HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I KOMMUNELOVA OG OFFENTLEGLOVA

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 000.T00 Saksh. Heggøy, Brit Mari Saksgang Møtedato Fylkesutvalet HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I KOMMUNELOVA OG OFFENTLEGLOVA SAMANDRAG Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høyring forslag om endringar i kommunelova og offentleglova. Departementet foreslår endringar i reglane om innbyggjarinitiativ, om revisor si teieplikt og om offentleggjering av revisjonsrapportar og tilsynsrapportar. Det vert m.a. foreslått at det er kommunestyret/fylkestinget som skal avgjera om innbyggjarinitiativet sitt forslag ligg innafor kommunen/fylkeskommunen si verksemd, og ta stilling til om forslaget har eit innhald som gjer at det er tale om omkamp i ei sak. I dag har kommunen og fylkeskommunen sin revisor meir omfattande teieplikt enn offentleg tilsette. Departementet foreslår at det bør vera sams reglar. Det vert også foreslått utsett innsyn i revisjonen sine rapportar og i statlege tilsynsrapportar og granskingar i kommunar/fylkeskommunar. På den måten får ein høve til å motverka at opplysningar og påstandar som vert sette fram i rapportane gir grunnlag for misvisande oppfatningar. Fylkesrådmannen støttar endringsforslaga. Høyringsfristen er 26. februar FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesutvalet viser til Høringsnotat om endringer i kommuneloven og offentleglova (innbyggerinitiativ, revisors taushetsplikt, utsatt offentlighet) datert

2 Fylkesutvalet stør endringane som er foreslått og meiner dei gir eit klårare og meir einsarta regelverk. Rune Haugsdal fylkesrådmann Ingrid Holm Svendsen organisasjonsdirektør Uprenta vedlegg: Høyringsnotat forslag-til-endringer-i-kommune/horingsnotat.html?id=

3 FYLKESRÅDMANNEN, : I. Innleiing Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høyring forslag om endringar i kommunelova og offentleglova. Departementet foreslår endringar i reglane om innbyggjarinitiativ, om revisor si teieplikt og om offentleggjering av revisjonsrapportar og tilsynsrapportar. Høyringsfristen er 26. februar II. Forslag til endringar 1. Innbyggjarinitiativ. Kommunelova (kml) 39a a) Avvising fordi forslaget ikkje gjeld kommunen/fylkeskommunen si verksemd Kommunelova 39a nr 1 lyder: «1. Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig.» Innbyggjarinitiativet må gjelda kommunen/fylkeskommunen si verksemd. Det er det som kommunen/fylkeskommunen faktisk driv eller kan driva, både lovpålagde og andre oppgåver dei utfører. Det er ikkje klart i lova kven som skal avgjera om eit forslag gjeld kommunen/ fylkeskommunen si verksemd. Departementet har i rettleiar H-2149 meint at det må vera høve for administrasjonen til å ta stilling til om forslaget oppfyller krava i lova. I ei evaluering (NIBR/Rokkansenteret) med 189 innbyggjarinitiativ var det berre 7 som vart avviste fordi dei vart vurdert å liggja utanfor kommunen si verksemd. Vanlegvis vil det vera enkelt å vurdera om et forslag ligg innafor eller utafor verksemda til kommunen/fylkeskommunen. Men det kan tenkjast å oppstå tvilstilfelle. For å sikra at innbyggjarinitiativordninga vert ein arena for reell medverknad, er det viktig at initiativtakarane og dei som skriv under opplever at forslaget kjem til dei folkevalde. Det kan gjerast ved at kommunestyret/fylkestinget får plikt til å vurdera om initiativet gjeld kommunen/fylkeskommunen si verksemd eller ikkje. Sidan det er kommunestyret/fylkestinget som skal behandla forslaget dersom vilkåra i lova er oppfylt, synest det mest nærliggjande at det er kommunestyret/fylkestinget og ikkje andre folkevalde organ som vurderer om vilkåra er oppfylde. Departementet foreslår slik endring i kml 39a nr 1 (endring sett i kursiv): «1. Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Kommunestyret eller fylkestinget tar selv stilling til om forslaget gjelder kommunens virksomhet.» b) Avvising på grunn av omkamp Kml 39a nr 3 lyder: «3. I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har a) samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, eller b) samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden.» 3

4 Lova gir ikkje eit forbod mot at kommunestyret/fylkestinget realitetsbehandlar slike initiativ, men innbyggjarane har ikkje krav på å få det behandla. Heller ikkje er det fastsett kven som skal vurdera om vilkåra er oppfylt. Departementet peikar på evalueringa, jfr. over, som viser at omkampregelen er den mest brukte når innbyggjarinitiativ vert avviste (52 av totalt 189 forslag). Også her foreslår departementet at det er kommunestyret/fylkestinget sjølv som må avgjera avvisingsspørsmålet, og viser til at det er grunn til å tru at initiativtakarane og underskrivarane av forslaget vil oppleva at forslaget på denne måten får ei meir demokratisk behandling. Departementet foreslår slik endring i kml 39a nr 3 (endring sett i kursiv): «3. I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har a) samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, eller b) samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden. Kommunestyret eller fylkestinget tar selv stilling til om forslaget har slikt innhold.» c) Endra omgrepsbruk Overskrifta i kml 39a er «innbyggerinitiativ». Elles vert uttrykket «forslag» brukt, og dei som står bak forslaget vert kalla «initiativtakerne». Departementet meiner at «innbyggerforslag» er ei meir presis omtale av ordninga. Sidan uttrykket «forslag» er brukt elles foreslår departementet å endra overskrifta til «Innbyggerforslag» og uttrykket «initiativtakerne» til «forslagsstillerne» Kml 39a nr 2 vil få slik ordlyd (endring sett i kursiv): «2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse med pågående plansak etter plan- og bygningsloven. Forslagsstillerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget.» Fylkesrådmannen si vurdering Fylkesrådmannen støttar forslaga over. Det har vist seg at det er få saker der spørsmålet er reist om kor vidt forslaget er innafor eller utafor verksemda til kommunen/fylkeskommunen. Endringa i lova skulle såleis ikkje føra til særleg meirarbeid. Sidan det er kommunestyret/fylkestinget «selv» som skal behandla innbyggjarinitiativet, er det rimeleg at dei også avgjer om det ligg innafor verksemda. Det same vil gjelda vurderinga av om forslaget inneber ein omkamp. 2. Revisor si teieplikt Revisor si teieplikt går fram av kml 78 nr 7: «Med mindre det følger av revisjonens oppgaver etter denne lov eller forskrift gitt i medhold av nr. 8, eller den opplysningene gjelder har samtykket til at taushetsplikten ikke skal gjelde, har revisor plikt til å bevare taushet om det de får kjennskap til i sitt oppdrag for kommunen eller fylkeskommunen.» I forarbeida til regelen vert det sagt at «bestemmelsen fastslår at kommunens revisor som hovedregel har taushetsplikt om alt de får kjennskap til under utførelsen av sitt oppdrag for kommunen». 4

5 Departementet viser til at teieplikta ikkje bør vera meir vidtgåande enn det er sakleg og reelt behov for. Revisor si teieplikt skal omfatta sensitive personopplysningar og andre private interesser som har behov for vern, t.d. drifts- og forretningsforhold. Departementet si vurdering: «Det kan diskuteres om det er behov for en generell taushetsplikt som omfatter alt revisor får kjennskap til i sitt oppdrag. Revisor vil i sitt oppdrag få kjennskap til en rekke opplysninger som det ikke er naturlig at er taushetsbelagt. Et eksempel kan være opplysninger om hvor mange årsverk kommunen bruker på et tjenesteområde. Et annet kan være hvordan myndighet er delegert i kommunen. Denne typen opplysninger er det neppe behov for å ha taushetsplikt om. Tvert om vil dette kunne være opplysninger allmennheten bør kunne få ta del i. Denne typen opplysninger vil også ofte kunne være offentlig tilgjengelig andre steder, for eksempel i kommunale dokumenter.» Som oftest lovfestes taushetspliktsbestemmelser i den hensikt å beskytte private interesser, ikke offentlig interesser. Departementet har likevel vurdert om det av hensyn til den reviderte virksomheten er visse opplysninger som bør omfattes av revisors taushetsplikt. Dette vil i så tilfelle være opplysninger som ikke omfattes av forvaltningslovens taushetspliktsbestemmelse. Departementet har ikke kunnet se at det finnes opplysninger som kommunen som sådan har en beskyttelsesverdiginteresse i at er taushetsbelagt. For eksempel vil opplysninger om kommunens drift og organisering ikke være opplysninger som bør være taushetsbelagt på revisors hånd.» Etter departementet sitt syn er det vanskeleg å sjå at revisor bør ha strengare teieplikt enn det som etter forvaltningslova 13 gjeld for offentleg tilsette. Departementet foreslår difor slik endring (endring sett i kursiv): «78 nr. 7 skal lyde: Revisor har taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e.» Fylkesrådmannen si vurdering Fylkesrådmannen er samd i departementet sitt forslag til endring. Det skulle vera unødvendig at revisor har strengare teieplikt enn offentleg tilsette har. Dei opplysningane om kommunen/ fylkeskommunen sin revisor sit inne med, vil også tilsette (i varierande tal) ha kjennskap til. Det skulle heller ikkje vera behov for strengare teieplikt om offentlege interesser for revisor enn det er for tilsette i det offentlege. 3. Utsett innsyn etter offentleglova 5 Offentleglova 5 inneheld reglar om når eit organ kan eller skal utsetja å gi innsyn i eit dokument som det er innsynsrett i. M.a. vert dokument som er utarbeidd av eller til Riksrevisjonen i saker som revisjonen vurderer å leggja fram for Stortinget, først offentlege hos forvaltninga når saka er motteken i Stortinget. Tilsvarande regel finst ikkje for den kommunale/fylkeskommunale revisjonen. Ei arbeidsgruppe la i desember 2009 fram for departementet ei rekkje tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane. Om utsett innsyn skriv arbeidsgruppa: «Arbeidsgruppa meiner at det er heilt sjølvsagt at rapportar etter til dømes forvaltningsrevisjonar og selskapskontrollar er offentlege. Elles ville dei miste mykje av verknaden sin. Men ein rapport er ikkje ferdig før det har vore dialog mellom revisor og administrasjonssjefen og synspunkta til administrasjonssjefen er tekne inn eller innarbeidde i rapporten. Rapportar bør derfor ikkje bli offentlege før administrasjonssjefen har fått uttale seg om dei og rapporten er motteken av kontrollutvalet. Lite tenlege føresegner i offentleglova som krev at mistankar og opplysningar som ikkje er dokumenterte blir viste fram i full openheit, kan stimulere til ein praksis på sida av lova. Arbeidsgruppa oppfattar det slik at for tidleg 5

6 offentlegheit i praksis somme stader har gjort behandlinga av saker frå kontrollutvalet meir konfliktfylt enn ønskjeleg. Arbeidsgruppa meiner derfor at den same regelen om utsett offentlegheit bør gjelde for kontrollutvalet og kommunale revisorar som for Riksrevisjonen. Opninga i offentleglova 5 for utsett offentlegheit etter ei konkret vurdering er ikkje tilstrekkeleg.» Departementet viser til arbeidsgruppa sine vurderingar og peikar på at misforståingar og ikkjedokumenterte påstandar og opplysningar som vert offentlege, kan skapa offentleg diskusjon bygd på urette føresetnader. I ettertid kan det syna seg vanskeleg å korrigera oppfatningar med grunnlag i feile opplysningar. Skal det gjerast endringar i innsynsreglane må forvaltninga sitt behov for å skjerma visse opplysningar vurderast opp mot ålmenta si interesse i innsyn. Departementet finn det vanskeleg å sjå prinsipielle grunnar for at kommunal/fylkeskommunal revisjon her skal behandlast på ein annan måte enn statleg revisjon. Også for granskingar og statlege tilsyn vil behovet for utsett innsyn gjera seg gjeldande tilsvarande. Departementet foreslår slik ordlyd i offentleglova 5 (endring sett i kursiv): «For dokument som er utarbeidde av eller til Riksrevisjonen i saker som han vurderer å leggje fram for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontrollen, gjeld innsyn først når saka er motteken i Stortinget, eller når Riksrevisjonen har varsla vedkommande organ om at saka er ferdigbehandla, jf. lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen 18 andre ledd. For dokument som er utarbeidde av eller til revisor i saker som han eller hun skal rapportere til kontrollutvalet, jf. lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 78 nr. 5, gjeld innsyn først når kontrollutvalet har motteke endeleg versjon av dokumentet. For dokument som er utarbeidde av eller til statleg tilsynsmyndigheit i samband med statleg tilsyn med i kva grad kommunar eller fylkeskommunar følgjer pliktene pålagde i eller i medhald av lov, gjeld innsyn først når kommunen eller fylkeskommunen har motteke endeleg versjon av dokumentet. Regelen er avgrensa til tilsyn med plikter som berre er pålagde kommunane eller fylkeskommunane.» Fylkesrådmannen si vurdering Departementet sitt forslag til endringar i offentleglova 5 kan motverka at ålmenta får inntrykk av at det er påvist kritikkverdige forhold i kommunen/fylkeskommunen også når så ikkje er tilfelle. For kommunen/fylkeskommunen som opplever at diskusjonen går føre seg på feil grunnlag, vil læringsutbyttet vera svekka. Det bør vera i alle si interesse at dei opplysningane som vert lagt til grunn for forbetringar, er mest mogeleg korrekte. Fylkesrådmannen er difor samd i den endringa som vert foreslått. 6