Trinn 1 Jeg er beredt, vedlegg 1. Sikkerhet. Forberedelser for kursstaben

Transkript

1 Trinn 1 Jeg er beredt, vedlegg 1 Sikkerhet Forberedelser for kursstaben Bruk turen som skal gjennomføres i Praktisk Friluftsliv som utgangspunkt for kurset. Hvis kurset gjennomføres som moduler: Finn ut hvor neste tur for målgruppen skal gå (en tur/turmål som flest mulig har noe forutsetning for å kjenne til). Skaff deg litt info om turen og fremskaff kart Norge 1: over området (helst ett kart pr. hver andre deltaker). Skriv ut nødplakat for overnattingsstedene ( ). Bestill Sjekklister for speidere på tur fra Speider-Sport. Alle deltakerne får på kurset utdelt både sjekkliste og veiledning. Kurset kan med fordel legges opp med gruppediskusjoner blant deltakerne. Ta et tema om gangen med gruppediskusjon og oppsummering i plenum. Tidsforbruk: 4 timer à minutter Å være ute i friluft gir mange muligheter for oss. Det å være i naturen styrker fellesskapet og kan gi opplevelser som kursdeltagerne kan ha glede av i lang tid. Kurset kan legges til et sted der man kan være både ute og inne. Lokalene (ute og inne) bør inspirere til uformelt samvær med leirbålsplass, peisestue el. speiderhytter eller forbundets leirsteder passer gjerne til dette. Det er viktig at den enkelte føler seg vel. Her noen små huskeregler til staben. - Alle deltakerne må føle seg velkommen på kurset. Det er viktig at deltakerne blir godt mottatt og føler seg verdifulle for kurset fra første stund. Overlat ingen til seg selv mens man venter på resten av deltakerne - Ha alltid minst en person som velkomstkomité - Gi gjerne deltakerne noe å spise og litt å drikke kjeks, kaffe el. Før de blir vist til der de skal sette utstyret. - Presenter alltid deg selv når du møter nye deltakere, selv om du skal ha en mer offisiell presentasjon senere Notatboka er også et godt arbeidsredskap på dette kurset. Her kan deltagerne notere ideer, tanker, skrive analyser, gjøre refleksjoner, sette opp avtaler, skrive inn dikt og derfor lage en tips- og minnebok fra kurset til senere bruk. Samtidig er boka, med blyant like hendig utendørs som inne. I kurset Praktisk friluftsliv er det planlagt en kombinert sikkerhets- og førstehjelpsøvelse. Kursstaben kan med fordel bruke elementer av denne øvelsen som case i økten på kurset i sikkerhet. Slik blir øvelsen en repetisjon av kurset i sikkerhet (tilsvarende for Norsk grunnkurs førstehjelp).

2 Åpning/Bli kjent/presentasjon av mål for kurset Viktig å understreke i forbindelse med målet for kurset at sikkerhet er noe vi må tenke på i alle aktiviteter vi gjør. Seremonier Åpning av kurset Åpningen av kurset legger mye av grunnlaget for hvordan kurset skal bli. Den bør derfor være enkel, stilfull og god. Kursleder bør ha med alle stabsmedlemmene, og åpningen bør skje et sted med miljø for eksempel rundt bålet eller i peisestua, hvis dere klarer å skape en lignende stemning som utendørs. Bruk litt tid på presentasjonen og sammenristingen av deltakerne, men la det ikke bli krampeaktig eller for rutinepreget. Det finnes mange måter å bli kjent på, og voksne speiderledere har prøvd det meste og blitt lei av mye. Ha gjerne en lek som får opp dampen, el. Dette skaper fort stemning.

3 RISIKO, SIKKERHET OG RISIKOHÅNDTERING Risiko Risiko er en funksjon av sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal skje og konsekvensene den uønskede hendelsen har. Dvs: risiko = sannsynlighet * konsekvens. Dersom både sannsynligheten og konsekvensen er høy er risikoen høy. Hva som er akseptabel risiko vil variere mellom ulike mennesker og grupper av mennesker. Det er imidlertid en grei regel at man skal være mer forsiktig med å akseptere risiko på vegne av andre som ikke selv er i stand til å vurdere risikoen de utsetter seg for, for eksempel speidere og barn, enn hva man er når man bare har ansvar for seg selv. Lav sannsynlighet * lav konsekvens = ofte akseptabel risiko Høy sannsynlighet * Høy konsekvens = risikoen må reduseres eller situasjonen må unngås Høy sannsynlighet * lav konsekvens = ofte akseptabel risiko (eksempel: høyst sannsynlig at noen vil falle på ski ned denne bakken, konsekvensen er evt. en forstuet ankel) Lav sannsynlighet * høy konsekvens = ofte nødvendig med sikringstilltak (eksempel: klatring pålette,menluftige/eksponerteruter) Sikkerhet Sikkerhet handler om å gjøre seg kjent med (identifisere/bli bevisst) risikoen man utsetter seg for, og iverksette nødvendige tiltak for å gjenkjenne eller unngå den farlige situasjonen, samt sette seg i stand til å unngå at et evt. uhell eller en uønsket situasjon utvikler seg til en ulykke. Ut i fra dette skjønner vi at sikkerhet i stor grad handler om å kunne identifisere og håndtere risiko; > dvs. sikkerhet handler om risikoanalyse, planlegging og forberedelser. > Sjekklister for speidere på tur er et verktøy som hjelper oss med denne jobben. Deler av denne kan også benyttes i andre sammenhenger enn på tur. > Risikoanalysen er en strategi eller et mønster som hjelper oss til å avdekke risikoen. (hva kan skje, hvor og når?) > Risikohåndteringen handler i stor grad om planlegging og forberedelse. Herunder kommer avdekking av deltakere og lederes kompetanse og ferdigheter, samt vurdering av turens mål, aktiviteter og område. Den viktigste regelen er tur etter evne. Dersom ikke deltakernes ferdigheter harmonerer med turens krav er det enten nødvendig med grundige forberedelser og tilegnelse av ferdigheter, eller man må finne et annet turmål. NB. De fleste ulykker i friluftslivet skjer fordi deltakerne ikke vet at de utsetter seg for fare eller ikke gjenkjenner/identifiserer den farlige situasjonen. Et eksempel på dette er snøskred. Vet DU hvor og når det kan gå snøskred? Er det bare toppskavler som er farlige? Er det bare ekstremskikjørere som trenger å vite noe om snøskred? Skal du ta med deg speidere på tur i vinterfjellet så må du tilegne deg denne kunnskapen. Denne kunnskapen, kunnskapen om å unngå snøskred, gir deg mye, mye større sikkerhet enn all verdens skredsøkere, søkestenger og snøspader. Av dette skjønner vi at sikkerhet i stor grad handler om å tilegne seg nødvendige ferdigheter og kunnskaper for å kunne kjenne naturen og dens krav. Hvilke kunnskaper og ferdigheter vi trenger for å gjennomføre turen finner ut gjennom god og grundig planlegging.

4 Risikoanalyse under planleggingen Start på gjennomgang av sjekklister for speidere på tur og bruk neste tur (for eksempel turen i kurset Praktisk friluftsliv) som ett helt konkret utgangspunkt. Følg listen slavisk. Gjennomføring: - Start med en case hvor deltagerne i små grupper 2/3 skal planlegge en tur (case må lages, gjerne flere. Bare positivt om de også inneholder kartutsnitt) - Diskutere hvilke potensielle risikofaktorer de vurderte i case planleggingen. (Hva kan skje? Hvor, når og hva er konsekvensen?) - Er den aktuelle deltakergruppen i stand til å møte disse utfordringene? - Diskuter hvilke tiltak som er nødvendige å gjennomføre dersom den aktuelle turen skal kunne gjennomføres på en sikker måte (eks. hva man skal lære på turen, ha med nødvendig utstyr, sjekke med kjentmann etc)

5 Risikoanalyse på turen/underveis Gjennomfør en diskusjon med gruppen og la dem komme med de fleste momentene selv. Diskusjonstema 1 > Hva kan gå galt? Det vil si: hva kan vi oppdage underveis som vi ikke forutså på forhånd; det ble brattere enn det så ut på kartet?, færre detaljer å orientere etter, tettere skog, vi kommer ikke over elven, en deltaker i dårligere form enn antatt, andre friluftslivsfolk osv, osv. Diskusjonstema 2 >Hvordan oppdager man risiko? (NB. Her kan man også trekke inn 1) Menneskets tendens til å holde fram eller fortsette etter planen og 2) den store gruppes problem. 1. Har man bestemt seg for å gå fra A til B så gjør man ofte det selv om lillehjernen registrerer at været har slått om og at det er så å si umulig å se fra kvist til kvist. Tanken på å komme fram til hytta legger et sløvt teppe over anelsen om at det er umulig å orientere og vi burde gravd oss ned mens kreftene fortsatt var tilstede) 2. Deltakere i en stor gruppe opptrer som sauer og følger lederen rett inn i skredfarlig terreng selv om de er i stand til å vurdere skredfaren på egenhånd. Diskusjonstema 3 >Hvordan takler man en situasjon som eventuelt oppstår? Her er ofte beslutningsprosesser et viktig tema. Har man en som bestemmer at; Nei, nå graver vi oss ned eller blir man stående å diskutere om situasjonen gjør det nødvendig for eksempel å grav seg ned eller ikke, eller forandre på planen. Det skal litt til å være den som ikke tørr å fortsette, den som sier fra og mange lar seg friste av fyr på peisen framfor en kald natt i snøen. Toppfeber kan også oppstå når man har satt seg som mål å nå en topp (eller et mål) og dette kveler anelsen om at det er allerede blitt mørkt og vi har ikke mulighet til å rekke dette. Det krever bevissthet i å snu i tide. Viktig også å vurdere om man har med nødvendig utstyr til å takle situasjonen og nødvendig kunnskap til å klare av med den). Hva gjør man for eksempel om en av speiderne plutselig ønsker å reise hjem fra fjellturen?

6 Når uhellet er ute Ta utgangspunkt i noen situasjoner hvor deltakerne må tenke i gjennom gode handlinger når en situasjon knyttet til sikkerhet har oppstått. Eksempler på slike situasjoner er angitt som diskusjonscase nedenfor. Fordel 1-2 case på hver patrulje/gruppe. Diskuter i patruljen først for så å dele med de andre patruljene i plenum etterpå. Økten blir best når kurslederne kan ta utgangspunkt i ting de har opplevd selv. Da kan man også diskutere om løsningen som kursholderne valgte var god. Kanskje forandre litt på casene, evt bytte ut noen av disse?? Diskusjonscase 1 Dere er på en hytte til hytte tur på vinteren med minimal oppakning. Dere har tilbakelagt halve dagsetappen på 18 kilometer. Et patruljemedlem er nå fryktelig sliten, nærmest utmattet han klarer rett og slett ikke å gå lengre. Diskusjonscase 2 Dere er på haik på Go the Norway Etappen dere befinner dere på er en orienteringsetappe utenfor sti, og dere går på kompasskursen. Dere oppdager at terrenget består av glatte og sleipe mose- og lavkledde småstup. To av patruljemedlemmene viser seg å være tildels klønete og det begynner å bli sent. Diskusjonscase 3 Dere er en patrulje på 10 personer som er på vei tilbake til hytta etter en lang haik. På hytta venter peiskos og varm kakao. Det er surt med sterk motvind og øsende regn. Dere er kalde. For å komme frem må dere krysse et vann. Ved vannet skal lederne ha lagt ut et depot med 5 kanoer. Når dere kommer til depotet finner dere bare 3 kanoer. Sjøen er urolig. Diskusjonscase 4 Dere er på haik på Go the Norway Dere har akkurat gått til ro for kvelden i gapahuken. En person får hjemlengsel og vil desperat tilbake til lederne i leiren NÅ! Diskusjonscase 5 Dere legger ut på dagstur fra leiren dere er på. På formiddagen vader dere over en passelig stri elv. Det begynner å regne kraftig, og når dere kommer tilbake til elven har den vokst kraftig. Elven er ikke lenger passelig stri. Diskusjonscase 6 Lag et case med utgangspunkt i deler av øvelsen på Praktisk friluftsliv (ikke helt likt) Ikke fortell deltakerne at dette blir brukt på kurset Praktisk friluftsliv.

7 Litt informasjon om Speidernes beredskapstelefon Fortell at speiderne har opprettet en egen beredskapstelefon som skal brukes når annen hjelp er på vei (redningstjenesten skal alltid varsles først). Dere kan gjerne teste telefonnummeret (09123) under samlingen! Sjekkliste for kursleder - Hva ringer man først? - Når ringer man 09123? - Hva kan bistå med? - Hvem er 09123? - Hvem har ansvaret ved ulykke?

8 Minimumskunnskaper og hjelpemidler Gjennomføring Gå gjennom noen hjelpemidler knyttet til sikkerhet for eksempel: Gå gjennom heftet Sikkerhet på tur Fjellvettreglene Sjøvettreglene Utstyrslister (litt etter hva slags tur, når osv.) Pluss evt. annet materiell Ha en diskusjon på hva man bør kunne før man drar ut på tur hvor man har ansvar for andre: Førstehjelp Orienteringskunnskaper herunder GPS Lederegenskaper Kunnskap om lokale forhold Lær mer: fjellederkurset, fossekallen og brekurset. Sjøvettreglene 1. Tenk sikkerhet Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen. 2. Ta med nødvendig utstyr Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig. 3. Respekter vær og farvann Båten må bare benyttes under egnede forhold. 4. Følg Sjøveisreglene Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes. 5. Bruk redningsvest eller flyteplagg Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord. 6. Vær uthvilt og edru Promillegrensen er 0,8 når du fører båt. 7. Vis hensyn Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar. Se også og for mer informasjon. Fjellvettreglene 1. Legg ikke ut på langtur uten trening 2. Meld fra hvor du går 3. Vis respekt for været og værmeldingene 4. Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever 5. Lytt til erfarne fjellfolk 6. Bruk kart og kompass 7. Gå ikke alene 8. Vend i tide, det er ingen skam å snu 9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig Sikkerhet i kano «Tur etter evne» er den grunnleggende sikkerhetsregelen for alle typer friluftsliv. Overskrid aldri ditt eget eller gruppas ferdighetsnivå. Husk på: Alle som ferdes i kano bør kunne svømme Bruk flytevest! Ikke svømmedyktige personer bør alltid bruke flytevest med krage

9 Ha med reserveåre Gi beskjed om hvor du padler Rutevalget er en stor del av sikkerheten! Ruten bør alltid gå langs land. Åpne sjøer krysses bare hvis det er helt nødvendig og der hvor de er smalest. Husk at det kan blåse opp, og både store bølger og motvind kan skape større problemer enn du hadde forutsett. Et velt langt fra land kan bli katastrofalt. Må du likevel krysse, se etter tegn som kan tyde på vær- eller vindskifte. Ta aldri sjanser! Det kan være lurt å trene på velt under trygge forhold, slik at du er bedre rustet til å takle en uforutsett situasjon. Kaldt vann er den største faren ved et eventuelt velt. Det er derfor en grunnregel at man kler seg etter vanntemperatur, ikke landtemperatur. Ullundertøy og lett regntøy fungerer omtrent på samme måte som en våtdrakt, og bør være standard bekledning på de aller fleste padleturer. Fottøyet bør være lett slik at det ikke drar deg under ved et eventuelt velt. Sandaler og joggesko fungerer helt utmerket. Padle aldri elv/stryk du ikke er sikker på å mestre. Padle aldri et stryk som ikke er synfart. Tipsene er hentet fra kanobrosjyren som ble laget i 2004.