TRYGG SPEIDING RESSURSHEFTE FOR SIKKERHET I FRILUFTSLIV

Transkript

1 TRYGG SPEIDING RESSURSHEFTE FOR SIKKERHET I FRILUFTSLIV 1

2 FORORD Sikkerhet i friluftsliv og andre speideraktiviteter er et viktig tema for alle KFUK-KFUM-speidere. Hvert år gjennomføres mange tusen overnattinger i Norges KFUK- KFUM-speidere. Mange av disse overnattingene skjer i friluft, enten i snøhuler, gapahuker eller i telt. TRYGG SPEIDING KFUK-KFUM-speidernes ressurshefte for friluftsliv Utgitt av Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO Tlf: Fax: post@kmspeider.no KFUK-KFUM-speiderne utgave 2009 Layout: Helene Moe Slinning Foto: Eirik Svandal Bø, Henrik Vagle Dalsgaard, Silje Lindaas Bringedal, Magne Langåker, Bjarne Lohmann Madsen, Helene Moe Slinning, Gøril Huse, Ragnhild Erevik Lea og Svein Olav Ekvik. Aktivitetene våre skjer i nær kontakt med urørt natur og det er blant våre viktigste målsetninger at barn og unge skal lære å omgås naturen, forvalte skaperverket og bli glade i å ferdes i naturen. Det er du som enhetsleder som er direkte og personlig ansvarlig for at alle turer og leirer i speidergruppa skjer under forsvarlige forhold, og at ledere og deltakere har den nødvendige kompetanse og har med det utstyret som kreves. I vårt arbeid skal dette ressursheftet minne oss om hvilket stort ansvar vi har som ledere når vi har ansvaret for barn og unge. Vi skal bruke dette heftet til å spørre: Hvordan kan jeg bli enda flinkere til å tenke sikkerhet rundt aktivitetene i gruppa eller enheten min? Og: Hva gjør jeg for at snøhuleturen eller skituren vi har planlagt skal bli enda sikrere for deltakerne? Dette ressursheftet kan aldri bli helt komplett. Det finnes alltid små tips og forholdsregler som kan suppleres. Men i dette heftet mener vi å ha samlet det aller viktigste ledere bør kjenne til før man planlegger en tur med speiderne. Vi vil også understreke at vi ønsker å fremstå som en klimavennlig bevegelse, og derfor anbefaler vi det kortreiste og enkle friluftslivet uten bruk av engangsgriller og masse emballasje! KFUK-KFUMspeidere bruker naturen, vi forbruker den ikke. Benytt dette heftet som en ressurs for å skaffe deg nødvendig lederkompetanse i sikkerhet. For som ansvarlig leder kreves kunnskap om viktige forholdsregler når speiderne skal ut på tur. Les heftet nøye og ta det med på ledersamlinger, planleggingsmøter og turer. La oppmerksomhet rundt sikkerhet prege det arbeidet du gjør som speiderleder. KFUK-KFUM-speiding er friluftsliv! Oktober 2009 Beredskapsgruppa og landsstyret 2

3 INNHOLD FORORD 2 1. PÅ TUR Generelt Hjemmeleder Turer med overnatting Vinterfriluftsliv 6 2. SÆRSKILTE AKTIVITETER Bading Bruk av kano/kajakk/flåte Båtvett/sjøvett Vading/kryssing av elv Islagt vann Brevandring Orientering Klatring (topptauing) og rappellering Pionering Hinderløp Speidermanøvere og spennings-leker Diverse: Taubane, karuseller, spykasse, bruskassestabling og lignende FØRSTEHJELP BRUK AV ÅPEN ILD, STORMKJØKKEN OG PRIMUS Åpen ild Stormkjøkken og primus Bruk av propan m.m på hytte eller på tur og leir Grilling BESTEMMELSER OM FRILUFTSLIV OG JAKT Friluftsloven Jakttider FORSIKRINGSORDNINGER LOV OM PRODUKTKONTROLL BEREDSKAPSPLANENE 23 Forbundets beredskapsplan - sikkerhet Uteleder Hjemmeleder Kretsleder Generalsekretæren 24 Forbundets beredskapsplan - mistanke om seksuelle krenkelser 25 Hovedregler for kontakt med presse VEDLEGG 27 Tillatelseserklæring 27 Risikovurdering, Grønn Action 28 3

4 1. PÅ TUR En del av tipsene i dette heftet er generelle ( 1.1 Generelt ) og skal brukes på alle turer under alle forhold. Andre er mer spesifikke og er delt inn i punktene: 1.3 Turer med overnatting og 1.4 Vinterfriluftsliv. Det skal alltid være en hjemmeleder (se 1.2) som har all nødvendig informasjon om turen. Denne kan være et bindeledd mellom de som er på tur og de pårørende til turdeltakerne Generelt Risikovurdering og avviksplan Tur etter evne bør være et overordnet prinsipp for alle friluftsaktiviteter i Norges KFUK-KFUM-speidere. Dette prinsippet gjelder både lederne og deltakerne på turen. Målet med en risikovurdering er å legge grunnlag for å håndtere risiko på en slik måte at turen eller leiren utføres med færrest mulig skader eller tap. Det er et godt råd å gå turen på kartet på forhånd, og turleder må sørge for at det medbringes nok kart og kompass, og forsikre seg om at de ansvarlige lederne behersker orientering. Eksempler på årsaker til uhell Individuelle feil Tekniske feil ved utstyr Lederfeil Kompetansesvikt manglende komptanse hos leder og/eller speider Prosedyresvikt Risikovurderingen i fem trinn 1. Identifiser mulige farer 2. Vurder disse farene 3. Lag tiltak og ta beslutninger for å unngå farene 4. Iversett tiltakene 5. Overvåk/kontroller og evaluer tiltakene Dette stiller krav til ledernes evne og vilje til å gjennomføre gode risikovurderinger: Hvor galt kan det gå? Hvor sannsynlig er det at ulykker skjer? Alle møter, turer og leirer i naturen skal i prinsippet risikovurderes en ulykke kommer alltid uventet! Det skal være god plass både til det tradisjonelle og det mer spesialiserte og utfordrende friluftslivet i vår organisasjon. KFUK-KFUM-speiding er friluftsliv! En avviksplan bygger på risikoanalysen. En avviksplan sier noe om hva dere gjør dersom noe ikke går som planlagt. Utarbeid en avviksplan for hver tur: Hva gjør dere hvis noen av deltakerne blir utslitte eller syke? Hvordan takler dere plutselig dårlig vær? Har dere med nødvendig utstyr og kompetanse hvis en speider blir skadet? Hva gjør dere hvis dere går dere bort? Hvor kan dere få tak i hjelp? Er det mobildekning der dere skal? Hvem overtar ansvaret for turen om lederen selv blir syk eller skadet? Husk alltid å ha en hjemmeleder. Se Forbundets beredskapsplan sikkerhet. (s. 23) Ansvar Hver enhet i Norges KFUK-KFUM-speidere skal ha en ansvarlig enhetsleder over 18 år. Det er denne lederen som har det formelle ansvaret for sikkerheten til enheten ved møter, turer og leirer. Beredskapsplanen for sikkerhet se side 23 i dette heftet klargjør ledernes ansvar dersom det skjer en ulykke på et arrangement. Momenter som deltakernes utstyr og ferdigheter, vær, terrenget turen går i, turplanlegging og ledernes kompetanse er viktige emner å berøre før hvert arrangement. 4

5 På forhånd Turopplegg og rute skal være godkjent av enhetsleder over 18 år. Sørg for å innhente opplysninger om området dere skal gå, sykle eller padle i. Når ruta planlegges tenk på nødløsninger. Er det mulig å korte ned på ruta hvis dårlig vær eller spesielle situasjoner skulle oppstå? Avtal hvem som er hjemmeleder, gi vedkommende nødvendig informasjon om turen, og informer foreldre om hvem som er hjemmeleder. Gi foreldrene god informasjon før turen om hvor dere skal, hvem som er ansvarlige ledere, hvor lenge dere blir borte osv. Informasjonen til speiderne skal være entydig og klar. Hva skal de f.eks. gjøre hvis det oppstår vanskeligheter? Før turen starter skal kursdeltakerne orienteres om hvordan en skal påkalle oppmerksomhet fra de andre i tilfelle det skulle bli behov for det. Underveis Uteleder skal ha oversikt over navnene på deltakere og på hjemmeleder, samt telefonnummer til nærmeste pårørende for alle deltakerne og til hjemmeleder i tilfelle en krisesituasjon. Ha alltid med dette heftet og kjenn innholdet på forhånd! Uteleder må alltid følge med på kartet og vite hvor man er. På tur skal patruljen gå sammen, med PF først og PA sist. Lederne på turen fordeler seg, en går først og en går sist. Jevnlig, og ved veiskille/stikryss, foretas kontroll av at alle er med, også på korte turer. Hjemreise etter turer: Beregn god tid for avslutning av turen for å forebygge ulykker i bil fordi sjåføren er for trøtt, eller bare må rekke en ferje. Sjåførene må være uthvilt før kjøretur hjem. Utstyr Alle bør ha med fløyte og lommelykt på tur for å kunne påkalle oppmerksomhet! Yttertøy som er tilpasset årstiden og været, og i lett synlige farger. Refleksvest er lurt ved vandring langs vei og hvis noen kommer vekk fra gruppa. Ha alltid med kart og kompass og førstehjelpsutstyr! 1.2. Hjemmeleder Det skal utnevnes en hjemmeleder ved hver tur, og denne lederen skal ha følgende informasjon om turen: Tidspunkt og sted for avreise. Tidspunkt og sted for hjemkomst. Hvor turen går, rute og overnattingssted. Litt generell informasjon om turen og programmet på turen. Hvem som er ledere på turen og hvordan de kan kontaktes. Hvor mange og hvem som er med på turen. (Kan informeres om når turen starter.) Navn, adresse og telefon til pårørende. (F.eks. gruppens medlemsliste.) Hjemmeleder skal ha dette ressursheftet om sikkerhet tilgjengelig, og innholdet skal være kjent Turer med overnatting Det skal være gøy å dra på tur! Avpass dagsetappene, oppakningen og utstyret etter forholdene. Tenk på at fotturer sommerstid varierer fra solskinnsturer i sommervarme til fjellturer under våte og kalde forhold! Vi har i utgangspunktet valgt å skille mellom friluftsliv i høyfjellet (over tregrensen) og i lavlandet (godt under tregrensen). Ved overnatting i snøhule gjelder reglene for høyfjellstur, se side 6-7. Tur med overnatting ute i lavlandet Leder/patruljefører må ha kunnskap om faremomenter vedrørende overnatting ute. Turer for familiespeidere, opp-dagere og stifinnere ledes av enhetsleder eller annen ansvarlig leder over 18 år. Husk å utnevne hjemmeleder for hver tur. 5

6 Speiderleir over en uke Risikovurderingen under er laget til en landsleir. De svar du gir på spørsmålene under avgjør om aktiviteten er forsvarlig å gjennomføre eller ikke, helt uavhengig av leirens størrelse. RISIKOVURDERING, GRØNN ACTION Prosedyre Hensikten med risikovurdering er å systematisk behandle potensielle problem for å avgjøre om en aktivitet/virksomhet er forsvarlig eller ikke. Videre skal risikovurderingene brukes i utarbeidelsen av kriseplaner. Det kan være flere potensielle problemstillinger til hver aktivitet. Hvert enkelt problem må behandles i risikovurderingen fordi alvorlighetsgrad, sannsynlighetsgrad og forebyggende tiltak vil variere. Følgende spørsmål nyttes under risikovurderingen for Grønn Action: Hvilke problem kan oppstå? Hvilken alvorlighetsgrad har problemet? Hvilken sannsynlighetsgrad har problemet? Hvilke tiltak kan redusere sannsynligheten? Hvilke tiltak kan redusere alvorlighetsgraden? Er aktiviteten forsvarlig å gjennomføre? Etater og komiteer skal dokumentere sin risikovurdering. Dette er ikke for å overprøve den enkelte, eller for å plassere kritikk hvis noe går galt. Dette handler simpelthen om å være profesjonell og om å gjøre jobben til neste leir lettere. Den viktigste grunnen er imidlertid at risikovurderingene må utveksles mellom etatene, og at risikovurderingene skal være utgangspunktet for kriseplanen til leiren. Dette fungerer KUN når vi har et skriftlig utgangspunkt. Problemformulering Risikovurderingen skal være relevant. Med dette menes at man ikke skal konstruere problem som ikke er reelle. «3 speidere hogger seg selv i hodet med samme øks, og blir derfor smittet av hepatitt...» er eksempel på feil problemstilling. Imidlertid kan man opp-leve flere pasienter enn vi klarer å håndtere samtidig, eller sykdom/skade vi ikke har forutsetning for å behandle. For å komme inn til kjernen av problemet (hvordan kan det begrenses, og hvordan skal det løses) må man passe på at problemstillingene ikke blir for avgrenset. Tur med overnatting ute på høyfjellet Speiderne skal være under ledelse av leder over 18 år. Lederen må være fullt fortrolig med ferdsel i fjellet/overnatting ute og ha kunnskap om faremomenter som er knyttet til dette. Før turen må den ansvarlige leder forvisse seg om at deltakerne har fått grundig opplæring om ferdsel i fjellet med hovedvekt på faremomentene og forebygging av ulykker. Lederen skal også før turen vurdere om deltakernes personlige utstyr holder en forsvarlig standard. På fjelltur sommerstid bør en ha med klær som for vinterforhold. Ved lengre turer skal det legges inn meldepunkter underveis Vinterfriluftsliv Vinterfriluftsliv har vært drevet i Norge siden lenge før speiderbevegelsens begynnelse. Turliv i høyfjellet vinterstid, med overnatting i snøhule, iglo og lignende, har økt i omfang. På bakgrunn av dette har forbundet utgitt en bok som heter Friluftsliv i vinterfjellet. Denne boka tar opp det meste som er verdt å vite om vinterspeiding, og innholdet bør være kjent for ansvarlig turleder. Boka får du kjøpt i Speiderbutikken. Vi skiller også her mellom friluftsliv i lavlandet og i høyfjellet. Husk bare at lavlandsturer i vest og nord ofte kan være vel så tøffe som høyfjellsturer. Lavlandstur Lederen/patruljefører må ha kunnskaper om faremomenter vedrørende overnatting ute om vinteren, og ha overnattet ute under lignende forhold tidligere. Kjernen Våre rutiner og erfaringer fra tidligere leirer, og forbundets bestemmelser, er gode, og ivarertar i stor grad de sikkerhetsutfordringene som er ved en landsleir. Likevel skal hver etat og kommite gjøre risikovurderingene og behandle de spørsmål som denne stiller. Det er bare når vi kjenner spørsmålene at vi kan kontrollere at vi har svaret! Risikovurderingen må være en løpende prosess, altså noe man tar frem igjen når man endrer planene, får nye opplysninger, eller bare trenger å kontrollere hvordan man opprinnelig vurderte en situasjonen. En etats risikovurdering kan måtte endres på bakgrunn av en annen etats beslutninger.. 6

7 Høyfjellstur/snøhuletur Speiderne skal være under ledelse av leder over 18 år. Vi er klar over at tregrensa er svært lav og nesten fraværende langt nord, så her må skjønn benyttes ved patruljeturer. Lederen må være fortrolig med ferdsel i fjellet og overnatting i snøhule og ha kunnskap om faremomenter som er knyttet til dette. Lederen skal kunne vurdere skredfare og treffe rette tiltak. Lederen skal kjenne til kameratredning i skred. Ferdsel i terreng brattere enn 30 grader skal ikke forekomme. Deltakere på tur med overnatting må være fylt 13 år og gå i ungdomsskolen. Deltakere under 18 år må ha skriftlig samtykke fra foresatte for å kunne overnatte i snøhule. Denne bør innhentes før turen og oppbevares hjemme. Før turen må den ansvarlige leder forvisse seg om at deltakerne har fått grundig opplæring i ferdsel i fjellet/snøhuleovernatting med hovedvekt på faremomenter og forholdsregler mot ulykker. Lederen skal også før turen vurdere om deltakernes personlige utstyr holder en forsvarlig standard. Ta alltid med spader og søkestenger. Ved lengre turer skal det legges inn meldepunkter underveis. LES OG LÆR FJELLVETTREGLENE 1. Legg ikke ut på langtur uten trening. 2. Meld fra hvor du går. 3. Vis respekt for været og værmeldingene. 4. Lytt til erfarne fjellfolk. 5. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk, spade og det utstyr fjellet krever. 6. Husk kart og kompass. 7. Gå ikke alene. 8. Vend i tide. Det er ingen skam å snu. 9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig. 7

8 2. SÆRSKILTE AKTIVITETER De aktivitetene som er tatt med her, er de som vanligvis hører hjemme innen speiderprogrammet og som kan være forbundet med en spesiell fare. Noen aktiviteter er mindre vanlig i speidersammenheng, og det er derfor ikke utarbeidet egne retningslinjer for dem. Dersom speidergruppa driver med slike aktiviteter, må en selv skaffe seg den kompetanse som er nødvendig. En bør også vurdere å tegne særskilt forsikring for aktiviteten. Dette kan gjelde aktiviteter som f.eks rafting, elvepadling, dykking og havpadling Bading Generelt Enhetsleder er ansvarlig for badingen, og bør ha gjennomført livredningsprøven. Dersom lederen ikke selv kan være tilstede, skal han/hun sørge for at sikkerheten ivaretas på tilfredsstillende måte. Det skal utnevnes en ansvarlig badesjef ved hver bading. Ved patruljeturer anbefales ikke bading uten voksen over 18 år med livredningsprøven tilstede. To og to speidere skal alltid ha et spesielt ansvar for å holde øye med hverandre. Hver leder skal ikke ha ansvar for mer enn 10 badende speidere av gangen. Gjør deg kjent med dybde og strømforhold på ukjente steder. Hopp eller dykk aldri i ukjent vann. Dykk eller dytt aldri en kamerat for moro skyld. Rop aldri på hjelp uten at det er nødvendig. Svøm ikke under brygger og stupetårn. Svøm langs land. Beredskapsgruppa anbefaler at alle speidere innhenter samtykke fra foreldrene til bading i forkant av en tur/ leir. Leir/større arrangementer Bading skal kun foregå under oppsikt av badevakt, minst en badevakt pr 10 badende speidere. Badevakten skal være fylt 18 år. Badevakten skal kjenne til metoder for livredning. Badevakten skal ha tilgang til båt/kano. Patruljetur Bading under patruljetur/haik skal godkjennes av enhetsleder over 18 år på forhånd. Leder skal forvisse seg om at samtlige i patruljen kan svømme over 100 meter. Svømmehall I en offentlig svømmehall skal det være godkjente badevakter tilstede. Det fritar ikke ansvarlig leder fra å holde en god oversikt over speiderne. Svømmehallens regler gjelder. 8

9 2.2. Bruk av kano/kajakk/flåte Generelt Speiderne skal alltid være under ledelse av minst en godkjent leder over 18 år, som skal være hovedansvarlig for aktiviteten. Vannaktiviteter må alltid ha minst to voksne, som alle må være fortrolig med aktiviteten, ha kunnskap om faremomenter tilknyttet dette og kjenne prosedyrene for egenredning og kameratredning. Sikkerhet innen padling er knyttet til å ha tilstrekkelige marginer mellom yteevne og den aktuelle situasjon som oppstår. Sikker padling handler om erfaring, ferdigheter, utstyr og gjennomføring av forebyggende tiltak. Norges padleforbund anbefaler at alle ledere som skal ha ansvar for padleaktiviteter å gjennomføre opplæringen som fører til våttkort. Les mer om dette på Norges padleforbund har utviklet kurs for kano, hav- og elvepadling for å fremme gode padleopplevelser og sikker padling. Kursene er implementert i våttkort-systemet, og har flere nivåer. Alle skal alltid bruke minimum flytevest. Flytevest sikrer ikke at ansiktet alltid vender opp i vannet det er det kun redningsvesten som gjør. Hovedregelen er derfor at de som ikke har gode svømmeferdigheter skal bruke redningsvest. Vanntemperaturen er et annet moment med vurdering av hva slags vest som skal brukes. Vær også oppmerksom på at ved kantring i bølger kan det skje at padleren får kanoen i hodet og så blir slått bevisstløs. Det er lurt å ha redningsbøye, et tau, og ekstra åre i kanoen lederne bruker. Det kan også være aktuelt å ha med øsekar og svamp. Hovedansvarlig leder skal før aktiviteten på vannet starter: være kjent med deltagerne sine svømmeferdigheter forvisse seg om at alt utstyret holder en forsvarlig standard gjøre seg kjent med mulige faremomenter som strømforhold, om området er vindutsatt, om det raskt kan blåse opp og om det da kan bli krappe bølger kontrollere at rednings-/flytevest er korrekt tatt på og tilpasset deltageren gå gjennom sjekkliste før kanopadling (se eksempel under) Ved ufrivillig velt er det viktig å følge opp speiderne og foreldrene i etterkant. Det er viktig at speiderne raskt får padle kano igjen, slik at hendelsen ikke gir redsel for å padle. De andre deltagerne på turen må også få informasjon om det som har skjedd, og om mulig hvorfor veltet skjedde, slik at det som har skjedd kan danne grunnlag for å lære. Lessing og lossing av kano på henger er en voksenoppgave. Forsvarlig festing av kano/ kajakk til henger og tak er bilførers ansvar, og er også en klar voksenoppgave. Angivelsen langs land som mye brukes ved kanopadling, må konkretiseres for mindre barn, f.eks lik lengden av lederens bil med kanotilhengeren. Sørge for å sikre verdisaker i vanntett beholder. Sjekkliste for kanopadling Gruppen bør gjøre det til en rutine hver gang før padling å gå systematisk gjennom punktene på neste side. Lag en lokal versjon av punktene på neste side på en stor, laminert plakat som alltid bringes med. En slik rutine vil være en garanti / dokumentasjon for at all viktig informasjon til deltagerne er gitt (spesielt om det skjer uønskede situasjoner). Risikomomenter under padling 1. Nedkjøling: Kulde svekker padlerens styrke og evne til å bedømme situasjoner fornuftig. 2. Bekledning tilpasset temperaturen i vannet er vesentlig for å forebygge nedkjøling. 3. Vind: Bølger, nedkjøling, krevende å holde planlagt retning. 4. Strøm: Bølger og strøm er viktig å være oppmerksom på. Særlig bølger der vinden jobber mot strømmen og returbølger (der bølgene slår direkte mot fjell/ brygge) kan være skumle. 5. Annen trafikk: Padlere er ofte lite synlige for annen trafikk på vannet. Synlige farger på klær og utstyr fremmer sikkerhet. 6. Sikt: I tåke og mørke stilles andre krav til teknikk, navigering og sikkerhet. Sikkerhetsutstyr ved padling Flytevest skal alltid være på Bekledning for å unngå nedkjøling Line til tauing med utløser-mekanisme for rask frigjøring 15 meter er en hensiktsmessig lengde Førstehjelpsutstyr - pakkes vanntett Reserveåre Kart og kompass Lykt/lanterne Tilleggsutstyr havpadling Hjelm Pumpe Reserveåre til alle Tilleggsutstyr elvepadling Hjelm Kasteline for å redde svømmere fra land (20 meter) Utstyr til drag ved fastkiling (karabinkroker, slynger, trinser). 9

10 REGLER FOR BRUK AV KANO All bruk av kano skal skje med godkjenning av og under oppsyn av - en voksen leder. Flytevest/redningsvest skal alltid brukes. Glidelås skal være helt igjen, snorer skal være knytt og eventuelle reimer til beina og belte festet under hele padleturen. Fløyte skal kun brukes i nødsituasjoner. For å sikre oppdrift om uhellet er ute, skal du ikke ha på deg lange gummistøvler når du padler. Bare en person av gangen kan bytte plass, og skal kun skje inne ved land. Det er ikke lov å stå i kanoen. Det er ikke lov til å sprute vann på andre, slå med åra i vannet, bevisst kollidere med andre kanoer, eller på annen måte forstyrre andre eller skape farlige situasjoner. I kano må vi ta hensyn til hverandre. Padling skal skje langs land. Personlige eiendeler (eks: mobiltelefon) og annet utstyr du med deg i kanoen, har du med deg på eget ansvar. Kanoen kan ikke synke om den kantrer pga innebygd flytestoff. Om du faller i vannet, bli ved kanoen, hold deg fast i kanoen og rop om hjelp / bruk fløyta. Hvis kanoen kantrer tett ved land, ta deg til land. 10

11 Lange turer i kano Lange turer krever nøye planlegging. De generelle punktene over har enda større tyngde ved slike turer. Spesielt for slike turer er at Verdisaker og varme klær bør oppbevares i vanntette beholdere, som også festes til kanoen. Ved padling på større vann/sjø, padle langs land og unngå lange krysninger over åpent vann. Ta hensyn til vindretningen. Ved lengre turer bør det legges inn meldepunkter underveis. Padling i elv Ved elvepadling må det utvises stor forsiktighet i forhold til steiner og andre farer i stryk. Å padle i stryk anbefales ikke. Bær kanoen nedenfor strykene. Hold god avstand til trær, overganger eller gjenstander som henger over eller står ute i elva. Mange drukningsulykker skjer pga vannets krefter som presser kanoen ned under vann. Selvbygde flåter og lignende Dette kan være alt fra små presenningsbåter, små enkle flåter for 3-4 personer til store flåter med plass til personer. Tønner eller isoporklosser er vanlig oppdriftsmiddel. Når en flåte ikke brukes som badeflåte, vil kravene til å tenke sikkerhet være mye likt som ved ferdsel i kano og båt når det gjelder sikring av speiderne på flåten. Spesielle forhold: Pionerarbeidet må være solid se side 15. Vær spesielt oppmerksom på jevnlig å kontrollere surringer og om det benyttes tau som trekker seg sammen og utvider seg i fuktighet. Tønner og isoporklosser må festes skikkelig, så de ikke løsner eller spretter opp. Er det ikke festeanordninger i tønnene eller isoporklossene, kan det være vanskelig å bruke tau. Lastestrammere er et alternativ til å gjøre festingen sikrere, kanskje også i kombinasjon med fibertape. Ha livbøye og/eller livline på flåten (og en kano som livbåt?) En flåte har ofte stor oppdrift, er vanskelig å styre og blir lett sårbar for vind. På større vann er en følgebåt med stor nok motorkraft til tauing ofte nødvendig. I følgebåten må det være to personer en til å styre og en til å følge med på slepet og ha samband med flåten. Om det skal være en leder sammen med speiderne på flåten, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 11

12 2.3. Båtvett/sjøvett Å vite hvordan du skal opptre i båt på sjøen hører med til de kunnskaper en KFUK-KFUM- speider bør sitte inne med. I tillegg til de 8 sjøvettreglene gjelder spesielt for arrangementer i regi av Norges KFUM-KFUK-speidere: Speiderne skal være under ledelse av sjøkyndig leder over 18 år. På tur i båt et det ekstra viktig at kun en person er skipper, og at vedkommendes beskjeder og ordre blir fulgt av alle. Skipperen skal ha kunnskaper til å gi rett og tydelig kommando til rett tid. Ta alltid med brannsluknings-apparat på tur i motorbåt eller båt med propananlegg. På tur i båt med propananlegg må minst en om bord være kyndig til å behandle dette riktig. Anlegget skal alltid være avstengt under seilas. Les og lær sjøvettreglene 1. Tenk sikkerhet. Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen. 2. Ta med nødvendig utstyr. Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig. 3. Respekter vær og farvann. Båten må bare benyttes under egnede forhold. 4. Følg sjøveisreglene. Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes. 5. Bruk alltid flytevest eller flyteplagg om bord i båten og ved sjøen. Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord. 6. Vær uthvilt og rusfri. 7. Vis hensyn. Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar. 8. Forbered deg på at det kan skje en ulykke, og tenk gjennom hvordan du bør forholde deg: Behold roen, bli ved båten og tilkall hjelp Vading/kryssing av elv Kryssing av elver kan være både vanskelig og risikabelt. Man bør bruke tid for å finne det beste og sikreste stedet for vading. Vær oppmerksom på det er vanskelig å stå oppreist med vann over knehøyde i strie elver, og at støvler og vadere lett kan bli fylt med vann hvis en faller. Vadestokk og vadesko kan være en fordel ved lengre/mange vadinger. Ullsokker gir også godt feste. Ved vading av større elver skal første person som vader over binde seg inn i et tau, og ta det med seg over på motsatt side og feste det godt der. Dette sikrer vedkommende og spesielt de som kommer etter når tauet spennes tvers over elva. Vi tilrår å vade motstrøms fordi en da har bedre kontroll med hvordan man setter ned føttene. Da risikerer man ikke at føttene så lett blir revet med av strømmen når den er sterk. Vading bør aldri forekomme over hoftehøyde. Det må være lett å kvitte seg med sekken og annet utstyr dersom en får behov for å svømme. Løsne magebelte og brystreim! 2.5. Islagt vann Det er viktig å være sikker på at isen holder om man skal bevege seg ut på den. Isen må være minst 4 cm tykk for å være trygg for en person. For en hel speidertropp må isen være 13 cm tykk før ferdsel tillates. Ha med deg utstyr for å måle istykkelsen! Husk også at isen er usikker under snøsmeltingen om våren, og etter mildværsperioder. Også ved bekkeos og elveløp, og ved regulerte vann kan isen være utrygg. Når du ikke er helt sikker på at isen vil bære, så legg ruten rundt vannet. Ha alltid livline lett tilgjengelig. Går du alene - ha alltid med ispigger som du kan hjelpe deg opp med. Undersøk isen grundig dersom det ligger snø oppå. Bærer du sekk på is, skal magebeltet og brystreima være åpen. Går du på ski, bør du vurdere om bindingene skal være åpne og stavene løse. På skøyter er det viktig å ha god oversikt over alle, og undersøke hvert nytt vann man beveger seg over i. 12

13 2.6. Brevandring Skal en drive friluftsliv i de høyereliggende fjellområdene i Norge, vil en kunne komme i kontakt med isbreer. Ferdsel på disse er forbundet med STOR FARE om en ikke har kunnskap om breen og tar de nødvendige forholdsregler for å ferdes på bre. Breen er i stadig bevegelse og det dannes store sprekker som kan være dype, og sprekkene er ofte dekket av snø. Om en person faller ned i en bresprekk uten nødvendig sikring, kan det være stor fare for tap av liv. Generelt Speiderne skal ledes av godkjent leder over 18 år med brekurs eller tilsvarende kompetanse. Lederen må være fullt ut fortrolig med ferdsel på bre og ha kunnskap om faremomenter som er knyttet til dette. Deltagere på brevandring kan være fra 10 år, og skal ha tillatelse fra foreldre. Sikringsutstyr må være gjennomgått før avreise. Det skal sjekkes at alle seler er i orden og samsvarer med brukerens vekt og størrelse, samt at deltakernes støvler og stegjern passer. Deltakerne må få en innføring i sikkerhet og ferdsel på bre før selve turen tar til. Brelagets totale vekt og aldersfordeling skal vurderes. Et taulag skal ha en mest mulig jevn fordeling av speidere og ledere. Underveis Leder har sørget for å innhente aktuell informasjon om lokale forhold FØR avreise. Leder sjekker sele, utstyr, knuter og stegjern til hver deltaker før start på breen. Kameratsjekk foretas når deltakerne har noe erfaring. Alle personer skal alltid være sikret i tau, vanligvis 4-8 personer i ett tau. Det må være en med brekompetanse i hvert taulag. Gå aldri inn under breen! Refleksjon av sollys på bre er ofte svært stor. Sørg derfor for å tildekke hele kroppen også sommerstid, og bruk solkrem med høy faktor. Isøks og stegjern som henger på sekken må festes slik måte at en selv, og andre, ikke skades. Om vinteren skal det alltid brukes tau om man beveger seg utenfor kvistet løype på isbre. På en platåbre der det er naturlig å ferdes på ski, bør man alltid sikre med tau. 13

14 2.7. Orientering Ved løypelegging og planlegging skal det tas særskilt hensyn til speidernes ferdigheter i å finne fram, samt til vegetasjon og dyreliv. Løypene skal legges med særlig omtanke for speidernes sikkerhet, og spesielt farlige områder må unngås. Under lange løyper/turer og i varmt vær skal det være væske tilgjengelig. Ved orienteringsløp når det er kjølig, bør speiderne få anledning til å skifte klær inne. Ta spesielt hensyn til værforhold som kulde/snødybde, oversvømmelser og flom, og tåke/dårlig sikt. Orienteringsløp med mange speidere bør ikke arrangeres i hekkeperioden i mai-juni eller i utbredte jaktperioder om høsten. Enhetsleder skal godkjenne løyper og opplegg på forhånd. Ved større løp bør grunneier kontaktes på forhånd, jfr. friluftsloven. Det er forbudt å løpe på innmark. Området bør være avgrenset geografisk av vei, vann, elv eller liknende. Deltakerne skal på forhånd orienteres om hvordan de skal forholde seg dersom de går seg bort Klatring (topptauing) og rappellering Disse reglene dekker ikke klatring på led der klatreren underveis sikrer seg selv ved hjelp av sikringsmidler. Dette er en type klatring som krever mer erfaring, og som normalt faller utenfor det som tilbys i en vanlig speidergruppe. Klatring er en risikosport, og konsekvensene kan bli veldig store om man gjør noe galt. Norges klatreforbund anbefaler alle ledere med ansvar for klatring å gjennomføre opplæringen Brattkort. Les mer om dette på www. klatring.no Generelt Klatringen ledes av leder over 18 år med nødvendig erfaring og klatrekurs, eller tilsvarende kompetanse. Utstyret sjekkes på forhånd av ansvarlig leder. Det er viktig at selen er tilpasset speiderens vekt og størrelse. Tau er ferskvare, og skal sjekkes og byttes jevnlig. Før en logg over tauets alder og bruk. Før klatringen/rapelleringen må den ansvarlige leder forvisse seg om at deltakerne har fått grundig instruksjon om klatring/rappellering med hovedvekt på faremomenter og forholdsregler mot ulykker. Videre skal deltagerne ha fått opplæring i bevegelsesteknikk og bruk av utstyr og sikringsmidler. Lederen må også forvisse seg om at deltakernes utstyr holder en forsvarlig standard. Det skal brukes klær som dekker albue og kne, og man skal bruke sko når man klatrer. Ta av smykker og klokker. Kameratsjekk foretas når speiderne har en viss erfaring. Stedet der en klatrer/rappellerer skal være trygt for ras og steinsprang. Gå aldri under noen som klatrer. Det skal alltid brukes hjelm når en klatrer ute, også av dem som sikrer. Leder påser at den som sikrer klatrerne selv er nødvendig sikret. Klatring/topptauing Topptaufestet skal sikres med to uavhengige sikringer, og det skal benyttes karabinere med låsemekanisme. Den som sikrer skal ha fått grundig opplæring og fått anledning til å øve seg på å drive nedfiring og ta i mot fall fra små høyder. Dersom vedkommende er uøvd, skal han/hun være under observasjon av leder. Rappellering Personen som leder rappelleringen er ansvarlig for å sikre den som fires ned. Til dette brukes et 9 mm tau (min.) som er uavhengig av det tauet som brukes til nedfiringen, og er festet med to selvstendige forankringer på toppen. Lederen skal sitte helt ute på kanten, slik at det er mulig å følge med på hele nedfiringen. Det skal brukes tau-brems på sikringstauet. Bruk prusik som en ekstra sikring ved rappellering om bremsehånden skulle miste taket. 14

15 2.9. Pionering Tauverk Tauverk MÅ være dimensjonert til surringens posisjon og oppgave på byggverket. Det innebærer at sisaltau ikke kan benyttes til bærende konstruksjoner i byggverk hvor øverste surring sitter høyere enn 3 meter over bakken, eller når man planlegger ferdsel i toppen av byggverket. Her må naturtau av bedre kvalitet benyttes, f.eks. manilla. For bærende surringer anbefales 8 mm tau, mens 6 mm er tilstrekkelig på støttesurringer. Til barduner bør det brukes 10mm tykt tau. Det bør ikke brukes kunsttau til surringer, til det er de for glatte, og du risikerer at surringene sklir opp uavhengig av hvor stramt du har surret. Til bardunering må det kun brukes statisk tau. Raier Raiene må være dimensjonert til oppgaven. Vær oppmerksom på raienes bæreevne i forhold til hvor de skal være i byggverket. Skadde raier med revner, innhakk, hull o.l. må ikke benyttes. Byggverk Alle byggverk SKAL oppfylle trekantprinsippet. Surringens bredde, dvs. lengden av antall tørn ved siden av hverandre, bør minimum tilsvare den bærende raiens diameter. Man bør også overveie forholdet mellom byggverkets grunnflate og høyden, og bardunere deretter. Alle byggverk bør graves 40-50cm (et spadeblad) ned for at forhindre at konstruksjonen sklir. BRUDDSTYRKE Bruddstyrke v/ø4mm: Sisal: ø4mm=110kg Manilla ø4mm=260kg, ø=diameter Byggverk i høyden Er byggverket høyere enn 2 speidere i høyden, eller 3 meter, skal det sikres med sele og hjelm under byggingen. Dette fordi det regnes som klatring og må behandles deretter. Utstyr og materiale som brukes i høyden må til enhver tid være sikret så de ikke kan falle og skade speiderne som går på bakken under. Sperr av området rundt byggverket for å redusere ferdselen så lenge det pioneres på byggverket. Ansvarlig leder må være tilstede under hele byggingen. Alle byggverk i høyden skal sikres med bardunering og plugg-forsterkning. Soving i høyden Det må ikke soves høyere enn 2 meter over bakken. Det må sikres så man ikke kan falle utfor, dessuten må det være 2 nedganger av hensyn til brannsikkerheten. Begge nedgangene må være enkle å bruke, også i mørket det utelukker altså taustiger. Bygget skal godkjennes av leirens ansvarlige leder eller en av denne oppnevnt person. Vindfang Husk at ved bygninger med overdekning, presenning eller annet vindfang må konsekvensene ved kraftig vind overveies under planleggingen, og byggverket må barduneres deretter. 15

16 Pionering i/på vann Pionering i vann er kun for erfarne speidere. Her må det alltid være en ansvarlig leder over 18 år til stede. Husk å tenke på nedkjølingen som skjer i vann ta vare på hverandre! Det forutsettes at ansvarlig leder for aktiviteten har satt seg godt inn i forbundets retningslinjer for aktiviteter i og ved vann før aktiviteten starter. Husk å ha livline/kasteline tilgjengelig. Seiler man, bør det være en følgebåt med samband tilgjengelig, redningsvest brukes selvfølgelig også. Dessuten bør speiderne kunne svømme 100 meter uten hjelp. Riving Under riving er det viktig at ansvarlig leder holder overblikket. Dette er spesielt viktig ved byggverk i høyden. Her SKAL det kun demonteres på ett nivå av gangen. Om større byggverk skal veltes, er det viktig å rydde området rundt i alle fallretninger det kan få fatale konsekvenser om byggverket treffer noen! Husk at å rive byggverket på denne måten kan skade både tau og raier. Om dere velger denne metoden må dere bruke to tau til å trekke byggverket ned med, da vil det falle mellom de to trekkretningene. Lag alltid en sikkerhetssone ved riving, bruk hjelm og hold borte de som ikke jobber med rivingen. Vær nøye med å sikre utstyr i høyden så ikke noe faller ned. Førstehjelp Det skal alltid være en førstehjelpsansvarlig og førstehjelpsutstyr til stede ved pioneringsaktiviteter. Appendix Tauverk: Sisal på ø4mm som ofte brukes har bruddstyrke på kun ca. 110kg! Manilla 6mm er lettere å jobbe med, rimelig å kjøpe når man regner på det (når man surrer opp, i stedet for å kutte, tørker og bruker igjen er holdbarheten ca. 8år) og bruddstyrken er ca. 260kg ved 4mm. Se Speiderhåndboka s. 182 eller Pionerhåndboka kapittel 1.7 for en tabell over de ulike tautypenes bruddstyrke Hinderløp Hinderløp inngår i Rover-5-kampen, og er stort sett kun aktuelt for rovere. Det finnes et eget hefte om Rover-5- kamp som er godkjent på rover-kongressen. I dette heftet omtales også sikkerhetsregler for hinderløp som vi her bare henviser til Speidermanøvere og spenningsleker En speidermanøver eller en spenningslek kan være noe av det mest spennende og morsomme en speider kan være med på. Men en speidermanøver kan også bli altfor spennende og alvorlig/realistisk. I enkelte tilfeller har det skjedd ulykker og nestenuhell i forbindelse med speidermanøvere. Retningslinjene er utarbeidet for å hindre slike uhell, og for å klargjøre hva som er målsettingen med speidermanøvere. Foruten nattmanøvere og andre speidermanøvere, omfatter retningslinjene spenningsleker som snikeleker, ulike typer politi og røver, leker som gir skinnbilde av virkeligheten gjennom spøkelsessagn og gamle historier o.l. Målet med en speidermanøver skal være å gi speiderne trening i praktiske speiderferdigheter som søk, førstehjelp, radiosamband, koder osv. under realistiske forhold å gi fysisk trening å gi trening i årvåkenhet og iakttakelse 16

17 å gi speiderne en spennende og morsom opplevelse Opplegg for manøveren/spenningsleken skal være godkjent av enhetsleder. Det skal skilles klart mellom øvelse og virkelighet ved at det gis beskjed om at dette er en øvelse når manøveren settes i gang, at det gis beskjed om at det innenfor et nevnt tidsrom vil bli holdt en øvelse (f.eks. i løpet av en tur, en dag, en uke), eller ved at det i manøverens form og opplegg i seg selv er klart at dette er en øvelse. Leder skal sørge for at det er klargjort når manøveren/ spenningsleken skal avsluttes, og skal kunne gripe inn øyeblikkelig og avslutte manøveren/leken hvis det skulle oppstå fare for skader. Enhver bruk av våpen i manøver/spenningslek, for eksempel pil og bue, sprettert, armbrøst, skytevåpen eller lignende, er ikke tillatt. Speiderkniven og mobilen er ikke med på manøveren. Deltakerne bør gis anledning til å samtale med lederne om manøveren/leken etter gjennomføring for å lære av erfaringene Diverse: Taubane, karuseller, spykasse, bruskassestabling og lignende Generelt Disse aktivitetene er kjennetegnet av store høyder, fart og belastninger gjennom bevegelser. Det er også faremomenter for de som skal drive aktivitetene eller oppholder seg i nærheten av dem. Pionerarbeidene må være ekstra solide, og ha en tyngde eller være festet slik at de ikke gir etter for bevegelser. Byggverket må kontrolleres jevnlig underveis. Sjekk underlaget for steiner og stubber Taubane Dette kan være en stålvaier festet mellom to punkter (tårn) i et skrånende terreng, der speideren f.eks sitter i en trekantkonstruksjon festet til talje på vaieren. Ting å vurdere/sikre: Har taubanen start i et høyt tårn, må speideren sikres med klatresele og tau på vei opp til startplattformen. Leder som skal sende speideren utfor må også sikres med klatresele og sikkerhetstau. Venting på tur skal skje i trygg avstand fra startplattformen. Speideren må sikres mot å falle ut av trekantkonstruksjonen han/hun sitter i. Dette kan gjøres ved å ha på seg klatresele festet til talje på vaieren som er uavhengig av festet for sitteanordningen. Sitteanordningen må ha bremsetau, og stoppeanordning må være slik at speideren ikke kan treffe nedre festepunkt / tårn eller få en veldig brå stopp. Speideren skal bruke hjelm. Tårnet med startplattformen skal ha en god stige. Aktiviteten kan krever opp til fire voksne: en til å feste sele på bakken, en til å passe bremsetauet, en til å være på startplattformen og en til å ta imot på slutten av banen. Pass på at ingen andre kan bli truffet av den som kommer nedover taubanen. Karusell, husker, spykasse og lignende Ting å vurdere/sikre: Hvordan redusere faren for at noen faller av / ut? Pass på at ingen andre kan bli truffet av bevegelsene Vurder om det er behov for polstringer, og sørg for at underlaget er mest mulig mykt Kontrollere regelmessig tau for slitasje. Bruskassestabling Den som stabler bruker hjelm og klatresele, og er sikret ved tau festet på et høyt punkt, og med en person til å sikre på bakken. Det må være riktig vektforhold mellom den som stabler og den som sikrer. Til mindre barn brukes kroppssele. Sikringstauet må være et klatretau og ha et solid festepunkt. Når stabelen med kasser faller ned, vil det skje et rykk i tauet som gir vektbelastning høyere enn vekten av personen som er festet i tauet. Personer som forsyner stableren med kasser / fester kasser på tau for å bli heist opp, må bruke hjelm. Det samme må den som sikrer. Områder der stablingen foregår må avstenges slik at kasser som faller ikke kan skade noen. Vær oppmerksom på at kasser som faller fra stor høyde vil også kunne sprette langt av gårde. Sikringsradiusen skal være minst lik høyden av stabelen. 17

18 3. FØRSTEHJELP Det er helt nødvendig å kunne yte førstehjelp selv om en håper å ikke få bruk for det. Uhell skjer raskt, og da er det viktig at du vet hva som skal gjøres. Nødvendig førstehjelpsutstyr skal alltid være med. Det er bedre å forebygge skader framfor å behandle dem. I speiderhåndboka fra side 142 om førstehjelp er det mye god kunnskap du bør kjenne til. I tillegg er det kurs som du kan delta på for å øke ferdighetene dine. Generelt Lederne bør tenke gjennom hvilket ansvar de påtar seg ved å ta med speidere på krevende turer, og hvordan de vil takle eventuelle krisesituasjoner som kan oppstå. Se beredskapsplanene i kapittel 7. Sørg for å ha en hjemmeleder over 18 år som du kan rådføre deg med ved krisesituasjoner. Sørg for å vite hva som skal gjøres når livreddende førstehjelp er nødvendig, for eksempel sjokk, hodeskader etc. Se speiderhåndboka fra side 146. Det er en selvfølge at lederen er kjent med speidernes eventuelle sykdommer og allergier som krever ekstra oppmerksomhet i krisesituasjoner. Be om å få en slik oversikt av foreldrene når speideren melder seg inn i gruppa. Nødnumre Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 Speidernes varslingstelefon: Giftinformasjonssentralen: Førstehjelpsutstyr Se i Speiderhåndboka side 144, og ta i tillegg med aloevera-gel til enkle brannsår. På turer om vinteren bør en dessuten ha med: Beskyttelse mot solforbrenning og snøblindhet, redningsduk/-pose, livline. På lange turer: Gnagsårbeskyttelse, smertestillende, kull-tabletter. Forebyggende Det er viktig å ha gått gjennom punktet om utstyr side i Speiderhåndboka. Går en i nye sko på fottur/skitur, skal føttene polstres på forhånd før gnagsårene oppstår. Solbriller og solkrem er en selvfølge i vinterfjellet med sol og snø. For å unngå forfrysninger om vinteren, er det lurt å unngå å gå seg helt svett. Reguler kroppsvarmen ved å ta av og på klær. HLR Hjerte/lungeredning 30 kompresjoner 2 innblåsninger 18

19 4. BRUK AV ÅPEN ILD, STORMKJØKKEN OG PRIMUS 4.1. Åpen ild Brannvernloven forbyr bruk av ild og opptenning av bål i skog og mark i perioden 15. april september.ved båltenning skal følgende hensyn tas: Ta hensyn til hvilken generell brannfare som er i området. Foreta en fornuftig plassering av bålstedet, dvs. tenk på vindretning, nærstående brannfarlige objekter, underlaget og avstanden til vann. Lag en skikkelig grue av stein som omgir bålstedet. Ha vann tilgjengelig. Pass på ilden, og forlat den aldri. Når bålstedet forlates må bålet være 100% slukket. Rydd opp ved bålet før du forlater det Stormkjøkken og primus Bruk av stormkjøkken og primus må skje med stor varsomhet. Brann kan oppstå både ved bruk under åpen himmel og inne i telt/hytte. Ved matlaging/oppvarming inne i telt er brannfaren spesielt stor. Det er allikevel ikke bare faren for brann som gjør at en må være forsiktig ved bruk av stormkjøkken/primus. Vi anbefaler sterkt brannvarsler i alle telt. Vær oppmerksom på følgende forhold: Ikke søl med rødsprit, parafin eller andre tennvæsker. Oppbevar tennvæsken på egen og godt merket beholder slik at ingen kan ta feil av innholdet. Husk at rødsprit brenner med flamme du ikke ser. Plasser apparatet støtt. Apparatet må ikke stå slik at det er utsatt for velting når andre gjøremål blir utført. Pass alltid på det brennende stormkjøkken/ primus og forlat det aldri. Bruk aldri stormkjøkken eller primus i små telt med bunn. Fyll aldri tennvæske i varm primus/stormkjøkken. Sjekk og skift om nødvendig pakninger. Lekkasje i en primus som står under trykk kan være svært farlig! Flammen forbruker oksygen. På steder hvor ventilasjonen er dårlig må en vurdere om bruk av stormkjøkken/primus er forsvarlig. Stormkjøkken og primus bør ikke benyttes inne i snøhuler, da varmen lager et ispanser som minsker lufttilgangen gjennom snøen betydelig. Fjern alle brannfarlige saker som ligger i nærheten, inklusiv tennvæsken. Vær spesielt oppmerksom på teltduken. 4.3 Bruk av propan m.m på hytte eller på tur og leir Les bruksanvisningen om du er usikker på hvordan propanen brukes. Propangass er tyngre enn luft og legger seg langs gulvet ved lekkasje. Vær oppmerksom på lekkasjer og gasslukt. Virker anlegget usikkert, sørg for lufting nede langs gulvet. Bruk ikke propan i små telt Pass på at kokeapparatet står stødig. Er du usikker på om anlegget er tett, bør tanken kobles fra og settes utenfor om natten. Koble alltid fra tanken når hytta forlates eller det er lenge til propanen skal brukes igjen. 4.4 Grilling Pass på at grillen står stødig på ikke brennbart underlag. Sprut aldri tennvæske på varm grill. En speider etterlater aldri søppel i naturen, og spesielt ikke engangsgriller. Vi kjøper dem ikke! 19

20 5. BESTEMMELSER OM FRILUFTSLIV OG JAKT 5.1. Friluftsloven Friluftsloven regulerer den frie ferdsel og setter visse krav til oss som friluftslivsutøvere. Dersom vi gjør skade eller volder ulempe for grunneier eller brukere av området, kan disse vise oss bort fra området. Erstatning kan også komme på tale. Endringer i friluftsloven er sendt på høring fra Miljøverndepartementet sommeren 2009, og de endringsforslagene som berører punktene under er satt i kursiv. Det er også foreslått endringer i forhold til høstingsretten, sykling på innmark som fører til utmark, utvidelse av forbudet mot å vanskeliggjøre lovlig opphold/ bading/høsting. Sjekk ny lovtekst! I utmark kan alle gå fritt dersom dette skjer med varsomhet. På innmark er det fri ferdsel i den tid jorda er frossen, eller snølagt, men aldri i tiden 30. april oktober (plantefelt i skog regnes som innmark). Du må ikke raste, telte eller overnatte på steder der du kan skade vilt, skogplantefelt e.l. (Forbud mot ferdsel i plantefelt foreslås opphevet sjekk ny lov) Rasting og telting kan foregå i utmark, men ikke nærmere enn 150 m fra bebodd hus eller hytte. Ved telting nærmere enn 150 m fra hus/hytte eller opphold lengre enn to døgn på samme eiendom, må tillatelse fra grunneieren innhentes. (Forbud mot telting nærmere enn 150 fra bebodd hus eller hytte foreslås opphevet sjekk ny lov) Alle må rydde etter seg, og søppel må tas med hjem. Brekking, skjæring eller på annen måte skading av planter og trær, må ikke forekomme. Alt dyreliv er fredet, og en skal ikke forstyrre dyr og fugler, inkludert reir og unger. Motorferdsel i utmark er forbudt Jakttider I jakttiden må man oppføre seg og kle seg slik at forvekslinger eller farlige situasjoner mellom jegere og speidere unngås. Jakttidene varierer imidlertid fra art til art og fra fylke til fylke. Spørsmål om de lokale jakttidene kan besvares av Viltnemnda i hver enkelt kommune. 20