RAPPORT HAGEARKEOLOGISK REGISTRERING

Transkript

1 RAPPORT HAGEARKEOLOGISK REGISTRERING STENBERG GNR. 24, BNR 1 VESTRE TOTEN KOMMUNE Oppdragsgiver: Bakgrunn: Utgravingsleder: Mjøsmuseet Drenering og senking av terreng øst for hovedbygningen Kristine Reiersen Tidspunkt: 21. mai 26. mai 2012

2 NB dessverre har det i arbeidet sneket seg inn feil gårds og bruksnummer. Det riktige gårds og bruksnummeret er 24/1. Det er rettet opp på framsiden, men er ellers feil i rapporten, på bilder og vedlegg. Vi beklager! Med hilsen Heidi Froknestad, Mjøsmuseet Forsideillustrasjon: Hagefasaden til hovedbygningen på Stenberg. Foto: I.S. Mellgren-Mathiesen 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN BEMANNING OG TIDSROM KILDEMATERIALE HISTORISKE KILDER EIERHISTORIKK HISTORISKE KART KILDEKRITISKE ASPEKTER VED BRUK AV HISTORISKE KART SOM KILDEMATERIALE KILDEGRUNNLAG FRA NYERE TID HAGEANLEGGETS NÅVÆRENDE TILSTAND DAGENS SITUASJON FRAMGANGSMÅTE OG ARKEOLOGISK METODE BRUK AV MASKINELL SJAKTING I HAGEARKEOLOGI DOKUMENTASJONS- OG UNDERSØKELSESMETODER GEOMETRISK METODE/ SNITTER STRATIGRAFISK METODE/SINGLE CONTEXT SENTRALE PROBLEMSTILLINGER FOR FORUNDERSØKELSEN DEN HAGEARKEOLOGISKE UNDERSØKELSEN FLATEAVDEKKING AV KUNSTIG TERRASSE ØST FOR HOVEDBYGNINGEN DEN STORE FLATEAVDEKKING AV DEN KUNSTIGE TERRASSEN NIVÅ I BEGRENSET FLATEAVDEKKING I DEN NORDRE DELEN AV DEN KUNSTIGE TERRASSEN NIVÅ II SØKESJAKTENE BESKRIVELSE AV SØKESJAKT BESKRIVELSE AV SØKESJAKT BESKRIVELSE AV SØKESJAKT ANDRE FUNN PROBLEMSTILLINGENE I LYS AV FUNNENE GJORT PÅ TERRASSEN OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER BIBLIOGRAFI VEDLEGGSOVERSIKT

4 Forord Hagearkeologiske undersøkelser er et arbeid som tiltakshaver av eget initiativ igangsetter og finansierer. Hensikten med arbeidet er å ivareta informasjonen som ligger skjult i bakken, samtidig som forståelsen av den fredete bygningsmassen også kan sees i forhold til miljøet som tidligere har skapt rammen om husene. I så måte viser prosjektet at Mjøsmuseet har en stor bevissthet ovenfor den kulturarv de forvalter. De utførte hagearkeologiske undersøkelsene har gitt innblikk i en ukjent del av et historisk hageanlegg. Informasjonen gir ny forståelse av rammene rundt Stenberg gård og kan være et framtidig bidrag til formidling av kulturarven. Ingen forventer at et prosjekt, hvor det forut ikke var kjennskap til noen hagespor annet enn en gressplen på en omdiskutert terrasse, til de grader skulle eksplodere i funnrikdom. Dette skjedde på Stenberg. For å sikre kildematerialet har mange, inkludert meg selv, bidratt med gratis arbeidsinnsatt. Hektiske lange dager, lite søvn og en utrolig stå på vilje har preget prosjektet. Det rettes en stor takk til Ingeborg Granlund (formann for Toten Historielag) og Ingeborg S. Mellgren-Mathiesen (landskapsarkitekt MNLA, Arkadia Landskap). Jeg vil også benytte anledningen til å takke Carl Ivar Skjøll og hans familie for bidrag og entusiasme som ble vist for prosjektet. Vafler har aldri smakt så godt som ute på utgravingsområdet! Takk skal også rettes til Oppland Fylkeskommune ved Gry Wiese Horndalseveen og Nina Hildre, samt Riksantikvaren ved Leif Anker som har bidratt stort til å sikre kulturminnene som dukket opp i uventede mengder og kompleksitet. Under denne undersøkelsen har det vært benyttet flateavdekking som en av gravemetodene. Så vidt det er meg bekjent, er dette den første større avdekkingen av et historisk hageanlegg i Norge. Den valgte metoden viste seg å gi forbløffende resultater; et broderiparterre ble funnet. Også dette er det første avdekkede i sitt slag i Norge. Hagearkeologiske undersøkelser i denne målestokken er forholdsvis nytt i Norge. Således er prosjektet å betrakte som innovativt både på fylkes- og nasjonal basis. Stenberg framstår gjennom resultatene fra den hagearkeologiske undersøkelsen som en hagearkeologisk perle og et hagehistorisk enigma. Det anbefales på det sterkeste å jobbe videre med kildemateriale og den historiske hagen med den respekt som et slikt anlegg fortjener. Kilmore, Australia den Kristine Reiersen 3

5 Stenberg gård, Vestre Toten kommune. Rød ring viser utgravingsområdet som ligger på østsiden av hovedbygning. 4

6 Utsnitt av kart som viser utgravingsområdets plassering i forhold til hovedbygningen. 5

7 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Hovedbygningen på Stenberg ble i 1796 bygget opp av sorenskriver Friedrich Sommerfelt. Etter hans død i 1801, overtok nevøen sorenskriver Lauritz Weidemann ( ). Eiendommen ble i familiens eie i hundre år. I 1900 ble Stenberg solgt til bestyrerfamilien og i 1934 overtok Toten Historielag. I dag driftes eiendommen av Mjøsmuseet. Bygningene på Stenberg ble fredet i Slike gamle fredninger er som regel objektsfredninger og har ikke tatt hensyn til verdiene av eventuelle miljøer som for eksempel et hageanlegg. Imidlertid har den museale driften av eiendommen resultert i at hele miljøet framstår som historisk intakt. Anlegget framtrer som et meget unikt miljø som tilbyr en tidshistorisk landskapsramme til det fredete hovedhuset på Stenberg. I forbindelse med en tilstandsgjennomgang på hovedbygningen, ble det påvist råteskader som følge av fukt fra kjeller. Det ble bestemt at den eldre dreneringen fra 1985 ved kjellermuren mot øst måtte utbedres. I tillegg viste synfaring at det østre terrenget gjennom årene hadde bygget seg opp slik at terrengfallet hellet inn mot bygningskroppen. Det var derfor behov for å senke terrenget på den kunstig oppbygde terrassen mot øst slik at overvann ble ledet bort fra det fredete huset. Siden det var behov for omfattende terrenginngrep, ble det bestemt at gravearbeidene skulle gjennomføres som en hagearkeologisk undersøkelse slik at kildematerialet ble dokumentert og sikret for ettertiden. Man ønsket også å undersøke om det fantes rester etter et eldre formalanlegg på terrassen, noe som ville være sannsynlig sett i lys av tidligere eieres hageinteresse og sosiale stand. Tunet på Stenberg sett fra hovedhuset. Foto: K. Reiersen 2 BEMANNING OG TIDSROM Det hagearkeologiske feltarbeidet ble utført i perioden mai I ettertid er det innsamlede materialet gjennomgått og rapport skrevet. Prosjektansvarlig ved Mjøsmuséet er Heidi Froknestad, som har vært organisatorisk-, formidlings- og presseansvarlig under feltarbeidet. 6

8 Feltarbeidet er faglig forankret gjennom samarbeid mellom arkeolog og landskapsarkitekt, som begge har ekstensiv historisk hagekompetanse. Arbeidslaget ble toppet med omfattende frivillig arbeidsinnsats fra formann i Toten historielag. Videre har elever fra gartnerlinjen på Valle videregående skole, samt familien Schjøll, bidratt med fremragende innsats slik at feltarbeidet kunne gjennomføres innenfor gitte rammer. Prosjektleder: Gravemaskinfører: Digital innmåling: Kristine Reiersen, arkeolog Ingeborg S. Mellgren-Mathiesen, landskapsarkitekt Arkadia Landskap Ingeborg Granlund, formann i Toten historielag Carl Ivar Schjøll Vestre Toten kommune v/ Trygve Robøle Rapporten er skrevet av Kristine Reiersen. Funnbehandling og katalogisering er i hovedsak utført av Ingeborg Granlund, med bidrag fra Ingeborg S. Mellgren-Mathiesen. Rapporten er kvalitetssikret av Ingeborg S. Mellgren-Mathiesen. Kostnadene ved undersøkelsen ble dekket av Oppland Fylkeskommune, Mjøsmuséet, samt gjennom ekstrabevilgninger fra Riksantikvaren. Utgravingsteamet: I. S. Mellgren-Mathiesen (i sjakten), I. Granlund (foran på sjaktkanten) og K. Reiersen (bakerst). 3. KILDEMATERIALE I dette prosjektet har det ikke vært bevilget midler for å gjennomføre innledende kildestudier slik det vanligvis gjøres i forkant av hagearkeologiske undersøkelser. Det var derfor begrenset kunnskap om hagen før arbeidet ble igangsatt. På grunn av prosjektets begrensede økonomi er det heller ikke rammer til å gjennomgå kilder i ettertid av undersøkelsene. 7

9 Kildene som har vært tilgjengelige, er fire kart fra 1806, 1932, 1942 og 1957 som i mer eller mindre detaljert grad viser parkanlegget. I tillegg ble alle trær og busker i dagens anlegg innmålt våren 2012 og 2011 for å kunne sammenlikne dagens situasjon med situasjonen på de historiske kartene. Hageanlegget er også studert av en kunsthistoriker i forbindelse med en masteroppgave i kunsthistorie (Sørheim, Ingeborg, UiO, 2007). Når det gjelder masteravhandlingen ivaretar denne kunsthistoriske kriterier for metode, materiale og kildekritiske aspekter. Disse samsvarer dessverre ikke med hagearkeologiske kriterier, og i dette perspektivet foreligger uløste kildekritiske problemer knyttet til metode og kildematerialet i masteroppgaven. Resultatene av disse studiene har derfor en meget begrenset verdi sett i forhold til de krav som settes til kildestudier utført for forståelse og tolkning av hagearkeologiske spor. Derfor legges ikke masteroppgaven til grunn som kildegrunnlag for den hagearkeologiske rapporten. Det anbefales på det sterkeste at en fullverdig kildestudie blir gjennomført. Denne bør inneholde en grundig gjennomgang av essensielle kilder som for eksempel, papirer vedrørende eiendomsoverdragelser, regnskap, personlige brev og dagbøker mm. Det bør utarbeides en eierrekke som strekker seg lengre tilbake i tid enn det som vi har kunnskap om i dag. I tillegg til dette bør det settes av tid til arkivsøk med henblikk på å finne eldre kartmateriale, eventuelle branntakster og takstdokumenter. Da det ikke foreligger et tilstrekkelig kildegrunnlag, samt at de økonomiske rammene er knappe, vil denne rapporten ikke inneholde de vanlige tolkninger som forventes av en hagearkeologisk rapport. Denne rapporten vil i hovedsak være en teknisk rapport som behandler kildematerialet som er sikret gjennom gravingene. Det henstilles imidlertid til at det utføres en kildestudie slik at det i framtiden vil bli mulig å gjøre relative dateringer og tolkninger av de sporene som er funnet under feltarbeidet. I det følgende vil kildematerialet som ble brukt under feltarbeidet bli presentert. Først presenteres eierhistorikk og historisk kartgrunnlag (kap og 3.1.2). Deretter vil kildekritiske aspekter ved bruk av historiske kart som kilde belyses (kap ), før kildegrunnlaget fra nyere tid gjennomgås (kap. 3.2). Til sammen utgjør kildene et viktig bakgrunnsmateriale for å forstå sporene som avdekkes under en hagearkeologisk undersøkelse HISTORISKE KILDER De historiske kildene som omtaler Stenberg er undersøkt i begrenset omfang og det antas å være mer informasjon tilgjengelig i ulike arkiver. I det følgende presenteres de kildene som er brukt som grunnlag for å forstå sporene som ble registrert under den hagearkeologiske forundersøkelsen. 8

10 Eierhistorikk I hagearkeologisk sammenheng utgjør eierhistorikk en viktig kilde som bidrar til å forstå utviklingen av et hageanlegg. Eierrekkene inneholder informasjon om hvor lenge de ulike eierne hadde eiendommen i sin besittelse. Det er antatt at korte eierskap kan avspeile liten interesse i eiendommen, og at det derfor er lite sannsynlig at det ble investert i et hageanlegg. Lengre eierskap har et større potensial for at eier hadde interesse i eiendommen, spesielt dersom eier har bodd på eiendommen. Også eiendommer brukt i sommermånedene har potensial for å kunne være et investeringsobjekt hvor hageanlegg ble utviklet. I hagearkeologisk sammenheng hender det ofte at det registreres eldre mindre hageanlegg, som har vært forløper til de store praktanleggene som det finnes i de historiske kildene. Foreløpig kunnskap om Stenberg er begrenset til kunnskap om eiere fra 1730 og framover. Eiendommen var fra 1730 og fram til 1780-tallet lyststedet til familien Sommerfelt, som hadde sitt hovedsete på Sukkestad. Hageanlegget på Sukkestad er beskrevet av både Carl W. Schnitler (1915 og 1916) og Magne Bruun (2007). Dette hageanlegget er framstilt med broderiparterre i den delen av hagen som lå nærmest huset. I 1801 ble Stenberg amtmann Lauritz Weidemanns eiendom. Fra denne tiden av vet man sikkert at eiendommen var permanent bosted for familien Historiske kart Hageanlegget er dokumentert gjennom historiske kart tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Det eldste kartet vi kjenner til stammer fra I tillegg er det et kart fra 1932 og Historisk kart fra 1806 Eier: Mjøsmusèet 9

11 Utdrag fra 1806 kartet som viser tunet og hagen på Stenberg. Legg merke til at det ikke er tegnet inn trær eller markeringer som symboliserer hage nærmest huset. Utdrag fra det historiske kartet fra 1806, med digitale innmålinger av gamle trær. Hageanlegget nærmest huset er ikke uttegnet på dette kartet. Imidlertid viser innmålingene av de gamle trærne at det har vært anlagt hage i dette området også. Kilde: Mjøsmuseet/Vestre Toten kommune Kildekritiske aspekter ved bruk av historiske kart som kildemateriale I tolkningen av historisk kartverk er det viktig å utøve en viss grad av kildekritikk. Historiske kartoppmålinger gir ikke nødvendigvis en objektiv eller korrekt framstilling av hageanlegget. Det er også viktig å være oppmerksom på betydningen av symbolbruk og målestokk. Datidens oppmålere og karttopptegnere benyttet seg gjerne av standardiserte symboler eller maler i tegningen av anlegget. Disse symbolene eller malene var man inneforstått med i samtiden, men for oss kan bruken av dem lett gi et feilaktig bilde av hvordan anlegget så ut i 10

12 virkeligheten. Et annet problem er at de historiske kartoppmålingene er utført i alen og fot. Det var først i 1824 at man fastsatte det nøyaktige målet for en fot/alen. Før den tid varierer størrelsene til disse måleenhetene. Disse forholdene gjør at selv oppmålinger kan være vanskelige å forholde seg til. Historisk kartdokumentasjon har slik sett sine begrensninger som kildemateriale. Det er derfor vanskelig å lage en plan for rekonstruksjon av hagen ut fra historiske kart eller annen dokumentasjon og tro at den vil være en nøyaktig kopi av det opprinnelige anlegget. Kartmaterialet på Stenberg gir en del opplysninger om hagen, men er likevel en relativt grov skisse over anlegget og utelater mange detaljer. Dette viser blant annet det blanke feltet innenfor hageanlegget som ligger nærmest huset (se utdrag av kartblad fra 1806). I tillegg viser digitale oppmålinger av de historiske alleene at kartene ikke har målefaste anlegg, og at det må forventes en viss forskyvning mellom kart og terreng. I tillegg kan det forekomme skjevheter i forhold til kartets angivelse av størrelser på grusstier og andre viktige elementer. Dette framkommer tydelig på kartet over der innmålinger av trær er sammenstilt med det historiske kartet fra For at elementer i anlegget skulle kunne gjenkjennes, ble disse ofte tegnet større enn hva de var i virkeligheten. Selv om proporsjonene kan virker misvisende, utelukker ikke dette at det som er avbildet var et integrert hageelement. Imidlertid finnes det eksempler på det motsatte og at kartet viser en ønsket eller planlagt situasjon framfor en reell. Ofte er det et godt tegn at samme hageelement går igjen på flere kartblad, men dette må allikevel behandles med forsiktighet. Siden det var vanlig å tegne av eldre kart kan unøyaktigheter bli videreført i nye kartutarbeidelser. Dette betyr at kartmaterialet må behandles kildekritisk når de brukes i dokumentasjonsarbeidet KILDEGRUNNLAG FRA NYERE TID Schnitler har besøkt hagen på Stenberg og omtaler denne i sin bok (Schnitler, C.W.15 og 1916). I tillegg fotograferte han deler av anlegget. Foreløpig er det ikke kjent om han har tatt bilder av selve terrassen. Den kunstig oppbygde terrassen foran hovedbygningen på Stenberg i Kilde: Historisk postkort 11

13 I tillegg har Mjøsmuséet historiske bilder fra anlegget. Imidlertid er det ikke kjente historiske bilder fra terrassen som viser denne i plan. Det er to foto som gir et visst innblikk av terrassen på begynnelsen av 1900-tallet. Det ene er tatt under begivenhetene på den første Stenbergfesten i 1931, mens det andre er fra tilsvarende arrangement i Schnitler skriver at Stenbergparken var «tydelig præget av den følsomme tids idealer» og ramser opp elementer som «Labyrinten», «Filosofgangen», «Lindelysthuset, «Rundellen», «Lysthusene». Magne Bruuns publikasjon Norske hager gjennom tusen år (2007) omtaler hagen på Stenberg som et eksempel på at romantikkens idealer og ideer også hadde lydhøre tilhengere i innlandet. Han skriver videre at «Filosofgangen» - en tett og mørk allé av gran - «er et innslag som det ikke finnes sidestykke til andre steder» og at det er «et særegent minnesmerke fra den romantiske perioden». Både Schnitler og Bruun mener parken mangler en helhetskomposisjon og at den høyst sannsynlig er anlagt av bondegartner, Per Stubberud, en tid etter at Weideman overtok gården. Dette er problemstillinger som kan være interessante å belyse gjennom grundige kildestudier i kombinasjon med ny informasjon innhentet fra den hagearkeologiske undersøkelsen. 4. HAGEANLEGGETS NÅVÆRENDE TILSTAND DAGENS SITUASJON Stenberg ligger 11,2 km fra Reinsvoll sentrum. Gårdstunet på Stenberg er anlagt på et platå i et hellende terreng, noe som opprinnelig ga utsøkt utsikt over Mjøsa og Ringsaker. Eiendommen er musealt drevet og bærer preg av å være et tilnærmet intakt kulturmiljø med historiske bygninger og tilhørende parkanlegg. Utover dette er nærområdet til hagen preget av jordbrukslandskap. Det gamle parkanlegget ligger nord, øst og syd for hovedhuset. Parken er omkranset av en massiv steingard, noe som viser at anleggets største utstrekning fremdeles er intakt. Den nordre delen av anlegget har vært nyttehage og slåtteng og det er bevart enkelte bærbusker og eldre frukttrær her. De gresskledde områdene ligger hovedsakelig i hellende/kupert terreng med unntak av inntunet og den oppbygde terrassen øst for hovedbygningen. Den generelle fallretningen er i hovedsak i østlig retning. Største delen av anlegget er preget av eldre plantede trær eller krattskog. De vegetative hovedelementene er to alleer, en lønnerundell, et lindelysthus og en filosofgang av plantede grantrær. Ved den østlige avgrensingen av hagen er det to lysthus, et i nord og et i syd. Dette er henholdsvis amtmanindens og amtmannens lysthus. Hagens parklandskap framstår som et nasjonalromantisk engelskinspirert anlegg med ett unntak. Dette er den gresskledde kvadratisk utformede terrassen som ligger like inntil hovedbygningens østre fasade (Veldig ofte sees denne typen mindre, intime formalanlegg i tilknytning til store engelske landskapsparker). Terrassen bærer preg av å være kunstig anlagt da denne formen er strengt oppbygget og skiller seg klart ut fra det bølgende omkringliggende parklandskapet. «Denne form for kunstige overgangselementer var vanlig i anlegg der det tidligere hadde vært et lite formalanlegg nær hovedbygningen. Ved nyanlegg ble de gamle geometriske hagene beholdt som de var, mens den nye tids idealer fikk leke seg i landskapet omkring. Dette sees blant annet på Kystad ved Trondheim og Stenberg» (Mellgren-Mathiesen, pers med). Den hagearkeologiske undersøkelsen ble av økonomiske og tidsmessige årsaker begrenset til denne kunstig oppbygde terrassen. 12

14 Landskapsrammen om Stenberg. De fredede bygningene er markert med blått. Kilde: Riksantikvaren Hovedhuset på Stenberg ble vedtaksfredet i 1924 i medhold av Bygningsloven av På den tiden var det vanlig at fredningen kun omfattet bygningsobjektene. Tilhørende hageanlegg inngikk sjelden i vedtaksfredninger. Dette er også tilfellet på Stenberg. Hageanlegget er derfor ikke omfattet av vedtaksfredningen. I moderne tid begynner det å bli mer vanlig å se utover enkeltobjekter når nye fredningssaker er under forberedelse og hagen kan i mange tilfeller bli betraktet som en del av et helhetlig miljø som har betydning for opplevelsen av en bygning. I slike tilfeller kan hagen få vern i medhold av kulturminneloven 15, eventuelt 19 for å ivareta tilstrekkelig vern. 5. FRAMGANGSMÅTE OG ARKEOLOGISK METODE I forkant av den hagearkeologiske forundersøkelsen sendte Mjøsmuséet ut en beskrivelse av omfanget og steder som museet ønsket å få undersøkt. Dette dannet grunnlag for tilbud og planleggingen av oppdraget. I forkant av utgravningen foretok arkeolog og landskapsarkitekt en befaring i parkanlegget, der landskapsarkitekten gikk gjennom parkens historie og viktige elementer. På første undersøkelsesdag ble det holdt et oppstartsmøte med alle involverte i prosjektet. Til stede var Heidi Froknestad, Trond Raddum, Magne Olav Bøe, Carl Ivar Schjøll, Claus C. H. Schjøll, Kristine Reiersen og Ingeborg S. Mellgren-Mathiesen. Hovedfokus var behov for tiltak i forbindelse med dreneringsarbeidet på terrassen. Under møtet framkom det at det var behov for å senke hele terrenget på den kunstig anlagte terrassen, i tillegg til den tidligere planlagte dreneringsgrøften. Det hagearkeologiske prosjektet som tidligere var definert i e-post fra Mjøsmuséet 2. januar 2012 ble skrinlagt da det ble ansett som viktigere å sikre eventuelt kildemateriale som kom i direkte berøring med dreneringsarbeidene. Den hagearkeologiske undersøkelsen ble utført ved hjelp av maskinell sjakting. I tillegg ble det håndrenset grovt med krafse og spade. Manuell finrensing av alle arkeologisk interessante nivåer er gjort med graveskje. Alle blottstilte historiske hagelag er fotodokumentert og tegnet. Videre i dette kapittelet vil de metodene som er brukt under dette prosjektet bli nærmere beskrevet. 13

15 Gravemaskinen kjøres inn på terrassen foran hovedhuset. Foto: I. S. Mellgren-Mathiesen 5.1 BRUK AV MASKINELL SJAKTING I HAGEARKEOLOGI Metoden er basert på at gravemaskinen fjerner torvlaget før man forsiktig graver seg lagvis ned til undergrunnen. Undergrunnen er de sterile lagene som er naturlig avsatt under matjorden. Ved å grave lagvis er det mulig å dokumentere fyllskiftene i massene underveis i gravingen. Et fyllskifte vil si en endring i sammensetningen av massene. Hensikten med en slik stratigrafisk (lagvis) dokumentasjon, er å få en oversikt over endringer i fyllskiftenes utstrekning og karakter. Når man har kommet ned til undergrunnen, vil man se alle lagene og endringene i jordprofilen (det loddrette terrengsnittet i grøfteveggen). Leter man for eksempel etter en eldre hagegang/grusgang som ikke synes i overflaten av terrenget, vil den opprinnelige grusen kunne gjenfinnes i de øvre jordsjiktene når man begynner å grave. Fundamentet for hagegangen pleier å ligge i underkant av grusen. Massesammensetningen i hvert av lagene blir beskrevet og dokumentert gjennom foto og profiltegning. Resultatene fra undersøkelsen blir så nøyaktig kartfestet ved digital innmåling, slik at det er mulig å utarbeide et kart som kan sammenlignes med historiske kart over området. Gjenstander som blir funnet i jordlagene under gravingen, blir tatt vare på og forsøkt datert slik at man har holdepunkter for hvilke perioder hagen ble anlagt (se vedlagt småfunnliste og bulkfunnliste). Den maskinelle sjaktingen ble utført med en maskin på ca 5 tonn for å skåne terrenget i størst mulig grad. Søkesjaktene var i hovedsak rundt 1,5 meter brede. Alle jordprofiler og anlegg ble renset med håndredskap. Sjaktene ble målt inn digitalt for å få den nøyaktige beliggenheten i terrenget. 14

16 Innmåling av feltet. Foto: I.S. Mellgren-Mathiesen 5.2. DOKUMENTASJONS- OG UNDERSØKELSESMETODER Funnene som er registrert representerer ulike funnkategorier. For at kunnskapstilfanget fra det arkeologiske arbeidet skulle være mest mulig optimalt, er det valgt ulike strategier for dokumentering av de ulike funnene. Valg av strategi er ofte basert på hvilket funn man har, gjerne vektet opp mot potensialet for kunnskapsproduksjon. I tillegg vil økonomiske rammer til prosjektet og tilgjengelig tid for undersøkelse være avgjørende for prioriteringer gjort under dokumentasjonsprosessen. I dette prosjektet er det benyttet en kombinasjon mellom geometrisk- og stratigrafisk metode. Fyllskiftene er i hovedsak snittet med maskin og følger derfor i hovedsak geometrisk metode. Dokumentasjonsdelen er imidlertid utført etter stratigrafisk metode. Årsaken til dette er at metoden lettere kan avdekke hendelsesforløp og ha fokus på menneskelig aktivitet. I det følgende blir hovedprinsippene til de anvendte metodene presentert Geometrisk metode/ Snitter Denne metoden er basert på å dokumentere fyllskifte/anlegg i plan, før det blir delt/snittet (Carver 2009:117). Snittet blir dokumentert ved beskrivelser, tegning og foto. Selve metoden baseres på å dokumentere det som visuelt sees uten at det fokuseres spesielt på hvilke individuelle prosesser som har skapt aktivitetssporet/anlegget. Selve snittingen av anlegget kan bli utført med graveskje, med spade, og i enkelte tilfeller med gravemaskin. Enkelte ganger utføres snitting av anleggssporene ved en operasjon, mens andre ganger tas fyllmassen ut i mekaniske lag. Dersom fyllmassen tas ut i mekaniske lag kan formen til de undersøkte sporene rekonstrueres som en 3-D modell. Hvor mye informasjon som hentes ut av anlegget er blant annet knyttet til hvilken redskap som brukes for å snitte anlegget. Jo grovere redskap som brukes, dess mindre sannsynlig er det for at arkeologen vil gjøre funn fra massene som graves bort under snittingen. I dette prosjektet er det anlegget som er dokumentert gjennom maskinell sjakting som er gjenstand for denne metodiske tilnærmingen. For at det skal være en sammenheng mellom dokumentasjonsstandarder brukt i samme prosjekt, er det valgt å dokumentere «single context metoden» også i områder hvor 15

17 geometrisk metode er brukt. Prinsippene for single context blir beskrevet inngående i neste kapittel Stratigrafisk metode/single Context Denne metoden er basert på å identifisere individuelle handlinger som har skjedd på lokaliteten (Carver 2009:120). Selve utgravingen skjer i omvendte rekkefølge enn hendelsesforløpet. For eksempel, vil det første byggetrinn med å lage en kokegrop har vært å grave et hull i bakken. Handlingen å grave hullet regnes som en handling ( context ) og gis et nummer (context nummer). Etter at hullet var gravd ble gropen fylt med ved og stein egnet for matlaging. Dette er også ansett som en handling ( context ) som gis et eget context-nummer. Videre enkelthandlinger som kan observeres arkeologisk vil bli undersøkt enkeltvis. På denne måten vil handlingsforløpet som har resultert i dannelsen av anlegget være hovedfokus. Hensikten ved å komme nærmere handlinger og handlingsmønster, er å komme nærmere menneskene som satte sporene. Ved å dokumentere selve nedgravingen for seg for siden å studere de ulike sekvensene av gjenfylling, oppnås det en forståelse av handlingsforløpet. Oppnås forståelse av handlingsmønster, har man i teorien nærmet seg menneskene som satte sporene som for oss framstår som arkeologiske avtrykk i grunnen. Dette regnes som den sterkeste siden til metoden, og den ansees å være den metoden som har størst potensial til arkeologisk kunnskapsproduksjon (Carver, 2009:121, Barker 1993:170). I denne rapporten vil fyllskifer og lag være markert med (C nr), som kan skilles fra nedgravinger som markeres med [C nr]. Nummereringen henviser til beskrivelse av de enkelte contextene som vil være vedlagt rapporten (se contextliste). Funnbehandling er gjort i henhold til standardene i single context metoden. Funnene er kategorisert i to kategorier; bulkfunn og småfunn. Bulkkategorien er brukt på de artefaktene som det ble funnet mengder av i det enkelte fyllskiftet. Dette kan for eksempel være potteskår eller bein. Disse vil være samlet i egen katalog, og vil ha betegnelsen B foran funnummeret. Småfunn er spesielle objekter som det ikke er gjort mange funn av. Småfunnene er systematisert i en egen katalog hvor den enkelte artefakt omtales spesielt. Betegnelsen som refererer til småfunnkatalogen er indikert av en S foran funnummeret. I begge katalogene refereres det til den conteksten som funnet kommer fra slik at det er en klar relasjon mellom funn og fyllskifte. Alle funnene er vasket/renset før de er fotografert og dokumentert og deretter lagt i reine funnposer. Steingodsskår under utgraving. Foto: I.S. Mellgren-Mathiesen 16

18 6. SENTRALE PROBLEMSTILLINGER FOR FORUNDERSØKELSEN Hensikten med den hagearkeologiske forundersøkelsen var i hovedsak å undersøke om det har vært et hageanlegg på den kunstig oppbygde terrassen øst for hovedbygningen på Stenberg. Anleggets detaljerte utforming er usikker og man har få opplysninger knyttet til de historiske kartene. Imidlertid er det terrassens form og opplysninger om at Stenberg var knyttet til høyere samfunnslag som indikerer at det teoretisk sett kunne være et ukjent hageanlegg oppe på terrassen. Hensikten med den hagearkeologiske forundersøkelsen var i hovedsak å undersøke om det har vært et hageanlegg på den kunstig oppbygde terrassen øst for hovedbygningen på Stenberg. Anleggets detaljerte utforming er usikker og man har få opplysninger knyttet til de historiske kartene. Imidlertid er det terrassens form og opplysninger om at Stenberg var knyttet til høyere samfunnslag som indikerer at det teoretisk sett kunne være et ukjent hageanlegg oppe på terrassen. En akvarell utført i perioden (Sommerfelt-perioden) var ikke funnet da utgravningene fant sted. Akvarellen og et broderi viser imidlertid noe som kan tolkes som et inngjerdet område øst for hovedbygningen. Innenfor er det vist espalierte eller frittstående mindre trær. Akvareller som dette må ikke tolkes bokstavlig, men de kan være en pekepinn om det var et prydanlegg på terrassen øst for hovedbygningen (Mellgren-Mathiesen, pers med). Broderi med utgangspunkt i en akvarell fra gir et innblikk i en tidlig historisk situasjon. Problemstillinger: Er det spor fra eldre hageanlegg bevart under dagens plenareal? Hvordan er bevaringsforholdene for eventuelle eldre hagelag? 7. DEN HAGEARKEOLOGISKE UNDERSØKELSEN Feltarbeidet ble utført i perioden I løpet av dette tidsrommet ble hele terrassen flateavdekket til det nivået som overvannshåndteringen krevde. Dette dreide seg om ca 140 m 2 flateavdekking. Videre i rapporten omtales dette som nivå I. I et begrenset område hvor det etter risikovurdering gjort av utførende entreprenør og arkeolog, ble det gjort en 17

19 dypere flateavdekking ned til hagens nivå II. I risikovurderingen ble det vurdert bevaringsforholdene til hageanlegget kontra slitasje fra de nødvendige anleggsarbeider, masseforflytning og slitasje av anleggstrafikk som påføres anlegget i forbindelse med ny drenering langs østre del av hovedbygningen. Siden den gamle dreneringsgrøften var etterfylt med stedlige leirmasser, var det behov for å frakte disse ut av anlegget. For at dreneringsgrøften skulle bli effektiv måtte nye drenerende masser kjøres inn i anlegget. Slitasjen i området hvor massene skulle inn og ut av anlegget ville bli meget stor og det var ikke praktisk mulig å sikre de gamle hagelagene mot denne slitasjen. For å sikre kildematerialet på en tilstrekkelig måte måtte dette skje gjennom arkeologisk dokumentasjon. Det aktuelle området hvor trusselen for permanent ødeleggelse av historiske hagelag målte ca 30 m 2 og omfatter deler av terrassens nordvestre del. Undersøkelsesområdet før utgraving. Foto: I.S. Mellgren-Mathiesen I tillegg til flateavdekkingen ble det sjaktet opp deler av dreneringsgrøften fra Her ble hagelagene blottstilt i sjaktens østre profil, mens vestre profil viste eksisterende dreneringsgrøft. Denne sjakten omtales videre i rapporten som sjakt 1. I tillegg ble det gravd en parallellsjakt, sjakt 2, ca 2 m øst for sjakt 1. En liten stikksjakt ble gravd mot terrassens østlige ytterkant fra sjakt 2. Stikksjakten omtales som sjakt 3. I de følgende kapitlene vil først resultatene fra flateavdekkingen gjennomgås i 7.1. Sjaktene vil bli beskrevet i kapittel FLATEAVDEKKING AV KUNSTIG TERRASSE ØST FOR HOVEDBYGNINGEN Hele terrassen ble flateavdekket for at det skulle oppnås terrengfall fra huset. Sjaktingen ble skånsomt utført slik at massene i de øvre lagene lot seg separere. Matjordlag ble beholdt, og skal etter at det utsjaktede området er dekket med fiberduk, tilbakefylles og ny gressplen skal etableres Den store flateavdekking av den kunstige terrassen nivå I Den maskinelle avdekkingen viste at de øvre lagene besto av et tynt jordlag som dekket over påfylte leirholdige masser iblandet enkelte bygningsrester. Det øvre laget utgjorde brorparten 18

20 av massene som skapte terrengfallet mot huset. Nærmere undersøkelse av massene viste at det påfylte laget var overskuddsmasser fra dreneringsarbeidet utført i Under det påfylte laget var det et tykkere matjordlag. Dette målte ca cm. Etter at dette laget var tatt ut var det gjennomsnittlig fjernet ca cm masser fra terrasseområdet. Overgangen mellom matjordlaget og det underliggende laget var forholdsvis klart. Massene skilte seg under den maskinelle avdekkingen. Trolig var årsaken til dette at det underliggende laget hadde en god del skallberg (flisberg) innblandet i matjorden, noe som førte til at jordlagene naturlig skilte seg i overgangen mellom overliggende og underliggende lag. Skallberg fines lokalt i området og er en mørk porøs gråsort skifer dannet under den geologiske perioden Ordovicium ( mill år siden). Overflaten som ble avdekket er definert som nivå I. Fremrensing av flateavdekkingsnivå I. Foto: I.S. Mellgren-Mathiesen Etter den maskinelle avdekkingen ble arealet på 140 m 2 som utgjør nivå I renset for hånd. Nivå I er dokumentert gjennom foto og plantegning. På dette nivået er det registrert steinsatte anlegg C116 C121 langs den østre kanten av terrassen. Anleggene er kun renset fram i flaten og er intakte. Formen i flaten ligger til grunn for tolkningen av anleggene som stolpehull. Trolig kan dette forstås å være etter flaggstenger og pidestaller til blomsterurner som vises på det historiske postkortet fra

21 Oversiktbilde over flateavdekket område nivå I. Rekken med stolpehull som trolig har fungert som pidestallfundament sees i øvre del av feltet. Sjakt 1 vises i forgrunn av bildet. Foto: I. Granlund Andre bemerkelsesverdige fyllskifter er C122, C123 og C128. Foreløpig forståelse av C122 og C123 er at dette er spor etter opphevede grusstier som på et tidspunkt er fjernet. Denne forståelsen er styrket av mengden av skallberggrus som er funnet i nivå I, og som er årsaken til at dette laget klart skiller seg fra det overliggende. Nivå I er tolket å være en overflate etablert etter at den eldre hagen gikk ut av bruk og er en flate bestående av delvis utjevnede hagespor. C128 er et anlegg som trolig er en yngre nedgraving i nivå I. Anlegget er tolket å være et mulig flaggstangfundament som kan sees på historisk fotografi fra Dokumentasjon av stolpehullsrekke langs terrassekanten. Foto: I.S. Mellgren-Mathiesen 20

22 Begrenset flateavdekking i den nordre delen av den kunstige terrassen nivå II I et begrenset område på 30m 2 i det nordvestre hjørnet av terrassen ble det flateavdekket ned til neste nivå i hagen. Dette nivået er ikke en overflate slik som nivå I, men representerer et lag like under massene som utgjør nivå I. Maskinen fjernet ca 5 cm av massene for å etablere nivå II. I det avdekkede området kunne det sees to fyllskifter, et bestående av jordmasser, mens det andre var grusholdig. Det flateavdekkede arealet ble renset med krafse, fotografert og tegnet. Tolkningen av nivå II er at dette representerer bunnen av hagelagene, og at disse er forholdsvis uforstyrrede. Gruslaget som er avdekket viser at det er lagt i mønster (se vedlagt plantegning). Undersøkelsene av plantefelt som ligger nær noen av grusstiene avdekker grunnere plantefelt i tilknytning til stisystemet. I områder utenfor de grunnere feltene kan det se ut som om det er dypere plantefelt. Imidlertid er det ikke innhentet nok data til å kunne konstantere klart hvor det har vært dypere og grunne plantefelt i anlegget. Selv grusgangenes mønster er det knyttet usikkerhet til, da det kun er en liten flik av disse som er avdekket. Imidlertid er det nærliggende å tolke funnene som rester etter et broderiparterre, hvor grusganger og plantebed har dannet et dekorativt mønster. Flateavdekket parti nivå II ble avdekket i to omganger. Dette bildet viser dekorative grusganger (lys grå farge)i området nærmes hovedbygningen. Ytre del av de dekorative grusgangene 7.2. SØKESJAKTENE Søkesjakt 1 ble lagt i kant med eksisterende dreneringsgrøft fra 1985, og kun 20 cm av intakte hagelag ble berørt ved åpningen av denne sjakten. Parallelt med sjakt 1, forskjøvet med ca 2 meter i østlig retning, ble sjakt 2 gravd. Hensikten med denne sjakten var å undersøke nærmere fyllskiftene C122 og C123, samt bekrefte/avkrefte om var restene etter en midtgang i et formalt anlegg Beskrivelse av søkesjakt 1 Denne søkesjakten ble gravd parallelt med husets fasade og er anlagt i kant med dreneringsgrøften som ble anlagt langs bygningskroppen i Sjakten er gravd fra kanten av terrassen og måler 12 meter i lengderetning. Den generelle bredden til sjakten er 1,10 meter. 21

23 Oversikt over sjakt 1. Foto: I.S. Mellgren-Mathiesen Profil mot øst ble dokumentert, mens profil mot vest ble ikke dokumentert. Årsaken til dette er at den vestre profilen viste kun grøftefyll fra dreneringsgrøft etablert i 1985, og hadde derfor liten relevans til hagehistorien på stedet. I den søndre delen av profilen ble det funnet rest av en grusgang som hadde et tynt topplag av mørk skallberggrus (C127). Nord for grusgangen ble det funnet plantebed med ulik dybde (C106). Plantebed (C106) preget store deler av de øvre lagene i profilen. Under plantejorden (C106) var det forholdsvis tykke lag med påført grus (C105 og C112), som var påført over opprinelig matjord (C104). Det nederste laget i profilen var stedlig undergrunnsmateriale (C111) Beskrivelse av søkesjakt 2 Søkesjakten ble gravd parallelt med husets fasade og målte 7 meter i lengderetning. De første sjaktmeterne i nordlig retning målte 1 meter i bredden. Oversikt over sjakt 2 sentralt i bilde og sjakt 3 som er tverrsjakt til venstre. Sjakt 1 skimtes til høyre i bildet. Foto: I. Granlund 22

24 Profilen mot øst avslørte at C122 er et tykkere gruslag. Dette laget sammen med matjordlagene C129 og C139 dominerte de øvre lagene. Under dette var det påfylt gruslag, C137 og C138. Disse lagene var anlagt oppå et matjordlag C131, som igjen ligger over et påfylt gruslag C132. Det dypeste matjordlaget C133 representerer opprinnelig matjordlag. De mange lagene med påfylt grus og påfylte matjordlag viser gjentatte terrengmodifiseringer. I tillegg antyder dette muligheten for at hagen har mer enn en fase. Lagene i sjakt 2 viser en historie som antyder at hagen har hatt flere faser. Sentralt i bilde sees et kraftig jordlag (mørk brunt), som kan representere et tidligere dyrkningslag. Foto: I. Granlund Profilen mot vest har store likhetstrekk med den østre. Forskjellen mellom profilene er i hovedsak beliggenheten til C122. Fyllskiftet C122 er på grunn av oppbygning og sammensetning tolket å være restene etter en hagegrusgang. Ulikhetene mellom profilene er utgjort av at C122 ikke samsvarer med beliggenheten i den østre profilen. Dette antyder at grusstien som er påtruffet er snittet gjennom delvis på skrå og delvis i lengderetning. Siden sjakten er lagt parallelt med huset antyder snittingen av grustien på denne måten at anlegget ikke har en regulær formal layout. Dette støtter forståelsen av at anlegget er et irregulært anlegg, et mulig broderiparterre Beskrivelse av søkesjakt 3 Sjakt 3 var en liten søkesjakt som ble gravd i øst-vestlig retning. Sjakten ble ikke gravd ned til undergrunn, men ned til et påfylt matjordlag C131, som også kan ble funnet i sjakt 2. Hensikten med sjakten var å undersøke om gruskonsentrasjoner funnet i dette området stammet fra en sentral grusgang. Lagene i profil mot nord er preget av C135. I tillegg til dette laget er C122 og C139 også å finne i profilen. C135 er tolket å være et plantefelt som ligger øst for grusstien C122. Formen til plantefeltet viser at det har vært grunnere langs stien, mens det har vært dypere felt mot øst. Det dypere feltet er også registrert helt syd i sjakt 1. Dette kan antyde at det har vært lagt til rette for vekster som krever mer jorddybde langs kanten av terrassen. Imidlertid kan ikke dette fastslås med sikkerhet da anlegget har en irregulær oppbygning. 23

25 Profil mot nord viser de samme lagene som søndre profil. Lagene i sjakt 3 hadde en enkel inndeling med en drenerende plantejord som øverste lag. Foto: I. Granlund 7.3. ANDRE FUNN Hageundersøkelsen avdekket funn som ikke kan relateres til hagelag. Dette gjelder fyllskiftene C100, C101, C140, C141 og A1. Fyllskiftene som har C nr er funnet i området hvor det etter bevaringsforholdsanalyse ble bestemt å avdekke ned til et dypere nivå for å sikre kildematerialet da dette med stor sannsynlighet ville bli ødelagt av det nødvendige anleggsarbeidet som skal utføres for å etablere drenering. A1 ble funnet i sjakt 2 i vestre del av sjakten, delvis avdekket. A1 er et anlegg som er gravd ned i naturlig undergrunn. Toppen av anlegget har en del stein, i tillegg til enkelte større biter sintret leire. Massene i anlegget består i tillegg til stein av sand, kullstøv, kull og smieperler. Framrensingen av anlegget avdekket ingen etterreformatoriske artefakter, noe som åpner opp for at anlegget kan være fra tiden før reformasjonen. Imidlertid er dette anlegget svært nært andre anlegg med forholdsvis like masser som er klart etterreformatoriske, for eksempel C101. Det er mulig at anlegget tilhører samme aktivitetsfase. Siden det var usikkerhet angående anleggets alder ble dette digitalt innmålt, kullprøve tatt og sintret leire ble samlet inn og sendt til Oppland fylkeskommune. Dette er i henhold til prosedyre gitt av Oppland fylkeskommune v/ Nina Hildre (se vedlegg). Prosedyren er også i henhold til meldeplikten i kulturminneloven 8 annet ledd. På grunn av streik i fylkeskommunen ble funn og prosedyrer avtalt direkte med Riksantikvarens områdeansvarlig, Bjørn Håkon Eketuft Rygh. Anlegget er dokumentert på Riksantikvarens standard skjema for anlegg funnet under maskinell sjakting. 24

26 A1 funnet i sjakt2. Foto: I. Granlund De øvrige anleggene som ble avdekket under registreringen C100, C101, C140 og C141 var alle klart etterreformatoriske. Anleggene inneholdt funn med klare diagnostiske trekk fra talls materiale (se funnkatalog småfunn og bulkfunn). Anleggene C140 og C141 ble avdekket i flaten, mens deler av C100 og C101 ble undersøkt. Årsaken til dette var at disse to anleggene lå i direkte tilknytning til grøftetraseen. Anleggene var allerede gjennomgravd av dreneringsgrøften som ble etablert i C101 har en ensartet fyllmasse som inneholder en rekke funn. Massene kan ikke skilles klart da det har samme farge. I området nærmest grøften ble det funnet en del treverk, og dette er brukt for å skille funnene som ble funnet høyest oppe i fyllmassene fra de som ble funnet lengre ned. Anlegget ble kun delvis undersøkt og det lot seg ikke gjøre å funksjonsbestemme dette. Foreløpig forståelse av anlegget er at dette er et avfallsdeponi hvor husholdningsavfall er kastet. Det som er uklart er hvorfor dette er kastet i et forholdsvis dypt hull som er gravd ned i undergrunnen. I den østlige kanten av anlegget ble det gravd ned til bunnen av anlegget. Basert på observasjoner gjort i dette området kan det se ut som om bunnen til nedgravingen er delvis steinsatt. Hvorfor man skulle grave et hull og dekke bunne med stein før man kastet husholdningsavfall i gropen er uvisst. Muligens kan nedgravingen ha hatt en annen funksjon, og ettersom denne gikk ut av bruk ble forsenkningen benyttet som kjøkkenmødding inntil hullet ble fylt igjen. Hagelagene ligger over dette nivået, noe som viser at C101 er eldre enn hagen. 25

27 C101 under graving i flaten. Fyllskiftet har tidligere blitt delvis gjennomgravd da drenering langs hovedbygningen ble etablert i Foto: I. Granlund I tillegg til undersøkelser av den kunstige terrassen foran hovedbygningen på Stenberg ble det gjennomført en enkel undersøkelse med jordbor i hageanlegget nedenfor terrassen, samt på gårdsplassen. Undersøkelsene viste at det er et tynt gruslag på utvalgte steder i hagen, noe som antyder at det har vært gruslagte hageganger. Foran hovedhuset ble det påtruffet et hardt lag som trolig representerer et hellelagt område. Dette ligger dekket av et tynt gresskledd jordlag. Det ble også samlet inn grusprøver fra lagene Innsamling av grusprøver lokalisert av jordbor. Foto: I.S. Mellgren-Mathiesen 8. PROBLEMSTILLINGENE I LYS AV FUNNENE GJORT PÅ TERRASSEN I utgangspunktet var det ingen kilder utover terrassens fysiske form og kunnskap om denne typen hager som tilsa at det skulle være eldre hagelag på den kunstige terrassen øst for hovedhuset på Stenberg. I tillegg hadde gården opp gjennom historien hatt eiere tilknyttet 26

28 høyere samfunnslag. Både de flateavdekkede områdene og sjaktene som ble gravd inneholdt eldre hagespor. Resultatene besvarte dermed den første av problemstillingene som ble satt opp før undersøkelsene startet. Dersom det ble påvist hagelag var det viktig å finne ut hvor godt bevart disse var. Når det gjelder bevaringsforholdene til eldre hagelag er dette temaet vanskelig å besvare. Årsaken til dette er at det tidligere er utført gravearbeider i forbindelse med drenering og annet, det har vært foretatt fjerning av hagelagene og påfyllinger for å etablere plenarealer på terrassen. I de områdene hvor det ble avdekket ned til nivå II var det kun centimeters presisjon med gravemaskinen som tillot avdekking av nivået. Hadde det vært gravd 5 cm dypere ville sporene etter hagen vært fjernet. De sårbare hagelagene har etter plenen ble anlagt ligget godt bevart med forholdsvis god overhøyde. Nå er det lagt tykk fiberduk over lagene. Dersom det skal gjennomføres flere undersøkelser vil det være lett å avdekke ned til det riktige nivået hvor de skjøre hagelagene ligger. Det er fjerning av massene fra nivå I ned til nivå II, som avdekker formen til hagen. Dersom det en gang i framtiden skal avdekkes mer av hageanlegget må dette arbeidet utføres med stor presisjon og forsiktighet og av fagpersoner med kunnskap om hagearkeologi og hagehistorie. 9. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Det hagearkeologiske arbeidet som ble utført i 2012 påviste at det har vært et eldre hageanlegg på terrassen. Hageanlegget vises ikke på noen av de historiske kartene som var tilgjengelige før undersøkelsen. På undersøkelsestidspunktet var det ingen dokumentasjon som antydet at det kunne være en eldre hage på terrassen øst for hovedbygningen på Stenberg. Kun terrengets form som har en kunstig oppbygning med streng rektangulær form gav et hint om hva som skjulte seg under gressplenen. Undersøkelsen hadde som hovedfokus å sikre de historiske sporene i bakken før museets planlagte dreneringsarbeid startet. Omfanget ble større enn antatt da det under oppstartmøtet viste seg at det var behov for generell senking av hele terrenget på terrassen for å få tilstrekkelig fall fra husveggen, i tillegg til rehabilitering av dreneringsgrøft øst for hovedhuset. På grunn av anleggsarbeidenes karakter, med inn og utkjøring av masser nord på terrassen, har hovedfokus for sikring av kildematerialet vært mer omfattende i denne delen. Resultatene fra forundersøkelsen har brakt opp en del overraskende momenter. Det mest spektakulære funnet er grusstiene som former et mønster, og trolig representerer en del av et broderiparterre. Imidlertid er det kun av en liten del av mønsteret som er avdekket. Nåværende kildegrunnlag kan ikke gi nok informasjon til å utarbeide en presis form som sannsynliggjør hvordan hagen så ut. Siden anleggelsesdato og initiativtaker for utførelse er ukjent er det ikke mulig å gi et klart svar på hvilken epoke hagelagene tilhører. Kilder som Jens Stenberg (f. 1923) og Jens Raabe (f. 1861) har ikke overlevert informasjon som tilsier at de kjente til annet enn en gresskledd terrasse foran huset (H. Froknestad pers. med.), noe som antyder at hageanlegget som er funnet gjennom disse undersøkelsene er eldre. Videre kildegransking vil trolig gi verdifull informasjon om hagens historie. Gjennomgangen i denne rapporten viser klart at det er usikkerhet knyttet til hvordan man skal tolke og forstå de hagearkeologiske funnene avdekket mai Imidlertid framgår det klart at terrassen foran hovedbygningen er kunstig oppbygget i flere omganger. Granskning av funn fra de ulike lagene, samt kildestudier kan muligens avdekke de ulike anleggstrinnene i den 27

29 kunstig oppbygde terrassen. På det nåværende stadiet er det ikke avklart om det er spor etter en eldre hage under påfyllingslagene som danner fundamentet til hagelagene som ble avdekket. Funnbildet peker mot en bakhage med kompostbinge forut for hageanleggelse. Hvorvidt det også har ligget en løkhage eller kålhage som vanligvis fantes på gårdsanleggene er uvisst. Funnbildet viser at det er noen nyere forstyrrelser i de eldste hagelagene som ble påvist. Disse nyere forstyrrelsene er stolperekken som sannsynligvis tilhører pidestallene til blomsterurnene som vises på foto fra Stenbergfesten i Av nyere dato er også flaggstang fundamentene som er gravd ned i de eldre hagelagene. Dette betyr at hagelagene har flere faser som kan sees i samme plan. Undersøkelsene har også gitt innblikk i et hageanlegg oppbygget av grusganger omkranset av plantebed. De ulike dybdene til plantebedene antyder at det har vært tilrettelagt for ulike vekstvilkår, noe som viser et bevisst forhold til hvordan hagen skulle se ut. Grusgangene ser ut for å ha vært kantet av bed med forholdsvis grunne jordmasser. Dette kan muligens være spor etter tilretteleggelse for gress eller vekster som ikke hadde behov for dypt jordsmonn. I tillegg er det funnet dypere plantebed og plantehull som har imøtekommet vekstbetingelser for planter med behov for dypere jordsmonn. En videre undersøkelse av hagen i form av kildestudier til å datere hagelagene, samt ytterligere undersøkelser av sporene i marken og pollenundersøkelser kan samlet gi opplysninger om hagens oppbygning og form. Avslutningsvis kan kunnskapsstatus oppsummeres med at det fremdeles mangler vital kunnskap om hagen på Stenberg. For å kunne relatere anleggene til eiere og historisk situasjon vil det være behov for et omfattende kildesøk. Dette vil kunne bringe ytterligere forståelse til utvikling og livet på Stenberg. En større forståelse av hagen og livet på Stenberg vil kunne gi interessante og viktige bidrag til formidlingsvirksomheten. Det er derfor nærliggende å sterkt anbefale ytterligere kildesøk, samt vurdere et ettersøk i hagen for å få klarhet i broderiparterrets mønster. 10. BIBLIOGRAFI Anthony, John 2009: Discovering Period Gardens. Shire Publications Ltd. Oxford Barker, Philip: Techniques of Archaeological Excavation, third edition. B.T. Batsford Ltd. London. Bruun, Magne 1999: Økonomi og skjønnhet. Hagekunsten i opplysningstiden. I: Historiske hager. Fortidsvern nr.1/1999. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring Bruun, Magne 2005: Tohundre år med norske hager. En oversikt over hovedretninger i norsk hagekunst fra tiden omkring 1750 fram til midten av 1900-tallet. I: Gode råd om gamle hager. Temahefte utgitt av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring Bruun, Magne 2007: Norske hager gjennom tusen år. Andersen & Butenschøn. Oslo Byantikvaren i Oslo 2000: Gamle kart som kilder og feilkilder. Kulturminneatlas for Oslo. 28