Konjunkturbarometeret

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Agder - Februar 2012 Det går bra hvis ikke alt går galt Stor usikkerhet preger situasjonen ved inngangen til 2012, men bedriftslederne i Agderfylkene er optimistiske. Hva er viktig for videre vekst i Agders næringsliv? Faktorer utenfor bedriftenes direkte kontroll betyr svært mye - politikken kan gjøre en forskjell. KONJUNKTURBAROMETERET FOR AGDER ER UTARBEIDET AV OXFORD RESEARCH AS, I SAMARBEID MED ORDKRAFT OG PROBA SAMFUNNSANALYSE. DET ER UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, VEST-AGDER OG AUST-AGDER FYLKESKOMMUNER, LO, NHO, INNOVASJON NORGE AGDER OG NAV AUST- OG VEST-AGDER.

2 Leder 2 Leder STORE FORSKJELLER OG FELLES BEHOV - Det kan gå bedre enn vi venter, men det kan også gå verre enn vi frykter, sier statsminister Jens Stoltenberg om krisen i internasjonal økonomi. Stadig flere geografiske områder preges av sykdommer der vi ikke vet om medisinene som prøves ut i form av en rekke tiltak, vil virke godt nok til at Norge slipper å bli hardt rammet. Her på Sørlandet er vi som en markant eksportregion, helt avhengig av helsetilstanden i internasjonale markeder. Nå er noen av våre viktigste markeder i en krise, andre er på vei inn i en krise. Hvor og når smitten slutter å spre seg, vet vi ikke enda. MARKANTE FORSKJELLER Ser vi på de store lokomotivene i næringslivet i vår region, har vi leverandører til olje- og gassvirksomhet som dagens vinnere med en stadig økende etterspørsel, mens deler av tradisjonell industri opplever det motsatte. Etterspørselen og kjøpekraften i viktige europeiske markeder er svekket, mens våre leverandører til olje- og gassnæringen har mange, sterke likvide kunder globalt. Leverandører til olje- og gasssektoren opplever en boom i ordretilgang som er større enn ved forrige topp i Oljeprisen forventes å være høy de kommende årene og de store internasjonale kundene øker sine investeringer. Mange av bedriftene på Agder som har sine kunder i olje- og gass-sektoren, jobber nå hardt for å få tak i mer høykompetent arbeidskraft for å møte den økende etterspørselen. FELLES BEHOV Selv om næringslivet i regionen opplever dagens situasjon svært forskjellig, er det også preg av optimisme og felles behov for videre vekst. Ikke siden før krisen satte inn i 2008 har forventningene om økt omsetning vært større enn nå. Dette synliggjør vår heldige posisjon i forhold til store deler av vår omverden. Samtidig trenger næringslivet i regionen best mulig rammevilkår og infrastruktur for å vinne kampene i en stadig tøffere konkurransesituasjon. Dette påpekes med tydelighet av bedriftene selv. Nærmere halvparten av bedriftene spurt i årets undersøkelse, oppgir at dårlig flytilbud og dårlige veier i noen eller stor grad er en utfordring i forhold til videre vekst. HOVEDPULSÅREN Infrastrukturen er en hovedpulsåre som avgjør hvordan resten fungerer. Reiseaktiviteten til og fra vår region øker kraftig. Flere flyavganger til vesentlige destinasjoner etterspørres. Bare i fjor var økningen i reiser til og fra Kjevik på rundt passasjerer. Gode stamveier er i tillegg til sikkerhetsaspektet, vesentlig for vår attraktivitet og konkurransekraft både med hensyn til transport og arbeidskraft. Universitetet er en viktig aktør i forhold til å tilby relevante studier. Men at regionen i større grad blir ett felles arbeidsmarked er også vesentlig for tilgangen på nødvendig arbeidskraft. Ny motorvei mellom Grimstad og Kristiansand har gjort det uproblematisk å bo i en by, og jobbe i en annen. Dette gir også nødvendig fleksibilitet i boligmarkedet. Slik må det også bli vestover i vår region, fra Kristiansand til Stavanger. Hva Agder får gjennomslag for, og som skal gjennomføres de neste 10 årene, får vi se i forslaget til nasjonal transportplan i slutten av februar. DET VIKTIGE SAMARBEIDET Som et bidrag til å helbrede situasjonen i internasjonal økonomi og således også sikre norske arbeidsplasser, vil vår egen regjering låne 55 milliarder kroner til det internasjonale valutafondet. Stoltenberg lover også tiltak hvis industrien rammes hardt, men ingen kan styre krisens konsekvenser. Det vi derimot kan gjøre, er å kontinuerlig styrke vår konkurranseevne gjennom tilrettelegging. Vi har en rekke verdensledende bedrifter og et solid utgangspunkt. Samtidig vil gjeldsbelastede kommuner i regionen vinne på å være gode tilretteleggere. Det er opp til alle gode krefter å spille sammen for å videreutvikle og styrke Sørlandets posisjon som en ledende næringsregion, nasjonalt og internasjonalt. Hvordan det offentlige, næringslivet og akademia sammen utnytter mulighetene avgjør også hva landsdelen vil være for barn og unge, studenter, yrkesaktive og pensjonister i årene som kommer. Kristiansand, januar 2012 Stein Otto Daatland NAV Vest-Agder

3 3 Et samarbeidsprosjekt Aust-Agder fylkeskommune Leder 2 Samlet vurdering 4 Internasjonal økonomi 6 Arbeidsmarked 9 Industri og energi 10 Bygg- og anleggsnæringen 13 Forretningsmessig tjenesteyting 16 Jordbruk, skogbruk og fiske 18 Transport og kommunikasjon 21 Varehandel og tjenesteyting 24 Reiseliv 27 Offentlig sektor 30 Fokusartikkel 32 Fakta om Agder 34 Kilder 35 Innhold Vest-Agder fylkeskommune Utgivere: SpareBank 1 SR-bank, Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner, LO, NHO, Innovasjon Norge Agder og NAV Aust- og Vest-Agder Utarbeidet av: Oxford Research AS i samarbeid med Ordkraft og Proba samfunnsanalyse Styringsgruppe: Inger Høiland, Thorbjørn Thorkildsen, Stein Otto Daatland, Nils Langerød, Per Lund, Egil Lindekleiv, Johan Pensgård, Erling L. Hellum, Elisabeth Haaversen, Petter Brinch, Agnes Nordgaard og Trond Madsen Forfattere: Harald Furre, Jon P. Knudsen, Petter Natanael Toldnæs, Audun Gleinsvik, Stein Otto Daatland og Stine Meltevik

4 Samlet vurdering 4 Forventet økt omsetning i 2012, etter region Det går bra hvis ikke alt går galt Listerregionen FAKTA Kristiansandsregionen Lindesnesregionen Økning omsetning 2011 Økning omsetning 2012 Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2012:492) Østre Agder Setesdal Stor usikkerhet. I korthet er dette situasjonen ved inngangen til Vil krisen i eurosonen forverres, vil Norge klare å unngå de største problemene? Skal vi lytte til bedriftslederne i agderfylkene går vi et godt 2012 i møte; optimismen er større enn på lenge. Det stadig større innsalget av petroleumsrelatert industri i landsdelen er nok en av årsakene. Sammen med den delen av næringslivet som retter seg mot det norske markedet, går denne godt. Det er først og fremst de tradisjonelle eksportbedriftene som merker problemene, men også her er bildet rimelig positivt. Av Harald Furre, adm. direktør i Oxford Research Konjunkturbarometer for Agder baserer seg på en rekke datakilder. Bedriftsundersøkelsen er imidlertid den viktigste for å vurdere hvordan næringslivet i landsdelen ser på utviklingen fremover. Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret ble gjennomført i november Undersøkelsen har fokus på spørsmål knyttet til omsetning og sysselsetting. I år er det i tillegg tatt med spørsmål om bedriftenes utfordringer for videre vekst. Analyser viser at bedriftene som har besvart undersøkelsen er representative i forhold til bransjer og regioner. I tillegg omfatter undersøkelsen de dominerende bedriftene i forhold til salgsinntekter og størrelse. 554 bedrifter har besvart undersøkelsen. I analysene av svarene har vi utelatt bedrifter som har svart vet ikke og ikke relevant. Det gjør at antall svar vil variere. ØKONOMISK URO INTERNASJONALT, MEN FORTSATT OPTIMISME PÅ AGDER 62 prosent av bedriftene i Agder forventer høyere omsetning i 2012 enn Dette viser at optimismen som har rådet de siste årene forsterkes ytterligere. Dette tyder altså på at finansuroen i Europa foreløpig ikke preger bedriftene på Agder i særlig stor grad. Nasjonalt fremstår det mer og mer tydelig at Norge har en todelt økonomi. På den ene siden finnes næringslivet som fokuserer på hjemmemarkedet. Den går godt. Til samme gruppe hører petroleumsorienterte bedrifter som opplever høy investeringstakt over hele kloden og derfor har rekordhøy etterspørsel. Den andre delen av økonomien består av bedrifter som eksporterer andre varer og tjenester enn de som retter seg mot petroleum. Her er bildet mer dystert og faren er at bla. etterspørsel etter arbeidskraft fra den petroleumsbaserte delen av næringslivet gjør at problemene for den mer tradisjonelle industrien forsterkes ytterligere. Agderfylkene er definitivt en del av den todelte økonomien. Den olje og gassorienterte delen av økonomien i Agder har økt kraftig de senere årene, men tradisjonell sektor har vært stabil. Sammenliknet med Dagens Næringslivs konjunkturbarometer, er bedriftene i Agder noe mer optimistiske; 59 prosent av bedriftene i Norge forventer en større omsetning i 2012, i følge DNs undersøkelse. OPTIMISME I VEST Forventningene knyttet til utviklingen i omsetning varierer fra region til region. Optimismen er sterkest i Listerregionen hvor andelen som forventer økt omsetning i 2012 har gått opp fra 49 prosent i fjor til 61 prosent i år. Forklaringen på denne økningen er vanskelig å si noe bestemt om. Imidlertid har regionen den siste tiden hatt en intensiv satsing gjennom virkemiddelapparatet, samt at det er etablert et nytt teknologisenter i regionen elementer som kan ha bidratt til denne optimismen. Utviklingen i Lista Fyr Næringspark, kan også ha spilt inn. Bedriftene i Setesdal og Lindesnesregionen er på den andre siden noe mer tilbakeholdne i forhold til forventningene til 2012.

5 5 Resultatene for Setesdal må imidlertid tolkes med forsiktighet, da det er relativt få bedrifter med tilhørighet i regionen som har besvart undersøkelsen. Videre viser analyser at 23 prosent av bedriftene forventer en bedring i driftsmarginen fra 2010 til 2011, og i overkant av annenhver bedrift forventer økning i driftsresultatet i STABIL INVESTERINGSVILJE I overkant av hver femte bedrift forventer bedre tilgang på kapital i 2012 dette er en svak nedgang fra fjoråret hvor hver fjerde bedrift forventet det samme. Den tydelige optimismen vi så i fjor er altså satt noe tilbake. De områdene som begrenser veksten i størst grad Investeringsviljen ligger på samme nivå i år som i fjor; kun 1 av 10 bedrifter melder om reduksjon i investeringene. Andelen som forventer en økning i investeringene er videre uendret fra i fjor til i år. VANSKELIGERE Å FÅ TAK I RIKTIG ARBEIDSKRAFT Bedriftene som har besvart bedriftsundersøkelsen rapporterer om at gjennomsnittlig antall årsverk har holdt seg relativt stabil fra 2010 til Forventningene til 2012 er videre stabilitet dog spores en marginal økning. Nærmere 70 prosent av bedriftene melder om ingen, eller ubetydelige, rekrutteringsproblemer. Dette er en nedgang fra fjoråret hvor over 80 prosent meldte om det samme. Det er altså blitt noe vanskeligere å få fatt i de rette nyansatte. De rundt 30 prosentene som opplever rekrutteringsproblemer, har i hovedsak vanskeligheter med å rekruttere fagarbeidere og teknisk personale med universitets/ høyskoleutdanning. Dette bildet tilsvarer fjorårets resultater. Utvikling i forventet omsetning Økning 2009 Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2012:492) 2010 Uendret Nedgang Utvikling i forventet investering Komplekst og uoversiktelig regelverk Dårlig vei-infrastruktur i regionen Manglende tilgang på kapital I stor grad I noen grad I liten grad Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2012:492) Dårlig flytilbud i regionen Høye lønnskostnader Mangel på offentlige støtte- og tilskuddsordninger for bedrifter Sterk konkurranse fra andre bedrifter «EKSTERNE» UTFORDRINGER TREKKES FRAM I årets bedriftsundersøkelse er bedriftene spurt om konkrete utfordringer for videre vekst. Ut over vanskelighetene med å få tak i riktig arbeidskraft er det blant annet konkurranse fra andre bedrifter, høye lønnskostnader og dårlig infrastruktur som i størst grad berører bedriftene. I all hovedsak er det først og fremst utenforliggende faktorer bedriftene trekker frem som de største utfordringene altså ikke interne faktorer som bedriftene selv kan håndtere. Dette innebærer altså at politikere og andre aktører som setter rammebetingelsene for næringslivet på Sørlandet har en viktig rolle i forhold til å forebygge og minimere disse utfordringene Økning 2009 Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2012:492) 2010 Uendret Nedgang

6 Bransjeanalyse internaasjonal økonomi 6 Figur 1: Pågående byggevirksomhet målt i antall kvadratmeter. Agder-fylkene og landet for øvrig. Vekst siste 12 måneder. 3 måneders glidende gjennomsnitt. Prosent Internasjonalt drama, Norge kan klare seg bra I de tradisjonelle industrilandene kan man i beste fall oppnå svak vekst i 2012, men det er risiko for en nedgangsperiode i Europa utløst av gjeldskrisen i EU. Hvis pengeunionen og ingen flere land må reforhandle gjelden sin, vil det bli om lag nullvekst i EU og solid vekst i Norge. Hvis pengeunionen bryter sammen, vil det komme en kraftig nedgang i EU. Dette kan gjøre at næringslivet utsetter investeringsprosjekter og at bankene blir mer tilbakeholdende med å gi lån. Da vil også Norge kunne oppleve fallende produksjon. Av Audun Gleinsvik, seniorøkonom og partner i Proba samfunnsanalyse Kilde: SSB, Byggearealstatistikk Figur 2: Kapasitetsproblemer (Andel av bedriftene som vil ha problemer med å møte økt vekst i etterspørselen). I prosent Aust-Agder Norge for øvrig jan- 08 mars- 08 mai- 08 aug- 08 nov- 08 jan- 09 apr- 09 sep- 09 nov- 09 feb- 10 mai- 10 sep- 10 nov- 10 jan- 11 mai- 11 sep- 11 nov- 11 Norge totalt Vest-Agder Region Sør Kilde: Norges Bank, data fra Regionalt nettverk INTERNASJONAL ØKONOMI INNSTRAMNINGER DEMPER VEKSTEN I ÅR Situasjonen i internasjonal økonomi er uvanlig dramatisk. Rentenivåer på statsobligasjoner viser at investorene tviler på om alle europeiske land vil klare å betjene sin statsgjeld. Hellas har allerede reforhandlet sin statsgjeld. Hvis noen av de større landene ikke klarer å betale for seg, kan dette få store, uoversiktlige konsekvenser. Økte risiko-premier på statsobligasjoner har allerede gitt store tap i mange banker, noe som kan gi knapphet på finansiering til næringsliv og husholdninger. Dette kan lede til at næringslivet utsetter investeringer. Politikerne i EU er uenige om hvordan krisen skal løses. Sterk motvilje hos tyske politikere mot å la Tyskland, EU eller den europeiske sentralbanken påta seg risikoen knyttet til andre EU-lands gjeld, gjør at det er få sterke virkemidler igjen. Hvis det kommer større negative overraskelser, kan man se for seg at situasjonen raskt forverres og kommer ut av kontroll. Selv om markedsaktørene får tilbake tilliten til at europeiske land (utenom Hellas) vil betjene sin statsgjeld, vil eurosonen trolig oppleve et svakt fall i BNP i 2012 og svak vekst (0,5-1 prosent) i Ikke minst vil vedtatte og varslede innstramninger i finanspolitikken i en rekke land bidra til holde veksten nede. Dessuten er både husholdningssektoren og næringslivet i mange av landene fremdeles i ferd med å redusere sin gjeld som svar på fallet i formueprisene i I USA har forbruket og industriens investeringer begynt å ta seg opp. Inntektsutviklingen i husholdningene vil bli moderat, men forbruksveksten kan og stimuleres av et fall i husholdningenes sparing. Samtidig er det et oppdemmet behov for fornyelse av kapitalutstyr, og hvis man klarer å løse krisen i eurosonen, kan USA oppleve en vekst på rundt 2 prosent per år de neste årene. Stram finanspolitikk vil dempe veksten. Det er et visst potensial for mer markant oppgang både i forbruk og investeringer. Vekst på 2 prosent vil ikke gi noen vesentlig endringer i arbeidsledigheten. I Kina begynte man i 2. halvår 2011 å se klare tegn til lavere vekst, og myndighetene opphevet derfor tiltak som var innført for å dempe veksten. Det er særlig eksportveksten som har avtatt. Et omfattende statlig investeringsprogram og lettelsene i pengepolitikken vil bidra til å holde veksten oppe på rundt 8-9 prosent, ned fra vel 9 prosent i India opplevde tendenser til overoppheting av økonomien i 2010, pengepolitikken ble derfor strammet inn. Økonomien er ganske lukket og derfor relativt lite påvirket av internasjonale konjunkturer.

7 7 Veksten forventes å holde seg rundt 7,5 prosent, samtidig som inflasjonsproblemene reduseres. Hovedbildet er at veksten internasjonalt i beste fall vil nær null i Europa, og litt i underkant av normal vekst i USA og Asia. Noen av Norges viktigste handelspartnere (Danmark, Sverige og Storbritannia) forventes å oppleve en mer positiv utvikling enn eurolandene, og mange norske eksportører kan dermed kunne oppleve relativt normale markedsforhold. Hvis man ikke får kontroll med gjeldskrisen i Europa, vil utviklingen bli dramatisk forverret. Man vil bl.a. kunne oppleve en meget omfattende bankkrise i en situasjon hvor de fleste europeiske landene ikke har troverdighet som garantister, eller har handlingsrom til å rekapitalisere bankene uten først å gå gjennom en konkurslignende prosess. Det er overveiende sannsynlig at sentralbankrentene i Europa vil bli liggende nær null de nærmest to årene. Også i USA vil rentene holde seg lave, i hvert fall til godt inn i HOVEDSCENARIO - FORTSATT BRA I NORGE Vekst i investeringene i petroleumssektoren, fortsatt oppgang i bolig- og eiendomsmarkedet samt aktiv finanspolitikk har bidratt til at Norge ble relativt lite rammet av finanskrisen. Hvis gjeldskrisen i EU ikke forverrer seg ytterligere, kan vi også klare oss godt gjennom 2012 og -13. Mange eksportører vil imidlertid oppleve svak etterspørsel og lave priser. I petroleumsvirksomheten øker investeringsetterspørselen. SSB anslår at investeringene i petroleumsvirksomheten økte med 15 prosent i 2011, og at veksten vil bli nesten like sterk i 2012 og -13. I SSBs siste investeringstelling for oljevirksomheten oppga selskapene forventede investeringer på nær 185 mrd. kr. i Dette er 22 prosent høyere enn tilsvarende anslag for I faste priser vil veksten bli lavere. I næringslivet for øvrig var 2011 et mer normalt godt år; det var moderat vekst og kapasitetsutnyttelsen lå på et normalt nivå. Dette tilsier også moderat vekst i investeringene, men usikkerhet rundt gjeldssituasjonen i EU kan bidra til at mange utsetter investeringer for å sikre seg god likviditet. Figur 2 viser andel av bedriftene i Agder («Region Sør») og hele landet som opplever kapasitetsproblemer. Figuren viser at kapasitetsproblemene lå på et moderat nivå ved undersøkelsen i november i fjor, men at problemene var økende. Region Sør ser ut til å ha blitt mer påvirket av finanskrisen enn

8 Bransjeanalyse internaasjonal økonomi 8 det resten av landet ble og har relativt lav kapasitetsutnyttelse. Det er imidlertid viktig, i denne sammenheng, å understreke at Region Sør i Norges Bank sitt regionale nettverk inkluderer Telemark og Vestfold, i tillegg til Agderfylkene. Disse to fylkene har en noe annen økonomi enn Agder, blant annet mindre petroleumsorientering, noe som har innvirkning på resultatene. Økende kapasitetsutnyttelse er en viktig drivkraft for økte investeringer. Økt investeringsetterspørsel i Norge gir særlig sterkt utslag i bygg- og anleggsnæringen. Figur 1 viser årsveksten i antall kvadratmeter pågående bygg. Aust-Agder ble sterkt påvirket av finanskrisen, men opplevde derfor også en særlig sterk oppgang i ettertid. De siste tallene viser at byggeaktiviteten lå betydelig høyere enn ett år tidligere. De siste månedene har igangsetting av næringsbygg utviklet seg ganske svakt på landsbasis, mens igangsetting av boliger vokser tilstrekkelig til å sikre høyt aktivitetsnivå gjennom I Agder-fylkene steg igangsetting av bygg en del mot slutten av Husholdningssektoren vil i 2012 trolig oppleve høy reallønnsvekst, lav rente, lav arbeidsledighet og stigende boligpriser. Hvis dette slår til, vil man ganske sikkert se solid forbruksvekst. De fleste av disse forutsetningene framstår som robuste, men det finnes alvorlige risiki knyttet til gjeldssituasjonen i EU. Reallønnsveksten blir trolig bra. Konsumprisene holdes nede av lav prisvekst internasjonalt og strømpriser som ligger langt lavere enn i fjor. Selv med svært lave tillegg vil lønnsveksten bli solid. Alt tilsier at sentralbankrentene blir lave, men det er visse tegn til at risikoen for gjeldskrise i EU påvirker innlånskostnadene for bankene. Dette vil i sin tur veltes over på låntakerne. Vi regner det imidlertid som lite sannsynlig at myndighetene vil sitte passive og se på at banksystemet svekkes. Derfor tror vi ikke at lånekostnadene gjennom 2012 vil bli liggende høyere enn de er i dag. Prognosene for arbeidsledighet, inntekt og rente tilsier alle at boligprisene vil stige. Problemer i bankene vil kunne trekke i motsatt retning. Dessuten er boligprisene såpass preget av forventninger at de ofte utvikler seg annerledes enn det de antatt viktigste drivkreftene skulle tilsi. Deler av eksportsektoren opplever allerede problemene i EU, men foreløpig har ikke utslagene i utenrikshandelen vært sterke. I SSBs konjunkturbarometer fra 3. kvartal 2011 så man markante negative utslag i ordretilgang og priser. Mesteparten av eksportindustrien har mye produksjonskapital og bruker relativt lite arbeidskraft. Dette gjør at det skal mye til at bedriftene er tjent med å stenge ned. Svakere lønnsomhet absorberer mye av fallet i etterspørselen. På kort sikt vil derfor ringvirkningene bli moderate på nasjonalt nivå, men lokalt kan virkningene bli sterke der det kommer permitteringer eller oppsigelser. I Norge totalt har arbeidsledigheten falt noe de siste månedene, men ikke mer enn det vanlige sesongmønsteret tilsier. I Agderfylkene, og da særlig Aust-Agder, er utviklingen svakere. Ut fra forventningene om produksjonsvekst, bør det også være godt håp om at arbeidsledigheten avtar minst like sterkt i Agder som i resten av landet. ALTERNATIVT SCENARIO GJELDSKRISEN FORVERRES Hvis gjeldskrisen skulle forverre seg vesentlig, vil formueobjekter falle sterkt i verdi, bankene i EU vil være truet av insolvens, næringslivet vil utsette investeringer og husholdningene vil øke sin sparing. Det vil være spekulativt å anslå hvor dyp og langvarig en slik krise kan bli, men den vil helt klart bli svært merkbar. Bl.a. vil bankene ganske sikkert slite med å få finansiering, og de vil bli mer tilbakeholdende med å tilby lån. Også i Norge vil næringslivet bli mindre villig til å investere. Boligprisene vil kunne falle sterkt, noe som vil kunne utløse fall i forbruket. Selv om Norges Bank vil tilby bankene likviditet og det vil kunne komme finanspolitiske tiltak, vil både eksportsektoren og hjemmemarkedsrettet næringsliv bli sterkt påvirket. Figur 3: Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken i Agder-fylkene og Norge for øvrig. 4,5 Figur 4: Konjunkturbarometer for industrien i USA og EU ,0 3, ,0 2, , ,5 1, ,5 0, Aust-Agder Vest-Agder Agder -15 jan-10 feb-10 mars-10 apr-10 mai-10 juni-10 juli-10 USA (høyre akse) aug-10 sep-10 okt-10 nov-10 des-10 jan-11 EU (venstre akse) feb-11 mars-11 apr-11 mai-11 juni-11 juli-11 aug-11 sep-11 okt-11 nov Kilde: SSB, Byggearealstatistikk Kilde: ISM og EU-kommisjonen

9 Sterkt arbeidsmarked også i 2012 NAV tror på en nokså stabil sysselsetting i år, med muligheter for en svak økning i ledigheten for Agder som helhet. Deler av det sørlandske næringslivet opplever gode tider, mens deler av den tradisjonelle eksportindustrien sliter med svekkede markeder i Europa. Av Stein Otto Daatland, seniorrådgiver NAV Vest-Agder Ved inngangen til 2012 var det registrert 4113 helt arbeidsledige i Agder. Dette er 215 færre enn til samme tid for et år siden. Ledigheten gikk ned i begge fylker, men mest i Vest-Agder. NAV venter en svak økning i gjennomsnittlig antall arbeidsledige på Sørlandet fra 4220 i 2011 til 4293 i Den totale arbeidsledigheten er redusert det siste året, og størst nedgang finner vi blant ledige med bakgrunn innen bygg og anlegg, industri samt reiseliv og transport. Omtrent 40 prosent av de arbeidsledige på Sørlandet tilhører nå disse tre yrkeskategoriene mot 45 prosent for et år siden. For øvrig er det trass lav ledighet et godt tilbud av kvalifisert arbeidskraft innen de fleste yrker og bransjer, noe som gjør at mulighetene for å rekruttere ønsket kompetanse er rimelig god. I forhold til NAV sin statistikk over utlyste stillinger er etterspørselen etter arbeidskraft størst til helse, pleie og omsorgsyrker. FORVENTNINGER OM SMÅ ENDRINGER I SYSSELSETTINGEN Bedrifter innen bygg og anlegg har i 2011 økt antall sysselsatte noe, men i 2012 er det færre som venter å ansette nye medarbeidere. Innen industri, som påvirkes av et tøft internasjonalt marked og en sterk kronekurs, 9 ventes sysselsettingen å utvikle seg noe forskjellig. Trass i utfordringene i internasjonal økonomi venter nærmere halvparten av bedriftene i undersøkelsen til Konjunkturbarometeret å øke antall nye ansettelser i Innen offentlig sektor ventes det totalt sett en stabil sysselsetting i Helse og sosialsektoren som sysselsetter i underkant av personer i Agder ventes å være den sektoren som kan øke mest i antall ansatte. Dette på grunn av et stort behov for pleietjenester knyttet til et stadig økende antall eldre. Bransjeanalyse arbeidsmarked TILBUD OG ETTERSPØRSEL AV ARBEIDSKRAFT Store bedrifter som opererer på det internasjonale markedet, særlig leverandører til olje- og gassektoren, har igjen fått mange store kontrakter slik at ordrereservene er gode. Etterspørselen etter ingeniører er også betydelig, og flere bedrifter innen industri og bygg- og anlegg har problemer med å rekruttere denne kompetansen. Ingeniørmangelen ventes fortsatt å bli større i hele landet og kan bli en økende utfordring for en del virksomheter på Sørlandet. Innen bygg og anleggsvirksomhet er det en del bedrifter som har problemer med å få tak i fagarbeidere. Antall arbeidsledige per desember 2010 og desember 2011, fordelt på yrkesgrupper NAV BISTÅR BLANT ANNET MED: Hjelp til å redusere fravær Rekruttering fra inn- og utland Hjelp til arbeidssøkende innvandrere Arbeidsmarkedskurs for arbeidssøkere Hjelp til tilrettelegging av arbeidsplassen 0 Akademiske yrker Kilde: NAV Barne- og ungdomsarbeid Butikk- og salgsarbeid Bygg og anlegg Helse, pleie og omsorg Industriarbeid Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt Ingeniør- og ikt-fag Desember 2010 Desember 2011 Jordbruk, skogbruk og fiske Kontorarbeid Ledere Meglere og konsulenter Reiseliv og transport Serviceyrker og annet arbeid Undervisning

10 Bransjeanalyse industri og energi 10 Utsikter 2012 økonomiske indikatorer Krise ute, men ikke på Sørlandet? Mediebildet har den senere tid vært preget av oppslag om krise og kraftig nedgang i norsk industri. Blant annet viser tall fra PMI-indeksen (januar 2012), der innkjøpssjefene formidler sine inntrykk, den kraftigste nedgangen i etterspørselen på to år. Men vår bedriftsundersøkelse tegner et bilde av industri- og energibedrifter på Agder med en optimistisk tro på Blant annet skyldes dette de dynamiske oljebedriftene Sørlandet besitter. Omsetning 2011 Nyansettelser 2011 Omsetning 2012 Nyansettelser 2012 Investeringer 2011 Nedgang Permitteringer 2011 Investeringer 2012 Reduksjon Driftsresultat 2011 Permitteringer 2012 Driftsresultat 2012 Uendret Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2012:76/81) Forventet endring på sysselsettingsindikatorer 2012 Oppsigelser 2011 Salgspriser 2011 Oppsigelser 2012 Uendret Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2012:59/79) Salgspriser 2012 Inntak av lærlinger 2011 Tilgang på kapital 2011 Tilgang på kapital 2012 Økning Inntak av lærlinger 2012 Økning PRODUKSJONSØKNING TROSS SOLCELLEPROBLEMER Industriproduksjonen i Norge gikk opp med 1,8 prosent fra september 2010 til september 2011, viser SSBs produksjonsindeks (bearbeidingsverdi). Imidlertid gikk produksjonen noe ned fra 2. til 3. kvartal i 2011 (0,3 prosent). Nedgangen skyldes delvis utfordringene i norsk solcellerelatert industri. BETYDELIG REDUSERT ORDRETILGANG SSB registrerte 17 prosents nedgang i industriens ordretilgang fra 2. til 3. kvartal Industriens ordretilgang falt med andre ord betydelig, og utviklingen har dermed snudd etter den kraftige oppgangen kvartalet før. Reduksjonen i ordretilgangen gjaldt for både det innenlandske markedet og eksportmarkedet, og SSB presenterer svake tall for mange næringer. For eksempel gikk ordretilgangen i metallvareindustrien kraftig ned, med 58 prosent, fra 2. til 3. kvartal 2011, samtidig som næringens ordrereserver ble redusert med 21 prosent i samme tidsrom. Ferske tall fra den såkalte innkjøpssjefindeksen, eller PMI-indeksen, understreker denne utviklingen. VARMT VÆR GIR MINDRE ENERGIFORBRUK Elektrisitetsforbruket i kraftintensiv industri, som er prosessorientert og dermed ikke temperaturavhengig, falt med 2,6 prosent fra september 2010 til samme måned i Sammenlikner man selve produksjonen av kraft i september 2011 med samme måned året før, viser tall fra SSB en økning på 17 prosent. Videre ser man en nedgang i forbruket i alminnelig forsyning. Nedgangen kan ses i sammenheng med at gjennomsnittstemperaturen for Norge i september 2011 var 1,9 grader høyere enn samme måned i Omsetningen for vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet var på 4,4 milliarder i 2. termin av 2011, og dette er 5 prosent økning sammenlignet med året før. OPTIMISME I AGDER, TIL TROSS FOR TUNGE TIDER I DELER AV PROSESSINDUSTRIEN Sett i lys av utfordringene i blant annet solcellerelatert industri og finansuroen i Europa, ville man kanskje forvente en bransje preget av pessimisme og tilbakehold. Forventningene til neste års omsetning tegner imidlertid et bilde av en bransje med tro på 2012 som et godt år. 59 prosent av bedriftene som har besvart bedriftsundersøkelsen forventer økt omsetning i 2012 dette er tilsvarende nivå som forventningene for Annenhver bedrift innen energi forventer en økning i omsetningen i 2012, mens 40 av 67 bedrifter innen industri forventer det samme. Bedriftene innen denne bransjekategorien er også optimistiske i forhold til salgspriser og driftsresultat.

11 11 Investeringsviljen har også fortsatt økningen vi så i fjorårets barometer; andelen som forventer en nedgang i investeringene er sunket med 10 prosentpoeng. Investeringsstatistikken til SSB viser imidlertid et noe mer nyansert bilde; når det gjelder kraftforsyning anslår SSB en økning i investeringene i 2012 sammenliknet med For industri for øvrig forventes imidlertid en svakere vekst i Denne optimismen som bedriftene i Agder gir uttrykk for gjennom bedriftsundersøkelsen, kan nok i stor grad tilskrives den kraftige veksten som skjer i oljebransjen. Konjunkturbarometeret for hele Norge (NHO), stadfester en forventning om at oljebransjen har behov for 7000 ingeniører i 2012, samtidig som det er planer om store investeringer. Våre analyser viser imidlertid at det ikke utelukkende er oljebedriftene som er positive til utviklingen i 2012, men også bedrifter innen andre segmenter av industrien. Samtidig må det understrekes at mange bedrifter innen prosessindustrien sliter, og regionen har opplevd store konkurser innenfor denne delen av industrien den senere tid. FLERE INDUSTRIARBEIDSPLASSER Gjennomsnittlig antall årsverk i de bedriftene som har besvart undersøkelsen, har holdt seg relativt stabilt de senere år. Imidlertid ser vi en svak nedgang fra 2010 til 2011, men en forventet oppgang i løpet av Bedriftene synes altså også optimistiske i forhold til sysselsettingsbildet og nærmere halvpartene av bedriftene forventer en økning i nyansettelser i Denne optimismen forsterkes av at ingen av bedriftene forventer å måtte permittere noen i Det er spesielt innen industrisektoren vi finner denne optimismen, og den kan nok i stor grad tilskrives den store ordrereserven som flere av Sørlandets oljebedrifter sitter på. 40 prosent av bedriftene oppgir at de har en del, eller alvorlige rekrutteringsproblemer. Disse bedriftene oppgir at det spesielt er teknisk personale med universitet/høyskoleutdanning (ingeniører/siv. ing. m.m.) og fagarbeidere som er en utfordring rekrutteringsmessig. EN BRANSJE MED STERKE KONKURRENTER I tillegg til rekrutteringsproblemer, oppgir 40 prosent av bedriftene innen industri og energi sterk konkurranse fra andre bedrifter som den største utfordringen de møter. Infrastrukturen i regionen blir også fremhevet blant de fem utfordringene som flest av bedriftene opplever som utfordringer for vekst. Dette er ikke så overraskende, da denne bransjen rommer bedrifter som i stor grad er internasjonalt rettet, og preget av stor reisevirksomhet og bedrifter som transporterer produktene sine på veinettet. De største utfordringene for bedrifter innen industri og energi Manglende tilgang på kapital Dårlig flytilbud i regionen I stor grad I noen grad I liten grad Mangel på offentlige støtte- og tilskuddsordninger for bedrifter Dårlig vei-infrastruktur i regionen Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2012:63/73) Høye lønnskostnader Sterk konkurranse fra andre bedrifter FAKTA Industri og energi omfatter næringshovedområdene bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitets-, gass-, damp-, og varmtvannsforsyning samt vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet. Industri og energi sysselsatte i 2010 totalt litt i underkant av personer i Agder. Fordelt på næringshovedområde var sysselsettingen: Industri: i Vest-Agder og i Aust-Agder Bergverksdrift og utvinning: i Vest-Agder og i Aust-Agder Elektrisitet, vann og renovasjon: i Vest-Agder og 522 i Aust-Agder 83 bedrifter innen industri og energi har besvart bedriftsundersøkelsen.

12 Bransjeanalyse idustri og energi 12 Mot all time high for NOV Virksomheten innenfor oljeservice på Sørlandet er av mange karakterisert som et eventyr. Hos National Oilwell Varco i Korsvikkilen er det all time high. Det gir rekrutteringsutfordringer- _ Vi skal opp med rundt 350 mann på landsbasis, og ca. 250 av disse skal jobbe i Agder, sier teknisk direktør Tom Fidjeland og HR-direktør Kjell Hammen. Omsetningsøkningen i 2012 blir betydelig målt mot fjoråret. Av Jon P Knudsen, senioranalytiker Oxford Research. Utsikter 2012 økonomiske indikatorer Hvor langt perspektiv har dere på denne voldsomme ordreinngangen? Inn i halve 2014 ser det fullt ut, og det er jo et stykke dit. Hvordan får dere tak i folk? Det er det som nå er utfordringen. Vi må ut av regionen, og vi må fortelle at det er et stort nok arbeidsmarked på Sørlandet til at to i en familie kan få gode jobber. Vi slåss litt mot mytene fortsatt, men det hjelper. Vi tror f.eks. at Kilden vil bidrar til å endre bildet av Kristiansand og landsdelen. Det hjelper også at vi begynner å få ut ferdige mekatronikk-kandidater fra UiA. 60 prosent av dem som går på dette studiet har regional tilknytning. Dermed er de også lettere å rekruttere for oss. Ut over det blir det å gå utenlands. Vi har hentet flinke folk fra Portugal, Sverige, Danmark og nå siste Island. Vi ser også at det kommer søkere fra Sør-Europa som finner fram til oss via nettet. Mer institusjonelt har vi hatt god nytte av det europeiske arbeidsmarkedssamarbeidet, EURES, for å kunne rekruttere. Her har NODE hjulpet oss godt. I et globalt perspektiv er det nok av ingeniører. Det handler bare om å få dem hit. Økonomer, derimot, er det god tilgang på. Setter dere ut jobber til andre av mangel på folk? Nei, da bruker vi heller virksomheter andre steder i Norge eller i andre land innenfor eget konsern. Blir ikke denne utviklingen svært prisdrivende? Det skulle man tro, men det er faktisk slik at en ingeniør i Brasil koster langt mer enn en tilsvarende ingeniør i Norge eller i USA. Ser dere noen hindre for å kunne rekruttere videre? Vi etterlyser tiltak for et mer velfungerende boligmarked i Kristiansand. Vi må ha nok boligmasse tilgjengelig, og de boligene som legges ut, må heller ikke være så dyre som nå. Dessuten er det slik at vi som verdensomspennende konsern har behov for å flytte litt på folkene våre mellom ulike steder. Så lenge vi beveger oss innenfor EØS-området går dette bra, men så snart vi skal flytte folk oversjøisk er det fryktelig byråkrati. Til og med mellom USA og Norge er det svært tungvint å flytte arbeidskraft. Vi kan ikke forstå at det skal behøve å være slik. Omsetning 2011 Omsetning 2012 Investeringer 2011 Nedgang Investeringer 2012 Driftsresultat 2011 Driftsresultat 2012 Salgspriser 2011 Uendret Salgspriser 2012 Tilgang på kapital 2011 Tilgang på kapital 2012 Økning Kilde Bedriftsundersøkelsen (n-2012:49/54) Forventet endring på sysselsettingsindikatorer 2012 Nyansettelser 2011 Nyansettelser 2012 Permitteringer 2011 Reduksjon Permitteringer 2012 Oppsigelser 2011 Oppsigelser 2012 Uendret Inntak av lærlinger 2011 Inntak av lærlinger 2012 Økning Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-2012:46/52)

13 Pilene peker oppover I fjorårets Konjunkturbarometeret viste bedriftene i denne bransjen at de hadde klart å snu nedgang til oppgang. Årets barometer bekrefter denne snuoperasjonen, og gir et bilde av en bransje hvor pilene peker oppover. Blant annet ligger Vest-Agder på topp i omsetningsstatistikken, og en av to bedrifter forventer økt omsetning i MEST POSITIVT I ANLEGGSNÆRINGEN Produksjonen i anleggsnæringen har vist en oppadgående tendens det siste året. SSB rapporterer en produksjonsøkning i 3. kvartal 2011 med 8,8 prosent sammenlignet med samme periode i Aktiviteten i anleggssektoren har økt med 3,5 prosent fra 2. til 3. kvartal 2011, etter korrigering for sesongmessige variasjoner. Produksjonen i byggesektoren har derimot hatt en nedgang, og det er særlig aktiviteten i nybyggnæringen som har gått ned. Samlet sett holdt bygge- og anleggsaktiviteten seg forholdsmessig stabil i 3. kvartal 2011, og i sammenligning med samme kvartal i 2010 økte produksjonen med 1,2 prosent. VEST-AGDER ØKER MEST I første halvår av 2011 var det en oppgang i omsetningen i bygge- og anleggsvirksomheten på 9,4 prosent sammenlignet med samme periode året før. SSB viser også til en stabil vekst i de tre første terminene i 2011, og den største veksten fant sted innenfor næringshovedgruppen oppføring av bygninger. Størst økning hadde Troms og Vest-Agder, med henholdsvis 20,7 og 16,4 prosent. Kun Aust-Agder hadde en nedgang i omsetningen i forhold til Nedgangen var på 1,7 prosent. Dette skillet mellom Aust- og Vest-Agder ble også trukket frem i forrige Konjunkturbarometer. Bedriftsundersøkelsen viser en voksende optimisme i forhold til forventet omsetning i 2012; 56 prosent av bedriftene som har besvart undersøkelsen forventer en økning. Dette gjenspeiles også i andelen bedrifter som forventer et bedre driftsresultat i 2012 enn i Bedriftene er imidlertid tilbakeholdne i forhold til tilgangen på kapital i 2012; 12 prosent forventer en nedgang. Andelen som forventer en økning i tilgangen på kapital er gått ned med fem prosentpoeng fra fjorårets barometer. FÆRRE ARBEIDSPLASSER Utviklingen i antall årsverk vil holde seg stabilt i 2012, sammenliknet med 2010 og 2011, ifølge bedriftsundersøkelsen. Bedriftene har videre stabile forventinger til nyansettelser. Vi ser en økning i andelen bedrifter som forventer flere oppsigelser i 2012 enn i Imidlertid forventer nær ni av ti bedrifter at oppsigelsene vil holde seg på et uendret nivå i 2012 sammenliknet med Videre viser analyser at 42 prosent av bedriftene benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, men kun en av fem bedrifter vil ansatte flere fra utlandet i I forhold til rekruttering opplever nærmere 40 prosent av bedriftene en del, eller alvorlige, rekrutteringsproblemer, og det er i hovedsak ingeniører og fagarbeidere som anses som utfordrende å få tak i. KOMPLISERT REGELVERK EN UTFORDRING Hver fjerde bedrift oppgir at et komplekst og uoversiktlig regelverk utgjør en utfordring for bedriften i stor grad. Bygg og anleggsbransjen er underlagt strenge reguleringer, noe som setter store krav til bedriftene i forhold til å holde seg oppdatert på gjeldende regelverk. FAKTA Bygg- og anleggsnæringen hadde totalt nær sysselsatte i Agder i 2010; personer i Aust-Agder og nær personer i Vest-Agder, viser tall fra SSB. 56 bedrifter innen bygg og anlegg har besvart bedriftsundersøkelsen. De største utfordringene for bedrifter innen bygg og anlegg Mangel på offentlige støtte- og tilskuddsordninger for bedrifter Manglende evne til å utnytte markedsmuligheter I stor grad I noen grad I liten grad Sterk konkurranse fra andre bedrifter Høye lønnskostnader Kilde: Bedriftsundersøkelsen 2012 (n-44/49) Komplekst og uoversiktelig regelverk 13 Bransjeanalyse bygg- og anleggsnæringen

14 Bransjeanalyse bygg- og anleggsnæringen 14 For full kraft i årene som kommer Jan Sigvartsen, adm. dir. i Otera, ser lyst på fremtiden. Det vil bli investert store summer i infrastruktur både i Norge og i Europa for øvrig i mange år framover, sier han. Dette er et marked vi ønsker å styrke oss i. Derfor satser vi på lønnsom, organisk vekst. Av Jon P Knudsen, senioranalytiker Oxford Research om å bedre forsyningssikkerheten for strøm, om å få mer ut av allerede eksisterende anlegg og om ny energi, f.eks. vindkraft. Hvor stort er dette siste? Det kommer sterkt nå. I Sverige er dette betydelig allerede, men utviklingen skyter også fart hos oss. Vi har allerede et felles strømmarked med Sverige. Med grønne sertifikater vil denne utviklingen fordypes ytterligere og gjøre det mer interessant å investere i vindkraft og bioenergi også her til lands. Otera eies i sin helhet av Agder Energi AS. Selskapet har fire hovedsatsingsområder: elkraft, samferdsel, elektro og telekom. Selskapet har en distribuert struktur og er å finne i en rekke sørlandske lokalsamfunn. I tillegg har det kontorer i Drammen, Oslo, Bergen, Göteborg, Stockholm og Malmö. Det er en offensiv Sigvartsen som møter oss i selskapets lokaler på Stoa. Vi har lagt et budsjett på mill. kroner for 2012, det er litt opp fra Kostnadssituasjonen gjør at vi holder topplinjen nede, men vi ser at det er store investeringsmuligheter både i det norske og det svenske markedet. Vi er allerede store i Agder og ønsker å ta en større andel av markedet for tjenestene våre i Sør-Norge for øvrig og i Sverige. Hva er det som skaper denne veksten i markedene? En rekke forhold. Det gjøres store investeringer i sentrale, regionale og lokale kraftlinjer i Norge. Det er et underliggende behov for nybygging og vedlikehold som vil drive markedet i lengre tid. Det dreier seg Er det andre drivere i markedet? Da vil jeg særlig nevne kommunikasjonssatsingen. Veier, jernbaner og annen infrastruktur trenger en rekke elektriske installasjoner knyttet til belysning, skilting og overvåking. Dette er felter vi leverer på. Vi er f.eks. inne på FV 456, den nye vågsbygdveien, på E 18, Sky Langangen, og på den nye jernbanetunnelen under Oslo. Hva med arbeidskraft, får dere tak i det? Vi rekrutterer kontinuerlig og har en stor kampanje gående nå. Vi merker konkurransen med bedriftene innenfor oljeservice om gode prosjektledere. Ellers får vi stort sett tak i dem vi skal ha. Hvor lenge tror du det gode markedet vil holde seg? Det kan bli lenge, i alle fall et helt tiår fram slik vi ser det nå. Men det er en del forhold som vi ikke er herre over, som regulerer en del av dette. Jeg tenker da særlig på utviklingen med hensyn til sertifikater, europeiske direktiver og den nasjonale energipolitikken.

15 15 Kamp om de beste hodene Gode tider for leverandørindustrien smitter over på andre bransjer. Den sørlandske veksten innenfor denne bransjen gir oppdrag for byggenæringen, men den utfordrer også andre bransjer i kampen om de beste hodene i en krevende periode. Av Petter Toldnæs, rådgiver Ordkraft - Det er markedet som i stor grad bestemmer vår videre vekst, sier Jon Syrtveit, regiondirektør i Kruse Smith. Hvis utbyggere er usikre på framtiden og opplever knapphet på finansiering, gir det en tydelig og umiddelbar effekt for oss. Prosjekter blir satt på hold, og i tillegg opplever vi sterk konkurranse om arbeidskraften. - Nøkkelpersonell som ingeniører og prosjektledere er spesielt ettertraktede. I vår region er konkurransen ytterligere skjerpet på grunn av den offensive rekrutteringen som skjer innen oljerelatert virksomhet. Kruse Smith er offensive overfor relevante utdanningsinstitusjoner med ingeniørutdanning, som NTNU og Universitetet i Agder, og selskapet har god erfaring med trainee ordninger. Jon Syrtveit er relativt optimistisk ved inngangen til dette året. - Kombinasjonen av høyt markedsfokus i 2011 og at vi besitter en relativt stor eiendomsbase for egne boligprosjekter, gjør at vi mener å ha et godt grunnlag for Samtidig ser vi en viss tilbakeholdenhet i markedet når det gjelder oppstart av større prosjekter. Kruse Smith opplever at de må være ekstra årvåkne, og Jon Syrtveit forteller at de har ekstra stort fokus på risikostyring. - Vi må ha optimal kjennskap med hva som rører seg i de markedene vi opererer i. Både knyttet til nybygg, byggfornyelse og næring. Videre må vi i disse tider, som ellers, ha et kontinuerlig fokus på HMS, kvalitet og prosjektstyring. - Vi har bevisst valgt å ha flere ben å stå på. Dette kan til en viss grad gjøre oss noe mindre sårbare for svingninger i markedet. For eksempel kan entreprenørdelen og anleggsdelen av og til være i forskjellige faser når det gjelder aktivitet, og på den måten utnytter vi kompetansen på tvers. - Kruse Smith Eiendom har en betydelig eiendomsmasse i de regioner vi er representert. I tillegg har vi en solid kompetanse og erfaring innen eiendomsutvikling. Dette gir oss et større grep om hele verdikjeden og en større fleksibilitet når det gjelder å bruke egne ressurser når det er behov for det. - Internt har vi et skarpt fokus på kvalitetsarbeid og forbedring av arbeidsprosesser. Vi må fokusere på det vi kan gjøre noe med. Jobbe smartere og mer effektivt. På den måten kan vi ta ut synergier og øke vår konkurranseevne. Eksternt jobber vi målrettet med å påvirke rammebetingelser gjennom bransjeforum og nettverk, avslutter Syrtveit.

16 Bransjeanalyse -forretningsmessig tjenesteyting 16 Utsikter 2012 økonomiske indikatorer Omsetning 2011 Omsetning 2012 Investeringer 2011 Nedgang Investeringer 2012 Driftsresultat 2011 Driftsresultat 2012 Salgspriser 2011 Uendret Salgspriser 2012 Tilgang på kapital 2011 Kilde: Bedriftsundersøkelsen 2012 (n-139/157) Forventet endring på sysselsettingsindikatorer 2012 Nyansettelser 2011 Nyansettelser 2012 Permitteringer 2011 Reduksjon Permitteringer 2012 Oppsigelser 2011 Oppsigelser 2012 Uendret Inntak av lærlinger 2011 Kilde: Bedriftsundersøkelsen 2012 (n-89/136) Tilgang på kapital 2012 Økning Inntak av lærlinger 2012 Økning Usikre tider, men fremdeles optimisme Toppsjefen i sjøforsikringsselskapet Gard beskriver 2012 som et usikkert år, men ser likevel for seg fortsatt vekst. Dette er et beskrivende bilde av forventningene til 2012 i hele denne bransjen. Bedriftene er optimistiske i forhold til omsetningsutviklingen, samtidig er det opprettholdelse av status quo som fremstår som det viktigste for bedriftene innen dette segmentet av næringslivet i Agder. BOLIGPRISENE PÅ VEI NED I AGDER? Boligprisene i Norge steg i gjennomsnitt med 0,3 prosent fra 2. til 3. kvartal Denne økningen så vi også i Agder, gjennomsnittlig kvadratmeterpris steg fra kr. pr. kvm. i oktober 2010 til kr. pr. kvm. i oktober Boligprisene i Agder sank imidlertid noe fra august til november Samlet omsetning innenfor næringshovedområdet omsetning og drift av fast eiendom økte med 3,8 prosent fra 3. kvartal 2010 til 3. kvartal 2011, viser analyser fra SSB. VEKST I REKRUTTERINGSBRANSJEN Veksten innen forretningsmessig tjenesteyting fortsetter i Norge. Nærmere bestemt er det en økt omsetning på 9,5 prosent fra 3. kvartal 2010 til 3. kvartal Dette kan i hovedsak ses på bakgrunn av kraftig vekst innenfor arbeidskrafttjenester. Omsetningsveksten vedvarer også for bedrifter innenfor reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet. SSBs omsetningsindeks for 3. kvartal 2011 viser en stor omsetningsøkning, på 11,6 prosent, fra 3. kvartal 2010 til samme kvartal For vakttjenester og etterforskning var veksten 6,7 prosent i samme tidsperiode. Samme kilde viser at bedriftene innenfor faglig, teknisk og vitenskapelig tjenesteyting hadde en økt omsetning på 5,8 prosent fra 3. kvartal 2010 til 3. kvartal FORVENTNINGER OM ET GODT 2012 Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser at bedriftene innen denne bransjen har sterk tro på 2012 når det gjelder omsetning hele 67 prosent av bedriftene forventer økning. 60 prosent forventet det samme for Det er innen forretningsmessig tjenesteyting forventningene og optimismen er tydeligst, hvor 17 av 19 bedrifter oppgir at de forventer økning. Over halvparten av bedriftene i de øvrige hovednæringsområdene som denne bransjebeskrivelsen dekker, forventer også en økning i omsetningen i STABIL INVESTERINGSVILJE Investeringsviljen innen denne bransjen har synes stabil gjennom de målingene vi har gjort i forbindelse med konjunkturbarometeret de siste årene. Årets bedriftsundersøkelse viser at forventningene til 2012 i forhold til investeringer holder seg på samme nivå som tidligere: 1 av 3 bedrifter vil øke investeringene. Investeringsviljen er størst blant bedrifter innen forretningsmessig tjenesteyting. Her oppgir nærmere 60 prosent av bedriftene at de vil øke investeringene i For de øvrige tre næringshovedområdene er det rundt 30 prosent av bedriftene som oppgir det samme. Bildet er altså preget av optimisme for bedriftene som omfattes av denne bransjeanalysen. Et lite unntak er imidlertid forventningene til tilgang på kapital. Her ser vi en økning i andelen som forventer en nedgang i 2012, sammenliknet med forventningene for SKAL ANSETTE FLERE I 2012 Bedriftsundersøkelsen viser at stabilitet er det som overordnet preger sysselsettingsindikatorene for bedriftene i denne bransjen. Men spurt om nyansettelser er bedriftene mer optimistiske; 43 prosent av bedriftene forventer en økning i nyansettelser i prosent av bedriftene hadde samme forventning til 2011.

17 17 I overkant av hver tredje bedrift oppgir at de har rekrutteringsproblemer, og da i hovedsak knyttet til høyere utdannet arbeidskraft. EKSTERNE FAKTORER DE STØRSTE UTFORDRINGENE Bedriftene innen forretningsmessig tjenesteyting opplever først og fremst sterk konkurranse fra andre bedrifter og mangel på offentlige støtte- og tilskuddsordninger som utfordringer de i stor grad står overfor. Disse utfordringene kommer i tillegg til de allerede omtalte rekrutteringsutfordringene. Ser vi på de fem utfordringene som flest bedrifter i stor grad opplever berører dem, er det snakk om eksterne faktorer som bedriftene selv i liten grad har direkte innflytelse over. Dette innebærer at bedriftene sjelden kan møte disse utfordringene på egen hånd, og er avhengige av politiske og andre aktører som setter rammebetingelsene for næringslivet. De største utfordringene for bedrifter innen forret-ningsmessig tjenesteyting Avtagende vekst i utsatt bransje - Dette vil bli et usikkert år. I perioder med lavere handel er shipping spesielt utsatt, og båter går i opplag fordi det er færre oppdrag og lavere dagsrater. Gard vil imidlertid fortsatt vokse, og da spesielt i Asia, forteller Svein Buvik, administrerende direktør i Gard. Komplekst og uoversiktelig regelverk Manglende tilgang på kapital I stor grad I noen grad I liten grad Dårlig flytilbud i regionen Mangel på offentlige støtte- og tilskuddsordninger for bedrifter Kilde: Bedriftsundersøkelsen 2012 (n-83/118) Sterk konkurranse fra andre bedrifter Av Petter Toldnæs, rådgiver Ordkraft Det internasjonale sjøforsikringsselskapet har hovedkontor i Arendal, og flesteparten av de over 400 ansatte har arbeidssted her. Gard er størst aktør i verden på ansvarsforsikring, og siden kundene også er eiere av selskapet stilles det høye krav til gode produkter og god service. - Forrige krise er bare noen år bak oss, så vi har allerede hatt en kritisk gjennomgang av egen virksomhet og sett på hvordan vi kan takle internasjonal, finansiell uro. Den gangen så vi på hvordan vi forvaltet pengene våre, og som følge av det reduserte vi eksponeringen i aksjer. Det er mange forhold som påvirker Gards muligheter til å vokse, men Svein Buvik mener at vekst i Asia vil demme noe opp for lavere vekst i Europa og Nord-Amerika. - Fordi halvparten av verdens nye skip vil komme i Asia forventer vi den største veksten fremover der. En sterk tilstedeværelse er da viktig og vi utvider derfor kontorene våre i Hong Kong og Tokyo. De siste fem årene har bemanningsøkningen vært relativt stor, og tilgangen på riktig kompetanse har vært god. Hovedkontoret i Arendal har derfor økt antall ansatte, men på sikt kan det bli billigere og mer attraktivt å vokse andre steder. - Regionen må være et attraktivt sted å bo. Vi må hente inn spisskompetanse fra utlandet, og da er det spesielt viktig med et godt tilbud til hele familien. Gard går inn, sammen med andre aktører fra næringslivet, for å drive Arendal internasjonale skole, og det er et viktig tilbud i kampen om de beste hodene. - Vi ønsker oss også flere internasjonale ruter fra Kjevik. Skal vi ut i verden må vi forholdsvis ofte via København, og det tar tid. Det er viktig for hele landsdelen at våre internasjonale bedrifter har best mulig infrastruktur og kortest mulig vei til våre markeder. Sørlandet har klart å få gode veier som binder byene sammen, så da kan vi også klare dette, avslutter Svein Buvik. FAKTA Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting tar for seg følgende hovednæ-ringsområder: Finansierings- og forsikringsvirksomhet Teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Denne bransjen sysselsatte nær personer i Agder i 2010; I Aust-Agder og rett i underkant av i Vest-Agder. 165 bedrifter innen bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting har besvart bedriftsundersøkelsen.

18 Bransjeanalyse jordbruk, skogbruk og fiske 18 Utsikter 2012 økonomiske indikatorer (antall) Omsetning 2011 Omsetning 2012 Investeringer 2011 Nedgang Investeringer 2012 Driftsresultat 2011 Driftsresultat 2012 Salgspriser 2011 Uendret Salgspriser 2012 Kilde: Bedriftsundersøkelsen 2012 (n-11/12) Tilgang på kapital 2011 Tilgang på kapital 2012 Økning De største utfordringene for bedrifter innen primær-næringene (antall) Dårlig flytilbud i regionen Komplekst og uoversiktelig regelverk I stor grad I noen grad I liten grad Manglende tilgang på kapital Høye lønnskostnader Kilde: Bedriftsundersøkelsen 2012 (n-6/10) Dårlig vei-infrastruktur i regionen Behov for mer mat! Den nylig fremlagte Landbruksmeldingen setter fokus på matsikkerhet og økning i matproduksjonene i Norge. Dette vil forhåpentligvis på sikt føre til en positiv utvikling innen denne bransjen. Bedriftsundersøkelsen viser at primærnæringsbedriftene forventer stabil utvikling i 2012, med svakt positivt fortegn. VELKOMMEN TIL BORDS! I stortingsmeldingen om landbruks og matpolitikken som regjeringen fremla i statsråd 2. desember 2011 (Velkommen til bords!), settes det fokus på matsikkerhet og økning i matproduksjonene i Norge i takt med befolkningsveksten. Meldingen konstaterer at det blir en million flere nordmenn å brødfø i Dette innebærer at Norge må øke matproduksjonen med om lag 20 prosent for å opprettholde selvforsyningen. STØRST NEDGANG I SYSSEL- SETTINGEN I AUST-AGDER Tall fra 4. kvartal 2010 viser at det er stadig færre som er sysselsatt i primærnæringene, og for landet sett under ett var det 4,5 prosent nedgang, som for det meste var relatert til jordbruket. Selv om det ble registrert nedgang i alle fylkene, var det størst nedgang i Aust-Agder med 15,1 prosent. NEDGANG I JORDBRUKSAREAL Det ble søkt om tilskudd for under 10 millioner dekar jordbruksareal i drift i 2011 i Norge. Dette er en nedgang på over dekar fra året før. I Aust-Agder var antall dekar jordbruksareal i drift i 2011 nærmere , mens det i Vest-Agder lå på nærmere SSB viser også til en nedgang i kornarealet og færre melkekyr i samme tidsperiode. I forhold til melkekyr, mener Fylkesmannens landbruksavdeling i Aust-Agder at denne nedgangen har sammenheng med at en del melkeprodusenter har solgt melkevota og gått over til ammekyr. ØKNING INNEN FISKERI Det ble levert 2,7 millioner tonn fisk, reker, skalldyr og skjell av norske båter i 2010, og dette er en økning på 6 prosent siden 2009, viser analyser gjennomført av SSB. Førstehandelsverdien utgjorde 13,3 milliarder, en økning på 18 prosent fra I 2010 ble det for første gang solgt over en million tonn fisk, en økning på 7,6 milliarder fra 2009, som for øvrig også var et rekordår. I forbindelse med økt produksjon og salg av laks og regnbueørret, ble det også registrert en økning i antall sysselsatte med 561 i sammenligning med Det var imidlertid en nedgang i sysselsetting i produksjon av andre arter, og selv ved høyere omsetning var det en nedgang i antall ansatte med 153 personer. Fra 2010 til 2011 var det økning av laksefangst i stort sett alle fylkene, og i Vest-Agder ble det fisket vel 22 tonn laks og sjøørret, tre ganger så mye som året tidligere. MER TØMMER! Det ble hogd tømmer for salg på bortimot skogeiendommer i Det er en økning på 6 prosent sammenliknet med året før, viser tall fra SSB. Tre av fem skogeiendommer har ikke hatt tømmer for salg de siste ti årene.

19 19 Analyser gjort av SSB viser videre at Aust-Agder i 2010, som i 2009, lå blant topp fem blant fylkene i skogeiendommers gjennomsnittlige produktive skogareal. SVAK OPTIMISME Over halvparten av bedriftene som har besvart bedriftsundersøkelsen er optimistiske når det gjelder omsetningen, investeringer og driftsresultatet for Imidlertid er bedriftene innen primærnæringene mer tilbakeholdne når det gjelder utviklingen i salgsprisene og tilgangen på kapital. I hovedsak forventer bedriftene her en uendret situasjon i 2012, sammenliknet med ANTALL ÅRSVERK STABILT Stabilitet preger sysselsettingsindikatorene som er målt gjennom bedriftsundersøkelsen. Konjunkturbarometeret for 2011 viste også at bedriftene innen primærnæringene forventet små endringer i sysselsettingen. Gjennomsnittlig antall årsverk har endret seg marginalt fra 2010 til forventet antall årsverk i 2012, blant bedriftene som har besvart undersøkelsen. BEHOV FOR KAPITAL OG BEDRE VEI Dårlig vei-infrastruktur, høye lønnskostnader og manglende tilgang på kapital blir trukket fram som utfordringer av bedriftene som inngår i bedriftsundersøkelsen. Antall besvarelser er imidlertid svært få knyttet til disse spørsmålene, noe som er viktig i tolkning av resultatene. FAKTA I overkant av personer var sysselsatt i primærnæringen i Agder i 2010, noe som utgjør ca. 2 prosent av den samlede sysselsettingen i landsdelen. 13 bedrifter innen jordbruk, skogbruk og fiske har besvart bedriftsundersøkelsen. Forventet endring på sysselsettingsindikatorer 2012 (antall) Nyansettelser 2011 Nyansettelser 2012 Permitteringer 2011 Reduksjon Permitteringer 2012 Oppsigelser 2011 Oppsigelser 2012 Uendret Inntak av lærlinger 2011 Kilde: Bedriftsundersøkelsen 2012 (n-6/10) Inntak av lærlinger 2012 Økning

20 Bransjeanalyse jordbruk, skogbruk og fiske 20 Alltid et marked - I Bondelaget er vi betingede optimister i året som kommer. Vi produserer varer som alltid har en god etterspørsel, men vi blir påvirket av kostnadsutviklingen på arbeidskraft, kapital og råmaterialer, og av resultatet i jordbruksforhandlingene. Vårt viktigste arbeid er å gjøre det attraktivt å drive en gård. Av Petter Natanael Toldnæs, rådgiver Ordkraft Finn Asheim er organisasjonssjef ved Norges Bondelags kontor i Agder, og han representerer drøyt 1600 årsverk i landsdelen. Den totale verdiskapingen i jordbruket i Agder var ifølge Norsk institutt for landbruksøkonomi beregnet til 358,7 millioner kroner i Det er en økning på 27 millioner kroner på tre år. Melkeproduksjon står for nesten halvparten av verdiskapingen, mens hagebruk og sauehold står for henholdsvis 21 og 14 prosent. Selv om det er store individuelle forskjeller mellom landbruksprodusentene, er det en rekke fellestrekk og felles utfordringer. Landbruksarealet har krympet de siste årene, og denne utviklingen jobbes det hardt med å stanse. - Det blir færre bønder, så vi må jobbe med å rekruttere flere bønder og hindre at gårdbsbruk blir lagt ned. For å få dette til må vi få økt lønnsomhet i matproduksjonen, slik at det blir attraktivt for flere å overta eller fortsette gårdsdriften, sier Aasheim. Organisasjonen jobber bredt for å ivareta bøndenes interesser. - Bondelaget jobber målrettet for å påvirke rammebetingelsene. Organisasjonen har tett kontakt med politikere på alle nivåer, og vi har tett kontakt med forvaltningen på alle nivåer. Vi jobber også aktivt med omdømmebygging for å ha et best mulig utgangspunkt mot forbrukerne, forteller Aasheim. Vi har og høyt fokus på kompetanseøkning i eget foretak, både for å bli bedre i produksjonen og for å bli bedre bedriftseiere. Aasheim forteller at gårdsbrukerne også er avhengig av at regionens oppbygning, infrastruktur og hovedferdselsårer er optimale, men at distriktene generelt får for lite fokus. - Det var stor debatt om fylkesstruktur i fjor, men det betyr lite for oss. Som distriktslokalisert næring er det derimot viktig at det skjer annen næringsutvikling i distriktene, slik at basisfunksjoner som for eksempel barnehager, skoler og nærbutikk beholdes. Agder preges av at mye næringsutvikling skjer sør for europaveiene. Det er viktig at politikere og næringsliv også ser potensialet i de indre bygder.