Distrikt sør-vest presenterer seg FN sambandet studietur Menneskerettighetene

Transkript

1 NR. 7/2013 l ÅRGANG 66 l SOROPTIMIST INTERNATIONAL l NORGESUNIONEN Distrikt sør-vest presenterer seg FN sambandet studietur Menneskerettighetene

2 UNIONSPRESIDENTEN Kjære Soroptimistsøstre Det er førjulstid, men langt fra en stille, rolig desemberkveld. Vinden suser rundt husveggene, og det knaker og braker. I dag var høststormen så sterk at politiet stengte av store deler av Stavanger sentrum på grunn av faren for flygende gjenstander. Den grønne vinteren som vi er vant til, vil være et hvitt landskap i morgen. Men jeg tenner noen ekstra lys og tenner på peisen, og så er den tøffe kvelden stengt ute. Det er i slike situasjoner tankene går til dem som ikke enkelt kan stenge det tøffe og vonde ute; enten de er rammet av ekstremvær eller opplever ekstremsituasjoner i nære relasjoner eller til andre som utnytter medmenneskers sårbarhet. Vi har nok en gang markert 25. november og rettet søkelyset mot vold mot kvinner og jenter som globalt problem, et problem som vi alle må være med å bekjempe. Så mye som en av tre kvinner i verden er utsatt for vold i løpet av livet. Soroptimist International har sammen med organisasjoner over hele verden tatt del i 16-dagers markeringen mot kjønnsbasert vold, gjennom aktiviteter på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Og vår egen lilla sløyfe har fått selskap med den røde knappen, hvor hullene symboliserer fire krav: Rettigheter- Forebygging- Hjelpetiltak- Forskning. Alle har rett til et liv uten vold. Vold hindrer likestilling og demokrati. Styret er blitt varmere i trøya, og de siste tillitskvinner er på plass. En ny høringsgruppe skal bidra til å fange opp viktige forslag til lov- og forskriftsendringer som angår kvinner. Det å avgi høringsuttalelser er en viktig måte å markere organisasjonen vår og hva vi står for. Sammen med økt innsats mot FOKUS og oppfølging av FN vil dette styrke en aktiv rolle i samfunnet, og bidra til at vi er en «stemme for kvinner». Vi er også stolte over at Sigrid Ag ble enstemmig valgt inn som nytt styremedlem i FOKUS for 2 år på representantskapsmøtet i november. Gratulerer Sigrid! En etterfølger til vannambassadøren er også på plass, nå med tittelen Prosjektleder miljø i tråd med SIE sin noe bredere satsing på miljø. Men hovedoppgaven i første omgang blir nye brønnprosjekter i Moldova som ligger i startgropa. Det er arbeidet for å få på plass enkle system for prosjektgjennomføring som kan bidra til bedre systematikk og dokumentasjon, også med tanke på prosjekter i årene fremover. Moldovakomiteen har fått i gang et videreføringsprosjekt «Educating for the Future» som skal støtte noen av de ungdommene vi har fulgt opp, i et siste år før studier og arbeid. Styret er veldig glad for at vi har fått til en så god overgang til nye aktiviteter i Moldova, og støtter oppfordringen fra Harstad-klubben i dette bladet om fortsatt å kjøpe lilla sløyfer og ellers samle midler til den videre satsingen i dette landet. Styret har tidligere signalisert at vi satser på utvidet bruk av IT, og primært våre flotte hjemmesider. Alle oppfordres til aktiv bruk, og nå kan dere for første gang lese referatene fra UU-møtene under «Om oss» i medlemsdelen. Kanskje det kan være kjekt å følge med på små og store saker styret har på agendaen? Ellers registrerer vi med glede at forespørslene om informasjonsmateriell og velkomstpakker er ganske omfattende. Det tolker vi som stor aktivitet på rekrutteringsfronten. Bare et lite hjertesukk, - fint om dere kjøper litt materiell for eget lager. Slik slipper alle parter stress om å få frem ting i tide. Og det bringer meg tilbake til førjulstiden og det å få på plass alt i tide for en tradisjonell og god jul. Midt i alle utfordringer og kav er det viktig at vi tar oss tid til å nyte ro og samvær med noen vi setter pris på. For noen av oss inkluderer det kanskje også nye landsmenn og andre som trenger en liten varm oppmerksomhet. Uansett hvilke planer dere har, - unionsstyret ønsker dere alle en riktig god jul. Takk for alle kjekke opplevelser i året som gikk og vel møtt til et nytt spennende år! Med glad soroptimisthilsen fra unionsstyret, Gerd 2 SOROPTIMA 7/13

3 INNHOLD 04 Ref. fra UU møte -Stavanger 05 Ta valget 06 Lilla sløyfer 07 Gode juleminner Camilla Colett Astridprisen Mo i Rana 15 Trysil + Molde Redaktøren har ordet... Desember siste månaden i året. Ein månad med mange forventningar, plikter og opppgåver. Mange kjenner på at her må det ryddjast, vaskast, pussast og bakast. Andre er i tentamens- og eksamens modus, medan dei aller yngste er opptekne av ynskjelista, og for mange er julegavekjøp eit problem. Med andre ord ein månad som gjer både glede, spenning, utfordringar, men og for mange einsemd. I dette bladet er eg imponert og glad over alt interessant stoff som er kome frå klubbane. Det viser stor aktivitet i organisasjonen vår. Eg må kommentere forsida. Marit i redaksjonen har rydda etter mor si som døyde i haust, som og var igangsetjer av Bodøklubbben. Der dukka det opp interessante ting, deriblant forsida på SOROPTIMA desember 1992 (nr årgang). Vi måtte berre ha med julerosa frå den gang. (F. Bøe. Paris 1855). Og så fall eg for diktet til Margrethe Munthe. Vonar ingen tek skade om det har eit religiøst innhald. Vi i redaksjonen ynskjer alle som les bladet ei gledeleg og fredeleg jul Distrikt sør-vest Norgesunionen Unionspresident: Gerd Halmø unionspresident@soroptimistnorway.no 1. visepresident: Kirsti Guttormsen 1visepresident@soroptimistnorway.no 2. visepresident: Marit Hetland 2visepresident@soroptimistnorway.no 3. visepresident: Jorunn Thortveit 3visepresident@soroptimistnorway.no Unionskasserer: Gro Johnsen unionskasserer@soroptimistnorway.no Unionssekretær: Lisbeth Dybvik unionssekretaer@soroptimistnorway.no Unionssuppleant: Marit Egge unionssuppleant@soroptimistnorway.no Landssekretær: Aud Brønn landssekretaer@soroptimistnorway.no Guvernører: Siren Hammer governor1@soroptimistnorway.no Marit Øgard Aasbrenn governor2@soroptimistnorway.no Programansvarlig: Unn Baadstrand Skare Assisterende programansvarlig Kari Sofie Mittet 16 Menneskehandel 17 Menneskerettigheterne FN studietur 20 Distriktsmøte Fredrikstad 21 Ref. Follo 22 Møte distrikt Øst 3 23 Melding fra unionskasserer Redaksjonen Redaktør: Karen Edvardsen Red.sekretær: Monica Røberg Andreassen Økonomiansvarlig: Lisbeth Karlsen Redaksjonsmedlem: Anne Birgitte Holm Gundersen Redaksjonsmedlem: Torild Jakobsen Redaksjonsmedlem: Marit Bøckmann Lie Design og layout: MOOD Grafisk Design AS Trykk: Møklegaards Trykkeri AS Frist for innsending av materiell: 5. i hver måned - måneden før! HUSK! Send høyoppløslige bilder. Forsidebilde: SOROPTIMA-forsiden desember 1992 (nr årgang) Karen Edvardsen Norsk Soroptima kommer ut med 6 nummer årlig og er medlemsblad for Norges 2000 soroptimister. Som del av Soroptimist International, en NGO (non governmental organisation) for kvinner, er vi tilknyttet FN med representanter i FNs organer i New York, Geneve, Wien, Paris, Roma, Nairobi og Kairo. Soroptimistene har konsultativ status i FN og Europarådet. Organisasjonen er en upolitisk sammenslutning av klubber og arbeider for internasjonal forståelse, vennskap, fremme av menneskerettighetene, bedring av kvinners stilling i alle samfunn, respekt og forståelse for andres arbeid. SOROPTIMA 7/13 3

4 NORGESUNIONEN Utvidet unionsstyremøte i Stavanger Tre ganger i året samler unionens tillitskvinner seg til utvidet unionsstyremøte eller UU-møte som vi gjerne kaller det. AV NETTANSVARLIG BRITT NORDGREEN Stavanger har nå unionsstyret og unionspresident Gerd Halmø hadde invitert til det første UU-møtet for soroptimiståret , lørdag 2. og søndag 3. november. Møtet ble holdt i Stavanger sanitetsforening sine lokaler på Madlaveien og nærmere 20 «gamle» og nye tillitskvinner diskuterte en rekke interessante og viktige saker for vår organisasjon. Det gjøres mye godt arbeid på mange områder. Vi har all grunn til å være stolte over våre tre viktigste prosjekter: Prosjektene våre i Moldova og vårt særskilte ansvar som Mature Union, Mentorprogrammet som er i gang med kull to, og Utdanningsfondet som gjennom en årrekke har gitt kvinner i afrikanske land en mulighet til utdannelse. 51 stipend ble delt ut i inneværende år. Vi er opptatt av åpenhet i alle ledd i vår organisasjon og heretter vil referatene fra disse møtene bli lagt ut på Medlemsområdet på vår hjemmeside under Om oss. Du logger deg på Medlemsområdet via hengelåsen på: n Unionsstyret flankert av unionens øvrige tillitskvinner. Foto: Britt Nordgreen. 4 SOROPTIMA 7/13

5 NORGESUNIONEN NORGESUNIONENS NYE TILLITSKVINNER Initialer: GH Gerd Halmø President KG Kirsti Guttormsen 1. visepresident MH Marit Hetland 2. visepresident JT Jorunn Thortveit 3. visepresident LD Lisbeth Dybvik Unionssekretær GJ Gro Johnsen Unionskasserer UBS Unn Baadstrand Skare Programansvarlig KSM Kari Sofie Mitter Assisterende programansvarlig MØA Marit Øgar Aasbrenn Guvernør SHØ Siren Hammer Østvold Guvernør ABS Aud Baadstrand Skare Guvernørsuppleant GLM Gerd Louise Molvig Guvernørsuppleant BN Britt Nordgreen Webansvarlig ÅAO Ågot Alnes Orvik Webansvarlig JSB Janine Schaller Bøyum Leder av ekstensjonskomiteen TD Torill Døhl Informasjonsmedarbeider LH Liv Handeland Prosjektansvarlig utdanning Moldova MM Margareta Miljeteig Prosjektleder miljø KH Kirsti Holmboe Prosjektansvarlig menneskehandel - lilla sløyfer KR Kristin Ruder Utdanningsfondet AB Aud Brønn Landssekretær Valg 2014 Ta utfordringen still til valg på unionsnivå! Å være tillitskvinne for Norgesunionen åpner øynene for det store nettverket vi er en del av både nasjonalt og internasjonalt. Soroptimistlivet blir mer lærerikt og spennende. Et verv varer to år med mulighet for gjenvalg en gang. Guvernør og guvernørsuppleant kan bare unntaksvis gjenvelges. De klubbene som ønsker gjenvalg av egne medlemmer til verv, må sende inn ny nominasjon. Kvinnen som foreslås må være forespurt. Til vervet som guvernør er det krav om tidligere erfaring fra verv i Norgesunionen. Landssekretær og landssekretærsuppleant skal velges fra samme klubb. Vi oppfordrer dere til å lese om vervenes oppgaver i Unionens lover, vedtekter og retningslinjer. Fristen for å sende inn forslag om tillitskvinner er 20. januar Valgkomiteen ønsker likevel at klubbene sender inn nominasjoner så snart som mulig. Vi trenger følgende opplysninger om kandidatene; navn, fødselsår, adresse, epostadresse, telefon, soroptimistklubb, yrke/stilling, verv på klubb- og unionsnivå, språkkunnskaper, hvem som foreslår og elektronisk bilde. Forslag sendes til valgkomiteens leder Edle Utaaker, edle.utaaker@arbeidstilsynet.no innen 20. januar Tillitskvinner på valg for perioden Guvernør Guvernørsuppleant Landssekretær Landssekretærsuppleant Finanskomiteens 3. medlem Soroptima redaksjon minst 3 kvinner Nettansvarlig Distriktskontakt Nord 3 Distriktskontakt Midt-Norge Distriktskontakt Nord-Vest Distriktskontakt Vest Distriktskontakt Syd 1 Distriktskontakt Syd 2 Distriktskontakt Øst 1 Distriktskontakt Øst 2 Distriktskontakt Øst 3 Se også informasjon på Norgesunionens nettsider der det er kontaktinformasjon til tillitskvinnene som har de aktuelle vervene i dag. n SOROPTIMA 7/13 5

6 INTERNASJONALT Stopp menneskehandelen NEI til trafficking - selg LILLA SLØYFER Harstad Soroptimistklubb har nå ansvar for Lilla sløyfe-prosjektet. I den anledning har klubben nedsatt en komité bestående av Kirsti Holmboe, Eva Øye Sandnes og Else-Mari Fjeld som skal arbeide med dette. Kirsti Holmboe leder prosjektet. AV KIRSTI HOLMBOE Gertraud Pichler fra Østerike og Kirsti Holmboe utenfor barnehagen Frumusica, Moldova La oss gjøre en ny innsats med salg av lilla sløyfer! Status pr Det er blitt solgt noe over 2000 lilla sløyfer siden desember Noen klubber er mer aktiv enn andre når det gjelder salg. Røros Soroptimistklubb er et godt eksempel på det: 900 sløyfer er bestilt i perioden! Andre er mer moderate, salget svinger i takt med årstidene. Bekjempelse av menneskehandel/trafficking og å gjøre slutt på vold mot kvinner og barn er fortsatt et viktig satsingsområde for soroptimistene. Nå står 2014 snart foran oss med blanke ark og fargestifter til. Vi vil derfor oppfordre klubbene over hele landet til å selge sløyfer. Som før går 75% av pengene til arbeidet mot trafficking i Moldova. De resterende 25% går til informasjons- og holdningsskapende arbeid her hjemme. Aktuelle anledninger til salg kan være en eller flere av FN-dagene for eksempel: 8. mars FN s internasjonale kvinnedag 24. oktober - FN-dagen 25. november FN s internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner 10. desember FN s menneskerettighetsdag Andre anledninger kan være lokale arrangement som: julemarked husflidsmarked Kjerringtorget (Drammen) Jentesprell (Harstad) Festspill og festival - bare fantasien setter begrensninger! Vi ønsker at soroptimistene fortsetter arbeidet i Moldova, det er et meningsfullt prosjekt som er til god hjelp for mange. Bestillinger sendes til: kirsti.holmboe@hlkbb n Årsrapport for lilla sløyfer, AV KIRSTI HOLMBOE, HARSTAD, Høsten 2011 ble det vedtatt å intensivere salget av lilla sløyfer; en ville fortsette med salget for å ha midler til å kunne arbeide videre med bekjempelse av menneskehandel/trafficking. Det er en del av Norgesunionens strategiplan for Vårt satsingsområde har hele tiden vært Moldova, et av Europas fattigste land. Landet har et stort behov for hjelp utenfra for å kunne takle noen av de utfordringene de står overfor. Salg av lilla sløyfer gjennom klubbene har pågått kontinuerlig siden starten i Erfaringen viser at salget går opp og ned, så også dette året. Det er særlig godt salg fram mot 8.mars, men det er ingenting i veien for å selge sløyfer hele året ved andre anledninger f. eks. jubileer eller andre markeringsdager. Noen klubber er flinkere enn andre til å selge, slik vil det alltid være. Jeg vil i den anledning trekke fram Rørosklubben som har gjort en enorm innsats. De har bestilt til sammen 900 sløyfer i løpet av soroptimiståret. Alt er ikke solgt ennå, men de er i full gang. Fordelingen av midlene er slik: 75% går direkte til prosjekt i Moldova, de resterende 25 % skal brukes på tiltak i Norge i form av holdningsskapende arbeid som seminarer og opplysningskampanjer. Det er viktig å få endret holdningene til alt for billig arbeidskraft her hjemme. Klubbene kan søke om midler til forskjellige relevante arrangement, og så langt har de som har søkt fått støtte. Dette året har det blitt solgt sløyfer for nesten kr Klubbene har gjort en flott innsats, men vi kan ikke stoppe ennå. På lilla sløyfekontoen står det pr kr ,86. Vi har derfor midler til å fortsette arbeidet i Moldova, gjerne kombinert med videreføring av brønnprosjektene. 6 SOROPTIMA 7/13

7 DIVERSE Gode juleminner! I år som i fjor velger vi et par sitater fra «Peters Jul» som ble utgitt første gang i Det gir en egen stemning å lese denne verseboken og vi håper den kan glede flere. SOROPTIMA 7/13 7

8 DIVERSE Camilla Collett Hun gjorde kvinner synlige og gav dem en stemme Den mest berømte av våre formødre, Camilla Collett født Wergeland, har to hundre års jubileum i Markeringen av en enkelt kvinne faller sammen med den største felles begivenhet i norske kvinners historie, hundre år siden stemmeretten var et faktum. Kan vi spore noen innflytelse fra Camilla Collett på kampen for stemmerett? AV ELISABETH AASEN Vi har vært så heldig å få følgende artikkel fra forfatter Elisabeth Aasen til å avrunde vår markering av stemmerettsjubileet: Camilla Collett ( ) - hun gjorde kvinner synlige og gav dem en stemme. Elisabeth Aasen (født 1935) er norsk lektor, sakprosaforfatter, kvinnehistoriker, oversetter og statsstipendiat. Elisabeth Aasen er bosatt i Bergen og har gjennom snart 30 år skrevet biografier om historiske kvinner, særlig kvinnelige pionerer innen litteratur, kunst og vitenskap. Hun var også lektor i norsk og fransk ved Tanks gymnas, hvor jeg hadde gleden av å ha henne som lærer i begge fagene gjennom tre år. Elisabeth har vært engasjert i Bergen kvinnesaksforening og Det nyttige selskap i Bergen. For ytterligere lesing kan følgende bøker anbefales: «Opplysningstidens kvinner lad dem studer», «Barokke damer», «1800 tallet kvinner på vei til stemmerett» og «Driftige damer». Britt Nordgreen, nettansvarlig og Bergen Soroptimistklubb Camilla Collett var ingen barrikadestormer, heller ikke noe organisasjonsmenneske. Men i rekken av De fire store, ikonet med portrett av fire kvinner som fulgte den offisielle informasjonen, er hun den første. Skal man forklare denne posisjonen, er Camilla Colletts litterære produksjon nøkkelen. Forfatterskapet startet for alvor med romanen Amtmandens Døttre, utgitt anonymt i 1854/1855. Den betraktes som vår første realistiske roman. Overfladisk sett, handler Amtmandens Døttre om den unge Sofie, som ikke fikk den hun ville ha, men giftet seg med en enkemann med flere barn. Sofie hadde sett søstrenes skjebne, bortgiftet mot sin vilje. Middelklassens kvinner hadde ikke frihet til å velge ektefelle. For Sofie og unge kvinner i samme situasjon var det ikke noe alternativ til ekteskapet. Det var ikke passende å arbeide for penger, de språkmektige kunne bli oversettere, i all diskresjon, det behøvde ingen å vite, de få med fortellertalent kunne bli forfatterinner. Å bli guvernante var også akseptert, men det forutsatte kunnskaper, og det hadde ikke alle ikke en gang i over- eller middelklassen. Amtmandens Døttre representerer et oppgjør med tiden, et generasjonsopprør. Moren, Amtmandinden går inn for fornuftsekteskap, det vil si arrangert av foreldrene. Sofie havner også i den situasjonen fordi misforståelser ødelegger mulighetene for å få den hun ønsket, og morens ideologi seiret. Boken ble lest og diskutert. For mange unge kvinner var den en åpenbaring. Romanen indvarslede en ny Tid i Literaturen /.../ neppe har noget Digterverk havet en saadan Fornyelsens Magt over Sindene, skrev en ung kvinne, som senere skulle bli forfatterinnen Elise Aubert. Hun og andre kvinner ble inspirert til å skrive selv, men mange i foreldregenerasjonen mislikte tendensen. Sofie ble sett, hun ble en virkelig person med sin egen stemme, og gjennom en eldre kvinne i romanen (Margrethe, over de tretti) blir tendensen klar og kvinners undertrykte situasjon understreket. Med sine senere skrifter, artikler og essays, bekreftet Camilla Collett sin plass blant kvinnesakens forkjempere, nå under fullt navn. Bestemmelsen og Standsbevissthet Da Camilla Wergeland var 24 år, skrev hun et brev til venninnen Emilie Diriks, der hun bebreidet foreldre som avgjør kvinners Bestemmelse : Allerede i Vuggen blive deres [kvinners] Skiebne bestemt; der gives kun en, da vi ingen Klostere have, den hedder Forsørgelse og Giftermaal. I Amtmandens Døttre lar hun hovedpersonen Sofie si: Vår Bestemmelse er at giftes, ikke at blive lykkelige. Bestemmelsen, arrangerte ekteskap, kunne være katastrofal. Andre ganger kan Camilla komme med utbrudd som Ulyksalig er den Klasse i Samfundet, den Stand vi hører til, og ønske hun var høkerdatter, da kunne hun idetmindste blevet Stuepige i Leipzig, skriver hun til Emilie i april Hun kunne være indignert i brev, men hun var samtidig konvensjonell og bundet til sitt miljø. Det er vanskelig å tenke seg den standsbevisste Camilla som stuepike. Standen var den selvfølgelige basis i hennes liv, selv om faren, Nicolai Wergeland, ikke hadde bakgrunn i embetsstanden, men hadde arbeidet seg inn i den. Fra ulykkelig kjærlighet til ekteskap og enkestand Den unge Camilla Wergelands romantisk-tragiske privatliv med ulykkelig kjærlighet til Johan Sebastian Welhaven, som var broren Henrik Wergelands ideologiske fiende, ble et yndet tema for kom- 8 SOROPTIMA 7/13

9 DIVERSE mentarer. Hun giftet seg med (Peter) Jonas Collett, professor i jus ved Universitetet i Christiania. Etter ti års ekteskap, døde han, Camilla var 38 år gammel og satt igjen med fire sønner. Nå ble det åpenbart hvor prekær kvinners situasjon var. Som embetsmannsdatter hadde hun holdt seg innenfor grensen for det passende. Arbeid og egen inntekt nektet standen henne, kvinners evner og talenter hadde man ikke bruk for. Der blaaser en kold Vind mod Enker i dette Land. Enkepensjonen var liten, den kunne ikke holde familien samlet, og resultatet var et liv med presset økonomi. Jonas Colletts brødre hadde tilbudt henne understøttelse, det takket hun nei til fordi det forutsatte et tilbaketrukket liv som enke, hun ville ha følt seg kontrollert. I slike situasjoner tok familien seg av barna, det måtte hun akseptere, og to av barna ble plassert hos farens brødre. Camilla Collett måtte få et fjernere forhold til barna. Et reisende og skrivende kvinneliv Hun reiste til København med to av sønnene og skrev på romanen som skulle bli Amtmandens Døttre. Det første skritt i retning av en aktiv kvinnebevegelse var tatt. Anonymiteten varte ikke lenge. Alle visste snart at boken var skrevet av Camilla Collett. Nå var ikke foreldrenes autoritet og Bestemmelsen så opplagt lenger. De første årene var Camilla Collett i Christiania i lange perioder, men etter hvert som sønnene vokste til, oppholdt hun seg mer og mer i utlandet. Tyskland var et nærliggende sted, hun var perfekt i tysk og litteraturen kjente hun. Her traff hun Henrik Ibsen, som ble opptatt av hennes arbeider. I Paris følte hun seg også hjemme, og reisebrev og refleksjoner over kvinner i litteraturen ble formidlet. Hun var kontinental i sitt forhold til litteratur, og hennes stemme ble mer og mer tydelig. Stemme og skrift i det offentlige rom Det hadde vært interessant å høre Camilla Colletts egen stemme og språk. Hun levde sine første fire år i Kristiansand, men hun ble nok fort østlending med det frie livet hun hadde på Eidsvoll og med skolespråket i Christiania. Kanskje beholdt hun en sørlandsk skarre-r? Den unge Camilla utviklet tidlig en litterær stemme gjennom en omfattende korrespondanse med venninnen Emilie. I 1842 sendte hun en tekst til Den Constitutionelle, Strikketøisbetragtninger, der hun kommenterer tomheten i selskapslivet. Å publisere teksten viser at hun ville ut med sin stemme i offentligheten. Ordet en stemme har en mangfoldighet i seg. Camilla Collett brukte sin stemme og sin tids medier, aviser og bøker, og stemmens styrke økte med årene. Sent i livet, fra 1872 til 1885, gav hun ut bøker med talende titler, blant andre Fra de Stummes Leir og Mod Strømmen. Da Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, ble Camilla Collett æresmedlem. Hun hadde brukt sin stemme, og samtidens kvinner lyttet til den. Om Camilla Collett ikke var en barrikadestormer, brøt hun en barriere ved å skildre hvordan etablerte miljøer behandlet sine døtre, som ikke kunne velge ektefelle, og som heller ikke hadde mulighet til å forsørge seg selv. Hun hadde til dels et anstrengende liv, men med sine mange reiser og omfattende lesning fikk hun en spesiell kvinneerfaring som hun formidlet i skrift og som gjorde henne til en pioner for kvinnebevegelsen. Amalie Skram anmeldte Mod Strømmen i 1879 og skrev blant annet om Camilla Collett: Selvfølgelig er hun ikke, hvad man kalder populær, men desto ensommere og større. /.../ om hundrede år vil Camilla Colletts navn ikke alene ikke være glemt, men tvertom hædret og levende hos det norske folk, og hun vil være en af dem, det med stolthet vil kalde sine. Camilla Colletts stemme er ikke glemt. I Den norske kvinnebevegelses historie, 1937, sier Anna Caspari Agerholt om henne: Hun er den norske kvinnefrigjørings åndelige opphav, dens rikeste talent og mest særpregede kraft. Camilla Collett forsvarer sin plass som den første av De fire store. Offisiell informasjon: Google: Stemmerettsjubileum.no Artikkelen har til dels utgangspunkt i kronikk i Bergens Tidende 23. januar Camilla Collett, statue av Gustav Vigeland Camilla Collett Du frys i dine sjal Camilla Collett ein gong var du for varm ein brennande rosebusk i Norges Dæmring vraka av skalden gret og vart langsamt omskapt til grantre levde ditt hjarteliv i den tempererte sone: husvarmens høflege og trygge kompromiss men kvitglødande var dine skapingsstunder i tapper og tidleg kamp mot det heilage og allmenne kvinneburet med kniplings-lenker tilslørte tankar og stive korsett av normer og dyd Du søster av grunnloven såg det: fridom var berre for fedrar og søner og brør og du ropa til morgondagens døtrer om rett til å velje sin veg rett til å lære å flyge rett til å leve rødt Var det eit rop i vind? Du frys på din sokkel ennå er ikkje istida slutt? Åse Marie Nesse: Til ord skal du bli, 1973 SOROPTIMA 7/13 9

10 KLUBBNYTT Mo i Ranas første kvinne på sokkel, distriktsmøte og tildeling av søster Astrid-prisen Fredag 4. oktober inviterte Mo i Rana Soroptimistklubb byens befolkning til avduking av en byste av vår alles kjære søster Astrid -i stemmerettsåret! Flere hundre tilskuere møtte opp i det vakre høstværet. Astrid Storhaug, 101 år gammel, avduket bysten av seg selv og sa det hadde vært en glede å arbeide som helsesøster i Rana og at hun alltid hadde følt seg velkommen når hun var på hjemmebesøk. AV TORILL DØHL Søster Astrid på sokkel Søster Astrid, som er chartermedlem i Mo i Rana Soroptimistklubb, har tidligere mottatt Kongens fortjenestemedalje i sølv. Skulptør Marit Wiklund, som har laget bysten, takket for oppdraget, leder i Norsk Sykepleierforbund overrakte blomster og lokale musikere på saksofon og el-piano gjorde sitt til at seremonien ble ekstra stemningsfull. Bysten har fått en meget sentral plassering utenfor Campus Helgeland, hvor bl.a. dagens sykepleiere får sin utdanning. Klubben har brukt halvannet år på dette prosjektet, fra idé til ferdig produkt. Klubben har også gitt ut et 20-siders særtrykk om søster Astrids liv og virke: «En kvinnehistorie fra det 20 århundre» ført i pennen av journalist Else Øverli. Etter avdukingen inviterte klubben søster Astrid, hennes familie og venner samt egne gjester til en sammenkomst i hyggelige omgivelser hvor ordfører Kai Henriksen holdt tale i anledning dagen. Lørdag 5. oktober var det distriktsmøte og 60-årsjubiléum. Jubiléet var sparsomt annonsert, da klubben hadde feiret det ei helg på Helgelandskysten allerede! Men både gjestene fra Sandnessjøen og Bodø hadde fått det med seg, så vi fikk taler og gaver likevel. Distriktsmøte med prisutdeling og inspirasjonsforedrag Distriktsmøtet startet med suppelunsj i kaféen på Bakeribygget, klubbens faste møtelokale. Daglig leder, Birgit Granhaug, fortalte om arbeidet med restaureringen av bygget og om dagens bruk av det som psykiatrisk dagsenter. Å drive huset med kafé og verkste- Fra venstre Astrid Fredriksen fra Mo i Rana Soroptimistklubb, Astrid Storhaug med bysten av seg selv og skulptør Marit Wiklund. 10 SOROPTIMA 7/13

11 KLUBBNYTT president i Mo i Rana soroptimistklubb, Merete Døhl Rimer og prisvinnerne Heidi Otting og Ståle Bakken. Avtroppende unionspresident, Sigrid Ag. der er hovedaktiviteten til brukerne. Grunnlaget for jobbinga er iflg. Birgit troen på at arbeid og aktivitet er god terapi. Turen gikk videre til Campus Helgeland der vi fikk omvisning v. Kirsten Frøysa i et flunkende nytt bygg. Campus Helgeland sto ferdig ved studiestart og rommer ulike høyskole- og universitets-studier. Samarbeid med Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik, Høgskolen på Nesna og Universitetet i Tromsø. I tillegg har Kunnskapsparken, Rana Utviklingsselskap, Rana Invest, Karrieresenteret, RKK, Opplæringskontoret, Rana Bibliotek, Nordland Fylkesbibliotek og Universitetsbiblioteket fått plass i bygget. President Merete Døhl Rimer åpnet møtet ved å be avtroppende unionspresident, Sigrid Ag og presidentene i Bodø og Sandnessjøen soroptimistklubb hjelpe henne med lystenningen. 5-minutt ble holdt av nytiltrådt distriktskontakt, Inger Opland, som snakket om det å være en god soroptimist. Søster Astrid-prisen Prisen ble opprettet i Den kan gis til kvinner, lag og foreninger med tilknytning til Rana og er ment som en honnør for prisvinnerens innsats for å bedre kvinner og barns stilling i samfunnet lokalt, nasjonalt og/eller internasjonalt. Søster Astrid var den første som fikk prisen. Den består av et innrammet diplom av høy kunstnerisk kvalitet og 5000 kroner som mottakeren kan gi til et selvvalgt formål. I år var det Heidi Otting og Ståle Bakken fra SOS Barnebyer avd. Nordland som fikk den. Styrets begrunnelse sier det meste: «Gruppeleder i Mo i Rana lokallag og fylkesleder i SOS barnebyer i Nordland, Heidi Otting og Ståle Bakken, tildeles søster Astrid-ærespris for De får prisen for sin mangeårige innsats gjennom SOS Barnebyer for bedring av kvinner og barns situasjon i sine respektive hjemmemiljø. Heidi og Ståles engasjement går tilbake til 1982 og deres virksomhet og innsats for SOS Barnebyer har bare økt. De har arbeidet jevnt og trutt med å skaffe fadderskap og med innsamling av midler til nye barnehus og nye barnebyer. De har funnet fram til spennende og gode inntektskilder for SOS Barnebyer som f.eks. yogakurs, solidaritetskonserter, stands i gågata, moteoppvisninger m.m. De har vist at frivillighet, pågangsmot og innsatsvilje for de aller mest sårbare virker. Det står stor respekt av det de har oppnådd.» De takket for tildelingen og sa det betydde mye for dem å få en slik pris, nettopp fra soroptimistene, fordi de opplever at vi forstår og verdsetter det de jobber med. Avtroppende Unionspresident, Sigrid Ag, avsluttet distriktsmøtet med et tankevekkende inspirasjonsforedrag. Hun snakket engasjert om unionens strategiplan , om rekruttering, om synlighet, om intern/ekstern kommunikasjon og om prosjektarbeid. Alle klubbene bør lage sin egen strategiplan ut fra disse fire punktene, sa hun. Sett mål for rekrutteringen! Sett tiltak for synlighet på planen. Hvordan sikrer vi intern og ekstern informasjon? Og hvilket prosjekt skal vi jobbe med? Få det ned på planen, og revider den en gang i året, slik at arbeidet i klubben får et mål å arbeide mot. Hun snakket også om hva som skal til for å være attraktiv for yngre: Profesjonelt ledete møter. Interessant innhold. Møte med ulike yrkesgrupper. Det internasjonale aspektet. FN. Representativt møtelokale. Videre oppfordret hun klubbene til å sende et nytt medlem til R&Lmøtet hvert år og foreslo at et klubbmøte pr. år avsettes til invitasjon av nye medlemmer. Hun oppfordret oss også til å be Unionen eller DK-en om råd og hjelp, hvis klubben sliter med rekruttering, at folk melder seg ut eller hvis klubben har andre problemer. Unionsstyret sender gjerne en representant på besøk, hvis klubbene ber om det. Hun minnet oss også om at klubbene kan søke unionsstyret om midler til ulike foredrag. Til slutt var det festmiddag på Bakeriloftet med mange gode samtaler til langt uti de små timer. n SOROPTIMA 7/13 11

12 DISTRIKTSNYTT PRESENTASJON AV DISTRIKT SØR-VEST Soroptimist International Union of Norway, en presentasjon av distriktene og tilhørende soroptimistklubber. VED GRO JOHNSEN Det er 5 Soroptimistklubber i distrikt Sør-Vest: Haugesund og omland, Jæren, Sandnes, Stavanger og Strand. Klubbene i distriktet ligger alle i Rogaland fylke, der distriktets nordligste klubb, Haugesund og omland, også rekrutterer medlemmer fra de sørligste delene av Sunnhordland. Distriktet har landets mildeste klima, med snøfattige milde vintre i lavlandet. Landskapet er variert, med havet i vest, dype og lange fjorder og høyfjell i øst. I vest har vi flotte sandstrender, både på Karmøy og nedover langs Jær-kysten. I fjellområdene i øst har vi flotte vintersportsområder og et nettverk av turistforeningshytter. Denne delen av Norge ble først isfri etter siste istid, og her finner vi også Norges eldste spor av bosetninger. Med sin strategiske plassering som inngangsporten for sjøveien videre nordover i landet, har regionen spilt en aktiv rolle opp gjennom historien, der samlingen av landet i slaget på Hafrsfjord kan nevnes. Fiske har vært en sentral næringsvei i regionen fra de eldste tider, der de rike sildefiskeriene på 18 og 19 hundretallet hadde en stor betydning for by utviklingen og utvikling av sjøfartsnæringen. Fiske og havbruksnæringene spiller en viktig rolle fremdeles. Landbruk er også en viktig næring, der den fruktbare Jær-regionen står sentralt, med milde vintre og lang vekstsesong. Både fiske og jordbruk har bidratt til utvikling av næringsmiddelindustri og tilknyttet forskningsaktiviteter. Med snørike høyfjellsområder, har selvfølgelig også vannkraft med tilknyttet kraftkrevende industri preget regionens industrielle utvikling. Regionen vår kan ikke nevnes uten å trekke frem oljeindustrien, som med tilknyttet virksomhet er den dominerende næringsvei med titusenvis av arbeidsplasser. n Jæren Soroptimistklubb AV ELSE JOHANNE SJØBERG BRyNE Jæren er et kystlandskap i Rogaland fylke som strekker seg om lag 65 kilometer fra Boknafjorden og sydover fram til Dalane. Nord- Jæren består av kommunene Randaberg, Stavanger, Sola og Sandnes. Sentralt på Jæren ligger kommunene Time og Klepp, og helt i sør Hå. Høg-Jæren er et høyereliggende område som omfatter deler av Bjerkreim, Time og Gjesdal kommuner. Jæren er med sine 1070 km2 det største lavlandsområdet i Norge, og minner sterkt om dansk landskap. Det flate landskapet ender i lange sandstrender. Her ligger Norges lengste sandstrand, Orrestranden som er 5 kilometer lang. Jæren er et av de beste landbruksområdene i landet, men har også mye industri. Mye av industrien er tradisjonelt knyttet til landbruk men det er økende mengde industri som er tilknyttet oljevirksomheten i Nordsjøen. Nord - Jæren er Norges tredje mest folkerike område. Forfatteren Arne Garborg blir omtalt som Jærbu og europeer. En jærbu er enten en som bor på Jæren eller som kommer derifra. Dialekten (talemålet) kalles jærsk. Jæren Soroptimistklubb ble stiftet 30. mars 1974 av SI kasserer Rie Aas-Andersen. Charter ble overrakt av Ellen Gade. Første president var Karen Mauland. Jæren Soroptimistklubb har i dag 30 medlemmer fra kommunene Gjesdal, Hå, Klepp og Time. Møtene er andre onsdag i måneden. Klubben har møtekalender, Strategiplan/Handlingsplan og Møtekalender liggende tilgjengelig på hjemmesiden. De siste årene har klubben prioritert støtte til Moldova prosjekt og Utdanningsfondet. Sandnes Soroptimistklubb AV TURID LINDHEIM NILSEN Medlemmer av Jæren Soroptimistklubb på bytur. Sandnes soroptimistklubb ble stiftet 13. april 2002 av past guvernør Ileana Majina, Romania. Vi er den yngste klubben i distrikt Sør- Vest, men vi er ikke den minste! Ved oppstarten var det 22 medlemmer og i løpet av de 11 årene har vi nesten fordoblet antallet og er nå 41 medlemmer. Vi har møtedag 2. mandag i måneden. I fjor feiret vi våre første ti år. Jubileumsfesten ble holdt i desember med gjester fra de fleste klubbene i distriktet vårt. 12 SOROPTIMA 7/13

13 DISTRIKTSNYTT Stavanger Soroptimistklubb AV LISE CAPPELEN Glade mannekenger etter visning. Vår største inntektskilde er vår årlige mannekengoppvisning. Den gir oss mulighet til å gi pengestøtte til Norgesunionens Moldovaprosjekt og Utdanningsfondet i tillegg til våre egne lokale prosjekter: Vi støtter Byprestens arbeid blant rusavhengige med både penger og hjelp til å distribuere gatemagasinet Asfalt. Pengene vi gir er øremerket kvinnelige rusavhengige og skal brukes til noe som gir glede i en ellers tung hverdag. Distribusjonen av gatemagasinet er en dugnadsjobb, og i soroptimiståret hadde vi ca. 300 timers arbeid der. Vi har også tatt på oss å plante og vedlikeholde Sansehagen ved Åse BOAS. Vi hadde mange dugnadstimer i tillegg til at vi har kjøpt inn planter og plantejord. Vi har satt sammen grupper som er ansvarlige for innholdet i møtene våre, og vi har allsidige og spennende innslag, både med eksterne og interne foredragsholdere. Strand Soroptimistklubb AV RIGMOR HUFFMANN Strand Soroptimist klubb ble startet 10. november spente damer ville starte klubb her i Strand etter anbefaling og inspirasjon fra Aslaug Siira i Stavangerklubben. Etter den meget vellykkede charterfesten startet arbeidet med å gi klubben innhold. Det har etter hvert utviklet seg til å bli en flott klubb. Innholdet på møtene har utviklet seg i takt med oss og tiden. Inspirerende, varierende og til ettertanke. Stadig ny viten og mange interessante emner har vi hatt opp gjennom årene. Vennskapsklubber fikk vi først i Tønder i Danmark, så Lewisham i London og til sist Riga i Latvia. Vi har hatt flere besøk i og fra Tønder opp gjennom årene. Noen av oss har besøkt Lewisham klubben og vi har hatt gjenvisitt derfra. Vi har hatt besøk fra Rigaklubben her men ikke vært på gjenvisitt der ennå. De aktuelle tillitsvalgte har representert Strand klubben på de møter som er obligatoriske, og noen av våre medlemmer er flinke til å reise på distriktsmøter, jubileumsarrangement mm både her i landet og utenlands. Klubben vår har hatt veldig hyggelige turer utenlands, blant annet til Wien, Amsterdam og york. Slike turer er alltid med på å skape nære og gode bånd medlemmene imellom. Nå er vi 26 medlemmer og har 6 reflektanter. Dette synes vi er meget bra når vi ellers leser og hører at de fleste organisasjoner strever med rekrutteringen. Miljøet er veldig bra og det er godt å gå inn i jubileumsåret 2014 med slike medlemmer. Stavanger by har mye å være stolt av. I sentrum finner vi vår vakre Domkirke. Den ble påbegynt tidlig på tallet og senere restaurert flere ganger. Siden 1972 har byen vært Norges oljehovedstad. Oljen har gitt byen en stor økning i folketallet og en meget høy levestandard for de fleste av våre innbyggere. I 2008 var byen Europeisk kulturhovedstad, og i 2012 fikk vi vårt nye flotte konserthus. Stavanger Soroptimistklubb startet opp 2. mai Vi har i dag 32 medlemmer med et stort håp om 3-4 nye og "unge" medlemmer innen Medlemsmøtene blir som regel holdt i "Frida Hansens Hus". Dette huset ble bygd i 1846 og restaurert siste gang i Frida Hansen ( ) er den fremste billedvevkunstneren vi har hatt i Norge. De fleste av arbeidene hennes er solgt til utlandet, men det er en permanent utstilling om henne i huset. Jule og sommermøtene våre gjør vi ekstra trivelige med god mat, underholdning, utlodding og livlig prat. Da treffes vi andre kjekke steder. I det siste året har vi hatt to bedriftsbesøk, det ene på en planteskole og det andre i Måltidets Hus. Klubbens lokale prosjekt de siste par årene har vært leksehjelp for innvandrerkvinner på Johannes læringssenter. Våre medlemmer synes det er meget lærerikt og er imponert over den hurtige progresjonen av disse kvinnenes norskkunnskaper. I mange år har klubben hatt to lesesirkler, en på dag og en på kveldstid. Dette er med på å styrke fellesskapsfølelsen i klubben. Vi har hatt mange interessante foredrag, f.eks om "Kampen for kvinnenes stemmerett", om "50 shades of grey" trilogien sett i ett feministisk og litteraturhistorisk perspektiv, om "Farspermisjonens betydning for farsrollen" og om "Pøbelprosjektet". Winchester - klubben er den av vennskapsbyene vi har best kontakt med. Vi har gjensidig besøkt hverandre, og i sommer hadde vi et koselig besøk av et medlem fra denne klubben. De neste to årene fra oktober 2013 overtar klubben vår ansvar for styringen av Norgesunionen, og det innebærer mer arbeid og kjekke utfordringer for de fleste av medlemmene. Merete Hveding og Anne Bolette Tjensvoll. Feiring av 90 årsdagen til vårt eldste medlem. SOROPTIMA 7/13 13

14 DISTRIKTSNYTT Haugesund og omegn Soroptimistklubb AV KRISTIN-ELFI FLÅTO Starten Høsten 1969 var stormfull på Vestlandet. Haugesund hadde verken flyplass eller jernbaneforbindelse. 28. september var det orkan i kastene. Og denne dagen skulle Haugesund og omegn soroptimistklubb chartres. Men de kom sjøveien, både guvernør Agnethe Anderskouv fra Danmark, gudmor Gunhild Høstmark fra Bergen, unionspresident Lillian Mollatt fra Moss og søstre fra Stavanger. Men det har alltid senere vært et samtaleemne, - hvordan man trosset stormen og bølgene den dagen. Så ble det en strålende charterfest, der damene stilte flott pyntet i fotside kjoler. Det var stor variasjon i yrkene; forretningsdrivende, håndverker, skipsreder, lege, eiendomsmegler, lærer osv. Husmor yrket var også representert, noe man var stolt over. Dette var jo en tid da alle husmødrene helst skulle ut av hjemmet for å realisere seg selv. De første årene Alle i klubben var opptatt av virkelig å være søstre. Dette gjaldt fra klubbplanet og videre ut over union, føderasjon og SI. Reiselysten var stor. Allerede i 1971 reiste flere av medlemmene til soroptimistenes 50-årsjubileum i Roma. I tillegg til selve jubileet huskes møte med Paven og invitasjon til den norske ambassadøren. Klubben var godt representert på en rekke Nordiske Soroptimistdager. Og kontakten med vennskapsklubbene ble opprettholdt. Medlemmer, opprinnelig fra andre land, har vi alltid hatt. Mange land, fra Australia til Russland, har vært representert. Det var nok større festivitas over klubbmøtene de første årene. Dekket langbord i Festivitetens blå sal var en selvfølge. Hvite damaskduker, oppsatte servietter og en varmrett + rødvin hørte med. På byen ble det kritisert at kvinner skulle ha det så eksklusivt på møtene! At restauratøren var nevø til et av medlemmene, og at varmretten ofte var rester etter bryllup om lørdagen, tiet man med. Vi tar et tak Da vi ble bedt om å ha unionen , trengte ikke klubben betenkningstid. Det gikk greit å få styremedlemmer. Undertegnede ble unionspresident. Jeg besøkte 37 klubber i perioden. I tillegg fikk jeg både som unionspresident og senere guvernør anledning til å reise til mange møter utenlands. I særklasse står deltakelsen på convention i Melbourne. Jeg våger å tro at jeg gjennom internasjonal virksomhet fikk tilført våre egne medlemmer impulser til videre klubbarbeid. Vi har senere vært representert på unionsnivå innen programområdene. Og vi er stolte over at både byens første kvinnelige ordfører og varaordfører var soroptimister. Klubben i dag Vi er nå 24 medlemmer, og vi er nok i et generasjonsskifte. Mange av oss er pensjonister. Og det er kommet få nye de siste årene. Men vi har blitt mer offensive og har hanket inn to nye medlemmer, blant annet gjennom en ny folder som markedsfører vår egen klubb. Vi skal arbeide hardt for å oppnå målene i Norgesunionens strategiplan, både når det gjelder rekruttering, synlighet, kommunikasjon og prosjektarbeid. Til slutt litt om vår bistandsvirksomhet: Vi støtter alltid prosjektene til unionen, føderasjonen og SI. Ved store katastrofer gir vi økonomisk hjelp. På klubbplan arbeider vi med å bli mer kreative. Men vi har alltid et fadderbarn gjennom SOS-barnebyer. Så gir hver enkelt av oss på julemøtet litt raust. Julepotten går som regel til Krisesenteret i Haugesund og er øremerket leker og annet som direkte kommer barna til gode. De siste årene har klubben opparbeidet en sansehage ved et omsorgssenter i byen. Der holdes bed med blomster og busker ved like. Og i høst kom det epler på treet våre søsterklubbvenner fra England plantet da de deltok i vårt 40-årsjubileum i Kanskje et tegn på videre vekst i klubben! Sommersamling Haugesund og omegn soroptimistklubb 14 SOROPTIMA 7/13

15 KLUBBNYTT Trysil Soroptimistklubb Lørdag 5. oktober var 13 medlemmer av Trysil Soroptimistklubb på tur til Oslo. Turen startet fra Trysil i regnvær og endte i Ekebergparken i vakkert høstvær. I mellomtiden hadde vi fått med oss omvisning på Akershus Slott og et hyggelig lunsjbesøk på Café Skansen. For oss er slike turer et verdifullt bidrag til å styrke fellesskapet i klubben, kombinert med ny innsikt og kunnskap. n Distriktsmøte Nordvest, Molde 25. september 2013 Den 25. september inviterte Molde Soroptimistklubb til distriktsmøte Nordvest. Lokalet denne gang var byens rådhus, da deler av møtet ble arrangert som et åpent møte med foredrag. Fra Ålesundsklubben deltok 9 medlemmer, fra Kristiansundsklubben 3 medlemmer og fra Molde deltok 20 medlemmer samt 2 gjester. AV MARIANNE SOLLI, SOROPTIMISTKLUBB Møtet ble åpnet med lystenning og appell, etterfulgt av diverse informasjonssaker fra distriktskontakt Siri H. Ingeberg og fra webansvarlig Ågot Orvik. Deretter ble det servert middag, kaffe og kaker. Klubbenes presidenter redegjorde også for hvilke aktiviteter og prosjekter de har jobbet med det siste året. Andre del av distriktsmøtet var et åpent møte i rådhusets store sal, hvor Moldeklubben hadde invitert Brigader Anne Rydning til å holde foredrag om sin rolle som militær leder (- og kvinne) i Afghanistan. Hun har vært i Afghanistan i to perioder, i 2007 og 2011, siste gang som øverste militære leder for kontingenten der. Anne Rydning har totalt 29 år i Forsvaret, er 47 år, med utdannelse fra Befalsskole, Krigsskole og stabsskole, har tre barn og er bosatt i Bærum. Hun holdt et meget interessant og engasjerende foredrag. Hun snakket blant annet om bakteppet for konflikten, og Norges deltagelse i Afghanistan, kvinnelig ledelse i et mannsdominert, militært miljø, kontakten med lokalbefolkningen, samt hvordan det er å vokse opp som kvinne i Afghanistan. n SOROPTIMA 7/13 15

16 INTERNASJONALT «Hva skriver de hjem om?» Teaterforestilling om menneskehandel Manus og fremføring: Beathe Frostad og Sara Birgitte Øfsti Ikke sett stykket enda? - Flere må oppleve dette stykket om menneskehandel. Arendal-Grimstad Soroptimistklubb anbefaler klubbene til å få vist stykket på sitt hjemsted inviter til åpent arrangement og få skolene med. Synliggjør problemet som angår oss og våre valg i hverdagen. AV KARIN GUTTORMSEN, ARENDAL-GRIMSTAD SOROPTIMISTKLUBB Soroptimist International har bekjempelse av vold mot kvinner inkl. menneskehandel som et av sine fremste arbeidsmål. FN definerer menneskehandel som "mennesker som mot sin vilje utnyttes til andres fordel" og regnes som verdens nest største illegale handel. «Hva skriver de hjem om» Stykket er en forestilling om menneskehandel basert på historier fra virkeligheten. Skuespillerne, Sara Birgitte Øfsti og Beathe Frostad har skrevet stykket og de fremfører det i fortellerteaterets form. Det er ingen spesielle krav til scene eller utstyr. Fremføringen tar 60 min. Hvorfor snakker vi om slavetiden som om den hører historien til. Forestillingen som forteller om ofre, kjøpere, mellomledd og overgripere berører, provoserer og irriterer. Den gir et nært og begripelig bilde av noen av årsakene, systemene og vår rolle i den store globale sammenhengen som gjør menneskehandel mulig. Våre valg har konsekvenser for andre. Det som er frihet og verdighet for noen, er ikke nødvendigvis det for alle. Det finnes ikke entydige svar på alle spørsmål som stilles - verden er ikke svart-hvit. forestillingene og hadde kontakt til «Den kulturelle skolesekken», ble det vist både en egen forestilling i skoletiden og en på et åpent arrangement på kvelden med påfølgende diskusjon. Klubben tok initiativet, lokale krefter fulgte opp og som også tok alt det praktiske og utgiftene. Bildet tilhører Grimstad Adressetidende, Kjetil Karlsen og er knyttet til reportasjen i avisen om forestillingen. «Hva skriver de hjem om» er historiene bak avissidenes tall og fakta og gir en rystende samtidsskildring av hvordan ofre for menneskehandel kjemper sitt livs kamp hver eneste dag. Fra forestillingen Hva skjedde egentlig da en av fabrikkene som sydde klær for Tommy Hillfiger plutselig ble stengt på midten av 90-tallet? Hvordan kan farmoren til Dola sende barnebarnet sitt fra Nigeria til Norge, vel vitende om den fremtiden som venter henne der? Det var midt på natta i India. Jeg var ute og gikk. Jeg holdt på å tråkke på et lite barn. En familie hadde lagt ut teppet sitt, et hjem, for natta. På den ene siden lå mor og holdt rundt en kjele, på den andre siden lå far med en bylt under hodet. Mellom dem lå fem barn og sov. Jeg så på dem og tenkte på hvor lett det er å ta med seg et sånt lite barn. Bildet viser et glimt fra fremføringen på Dahlske videregående skole i Grimstad med Sara Birgitte Øfsti og betenkte elever i bakgrunnen. Ved at Teaterets Venner i Grimstad arrangerte Oppfordring til klubbene Forestillingen er etter hvert vist mye - via «Den kulturelle skolesekken» i videregående skoler, folkehøyskoler, ved konferanser o.a., også ved en del soroptimistarrangementer. Vi i Arendal-Grimstadklubben anbefaler at flere klubber tar initiativ til visninger. Det finnes sikkert samarbeidspartnere også der din klubb er, og mange å invitere til visning. Ikke glem videregående skoler, og studieinstitusjoner, militære o.a. Flere forestillinger kan arrangeres i løpet av en dag, i skoletid, arbeidstid (utvidet lunsj) og på kveldstid. Dette er folkeopplysning og synliggjøring av soroptimistenes mål og arbeid i praksis. Kontakt med skuespillerne: beathe.frostad@fortellerhuset.no For evt. støtte til finansiering fra «Lilla sløyfemidlene», ta kontakt med Kirsti Holmboe, Harstad Soroptimistklubb. Tankevekkende teater - forestillingen anbefales på det varmeste! - Viser til Soroptima nr n 16 SOROPTIMA 7/13

17 INTERNASJONALT Menneskerettene Mennesker har alltid vært opptatt av sine rettigheter, men få av jordens befolkning som opplever at rettigheter er fratatt dem, makter å gjøre noe med det. AV KAREN EDVARDSEN De franske filosofer Voltaire, Rousseau og Montesquieu uttrykte visse rettigheter mennesker bør ha gjennom praktisk politikk og sosiale krav, som f. eks. yttringsfrihet og eiendomsrett. Disse filosofiske tanker fikk følger for den nordamerikanske uavhengighetserklæringen Og for den franske grunnlovsgivende forsamlings erklæring om menneskets og borgernes rettigheter Der det heter: Mennesker fødes og forblir frie i rettigheter. Sosiale forskjeller begrunnes med bare hensyn til allmenveldet. Rettighetene omfatter frihet til det meste. Komprimert heter det: Frihet er retten til å avgjøre alt som ikke skader andre. Dette er grunnlaget i vestens demokratier, der ytringsfrihet, rettssikkerhet, eiendomsrett o.s.v. er en selvfølge. Det var først etter 2. verdenskrig at denne menneskerettsfilosofien fikk bredere plass i politikernes tankegang. FN pakten av 1945 forpliktet til å overholde menneskerettighetene, og en kommisjon ble nedsatt til å utarbeide erklæringen som ble vedtatt 10. desember Den inneholder 30 artikler. Artikkel 2: Enhver har krav på allerede rettferdigheter som er nevnt i denne erklæringen, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av politisk eller internasjonal stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet. Har valgene bestandig vært slike? Tenk på samenes tro som ble fratatt dem. Katolisismen var forbudt i 300 år ( ), eller vi kan minnes jødeparagrafen (opphevet i 1956). I 1956 ratifiserte Norge menneskerettserklæringen. Jeg nevner dette for å fokusere på at at vår nasjon har utviklet seg i riktig retning. Det er i krig og ufred mennesker spesielt blir utsatt for overtramp og urettferdig behandling i forhold til menneskerettighetserklæringen. Men får vi fred i verden???? I 1967 ble erklæringen delt i to konvensjoner en som inneholder 31 artikler om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og en med 53 artikler om borgelige og politiske rettigheter. Mange tror at erklæringene av 1948 er et folkerettslig dokument, og er forpliktende for de landene som var enige. Dette var 58 land, men 8 av disse avholdt seg fra å stemme. Dokumentet ble aldri ratifisert. Det er en konvensjon overensstemmelse som er ment som et felles mål for alle folk og nasjoner. En standard for frihet og rettigheter. I Europa har vi en egen menneskerettighetskonvensjon som ble undertegnet i 1950 og undertegnet i Om brudd på denne, kan land bli stevnet for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Haag. Alt som står i erklæringen fortoner seg som for det meste som en selvfølge for oss europere Spesielt det som står i artikkel 1 og 2. NOBELS FREDSPRISEN Utdeles 10. desember hvert år på Alfred Nobels dødsdag (Alfred Nobel ). Opphavsmannen så nok at fredsarbeid var viktig og at prisbelønning kunne være en inspirasjon til dette arbeidet. I statuttene for prisutdeling står det at det ikke må taes hensyn til nasjonalitet, men de verdigste må vinne prisen. Første gangs utdeling desember INTERNASJONALE SOROPTIMISTDAGEN 10. DESEMBER Det kjennes rett og godt å være med å delta på denne dagen med markering av menneskerettigheter og fredsprisutdeling. Både i vår appell og formålsparagraf er mennerskers rettigheter og arbeid for fred og forståelse sentrale. Artikkel 1: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. SOROPTIMA 7/13 17

18 INTERNASJONALT FN-sambandets studietur til Geneve I oktober 2013 arrangerte FN-sambandet studietur til FN-byen Geneve for sine medlemsorganisasjoner. Jeg var så heldig å få være med som representant for soroptimistene. Det ble tre dager med et tettpakket og spennende program. AV KIRSTEN BERG STEPHANSEN, UNIONENS KONTAKTPERSON TIL FN-SAMBANDET Geneve er Europas viktigste FN-by. Her finner du FNs arbeidslivsorganisasjon(ilo), FNs miljøprogram (UNEP), Høykommisæren for flyktninger ((UNHCR), FNs menneskerettighetsråd - totalt 40 FNorganisasjoner. WFUNA - Verdensorganisasjonen for FN-samarbeid ble vårt første besøk i FN-paleet. Gjennom en morsom gruppeoppgave og meget god informasjon fikk vi en kreativ gjennomgang av hva WFUNA er, hvordan de jobber, og med hva. Deretter fulgte en grundig innføring i UPR - Universal Peroidik Review. Dette ble fin bakgrunn for neste dag. Da skulle vi få være tilstede på Menneskerettighetsrådets Israelhøring. UPR ble opprettet i st runde ble gjennomført i , 2nd runde er årene Når et land er under "review" må det komme og redegjøre for hvordan det er i landet i forhold til menneskerettigheter. Alle land som vil, møter og stiller spørsmål, og kan gi anbefalinger. Nå er man inne i 2nd runde og det aktuelle land må svare for hva de har gjort med anbefalingene fra forrige gang, og fortelle om det har vært noen utvikling. Det enkelte land bestemmer selv om de vil godta anbefalinger de får, og det er ingen som følger opp hva som skjer med anbefalingene. FN sier at uansett er det blitt bedre i mange land etter at dette startet i Det ble fortalt at Norge er et av de land som gir flest anbefalinger til andre. En offisiell guidet tur i FN-paleet avsluttet første dag. ILO- Den internasjonale arbeidsorganisasjonen Hele formiddagen andre dag gikk med til informasjon om denne viktige organisasjonen. Magnus Berg fra ILO orienterte om ILOs historie og funksjon, og arbeidet med å styrke fagbevegelsens kamp for faglige rettigheter. ILO er den eneste av FNs organisasjoner som er et treparts system. Styret består av 50% myndigheter, 25% arbeidstakere og 25% arbeidsgivere. Alle de andre organisasjonene er bare myndigheter. Han sa at de rikere blir rikere og de fattige blir fattigere, derfor trengs ILO fremdeles. ILO er en normativ organisasjon, dvs at de jobber med lover og regler for hvordan man skal behandle sine arbeidere - lager såkalt "standard settings". ILOs Gudrun Jevne snakket om ILOs likestillingsarbeid, og spesielt om organisasjonens arbeid i Libanon. Landet har fremmedarbeidere, mange fra Fillipinene. De får knapt betalt nok til å overleve. "The race to the bottom" ble nevnt av fler. Det at Kina og Vietnam kom inn i WTO gjorde at det presset andre land til å senke lønningene for å bli billigere enn Kina og Vietnam. Bangladesh er et eksempel. Det er ikke nok å fjerne barnearbeid. Verden må gi noe annet i stedet til disse landene. Utdanning ble pekt på som noe av det viktigste. Dette er veldig i tråd med soroptimistenes prioritering og satsing. UPR høringen med Israel i Menneskerettighetssalen varte i 3 1/2 time og var intens. Hvert land fikk 1 min 30 sek taletid så her ble det veldig konsentrert. Det var stor aktivitet under høringen av Israel. De som vil lese mer om dette kan gå inn på Siste dag startet hos UNEP-FNs miljøprogram De ga en bred orientering om sine ulike arbeidområder. Organisasjonen ble opprettet i Hensikten med organisasjonen er å finne ut hva som har skjedd og hvorfor, med miljøet. Deretter å finne ut hva vi skal gjøre med det. Norge er et ledende land i arbeidet i forhold til giftige stoffer i mat. Mer om organisasjonens arbeid på Studieturen ble avsluttet med et besøk hos Norges faste delegasjon i Geneve. Vi ble mottatt av minister Kjersti Sommerset som ga en generell orientering om delegasjonens arbeid. Menneskerettigheter og humanitært arbeid er de tunge tingene man jobber med. Fra venstre: Martine Roberts FN-sambandet, Kirsten Berg Stephansen Soroptimistene, Gudrun Jevne ILO Ministerråd Kjetil Aasland orienterte rundt Norges engasjement på det globale helsefeltet. Helsebiten er tung og den dekker mye. Det er blitt stadig viktigere å ha prosjekter som det kan rapporteres resulteter på. Det er enklere å rapportere om en vaksine fungerer, feks. at det blir færre syke, færre som dør, enn å rapportere om van- 18 SOROPTIMA 7/13

19 INTERNASJONALT lig bistand virker. Det fokuseres nå på bistandsmessig samarbeid f.eks i forhold til innkjøp av vaksiner. På den måten får den enkelte produsent mindre makt. Aasland sa høringen med Israel var den mest spennende. Det var stor usikkerhet om Israel ville møte i Menneskerettsrådet, da de hadde boikottet dette sist år. Aasland sa denne komiteen er svært viktig for sivile organisasjoner og NGOer. «NGOer er viktige for vår delegasjon og vi lytter mye til dem» sa han. Ambasaderåd Catrine Andersen ga en orientering rundt aktuelle flyktningespørsmål. Det er 16 millioner flyktninger i verden i dag. Fra Syria er det 2 millioner, halvparten barn. Situasjonen eskalerer raskt.det er flyktningeleire flere steder i verden og mange har vært der lenge. Eks. Flyktninger i Pakistan (fra Afganistan) som har vært der i 30 år. Norge får flyktninger via kvote fra FN, og asylsøkere. Hun hevdet at eneste mulighet er at det blir en politisk løsning. Men inntil da må man hjelpe humanitært. Det er ingen måte som er den beste måten. Hun avsluttet med følgende:» Man er stadig forvirret men på et høyere nivå». Folk flykter også pga klima, eks. tørke. Det er ikke sikkert at de trenger beskyttelse. Ros til FN-sambandet for at de arrangerer slike turer. Det gir innsikt, inspirasjon og et utvidet kontaktnett. n Menneskerettighetssalen SOROPTIMA 7/13 19

20 KLUBBNYTT Vellykket distriktsmøte - Per Egil Hegge engasjerte drøyt 100 på Fredriksten Gjestene strømmet til Fredriksten da Halden soroptimistklubb inviterte til Fredriksten kro og distriktsmøte for Distrikt øst I i Norgesunionen av soroptimister. Med 104 påmeldte satte klubben ny rekord, i hvert fall for dette distriktet. AV CATHRINE HUSBy SOLHEIM Fakler lyste vei fra parkeringsplassen og alle ble ønsket varmt velkommen av vertinnene. Anne-Marit Boberg ledet arrangementet og holdt styr på alle med humor og varme. Kvelden startet med deilig middag, og før desserten holdt oberstløynant Magne Rannestad et engasjerende 12-minutters innlegg om festningen og dens store betydning for Norge gjennom 350 år. Han fortalte om nesten besøkende årlig og oppfordret gjestene til å komme tilbake, noe jeg tror mange fikk lyst til. Deretter fikk distriktskontakt Elisabeth Gjerstad ordet og takket Halden-klubben for arrangementet. Møtet fortsatte i konferansesalen. Her tente Siv Johanson og Anne Nordby lys og leste soroptimistappellen. Gro Janet Haug Mo og Inger Marie Wold stod for kveldens musikalske innslag, med nydelige sanger fra musikalene Bør Børson, Trollmannen fra Oz og Les Miserables. Kveldens høydepunkt var foredraget av Per Egil Hegge, som er kjent for de fleste etter mangeårig virke som utenrikskorrespondent og skribent. Temaet var Norsk kultur i et flerkulturelt samfunn. Han pekte på at norsk kultur aldri kan vurderes isolert, men at den er en del av den internasjonale kulturen og alltid har vært det. Han sa kultur er egentlig internasjonal. Han kom med eksempler fra blant annet musikkens verden hvor nasjonale komponister fra flere land har hatt gjensidig glede av og innflytelse på hverandre. språk svekkes etter puberteten. Han nevnte eksempler på kjente mennesker. Han refererte også til slagrammede som mister språket, og hvordan det kan være interessant hvordan språk som man har lært i bestemte sammenhenger da kan dukke opp kanskje fordi de er lagret i en annen del av hjernen enn morsmålet. Han fortalte at evnen til å lære språk også avhenger av sammenhengen mellom lyd og trykklegging i én- og flerstavelsesord. F.eks. at det er lettere for en fra Inn-Trøndelag å lære kinesisk enn en fra andre deler av Norge. Mat og humor ble også eksemplifisert som en del av kulturbegrepet. Han mente at det er ingen grunn til å tro at den norske kulturen ikke vil klare seg bra i møte med andre kulturer i vårt samfunn. Etter hans timeslange foredrag ble det gitt anledning til spørsmål. Den engasjerte forsamlingen kom med flere spørsmål og kommentarer og Per Egil Hegge ga svar. Han ga flere eksempler på ord i norsk hvor betydningen forandrer seg til det motsatte av hva det egentlig betød f.eks. ordet forfordele. Før et uttrykk for at en ikke fikk det en hadde rett på, nå brukes det stadig oftere om det motsatte. Kvelden ble avsluttet med allsang, Vennskapsvise til akkompagnement av Karin Lykke-Seest. n En vesentlig del av foredraget var viet språk, både norsk og andre språk. Et levende språk er et som stadig forandrer seg. Han var optimist med hensyn til at det norske språk vil bestå de neste par hundreårene i hvert fall. Helt siden før Sokrates har de eldre klaget over at de unge ikke snakker ordentlig et sikkert aldringstegn ifølge Hegge. Norsk importerer mange ord som blir en del av vårt språk, i motsetning til islandsk hvor dette ikke tillates. Språk er en viktig del av menneskets identitet og vesentlig for hjernens kognitive utvikling helt fra fødselen av. Evnen til å lære et nytt Anne-Marit Boberg og Per-Egil Hegge. 20 SOROPTIMA 7/13