TRYGG SPEIDING RESSURSHEFTE FOR SIKKERHET I FRILUFTSLIV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRYGG SPEIDING RESSURSHEFTE FOR SIKKERHET I FRILUFTSLIV"

Transkript

1 TRYGG SPEIDING RESSURSHEFTE FOR SIKKERHET I FRILUFTSLIV 1

2 FORORD Sikkerhet i friluftsliv og andre speideraktiviteter er et viktig tema for alle KFUK-KFUM-speidere. Hvert år gjennomføres mange tusen overnattinger i Norges KFUK- KFUM-speidere. Mange av disse overnattingene skjer i friluft, enten i snøhuler, gapahuker eller i telt. TRYGG SPEIDING KFUK-KFUM-speidernes ressurshefte for friluftsliv Utgitt av Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO Tlf: Fax: KFUK-KFUM-speiderne utgave 2009 Layout: Helene Moe Slinning Foto: Eirik Svandal Bø, Henrik Vagle Dalsgaard, Silje Lindaas Bringedal, Magne Langåker, Bjarne Lohmann Madsen, Helene Moe Slinning, Gøril Huse, Ragnhild Erevik Lea og Svein Olav Ekvik. Aktivitetene våre skjer i nær kontakt med urørt natur og det er blant våre viktigste målsetninger at barn og unge skal lære å omgås naturen, forvalte skaperverket og bli glade i å ferdes i naturen. Det er du som enhetsleder som er direkte og personlig ansvarlig for at alle turer og leirer i speidergruppa skjer under forsvarlige forhold, og at ledere og deltakere har den nødvendige kompetanse og har med det utstyret som kreves. I vårt arbeid skal dette ressursheftet minne oss om hvilket stort ansvar vi har som ledere når vi har ansvaret for barn og unge. Vi skal bruke dette heftet til å spørre: Hvordan kan jeg bli enda flinkere til å tenke sikkerhet rundt aktivitetene i gruppa eller enheten min? Og: Hva gjør jeg for at snøhuleturen eller skituren vi har planlagt skal bli enda sikrere for deltakerne? Dette ressursheftet kan aldri bli helt komplett. Det finnes alltid små tips og forholdsregler som kan suppleres. Men i dette heftet mener vi å ha samlet det aller viktigste ledere bør kjenne til før man planlegger en tur med speiderne. Vi vil også understreke at vi ønsker å fremstå som en klimavennlig bevegelse, og derfor anbefaler vi det kortreiste og enkle friluftslivet uten bruk av engangsgriller og masse emballasje! KFUK-KFUMspeidere bruker naturen, vi forbruker den ikke. Benytt dette heftet som en ressurs for å skaffe deg nødvendig lederkompetanse i sikkerhet. For som ansvarlig leder kreves kunnskap om viktige forholdsregler når speiderne skal ut på tur. Les heftet nøye og ta det med på ledersamlinger, planleggingsmøter og turer. La oppmerksomhet rundt sikkerhet prege det arbeidet du gjør som speiderleder. KFUK-KFUM-speiding er friluftsliv! Oktober 2009 Beredskapsgruppa og landsstyret 2

3 INNHOLD FORORD 2 1. PÅ TUR Generelt Hjemmeleder Turer med overnatting Vinterfriluftsliv 6 2. SÆRSKILTE AKTIVITETER Bading Bruk av kano/kajakk/flåte Båtvett/sjøvett Vading/kryssing av elv Islagt vann Brevandring Orientering Klatring (topptauing) og rappellering Pionering Hinderløp Speidermanøvere og spennings-leker Diverse: Taubane, karuseller, spykasse, bruskassestabling og lignende FØRSTEHJELP BRUK AV ÅPEN ILD, STORMKJØKKEN OG PRIMUS Åpen ild Stormkjøkken og primus Bruk av propan m.m på hytte eller på tur og leir Grilling BESTEMMELSER OM FRILUFTSLIV OG JAKT Friluftsloven Jakttider FORSIKRINGSORDNINGER LOV OM PRODUKTKONTROLL BEREDSKAPSPLANENE 23 Forbundets beredskapsplan - sikkerhet Uteleder Hjemmeleder Kretsleder Generalsekretæren 24 Forbundets beredskapsplan - mistanke om seksuelle krenkelser 25 Hovedregler for kontakt med presse VEDLEGG 27 Tillatelseserklæring 27 Risikovurdering, Grønn Action 28 3

4 1. PÅ TUR En del av tipsene i dette heftet er generelle ( 1.1 Generelt ) og skal brukes på alle turer under alle forhold. Andre er mer spesifikke og er delt inn i punktene: 1.3 Turer med overnatting og 1.4 Vinterfriluftsliv. Det skal alltid være en hjemmeleder (se 1.2) som har all nødvendig informasjon om turen. Denne kan være et bindeledd mellom de som er på tur og de pårørende til turdeltakerne Generelt Risikovurdering og avviksplan Tur etter evne bør være et overordnet prinsipp for alle friluftsaktiviteter i Norges KFUK-KFUM-speidere. Dette prinsippet gjelder både lederne og deltakerne på turen. Målet med en risikovurdering er å legge grunnlag for å håndtere risiko på en slik måte at turen eller leiren utføres med færrest mulig skader eller tap. Det er et godt råd å gå turen på kartet på forhånd, og turleder må sørge for at det medbringes nok kart og kompass, og forsikre seg om at de ansvarlige lederne behersker orientering. Eksempler på årsaker til uhell Individuelle feil Tekniske feil ved utstyr Lederfeil Kompetansesvikt manglende komptanse hos leder og/eller speider Prosedyresvikt Risikovurderingen i fem trinn 1. Identifiser mulige farer 2. Vurder disse farene 3. Lag tiltak og ta beslutninger for å unngå farene 4. Iversett tiltakene 5. Overvåk/kontroller og evaluer tiltakene Dette stiller krav til ledernes evne og vilje til å gjennomføre gode risikovurderinger: Hvor galt kan det gå? Hvor sannsynlig er det at ulykker skjer? Alle møter, turer og leirer i naturen skal i prinsippet risikovurderes en ulykke kommer alltid uventet! Det skal være god plass både til det tradisjonelle og det mer spesialiserte og utfordrende friluftslivet i vår organisasjon. KFUK-KFUM-speiding er friluftsliv! En avviksplan bygger på risikoanalysen. En avviksplan sier noe om hva dere gjør dersom noe ikke går som planlagt. Utarbeid en avviksplan for hver tur: Hva gjør dere hvis noen av deltakerne blir utslitte eller syke? Hvordan takler dere plutselig dårlig vær? Har dere med nødvendig utstyr og kompetanse hvis en speider blir skadet? Hva gjør dere hvis dere går dere bort? Hvor kan dere få tak i hjelp? Er det mobildekning der dere skal? Hvem overtar ansvaret for turen om lederen selv blir syk eller skadet? Husk alltid å ha en hjemmeleder. Se Forbundets beredskapsplan sikkerhet. (s. 23) Ansvar Hver enhet i Norges KFUK-KFUM-speidere skal ha en ansvarlig enhetsleder over 18 år. Det er denne lederen som har det formelle ansvaret for sikkerheten til enheten ved møter, turer og leirer. Beredskapsplanen for sikkerhet se side 23 i dette heftet klargjør ledernes ansvar dersom det skjer en ulykke på et arrangement. Momenter som deltakernes utstyr og ferdigheter, vær, terrenget turen går i, turplanlegging og ledernes kompetanse er viktige emner å berøre før hvert arrangement. 4

5 På forhånd Turopplegg og rute skal være godkjent av enhetsleder over 18 år. Sørg for å innhente opplysninger om området dere skal gå, sykle eller padle i. Når ruta planlegges tenk på nødløsninger. Er det mulig å korte ned på ruta hvis dårlig vær eller spesielle situasjoner skulle oppstå? Avtal hvem som er hjemmeleder, gi vedkommende nødvendig informasjon om turen, og informer foreldre om hvem som er hjemmeleder. Gi foreldrene god informasjon før turen om hvor dere skal, hvem som er ansvarlige ledere, hvor lenge dere blir borte osv. Informasjonen til speiderne skal være entydig og klar. Hva skal de f.eks. gjøre hvis det oppstår vanskeligheter? Før turen starter skal kursdeltakerne orienteres om hvordan en skal påkalle oppmerksomhet fra de andre i tilfelle det skulle bli behov for det. Underveis Uteleder skal ha oversikt over navnene på deltakere og på hjemmeleder, samt telefonnummer til nærmeste pårørende for alle deltakerne og til hjemmeleder i tilfelle en krisesituasjon. Ha alltid med dette heftet og kjenn innholdet på forhånd! Uteleder må alltid følge med på kartet og vite hvor man er. På tur skal patruljen gå sammen, med PF først og PA sist. Lederne på turen fordeler seg, en går først og en går sist. Jevnlig, og ved veiskille/stikryss, foretas kontroll av at alle er med, også på korte turer. Hjemreise etter turer: Beregn god tid for avslutning av turen for å forebygge ulykker i bil fordi sjåføren er for trøtt, eller bare må rekke en ferje. Sjåførene må være uthvilt før kjøretur hjem. Utstyr Alle bør ha med fløyte og lommelykt på tur for å kunne påkalle oppmerksomhet! Yttertøy som er tilpasset årstiden og været, og i lett synlige farger. Refleksvest er lurt ved vandring langs vei og hvis noen kommer vekk fra gruppa. Ha alltid med kart og kompass og førstehjelpsutstyr! 1.2. Hjemmeleder Det skal utnevnes en hjemmeleder ved hver tur, og denne lederen skal ha følgende informasjon om turen: Tidspunkt og sted for avreise. Tidspunkt og sted for hjemkomst. Hvor turen går, rute og overnattingssted. Litt generell informasjon om turen og programmet på turen. Hvem som er ledere på turen og hvordan de kan kontaktes. Hvor mange og hvem som er med på turen. (Kan informeres om når turen starter.) Navn, adresse og telefon til pårørende. (F.eks. gruppens medlemsliste.) Hjemmeleder skal ha dette ressursheftet om sikkerhet tilgjengelig, og innholdet skal være kjent Turer med overnatting Det skal være gøy å dra på tur! Avpass dagsetappene, oppakningen og utstyret etter forholdene. Tenk på at fotturer sommerstid varierer fra solskinnsturer i sommervarme til fjellturer under våte og kalde forhold! Vi har i utgangspunktet valgt å skille mellom friluftsliv i høyfjellet (over tregrensen) og i lavlandet (godt under tregrensen). Ved overnatting i snøhule gjelder reglene for høyfjellstur, se side 6-7. Tur med overnatting ute i lavlandet Leder/patruljefører må ha kunnskap om faremomenter vedrørende overnatting ute. Turer for familiespeidere, opp-dagere og stifinnere ledes av enhetsleder eller annen ansvarlig leder over 18 år. Husk å utnevne hjemmeleder for hver tur. 5

6 Speiderleir over en uke Risikovurderingen under er laget til en landsleir. De svar du gir på spørsmålene under avgjør om aktiviteten er forsvarlig å gjennomføre eller ikke, helt uavhengig av leirens størrelse. RISIKOVURDERING, GRØNN ACTION Prosedyre Hensikten med risikovurdering er å systematisk behandle potensielle problem for å avgjøre om en aktivitet/virksomhet er forsvarlig eller ikke. Videre skal risikovurderingene brukes i utarbeidelsen av kriseplaner. Det kan være flere potensielle problemstillinger til hver aktivitet. Hvert enkelt problem må behandles i risikovurderingen fordi alvorlighetsgrad, sannsynlighetsgrad og forebyggende tiltak vil variere. Følgende spørsmål nyttes under risikovurderingen for Grønn Action: Hvilke problem kan oppstå? Hvilken alvorlighetsgrad har problemet? Hvilken sannsynlighetsgrad har problemet? Hvilke tiltak kan redusere sannsynligheten? Hvilke tiltak kan redusere alvorlighetsgraden? Er aktiviteten forsvarlig å gjennomføre? Etater og komiteer skal dokumentere sin risikovurdering. Dette er ikke for å overprøve den enkelte, eller for å plassere kritikk hvis noe går galt. Dette handler simpelthen om å være profesjonell og om å gjøre jobben til neste leir lettere. Den viktigste grunnen er imidlertid at risikovurderingene må utveksles mellom etatene, og at risikovurderingene skal være utgangspunktet for kriseplanen til leiren. Dette fungerer KUN når vi har et skriftlig utgangspunkt. Problemformulering Risikovurderingen skal være relevant. Med dette menes at man ikke skal konstruere problem som ikke er reelle. «3 speidere hogger seg selv i hodet med samme øks, og blir derfor smittet av hepatitt...» er eksempel på feil problemstilling. Imidlertid kan man opp-leve flere pasienter enn vi klarer å håndtere samtidig, eller sykdom/skade vi ikke har forutsetning for å behandle. For å komme inn til kjernen av problemet (hvordan kan det begrenses, og hvordan skal det løses) må man passe på at problemstillingene ikke blir for avgrenset. Tur med overnatting ute på høyfjellet Speiderne skal være under ledelse av leder over 18 år. Lederen må være fullt fortrolig med ferdsel i fjellet/overnatting ute og ha kunnskap om faremomenter som er knyttet til dette. Før turen må den ansvarlige leder forvisse seg om at deltakerne har fått grundig opplæring om ferdsel i fjellet med hovedvekt på faremomentene og forebygging av ulykker. Lederen skal også før turen vurdere om deltakernes personlige utstyr holder en forsvarlig standard. På fjelltur sommerstid bør en ha med klær som for vinterforhold. Ved lengre turer skal det legges inn meldepunkter underveis Vinterfriluftsliv Vinterfriluftsliv har vært drevet i Norge siden lenge før speiderbevegelsens begynnelse. Turliv i høyfjellet vinterstid, med overnatting i snøhule, iglo og lignende, har økt i omfang. På bakgrunn av dette har forbundet utgitt en bok som heter Friluftsliv i vinterfjellet. Denne boka tar opp det meste som er verdt å vite om vinterspeiding, og innholdet bør være kjent for ansvarlig turleder. Boka får du kjøpt i Speiderbutikken. Vi skiller også her mellom friluftsliv i lavlandet og i høyfjellet. Husk bare at lavlandsturer i vest og nord ofte kan være vel så tøffe som høyfjellsturer. Lavlandstur Lederen/patruljefører må ha kunnskaper om faremomenter vedrørende overnatting ute om vinteren, og ha overnattet ute under lignende forhold tidligere. Kjernen Våre rutiner og erfaringer fra tidligere leirer, og forbundets bestemmelser, er gode, og ivarertar i stor grad de sikkerhetsutfordringene som er ved en landsleir. Likevel skal hver etat og kommite gjøre risikovurderingene og behandle de spørsmål som denne stiller. Det er bare når vi kjenner spørsmålene at vi kan kontrollere at vi har svaret! Risikovurderingen må være en løpende prosess, altså noe man tar frem igjen når man endrer planene, får nye opplysninger, eller bare trenger å kontrollere hvordan man opprinnelig vurderte en situasjonen. En etats risikovurdering kan måtte endres på bakgrunn av en annen etats beslutninger.. 6

7 Høyfjellstur/snøhuletur Speiderne skal være under ledelse av leder over 18 år. Vi er klar over at tregrensa er svært lav og nesten fraværende langt nord, så her må skjønn benyttes ved patruljeturer. Lederen må være fortrolig med ferdsel i fjellet og overnatting i snøhule og ha kunnskap om faremomenter som er knyttet til dette. Lederen skal kunne vurdere skredfare og treffe rette tiltak. Lederen skal kjenne til kameratredning i skred. Ferdsel i terreng brattere enn 30 grader skal ikke forekomme. Deltakere på tur med overnatting må være fylt 13 år og gå i ungdomsskolen. Deltakere under 18 år må ha skriftlig samtykke fra foresatte for å kunne overnatte i snøhule. Denne bør innhentes før turen og oppbevares hjemme. Før turen må den ansvarlige leder forvisse seg om at deltakerne har fått grundig opplæring i ferdsel i fjellet/snøhuleovernatting med hovedvekt på faremomenter og forholdsregler mot ulykker. Lederen skal også før turen vurdere om deltakernes personlige utstyr holder en forsvarlig standard. Ta alltid med spader og søkestenger. Ved lengre turer skal det legges inn meldepunkter underveis. LES OG LÆR FJELLVETTREGLENE 1. Legg ikke ut på langtur uten trening. 2. Meld fra hvor du går. 3. Vis respekt for været og værmeldingene. 4. Lytt til erfarne fjellfolk. 5. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk, spade og det utstyr fjellet krever. 6. Husk kart og kompass. 7. Gå ikke alene. 8. Vend i tide. Det er ingen skam å snu. 9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig. 7

8 2. SÆRSKILTE AKTIVITETER De aktivitetene som er tatt med her, er de som vanligvis hører hjemme innen speiderprogrammet og som kan være forbundet med en spesiell fare. Noen aktiviteter er mindre vanlig i speidersammenheng, og det er derfor ikke utarbeidet egne retningslinjer for dem. Dersom speidergruppa driver med slike aktiviteter, må en selv skaffe seg den kompetanse som er nødvendig. En bør også vurdere å tegne særskilt forsikring for aktiviteten. Dette kan gjelde aktiviteter som f.eks rafting, elvepadling, dykking og havpadling Bading Generelt Enhetsleder er ansvarlig for badingen, og bør ha gjennomført livredningsprøven. Dersom lederen ikke selv kan være tilstede, skal han/hun sørge for at sikkerheten ivaretas på tilfredsstillende måte. Det skal utnevnes en ansvarlig badesjef ved hver bading. Ved patruljeturer anbefales ikke bading uten voksen over 18 år med livredningsprøven tilstede. To og to speidere skal alltid ha et spesielt ansvar for å holde øye med hverandre. Hver leder skal ikke ha ansvar for mer enn 10 badende speidere av gangen. Gjør deg kjent med dybde og strømforhold på ukjente steder. Hopp eller dykk aldri i ukjent vann. Dykk eller dytt aldri en kamerat for moro skyld. Rop aldri på hjelp uten at det er nødvendig. Svøm ikke under brygger og stupetårn. Svøm langs land. Beredskapsgruppa anbefaler at alle speidere innhenter samtykke fra foreldrene til bading i forkant av en tur/ leir. Leir/større arrangementer Bading skal kun foregå under oppsikt av badevakt, minst en badevakt pr 10 badende speidere. Badevakten skal være fylt 18 år. Badevakten skal kjenne til metoder for livredning. Badevakten skal ha tilgang til båt/kano. Patruljetur Bading under patruljetur/haik skal godkjennes av enhetsleder over 18 år på forhånd. Leder skal forvisse seg om at samtlige i patruljen kan svømme over 100 meter. Svømmehall I en offentlig svømmehall skal det være godkjente badevakter tilstede. Det fritar ikke ansvarlig leder fra å holde en god oversikt over speiderne. Svømmehallens regler gjelder. 8

9 2.2. Bruk av kano/kajakk/flåte Generelt Speiderne skal alltid være under ledelse av minst en godkjent leder over 18 år, som skal være hovedansvarlig for aktiviteten. Vannaktiviteter må alltid ha minst to voksne, som alle må være fortrolig med aktiviteten, ha kunnskap om faremomenter tilknyttet dette og kjenne prosedyrene for egenredning og kameratredning. Sikkerhet innen padling er knyttet til å ha tilstrekkelige marginer mellom yteevne og den aktuelle situasjon som oppstår. Sikker padling handler om erfaring, ferdigheter, utstyr og gjennomføring av forebyggende tiltak. Norges padleforbund anbefaler at alle ledere som skal ha ansvar for padleaktiviteter å gjennomføre opplæringen som fører til våttkort. Les mer om dette på Norges padleforbund har utviklet kurs for kano, hav- og elvepadling for å fremme gode padleopplevelser og sikker padling. Kursene er implementert i våttkort-systemet, og har flere nivåer. Alle skal alltid bruke minimum flytevest. Flytevest sikrer ikke at ansiktet alltid vender opp i vannet det er det kun redningsvesten som gjør. Hovedregelen er derfor at de som ikke har gode svømmeferdigheter skal bruke redningsvest. Vanntemperaturen er et annet moment med vurdering av hva slags vest som skal brukes. Vær også oppmerksom på at ved kantring i bølger kan det skje at padleren får kanoen i hodet og så blir slått bevisstløs. Det er lurt å ha redningsbøye, et tau, og ekstra åre i kanoen lederne bruker. Det kan også være aktuelt å ha med øsekar og svamp. Hovedansvarlig leder skal før aktiviteten på vannet starter: være kjent med deltagerne sine svømmeferdigheter forvisse seg om at alt utstyret holder en forsvarlig standard gjøre seg kjent med mulige faremomenter som strømforhold, om området er vindutsatt, om det raskt kan blåse opp og om det da kan bli krappe bølger kontrollere at rednings-/flytevest er korrekt tatt på og tilpasset deltageren gå gjennom sjekkliste før kanopadling (se eksempel under) Ved ufrivillig velt er det viktig å følge opp speiderne og foreldrene i etterkant. Det er viktig at speiderne raskt får padle kano igjen, slik at hendelsen ikke gir redsel for å padle. De andre deltagerne på turen må også få informasjon om det som har skjedd, og om mulig hvorfor veltet skjedde, slik at det som har skjedd kan danne grunnlag for å lære. Lessing og lossing av kano på henger er en voksenoppgave. Forsvarlig festing av kano/ kajakk til henger og tak er bilførers ansvar, og er også en klar voksenoppgave. Angivelsen langs land som mye brukes ved kanopadling, må konkretiseres for mindre barn, f.eks lik lengden av lederens bil med kanotilhengeren. Sørge for å sikre verdisaker i vanntett beholder. Sjekkliste for kanopadling Gruppen bør gjøre det til en rutine hver gang før padling å gå systematisk gjennom punktene på neste side. Lag en lokal versjon av punktene på neste side på en stor, laminert plakat som alltid bringes med. En slik rutine vil være en garanti / dokumentasjon for at all viktig informasjon til deltagerne er gitt (spesielt om det skjer uønskede situasjoner). Risikomomenter under padling 1. Nedkjøling: Kulde svekker padlerens styrke og evne til å bedømme situasjoner fornuftig. 2. Bekledning tilpasset temperaturen i vannet er vesentlig for å forebygge nedkjøling. 3. Vind: Bølger, nedkjøling, krevende å holde planlagt retning. 4. Strøm: Bølger og strøm er viktig å være oppmerksom på. Særlig bølger der vinden jobber mot strømmen og returbølger (der bølgene slår direkte mot fjell/ brygge) kan være skumle. 5. Annen trafikk: Padlere er ofte lite synlige for annen trafikk på vannet. Synlige farger på klær og utstyr fremmer sikkerhet. 6. Sikt: I tåke og mørke stilles andre krav til teknikk, navigering og sikkerhet. Sikkerhetsutstyr ved padling Flytevest skal alltid være på Bekledning for å unngå nedkjøling Line til tauing med utløser-mekanisme for rask frigjøring 15 meter er en hensiktsmessig lengde Førstehjelpsutstyr - pakkes vanntett Reserveåre Kart og kompass Lykt/lanterne Tilleggsutstyr havpadling Hjelm Pumpe Reserveåre til alle Tilleggsutstyr elvepadling Hjelm Kasteline for å redde svømmere fra land (20 meter) Utstyr til drag ved fastkiling (karabinkroker, slynger, trinser). 9

10 REGLER FOR BRUK AV KANO All bruk av kano skal skje med godkjenning av og under oppsyn av - en voksen leder. Flytevest/redningsvest skal alltid brukes. Glidelås skal være helt igjen, snorer skal være knytt og eventuelle reimer til beina og belte festet under hele padleturen. Fløyte skal kun brukes i nødsituasjoner. For å sikre oppdrift om uhellet er ute, skal du ikke ha på deg lange gummistøvler når du padler. Bare en person av gangen kan bytte plass, og skal kun skje inne ved land. Det er ikke lov å stå i kanoen. Det er ikke lov til å sprute vann på andre, slå med åra i vannet, bevisst kollidere med andre kanoer, eller på annen måte forstyrre andre eller skape farlige situasjoner. I kano må vi ta hensyn til hverandre. Padling skal skje langs land. Personlige eiendeler (eks: mobiltelefon) og annet utstyr du med deg i kanoen, har du med deg på eget ansvar. Kanoen kan ikke synke om den kantrer pga innebygd flytestoff. Om du faller i vannet, bli ved kanoen, hold deg fast i kanoen og rop om hjelp / bruk fløyta. Hvis kanoen kantrer tett ved land, ta deg til land. 10

11 Lange turer i kano Lange turer krever nøye planlegging. De generelle punktene over har enda større tyngde ved slike turer. Spesielt for slike turer er at Verdisaker og varme klær bør oppbevares i vanntette beholdere, som også festes til kanoen. Ved padling på større vann/sjø, padle langs land og unngå lange krysninger over åpent vann. Ta hensyn til vindretningen. Ved lengre turer bør det legges inn meldepunkter underveis. Padling i elv Ved elvepadling må det utvises stor forsiktighet i forhold til steiner og andre farer i stryk. Å padle i stryk anbefales ikke. Bær kanoen nedenfor strykene. Hold god avstand til trær, overganger eller gjenstander som henger over eller står ute i elva. Mange drukningsulykker skjer pga vannets krefter som presser kanoen ned under vann. Selvbygde flåter og lignende Dette kan være alt fra små presenningsbåter, små enkle flåter for 3-4 personer til store flåter med plass til personer. Tønner eller isoporklosser er vanlig oppdriftsmiddel. Når en flåte ikke brukes som badeflåte, vil kravene til å tenke sikkerhet være mye likt som ved ferdsel i kano og båt når det gjelder sikring av speiderne på flåten. Spesielle forhold: Pionerarbeidet må være solid se side 15. Vær spesielt oppmerksom på jevnlig å kontrollere surringer og om det benyttes tau som trekker seg sammen og utvider seg i fuktighet. Tønner og isoporklosser må festes skikkelig, så de ikke løsner eller spretter opp. Er det ikke festeanordninger i tønnene eller isoporklossene, kan det være vanskelig å bruke tau. Lastestrammere er et alternativ til å gjøre festingen sikrere, kanskje også i kombinasjon med fibertape. Ha livbøye og/eller livline på flåten (og en kano som livbåt?) En flåte har ofte stor oppdrift, er vanskelig å styre og blir lett sårbar for vind. På større vann er en følgebåt med stor nok motorkraft til tauing ofte nødvendig. I følgebåten må det være to personer en til å styre og en til å følge med på slepet og ha samband med flåten. Om det skal være en leder sammen med speiderne på flåten, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 11

12 2.3. Båtvett/sjøvett Å vite hvordan du skal opptre i båt på sjøen hører med til de kunnskaper en KFUK-KFUM- speider bør sitte inne med. I tillegg til de 8 sjøvettreglene gjelder spesielt for arrangementer i regi av Norges KFUM-KFUK-speidere: Speiderne skal være under ledelse av sjøkyndig leder over 18 år. På tur i båt et det ekstra viktig at kun en person er skipper, og at vedkommendes beskjeder og ordre blir fulgt av alle. Skipperen skal ha kunnskaper til å gi rett og tydelig kommando til rett tid. Ta alltid med brannsluknings-apparat på tur i motorbåt eller båt med propananlegg. På tur i båt med propananlegg må minst en om bord være kyndig til å behandle dette riktig. Anlegget skal alltid være avstengt under seilas. Les og lær sjøvettreglene 1. Tenk sikkerhet. Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen. 2. Ta med nødvendig utstyr. Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig. 3. Respekter vær og farvann. Båten må bare benyttes under egnede forhold. 4. Følg sjøveisreglene. Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes. 5. Bruk alltid flytevest eller flyteplagg om bord i båten og ved sjøen. Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord. 6. Vær uthvilt og rusfri. 7. Vis hensyn. Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar. 8. Forbered deg på at det kan skje en ulykke, og tenk gjennom hvordan du bør forholde deg: Behold roen, bli ved båten og tilkall hjelp Vading/kryssing av elv Kryssing av elver kan være både vanskelig og risikabelt. Man bør bruke tid for å finne det beste og sikreste stedet for vading. Vær oppmerksom på det er vanskelig å stå oppreist med vann over knehøyde i strie elver, og at støvler og vadere lett kan bli fylt med vann hvis en faller. Vadestokk og vadesko kan være en fordel ved lengre/mange vadinger. Ullsokker gir også godt feste. Ved vading av større elver skal første person som vader over binde seg inn i et tau, og ta det med seg over på motsatt side og feste det godt der. Dette sikrer vedkommende og spesielt de som kommer etter når tauet spennes tvers over elva. Vi tilrår å vade motstrøms fordi en da har bedre kontroll med hvordan man setter ned føttene. Da risikerer man ikke at føttene så lett blir revet med av strømmen når den er sterk. Vading bør aldri forekomme over hoftehøyde. Det må være lett å kvitte seg med sekken og annet utstyr dersom en får behov for å svømme. Løsne magebelte og brystreim! 2.5. Islagt vann Det er viktig å være sikker på at isen holder om man skal bevege seg ut på den. Isen må være minst 4 cm tykk for å være trygg for en person. For en hel speidertropp må isen være 13 cm tykk før ferdsel tillates. Ha med deg utstyr for å måle istykkelsen! Husk også at isen er usikker under snøsmeltingen om våren, og etter mildværsperioder. Også ved bekkeos og elveløp, og ved regulerte vann kan isen være utrygg. Når du ikke er helt sikker på at isen vil bære, så legg ruten rundt vannet. Ha alltid livline lett tilgjengelig. Går du alene - ha alltid med ispigger som du kan hjelpe deg opp med. Undersøk isen grundig dersom det ligger snø oppå. Bærer du sekk på is, skal magebeltet og brystreima være åpen. Går du på ski, bør du vurdere om bindingene skal være åpne og stavene løse. På skøyter er det viktig å ha god oversikt over alle, og undersøke hvert nytt vann man beveger seg over i. 12

13 2.6. Brevandring Skal en drive friluftsliv i de høyereliggende fjellområdene i Norge, vil en kunne komme i kontakt med isbreer. Ferdsel på disse er forbundet med STOR FARE om en ikke har kunnskap om breen og tar de nødvendige forholdsregler for å ferdes på bre. Breen er i stadig bevegelse og det dannes store sprekker som kan være dype, og sprekkene er ofte dekket av snø. Om en person faller ned i en bresprekk uten nødvendig sikring, kan det være stor fare for tap av liv. Generelt Speiderne skal ledes av godkjent leder over 18 år med brekurs eller tilsvarende kompetanse. Lederen må være fullt ut fortrolig med ferdsel på bre og ha kunnskap om faremomenter som er knyttet til dette. Deltagere på brevandring kan være fra 10 år, og skal ha tillatelse fra foreldre. Sikringsutstyr må være gjennomgått før avreise. Det skal sjekkes at alle seler er i orden og samsvarer med brukerens vekt og størrelse, samt at deltakernes støvler og stegjern passer. Deltakerne må få en innføring i sikkerhet og ferdsel på bre før selve turen tar til. Brelagets totale vekt og aldersfordeling skal vurderes. Et taulag skal ha en mest mulig jevn fordeling av speidere og ledere. Underveis Leder har sørget for å innhente aktuell informasjon om lokale forhold FØR avreise. Leder sjekker sele, utstyr, knuter og stegjern til hver deltaker før start på breen. Kameratsjekk foretas når deltakerne har noe erfaring. Alle personer skal alltid være sikret i tau, vanligvis 4-8 personer i ett tau. Det må være en med brekompetanse i hvert taulag. Gå aldri inn under breen! Refleksjon av sollys på bre er ofte svært stor. Sørg derfor for å tildekke hele kroppen også sommerstid, og bruk solkrem med høy faktor. Isøks og stegjern som henger på sekken må festes slik måte at en selv, og andre, ikke skades. Om vinteren skal det alltid brukes tau om man beveger seg utenfor kvistet løype på isbre. På en platåbre der det er naturlig å ferdes på ski, bør man alltid sikre med tau. 13

14 2.7. Orientering Ved løypelegging og planlegging skal det tas særskilt hensyn til speidernes ferdigheter i å finne fram, samt til vegetasjon og dyreliv. Løypene skal legges med særlig omtanke for speidernes sikkerhet, og spesielt farlige områder må unngås. Under lange løyper/turer og i varmt vær skal det være væske tilgjengelig. Ved orienteringsløp når det er kjølig, bør speiderne få anledning til å skifte klær inne. Ta spesielt hensyn til værforhold som kulde/snødybde, oversvømmelser og flom, og tåke/dårlig sikt. Orienteringsløp med mange speidere bør ikke arrangeres i hekkeperioden i mai-juni eller i utbredte jaktperioder om høsten. Enhetsleder skal godkjenne løyper og opplegg på forhånd. Ved større løp bør grunneier kontaktes på forhånd, jfr. friluftsloven. Det er forbudt å løpe på innmark. Området bør være avgrenset geografisk av vei, vann, elv eller liknende. Deltakerne skal på forhånd orienteres om hvordan de skal forholde seg dersom de går seg bort Klatring (topptauing) og rappellering Disse reglene dekker ikke klatring på led der klatreren underveis sikrer seg selv ved hjelp av sikringsmidler. Dette er en type klatring som krever mer erfaring, og som normalt faller utenfor det som tilbys i en vanlig speidergruppe. Klatring er en risikosport, og konsekvensene kan bli veldig store om man gjør noe galt. Norges klatreforbund anbefaler alle ledere med ansvar for klatring å gjennomføre opplæringen Brattkort. Les mer om dette på www. klatring.no Generelt Klatringen ledes av leder over 18 år med nødvendig erfaring og klatrekurs, eller tilsvarende kompetanse. Utstyret sjekkes på forhånd av ansvarlig leder. Det er viktig at selen er tilpasset speiderens vekt og størrelse. Tau er ferskvare, og skal sjekkes og byttes jevnlig. Før en logg over tauets alder og bruk. Før klatringen/rapelleringen må den ansvarlige leder forvisse seg om at deltakerne har fått grundig instruksjon om klatring/rappellering med hovedvekt på faremomenter og forholdsregler mot ulykker. Videre skal deltagerne ha fått opplæring i bevegelsesteknikk og bruk av utstyr og sikringsmidler. Lederen må også forvisse seg om at deltakernes utstyr holder en forsvarlig standard. Det skal brukes klær som dekker albue og kne, og man skal bruke sko når man klatrer. Ta av smykker og klokker. Kameratsjekk foretas når speiderne har en viss erfaring. Stedet der en klatrer/rappellerer skal være trygt for ras og steinsprang. Gå aldri under noen som klatrer. Det skal alltid brukes hjelm når en klatrer ute, også av dem som sikrer. Leder påser at den som sikrer klatrerne selv er nødvendig sikret. Klatring/topptauing Topptaufestet skal sikres med to uavhengige sikringer, og det skal benyttes karabinere med låsemekanisme. Den som sikrer skal ha fått grundig opplæring og fått anledning til å øve seg på å drive nedfiring og ta i mot fall fra små høyder. Dersom vedkommende er uøvd, skal han/hun være under observasjon av leder. Rappellering Personen som leder rappelleringen er ansvarlig for å sikre den som fires ned. Til dette brukes et 9 mm tau (min.) som er uavhengig av det tauet som brukes til nedfiringen, og er festet med to selvstendige forankringer på toppen. Lederen skal sitte helt ute på kanten, slik at det er mulig å følge med på hele nedfiringen. Det skal brukes tau-brems på sikringstauet. Bruk prusik som en ekstra sikring ved rappellering om bremsehånden skulle miste taket. 14

15 2.9. Pionering Tauverk Tauverk MÅ være dimensjonert til surringens posisjon og oppgave på byggverket. Det innebærer at sisaltau ikke kan benyttes til bærende konstruksjoner i byggverk hvor øverste surring sitter høyere enn 3 meter over bakken, eller når man planlegger ferdsel i toppen av byggverket. Her må naturtau av bedre kvalitet benyttes, f.eks. manilla. For bærende surringer anbefales 8 mm tau, mens 6 mm er tilstrekkelig på støttesurringer. Til barduner bør det brukes 10mm tykt tau. Det bør ikke brukes kunsttau til surringer, til det er de for glatte, og du risikerer at surringene sklir opp uavhengig av hvor stramt du har surret. Til bardunering må det kun brukes statisk tau. Raier Raiene må være dimensjonert til oppgaven. Vær oppmerksom på raienes bæreevne i forhold til hvor de skal være i byggverket. Skadde raier med revner, innhakk, hull o.l. må ikke benyttes. Byggverk Alle byggverk SKAL oppfylle trekantprinsippet. Surringens bredde, dvs. lengden av antall tørn ved siden av hverandre, bør minimum tilsvare den bærende raiens diameter. Man bør også overveie forholdet mellom byggverkets grunnflate og høyden, og bardunere deretter. Alle byggverk bør graves 40-50cm (et spadeblad) ned for at forhindre at konstruksjonen sklir. BRUDDSTYRKE Bruddstyrke v/ø4mm: Sisal: ø4mm=110kg Manilla ø4mm=260kg, ø=diameter Byggverk i høyden Er byggverket høyere enn 2 speidere i høyden, eller 3 meter, skal det sikres med sele og hjelm under byggingen. Dette fordi det regnes som klatring og må behandles deretter. Utstyr og materiale som brukes i høyden må til enhver tid være sikret så de ikke kan falle og skade speiderne som går på bakken under. Sperr av området rundt byggverket for å redusere ferdselen så lenge det pioneres på byggverket. Ansvarlig leder må være tilstede under hele byggingen. Alle byggverk i høyden skal sikres med bardunering og plugg-forsterkning. Soving i høyden Det må ikke soves høyere enn 2 meter over bakken. Det må sikres så man ikke kan falle utfor, dessuten må det være 2 nedganger av hensyn til brannsikkerheten. Begge nedgangene må være enkle å bruke, også i mørket det utelukker altså taustiger. Bygget skal godkjennes av leirens ansvarlige leder eller en av denne oppnevnt person. Vindfang Husk at ved bygninger med overdekning, presenning eller annet vindfang må konsekvensene ved kraftig vind overveies under planleggingen, og byggverket må barduneres deretter. 15

16 Pionering i/på vann Pionering i vann er kun for erfarne speidere. Her må det alltid være en ansvarlig leder over 18 år til stede. Husk å tenke på nedkjølingen som skjer i vann ta vare på hverandre! Det forutsettes at ansvarlig leder for aktiviteten har satt seg godt inn i forbundets retningslinjer for aktiviteter i og ved vann før aktiviteten starter. Husk å ha livline/kasteline tilgjengelig. Seiler man, bør det være en følgebåt med samband tilgjengelig, redningsvest brukes selvfølgelig også. Dessuten bør speiderne kunne svømme 100 meter uten hjelp. Riving Under riving er det viktig at ansvarlig leder holder overblikket. Dette er spesielt viktig ved byggverk i høyden. Her SKAL det kun demonteres på ett nivå av gangen. Om større byggverk skal veltes, er det viktig å rydde området rundt i alle fallretninger det kan få fatale konsekvenser om byggverket treffer noen! Husk at å rive byggverket på denne måten kan skade både tau og raier. Om dere velger denne metoden må dere bruke to tau til å trekke byggverket ned med, da vil det falle mellom de to trekkretningene. Lag alltid en sikkerhetssone ved riving, bruk hjelm og hold borte de som ikke jobber med rivingen. Vær nøye med å sikre utstyr i høyden så ikke noe faller ned. Førstehjelp Det skal alltid være en førstehjelpsansvarlig og førstehjelpsutstyr til stede ved pioneringsaktiviteter. Appendix Tauverk: Sisal på ø4mm som ofte brukes har bruddstyrke på kun ca. 110kg! Manilla 6mm er lettere å jobbe med, rimelig å kjøpe når man regner på det (når man surrer opp, i stedet for å kutte, tørker og bruker igjen er holdbarheten ca. 8år) og bruddstyrken er ca. 260kg ved 4mm. Se Speiderhåndboka s. 182 eller Pionerhåndboka kapittel 1.7 for en tabell over de ulike tautypenes bruddstyrke Hinderløp Hinderløp inngår i Rover-5-kampen, og er stort sett kun aktuelt for rovere. Det finnes et eget hefte om Rover-5- kamp som er godkjent på rover-kongressen. I dette heftet omtales også sikkerhetsregler for hinderløp som vi her bare henviser til Speidermanøvere og spenningsleker En speidermanøver eller en spenningslek kan være noe av det mest spennende og morsomme en speider kan være med på. Men en speidermanøver kan også bli altfor spennende og alvorlig/realistisk. I enkelte tilfeller har det skjedd ulykker og nestenuhell i forbindelse med speidermanøvere. Retningslinjene er utarbeidet for å hindre slike uhell, og for å klargjøre hva som er målsettingen med speidermanøvere. Foruten nattmanøvere og andre speidermanøvere, omfatter retningslinjene spenningsleker som snikeleker, ulike typer politi og røver, leker som gir skinnbilde av virkeligheten gjennom spøkelsessagn og gamle historier o.l. Målet med en speidermanøver skal være å gi speiderne trening i praktiske speiderferdigheter som søk, førstehjelp, radiosamband, koder osv. under realistiske forhold å gi fysisk trening å gi trening i årvåkenhet og iakttakelse 16

17 å gi speiderne en spennende og morsom opplevelse Opplegg for manøveren/spenningsleken skal være godkjent av enhetsleder. Det skal skilles klart mellom øvelse og virkelighet ved at det gis beskjed om at dette er en øvelse når manøveren settes i gang, at det gis beskjed om at det innenfor et nevnt tidsrom vil bli holdt en øvelse (f.eks. i løpet av en tur, en dag, en uke), eller ved at det i manøverens form og opplegg i seg selv er klart at dette er en øvelse. Leder skal sørge for at det er klargjort når manøveren/ spenningsleken skal avsluttes, og skal kunne gripe inn øyeblikkelig og avslutte manøveren/leken hvis det skulle oppstå fare for skader. Enhver bruk av våpen i manøver/spenningslek, for eksempel pil og bue, sprettert, armbrøst, skytevåpen eller lignende, er ikke tillatt. Speiderkniven og mobilen er ikke med på manøveren. Deltakerne bør gis anledning til å samtale med lederne om manøveren/leken etter gjennomføring for å lære av erfaringene Diverse: Taubane, karuseller, spykasse, bruskassestabling og lignende Generelt Disse aktivitetene er kjennetegnet av store høyder, fart og belastninger gjennom bevegelser. Det er også faremomenter for de som skal drive aktivitetene eller oppholder seg i nærheten av dem. Pionerarbeidene må være ekstra solide, og ha en tyngde eller være festet slik at de ikke gir etter for bevegelser. Byggverket må kontrolleres jevnlig underveis. Sjekk underlaget for steiner og stubber Taubane Dette kan være en stålvaier festet mellom to punkter (tårn) i et skrånende terreng, der speideren f.eks sitter i en trekantkonstruksjon festet til talje på vaieren. Ting å vurdere/sikre: Har taubanen start i et høyt tårn, må speideren sikres med klatresele og tau på vei opp til startplattformen. Leder som skal sende speideren utfor må også sikres med klatresele og sikkerhetstau. Venting på tur skal skje i trygg avstand fra startplattformen. Speideren må sikres mot å falle ut av trekantkonstruksjonen han/hun sitter i. Dette kan gjøres ved å ha på seg klatresele festet til talje på vaieren som er uavhengig av festet for sitteanordningen. Sitteanordningen må ha bremsetau, og stoppeanordning må være slik at speideren ikke kan treffe nedre festepunkt / tårn eller få en veldig brå stopp. Speideren skal bruke hjelm. Tårnet med startplattformen skal ha en god stige. Aktiviteten kan krever opp til fire voksne: en til å feste sele på bakken, en til å passe bremsetauet, en til å være på startplattformen og en til å ta imot på slutten av banen. Pass på at ingen andre kan bli truffet av den som kommer nedover taubanen. Karusell, husker, spykasse og lignende Ting å vurdere/sikre: Hvordan redusere faren for at noen faller av / ut? Pass på at ingen andre kan bli truffet av bevegelsene Vurder om det er behov for polstringer, og sørg for at underlaget er mest mulig mykt Kontrollere regelmessig tau for slitasje. Bruskassestabling Den som stabler bruker hjelm og klatresele, og er sikret ved tau festet på et høyt punkt, og med en person til å sikre på bakken. Det må være riktig vektforhold mellom den som stabler og den som sikrer. Til mindre barn brukes kroppssele. Sikringstauet må være et klatretau og ha et solid festepunkt. Når stabelen med kasser faller ned, vil det skje et rykk i tauet som gir vektbelastning høyere enn vekten av personen som er festet i tauet. Personer som forsyner stableren med kasser / fester kasser på tau for å bli heist opp, må bruke hjelm. Det samme må den som sikrer. Områder der stablingen foregår må avstenges slik at kasser som faller ikke kan skade noen. Vær oppmerksom på at kasser som faller fra stor høyde vil også kunne sprette langt av gårde. Sikringsradiusen skal være minst lik høyden av stabelen. 17

18 3. FØRSTEHJELP Det er helt nødvendig å kunne yte førstehjelp selv om en håper å ikke få bruk for det. Uhell skjer raskt, og da er det viktig at du vet hva som skal gjøres. Nødvendig førstehjelpsutstyr skal alltid være med. Det er bedre å forebygge skader framfor å behandle dem. I speiderhåndboka fra side 142 om førstehjelp er det mye god kunnskap du bør kjenne til. I tillegg er det kurs som du kan delta på for å øke ferdighetene dine. Generelt Lederne bør tenke gjennom hvilket ansvar de påtar seg ved å ta med speidere på krevende turer, og hvordan de vil takle eventuelle krisesituasjoner som kan oppstå. Se beredskapsplanene i kapittel 7. Sørg for å ha en hjemmeleder over 18 år som du kan rådføre deg med ved krisesituasjoner. Sørg for å vite hva som skal gjøres når livreddende førstehjelp er nødvendig, for eksempel sjokk, hodeskader etc. Se speiderhåndboka fra side 146. Det er en selvfølge at lederen er kjent med speidernes eventuelle sykdommer og allergier som krever ekstra oppmerksomhet i krisesituasjoner. Be om å få en slik oversikt av foreldrene når speideren melder seg inn i gruppa. Nødnumre Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 Speidernes varslingstelefon: Giftinformasjonssentralen: Førstehjelpsutstyr Se i Speiderhåndboka side 144, og ta i tillegg med aloevera-gel til enkle brannsår. På turer om vinteren bør en dessuten ha med: Beskyttelse mot solforbrenning og snøblindhet, redningsduk/-pose, livline. På lange turer: Gnagsårbeskyttelse, smertestillende, kull-tabletter. Forebyggende Det er viktig å ha gått gjennom punktet om utstyr side i Speiderhåndboka. Går en i nye sko på fottur/skitur, skal føttene polstres på forhånd før gnagsårene oppstår. Solbriller og solkrem er en selvfølge i vinterfjellet med sol og snø. For å unngå forfrysninger om vinteren, er det lurt å unngå å gå seg helt svett. Reguler kroppsvarmen ved å ta av og på klær. HLR Hjerte/lungeredning 30 kompresjoner 2 innblåsninger 18

19 4. BRUK AV ÅPEN ILD, STORMKJØKKEN OG PRIMUS 4.1. Åpen ild Brannvernloven forbyr bruk av ild og opptenning av bål i skog og mark i perioden 15. april september.ved båltenning skal følgende hensyn tas: Ta hensyn til hvilken generell brannfare som er i området. Foreta en fornuftig plassering av bålstedet, dvs. tenk på vindretning, nærstående brannfarlige objekter, underlaget og avstanden til vann. Lag en skikkelig grue av stein som omgir bålstedet. Ha vann tilgjengelig. Pass på ilden, og forlat den aldri. Når bålstedet forlates må bålet være 100% slukket. Rydd opp ved bålet før du forlater det Stormkjøkken og primus Bruk av stormkjøkken og primus må skje med stor varsomhet. Brann kan oppstå både ved bruk under åpen himmel og inne i telt/hytte. Ved matlaging/oppvarming inne i telt er brannfaren spesielt stor. Det er allikevel ikke bare faren for brann som gjør at en må være forsiktig ved bruk av stormkjøkken/primus. Vi anbefaler sterkt brannvarsler i alle telt. Vær oppmerksom på følgende forhold: Ikke søl med rødsprit, parafin eller andre tennvæsker. Oppbevar tennvæsken på egen og godt merket beholder slik at ingen kan ta feil av innholdet. Husk at rødsprit brenner med flamme du ikke ser. Plasser apparatet støtt. Apparatet må ikke stå slik at det er utsatt for velting når andre gjøremål blir utført. Pass alltid på det brennende stormkjøkken/ primus og forlat det aldri. Bruk aldri stormkjøkken eller primus i små telt med bunn. Fyll aldri tennvæske i varm primus/stormkjøkken. Sjekk og skift om nødvendig pakninger. Lekkasje i en primus som står under trykk kan være svært farlig! Flammen forbruker oksygen. På steder hvor ventilasjonen er dårlig må en vurdere om bruk av stormkjøkken/primus er forsvarlig. Stormkjøkken og primus bør ikke benyttes inne i snøhuler, da varmen lager et ispanser som minsker lufttilgangen gjennom snøen betydelig. Fjern alle brannfarlige saker som ligger i nærheten, inklusiv tennvæsken. Vær spesielt oppmerksom på teltduken. 4.3 Bruk av propan m.m på hytte eller på tur og leir Les bruksanvisningen om du er usikker på hvordan propanen brukes. Propangass er tyngre enn luft og legger seg langs gulvet ved lekkasje. Vær oppmerksom på lekkasjer og gasslukt. Virker anlegget usikkert, sørg for lufting nede langs gulvet. Bruk ikke propan i små telt Pass på at kokeapparatet står stødig. Er du usikker på om anlegget er tett, bør tanken kobles fra og settes utenfor om natten. Koble alltid fra tanken når hytta forlates eller det er lenge til propanen skal brukes igjen. 4.4 Grilling Pass på at grillen står stødig på ikke brennbart underlag. Sprut aldri tennvæske på varm grill. En speider etterlater aldri søppel i naturen, og spesielt ikke engangsgriller. Vi kjøper dem ikke! 19

20 5. BESTEMMELSER OM FRILUFTSLIV OG JAKT 5.1. Friluftsloven Friluftsloven regulerer den frie ferdsel og setter visse krav til oss som friluftslivsutøvere. Dersom vi gjør skade eller volder ulempe for grunneier eller brukere av området, kan disse vise oss bort fra området. Erstatning kan også komme på tale. Endringer i friluftsloven er sendt på høring fra Miljøverndepartementet sommeren 2009, og de endringsforslagene som berører punktene under er satt i kursiv. Det er også foreslått endringer i forhold til høstingsretten, sykling på innmark som fører til utmark, utvidelse av forbudet mot å vanskeliggjøre lovlig opphold/ bading/høsting. Sjekk ny lovtekst! I utmark kan alle gå fritt dersom dette skjer med varsomhet. På innmark er det fri ferdsel i den tid jorda er frossen, eller snølagt, men aldri i tiden 30. april oktober (plantefelt i skog regnes som innmark). Du må ikke raste, telte eller overnatte på steder der du kan skade vilt, skogplantefelt e.l. (Forbud mot ferdsel i plantefelt foreslås opphevet sjekk ny lov) Rasting og telting kan foregå i utmark, men ikke nærmere enn 150 m fra bebodd hus eller hytte. Ved telting nærmere enn 150 m fra hus/hytte eller opphold lengre enn to døgn på samme eiendom, må tillatelse fra grunneieren innhentes. (Forbud mot telting nærmere enn 150 fra bebodd hus eller hytte foreslås opphevet sjekk ny lov) Alle må rydde etter seg, og søppel må tas med hjem. Brekking, skjæring eller på annen måte skading av planter og trær, må ikke forekomme. Alt dyreliv er fredet, og en skal ikke forstyrre dyr og fugler, inkludert reir og unger. Motorferdsel i utmark er forbudt Jakttider I jakttiden må man oppføre seg og kle seg slik at forvekslinger eller farlige situasjoner mellom jegere og speidere unngås. Jakttidene varierer imidlertid fra art til art og fra fylke til fylke. Spørsmål om de lokale jakttidene kan besvares av Viltnemnda i hver enkelt kommune. 20

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

TRYGG OG SIKKER SPEIDING

TRYGG OG SIKKER SPEIDING TRYGG OG SIKKER SPEIDING 1 TRYGG OG SIKKER SPEIDING ET RESSURSHEFTE FOR NORGES KFUK-KFUM-SPEIDERE UTGITT AV Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO Tlf: 22 99 15 50 post@kmspeider.no

Detaljer

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > sjekkliste for speidere på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Planlegging Hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning Turens mål Program Reiserute

Detaljer

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplanen skal brukes dersom det oppstår en ikke planlagt hendelse som kan kreve hjelp fra

Detaljer

Sikkerhet på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund. Norges speiderforbund:

Sikkerhet på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund. Norges speiderforbund: Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > Sjekkliste og tiltakskort for speidere på tur > Sjekkliste for patruljehaik Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Sjekkliste og tiltakskort for speidere på

Detaljer

4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring

4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring 4.5 Kursmal nybegynnerkurs, OSI Klatring NKF sin kursmal i innendørsklatring, som brukes som grunndokument i opplæringen av OSI-klatrings instruktører er tilpasset et nybegynnerkurs i topptau- og ledklatring

Detaljer

Vestlofoten Kajakklubb

Vestlofoten Kajakklubb Helse, Miljø og Sikkerhet i Vestlofoten Kajakklubb Innhold Mål for helse, miljø og sikkerhet... 2 Generelle advarsler:... 2 Risikovurdering... 3 Redning... 4 Utstyr... 4 Gjennomgang av klubbens utstyr...

Detaljer

PROGRAM FOR VERDENS RÅESTE RØFF- CAMP 2013

PROGRAM FOR VERDENS RÅESTE RØFF- CAMP 2013 PROGRAM FOR VERDENS RÅESTE RØFF- CAMP 2013 Dagsprogram og aktivitetsbeskrivelser Torsdag 15. august Fredag 16. august Lørdag 17. august Søndag 18. august Ankomst Haraldvollen Kl. 1800 1930 Kl. 1930 Kl.

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Din Livsforsikring. På Sjøen!

Din Livsforsikring. På Sjøen! Din Livsforsikring På Sjøen! Redningsvest Null Promille Sjøvettreglene Brannslukking Kasteline Lanterner Badevett Flyteutstyr Promille Utstyrsliste Båter i åpent farvann Det er påbudt å ha egnet flyteutstyr

Detaljer

HMS- HÅNDBOK Oslo Kajakklubb

HMS- HÅNDBOK Oslo Kajakklubb HMS- HÅNDBOK Oslo Kajakklubb I samarbeid med NPF 1/15 Innholdsfortegnelse Innhold Introduksjonskurs... 3 Onsdagspadling for nybegynnere... 5 Onsdagspadling... 8 Overnattingstur (2 stjerner)... 10 Overnattingstur

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps (Vedtatt av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 13.-15. juni 2014) Opp gjennom årene har det oppstått

Detaljer

SIKKERHETSREGLENE FOR FELTARBEID OG FELTKURS PÅ LAND for ansatte og studenter ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen

SIKKERHETSREGLENE FOR FELTARBEID OG FELTKURS PÅ LAND for ansatte og studenter ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen SIKKERHETSREGLENE FOR FELTARBEID OG FELTKURS PÅ LAND for ansatte og studenter ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Generelt Feltarbeid er forbundet med spesielle farer og sikkerhet skal

Detaljer

Foto: Amalie Lepsøy Hansen

Foto: Amalie Lepsøy Hansen Foto: Amalie Lepsøy Hansen 1 FRILUFTSHELT 2015 er Friluftslivets år. Dette er mulighetenes år for oss speidere. Et helt år der hele Norge skal ha fokus på friluftsliv. KFUK-KFUMspeiderne inviterer hele

Detaljer

Merke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater.

Merke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater. Merke: Veiviser Møte: Kart og kompass Utstyr og materiell som står i rød kursiv følger ikke med i boksen. Dette møtet dekker et obligatorisk emne: Kart og kompass, og et valgfritt emne: Lek og konkurranse.

Detaljer

Deltakelse i jollegruppa skal være gøy, inkluderende og trygt.

Deltakelse i jollegruppa skal være gøy, inkluderende og trygt. Om instruksen Jollegruppen i Fredrikstad Seilforening (FS) har som mål å gi seilerne et godt faglig tilbud der sikkerhet og trivsel er godt ivaretatt. Sikkerhetsinstruksen skal bidra til dette, og er en

Detaljer

Velkommen til Norgesguidene! Kursinformasjon brekurs

Velkommen til Norgesguidene! Kursinformasjon brekurs Velkommen til Norgesguidene! Kursinformasjon brekurs Dette er kursbeskrivelsen for 5 dagers brekurs med Norgesguidene. Her finner du dagsprogram ( pensum ), utstyrsliste og anbefalt litteratur. et er godkjent

Detaljer

Roknappen. Oslo, mars 2010. Tore Friis-Olsen Arne Andreassen Forbundet KYSTEN

Roknappen. Oslo, mars 2010. Tore Friis-Olsen Arne Andreassen Forbundet KYSTEN Roknappen Roknappen Forbundet KYSTEN har som mål at flest mulig oppdager gledene det er å ro tradisjonsbåter. I dette heftet har vi beskrevet noen enkle øvelser og nyttige råd som leder frem til en ferdighetsprøve

Detaljer

Sjekk dine fordeler som Brattkortinnehaver på klatring.no! brattkort. Ansvarlig: Norges klatreforbund Produksjon: Akilles Tegninger: Georg Sojer

Sjekk dine fordeler som Brattkortinnehaver på klatring.no! brattkort. Ansvarlig: Norges klatreforbund Produksjon: Akilles Tegninger: Georg Sojer Sjekk dine fordeler som Brattkortinnehaver på klatring.no! brattkort Ansvarlig: Norges klatreforbund Produksjon: Akilles Tegninger: Georg Sojer Velkommen til klatring! Gratulerer med Brattkort! Du er nå

Detaljer

Sikkerhetsinstruks jollegruppen. Foreldre RAN SEILFORENING

Sikkerhetsinstruks jollegruppen. Foreldre RAN SEILFORENING Jollegruppen i RAN har funnet det nødvendig å sikre medlemmene mot uønskede hendelser gjennom innføring av rutiner for ivaretakelsen av sikkerheten på alle nivå. I instruksen er det definert ulike roller

Detaljer

JOSTEDALSBREEN. April Mai - Juni

JOSTEDALSBREEN. April Mai - Juni JOSTEDALSBREEN April Mai - Juni Bli med på en kryssing av den største isbreen på det europeiske fastlandet! Går du med en drøm om en lengre skitur som Grønland på tvers er dette en ypperlig start. Du trenger

Detaljer

Gruppeinfo snart leir!

Gruppeinfo snart leir! Gruppeinfo snart leir Nå nærmer seg sommerens høydepunkt Vannvittig 2015 Vi gleder oss til en uke med mange fantastiske speideraktiviteter. Under følger noen av de viktigste punktene fra leir-abc (publiseres

Detaljer

HMS DOKUMENT. TSI Trulle

HMS DOKUMENT. TSI Trulle HMS DOKUMENT TSI Trulle Innholdsfortegnelse Onsdagspadling sommerstid Onsdagspadling vinterstid Introkurs / introdag for nye medlemmer NPF Grunnkurs hav NPF Teknikkurs hav s. 3-4 s. 5-6 s. 7-8 s. 9-10

Detaljer

HMS- HÅNDBOK Oslo Kajakklubb

HMS- HÅNDBOK Oslo Kajakklubb HMS- HÅNDBOK Oslo Kajakklubb I samarbeid med Norges Padleforbund (NPF) 1/22 Innholdsfortegnelse Innhold Generelle krav til all padleaktivitet fra eller med OKK... 3 Introduksjonskurs... 4 Kajakkskolen...

Detaljer

NKF. db.klatring.no/sikkerhet/pages/formulykke.asp. Besøk oss på klatring.no og brattkompetanse.no

NKF. db.klatring.no/sikkerhet/pages/formulykke.asp. Besøk oss på klatring.no og brattkompetanse.no NKF Gjennom sine medlemsklubber organiserer Norges Klatreforbund mange tusen klatrere. NKF arbeider for sikkerhet, utdanning, konkurranser, anlegg, førere, adkomstrettigheter og mye annet. NKF og NF har

Detaljer

Risikovurdering klatresamlinger DNT Oslo og Omegn

Risikovurdering klatresamlinger DNT Oslo og Omegn Risikovurdering klatresamlinger DNT Oslo og Omegn Alle koordinatorer plikter å sette seg inn i aktuelle risikomomenter og ulike tiltak for å forhindre disse, samt hvordan forholde seg videre i tilfelle

Detaljer

BILAGET ER LURT Å SAMLE PÅ. RIV UT OG TA VARE PÅ!

BILAGET ER LURT Å SAMLE PÅ. RIV UT OG TA VARE PÅ! bilag REDNING PÅ ISEN INNHOLD: Å ferdes på is Side 1 Redning på is Side 2 Redning på is Side 3 Utstyr og forberedelser Kontroll av is Utrygge isforhold Side 4 Praktiske tips Steder på nett Videre erfaring

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Sikkerhet på tur - rutiner for Norges speiderforbund Å dra på tur er en naturlig og viktig del av det å være speider. Sammen med

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

Metodesett juni 2006

Metodesett juni 2006 juni 2006 Innhold Om metodesettet 3 Utstyr 4 Knuter 7 Innbinding 10 Klatring Utstyr 12 Sikring av klatrer 13 Topptauing, klatring på tauklemme 14 Taulagsrutiner 15 Rappell 20 Redning 21 Bre Utstyr 25 Innbinding

Detaljer

Fjøsstell. (Frivillig, men vi ser gjerne at alle er en tur innom fjøset). Kjøkkentjeneste Værobservasjon/Fotografering Rydding av fellesrom

Fjøsstell. (Frivillig, men vi ser gjerne at alle er en tur innom fjøset). Kjøkkentjeneste Værobservasjon/Fotografering Rydding av fellesrom 1 Ukeprogram vinter Faste plikter: Elevene blir delt inn i 4 arbeidsgrupper som har ulike oppgaver fra dag til dag. Elevene har faste oppmøtetider å forholde seg til hver dag før det pedagogiske opplegget

Detaljer

Sikkerhetsinstruks for jolleseiling

Sikkerhetsinstruks for jolleseiling Sikkerhetsinstruks for jolleseiling Malvik og Stjørdal Seilforening Formål Formålet med instruksen er at jolleseilerne skal være trygge og at ulykker skal unngås. Instruksen er tilrettelagt for RS Feva

Detaljer

SEEK AND FIND 2015. inviterer deg til årets. Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb

SEEK AND FIND 2015. inviterer deg til årets. Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb Kjeller n fritidssenter Kråkstad fritidsklubb Siggerud fritidsklubb inviterer deg til årets SEEK AND FIND 2015 for Kråkstad, Siggerud og Ski Ungdomsskole PREMIE TIL DITT LAG? FREDAG 18. SEPTEMBER 2015

Detaljer

ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS

ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS Fjellsportfestivalen 2016 Innhold 1. FORMÅL 2. GENERELL INFORMASJON 3. GENERELLE VILKÅR Arbeidskontrakt og lønn Plikter i forbindelse med arrangementet Breogfjells plikter

Detaljer

Hurtigguide. Gå inn i selen, dra den opp rundt livet og stram til ved å dra i stroppen som er festet i bremsen.

Hurtigguide. Gå inn i selen, dra den opp rundt livet og stram til ved å dra i stroppen som er festet i bremsen. Hurtigguide Fest karabinkroken i egnet forankringspunkt, for eksempel Peseq veggfeste (selges separat). Forankringspunktet må tåle en belastning på minst 700 kg. Gå inn i selen, dra den opp rundt livet

Detaljer

Turorientering for padlere 2015

Turorientering for padlere 2015 Turorientering for padlere 2015 Turplanlegging Du utfordres også i år til å prøve ut nye steder, de små ukjente idyllene og andre overraskelser. I år er noen poster plassert i Vansjø og fra Drøbak og nord

Detaljer

PAKKING AV SEKK. Disse punktene kan fungere som en huskeliste for deg når du pakker:

PAKKING AV SEKK. Disse punktene kan fungere som en huskeliste for deg når du pakker: PAKKING AV SEKK Pakking av ryggsekk. Uansett om det er første gangen du pakker sekken din eller du har gjort det hundre ganger før, er det noen teknikker for pakking av sekk som vil å gjøre turen mye bedre

Detaljer

Sikkerhet på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund. > sjekkliste for speidere på tur > sjekkliste for hjemmeleder når speidere er på tur

Sikkerhet på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund. > sjekkliste for speidere på tur > sjekkliste for hjemmeleder når speidere er på tur Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > sjekkliste for speidere på tur > sjekkliste for hjemmeleder når speidere er på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Sikkerhet på tur rutiner for Norges

Detaljer

ASKER SKIKLUBB KAJAKKGRUPPEN SIKKERHET I KAJAKK

ASKER SKIKLUBB KAJAKKGRUPPEN SIKKERHET I KAJAKK Hvem det gjelder for 1. Gjelder alle medlemmer som padler fra vårt anlegg på Solheim og alle som deltar i arrangementer i regi av Asker Skiklubb Kajakkgruppa. Reglene nedenfor gjelder kun ved kortere turer

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Til alle ledere på MBUs leirer

Til alle ledere på MBUs leirer Til alle ledere på MBUs leirer Takk for at du har sagt ja til å være leder på leir! MBUs visjon er å skape fellesskap hvor barn og unge blir kjent med Jesus og vokser i tro. I dette arbeidet er leirvirksomheten

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 8. 10. årstrinn Friluftsliv... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler på

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Speidernes fellesorganisasjon

Speidernes fellesorganisasjon Speidernes fellesorganisasjon Postboks 6910, St Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 Faks: 22 99 22 50 E-post: nsf@speiding.no Retningslinjer for politiattest Vedtatt av Speidernes fellesorganisasjon

Detaljer

Retningslinjer for politiattest Vedtatt av Speidernes fellesorganisasjon 1. september 2009

Retningslinjer for politiattest Vedtatt av Speidernes fellesorganisasjon 1. september 2009 Retningslinjer for politiattest Vedtatt av Speidernes fellesorganisasjon 1. september 2009 Innledning... 1 Påbudets omfang... 1 Ansvar... 2 Prosedyre... 3 Hyppighet...4 Rapportering...4 Sanksjoner...4

Detaljer

Speidernes fellesorganisasjon

Speidernes fellesorganisasjon Speidernes fellesorganisasjon Postboks 6910, St Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 Faks: 22 99 22 50 E-post: nsf@speiding.no Retningslinjer for politiattest (seksuelle overgrep) Vedtatt av Speidernes

Detaljer

Sommer 2013. Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner. Oslo kommune Bydel Stovner Enhet for ungdom, kultur og nærmiljø

Sommer 2013. Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner. Oslo kommune Bydel Stovner Enhet for ungdom, kultur og nærmiljø Oslo kommune Bydel Stovner Enhet for ungdom, kultur og nærmiljø Sommer 2013 Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner www.stovnerungdom.no Langedrag og Hudøy Langedrag (uke 24) 15. - 16.

Detaljer

Valdres folkehøgskoles sikkerhetspolicy

Valdres folkehøgskoles sikkerhetspolicy Valdres folkehøgskoles sikkerhetspolicy FORBEREDELSER TIL UTENLANDSTURER 1. Formål Å sikre at elever og personalet ikke kommer til skade på turer. 2. Omfang 3. Ansvar og myndighet Skolen har ansvar for

Detaljer

Nesodden kajakklubb (NKK) HMS. Helse, miljø og sikkerhet

Nesodden kajakklubb (NKK) HMS. Helse, miljø og sikkerhet Nesodden kajakklubb (NKK) HMS Helse, miljø og sikkerhet Vedtatt av styret i NKK 9. januar 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Lover og regler som gjelder for NKK...3 3. Mål for helse, miljø og sikkerhet...3

Detaljer

Hva dekker forsikringen?

Hva dekker forsikringen? Hva dekker forsikringen? Hva forsikringen omfatter Behovet for forsikring og hvilke forsikringer man bør tegne, avhengig av hvilke aktører som inngår, og hvilke roller de ulike aktørene innehar: Aktører:

Detaljer

Sol, sommer og seiling!

Sol, sommer og seiling! Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men

Detaljer

--- AMK 113 --- BRANN 110 --- POLITI 112 ---

--- AMK 113 --- BRANN 110 --- POLITI 112 --- TILTAKSKORT Innholdsfortegnelse - Brann - Bruk av RIB (PIV) - Drukning / person i vannet (PIV) - Dødsfall - Forsvunnet person - Mistanke om overgrep - Trafikkulykke - Ved samtale til nødtelefon - Nyttige

Detaljer

LEIRINFO 2 SOMMERLEIREN 2013. Landsleir for Norges speiderforbund - 6. 13. juli 2013 - www.stavanger2013.no

LEIRINFO 2 SOMMERLEIREN 2013. Landsleir for Norges speiderforbund - 6. 13. juli 2013 - www.stavanger2013.no LEIRINFO 2 SOMMERLEIREN 2013 Landsleir for Norges speiderforbund - 6. 13. juli 2013 - www.stavanger2013.no Nå er det ikke lenge igjen til landsleiren braker løs, og det meste begynner å bli klart til sommerens

Detaljer

Hvordan mestre vinteren? Tips Triks Råd

Hvordan mestre vinteren? Tips Triks Råd Hvordan mestre vinteren? Tips Triks Råd Og div «Man trenger ikke være rakettforsker for å ha det fint på vintertur. Man må bare gjøre alle de små, enkle tingene på riktig måte!» Sitat Lars-Ove Dette skal

Detaljer

Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010

Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010 FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010 Foreldreforeningen har siden 1993

Detaljer

Informasjon om Norges speiderforbunds landsleir Utopia 4. 11.juli 2009, Åndalsnes Bønes speidertropp på landsleir 3. 11. juli Utopia Norges speiderforbunds landsleir 2009, Åndalsnes 2 Landsleir 2009 >

Detaljer

VIKTIGE TELEFONNUMMER :

VIKTIGE TELEFONNUMMER : VIKTIGE TELEFONNUMMER : Legevakta i Nesset kommune 71231200/71232333 Legevakta i Fræna kommune 71262003 Politiet i Nesset 71231470 Politiet i Fræna kommune 71266712 112 Politi Ambulanse/AMK (akutt medisinsk

Detaljer

Uteaktivitet, friluftsliv og miljøvern

Uteaktivitet, friluftsliv og miljøvern 31 Uteaktivitet, friluftsliv og miljøvern JUNOR OGTs Juniorforbund 32 JuniorFRLUFT er en aktivitetsmodell som har uteaktivitet, friluftsliv og miljøvern som hovedfokus. Den kan gjerne kombineres med elementer

Detaljer

Newton Camp modul 1004 "Skogens Tusenfryd"

Newton Camp modul 1004 Skogens Tusenfryd Newton Camp modul 1004 "Skogens Tusenfryd" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Opplev hvor morsomt man kan ha det i skogen! Hvordan kan vi bruke naturressurser for å konstruere et Tusenfryd i skogen?

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

Oppdrag for førerpatruljen/vandrere

Oppdrag for førerpatruljen/vandrere Oppdrag for førerpatruljen/vandrere Tidsramme for oppdraget: 45 min. Oppdraget er fullført når dere har gjennomført alle oppgavene fra 1-7. 1. Norges KFUK-KFUM-speidere er delt inn i fire arbeidsgrener:

Detaljer

KALENDER- SALG 2012. Årets hefte inneholder en presentasjon og brevmal til bruk for økt foreldreinvolvering

KALENDER- SALG 2012. Årets hefte inneholder en presentasjon og brevmal til bruk for økt foreldreinvolvering KALENDER- SALG 2012 Årets hefte inneholder en presentasjon og brevmal til bruk for økt foreldreinvolvering ved kalendersalget 1 Innhold Hilsen fra generalsekretær 3 Om kalenderheftet 4 Salgstips for speiderkalenderen

Detaljer

LEDERVEILEDNING. For leirledere i NLM Midt-Norge 1. JANUAR NLM MIDT-NORGE Ole L. Kolstadsvei 2, 7088 Heimdal

LEDERVEILEDNING. For leirledere i NLM Midt-Norge 1. JANUAR NLM MIDT-NORGE Ole L. Kolstadsvei 2, 7088 Heimdal LEDERVEILEDNING For leirledere i NLM Midt-Norge 1. JANUAR 2016 NLM MIDT-NORGE Ole L. Kolstadsvei 2, 7088 Heimdal KJÆRE LEIRLEDER Som leirleder i NLM Midt-Norge har du påtatt deg en viktig oppgave i barne-

Detaljer

ØSTRE ØSTFOLD KRETS av Norges Speiderforbund

ØSTRE ØSTFOLD KRETS av Norges Speiderforbund Invitasjon til Kretskonkurransen 2013 Tropp Østre Østfold krets Det er igjen til for den tradisjonelle Kretskonkurransen. I år er konkurranse lagt til Kulåsparken. En stor bypark midt i Sarpsborg sentrum.

Detaljer

KANOTUR Synnervika Røros

KANOTUR Synnervika Røros KANOTUR Synnervika Røros 1. En kort beskrivelse av turruta på firedagersturen og egenvurdering av denne Turruta på denne turen er som følger: Tirsdag: Synnervika-Nordvika Onsdag: Nordvika-Håsjøen Torsdag:

Detaljer

Aktiviteten: Aktivitetsopplegget Tau og tre omfatter disse delene: Knoper Surringer Byggverk (ikke klar ennå) Makramé (heller ikke klar)

Aktiviteten: Aktivitetsopplegget Tau og tre omfatter disse delene: Knoper Surringer Byggverk (ikke klar ennå) Makramé (heller ikke klar) Pionerarbeid kaller speiderne det når de lager byggverk med stokker og surringer. Dette har vært en selvsagt aktivitet for IOGT-speiderne opp gjennom årene på deres leirer og treff. Mange lar seg fascinere

Detaljer

Lederinformasjon kretskonkurransen 2007

Lederinformasjon kretskonkurransen 2007 Lederinformasjon kretskonkurransen 2007 Hver gruppe skal ha en ansvarlig leder over 18 år med seg på kretskonkurransen. Denne skal sove over i nærheten av overnattingsstedet, men behøver ikke ligge ved

Detaljer

HMS-prosedyre for instruktører i Norges klatreforbund

HMS-prosedyre for instruktører i Norges klatreforbund HMS-prosedyre for instruktører i Norges klatreforbund Målet med denne HMS-prosedyren er at den skal bidra til å redusere ulykkesrisikoen under aktiviteter og arrangementer. Den skal være et redskap for

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

22 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

22 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET 22 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (2) Hovedbedriften skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dersom det samtidig sysselsettes mer enn 10 arbeidstakere,

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN Brosjyre_brann.indd 2 22.11.10 17.43 OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelskonseptet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste

Detaljer

Retningslinjer vedrørende politiattest (seksuelle overgrep) Vedtatt av Speidernes fellesorganisasjon 2. september 2009, sist revidert 19.

Retningslinjer vedrørende politiattest (seksuelle overgrep) Vedtatt av Speidernes fellesorganisasjon 2. september 2009, sist revidert 19. Speidernes fellesorganisasjon Telefon: 22 99 15 50 E-post: post@kmspeider.no Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no Retningslinjer vedrørende politiattest (seksuelle overgrep) Vedtatt av Speidernes

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

Påbudets omfang Oppgavene som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold vil variere fra organisasjonsledd til organisasjonsledd.

Påbudets omfang Oppgavene som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold vil variere fra organisasjonsledd til organisasjonsledd. Speidernes fellesorganisasjon Telefon: 22 99 15 50 E-post: post@kmspeider.no Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no Retningslinjer vedrørende politiattest (narkotikaforbrytelse, dopingforbrytelse,

Detaljer

Kjell Øystein Netland Tromsø RødeKors Undervisning Januar 2011. Feltkurs

Kjell Øystein Netland Tromsø RødeKors Undervisning Januar 2011. Feltkurs Kjell Øystein Netland Tromsø RødeKors Undervisning Januar 2011 Feltkurs Timeplan i dag 09:00 09:45 10:00 10:45 11:00 12:00 12:00 12:30 12:30 13:00 13:00 13:15 13:30 14:00 14:00 14:30 Etablering av feltleir

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

Stifinnerprogram Merker

Stifinnerprogram Merker Stifinnerprogram Merker Sist revidert januar 2012 Dette lille heftet er laget for å gi stifinnere og foreldre i Askerspeiderne en oversikt over hva vi driver med på møter og turer. Målene er at alle stifinnerne

Detaljer

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Trygg og sikker camping Hedmarken, Midt-Hedmark og Ringsaker brannvesen har tatt utgangspunkt i gjeldende lovverk, samt temaveiledningen for campingplasser

Detaljer

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 MÅL. Koordinater WGS 84:N 59 30.409', E 9 17.387' SS 6 / 9 Simones Lengde på etappen er: 6,15 km Veien er sperret fra: kl 10:57 Start første deltager bil SS 6 kl 12:57

Detaljer

Nybegynnerkurs inne. Bakgrunn

Nybegynnerkurs inne. Bakgrunn Nybegynnerkurs inne Bakgrunn Mål: kurset skal gi deltagerene nødvendige ferdigheter til trygt å kunne benytte innendørs klatreanlegg på selvstendig grunnlag. Deltakere/ forutsetninger: Det kreves ingen

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1.

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1. r naturforvaltning d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 r e s s e : 7 4 8 5 T r o n d h e i m w. n a t u r f o r v a l t n i n g. n o Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame.

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Behold denne instruksjonsboken gjennom hele livet til produktet. Dette produktet kan bare selges med den tilhørende

Detaljer

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Hensikt: Hensikten med et kurs i redningsdykkerledelse vil være å skape forutsetninger for at redningsdykkerlederen kommer i stand

Detaljer

1 RUTINE FOR FELTARBEID

1 RUTINE FOR FELTARBEID 1 RUTINE FOR FELTARBEID 1.1 FORMÅL Minske risikoen for uønskede hendelser under feltaktivitet som er en del av universitetets ordinære forskning/undervisning eller et ledd i eksternt finansiert forskningsprosjekt,

Detaljer

Program Det skal legges vekt på patruljeliv, og tema for en stor del av leiren er Patruljen på haik.

Program Det skal legges vekt på patruljeliv, og tema for en stor del av leiren er Patruljen på haik. REFERAT FRA MØTE I KOMITÉ SPEIDING 30. OKTOBER 2011 Til stede: Arne Nørstebø (leder), Elin Vannes, Ingeborg Engh, Kathrine Myhre Nordby, Morten Qvenild Andersen, Raymond Homme, Solveig Ugelstad Rivelsrud

Detaljer

Kretsleira 2011. Epledalen - Lyngdal. 1. Vennesla NSF

Kretsleira 2011. Epledalen - Lyngdal. 1. Vennesla NSF Kretsleira 2011 Epledalen - Lyngdal 1. Vennesla NSF 15/6 2011 Til: Speidere i 1.Vennesla og foresatte Informasjon om Kretsleir 2011 i Lyngdal Reise: Speiderne ordner med transport til og fra leiren selv.

Detaljer

FORELDREMØTE. Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015

FORELDREMØTE. Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015 FORELDREMØTE Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015 Agenda Litt om speideren Speiderutrykk Speiderskjorta Godt og varmt Web og facebook Terminliste Pakking Nytt speidersted Mandagsmøtene Bjønnehytta Utstyr

Detaljer

Fjellsikkerhetskurs. Fagplan. Modul 1-5

Fjellsikkerhetskurs. Fagplan. Modul 1-5 Fjellsikkerhetskurs Fagplan Modul 1-5 1 Modul 1 plan og forberedelse (3,5 timer) Målsettinger: 1. Deltagerne skal kunne planlegge en fjelltur/fjellaktivitet, herunder: mål, rute, utstyr/bekledning, tid,

Detaljer

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN OM SIKKERHET OG BRANN LOfavør er fordelsprogrammet for alle som er organisert i et LO-forbund. Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring LOfavør Kollektiv

Detaljer

Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs:

Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs: Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs: Karmøy svømmeklubb følger Nasjonal plan for svømmeopplæring og bygger på Norges Svømmeskole sin progresjon ved gjennomføring av svømmeopplæring.

Detaljer

1 Rettslige ansvar i forbindelse med padling noen utgangspunkter

1 Rettslige ansvar i forbindelse med padling noen utgangspunkter 1 Rettslige ansvar i forbindelse med padling noen utgangspunkter Av Knut Helge Hurum (2004) Thomas Pindard Innledning Padling i utlandet, og friluftsliv generelt, har de siste årene sett en stor grad av

Detaljer

PENSUM TIL BÅTFØRERPRØVEN REVIDERT

PENSUM TIL BÅTFØRERPRØVEN REVIDERT PENSUM TIL BÅTFØRERPRØVEN REVIDERT 2014 Revidert 2014 Innholdsfortegnelse 1 Pensum til båtførerprøven består av fire deler... 3 1.1 Sjømannskap... 3 1.2 Lover og regler... 4 1.3 Navigasjon og kartlesing...

Detaljer

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne FLAMMBÆRT HJELPER TIL MED SIKKERHETEN! Kjære foresatte! Flammbært er brannvesenets gode hjelper. Bamsen skal hjelpe med å bedre brannsikkerheten i barnehagen, og bidra til at barna blir bevisste på og

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Ordensregler. Grunnleggende ordensregler

Ordensregler. Grunnleggende ordensregler Ordensregler Steinerskolen i Ås har valgt å ha fire grunnleggende ordensregler istedenfor en liste over forbud og påbud. Disse fire grunnreglene er utdypet nedenfor. Ordensreglene for Steinerskolen i Ås

Detaljer