsdag 19. februar Arv og subklasser - del 2 Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema Virtuelle metoder som er det samme som Polymorfi Mer om arv / interface Mer om pekertilordninger

Detaljer

IN1010 våren 2018 Tirsdag 6. februar. Arv og subklasser - del 2

IN1010 våren 2018 Tirsdag 6. februar. Arv og subklasser - del 2 IN1010 våren 2018 Tirsdag 6. februar Arv og subklasser - del 2 Stein Gjessing og Dag Langmyhr Dagens tema Virtuelle metoder som er det samme som Polymorfi Når bruker vi arv / når bruker vi komposisjon

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 (pluss litt I/O og unntaksbehandling)

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 (pluss litt I/O og unntaksbehandling) INF1010 våren 2012 Torsdag 9. februar Arv og subklasser del 1 (pluss litt I/O og unntaksbehandling) Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Når du har lært om subklasser kan du

Detaljer

INF1010 våren 2017 Torsdag 2. februar. Arv og subklasser - del 2

INF1010 våren 2017 Torsdag 2. februar. Arv og subklasser - del 2 INF1010 våren 2017 Torsdag 2. februar Arv og subklasser - del 2 Stein Gjessing Dagens tema Virtuelle metoder som er det samme som Polymorfi Når bruker vi arv / når bruker vi komposisjon Konstruktører i

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser del 1

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 INF1010 våren 2016 Torsdag 4. februar Arv og subklasser del 1 Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Når du har lært om subklasser kan du programmere med: Første uke: Spesialisering

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser - del 2

INF1010 våren Arv og subklasser - del 2 INF1010 våren 2013 Torsdag 14. februar Arv og subklasser - del 2 Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema Virtuelle metoder som er det samme som Polymorfi Mer om arv / interface Mer om pekertilordninger

Detaljer

INF1010 våren Arv, subklasser og grensesnitt - del 2

INF1010 våren Arv, subklasser og grensesnitt - del 2 INF1010 våren 2012 Torsdag 16. februar Arv, subklasser og grensesnitt - del 2 Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema nummer 1 Norsk: Grensesnitt Engelsk: Interface 2 Hva er objektorientert

Detaljer

n / ($$ n 0$$/ $ " 1! <! ')! $ : ; $.+ $.5.+ .!)/!/ ) $.) 6$ 7$, $.5.,.9+- 5.+ 8$ 7$, + - 5.

n / ($$ n 0$$/ $  1! <! ')! $ : ; $.+ $.5.+ .!)/!/ ) $.) 6$ 7$, $.5.,.9+- 5.+ 8$ 7$, + - 5. "# %% & ' ()*,"""). / " %% &%% / ( 0/ " 1 /(232.,..5. 6 7,.5.,. / : ; 5.. )// ).) 8 < ') < 6 6 8 < 8 8 7,.5.,.9 5. 5. 5. 5. 5.. 5..9 /.> DB(?/ ( / (.?/. /?(5@"""6(?( 5@""6 &. A8 6 (."B 3 8 6 ) ("?/& =

Detaljer

INF1010 våren 2016. Arv og subklasser - del 2

INF1010 våren 2016. Arv og subklasser - del 2 INF1010 våren 2016 Onsdag 10. februar Arv og subklasser - del 2 pluss litt om feil og unntak hvis tid Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema Virtuelle metoder som er det samme som Polymorfi

Detaljer

INF1010 - våren 2007 16. januar, uke 3 - Oversikt og forutsetninger Java datastruktur-tegninger

INF1010 - våren 2007 16. januar, uke 3 - Oversikt og forutsetninger Java datastruktur-tegninger INF1010 - våre 2007 16. jauar, uke 3 - Oversikt og forutsetiger Java datastruktur-tegiger Stei Gjessig Ist. for iformatikk Nye temaer i INF1010 Fra problem til program Software Egieerig light, fasee i

Detaljer

Om Grafiske Bruker-Grensesnitt (GUI) Hvordan gjør vi det, to typer av vinduer? GUI (Graphical User Interface)-programmering

Om Grafiske Bruker-Grensesnitt (GUI) Hvordan gjør vi det, to typer av vinduer? GUI (Graphical User Interface)-programmering Uke9. mars 2005 rafisk brukergresesitt med Swig og awt Litt Modell Utsy - Kotroll Del I Stei jessig Ist for Iformatikk Uiv. i Oslo UI (raphical User Iterface)-programmerig I dag Hvorda få laget et vidu

Detaljer

IN1010 våren 2018 Tirsdag 15. mai. Repetisjon av subklasser og tråder. Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo

IN1010 våren 2018 Tirsdag 15. mai. Repetisjon av subklasser og tråder. Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo IN1010 våren 2018 Tirsdag 15. mai Repetisjon av subklasser og tråder Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Klassehierarki: Personbil Bil Klasser - Subklasser class Bil {

Detaljer

INF1010 våren 2008 Uke 5, 29. januar Arv og subklasser eksempler Litt om unntakshåndtering (40 og 41) Stein Gjessing Institutt for informatikk

INF1010 våren 2008 Uke 5, 29. januar Arv og subklasser eksempler Litt om unntakshåndtering (40 og 41) Stein Gjessing Institutt for informatikk INF1010 våren 2008 Uke 5, 29. januar Arv og subklasser eksempler Litt om unntakshåndtering (40 og 41) Stein Gjessing Institutt for informatikk 1 Dyreriket (utdrag) Klassehierarki Animalia Leddyr Ryggstrengdyr

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser, del 2

INF1010 våren Arv og subklasser, del 2 INF1010 våren 2011 Torsdag 10. februar Arv og subklasser, del 2 (og litt generiske typer) Stein Gjessing Institutt for informatikk Klassehierarki: Personbil Bil Repetisjon: Biler! class Bil {

Detaljer

INF1010 våren 2005 Uke 4, 1. februar Arv og subklasser, del 2

INF1010 våren 2005 Uke 4, 1. februar Arv og subklasser, del 2 INF1010 våre 2005 Uke 4, 1. februar Arv og subklasser, del 2 Stei Gjessig Istitutt for iformatikk Repetisjo Vi har sett to former for gjebruk av klasser: Ved sammesetig (komposisjo) Modellerer relasjoer

Detaljer

INF1010 våren 2008 Uke 5, 29. januar Arv og subklasser eksempler Litt om unntakshåndtering (40 og 41)

INF1010 våren 2008 Uke 5, 29. januar Arv og subklasser eksempler Litt om unntakshåndtering (40 og 41) INF1010 våren 2008 Uke 5, 29. januar Arv og subklasser eksempler Litt om unntakshåndtering (40 og 41) Dyreriket (utdrag) Klassehierarki Animalia Leddyr Ryggstrengdyr Bløtdyr Tusenbein Insekter Kappedyr

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 pluss (hvis vi har tid) litt om Unntak, IO og Scanner-klassen

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 pluss (hvis vi har tid) litt om Unntak, IO og Scanner-klassen INF1010 våren 2014 Onsdag 5. februar Arv og subklasser del 1 pluss (hvis vi har tid) litt om Unntak, IO og Scanner-klassen Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Når du har lært

Detaljer

Konstruktører. Bruk av konstruktører når vi opererer med "enkle" klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver. skjer følgende:

Konstruktører. Bruk av konstruktører når vi opererer med enkle klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver. skjer følgende: Konstruktører Bruk av konstruktører når vi opererer med "enkle" klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver Punkt p = new Punkt(3,4); class Punkt { skjer følgende: int x, y; 1. Det settes av plass i

Detaljer

INF våren 2005 Uke 1, 11 jan - Praktisk, oversikt og forutsetninger

INF våren 2005 Uke 1, 11 jan - Praktisk, oversikt og forutsetninger INF1010 - våre 2005 Uke 1, 11 ja - Praktisk, oversikt og forutsetiger Stei Gjessig og Stei Michael Storleer Ist. for iformatikk Om INF1010 Forutsetter INF1000 (eller tilsvarede som Humit1700?) Lærebok

Detaljer

Repitisjonskurs. Arv, Subklasser og Grensesnitt

Repitisjonskurs. Arv, Subklasser og Grensesnitt Repitisjonskurs Arv, Subklasser og Grensesnitt Subklasser Klasser i OO-programmering representerer typer av objekter som deler et sett med egenskaper. En subklasse har egenskapene til en klasse + ett sett

Detaljer

Hvordan gjør vi det, to typer av vinduer? Om Grafiske Bruker-Grensesnitt (GUI) GUI (Graphical User Interface)-programmering

Hvordan gjør vi det, to typer av vinduer? Om Grafiske Bruker-Grensesnitt (GUI) GUI (Graphical User Interface)-programmering GUI (Graphical User Iterface)-programmerig Uke 11 13. mars 2007 Grafisk brukergresesitt med Swig og awt Litt Modell Utsy - Kotroll Del I Stei Gjessig Ist for Iformatikk Uiv. i Oslo I dag (så lagt vi kommer)

Detaljer

Tråder i Java Parallelle programmmer og programbiter

Tråder i Java Parallelle programmmer og programbiter Oversikt Tråder i Java Parallelle programmmer og programbiter Stei Gjessig, Ist. for iformatikk, Uiv. i Oslo Hva er parallelle programmer? Hvorfor parallelle programmer? Hvorda ka dette skje i e maski

Detaljer

INF3030 Uke 7, våren Eric Jul PSE Inst. for informatikk

INF3030 Uke 7, våren Eric Jul PSE Inst. for informatikk INF3030 Uke 7, våre 2019 Eric Jul PSE Ist. for iformatikk 1 Hva så vi på i uke 6 1. Eratosthees sil 2. Kokker og Kelere 3. Cocurrecy: De første to av tre måter å programmere moitorer i Java eksemplifisert

Detaljer

INF1010 Arv. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004

INF1010 Arv. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004 INF1010 Arv Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004 Motivasjon Arv bruker vi så vi skal slippe å skrive oss i hjel. Når vi programmerer, prøver vi gjerne å modellere en del av verden ved hjelp

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

INF2440 Uke 5, våren2018. Eric Jul PSE Inst. for informatikk

INF2440 Uke 5, våren2018. Eric Jul PSE Inst. for informatikk INF2440 Uke 5, våre2018 Eric Jul PSE Ist. for iformatikk 1 Hva så vi på i Uke4 1. Kommetarer om matrise-multiplikasjo 2. Hvorfor vi ikke bruker PRAM modelle for parallelle beregiger som skal gå fort. 3.

Detaljer

Eksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus

Eksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus // class Bygning Oppgave 1 System.out.println( Bolighus ); // class Bolighus Hva blir utskriften fra dette programmet? class Blokk extends Bolighus{ // class Blokk IN105subclassesII-1 Eksekveringsrekkefølgen

Detaljer

IN3030 Uke 12, v2019. Eric Jul PSE, Inst. for informatikk

IN3030 Uke 12, v2019. Eric Jul PSE, Inst. for informatikk IN3030 Uke 12, v2019 Eric Jul PSE, Ist. for iformatikk 1 Hva skal vi se på i Uke 12 Review Radix sort Oblig 4 Text Program Parallellizig 2 Oblig 4 Radix sort Parallelliser Radix-sorterig med fra 1 5 sifre

Detaljer

INF2440, Uke 3, våren 2018 Regler for parallelle programmer, mer om cache og Radix-algoritmen. Eric Jul PSE, Inst. for informatikk

INF2440, Uke 3, våren 2018 Regler for parallelle programmer, mer om cache og Radix-algoritmen. Eric Jul PSE, Inst. for informatikk INF2440, Uke 3, våre 2018 Regler for parallelle programmer, mer om cache og Radix-algoritme Eric Jul PSE, Ist. for iformatikk 1 Hva har vi sett på i Uke2 I) Tre måter å avslutte tråder vi har startet.

Detaljer

Klasser, objekter, pekere og UML. INF1000 - gruppe 13

Klasser, objekter, pekere og UML. INF1000 - gruppe 13 Klasser, objekter, pekere og UML INF1000 - gruppe 13 Klasse Beskriver ofte ting fra den virkelige verden Veldig ofte et substantiv (Person, Bok, Bil osv.) class Person { String navn; int alder; } class

Detaljer

FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT

FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT Espe B. Lagelad realfagshjoret.wordpress.com espebl@hotmail.com 9.mars 06 Iledig E tallfølge er e serie med tall som kommer etter hveradre i e bestemt rekkefølge. Kvadrattallee

Detaljer

Vi lærte sist å lage vinduer. Om å lage et vindu. GUI (Graphical User Interface)-programmering. Inf 1010-2007 GUI - del 2

Vi lærte sist å lage vinduer. Om å lage et vindu. GUI (Graphical User Interface)-programmering. Inf 1010-2007 GUI - del 2 GUI (Graphical User Iterface)-programmerig If 1010-2007 GUI - del 2 Stei Gjessig Ist for Iformatikk Uiv. i Oslo Tidligere Hvorda få laget et vidu på skjerme Grafikk (tegig i viduet) Hvorda legge ulike

Detaljer

EKSAMEN løsningsforslag

EKSAMEN løsningsforslag 05.0.08 EKSAMEN løsigsforslag Emekode: ITF0705 Dato: 5. desember 07 Hjelpemidler: - To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Emeav: Matematikk for IT Eksamestid: 09.00 3.00 Faglærer: Christia F Heide

Detaljer

OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK

OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK INF1000: Forelesning 6 Klasser og objekter del 1 OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK Motivasjon Anta at vi ønsker å lage et studentregister hvor vi for hver student lagrer, bruker og telefonnummer Med

Detaljer

INF1010 våren februar. Arv og subklasser, del 2

INF1010 våren februar. Arv og subklasser, del 2 INF1010 våren 2009 3. februar Arv og subklasser, del 2 En forsmak på interface (grensesnitt) Stein Gjessing Repetisjon Vi har sett to former for gjenbruk av klasser: Gammel: Ved sammensetning (komposisjon)

Detaljer

INF3030 Uke 6, våren Eric Jul PSE Inst. for informatikk

INF3030 Uke 6, våren Eric Jul PSE Inst. for informatikk INF3030 Uke 6, våre 2019 Eric Jul PSE Ist. for iformatikk 1 Å dele opp algoritme Kode består e eller flere steg; som oftest i form av e eller flere samliger av løkker (som er ekle, doble, triple..) Vi

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE Eme: Diskret matematikk Gruppe(r): Emekode: FO 019A Dato: 12.12.200 Faglig veileder: Ulf Uttersrud Eksamestid: 9-14 Eksamesoppgave består av: Atall sider

Detaljer

Tallsystemer. Læringsmål. Posisjonstallsystemer. Potensregning en kort repetisjon 123 = = 7B 16. Forstå posisjonstallsystemer

Tallsystemer. Læringsmål. Posisjonstallsystemer. Potensregning en kort repetisjon 123 = = 7B 16. Forstå posisjonstallsystemer Forstå posisjostallsystemer Lærigsmål Tallsystemer Kue biærtall og heksadesimale tall Kue kovertere mellom ulike tallsystemer: Ti 3 = = 7B 6 (Kapittel 6 + 7.-7.3) Kue ekel regig med biærtall addisjo multiplikasjo

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag 7. jauar 7 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 4. desember 6 Hjelpemidler: - To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Emeav: Matematikk for IT Eksamestid: 9. 3. Faglærer: Christia F Heide Kalkulator

Detaljer

Econ 2130 Forelesning uke 11 (HG)

Econ 2130 Forelesning uke 11 (HG) Eco 130 Forelesig uke 11 (HG) Mer om ormalfordelige og setralgreseteoremet Uke 1 1 Fra forrige gag ~ betyr er fordelt som. ~ N( µσ, ) E( ) = µ, og var( ) = σ Normalfordelige er symmetrisk om μ og kotiuerlig

Detaljer

INF1000: Forelesning 7

INF1000: Forelesning 7 INF1000: Forelesning 7 Klasser og objekter del 2 Konstruktører Static UML REPETISJON 2 Repetisjon Repetisjon forts. Verden består av objekter av ulike typer (klasser). Ofte er det mange objekter av en

Detaljer

INF1010 våren februar. Arv og subklasser, del 2. Repetisjon. Repetisjon - Biler. Repetisjon: Klasser - Subklasser

INF1010 våren februar. Arv og subklasser, del 2. Repetisjon. Repetisjon - Biler. Repetisjon: Klasser - Subklasser INF1010 våren 2009 3. februar Arv og subklasser, del 2 En forsmak på interface (grensesnitt) Stein Gjessing Repetisjon Vi har sett to former for gjenbruk av klasser: Gammel: Ved sammensetning (komposisjon)

Detaljer

Kapittel 9: Mer kombinatorikk

Kapittel 9: Mer kombinatorikk MAT00 Disret Matemati Forelesig : Mer ombiatori Roger Atose Istitutt for iformati, Uiversitetet i Oslo Kapittel 9: Mer ombiatori 5. april 009 (Sist oppdatert: 009-04-5 00:06) MAT00 Disret Matemati 5. april

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. ÅMA Sasylighetsregig med statistikk, våre 6 Kp. 4 Kotiuerlige tilfeldige variable og ormaldelige Kotiuerlige tilfeldige variable, itro. (eller: Kotiuerlige sasylighetsdeliger) Vi har til å sett på diskrete

Detaljer

OM TAYLOR POLYNOMER. f x K f a x K a. f ' a = lim x/ a. f ' a z

OM TAYLOR POLYNOMER. f x K f a x K a. f ' a = lim x/ a. f ' a z OM TAYLOR POLYNOMER I dette otatet, som utfyller avsitt 6. i Gullikses bok, skal vi se på Taylor polyomer og illustrere hvorfor disse er yttige. Det å berege Taylor polyomer for håd er i prisippet ikke

Detaljer

Kapittel 7: Mer om arv

Kapittel 7: Mer om arv Kapittel 7: Mer om arv Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen Cappelen Akademisk Forlag,

Detaljer

INF1000: noen avsluttende ord

INF1000: noen avsluttende ord Pensum Det som er gjennomgått på forelesningene INF1000: noen avsluttende ord Arne og Fredrik Stoff som er behandlet i oppgaver/obliger Notat om Informasjonsteknologi, vitenskap og samfunnsmessige virkninger

Detaljer

Kapittel 8: Estimering

Kapittel 8: Estimering Kaittel 8: Estimerig Estimerig hadler kort sagt om hvorda å aslå verdie å arametre som,, og dersom disse er ukjete. like arametre sier oss oe om oulasjoe vi studerer (dvs om alle måliger av feomeet som

Detaljer

INF1000: Forelesning 6. Klasser og objekter del 1

INF1000: Forelesning 6. Klasser og objekter del 1 INF1000: Forelesning 6 Klasser og objekter del 1 OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK 2 Motivasjon Anta at vi ønsker å lage et studentregister hvor vi for hver student lagrer navn, brukernavn og telefonnummer.

Detaljer

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger Differesligiger Forelesigsotat i Diskret matematikk 017 Differesligiger I kapittel lærte vi om følger og rekker. Vi studerte både aritmetiske og geometriske følger og rekker. Noe følger og rekker er imidlertid

Detaljer

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger Diskret Matematikk Fredag 6. ovember 015 Avsitt 8.1 i læreboka Differesligiger I kapittel lærte vi om følger og rekker. Vi studerte både aritmetiske og geometriske følger og rekker. Noe følger og rekker

Detaljer

Innhold. Forord Det første programmet Variabler, tilordninger og uttrykk Innlesing og utskrift...49

Innhold. Forord Det første programmet Variabler, tilordninger og uttrykk Innlesing og utskrift...49 Innhold Forord...5 1 Det første programmet...15 1.1 Å kommunisere med en datamaskin 16 1.2 Programmeringsspråk 17 1.3 Et program som skriver på skjermen 18 1.4 Kompilering og kjøring 19 1.5 Kommentarer

Detaljer

INF1000: Forelesning 7. Konstruktører Static

INF1000: Forelesning 7. Konstruktører Static INF1000: Forelesning 7 Klasser og objekter del 2 Konstruktører Static UML REPETISJON 2 Repetisjon Verden består av objekter av ulike typer (klasser). Ofte er det mange objekter av en bestemt type. Objekter

Detaljer

Uke 12 IN3030 v2019. Eric Jul PSE-gruppa Ifi, UiO

Uke 12 IN3030 v2019. Eric Jul PSE-gruppa Ifi, UiO Uke 12 IN3030 v2019 Eric Jul PSE-gruppa Ifi, UiO Oblig 5 Kovekse Ihylliga Itroduksjo De kovekse ihylliga til pukter Oblig 5 Hva er det, defiisjo Hvorda ser de ut Hva brukes de til? Hvorda fier vi de? 24

Detaljer

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Derivasjon.

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Derivasjon. Defiisjo av derivert Vi har stor ytte av å vite hvor raskt e fuksjo vokser eller avtar Mer presist: Vi øsker å bestemme stigigstallet til tagete til fuksjosgrafe P Q Figure til vestre viser hvorda vi ka

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : Eksamensdag : Torsdag 2. desember 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : Vedlegg : Tillatte hjelpemidler

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF1000 våren 2006

Løsningsforslag til eksamen i INF1000 våren 2006 Løsningsforslag til eksamen i INF1000 våren 2006 Oppgave 1 a) -1 false 7 b) 30 c) Verdien til j er: 4Verdien til k er: 3Verdien til n er: 7 d) Andre if-test er true Tredje if-test er true e) k = 4 k =

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser, del 2

INF1010 våren Arv og subklasser, del 2 INF1010 våren 2010 Torsdag 4. februar Arv og subklasser, del 2 Stein Gjessing Institutt for informatikk Repetisjon Vi har sett to former for gjenbruk av klasser: Gammel: Ved sammensetning (komposisjon)

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 ÅMA0 Sasylighetsregig med statistikk, våre 007 Kp. 4 Kotiuerlige tilfeldige variable; Normalfordelig Kotiuerlige tilfeldige variable, itro. (eller: Kotiuerlige sasylighetsfordeliger) Vi har til å sett

Detaljer

Kombinatorikk. MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 20: Kombinatorikk. Repetisjon. Repetisjon

Kombinatorikk. MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 20: Kombinatorikk. Repetisjon. Repetisjon Kombiatori MAT Disret matemati orelesig : Kombiatori Roger Atose Matematis Istitutt, Uiversitetet i Oslo 7. april 8 Kombiatori er studiet av opptelliger, ombiasjoer og permutasjoer. Vi fier svar på spørsmål

Detaljer

Enkle generiske klasser i Java

Enkle generiske klasser i Java Enkle generiske klasser i Java Oslo, 7/1-13 Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Del 1: Enkle pekere Før vi tar fatt på det som er nytt i dette notatet, skal vi repetere litt

Detaljer

INF Notater. Veronika Heimsbakk 10. juni 2012

INF Notater. Veronika Heimsbakk 10. juni 2012 INF1010 - Notater Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 10. juni 2012 1 Tilgangsnivåer 2 CompareTo Modifier Class Package Subclass World public Y Y Y Y protected Y Y Y N no modifier Y Y N N

Detaljer

MA1101 Grunnkurs Analyse I Høst 2017

MA1101 Grunnkurs Analyse I Høst 2017 Norges tekisk aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag MA0 Grukurs Aalyse I Høst 07 Løsigsforslag Øvig..b) Vi skriver om 7 = 4 4 7 Korollar.. gir at 7 4 er irrasjoal (side vi vet 7 4 er

Detaljer

STK1100 våren 2017 Estimering

STK1100 våren 2017 Estimering STK1100 våre 017 Estimerig Svarer til sidee 331-339 i læreboka Ørulf Borga Matematisk istitutt Uiversitetet i Oslo 1 Politisk meigsmålig Spør et tilfeldig utvalg på 1000 persoer hva de ville ha stemt hvis

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF3110/4110 Programmeringsspråk Eksamensdag: 3. desember 2004 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg:

Detaljer

Kapittel 5: Tilfeldige variable, forventning og varians.

Kapittel 5: Tilfeldige variable, forventning og varians. Kapittel 5: Tilfeldige variable, forvetig og varias. Tilfeldige variable Tilfeldige variable kalles også stokastiske variable. Defiisjo: E tilfeldig variabel er e variabel som får si umeriske verdi bestemt

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. ÅMA Sasylighetsregig med statistikk, våre Kp. 4 Kotiuerlige tilfeldige variable; Normalfordelig Kotiuerlige tilfeldige variable, itro. (eller: Kotiuerlige sasylighetsfordeliger) Vi har til å sett på diskrete

Detaljer

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort? ECON EKSAMEN 8 VÅR TALLSVAR Oppgave Vi har e kortstokk beståede av 6 kort. På av disse står det skrevet JA på forside mes det står NEI på forside av de adre kortee. Hvis ma får se kortet med bakside vedt

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. ÅMA0 Sasylighetsregig med statistikk, våre 008 Kp. 4 Kotiuerlige tilfeldige variable; Normalfordelig Kotiuerlige tilfeldige variable, itro. (eller: Kotiuerlige sasylighetsfordeliger) Vi har til å sett

Detaljer

Forkurs INF1010. Dag 2. Andreas Færøvig Olsen Gard Inge Rosvold Institutt for Informatikk, 14.

Forkurs INF1010. Dag 2. Andreas Færøvig Olsen Gard Inge Rosvold Institutt for Informatikk, 14. Forkurs INF1010 Dag 2 Andreas Færøvig Olsen (andrefol@ifi.uio.no) Gard Inge Rosvold (gardir@ifi.uio.no) Institutt for Informatikk, 14. januar 2016 Forkurs INF1010 - dag 2 Feilmeldinger 2 Forkurs INF1010

Detaljer

Oppgave 1. INF1000 Uke 13. Oppgave 2. Oppgave 3. Er dette lovlige deklarasjoner (når de foretas inni en metode)? JA NEI

Oppgave 1. INF1000 Uke 13. Oppgave 2. Oppgave 3. Er dette lovlige deklarasjoner (når de foretas inni en metode)? JA NEI Oppgave 1 INF1000 Uke 13 Gjennomgang av prøveeksamen fra høsten 2004 Er dette lovlige deklarasjoner (når de foretas inni en metode)? JA NEI int i; int k = i; int i, j = 4; int k = j; double[] x = new double[1];

Detaljer

Eksamen R2, Høsten 2010

Eksamen R2, Høsten 2010 Eksame R, Høste 00 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (6 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f l f ( ) l l (l ) ) g( ) si cos f si

Detaljer

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

INF2440 Effektiv parallellprogrammering Uke 1, våren Eric Jul Professor PSE Institutt for Informatikk

INF2440 Effektiv parallellprogrammering Uke 1, våren Eric Jul Professor PSE Institutt for Informatikk INF2440 Effektiv parallellprogrammerig Uke 1, våre 2018 Eric Jul Professor PSE Istitutt for Iformatikk 1 Litt om Eric Ph.D. Uiversity of Washigto, 1989 Dask-amerikaer Bor i Damark pedler til Oslo ca 3-4

Detaljer

Unntak og feilsituasjoner i Java (samt litt ekte Java I/O)

Unntak og feilsituasjoner i Java (samt litt ekte Java I/O) Utak og feilsituasjoer i Java (samt litt ekte Java I/O) Stei Gjessig, Istitutt for iformatikk, Uiversitetet i Oslo Oversikt Hva er e feil (er det ikke mulig å ugå feil?) Hva skjer år et program feiler

Detaljer

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode 1 TIGRIS Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode 1 - TIGRIS 1 Ihold 1 Bakgru for prosjektet........................................... 5 2 Prosjektkommuer....................................................

Detaljer

Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Prøveeksamen i INF1000. Ole Christian og Arne. 23. november 2004

Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Prøveeksamen i INF1000. Ole Christian og Arne. 23. november 2004 Oppgave 1 Prøveeksamen i INF1000 Ole Christian og Arne 23. november 2004 Er dette lovlige deklarasjoner (når de foretas inni en metode)? JA NEI int i; int k = i; int i, j = 4; int k = j; double[] x = new

Detaljer

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011)

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag til oppgave 7, 8, og 9 mangler Klasser og objekter (kap. 8.1-8.14 i "Rett på Java" 3. utg.) NB! Legg merke til at disse

Detaljer

Prøveeksamen i INF1000. Ole Christian og Arne. 23. november 2004

Prøveeksamen i INF1000. Ole Christian og Arne. 23. november 2004 Prøveeksamen i INF1000 Ole Christian og Arne 23. november 2004 Oppgave 1 Er dette lovlige deklarasjoner (når de foretas inni en metode)? JA NEI int i; int k = i; int i, j = 4; int k = j; double[] x = new

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 4

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 4 ÅMA11 Sasylighetsregig med statistikk, våre 21 Kp. 6, del 4 Bjør H. Auestad Istitutt for matematikk og aturviteskap Uiversitetet i Stavager 22. mars Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetestig del 4 1/ 29 Bjør

Detaljer

INF1010 våren 2017 Onsdag 25. januar. Litt om unntak i Java

INF1010 våren 2017 Onsdag 25. januar. Litt om unntak i Java INF1010 våren 2017 Onsdag 25. januar Litt om unntak i Java Stein Gjessing Nytt tema: Feilhåndtering (IO: Innlesing/Utskrift) n En metode som kan komme til å gjøre en IO-feil på fil må enten behandle denne

Detaljer

TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2017

TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2017 TMA445 Statistikk Eksame mai 07 Norges tekisk-aturviteskapelige uiversitet Istitutt for matematiske fag Løsigsskisse Oppgave a Når vi reger ut disse tre sasylighetee må ma huske på at de mulige verdiee

Detaljer

Læringsmål for forelesningen

Læringsmål for forelesningen Læringsmål for forelesningen Objektorientering Abstrakte klasser og grensesnitt, redefinering av metoder Java-programmering Arv og bruk av abstrakte klasser Eclipse Undersøke instanser i Eclipse 1 Dagens

Detaljer

INF våren 2004 Uke2, 18 jan - Fra problem til program. Utvikling av store datasystemer. 13 UML-diagrammer. Oversikt:

INF våren 2004 Uke2, 18 jan - Fra problem til program. Utvikling av store datasystemer. 13 UML-diagrammer. Oversikt: 13 UML-diagrammer INF1010 - våre 2004 Uke2, 18 ja - Fra problem til program Objektdiagram: Vi kommer til å tege Java datastrukturer istede. Stei Gjessig Ist. for iformatikk Klassediagram: Oversikt: Utviklig

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen

Løsningsforslag til eksamen 7. jauar 6 Løsigsforslag til eksame Emekode: ITF75 Dato: 5. desember 5 Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt.

Detaljer

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole

Detaljer