Konjunkturbarometeret

Transkript

1 KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV ASPLAN VIAK OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, AETAT, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, STAVANGER-REGIONEN NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON NORGE OG LO ROGALAND. Oktober 2005 Konjunkturbarometeret for Rogaland Store deler av næringslivet går på høygir Det har trolig aldri vært flere sysselsatte i fylket enn nå Det planlegges bemanningsøkninger innen stadig flere næringer Bruken av utenlandsk arbeidskraft øker

2 Konjunkturbarometeret jubilerer Et samarbeidsprosjekt Konjunkturbarometeret for Rogaland er et samarbeidsprosjekt mellom syv av regionens sentrale næringsutviklingsaktører. Dette er tredje rapport i Vi håper at Konjunkturbarometeret vil bidra til økt innsikt og forståelse av utvikling i næringslivet og offentlig forvaltning i Rogaland. Videre at denne innsikten oppleves som nyttig og fører Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder Stavanger-regionen Næringsutvikling Karl Bøe Skogen Direktør Innovasjon Norge Roald G. Bergsaker Ordfører Rogaland fylkeskommune Styreleder Innovasjon Norge Rogaland Svein Fjellheim Distriktssekretær LO Rogaland til handling på bred basis fra enkeltbedrifter til organisasjoner og offentlige aktører. Det er også en målsetting at rapporten skal benyttes som grunnlagsdokument i forbindelse med offentlige planprosesser, samt budsjettarbeid i offentlig og privat sektor. Truls Nordahl Fylkesarbeidssjef Aetat Stavanger Hovedkontor for Rogaland Bjørn M. Stangeland Regionsdirektør NHO Rogaland Innhold Et samarbeidsprosjekt side 2 Konjunkturbarometeret jubilerer side 3 Samlet vurdering side 4 Få tegn til overoppheting til tross for stor aktivitet side 6 Arbeidemarkedet er på rett vei side 8 Økende bruk av utenlandsk arbeidskraft side 10 Energi side 12 Mekanisk industri og metallvareindustri side 14 Øvrig industri side 16 Bygg og anlegg side 18 Primærnæringene side 20 Transport og kommunikasjon side 22 Offentlig og privat personlig tjenesteyting side 24 Offentlig forvaltning side 26 Bank, finans og forretningsmessig tjenesteyting side 28 Varehandel side 30 Hotell- og restaurantvirksomhet side 32 Fakta om Rogaland side 34 I den senere tid har vi i mange av utgivelsene kunnet lese om et næringsliv preget av vekst og stadig større optimisme. Vi skal imidlertid ikke gå veldig langt tilbake i tid for å finne overskrifter som minner oss om dårligere tider. Denne tiende utgivelsen kan være en anledning til et lite historisk tilbakeblikk. I Konjunkturbarometeret som ble gitt ut for nøyaktig to år siden kunne vi lese følgende: Mye tyder på at næringslivet i Rogaland nå opplever at bunnen er nådd. Mange har vært gjennom en vanskelig periode og arbeidsledigheten i fylket har økt med personer siden september i fjor. At bunnen var nådd viste seg heldigvis å slå til, og vi har siden den gang hatt en av de lengste periodene med sammenhengende vekst i nyere tid. Det viktigste grunnlaget for analysene i barometeret er bedriftenes egne vurderinger som blir gitt gjennom bedriftsundersøkelsene. Disse har i stor grad vist seg å være pålitelige. Konjunkturbarometeret som ble gitt ut ved årsskiftet 2003/2004 hadde følgende innledning. Store deler av næringslivet i Rogaland venter økt omsetning og økte investeringer uten at dette ventes å gi utslag i flere sysselsatte. Det viste seg at mange bedrifter effektiviserte produksjonen og at det Konjunkturbarometeret kan med denne utgaven markere et aldri så lite jubileum. Dette er utgivelse nummer 10 av Konjunkturbarometeret slik vi kjenner det i dag. Barometeret er basert på et konsept som i sin tid ble utviklet i et samarbeid mellom Sparebank 1 SR-Bank og Asplan Analyse. SpareBank 1 SR-Bank ga ut det første barometeret basert på dette konseptet i Fra 2003 har vi hatt gleden av å samarbeide med en rekke sentrale aktører i fylket om utgivelsene. ble et etterslep i behovet for arbeidskraft i forhold til aktivitetsøkningen. Det er imidlertid mye som tyder på at større deler av næringslivet begynte å ansette flere utover høsten Denne utviklingen ble fanget opp i barometeret som ble gitt ut på forsommeren: Nå kommer det relativt tydelige signaler fra flere viktige næringer om behov for bemanningsøkninger. Statistisk sentralbyrå la i sommer fram tallene for sysselsettingsutviklingen i Disse viser at fylket fikk nye arbeidsplasser tilsvarende en vekst på 1,6 prosent. Den forventede veksten innen blant annet forretningsmessig tjenesteyting, bygg- og anleggsvirksomhet og vare handelen viste seg å slå til. Det samme gjorde den svake utviklingen innen industrien. Veksten innen offentlig og privat personlig tjenesteyting ble sterkere enn forventet. Hovedkonklusjonen i denne utgaven er at det planlegges bemannings økninger innen stadig flere næringer og at den sterke etterspørselen etter arbeidskraft vil fortsette. Store deler av næringslivet går på høygir og forrige bedriftsundersøkelse som ble lagt fram på forsommeren viser at mange bedrifter har rekrutterings problemer. Det går med andre ord mot et strammere arbeidsmarked, og dette er en av grunnene til at stadig flere bedrifter benytter seg av utenlandsk arbeids kraft. Bruk av utenlandsk arbeidskraft kan både oppfattes som en mulighet og en trussel for næringslivet. Det settes søkelys på denne problemstillingen både i barometeret og i et eget foredrag ved lanseringen av barometeret. Analysene i dette Konjunkturbarometeret er blant annet basert på en bedriftsundersøkelse som denne gangen er besvart av 600 bedriftsledere i fylket. I tillegg er det gjennomført en undersøkelse blant kommunene i Rogaland. Vi håper utgaven vil være interessant og nyttig for næringslivet og offentlig sektor i Rogaland og at ansiktsløftningen vi har gitt publikasjonen siden sist faller i smak. Stavanger, 29. september 2005 Terje Vareberg Administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank 2 3

3 Samlet vurdering Norsk økonomi er inne i en svært god utvikling med lave renter og optimisme både blant husholdninger og næringsliv. De rekordhøye oljeinvesteringene er en viktig stimulans for norsk økonomi generelt, men har spesielt stor betydning for næringslivet i Rogaland. Den positive utvikling begynner også å vise tydelig igjen både på ledighetstallene og utlyste stillinger i fylket. Deler av næringslivet signaliserte allerede i vårens konjunkturbarometer om problemer med å skaffe relevant arbeidskraft. Nå går stadig flere bedrifter nye veier for å få tak i arbeidskraften de trenger, samtidig som de sparer kostnader. GOD UTVIKLING I NORSK ØKONOMI Norsk økonomi viser fortsatt fin utvikling godt hjulpet av rekordhøye olje investeringer, lave renter og optimisme i husholdninger og næringsliv. Industriproduksjonen økte med over to prosent fra første til andre kvartal, og så langt i år er eksportverdien av tradisjonelle varer over 11 prosent høyere enn samme periode i fjor. Veksten i ordretilgangen fra utlandet har imidlertid avtatt den siste tiden. Dette henger trolig sammen med en sterkere kronekurs, men også lavere etterspørselsvekst internasjonalt. Sterk vekst i olje- og gassinvesteringene gir imidlertid ringvirkninger til fastlandsøkonomien og bidrar til å holde aktiviteten oppe, selv om eksportveksten flater ut. Husholdningene bidrar også til at innenlandsk etterspørsel holder seg høy. Økte boligpriser, fortsatt lave renter og realinntektsvekst bidrar til etterspørselsveksten, sammen med et mer positivt arbeidsmarked. REDUSERT LEDIGHET De siste konjunkturbarometrene har vist at det planlegges bemanningsøkninger innen stadig flere næringer. Dette viser nå igjen i utviklingen i arbeidsledige og stillingsmarkedet. Ved utgangen av august var personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Dette er færre enn på samme tid i fjor og utgjør 3,6 prosent av arbeidsstyrken. Landsgjennomsnittet er fire prosent. Det er bare fire fylker i landet som har lavere ledighet enn Rogaland. Også den siste tiden har arbeidsmarkedet i Rogaland vist en god utvikling. Korrigert for normal sesongvariasjon er ledigheten redusert med to prosent de siste tre månedene. Den positive utvikling i arbeidsmarkedet viser også igjen i statistikken over utlyste stillinger. Fra januar til august i år var det utlyst over 20 prosent flere stillinger enn på samme tid i fjor. DET VENTES ET STRAMMERE ARBEIDSMARKED Den sterke etterspørselen etter arbeidskraft fortsetter. Bedriftsundersøkelsen viser at 40 prosent av bedriftene planlegger å øke bemanningen på ett års sikt. Dette er enda flere enn i undersøkelsen som ble gjennomført mars-april i år. Samlet sett venter bedriftene i undersøkelsen en sysselsettings vekst på i underkant av fire prosent. Det er lite realistisk at veksten blir så stor. Bedriftenes signaler om behov for arbeidskraft har imidlertid aldri tidligere vært så sterke og tydelige som de er nå. I undersøkelsen som ble gjennomført i vår signaliserte bedriftene økende problemer med å få tak i relevant arbeidskraft. Det var spesielt bedrifter innen mekanisk industri, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting som ga tilbakemelding om rekrutteringsproblemer. ØKENDE ARBEIDSINNVANDRING Mangel på arbeidskraft er oftest årsaken til bruk av utenlandsk arbeidskraft viser bedriftsundersøkelsen som ble gjennomført for konjunkturbarometeret. Nesten 60 prosent av bedriftene som benytter seg av arbeidskraft fra de nye EU-landene oppgir dette som en av årsakene. Det er mye som tyder på at næringslivet i Rogaland vil få et stadig større innslag av utenlandsk arbeidskraft. Innen industri og transport vil rundt 70 prosent av bedriftene som i dag har utlendinger i arbeid øke bruken, mens 40 prosent innen bygg og anlegg vil gjøre det samme. I tillegg er det innen enkelte næringer forholdsvis mange bedrifter uten erfaring med utenlandsk arbeidskraft som har planer om å begynne å benytte seg av dette. MARKED OG LØNNSOMHET FLATER UT Store deler av næringslivet opplevde gode tider i Likevel er det mange som opplever at marked, omsetning og lønnsomhet er enda bedre i år. 40 prosent av bedriftene ligger an til omsetningsvekst og en bedret lønnsomhet, mens halvparten har en omsetning og lønnsomhet på nivå med fjoråret. Når det gjelder utsiktene for 2006 venter to av tre bedrifter at markedet vil være stabilt, mens omtrent halvparten venter fortsatt vekst i omsetningen. Spesielt i næringer som for tiden er preget av et svært høyt aktivitetsnivå er det få som tror på en ytterligere vekst i markedet i Dette gjelder for eksempel bygg og anlegg hvor bare et fåtall tror på ytterligere markedsvekst. Innen de fleste næringer er det forventninger om at lønnsomheten vil være stabil fra i år til neste år. ØKT SYSSELSETTING I 2004 Rogaland hadde en sysselsettingsvekst på 1,6 prosent i 2004, tilsvarende nye arbeidsplasser. På landsbasis var økningen på 0,6 prosent. I Rogaland kom det flest nye arbeidsplasser innen offentlig og privat tjenesteyting og innen bank, finans og forretningsmessig tjenesteyting med henholdsvis og nye arbeidsplasser. Deretter fulgte bygg og anleggsnæringen med nesten 900 nye arbeidsplasser. Innen industrien, primærnæringene, transport og kommunikasjon og offentlig forvaltning ble det færre arbeidsplasser i løpet av Ser en på de ulike regionene i fylket var sysselsettingsveksten sterkest på Haugalandet med 2,2 prosent, etterfulgt av Ryfylke med 1,6 prosent og Jæren 1,5 prosent. Svakest var veksten i Dalane med 1,1 prosent. Hovedtrekkene i utviklingen samsvarer godt med det som har vært beskrevet som forventninger i konjunkturbarometrene. JÆREN HAR DET BESTE NÆRINGSLIVET I LANDET For andre året på rad ble Jæren kåret til den regionen i landet som har det mest vellykkede næringslivet, basert på en næringslivsindeks utarbeidet av Telemarks forskning. Indeksen er et gjennomsnitt av poengsum for nyetableringer, andel vekstforetak, andel lønnsomme foretak og næringslivets størrelse i forhold til folketallet i regionen. 4 5

4 Få tegn til overoppheting til tross for stor aktivitet Norsk økonomi er blitt stimulert av høy vekst internasjonalt og gode priser på råvarer. Kraftig vekst i innenlandske olje- og gassinvesteringer kan dempe effektene fra lavere internasjonal etterspørsel i tiden som kommer. Arbeidsmarkedet viser klare positive utviklingstrekk, men økt omstillingsevne og produktivitets vekst gjør at vi foreløpig ikke ser tegn til overoppheting av økonomien. Samtidig bidrar avtakende importpriser til fortsatt lav prisvekst. GOD VEKST I FASTLANDS-NORGE Norsk økonomi fortsetter å vise styrke, godt hjulpet av et høyt nivå på olje investeringene, lave renter og optimisme i husholdninger og næringsliv. Industri produksjonen økte med over to prosent fra 1. kvartal til 2. kvartal, og så langt i år er eksportverdien av tradisjonelle varer over 11 prosent høyere enn samme periode i fjor. Låneveksten til ikke- finansielle foretak er god for tiden, og investeringene er på vei opp. Statistisk sentralbyrå sitt konjunkturbarometer viser at norske industriledere ser optimistisk på fremtiden, selv om enkelte eksportnæringer forventer fallende priser fremover. Veksten i ordre tilgangen fra utlandet har avtatt den siste tiden, noe som trolig henger sammen med en sterkere kronekurs, men også lavere etterspørselsvekst internasjonalt. Sterk vekst i olje- og gassinvesteringene gir imidlertid sterke ringvirkninger til fastlandsøkonomien og bidrar til å holde aktiviteten oppe selv om eksportveksten flater ut. Husholdningene bidrar også til at innenlandsk etterspørsel holder seg høy. Økte boligpriser, fortsatt lave renter og realinntektsvekst bidrar til etterspørselsveksten, sammen med et mer positivt arbeidsmarked. Varekonsumet økte anslagsvis med 1,5 prosent fra 1. til 2. kvartal når det korrigeres for påskens plassering. En nedgang i bilsalget så langt i år trekker ned veksten i husholdningenes konsum, men reduserer først og fremst importen. ET ARBEIDSMARKED I BEDRING Statistikken fra arbeidsmarkedet viser sprikende tall, men det er klare indikasjoner på et arbeidsmarked i sterk bedring. Arbeidskraftsundersøkelsen viser at antall sysselsatte i første halvår økte med 0,3 prosent. Samtidig økte antall ukeverk sterkt, med 3,5 prosent. Veksten i antall sysselsatte har så langt blitt holdt tilbake av lavere sykefravær og økt arbeidstid, og gjennom store nedbemanninger i forsvaret. Vare handel og helse- og omsorgsektoren viser imidlertid en god vekst. Nedgangen i antall sysselsatte i industrien har flatet ut, samtidig som antall utførte ukeverk i industrien økte med hele seks prosent så langt i år. Dette gjenspeiler at mange deltidsansatte i industrien nå har lengre arbeidstid enn tidligere. Bildet av et arbeidsmarked i bedring understøttes av den sesongjusterte registrerte arbeidsledigheten som nå har falt sammenhengende siden juni I juli var summen av helt ledige og tiltaksdeltakere , noe som er en nedgang på ca fra samme måned i Antall ledige stillinger har også økt sterkt de siste månedene. Tilgangen på ledige stillinger var 21 prosent høyere i juli enn samme måned i BEKYMRING FOR HUSHOLDNING- ENES GJELDSVEKST BIDRO TIL RENTEHEVELSE Norges Bank hevet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til to prosent i juni. Det ble i denne anledning uttalt at rentene vil bli hevet gradvis- i små og ikke hyppige skritt i tiden som kommer. En viktig grunn for rentehevelsen er trolig bekymring for kredittveksten til husholdningene og sterk boligprisvekst mange steder i landet. I andre deler av økonomien er det foreløpig få synlige tegn til overoppheting og inflasjonspress. Konsumprisindeksen justert for energi og avgifter hadde en beskjeden årsvekst på 1,1 prosent i juli, som er omtrent det nivået den har ligget på siden november En sterkere krone bidrar til at importerte varer fortsetter å trekke ned prisveksten. Ellers er både lønnsveksten og den offentlige utgiftsveksten moderat. Et mer åpent og internasjonalt arbeidsmarked, økt automatisering og nye måter å organisere produksjonen på bidrar til at norsk økonomi trolig er i stand til å absorbere en høyere aktivitetsvekst enn tidligere, uten at det oppstår prisdrivende flaskehalser. For å nå inflasjonsmålet innenfor den tidshorisonten som er satt, er det viktig for Norges Bank å unngå rentedifferanse mot utlandet med påfølgende kronestyrkelse. Når rentebildet i eurosonen og Storbritannia så langt i år har pekt nedover, og Sverige i juni kuttet styringsrenten til 1,5 pst, kan det bli vanskelig for Norges Bank å heve renten videre, dersom ikke et tydeligere inflasjonspress kommer til syne. FORTSATT GOD VEKST INTERNASJONALT USAs økonomi viser fortsatt styrke til tross for store handelsunderskudd og gjeldsoppbygging i offentlig sektor og i husholdningene. I 2. kvartal var veksten 3,4 prosent målt som årlig rate, mot tilsvarende 3,8 prosent i 1. kvartal. Veksten var bredt basert i både privat konsum, investeringer og eksport. Den amerikanske sentralbanken hevet renten for tiende gang på rad i august, til 3,5 prosent, og markedet forventer fortsatt gradvise hevinger til i overkant av fire prosent i tiden som kommer. Kinesisk økonomi vokste med over ni prosent i andre kvartal samtidig som inflasjonen fortsatt ser ut til å være under god kontroll. Dermed ser det ut til at kinesernes sterke etterspørsel etter råvarer vil vedvare, til glede for bl.a. norske råvareprodusenter. Overgangen i sommer fra fastkurs mot dollar til en fleksibel valutakurv har hatt liten direkte påvirkning på utenrikshandelen siden yuanen kun styrket seg med beskjedne to prosent mot dollar. I euroområdet har Consensus nedjustert veksten i inneværende år til i overkant av en prosent. Det er spesielt Italia og Frankrike som trekker ned anslagene, men også en del mindre euroland viser tendenser til stagnasjon. De lave vekst anslagene sammen med Frankrike og Nederlands nei til den nye EU- grunnloven har trukket ned de lange rentene og gjort at euroen har svekket seg mot dollar det siste halve året. Det bør komme eksportindustrien til gode. I den siste tiden har Tyskland vist positive glimt ved at næringslivet ser mer optimistisk på fremtiden, samtidig som arbeidsledigheten har falt fire måneder sammenhengende. Hos Norges viktigste handelspartner, Sverige, er vekstanslaget fra Consensus for inneværende år på 2,4 prosent, økende til nærmere tre prosent i Lav inflasjon og et overraskende sterkt fall i vekstratene gjennom vinterhalvåret bidro til at Sveriges riksbank kuttet rentene med hele 0,5 prosent i juni. BNPveksten tok seg imidlertid godt opp igjen i 2. kvartal Oljeprisen er i skrivende stund nærmere 70 dollar fatet. Den vedvarende høye oljeprisen bidrar nå til å trekke opp energiprisene mer generelt og forblir et usikkerhetselement for veksten i verdensøkonomien i tiden fremover. 6 7

5 Arbeidsmarkedet er på rett vei Tallene for august viser at antall arbeidsledige i Rogaland er redusert i forhold til samme måned i fjor. Sesongjustert ledighet i fylket (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) er de siste tre måneder redusert med to prosent. Akkumulert har tilgangen av ledige stillinger i fylket ved utgangen av august økt med 23 prosent i forhold til samme periode i fjor. REDUSERT LEDIGHET Ved utgangen av august var personer, eller 3,3 prosent av arbeidsstyrken, registrert som helt arbeidsledige i fylket. Det er en reduksjon på 727 personer (ti prosent) i forhold til samme måned i fjor. 679 personer deltok i august i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Det er en reduksjon på 403 personer (37 prosent) i forhold til august Bruttoledigheten (summen av helt ledige og deltakere i arbeidsmarkeds tiltak) var ved utgangen av august personer, som utgjør 3,6 prosent av arbeids styrken. Det er færre personer enn det var for ett år siden. Når det korrigeres for normal sesongvariasjon viser Aetats beregninger at arbeidsledigheten, inkludert de som deltar i arbeidsmarkeds tiltak, de siste tre måneder er redusert med 166 personer (to prosent). Bruttoledigheten i landet totalt var i august personer, som utgjør fire prosent av arbeidsstyrken. Det er en reduksjon på personer sammenlignet med august HØYERE LEDIGHET I NORDFYLKET Regionalt er det høyere arbeidsledighet i nordfylket enn det er i sør. Bruttoledigheten i regionene er på henholdsvis 3,9 og 3,6 prosent. Byregionene i både nord og sør har høyere ledighet enn omkringliggende kommuner. Ved utgangen av august hadde Haugesund høyest ledighet i fylket med en bruttoledighet på 4,9 prosent, fulgt av Stavanger med 4,6 prosent. Til sammen står disse to byene for nesten halvparten av arbeidsledigheten i fylket (47 prosent). Lavest ledighet i fylket finner vi i Suldal med en bruttoledighet på under en prosent, etterfulgt av Bjerkreim, Lund, Hjelmeland og Forsand, alle med bruttoledighet godt under to prosent. FLERE LEDIGE STILLINGER INNEN FLERE BRANSJER Akkumulert frem til utgangen av august er det registrert ledige stillinger i fylket, som er en økning på 23 prosent sammenlignet med samme periode i Det er størst økning i tilgangen av ledige stillinger innen ingeniørarbeid, handelsarbeid, administrativt og humanistisk arbeid, merkantile yrker, helse, pleie og omsorgsarbeid, industriarbeid og transportarbeid. Innen annet servicearbeid og bygge- og anleggs arbeid var det reduksjon i tilgangen sammenlignet med i fjor. Ved årsskiftet var det industriarbeid og bygge- og anleggsarbeid som hadde størst økning i etterspørselen, Helt ledige og arbeidssøkere i arbeidsmarkedstiltak fordelt etter kommune. August 2005 Kommune Antall Antall Antall I prosent Endring Arb. søkere I prosent helt ledige helt ledige helt ledige av arb. fra ett i ord. av arb. kvinner menn totalt styrken år tidl. tiltak styrken Stavanger ,1 % ,5 % Randaberg ,1 % ,2 % Finnøy ,4 % ,1 % Rennesøy ,7 % 0 2 0,1 % Kvitsøy ,0 % 3 1 0,4 % Sola ,6 % ,2 % Sandnes ,5 % ,5 % Gjesdal ,7 % ,4 % Time ,2 % ,4 % Hå ,0 % ,2 % Klepp ,1 % ,2 % Eigersund ,8 % ,2 % Sokndal ,5 % ,1 % Lund ,7 % ,1 % Bjerkreim ,3 % 3 1 0,1 % Forsand ,7 % ,0 % Hjelmeland ,7 % 4 1 0,1 % Strand ,4 % ,2 % Sauda ,4 % ,5 % Suldal ,8 % ,1 % Haugesund ,7 % ,2 % Utsira ,2 % 1 1 0,9 % Vindafjord ,1 % 6 0 0,0 % Tysvær ,6 % ,2 % Ølen ,7 % 9 2 0,1 % Karmøy ,7 % ,2 % Bokn ,8 % ,0 % mens vi ser nå at det er andre yrkesgrupper som har mest fremgang. FÆRRE LANGTIDSLEDIGE I august var personer registrert som helt ledige i mer enn et halvt år. Det er en reduksjon på 298 personer (14 prosent) sammenlignet med august Andelen arbeidssøkere som er langtidsledige er redusert og utgjør nå mindre enn 28 prosent av alle helt ledige i fylket. FÆRRE LEDIGE INNEN MANGE YRKER I gjennomsnitt frem til utgangen av august var det 23 prosent færre arbeidsledige med yrkesønske innen ingeniørfag sammenlignet med samme periode i fjor. Det er denne yrkesgruppen som har hatt størst prosentvis nedgang, fulgt av industriarbeid (16 prosent), transportarbeid (11 prosent) og merkantile yrker (ti prosent). Fordelt på yrker ser vi størst reduksjon i antall ledige blant systemutviklere og programmerere, økonomiog logistikkmedarbeidere, sjåfører, reklamekonsulenter og tegnere, kontor sekretærer, industri mekanikere, elektrikere, fagarbeidere innen olje- og gassutvinning, hjelpe arbeidere innen industri, kokker og kjøkkenassistenter og rengjørings personale. UTVIKLINGEN I ROGALAND BLANT DE BESTE I LANDET Ved utgangen av august gikk antall arbeidsledige ned i alle fylker sammenlignet med samme måned i fjor. Målt i prosent hadde Buskerud og Aust- Agder størst reduksjon i ledigheten det siste året (19 prosent hver). Målt i antall hadde Oslo, Sør-Trøndelag og Rogaland størst nedgang siden august i fjor. Rogaland er således ett av fylkene i landet hvor ledigheten har gått mest ned det siste året. Dette skyldes høy oljerelatert aktivitet i tillegg til de gode konjunkturene som preget hele landet. I prosent av arbeidsstyrken ser vi fortsatt høyest andel ledige i Finnmark (6,7 prosent). Lavest ledighet finner vi nå i Oppland og Sogn og Fjordane, begge med 2,8 prosent ledige. Rogaland har et ledighetsnivå på 3,6 prosent, mens landsgjennomsnittet lå ved utgangen av august på fire prosent. SYSSELSETTINGEN ØKER Det har neppe vært flere personer i arbeid i Rogaland enn det er akkurat nå. Vi registrerer netto tilflytting til fylket, som forteller oss at mange bosetter seg her fordi de har fått jobb. Dette er Brutto arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken fordelt på fylke. August 2005 Brutto Endring arb. ledighet fra samme Prosent av måned i fjor I alt arb. styrken Prosent Østfold 4,5 % - 7 % Akershus 3,0 % - 7 % Oslo 5,1 % - 11 % Hedmark 3,8 % - 2 % Oppland 2,8 % - 9 % Buskerud 3,4 % - 19 % Vestfold 4,2 % - 7 % Telemark 4,4 % - 11 % Aust-Agder 3,9 % - 19 % Vest-Agder 4,0 % - 14 % Rogaland 3,6 % - 13 % Hordaland 4,2 % - 9 % Sogn og Fjordane 2,8 % - 16 % Møre og Romsdal 3,7 % - 16 % Sør-Trøndelag 4,2 % - 16 % Nord-Trøndelag 4,2 % 12 % Nordland 5,0 % - 7 % Troms 4,3 % - 4 % Finnmark 6,7 % - 1 % Riket 4,0 % - 11 % et vanlig utviklingstrekk i perioder med god driv i markedet, men det påvirker også arbeidsledigheten slik at den ikke reduseres så mye som vi kunne forvente. MOT ET STRAMMERE ARBEIDS- MARKED Signalene om at vi står foran et strammere arbeidsmarked utover året opprettholdes. Vi ser allerede at det oppstår mangel på kvalifisert arbeidskraft innen enkelte yrkesgrupper. Dette gir spesielle utfordringer for Aetat ved at vi raskt må avklare og kvalifisere arbeidssøkerne slik at de kan bidra til å dekke behovet. 8 9

6 Økende bruk av utenlandsk arbeidskraft Vi kan vente oss en økning i bruk av utenlandsk arbeidskraft i tiden framover. De fleste som har erfaring med arbeidstakere fra EU vil øke bruken. I tillegg er det innen flere næringer forholdsvis mange uten erfaring, som på ett år sikt, sannsynligvis vil ansette utenlandske arbeidstakere. Over halvparten av bedriftene som benytter utenlandsk arbeidskraft per i dag betaler disse lavere lønn enn de norske arbeidstakerne. DET KAN VENTES ØKENDE BRUK AV ARBEIDSKRAFT FRA EU Det er mye som tyder på at næringslivet i Rogaland vil få et stadig større innslag av arbeidskraft fra de nye EU-landene. Innen industri og transport vil rundt 70 prosent av bedriftene med erfaring med EU-arbeidskraft øke bruken, mens 40 prosent innen bygg og anlegg vil gjøre det samme. I tillegg er det innen enkelte næringer forholdsvis mange bedrifter uten erfaring med utenlandsk arbeidskraft som vil begynne å benytte seg av dette. Dette gjelder særlig innen hotell og restaurantvirksomhet hvor en fjerdedel av bedriftene vurderer det som Bakgrunn Fra 1. mai 2004 ble EU utvidet med 10 nye medlemsland, herunder Polen og de tre baltiske land. EUutvidelsen og ny EØS-avtale fra samme tidspunkt innebærer i prinsippet fri bevegelse av arbeidskraft fra disse landene. Borgere fra de nye EU-landene har mulighet til å komme til Norge som arbeidssøkere, uten arbeidstillatelse. Dersom de finner jobb innen seks måneder, vil de få tillatelse til å bo i landet over lenger tid. Avlønningen i bedriften som ikke er tariffbundet, vil da være fri. sannsynlig at de vil ta inn utenlandsk arbeidskraft det kommende året. Også innen industri, transport og bygg og anlegg er det forholdsvis mange uten erfaring som vurderer det samme. Undersøkelsen som viser dette er besvart av over 600 bedrifter i Rogaland. STERK ØKNING I BRUK AV EU-ARBEIDSKRAFT INNEN BYGG OG ANLEGG Markedssituasjonen innen bygg og anlegg er bedre enn noen gang og boligbyggingen første halvår i år nådde et nytt rekordnivå. Det siste året har det vært en sterk økning i bruk av arbeidskraft fra EU innen næringen. Vel 15 prosent av bedriftene innen bygg og anlegg benytter slik arbeidskraft, mens andelen i fjor var syv prosent. Andelen i fjor var overraskende lav, og kan skyldes en viss grad av underrapportering. Bygge- og anleggsbedriftene opplever tilgangen på utenlandsk arbeidskraft både som en trussel og som en mulighet. Med store rekrutteringsproblemer i regionen gir tilgangen på arbeidsomme fagarbeidere fra Øst-Europa mulighet for fortsatt vekst. På den annen side er flere bedrifter bekymret for at tilgangen på billig arbeidskraft skal ødelegge markedet. Nesten alle bedriftene innen bygg og anlegg oppga mangel på kvalifisert arbeidskraft sammen med for å ta sesongsvingninger som årsak til at de benytter seg av arbeidskraft fra EU. Halvparten av bedriftene innen bygg og anlegg betaler lavere lønn til arbeidstakerne fra EU enn til de norske arbeiderne. Ved siden av bygg og anlegg er det forholdsvis stor bruk av utenlandsk arbeidskraft innen transport, industri og hotell- og restaurantvirksomhet. Innen hotell- og restaurantvirksomhet er det imidlertid færre som svarer at de har benyttet arbeidskraft fra EU enn det var i fjor. BRUK AV UTLEIESELSKAPER Halvparten av de 26 bedriftene som har økt bruken av utenlandsk arbeidskraft oppgir at dette har skjedd ved bruk av utenlandske utleieselskaper. De aller fleste som bruker utleieselskaper betaler lavere lønn til de utenlandske arbeidstakerne enn til de norske. MANGEL PÅ KVALIFISERT NORSK ARBEIDSKRAFT ER VIKTIGSTE ÅRSAKEN Det er flere grunner til at bedriftene ansetter utenlandsk arbeidskraft. Oftest er det mangel på kvalifisert norsk arbeidskraft som er årsaken. Nesten 60 prosent oppgir dette som begrunnelse, mens i overkant av 30 prosent svarer at for å ta sesongsvingninger er årsaken. For i underkant av 30 prosent er det ønsket om å spare kostnader som er ett av motivene. Dette er en endring fra i fjor da rundt halvparten svarte at de brukte utenlandsk arbeidskraft for å spare kostnader. LAVERE LØNN Halvparten av bedriftene i undersøkelsen som benytter arbeidskraft fra EU betaler lavere lønn til de utenlandske arbeidstakerne enn til de norske. Andelen er særlig stor innen mekanisk industri. FLEST FAGLÆRTE Rundt 60 prosent av bedriftene som bruker arbeidskraft fra de nye EU-landene har ansatt faglærte arbeidstakere. Rundt 30 prosent har ansatt ufaglært arbeidskraft, mens om lag ti prosent har ansatt funksjonærer. Dette er omtrent samme fordelingen som i fjorårets undersøkelse. KAN GÅ UTOVER LÆRLINGINNTAKET Rundt 230 bedrifter i undersøkelsen har lærlinger. Det er en viss uro blant bedriftene for at økt tilgang av utenlandsk arbeidskraft kan få negative konsekvenser for lærlinginntaket. Størst uro er det innen bygg og anlegg hvor nesten 40 prosent av bedriftene som har lærlinger tror økt tilgang på utenlandsk arbeidskraft kan få negative konsekvenser for inntaket av lærlinger. Blant de 68 bedriftene i undersøkelsen som har benyttet arbeidskraft fra EUlandene svarer kun to at dette har gått utover lærlinginntaket i deres bedrift. Bedriftsleder industri: Utenlandsk arbeidskraft får plasser lærlinger ellers ville ha fått Bedriftsleder bygg og anlegg: Det er mulig å få faglært arbeidskraft til samme lønnsnivå som lærlinger. I tillegg er det enklere å administrere faglært personell BRUK AV UNDERLEVERANDØRER FRA EU TIL Å UTFØRE ARBEID I NORGE Bedriftene er spurt om de har engasjert underleverandører fra de nye EU-landene til å utføre arbeid i Norge. Innen mekanisk- og prosessindustri svarer 14 prosent ja på dette spørsmålet, mens andelen innen oljevirksomhet og bergverksdrift er ti prosent. Innen bygg og anlegg oppgir syv prosent at de har engasjert underleverandører fra EU til å utføre arbeid i Norge. Bedriftene oppgir i stor grad kombinasjoner av årsaker til at de har engasjert underleverandører fra EU til å utføre arbeid i Norge. For å spare kostnader blir oppgitt som en av årsakene blant 65 prosent av bedriftene, mens mangel på kapasitet i Norge blir oppgitt av i underkant av 60 prosent. Spesiell kompetanse var blant årsakene for 15 prosent av bedriftene. To tredeler av de totalt 26 bedriftene i undersøkelsen som har engasjert underleverandører fra de nye EU-landene til å utføre arbeid i Norge hevder at de er kjent med lønns- og arbeidsforholdene hos underleverandøren som benyttes. Bedriftsleder industri: Vi har krav til underleverandørene når det gjelder avlønning av det personalet de leier ut, og vi har ekskludert selskaper som ikke opptrer i henhold til våre krav

7 ENERGI FAKTA OM ENERGI Ny rekord for oljeinvesteringene Nytt rekordnivå for oljeprisen Høye investeringer på norsk sokkel også i 2006 Leteaktiviteten øker Store svingninger i kraftmarkedet Foto: Øyvind Hagen Energi omfatter olje- og gassutvinning og kraft- og vannforsyning. Næringen sysselsetter til sammen personer i Rogaland, og står for nesten syv prosent av syssel - settingen i fylket. Sysselsettingen har økt med 2,5 prosent i 2004, men vært stabil de siste tre årene. Det ventes stabil sysselsetting det neste året. REKORD FOR OLJEPRISEN I august sprengte oljeprisen nok en grense, 70 dollar fatet. Det er få oljeanalytikere som tror at oljeprisen vil stige ytterligere. Det som har drevet prisen i været er orkanene i USA, som kunne føre til ødeleggelser og stans i oljefelt og raffinerier. Oljeprisen har gått noe ned i september, men ventes å holde seg høy gjennom vinteren. Dagens høye priser reflekterer at hele verdikjeden kjører for full kapasitet, fra oljebrønn til raffineri. Det finnes nesten ikke ledig produksjons kapasitet i verdens oljefelt. OLJEINVESTERINGENE HØYERE ENN FORVENTET Aktivitetsnivået på norsk sokkel kommer i år opp på et rekordnivå, nærmere 90 milliarder kroner. Dette er ifølge SSBs siste anslag (3. kvartal) 24 prosent høyere enn Rekorden på vel 80 milliarder fra 1998 er nå i ferd med å bli slått. Investeringene til letevirksomheten inneværende år blir anslått til 7,8 milliarder. Utbyggingene i tilknytning til Ormen Lange og Snøhvit bidrar i stor grad til det høye investeringsnivået i år. Investeringene på disse prosjektene blir betydelig lavere neste år. Andre ut bygginger bidrar likevel til et høyt investerings anslag også for Det er så langt i år godkjent åtte nye utbyggings prosjekter. I tillegg er to prosjekter til behandling i Olje- og energidepartementet. Investeringene for 2006, inkludert rørtransport, blir anslått til 78,2 milliarder kroner. Dette er hele 13,1 milliarder høyere enn anslaget gitt tidligere i år. Leteinvesteringene i 2006 blir anslått til hele 9,5 milliarder kroner. Dette er hele 6,2 milliarder kroner mer enn tidligere anslått. Den høye leteaktiviteten som planlegges har sammenheng med den høye oljeprisen. STORE SVINGNINGER I KRAFT- MARKEDET Kraftmarkedet har vist uvanlig store svingninger gjennom 1. halvår I begynnelsen av året var det god magasinfylling og mer snø enn normalt, samtidig som mildt vær medførte lavt forbruk. Mot slutten av vinteren endret denne overskuddssituasjonen seg raskt på grunn av nedbørmengder langt under normalen, samtidig som eksporten fra Norge og Sverige til omkringliggende land var stor. Kraftprisene i landene omkring oss har økt kraftig hovedsakelig grunnet høye priser for kull, gass og olje, samt innføring av CO 2 -kvoter i EU fra årsskiftet. Dette har ført til stor eksport fra Norden, samtidig som det har dratt opp det nordiske prisnivået. Normaliseringen av magasinsituasjonen og det høye prisnivået på kontinentet har ført til en betydelig økning i prisprognosene for neste år. Markedsprisene indikerer en forventet pris for 2006 på øre/kwh. Gjennom første halvår 2005 var prisen 22,5 øre/kwh. BYGGESTART PÅ KÅRSTØ I juni i år tok Naturkraft den endelige avgjørelsen om å bygge gasskraftverk på Kårstø. Statkraft AS og Norsk Hydro ASA eier halvparten hver av Naturkraft. Gasskraftverket får den mest moderne teknologi som er tilgjengelig og vil som det første gasskraftverket i sitt slag i Europa bli bygget med renseanlegg for NOx-utslipp. De samlede investeringer er anslått til vel to milliarder kroner. Simens som har startet byggingen, ble i juni tildelt en kontrakt på 1,5 milliarder kroner. MODERAT VEKST I SYSSEL- SETTINGEN Sysselsettingen innen både kraftforsyning og oljeutvinning har vært relativt stabil de siste årene. Høstens bedriftsundersøkelse som omfatter 15 selskaper innen oljeutvinning og syv innen kraftforsyning tyder på at det i løpet av det neste året kan bli en moderat sysselsettingsvekst på mellom to og tre prosent. 90 prosent av bedriftene opplever en bedre markedssituasjon enn i fjor, og flertallet venter at denne situasjonen vil vedvare neste år. Både inneværende år og neste år ventes økt omsetning og lønnsomhet. Innen kraft og vannforsyning ventes investeringene å øke. Kraftproduksjonen må økes Selv om Rogaland er en nettoeksportør av kraft er det et kraftunderskudd på landsbasis. Dette er ikke et problem i normalår. Problemene oppstår i tørrår, da er forsyningssikkerheten sårbar. Eimund Nygaard, administrerende direktør i Lyse, mener derfor at kraftproduksjonen må økes. ET INTERNASJONALT MARKED - Elektrisk kraft har blitt en vare som omsettes på det internasjonale markedet. Det er verken kraftbransjen i Norge eller norske myndigheter som fastsetter kraftprisen. Prisen bestemmes av internasjonale konjunkturer og miljøavgifter. CO 2 avgiften som ble innført i Europa fra årsskiftet har bidratt til å øke strøm prisen også for de norske forbrukerne. Dette fordi de forurensende kullkraftverkene nå må kjøpe CO 2 kvoter. Den kraftkrevende industrien i Norge er bekymret for de økte strømprisene, og det pågår en politisk diskusjon om det skal etableres et eget kraftmarked for kraftkrevende industri, forteller Eimund Nygaard. VINDFYLKET ROGALAND Nygaard mener vi har store muligheter for å øke kraftproduksjonen i Norge og at dette er helt nødvendig. - Det er et stort potensial nettopp i Rogaland. Fylket har svært gode vindressurser som kan bygges ut. Ressursene ligger dessuten tett opp til linjenettet, som gjør ut byggingen ekstra gunstig. Innføringen av grønne sertifikater vil bidra til å gjøre vindkraftutbyggingen økonomisk mer interessant, fortelle Nygaard. GOD TILGANG PÅ NATURGASS Rogaland er det eneste fylket i landet der veksten i el-kraftforbruket begynner å avta. Årsaken til dette er, i følge Nygaard, den økende bruken av naturgass. Naturgassen dekker nå ti prosent av det samlede kraftbehovet i fylket. - Vi har stor tilgang på naturgass og et distribusjonsnett som er under stadig utbygging. Dette bidrar til å øke forsyningssikkerheten i fylket. KRAFTPRODUKSJONEN KAN DOBLES - Lyse har konkrete planer om å bygge gasskraftverk i Risavika, forteller Nygaard. Avhengig av størrelse vil byggingen av gasskraftverk på Kårstø og i Risavika kunne doble kraftproduksjonen i Rogaland. Foreløpig er vi avventende i forhold til videre planlegging, til den politiske situasjonen er mer avklart. Nasjonalt trenger vi økt tilgang på kraft, og Rogaland har store muligheter for å bidra til dette, avslutter Nygaard

8 MEKANISK INDUSTRI OG METALLVAREINDUSTRI Rekordår for olje relatert industri 2005 blir et topp år for oljerelatert industri Positiv utvikling også for landbasert virksomhet Den høye aktiviteten fortsetter i 2006 Bedriftene venter moderat vekst i sysselsettingen FAKTA OM MEKANISK INDUSTRI OG METALLVAREINDUSTRI Næringen omfatter produksjon av maskiner og utstyr og produksjon av metallvarer. Næringen sysselsetter til sammen over personer i Rogaland, i mekanisk industri og i metallvareindustri. Dette tilsvarer nesten åtte prosent av sysselsettingen i regionen. Sysselsettingen har vært stabil det siste året. Siden 2000 har syssel - settingen blitt redusert med fem prosent. Sysselsettingen ventes å øke med nær to prosent det neste året. BEDRE TIDER FOR INDUSTRIEN Høykonjunktur internasjonalt, høy oljepris og høy aktivitet på norsk sokkel gir store deler av industrien i Rogaland svært gode tider. Flere utvikler og anvender teknologi i verdensklassen og lykkes i et internasjonalt marked. NHO har i år som i fjor kåret Jæren og Stavanger til Norges beste vekst region. Likevel sliter deler av industrien fremdeles med for høyt kostnads nivå. Den kraftintensive industrien står særlig overfor store utfordringer de neste årene. Bedriftsundersøkelsen som omfatter 66 bedrifter innen mekanisk- og metallvareproduksjon bekrefter at markedssituasjonen er svært god for store deler av denne næringen. Som ventet er det særlig de oljerelaterte bedriftene som opplever gode tider. 75 prosent av disse bedriftene betegner markedssituasjonen i år som bedre enn i fjor. Også for landbasert industri er situasjonen bedret det siste året. Rundt halvparten av disse bedriftene har opplevd en positiv markedsutvikling. HØY VEKST I OLJERELATERT INDUSTRI Den gode markedssituasjonen gjør at flertallet av industribedriftene venter økt omsetning i Innen oljerelatert industri venter hele 70 prosent vekst inneværende år. Bedriftene tror at det høye nivået i 2005 vil vedvare, og nesten halvparten av bedriftene budsjetterer med vekst også neste år. De landbaserte er like optimistisk som de oljebaserte. SYSSELSETTINGEN STABILISERT De siste årene har sysselsettingen innen verkstedindustri vært synkende. Størst nedgang hadde vi i løpet av Nye tall fra SSB viser at nedgangen nå har stanset opp. I løpet av 2004 har sysselsettingen stabilisert seg. Bedrifts undersøkelsen tyder på at syssel settingen fortsatt vil være stabil det neste året. Til tross for at nesten halvparten av bedriftene planlegger å øke bemanningen det neste året, ventes ikke den samlede veksten å bli på mer enn 1,5-2 prosent. Den landbaserte industrien venter en svak nedgang i sysselsettingen. Industriens forventnings indeks viser en positiv utvikling fra forrige undersøkelse. LØNNSOMHETEN ØKER Omfattende rasjonaliseringstiltak i årene som har gått, kombinert med god markedssituasjon viser igjen på bedriftenes bunnlinje. I 2004 hadde 36 prosent av utvalget en driftsmargin på mer enn ni prosent. Ti prosent hadde et negativt resultat. Dette er på linje med Over 40 prosent av bedriftene venter at driftsmarginen i 2005 skal bli høyere enn i Her er andelen høyest blant de oljerelaterte bedriftene på Jæren. Det ventes stabile investeringer i 2005 og Når det gjelder eksport ventes denne å øke noe. HØYE STRØMPRISER RAMMER DELER AV INDUSTRIEN Selv om store deler av industrien opp lever gode tider, er det noen som sliter. På Karmøy står flere hundre arbeidsplasser ved Hydros aluminiumsverk i fare for å forsvinne, dersom det ikke investeres milliardbeløp. I følge Hydrodirektør Arvid Moss gjør stigende strømpriser og et høyt kostnadsnivå ellers i Norge, at Hydro Aluminium ikke har planer om nye investeringer. Norsk kraftintensiv industri kan, så lenge det varer, nyte godt av langsiktige kontrakter med lave strømpriser. Men mange av disse kontraktene går snart ut på dato. Dersom strømprisen plutselig går opp vil driften gå med underskudd, selv uten ansatte, uttalte Moss til Stavanger Aftenblad i august i år. GODE TIDER FOR SCANA INDUSTRIER En bedrift som opplever de gode tidene er Scana Industrier. Tiltak som ble igangsatt for både ett, to og tre år siden gir nå resultater på mange områder. I kombinasjon med god etterspørsel etter de fleste av produktene gir dette synlige resultater. Bedriften la fram gode tall for første halvår Scanas hovedprodukter omfatter smidde og støpte spesialprodukter i stål, gir, propeller og framdriftsstyring til skip, elektronikk- og hydraulikk produkter, og ventilsystemer for skips-, olje- og gass industrien. Scana Industrier venter fortsatt vekst fremover. Sevan Marine Klar for det globale markedet I 2001 gikk Jan Erik Tveteraas, Arne Smedal og Kåre Syvertsen, alle med lang erfaring fra bransjen, sammen og startet offshoreselskapet Sevan Marine. Det børsnoterte selskapet har hatt stor suksess med ny teknologi for flytende produksjon og lagring av olje og gass. - Da vi startet var oljeprisen en tredjedel av hva den er nå. Tanken var å utvikle og produsere en teknologi som reduserte produksjonskostnadene, fortelle administrerende direktør Jan Erik Tveteraas i Sevan Marine. Det børsnoterte selskapet har utviklet en ny sylinderformet plattformtype under betegnelsen SSP (Sevan Stabilized Platform). Platt formen er egnet til bruk i alle havområder. Selska pet, som nå har 50 ansatte, har hovedkontor i Tananger med avdelingskontorer i Arendal og Rio de Janeiro, Brasil. I januar i år kjøpte Sevan Marine 48 prosent av aksjene i selskapet Kanfa AS, som tilbyr design og engineering av prosessanlegg til offshoreindustrien. GJENNOMBRUDD MED PETROBRAS - Det store gjennombruddet for oss kom i november i fjor da vi undertegnet avtale med det brasilianske oljeselskapet Illustrasjon av plattformen SSP Piranema som er utviklet av Sevan Marine. Petrobras om bruk av Sevan-plattformen SSP 300 på oljefeltet Piranema, forteller Tveteraas. Plattformen er nå under bygging ved Yantai Raffles Shipyard i Kina. Denne vil komme i produksjon høsten I sommer undertegnet vi vår første kontrakt i Nordsjøen. Kontrakten er med Venture Production (North Sea Developments) Limited om bruk av en sylinderformet flytende produksjonsplattform på Chestnutfeltet på britisk sektor i Nordsjøen. Denne kontrakten vil åpne det globale markedet for vår teknologi, sier Tveteraas. - Da vi startet i 2001 hadde vi ikke drømt om at vi allerede nå skulle ha to kontrakter med den plattformtypen vi gikk i gang med å utvikle. STOR INTERESSE RUNDT EMISJONEN Interessen rundt Sevan Marine har vært enorm. Da selskapet i sommer annonserte en utvidelse av aksjekapitalen med 130 millioner kroner, ble det i løpet av en time tegnet aksjer for 1,8 milliarder kroner. Hver gang selskapet etter børsnotering har vært ute for å hente kapital, har det vært stor overtegning av aksjer

9 ØVRIG INDUSTRI Omsider positiv utvikling for sysselsettingen Flere sysselsatte innen øvrig industri Økt omsetning og lønnsomhet innen næringsog nytelsesmiddelindustri Rekordhøy byggeaktivitet gir fortsatt vekst innen trevareproduksjon Økt lønnsomhet, men stabil sysselsetting innen grafisk industri. FAKTA OM ØVRIG INDUSTRI Industri sysselsetter nær personer i Rogaland. Av disse er rundt innen øvrig industri. Dette tilsvarer vel seks prosent av sysselsettingen i fylket. De største undergruppene er produksjon av nærings- og nytelsesmiddelindustri, trelast og trevareproduksjon og forlag og grafisk industri. Industrisysselsettingen har vært stabil det siste året og er nå på nivå med år Sysselsettingen er rundt fem prosent lavere enn i Det ventes en forsiktig vekst det neste året. STØRRE OPTIMISME ENN TIDLIGERE Høstens bedriftsundersøkelse bekrefter industribedriftenes tidligere signaler om at omsetningen kommer til å øke i inneværende år. Halvparten av de 145 bedriftene som er med i undersøkelsen ligger an til høyere omsetning i 2005 enn i Det som er nytt nå er at bedriftene så smått begynner å signalisere sysselsettingsøkning. Gjennom hele 2004 og våren 2005 var bedriftene forsiktige med å varsle syssel settingsvekst. Prognosene viste vekst på 0-0,5 prosent. I høstens bedriftsundersøkelse er bedriftene noe mer optimistiske i sine vekstanslag. 40 prosent av bedriftene venter flere ansatte i løpet av det neste året. Veksten er samlet sett anslått til vel to prosent. Alle delene av næringen, bortsett fra tekstil og lærvare venter økning. Høyest sysselsettingsvekst ventes innen nærings- og nytelses middelindustrien og innen trevare produksjon. Forventningsindeksen som er basert på bedriftsundersøkelsene viser tydelig den økte optimismen. VEKST INNEN NÆRINGS- OG NYTELSESMIDDELINDUSTRI Økt kjøpekraft og privat konsum slår ut i optimisme innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien i fylket. Halvparten av de 26 bedriftene som er med i bedriftsundersøkelsen venter at årets omsetning vil bli høyere enn fjorårets. Nær 60 prosent venter ytterligere omsetningsvekst neste år. Næringen venter en samlet sysselsettingsvekst på vel tre prosent det neste året. Dette er langt mer optimistisk enn ved tidligere undersøkelser. Deler av næringen har vært gjennom omstrukturering og rasjonalisering og lønnsomheten utvikler seg positivt. I 2004 hadde 40 prosent av bedriftene en driftsmargin på mer enn seks prosent. Bare åtte prosent hadde negativt resultat. Dette er langt bedre enn i Bedriftsundersøkelsen tyder på at den positive utviklingen fortsetter. 35 prosent av bedriftene mener at de får et bedre resultat i 2005 enn de hadde i prosent venter et dårligere resultat. Nær 40 prosent venter ytterligere bedring i Investeringene ventes å ligge på et stabilt nivå. AKTIVITET INNEN TREVARE- INDUSTRI FLATER UT NESTE ÅR Tilgangen på nye byggeprosjekter forsetter å stige. Det bygges som aldri før både i Rogaland og ellers i landet. Dette gir fortsatt høyt press på trevare industrien i fylket. Over 80 prosent av de 21 trevareprodusentene som er med i undersøkelsen venter imidlertid at markedet vil flate ut i Likevel venter nesten halvparten at om setningen vil øke også neste år. Sysselsettingen ventes å øke med nær fire prosent det neste året. Trevareindustrien er den delen av øvrig industri hvor flest hadde god lønnsomhet i Det er også den delen av industrien hvor flest hadde negativt resultat. 55 prosent hadde en driftsmarging høyere enn seks prosent. Over 20 prosent drev med tap. Nær 40 prosent venter at lønnsomheten vil bedres inneværende år. Det ventes stabile investeringer. ØKT LØNNSOMHET INNEN GRAFISK De grafiske bedriftene i fylket rapporterer om en relativt stabil markeds utvikling i Det ventes ingen store endringer i Store deler av næringen har likevel hatt omsetningsvekst inneværende år, og 40 prosent venter ytterligere vekst neste år. Sysselsettingen ventes å bli uendret det neste året. Næringen har de siste årene vært gjennom en del omstrukturering, og lønnsomheten tok seg opp i Rundt halvparten av bedriftene hadde da en driftsmargin på mer enn seks prosent. Dette er en bedring siden Vel 40 prosent venter en resultat forbedring inneværende år. Investeringene inneværende år ventes å bli noe høyere enn fjoråret. STABIL LEDIGHETSUTVIKLING Ledighetsutviklingen har innen de fleste undergrupper av øvrig industri vært stabil sammenlignet med fjoråret. Innen grafisk industri har ledigheten gått noe ned. Suksess med saft og syltetøy fra Hervik Rogaland Konservefabrikk i Hervik produserer saft og syltetøy helt naturlig uten konserverings midler. Varene bestilles på internett og sendes direkte til kundene. Nå jobbes det med nye spennende planer. Ved Herviksfjorden i Tysvær kommune finner vi Rogaland Konservefabrikk som helt siden 1939 har produsert saft, syltetøy og gelé. I dag er produksjonen på tonn per år. Bedriften omsetter for mellom millioner kroner og har rundt 16 fast ansatte. DIREKTE TIL FORBRUKER - Tanken om å sende varene direkte til den enkelte forbruker ble unnfanget allerede tidlig på 50-tallet av min far, sier Tor Romseland, direktør og barnebarn av gründer Trygve Romseland. Høy kvalitet vil det alltid være marked for; det essensielle har hele tiden vært å tilpasse seg de økonomiske, strukturelle og teknologiske endringene i samfunnet. Bedriften har utviklet seg fra å være en liten lokal saftprodusent til å bli en nasjonal leverandør. PÅ INTERNETTBØLGEN Hervik har sikret seg sin del av et økende marked gjennom å tilby sine varer gjennom netthandel i tillegg til andre salgskanaler. - Vi fant ut at vi ikke hadde råd til å ikke kaste oss på internettbølgen. Vi så dette som en ny mulighet. Nettsatsingen har for lengst betalt seg, og 50 prosent av vår omsetning går til private kunder som bestiller via internett. Våre kunder befinner seg over hele landet. Resten av omsetningen går til butikk og storhusholdning. NOE SPENNENDE PÅ GANG - De siste par årene har vi investert million beløp i markedsføring og kvalitetssikring. Vi har også tilbudt kundene våre nye spennende produkter, som utenlandsk krydder, kaffe og sjokolade. Nå jobber vi med noen spennende planer som kan gi oss økt omsetning på sikt. Men det er for tidlig å gå ut med noe konkret, avslutter en hemmelighetsfull direktør

10 BYGG OG ANLEGG FAKTA OM BYGG OG ANLEGG Mot nye høyder Markedssituasjonen er bedre enn noen gang Boligbyggingen 1. halvår 2005 nådde et nytt rekordnivå Den høye bygge- og anleggsaktiviteten fortsetter i 2006 Næringen kan få opp mot nye sysselsatte det neste året Næringen sysselsetter til sammen rundt personer i Rogaland. Dette tilsvarer nesten syv prosent av samlet sysselsetting i fylket. Sysselsettingen innen bygg og anlegg har økt med nesten 800 personer, tilsvarende seks prosent det siste året. I perioden fra 2000 til 2003 var sysselsettingen i næringen nokså stabil. Næringen venter at sysselsetting vil øke med syv prosent det neste året. BOLIGBYGGINGEN NÅR NYTT REKORDNIVÅ Boligbyggingen har de siste årene ligget på et svært høyt nivå i Rogaland. Mange har i lang tid ventet en utflating. Utviklingen så langt i år viser at veksten fortsetter. I 2004 ble det igangsatt boliger, en økning på ti prosent fra året før. Første halvår 2005 ble det igangsatt over boliger. Dette er en økning på 20 prosent i forhold til første halvår i fjor. Bedriftenes ordrereserve er høyere enn noen gang og det er mye som tyder på at 2005 vil bli et toppår når det gjelder boligbygging. FLERE NYE ANLEGGSPROSJEKTER Tilgangen på nye anleggsprosjekter steg også kraftig i 1. halvår Dette viser statistikk fra SSB. Bransjens beholdning av anleggsprosjekter ligger nå på et rekordhøyt nivå. Ordrereserven av anleggs prosjekter til bedriftene i Rogaland var 58 prosent høyere ved utgangen av 2. kvartal i år sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor, målt i løpende kroner. På landsbasis var økningen åtte prosent. Rogaland var fylket med høyest vekst i perioden. Sauda-utbyggingen og gasskraftverket på Kårstø bidrar til økt anleggsaktivitet i fylket. FORTSATT VEKST Den siste bedriftsundersøkelsen, som omfatter 74 bedrifter, viser at markedssituasjonen i 2005 har vært svært god, enda bedre enn i Markedet er for tiden svært presset og bedriftene tror derfor på en utflating neste år. De fleste tror imidlertid at den høye etterspørselen vil holde seg. Over 40 prosent av bedriftene venter at omsetningen i 2005 vil bli høyere enn fjoråret. 30 prosent tror på ytterligere økning neste år. Svært få tror på en nedgang i aktivitetsnivået. Næringen forventer altså at 2006 kan bli et år med enda høyere aktivitet enn inneværende år. På spørsmål om hvilke ramme betingelser som er viktigst for næringen svarer bedriftene, et fortsatt lavt rentenivå og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. STOR ETTERSPØRSEL ETTER ARBEIDSKRAFT Det er for tiden stor etterspørsel etter fagfolk i næringen. Nesten halvparten av utvalget har planer om å øke bemann ingen. Aetats arbeidskraftsundersøkelse som ble presentert i forrige konjunkturbarometer viste at hele 25 prosent av BA-bedriftene har rekrutteringsproblemer. Samlet sett venter bedriftene i utvalget en økning i antall sysselsatte på syv prosent det neste året. Dette tilsvarer rundt personer. Bedriftene har oppjustert sine vekstanslag siden forrige undersøkelse i mars. Da anslo næringen en sysselsettingsvekst på litt under fem prosent. Høsten 2004 var prognosen på bare 1,5 prosent. Det er grunn til å tro at rekrutteringsproblemene vil øke i året som kommer. Høyest vekst ventes hos bedriftene på Jæren og i Ryfylke. Ellers i fylket ventes en mer stabil sysselsetting. Ledighetsutviklingen innen bygg og anlegg er samlet sett redusert med syv prosent fra august 2004 til august UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT KAN GI MULIGHETER Undersøkelsen viser at bygge- og anleggs bedriftene opplever tilgangen på utenlandsk arbeidskraft både som en trussel og som en mulighet. Med store rekrutteringsproblemer i regionen gir tilgangen på arbeidsomme fag arbeidere fra Øst-Europa mulighet for fortsatt vekst. På den annen side er flere bedrifter bekymret for at tilgangen på billig arbeidskraft skal ødelegge markedet. HØY LØNNSOMHET Den gode markedssituasjonen gjør at en stor andel av bedriftene kan ta ut store overskudd. Nesten halvparten av bedriftene hadde en driftsmargin på mer enn ni prosent i Fire prosent hadde et negativt resultat. Bedriftenes signaler tyder på at lønnsomheten i 2005 blir høyere enn fjoråret. Med hensyn til neste år ventes resultatet å bli på nivå med inneværende år. STABILE INVESTERINGER Bygge- og anleggsnæringen har de siste årene rapportert om stabile investeringer. Dette ser ut til å fortsette. Over 70 prosent venter uendret nivå både inneværende år og neste år. Prognosene peker oppover Bygge- og anleggsnæringen går så det kviner og det bygges som aldri før. Næringen er svært optimistisk, men mange spør seg om taket snart er nådd. Vi har spurt sjefsøkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret, om veksten kommer til å fortsette. I hele landet er aktiviteten svært høy. Likevel tror Senneset at veksten vil fortsette neste år. Den største utfordringen for næringen er å skaffe nok fagfolk. Jeg ser ikke bort fra at mangelen på fagfolk vil kunne begrense veksten noe, særlig utenfor Osloregionen. Det viser seg lettere å rekruttere utenlandsk arbeidskraft på Østlandet, sier Senneset. FLERE NYE BOLIGPROSJEKTER - I følge våre prognoser for Rogaland vil igangsettingen av nye boliger komme opp i et antall på rundt i år. Dette er ti prosent høyere enn fjoråret. Det er igangsatt veldig mange boligprosjekter i Rogaland de siste to årene. Ferdigstillingen av disse vil gi svært høy byggeaktivitet til langt ut i Selv om næringslivet går så det gnistrer og befolkningen i Rogaland øker, bygges det nok i overkant av hva det er behov for. Boligene som nå er under bygging er til en stor grad solgt. Når disse skal tas i bruk, om ett til to år, vil trolig prisene flate ut som følge av stor tilgang på brukte boliger. Senneset tror det er lite sannsynlig at alle de planlagte boligprosjektene i Rogaland blir realisert. STABILT HØYT NIVÅ INNEN NÆRINGSBYGG - Det er også planlagt mange næringsbygg i fylket. Flere store forretningsbygg, offentlige kontorbygg og skoler er planlagt eller under bygging. Senneset venter at aktiviteten innen næringsbygg vil holde et stabilt, men høyt nivå neste år. STOR VEKST INNEN ANLEGG - Anleggsmarkedet kommer derimot til å vokse markant de neste to årene. Bedriftenes ordrereserve bekrefter dette. Det er særlig utbyggingen av Saudavassdragene som bidrar til veksten. I tillegg bidrar også utbyggingen av gasskraftverket på Kårstø og store vei prosjekter til økt press på anleggsnæringen, avslutter Senneset

11 PRIMÆRNÆRINGENE Kraftig økning i salget av melke kvoter Salget av melkekvoter går kraftig opp i Rogaland Etter to år med underskudd går trålerflåten i fylket mot et nullresultat Høye laksepriser gjør at det går mot et godt år for oppdrettsnæringen FAKTA PRIMÆRNÆRINGENE Primærnæringene omfatter jordbruk, skogbruk, fiske, fangst og fiskeoppdrett. Det er sysselsatte innen primærnæringene i Rogaland. Dette tilsvarer 4,4 prosent av den totale sysselsettingen i fylket. Sysselsettingen i næringen ble redusert med 4,1 prosent i løpet av Fra desember 2001 til desember 2004 ble sysselsettingen redusert med 4,8 prosent. Det kan ventes fortsatt redusert sysselsetting i næringen blant annet som følge av strukturrasjonalisering innen landbruket LANDBRUK KRAFTIG ØKNING I SALGET AV MELKEKVOTEN Melkeproduksjon er en viktig del av landbruket i Rogaland. I 2004 produserte bønder i fylket 281 millioner liter melk. Rogaland er det desidert største produksjonsfylket i landet. - Kvoteordningen gjør at melkeproduksjon er preget av stabilitet både med hensyn til volum og prisutvikling. Et urovekkende utviklingstrekk er at vi i år ser en kraftig vekst i salget av melkekvoter sammenlignet med tidligere år, sier organisasjonssjef i Rogaland bondelag, Svein Helge Harbo. Det er flere forhold som gjør at den kraftige økningen kommer akkurat nå, men Harbo tror lav lønnsomhet er medvirkende til at mange rett og slett gir opp. Harbo er bekymret over hvor hurtig struktur rasjonaliseringen innen jordbruket nå ser ut til å skje. En viss underdekning over flere år fører til forholdsvis gode priser på produksjon av storfekjøtt. Økte konsesjonsgrenser har vært en medvirkende årsak til overproduksjon og lave priser innen svineproduksjon. Når det gjelder kyllingproduksjon, hvor det også ble innført økte konsesjonsgrenser i 2003, er det forholdsvis god balanse i markedet. FISKERI TRÅLERFLÅTEN GÅR MOT ET NULLRESULTAT Etter to år med underskudd kan det ifølge Walter Rasmussen, styreleder i Sør-Norges Trålerlag, gå mot balanse for nordsjøtrålerne i startet bra med et godt sildefiske og gode priser. Deretter fulgte et tobisfiske som slo feil for tredje året på rad. Kolmulefisket ble også magert med dårlige priser, sier Rasmussen. - Kombinasjonen av lave priser på kolmule og høye drivstoffpriser gjorde at deler av flåten lå i opplag i sommermånedene. Nå er imidlertid bildet i ferd med å endre seg noe, i følge Rasmussen. - Både bedre priser på kolmule og forholdsvis gode priser på sei trekker i positiv retning. Bare et fåtall båter ligger fortsatt i opplag. Hvordan året kommer ut under ett vil i stor grad være avhengig av det forestående sildefisket i Vestfjorden. Rasmussen er betinget optimist når det gjelder framtidsutsiktene. Han venter blant annet at struktureringen av flåten, som fortsatt pågår, vil gi bedre lønnsomhet i næringen. I tillegg venter han at internasjonale forhandlinger i løpet av høsten vil føre til kvoter og et mer bærekraftig fiske på kolmule. FISKEOPPDRETT HØYE LAKSPRISER GIR ET GODT ÅR FOR FISKEOPPDRETTERNE Fra januar til august i år ble det eksportert tonn laks til en verdi av 7,7 milliarder kroner. Dette er en volumøkning på fire prosent og en verdiøkning på 13 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Lakseprisen har, med ca. 22 kroner per kilo, ligget godt over minsteprisen som ble innført i sommer. Minsteprisen avløste straffetollen som ble innført i slutten av april i år kommer til å bli et godt år for oppdrettsnæringen, sier Hans Inge Algrøy, regionsjef i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Havbruk. - De gode prisene reflekterer høy etterspørsel samtidig som utbudet av laks er begrenset. Utsettet av fisk i år er på samme nivå som i fjor. Dette legger forholdene til rette for fortsatt positiv utvikling til neste år. I høst starter forhandlinger med EU om en avtale om minstepris som skal gjelde i en femårs periode. Avtalen vil også inneholde en prisreguleringsmekanisme, samt rutiner for kontroll. Hvis vi får en god avtale vil denne være et viktig skritt for å skape forutsigbarhet i forhold til EU-markedet, samtidig som den gir fleksibilitet med hensyn til den faktiske prisutviklingen, avslutter Algrøy. Et kraftsenter for mat- og måltidsnæringen Rogaland skal være et kraftsenter for mat- og måltidsnæringen av nasjonal og internasjonal betydning. Dette er et av hovedmålene i Fylkesplanen for Rogaland når det gjelder satsingen på Matfylket Rogaland. OMFATTENDE OG MANGFOLDIG PRIMÆRPRODUKSJON Rogaland har de aller beste forutsetninger for å ha Norges største vekst og verdiskaping knyttet til mat og måltidsnæringen, sier Eivind Hålien, direktør for Fagforum for Mat og Drikke. Både innen landbruk-, oppdrett- og fiskerinæringen i fylket er det aktive produsentmiljøer med stor og variert produksjon og god driftsstruktur. I tillegg har vi store industriaktører både innenfor primærproduksjon og foredlingsindustri. Den blå-grønne matalliansen er i ferd med å bli etablert, og i fylket finnes allerede fremtredende nasjonale matprodusenter i alle ledd av næringskjeden. MATRELATERTE KOMPETANSE- MILJØER OG NETTVERK Hålien peker videre på at fylket har betydelige kompetansemiljøer og flere forskningsmiljøer relatert til mat og matproduksjon. - I tillegg finnes en rekke velfungerende regionale nettverk som favner viktige aktører innen næringsliv, kunnskapsmiljøene og offentlig sektor. Koblinger til relevante nasjonale og internasjonale miljøer både innenfor næringsliv og forskning er av stor betydning for videreutvikling av vårt eget kompetansemiljø, sier Hålien. NYSKAPING - Endringsvilje og gründerånd er et annet viktig suksesskriterium for å lykkes i satsningen på mat og måltidsnæringen, sier Hålien. Aktørene i matklyngen preges nettopp av dette, og vi har en næringsmiddelindustri som har et sterkt fokus på utviklingsarbeid. MÅ BLI BEDRE PÅ VIDERE- FOREDLING I følge Hålien er det en utfordring at en stor del av råvarene som blir produsert i regionen blir eksportert uten videreforedling. - Dette gjelder særlig fisk, og skyldes i stor grad høye tollsatser på foredlede varer i EU-markedet. ØKT SAMSPILL MELLOM FORSKNING, PRODUKSJON OG FOREDLING Store deler av næringsmiddelindustrien sliter med lav lønnsomhet. Matmarkedet er preget av lav betalingsvillighet for råvarer, mens betalingsvilligheten er høy for videreforedlede produkter av høy kvalitet med spesielle egenskaper. Det kan være lokale produkter med spesielle tradisjoner og historier, mat med helsebringende egenskaper som functional food eller økologisk mat. For at slike muligheter skal oppdages og kommersialiseres kreves et økt samspill mellom de som forsker, de som produserer og de som foredler, avslutter Hålien

12 TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON Gode tider i transportbransjen, men drivstoffkostnadene øker Stabilt god utvikling i transportbransjen Økt lønnsomhet i lufttransporten Usikkerhet knyttet til stigende drivstoffpriser FAKTA OM TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON Transportnæringen består av all gods- og persontransport, samt en rekke tjenester tilknyttet transport som havner, reisebyrå og spedisjon Kommunikasjon omfatter distribusjon, telekommunikasjon og posttjenester Næringen sysselsetter om lag personer i Rogaland, som tilsvarer nær seks prosent av den totale syssel - settingen i fylket. Sysselsettingen sank med 1,2 prosent fra desember 2003 til desember 2004 og med 3,3 prosent i treårsperioden fra desember 2001 til desember STABILT GODT I NÆRINGEN Av de 44 bedriftene som har svart på høstens bedriftsundersøkelse forventer halvparten av bedriftene stabil markedsutvikling. Dette er i samsvar med utviklingen fra 2004 til Det er flere bedrifter som forventer bedret marked enn som forventer forverring i 2006 i forhold til Nær 50 prosent av bedriftene forventer økt omsetning i 2006 i forhold til 2005 og dette vil utgjøre en forbedring i forhold til den faktiske utviklingen fra 2004 til I bedriftsundersøkelsen fra januar 2005 var forventningene om omsetningsvekst store, og utvalget forventet en omsetningsvekst på ti prosent. Den nye bedriftsundersøkelsen indikerer at omsetningsveksten i 2005 ikke har vært så sterk som forventet ved nyttår. De fleste bedriftene har hatt et stabilt investeringsnivå fra ifjor til i år. Investeringene ventes fortsatt å ligge på et stabilt nivå til neste år. GOD LØNNSOMHET Blant transportbedriftene som er med i bedrifts undersøkelsen, varierer driftsmarginen fra negativt resultat til opp til 30 prosent. Flest bedrifter oppgir en drifts margin i størrelsesorden prosent. Median driftsmargin er om lag ti prosent. Halvparten av bedriftene oppgir at lønnsomheten steg fra 2004 til For 2006 er utsiktene gode. Nær førti prosent av bedriftene forventer økt lønnsomhet, mens om lag ti prosent av bedriftene forventer dårligere l ønnsomhet. SLUTT PÅ NEDGANGEN I SYSSEL- SETTINGEN? I bedriftsundersøkelsen fra januar 2005 forventet bedriftene i utvalget 2,3 prosent vekst i sysselsettingen. Dette tallet har økt til 4,5 prosent i høstens bedriftsundersøkelse. Det finnes ikke sysselsettingsstatistikk for 2005 ennå, men tall fra Aetat viser nedgang i ledigheten det siste året for sentrale transportyrker som sjåfører og dekksmannskap. Dette kan bety at syssel settingen har vært stigende i 2005 eller at en del ledige går over i andre yrker. En vekst i sysselsettingen innen transportbransjen i tråd med bedriftsundersøkelsen, vil innebære et solid trendskifte. TJENER PENGER I LUFTA I sommer rapporterte flyselskapet Norwegian at de snaue tre år etter oppstarten i Norge fløy med overskudd. Selskapet rapporterer at kabinfaktoren, det vil si den gjennomsnittlige andelen solgte seter, er økende. Strekningen Stavanger-Oslo er viktig for Norwegian. Tall fra Avinor viser at antall passasjerer over Sola lufthavn steg med 1,6 prosent de første syv månedene i 2005 sammenliknet med samme periode i Veksten nasjonalt var om lag 0,8 prosent. I samme periode falt antallet flybevegelser på Sola med om lag fire prosent. Dette viser at kabinfaktoren i gjennomsnitt har økt i denne perioden. ØKTE DRIVSTOFFKOSTNADER Den historisk høye oljeprisen påvirker transportbedriftenes kostnadsnivå dramatisk. Flere bedrifter i undersøkelsen oppgir dette som den viktigste rammebetingelsen i året som kommer. Drivstoffkostnadene slår i første omgang ut i redusert lønnsomhet, men prisnivået i markedet vil snart innarbeides i økte priser på transporttjenester. Størst ulempe finner vi blant de som kjører på lange kontrakter uten- eller med sjelden indeksering i forhold til drivstoffprisen. Store svingninger i drivstoffkostnadene kan i seg selv være en utfordring for næringen. En del av de store selskapene både innen gods- og persontransport sikrer seg gjennom kontrakter og gjennom forsikringer mot store endringer i dieselprisene. Kvaliteten på kontraktene er imidlertid sterkt varierende. Dette kan medføre at enkelte aktører uten tilstrekkelig soliditet ikke vil makte sine kontraktsforpliktelser med dagens høye dieselprisnivå. Knutepunkt Risavika Risavika havn skal bli et knutepunkt for nasjonale varestrømmer og bli første havn inn og siste havn ut for internasjonal trafikk. Risavika Havn AS er etablert for å utvikle Risavika til en storhavn og et sentralt godsknutepunkt. Inge Oliversen er direktør for forretningsutvikling i NorSea Group AS, og har ledet etableringen som konstituert administrerende direktør i Risavika Havn. John M. Lunde tok over som administrerende direktør 1. oktober. EN HAVN MED AMBISJONER Havnen er allerede et viktig knutepunkt som betjener containere, RO-RO og bulk, med spesiell fokus på industriens og oljesektorens behov. Risavika Havn skal nå utvides med 750 meter ny kailinje og klargjøres for større fartøy. Målsetningen er klar: Havnen skal bli et knutepunkt for nasjonale varestrømmer og bli første havn inn og siste havn ut for internasjonal trafikk. Strategien er tredelt, sier Lunde. For det første må den fysiske infrastrukturen på plass. Vi bygger ut med et nasjonalt 30-årsperspektiv for øye. For det andre skal det bygges opp et logistikkmiljø i tilknytning til havnen. På denne måten skal vi sikre kommunikasjon og effektiv distribusjon Risavika Havn og legge til rette for intermodale transporter. Sist men ikke minst skal vi legge til rette for næringsutvikling. Rundt havnen vil det ligge til rette for et variert næringsliv. Det vil bli vekst rundt forsyningslinjen mellom storhavnen og andre transportmidler som kystskip, bil og jernbane. PETROLEUMSSEKTOREN ER SENTRAL I Rogaland har vi gjennom den sterke petroklyngen særskilte muligheter for å bygge opp en vekstkraftig og sterk havn og derigjennom være knutepunktet også for oljevirksomheten som nå etableres i Barentshavet, understreker Oliversen. Vi har hovedkontorene og gode logistikkløsninger som kan sikre at virksomheten betjenes best herfra, selv når petroleumsaktiviteten flytter nordover. HAVNEN GIR MULIGHETER FOR HAVBRUK OG LANDBRUK Vi tror at effektive transportkorridorer til og fra kontinentet samt langs kysten vår vil være en mulighet for eksportører til å utvikle nye produkter og nå nye markeder. Ikke minst for fiskeprodukter og jordbruksvarer, sier Lunde. - Strategisk næringsplan slår fast at regionen skal være ledende på logistikk. Gode logistikkløsninger blir et stadig viktigere konkurransefortrinn i forhold til lavkostland. De internasjonale markeder er viktigst for regionen og der er det de maritime transporter som er navlestrengen

13 OFFENTLIG OG PRIVAT PERSONLIG TJENESTEYTING Fortsatt vekst i personlig tjenesteyting Det er fortsatt tro på sysselsettingsvekst i privat personlig tjenesteyting Det ventes vekst i kommunal undervisningsvirksomhet, i barnehagene og i pleie- og omsorgsektoren FAKTA OM OFFENTLIG OG PRIVAT PERSONLIG TJENESTEYTING Næringen består av den tjenesteytende delen av offentlig virksomhet, samt personlig tjenesteyting i privat sektor Næringen sysselsetter personer i Rogaland, tilsvarende 28 prosent av den totale syssel - settingen i fylket Sysselsettingen i næringen økte med 3,3 prosent i 2004 og 9,4 prosent fra desember 2001 til desember 2004 STADIG FLERE SYSSELSATTE INNEN PERSONLIG TJENESTEYTING Siste sysselsettingstelling, som går fram til 4. kvartal 2004, viser sterk vekst innen personlig tjenesteyting, men det kan se ut som veksten nå vil flate litt ut. Snart er tre av ti rogalendinger syssel satt innen personlig tjenesteyting. Næringen er kvinnedominert idet ca 80 prosent av de sysselsatte innen næringen i Rogaland er kvinner. FLERE ANSATTE I BARNEHAGER Det er gjennomført en egen undersøkelse blant kommunene i fylket som er besvart av rådmennene. Undersøkelsen er besvart av 17 kommuner, hvorav både Stavanger og Sandnes har svart blant de største kommunene. Innen barnehager og SFO venter 60 prosent av kommunene økning i sysselsettingen, mens vel 30 prosent venter stabil sysselsetting. Dette avspeiler satsingen på barnehager mer enn utviklingen i barnetallet. For fylket som helhet viser enkelte prognoser samme eller svak nedgang i antall førskolebarn. Innen pleie- og omsorgssektoren venter de fleste kommuner vekst i antall sysselsatte. Dette har sammenheng med veksten i antall eldre i fylket og særlig veksten blant de eldste eldre. Ser vi på gruppen over 85 år kan den vokse med 3 4 prosent per år i de nærmeste årene. Innen undervisning venter 40 prosent av kommunene stabil eller økt sysselsetting. 20 prosent venter nedgang i sysselsettingen. Antall barn og unge i Rogaland vil øke svakt de nærmeste årene, men det er store ulikheter fra kommune til kommune. Størst er veksten i antall elever innen videregående skole, noe som betyr utfordringer for fylkeskommunen. I den generelle sosialomsorgen venter de fleste kommuner ingen endring i antall sysselsatte. For de øvrige kommunale tjenester venter to av tre kommuner stabil sysselsettingssituasjon. FORTSATT OPTIMISME I PRIVAT PERSONLIG TJENESTEYTING Blant de fleste bedrifter innen privat personlig tjenesteyting hersker det optimisme. Bedriftsundersøkelsen om fatter 54 bedrifter. 70 prosent av bedriftene venter stabilt marked, mens 20 prosent venter at markedet vil bli enda bedre. Vel 50 prosent av bedriftene venter stabil omsetningsutvikling, 40 prosent venter økning, mens kun et fåtall venter nedgang i omsetningen. 70 prosent av bedriftene venter stabil lønnsomhet, mens noe under 30 prosent venter forbedret lønnsomhet. For øvrig vil to av tre bedrifter ha samme investeringsnivå de nærmeste årene som de har hatt i det siste. Det er like mange som venter nedgang som venter oppgang i investerings nivået. IKKE LENGER SAMME STERKE TRO PÅ ØKT SYSSELSETTING Ser en på andelen bedrifter som venter bemanningsøkning minus andelen som venter reduksjon i antall ansatte det kommende året, viser bedriftsundersøkelsene stort sett økende optimisme i bransjen. Fra høsten 2004 til høsten 2005 er det imidlertid en demper i optimismen. Det er først og fremst flere som tror på stabil syssel setting enn på vekst i sysselsettingen, men det er fortsatt en liten andel som venter nedgang i sysselsettingen. ØKNINGEN I ARBEIDSLEDIGHETEN HAR STANSET OPP Den samlede arbeidsledigheten blant yrker med tilknytning til personlig tjenesteyting har gjennom de siste årene hatt en stigende tendens. Den økende tendensen ser nå ut til å ha flatet ut. Arbeidsledigheten siste året har ligget noe under tilsvarende måned i fjor, men fortsatt er ledighetsnivået høyere enn for to år siden. Det har tatt tid før økt sysselsetting har slått ut i redusert ledighet. Yrkesgrupper som har hatt merkbar nedgang i ledigheten er vernepleiere og førskolelærere, mens ledigheten har gått opp blant sosionomer og barnevernspedagoger, lektorer og lærere og innen privat sektor blant frisører. ROVAR skal gi høyere kvalitet på vann-, avløps- og renovasjonstilbudet En styringsgruppe nedsatt av IVAR-kommunene har foreslått at det opprettes et regionalt aksjeselskap med ansvar for all produksjon av VAR-tjenester. Selskapet har arbeidstittelen ROVAR og skal være et aksjeselskap eid av kommunene som i dag utgjør IVAR. Selskapet skal være i drift fra 1. januar 2007 Lederen av ROVAR s styringsgruppe, ordfører Jostein W. Rovik i Sandnes, opplyser at arbeidet med å utrede muligheten for et felles regionalt selskap for vann, avløp og deler av renovasjonstilbudet i regionen, er kommet et langt steg videre i løpet av sommeren. Utrednings gruppens mål har, ifølge Rovik, vært å vurdere om vann- og avløpstjenestene og avfallsbehandlingen i regionen kan effektiviseres ved å organisere på en ny måte. ROVAR SKAL OVERTA FOR IVAR - Styringsgruppens konklusjon er at den enkelte kommune vil være godt tjent med en samordning av innsatsen i denne sektoren. Planen er at saken skal behandles politisk i de 11 kommunene som står bak utredningen i løpet av høsten Blir det tilslutning til planene, vil vi allerede i 2006 kunne legge det første formelle grunnlaget for en integrert virksomhet, sier Rovik. - Det er en forutsetning at ROVAR både må innfri kravene til effektiv drift og sikre at kommunenes strategiske behov ivaretas minst like godt som i dag. Vi føler oss trygge på at en slik organisering vil gi et optimalt tilbud til brukerne i en region i sterk vekst og utvikling, sier Rovik. ØKT VERDISKAPING OG KONKURRANSE KRAFT Ifølge Rovik skal en reorganisering av VAR-sektoren bidra til at regionen når sitt overordnede mål om økt verdiskaping og konkurranse kraft i tråd med den strategiske nærings planen for regionen. Siktemålet er en regional samordning og effektivisering av produksjon av vann- og avløps tjenester som vil komme både eiere, kunder (husholdninger og næringsliv) og de ansatte til gode. - ROVAR skal bare kunne eies av kommuner etter en brøk som er basert på folketall. Nye kommuner vil kunne opptas som eiere på et senere tidspunkt. Det innføres felles gebyrstruktur i alle kommunene, sier Rovik. - ROVARs målsetting er å realisere effektiviserings gevinster på ti prosent, ha lave priser, samt høy kunde tilfredshet. VAR-tjenester av høy miljømessig standard er viktig, understreker Rovik

14 OFFENTLIG FORVALTNING Sysselsettingsveksten i offentlig forvaltning i ferd med å snu? Stor omorganisering i offentlig forvaltning Bedring i kommuneøkonomien Ekstramidler til regionen som følge av NOKAS-saken FAKTA OM OFFENTLIG FORVALTNING Offentlig forvaltning omfatter statlig, fylkeskommunal og kommunal administrasjon, generell administrasjon i direktorater og etater, administrasjon tilknyttet forsvar, politiog rettsvesen og offentlige trygdeordninger der personalet er lønnet av staten, fylkeskommunen eller kommunen. Fra 2001 til 2003 var det en økning i sysselsettingen i offentlig forvaltning i Rogaland til vel Fra 2003 til 2004 sank sysselsettingen med tre prosent til Kommuneundersøkelsen for Konjunkturbarometeret viser at kommune administrasjonen venter nedgang eller uendret sysselsetting de nærmeste årene. Dette gjelder uansett kommune størrelse eller region i Rogaland. Heller ikke statsetater eller fylkeskommunen venter økning i sysselsetting. GRADVIS BEDRING I KOMMUNE- ØKONOMIEN Kommuneregnskapene viser at 2004 var et bedre år økonomisk sett enn de to foregående årene. Netto drifts resultat utgjør 2,2 prosent av driftsinntektene i 2004, mot 0,3 prosent i Netto driftsresultat blir regnet som den viktigste indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Fortsatt er kommuneøkonomien i Rogaland noe svak selv om den er bedre enn for kommunene i resten av landet. Forskjellene mellom kommunene er store. Dette kommer fram i den siste rapporten fra Fylkesmannen om kommune økonomien i fylket ROGALAND FÅR NY KOMMUNE FRA 2006 Fra går kommunene Ølen og Vindafjord sammen i nye Vindafjord kommune. Dette blir den første endringa i kommunestrukturen i fylket siden endringene på 60-talet. De to kommunene har vedtatt org anisering og ansatt administrative ledere. Det er også valgt nytt kommune styre og gjennomført direkte ordførervalg. NY ETAT FOR ARBEID OG VELFERD Det ble tidligere i år vedtatt av Stortinget at Trygdeetaten og Aetat i løpet av 2006 skal avvikles og at det skal opprettes en ny etat for Arbeid- og Velferds forvaltning. Den nye etaten skal være etablert fra andre halvår 2006 og være fullt operativ fra årsskiftet Også kommunenes sosialtjenester skal ha felles betjening utad til brukerne sammen med den nye statsetaten, men med fortsatt kommunalt ansvar. Den nye organisasjonen skal gjøre det enklere for brukerne å orientere seg. Færre dører skal hindre at folk vandrer mellom ulike tiltak og tjenester, og det skal bli lettere å målrette arbeidet inn mot den enkeltes behov. Myndighetene ønsker styrket fokus på å bringe flest mulig over fra trygd til arbeid. Det er en av de største omlegginger innen norsk offentlig forvaltning i senere tid som nå er i gang. På sentralt nivå er ansvaret allerede samlet i det nye Arbeids- og Sosialdepartementet, og interimorganisasjonen kom på plass i september. Men mye gjenstår fortsatt: To direktorater skal avvikles og et nytt etableres. På fylkesnivå skal Trygdeetat og Aetat omorganiseres fra to til en etat. Rogaland møter imidlertid ikke uforberedt til gjennomføringen av Stortingsvedtaket. I Stavanger er tjenestene ut til brukerne allerede samlokalisert i offentlige servicekontor. Haugesund, Karmøy, Sauda, Jørpeland, Sandnes, Time og Egersund har etablert eller planlagt tilsvarende ordninger og flere kommer etter. NOKAS-SAKEN GIR ØKONOMISKE RINGVIRKNINGER Nokas-saken er en utfordring for politiet, for domstolene og for kriminalomsorgen i regionen. Dessuten gir saken øko nomiske ringvirkninger til servicenæringer som hotell- og restaurantnæringen. Betydelige midler er overført til regionen som følge av etterforskning og den pågående rettsaken. Til nå er det bevilget om lag 160 millioner kroner. Det er leid hus for ett år for å avvikle rettssakene siden en forventer videre behandling i lagmannsretten. I forbindelse med Tingrettens behandling er det bevilget vel 20 millioner kroner til oppgradering og drift av dette huset. Kriminalomsorgen har fått økte utgifter på vel ni millioner kroner knyttet til nødvendig sikkerhetsutstyr og øving av personell. Under rettssaken vil det være nær 100 politifolk ekstra til sikkerhet og vakthold. Dessuten 16 forsvarsadvokater og et pressekorps på nær 100. Videre er det innkalt 250 vitner og sakkyndige. Det er derfor behov for et stort antall hotellsenger i den tre måneders perioden som er avsatt til Tingretten. Vestlandsrådet - motvekt mot sentralisering Vestlandsrådet er et formelt samarbeid mellom Fylkestingene i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Rådet består av i alt 20 representanter. SKAL STYRKE UTVIKLINGEN PÅ VESTLANDET Fylkesordførar i Rogaland Roald G. Bergsaker sier at målet for Vestlandsrådet er at fylkeskommunene på Vestlandet gjennom forpliktende samarbeid skal styrke utviklingen på Vestlandet og løse felles utfordringer. Dette kan gjøres både ved å påvirke statlige rammebetingelser og ved å overta flere og mer omfattende oppgaver fra Staten oppgaver som kan løses bedre gjennom lokal kunnskap. Bergsaker har tro på at et slikt utviklingsorientert, faglig og politisk samarbeid skal styrke Vestlandsregionen både nasjonalt og internasjonalt. MOTVEKT MOT SENTRALISERING - En vestlandsregion med 26 prosent av landets befolkning er en tilstrekkelig sterk makt faktor til å utfordre og balansere den sterke sentralstyrte statsmakta i Norge, sier Bergsaker. - Det er viktig både å bli hørt i ut formingen av nasjonal politikk og å ta over oppgaver og funksjoner som i dag blir løst på nasjonalt nivå og gi disse en regionalpolitisk styring og regional tilpassing. Jeg venter nå på hørings uttalelsene som jeg vil legge vekt på i det videre arbeidet, sier Bergsaker. MANGE VIKTIGE SAKER Ifølge Bersaker er det nå viktig at også det regionale nivået markerer seg i for bindelse med utforming av storbypolitikk her i landet. - Dette gjør vi best i sam arbeid og dialog mellom storbyene. - I næringspolitikken er målet å få lagt til rette for utvikling av et konkurransedyktig og vitalt næringsliv gjennom nyskaping, innovasjon og kompetanseutvikling i regionen. Videre i samferdselspolitikken må vi styrke det regionalpolitiske grepet ved at transportpolitiske beslutninger blir et regionalpolitisk ansvarsområde. Redskapet er å ta fatt i Nasjonal Transportplan, sier Bergsaker. - Endelig må vi få til en ny kulturpolitikk for Vestlandet. Visjonen er å etablere en egen selvstendig regional kulturpolitikk i samarbeid mellom fylkeskommunene på Vestlandet. Kulturelt og historisk er vi knyttet til det nordiske felleskap og til sambandet i nordsjøregionen. Økonomisk sett bidrar Vest-Norge vesentlig til nasjonal valutainntjening, avslutter Bergsaker

15 BANK, FINANS OG FORRETNINGS- MESSIG TJENESTEYTING Forretningsmessig tjenesteyting går så det suser Fortsatt gode tider innenfor forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift Solide resultater innen bank, forsikring og finans Sysselsettingsveksten ventes å fortsette FAKTA OM BANK, FINANS OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING Næringen omfatter bank, forsikring, omsetning og drift av fast eiendom og forretningsmessig tjenesteyting som eksempelvis arkitekter, konsulenter, og vaktselskaper Næringen sysselsetter til sammen personer i Rogaland, til - svarende 10,7 prosent av den totale sysselsettingen i fylket. Sysselsettingen i næringen økte med 5,1 prosent i 2004 og 6,8 prosent fra desember 2001 til desember 2004 I FERD MED Å NÅ TOPPEN? Trenden fra de siste konjunkturbarometere fortsetter: Forretningsmessig tjenesteyting går så det suser. Høstens bedriftsundersøkelse viser imidlertid at det kan gå mot en utflatning på dagens høye nivå. I bedrifts undersøkelsen i januar 2005 forventet i overkant av halvparten av bedriftene bedret marked i Nå er andelen som tror på bedre marked neste år sunket til under 40 prosent. Om lag 60 prosent forventer stabil markedsutvikling mot 40 prosent ved forrige undersøkelse. Innen bank og finans er bildet enda tydeligere ved at i underkant av 30 prosent av bedriftene forventer bedret marked, mens over 60 prosent forventer stabil markedsutvikling. ØKT OMSETNING Innen bank og finans ligger 75 prosent av bedriftene an til økt omsetning i 2005 sammenliknet med året før. Innen forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift regner halvparten av bedriftene med omsetningsvekst i den samme perioden. Drøye ti prosent av bedriftene venter redusert omsetning. Når det gjelder utsiktene det neste året forventer om lag halvparten av bedriftene innen forretnings messig tjenesteyting økt omsetning. Innen bank og finans forventer 60 prosent av bedriftene økt omsetning. Bare et fåtall forventer redusert omsetning. STABIL LØNNSOMHET Lønnsomheten har økt fra 2004 til 2005 for en tredjedel av bedriftene innen forretnings messig tjenesteyting. Om lag 50 prosent av bedriftene opplever uendret lønnsomhet. Bildet er det samme innen bank- og finansnæringen. For året som kommer forventer 75 prosent innen forretningsmessig tjeneste yting og 60 prosent innen bank og finans uendret lønnsomhet. Median driftsmargin i bransjen er i overkant av ti prosent. Investeringene forventes å holde seg stabile hos om lag 80 prosent av bedriftene, mens 15 prosent forventer økte investeringer. Disse bedriftene tilhører forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift. LØNNSVEKSTEN EN TRUSSEL MOT VIDERE VEKST Renteøkninger og lønnsvekst oppgis å være de største usikkerhetsfaktorene for lønnsomheten fremover. Sysselsettingsveksten som har skjedd de siste årene vil før eller senere føre til økte lønnskrav. Dette er noe som mange bedriftsledere oppgir som den utenforliggende rammebetingelsen som i størst grad vil kunne redusere lønnsomheten. STORE SVINGNINGER Mange bedrifter oppgir også den generelle aktiviteten i næringslivet som det viktigste for fortsatt god lønnsomhet. Forretningsmessig tjenesteyting er en konjunkturfølsom bransje med store svingninger i bedriftsetablering og sysselsetting. Eksempelvis var det ved utgangen av 2004 fremdeles ikke like mange sysselsatte innen data virksomhet i Rogaland som tre år tidligere. Sterkest sysselsettingsvekst de siste årene har det vært innen eiendomsdrift. Her er renten den viktigste faktoren for fortsatt god lønnsomhet. Bedriftene innen eiendomsdrift forventer stabilt marked i tiden fremover. FORTSATT VEKST I BOLIGPRISENE, MEN VEKSTEN AVTAR Gjennomsnittsboligen i Stavanger kostet i august kroner per kvadratmeter. Dette er kroner mer enn for ett år siden. I Rogaland steg boligprisene med 9 prosent fra august 2004 til august Dette er ett prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet. Svakest i Rogaland var prisutviklingen utenfor Stavanger og Sandnes. Rogaland utenom Stavanger og Sandnes hadde sterkest vekst fra 2003 til 2004 med 16 prosent. Så langt i år har veksten i denne regionen falt med ni prosentpoeng. Trenden med avtakende vekst er nasjonal. Foreløpig anslag på veksten fra 2004 til 2005 er åtte prosent, mens veksten fra 2003 til 2004 var 12 prosent nasjonalt. IKM Gruppen AS Kompetansebedriften IKM leverer ekspertise og ferdige produkter til oljeindustrien. Bedriften kan tilby flere arbeidsplasser enn de får besatt i dag. IKM Gruppen AS er en multidisiplin under leverandør til olje og offshoreindustrien. Bedriften tilbyr ekspertise innenfor de fleste fagområder i den oljerelaterte industrien. Hovedkontoret ligger på Sola. Bedriften omsetter for om lag en milliard kroner og sysselsetter om lag personer. Driften er delt i tre forretningsområder: Ferdigstillelse, Elektro og instrument, og Engineering and Construction. Konsernsjef Ståle Kyllingstad forteller om jevn vekst siden Bedriften har vokst gjennom flere oppkjøp og naturlig vekst. - Vi opplever oss som en del av industrien og for oss er det ikke vesensforskjellig om vi leier ut kompetansen til andre som produserer eller om vi produserer deler og løsninger selv. STOR MANGEL PÅ INGENIØRER Vi opplever mangel på ingeniører. En del av dette er nok selvforskylt siden næringen alt for tidlig tegnet bildet av en solnedgangsnæring. Det vil i overskuelig fremtid være behov for oljeindustri i Norge og med det behov for dyktige ingeniører. Vi kan tilby nye arbeidsplasser til folk med den rette kompetanse. NORSKE INGENIØRLØNNINGER KONKURRANSEDYKTIGE De gode tidene skaper noe lønnspress i bransjen, men det er i følge Kyllingstad ikke noe stort problem. Norske ingeniørlønninger er konkurransedyktige og dette sammen med visse språk problemer gjør at bruken av ingeniørkompetanse fra EU er beskjeden. Det er blant fagarbeiderne at lønnsforskjellene er store, eksempelvis innen plate og sveis. Her brukes billig arbeidskraft fra utlandet i større grad. Språkproblemene er heller ikke så avgjørende for denne typen jobber. OLJEINDUSTRIEN ER INGEN STOR FORURENSER - Jeg skulle ønske at Norge forsto viktigheten av oljeindustrien. Eksempelvis er det et paradoks at vi sender gassen ut av landet til kraftverk på kontinentet som forurenser mer enn hva et moderne kraftverk i Norge ville gjort. Det er regelrett inkompetanse blant politikerne og i befolkningen som sørger for slike løsninger, hevder Kyllingstad

16 VAREHANDEL Detaljhandelen venter at veksten flater ut Veksten ventes å flate ut innen detalj handelen Det ventes fortsatt vekst innen engroshandelen Fortsatt høyt bilsalg FAKTA OM VAREHANDEL Varehandel omfatter detaljhandel og reparasjon av husholdnings - varer og varer til personlig bruk, engros- og agenturhandel, samt motorkjøretøytjenester. Næringen sysselsetter personer i Rogaland, tilsvarende 14 prosent av den totale syssel - settingen i fylket. Sysselsettingen i næringen økte med 1,8 prosent i 2004 og 3,9 prosent fra utgangen av 2001 til utgangen av GODE TIDER FOR ENGROS HANDELEN Engrosbedriftene i Rogaland omsatte for 9,4 milliarder kroner fra januar til april i år. Dette er en økning på 3,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen er betydelig lavere enn gjennomsnittet for landet som var på 7,4 prosent. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at Rogaland hadde en sterkere vekst enn resten av landet i Engrosbedriftene opplever stor etterspørsel og gode tider som følge av den generelt positive utviklingen i næringslivet. Blant de 23 engrosbedriftene som har svart på høstens bedriftsundersøkelse mener omtrent halvparten at markedet har utviklet seg positivt fra i fjor til i år, mens den andre halvparten mener at markedet er stabilt. Når det gjelder utsiktene framover venter de fleste en utflating i markedet, mens en tredjedel av bedriftene venter en fortsatt positiv utvikling. STABILT INNEN DETALJHANDELEN Detaljhandelen i fylket omsatte for syv milliarder kroner fra januar til april i år. Dette var en økning på 3,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Økning var sterkere enn landsgjennomsnittet som hadde en økning på 2,8 prosent. Flertallet av bedriftene innen detaljhandelen mener at markedet har vært stabilt fra i fjor til i år. Utvalget omfatter 20 bedrifter. De fleste venter at markedet vil være stabilt også til neste år. DET HØYE BILSALGET FORTSETTER Personbilsalget fortsetter å øke etter en kraftig vekst på hele 32 prosent i Fra januar til august i år er det solgt 660 biler i fylket, tilsvarende en økning på 5,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. På landbasis har det vært en svak nedgang i bilsalget så langt i år, sammenlignet med i fjor. Det er kun ni bedrifter innen motorkjøretøytjenester som har svart på bedrifts undersøkelsen. Syv av disse mener at markedet har flatet ut fra i fjor til i år, mens to mener at markedet har utviklet seg positivt. De fleste venter at markedet også vil være stabilt til neste år. VENTER FORTSATT HØY OMSETNING Innen alle deler av varehandelen har flertallet av bedriftene økt omsetningen fra i fjor til i år. Innen detaljhandelen er det imidlertid ganske stor andel som merker en utflating. Når det gjelder utsiktene for neste år venter rundt halvparten omsetningsvekst, mens den andre halvparten venter en utflating. Ingen venter redusert omsetning. LØNNSOMHET Resultatene fra undersøkelsen viser at detaljhandelsbedriftene var de mest lønnsomme innen varehandelen i To tredeler av disse bedriftene og i underkant av en tredel av engrosbedriftene hadde en driftsmargin på minst ni prosent. Blant de ni bedriftene innen motorkjøretøytjenester var det ingen som hadde en driftsmargin på ni prosent eller høyere. Rundt 30 prosent av engrosbedriftene og ti prosent av detaljhandelsbedriften hadde negativ driftsmargin i Flertallet av detaljhandelsbedriftene opplever stabil lønnsomhet fra i fjor til i år, mens flertallet av engrosbedriftene opplever en positiv utvikling i lønnsomheten. ANSETTER FLERE Nesten halvparten av bedriftene som er med i undersøkelsen planlegger å ansette flere det kommende året. Den andre halvparten venter ingen endringer i bemanningen. Det er spesielt engros bedriftene som planlegger å øke bemanningen. Innen detaljhandelen og motorkjøretøytjenester venter de fleste stabil sysselsetting. Andelen som venter bemanningsøkning har økt siden i vår. Dette ser i hovedsak ut til å skyldes et større innslag av engrobedrifter i denne undersøkelsen enn i den forrige. Det er rundt 660 arbeidsledige butikkmedarbeidere i fylket. Dette er samme antall som på i fjor på denne tiden. Høy oljeaktivitet gir rekordomsetning K. Lund forhandler kompressorer og løfteutstyr til olje- og gassindustrien. Bedriften ligger an til en omsetningsvekst på nesten 30 prosent og ansetter stadig flere medarbeidere. Etter - s pørselen øker både nasjonalt og internasjonalt. K. Lund Offshore as ble etablert i 2000 og er en direkte videreføring av Maskin K. Lund sin tidligere Stavangeravdeling. I tillegg til engrosvirksomhet har bedriften eget verksted hvor den setter sammen komponenter, tester og skredder syr utstyr til kundens behov. - Vi utfører også service på alle produktene vi leverer, forteller adm.dir. Gaute Jørpeland. SATSER INTERNASJONALT - Høsten 2003 bestemte vi oss for å satse internasjonalt. Satsningsområdene er Kasakstan, Midt Østen og Brasil. Nå står den internasjonale virksomheten for rundt 30 prosent av omsetningen og vi har nylig opprettet kontor i Brasil. Jørpeland roser Innovasjon Norge for god hjelp i forbindelse med etableringen i Brasil. MOT KRAFTIG OMSETNINGSREKORD - Denne høsten ser ut til å bli den mest hektiske perioden i vår historie. Lager- og monteringshall hos K. Lund Ordrene strømmer inn i alle avdelinger og vi regner med å nå en omsetning i størrelses orden 100 millioner kroner i Dette vil være en økning på nesten 30 prosent fra i fjor, sier Jørpeland. - Norsk sokkel har lenge vært betraktet som et modent marked. Nå er det veldig mange prosjekter på gang på grunn av den høye oljeprisen. I tillegg opplever vi stor etterspørsel internasjonalt. For tiden er det faktisk vår egen kapasitet som er begrensningen og ikke markedet, sier Jørpeland. - På kort sikt nyter vi godt av den høye etterspørselen fra norsk sokkel, mens de internasjonale markedene vil få stadig større betydning på noe lengre sikt. Investeringsmarkedet og drifts- og vedlikeholdsmarkedet står for omtrent like stor del av omsetningen. EN BEDRIFT I EKSPANSJON - Vi har ansatt flere nye medarbeidere, og vil ansette enda flere i nærmeste framtid. Det begynner imidlertid å bli stadig vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft, sier Jørpeland. - Vi har nylig bygget på en ekstra etasje på administrasjons bygget vårt på Sola og kommer også til å utvide utearealene. I tillegg har vi gjort betydelige investeringer i forbindelse med utvidelse av produktspekteret, avslutter Jørpeland

17 HOTELL- OG RESTAURANTVIRKSOMHET Svak utvikling for restaurantnæringen Hotellene venter at den gode utviklingen fortsetter Mange restauranter er inne i en negativ utvikling Det ventes en forstsatt moderat vekst i sysselsettingen FAKTA OM HOTELL- OG RESTAURANTVIRKSOMHET Hotell- og restaurantnæringen omfatter hotellvirksomhet og annen overnatting, restaurantvirksomhet, barer, og kantine- og cateringvirksomhet. Næringen sysselsetter til sammen personer i Rogaland som tilsvarer 3,2 prosent av den totale sysselsettingen i fylket. Sysselsettingen i næringen økte med 1,6 prosent fra desember 2003 til desember 2004, men ble redusert med 5,7 prosent fra desember 2001 til desember NEGATIV UTVIKLING FOR RESTAURANTNÆRINGEN 2004 ble utpekt til det beste året på lenge for hotell- og restaurant næringen. Deler av restaurantnæringen fikk imidlertid problemer som følge av den nye røykeloven som ble innført i fjor sommer. I høstens bedriftsundersøkelse er hotellene markert mer positive i sine vurderinger av markedsutviklingen fra 2004 til 2005 enn restaurantene. Blant de åtte hotellene som har svart på undersøkelsen mener alle at markedet har utviklet seg positivt det siste året, mens kun tre av 17 restauranter og kafeer mener det samme. Halvparten av restaurantene og kafeene mener at markedet har utviklet seg negativt fra 2004 til Røykelov, endring i lokale skjenketider og kommunal forskjellsbehandling er eksempler på forhold som bedriftene i restaurantbransjen oppgir som problematiske. Når det gjelder utsiktene for 2006 venter halvparten av hotellene at markedet fortsatt vil utvikle seg positivt, mens rundt 40 prosent venter en utflatning. Restaurantbransjen er mer nøkterne med en tredel som venter bedre markedsutsikter i 2006, mens 60 prosent venter at markedet vil holde seg stabilt. De fleste hotellene venter økt omsetning til neste år, mens en tredjedel av restaurantene gjør det samme. VARIERENDE, MEN STADIG BEDRE LØNNSOMHET Rundt halvparten av bedriftene i undersøkelsen hadde en relativt god lønnsomhet med en driftsmargin på over seks prosent i Et fåtall hadde negativ driftsmargin. De fleste hotellene og rundt halvparten innen restaurantnæringen har hatt en positiv utvikling i lønnsomheten fra i fjor til i år. Når det gjelder utviklingen fra i år til neste år venter nesten halvparten økt lønnsomhet, mens rundt 40 prosent venter at lønnsomheten vil være stabil. FLERE UTLENDINGER TIL ROGALAND Antall hotellovernattinger i perioden januar til juli i år økte med ti prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Rogaland hadde dermed en langt bedre utvikling enn landet under ett, som økte med 2,5 prosent. I Rogaland var økningen størst innen ferie- og fritidsrelaterte reiser med 17 prosent. Yrkesrelaterte reiser økte med ti prosent, mens overnattinger i tilknytninger til kurs- og konferanser hadde en svak tilbakegang. Det var særlig overnattinger blant utlendinger som økte mye, med nesten 18 prosent. Blant nordmenn var økningen på åtte prosent. Den sterke økningen innen ferie- og fritidsrelaterte overnattinger og blant utlendinger må til en viss grad ses i sammenheng med en svak utvikling i fjor, som følge av bortfallet av en stor tysk turoperatør i Stavangerregionen. Utlendinger sto for mer enn en femtedel av overnattingene på hotellene i Rogaland de syv første månedene i år. Storbritannia har vært det største markedet hittil, tett etterfulgt av Tyskland. Det var også gjester fra Storbritannia som hadde den største økningen sammenlignet med i fjor. ØKENDE SYSSELSETTING OG FÆRRE LEDIGE Næringen viste lenge tilbake holdenhet med hensyn til spørsmålet om bemannings økning. De første signalene om en svak sysselsettingsvekst kom i bedriftsundersøkelsen høsten Tall fra SSB viser en moderat vekst i sysselsettingen på 1,6 prosent i 2004 etter nedgang i både 2002 og Bedriftsundersøkelsen tyder på fortsatt moderat sysselsettingsvekst i næringen det kommende året. En tredjedel av bedriftene har planer om å øke bemanningen, mens rundt ti prosent har planer om nedbemanning. Samlet sett venter bedriftene i undersøkelsen en moderat vekst på rundt en prosent. Det er flere som venter bemanningsøkning blant restaurantene og kafeene enn blant hotellene. Ledigheten blant kokker, servitører og hovmestere ble redusert med 12 prosent fra august i fjor til august i år. Fritidsleiligheter og hotell skal gi velvære på Hjelmeland Hjelmeland skal utvikles til et av de mest ettertraktede og tilgjengelige opplevelses områder i Norge. Det er visjonen for gründerne Leif Magne Kleppa og Sigbjørn Lerstøl som står bak Hotell Velvære. Leif Magne Kleppa ser store muligheter for Hjelmeland som kurs og konferansested for bedrifter i Stavanger og på Nord- Jæren. Etter en båttur på 50 minutter eller en biltur på 1 time og 20 minutter vil man komme til topp moderne fasiliteter i flotte naturomgivelser. Veien til både sjø og fjell er kort. Hotellet vil ha egen velværeavdeling. Selv om det er mange konferansehoteller i Stavangerområdet, mener Kleppa det er få som kan skilte med slike omgivelser som Hotell Velvære vil få. At det tar 50 minutter med båt fra Stavanger til Hjelmeland ser han ikke Slik vil det kunne se ut når Hotell Velvære står ferdig. som noe problem. Båtturen vil være en del av konseptet. I tillegg til kurs og konferanser i bedriftsmarkedet satses det på helse og rekreasjon i privatmarkedet. I sistnevnte marked vil salg av pakker stå sentralt, - gjerne rettet inn mot bestemte temaer. KONSEPTET FRITIDSLEILIGHETER OG HOTELL Hotellet bygges som selveierleiligheter hvor eierne disponerer leilighetene fra 15. juni til 15. september. I resten av året må leilighetene leies ut til hotellet. Alle leilighetene ble solgt i løpet av tre uker i fjor sommer med en prislapp på mellom 1,4 til 1,8 millioner kroner. Leilighetene er på 60 og 67 kvadratmeter og vil fungere som to selvstendige enheter med hver sin inngang. Hotellet vil dermed bestå av 30 suiter og 30 dobbeltrom. Hotellet vil koste millioner kroner. I tillegg skal det bygges småbåthavn for syv millioner hvor eierne av leilighetene får rett til å kjøpe eller leie båtplass. NYE ARBEIDSPLASSER Det nye hotellet vil gi nye arbeidsplasser tilsvarende 15 årsverk. I tillegg vil det komme noen årsverk i aktiviteter og tjenester i tilknytning til hotellet, men med andre arbeidsgivere. GOD OPPBAKKING FRA KOMMUNEN Kommunen går inn med 20 prosent på eiersiden gjennom Hjelmeland Næringsutvikling. Den gamle barneskoletomten var allerede satt av i kommuneplanen til hotellformål. Kommunen får ros av Kleppa for god og langsiktig planlegging og som en god samarbeidspartner

18 Konjunkturbarometeret og kildehenvisninger finner du på Fakta om Rogaland Skomakernibbå, Hjelmeland. Fotobase/Inge Bruland Befolkning per 1. januar Prosentvis endring fra 1. januar ,1 Antall sysselsatte per desember Prosentvis endring fra desember ,6 Antall bedrifter per 1. juli Prosentvis endring fra 1. juli ,6 Antall nyetableringer i Prosentvis endring fra Antall konkurser i Prosentvis endring fra Kilde SSB. Bedrifter i Enhetsregisteret (ER) og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF).

19 Returadresse: SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 218, 4001 Stavanger Melvær&Lien Idé-entreprenør Forsidefoto; Fotobase / Olaf A. Ellingsen Oktober 2005 Konjunkturbarometeret for Rogaland Rogaland fylkeskommune