Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/enhetsleder. Sign. Bente Enlid Støren, den

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 13/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 21/17 Høring - NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene 2017/1150 RS 22/17 Høring - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften mv 2017/1275 RS 23/17 Høring - forskrift om arbeidstid for avlastere 2017/1357 RS 24/17 Høring - forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester RS 25/17 Høring - innføring av overtredelsesgebyr mv. i flere lover med folkehelseformål mv. RS 26/17 Høring - Forslag om varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen RS 27/17 Høring - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3 Tjenestetyper RS 28/17 Høring - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften 2017/ / / / /1818 PS 14/17 Årsrapport /2805 PS 15/17 Prioriteringer i det videre arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger PS 16/17 Politisk styringsstruktur i Midtre Gauldal kommune - rapport og innstilling fra arbeidsgruppe 2015/ /3385 Orienteringssaker: - utgifter ved utskrivningsklare pasienter - ferske iplos- tall fra bo-og dagsentrene - hva gjøres for å identifisere og diagnostisere innbyggere med demens? - referat fra dialogmøtet 3

4 PS 13/17 Referatsaker 4

5 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 17/ Høring - NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene Barne- og likestillingsdepartementet sender på høring NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene. Barnefamilieutvalget ble oppnevnt 19. juni 2015 og overleverte sin innstilling til barne- og likestillingsministeren 6. mars Utvalget ble ledet av professor Anne Lise Ellingsæter. Utvalget har beskrevet det offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til familier med barn under 18 år, og foreslår en rekke endringer i ordningene. Du kan lese utvalgets vurderinger og anbefalinger i NOUens kapittel 14 og 15. Utredningen kan hentes her: NOU 2017: 6 Vi ber om kommentarer til utredningen innen 30. september Departementet ber høringsinstansene vurdere om det er behov for å forelegge saken for underliggende etater eller andre som ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no. Med hilsen Emma C. Jensen Stenseth (e.f.) avdelingsdirektør Liv Solveig Korsvik fagrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Familie- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt oppvekstavdelingen Liv Solveig Korsvik NO-0030 Oslo Org no postmottak@bld.dep.no

6 Høringsinstanser Offentlige instanser Departementene Fylkesmennene Kommunene Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidstilsynet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barneombudet Datatilsynet Direktoratet for økonomistyring Domstoladministrasjonen Forbrukerombudet Forbrukerrådet Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Helsetilsynet Husbanken Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Kirkerådet Konkurransetilsynet Likestillings- og diskrimineringsombudet Longyearbyen Lokalstyre Lånekassen Norges forskningsråd Regjeringsadvokaten Riksrevisjonen Samediggi/Sametinget Sivilombudsmannen Skattedirektoratet Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Andre instanser og organisasjoner Adopsjonsforum Aleneforeldreforeningen Amnesty International Norge ANSA Antirasistisk Senter Barnevakten Bedriftsforbundet Side 2 6

7 Buddhistforbundet Caritas Norge Den katolske kirke Det Mosaiske Trossamfunn Dysleksi Norge Elevorganisasjonen Ensliges Landsforbund Espira Foreldreutvalget for barnehager Foreldreutvalget for grunnskolen Foreningen 2 foreldre Foreningen for Kvinne- og kjønnsforskning i Norge Forum for Barnekonvensjonen Forum for menn og omsorg Frelsesarmeen FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold Frivillighet Norge Funksjonshemmedes fellesorganisasjon FUS-barnehagene Gjeldsoffer-Alliansen Human-Etisk forbund Human Rights Service IKO Kirkelig pedagogisk senter Innvandrernes Landsorganisasjon InorAdopt Internasjonal helse- og sosialgruppe Islamsk råd Norge Juridisk rådgivning for kvinner Juss-Buss Jussformidlingen i Bergen Jusshjelpa i Nord-Norge Just Unity Kanvas Kidsa barnehager Kirkens Bymisjon Kompetanse Norge Krisesentersekretariatet Kristent Interkulturelt Arbeid Kristne Friskolers Forbund KUN senter for kunnskap og likestilling Kvinnefronten Kvinnegruppa Ottar Landsrådet for norske barn og ungdomsorganisasjoner Leieboerforeningen Side 3 7

8 Likestillingssenteret LIM likestilling, integrering, mangfold LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk) Læringsverkstedet Mannsforum Minotenk MiRA-Senteret Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk Nasjonal kompetansetjeneste for amming Nettverket! for SFO NOAS Norges blindeforbund Norges Bygdekvinnelag Norges Handikapforbund Norges Hindu Kultur Senter Norges Kristne Råd Norges kvinnelobby Norges Kvinne- og familieforbund Norges Røde Kors Norlandia Barnehagene Norsk Attføringsforum Norsk Folkehjelp Norsk Forbund for utviklingshemmede Norsk Innvandrerforum Norsk Kvinnesaksforening Norsk Montessoriforbund Norsk studentorganisasjon Norsk Øko-Forum Norske Fag- og Friskolers Landsforbund Norske kvinners sanitetsforening Norske Samers Riksforbund Organisasjonen mot offentlig diskriminering Organisasjonen voksne for barn Private barnehagers landsforbund Redd Barna Reform ressurssenter for menn Rådet for psykisk helse Samarbeidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Selvhjelp for innvandrere og flyktninger Skattebetalerforeningen Statped Steinerbarnehageforbundet Side 4 8

9 Steinerskoleforbundet Stiftelsen barnas rettigheter (BARNAS) Stiftelsen Kirkens familievern Stiftelsen Rettferd for taperne Stine Sofies stiftelse Trygge Barnehager Tvillingforeldreforeningen Uføres Landsorganisasjon Unge funksjonshemmede UNICEF Norge Velferdsalliansen Verdens Barn Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning (OMEP) Undervisnings- og forskningsinstitusjoner Atferdssenteret Fafo Handelshøyskolen BI Institutt for samfunnsforskning Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Nord universitet Norges Handelshøyskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norsk senter for menneskerettigheter Senter for velferds- og arbeidslivsforskning UiT Norges arktiske universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter Den norske Advokatforening Den norske Dommerforening Den norske jordmorforening Fagforbundet Fellesorganisasjonen Finans Norge KS Landsorganisasjonen i Norge NITO Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund Side 5 9

10 Norsk psykologforening Norsk sykepleierforbund Næringslivets Hovedorganisasjon Unio Utdanningsforbundet Virke Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Side 6 10

11 Etter liste Deres ref Vår ref Dato 17/ Høring - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften mv. Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift 18. desember 2009 nr om legemidler, forskrift 22. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv., forskrift 12. juni 2015 nr. 646 om helseforetaksfinansierte- reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus og forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Endringene som foreslås er basert på Legemiddelmeldingen (Meld. St. 28 ( )) og Prioriteringsmeldingen (Meld. St. 34 ( )). Stortinget har jf. Innst. 57 S ( ) sluttet seg til forslagene i Prioriteringsmeldingen om prinsipper for prioritering, som skal gjelde for spesialisthelsetjenesten, for legemidler finansiert over folketrygden og for fastlegenes samhandling med spesialisthelsetjenesten. Denne høringen inneholder forslag til endringer for å implementere prinsippene for prioritering i regelverket for legemidler som finansieres av folketrygden. Departementet har innført en ny løsning for høringsuttalelser. Høringsuttalelser kan avgis digitalt på denne siden. Høringsinstanser kan registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon. Høringen finner du her: Postadresse Besøksadresse Telefon* Folkehelseavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Guro Lindland 0030 Oslo Org no. Nordeng postmottak@hod.dep.no

12 Departementet ber om høringsinstansenes innspill innen 14. juli Eventuelle spørsmål i anledning høringen kan rettes til seniorrådgiver Guro Lindland Nordeng (tlf , gln@hod.dep.no) eller seniorrådgiver Tor Ivar Kanestrøm (tlf , tik@hod.dep.no). Med vennlig hilsen Bjørg Storesund (e.f.) fung. avdelingsdirektør Guro Lindland Nordeng seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 12

13 Etter liste Deres ref Vår ref 17/1534 Dato 28. april 2017 Høring - forskrift om arbeidstid for avlastere Arbeids- og sosialdepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om arbeidstid for avlastere. Departementet ber om at høringsinstansene vurderer om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner eller lignende. Frist for å sende inn høringssvar er 9. juni Les og svar på høringen her: Vi ber om at høringssvar avgis digitalt på samme nettside, under «Send inn høringssvar». Høringer er åpne, og alle kan sende innspill. Med hilsen Torkel Sandegren (e.f.) ekspedisjonssjef Trond Rakkestad seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg Postadresse Postboks 8019 Dep 0030 Oslo postmottak@asd.dep.no Kontoradresse Akersgata 64 Telefon* Org no Avdeling Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Saksbehandler Trond Rakkestad

14 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høringsbrev - forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag om å fastsette en forskrift om funksjons- og kvalitetskrav til fysioterapeuter med kommunal driftsavtale. Tiltaket er en oppfølging av Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, og må ses i sammenheng med forslaget i Prop. 71 L ( ) om å gi direkte tilgang til fysioterapeut. Lovproposisjonen er nå til behandling i Stortinget. De to tiltakene skal implementeres samtidig. Departementet har innført en ny løsning for høringsuttalelser. Høringsuttalelser kan avgis digitalt på Høringsinstanser kan registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon Postadresse Besøksadresse Telefon* Kommunetjenesteavdelinge Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt n Vegard Skaug 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

15 Frist for å avgi høringsuttalelse er mandag 3. juli Eventuelle spørsmål i anledning høringen kan rettes til rådgiver Siv-Lise Bendixen Stærk tlf eller e-post: sis@hod.dep.no. Med vennlig hilsen Maren Skaset (e.f.) avdelingsdirektør Vegard Skaug seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 15

16 I henhold til liste Deres ref Vår ref 16/1282 Dato 26. mai 2017 Høring - innføring av overtredelsesgebyr mv. i flere lover med folkehelseformål mv. Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag om innføring av overtredelsesgebyr i en rekke lover der folkehelseformål er eneste eller ett av flere formål, på høring. Det foreslås å innføre overtredelsesgebyr for overtredelser av handlingsnormer i følgende lover: Alkoholloven Atomenergiloven Folkehelseloven (justering i eksisterende hjemmel) Legemiddelloven Matloven Lov om medisinsk utstyr Strålevernloven Tobakksskadeloven På enkelte av lovenes områder er det også foreslått forskriftsbestemmelser om hvilke handlingsnormer i forskrifter som skal kunne ilegges overtredelsesgebyr. Forslagene til endringer i matloven er utarbeidet av de tre matdepartementene i samarbeid (Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet). Postadresse Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Kontoradresse Teatergt. 9 Telefon* Org no Avdeling Folkehelseavdelingen Saksbehandler Hege Christina Bredesen

17 I tillegg til forslagene om overtredelsesgebyr, inneholder høringsnotat forslag om følgende: Innføring av tvangsmulkt i atomenergiloven og en endring av tvangsmulktbestemmelsen i strålevernloven. Endring i alkohollovens skjenketider når det gjelder bransjeinterne prøvesmakinger. Klargjøring av ansvaret for tilsyn med forbudet mot alkoholreklame på Svalbard. Endring av hjemmel for beslag og destruksjon i tobakksskadeloven. Høringsuttalelser kan avgis digitalt på Høringsinstanser kan registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon. Høringsinstansene bes vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l. Høringsfristen er 31. august Med hilsen Geir Stene-Larsen (e.f.) ekspedisjonssjef Lilly Sofie Ottesen avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2 17

18 I følge liste Deres ref Vår ref 17/2097 Dato 2. juni 2017 Høring - forslag om varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring et forslag til endring i behandlingsbiobankloven som åpner for at blodprøvene som tas i den nasjonale screeningen av nyfødte kan lagres uten tidsbegrensning. Blodprøvene skal fortsatt kunne brukes til helsehjelp, kvalitetssikring, metodeutvikling og forskning etter de alminnelige reglene i behandlingsbiobankloven og helseforskningsloven. Det foreslås ingen endringer i kravene til samtykke fra foreldrene. Lagring av prøvene og helseopplysningene skal som i dag være basert på samtykke. Foreldrene skal ha anledning til å trekke tilbake samtykket og kreve destruksjon av blodprøvene. Når barnet har fylt 16 år, er det barnet selv som kan trekke tilbake samtykket og kreve blodprøven destruert. Departementet foreslår også å utvide nyfødtscreeningen med to nye sykdommer - alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) og andre alvorlige T-celle defekter og 3-OH 3-metylglutaryl- CoA lyasedefekt (HMG). Departementet har innført en ny løsning for høringsuttalelser. Høringsinstanser kan registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon. Frist for å avgi høringsuttalelse er mandag 4. september Postadresse Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Kontoradresse Teatergt. 9 Telefon* Org no Avdeling Helserettsavdelingen Saksbehandler Sælen Marianne

19 Med hilsen Kari Sønderland (e.f.) ekspedisjonssjef Sælen Marianne seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2 19

20 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 17/283-1 Saksbehandler: Annebeth Askevold Dato: Høring - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper Direktoratet for e-helse sender med dette utkast til «Tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper» på høring. Bakgrunn Standard for tjenestebasert adressering (HIS1153:2016) del 1 og 2 ble utarbeidet i 2016 og er fastsatt som standard. I arbeidet med del 1 og 2 ble det avdekt behov for tydelige krav til enhetlig bruk av tjenestetyper i adresseringen. Det ble derfor valgt å utarbeide en del 3 av standarden som omhandler krav til tjenestetyper. Denne høringen omfatter del 3. Standarden for tjenestebasert adressering består av følgende deler: Del 1 (HIS :2016) inneholder termer og definisjoner som benyttes i alle delene av standarden. I tillegg beskrives konseptet tjenestebasert adressering og bruk av Adresseregisteret som kilde til adresseinformasjon. Målgruppen for del 1 er primært virksomheter som samhandler elektronisk over Norsk Helsenett. Del 2 (HIS :2016) av standarden inneholder krav til bruk av identifikatorer i den elektroniske meldingsutvekslingen. Målgruppen for del 2 er de som utvikler løsninger som benyttes for å sende og/eller motta elektroniske meldinger, samt personell som har ansvar for vedlikehold eller drift av slike løsninger. Del 3 (HIS :2017) av standarden inneholder krav til bruk av tjenestetyper i den elektroniske meldingsutvekslingen. Målgruppen for del 3 vil primært være virksomheter som samhandler elektronisk over Norsk Helsenett. Om standarden Del 3 (HIS :2017) av standarden inneholder krav til bruk av tjenestetyper i den elektroniske meldingsutvekslingen. Om prosessen Standarden er utarbeidet i nært samarbeid med sektoren, og en viktig del av arbeidet har vært å bli enige om hvilke tjenestetyper som skal benyttes til adressering av meldinger. «Utvalg for Direktoratet for e-helse E-helse Avdeling standardisering Annebeth Askevold, tlf.: Postboks 6737 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Verkstedveien 1 Tlf.: Org.nr.: postmottak@ehelse.no 20

21 tjenestetyper i Adresseregisteret» har fungert som en arbeidsgruppe og har vært sentral i arbeidet med standarden. Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret består av fire medlemmer fra spesialisthelsetjenesten, fire fra kommuner, en fra Legeforeningen (allmennlege), en fra Norsk Helsenett, to fra Direktoratet for e-helse (leder og sekretær). Om innholdet Under er det gitt en nærmere beskrivelse av sentrale deler av innholdet i del 3 av standarden. Virksomhetstyper Virksomhetstypen i Adresseregisteret er førende for hvilke kodeverk og tjenestetyper den enkelte virksomhet gis mulighet til å registrere som navn på sine kommunikasjonsparter. Det er gjort endringer på betegnelser på enkelte virksomhetstyper og på inndelingen av disse i utkastet til standarden. Kodeverkene er inkludert som vedlegg til standarden Kodeverkene som skal benyttes til adresseringsformål er inkludert som vedlegg til standarden som sendes på høring. Det vil ikke foretas endringer på volven.no før standarden er vedtatt og det er utarbeidet en plan for implementering. Det vil derfor være avvik mellom både navn på kodeverk og innhold i kodeverkene i dette dokumentet og på volven.no. Det er foreslått en omstrukturering av innholdet i kodeverkene så noen av dagens tjenestetyper er flyttet til andre kodeverk enn der de ligger i dag. Eksempelvis er flere tjenestetyper flyttet til kodeverk 8666 Felles tjenestetyper. Det er også foreslått flere nye tjenestetyper. Disse er ikke tilordnet en kodeverdi, men dette vil bli gjort når standarden ferdigstilles. Kodeverk 8654 Klinisk/medisinsk service og 8655 Helsehjelpsområde benyttes i forbindelse med RESH, og inneholder flere detaljerte koder som det ikke er ønskelig å benytte til adresseringsformål. Det er derfor foreslått å opprette to nye kodeverk (foreløpig referert til som K1 Tjenestetyper for bildediagnostikk og laboratoriefag og K2 Tjenestetyper for spesialisthelsetjenesten) som kun skal benyttes til adressering. Kodeverkene (K1 Tjenestetyper for bildediagnostikk og laboratoriefag, K2 Tjenestetyper for spesialisthelsetjenesten og K3 Tjenestetyper for tannhelsetjenesten) vil få egne identifikatorer når standarden ferdigstilles. Feltet «Annen stedsangivelse» i Adresseregisteret Det er foreslått at feltet «Annen stedsangivelse» i Adresseregisteret endres til «Sted/funksjon» for å dekke et utvidet bruksområde. Bakgrunnen er at i enkelte tilfeller vil det være behov for å registrere flere kommunikasjonsparter under en virksomhet med samme tjenestetype. For å skille kommunikasjonspartene med samme navn fra hverandre, er det behov for å registrere tilleggsinformasjon i Adresseregisteret. Feltet «Sted/funksjon» skal benyttes til å spesifisere: lokalisering (sted), tjenesteområde (eks. pleie- og omsorg, helsestasjon etc.) eller regional/nasjonal funksjon (i form av beskrivende egennavn). Tjenestetypen «Samhandling nasjonale tjenester» Helseforetak og private sykehus benytter i dag tjenestetypen Forskrivning i kommunikasjonen med Reseptformidleren. Forslaget er at tjenestetypen Forskrivning endrer navn til Samhandling nasjonale tjenester slik at denne kan benyttes til andre nasjonale tjenester som NAV og HELFO

22 Samhandling nasjonale tjenester skal registreres en gang per virksomhet som har virksomhetstype Helseforetak og private sykehus, Fastleger, Tannlege/tannhelse og Andre private virksomheter. Tjenestetypen vil benyttes som avsenderadresse fra virksomheten i kommunikasjonen med nasjonale tjenester, og som mottakeradresse i kommunikasjonen fra nasjonale tjenester. For kommuner er det ikke innført et krav om å registrere tjenestetypen Samhandling nasjonale tjenester. Behovet for en slik tjenestetype er mindre fordi kommunene har en eller få kommunikasjonsparter per tjenesteområde. Det er derfor ikke sett som hensiktsmessig å inkludere dette som et krav for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Innføring Standarden for tjenestebasert adressering er viktig for å gjøre elektronisk meldingsutveksling effektiv og sikker. Standarden beskriver hvordan tjenestebasert adressering skal implementeres i meldingsutveksling helse- og omsorgstjenesten. De føringene som beskrives i standarden vil kreve endringer både hos virksomhetene og i fagsystemene. Når standarden er vedtatt og man er enige om prinsippene som skal ligge til grunn for adresseringen, vil det utarbeides planer for hvordan man skal innføre standarden i sektoren. Om høringen Høringsinstansene bes spesielt om å vurdere om tjenestetypene og virksomhetstypene er dekkende. Videre bes høringsinstansene vurdere om det å etterleve kravene i denne standarden, vil være spesielt krevende. I så fall ber vi om at dette kommenteres og begrunnes. Høringsutkastet til standarden, oversikt over høringsinstanser, informasjon om høringen og et notat som skisserer planlagt løsning i Adresseregisteret for interkommunale samarbeid finnes på tjenestetyper. Notat med skisse til planlagt løsning for interkommunale samarbeid er ikke en del av høringen, men notatet er vedlagt for å gi litt bedre forståelse av hvordan interkommunale samarbeid skal registreres og vises i Adresseregisteret og adresseres til i samhandlingen. Fristen for å avgi høringsuttalelse er 16. Mai Saken vil bli videre håndtert av Direktoratet for e-helse. Høringsuttalelsene merkes «E-helse 17/283» og sendes til postmottak@ehelse.no. Eventuelle spørsmål vedrørende høringen kan sendes på e-post til annebeth.askevold@ehelse.no. Vennlig hilsen Hanne Merete Glad e.f. avdelingsdirektør

23 Annebeth Askevold

24 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper HIS Høringsutkast 2017 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper HIS1153-3:

25 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Publikasjonens tittel: Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Teknisk standard nr.: HIS Høringsutkast 2017 Utgitt: [Sett inn dato] Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt: Postadresse: Postboks 6737 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Verkstedveien 1, 0277 Oslo Tlf.: Publikasjonen kan lastes ned på: HIS Høringsutkast

26 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Innhold 1 Innledning Bakgrunn Om standarden Om kravene Omfang Tjenestetyper Generelt Utforming og forvaltning av tjenestetyper Bruk av tjenestetyper som del av avsender- og mottakerinformasjon i meldinger Krav til hvilke tjenestetyper den enkelte virksomhet kan registrere Helseforetak og private sykehus Kommunal helse- og omsorgstjeneste Fastleger Private røntgeninstitutt og laboratorium Andre private virksomheter Apotek og bandasjister Tannlege/Tannhelse Statlig forvaltning Forsikringsselskap Ytterligere beskrivelse av kommunikasjonsparten Referanser Normative referanser Bibliografi Vedlegg A: Kodeverk som skal benyttes til adressering K1 Tjenestetyper for bildediagnostikk og laboratoriefag K2 Tjenestetyper for spesialisthelsetjenesten Tjenestetyper for statlig forvaltning Tjenestetyper for registre Tjenestetyper for kommunal helse- og omsorgstjeneste mv Tjenestetyper for apotek og bandasjister Felles tjenestetyper K3 Tjenestetyper for tannhelsetjenesten HIS Høringsutkast

27 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Arbeidet med tjenestebasert adressering har pågått i flere år. Standarden Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling (HIS 1153:2015) ble utarbeidet for å formalisere kravene og få en felles forståelse for tjenestebasert adressering. HIS 1153:2015 er i stor grad basert på, og erstatter, følgende to støttedokumenter: Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling (HISD 1153:2014) Adresseopplysninger i nasjonale meldingsstandarder (HISD 1029:2011) Det er avdekket behov for et tydeligere skille mellom tekniske og organisatoriske krav, samt krav til enhetlig bruk av tjenestetyper. 1.2 Om standarden HIS 1153:2016 består av tre deler som til sammen utgjør standard for tjenestebasert adressering. Del 1 (HIS :2016) inneholder termer og definisjoner som benyttes i alle delene av standarden. I tillegg beskrives konseptet tjenestebasert adressering og bruk av Adresseregisteret som kilde til adresseinformasjon. Målgruppen for del 1 er primært virksomheter som samhandler elektronisk over Norsk Helsenett. Del 2 (HIS :2016) av standarden inneholder krav til bruk av identifikatorer i den elektroniske meldingsutvekslingen. Målgruppen for del 2 er de som utvikler løsninger som benyttes for å sende og/eller motta elektroniske meldinger, samt personell som har ansvar for vedlikehold eller drift av slike løsninger. Del 3 (HIS :2017) av standarden (dette dokumentet) inneholder krav til bruk av tjenestetyper i den elektroniske meldingsutvekslingen. Målgruppen for del 3 er primært virksomheter som samhandler elektronisk over Norsk Helsenett. Standarden er utarbeidet i nært samarbeid med helse- og omsorgstjenesten og da spesielt Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret [4]. 1.3 Om kravene Hvert enkelt krav er formulert slik at det på en objektiv måte skal være mulig å avgjøre om kravet er oppfylt eller ikke. Med dette menes at kravet er tilstrekkelig konkret til at det kan utarbeides et sett av testkriteria som kan benyttes for å verifisere hvorvidt kravet er oppfylt. Hvert krav er identifisert med to ledd som til sammen gir en entydig identifikasjon av kravet. For kravene i del 1 til 3 er første ledd henholdsvis AD1., AD2. og AD3.. Det andre leddet i identifikatoren er en fortløpende nummerering av kravene. Disse numrene vil forbli uendret ved en eventuell senere revidering av dokumentet. Videre er kravene tildelt en kode for kravtype. Disse har følgende betydning: HIS Høringsutkast

28 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper V Obligatoriske krav som skal oppfylles av alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som sender og/eller mottar elektroniske meldinger slik som angitt i forskrift om IKTstandarder i helse- og omsorgstjenesten. Virksomhetene må selv etablere rutiner eller lignende som er nødvendig for å oppfylle kravet. O Obligatoriske krav som skal oppfylles av alle EPJ-system eller lignende som benyttes til å sende og/eller motta elektroniske meldinger slik som angitt i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten. A Anbefalte tilleggskrav for EPJ-system eller lignende. Dersom funksjonen finnes i systemet, skal den virke som spesifisert. HIS Høringsutkast

29 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper 2 Omfang Denne standarden er begrenset til å dekke forhold som er direkte knyttet til adressering av elektroniske meldinger som sendes over Norsk Helsenett. Standarden beskriver hvor og hvordan avsender- og mottakerinformasjon skal oppgis ved sending av elektroniske meldinger. Dette omfatter bruk av identifikatorer, hvilke tjenestetyper som skal benyttes til adressering og hvor opplysninger om avsender og mottakere vedlikeholdes. Tjenestebasert adressering har flere tilstøtende områder som ikke dekkes av denne standarden. Spesielt nevnes følgende: Krav til innhold i Adresseregisteret Informasjon om ansvarlig/utførende helsepersonell og/eller enhet når dette ikke fremkommer i avsender- eller mottakeropplysningene Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer for å støtte opp under adresseringen av meldinger Krav til elektronisk meldingsutveksling [3] HIS Høringsutkast

30 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper 3 Tjenestetyper 3.1 Generelt Tjenestebasert adressering er en adresseringsmetode hvor det adresseres til og fra kommunikasjonsparter som representerer tjenester. Virksomhetene registrerer sine kommunikasjonsparter i Adresseregisteret, og navnet på kommunikasjonsparten vil være gitt av en tjenestetype definert i et nasjonalt kodeverk til dette formålet. Unntaket er fastlegene hvor navnet på kommunikasjonsparten vil være navnet på den enkelte fastlege istedenfor en tjenestetype fra et nasjonalt kodeverk. Tjenestetypene som benyttes til adressering representerer hovedsakelig virksomhetens fagområder og/eller tjenestetilbud. Betegnelsene er valgt for at de skal oppleves som hensiktsmessige for de som deltar i samhandlingen, både for å finne riktig mottaker, og for å fremstå på en hensiktsmessig måte som avsender av meldingen. Eksempel: Tjenestetypen Legevakt er registrert som navnet på en kommunikasjonspart under Trondheim kommune. Tjenestetypen Bildediagnostikk er registrert som navnet på en kommunikasjonspart under St. Olavs hospital HF. Dersom legevakt i Trondheim kommune skal sende en røntgenrekvisisjon til St. Olavs hospital HF vil kommunikasjonspartene Legevakt og Bildediagnostikk benyttes. Det er ikke nødvendig å kjenne til hvordan bildediagnostiske tjenester er organisert ved St. Olavs hospital for å kunne adressere den elektroniske forsendelsen korrekt. Avsender trenger derfor ikke å ha kjennskap til om denne tjenesten er organisert som en klinikk, en avdeling eller noe annet. Tjenestetypene som benyttes til adressering bidrar til en enhetlig og robust adressering, blant annet ved å frikoble adresseringen fra virksomhetenes interne organisering. 3.2 Utforming og forvaltning av tjenestetyper Tjenestetypene som benyttes til adressering formuleres slik at de blir presise og enkle å forstå både for de som skal registrere kommunikasjonsparter i Adresseregisteret, og de som skal finne riktig mottaker. I utformingen av tjenestetypene er det derfor vektlagt at tjenestetypene skal ha korte og presise navn. Tjenestetypene er ment å legge til rette for et effektivt mottak av meldinger og mulighet for mest mulig automatisk intern fordeling av mottatte meldinger i EPJ. I utformingen av tjenestetypene legges det vekt på at tjenestetypene skal være uavhengig av tekniske løsninger i EPJ-systemene, og at de ikke skal være forbeholdt spesifikke meldingstyper. Direktoratet for e-helse har ansvar for løpende vedlikehold av kodeverk som benyttes til adressering. Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret [4] er opprettet for å håndtere forespørsler knyttet til oppretting av nye tjenestetyper, og bidra til å etablere nasjonale HIS Høringsutkast

31 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper prinsipper som skal sikre enhetlig bruk av eksisterende og nye tjenestetyper. Behov for nye tjenestetyper meldes inn til utvalget. 3.3 Bruk av tjenestetyper som del av avsender- og mottakerinformasjon i meldinger Et viktig prinsipp er at virksomhetene som deltar i samhandlingen skal benytte tjenestetyper som reflekterer virksomhetens fagområder og/eller tjenestetilbud. Nr. Kravbeskrivelse Type AD3.1 AD3.2 Avsender skal adressere meldingen til den kommunikasjonsparten som representerer tjenesten som skal behandle meldingen. Avsender av en melding skal være kommunikasjonsparten som representerer tjenesten det sendes fra. V A Når en virksomhet sender en melding (for eksempel en henvisning, en svarrapport eller en dialogmelding), skal avsender adressere meldingen til den kommunikasjonsparten som representerer tjenesten som skal behandle meldingen. Eksempel: En sykehjemslege i Lillevik kommune skal sende en henvisning til lokalsykehuset på grunn av mistanke om en alvorlig øyesykdom og finner kommunikasjonsparten Øyesykdommer ved sitt lokalsykehus. Navn på henvisende lege vil da ligge i fagdelen av henvisningen, mens avsender vil være tjenestetypen Legetjeneste ved sykehjem mv. under Lillevik kommune. Avsender av en melding skal som en hovedregel være kommunikasjonsparten som representerer tjenesten det sendes fra. Den enkelte meldingsstandard eller samhandlingsprosess kan imidlertid ha spesifikke krav til hvordan tjenestetypene skal benyttes. 3.4 Krav til hvilke tjenestetyper den enkelte virksomhet kan registrere Når en virksomhet i helse- og omsorgstjenesten inngår en avtale med Norsk Helsenett om tilknytning til helsenettet, registreres virksomheten med en virksomhetstype i Adresseregisteret. Det er virksomhetstypen i Adresseregisteret som styrer hvilke kodeverk og tjenestetyper den enkelte virksomhet gis mulighet til å benytte ved registrering av sine kommunikasjonsparter. Tjenestetypene er kategorisert i ulike kodeverk, og følgende kodeverk er tilgjengelig for adresseringsformål, se Tabell 1. HIS Høringsutkast

32 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Tabell 1: Oversikt over kodeverk tilgjengelig for adresseringsformål Kodeverk Betegnelse Bruksområde K1 1 K2 2 K3 3 Tjenestetyper for bildediagnostikk og laboratoriefag Tjenestetyper for spesialisthelsetjenesten Tjenestetyper for tannhelsetjenesten Benyttes primært i forbindelse med rekvisisjoner og svarrapporter innenfor lab og røntgen Benyttes primært til kliniske henvisninger og dialog med spesialisthelsetjenesten Kommunikasjon med tannhelsetjenesten 8658 Tjenestetyper for statlig forvaltning Primært til kommunikasjon med statlig forvaltning 8659 Tjenestetyper for registre 8663 Tjenestetyper for kommunal helseog omsorgstjeneste mv Tjenestetyper for apotek og bandasjister Benyttes primært til kommunikasjon med kommunehelsetjenesten Kommunikasjon med e-resept 8666 Felles tjenestetyper Dekker tjenester som kan benyttes av flere virksomhetstyper De ulike virksomhetstypene kan ha ulike krav til hvilke tjenestetyper de må ha opprettet som kommunikasjonspart. 1 Kodeverket vil få tildelt en identifikator når standarden er publisert 2 Kodeverket vil få tildelt en identifikator når standarden er publisert 3 Kodeverket vil få tildelt en identifikator når standarden er publisert HIS Høringsutkast

33 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Tabell 2 gir en oversikt over virksomhetstypene som er registrert i Adresseregisteret, samt hvilke kodeverk som er tilgjengelig per virksomhetstype. Noen virksomhetstyper har tilgang på de samme kodeverkene. Eksempelvis vil kodeverk som benyttes til rekvisisjoner og svarrapporter innenfor laboratorium og bildediagnostikk, være tilgjengelig både for virksomhetstypen Helseforetak og sykehus og Privat laboratorium og Privat røntgeninstitutt, da begge disse virksomhetstypene tilbyr tjenester innenfor laboratorium og bildediagnostikk. HIS Høringsutkast

34 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Tabell 2: Oversikt over hvilke kodeverk som er tilgjengelig for registrering av kommunikasjonsparter i Adresseregisteret for ulike virksomhetstyper Virksomhetstype fra kodeverk 9040 Tilgjengelige kodeverk 101 Helseforetak/private sykehus K1, K2, Kommune 8663, Fastlege 8663, Privat røntgeninstitutt K1, Privat laboratorium K1, Andre private virksomheter (dekker fysioterapeuter, helsehus, avtalespesialister mv.) K1, K2, Apotek og bandasjist 8664, Tannlege/Tannhelse K3, Statlig forvaltning 8658, Interkommunalt selskap 8663, Forsikringsselskap 8666 Vedlegg A inneholder en samlet oversikt over tjenestetypene som skal benyttes til adressering. Der det er vurdert som hensiktsmessig er det også gitt en nærmere beskrivelse av hva tjenestetypen skal brukes til. Kodeverkene vil bli publisert på Volven.no når standarden er vedtatt. Det er utarbeidet egne brukerveiledninger på ehelse.no som gir veiledning til registrering og vedlikehold av informasjonen i Adresseregisteret [5] Helseforetak og private sykehus Helseforetak og private sykehus er en egen virksomhetstype i Adresseregisteret. Virksomheter av type Helseforetak og private sykehus skal registrere kommunikasjonsparten Samhandling nasjonale tjenester. Utover dette er opp til den enkelte virksomhet å registrere de kommunikasjonsparter som er nødvendig for kunne oppfylle krav AD3.2. Navnet på den enkelte kommunikasjonspart hentes fra tjenestetypene i et av kodeverkene gitt i krav AD3.3. Nr. Kravbeskrivelse Type AD3.3 Helseforetak og private sykehus skal registrere navn på kommunikasjonsparten ved å benytte tjenestetyper fra følgende kodeverk: V K1 Tjenestetyper for bildediagnostikk og laboratoriefag K2 Tjenestetyper for spesialisthelsetjenesten 8659 Tjenestetyper for registre 8666 Felles tjenestetyper HIS Høringsutkast

35 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Nr. Kravbeskrivelse Type AD3.4 Virksomheter av type Helseforetak og private sykehus skal registrere følgende kommunikasjonspart: Samhandling nasjonale tjenester fra kodeverk 8666 V Merk: Tjenestetypen benyttes i samhandlingen med nasjonale tjenester som Reseptformidleren, NAV, Helfo mv Kommunal helse- og omsorgstjeneste Virksomhetstypene Kommune eller Interkommunalt selskap benyttes for å registrere kommunale helse- og omsorgstjenester i Adresseregisteret. Navnet på den enkelte kommunikasjonspart hentes fra tjenestetypene i et av kodeverkene gitt i krav AD3.5. Merk: Fastleger skal alltid registreres som beskrevet i kapittel Virksomheter av type Kommune skal minimum ha registrert kommunikasjonspartene angitt i krav AD3.6. Utover dette er det opp til den enkelte kommune å registrere de kommunikasjonsparter som er nødvendig for kunne oppfylle krav AD3.2. Når kommunen har inngått samarbeid om en tjeneste med en annen kommune registreres kommunikasjonsparten kun under den ansvarlige kommunen eller det interkommunale selskapet. Kommunikasjonsparten skal imidlertid fremkomme ved visning og ved søk under hver av kommunene som deltar i samarbeidet. Nr. Kravbeskrivelse Type AD3.5 Kommuner og interkommunale selskap skal registrere navn på kommunikasjonsparten ved å benytte tjenestetyper fra følgende kodeverk: V 8663 Tjenestetyper for kommunal helse- og omsorgstjeneste mv Felles tjenestetyper HIS Høringsutkast

36 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Nr. Kravbeskrivelse Type AD3.6 Virksomheter av type Kommune skal minimum registrere følgende kommunikasjonsparter: Legetjeneste ved sykehjem mv. Sykepleietjeneste Psykisk helse Økonomi- og oppgjør Fysioterapi Ergoterapi Øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) Saksbehandling Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Jordmortjeneste Legevakt Smittevern Merk: Når kommunen har inngått samarbeid om en tjeneste med en annen kommune registreres kommunikasjonsparten kun under den ansvarlige kommunen eller det interkommunale selskapet. Kommunikasjonsparten skal imidlertid fremkomme ved visning og ved søk under hver av kommunene som deltar i samarbeidet. V Fastleger Fastlegen representerer en tjeneste i tjenestebasert adressering og navnet på kommunikasjonsparten vil være navnet på den enkelte fastlege. I de tilfellene det ikke eksisterer en navngitt fastlege (en liste uten fast lege) kan tjenestetypen Fastlege, ubesatt hjemmel fra kodeverk 8663 benyttes. Dette kan for eksempel oppstå ved plutselig bortfall av fastlege, og hvor det da tar litt tid å få på plass en ny fastlege, eller i kommuner hvor det er stort gjennomtrekk av fastleger og kommunen ikke har en navngitt fastlege. Virksomheter av type Fastlege skal i tillegg registrere kommunikasjonsparten Samhandling nasjonale tjenester fra kodeverk Nr. Kravbeskrivelse Type AD3.7 AD3.8 For virksomhetstypen Fastlege skal navnet på kommunikasjonsparten være navnet til den enkelte fastlege. I de tilfellene hvor det ikke eksisterer en navngitt fastlege, en liste uten fast lege, skal tjenestetypen Fastlege, ubesatt hjemmel fra kodeverk 8663 benyttes. V V HIS Høringsutkast

37 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Nr. Kravbeskrivelse Type AD3.9 Virksomheter av type Fastlege skal registrere følgende kommunikasjonspart: Samhandling nasjonale tjenester fra kodeverk 8666 V Merk: Tjenestetypen benyttes i samhandling med nasjonale tjenester som Reseptformidleren, NAV, Helfo mv Private røntgeninstitutt og laboratorium Private røntgeninstitutt og laboratorium registreres som en egen virksomhetstype i Adresseregisteret. Virksomheter av type Privat røntgeninstitutt og Privat laboratorium skal registrere kommunikasjonsparten Samhandling nasjonale tjenester. Utover dette er det opp til den enkelte virksomhet å registrere de kommunikasjonsparter som er nødvendig for kunne oppfylle krav AD3.2. Navnet på den enkelte kommunikasjonspart hentes fra tjenestetypen i kodeverket gitt i krav AD3.10. Nr. Kravbeskrivelse Type AD3.10 Private røntgeninstitutt og laboratorium skal registrere navn på kommunikasjonsparten ved å benytte tjenestetyper fra kodeverk V K1 Tjenestetyper for bildediagnostikk og laboratoriefag AD3.11 Virksomheter av type Privat røntgeninstitutt og Privat laboratorium skal registrere følgende kommunikasjonspart: Samhandling nasjonale tjenester fra kodeverk 8666 V Merk: Tjenestetypen benyttes i samhandling med nasjonale tjenester som Reseptformidleren, NAV, Helfo mv Andre private virksomheter Andre private virksomheter omfatter både virksomheter med tverrfaglige tjenestetilbud og private tilbydere av spesialiserte helsetjenester. Eksempel på virksomheter som omfattes av denne virksomhetstypen er: helsehus, distriktsmedisinske sentre, private legespesialister, fysioterapiklinikker, psykologkontorer etc. Disse virksomhetene registreres under virksomhetstypen Andre private aktører i Adresseregisteret. Virksomheter av type Andre private virksomheter skal registrere kommunikasjonsparten Samhandling nasjonale tjenester. Utover dette er opp til den enkelte virksomhet å registrere de kommunikasjonsparter som er nødvendig for kunne oppfylle krav AD3.2. Navnet på den enkelte kommunikasjonspart hentes fra tjenestetypene i et av kodeverkene gitt i krav AD3.12. HIS Høringsutkast

38 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Eksempel: Hylleby medisinsk senter tilbyr mange ulike tjenester og skal registrere kommunikasjonsparter som representerer tjenestetilbudet. Eksempel på kommunikasjonsparter kan være Bildediagnostikk, Gynekologi, Hud- og veneriske sykdommer, Fysioterapi og Allmennlege. Nr. Kravbeskrivelse Type AD3.12 Virksomheter av type Andre private virksomheter skal benytte tjenestetyper fra følgende kodeverk: V K1 Tjenestetyper for bildediagnostikk og laboratoriefag K2 Tjenestetyper for spesialisthelsetjenesten 8666 Felles tjenestetyper AD3.13 Virksomheter av type Andre private virksomheter skal registrere følgende kommunikasjonspart: Samhandling nasjonale tjenester fra kodeverk 8666 V Merk: Tjenestetypen benyttes i samhandling med nasjonale tjenester som Reseptformidleren, NAV, Helfo mv Apotek og bandasjister Apotek og bandasjister registreres som en egen virksomhetstype i Adresseregisteret. Navnet på den enkelte kommunikasjonspart hentes fra tjenestetypene i kodeverket gitt i krav AD3.14. Nr. Kravbeskrivelse Type AD3.14 Apotek og bandasjister skal registrere navn på kommunikasjonsparten ved å benytte tjenestetyper fra kodeverk 8664 Tjenestetyper for apotek og bandasjister V Tannlege/Tannhelse Virksomheter som yter tannhelsetjenester registreres som egen virksomhetstype i Adresseregisteret. Virksomheter av type Tannlege/Tannhelse skal registrere kommunikasjonsparten Samhandling nasjonale tjenester Utover dette er det opp til den enkelte virksomhet å registrere de kommunikasjonsparter som er nødvendig for kunne oppfylle krav AD3.2. Navnet på den enkelte kommunikasjonspart hentes fra tjenestetypene i kodeverket gitt i krav AD3.16. HIS Høringsutkast

39 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Nr. Kravbeskrivelse Type AD3.16 Tannlege/Tannhelse skal registrere navn på kommunikasjonsparten ved å benytte tjenestetyper fra kodeverk K3 Tjenestetyper for tannhelsetjenesten V AD3.17 Virksomheter av type Tannlege/Tannhelse skal registrere følgende kommunikasjonspart: Samhandling nasjonale tjenester fra kodeverk 8666 V Merk: Tjenestetypen benyttes i samhandling med nasjonale tjenester som Reseptformidleren, NAV, Helfo mv Statlig forvaltning Virksomhetstypen Statlig forvaltning omfatter statlige virksomheter som tilbyr elektronisk samhandling med helse- og omsorgssektoren, eksempelvis Direktoratet for e-helse, Folkehelseinstituttet og NAV. Navnet på den enkelte kommunikasjonspart hentes fra tjenestetypene i kodeverket gitt i krav AD3.18. Nr. Kravbeskrivelse Type AD3.18 Virksomheter av type Statlig forvaltning skal registrere navn på kommunikasjonsparten ved å benytte tjenestetyper fra kodeverk 8658 Tjenestetyper for statlig forvaltning 8659 Tjenestetyper for registre 8666 Felles tjenestetyper V Forsikringsselskap Forsikringsselskaper registreres som en egen virksomhetstype i Adresseregisteret. Virksomheter av type Forsikringsselskap skal registrere kommunikasjonsparten Saksbehandling pasientopplysninger i kodeverk Nr. Kravbeskrivelse Type AD3.19 Virksomheter av type Forsikringsselskap skal registrere følgende kommunikasjonspart: Saksbehandling pasientopplysninger fra kodeverk 8666 V HIS Høringsutkast

40 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper 3.5 Ytterligere beskrivelse av kommunikasjonsparten I enkelte tilfeller vil det være behov for å registrere flere kommunikasjonsparter med bruk av samme tjenestetype. I disse tilfellene er det nødvendig å benytte feltet Sted/funksjon i Adresseregisteret for å kunne skille kommunikasjonspartene fra hverandre. Feltet kan benyttes til å spesifisere: lokalisering, tjenesteområde eller regional/nasjonal tjeneste (i form av beskrivende egennavn). Eksempel: I en kommune kan det tilbys fysioterapitjenester innenfor ulike tjenesteområder. Det er derfor viktig at det synliggjøres hvilket tjenesteområde Fysioterapi er knyttet til. Om fysioterapi utøves både på helsestasjon og i pleie- og omsorgstjenesten registreres to kommunikasjonsparter med navn Fysioterapi. Feltet Sted/funksjon benyttes til å skille hvilket tjenesteområde de to kommunikasjonspartene tilhører. Nr. Kravbeskrivelse Type AD3.20 AD3.21 Feltet Sted/funksjon skal benyttes i de tilfellene en virksomhet må registrere flere kommunikasjonsparter med samme tjenestetype. Feltet Sted/funksjon skal kun benyttes til å spesifisere lokalisering, tjenesteområde eller om det er en regional/nasjonal tjeneste. V V HIS Høringsutkast

41 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper 4 Referanser 4.1 Normative referanser Følgende dokumenter er normativt referert i denne standarden. Disse er uunnværlig for anvendelsen av standarden. [1] Direktoratet for e-helse, «HIS :2016 Tjenestebasert adressering del 1: Generelle krav», URL: [2] Direktoratet for e-helse, «HIS :2016 Tjenestebasert adressering del 2: Identifikatorer ved elektronisk samhandling», 2016, URL: Merk: Hvis aktuelle meldingsstandarder blir revidert, utvidet eller på andre måter endret, vil det alltid være siste offisielle versjon av aktuell meldingsstandard som vil være gjeldende informasjonskilde. Dersom det skulle være uoverensstemmelser mellom krav angitt i dette dokumentet og aktuell standard, vil alltid standarden være gjeldende informasjonskilde. 4.2 Bibliografi Følgende dokumenter er referert i denne standarden. [3] Direktoratet for e-helse, Krav til elektronisk meldingsutveksling, 2011, URL: krav-til-elektronisk-meldingsutveksling-v1.pdf [4] Direktoratet for e-helse, Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret, URL: [5] Direktoratet for e-helse, Adresseregisteret, URL: HIS Høringsutkast

42 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Vedlegg A: Kodeverk som skal benyttes til adressering K1 Tjenestetyper for bildediagnostikk og laboratoriefag Dette kodeverket benyttes i forbindelse med samhandling med enheter innenfor laboratoriefag og bildediagnostikk. Dette kodeverket inneholder tjenestetyper på to ulike granuleringsnivå. Eksempelvis er Laboratoriefag delt opp i tre laboratoriespesialiteter. Den enkelte virksomhet registrerer de kommunikasjonspartene de har behov for. Kode B L L03 L04 L06 Tjenestetype Bildediagnostikk Laboratoriefag Medisinsk biokjemi Medisinsk mikrobiologi Patologi HIS Høringsutkast

43 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper K2 Tjenestetyper for spesialisthelsetjenesten Dette kodeverket benyttes primært i samhandling mot spesialisthelsetjenesten. Kodeverket inneholder tjenestetyper på to ulike granuleringsnivå. Eksempelvis er det kirurgiske fagområde delt opp i en rekke spesialiteter. Det eksisterer derfor en overordnet tjenestetype med navn Kirurgi og en tjenestetype for de spesialitetene som er hensiktsmessige i et adresseringsperspektiv. Den enkelte virksomhet registrerer de kommunikasjonspartene de har behov for. Eksempel: Dersom en virksomhet har registrert tjenestetypene Kirurgi, Barnekirurgi og Karkirugi bør henvendelser som ikke omfatter Barnekirurgi eller Karkirugi adresseres til Kirurgi. Kode Tjenestetype Bruksområde PB PV PV04 H07 H08 S02 S0202 S0203 S0204 S0205 S0206 S0207 S0208 S0209 S0210 S0211 S03 S0301 Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Alderspsykiatri Barnehabilitering Voksenhabilitering Kirurgi Barnekirurgi Bryst og endokrin kirurgi Gastroenterologisk kirurgi Karkirurgi Kjeve- og ansiktskirurgi Nevrokirurgi Ortopedisk kirurgi Plastikkirurgi Thoraxkirurgi Urologi Indremedisin Endokrinologi HIS Høringsutkast

44 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Kode Tjenestetype Bruksområde S0302 S0303 S0304 S0305 S0306 S0307 S0308 S04 S0401 S0403 S05 S06 S07 S08 S09 S10 S11 S12 S14 S15 S16 Fordøyelsessykdommer Geriatri Blodsykdommer Infeksjonsmedisin Hjertesykdommer Lungesykdommer Nyresykdommer Fødselshjelp og kvinnesykdommer Gynekologi Obstetrikk Hud- og veneriske sykdommer Barnesykdommer Nevrologi Anestesiologi/smertebehandling Øre-nese-halssykdommer Øyesykdommer Onkologi Revmatologi Palliativ medisin Medisinsk genetikk Fysikalsk medisin og rehabilitering 1 PLO innleggelse somatikk Benyttes til samhandling med pleie- og omsorgstjenesten i kommunen 2 PLO innleggelse psykiatri Benyttes til samhandling med pleie- og omsorgstjenesten i kommunen HIS Høringsutkast

45 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Kode Tjenestetype Bruksområde 3 Meldeordning uønsket hendelse Benyttes til kommunikasjon angående uønskede hendelser 4 Fellesfaglig avsenderadresse Benyttes av sykehusene for å ha en mottaksadresse til Applikasjonskvittering 8658 Tjenestetyper for statlig forvaltning Kodeverket inneholder tjenestetyper som primært benyttes til kommunikasjon med statlig forvaltning. Kode Tjenestetype Bruksområde 1 Reseptformidleren Samhandling med Reseptformidleren 2 Kjernejournal Samhandling med Kjernejournal 4 Digitale innbyggertjenester Samhandling med Digitale innbyggertjenester 5 Samhandling Arbeids- og velferdsetaten Samhandling med Arbeids- og velferdsetaten 6 Meldingsvalidering Samhandling med Meldingsvalidatoren 7 Fødselsmelding/personnummertildeling Benyttes i forbindelse med oppretting av fødselsnummer Tjenestetyper for registre Kodeverket inneholder tjenestetyper som primært benyttes til kommunikasjon med registre. Kode Tjenestetype K01 K02 Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) 3 Norsk pasientregister HIS Høringsutkast

46 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper 8663 Tjenestetyper for kommunal helse- og omsorgstjeneste mv. Kodeverket inneholder tjenestetyper som primært benyttes til kommunikasjon med kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kode Tjenestetype Bruksområde KP01 Legetjeneste ved sykehjem mv. Legetjeneste ved alle boformer for heldøgns omsorg og pleie. KP02 Sykepleietjeneste Somatisk sykepleie og miljøterapi ved heldøgns boformer og hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester. KP03 Psykisk helse Kommunens psykiske helsetjeneste. KP04 Økonomi og oppgjør Benyttes mot NAV og Helfo til oppgjør og vederlagstrekk mv. KX05 Øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) KD01 Sosialtjeneste Kommunikasjon med NAV kommune. KD0501 Saksbehandling Saksbehandling og vedtak vedrørende helse- og omsorgstjenester. KF01 KF0103 KA02 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Helsestasjon for ungdom Legevakt KA03 Kommuneoverlege Pasientrettet samhandling med kommuneoverlege. KA0301 Smittevern KA04 Migrasjonshelse Samhandling med kommunehelsetjeneste spesielt rettet mot asylsøkere, innvandrere, mindreårige og familiegjenforente med flyktningebakgrunn, og asylanter uten asyl. KX01 KX04 KX11 Fengselshelsetjeneste Frisklivssentral Logopedtjeneste HIS Høringsutkast

47 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Kode Tjenestetype Bruksområde NY NY Barnevern Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) NY Fastlege, ubesatt hjemmel Benyttes i de tilfellene hvor det finnes en fastlegeliste hvor det ennå ikke er tilordnet en navngitt fastlege ( Liste uten fast lege ) 8664 Tjenestetyper for apotek og bandasjister Kodeverket inneholder tjenestetyper som primært benyttes til kommunikasjon med e-resept Kode Tjenestetype Bruksområde PM E-dose-mottak Benyttes av multidoseapotek. PR Reseptmottak Benyttes kun av apotek og bandasjist i kommunikasjonen mot Reseptformidleren. Både sykehusapotek og vanlige apotek skal benytte denne tjenesten. NA Nettapotek Benyttes av nettapotek Felles tjenestetyper Kodeverket inneholder tjenestetyper som kan benyttes av flere virksomhetstyper. Kode Tjenestetype Bruksområde 01 Bedriftshelsetjeneste 02 Meldingsmottak Benyttes kun når virksomheten tilbyr tjenester som ikke er dekket av andre tjenestetyper f.eks. forsikring. 03 Egenregistrerte pasientopplysninger Benyttes for eksempel i forbindelse med pasientrapporterte data etter behandling i spesialisthelsetjenesten 04 Overgrepsmottak HIS Høringsutkast

48 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Kode Tjenestetype Bruksområde FR Samhandling nasjonale tjenester Benyttes i samhandling med mange til en mottakere som Reseptformidleren, NAV, Helfo mv. 8 Saksbehandling pasientopplysninger Benyttes for eksempel ved henvendelser fra innbygger ang. feil i besøkshistorikk som skal saksbehandles. A01 Sosionomtjeneste A02 Ergoterapi Tilrettelegging eller tekniske hjelpemidler (inkl. synskontakt og hørselskontakt). A03 A05 A11 R KP05 KF0104 Fysioterapi Ernæringsfysiologi Arbeidsmedisin Rus- og avhengighet Psykologtjeneste Jordmortjeneste NY Allmennlege Benyttes når virksomheten tilbyr private allmennlegetjenester. HIS Høringsutkast

49 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper K3 Tjenestetyper for tannhelsetjenesten Kodeverket inneholder tjenestetyper som benyttes til kommunikasjon med tannhelsetjenesten. Kode Tjenestetype Beskrivelse NY Allmenn tannhelse (offentlig og privat) Generelle tannhelsetjenester inkluderer: Undersøkelse, kartlegging og behandling av pasienter med behov for tannhelsetjenester som normalt utføres av allmennpraktiserende tannlege; evt. tannpleier. Gjelder både rettighetspasienter og pasienter som selv betaler for behandlingen. NY Flerfaglig spesialisttannhelse Virksomheter som kan tilby flerfaglig utredning og evt. behandling. Forutsetter virksomheter der minimum tre samarbeidende godkjente spesialister fra ulike spesialiteter inngår i tilbudet. NY Kjeveortopedi Godkjente spesialister i tannregulering. NY Protetikk Godkjente spesialister innenfor protetiske løsninger, både løse og faste. Bittproblematikk. Avansert behandlingsplanlegging av rehabilitering. NY Endodonti Godkjente spesialister som utfører rotfylling, kirurgi på rot, diagnostikk knyttet til tannrøtter, tannsmerter NY Periodonti Godkjente spesialister innenfor tannkjøttsykdommer NY Oral radiologi Godkjente spesialister som utfører bildediagnostiske undersøkelser NY Oral kirurgi og medisin Godkjente spesialister som utfører kirurgiske inngrep, oralmedisinsk diagnostikk og evt. behandling. NY Pedodonti Godkjente spesialister innen barnetannpleie. Utredning og evt. behandling av komplekse kasus. NY Klinisk odontologi Godkjente spesialister i klinisk odontologi; (innebærer økt dybdekunnskap i fagområdene endo, perio, protetikk, gerodontologi og kirurgi). NY TOO (odontofobibehandling) Statlig initiert tilbud til grupper med særskilt behov som inkluderer tjenester fra psykolog, tannlege og hjelpepersonell i et helhetlig tilbud. NY Tannbehandling i narkose Tannbehandling i narkose for pasienter med spesielle behov og/eller omfattende problemer med å motta tannbehandling. HIS Høringsutkast

50 Tjenestebasert adressering Del 3: Tjenestetyper Besøksadresse Verkstedveien Oslo Postadresse Postboks 6737 HIS St. Olavs plass Høringsutkast OSLO 50

51 Notat Skisse til planlagt løsning for interkommunale samarbeid Beskrivelse Utarbeidet av Dette notatet er et vedlegg til Høring på standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper. Notatet er ikke en del av standarden, men gir tilleggsinformasjon om planlagt løsning for interkommunale samarbeid. Formålet er å gi økt forståelse for hvordan interkommunale samarbeid skal registreres og vises i Adresseregisteret, og adresseres til i samhandlingen. FIA Samhandling Dato Interkommunale samarbeid Interkommunale samarbeid 1 er utbredt, og det er behov for å kunne registrere og adressere disse på en enhetlig måte. Det bør være enkelt å finne riktig mottaker uten å vite hvordan virksomheten eller tjenestetilbudet er organisert. Det bør også tydelig fremgå hvem som er avsender, både med hensyn til virksomhet (for eksempel kommune) og tjeneste (for eksempel legevakt). I januar 2016 ble «Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for kommuner og interkommunalt samarbeid 2» utarbeidet og publisert. Brukerveiledningen beskriver hvordan interkommunale selskap skal registrere seg i Adresseregisteret. Det er imidlertid behov for en enhetlig måte å registrere og adressere interkommunale samarbeid på, uavhengig om de er organisert som et interkommunalt selskap, har et vertskommunesamarbeid, eller andre former for samarbeid. Det eksisterer ulike former for samarbeid mellom kommuner, eksempelvis: 1 Kommunelovens 27 og ehelsetjenesteninterkommunaltsamarbeid.pdf 51

52 1. Interkommunalt selskap (IKS): Samarbeidet er opprettet som en juridisk organisasjon i Brønnøysundregisteret Interkommunalt samarbeid: Samarbeid er opprettet ved hjelp av avtaler, for eksempel ved at flere kommuner har inngått en avtale om å samarbeide om øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD), eller legevakt. I denne samarbeidsformen kan det være inngått avtale om felles EPJ, men det vil være en kommune som er databehandlingsansvarlig for EPJ. 3. Vertskommune med samarbeidskommuner: En kommune drifter en tjeneste (for eksempel ØHD), og flere kommuner har inngått en avtale med vertskommunen om å benytte vertskommunen sin tjeneste. I denne samarbeidsformen vil ofte vertskommunen drifte EPJ, og samarbeidskommunene har tilgang til informasjonen om pasienter/brukere i egen kommune, men ikke pasienter/brukere i vertskommunen. Dette dokumentet beskriver ønsket måte å registrere interkommunale samarbeid i Adresseregisteret. Interkommunale selskap (pkt 1 i listen over) kan registrere seg i henhold til beskrivelsen i kapittel 2.1, mens interkommunale samarbeid (pkt 2 i listen over) og vertskommuner med samarbeidskommuner (pkt 3 i listen over) kan registrere seg i henhold til beskrivelsen i alternativ 2.2. Løsningsalternativene vil i ulik grad kreve ny funksjonalitet i Adresseregisteret og EPJsystemene. 2 Løsningsforslag 2.1 Interkommunale selskap registreres som en egen virksomhet Interkommunale selskap kan registrere seg som en egen virksomhet med en egen virksomhetstype i Adresseregisteret, på tilsvarende måte som beskrevet i «Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for kommuner og interkommunalt samarbeid». Når virksomhetstypen er «Interkommunalt samarbeid» 3 er det i Adresseregisteret i dag støtte for å registrere et dekningsområde for den enkelte kommunikasjonsparten. I feltet «Dekningsområde» registreres de kommunene samarbeidet gjelder for. I forhold til navngivning på virksomheten så er forslaget at interkommunale selskap registreres med navnet som benyttes i Brønnøysundregisteret. Det vil i tillegg være mulig å inkludere et visningsnavn. 3 Virksomhetstypen heter i dag "Interkommunalt samarbeid", men navnet er foreslått endret til "Interkommunalt selskap" 2 52

53 Figur 1: Interkommunale selskap registreres som en egen virksomhet 3 53

54 1 Figur 2: Registering av dekningsområde for kommunikasjonsparten «Legevakt» 4 54

55 Ved registrering av kommunikasjonsparten (for eksempel legevakt) under det interkommunale selskapet vil man få mulighet til å registrere de kommunene som samarbeider om å yte tjenesten i dekningsområde. Den aktuelle kommunikasjonsparten vil være registrert under det interkommunale selskapet og få tildelt en HER-id. Kommunikasjonsparten(e) vil fremkomme i visning og ved søk under den enkelte kommune som er registrert i feltet «Dekningsområde». Dette fordrer at abonnementstjenesten utvides til å kunne inkludere de interkommunale tjenestene i abonnementet for virksomheten. Kommunikasjonsparten vil markeres med «interkommunal», se Figur 3. HER-iden, EDI-adressen og sertifikatet referer til kommunikasjonsparten som er registrert under det interkommunale selskapet i Adresseregisteret. Figur 3: Eksempel på hvordan en kommunikasjonspart vil vises hos den enkelte kommune som er registrert under dekningsområde. Dette vil kun være en visning (adresseopplysningene vil referere til kommunikasjonsparten som er registrert under det interkommunale selskapet). 5 55

56 Eksempel på meldingsflyt med interkommunalt selskap som egen virksomhet Under er det skissert hvordan meldingsflyten vil se ut til og fra det interkommunale selskapet. Figuren viser at HER-iden, EDI-adressen og sertifikatet referer til kommunikasjonsparten som er registrert under det interkommunale selskapet i Adresseregisteret. 2.2 Interkommunale samarbeid og vertskommuner med samarbeidskommuner registreres under en kommune Alle som er registrert med virksomhetstype «Kommune» i Adresseregisteret får mulighet til å registrere et dekningsområde for kommunikasjonsparten. Den kommunen som er vertskommune eller databehandlingsansvarlig for tjenesten registrerer kommunikasjonsparten i Adresseregisteret. 6 56

57 Figur 4: Registreringsvinduet når man skal legge til en ny kommunikasjonspart i Adresseregisteret. For kommunikasjonsparten er det mulig å registrere et dekningsområde. Ved registrering av kommunikasjonsparten (for eksempel legevakt) under kommunen vil man få mulighet til å registrere de kommunene som er inkludert i samarbeidet. Den aktuelle kommunikasjonsparten registreres under vertskommunen eller den kommunen som er databehandlingsansvarlig for tjenesten, og får tildelt en HER-id. Kommunikasjonsparten(e) vil fremkomme i visning og ved søk under den enkelte kommune som er registrert i feltet «Dekningsområde». Dette fordrer at abonnementstjenesten utvides til å inkludere tjenester som er omfattet av dekningsområdet i abonnementet for virksomheten. Hos de kommunene som deltar i samarbeidet vil kommunikasjonsparten markeres med teksten «interkommunal». HERiden, EDI-adressen og sertifikatet referer til kommunikasjonsparten som er registrert under vertskommunen eller den kommunen som er databehandlingsansvarlig i Adresseregisteret. 7 57

58 Figur 5: Eksempel på hvordan en kommune med dekningsområdet for en kommunikasjonspart blir vist i grensesnittet til Adresseregisteret. Kommunikasjonsparter uten teksten: (interkommunal) er ikke en del av interkommunale samarbeid. 8 58

59 Eksempel på meldingsflyt ved interkommunalt samarbeid der vertskommuner med samarbeidskommuner registreres under én kommune Under er det skissert hvordan meldingsflyten vil se ut til og fra det interkommunale samarbeidet. Figuren viser at HER-iden, EDI-adressen og sertifikatet referer til kommunikasjonsparten som er registrert under vertskommunen/kommunen som er databehandlingsansvarlig i Adresseregisteret. 9 59

60 Høringsinstanser Beskrivelse Dato Høringsinstanser til høring på standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper. Stat og kommune Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett SF KS HELFO Arbeids- og velferdsdirektoratet Alle kommuner Helseforetak Alle regionale helseforetak Alle helseforetak Interesserorganisasjoner/fagforeninger Den norske legeforening Nettverket for private helsevirksomheter Apotekforeningen Den norske tannlegeforening Norsk sykepleierforbund Norsk psykologforening Den norske jordmorforening Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Manuellterapeutforening Privatpraktiserende fysioterapeuters forbund Leverandører ACOS Agfa Healthcare Alphasoft Apertura AS ASPIT AS Avans AS 60

61 Carestream Health Norway AS Cerner Norge AS CompuGroup Medical Norway AS CSAM Health AS Curit Databyrån AB Dbconsult DIPS ASA Enbeti Espire AS Evry Extensor AS FCG Nirvaco AS Fürst Health in Focus AS HK-data HMS Systemer AS Hospital Organiser AS Hove Medical Systems AS Imatis Infodoc ITVerket KIA pro LabCraft AS Media Network AB MediLink Software AS Meona Metodika Metodika Miclis AS Miclis AS NAF-Data Nextsys AS Opus Systemer AS Oracle Programvareforelaget Promed Risco AS Sectra Norge AS Siemens Signalbox Software Point AB Somasolutions Thula Tieto Visma Vivit AS 2 61

62 Fra: Sendt: :07:58 Til: Tittel: Fwd: Høring - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften Fra: "Postmottak HOD" <postmottak@hod.dep.no> Til: "Agdenes kommune" <postmottak@agdenes.kommune.no>, "Alstahaug kommune" <post@alstahaug.kommune.no>, "Alta kommune" <postmottak@alta.kommune.no>, "Alvdal kommune" <postmottak@alvdal.kommune.no>, "Andøy kommune" <postmottak@andoy.kommune.no>, "Aremark kommune" <post@aremark.kommune.no>, "Arendal kommune" <postmottak@arendal.kommune.no>, "Asker kommune (post@asker.kommune.no)" <post@asker.kommune.no>, "Askim kommune (postmottak@askim.kommune.no)" <postmottak@askim.kommune.no>, "Askvoll kommune (postmottak@askvoll.kommune.no)" <postmottak@askvoll.kommune.no>, "Askøy kommune (postmottak@askoy.kommune.no)" <postmottak@askoy.kommune.no>, "Audnedal kommune (info@audnedal.kommune.no)" <info@audnedal.kommune.no>, "Aukra kommune (post@aukra.kommune.no)" <post@aukra.kommune.no>, "Aure kommune (postmottak@aure.kommune.no)" <postmottak@aure.kommune.no>, "Aurland kommune (post@aurland.kommune.no)" <post@aurland.kommune.no>, "Aurskog-Høland kommune (postmottak@aurskogholand.kommune.no)" <postmottak@aurskog-holand.kommune.no>, "Austevoll kommune (postmottak@austevoll.kommune.no)" <postmottak@austevoll.kommune.no>, "Austrheim kommune (post@austrheim.kommune.no)" <post@austrheim.kommune.no>, "Averøy kommune (post@averoy.kommune.no)" <post@averoy.kommune.no>, "Balestrand kommune (postmottak@balestrand.kommune.no)" <postmottak@balestrand.kommune.no>, "Ballangen kommune (post@ballangen.kommune.no)" <post@ballangen.kommune.no>, "Balsfjord kommune (postmottak@balsfjord.kommune.no)" <postmottak@balsfjord.kommune.no>, "Bamble kommune (postmottak@bamble.kommune.no)" <postmottak@bamble.kommune.no>, "Bardu kommune (postmottak@bardu.kommune.no)" <postmottak@bardu.kommune.no>, "Beiarn kommune (post@beiarn.kommune.no)" <post@beiarn.kommune.no>, "Berg kommune (postmottak@berg.kommune.no)" <postmottak@berg.kommune.no>, "Bergen kommune (info.avd@bergen.kommune.no)" <info.avd@bergen.kommune.no>, "Berlevåg kommune (postmottak@berlevag.kommune.no)" <postmottak@berlevag.kommune.no>, "Bindal kommune (postmottak@bindal.kommune.no)" <postmottak@bindal.kommune.no>, "Birkenes kommune (postmottak@birkenes.kommune.no)" <postmottak@birkenes.kommune.no>, "Bjerkreim kommune (postmottak@bjerkreim.kommune.no)" <postmottak@bjerkreim.kommune.no>, "Bjugn kommune (postmottak@bjugn.kommune.no)" <postmottak@bjugn.kommune.no>, "Bodø kommune (postmottak@bodo.kommune.no)" <postmottak@bodo.kommune.no>, "Bokn kommune (postmottak@bokn.kommune.no)" <postmottak@bokn.kommune.no>, "Bremanger kommune (post@bremanger.kommune.no)" <post@bremanger.kommune.no>, "Brønnøy kommune (postmottak@bronnoy.kommune.no)" <postmottak@bronnoy.kommune.no>, "Bygland kommune (post@bygland.kommune.no)" <post@bygland.kommune.no>, "Bykle kommune (postmottak@bykle.kommune.no)" <postmottak@bykle.kommune.no>, "Bærum kommune (post@baerum.kommune.no)" <post@baerum.kommune.no>, "Bø kommune (1) (post@boe.kommune.no)" <post@boe.kommune.no>, "Bø kommune (postmottak@bo.kommune.no)" <postmottak@bo.kommune.no>, "Bømlo kommune (postmottak@bomlo.kommune.no)" <postmottak@bomlo.kommune.no>, "Båtsfjord kommune (postmottak@batsfjord.kommune.no)" <postmottak@batsfjord.kommune.no>, "Drammen kommune (kommunepost@drammen.kommune.no)" <kommunepost@drammen.kommune.no>, "Drangedal kommune (postmottak@drangedal.kommune.no)" <postmottak@drangedal.kommune.no>, "Dyrøy kommune (postmottak@dyroy.kommune.no)" <postmottak@dyroy.kommune.no>, "Dønna kommune (post@donna.kommune.no)" <post@donna.kommune.no>, "Eid kommune (post@eid.kommune.no)" <post@eid.kommune.no>, "Eide kommune (postmottak@eide.kommune.no)" 62

63 "Eidfjord kommune "Eidsberg kommune "Eidskog kommune "Eidsvoll kommune "Eigersund kommune "Elverum kommune "Enebakk kommune "Engerdal kommune "Etne kommune "Etnedal kommune "Evenes kommune "Farsund kommune "Fauske kommune "Fedje kommune "Fet kommune "Finnøy kommune "Fitjar kommune "Fjaler kommune "Fjell kommune "Flakstad kommune "Flatanger kommune "Flekkefjord kommune "Flesberg kommune "Flora kommune "Flå kommune "Folldal kommune "Forsand kommune "Fosnes kommune "Fredrikstad kommune "Frogn kommune "Froland kommune "Evje og Hornes kommune "Frosta kommune "Fræna kommune "Frøya kommune "Fusa kommune "Fyresdal kommune "Førde kommune "Gamvik kommune "Gaular kommune "Gausdal kommune "Gildeskål kommune "Giske kommune "Gjemnes kommune "Gjerdrum kommune "Gjerstad kommune "Gjesdal kommune "Gjøvik kommune "Gloppen kommune "Gol kommune "Gran kommune "Grane kommune "Granvin herad "Gratangen kommune "Grimstad kommune "Grong kommune 63

64 "Grue kommune "Gulen kommune "Hadsel kommune "Halden kommune "Halsa kommune "Hamar kommune "Hamarøy kommune "Hammerfest kommune "Haram kommune "Hareid kommune "Harstad kommune "Hasvik kommune "Hattfjelldal kommune" "Haugesund kommune "Hemne kommune "Hemnes kommune "Hemsedal kommune "Herøy kommune "Herøy kommune "Hitra kommune "Hjartdal kommune "Hjelmeland kommune "Hobøl kommune "Hof kommune "Hol kommune "Hole kommune "Mandal kommune "Marker kommune "Marnadal kommune "Masfjorden kommune "Meland kommune "Meldal kommune "Melhus kommune "Meløy kommune "Meråker kommune "Midsund kommune "Midtre Gauldal kommune "Modalen kommune "Modum kommune "Molde kommune "Moskenes kommune "Moss kommune "Målselv kommune "Måsøy kommune "Namdalseid kommune "Holmestrand kommune "Holtålen kommune "Hornindal kommune "Horten kommune "Hurdal kommune "Hurum kommune "Hvaler kommune "Hyllestad kommune "Hægebostad kommune 64

65 "Høyanger kommune "Høylandet kommune "Hå kommune "Ibestad kommune "Inderøy kommune "Iveland kommune "Jevnaker kommune "Jondal kommune "Jølster kommune "Karasjok kommune "Karlsøy kommune "Karmøy kommune "Kautokeino kommune "Klepp kommune "Klæbu kommune "Kongsberg kommune "Kongsvinger kommune "Kragerø kommune "Kristiansand kommune "Kristiansund kommune "Krødsherad kommune "Kvalsund kommune "Kvam herad "Kvinesdal kommune "Kvinnherad kommune "Kviteseid kommune "Kvitsøy kommune "Kvæfjord kommune "Kvænangen kommune "Kåfjord kommune "Lardal kommune "Larvik kommune "Lebesby kommune "Leikanger kommune "Leirfjord kommune "Leka kommune "Leksvik kommune "Lenvik kommune "Lesja kommune "Levanger kommune "Levanger kommune "Lier kommune "Lierne kommune "Lillehammer kommune "Lillesand kommune "Lindesnes kommune "Lindås kommune "Lom kommune "Loppa kommune "Lund kommune "Lunner kommune "Lurøy kommune "Luster kommune 65

66 "Lyngdal kommune "Lyngen kommune "Lærdal kommune "Lødingen kommune "Lørenskog kommune "Løten kommune "Malvik kommune Sendt: 1. juni :10:35 Emne: Høring - endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften Viser til høring sendt ut den om endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften mv. Det er oppdaget feil lenke i selve høringsbrevet. Vedlagt ligger riktig lenke til høringsdokumentene. i legemiddelforskriften og blareseptforskriftenmv/id / mvh Helse og omsorgsdepartementet Emne: Høring endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften Invitasjon til høring- endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften mv. Høringsbrev og høringsnotat finner du her. Høringsfrist er 14. juli Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Denne meldingen er sendt til: - Se egen liste - Adressatene bes videresende til underliggende etater, avdelinger eller underforeninger. For generelle henvendelser til Helse- og omsorgsdepartementet: vennligst bruk adressen postmottak@hod.dep.no 66

67 Saksframlegg Arkivnr. 145 Saksnr. 2016/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 14/ Utvalg for næring, plan og miljø 65/ Utvalg for helse og omsorg 14/ Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 12/ Internasjonalt råd 3/ Kommunestyret 30/ Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Årsrapport 2016 Dokumenter i saken: 1 S Halvårsrapport X Særutskrift - Halvårsrapport S Årsrapport 2016 Vedlegg 1 Årsrapport hefte Saksopplysninger Ingress Årsrapport 2016 for Midtre Gauldal kommune legges nå fram til politisk behandling. Rapporten gir en oversikt over oppnådde resultater i den kommunale virksomheten driftsåret

68 Saksopplysninger I følge 10 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal regnskap og årsberetning behandles slik: Årsregnskapet skal være framlagt av fagsjef innen 15. januar året etter regnskapsåret. Regnskapet legges fram som egen sak. I tillegg til årsregnskapet skal administrasjonssjefen innen 31. mars utarbeide årsberetning med utfyllende informasjon om den økonomiske utviklingen. Årsberetningen er tatt inn som eget kapitel i årsrapporten. Årsberetning og årsregnskap skal vedtas av Kommunestyret innen 30. juni og skal behandles i samme møte. Årsberetning ble behandlet i kontrollutvalget Årsrapporten inneholder: Rådmannens kommentarer til kommunens virksomhet i 2016 med vurdering av situasjonen. Styringsinformasjon og utfordringer i planperioden presenteres i et eget utfordringsdokument. Årsberetning med hovedtall, økonomisk analyse og sentral økonomisk informasjon. Årsrapporten med rapport i forhold til mål og strategier i Kommuneplanen som omhandler utvikling av lokalsamfunnet og driftsrapport for den kommunale organisasjonen. Driftsrapporten inneholder nøkkeldata for tjenesteområdene og status for vedtatt målsettinger. Vurdering Årsrapporten viser at 2016 ble et år med stor aktivitet og spennende utfordringer. Den oppgaven som har krevd ekstraordinær stor innsats fra kommunens side har vært knyttet til Norsk Kylling og deres ønske om å flytte bedriften fra Engan. Bedriftens uttrykte behov for større areal har resultert i at det er iverksatt et omfattende arbeid med å avklare nytt næringsareal i kommunen. Denne prosessen har vært svært utfordrende og ressurskrevende særlig på grunn av knappe tidsfrister. Til tross for dette kom man langt i dette arbeidet i Et annet område som det ble jobbet intenst med og som det var knyttet spenning til i 2016 var spørsmålet om en eventuell kommunesammenslåing. Kommunestyret vedtok at Midtre Gauldal skulle gå i dialog med Skaun og Melhus kommuner for å utarbeide en mulig intensjonsavtale om sammenslåing, men Melhus kommune så ikke dette hensiktsmessig. Resultatet er at kommunen ikke blir sammenslått med noen andre kommuner de første årene. Dette kan resultere i mer interkommunalt samarbeid for å klare å utføre de oppgaver og levere de tjenester som er forventet. Det ble innført eiendomsskatt på boliger i 2015 for å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud. Dette var og en omfattende prosess fordi alle boliger skulle takseres. Sivilombudsmannen vedtok at kommunen hadde gått ut over angitte tidsfrister for innkreving, noe som førte til at innkrevd eiendomsskatt måtte tilbakebetales. Kommunen har deltatt i et utviklingsnettverk i regi av KS i Formålet er å videreutvikle styringssystemene og arbeidet med Handlingsprogram med økonomiplan. Kommunen har kommet langt i 68

69 å implementere styringssystemet Helhetlig styring, og i forbindelse med behandlingen av Handlingsprogram med økonomiplan vedtok kommunestyret økonomiske handlingsregler: a. Det stilles krav om at drifta skal ha overskudd og et resultat på 2 % av netto driftsramme innen 2022 b. Det skal settes av midler til et driftsfond på 5 % av netto driftsramme innen 2022 c. Renter og avdrag skal ikke belaste driftsregnskapet med mer enn 8 % av netto driftsramme innen 2022 Disse handlingsreglene vil føre til bedre økonomistyring i kommunen, men vil og kunne oppleves utfordrende å forholde seg til. Regnskapsmessig kom kommunen ut med et O- resultat for Det var forventet et underskudd siden innkrevd eiendomsskatt kr 13,6 mill. måtte tilbakebetales, men økte skatteinntekter, tilbakeført overskudd fra KLP, god budsjettdisiplin, lave renter og strykning av noen fond gjorde at kommunen gikk i balanse. Etter- og videreopplæring av ledere har hatt stort fokus i 2016, og dette er både nødvendig og riktig gitt dagens og fremtidens utfordringer. Årsberetningen synliggjør at kommunen på flere områder oppnår vedtatte målsettinger og har gode resultater. Forbedringspunkter vil imidlertid alltid finnes, og det er viktig å ha målsettinger som gir oss noe «å strekke» oss etter. Rådmannens innstilling Årsrapport 2016 tas til orientering. Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur Vedtak Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Årsrapport 2016 tas til orientering. 69

70 ÅRSRAPPORT

71 Årsrapport 2016 Innhold Rådmannens kommentarer Innledning Årsberetning Innledning Statlige styringssignaler Behovsendringer (demografi) Sentral økonomisk informasjon Hovedtall finansforvaltning Kommunale nøkkeltall Investeringsregnskapet Likestilling i kommunen Etisk standard Diskrimineringsloven Interkommunalt samarbeid Rapportering på kommuneplanens samfunnsdel Visjoner og mål i kommuneplanen Fokusområde samfunn Fokusområde medarbeidere Fokusområde økonomi Fokusområde: Brukere og medarbeidere Rammeområde 1 Folkevalgte og stab Rammeområde 2 Grunnskole og barnehage Rammeområde 3 Kultur fritid og voksenopplæring Rammeområde 4 - Pleie og omsorg Rammeområde 5 helse og familie Rammeområde 5 NAV Rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning Rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk

72 Årsrapport 2016 Rådmannens kommentarer Årsrapporten synliggjør at 2016 var både hektisk og spennende. Dette skyldes blant annet at Norsk kylling sa at bedriften ville flytte fra Engan området. Det ble angitt byggestart allerede medio 2017, og at behovet for areal var større enn hva kommunen hadde avsatt til næringsformål. Norsk kylling er viktig for kommunen, og kommunestyret nedsatte raskt en styringsgruppe ledet av ordfører med utvidede fullmakter, og NPF enheten iverksatte reguleringsplanarbeidet umiddelbart. En viktig premiss for planarbeidet var at kommunen ønsker å verne dyrket mark, og at næringsareal bør ut fra Støren «sentrum» slik at tilgjengelige arealer kan brukes til fremtidige behov for skoler, barnehager, sykehjem og boliger. Prosessen med å avklare nytt næringsareal har vært meget utfordrende og ressurskrevende særlig grunnet de knappe tidsfristene, men kommunen kom meget langt i arbeidet i Mange av kommunens innbyggere var spent på om Midtre Gauldal ville bestå som egen kommune, eller om kommunestyret ville gå inn for en sammenslåing. Kommunestyret behandlet saken i april, og det var knyttet omfattende og grundige utredninger til saksområdet. Kommunestyret vedtok at Midtre Gauldal kommune skulle gå i dialog med Skaun og Melhus kommuner for å utarbeide en mulig intensjonsavtale om sammenslåing, men Melhus kommune så ikke dette hensiktsmessig og resultatet er at kommunen ikke blir sammenslått med noen andre kommuner de første årene. Dette kan resultere i at kommunen må innlede mer interkommunalt samarbeid. Det ble innført eiendomsskatt på boliger i 2015 for å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud. Dette var og en omfattende prosess fordi alle boliger skulle takseres, og i 2016 vedtok Sivilombudsmannen at kommunen hadde gått ut over angitte tidsfrister for innkreving i eiendomsskatteloven slik at innkrevd eiendomsskatt måtte tilbakebetales. Kommunen har deltatt i et utviklingsnettverk i regi av KS i Formålet er å bedre styringssystemene og utvikle arbeidet med budsjett og økonomiplaner. Kommunen har kommet langt i å implementere vårt styringssystem,- «Helhetlig styring», og i sammenheng med behandling av handlingsprogram med økonomiplan så vedtok kommunestyret følgende økonomiske handlingsregler: a. Det stilles krav om at drifta skal ha overskudd og et resultat på 2 % av netto driftsramme innen 2022 b. Det skal settes av midler til et driftsfond på 5 % av netto driftsramme innen 2022 c. Renter og avdrag skal ikke belaste driftsregnskapet med mer enn 8 % av netto driftsramme innen 2022 Disse handlingsreglene vil føre til bedre økonomistyring i kommunen, men vil og kunne oppleves utfordrende å forholde seg til. Regnskapsmessig kom kommunen ut med et O- resultat for Vi antok at kommunen kunne få et underskudd siden innkrevd eiendomsskatt kr 13,6 mill måtte tilbakebetales, men økte skatteinntekter, tilbakeført overskudd fra KLP, god budsjettdisiplin, lave renter og noe strykning av fond gjorde at vi kom i balanse. Etter og videreopplæring av ledere har hatt stort fokus i 2016, og dette er både nødvendig og rett gitt dagens og fremtidens utfordringer. Etterfølgende årsberetning synliggjør at kommunen på flere områder oppnår angitte målsettinger og får bra resultater. Forbedringspunkter vil alltid finnes, og vi må ha målsettinger som gir oss noe å «strekke» oss etter. Rådmannens kommentarer synliggjør kun en liten del av aktiviteter og hendelser i 2015, og for å få et mer komplett bilde må etterfølgende årsberetning og rapporter fra enheter gjennomgås. Rådmannen takker ansatte for innsatsen og resultater i 2016 og folkevalgte for et godt og konstruktivt samarbeid. 3 72

73 Årsrapport Innledning Årsrapporten for 2016 omfatter også årsberetningen. Den inngår som en egen, selvstendig del og er utarbeidet i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsrapporten er rådmannens tilbakemelding til kommunestyret for året som har gått. Rapporten skal også formidle informasjon til kommunens innbyggere og brukere om hva kommunen produserte av tjenester i 2016 og hvilket resultat som ble oppnådd på utvalgte områder. I 2016 har arbeidet med å videreutvikle styrings- og rapporteringssystemet fortsatt vært en prioritert oppgave. Systemet handler om å sette tydelige mål for hva kommunen skal oppnå, måle resultater gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelser og analysere resultatene som grunnlag for styringen og utviklingen av kommunen. En tilpasning av politisk og administrativ styringsstruktur er nå under vurdering. Som et ledd i arbeidet med helhetlig styring revideres også alle kommunens styringsdokumenter, og halvårsrapporten er nå bygd opp over samme mal som årsrapporten Årsrapporten er bygd opp slik at det rapporteres i forhold til økonomiske rammer og handlingsmål i det fireårige Handlingsprogrammet med økonomiplan All økonomisk rapportering er samlet i kapitel 2 Regnskaps- og prognoserapporten. I kapitel 3 rapporteres det på vedtatte tiltak/handlinger i kommuneplanens samfunnsdel. Som ledd i overgangen til helhetlig styring er det i rapporten også tatt inn et styringskort for den enkelte enhet. Styringskort er et konkret ledelsesverktøy som viser prioriteringer og oppdatert styringsinformasjon for den enkelte enhet/tjenesteområde. Styringskortene er bygd opp rundt de tre fokusområdene brukere, medarbeidere og økonomi. Etter hvert vil også fokusområdet samfunn komme inn i styringskortene. 4 73

74 Årsrapport Årsberetning 2.1 Innledning Årets regnskap er fremlagt med resultat i 0. Det er foretatt strykninger med kr. 4,588 mill. for å dekke et merforbruk i driftsregnskapet. Dette er betydelig bedre enn hva vi forventet i høst ved behandlingen av økonomiplanen. Det ble da antatt at vi kom til å få et resultat i merforbruk på kr. 7 mill.. Det er derfor svært gledelig at vi nå slipper å dekke inn et merforbruk ved neste budsjettår. Det er bestandig knyttet en viss usikkerhet i forhold til skatteinngangen. Skatteinntektene økte med kr. 4,6 mill. mer enn hva vi hadde budsjettert med. Mens ordinært rammetilskudd, dvs. inntektsutjevningen ble redusert med kr. 2 mill.. Totalt fikk vi en skatteøkning på 2,6mill. I oktober fikk vi pålegg fra Sivilombudsmannen om å tilbakebetale eiendomsskatt innkrevd i Kommunestyret vedtok å etterkomme pålegget og tilbakebetaling ble foretatt i desember. Inklusive renter ble det tilbakebetalt kr. 13,6 mill.. Dette ble den største utfordringen i Renteutvikling var med på å gi en positiv virkning for kommunen, samt at vi mottok mer i renter på utlån enn budsjettert. Avdrag på lån betales i henhold til minimumsavdrag. Avkastningen på finansporteføljen ble kr. 1,69 mill. lavere enn budsjettert. De fleste tjenesteytende sektorene hadde et positivt resultat. Dette ser vi på som et resultat av en betydelig bedre budsjettdisiplin, selv om det fortsatt er utfordringer å ta tak i. Ekstra inntekter for 2016 var blant annet med og ga det positive resultatet. Tilbakeført overskudd i KLP var med og påvirket arbeidsgivers andel av pensjonen, slik at ved årets slutt ble det tilbakeført beløp til de ulike rammene. Det er i regnskapet for 2016 periodisert lønnsutgifter, dette er utgifter som er påløpt i 2016, men utbetalt i Dette medfører en ekstra belastning i 2016, men vi vil nå for ettertiden ha alle tilhørende utgifter ført på riktig år. Kommunenes likvide situasjon hadde fokus også i Likviditetslånet som ble tatt opp i 2014 på kr 65 mill., ble også videreført i Og det synes klart at en må ha fokus på likviditet framover. Sykefraværet er fortsatt høyt og ved utgangen av 2016 var det en liten oppgang fra Fra 8,0 % til 8,5 %.Fraværet varierte gjennom året, som tidligere år. Men fortsatt er det behov for å ha ekstra fokus på sykefraværet. Et høyt sykefravær virker på økonomien og kan også påvirke tjenesteytingen. På investeringssiden har de største prosjektene vært ferdigstillelse av ny brannstasjon Støren med kr. 3,99 mill. og ferdigstillelse av ombygging idrettsanlegg/svømmehall kr. 3,6mill.. Kommunale veier og sikkerhet ble tilført kr. 4,2 mill. Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapets avslutning som indikerer vesentlige endringer i kommunens økonomiske eller finansielle situasjon. Regnskapene viser følgelig et korrekt bilde av kommunens økonomiske og finansielle situasjon. Knut Dukane Rådmann Brit Dragåshaug Økonomisjef 5 74

75 Årsrapport Statlige styringssignaler I forbindelse med fremleggingen av Statsbudsjettet for 2016 ble det innført ny inntektsmodell. Dette skal medføre vekst i frie inntekter og skatteanslaget er oppjustert. Skjønnstilskuddet videreføres, men trappes ned for så å fases helt ut. Husbankens kompensasjonsordning for investeringer i skoler og omsorgsboliger videreføres også. Av andre forhold nevnes: Tilskudd til kommuner som slår seg sammen Satsning på helse- og omsorg Dagtilbud demens - Psykolog Digitalisering Skole tidlig innsats kompetanse og videreutdanning Øremerkede midler Kunnskap Rus - Rehab Helsestasjoner Fylkesveier Integrering 2.3 Behovsendringer (demografi) Ihht. tall fra SSB, har kommunens vekst i antall innbyggere stagnert.. Fra 2016 til 2017 er det en liten tilgang på 21 personer. Dette tilsier en økning på 0,3 %. Innvandringen i kommunen er fortsatt stor, og andelen med innvandrerbakgrunn er 14 %. Pr var den på 872 personer. Når det gjelder kommunens innbyggere som har innvandrerbakgrunn, er andel menn og kvinner tilnærmet likt. Den store innvandringen i kommunen stiller store krav til tilrettelegging både når det gjelder barnehage, skole, arbeidsliv og bosetting. Av hensyn til kommunens videre utvikling og vekst, er det svært viktig å lykkes i denne tilretteleggingen. For at en skal beholde livskraftige lokalsamfunn og skape fortsatt vekst, er en avhengig av en videreutvikling av næringslivet, og tilrettelegging for bosetting. Utviklingen i befolkningens sammensetning, viser en fortsatt økning i antall barn i alderen 0-5 år, fall i aldersgruppen 6-15 år, og en økning i den voksne befolkning. Andel av befolkningen øker og her vil planlegging i forhold til pleie og omsorgstjenester være viktig. For aldersgruppen 0-5 år vil dimensjonering av barnehagetilbud være viktig samt planlegging av fremtidig skoletilbud. Tall fra SSB viser at 41 % av kommunens innbyggere bor i tettbygd strøk, mens 59 % bor i spredtbygde strøk. Siden kommunen har en stor geografisk spredning, stiller dette spesielle krav til kommunens tjenesteyting og organisering. Pr > Totalt Herav innvandring Innvandr. % av total 7 % 9 % 11 % 12 % 13 % 14 % 14 % Vekst i befolkningen 0 2,3 % 1,8 % 1,5 % -0,4 % -0,6 % 0,3 % 6 75

76 Årsrapport 2016 Befolkningsutviklingen over tid er en indikasjon på hvordan kravene til kommunens tjenesteyting utvikler seg. Den viser også at innbyggerantallet i kommunen har en netto tilgang på 21 fra 2016 til Siden 2011 har befolkningen med innvandrerbakgrunn økt år for år og fordoblet seg. 2.4 Sentral økonomisk informasjon Årets regnskapsresultat Årets resultatregnskap er gjort opp med et resultat i 0. Dette må sies å være et positivt resultat. Rammeområdene R1 R4 kom ut med et mindreforbruk. R5-R7 har merforbruk, nevner spesielt R6 som skyldes utvikling av næringsområde og R7 der det har vært svikt i husleieinntekter. Vi mottok større inntekter enn budsjettert når det gjelder R4, noe som medførte at enheten fikk mindreforbruk. Brutto driftsresultat ble negativt kr. 14,4 mill. og netto driftsresultat ble negativt kr. 11 mill. Skatteinntektene hadde en økning i forhold til budsjettet på kr. 4,6 mill. Inntektsutjevningen hadde et avvik på kr. 2 mill., slik at den totale økningen ble på kr. 2,6 mill. Netto rentekostnader ble kr. 3,7 mill. mindre enn budsjettet, noe som også bidro positivt i forhold til regnskapsresultatet. I tillegg ble pensjonskostnaden redusert i forhold til budsjett grunnet tilbakeføring av overskudd fra KLP. Den største utgiftsposten i 2016 ble tilbakebetaling av eiendomsskatt for Avkastningen på finansporteføljen fikk en svikt på kr. 3,8 mill. i forhold til budsjett. Hovedtallene er slik: 1000 kr Regnskap Budsjett Avvik Frie inntekter Netto finanskostnader Netto avsetninger Til fordeling drift Fordelt på rammeormrådene Frie inntekter ført R Totalt fordelt Merforbruk/Mindreforbruk

77 Årsrapport 2016 Detaljer fra driften fremgår av tabellen nedenfor. Økonomisk oversikt - Drift Regnskap 2016 Regulert Budsjett 2016 Oppr. Budsjett kr Regnskap 2015 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp som inngår i kommunal prod Kjøp som erstatter egen prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Nettodriftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til budne ford Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

78 Årsrapport kr DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk I og med at skatteinngangen for 2016 har vært god, ble de frie disponible inntektene er på kr. 2,6 mill. mer enn budsjettert. Eiendomsskatt fikk en total svikt på kr. 12,3 mill. grunnet tilbakebetalingen. Andre generelle statstilskudd har en svikt på Kr. 0,8 mill. Dette er rentekompensasjon fra Husbanken og ordningen er knyttet til rentenivået. Med fallende rentenivå, vil også tilskuddet bli mindre. 9 78

79 Årsrapport kr Fordeles på rammeområdene Regnskap Budsjett Avvik R1 Folkevalgte /stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid og voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV / Helse og Familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tilitak og tjenester Sum Frie inntekter ført R9: 910 Renter Kalk renter og avdrag Momskompensasjon fra inv Konsesjonskraft Rentekomp - overført Pensjoner Sum Sum fordelt på rammeområdene Som det fremgår av tabellen ovenfor, har de fleste rammeområder mindreforbruk.. Hovedårsaken til mindreforbruket på R1-R3 er vakante stillinger og sykepengerefusjoner. For R4 er det blitt overført mer midler i form av tilskudd til bestemt formål enn budsjett. Vi har merforbruk for R5-R7 og dette skyldes utgifter i forbindelse med utvikling av nytt næringsområde for R6 og svikt i husleieinntekter for R7. Det store avviket i R8 skyldes pensjonsutgiften, eller premieavviket og budsjettert post for reserverte tilleggsbevilgninger som ikke er brukt. For alle rammeområdene er det økte inntekter i form av diverse tilskudd og sykepengerefusjoner. Det ble også tilbakeført midler i forbindelse med pensjon, arbeidsgivers andel til alle rammeområdene. Tilbakeført overskudd i KLP var en av hovedgrunnene til dette. 2.5 Hovedtall finansforvaltning Kommunens finansforvaltning er regulert i Finansreglementet. Finansreglementet som omfatter både gjeld og finansplasseringer, skal vedtas av Kommunestyret i hver valgperiode. Ved årets utløp var den samlede gjelden kr. 463 mill., hvorav kr. 168,8 mill., var sertifikatlån, kr. 150 mill. var obligasjonslån, mens det resterende var ordinære lån. Langsiktig gjeld med fast rente: kr. 7,6 mill. Langsiktig gjeld med flytende rente kr. 455,6 mill. Låneopptaket i 2016 var på kr 29,8 mill. Nedbetaling av gjelden i 2016 utgjorde kr. 16,5 mill. Kommunen har en finansportefølje som består av aksjer og obligasjoner. Porteføljen forvaltes av eksterne. Beholdningen pr var på kr 36,5 mill.. Avkastning for 2016 ble kr 1,6 mill., beholdning pr er nå på kr. 38,1 mill.. Kommunen har en driftskreditt i Nordea på kr. 30 mill. Den likvide situasjonen er fortsatt krevende og må følges med i løpet av neste år. Blant annet blir det viktig at alle investeringer som blir vedtatt er fullfinansiert

80 Årsrapport Kommunale nøkkeltall Noen viktige nøkkeltall: Netto driftsresultat 17,4 14,3-3,4 9, Netto driftsresultat/driftsinntekter 3,80 % 3,10 % -0,70 % 1,90 % -2,20 % 3 Likviditetsgrad 2 0,4 0,2-0,1 0,4 0,5 4 Gjeldsgrad 4,0 3,3 3,3 3,2 3,7 5 Gjeld pr. innbygger (kr 1000) 83 56,9 60,5 70,8 73,3 6 Egenkapitalprosent 20 % 23 % 23 % 24 % 21 % 7 Egenfinansiering av investeringene 11 % 24 % 24 % 27 % 22 % 8 Resultatgrad 3,83 % 3,08 % -0,70 % 1,86 % -2,15 % 9 Renter og avdrag i % av netto driftsramme 13,61 % 9,57 % 8,77 % 9,06 % 9,14 % 10 Renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter 7,41 % 4,46 % 4,94 % 4,58 % 5,05 % Kommentarer/anmerkninger 1 Beløpet viser disponibelt før avsetninger og før renter og avdrag er betalt 2 I.h.t anbefaling av Teknisk beregningsutvalg >3 % 3 Viser kommunens evne til å dekke sine forpliktelser. Anbefaling >1 4 Viser forholdet mellom gjeld inkl. pensjonsforpliktelser/egenkapital. Anbefaling=1,5 5 Total lånegjeld/antall innbyggere pr Egenkapitalprosent viser Gjeld i forhold til EK, jo høyere tall jo bedre solid. 7 Kapitalkontoen/sum anleggsmidler. Kommunestyrets målsetting=33 % 8 Resultatgrad viser netto driftsreultat/driftsinntekter, jo høyere jo bedre 9 Renter og avdrag i % av netto driftsramme, handlingsregel < 8% 10 Renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter Som det framgår av tabellen har driftsresultatet utviklet seg i negativ retning. Dette skyldes tilbakebetaling av eiendomsskatten for Kommunen har utfordringer framover, men dersom handlingsprogrammet framover følges vil vi sikre en stabil økonomi framover. Likviditeten en fortsatt stram, men vi må ha fokus og fortsette jobben med å bedre likviditeten. Gjeldsgraden har økt, fra 3,2 i 2015 til 3,7 i Egenkapitalprosenten er i 2016 på 22%, denne bør bedres, jo høyere jo bedre. Egenfinansiering av investeringer, her har vi oppnådd 22%, mens målet er 33%. Renter og avdrag skal ikke overstige 8% innen utgangen av 2022 sier handlingsregel. Pr 2016 lå vi på 9,14%. Dersom vi beregner i % av driftsinntekter ligger vi på 5,05% i renter og avdrag, denne metoden er det mange kommuner som benytter. Ellers er det mange som benytter netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, for Midtre Gauldal i 2016 er det tallet på 4,7%, bruker vi Kostra-sammenligning og landet uten Oslo er tallet til sammenligning 3,6%. 2.7 Investeringsregnskapet 2016 I 2016 er det foretatt investeringer for kr. 41,0 mill. Investeringsregnskapet er gjort opp med udekket beløp på kr. 18,128 mill. Dette beløpet gjelder dekket finansiering av kjøpet av aksjer i Gauldal Energi. Dette kan kun finansieres ved salg av eiendommer. Oversikten over de enkelte investeringsprosjekter fremkommer i tabellen nedenfor: 11 80

81 Årsrapport 2016 Prosjekt nr. Prosjekt Regnskap 2016 Regulert budsjett 2016 Oppr. budsj kr Regnskap IKT-Felles IKT-Felles IKT-Felles Kunstgressbane Støren Idrettspark Kloakkrenseanlegg Forsetmoen og Budal Vannverk Rognes, Bonesplassen Kloakkledning Utskiftning hovedvannledning Soknedal barnehage Boliger ihht innvandrerplan Kloakkledning Moøya.Renseanlegg Støren vannverk. Frøset h.basseng Soknedal vannverk - ny vannkilde Singsås boligfelt - Avløp Vannmålere Helsesenteret -Blå avdeling. Ombygging Ny barnehage Støren Ny brannstasjon Støren Boliger funksjonshemmede Boligtomter Nyhus, Soknedal Idrettsanlegg/svømmehall - ventilasjonsanlegg Sykehjemmet - ombygging avdeling Rød Kjøp areal gnr 44, bnr 36 - gnr 44 bnr Kjøp og salg av kommunal eiendom/grunn Kjøretøyer Omsorgsboliger Budal Kommunale veier og sikkerhet Beredskap strømbrudd - aggregater Flyktningeboliger Støren Vannverk drikkeledninger Traktor m/klippeaggregat Omsorgsboliger Grindhaugen Helsesenteret - nytt storkjøkken Høydebasseng Bakkgjerdet-vann og avløpsanlegg Biler Hjemmesykepleien Støren barnehage - Vognskjul Støren bo-og dagsenter - Oppgradering Plan og prosjektarbeider for utgiftsføring Lysgården - nybygg MG Helsesenter - Nytt inngangsparti Lydisolering av leiligheter Midtre Gauldal Helsesenter Støren ungdomsskole - verksted Støren barneskole - utvidelse Kalvtrøa omsorgsboliger - vaktrom Park og parkeringsplasser sykehjemmet Budal skole - inngjerding Kjøp av veigrunn Rådhuset - søppel/avfallsrom Ladestasjon el-biler Rognes bru - forsk.finansiering Betjeningsbolig Singsås Omsorgb.Psykiatri 6 stk Spjeldet

82 Årsrapport Utbedring kommunale bygg Vaktbil teknisk vakt Ny ventilasjon 3.etg Rådhuset Ny heis Soknedal bo-og dagsenter Støren kirkelig fellesr. Tilskudd Likestilling i kommunen Midtre Gauldal Kommune er en organisasjon med sterk overvekt av kvinnelige medarbeidere. I de senere år har kvinneandelen vært økende. Også i ledende stillinger er kvinneandelen økende, andelen er nå 65/35. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å utjevne kjønnsbalansen mellom kommunens medarbeidere. Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner Antall menn % andel menn Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger Fordeling heltid/deltid Antall deltidsstillinger årsverk Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger Etisk standard Kommunen har et eget regelverk «Etiske retningslinjer» som revideres jevnlig. Formålet med dette regelverket er å sikre en høy etisk standard i alt kommunen foretar seg. Det skal således ikke kunne reises tvil om upartiskhet, habilitet eller objektivitet hverken blant folkevalgte, ansatte eller de beslutninger som fattes. Åpenhet er en viktig nøkkel til dette. For å holde en nødvendig avstand til kommunens samarbeidspartnere, praktiseres deltakelse på arrangementer med samarbeidspartnerne svært strengt. Hva angår anskaffelser og kommunale innkjøp, er dette i hovedsak regulert av innkjøpsavtaler som er fremforhandlet av Fylkeskommunen. Ved større anskaffelser benyttes offentlige anbud. På oppdrag fra Kommunestyret foretar revisjon fra tid til annen forvaltningsrevisjon for å forsikre at anskaffelsene foretas forskriftsmessig

83 Årsrapport Diskrimineringsloven Kommunen er en IA-bedrift. Ved ansettelser legges det vekt på søkernes helhetlige kompetanse. Tilrettelegging gjennomføres så langt som mulig i forhold til målene i IA-avtalen og lov-verket Interkommunalt samarbeid Kommunen har interkommunalt samarbeid på en rekke ulike områder. Hovedkontorene for alle de interkommunale samarbeidene kommunen deltar i, er i andre kommuner. Interkommunalt samarbeid er gjennomført på følgende områder: - Kemnerfunksjonen - Arbeidsgiverkontrollen - Revisjon - Renovasjon - Brann og redningstjeneste - Samarbeidsorgan (Trondheimsregionen) 14 83

84 Årsrapport Rapportering på kommuneplanens samfunnsdel 3.1 Visjoner og mål i kommuneplanen Visjon: Midtre Gauldal kreativ og raus Fokusområder: Samfunn Brukere Medarbeidere Økonomi 3.2 Fokusområde samfunn Folk i Midtre Gauldal opplever en trygg hverdag og en framtid full av muligheter Handling/hvordan Status Oppdatere den helhetlige ROS-analysen Utsettes til 2017 og beredskapsplaner revideres i 2017 Revidere krise og beredskapsplanen Revideringen pågår Gjennomføre møte i beredskapsrådet Ble gjennomført høsten 2016 Gjennomføre dialogmøter med NVE om Ikke utført flomverk Gjennomføre minst en kriseøvelse årlig Toptable-øvelse knyttet til bruken av CIM ble gjennomført i november Utarbeide ny Kommuneplanens arealdel Prioritert i behandlingen av planstrategien ikke påbegynt Utarbeide ny planstrategi Utført; vedtatt i Kommunestyret våren 2016 Revidere og følge opp energi- og Ikke prioritert i behandlingen av planstrategien klimaplanen Kartlegge folkehelsetilstanden i Midtre Kartlegging foretatt i 2015, tiltak iverksettes fortløpende. Gauldal, utvikle og iverksette nødvendige tiltak Folk i Midtre Gauldal trives og er aktive Handling/hvordan Utarbeide ny Kommuneplanens arealdel Følge opp strategiplan for boligpolitikken Revidere strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere Revidere og følge opp energi- og klimaplan Status Prioritert i behandlingen av planstrategien ikke påbegynt Vedtatt revidert gjennom behandlingen av ny planstrategi, arbeid ikke igangsatt Ikke prioritert gjennom behandlingen av ny planstrategi, men temaet fanges opp gjennom arbeidet med å forebygge fattigdom og sosial eksklusjon blant barn, unge og barnefamilier et arbeid som er vedtatt prioritert gjennom ny planstrategi. Ikke oppstartet Ikke prioritert i behandlingen av planstrategien Følge opp kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Revidering av planen igangsettes våren Oppdatert plan nødvendig for å få tilgang til spillemidler

85 Årsrapport 2016 Det er attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet i Midtre Gauldal Handling/hvordan Iverksette tiltak i Tiltaksplan for næringsutvikling i Midtre Gauldal kommune Rullere Tiltaksplan for næringsutvikling i Midtre Gauldal kommune Utnytte prosjekt næringslivskontakt for å styrke kontakten mellom skoler og lokalt næringsliv Status Tilrettelegging av næringsarealer på Haukdalsmyra ble prioritert i 2016, samt arbeid knyttet til bygging av ny E6 gjennom kommunen. Reguleringsplan for Støren Næringsområde forventes vedtatt våren Reguleringsplaner for E6 forventes vedtatt vår og høst 2017 Næringsrådgiver har deltatt i arbeidsgruppa for strategisk næringsplan (SNP) og ny SNP for ble vedtatt i desember 2016 av Trondheimsregionen. Arbeidet med utforming av MGK sine tiltak pågår. Næringsrådgiver har jobbet tett med næringslivskontakten og prosjektet er videreført ut juni Sluttrapport for prosjektet vil gi status, og en videreføring av resultatene vil vurderes etter denne (høst 2017). Videreutvikle entreprenørskap i skolene Næringsrådgiver har deltatt på flere samlinger på Støren Ungdomskole i 2016 i regi av næringslivskontakt i skolen, og sluttrapporten fra ungdomskolen i juni 2017 vil gi status på dette tre-årsprosjektet. Foreløpig resultater medfører utvidet samarbeid med NiT i Midtre Gauldal i Fokusområde brukere Alle barn i Midtre Gauldal får utfordringer som de mestrer i et trygt oppvekstmiljø Handling/hvordan Gjennomføre og følge opp elevundersøkelsen, elevsamtaler og elevråd Arbeidet med barns medvirkning nedfelles i barnehagenes årsplaner Skolebasert utviklingsarbeid på barneskolene lokalt arbeid med læreplaner. For ungdomstrinnet, UiU ungdomstrinn i utvikling (nasjonal satsning) Barnehagene skal arbeide systematisk med progresjon og pedagogisk utvikling for det enkelte barn i barnehagen. Fortsette arbeidet med «Kompetanse for mangfold» og spre kunnskapen til alle barnehagene i kommune. Tidlig iverksetting av tiltak for barn med spesielle behov Basisferdigheter vektlegges i hele skoleløpet Samarbeidet mellom oppvekstsektoren og Helse og familie-avdelingen videreutvikles Miljøsertifisering av flere barnehager og skoler igangsettes Gjennom foreldresamarbeidet tydeliggjøre viktigheten av deres medvirkning i barnas læring og utvikling Status Innarbeidede rutiner. Det arbeides med forbedring og bevisstgjøring av elevmedvirkning. Foreldreinvolvering er tema i alle hjem-skolemøter. (Skoleinterne og kommunale.) Arbeidet med barns medvirkning er nedfelt i årsplanen til alle barnehagene Lokalt arbeid med læreplaner pågår. Utarbeidelse av undervisningsmoduler (faglige og tverrfaglige) er under arbeid i både barnetrinn og ungdomstrinn. Prosjektet Ungdomstrinn i utvikling avsluttes ved årsslutt, men det skolebaserte utviklingsarbeidet fortsetter. Pågår kontinuerlig i alle barnehagene Prosjektet gjennomført og avsluttet i 2 barnehager og 2 skoler Det er fortsatt en lav terskel for å tilby hjelpetiltak fra barneverntjenesten og PP-tjenesten. Sirkelsamtaler og ressursteam i skoler og barnehager er gjennomført. Stor økning spesialundervisning i barnehagene på Støren. Lesing som grunnleggende ferdighet er satsningsområde. I tillegg har Soknedal regning som satsningsområde og Støren barneskole har engelsk som satsningsområde Pågår kontinuerlig. Tett samarbeid bl.a. gjennom tverrfaglig team. PP-leder deltar i skole- og barnehagenettverk. Ikke igangsatt arbeid med miljøsertifisering, men skoler og barnehager er miljøbevisste, bl.a gjennom kildesortering Satsingsfelt. Gjennomført av skoleledere og lærere 16 85

86 Årsrapport 2016 Utnytte prosjekt næringslivskontakt for å styrke kontakten mellom skoler og lokalt næringsliv Følge opp kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Utvikle samarbeidet mellom folkehelsekoordinator og barnehager og skoler Ungdomsskolen har hatt næringslivskontakten og prosjektet er avsluttet. Barneskolene har etablert samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Revisjon av planen er igangsatt. Etablert samarbeid mellom oppvekst og folkehelsekoordinator på områdene kosthold og rus både i forhold til barn/elever og foresatte. Folk i Midtre Gauldal får gode helse og omsorgstjenester Handling/hvordan Følge opp K-styrets vedtak om tildelingskriterier (tjenester tildeles på laveste effektive omsorgsnivå) Status Arbeidet med utarbeidelse til nye tildelingskriterier i tråd med K- styrets vedtak startet når ny enhetsleder var på plass. Saken legges frem i april 2017 for politisk behandling. Prosjekt hverdagsrehabilitering i samarbeid med Melhus og Skaun iverksettes og implementeres Utvikling av system for samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Videreutvikling av Livsglede for eldre Videreføre eksisterende prosjekt og læringsnettverk innenfor velferdsteknologi Følge opp kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Ikke prioritert i Er foreslått iverksetting av innføring av hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring som arbeidsform fra Samarbeid med frivilligsentralen og enkeltaktører pågår men ikke satt i godt nok system. Videreføres som prioritet for perioden Det arbeides mot sertifisering av sykehjemmet som livsgledesykehjem/livsgledehjem. Kickoff gjennomført i Kommunen deltar fortsatt i et interkommunalt nettverk/prosjekt. Ikke spesielt prioritert, men det gjennomføres enkelte tiltak som f.eks. rullatorløpet på sykehjemmet Følge opp prosjekt heltid/deltid Sikre rekruttering gjennom egne studentstillinger Rekruttering gjennom tett samarbeid med Gauldal videregående skole Systematisk gjennomføring av fagdager for egne ansatte Flere ledere og tillitsvalgte deltok i august på seminaret «Det store heltidsvalget» i regi av KS. Tidligere prosjektet er avsluttet og ny start påbegynt planlagt vinter 2016 for videre arbeid for Ordningen er etablert og videreføres Det tas årlig inn lærlinger i helsearbeiderfaget, og det samarbeides med skolen i forhold til livsgledeaktiviteter. Gjennomført i beskjeden grad. Avdelingslederne har deltar i et kompetansegivende videreutdanningsopplegg i samarbeid med Høgskolen på Hamar og fagakademiet. Folk i Midtre Gauldal opplever effektiv, sikker og framtidsrettet infrastruktur Handling/hvordan Følge opp vanndirektivet Samarbeide med Gauldal e-verk og STFK om ressurser til nødvendige utbedringer Utrede konsekvensene av evt. strømbortfall i 10 dager Vurdere om avløpssystemet er dimensjonert for ekstrem nedbør Status Det er initiert en prosjektlederstilling for vannområdet Gaula gjennom STFK, kommunal medfinansiering må påregnes. Søknad om utbygging av bredbånd i Budalen sendt. Gjort gjennom kriseøvelse i 2015 Gjøres fortløpende 17 86

87 Årsrapport 2016 Miljøsertifisering av flere barnehager og skoler igangsettes Ikke prioritert 3.4 Fokusområde medarbeidere Midtre Gauldal har en vi-kultur Handling/hvordan Videreutvikle «Medarbeiderskap» Arrangere «Vi-seminar» Gjennomføre velferdstiltak «Digitalisering» av flere tjenester jobb «smartere» Oppstart systematisk arbeid med kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser Status Gjennomført lederutviklingsprogram for ledertalenter og enhetsledere i samarbeid med PwC. Nytt medarbeiderskapsprogram er utviklet og iverksettes høsten Ble avlyst grunnet lav påmelding. Tilbud om tid til ukentlig trening i arbeidstiden for alle ansatte, kommunetrim i samarbeid med Bjørgen treningssenter, ulike tiltak/aktiviteter ved den enkelte enhet/avdeling Innført nytt barnehage og skoleadministrativt program Innført nytt program for ferie/fravær Innført kommune TV- overføring av kommunestyremøter Digitalisering av byggesaksarkiv Vil bli implementert som en del av nytt prosjekt for utvikling og implementering av et helhetlig kvalitetssystem for kommunen. Kommunens medarbeidere trives på jobb Handling/hvordan Gjennomføre og følge opp medarbeiderundersøkelsen Følge opp vedtatt arbeidsgiverstrategi Revidere kommunens handlingsplan for IA-arbeidet og HMS-system Implementere plan for oppfølging av nytilsatte Utarbeide plan for seniorpolitikk Status Gjøres årlig som en del av systemet Helhetlig styring, resultatene synliggjøres i styringskortet til den enkelte enhet, og utviklingstiltak skal framkomme blant annet i lederavtalen. Nytt lederutviklingsprogram for kommunens ledertalenter er gjennomført. Nærværsarbeidet følges opp kontinuerlig gjennom ulike tiltak. Strategi-/handlingsplan for kommunens livsfasepolitikk er vedtatt i administrasjonsutvalget. Ikke gjennomført Kontinuerlig oppfølging Inngår i vedtatt plan for livsfasepolitikken Kommunens medarbeidere er dyktige og nytenkende Handling/hvordan Systematisk bruk av Helheltlig styring Gjennomføre lederutviklingsprogram for enhetsledere og avd.ledere Gjennomføre utviklingsprogram for potensielle leder/lederemner i kommunen Videreutvikle enhetsledermøtet som en arena for læring Utvikle en overordnet kompetanseplan for hele kommunen Lønnspolitisk plan videreutvikles Innføre Lean eller annet system som redskap for kvalitetsutvikling Status Systemet er i kontinuerlig bruk og er videreutviklet blant annet gjennom deltakelsen i KS sitt utviklingsnettverk. Moduloppbygd videreutdanning for ledere i helse og omsorg er gjennomført. Samarbeid med Høgskolen på Hamar og Fagakademiet. Gjennomført i samarbeid med PwC Utviklet i sammenheng med gjennomføring av lederutviklingsprogram og cafédialog som verktøy på hvert enhetsledermøte Første utgave ble lagt fram for administrasjonsutvalget i juni. Skolenes kompetanseplan følges opp blant annet ved at lærere får delta i statlige videreutdanningsordningen. Gjøres kontinuerlig i sammenheng med de årlige lokale lønnsforhandlingene Ikke gjort 18 87

88 Årsrapport 2016 «Digitalisering» av flere tjenester jobb «smartere». Innført nytt barnehage og skoleadministrativt program Innført nytt program for ferie/fravær Innført kommune TV- overføring av kommunestyremøter Digitalisering av byggesaksarkiv 3.5 Fokusområde økonomi Kommunens økonomi er robust og forvaltes på en god måte Handling/hvordan «Trondheimsmodellen» - aktivitetsstyrt ramme for pleie og omsorg «Digitalisering» av flere tjenester jobb «smartere» Ta i bruk «velferdsteknologi» i større grad Organisere virksomheten på en mer effektiv måte slik at mer av kommunens midler kan benyttes i direkte tjenesteyting Kritisk vurdering av alle nyinvesteringer Fokus på økonomi i hele organisasjonen Status Ikke gjennomført/fulgt opp Innført nytt barnehage og skoleadministrativt program Innført nytt program for ferie/fravær Innført kommune TV- overføring av kommunestyremøter Digitalisering av byggesaksarkiv Ikke gjort, men søknad om deltakelse i nasjonalt program er sendt i samarbeid med Melhus og Skaun kommuner. Som følge av kommunens deltakelse i KS utviklingsnettverk er både politisk og administrativ styringsstruktur under vurdering Gjøres kontinuerlig Gjøres kontinuerlig 19 88

89 Årsrapport Fokusområde: Brukere og medarbeidere Rammeområde 1 Folkevalgte og stab Styringskort for Folkevalgte og stab Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Brukertilfredshet interne tjenester Interne tjenester, IKT 5,0 x 5,0 4,9 Interne tjenester, økonomi 4,9 x 4,9 5,3 Interne tjenester, regnskap 5,2 x 5,2 5,4 Interne tjenester, lønn 5,0 x 5,0 5,3 Interne tjenester, personal 4,5 x 4,5 4,7 Interne tjenester, arkiv 5,4 x 5,5 5,2 Interne tjenester, servicetorg 5,1 x 5,3 4,8 Faglig kvalitet Kritiske henvendelser helpdesk Antall feilmeldinger helpdesk Kostnad pr. bruker «Ren» revisjonsberetning Ja Ja Ja Ja Avvik i forhold til budsjettramme hele kommunen 0,0 % 6,03 % 0,0 % 4,05 % Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale utgifter 8,1 % 11,3 % 8,1 % 9,6% Nærvær hele kommunen 91,8 % 92 % 95 % 91,6% Overholdelse av frister for utsendelse av politiske dokumenter 95 % 100 % 95 % 95% Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 5,1 5,2 5,3 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 5,2 5,2 5,3 søkelse, Faglig og personlig utvikling 4,6 4,8 4,9 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 5,0 4,9 5,0 Nærvær Nærvær 94,2 % 95 % 95 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 94 % 94,3 % 94 % 89 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 98 % 100,7 % 100 % 99,5 % Inntekt i forhold til budsjett 118 % 113,3 % 100 % 119,1 % Årsresultat i forhold til budsjett 95 % 98,3 % 100 % 96,0 % Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Med unntak av stabsavdelingene IT og informasjon har den opplevde kvaliteten blitt bedre. En hovedårsak til bedring av resultatene er at det å gi god støtte, veiledning og være tilgjengelig har fått større oppmerksomhet. Nærværet samlet sett i kommunen har vært stabilt de siste tre årene, men ligger under målet om 95% nærvær. Kun 2 stk kritiske feil i løpet av 2016, samme nivå som i 2015, indikerer svært stabile datasystemer i kommunen. Kostnad pr. brukere er høyere enn i 2015 men ligger under målet for Årsaken er færre brukere og noe høyere lisenskostnader. Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: Gjennomsnittlig stillingsstørrelse har gått noe ned. Dette skyldes flere folkevalgte med frikjøp. Nærværet for R1 ligger på målet om 95% nærvær. Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: 20 89

90 Årsrapport Rammeområde 2 Grunnskole og barnehage Rammeområdet 2 omfatter kommunens 4 barnehager og 5 grunnskoler. Barnehagen og skolene presenteres samlet sett på kommunenivå. Styringskort for barnehagene i Midtre Gauldal Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Brukertilfredshet foreldre i barnehagen (skala 1-6) Resultat for bruker 5,0 x 5,1 5,0 Respektfull behandling 5,2 x 5,2 5,2 Informasjon 4,7 x 4,8 4,8 helhetsvurdering 5,0 x 5,0 5,1 Faglig kvalitet «Alle med» skjema brukes på alle barn 100 % 100 % 100 % 100% Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 38,8 40,5% 38,8 40 % Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag eller annen 78 82% 78 80% pedagogisk utdanning Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 5,0 5,0 5,0 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 5,3 5,1 5,3 søkelse, Faglig og personlig utvikling 4,8 4,6 4,6 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 4,7 4,9 4,9 Nærvær Nærvær 89% 92,2% 90% 89,1% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 81 % 80 % 81 % 87 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 103,9 % 100,3 % 100 % 96,4 % Inntekt i forhold til budsjett 118,0 % 113,5 % 100 % 100,8 % Årsresultat i forhold til budsjett 101,3 % 98,0 % 100 % 95,4% Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Resultater fra brukerundersøkelsen blant foreldre viser at resultatene stort sett er sammenfallende med målene for Resultatene som vises her er samlet sett for de kommunale barnehagene. Det er til dels store variasjoner i resultatet mellom de ulike barnehagene. Barnehagene har opprettholdt andelen pedagoger og fagarbeidere i barnehagene. Alle barnehagene innfrir pedagognormen i barnehageloven. Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: Nærværet har gått noe ned i Barnehagene har lange åpningstider og bemanningen er forholdsvis lav som gir høyt arbeidspress. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse har økt. Med tanke på kontinuitet i arbeidet med barna er det en stor fordel med høye stillingsandeler. Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: Mindreforbruket skyldes endring i regelverket knyttet til private barnehager som har ført til mindre tilskudd

91 Årsrapport 2016 Styringskort for skolene i Midtre Gauldal Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Elevundersøkelsen 7.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 4,3 4,3 4,4 4,2 Mestring 4,0 4,0 4,2 4,0 Motivasjon 3,9 3,9 4,3 3,7 Mobbing på skolen 1,3 1,3 Indekstall 0 1,4 Indekstall Elevundersøkelsen 10.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 3,8 4,0 4,0 4,2 Mestring 3,8 3,9 4,0 4,1 Motivasjon 3,6 3,6 4,0 3.9 Mobbing på skolen 1,2 1,2 Indekstall 0 1,3 Indekstall Brukertilfredshet Foreldreundersøkelsen (skala 1-5) Kjennskap og forventning 3,7 Endret 3,8 Lav deltagelse* Utviklingssamtalen 4,0 4,0 4,0 * Dialog og medvirkning 4,5 4,0 4,0 * Trivsel, læring og utvikling 4,3 4,4 * Faglig kvalitet Lesekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense 13,2 % 29,8 % 12 % 12,2 % Regnekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense 29,9 % 24,6 % 12 % 18,9 % Nasjonale prøver, lesing 5.trinn 49* x Nasjonale prøver, regning 5.trinn 46* x Nasjonale prøver, engelsk lesing5.trinn 45* x Nasjonale prøver, lesing 8.trinn 49* x Nasjonale prøver, regning 8.trinn 49* x Nasjonale prøver, engelsk lesing 8.trinn 48* x Nasjonale prøver, lesing 9.trinn 52* 52* Nasjonale prøver, regning 9.trinn 52* 52* Grunnskolepoeng, gutter 34,4 35,6** 36 39,4 Grunnskolepoeng, jenter 41,0 45,3** 44 43,8 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 5,0 5,0 5,0 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 5,0 5,1 5,1 søkelse, Faglig og personlig utvikling 4,6 4,8 4,8 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 4,9 5,0 5,0 Nærvær Nærvær 95,1 % 92,5 % 95,1 % 93,5% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 84 % 79 % 84 % 88,5 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 101,2 % 104,6% 100 % 103 % Inntekt i forhold til budsjett 114,2 % 136,9% 100 % 111,6 % Årsresultat i forhold til budsjett 98,3 % 97,1% 100 % 100 % Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Noe dårligere resultater på Elevundersøkelsen for 7.trinn, men bedre for 10.trinn. Indeksen for mobbing er bedre enn forrige år for begge trinn. Indekstallene betyr at 4,2 % (2015: 7%) av elevene i 10. kl. er blitt mobbet, og 6 % (2015:9,6 %) av elevene i 7.trinn. Det er vanskelig å få mobilisert foreldre til å besvare brukerundersøkelsen i en slik grad at svarene blir valide. Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: 22 91

92 Årsrapport 2016 Noe høyere nærværsprosent i skolene dette året. Lederne har fokus på å begrense antallet deltidsstillinger. Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: Skolene har fått 4 mill. i statstilskudd i mill. av inntektene er refusjoner fra andre kommuner Rammeområde 3 Kultur fritid og voksenopplæring Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Brukertilfredshet bibliotek (skala 1-6) Service x 5,2 5,2 Brukermedvirkning x 5,0 5,0 Informasjon x 4,6 4,6 Helhetsvurdering x 5,0 5,0 Brukertilfredshet Foresatte kulturskolen (skala 1-6) Resultat for bruker x 5,5 5,5 Respektfull behandling x 5,6 5,6 Informasjon x 4,9 4,9 Helhetsvurdering x 5,5 5,5 Brukerundersøkelse voksenopplæringen (skala 1-5) Hvor fornøyd er du med norskopplæringen? 4,2 4,5 4,7 4,3 Hvor fornøyd er du med samfunnsfagopplæringen? 4,0 4,8 4,8 Faglig kvalitet Andel elever som fortsetter i kulturskolen fra ett år til neste Gjennomføres 2018 Gjennomføres 2017 Ny undersøkelse i % 75 % 76 % 82 % Kinobesøk pr. år Andel bestått i den obligatoriske Norskprøven (for flyktninger) 100 % 92,3 % 100 % 100 % Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 5,1 5,1 5,1 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 4,5 4,7 4,7 søkelse, ikke Faglig og personlig utvikling 4,6 4,9 4,9 sammenlignbart Helhetsvurdering 4,6 4,6 4,6 Nærvær Nærvær 87,2 % 90,2 % 89 % 91,9 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 63 % 75 % 70 % 68 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 111 % 105,5 % 100 % 99,1% Inntekt i forhold til budsjett 125 % 118,0 % 100 % 102,5% Årsresultat i forhold til budsjett 100,8 % 97,4 % 100 % 95,9% % Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Det er tatt i bruk ny digital brukerundersøkelse for voksenopplæringen i 2016 og er årsak til lavere resultat enn mål. Andel elever som forsetter i kulturskolen er høyere enn målet skyldes fokus på talentutvikling, stabil lærerstab med høy kompetanse. Kinobesøket satte rekord i 2016, skyldes gode filmer, stort fokus på markedsføring. Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: Ny undersøkelse i 2016 Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: Mindreforbruk skyldes fødselspermisjoner, sykmeldinger hvor vikarer er rimeligere

93 Årsrapport Rammeområde 4 - Pleie og omsorg Styringskort for Pleie og omsorg Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Brukertilfredshet Institusjon, pårørende (skala 1-6) Resultat for bruker x 4,6 x gjennomføres Respektfull behandling x 5,3 x Informasjon x 4,4 x 2017 helhetsvurdering x 5,2 x Brukertilfredshet Institusjon, beboere (skala 1-2) Jeg får den hjelpen jeg har behov for x 2,0 x gjennomføres De ansatte behandler meg med respekt x 2,0 x De ansatte snakker klart og tydelig slik at 2017 x 2,0 x jeg forstår dem Alt i alt, jeg er fornøyd med sykehjemmet/omsorgsboligen der jeg bor x 2,0 x Faglig kvalitet Andel årsverk i enheten m/fagutdanning fra videregående skole 95,29 95, Andel årsverk i enheten m/fagutdanning fra høyskole/universitet 52,36 52,28 53,54 53 Antall dager betalt for utskrivningsklare pasienter fra 2.linjetjenesten Antall mottatte klager på tildelte tjenester Antall avvik på matprøver MGS, avd. kjøkken Medarbeidertilfredshet hjemmetjenesten medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 4,7 4,6 4,6 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 4,8 4,9 5,0 søkelse, Faglig og personlig utvikling 3,0 3,2 3,4 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 3,6 4,2 4,2 Medarbeidertilfredshet sykehjemmet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 5,0 4,8 4,8 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 5,3 4,9 5,0 søkelse, Faglig og personlig utvikling 3,0 3,3 3,5 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 3,6 4,4 4,4 Nærvær Nærvær 88,5 % 87,6% 89,0 % 87,1% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 58 % 61% 58 % 61% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 107,8 % 103,6% 100,0 % 106% Inntekt i forhold til budsjett 112,5 % 127,5% 100,0 % 129% Årsresultat i forhold til budsjett 106,4 % 95,9% 100,0 % 99,0% Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Brukerundersøkelsene for institusjon gjennomføres hvert andre år, gjennomføres i I 2016 er det gjennomført brukerundersøkelse for hjemmetjenesten med gode resultater. Antall dager betalt for utskrivningsklare pasienter er gått kraftig ned hittil i Det er ikke mottatt klager på vedtak om tjenester. Ingen avvik på matprøver. Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: Medarbeiderundersøkelsen 10 faktor gjennomført siste halvår Nærværet er ikke økt i 2016 og målet er ikke nådd

94 Årsrapport 2016 Gjennomsnittlig stillingsstørrelse er stabil og ligger over mål for perioden. Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: Enheten gikk i balanse med bakgrunn i feilrapportering på refusjon knyttet til ressurskrevende brukere Rammeområde 5 helse og familie Styringskort for Helse og familie Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Brukertilfredshet helsestasjonen (skala 1-6) Resultat for bruker x 5,1 5,2 Gjennom Respektfull behandling x 5,8 5,5 føres Informasjon x 5,1 5, helhetsvurdering x 5,7 5,7 Faglig kvalitet Unders. i barnevernet gj.ført innen frist Psykisk lidelse, legemiddelbrukere inkl.sovemedisin, pr.1000 innb. 112(136) 112(131) (130) Gj.snitt for landet i parantes Andel nyfødte med jordmorbesøk innen 1-3 dager etter hjemkomst Gj.ført målretta helseundersøkelser skole i hht.behov Skolestart 100 % % trinn % trinn 100 % % trinn videregående Andel overvekt i 3.klasse (KMI >25) 32,7 17,2 16 % Andel av elever som får vedtak om spesialundervisning 6 6,7 7 7,6 Antall henviste til PPT Andel barn i barnevernet med tiltaksplan 100 % % 100% Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 5,0 5,0 5,0 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 4,8 5,0 5,2 søkelse, Faglig og personlig utvikling 5,1 5,1 5,2 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 4,8 4,7 5,0 Nærvær Nærvær 97,4 95,4 97 % 95,3% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 81,4 % 80 % 82 % 83 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 106 % 102,1% 100 % 106% Inntekt i forhold til budsjett 129 % 110,3% 100 % 116,5% Årsresultat i forhold til budsjett 100 % 99,9% 100 % 100% Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Vi økte jordmorressursen med 40% stilling i 2016, noe som bla.gjorde at vi langt på vei maktet å innfri kravet om tidlig hjemmebesøk Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: 25 94

95 Årsrapport Rammeområde 5 NAV Fokusområder Brukere Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Faglig kvalitet Samlet antall mottakere av øk. sosialhjelp x x 42 34,1 Ant langtidsmottakere øk sosialhjelp som h.innt x x 7 5,8 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp u/ 25 år x x 8 10,3 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med forsørgelsesplikt for barn under 18 år x x 15 8,5 i husholdningen Andel deltakere i introduksjonsprogram med overgang til arbeid eller utdanning x x 55% 76% Andel flyktninger i arbeid eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram x x 85% 83% Antall bosettinger av flyktninger i forhold til plantall i kommunestyrevedtak x x 100% 100% Antall flyktninger med sosialstønad som h innt x x 10 6,5 Andel av flykningene som til enhver tid er i ordinært arbeid etter x x 70% 63,6% introduksjonsperioden på 2 år Utbetaling av økonomisk sosialhjelp skal være i henhold til budsjett x x 100% 91,2% Avvik mellom faktisk forbruk og budsjett for kommunale driftsmidler x x 95 97,7 Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Resultatene viser god måloppnåelse på de fleste indikatorene for Tallene viser gjennomsnitt pr. mnd. Færre mottakere av økonomisk sosialhjelp har medført lavere utbetaling enn budsjettert. Dette kan skyldes lav arbeidsledighet og deltakelse i arbeidsmarkedstiltak

96 Årsrapport Rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning Styringskort for Næring, plan, forvaltning Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Brukertilfredshet byggesak (skala 1-6) Resultat for bruker x 4,4 4,4 Respektfull behandling x Gjennom 4,1 4,1 føres Informasjon x 4,0 4, helhetsvurdering x 3,9 3,9 Faglig kvalitet Saksbehandlingstid byggesak, der søknaden er komplett 3 uker <3 uker 3 uker <3 uker Saksbehandlingstid byggesak, avhengig av andre myndigheter eller planavklaring 12 uker <12 uker 12 uker <12 uker Saksbehandlingstid dispensasjon <12 uker uker uker <12 uker Saksbehandlingstid private 6 6 <12 uker reguleringsplaner måneder måneder <4 mnd Saksbehandlingstid oppmåling 16 uker <12 uker 16 uker <16 uker Saksbehandlingstid landbruk/skogbruk 10 uker <4 uker 10 uker 8 uker Leveranse geodata/kart 1 uke <3 dgr 1 uke 3 dgr Antall innsigelse pr. plan fremmet til kommune(del)planer og områdereguleringer Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 5,1 5,2 5,2 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 5,4 5,0 5,0 søkelse, Faglig og personlig utvikling 4,8 4,9 4,9 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 4,9 5,0 5,0 Nærvær Nærvær 98,1 % 97,2% 98 % 96,8 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 100 % 100 % x 100 % Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 117,4% 96,4% 100 % 131% Inntekt i forhold til budsjett 155,2% 106,7% 100 % 176% Årsresultat i forhold til budsjett 86,6% 84,3% 100 % 108% Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: God måloppnåelse på alle indikatorer. Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: Målene i forhold til landsgjennomsnittet var bra. Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: Enheten har hatt et godt og sunt økonomisk grunnlag isolert sett. Likevel ble det avvik som skyldes flere forhold. Det største er at utgifter til prosjekt Støren Næringsområde (Haukdalsmyra) ble ført på et ansvar under 610. Her var det ikke budsjettert noe på drift. Kostnad totalt Nettounderskudd til slutt ble da ca Når underskuddet ikke ble større skyldes det mindre forbruk under NPF - administrasjon og utviklingsprosjekt plan, som har sammenheng med omprioritering av oppgaver til Støren næringsområde. Dessuten kom det inn litt mer på gebyr enn budsjettert, spesielt funksjon 302 byggesak. Endelig er budsjettering på fond (konsesjonsavgiftsfondet og næringsfond) ikke regulert etter bruk internt

97 Årsrapport Rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk Styringskort for EKT Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2014 Status 2015 Mål 2016 Status 2016 Brukertilfredshet interne undersøkelser (skala 1-6) Interne tjenester, renhold 4,9 x 5,0 5,0 Interne tjenester, vaktmester 4,7 x 4,9 4,5 Brukertilfredshet vann og avløp (skala 1-6) Resultat for bruker x 4,9 5,0 Gjennom Tillit og respekt x 5,2 5,2 Informasjon x 4,7 5,0 helhetsvurdering x 5,1 5,2 føres 2018 Faglig kvalitet Antall vannprøver med avvik fra krav Antall avløpsprøver med avvik fra krav Antall hovedledningsbrudd vann Antall tilstopping og tilbakeslag i avløpsledninger Antall stenginger kommunal veg Antall utgående fakturaer CA Antall inngående fakturaer (regninger for behandling) CA Ca Antall husleieavtaler (nye og forlengelser) Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben 4,9 5,0 5,0 ny under- Samarbeid og trivsel med kollegaene 4,8 5,0 5,1 søkelse, Faglig og personlig utvikling 4,0 4,4 5,0 ikke Helhetsvurdering sammenlignbart 4,7 4,6 5,0 Nærvær Nærvær 90,4 95,1% 95 % 96,6 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 84,9% 95,9% 82,23% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 105 % 94,3% 100 % 97% Inntekt i forhold til budsjett 105 % 96,7% 100 % 95% Årsresultat i forhold til budsjett 105 % 90,5% 100 % 100,25% Kommentar til måloppnåelse fokusområde brukere: Interne tjenester gir samme resultat som forrige år når det gjelder renhold. Kvalitetsstandard for måling av renholdsutførelse er innført, ennå gjenstår noe når det gjelder brukeravtaler og avklaringer av forventninger. Resultatet for vaktmestertjenesten viser nedgang. Innsparinger, små budsjetter og lav bemanning begynner å tære på tålmodigheten til andre driftsenheter. Mangler fortsatt tilstrekkelig beredskap for å håndtere driftshendelser utenom arbeidstid og på helg. God stabilitet i drikkevannsforsyningen fra kommunale vannverk. Saneringsplan for ledningsnett på Støren vannverk er utarbeidet. Tiltak, utskifting av ledninger, satt noe på vent for å få avklaring på ny plan for E-6 og Norsk Kylling AS. Kommunal veg Kjelden Svardal stengt i en lengre periode på grunn av utrasing av vegbanen. Avløp, kommunen har avløpsrenseanlegg på Støren, Soknedal, Enodd og Singsås boligfelt. Drift av avløpsrenseanleggene er tilfredsstillende. Noen luktproblemer i Singsås boligfelt, tiltak iverksatt. Overvannshåndtering dekkes ikke av avgifter. Tiltak må finansieres over kommunebudsjettet. Det er utført et betydelig arbeid med å skille kloakk og overvann. Arbeid med å finne innlekkingspunkt pågår kontinuerlig. Likevel er dette et område som må gis betydelig fokus i nær framtid

98 Årsrapport 2016 Flere bekkelukkinger og kulverter må analyseres med hensyn til dimensjon og tilstand. Plan for flomveier for sidevassdrag bør inn i kommuneplanleggingen. Kommentar til måloppnåelse fokusområde medarbeidere: Har fokus på nærværsarbeid og tilrettelegging. Sykefraværet er lavt (3,4 %), må påregne noe sykefravær som ikke har årsak i arbeidsplassforhold. Arbeidet fortsetter for å holde lavt sykefravær. Har gjennomført ny medarbeiderundersøkelse, etter ny mal, i Direkte sammenligning med tidligere undersøkelse er derfor ikke mulig. Resultatene vil bli gjennomgått og tiltak iverksatt i løpet av Ingen alarmerende resultater i ny undersøkelse, men likevel noen utfordringer å ta tak i. Kommentarer til avvik fokusområde økonomi: Liten overskridelse av netto driftsramme (0,25 %, tilsvarende ca kroner). Netto driftsresultat er svakere, enheten fikk i 2016 en ekstra driftsinntekt, refusjon fra fylkeskommunen for veglys på ca. 1,1 millioner kroner. Driftsrammene er for små, både når det gjelder bygningsvedlikehold og kommunale veger. Vedlikeholdsplanlegging er strengt tatt ikke mulig, midlene rekker knapt til utbedringer av driftshendelser og serviceavtaler /lisenser. Utgiftene til vintervedlikehold av kommunale veger har økt betraktelig, ca. 1 millioner kroner, dette er stort sett dekket inn ved å redusere sommervedlikeholdsposten tilsvarende. Lavt sommervedlikehold medfører at vedlikeholdsetterslepet øker. Problemer med å holde driftsrammen skyldes hendelser som må tas, selv om vedlikeholdsbudsjettet ikke har dekning. Leietakerskifter tar tid (utflytting, oppussing, renhold etc.) medfører at leiligheter kan bli stående uten leieinntekt i kortere og lengre perioder. Krav om oppjustering av standard har medført flere større oppgraderinger av bla. kjøkken og bad, kostnader ut over vedlikeholdsbudsjett. Trenden er at det kreves bedre og moderne standard i våre boliger som ble bygget på tallet. Det er begrenset (husleieloven) hvor mye husleiereguleringer kan dekke slike kostnader. Bør deler av flyktningetilskuddet/flyktningefondet tilfalle eiendomsforvaltningen? Husleiebortfall i noen grad også på utleie til næringsformål. Husleierestansene (ikke betalt husleie) er store, ca. kroner pr. årsskiftet. Prosjektgjennomføring. Eiendom og kommunalteknikk har flere prosjekt som er ferdigstilt og flere prosjekt under utførelse. Dette gjelder store byggprosjekt, men også prosjekt på veg, vann- og avløp. Stort sett gjennomføres prosjektene innenfor gitte økonomiske rammer og i henhold til tidsplaner

99 Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2015/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Internasjonalt råd 4/ Utvalg for oppvekst og kultur 13/ Utvalg for helse og omsorg 15/ Kommunestyret 38/ Saksbehandler: Astrid Bjørnli Prioriteringer i det videre arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger Vedlegg 1 Tjenesteanalyse bosetting og kvalifisering av flyktninger i Midtre Gauldal kommune Ingress Det er gjennomført en tjenesteanalyse av arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger i Midtre Gauldal kommune. Tjenesteanalysen peker på noen hovedområder som vil få et særlig fokus i tiden fremover; grunnskole for voksne og økonomiske utfordringer. Rådmannen inviterer kommunestyret og andre til å sette seg inn i utfordringer og muligheter knyttet til bosetting av flyktninger. Saksopplysninger Bakgrunn for saken Det er gjennomført en tjenesteanalyse av arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger i Midtre Gauldal kommune. Tjenesteanalysen er utarbeidet som et ledd i deltakelsen i KS Effektiviserings Nettverk for introduksjonsprogrammet i perioden september 2015 januar Bakgrunnen for deltakelsen var et ønske om å forbedre arbeidet med kvalifisering av flyktninger. Tjenesteanalysen er utarbeidet av flyktningtjenesten ved NAV Midtre Gauldal i samarbeid med voksenopplæringen ved Kultur, fritid og voksenopplæring, og gir innsikt i deler av arbeidet som utføres av disse rettet mot kvalifisering av flyktninger. Målsettinger med deltakelsen: - Et introduksjonsprogram med gode tiltak som kvalifiserer til arbeidsliv og/eller utdanning. - Et introduksjonsprogram som er tilpasset deltakernes forutsetninger og behovene i arbeidsmarkedet. 99

100 - Egenevaluering, herunder å vurdere den helhetlige ressursbruken og kvaliteten på tjenestene som leveres. - Bedre forankring administrativt og politisk Faktiske opplysninger Fokusområder Det vises til kapittel 7 i tjenesteanalysen som oppsummerer viktige funn og peker på fokusområder i det videre arbeidet. Det kan her vises til to områder som utgjør en særlig utfordring i det videre arbeidet. - Grunnskole. Det bør samarbeides om grunnskole for voksne med nabokommuner. Fra august 2017 har kommunen 10 aktuelle deltakere til grunnskole for voksne. Grunnskole er både i samsvar med deltakernes behov og behovene i arbeidsmarkedet. Voksenopplæringen har vært i dialog med Melhus kommune og Rennebu kommune angående slikt samarbeid. Melhus kommune skal etablere grunnskole, men har ikke mulighet til å ta imot elever fra andre kommuner denne høsten. Rennebu kommune tilbyr ettårig eksamensrettet grunnskole. - Økonomi. Den økonomiske situasjonen tilsier at det må gjøres innsparinger i tiden fremover. Flyktningtjenesten har i mange år hatt en solid økonomi. I 2016 hadde imidlertid flyktningområdet i underskudd. Selv om det kan pekes på klare årsaker til dette, er det nå grunn til å utvise økonomisk forsiktighet. En av årsakene til dette er at flyktningfondet med i underkant av kr ,- ble brukt til å dekke deler av merforbruket i kommunen ved avslutning av regnskapet for Det er en intensjon om å tilbakeføre midlene, men det er ikke budsjettert med dette i Flyktningfondet har i lengre tid blitt bygd opp med utgangspunkt i at de økonomiske betingelsene for bosetting og integrering av flyktninger er svært varierende; utgiftene kommer ikke nødvendigvis det samme året som inntektene. I årene som kommer vil trolig utgiftene på området være større enn inntektene, gitt at drift og bemanning opprettholdes. Dette skyldes blant annet at det kommer færre flyktninger til Norge enn tidligere antatt. Forbedringsarbeid Kapittel 8 i tjenesteanalysen viser til gjennomførte og planlagte forbedringstiltak. Arbeidet med tjenesteanalysen har pågått parallelt med forbedringsarbeidet i tjenesten. Det kan fremheves følgende gjennomførte forbedringstiltak i perioden: - Økt brukerfokus og brukermedvirkning (innført årlige brukerundersøkelser). - Dialog med politiske råd og utvalg - Større grad av arbeidsrettete tiltak i introduksjonsprogrammet - Større grad av tiltak rettet mot samfunnsdeltakelse i introduksjonsprogrammet - Styrking av arbeidet rettet mot barn og familier - Styrking av miljøarbeiderressursen og dermed integrerings- og inkluderingsarbeid - Opprettet ressurs rettet mot psykisk helsearbeid - Dagens organisering av flyktningtjenesten er evaluert og det er konstatert at denne fungerer godt. Det vises til tjenesteanalysen for nærmere opplysninger og vurderinger knyttet til arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger i Midtre Gauldal kommune. Vurdering Forholdet til overordnede mål og strategier/samfunnsplan 100

101 I kommuneplanens samfunnsdel er en av de overordnede målene at «Folk i Midtre Gauldal opplever en trygg hverdag og en fremtid full av muligheter». Å satse på kvalifisering av flyktninger er å gi dem de mulighetene de trenger for å bli selvstendige innbyggere i våre lokalsamfunn. Samtidig må dette gjøres innenfor de økonomiske rammene som er satt. Kommunen skal forvalte ressursene på en god måte, jfr. kommuneplanens økonomidel. Kommunen har en strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere som utgikk i Den er ikke prioritert for rullering i vedtatte planstrategi. Arbeidet med tjenesteanalysen har vært en langvarig prosess som har omfattet både forbedringsarbeid og kartlegging av status og fremtidige utfordringer. Det er gjort flere grep for å kunne tilby et bedre introduksjonsprogram som er tilpasset deltakernes forutsetninger og behovene i arbeidsmarkedet. Det har også bidratt til større innsikt i ressursbruk, og satt fokus på arbeidet med forankring i kommunen. For å lykkes med bosetting av flyktninger er det viktig med en felles forståelse av at dette er et arbeid hvor hele kommunen må bidra. Arbeidsgivere må stille med praksisplasser, kommunen må tilpasse sine tjenester til en annerledes brukergruppe, og frivilligheten må bidra med hverdagsintegrering. Det representerer også en demokratisk utfordring at denne gruppen må bli sett og hørt politisk. Grunnskole: Både av hensyn til økonomi og kvalitet bør det satses på interkommunalt samarbeid. Rennebu kommune tilbyr ettårig eksamensrettet grunnskole. Voksenopplæringen vurderer at 6 av de 10 aktuelle deltakerne har forutsetninger for å gjennomføre et slikt løp. De resterende 4 bør få forberedende grunnskole ved siden av fortsatt norskopplæring i Midtre Gauldal kommune. Økonomi: Det er uheldig at flyktningfondet ble oppbrukt samtidig som behovet for oppsparte midler gjør seg sterkt gjeldende. Med mange flyktninger med behov for grunnskole, samt store utgifter til tiltak i barneskolen, tvinger nødvendigheten av innsparinger seg frem. NAV vil se på muligheter for innsparing i tiden fremover. I den grad det blir nødvendig å redusere bemanning vil dette gjøres i samarbeid med personalkontoret. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar saken til orientering. Saksprotokoll i Internasjonalt råd Forslag fra nestleder Randi Rognes: 1. Internasjonalt råd beklager at Flyktningefondet på ca. 5 millioner er gått med til å dekke inn et kommunalt merforbruk. Rådet vil på det sterkeste oppfordre til at beløpet helt eller delvis tilbakeføres til fond i løpet av økonomiplanperioden. 2. Internasjonalt råd ber kommunen om å prioritere følgende i det videre arbeidet med bosetting og kvalifisering. Etablere grunnskoletilbud i samarbeid med Rennebu kommune. Styrke samarbeidet med Gauldal videregående skole. 101

102 Styrke og intensivere den individuelle veiledningen om utdanning og arbeid overfor flyktningene. 3. Frivilligheten er alle innbyggerne i Midtre Gauldal, og alle må ta ansvar for å inkludere nye innbyggere. Rådet viser ellers til de planlagte tiltakene i tjenesteanalysen. Enstemmig. Vedtak 1. Internasjonalt råd beklager at Flyktningefondet på ca. 5 millioner er gått med til å dekke inn et kommunalt merforbruk. Rådet vil på det sterkeste oppfordre til at beløpet helt eller delvis tilbakeføres til fond i løpet av økonomiplanperioden. 2. Internasjonalt råd ber kommunen om å prioritere følgende i det videre arbeidet med bosetting og kvalifisering. Etablere grunnskoletilbud i samarbeid med Rennebu kommune. Styrke samarbeidet med Gauldal videregående skole. Styrke og intensivere den individuelle veiledningen om utdanning og arbeid overfor flyktningene. 3. Frivilligheten er alle innbyggerne i Midtre Gauldal, og alle må ta ansvar for å inkludere nye innbyggere. Rådet viser ellers til de planlagte tiltakene i tjenesteanalysen. Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur Vedtak 102

103 Tjenesteanalyse av arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger i Midtre Gauldal kommune 103

104 Innhold tjenesteanalyse 1. Innledning Bakgrunn og hensikt Om tjenestetilbudet Utfordringer og muligheter i tjenestetilbudet Flyktninger bosatt i Midtre Gauldal kommune Bosetting og behov Utfordringer og muligheter Konklusjon Ressursinnsats Integreringstilskuddet og norsktilskuddet Prioritering og ressursinnsats Konklusjon Resultater Resultater - andel i arbeid og utdanning Konklusjon Brukermedvirkning Brukerundersøkelse Konklusjon Kompetansekartlegging Kompetansekapital Kompetansebehov Konklusjon Helhetsvurdering Målsettinger Vurdering Oppfølging og forbedringstiltak Planlagte tiltak Gjennomførte tiltak i nettverksperioden...24 Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 2 av

105 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og hensikt Midtre Gauldal kommune har deltatt i KS EffektiviseringsNettverk for introduksjonsprogrammet i perioden september 2015 januar Bakgrunnen for deltakelsen var et ønske om å forbedre arbeidet med kvalifisering av flyktninger. Effektiviseringsnettverkene til KS skal bidra til at kommunene får Bedre innsikt i egne tjenester og grunnlag for endring i ressursprioriteringer Bedre beslutningsgrunnlag for politiske prioriteringer og mål lokalt Økt brukerfokus og brukermedvirkning Målsettinger med deltakelse for Midtre Gauldal kommune Et introduksjonsprogram med gode tiltak som kvalifiserer til arbeidsliv og/eller utdanning Et introduksjonsprogram som er tilpasset deltakerens forutsetninger og behovene i arbeidsmarkedet. Egenevaluering, herunder vurdere den helhetlige ressursbruken og kvaliteten på tjenestene som leveres. Bedre forankring administrativt og politisk. Hensikten med å gjennomføre en tjenesteanalyse var å kartlegge status, klargjøre utfordringer og danne et grunnlag for beslutninger og videre veivalg. Målgruppen for analysen er politisk og administrativ ledelse med et ønske om å oppnå bedre forankring i kommunen. Dette omfatter at ledelsen skal få mer kunnskap og innsikt i arbeidet som gjennomføres, og på denne måten i større grad kan involvere seg. Tjenesteanalysen sammenfatter de viktigste funn og konklusjoner om arbeidet med bosetting av integrering av flyktninger i Midtre Gauldal kommune. Analysen peker på prioriterte forbedringsområder. IMDi, SSB og KS har støttet kommunene i arbeidet med analysen. De kommunene som deltar i nettverket er: Midtre Gauldal, Eid, Gloppen, Nærøy, Tjøme, Sauda, Sauherad, Drangedal, Suldal, Overhalla, Aure, Lom, Lødingen, Hamarøy og de tre numedalskommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. De som har deltatt på samlingene i nettverket er NAV og voksenopplæringen, representert ved NAV leder, flyktningkonsulenter og rektor på voksenopplæringen. I tillegg har arbeidet blitt fulgt opp i en styringsgruppe i Midtre Gauldal, bestående av assisterende rådmann, leder for oppvekst og kultur, leder for NAV og flyktningkonsulenter. Tjenesteanalysen har blitt utarbeidet av NAV i samarbeid med voksenopplæringen. Tjenesteanalysen fokuserer primært på voksne flyktninger og familiegjenforente og oppfølging av disse i inntil 5 år (tilskuddsperioden). Arbeidet med kvalifisering av flyktninger har endret seg mye de siste årene på bakgrunn av blant annet økt bosetting. Analysen fokuserer hovedsakelig på tall fra , da tidligere tallmateriale ikke lenger er relevant for å belyse nåværende situasjon. Tjenesteanalysen vil heller ikke omfatte arbeidet med bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 3 av

106 1.2. Om tjenestetilbudet Kommunens strategiplan for bosetting og integrering av innvandrere for perioden har definert to hovedmål med arbeidet i Midtre Gauldal: 1. Alt bosettings- og integreringsarbeid skal legge til rette for likestilling når det gjelder muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse i samfunnet for alle innbyggere i Midtre Gauldal. 2. Integreringsarbeidet legges opp slik at innvandrerne velger å bosette seg varig i kommunen og bidrar til verdiskapning og vekst. Organisering av tjenestetilbudet for bosatte flyktninger - Bosetting og introduksjonsprogram: NAV (herunder flyktningtjenesten). - Opplæring i norsk og samfunnskunnskap og grunnskole for voksne: Kultur, fritid og voksenopplæring (herunder voksenopplæringen). - Miljøarbeidere arbeider pr i dag under andre enheter hvor de har tilhørighet. NAV og flyktningtjenesten Ansatte i flyktningtjenesten følger opp flyktningene ift. bosetting, introduksjonsprogrammet, sosialhjelp og arbeidsrettede tiltak. Flyktningtjenesten administrerer også integreringstilskuddet og koordinerer tverrfaglig samarbeid rundt arbeidet med bosatte flyktninger. Flyktningtjenesten følger opp flyktningene i hele tilskuddsperioden (inntil 5 år), også etter de er ferdig på introduksjonsprogrammet og mottar oppfølging fra NAV. I tjenesteanalysen kan «NAV» og «flyktningtjenesten» brukes om hverandre, men flyktningtjenesten sitt kjerneområde er bosetting og introduksjonsprogrammet. Voksenopplæringen Voksenopplæringen er ansvarlig for opplæring i norsk- og samfunnsfag. Det tilrettelegges for undervisning i skoleåret ihht. skoleruta. Voksenopplæringen er også ansvarlig for å tilby grunnskole for voksne. Pr i dag løses dette ved å kjøpe tjenesten fra Orkdal kommune. Helse, familie og samfunnsdeltakelse Det satses særlig på god oppfølging og veiledning av barnefamilier. Det tverrfaglige samarbeidet koordineres av NAV, hvor helsestasjonen, helse og familie, barneskolen, barnehagen og PPT involveres etter behov. Det settes inn ekstra tiltak i skole og barnehage ved behov, som dekkes av integreringstilskuddet. Det gjennomføres også foreldreveiledningskurs (International Child Development Program ICDP). Det har i liten grad blitt brukt ressurser til integrerings- og inkluderingsarbeid som angår fritiden til flyktningene (15 % stilling). Det ble opprettet ytterligere 45 % stilling som miljøarbeider i Det har i liten grad blitt brukt ressurser til psykisk helsearbeid. Fra våren 2016 ble det ansatt en 20 % psykiatrisk sykepleier som arbeider mot flyktninggruppen. Ressursen jobber mye forebyggende med informasjonsarbeid, og følger opp i enkeltsaker ved behov. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 4 av

107 1.3. Utfordringer og muligheter i tjenestetilbudet Et viktig prinsipp ved bosetting av flyktninger er at dette er en oppgave hvor hele kommunen er involvert, og at flyktningene mottar tjenester der disse er organisert for befolkningen for øvrig. Flyktningene er innbyggere i kommunen på lik linje med alle andre, og det er uheldig å etablere særordninger for gruppen med mindre det er hensiktsmessig for å kunne yte gode tjenester. Organisering og samarbeid Midtre Gauldal kommune valgte i 2006 å organisere flyktningtjenesten i NAV. Det er svært forskjellig hvor kommuner velger å organisere flyktningtjenesten, men det vanlige i mindre kommuner er enten i NAV eller sammen med voksenopplæringen. Det er fordeler og ulemper med ulike organiseringer. Det kan pekes på følgende fordeler med å være organisert i NAV - Det kan være lettere å få flyktningene over i statlige arbeidsrettede tiltak (FAFO) - Arbeidsmarkedskompetanse og kontakt med arbeidsmarkedet - Sosialfaglig kompetanse Det kan pekes på følgende utfordringer med å være organisert i NAV - Ansatte får flere oppgaver og introduksjonsprogrammet får dermed mindre oppmerksomhet. Dette kan virke inn på resultatene (FAFO). - Introduksjonsordningen kan få svekket oppmerksomhet og prioritet hos ledere og medarbeidere i kommunen som følge av dårligere forankring (FAFO). - Samarbeidet med voksenopplæringen kan være dårligere forankret (FAFO). Uavhengig av hvor flyktningtjenesten er organisert er det tydelig at et godt samarbeid med både NAV og voksenopplæringen er avgjørende for at flyktningene skal lykkes med å komme over i arbeid eller utdanning. Veiledere i flyktningtjenesten får «mange hatter» i NAV. Flyktningtjenesten er involvert i bosetting, boligsituasjonen, beslutninger om sosialhjelp, er programrådgiver i introduksjonsprogrammet og administrerer statlige arbeidsrettede tiltak. Rollen som «lider» mest i en slik situasjon er gjerne rollen som programrådgiver i introduksjonsprogrammet. Samtidig vet vi at tett oppfølging er en av nøkkelfaktorene for å lykkes med å få flyktningene over i arbeid eller utdanning. Det blir derfor ofte anbefalt å verne rollen som programrådgiver slik at denne veilederen kan konsentrere seg om å følge opp brukere i introduksjonsprogrammet. Ved NAV Midtre Gauldal er programrådgiveransvaret fordelt på flere ansatte. Dette handler om at de ansatte i flyktningtjenesten har ulik kompetanse og skal ivareta mange ulike oppgaver. Voksenopplæringen i Midtre Gauldal kommune er underlagt enhet for Kultur, fritid og voksenopplæring. Enheten har en enhetsleder som også er rektor for kulturskolen. Fordelen med dette er at man kan ha et nært samarbeid omkring integrering. Man kunne muligens sett for seg en organisering hvor voksenopplæringen har tettere kontakt med skoleledernettverket. Alt i alt vurderes dagens organisering å fungere godt. Det er et ønske om å hente det beste utav dagens organisering, samtidig som man forsøker å minimere noen av utfordringene dette kan medføre. Samarbeidet med voksenopplæringen kan også betegnes som godt. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 5 av

108 2. Flyktninger bosatt i Midtre Gauldal kommune 2.1. Bosetting og behov Ved bosetting av flyktninger utløser dette ulike behov for kommunale tjenester. Behovet varierer ut fra hvem som blir bosatt. Tabell 1: Bosettinger og familiegjenforente (inkludert barn født innen 6 mnd etter bosetting) Totalt Menn Kvinner Barn 0-5 Barn SUM Pr desember 2016 har 4 av de bosatte i perioden flyttet fra kommunen. I tillegg ble det bosatt 4 enslige mindreårige flyktninger under 15 år i Bosetting av voksne flyktninger utløser behov for - Oppfølging før og under etableringsfasen fra flyktningtjenesten og NAV. Videre oppfølging i forhold til introduksjonsprogrammet, sosiale tjenester og arbeidsrettede tiltak. - Opplæring i norsk og samfunnsfag og grunnskoleopplæring fra voksenopplæringen - Oppfølging fra helsesøster - Oppfølging fra psykiatrisk sykepleier - Oppfølging fra miljøarbeider Bosetting av barn utløser behov for - Barnehageplasser - Plasser i grunnskole - To-språklige assistenter i skole og særskilte tiltak ved behov - Oppfølging fra helsesøster - Oppfølging fra helse og familie Tabell 2: Planlagte bosettinger Ordinær bosetting Prognose for familiegjenforente Enslige mindreårige over 15 år Enslige mindreårige under 15 år (?)? (?) 3 (?)?? (?) 3 (?)?? SUM 62 15, Det er knyttet stor usikkerhet til videre ankomst av asylsøkere til Norge og dermed også til hvor mange kommunen skal bosette. Kommunen har et gjeldende vedtak om 25 bosettinger årlig inntil 2019, men IMDi vil trolig redusere anmodningen. I 2017 er antallet redusert til 13 bosettinger. Norge henter i 2017 ut 3000 syriske flyktninger fra flyktningleir. Blant disse er mange familier og flere med psykiske og fysiske helseutfordringer. IMDi har anmodet alle kommuner om å være forberedt på å ta imot overføringsflyktninger i Midtre Gauldal kommune har i liten grad bosatt overføringsflyktninger tidligere. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 6 av

109 Trekk ved deltakere i introduksjonsprogrammet Den faktoren som har størst innvirkning på om kommunene lykkes med å få flyktningene over i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram er egenskaper ved individet (SSB). Det er derfor interessant å se nærmere på trekk ved de nåværende deltakerne i program. Tabell 3: Trekk ved programdeltakere bosatt Kjønn Menn Kvinner 2 4 Alder Landbakgrunn Eritrea 2 6 Sudan 6 1 Somalia 2 0 Syria 2 7 Spor Spor 1* 9 4 Spor 2** Spor 3*** 2 3 *Spor 1 **Spor 2 ***Spor 3 Undervisningen er tilpasset deltakere med liten eller ingen skolegang. Noen av deltakerne kan ikke lese og skrive sitt eget morsmål Undervisningen er tilpasset deltakere med litt skolegang Undervisningen er tilpasset deltakere med mye skolegang. Mange har høyere utdanning. Når Midtre Gauldal kommune sammenligner seg med andre kommuner i nettverket skiller ikke trekk ved våre deltakere seg markant fra fordelingen i andre kommuner. Det bosettes langt flere menn enn kvinner. Dette er sammenfallende med at flest menn søker asyl. De aller fleste som bosettes er under 40 år, og over halvparten av de som bosettes er under 30 år. Mens det tidligere har blitt bosatt mange fra Eritrea og Sudan, blir det nå bosatt stadig flere fra Syria Den store overvekten av bosatte plasseres på spor 2, det vil si at de har noe skolegang fra hjemlandet Utfordringer og muligheter Trekk ved deltakerne Det bosettes langt flere menn enn kvinner. Statistisk sett er flere innvandrermenn i arbeid enn innvandrerkvinner. Dette kan skyldes omsorgsoppgaver og tradisjonelle rollemønster i hjemmet. Når det gjelder landbakgrunn er flyktninger fra Eritrea særlig den gruppen som på landsbasis lykkes med å komme over i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogram. Midtre Gauldal kommune har også erfart at mange fra Sudan lykkes med overgang til arbeid eller utdanning. Kommunen har foreløpig begrenset erfaring med flyktninger fra Syria, men gruppen synes ikke å skille seg nevneverdig fra andre grupper som har blitt bosatt med tanke på utdanningsbakgrunn og alderssammensetning. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 7 av

110 Unge flyktninger (da særlig under 30) som bosettes lærer vanligvis språket raskere og har bedre forutsetninger for å gjennomføre grunnskole og fullføre videregående utdanning. Ved å legge til rette for dette sikres den enkelte en mer stabil arbeidssituasjon og bedre lønn, samt at samfunnet får bedre tilgang på faglært arbeidskraft. På sikt bidrar dette til å skape bedre integrering og færre sosiale skiller i samfunnet. Grunnskole for voksne er et kostbart tiltak på kort sikt, men samtidig en rettighet den enkelte har ved behov. Bosetting av overføringsflyktninger synes generelt å være mer ressurskrevende enn å bosetting flyktninger fra asylmottak. Dette kan blant annet henge sammen med kortere botid i Norge. Individuelle egenskaper er den ene faktoren som har størst betydning for resultatene i introduksjonsprogrammet. Kjønn, alder, landbakgrunn og utdanningsbakgrunn er alle faktorer som er av betydning. Det er flere menn enn kvinner som kommer over i arbeid, og de yngre lykkes bedre enn de eldre. Høyere utdanning er også noe som taler for større sannsynlighet for overgang til arbeid eller utdanning. Når det gjelder landbakgrunn er det generelt mer positive resultater for personer fra Eritrea og Sudan, enn for eksempel Somalia. Det kan være nyttig å ha kjennskap til slike trender av hensyn til planlegging og evaluering, men det forteller oss lite i møte med den enkelte flyktning. Det viktigste kan noen ganger synes å være personlige egenskaper i form av sosial kompetanse samt evnen til å lære. Uavhengig av utgangspunktet til den enkelte skal introduksjonsprogrammet tilrettelegges individuelt. Det medfører at tiltakene og oppfølgingen må tilpasses deltakerens forutsetninger og behov. Noen har behov for tettere oppfølging enn andre for å mestre overgangen til arbeid eller utdanning. Midtre Gauldal kommune har i betydelig grad praktisert å innvilge et tredje år i program dersom dette kan bidra til å kvalifisere flyktningene og få dem nærmere ordinær utdanning eller arbeidslivet. Trekk ved introduksjonsprogrammet i Midtre Gauldal kommune Introduksjonsprogrammet skal være på full tid. Det vil si at den enkelte flyktning skal ha 37,5 timers arbeidsuke med kvalifisering, og 5 uker ferie i året. I Midtre Gauldal kommune tilbyr voksenopplæringen undervisning innenfor skoleruta, mens flyktningtjenesten har ansvaret for programmet når skolen har ferie. I tillegg brukes helsesøster, psykiatrisk sykepleier og miljøarbeidere i informasjonsarbeidet som også er en del av programmet. I Midtre Gauldal kommune består introduksjonsprogrammet ofte av «ren norskopplæring» de første 6-12 mnd av programmet. De som har tilegnet seg et grunnleggende norsknivå har en kombinasjon av norskopplæring og praksis på ulike arbeidsplasser. Det anbefales at flyktningene kommer ut i arbeidsrettede tiltak så snart som mulig. Noen kommuner har valgt å løse dette ved å stille kommunale praksisplasser til rådighet, men dette medfører ikke nødvendigvis kvalitet på tiltaket. Noe av utfordringen ligger i at det er vanskelig å tilby en kvalifiserende praksisplass, særlig hvis norsknivået er lavt. For å lykkes med en praksisplass må det sikres tilstrekkelig veiledning og bedriften må også ha noe kapasitet til oppfølging. Hvis ikke opplæringsaspektet ivaretas kan praksisplasser utvikle seg til å bli «oppbevaring» og «gratis arbeidskraft», fremfor et kvalifiserende tiltak i programmet. For å få til dette er det viktig med et godt samarbeid med arbeidsgivere, da praksisplasser i siste instans skjer på arbeidsgivers premisser. I 2016 har det blitt jobbet målrettet for å få tidligere praksis og mer praksis inn i programmet. Deltakerne har nå 2 dager praksis pr uke når de er på moderat nivå i norskkunnskaper (A2-B1). Deltakere som har lave norskkunnskaper (A1-A2) har 1 dag praksis pr uke. Deltakere som nettopp har startet med opplæringen har fremdeles 5 dager norskundervisning. Introduksjonsprogrammet inneholder også en «infotime» med relevant informasjon fra ulike samfunnsaktører og offentlige tjenester. Fra våren 2017 er det også etablert en «NAV-time» som fokuserer på digitale tjenester og arbeid. I tillegg til dette er det månedlige aktivitetsdager som bygger opp under deltakelse i lokalsamfunnet. Det brukes i liten grad interkommunalt samarbeid i introduksjonsprogrammet. Både Rennebu kommune og Melhus kommune bosetter flyktninger, og kollektivtilbudet muliggjør mer samarbeid. Interkommunalt samarbeid kan potensielt både være besparende og heve kvaliteten på tiltakene i programmet. Dette kan blant annet være aktuelt i forbindelse med grunnskole. Deltakere som går på grunnskole pr i dag reiser til Orkdal, Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 8 av

111 og bruker inntil 4 timer hver dag på kollektiv reise. Før høsten 2017 har Midtre Gauldal kommune 10 aktuelle deltakere for grunnskole. Det er ønskelig å få til et samarbeid med Melhus eller Rennebu om grunnskole, og det arbeides for å utrede dette nærmere. Grunnskolen må holde undervisningsmessig høy kvalitet slik at deltakerne faktisk blir kvalifisert for å gjennomføre videregående utdanning. I de tilfellene hvor deltakerne har kompetanse tilsvarende grunnskole fra hjemlandet bør det etableres ordninger for å foreta en realkompetansevurdering og dermed spare ressurser både for kommunen og den enkelte. Det er en tendens at kvinner i introduksjonsprogram i mindre grad enn menn får arbeidsrettede tiltak i programmet. Det bør arbeides målrettet for å bidra til at innvandrerkvinner kommer i arbeid og slik blir integrert i samfunnet på lik linje med menn. For å sikre at kvinner og menn har like vilkår for å gjennomføre utdanning og komme i arbeid kan det derfor være behov for større innsats rettet mot kvinner i introduksjonsprogrammet. Dette kan være i form av ulike hjelpetiltak som leksehjelp og bistand i hjemmet. Andre tiltak i programmet som korrelerer med gode resultater er fag på videregående skole og godkjenning av medbrakt utdanning. Det samarbeides med Gauldal videregående skole om at deltakerne får hospitere i enkelte fag når det er hensiktsmessig for den enkelte. Programrådgiverne veileder deltakerne i forhold til å få godkjent høyere utdanning og realkompetansevurdert arbeidserfaring fra hjemlandet. Økt bosetting av flyktninger i Midtre Gauldal kommune har ført til en styrking av tjenesten. Tilbudet deltakerne mottar nå er mer differensiert, og kommunen har en bredere tiltaksvifte (det vil si flere ulike tiltak). Kompetansen i tjenesteapparatet har også økt. Alt dette medfører at kvaliteten på arbeidet kontinuerlig forbedres. Trekk ved Midtre Gauldal kommune SSB viste i analysen «Introduksjonsordningen en resultatstudie» ved Svein Blom og Anette Walstad Enes (2015), at trekk ved kommunen kan være signifikante for resultatoppnåelse. For eksempel er det ved lavere arbeidsledighet i kommunen større sjanse for at deltakeren lykkes med introduksjonsprogrammet. Midtre Gauldal er en liten kommune og har således et begrenset arbeidsmarked. Kommunen har imidlertid den fordel at kommunen ligger i pendleavstand til Trondheim og er slik en del av Trondheimsregionen og arbeidsmarkedet der. Kommuner på størrelsen innbyggere får i større grad flyktninger over i arbeid enn større eller mindre kommuner. I forhold til utdanning mangler kommunen grunnskole for voksne, men har videregående skole med et bredt utdanningstilbud. I Trondheim er også høyere utdanningsinstitusjoner og andre tilbud. Norge er inne i en nedgangskonjunktur, men det er forventet at den økonomiske veksten vil ta seg opp igjen i 2017 (rapport fra NAV, «Utviklingen på arbeidsmarkedet»). Arbeidsledigheten i Midtre Gauldal kommune er pr januar 2017 nede i 2 %, mot 2,6 % i fylket og 3,2 % i Norge. Arbeidsledigheten har i 2016 vært synkende i Midtre Gauldal og Sør-Trøndelag. Følgende næringer er store i Midtre Gauldal, og er samtidig betydelige i fylket og på nasjonalt nivå: - Helse- og sosialtjenester - Industri - Bygge og anleggsvirksomhet - Varehandel, reparasjon av motorvogner - Jordbruk, skogbruk og fiske - Undervisning Det etterspørres først og fremst faglært arbeidskraft. Etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft er synkende. Frivilligheten I hvilken grad det frivillige tar ansvar for inkludering av flyktninger har også stor betydning for arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger. Pr i dag samarbeider flyktningtjenesten med frivilligsentralen om Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 9 av

112 blant annet «veivisere» for flyktninger i kommunen. Det gjøres mye viktig arbeid av enkeltpersoner. Samtidig er det tydelig at potensialet for frivilligheten er større. Flyktningene har i lengre tid gitt uttrykk for ønske om å komme i kontakt med andre innbyggere, noe de selv opplever som vanskelig. Dette behovet kommer frem både i brukerundersøkelser og i dialog med den enkelte og gruppen. Flyktningtjenesten har en rolle i forhold til å legge til rette for integrering av flyktninger, men det er frivilligheten som må ta ansvaret for inkludering. Det er ønske om et utvidet samarbeid med frivillige aktører for å styrke dette arbeidet Konklusjon Det fremgår av oversiktene at flyktningene som blir bosatt i Midtre Gauldal kommune generelt har lite eller evt. noe skolegang, som i de fleste tilfeller ikke kan benyttes direkte i det norske arbeidsmarkedet. Dette innebærer at de enten må finne seg jobber innen ufaglærte yrker, eller at de må kvalifisere seg gjennom grunnskole og videregående utdanning. Det er et velkjent faktum at etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft blir stadig lavere. Det er derfor hensiktsmessig at de som har forutsetninger og er motivert for skolegang får dette tilrettelagt slik at de kan utdanne seg til å bli faglært arbeidskraft innen næringer med høy etterspørsel. Dette taler for at Midtre Gauldal kommune bør satse på å gjøre grunnskole for voksne lett tilgjengelig for flyktningene. Det at Midtre Gauldal kommune har lavere arbeidsledighet enn fylket og resten av landet er en indikator på at vi kan forvente gode resultater med tanke på å få flyktninger over i arbeid i tiden som kommer. Videre er størrelsen på kommunen gunstig. Det er imidlertid store forskjeller mellom fylker og mellom kommuner på hvem som lykkes best med å få flyktninger over i arbeid eller utdanning etter endt program, også når andre faktorer er kontrollert for. Det betyr at kvaliteten på arbeidet som gjennomføres i den enkelte kommune også er av avgjørende betydning for om flyktninger kommer over i arbeid eller utdanning. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 10 av

113 3. Ressursinnsats 3.1. Integreringstilskuddet og norsktilskuddet Bosetting av flyktninger finansieres gjennom det statlige integreringstilskuddet. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de neste fire årene. Resultatet avhenger blant annet av i hvilken grad flyktningene kommer i arbeid og utdanning i kommunen. Det blir også sterkt påvirket av svingninger i antall bosettinger fordi tilskuddssatsene er forholdsvis høye i år 1 og 2, og lave i år 4 og 5. «Rundskriv 01/2016 Integreringstilskudd» gir retningslinjer for forvaltning av tilskuddet: «Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme ut i jobb og klare seg selv. ( ) Integreringstilskuddet er blant annet ment å finansiere kommunens gjennomsnittlige merutgifter til: sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, sosialkontor/sosialtjenester, introduksjonsprogram/introduksjonsstønad, barne- og ungdomsverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, integreringstiltak i grunnskolen, utgifter til den kommunale helsetjenesten, kultur og ungdomstiltak.». I tillegg til integreringstilskudd mottar kommunen persontilskudd, som brukes til å finansiere opplæring i norsk og samfunnsfag til de som har rett og plikt. Dette gjelder både flyktninger og familiegjenforente. Inntekter og utgifter Kommunen mottar integreringstilskudd og tilskudd til å drive norskopplæring for bosatte flyktninger. Dette er adskilte regnskap, men integreringstilskuddet har også blitt brukt til å «sponse» norskopplæringen. Dette er fordi norsktilskuddet ikke har vært tilstrekkelig til å kunne tilby det antall timer pr uke som er ønskelig i introduksjonsprogrammet. Norskopplæringen gir opplæring både til flyktninger og til familiegjenforente med nordmenn, men stordelen av elevgruppen er flyktninger. Begge grupper har rett og plikt til gratis norskopplæring fra kommunen. Tabellen nedenfor gir en oversikt over inntekter samt de mest sentrale utgiftspostene som dekkes av integreringstilskuddet. Tabell 4: Inntekter og utgifter Inntekter Integreringstilskudd Norsktilskudd Utgifter dekket av integreringstilskuddet Lønnsutgifter Dekket av integreringstilskuddet Introduksjonsstønad Sosialhjelp, etablering ved bosetting, andre tilskudd Kvalifiseringstiltak Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 11 av

114 (herunder grunnskole samt kurs og arbeidsrettet oppfølging) Overføring til voksenopplæringen Tolk Avsetning til flyktningfond Årsverk og lønnsutgifter Tabell 5: Årsverk og lønnsutgifter dekket av integreringstilskudd og norsktilskudd - Alle oppgitte tall er inkludert sosiale utgifter og feriepenger Flyktningtjenesten NAV - Flyktningtjenesten Årsverk Kr Årsverk Kr 1. halvår: 200 % % 2. halvår: 280 % Leder NAV Andel av kommunal lønn Helsesøster 30 % % Psykiatrisk sykepleier 20 % fra Miljøarbeider 15 % % fra Barneskole/barnehage Etter behov Etter behov * (obs: hvor mye i ekstratilskudd?!) Ekstrahjelp Lærere/assistente r Dagmamma Andre Etter behov Lærere/assistente r Dagmamma Andre Etter behov Norskopplæringen Voksenopplæring, lærere inkludert 40 % administrasjon 1.halvår 260 % 2.halvår 250 % halvår 250 % 2. halvår 265 % I tillegg ekstra ressurs i perioder * Mye av dette forventes refundert fra IMDi i 2017 på bakgrunn av søknader om ekstratilskudd for personer med behov for særskilte tiltak. Det søkes refusjon for utgifter året etter tiltakene er gjennomført på bakgrunn av regnskap. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 12 av

115 Økonomisk resultat Tabell 6: Økonomisk resultat År Resultat Avsatt på flyktningfondet * ** * Regnskapsmessig gikk flyktningområdet kr i underskudd i 2016, selv om det var forventet kr i mindreforbruk. Dette skyldes flere forhold, men i hovedsak to faktorer. For det første ble det ført introduksjonsstønad for 13 måneder i 2016, på grunn av endringer i regelverket. For det andre har ikke kommunen fått svar på søknad om ekstratilskudd på bakgrunn av ekstra ressursinnsats i barneskole. ** Av merforbruket ble satt på flyktningfondet, og fondet utgjorde så ved årets slutt kr Flyktningfondet ble imidlertid brukt til å dekke inn deler av det totale merforbruket i kommune, slik at det pr i dag står kr på fondet. Det er en intensjon om å tilbakeføre midlene som ble tatt fra flyktningfondet, men det er ikke budsjettert med noen overføring Prioritering og ressursinnsats En stor del av integreringstilskuddet brukes til å utbetale introduksjonsstønad til deltakere i introduksjonsprogrammet. De fleste flyktningene som deltar i introduksjonsprogrammet deltar i 2 år, og flere får utvidet med inntil tre år. Av deltakerne som avsluttet programmet i løpet av 2016 var det 7 av 12 som hadde fått innvilget utvidet deltakelse. Det er mulig å spare inn noe på dette, men det vil medføre at utgiftene til sosialhjelp øker. En annen betydelig utgift er sosialhjelp, noe det er til dels vanskelig å gjøre noe med. Når flyktningene ikke har andre inntektsmuligheter må de ha noe å leve av. Utgiftene skyldes i stor grad utbetalinger etter bosetting (før flyktningene starter i introduksjonsprogram), utbetalinger i løpet av deltakernes omsorgspermisjoner fra programmet og utbetalinger til barnefamilier (introduksjonsstønaden er ikke tilstrekkelig til å sørge for et forsvarlig livsopphold). Utenfor skoleruta må det tilrettelegges for andre kvalifiserende tiltak. NAV praktiserer å kjøpe inn norskopplæring (for de med svært lave norskkunnskaper) og arbeidsrettede kurs. Det kan også tilrettelegges for dager med fysisk aktivitet eller kortere kurs som førstehjelpskurs, brannkurs og kurs for førerkort. Foruten dette har flyktningene ofte praksis ute i kommunale og private bedrifter, og det har den siste tiden blitt satset mer på praksis i programmet. Dette virker besparende for kommunen da bedriftene ikke mottar noen godtgjøring for å ha deltakere i praksis, men det stiller krav til oppfølging. Grunnskole er et kvalifiseringstiltak som medfører betydelige utgifter, men som til gjengjeld ofte fører til overgang til videregående utdanning og på sikt faglært arbeidskraft. Kommunen betaler pr i dag ,- for hver elev som sendes på grunnskole i Orkdal, i tillegg til reiseutgifter. De siste 3 årene har det vært 3 elever årlig. Fra august 2017 er det 10 elever som er aktuelle for grunnskole. De siste to årene har det blitt overført mellom til voksenopplæringen for å finansiere norskopplæring. Dette da norsktilskuddet ikke dekker alle utgiftene. Integreringstilskuddet brukes for å sikre at norskopplæringen går i balanse, fordi norskopplæring utgjør hoveddelen av programmet. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 13 av

116 I forhold til stillinger erfarer tjenestene i dag at bemanningen står i forhold til behovet, noe som er en forutsetning for å drive et godt arbeid. Ved nedgang i bosetting av flyktninger vil det vurderes å redusere tjenestetilbudet igjen fra Det brukes forholdsvis mye på å finansiere ekstra tiltak i barneskolen (assistenter, spesialundervisning og særskilt norskopplæring). Mye av dette refunderes gjennom særskilte tilskudd fra IMDi (tilskudd 1 og 2), men det er et usikkerhetsmoment omkring hvor mye som blir innvilget Konklusjon I forvaltningen av integreringstilskuddet vektlegges det at flyktninger som blir bosatt i Midtre Gauldal kommune skal bli kvalifisert til deltakelse i samfunnet, både i arbeidslivet og på andre arenaer. Introduksjonsprogrammet og tjenestetilbudet skal ha god kvalitet, noe som vil være besparende for samfunnet på sikt. Dette forutsetter et kontinuerlig forbedringsarbeid. Ved gode resultater har det også vist seg at dette har kommet den øvrige kommuneøkonomien til gode. I arbeidet med tjenesteanalysen og i nettverket har det blitt gjort forsøk på å finne tall som kan danne et sammenligningsgrunnlag med andre kommuner. Dette har vist seg svært vanskelig da kommunene organiserer tjenestene og oppgavefordelingen svært ulikt. I tillegg er tjenestene små, og det statistiske grunnlaget er magert. Midtre Gauldal kommune synes ikke å skille seg betraktelig fra andre kommuner. NAV har imidlertid inntrykk av følgende, ved sammenligning med andre kommuner: - Ressursinnsats til flyktningtjenesten/nav er «normal» - Utgiftene til ekstra tiltak i barneskole er høy - Ressursinnsatsen til helsesøster er høy - Ressursinnsatsen til miljøarbeidere (og inkluderingsarbeid) har vært svært lav, men er nå bedret Utgiftene til helsesøster og barneskole vurderes som høye i sammenligning med andre kommuner. Dette er en bevisst prioritering rettet mot barnefamilier, og det er ønskelig å videreføre satsningen på området forutsatt at kommunen fortsetter å få refundert utgifter fra IMDi i ekstratilskudd. Det vurderes som riktig å sette inn ekstra ressursinnsats tidlig, da dette er nødvendig for det enkelte barn men også trolig vil være besparende for kommunen på sikt. Likevel kan det nå bli nødvendig å skjære ned på tiltak rettet mot barnefamilier, da fondet er oppbrukt og ikke lenger står som sikkerhet for «trangere tider». Økonomien i arbeidet med flyktninger har over lengre tid vært solid. Det er flere faktorer som har medvirket til dette. For det første har det vært en gradvis økning i bosetting av flyktninger, noe som medfører at det alltid er flere flyktninger med høye tilskudd enn lave. Ved redusert bosetting kan dette snu. For det andre har Midtre Gauldal kommune gode resultater når det gjelder å få flyktningene over i arbeid eller utdanning. Dette sparer kommunen for introduksjonsstønad og sosialhjelp, og frigjør ressurser til å følge opp de flyktningene som enda ikke er i mål. Videre kan det virke som bemanningen og ressursinnsatsen tidligere har vært lav. De siste årene har kvaliteten på oppfølgingen og kvalifiseringstiltakene økt, og med dette også utgiftene. Flyktningtjenesten fikk derfor et negativt resultat isolert sett i 2016, men det kan pekes på klare årsaker til dette. Over tid har det blitt bygd opp et betydelig «flyktningfond» som følge av godt økonomisk resultat. Flyktningfondet utgjorde ved utgangen av 2016 kr ,-. På grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen ble mesteparten av flyktningfondet brukt til å dekke inn et merforbruk fra 2016 slik at fondet pr mars 2017 utgjør kr Det er en intensjon om å tilbakeføre midlene til fondet i løpet av 2017, men det er ikke budsjettert med dette. Flyktningfondet er bygd opp med utgangspunkt i at de økonomiske betingelsene for bosetting og integrering av flyktninger er svært varierende. Utgiftene kommer ikke nødvendigvis det samme året som inntektene. I årene fremover vil trolig utgiftene være forholdsvis høye sammenlignet med tidligere. Det største behovet pr i dag er grunnskole for voksne flyktninger, da det pr i dag er omkring 10 flyktninger i introduksjonsprogrammet som ønsker å gjennomføre grunnskole og deretter starte på videregående Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 14 av

117 utdanning. Tilbud om grunnskoleopplæring er en rettighet for alle voksne som har behov for det og ønsker det. Å etablere grunnskole er imidlertid et kostbart tiltak, og har tidligere vært tenkt dekket inn av flyktningfondet. Dersom bosettingen av flyktninger reduseres i tiden fremover vil antallet flyktninger med ønske om grunnskole reduseres. Det bør derfor samarbeides med nabokommuner om grunnskole. Det er flere forhold som medfører behov for økonomisk forsiktighet på flyktningområdet pr i dag. For det første er utgiftene til barneskole høye. Selv om dette forhåpentligvis refunderes gjennom ekstra tilskudd har kommunen ingen garanti for dette. Videre er det et stort behov for grunnskole for voksne flyktninger, noe som er kostbart på kort sikt. Til sist er flyktningfondet oppbrukt, og det er ikke budsjettert med tilbakeføring av midler selv om det er en uttalt intensjon om dette. Til sammen medfører dette at det må vurderes å redusere i tjenestetilbudet i tiden fremover. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 15 av

118 4. Resultater 4.1. Resultater - andel i arbeid og utdanning Fra sentralt hold opereres det med to resultatbegreper for introduksjonsprogrammet; «andel i arbeid og utdanning 1 år etter endt program» og «andel i arbeid og utdanning ved avsluttet introprogram». Dette gir ikke et fullstendig bilde av resultatene, og Midtre Gauldal kommune bruker derfor også lokalemålsettinger i arbeidet. Resultater for Midtre Gauldal kommune Tabell 7: Status ved avslutning av introduksjonsprogrammet Arbeid Utdanning Kvalifisering Ledige (2 lønnstilskudd) 1 SUM I sum har 26 deltakere avsluttet introduksjonsprogrammet i Midtre Gauldal kommune de siste fire årene. Av disse har 62 % hatt overgang til arbeid eller utdanning på avslutningstidspunktet. Den nasjonale målsettingen er 55 %. Nylig rapporterte IMDi at 6 av 10 som avsluttet introduksjonsprogrammet i perioden var i arbeid eller utdanning i Måloppnåelse i introduksjonsprogrammer er status for den enkelte deltaker i det han/hun avslutter introduksjonsprogrammet. Det medfører at situasjonen kan ha endret seg 3 måneder etter programmet ble avsluttet, slik at bildet bør nyanseres. NAV Midtre Gauldal rapporterer månedlig status for flyktninggruppen, og har blant annet ført oversikt over gruppen som er ferdige i introduksjonsprogrammet (innenfor tilskuddsperioden). De som er innenfor tilskuddsperioden og har fullført introduksjonsprogrammet utgjør i perioden en gruppe på mellom 6-19 personer. Tallene som er oppgitt er årlig gjennomsnitt. Tabell 8: Målsettinger for NAV Midtre Gauldal Kommunale målsettinger Mål 2015 Resultat 2015 Mål 2016 Resultat 2016 Andel i arbeid eller videregående utdanning ved avslutning av 60 % 50 % 55 % 67 % introduksjonsprogrammet Andel i arbeid, utdanning eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram (tilskuddsperioden) 80 % 92 % 85 % 83 % Andel i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram 65 % 57 % 70 % 63 % (74 % ved utgangen av 2016) Resultater fra norskopplæringen Etter deltakerne i introduksjonsprogrammet er ferdige på norskopplæringen avlegger de avsluttende norskprøve. De fleste når et grunnleggende norsknivå på A2. Enkelte kommer opp på B1 nivå, da vanligvis de som har høy utdanning fra hjemlandet og kompetanse i flere språk. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 16 av

119 A1 og A2 er elementære nivåer. B1 er selvstendig nivå. For utfyllende beskrivelse se vox.no Tabell 9: Resultater fra norskprøver HØSTEN 2016 Prøvetype Antall totalt A1 A2 B1 B2 Muntlig 1 1 Lytteforståelse 1 1 Leseforståelse 1 1 Skriftlig framstilling 1 1 VÅREN 2016 Prøvetype Antall totalt A1 A2 B1 B2 Muntlig Lytteforståelse Leseforståelse Skriftlig framstilling HØSTEN 2015 Prøvetype Antall totalt A1 A2 B1 B2 Muntlig 6* 3 1 Lytteforståelse Leseforståelse Skriftlig framstilling *2 av kandidatene hadde tatt muntlig prøve tidligere Våren 2017 er det 16 elever som skal ta norskprøven, og disse elevene sendes til Rennebu. Fra høsten 2017 er alle kommuner pålagt å arrangere prøven selv Konklusjon Innledningsvis må det presiseres at Midtre Gauldal kommune har forholdsvis få deltakere i program, og dermed et tynt statistisk grunnlag. Det er likevel tilstrekkelig til å peke på noen hovedtrekk. Generelt sett ligger Midtre Gauldal litt over landsgjennomsnittet i resultater ved endt introduksjonsprogram, og synes å være omtrent likt med landsgjennomsnittet for de som har fullført programmet. Det er en klar målsetting at andelen i arbeid eller utdanning skal øke etter programmet er fullført. I utgangspunktet kan man anta at antall flyktninger i arbeid eller utdanning øker når de får lengre tid til å kvalifisere seg. Andel i arbeid eller utdanning synes imidlertid ikke å øke betraktelig etter introduksjonsprogrammet er fullført, men holder seg stort sett mellom %. Dette viser seg også på nasjonalt nivå. Av de som går over i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogrammet er det stadig flere som går over i utdanning. Dette handler blant annet om at kommunen i større grad har tatt i bruk grunnskole for voksne som tiltak i programmet. Det handler også om at videregående utdanning i større grad åpner opp for og tilrettelegges for voksne innvandrere som elever. På kort sikt er det mer kostbart for kommunen at deltakerne tar utdanning fremfor å gå over i arbeid, men samfunnsøkonomisk er det lønnsomt på lengre sikt. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 17 av

120 Det er svært mange faktorer som spiller inn på resultatene, og disse er i stor grad nevnt i kapittel 2. Det er både individuelle faktorer som land- og utdanningsbakgrunn, og faktorer ved kommunen som størrelse og arbeidsledighet. I tillegg vil kvaliteten på kvalifiseringsarbeidet ha betydning. NAV Midtre Gauldal vil satse på å forbedre resultatene gjennom å forbedre oppfølgingen og kvalifiseringstiltakene i introduksjonsprogrammet. Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 18 av

121 5. Brukermedvirkning 5.1. Brukerundersøkelse I januar 2016 gjennomførte flyktningtjenesten en brukerundersøkelse av deltakerne i introduksjonsprogrammet. 21 av daværende 23 deltakere i programmet var med på undersøkelsen. Deltakerne i introduksjonsprogrammet snakker arabisk, somalisk og tigrinja, og det ble leid inn tolk til alle de tre språkgruppene. Målet med brukerundersøkelsen var å kartlegge tilfredsheten blant deltakerne i introduksjonsprogrammet, finne ut hvordan de opplever kvaliteten i programmet og få en tilbakemelding på hva som kan forbedres. I Effektiviserings-nettverkene brukes en kvalitetsmodell som består av følgende tre kvalitetsområder: Strukturkvalitet Rammebetingelser for tjenesten Prosesskvalitet Samhandling med bruker Resultatkvalitet Innholdet i tjenesten, resultatet for brukere Tabell 10: Resultat av brukerundersøkelsen På en skala fra 1 til 5 fikk Midtre Gauldal et snitt på 4,3 poeng. Dette er det samme som gjennomsnittet for alle kommunene som deltok i undersøkelsen. Som vist på tabellen var den dimensjonen vi fikk best resultat på individuell plan med 4,7 poeng, mens den med dårligst resultat var brukermedvirkning med 4,2 poeng. På spørsmålene om «Jeg får være med å påvirke innholdet i eget introduksjonsprogram» (brukermedvirkning) og «Jeg opplever at de som jobber i flyktningtjenesten tar meg på alvor» (respektfull behandling) fikk vi 3,9 poeng. Dette var det laveste resultatet i undersøkelsen. Spørsmålet som fikk best resultat med 4,9 poeng var «Jeg blir møtt med respekt av de som jobber i flyktningtjenesten» (Respektfull behandling). De områdene som fikk dårligst resultat ble satsningsområder i videre forbedringsarbeid. Et av målene med brukerundersøkelsen var brukermedvirkning. Deltakerne fikk anonymt uttale seg om tjenestetilbudet og gi en tilbakemelding på hvordan de opplever introduksjonsprogrammet og den oppfølgingen de får. I forlengelsen av brukerundersøkelsen ble resultatet av undersøkelsen gjennomgått sammen med deltakerne. Dette gav en god dialog rundt spørsmålene og deltakerne fikk mulighet til å uttale seg muntlig om tilbudet til flyktningtjenesten og lærerne. Brukermedvirkning er også tatt med som en Tjenesteanalyse Introduksjonsordningen Side 19 av