Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal

Transkript

1 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Til medlemmane i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Vår ref.: Dykkar ref.: Dato: Innkalling til møte i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 18. mai 2017 Vi kallar med dette inn til møte i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Torsdag 18. mai 2017 kl 10:00 14:00 Møtestad: Ålesund sjukehus, administrasjonen, styrerommet Saksframlegga blir lagt ut fortløpande på internettsida til Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal - styreadministrasjonen Eventuelt forfall skal meldast til lena.bjorge.waage@helse-mr.no Saksliste: Sak 2017/10 Sak 2017/11 Sak 2017/12 Sak 2017/13 Sak 2017/14 Sak 2017/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Orienteringssaker Referatsaker (utan saksframlegg) Oppfølging handlingsplan Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator Regionalt fagråd digital samhandling Oppfølging handlingsplan Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og den akuttmedisinske kjede Sak 2017/16 Samhandlingskonferanse 2017 Sak 2017/17 Sak 2017/18 Sak 2017/19 Sak 2017/20 Oppfølging evaluering Samhandlingsavtale tilråding vidare prosess Oppfølging Samarbeid om døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp utkast delavtale 4 til samhandlingsavtalen Årleg melding Samhandlingsavdelinga Pasientforløp for den eldre multisjuke pasient status og framdrift knytt til iverksetting av forløpet Sak 2017/21 Rapport uønskte samhandlingshendingar 2016 Sak 2017/22 Evaluering av Overordna samhandlingsutval Sak 2017/23 Godkjenning av protokoll nr 02/2017 frå møtet Med vennleg helsing Anders Riise Leiar Kopi Varamedlemmar Sign

2 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato 11/2017 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 18. mai 2017 Saksbehandlar: Lena Bjørge Waage Arkivreferanse: 2017/2361 Forslag til vedtak: Overordna samhandlingsutval tek orienteringssakene til vitande. Anders Riise leiar Vedlegg 1 Statusrapport utskrivingsklare pasientar per 30.april 2017 Vedlegg 2 - Utskrivingsklare pasientar HMR Vedlegg 3 Brev om samarbeidsrutinar i fylket på rehabiliteringsområdet Vedlegg 4 Svar på brev om samarbeidsrutinar i fylket på rehabiliteringsområdet Vedlegg 5 Oppsummering frå dialogmøtet 7. april 2017 Vedlegg 6 Sluttrapport samhandlingsprosjekt Sjustjerna Vedlegg 7 Høyring - Regional opplæringsplan for pasient- og pårørandeopplæring i Helse Midt-Norge RHF Vedlegg 8 Høyringsspørsmål Regional opplæringsplan for pasient og pårørandeopplæring i Helse Midt-Norge RHF Vedlegg 9 - Høyring - Forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad

3 2 Saksutgreiing: 1. Statusrapport utskrivingsklare pasientar pr 30. april 2017 v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm 2. Brev med spørsmål knytt til rehabilitering v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm 3. Utviklingsplan HMR status i arbeidet v/ samhandlingsrådgivar Lena Bjørge Waage 4. Sluttrapport samhandlingsprosjekt i Sjustjerna v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm 5. Høyring - Regional opplæringsplan for pasient- og pårørandeopplæring i Helse Midt- Norge RHF v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm 6. Høyring - Forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad v/ samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm 7. Befaring Ålesund medisinske senter

4 Statusrapport utskrivingsklare pasientar pr. 30 april 2017 Det er stadig kommunane Ålesund, Molde og Kristiansund som har dei største problema når det gjeld kapasitet til til å ta i mot sine innbyggarar når dei er utskrivingsklare frå sjukehus. Ein ser av tabellen at 2016 i periodar var eit særs krevjande år for dei sengepostane som er mest råka av denne problemstilinga. Ein situasjon med mange utskrivingsklare pasientar har ofte vore samanfallende i tid med at dei aktuelle sengepostane har hatt overbelegg, som følgje av mykje sjukdom i befolkning og har soleis vore pressa på kapastet både i høve til senger og personell. Samla sett kan ein med tala frå april, registrere ein fallande tendens i tal på pasientar som ventar på tilbod frå kommunane. Det er å håpe at den utviklinga vil bli forsterka utover året. Samhandlingsavdelinga har som eit av sine hovudfokus å medverke til å styrke heilheita i forløpet overfor pasientar med særskilte behov for koordinerte tenester på tvers av tenestenivåa. Gjennom arbeid med samhandlingsstrategi er mellom anna området «Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient» ei prioritert satsning. Målet er å utvikle meir heilskapelge helsetenester for den eldre multisjuke pasient. Ein vonar at denne satsninga på sikt også kan resultat i form av at færre pasientar ligg i sjukehusa og ventar på tilbod frå kommunene. Tabellmessig oversikt over tal på døgn med USK-pasienter. Sum HMR Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Desem Grafisk framtstilling: Antall døgn utskrivningsklare pasienter HMR

5 Utskrivingsklare pasientar HMR Antall døgn utskrivingsklare pasientar HMR Antall døgn utskrivingsklare pasientar Molde sjukehus

6 Antall døgn utskrivingsklare pasientar Kristiansund Sjukehus Antall døgn utskrivingsklare pasientar Ålesund sjukehus

7 Antall døgn utskrivingsklare pasientar Volda sjukehus Antall døgn utskrivingsklare pasientar HMR

8

9 Samhandlingsavdelinga Norsk forening for slagrammede Avd. Ålesund og omegn v/kjell Inge Skarbø - Helle 6265 VATNE Vår ref.: 2016/ /2017 BVT Deres ref.: Dato: Svar på brev om samarbeidsrutiner mellom Helse Møre og Romsdal og kommune i fylket på rehabiliteringsområdet Takk for brev om aktuell problemstilling datert Jeg viser til telefonsamtale med anmodning om deltakelse på dialogmøtet mellom helseforetaket og kommunene som ble arrangert 7.april i år på Hotell Waterfront i Ålesund. Formålet med dette dialogmøtet var å peke ut og forankre de viktige utviklingsområdene som spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i fellesskap bør prioritere for planperioden Dialogmøtet var en del av arbeidet med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF og brukermedvirkning er selvsagt i dette arbeidet. Rehabilitering som eget prioritert fagområde. Status Rehabilitering inngår som et av de prioriterte satsningsområdene i samhandlingsstrategien mellom helseforetaket og kommunene i Møre og Romsdal for perioden Samhandlingsstrategien følger vedlagt. Det er hittil ikke iverksatt konkrete arbeidsprosesser på tvers av tjenestenivåene med hensyn til rehabilitering, slik det har vært gjort på flere andre fagområder som palliativ plan, pasientforløp for den eldre multisyke pasient, handlingsplan innenfor rus og psykisk helse, individuell plan m.v. Imidlertid inngår rehabilitering og habilitering som tema i de handlingsplaner som er utarbeidet. Det er nylig iverksatt et eget prøveprosjekt for slagpasienter om «å ha med spesialisthelsetjenesten hjem» ved utskrivelse fra Ålesund sykehus for slagpasienter som er hjemmehørende i Ålesund kommune. Videre plan Det arbeides kontinuerlig med å forbedre det faglige samarbeidet mellom tjenestenivåene slik at pasientene skal få best mulig og sammenhengende helsetjenester. Det er behov for ytterligere forbedringer. Det vil bli lagt fram en sak til Overordnet samhandlingsutvalg i løpet av inneværende år, der en tilrår at det blir nedsatt et arbeidsutvalg med representanter fra kommuner, helseforetaket og brukerorganisasjoner med mandat om å lage en handlingsplan med tiltak for å utvikle samhandlingen mellom tjenestenivåene innenfor fagområdet rehabilitering og habilitering. Jeg vil foreslå at et slikt arbeidsutvalg blir opprettet ved årsskiftet 2017/2018. Dere vil bli kontakte for representasjon i arbeidsutvalget. Vennlig hilsen Britt Valderhaug Tyrholm Samhandlingssjef Telefon: Molde/Kristiansund: Postadr.: 6026 Ålesund Ålesund: Internett: Org.nr.: Volda: E-post : postmottak@helse-mr.no

10 2

11 Dialogmøte 7. april 2017 Utviklingsplan HMR Med bakgrunn i Helse Møre og Romsdal HF sitt oppdrag i å utarbeide ein utviklingsplan for planperioden , kalla direktøren inn til eit ekstraordinært dialogmøte 7. april For å understøtte mål om framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar, var formålet med dialogmøtet å prioritere utviklingsområder helseføretaket og kommunane i fellesskap skal satse på. Dette var det første av totalt tre dialogmøter i lys av utviklingsplanarbeidet og det var god oppslutning om møtet. Ordførarar, rådmenn, fagsjefar/ansvarlige og fastlegar frå kommunane samt direktørar, klinikksjefar og fagsjefar i helseføretaket møtte. Det var også deltaking frå brukarutvalet i Møre og Romsdal, KS, Fylkesmannen, tillitsvalte og verneteneste. Dialogmøte mellom kommunane og helseføretaket i Møre og Romsdal er nedfelt i samhandlingsavtalen sin delavtale 12. «Dialogmøte er et forum der representanter for politisk og administrativ ledelse i helseforetaket og kommunene møtes for informasjonsutveksling og drøfting av prinsipielle saker» (Samhandlingsavtalen, 2015:delavtale 12). Samandrag frå møtet Innleiing I møtet innleia administrerande direktør Espen Remme med å vise til merksemda som vert retta mot helse. Innbyggjarane i fylket er opptekne av tryggleik og helsetenester som er likeverdige med god kvalitet. Dette fordrar ei heilskapleg planlegging om utvikling av helsetenestene i eit føretaksperspektiv. Samstundes er det også ei samfunnspolitisk interesse i korleis helsetenestene vert organiserte og utvikla knytt til det enkelte lokalsjukehus. Til utviklingsplanarbeidet vert det stilt klare nasjonale forventingar til å tenke heilskap og gjensidige planprosessar. Kommunane skal til dømes ikkje berre informerast, men skal involverast. Dette er i tråd med vedteken Samhandlingsavtale (2015:Punkt 5). Utfordringsbiletet viser til dømes til ei befolkningssamansetning fram mot 2030 med ein vekst på 25 % for eldre over 67 år. I følgje direktøren må helseføretaket og kommunane i fellesskap identifisere og rette inn tiltak for å møte framtida, og det er behov for nytenking kring korleis helsetenestene best kan utviklast. Eit godt samarbeid er ein føresetnad for å lukkast slik at pasienten opplever ei samla helseteneste i Møre og Romsdal. 1

12 Utviklingsområde kommuneperspektivet Styreleiar i KS og leiar i Overordna samhandlingsutval Anders Riise, peika på at helseføretaket er «ei grein» kommunane skal jobbe med og har ein annan kompleksitet i høve til breidde i oppgåver. Perspektiva er difor ulike. Eit felles dialogmøte er eit viktig tiltak for å sikre involvering i debatten om korleis helsetenestene best kan utviklast. Strategisk planarbeid bør vere eit samarbeid mellom helseføretaket og kommunane, der utgangspunktet er befolkninga sine behov. Kommunane ønskjer å vere aktivt deltakande i arbeidet med utviklingsplanen og aktuelle fora for medverknad er dei lokale samhandlingsutvala i fylket. Samhandling, pasientflyt og behandlingsforløp er viktigare enn fokus på struktur og funksjonsfordeling. Sentrale drivarar er IKT-utvikling, digitalisering og samarbeid. Nye oppgåver for kommunane, til dømes innan rus- og psykiatri, vert trekte fram, og kommunane er avhengige av å ha eit godt samarbeid med helseføretaket for å kunne gi eit godt tilbod til denne pasientgruppa. Store omstillingar av tenestene i kommunane føreset god leiing og tilstrekkeleg kompetanse. Profesjonsnøytralitet bør vere eit berande prinsipp og lokale behov blir styrande. Det er behov for å integrere legetenesta i kommunehelsetenesta og tverrfagleg samarbeid er sentralt for å kunne gi betre og heilskaplege tenester til sårbare og utsette grupper. Riise viste elles til merksemda som vert retta mot auken i eldre og kva for tiltak ein bør rette inn for å møte dei utfordringane dette vil føre med seg. Ein må i tillegg hugse på den oppveksande generasjonen og rette inn tiltak som fangar opp dei som er i risikosona for å utvikle sjukdom og sikre best mulig helse for framtida. Brukarmedverknad er viktig i planarbeidet, samstundes bør det leggjast til rette for at innbyggjarane sikrast informasjon og naudsant medverknad i prosessen. Kommunesektoren kan ta ansvar for nye oppgåver og vidareutvikle eksisterande oppgåver. Samstundes viste Riise til at nye plikter, større ansvar og fleire oppgåver må følgjast av tilstrekkeleg med ressursar, mynde og tillit. Utviklingsområde føretaksperspektivet Assisterande direktør Helge Ristesund viste til at samarbeid for å sikre heilskaplege tenester med god ressursbruk, er eit felles ansvar mellom kommunane og helseføretaket i fylket. Koordinerte tenester med fagleg forsvarleg tilbod for barn og unge vart trekt fram som eit viktig utviklingsområde. Det vart vist til utfordringa med å sikre rekruttering og utvikling av helsepersonell i fylket med rett kompetanse. Det er tidlegare utført eit arbeid i samarbeid mellom Helse Møre og Romsdal HF og Sunnmøre regionråd 1 som ikkje fullt ut er implementert. Det er behov for ein felles plan for fylket for å kunne møte utfordringane og sikre befolkninga eit kompetent og robust helsetenestetilbod i fylket. 1 Helse Møre og Romsdal HF.(2012): Felles rekruttering- og kompetanseplan mellom Helse Møre og Romsdal HF og sunnmørskommunane utval/sakspapirer/sak% %20-%20vedlegg%20-%20kompetanse- %20og%20rekrutteringsplan_final_redigert_16.5% pdf 2

13 Fagområdet rus- og psykisk helse skal prioriterast med mål om koordinerte tenester, samstundes som ein skal sikre at pasientgruppa vert ivareteken på rett omsorgsnivå. Utvikling og breidding av eksisterande pasientforløp (ROP) er eit viktig tiltak. Elles bør det rettast merksemd mot utvikling av ambulante tenester, samarbeid om drift av DPS og korleis kommunane og helseføretaket i lag kan få ned bruken av tvang. Dei akuttmedisinske tenestene utanfor sjukehus skal styrkast og må sjåast i samanheng med heile den akuttmedisinske kjeda. Sentralisering av legevakter fordrar tiltak for å sikre beredskap i distriktet. Kommunane og helseføretaket må i lag identifisere viktige utviklingsområde og tiltak for å sikre innbyggjarane tryggleik og tilgjengelege tenester uavhengig av kvar dei bur. Drøfting I drøftinga samla deltakarane seg om følgjande spørsmål; Kva vil vere dei 3-4 viktigaste utviklingsområda som bør prioriterast for planperioden? Oppsummering av diskusjonen viser til denne samanstillinga; o o o o o Barn og unge Nok helsepersonell med rett kompetanse Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling Teknologi og innovasjon Andre innspel var tenestedesign og utfordringsbiletet knytt til den eldre pasient. Det er behov for å rette merksemd mot folkehelse og førebygging. Gode arenaer for dialog og samhandling vist til som sentrale drivarar for å utvikle helsetenester som er heilskaplege og likeverdige. Organiseringa av arbeidet Korleis gå frå tanke til handling, var tittelen på innlegget til samhandlingsrådgivar Lena Bjørge Waage og strategirådgivar Anne Strand Alfredsen Larsen. Utviklingsplanarbeidet skal gjennomførast for å operasjonalisere helsepolitiske mål, der det lokale arbeidet handlar om å gjere greie for styrkar og svakheiter ved no-situasjonen, truslar og mogelegheiter som følgje av utviklingstrekk. Sette visjon for ønska framtidsbilete og peike ut strategiar/utviklingsområder for å nå den ønskte tilstanden. Frist for samla utviklingsplan frå Helse Møre og Romsdal til Helse Midt-Norge, er sett til 1. mars 2018, samstundes er det viktig å peike på at planarbeidet er eit kontinuerleg utviklingsarbeid, med ein langsiktig horisont fram mot Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF skal samanstillast som del av den regionale utviklingsplanen til Helse Midt-Norge RHF og gå som innspel til neste revisjon av Nasjonal Helse- og sjukehusplan. For å sikre regional koordinering av arbeidet er det etablert ei regional ressursgruppe. Ressursgruppa koordinerer arbeidet i regionen, identifisere felles tema innan regionale rammer og har tener som eit informasjons- og drøftingsorgan mellom dei tre helseføretaka i regionen og det regionale helseføretaket.. 3

14 Regionalt helseføretak skal vidare legge til rette for at ein skal nytte felles metodikk i utgreiingsog analysearbeidet. Regionalt helseføretak har gått inn ein rammeavtale med Sykehusbygg HF for å nytte desse sin framskrivingsmodell i arbeidet. I samband med dette, er det sett ned ei gruppe for framskriving av helsetenester med brei fagleg representasjon frå alle føretaka i regionen. Denne gruppa skal i samarbeid med Sykehusbygg vurdere og drøfte dei kvalitative elementa i modellen som skal leggast til grunn for framskrivinga. Leiargruppa i helseføretaket har tatt avgjersle om at utviklingsplanarbeidet for Helse Møre og Romsdal HF skal skje gjennom den ordinære linjeorganisasjonen med prioriterte støtteleveransar. Leiargruppa med tillitsvalte og vernetenestea er styringsgruppa for arbeidet. Brukarar? For gjennomføring av utviklingsplanarbeidet er det etablert ei koordineringsgruppe. Hovudfunksjonen er å sikre samordning, koordinering og at arbeidet gjennomførast i samsvar med føringar om involvering og prosess jamfør Mandat for lokal utviklingsplan og Veileder for arbeidet med utviklingsplaner. Koordineringsgruppa samarbeider tett med styringsgruppa. Mål med utviklingsplanen er å understøtte mål om framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar. For å nå mål må tiltak for dei identifiserte utviklingsområda gjerast om til praktiske handlingar. Ei slik framdrift kan best støttast gjennom opne og involverande planprosessar. Utviklingsplanen til helseføretaket har både interne og eksterne interessentar som fortløpande må vurderast for å sikre tilstrekkeleg involvering. Kommunane, brukarane og tillitsvalte og verneteneste får særskilt merksemd i denne prosessen. Arbeidet skal organiserast i tre hovudprosessar/perspektiv; 1. Føretaksperspektivet 2. Klinikkperspektivet 3. Samhandlingsperspektivet Arbeid på føretaks- og klinikknivå skal følgjast av dei same krava til involvering og konsekvensutgreiing der dette er aktuelt. Arbeidet er i startfasa. For samhandlingsperspektivet er det sett opp tre dialogmøte for å forankre på overordna administrativt og politisk nivå. Dialogmøter: 7. april Føremål: Prioritere og forankre utviklingsområde 20. juni Føremål: Presentasjon av arbeid, viktige avklaringar 30. oktober Føremål: Presentasjon av samla utviklingsplan Sjølve utviklingsplanarbeidet vert lagt til arbeidsgrupper for dei prioriterte utviklingsområda. Det vert tilrådd at eksisterande arbeidsgrupper/utval for dei prioriterte områda får mandat til å utarbeide grunnlag for avgjersle. For å sikre representativitet i gruppene/utvala, vert forslag til grupper og tilråding for justeringar retta mot styringsgruppa, regionråd, brukarutval og det vert lagt til rette for tillitsvalte. Arbeidsgrupper: Arbeidsperiode frå mai og ut august Tidsramma er tentativ. 4

15 Orientering i ulike fora: Ein vil fortløpande orientere om utviklingsplanarbeidet i møte i Overordna samhandlingsutval, lokale samhandlingsutval og regionråd. Brukarutvalet vil haldast orientert. Vidare prosess Avgjersle om dei prioriterte utviklingsområda for samhandlingsperspektivet vert gjort i styringsgruppemøte 2. mai. Grunnlaget for avgjersla vil bygge på dei områda det var semje om i dialogmøtet 7. april. Arbeidsprosessane for utviklingsområda skal bygge på mandat for arbeidet, for å sikre at det er i tråd med føringar for utviklingsplanarbeidet. Koordineringsgruppa vil koordinere gjennomføring av arbeidet fram til samanstilling. Samanstilling av samla utviklingsplan skal følgjast av ei formell høyring tentativt novemberdesember Tentativ tidslinje Meir informasjon om utviklingsplanarbeidet og presentasjonar frå dialogmøtet finn de her. 5

16 Helse Møre og Romsdal HF Sande kommune Herøy kommune SAMHANDLINGSPROSJEKT HMR HF, SANDE KOMMUNE OG HERØY KOMMUNE. RAPPORT. Samhandlingsprosjektet Geriatrikompetanse mellom Helse Møre og Romsdal HF, Volda sjukehus med avd, Sande kommune og Herøy kommune vart sett i gong hausten 2008, og avslutta våren Prosjektet sitt rekneskap er avslutta pr Rekneskapen er ført av Herøy kommune og den er årleg revidert av Herøy kommune sin revisjon. Det er utarbeidd rapport frå prosjektet som ligg ved. Nokre resultat frå prosjektet er: 1. Felles fagdag for Herøy, Sande og Volda sjukehus, no utvida til alle 7 kommuner på Søre Sunnmøre og lokalsjukehuset i Volda. Felles fagdag omfattar alle tilsette som er direkte involvert i den konkrete samhandlinga mellom kommunene og lokalsjukehuset. 2. Innført faste rutiner for legemiddelgjennomgang og legemiddelkontroll ved sjukeheimane i Herøy og Sande. 3. Innført rutiner for systematisk samhandling mellom fastlege og pleie-og omsorgsteneste om kronisk sjuke eldre. 4. Gjennomført sentral Pasientsikkerheitskampanje i deltakande kommuner Herøy og Sande.

17 5. Gjennom prosjektet Faste virkedagar Alderspsykiatrisk avdeling, Ålesund sh Herøy kommune, utvikla modell for samhandling mellom spesialisthelsetenesta i alderspykiatri og kommune. Modellen er etter avslutta lokalt prosjekt, innført for heile Møre og Romsdal, og er vidare blitt ein viktig modell for samhandlinga mellom alderspykiatrien og kommunene nasjonalt. 6. Gjennomført forsøk med Geriater i sjukeheim. Fortsøket avdekka: Utfordring å samordne geriater og sjukeheimslege si medisinske verksemd, uklar rolleforståeing både hjå geriater, sjukeheimslege og personell i sjukeheim, og viktig kompetansetilførsel til sjukeheimslege og personell. Konklusjon: Det medisinske ansvaret i sjukeheim må vere eintydig forankra hjå sjukeheimslegen. Spesialisthelsetenesta si rolle er å vere rådgjevar. 7. Fastlegar/sjukeheimslegar har teke del i fylkeslegen sitt sjukeheimslegenettverk. 8. Styringsgruppemøta har vore ein viktig arena for utvikling av gjensidig forståing og samhandling mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. Det har vore bygd opp relasjonar som er viktige for å sikre god samhandling mellom kommune og spesialsitshelsetenesta. 9. Bidrege til vidare utvikling av samhandlinga mellom kommunene på Søre Sunnmøre og lokalsjukehuset i Volda gjennom samarbeidsforumet Sjustjerna Fosnavåg xx.xx.17 Ingen Marie Tofthagen Leiar styringsgruppa Bjørn Martin Aasen Prosjektleiar Vedlegg: Prosjektrapport.

18 HØRINGSUTKAST Læring og mestring i pasientens helsetjeneste Handlingsplan Opplæring av pasienter og pårørende Helse Midt-Norge

19 2

20 INNHOLD: 1. INNLEDNING MÅL OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE PREMISSER FOR PLANEN OG UTDYPENDE OM MÅLSETTINGENE ARBEIDSGRUPPEN SATSINGSOMRÅDER STYRKE OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE STYRKE HELSEPEDAGOGISK KOMPETANSE BLANT HELSEPERSONELL I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG KOMMUNENE ARBEIDE KUNNSKAPSBASERT OG BRUKE TEKNOLOGI SOM GJØR OPPLÆRING MER TILGJENGELIG STYRKE SAMARBEIDET OM OPPLÆRING AV PASIENTER OG PÅRØRENDE MED BRUKERORGANISASJONENE, KOMMUNENE OG ANDRE AKTØRER REFERANSER

21 1. Innledning Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende, Helse Midt-Norge, , er basert på Helse Midt-Norge RHF sin Strategi 2030 [1] og skal angi prioriterte satsingsområder og tiltak for det regionale helseforetaket og helseforetakene i regionen. Planen er en operasjonalisering av Strategi 2030 for fagområdet pasient- og pårørendeopplæring, og en rullering av Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende, Helse Midt-Norge, [2]. Uttrykket «pasientens helsetjeneste» er brukt av Stortinget og angir hvilken retning myndighetene legger opp til for fremtidens helsetjenester: pasienten skal settes i sentrum, ventetider skal ned og kvaliteten skal heves. Videre skal alle oppleve å ha innflytelse og makt over egne valg [3, 4]. 1.1 Mål Handlingsplan Opplæring av pasienter og pårørende, Helse Midt-Norge, Styrke fagområdet opplæring av pasienter og pårørende 2. Styrke helsepedagogisk kompetanse blant helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og kommunene 3. Arbeide kunnskapsbasert og bruke teknologi som gjør opplæringstilbud for pasienter og pårørende mer tilgjengelig 4. Styrke samarbeidet med brukerorganisasjonene, kommunene og andre relevante aktører om opplæringstilbud for pasienter og pårørende Strategi 2030 Vi skaper pasientens helsetjeneste Vi rekrutterer, utvikler og beholder høyt kompetent personell Vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse Vi er gode lagspillere 1.2 Opplæring av pasienter og pårørende Pasienter, brukere og pårørende har lovfestede rettigheter til medvirkning. Dette innebærer blant annet rett til innsikt i egen helsetilstand, innholdet i behandlingstilbudet og innflytelse på selve behandlingen [5]. På lik linje med andre helsetjenester, skal pasienter og pårørende få relevant opplæring til rett tid og på rett sted [6]. Målet er at pasienten skal ha mulighet til å forebygge og håndtere egen sykdom i så stor grad som mulig. Pasientopplæring er særlig aktuelt for personer med kroniske eller langvarige helseutfordringer og deres pårørende som grunnlag for mestring av egen livssituasjon. Dette gjelder pasienter og pårørende både innen psykisk helsevern, rusbehandling og somatikk. Involvering av pårørende i tiltakene, har vist å gi positiv effekt framfor tiltak som kun retter seg mot pasienten alene (om dette skal med finnes flere relevante referanser) I spesialisthelsetjenesten er opplæring av pasienter og pårørende en av fire hovedoppgaver [7]. Spesialisthelsetjenesten tilbyr tilrettelagt opplæring som krever spesialisert kompetanse, til pasienter og pårørende som har behov for informasjon, undervisning og/eller veiledning [8]. I Helse Midt-Norge har helseforetakenes kliniske avdelinger ansvar for pasient- og pårørendeopplæringen. Organiseringen av lærings- og mestringstilbud tilpasses lokale forhold, og varierer både mellom og innen helseforetak. Spesialisthelsetjenestens lærings- og mestringssenter 4

22 har en støttefunksjon opp mot avdelinger og poliklinikker. I lærings- og mestringstilbud er brukerinvolvering i planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet, en forutsetning [9]. I Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator omhandles ansvars- og oppgaveavklaring innen læring og mestring mellom spesialisthelsetjeneste og kommune. Her tydeliggjøres at tilbud som krever tilrettelagt opplæring og spesialisert kompetanse, skal ytes av spesialisthelsetjenesten [8]. I tråd med dette, tilbyr helseforetakene i dag diagnosespesifikke læringsog mestringstilbud, der spesialister fra flere fagfelt er involvert i alle enkelttilbud. Den samlede tjenesteytingen innen læring og mestring består slik av tjenester fra ulike deler av spesialisthelsetjenesten, både som egne organisatoriske enheter og integrert i øvrig behandling. Kommunenes lærings- og mestringstjenester skal på sin side drifte diagnoseuavhengige lærings- og mestringstilbud og gi støtte i forhold til å håndtere variasjoner ved langvarige helseutfordringer. God kvalitet i lærings- og mestringstilbud forutsetter pedagogisk kompetanse hos involverte fagpersoner, brukerrepresentanter og ansatte innen lærings- og mestringstjenesten. Helsepedagogikk kan i følge Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) forstås «som det å anvende pedagogiske prinsipper og verktøy for å fremme læring, mestring og helse hos brukere og pasienter som har helseutfordringer og deres pårørende.» [9]. I denne forståelsen ligger det at man i lærings- og mestringsvirksomhet vektlegger et bredt og positivt helsebegrep og fokuserer på kunnskap og handlingskompetanse. Læringsbegrepet innebærer i denne sammenheng å «endre tanker, følelser og måter å samhandle med andre på. Dette gjør en i stand til å tilpasse seg ulike krav og omgivelser, enten dette gjelder brukere og pasienter som har langvarige helseutfordringer, og deres pårørende, eller fagpersoner og brukerrepresentanter som deltar på helsepedagogiske tilbud» [10]. Et moment som bør vektlegges er at selv om kunnskap, altså den mer kognitive dimensjonen, er viktig, handler læring enda mer om endring av hvordan man handler og opplever dagliglivet. Når det gjelder forståelsen av hva mestring er, vises det til NK LMH sin forståelse som sier at mestring er «et uttrykk for hvilke ressurser som finnes hos den enkelte, og relasjonen og samspillet mellom vedkommende og situasjon han eller hun er i. Situasjon forstås her for eksempel som sosiale nettverk, støtteapparat, institusjoner og samfunn.» [9]. 1.3 Premisser for planen og utdypende om målsettingene Målene i handlingsplanen er knyttet til Strategi 2030 sine fire strategiske mål for å oppnå ambisjonen om en fremragende helsetjeneste. I de følgende punktene vil premissene bli gjort rede for og målene utdypet Styrke fagområdet opplæring av pasienter og pårørende Strategi 2030 legger «Pasientens helsetjeneste» til grunn for innretningen og prioriteringene i Helse Midt-Norge. Sentralt er da at helsepersonell skal legge til rette for samvalg, at pasienter og pårørende tar aktivt del i beslutninger om behandling og pleie og mestrer sin situasjon på en god måte [1]. Skal pasienter og pårørende delta som aktive samarbeidspartnere, må de ha kompetanse til å klare den jobben; for eksempel tilbud om diagnosespesifikk opplæring [4]. Helsepersonell må på sin side ha kompetanse innen helsekommunikasjon. Helseforetakene må integrere diagnosespesifikk pasient- og pårørendeopplæring i pasientforløp: - Pasient- og pårørendeopplæring skal være en del av alle pasientforløp der det er relevant. - Helseforetakene skal tilby opplæring som krever spesialisert kompetanse til pasienter og pårørende som trenger det, når de trenger det og det skal tas hensyn til alder, kjønn, bosted, sosioøkonomiske forutsetninger, språk, seksuell legning, etnisk bakgrunn, tro/livssyn og funksjonsevne. 5

23 - Det skal utvikles kvalitetsindikatorer for å sikre at helseforetakene kan måle omfang og kvalitet av tilbudene innen opplæring av pasienter og pårørende. - Kunnskap om legemiddelhåndtering og legemiddelbruk skal inngå i opplæringstiltak der det er aktuelt Styrke helsepedagogisk kompetanse blant helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og kommunene Helsepersonell trenger kompetanse i helsepedagogikk for å ivareta pasientens, brukerens og pårørendes behov når det gjelder å mestre utfordringer knyttet til akutte og langvarige sykdomstilstander [11]. Opplæring av pasienter og pårørende er et område som er under utvikling både i spesialisthelsetjenesten og kommunene. For at målet om pasientens helsetjeneste skal nås, kreves det en ekstra satsing på videre- og etterutdanning innen helsepedagogikk for helsepersonell. - Det skal utvikles planer og videreutvikles faglige nettverk som grunnlag for kompetanseutvikling innen fagområdet opplæring av pasienter og pårørende. - Kompetanse innen helsepedagogikk og andre fagområder relevant for opplæring av pasienter og pårørende, skal styrkes blant helsepersonell i regionen. - Fremtidig helsepersonell skal ha grunnleggende kunnskap om opplæring av pasienter og pårørende Arbeide kunnskapsbasert og bruke teknologi som gjør opplæringstilbud mer tilgjengelig Opplæringstilbudene skal baseres på forskning, brukermedvirkning og helsepersonells erfaring og øvrig kompetanse [12]. Medisin, helsefag og pedagogikk tilhører ulike fagtradisjoner og kan derfor oppleves å stå mot hverandre. I pasientens helsetjeneste må disse kunnskapstradisjonene møtes for å kunne bidra til best mulig behandling og mestringsstøtte. For at pasienter og pårørende skal kunne være informerte og aktive i forbindelse med sin behandlingssituasjon, kreves det at helsetjenesten har, som Strategi 2030 sier, «en endringskultur som baserer seg på åpenhet, kontinuerlig læring og deling av erfaringer.» [1, p. 18]. Gjennom innovasjon må ny kunnskap bli omsatt til god praksis og en må ha et kontinuerlig forbedringsarbeid gjennom anvendelse av brukererfaringer, systematisk evaluering, forskning og utvikling. Utvikling av fagområdet opplæring av pasienter og pårørende, forutsetter utarbeidelse av nye kursformer, økt tilgjengelighet, formalisert samarbeid med kommuner og brukerorganisasjoner og læringsmateriell tilpasset ulike målgrupper. Det betyr blant annet at helsetjenesten må være offensiv i å ta i bruk ny teknologi for å gi alle pasienter gode og tilgjengelige tilbud. - Det skal drives aktiv kvalitetsforbedring gjennom systematisk evaluering av tiltak innen opplæringsfeltet. - Forskning på opplæring av pasienter og pårørende skal ta utgangspunkt i praksis og være et grunnlag for utviklings- og innovasjonsarbeid - E-helse skal understøtte fagområdet pasient- og pårørendeopplæring, og virkemidler som e- læring, webinformasjon, helsefilmer, sosiale medier og digitale dialoger skal tas i bruk Styrke samarbeidet med brukerorganisasjonene, kommunene og andre relevante aktører om opplæringstilbud for pasienter og pårørende Spesialisthelsetjenesten, kommunene og brukerorganisasjonene må samarbeide om å utvikle lærings- og mestringstiltak. Dette ble tydeliggjort i forbindelse med Samhandlingsreformen [6] og har blitt fulgt opp i bl.a. Nasjonal sykehusplan [4] og Fremtidens primærhelsetjeneste [13]. 6

24 Samarbeidet bør også omfatte utvikling av helsepedagogisk kompetanse i samarbeid med universitet og høgskoler. - De lovpålagte samarbeidsavtalene mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner skal konkretisere den lokale samhandlingen. Når det avtales samarbeidstiltak om lærings- og mestringstilbud, skal dette nedfelles i avtalen, jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 6-2, andre ledd [14]. - Helsepersonell og brukere skal ha lett tilgang til informasjon om læring- og mestringstiltak - Helse Midt-Norge RHF skal samarbeide med utdanningssektoren om utdanning av fremtidens helsepersonell og bidra til at pasienter og brukere involveres i utvikling av utdanningene [15]. - Brukerrepresentanter skal være sterkt involvert i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringstiltak og andre tjenester som er relevant for læring og mestring. 1.4 Arbeidsgruppen Ressursgruppe for opplæring av pasienter og pårørende i Midt-Norge (RGO) fikk våren 2016 i oppdrag fra Helse Midt-Norge RHF om å utarbeide et forslag til rullering av Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende. RGO satte ned følgende arbeidsgruppe: Toril Kvisvik, Helse Møre og Romsdal HF Ann Kathrin Hagen Røstad, Helse Nord-Trøndelag HF Berit Rødseth, Regionalt Brukerutvalg Johan Solheim, Regionalt Brukerutvalg Vara: Arthur Mandal, Regionalt Brukerutvalg Stein Conradsen, ROPP (Sekretariat) Jan Ole Bolsø, ROPP (Sekretariat) Videre har ressursgruppen selv arbeidet med handlingsplanen. Den blir så sendt ut på høring til relevante aktører i regionen og nasjonalt. Adm. Dir. for Helse Midt-Norge RFH vil så til slutt behandle planen. 7

25 2. Satsingsområder Del 2 av planen gjør rede for de konkrete tiltakene det regionale helseforetaket og de lokale helseforetakene skal prioritere i planperioden. Kolonnen «Igangsatt» angir når tiltakene skal initieres, og «Sjekkpunkt» antyder når den ansvarlige parten skal kontrollere om tiltakene har kommet i gang og/eller er gjennomført. 2.1 Styrke opplæring av pasienter og pårørende Delmål beskrevet i pkt Opplæring av pasienter og pårørende i standardiserte pasientforløp Tiltak Ansvar Igangsatt Sjekkpunkt 1. Revidere overordnet retningslinje for pasient- og pårørendeopplæring i standardiserte pasientforløp. 2. Integrere opplæring av pasienter og pårørende i utarbeiding og gjennomføring av standardiserte pasientforløp. HF/RHF HF Likeverdige helsetjenester Tiltak Ansvarlig Igangsatt Sjekkpunkt 1. Utvikle lærings- og mestringstilbud for personer med minoritetsbakgrunn. 2. Legge til rette for universell utforming av opplæringstiltak med hensyn til språk, kultur og funksjonsnivå. 3. Styrke helsepersonells kompetanse i sørsamisk kulturforståelse og levesett. HF HF HF Kvalitet Tiltak Ansvarlig Igangsatt Sjekkpunkt 1. Ta i bruk A0099 som en indikator på omfang og kvalitet av opplæringsaktivitet i HFene ved aktivitet der særkoden er relevant. 2. Bidra i NK LMH sitt arbeid med utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer HF/RHF RHF 2017 Avhengig av NK LMH 8

26 2.1.4 Riktig legemiddelbruk Tiltak Ansvarlig Igangsatt Sjekkpunkt 1. Sykehusapotekene skal bidra inn i pasient- og pårørendeopplæring om riktig bruk av legemidler der dette er relevant 2. Styrke arbeidet med strukturert legemiddel- og utskrivingssamtale som del av klinisk farmasi. HF SHF Styrke helsepedagogisk kompetanse blant helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og kommunene Delmål beskrevet i pkt Planer og faglige nettverk Tiltak Ansvarlig Igangsatt Sjekkpunkt 1. Bidra til faglige møtepunkt, også møtepunkt som inkluderer kommunehelsetjenesten, og benytte eksisterende fora til kompetanseheving innen fagområdet opplæring av pasienter og pårørende. 2. Utarbeide kompetanseplan for ansatte ved lærings- og mestringssentrene. 3. Styrke helsepersonells kompetanse innen samfunnsmedisin og kulturforståelse. RHF/HF HF HF Helsepedagogikk Tiltak Ansvarlig Igangsatt Sjekkpunkt 1. Delta i utvikling av kompetansehevingsprogram for helsepersonell i helsepedagogikk i samarbeid med relevante fagråd, brukerorganisasjoner og NK LMH. 2. Samarbeide om kompetansehevende tiltak i helsepedagogikk for ansatte og brukerrepresentanter i HF og kommuner. RHF/HF 2017 Avhengig av samarbeids -partnere HF

27 2.3 Arbeide kunnskapsbasert og bruke teknologi som gjør opplæringstilbud mer tilgjengelig Delmål beskrevet i pkt Kontinuerlig forbedring Tiltak Ansvarlig Igangsatt Sjekkpunkt 1. Videreutvikle rutiner for bruk av PAM 1 - resultatene. 2. Utvikle en evalueringsgenerator i regi av RHF for registrering av PAM og andre evalueringsdata. 3. Utvikle felles rutiner for rapportering på evaluering til ledelse i klinikk og HF. 4. Gjøre kjent og ta i bruk relevant evalueringsverktøy for lærings- og mestringstilbud innen rus og psykisk helse. 5. Gjøre kjent og ta i bruk relevant evalueringsverktøy for lærings- og mestringstilbud for barn, ungdom og foresatte. HF RHF HF HF HF Forskning, utvikling og innovasjon Tiltak Ansvarlig Igangsatt Sjekkpunkt 1. Finansiere en phd stilling innen pasientopplæring og brukermedvirkning. 2. Legge til rette for formidling av forskning innen fagområdet opplæring av pasienter og pårørende. 3. Legge til rette for utviklingsprosjekt innen fagområdet opplæring av pasienter og pårørende. 4. Legge til rette for innovasjon, særlig med vekt på bruk av e-helse, innen fagområdet opplæring av pasienter og pårørende. RHF HF 2017 HF RHF/HF Patient Activation Measure, helseregionen sin evalueringsordning for opplæring av pasienter og pårørende 10

28 2.3.3 Informasjonsutveksling, IKT og E-helse Tiltak Ansvarlig Igangsatt Sjekkpunkt 1. Implementere bruk av PLO 2 -meldinger i oppfølging av pasienter og pårørende i forbindelse med lærings- og mestringstilbud. 2. Ta i bruk læringsportalen i pasient- og pårørendeopplæring. 3. Utvikle nye e helseverktøy som har økt mestring hos pasienter og pårørende som mål. HF HF RHF/HF Styrke samarbeidet med brukerorganisasjonene, kommunene og andre aktører om fagområdet opplæring av pasienter og pårørende Delmål beskrevet i pkt Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene om fagområdet opplæring av pasienter og pårørende Tiltak Ansvarlig Igangsatt Sjekkpunkt 1. Avklare ansvarsforhold om pasient- og pårørendeopplæring i samarbeidsavtalene. 2. Bidra til utvikling av samhandlingsarenaer med kommunene og brukerorganisasjonene for å utvikle tjenestene. HF HF Elektronisk pleie- og omsorgsmelding 11

29 2.4.2 Brukermedvirkning i opplæring av pasienter og pårørende Tiltak Ansvarlig Igangsatt Sjekkpunkt 1. Brukermedvirkning, i et likeverdig samarbeid, integreres i alle lærings- og mestringstilbud. 2. Sørge for systematisk samarbeid med brukerutvalg og brukerorganisasjoner om opplæringstilbud for pasienter og pårørende. 3. Innføre minst ett årlig møte i Ressursgruppen for læring og mestring i Helse Midt-Norge der Regionalt brukerutvalg er representert. HF HF RHF Samarbeid med universitet og høgskoler Tiltak Ansvarlig Igangsatt Sjekkpunkt 1. Sørge for at arbeid innen fagområdet pasient- og pårørendeopplæring blir en integrert del av studentene sine praksisperioder. 2. Legge til rette for samarbeid mellom utdanningssektoren og LMS for gjensidig kompetanseheving. 3. Arbeide for at universitet og høyskoler implementerer pasient- og pårørendeopplæring som tema i helseutdanningene. HF HF RHF Systematisering og bekjentgjøring av opplæringstiltak Tiltak Ansvarlig Igangsatt Sjekkpunkt 1. Gjøre informasjon om opplæringstiltak tilgjengelig for brukergruppene (f.eks websider, «pasientterminal», brosjyrer og lignende) HF

30 3. Referanser [1] Helse Midt-Norge RHF, «Strategi 2030 Bakgrunnsnotat - Fremragende helsetjeneste,» Helse Midt-Norge RHF, Stjørdal, [2] Helse Midt-Norge RHF, «Handlingsplan Opplæring av pasienter og pårørende Helse Midt-Norge ,» Helse Midt-Norge RHF, Stjørdal, [3] Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet, «Melding til Stortinget 34 ( ) Verdier i pasientens helsetjeneste,» Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet, Oslo, [4] Det kongelige helse- og omsorgsdepartement, «Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan ( ),» Det kongelige helse- og omsorgsdepartement, Oslo, [5] Pasient- og brukerrettighetsloven. Lov om pasient- og brukerrettigheter , Oslo, [6] Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet, «St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen,» Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet, Oslo, [7] Spesialisthelsetjenesteloven. Lov om spesialisthelsetjenester m. m , Oslo, [8] Helsedirektoratet, «Veilder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator,» Helsedirektoratet, Oslo, [9] Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring innen helse, «Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring innen helse,» 15. juli [Internett]. Available: [10] A. Vågan, «mestring.no,» 21 Desember [Internett]. Available: [Funnet 8 juni 2016]. [11] Kunnskapsdepartementet, «Stortingsmelding 13 ( ) Utdanning for velferd,» Oslo, [12] «kunnskapsbasertpraksis.no,» [Internett]. Available: [13] Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet, «Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet,» Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet, [14] Helse- og omsorgstjenesteloven. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m , Oslo, [15] Helse Midt-Norge RHF, Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge , Stjørdal: Helse Midt-Norge RHF, [16] Helse Midt-Norge RHF, «helsekompetanse.no,» Helsekompetanse, Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN), [Internett]. Available: [Funnet Desember 2016]. 13

31 14

32 15

33 Høringsspørsma l Handlingsplan for opplæring av pasienter og pa rørende Helse Midt-Norge Svarfrist 8. juni Sendes til stein.conradsen@helse-mr.no Høringsinstans: Kontaktperson: Epost: 1. Har dere tilbakemeldinger og innspill til planens oppbygning og kobling til Strategi 2030? 2. Har dere tilbakemeldinger og innspill til målformuleringene i 1.1 «Mål»? Kom gjerne med forslag til endringer. 3. Har dere tilbakemeldinger og innspill til andre tiltak, andre formuleringer eller strykninger av tiltak? Se 2, «Satsingsområder». I forhold til: Styrking av feltet opplæring av pasienter og pårørende? Styrking av helsepersonells kompetanse innen helsekommunikasjon? Å Implementere evidensbasert kunnskap i praksis? Å anvende teknologi innen feltet pasient- og pårørendeopplæring? Å nå målet om sømløse pasientforløp, og styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjeneste, kommuner og frivillige lag og organisasjoner? Å styrke brukermedvirkning for den enkelte, i tjenestetilbudene og på systemnivå? 4. Skriv gjerne generelle merknader til planen.

34 Stranda kommune Rådmannen Saksbehandlar: Kjartan Lied Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 17/73-4 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - J44 Dato: Høyringsframlegg - Lokal forskrift om rett til opphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad Stranda kommune sender ut forslag til lokal forskrift på offentleg høyring i samsvar med forvaltningslova 37. Forskriftsforslaget er vedlagt i høyringsbrevet. Bakgrunn Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringar i pasient- og brukerrettighetslova og helse- og omsorgstenestelova om rett til opphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgns teneste kriterier og ventelister. Regjeringa vil på sikt innføre nasjonale kriteria for tildeling av langtidsopphold. Inntil nasjonale kriteriar er på plass, har Stortinget vedteke at kvar kommune sjølv skal lage forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad. Nasjonale kriteria vil først bli innført når erfaringane fra dei kommunale kriteria og evalueringa av bruk av nasjonale kriterier i forsøksordninga med statleg finansiering av omsorgstenesta, ligg føre. Lovendringane Lovendringane som er vedtekne og trådte i kraft , finn ein i helse og omsorgstenestelova (HOL) og i pasient- og brukarrettighetslova (PBRL). PBRL har fått ny 2-1 e: 2-1e 2-1 e. Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tenester Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. [Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som oppfyller kriteriene for tildeling av langtidsopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a andre ledd, har rett til vedtak om dette. Lovendringa presiserer ein innbyggar sin rett til plass i sjukeheim eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, dersom behovet etter ei helse- omsorgsfagleg vurdering er det einaste kommunale tilbodet som kan sikre innbyggaren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Lovendringa er ei presisering av gjeldande rett. HOL har fått ny 3-2a: 3-2a: «3-2 a. Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med Postadresse: 6200 STRANDA Besøksadresse: Øyna 13 E-post post@stranda.kommune.no Telefon Organisasjonsnr

35 forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Forskriften skal videre regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Kongen gir forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Kommunen skal treffe vedtak om kriteriene etter andre ledd er oppfylt. Kommunen skal føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold etter andre ledd.» Her får kommunane korresponderande plikt til å tilby slike tenester når kriteria for rett til plass i sjukeheim eller tilsvarande bolig tilrettelagt for heldøgns tenester er oppfylt. Kommunane i landet får vidare pålegg om å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tenester. Kommunane får plikt til å treffe vedtak om kriteria etter 2. ledd er oppfylt òg plikt til å føre venteliste om innbyggaren må vente på ledig plass. Frist for iverksetting av lokal forskrift er Høyringsuttalar skal merkast med «Høyring Forskrift om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagt for heildøgnstenester m.m. og sendast til: Stranda kommune, Øyna 13, 6200 Stranda, eller på e-post: post@stranda.kommune.no Høyringsfrist: 1. juni Vidare saksgang: Etter høyringsfristen blir alle innspel vurdert og forskriftsforslaget evt. justert på bakgrunn av høyringa. Deretter blir det laga politisk sak som skal vedta forskrifta, truleg 21. juni Etter vedtak i kommunestyret vil forskrifta bli kunngjort og tek til å gjelde seinast 1. juli Evt spørsmål om forskrifta kan rettast til kommunalsjef Kjartan Lied eller på e-post kjalie@stranda.kommune.no. Med vennleg helsing Stranda kommune Kjartan Lied Kommunalsjef helse og omsorg Dette brevet er godkjent elektronisk i Stranda kommune og har derfor ikkje signatur. Mottakar: Eldrerådet Råd for funksjonshemma FFB v/øyvind Lyngstad Øyna STRANDA FO v/linda Siem 6200 STRANDA NSF v/steinar Årberg 6200 STRANDA Delta v/berit Aspås NLF v/bjørn Birkevold Funksjonshemmedes

36 Mottakar: Fellesorganisasjon Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Postboks MOLDE Romsdal Helse Møre og Romsdal HF Stranda Pensjonistlag Postboks STRANDA v/jens Peter Jelle Stordal og Liabygda Pensjonistlag v/ann Elise Dyrkorn Stranda Helselag v/magnhild Øye Pasien- og brukerombidet i Møre og Romsdal Stranda Revmatikerlag Storgjerdevegen STRANDA Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Adresseliste Høyringsforslag

37 Referat fra Lokalt samhandlingsutvalg Molde Sted: Molde sjukehus, Sagbakken hus 2 Dato: 27. januar 2017 Tid: kl. 10:00 14:00 Til stede: Liv Naas (Eide kommune), Arild Kjersem (Fræna kommune), Leif Arne Lagesen (Midsund kommune), Henning Fosse (Molde kommune), Kristin Stubø (Nesset kommune), Greta Bjerke (Vestnes kommune), Oddbjørn Tomren (Molde sjukehus), Thilde Camilla Svela (Praksiskonsulent), Ann-Helen Skare (Brukerutvalget), Andrea Lode (sekretær) Gjester: Kari Nerland, Bardo Driller, Liv Skjørseter Johansen Forfall: Atle Tangen (Brukerutvalget), Lars Roald Borthne (Aukra kommune), Berit Kalgraff (Molde sjukehus), Gro Berild (Rauma kommune), Ingrid Vasdal (Molde sjukehus) Saker til behandling Sak 01/17 Godkjenning av innkalling og sakliste Vedtak: Lokalt samhandlingsutvalg godkjenner innkalling og saklisten med følgende endringer: Bardo Driller presenterer «Palliativ plan» som ny sak 03/17. Saklisten forskyves. 2 saker er meldt inn under sak 07/17 Eventuelt: o Valg av ny leder o Arbeidsutvalg for Overordna samhandlingsutvalg (Oddbjørn Tomren) Sak 02/17 Tema: Prosjekt Rus i kroppen Orientering om somatisk helse og rus ved Kari Nerland, presentasjon vedlagt referatet.

38 Sak 03/17 Palliativ plan Bardo Driller (overlege anestesi Molde sjukehus) og Liv Skjørseter Johansen (kreftkoordinator i Molde kommune) orienterte om «Palliativ plan» som et levende planverktøy for omsorg til pasienter med uhelbredelig sykdom. Handlingsplan for innføring av Palliativ plan i Møre og Romsdal, samt forslag til palliativ plan er vedlagt referatet. Sak 04/17 Tema til samarbeidsmøte 15. mars Det arrangeres samarbeidsmøte mellom Molde sjukehus og ROR-kommunene 15. mars. Diskusjon i møtet om aktuelle tema. Vedtak: Lokalt samhandlingsutvalg ber ROR-samhandling finne plass til følgende tema i samarbeidsmøtet mellom Molde sjukehus og ROR-kommunene: Palliasjon Legemiddelsamstemming Pasientforløp for den eldre multisyke Diskusjon: hospitering «den gode historie» Diskusjon: epikrise orientering om status Andre tema var oppe til diskusjon: Barnehabilitering, rus og psykiatri, individuell plan, nytt sykehus hvordan ivareta dagens legevaktfunksjon? Sak 05/17 Praksiskonsulentrollen Praksiskonsulent Thilde Svela orienterte om noen av sine hovedoppgaver knyttet til praksiskonsulentrollen. Diskusjon og dialog i møtet. Sak 06/17 Faglige retningslinjer Saken utsatt til neste møte.

39 Sak 07/17 Eventuelt Valg av ny leder for 2017 Margrete Grinaker Berle fratrer utvalget. Det ble derfor valgt ny leder for Lokalt samhandlingsutvalg for Arbeidsutvalg til Overordna samhandlingsutvalg Oddbjørn Tomren er deltaker i Overordna samhandlingsutvalg i Møre og Romsdal. Diskusjon i møtet om eventuelt framtidig samarbeid mellom utvalgene. Samarbeidsmøter (meldt inn etter at saken startet) Molde kommune og Molde sjukehus har faste samarbeidsmøter. Diskusjon i møtet om det er behov for slike samarbeidsmøter mellom sjukehuset og de andre RORkommunene. Ekstramøte i Lokalt samhandlingsutvalg (meldt inn etter at saken startet) Utvalget ønsker å komme med innspill til innhold i nytt sykehus SNR. Da forprosjektfasen allerede er i gang, er det nødvendig med et møte før 9. juni. Foreløpig forslag for møtetidspunkt er 20. mars kl. 13:00 i Festsalen på Molde sjukehus. Vedtak Lokalt samhandlingsutvalg velger Leif Arne Lagesen som leder for Tentativ møte for ekstramøte i lokalt samhandlingsutvalg settes til 20. mars kl. 13:00 i Festsalen Molde sjukehus. Leder Leif Arne Lagesen følger opp saken. Leif Arne Lagesen (sign) Leder Lokalt samhandlingsutvalg Molde Andrea Lode (sign) Prosjektrådgiver ROR sekretariat for Lokalt samhandlingsutvalg Molde

40 Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Møtereferat Møte: Møte nr i Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Dato: 17. mars 2017 Stad: Høgskulen i Volda, Berte Kanutte-huset rom 157 Møtetid: kl Til stades: Frå Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde: Hareid kommune ved fagkonsulent Unni Bergdal Herøy kommune ved kommuneoverlege Torill Myklebust Sande kommune ved leiar Sandetun Wenche Torseth Ulstein kommune ved fagkoordinator psyk. helse og rus Silje Kleven Eriksen Vanylven kommune ved kommunalsjef Arnhild Nordaune Volda kommune ved einingsleiar heimetenester Astrid Dimmen Ørsta kommune ved stableiar tildeling og koordinering Oddvar Marøy HMR Volda sjukehus ved praksiskonsulent Stian Endresen HMR Volda sjukehus ved seksjonsleiar DPS Hallgrim Myklebust HMR Volda sjukehus ved avdelingssjef medisinsk avdeling Mona Ryste HMR Volda sjukehus ved klinikksjef kirurgisk klinikk og stadleg koordinator Knut Nautvik Brukarutvalet ved Asbjørn Ringdal Gausdal Andre: Kreftkoordinator/prosjektleiar i Ulstein kommune Anett Skorpen Tarberg Forfall: Kommunalsjef i Hareid kommune Berit Aasen Møteleiar: Leiar i Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Mona Ryste Referent: Sunnmøre Regionråd ved rådgivar Vegard Austnes

41 Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Sak 1/2017: Velkomen til møtet. Godkjenning av innkallinga. Saker til eventuelt. Ved leiar av Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Mona Ryste Mona Ryste ønskte velkomen til møtet. Innkallinga vart godkjent. Sak 6 om stadleg leiing vart flytta fram i møtet til etter sak 3 då Knut Nautvik måtte gå kl Det var ei sak til eventuelt meldt inn av Ørsta kommune. Saka gjeld ansvar for pasientar med omfattande hjelp frå psykiatritenestene (som til dømes treng overvaking av sondeernæring). Vidare var det to saker til eventuelt ved Mona Ryste, den første rapport om utskrivingsklare pasientar (statistikken t.o.m. november 2016) og den andre informasjon om fagdag om legemiddel april Sak 2/2017: Godkjenning av referat frå forrige møte (2-2016, 7.oktober 2016). Ved leiar av Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Mona Ryste Referatet frå forrige møte vart godkjent. Det var ein merknad til sak 19/2016 Eventuelt på forrige møte. Gausdal frå Brukarutvalet bad der om at ein på neste møte fekk ein presentasjon av den nye rettleiaren om rehabilitering, habilitering m.m. Då det dessverre ikkje lukkast å skaffe nokon til å presentere rettleiaren på dette møtet, vart saka utsett til neste møte 29. september Sak 3/2017: Orientering om arbeidet med innføring av palliativ plan som verktøy. Anett Skorpen Tarberg, kreftkoordinator/prosjektleiar i Ulstein kommune og praksiskonsulent Stian Endresen. Presentasjonen følgjer vedlagt. Med samhandlingsreforma er oppgåvefordelinga endra. Palliasjon er eit tilbod til alle som treng lindring, ikkje berre pasientar med kreft. Det er viktig å kome inn med palliasjon tidleg i pasientforløpet. I 2015 vart det etablert ei ressursgruppe for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal. Handlingsplan vart vedteke i overordna samhandlingsutval 22. november Planen skal innførast i alle kommunane i Møre og Romsdal og i alle avdelingar i HMR. Målet er best mogleg livskvalitet for pasientar og pårørande. Tiltaka er felles mal for palliativ plan (elektronisk samhandling), informasjon og marknadsføring, kompetansehevande tiltak og kartlegging og evaluering. Palliativ plan er eit verktøy for å kvalitetssikre palliative tiltak for pasientar med uhelbredeleg sjukdom. Planen vert utarbeidd gjennom dialog og førebuande samtalar mellom fastlege eller tilsynslege i samarbeid med sjukepleiar, pasient og pårørande.

42 Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Sjukepleiar er sekretær og fastlege godkjenner planen. Oppsummert skal planen vere i forkant, vere oppdatert ved behov og vere ein plan over fleire år. Innhaldet i planen er det same som i ein førebuande samtale. Ein ser på livshistorie, ressursar og meistring. Ein vil vere i forkant og ikkje på etterskot, t.d. slik at personalet ikkje treng å kontakte legevakt for å endre dosering. Planen skal trygge pasienten og pårørande. Palliativ plan er prosessarbeid og dannar grunnlag for god omsorg ved livet sin slutt. Informasjon om arbeidet finn ein på Utvalet berømma planen og takka for ein flott presentasjon. Gausdal sa at han ønskte å få planen presentert for brukarutvalet. Sak 4/2017: Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient. Ved Mona Ryste Presentasjon følgjer vedlagt. Forløpet skal prøvast ut i 36 kommunar og alle avdelingar i HMR. Det er laga ei implementeringsgruppe. 21. mars er det oppstartseminar i Ørsta. Eldre over 80 år er i pasientforløpet. Det er laga 3 sjekklister. Ei for sjukehus, ei for institusjonar i kommunane og ei for heimebasert. Det er ei utfordring at ein ikkje har verktøy til å løyse det elektronisk før helseplattforma kjem i Det er fokusert felles innsats på etablering av team og involvering av fastlegar, reinnlegging/utskrivingsklare pasientar, bruk av øyeblikkeleg hjelp plassar, tidleg mobilisering og rehabilitering, fallførebygging, kognitiv funksjon, god ernæring, samstemte medikamentlister og felles kompetansebygging. Læringsnettverk er metode. Gausdal frå brukarutvalet tok opp at ein ikkje må leggje inn pasientar og skrive ut pasientar for tidleg i sjukehus. Det vart drøfta i utvalet at helseføretaket ikkje må love vekk tenester på vegne av kommunane. Sak 5/2017: Møteplan 2017 Ved leiar for Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Mona Ryste Jf. delavtale 12 til samhandlingsavtalen skal det minimum vere 2 møter per år. Neste møte vert 29. september 2017 kl Ein vurderer på neste møte om ein skal ta eit møte til i år.

43 Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Sak 6/2017: Prosjekt stadleg leiing ved Volda sjukehus. Innlegg ved klinikksjef kirurgisk klinikk og stadleg koordinator ved Volda sjukehus Knut Nautvik Presentasjonen følgjer vedlagt. Helse Møre og Romsdal gjennomførte ei organisasjonsevaluering hausten 2015 med utgangspunkt i ambisjonane og målsettingane for organisasjonsmodellen som vart sett ved fusjonen mellom Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal i Evalueringa viste at helseføretaket har utfordringar knytt til organisasjonsstruktur, leiing og handtering av stadlege leiarutfordringar. Administrerande direktør vedtok på denne bakgrunn å setje i gang eit organisasjonsutviklingsprosjekt (OU-prosjekt) i helseføretaket. Prosessen med å utarbeide ei løysing for stadleg leiing innanfor ein tverrgåande organisasjonsstruktur er ein del av det større organisasjonsutviklingsarbeidet. Pilotprosjektet i Volda vert gjennomført i første halvdel av Koordinatorrolla er å utøve leiing utan å vere leiar sjølv. Koordinatoren har ikkje budsjett eller tilsette. Koordinator fasiliterar møter på sjukehuset der saker vert drøfta. Stadleg leiing skal mellom anna bidra til god pasientflyt på sjukehuset. Kommunane kan ta kontakt med koordinatoren når ein ikkje veit kven ein skal kontakte ved sjukehuset. Mona Ryste takka for eit godt innlegg og utvalet tok orienteringa til vitande. Ryste kom med forslag om å ta opp samhandling mellom Volda sjukehus og Sjustjerna på neste møte i september. Sak 7/2017: Felles fagdagar i geriatri i januar 2017 og planlegging av nye fagdagar i januar Ved praksiskonsulent Stian Endresen Presentasjon følgjer vedlagt. Vidareføring av geriatriprosjektet er tema på fagdagane. Ein kurskomite må på plass, og ein må få tak i 3. linje førelesarar. Mona Ryste bad om at koordinator Sjustjerna helse og omsorg Gro Anett Frøystad Voldsund følgjer opp saka. Fagdagene vert vidareført slik dei har vore tidlegare. Sak 8/2017: Planlegging av felles fagdag for BUP på Søre Sunnmøre hausten Ved praksiskonsulent Stian Endresen Presentasjon følgjer vedlagt. Dette var tema på forrige møte. Temaet vert autisme. Tidspunktet vert i november Samhandling kring barn og unge står elles for tur som nytt samarbeidsområde i Sjustjerna. Gausdal frå brukarutvalet spela inn at det kan vere krevjande å klare overgangen frå born til vaksen, 18-års dagen der ein skal stå til

44 Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde ansvar for eige liv. Sak 9/2017: Avtalespesialistar på Søre Sunnmøre. Korleis sikrar vi at dette er med å styrke helsetilbodet til befolkninga på Søre? Ved praksiskonsulent Stian Endresen Helse Midt har ein regional handlingsplan for avtalespesialistar. Endresen meinte at ein bør ta ei aktiv og positiv haldning og seie at dette er noko ein ønskjer i Helse Møre og Romsdal. Å ha avtalespesialistar handlar om ei desentralisert spesialisthelseteneste, eit likeverdig helsetilbod og spart reiseveg og reiseutgifter. I tillegg møter ein same spesialist kvar gong, og dei er tilgjengelege for ad hoc rådgjeving. Avtalespesialistane tek unna pasientkøer, og kan komplementere tilbodet på søre Sunnmøre. Utvalet var samde om at småfaga burde vere eit satsingsområde i høve til avtalespesialistar (slik som t.d. øre, nese hals), men at dei i store fagområde som t.d. lunge kan by på store utfordringar dersom det ikkje vert lungelegar att på sjukehusa til å behandle dei tyngste og mest behandlingskrevjande pasientane. Knut Nautvik vil ta kontakt med fagdirektør i HMR HF om eit møte på Volda sjukehus. Sak 10/2017: Eventuelt Det var ei sak til eventuelt. Saka var meldt av Ørsta kommune. Saka gjeld ansvar for pasientar med omfattande hjelp frå psykiatritenestene, t.d. som treng overvaking av sondeernæring. Ein ønskjer å sikre samarbeidet om pasientane mellom avdelingar i helseføretaket, fastlegar, kommunal psykiatriteneste, heimebasert omsorg og korttidsavdeling. Vidare ønskjer ein at dei som har ansvar i kommunen får høve til å organisere dei kommunale tenestene og vere med å ta stilling til kva tilbod ein skal gje. Endeleg ønskjer ein å sikre naudsynt opplæring av aktuelle hjelparar. Det vart sagt i utvalet at utskrivingsrutinene frå somatikken er betre enn innan psykiatrien. Vidare vart det sagt at det er for dårlig samhandling mellom somatikk og psykiatri. Det kom forslag om å nytte kommunale ø-hjelpsplassar, ha fagdag om personar med somatiske og psykiske lidingar og etablere ansvarsgrupper rundt denne gruppa brukarar. Det vart drøfta korleis ein kan forankre det somatiske arbeidet kring DPS sengepost Volda sjukehus.. Ein ønskjer betre emeldingsbruk i døgnseksjonen ved DPS, eventuelt også ambulant. Konklusjonen vart at ein tek opp temaet somatiske helseplager hos personar med psykiske helseplager på møte mellom kommunalleiarane og DPS.

45 Lokalt samhandlingsutval for Volda sjukehusområde Mona Ryste orienterte om statistikk for utskrivingsklare pasientar t.o.m. november 2016 og gav ros til kommunane. Volda sjukehus har berre 377 liggedøgn for utskrivingsklare pasientar. Korttidsplassar i kommunen, kvardagsrehabilitering/rehabilitering i heimen og kompetanseheving er noko av det Sjustjerna helse og omsorg har satsa på. Mona Ryste orienterte om fagdag om legemiddel «Ikkje for få og ikkje for mange» torsdag 20. og fredag 21. april 2017.

46 Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Møtereferat Møte: Møte nr i Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Dato: 15. mars 2017 Stad: NTNU Ålesund, Kunnskapspark-bygget (møterom Ørnetua i 3. etasje) Møtetid: kl Til stades: Frå Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde: Giske kommune ved teamleiar tildelingskontoret Lene Sørensen Haram kommune ved rådgivar Bjørg Brynhildsvoll Norddal kommune ved einingsleiar/kommuneoverlege Martin Unger Sandøy kommune ved einingsleiar helse- og omsorgstenester Ann Kristin Røyset (t.o.m. sak 3) Skodje kommune ved einingsleiar helse og omsorg Per Løkkeborg Stordal kommune ved omsorgsleiar Else Midtbust Stranda kommune ved einingsleiar for habilitering og rehabilitering og Lill Gullbekkhei Sykkylven kommune ved kommunalsjef Eli Otterlei Ørskog kommune ved einingsleiar for helseavdelinga Linda Hoff Johansen Ålesund kommune ved teamleiar i rådmannen sin stab Birte Vegsund HMR Ålesund sjukehus ved praksiskonsulent Sindre Klokk HMR Ålesund sjukehus ved avdelingssjef for sjukehuspsykiatri Sunnmøre Nils Arne Skagøy HMR Ålesund sjukehus ved avdelingssjef for medisinsk avdeling Gro Åsnes Frå samhandlingsavdelinga i Helse Møre og Romsdal: Rådgivar Lena Bjørge Waage Andre: Tanja Alme, kreftkoordinator/prosjektleiar i Sula kommune og leiar for resssursgruppa innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal (sak 3/2017) Line Strømsvik, rådgivar Helse og velferd i Ålesund kommune (sak 5/2016) Forfall: Sula kommune ved einingsleiar Oddrun Marie Måseide HMR Ålesund sjukehus ved avdelingssjef for ortopedisk avdeling Lars Kjetil Aas Brukarutvalet ved Inger Nossen Sandvik Møteleiar: Leiar i Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Nils Arne Skagøy Referent: Sunnmøre Regionråd ved rådgivar Vegard Austnes

47 Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Sak 1/2017: Velkomen til møtet. Godkjenning av innkallinga. Saker til eventuelt. Ved leiar for Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Nils Arne Skagøy Skagøy ønskte velkomen til møtet. Møteinnkallinga vart godkjent. Det var ingen saker til eventuelt. Sak 2/2017: Godkjenning av referat frå forrige møte (nr , 5 oktober 2016.) Ved leiar for Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Nils Arne Skagøy Referatet frå forrige møte vart godkjent. Skagøy hadde spørsmål til sak 11/2016 (Oppfølging av delavtale 6 til Samhandlingsavtalen «Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering) om det var slik at arbeidsguppa skulle konstituere seg sjølv. Lena Bjørge Waage frå samhandlingsavdelinga svarte at etablering av arbeidsgruppe er sett på vent. Skagøy hadde spørsmål om oppfølginga av sak 13/2016 (Korleis få til eit liknande samarbeid som Sjustjerna på Nordre Sunnmøre?). Ann Kristin Røyset orienterte om at saka har vore døfta i samhandlingsgruppa i Sunnmøre Regionråd. Sak 3/2017: Orientering om arbeidet med innføring av palliativ plan som verktøy. Ved kreftkoordinator/prosjektleiar i Sula kommune Tanja Alme (leiar for ressursgruppa for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal) og praksiskonsulent HMR HF Sindre Klokk Presentasjonen følgjer vedlagt. Med samhandlingsreforma kjem pasientane tidleg heim. Palliasjon er eit tilbod til alle som treng lindring. Det er viktig å kome inn med palliasjon tidleg i pasientforløpet. I Møre og Romsdal har bruk av palliativ plan vore organisert gjennom ulike prosjekt. I 2015 vart det fremja ei ressursgruppe for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal. Handlingsplanen vart vedteken i Overordna samhandlingsutval 22. november Planen skal i innførast i alle kommunane i Møre og Romsdal og alle avdelingar i HMR HF. Målet med palnen er best mogleg livskvalitet for pasientar og pårørande. Tiltaka er felles mal for palliativ plan (elektronisk samhandling), informasjon og marknadsføring, kompetansehevande tiltak og kartlegging og evaluering. Palliativ plan er eit verktøy for å kvalitetssikre palliative tiltak for pasientar med uhelbredeleg sjukdom. Planen vert utabeidd gjennom dialog og førebuande samtalar mellom fastlege eller tilsynslege i samarbeid med sjukepleiar, pasient og pårørande.

48 Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Planen er eit tilbod som erstattar individuell plan for dei palliative pasientane, og er ein lavterskel plan ein ikkje treng vedtak på. Ansvarleg sjukepleiar har eit sekretæransvar for planen. Palliativ plan er prosessarbeid og dannar grunnlag for god omsorg ved livet sin slutt. Informasjon om arbeidet finn ein på Mellom anna finn ein her mal for plan. Nøkkelen er å lage føringar (mellom anna i høve til behandlingsintensitet og utgreiing) som gjer pasientar og pårørande trygge i høve til det som skal kome. Planverktøyet kan brukast breitt i høve til involvering kring pasienten og bidra til at ein held pasienten si stemme fremst i prosessen. Elektroniske løysingar for planen skal vere på plass før sommaren. Det lokale utvalet takka for orienteringa og tok ho til vitande. Sak 4/2017: Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient. Ved praksiskonsulent HMR HF Sindre Klokk Presentasjonen følgjer vedlagt. Mandatet for arbeidet er å utvikle pasientforløp for den eldre multisjuke pasient. Det er fokus påetablering av team og involvering av fastlegar, reinnlegging/ utskrivingsklare pasientar, bruk av ØHD - øyeblikkeleg hjelp plassar, tidleg mobilisering og rehabilitering, fallførebygging, kogniitiv funksjon, god ernæring, samstemte medikamentlister og felles kompetansebygging. Læringsnettverk skal nyttast som metode. Det må utpeikast ein ansvarleg fagperson for dette pasientforløpet ved alle relvante sengepostar og mottak i helseføretaket. Desse fagpersonane skal inngå i eit læringsnettverk knytt til det sjukehusområdet vedkommande tilhøyrer. Tilsvarande skjer i kommunane. Det er eit mål at desse læringsnettverka vert tverrfaglege. Meir informasjon finst på HMR HF sine heimesider (vel «Pasientforløp» og «Multisyke»). Det lokale utvalet takka for orienteringa og tok ho til vitande. Eit innspel frå utvalet var at ein burde sjå ulike planar (t.d. palliativ plan) og pasientforløp (t.d. for eldre multisjuk pasient) i samanheng.

49 Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Sak 5/2017: Oppfølging av sak 10/2016 om avvikshandtering: Innleiing med status, rapport 4. kvartal 2016 avgrensa til Ålesund sjukehusområde. Ved Lena Bjørge Waage Waage presenterte uønskte samhandlingshendingar i Ålesund sjukehusområde. I 2016 var det 925 uheldige hendingar i HMR HF og 71 kommunane. Epikrisehandtering, varslingsrutiner ved innlegging (kvalitet i innleggingsrapport) og varslingsrutiner og prosedyrer ved utskriving utgjer volumet for avvik. Tre utfordringar vart nemnt på førre møte: 1. Gjere avvikssystemet kjent 2. Få avvikssytemet elektronisk (dette vert teke opp i Helseplattforma) 3. Korleis forbetre seg internt (t.d. organisasjon, leiing, haldningar og kultur). Det vart nedsett ei gruppe i førre møte. Referat frå gruppa sitt arbeid var sendt ut til dette møtet. Presentasjon fra Ålesund kommune, samhandlingsavvik og forbetringsarbeid Ved teamleiar i rådmannen sin stab Birte Vegsund og rådgivar i Helse og velferd Line Strømsvik, begge Ålesund kommune Line Strømsvik er tilsett som rådgivar i forhold til kvalitetshåndtering og avvikssystemet. Nytt kvalitetssystem Compilo vert teke i bruk våren Systemet skal vere oppe og gå på avvikshandtering til sommaren. Ålesund kommune har meldt 11 avvik frå kommunen til HMR HF og motteke 1 avvik frå HMR HF. Avvik kommunen mottek dreier seg i stor grad om manglande/dårlege rapportar ved innlegging. Avklaringsavdelinga ved Ålesund lokalmedisinske senter lager nye rutiner for pasientflyt og samarbeid. Ålesund kommune er oppteken av pasientfyt frå HF og internt mellom ulike instansar i kommunen, omsorgsplan , implementering av pasientforløp for den multisjuke pasienten, velferdsteknologi og større mangfald i lavterskeltilbod/ førebyggjande tiltak. Ein ønskjer å bruke same sjekkliste i heile pasientflyten uavhengig av pasientgruppe. Ålesund kommune viste til at ein treng betre forståing for rutiner og avtalar, bruk av emeldingar og felles forståing av samhandling innan psykisk helse.

50 Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Presentasjon frå Medisinsk avdeling, Ålesund sjukehus, samhandlingsavvik og forbetringsarbeid. Ved Gro Åsnes, avdelingssjef for medisinsk avdeling ved Ålesund sjukehus Medisinsk avdeling har kvalitetsråd i avdelinga og arbeider med korleis ein korleis ein kan gjere ting betre. Avdelinga melder ikkje mykje avvik til kommunane, og ser fram mot at elektroniske avvikssystem kan gjere dette enklare. Skagøy tok opp korleis ein skal arbeide vidare med denne saka. Det kom innspel om å verte einige om avviksområder, t.d. epikriser, medisin. Eit anna innspel var å etablere fagråd på tvers av nivåa. Det lokale utvalet takka for orienteringa og tok ho til vitande. Utvalet vil be om at dei som arbeider med delavtalane tek for seg temaet samhandlingsavvik. Sak 6/2017: Møteplan 2017 Ved leiar for Lokalt samhandlingsutval for Ålesund sjukehusområde Nils Arne Skagøy Jf. delavtale 12 til samhandlingsavtalen skal det minimum vere 2 møter per år. Neste møte vert 27. september 2017.

51 MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/ Henning Fosse, H Til: Hans Olav Ose Askill Sandvik Geir Grimstad Karsten Vingen Åshild Vartdal Skjong Inger Lise Kaldhol Espen K Røvik Lena Bjørge Waage Sindre Klokk Henning Fosse Møtereferat akuttutvalget Tid: kl Sted: Helseforetakets lokaler på Sagbakken, Molde Til stede: Hans Olav Ose, Askill Sandvik, Karsten Vingen, Lena Bjørge Waage, Åshild Vartdal Skjong, Inger Lise Kaldhol, Espen K Røvik, Henning Fosse. Forfall: Geir Grimstad. Sindre Klokk (praksiskonsulent) er ikke medlem, men følger med på referat og epost. Møteinnkalling og saksliste var sendt ut på forhånd. Ingen kommentarer eller saker til eventuelt. Gjennomgang av referat fra møtet Referatet var sendt ut på forhånd og ble gjennomgått på møtet. Det ble godkjent uten kommentarer. Veiledning i bruk av sharepoint og hjemmeside Veiledningen ble gitt over skype på storskjerm fra Carina Giske. Det er nå opprettet egen hjemmeside. Hver enkelt vil få tilsendt invitasjon med adresse for å komme inn her. Vi vil også få tilsendt passord og brukernavn. Sida er i utgangspunktet åpen med lesetilgang for alle. Så vil medlemmene i akuttutvalget få skrivetilgang og kan laste ned dokument. Carina gikk gjennom hvordan. Alle møtedokument blir lastet ned her fra nå og ligger under de respektive møtedatoene. Hus at sida er på nynorsk og at vi heter «Akuttutval». Det er også mulig å få en egen lukket side som er forbeholdt akuttutvalget.

52 Handlingsplanen Lena gikk gjennom de siste redigeringene etter høringsinnspillene, se utsendt saksframlegg og oppdatert plan. Utvalget godkjente planen med noen mindre endringer. Den skal nå opp i overordna samhandlingsutvalg Utviklingsplan Akuttutvalget er bedt om å være arbeidsgruppe i arbeidet med helseforetakets utviklingsplan , men med perspektiv også videre. Se egen presentasjon. Hans Olav sier han ikke kan delta fullt i dette arbeidet og ønsker at Lars Erik Sjømæling kommer inn for han. Det vil også bli noe styrking med tillitsvalgt og brukerrepresentant. I utgangspunktet vil vi kunne bruke Handlingsplanen som grunnlag for dette arbeidet. Lena har kalt inn til møte i arbeidsgruppa 7. juni. Orientering om trekk i ambulansevirksomheten 2016 og momenter som det skal jobbes med i 2017 Her vises til utsendt årsrapport og egen presentasjon i møtepapirene. Presentasjonen ble foretatt av Lars Erik Sjømæling som nå er avdelingsleder for ambulansetjenesten i foretaket. Cor-puls Cor-puls er et kombinert ekg-apparat og hjertestarter som benyttes i alle ambulansene i Helse Midt. Apparatet kan sende prøvesvar/diagram online til sykehuset. Espen hadde en gjennomgang i cor-puls, hva det er og hva den brukes til. Molde legevakt har også anskaffet dette. Se egen presentasjon. Orientering om nasjonal helseøvelse 2018 I 2018 skal det være en større Natoøvelse i Norge, Trident Juncture Som en del av denne kan det bli en egen helseøvelse som kan berøre oss i oktober/november. Videre orientering er unntatt offentlighet og presentasjonen legges derfor ikke på hjemmesiden. Planlegging av konferanse Helseforetaket har bekreftet datoen som tidspunkt for konferansen vår om akuttmedisin/prehospitale tjenester. Konferansen blir på Scandic Seilet i Molde. Dagen før blir det dialogkonferanse. Invitasjoner og informasjon kommer fra foretaket før sommeren. Lene har reservert møtesal til 100 og kan ta seg av påmeldingene. Vi gikk gjennom programmet og justerte dette noe. Det ligger på hjemmesida vår. [Karsten: Cato kan godt ta 15 min innledning om akuttforskriften hvis det er ønskelig.] Valg av leder og nestleder/sekretær for neste periode Den ordningen vi har hatt til nå videreføres. Hans Olav gjør en utmerket jobb og det er ikke ønskelig med noen endringer så raskt. Det betyr at Hans Olav fortsetter som leder og Henning som nestleder og møtereferent. Neste møte Akuttutvalget bestemte ikke noe nytt møte i utvalget, men kan ta dette opp i møtet som arbeidsgruppe på Vestnes 7. juni [Kan bli endret]. Henning Fosse referent

53 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Oppfølging handlingsplan - Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/13 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 18. mai 2017 Saksbehandlar: Elizabeth Miciano Arkivreferanse: 2017/2361 Forslag til vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval tek høyringsinnspela til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval vedtek handlingsplanen med dei justeringane som vert tilrådd i saksframlegget. Anders Riise leiar Vedlegg 1 Justert handlingsplan Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Vedlegg 2 Høyringssvar frå Rådet for likestilling av funksjonshemma Aukra kommune Vedlegg 3 Høyringssvar frå Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Herøy kommune Vedlegg 4 - Høyringssvar frå samhandlingsutvalet Orkidè Vedlegg 5 - Høyringssvar frå Molde kommune Vedlegg 6 Høyringssvar frå Eldrerådet og råd for likestilling av funksjonshemma i Ørsta kommune Vedlegg 7 Høyringssvar frå klinikk for medisin og rehabilitering Helse Møre og Romsdal HF

54 2 Saksutgreiing: Handlingsplan for Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal inngår som eit innsatsområde i vedteken samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal Overordna samhandlingsutval vart orientert om handlingsplanen i møte 7. februar Det vart tilrådd at utkast for handlingsplan skulle sendast på høyring til kommunane, regionråda, helseføretaket og brukarutvalet i Møre og Romsdal. Handlingsplanen vart sendt ut på høyring 10. februar med frist for uttale 8. april. I høyringa ynskte ein tilbakemelding på følgjande spørsmål; 1) Er valte hovudmål det rette med bakgrunn i utfordringsbilete og behov i Møre og Romsdal? Mål: 1) Auka kunnskap og felles forståing om pliktar, ansvar og oppgåver knytt til koordinerande einingar, individuell plan og koordinator 2) Prioritere og vidareutvikle koordinerande einingar i Møre og Romsdal 2) Er dei valte tiltaka/aktivitetane dei rette for å understøtte målsetjinga? Bør det vere fleire tiltak/aktivitetar, og i så fall på kva for område og kvifor? 3) Sluttar ein opp om ansvar- og oppgåvefordelinga som er skildra i handlingsplanen? 4) Sluttar ein opp om forslag om at arbeidsgruppa for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane? 5) Sluttar ein opp om at rapportering og evaluering må inngå som ein del av arbeidet med handlingsplanen, og at det skal utarbeidast ein årleg rapport med evaluering av mål og tiltak for å sikre framdrift i samhandlingsarbeidet? 6) Eventuelt andre synspunkt og innspel til handlingsplan for Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal. Oppsummering av høyringsinnspel Det vart motteke totalt 7 høyringsinnspel til handlingsplanen. Ei oppsummering frå høyringsinnspela er samanfatta under punkta under. 1) Er valte hovudmål det rette med bakgrunn i utfordringsbilete og behov i Møre og Romsdal? Mål: 1) Auka kunnskap og felles forståing om pliktar, ansvar og oppgåver knytt til koordinerande einingar, individuell plan og koordinator 2) Prioritere og vidareutvikle koordinerande einingar i Møre og Romsdal Ein syner til høyringsuttalane frå følgjande: Rådet for likestilling av funksjonshemma i Aukra kommune, Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne i Herøy kommune og Samhandlingsutvalet i Orkidè kommunane er samde i målsetjinga for innføring av handlingsplanen.

55 3 Molde kommune ved ergoterapi-fysioterapi og rehabiliteringstenesta meiner at måla er relevante. Eldrerådet i Ørsta har mellom anna vurdert måla, og rår til at det kjem til eit nytt punkt, som får fokus i planen. Nytt punkt 3: Avdekke avvik, fallgruver og utilsikta verknader av planar. Klinikk for medisin og rehabilitering meiner at det var uklart om mål nr. 2 gjeld vidareutvikling av koordinerande eining i Helseføretak eller kommunar. 2) Er dei valte tiltaka/aktivitetane dei rette for å understøtte målsetjinga? Bør det vere fleire tiltak/aktivitetar, og i så fall på kva for område og kvifor? Ein syner til høyringsuttalane frå følgjande: Rådet for likestilling av funksjonshemma og Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne i Herøy har ingen merknad til punkta. Molde kommune ved ergoterapi, fysioterapi og rehabiliteringstenesta har ikkje svart direkte på spørsmål, men har føreslått følgjande: 1. Felles retningsliner for individuell plan og koordinator i kommunane 2. Internundervisning i nettbasert verkty for individuell plan, samt opplæring i høve til koordinator si rolle 3. Retningsliner for oppnemning av koordinator 4. Opplæring i høve til innhaldet til individuell plan 5. Behov for avklaring i høve til dokumentasjon av individuell plan pasienten/brukaren sin journal. 6. Rutinar for dokumentasjon ved munnleg ynskje om individuell plan Samhandlingsutvalet i Orkidè kommunane har ingen merknader til valte tiltak/aktivitetar, men dei meiner at nokre av punkta går litt over i kvarandre, og ynskjer, dersom muleg, at nokre av punkta blir slått saman for å gjere det meir oversiktleg. Klinikk for medisin og rehabilitering har poengtert problemet med overføringa av individuell plan og kommune. Dei har foreslått et nytt punkt under tiltak. Eldrerådet i Ørsta vil peike på kor viktig brukarmedverknad er, for alle partar, både på system- og individnivå. 3) Sluttar ein opp om ansvars- og oppgåvefordelinga som er skildra i handlingsplanen? Både Rådet for likestilling av funksjonshemma i Aukra kommune, Eldrerådet i Ørsta, Klinikk for medisin og rehabilitering og Molde kommune ved ergoterapi, fysioterapi og rehabiliteringstenesta har ingen merknader til punkta. Samhandlingsutvalet i Orkidè kommunane og Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne i Herøy kommune sluttar seg til ansvars- og oppgåvefordelinga i handlingsplanen.

56 4 4) Sluttar ein opp om forslag om at arbeidsgruppa for innsatsområdet Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane? Ein syner til høyringsuttalane frå følgjande: Rådet for likestilling av funksjonshemma i Aukra kommune, Klinikk for medisin og rehabilitering og Eldrerådet i Ørsta har ingen merknader til punkta. Molde kommune ved fysioterapi, ergoterapi og rehabiliteringstenesta støttar dette. Dei meiner samtidig at det er viktig å inkludere dei store kommunane tidleg i dette arbeidet. Samhandlingsutvalet i Orkidè kommunane og Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne sluttar opp om forslaget om at arbeidsgruppa blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane. 5) Sluttar ein opp om at rapportering og evaluering må inngå som ein del av arbeidet med handlingsplanen, og at det skal utarbeidast ein årleg rapport med evaluering av mål og tiltak for å sikre framdrift i samhandlingsarbeidet? Ein syner til høyringsuttalane frå følgjande: Rådet for likestilling av funksjonshemma i Aukra kommune, Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne, Molde kommune ved fysioterapi, ergoterapi og rehabiliteringstenesta og Eldrerådet i Ørsta har støtta dette. Klinikk for medisin og rehabilitering har ingen merknad til punkta. Samhandlingsutvalet Orkidè stiller spørsmål om behov for årleg rapportering, særleg med omsyn til tidsperioden handlingsplanen skal gjelde for. Kven skal ha ansvar for å rapportere og evaluere? Skal arbeidsgruppa ha ansvaret for slik oppfølging? Forslag om at handlingsplanen bør gjelde for ein lengre periode enn ut ) Eventuelt andre synspunkt og innspel til handlingsplanen Ein syner til høyringsuttalane frå følgjande: Rådet for likestilling av funksjonshemma i Aukra kommune meiner at ein slik handlingsplan er naudsynt for den einskilde kommune. Molde kommune, Ørsta kommune og Herøy kommune har ingen merknader eller andre innspel til punkta. Samhandlingsutvalet i Orkidè kommunane meiner at det er for mykje beskriving/lovtekst i dokumentet. Det kan i større grad til dømes referere til aktuelt lovverk. Dei støttar utfordringane i samband med skule og barnehage når det gjeld individuell plan. Vidare meiner samhandlingsutvalet at det er utfordringar med manglande kunnskap i helseføretaket om plikt til å informere pasientar om rett til å få utarbeidd individuell plan. Klinikk for medisin og rehabilitering har følgjande innspel til handlingsplanen; Det bør i Handlingsplanen visast til «Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator», for å hjelpe leiar og fagfolk til å arbeide betre saman om nettopp desse tema.

57 5 Tydeliggjering av ansvarsområde for kommunane og helseføretak i høve til utarbeiding av individuell plan. Forslag om at E-meldingssystemet blir kopla opp mot koordinerande eining i kommunane. Nye punkt som forslag til handlingsplanen bl.a. punkt 1.1c og 1.4. Oppfølging av høyringsinnspel forslag til justering Som oppfølging av handlingsplan for Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal, blir det med bakgrunn i høyringsinnspela lagt fram følgjande forslag om justeringar; 1. Tidsplanen for gjennomføring av tiltaka/aktivitetane blir endra frå til Arbeidsgruppa blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane. 3. Arbeidsgruppa skal ha ansvar for rapportering og evaluering av handlingsplanen. 4. Arbeidsgruppa skal utarbeide system og rutinar for rapportering og evaluering av handlingsplanen. 5. Det skal krevjast årleg rapportering på måloppnåing av tiltaka/aktivitetane frå kommunane. 6. Evaluering skal skje etter årleg rapportering. Dette er for å sjå om handlingsplanen ble følgd opp i kommunane, samt for å vurdere nye justeringar til planen. 7. Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal skal haldast orientert om rapportering og evaluering av handlingsplanen. 8. Arbeidsgruppa skal ha ansvar for oppfølging av handlingsplanen. 9. Det blir utarbeidd felles retningsliner for individuell plan og koordinator. Retningsliner skal vere gjeldande for alle kommunar med koordinerande eining. 10. Høyringsuttalane blir tatt med vidare i arbeidet med handlingsplanen.

58 Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Handlingsplan

59 Innhald 1. INNLEIING Formål Mandat og organisering Ressursar Brukarmedverknad KOORDINERANDE EINING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Koordinerande eining Individuell plan Koordinator UTFORDRINGSBILETE Utfordringar for Helse Møre og Romsdal HF Utfordringar i kommunane i Møre og Romsdal GJENNOMFØRING OG FORANKRING MÅL OG TILTAK FOR INNSATSOMRÅDET LITTERATURLISTE Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 2

60 1. Innleiing Handlingsplan for koordinerande einingar 1, individuell plan 2 og koordinator 3 inngår som innsatsområde i vedteken samhandlingsstrategi (Helse Møre og Romsdal, 2016). Målgruppa for handlingsplanen er leiarar og fagpersonell i helse- og omsorgstenesta og andre aktuelle tenesteområde i kommunane og helseføretaket i Møre og Romsdal. 1.1 Formål Arbeidet med å utforme, organisere, gjennomføre og evaluere handlingsplanen, har som formål å sikre at ansvar og oppgåver knytt til koordinerande einingar, individuell plan og koordinator vert fulgt opp og praktisert i tråd med overordna føringar. Vidare skal det også støtte opp under målsetjinga «Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune» (Helse Møre og Romsdal, 2016). Handlingsplanen skal vere eit viktig bidrag for vidareutvikling og etablering av ei felles forståing av status og utfordringar i høve til arbeidet med individuell plan, koordinatorrollen og koordinarende einingar, både i kommunane og helseføretaket. 1.2 Mandat og organisering Mandatet byggjer på vedteken samhandlingsstrategi mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF (2016), samt tilråing frå Overordna samhandlingsutval i møte 9. februar Det vart gjeven mandat til arbeidsgruppene for dei ulike innsatsområda i strategien, til å koordinere gjennomføring av tiltak og aktivitetar i innsatsområda sine handlingsplanar. 1 Koordinerande eining i spesialisthelsetenesta skal ha oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i helseregionen. Eininga skal ha oversikt over og naudsynt kontakt med habiliterings- og rehabiliteringsverksomheita i kommuna. Koordinerande einingar i både spesialisthelsetenesta og kommunane skal ha overordna ansvar for arbeidet med individuell plan, oppnemning, opplæring og veiledning av koordinator LOV Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m og LOV Lov om spesialisthelsetjeneste m.m 2 Individuell plan kan beskrivast som et verktøy, i form av eit planleggingsdokument, og ein strukturert samarbeidsprosess. Planen skal oppdaterast kontinuerlig og vere eit dynamisk verktøy i koordinering og målretting av tenestetilbudet Helsedirektoratet.(2016):Veileder om rehabilitering, individuell plan og koordinator 3 Koordinator er ein tenesteytar som skal sikre nødvendig oppfølging og samordning av tenestetilbudet uavhengig av om pasienten ønskjer individuell plan eller ikkje. Dersom pasienten ønskjer ein individuell plan, har koordinator ansvar for å skape framdrift i arbeidet med individuell plan. Helsedirektoratet.(2016):Veileder om rehabilitering, individuell plan og koordinator Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 3

61 Med bakgrunn i dette vart det oppretta ei arbeidsgruppe med representasjon frå kommunane i Møre og Romsdal, Helse Møre og Romsdal HF og Brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal HF. Gruppa har vore slik samansett: Representant frå Brukarutvalet, HMR HF Leiar for koordinerande eining, Surnadal kommune Leiar for koordinerande eining, Sykkylven kommune Leiar for koordinerande eining, Nesset kommune Koordinerande eining, HMR HF Seksjonsleiar Ålesund behandlingssenter, HMR HF Spesialsjukepleiar avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, HMR HF Rådgjevar frå Samhandlingsavdelinga, HMR HF 1.3 Ressursar For å få iverksett handlingsplanen, er arbeidet avhengig av forpliktande samarbeid mellom alle partar i samhandlingskjeda for å få framdrift. Leiinga i kommunar og i helseføretaket har ei sentral rolle i dette arbeidet, både med omsyn til forankring og gjennomføring. 1.4 Brukarmedverknad Ein pasient og brukar har i medhald av Pasient- og brukarrettigheitslova 3-1 rett til å medverke ved gjennomføring av helse- og omsorgstenestene. Tenestetilbodet skal så langt som råd utformast i samarbeid med pasient og brukar. Ved utarbeiding av individuell plan, skal det leggjast til rette for medverkand jamfør Pasient- og brukarrettigheitslova (1999: 3-1). Pårørande skal trekkjast inn i arbeidet i den grad pasient/brukar og pårørande ønskjer dette. For å sikre involvering av brukarane i arbeidet med denne handlingsplanen, har brukarrepresentant vore med i planarbeidet. Utkast for handlingsplan vert også sendt på høyring til brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal HF og Rådet for mennesker med nedsett funksjonsevne. 2. Koordinerande eining, individuell plan og koordinator Det lovmessige grunnlaget for retten til individuell plan er heimla i Lov om pasient-og brukerrettigheter (1999) 2-5. Elles er rett til å få utarbeidd ein individuell plan og rett til koordinator, samt tenesteytarane sin plikt til samarbeid, heimla i fleire lover. Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 4

62 I medhald av Forskrift habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011) 18, første ledd, har både den kommunale helse-og omsorgstenesta og helseføretaket fått ansvar for utarbeiding av individuell plan. Dersom ein pasient eller brukar har behov for individuell plan både etter helse-og omsorgstenestelova og spesialisthelsetenestelova eller psykisk helsevernlova, skal kommunen sørgje for at det blir utarbeidd ein individuell plan, og at planarbeidet blir koordinert. Helseføretaket skal så snart som muleg varsle kommunen si koordinerande eining når den ser at det er behov for ei individuell plan som omfattar tenester både frå spesialisthelsetenesta og kommunen. Ansvars-og oppgåvefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetenesta innanfor dei juridiske rammane, må avklarast i dialog mellom helseføretak og kommuner. Dette skal nedfellast i dei lovpålagte samarbeidsavtalane. Elles syner vi til Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator sine anbefalingar om god praksis. Rettleiaren vil også gje utdjupande forklaringar til korleis lov og forskrift skal forståast. Forskrifta sitt kapittel 5 omhandlar stort sett pasientane/brukarane sine rettar samt reglar i høve til individuell plan og koordinator. Ifølgje same forskrift har Koordinerande eining for habilitering og rehabilitering fått det overordna ansvaret for individuell plan, jfr. 6 og Koordinerande eining Både spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta skal sørgje for at det blir oppretta koordinerande einingar for habilitering- og rehabiliteringsverksomheit, jfr. Lov om spesialisthelsetenester (1999) 2-5b og Lov om kommunale helse-og omsorgstenester (2011) 7-3. Formålet med koordinerande einingar er å bidra til å sikre heilskaplege behandlingstilbod til pasientar og brukarar med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. I spesialisthelsetenesta skal det opprettast koordinerande einingar i kvart helseføretak. Koordinerande eining i Helse Møre og Romsdal HF arbeider på systemnivå og har ei generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i helseregionen. I dette inngår det å ha oversikt over og kontakt med habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheita i kommunane i Møre og Romsdal. Oppgåvane til koordinerande eining i kommunane kan vere både individretta og systemretta. På systemnivå stiller lova krav om skriftlege planar som skal sikre at formålet med forskrifta blir oppnådd. På individnivå skal eininga medverke til at Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 5

63 hjelpetilboda er samordna. Samstundes skal brukarane medverke og deira behov skal ivaretakast gjennom heile forløpet. Koordinerande einingar i både kommunar og helseføretak skal ha overordna ansvar for arbeidet med individuell plan, oppnemning, opplæring og rettleiing av koordinator. Overordna ansvar for individuell plan skal: 1) Motta meldingar om behov for individuell plan 2) Sørgje for at det vert utarbeidd rutinar og prosedyrer for arbeidet med individuell plan (Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, 2011: 6 og 11) 2.2 Individuell plan Alle som har langvarige og koordinerte tenester har rett til og bør oppfordrast til å få utarbeidd ein individuell plan. Dei bør vidare oppmodast til å delta aktivt i å beskrive sine ønskje, mål og behov for tenester i planen. Retten til individuell plan er uavhengig av alder, diagnose og funksjon. Individuell plan er ein overordna plan. Andre fagplanar, som til dømes individuell opplæringsplan i skulen eller behandlingsplanar, bør samordnast med den individuelle planen. Retten til individuell plan er regulert i følgjande lovverk; Lov om pasient-og brukerrettigheter (1999) 2-5 Lov om kommunale helse-og omsorgstenester (2011) 7-1 Lov om spesialisthelsetenester (1999) 2-5 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (1999) 4-1. I tillegg skal pasient og brukerrettighetslova 2-5 støttast via følgjande lovheimlar: Lov om helsepersonell (1999) 4 og 38a. Lov om arbeids og velferdsforvaltninga (2006) 15 (NAV- loven) Lov om sosiale tenester i arbeids-og velferdsforvaltninga (2015) 28 og 33 Lov om barnevern (1992) 3-2 a Opplæringslova (1998) 15-5 Retten til individuell plan framkommer også av Kap. 5 i Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011). Sjølv om en pasient/brukar etter lova har rett på individuell plan, betyr ikkje dette at pasienten/brukaren har større rett til helse- og omsorgstenester enn det som følgjer av Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 6

64 det øvrige regelverket. Det skal fattast enkeltvedtak på dei ulike tenestene jamfør Forvaltningslova (1967). 2.3 Koordinator Ved behov for langvarige og koordinerte tenester har pasient og brukar rett til å få tilbod om ein koordinator, uavhengig om pasienten eller brukaren ønskjer individuell plan. Dette gjeld både i kommuna og i spesialisthelsetenesta jmf Lov om kommunale helse- og omsorgstenester (2011) 7-2 og Lov om spesialisthelseteneste (1999) 2-5a. Koordinatoren sine oppgåver generelt er å sørgje for nødvendig oppfølgjing av den einskilde pasient eller brukar, sikre samordning av tenestetilbodet og sikre framdrift i arbeidet med individuell plan. Dersom pasienten/brukaren har individuell plan skal koordinator om mogleg sikre at vedkomande får dei tenestene som er nedfelt i plana. Rolla som koordinator er sentral, og for mange er det viktigare enn den individuelle planen. Koordinatorrolla inneber å vere kontaktperson for å følgje opp innspel frå pasienten/brukaren og pårørande. Rutinar ved tildeling av individuell plan og koordinator Helsepersonell si plikt til å varsle om pasientar og brukarar sine behov for individuell plan og koordinator, er regulert i Lov om helsepersonell (1997) 38a. Målet er å få samanheng og heilskap i tenestene. Kommunane skal ha rutinar for mottak og behandling av førespurnader om individuell plan. Det skal også vere rutinar for behandling av førespurnader i høve til koordinator. Dersom pasienten/brukaren ønskjer ein individuell plan, skal det leggjast til rette for brukarmedverknad i arbeidet med planen. Pårørande skal trekjast inn i arbeidet i den grad pasient, brukar og pårørande ønskjer det. Dersom pasienten/ brukaren ikkje har samtykkekompetanse, har vedkomande sin næraste pårørande rett til å medverke, jamfør Pasient- og brukarrettigheitslova (1999) 3-1. Avgjersla om individuell plan og koordinator gir ingen sjølvstendig rett til tenester og reknast difor ikkje som enkeltvedtak. I medhald av Lov om pasient-og brukarrettigheter (1999) 2-7, gjeld ikkje forvaltningslova kapittel IV og kapittel V for individuell plan og andre rettar etter kapittel 2 i same lova med nokre få unntak. Eit krav om individuell plan kan fremjast både skriftleg og muntleg. Kommunen og helseføretaket skal dokumentere førespurnader om individuell plan for å kvalitetssikre saksbehandlinga. Dette er særleg viktig dersom krava er avslått. Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 7

65 Oppnemning av koordinator skal skje automatisk i samband med individuell plan, men skal også tilbydast sjølv om vedkomande ikkje vil ha ein individuell plan. Innhald og omfang i den individuelle planen skal tilpassast behova til den enkelte pasient eller brukar. Det skal under utarbeiding takast omsyn til vedkomande sine etniske, kulturelle og språklege føresetnadar. Tabell 1. Innhald i individuell plan a) Oversikt over pasienten og brukaren sine mål, ressursar og behov for tenester b) Oversikt over kven som skal delta i arbeidet med planen c) Oversikt over kven som er koordinator d) Oversikt over kva pasient og brukar, teneste- og bidragsytarar og eventuelt pårørande vil bidra med i planarbeidet e) Oversikt over kva for tiltak som er aktuelle og omfanget av dei, og kven som skal ha ansvaret for desse f) Beskriving over korleis tiltaka skal gjennomførast g) Angiving av planperioden og tidspunkt for evaluering og justering av planen h) Pasienten og brukaren sitt samtykke til at planen blir utarbeidd og eventuelt samtykke til at deltakarar i planleggjinga vert gjeve tilgang til teiebelagte opplysningar i) Oversikt over naudsynt eller ønskjeleg samarbeid med andre tenesteytarar, institusjonar og etatar Forskrift av 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, Utfordringsbilete Tilbakemeldingar frå brukarar, helsepersonell og tilsyn viser til at det er eit stort behov for å sikre kunnskap og kjennskap til oppgåve- og ansvarsfordelinga knytt til individuell plan, koordinator og koordinerande eininigar. Intensjonane med koordinerande einingar, individuell plan og koordinator er å sikre koordinering, heilskapleg tenking og planlegging av framtid. Utarbeiding av individuell plan skal byggje på brukarmedverknad og samarbeid mellom deltakarar på tvers av nivå. Samstundes erfarast det at arbeidet ikkje vert prioritert. Det vert ikkje avsett nok tid og planen vert ikkje oppdatert regelmessig. Dette skaper frustrasjon hos både brukaren og pårørande. Det kan gjere at planen vert lagt bort, og ikkje nytta etter intensjonane i lovverket. Brukaren har rett til å klage til Fylkesmannen Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 8

66 på både innhald og utarbeiding av individuell plan og koordinator, jamfør Pasient og brukarrettigheitslova (1999:3-1). Befolkningsveksten i Møre og Romsdal kan få konsekvensar i form av ei auking i pasientar/brukarar med samansette lidingar og som kan ha behov for koordinerte og samanhengande helsetenester. Det er venta ein vekst på om lag 11 % fram mot 2030 og det visast til at sunnmørskommunane vil få den største veksten. Det er venta å vere nesten innbyggjarar i år 2030, som tilsvarar ei auke på 14 %. Folketalet i Romsdal vil auke med 11 % og på Nordmøre med 7 % (Møre og Romsdal Fylkeskommune, 2016). Det er og har vore store organisatoriske endringar i både helseføretak og kommuner. Aktørane organiserar seg ulikt og dette skapar utfordringar for det praktiske arbeidet med å sikre oppfølgjing av forpliktingar i lov og forskrifter. Ei kartlegging av dei funksjonshemma sin rettssituasjon dei siste ti åra vart utført på oppdrag for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i Funn viste til dømes at politiske intensjonar om meir koordinering og heilskap i helsetjenestetilbud vart utfordra av fragmentering og oppstykka tiltak. Til tross for lovvfesting av individuelle rettar, visast det til at rettane ikkje alltid vert oppfylte (FFO, 2013). 3.1 Utfordringar for Helse Møre og Romsdal HF Det opplevast manglande kjennskap i helseføretaket om plikt til å informere pasientar om at dei har rett på å få utarbeidd ein individuell plan. Dersom pasientane ønskjer dette, skal det sendast melding til kommunen og dokumenterast i pasienten sin journal. Det erfarast at dette i liten grad vert fulgt opp. Funn frå ein internrevisjonsrapport (2016) gjennomført i Helse Møre og Romsdal HF ved klinikk for psykisk helsevern, viser til at individuell plan i støre grad må takast i bruk som eit samhandlingsverkty. Det anbefalast også at det rettast inn tiltak for å sikre at pasientar med behov for langvarige og koordinerte tenester får oppnemnt koordinator i spesialisthelsetenesta jamfør 2.5 i Spesialisthelsetenestelova (1999). Personar i spesialisthelsetenesta er sjeldan koordinator i ein plan, men skal vere deltakar i planarbeidet om dette er naturleg. Erfaringar viser at individuell plan i liten grad vert etterspurt av leiarar på overordna og operativt nivå - verken i helseføretak eller i kommuner. Helseføretaket har liten kunnskap og for dårlege rutinar med å tilby koordinator i spesialithelsetenesten. Forskrifta om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011) stiller krav til at Koordinerande eining i helseføretak skal vere tydeleg plassert. Tilsette Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 9

67 i helseføretaket har lite kjennskap til kva ansvar Koordinerande eining har, og kvar den er plassert i eigen organisasjon. Det er varierande korleis klinikkane samhandlar med kommunane. Nokre seksjonar har sviktande rutinar medan andre samhandlar godt. Samhandlingsavtalen (2015) mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF har som formål å sikre at pasientar og brukarar mottek eit heilskapleg tilbod om helse- og omsorgstenester. Det er behov for meir kjennskap og kunnskap til avtalen slik at rutinar vert fulgt opp i praksis. 3.2 Utfordringar i kommunane i Møre og Romsdal Til tross for klare rettar og pliktar i sentrale føringar og lovverk, tyder mykje på at det framleis er sprik mellom forventninga og den verkeligheita pasientar eller brukarar med langvarige og samansette behov opplevar i kommunane. Koordinerande einingar i kommunane er ulikt organisert med ulike namn. Dette gjer det vanskeleg å finne fram når ein treng hjelp. Det er framleis mange som ikkje får tilbod om individuell plan og koordinator. Mykje tyder derfor på at Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011) ikkje er godt nok informert og implementert i kommunane. Koordineringsarbeid for barn og unge kan vere særleg utfordrande. Årsaka til dette er at barnehagen og skulen si verksemd er regulert i Opplæringslova og anna lovverk, medan ansvar for koordinering er forankra i helselovgivninga. Når det gjeld til dømes arbeid med individuell plan, er skulen jamfør føringar i Opplæringslova (1998: 15.5) pliktig til å delta i arbeidet med individuell plan. Mange kommunar er godt i gang med arbeidet med individuell plan og det er etablert rutinar for arbeidet. Rutinane er berre delvis kjent blant tilsette og blir ikkje følgt opp slik lovar og forskrift legg opp til. Enkelte kommunar slit med å etablere og oppretthalde gode system for individuell plan. Planarbeidet blir ofte tenkt unødvendig komplisert, noko som kan føre til utfordringar når arbeidet skal gjennomførast i praksis. Kommunikasjon er ei utfordring i samhandlinga og koordineringa av tenester både internt og på tvers av tenestenivå. Det erfarast at det vert lova på andres vegne kva for tenester pasient/brukar skal få tildelt. Dette kan utfordre samarbeidsklimaet mellom dei ulike helsetenestene. For pasientar/brukarar med behov for tenester over lengre tid eller gjennom heile livet, kan det vere ei utfordring for koordinerande eining å leggje til rette for gode overgangar. Det bør sikrast at barnehage-og skuletilsette får tilstrekkeleg informasjon og rettleiing, Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 10

68 og at det blir sett av tid til samarbeid mellom alle dei som jobbar direkte med barn og unge. Koordinator si oppgåve kan vere utfordrande på grunn av manglande forankring både på administrativt-og systemnivå, uklare ansvarstilhøve, manglande kompetanse og vanskar i høve til prioritering og kapasitet. Økonomi kan også vere ei utfordring når ein skal hente inn kompetanse og utvikle tenestetilbodet. Erfaringane syner også at det framleis manglar systematisk oppfølgjing, evaluering og revurdering av tenestebehov og tenestetilbod til pasientar/brukarar som har omfattande hjelpebehov gjennom eit heilt livsløp. Brukarmedverknad er lite kjent og kan føre til at pasienten/brukaren ikkje vert involvert i planarbeidet. Ein relativ stor andel av befolkninga i yrkesaktiv alder mottar helserelaterte ytingar (uføretrygd, arbeidsavklaringspengar, sjukepengar). Menneske med helseproblem utgjer ein dominerande andel av NAV-brukarar som har behov for arbeidsretta bistand. NAV sine verkemidlar er åleine ikkje tilstrekkelege for å bistå desse. Samstundes har helsetenestene liten tradisjon for å vere oppteken av deltaking i arbeidslivet. Det vert ofte tenkt sektorbasert framfor samordning på tvers av sektorar og nivå. Ei dominerande brukargruppe både innan helsetenestene og NAV slit med psykiske/psykososiale problem, smerteproblematik og/eller samansette lidingar. Vellukka tenester krev både koordinerte og til dels samtidige tenester (Helsedirektoratet, 2016:1). 4. Gjennomføring og forankring For perioden er det sett opp to mål med tilhøyrande tiltak. Sjå tabell under med beskriving av tiltaka, tidsramma og oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom helseføretaket og kommunane. For å sikre involvering og felles oppslutning om mål og tiltak, blir utkast for handlingsplan lagt fram for Overordna samhandlingsutval i Møre og Romsdal i møte februar Utkast for handlingsplan blir deretter sendt på høyring til aktuelle instansar i kommunar, regionråd, helseføretak og brukarutval. Eventuelle tilbakemeldingar dannar grunnlag for justeringar av planen til eit endeleg utkast. Utkastet skal leggjast fram for Overordna samhandlingsutval for godkjenning og deretter distribuerast til partane for gjennomføring. Handlingsplanen skal også leggjast fram for dei lokale samhandlingsutvala knytt til kvart lokalsjukehusområde. Dei lokale utvala vil ha ei viktig rolle i gjennomføringsfasen saman med leiing og tilsette i kommunane og sjukehusa i fylket (Helse Møre og Romsdal, 2015: delavtale12, punkt 4). Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 11

69 Arbeidsgruppe for individuell plan, koordinator og koordinerande einingar i Møre og Romsdal er bindeledd mellom aktørane og er med på å fremje gjennomføring av planen. Følgjande skal ligge til grunn for arbeidet med å utforme og gjennomføre handlingsplanen; Utforming og iverksetting av handlingsplanen skal byggje på tillit og likeverd mellom partane. Mål og tiltak må forankrast på relevante leiarnivå. For kvart av tiltaka/aktivitetane bør det utformast ei beskriving av tiltaket/aktiviteten og kva ein ønskjer å oppnå. Det må konkretiserast ansvar og oppgåver mellom helseføretaket og kommunane. Rapportering og evaluering er ein føresetnad for å vurdere mål og effekt av tiltaka i handlingsplanen, og må vere del av arbeidet, både i utformingsfasen og i gjennomføringsfasen. Tabell 1: Tidslinje for arbeidet med handlingsplan for individuell plan, koordinator og koordinerande einingar Utkast til OSU 7. feb Høyring Høyringsfrist: 8. april 2017 Justering Utkast til OSU 18. mai 2017 Distribuerast til partane Gjennomføring Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 12

70 5. Mål og tiltak for innsatsområdet For å understøtte formål om å sikre at ansvar og oppgåver knytt til koordinerande einingar, individuell plan og koordinator vert fulgt opp og praktisert i tråd med overordna føringar, er det prioritert to mål for strategiperioden med påfølgjande tiltak; Mål: 1) Auka kunnskap og felles forståing om pliktar, ansvar og oppgåver knytt til koordinerande einingar, individuell plan og koordinator 2) Prioritere og vidareutvikle koordinerande einingar både i kommunane og helseforetaket i Møre og Romsdal Tiltak perioden Auka kunnskap og felles forståing om pliktar, ansvar og oppgåver knytt til koordinerande einingar, individuell plan og koordinator Tiltak Innhald Ansvar Tidsplan 1.1 Kjennskap til Koordinerande mandat, oppgåver 2019 og ansvar knytt til einingar, koordinerande leiing i einingar, kommunar individuell plan og og koordinator helseføretak Oppgave HMR Sørgje for at tilsette har kjennskap og kunnskap om forpliktingar, ansvar og oppgåvefordeling knytt til koordinerande eining, individuell plan og koordinator. Leiarar må etterspør og sikre at forpliktingane knytt til individuell plan og koordinator følgjast opp i praksis. Oppgave kommuner Sørgje for at leiarar og tilsette har kjennskap og kunnskap om forpliktingar, ansvar og oppgåvefordeling knytt til koordinerande eining, individuell plan og koordinator Leiarar må etterspør og sikre at forpliktingane knytt til individuell plan og koordinator følgjast opp i praksis. Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 13

71 Tiltak Innhald Ansvar Tidsplan 1.1a Felles retningslinje Arbeids for gruppe/ 2019 individuell plan og koordinerande koordinator einingar, leiing i kommunar og helseføretak Oppgave HMR Sørgje for at felles retningslinje vert kjent og fulgt opp av tilsette i HMR Må utarbeide eigen rutine for individuell plan og koordinator i HMR Oppgave kommuner Sørgje for at felles retningslinje vert kjent og fulgt opp av tilsette i kommunen Må utarbeide eigen rutine for individuell plan og koordinator i kommunen 1.1b Sørgje for at koordinerande eining, individuell plan og koordinator vert satt opp som tema i internt undervisningsopplegg Koordinerande einingar, leiing i kommunar og helseføretak Inngå som del av kontinuerleg forbetringsarbeidinn i sjekkliste system Inngå som del av kontinuerleg forbetringsarbeid - inn i sjekkliste system 1.1c E-læring/ Kunnskapstest i individuell plan Koordinerande einingar/ leiing i kommunar og helseføretak Sørgje for systematisk opplæring. E-læringsprogram skal vere ein del av opplæringsplanen for nytilsette Tilby kunnskapstesten til relevant personell i kommunane E-læringsprogram skal vere ein del av opplæringsplanen for nytilsette 1.1d Koordinerande eining, individuell plan og koordinator som tema i aktuelle fora som; -Samhandlingskonferanse -Ringer i vann - Rehabiliterings- Arbeidsgruppa, leiing i kommunar og helseføretak Sørgje for at relevant personell får delta på aktuelle fora Sørgje for at relevant personell får delta på aktuelle fora Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 14

72 konferanse 1.1 e Avklaring av ansvars-og oppgåvefordeling mellom kommunane og helseføretaket Leiing i kommunar og helseføretak Ansvars-og oppgåvefordeling må avklarast i dialog mellom helseføretaket og kommuner. Ansvars-og oppgåvefordeling må avklarast i dialog mellom helseføretaket og kommuner. Dette skal nedfellast i dei lovpålagte samarbeidsavtalane. Dette skal nedfellast i dei lovpålagte samarbeidsavtalane. Må ha eigen rutine for samarbeide med kommunane Må ha eigen rutine for samarbeide med helseføretaket Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 15

73 1.2 Gje informasjon/ tilbod om individuell plan og koordinator til personar med langvarige og samansette behov 1.3 Tilstrebe bruk av elektronisk kommunikasjon ved behov for individuell plan og koordinator 1.5 Dokumentasjon av individuell plan/ Koordinator Leiing og tilsette i kommunar og helseføretak Regionalt fagråd/ KOMUT, leiing og tilsette i kommunar og helseføretak 1.4 Medverke til at individuell plan vert nytta som eit levande samhandlingsverkty Koordinerande eining, leiing og tilsette i kommunar og helseføretak Leiing og tilsette i kommunar og helseføretak Legge til rette for opplæring for koordinatorar, brukarar og deltakarar frå kommune og helseføretak i nettbaserte samhandlingsverkty Sørgje for å dokumentere om det er gjeve informasjon og om pasienten ønskjer/ønskjer ikkje individuell plan/koordinator Ved behov for tilbod etter spesialisthelsetenestelova - oppnemne koordinator, sørgje for oppfølging av pasient, sikre samordning av tenestetilbod og framdrift i arbeid med individuell plan Nytte e-melde systemet til å melde behov for individuell plan/koordinator Prioritere deltaking og arbeid med individuell plan Delta i opplæring knytt til nettbaserte samhandlingsverkty Sørgje for å dokumentere om det er gjeve informasjon og om pasienten ønskjer/ønskjer ikkje individuell plan/koordinator Ved behov for tilbod etter helseog omsorgstenestelova; - oppnemne koordinator, sørgje for oppfølging av pasient, sikre samordning av tenestetilbod og framdrift i arbeid med individuell plan Sikre rutinar for mottak og oppfølging av e- meldinga Jobbe for å få til e- meldingssytemet bli kobla opp mot koordinerande eining i kommunane Koordinere arbeidet med individuell plan og legge til rette for medverknad Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 16

74 2: Prioritere og vidareutvikle koordinerande einingar i Møre og Romsdal Tiltak Innhald Ansvar Tidsplan Oppgave HMR Oppgave kommuner 2.1 Synliggjere koordinerande einingar i kommunane og helseføretaket 2.2 Informasjons- og erfaringsutveksling knytt til koordinerande eining, individuell plan og koordinator Koordineran de einingar og leiarar i kommunar og helseføretak Nettverk for koordineran de einingar i kommunane og helseføretak et/ Koordinerande einingar /Leiarar i helseføretak og kommunar Sørgje for tilgjengeleg og oppdatert informasjon om koordinerande eining på nettsidene Innkalling til møte to gonger per år Sørgje for tilgjengeleg og oppdatert informasjon om koordinerande eining på nettsidene Sørgje for deltaking i læringsnettverk Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 17

75 6. Litteraturliste FFO.(2013): Utviklingen av funksjonshemmedes rettigheter de siste 10 år lastet ned FOR Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Helsedirektoratet. (2016): Arbeid og helse et tettere samvirke. Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for arbeid og helse %20Arbeid%20og%20helse%20 %20et%20tettere%20samvirke.pdf lastet ned Helsedirektoratet. (2016): Avklaring av ansvars-og oppgåvefordeling mellom kommunen og spesialisthelsetenesta på rehabiliteringsområdet. lastet ned Helsedirektoratet.(2016):Veileder om rehabilitering, individuell plan og koordinator lastet ned Helse Midt-Norge RHF. (2016): Internrevisjonsrapport Helse Møre og romsdal HF Samhandlingsreformen. Helse Møre og Romsdal. (2013): Retningslinjer for informasjon om og utarbeidelse av individuell plan mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 18

76 0M%c3%b8re%20og%20Romsdal.pdf lastet ned Helse Møre og Romsdal. (2015): Samhandlingsavtale mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF. Delavtale 12 til Samhandlingsavtalen lastet ned Helse Møre og Romsdal. (2016): Samhandlingsstrategi Møre og Romsdal sdal% pdf lastet ned LOV Lov om arbeids og velferdsforvaltninga LOV Lov om barnevern LOV Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker LOV Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern LOV Lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa LOV Lov om helsepersonell m.v. LOV Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m LOV Lov om pasient- og brukerrettigheter LOV Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltninga LOV Lov om spesialisthelsetjenesten m.m Møre og Romsdal Fylkeskommune. (2016): Plan og analyse lastet ned St.meld.nr.11. ( ): Nasjonal helse- og sykehusplan Handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Innsatsområde 2.6 og 2.7 koordinerande einingar, Individuell plan og koordinator Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 19

77 Aukra kommune Arkivsak: 2017/122-4 Arkiv: 033 Saksbeh: Martina S. Böttcher Dato: Saksframlegg Utv.saksnr.: Utval: Møtedato: 5/17 Rådet for likestilling av funksjonshemma Høyring - Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal - Handlingsplan Rådmannen si tilråding: Saka vert satt fram utan tilråding. Saksprotokoll i Rådet for likestilling av funksjonshemma Behandling RLF satt fram følgjande forslag: Rådet for likestilling av funksjonshemma i Aukra kommune er samde i målsetjinga for innføring av handlingsplan «Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Handlingsplan ». Ein slik handlingsplan er naudsynt for den einskilde kommunen. Forslaget vart samrøystes vedtatt. Planen skal takast opp igjen på sakskartet på fyrste møte i Vedtak Rådet for likestilling av funksjonshemma i Aukra kommune er samde i målsetjinga for innføring av handlingsplan «Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Handlingsplan ». Ein slik handlingsplan er naudsynt for den einskilde kommunen. Vedlegg 1 Høyringsbrev 2 Høyringsdokument

78 Særutskrift: Bakgrunn: Utkast til handlingsplan for koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal vert sendt ut til høyring ifm. vedtaket frå møtet i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal den 7. februar Høyringsfrist er 8. april For meir informasjon og sjølve høyringsdokument sjå vedlegga. Utgreiing: Sjå vedlegga. Administrative konsekvensar: Ingen. Økonomiske konsekvensar: Ingen. Ingrid Husøy Rimstad Rådmann Aaslaug Søreide Servicesjef Rett utskrift, Martina S. Böttcher Politisk sekretær

79 Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Helse Møre og Romsdal Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2017/372 H00 HAB / RRK HØYRING - KOORDINERANDE EININGAR, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR I MØRE OG ROMSDAL - HANDLINGSPLAN Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne i Herøy kommune, viser til høyring om koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal og kjem med slik uttale: 1. Rådet er samd om at det må vere eit hovudmål å auke kunnskap og felles forståing om pliktar, ansvar og oppgåver knytt til koordinerande einingar, individuell plan og koordinator. Vidare er rådet samd om at arbeidet med og prioritere og vidareutvikle koordinerande einingar i Møre og Romsdal må fortsette. 2. Rådet meinar handlingsplanen understøtter arbeidet med målsettingane. 3. Rådet sluttar seg til ansvar og oppgåvefordelinga som ligg i handlingsplanen. 4. Rådet sluttar opp om forslaget om at arbeidsgruppa for innsatsområdet «koordinerande einingar, individuell plan og koordinatorar i Møre og Romsdal» blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane. 5. Rådet er samd i at rapportering og evaluering må inngå som ein del av arbeidet med handlingsplanen, og at det skal utarbeidast ein årleg rapport med evaluering av mål og tiltak for å sikre framdrift i samhandlingsarbeidet. Med helsing Sølvi Myrhol Leiar Renathe Rossi-Kaldhol Sakshandsamar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur

80 Sainhandlmgsutvalget i Orkide \ /f2 WORI{llDE Ordfører- og rdmannskoiiegiet for Nordmøre Helse Møre og Romsdal S amhandlingsavdelinga 6026 Ålesund Dato 7. april 2017 Horingsuttale i samband med Handlingsplan - Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Viser til høyringsbrev av 10. februar Samhandlingsutvalet har drøfta høyringsdokumenta og har følgjande innspel: 1) Er valte hovudmål dei rette med bakgrunn i utfordringsbilete og behov i Møre og Romsdal? Samhandlingsutvalet støttar val av hovudmål i plana. 2) Er dei valte tiltakalaktivitetane dei rette for å understøtte målsetjinga? Bør det vere fleire tiltak/aktivitetar, og i så fall på kva for område og kvifor? Samhandlingsutvalet har ingen merknader til valde tiltak/aktivitetar. Vi ønskjer å gje eit innspel på at nokre av punkta etter vår vurdering går litt over i kvarandre, og at det er muleg å slå saman nokre av punkta for å gjere det meir oversiktleg. 3) Sluttar ein opp om ansvar- og oppgåvefordelinga som er skildra i handlingsplanen? Samhandlingsutvalet sluttar opp om ansvar og oppgåvefordeling i handlingsplana. 4) Sluttar ein opp om forslag om at arbeidsgruppa for innsatsområdet Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal, blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltakalaktivitetane? Samhandlingsutvalet trur det er fornuftig å ha ei arbeidsgruppe som er gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltakalaktivitetane. 5) Sluttar ein opp om at rapportering og evaluering må inngå som ein del av arbeidet med handlingsplanen, og at det skal utarbeidast ein årleg rapport med evaluering av mål og tiltak for å sikre framdrift i samhandlingsarbeidet? Samhandlingsutvalet stiller spørsmål ved om det er behov for årleg rapportering, særleg med omsyn til tidsperioden handlingsplana skal gjelde for? Vi kan ikkje sjå at det går fram av plana kven som skal ha ansvar for å rapportere og evaluere? Er det arbeidsgruppa som skal ha ansvaret for slik oppfølging? Handlingsplana bør etter vår vurdering gjelde for ein lengre periode enn ut Çprtr,i Nr,rdrr,r,rp Nrnnr1 Ph 161 6fl1 TIfnn 71 7 fl7 RO 71 7 fl 61 rrløtrlnnrnn. ww nr 1.nnrb.hn nr,

81 ORKRDI Ordfører- og rdmannskoflegiet for Nordmore 6) Evt. andre synspunkt og innspel til handlingspianen. Handlingsplana inneheld mykje innleiande informasjon og henvising til lovverk. Er det naudsynt å ha med så mykje beskriving/lovtekst i dokumentet? Etter vår vurdering kan ein i større grad t.d. referere til aktuelt lovverk. Vi støttar utfordringane som er nemnt i samband med skole og barnehage når det gjeld individuell plan, og vil understreke kor viktig det er at også desse aktørane er delaktig. Vi ser også utfordringane med manglande kjennskap i helseforetaket om plikt til å informere pasientar om at dei har rett på å få utarbeidd ein individuell plan. På vegne av Samhandlingsutvalget i Orkidé Eidsli QQ Samhandlingsutvalget i Orkidè består av leiarar innan helse og omsorg frå kommunane Averøy, Aure, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll. qpkrptariat Nnrrlmnrp NprinncrrI Ph 161 6fl1 kritin,r,h TIfnn 71 Ç7 (12 6(1 Fk 71 S7 (12 61 nrki1a,ftnnr nn www nrkidannrtii.n nn

82 Svar på høyring: Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Handlingsplan. Frå: Ergoterapi- Fysioterapi- rehabiliteringstenesta i Molde kommune. Punkt det er ynskt tilbakemelding på: 1. Hovudmål: Måla er relevante. 2. Er valgte tiltak/aktivitetar dei rette for å understøtte målsetjinga: 1.1. a: Det må bli utarbeida felles retningslinjer for IP og koordinator i kommunen før dette kan gjerast kjent og følgjast opp. 1.1.b: Pr dags dato består opplæring i teknisk bruk av nettbasert IP (SamPro). Internundervisning må i tillegg innehalde opplæring i mellom alla kva rolle ein har som koordinator, j.fr «Aktuelle temaer i koordinatoropplæringen», Oppgave kommuner: Det må bli utarbeida retningslinjer for oppnevning av koordinatorar, kven som skal revurderer behovet for individull plan/koordinator, Kor lenge ein skal vere koordinator. Det bør vere retningslinjer/føringar for kva eining/teneste som skal følge opp ulike brukarar/brukargrupper. Det bør være føringar for kor mange ein ansatt skal være koordinator for, eks kan koordineringsarbeid for barn og unge vere særleg utfordrande og omfattande Opplæring kan ikke berre knyttast til teknisk bruk av nettbasert samhandlingsverkty. Det må og vere opplæring i kva ei individuell plan bør/skal innehalde. Dagens samhandlingsverkty (SamPro) vert ikkje oppfatta som levande, då plana verkar uoversiktleg og tungvint å gå inn i Det er behov for å avklare kva som skal dokumenteres i brukar/pasienten si individuelle plan og kva som skal dokumenteres i brukar/pasienten sin journal. Det er behov for rutiner for å dokumentere når det muntleg (frå brukar/pårørande) er framsatt ynskje om individuell plan og/eller koordinator. 3. Ansvars- og oppgåvefordeling: 4. Om arbeidsgruppa blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av ulike tiltak/aktivitetar: Dette vert støtta. Der er samtidig viktig å inkludere dei store kommunane tidleg i dette arbeidet. 5. Raportering og evaluering må inngå som ein del av arbeidet med handlingsplanen, utarbeiding av årleg rapport for å sikre framdrift i samhandlingsarbeidet: Dette vert støtta. Molde

83 Helse Møre og Romsdal Saksnr Løpenr. Arkiv Saksansvarleg Dato 2017/1 5249/ INGBJO UTTALE TIL HØYRING - KOORDINERANDE EININGAR, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR I MØRE OG ROMSDAL - HANDLINGSPLAN Vedlagt er to uttalar til høyringa «Høyring - Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Handlingsplan» frå eldrerådet og råd for likestilling av funksjonshemma i Ørsta kommune. Med helsing Ingeborg Myklebust Bjørneset Politisk sekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vedlegg: Uttale frå RFF Uttale frå ELD politisk sekretariat Postadresse: Dalevegen 6, 6153 Ørsta E-post: postmottak@orsta.kommune.no Telefon: Org. nr: Bankgiro:

84 Helse Møre og Romsdal Saksnr Løpenr. Arkiv Saksansvarleg Dato 2017/1 4773/ INGBJO Merknad i protokoll frå møte i råd for likestilling av funksjonshemma , RS 42/17: HØYRING - KOORDINERANDE EININGAR, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR I MØRE OG ROMSDAL - HANDLINGSPLAN Koordinerande eining må blir meir synleg og tydeleg slik at folk kan finne fram når ein treng hjelp. RFF vil legge vekt på at tilsette i skule og barnehage også må delta aktivt i arbeidet med individuell plan og som koordinatorar. Arbeidet må timeplanfestast. Koordinatorarbeidet må blir ein del av arbeidsoppgåvene på tvers av sektorane. Strategien universell utforming må blir tydelegare i mål og tiltak på dei ulike innsatsområda. Diskriminerings- og tilgjengelighetslova må takast inn som lovheimel i arbeidet. Uttalen vert sendt til postmottak@helse.mr.no Rett utskrift Ingeborg Myklebust Bjørneset Politisk sekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. politisk sekretariat Postadresse: Dalevegen 6, 6153 Ørsta E-post: postmottak@orsta.kommune.no Telefon: Org. nr: Bankgiro:

85 Helse Møre og Romsdal Saksnr Løpenr. Arkiv Saksansvarleg Dato 2017/1 5248/ INGBJO Melding om merknad i protokoll frå møte i eldrerådet , RS 23/17: HØYRING - KOORDINERANDE EININGAR, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR I MØRE OG ROMSDAL - HANDLINGSPLAN - Eldrerådet i Ørsta sluttar seg til at handlingsplanen er naudsynt for å få ei felles forståing for desse viktige områda, som også gjeld eldre brukarar i kommunar. Pkt. 1) Eldrerådet har mellom anna vurdert måla, og rår til at det kjem til eit nytt 3. punkt, som får fokus i planen: Pkt. 1 nytt pkt. 3: Avdekke avvik, fallgruver og utilsikta verknader av planar Det er også særs viktig dersom tildelingsansvar vert delegert at planverkty gir rammer for arbeidet som kvalitetssikrar kompetanse og likehandsaming. 5) 2. setning etter komma, «.evaluering av mål, tiltak og avvik, for å sikre framdrift i samhandlingsarbeidet. Tillegg til pkt. 3.2: Eldrerådet vil peike på kor viktig brukarmedverknad er for alle partar, både på system- og individnivå. Rett utskrift Ingeborg Myklebust Bjørneset Politisk sekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. politisk sekretariat Postadresse: Dalevegen 6, 6153 Ørsta E-post: postmottak@orsta.kommune.no Telefon: Org. nr: Bankgiro:

86 Høyringuttalelse frå Klinikk for medisin og rehabilitering om: Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Handlingsplan Høyring: Med mål om å operasjonalisere vedtekne samhandlingsavtalar og bygge opp under visjonen «Samhandling for å utvikle pasientens helsevesen i Møre og Romsdal», er det sett opp ei hovudmålsetting for strategiperioden ; Heilskaplege pasientforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune». Handlingsplan for Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal, skal vere eit viktig bidrag for å etablere ei felles forståing av status og utfordringar og sikre at ansvar og oppgåver knytt til koordinerande einingar, individuell plan og koordinator, vert fulgt opp og praktisert i tråd med overordna føringar. 1) Er valte hovudmål dei rette med bakgrunn i utfordringsbilete og behov i Møre og Romsdal? Mål: 1. Auka kunnskap og felles forståing om pliktar, ansvar og oppgåver knytt til koordinerande einingar, individuell plan og koordinator. 2. Prioritere og vidareutvikle koordinerande einingar i Møre og Romsdal. Kommentar/innspill: Mål 2: Uklart om dette gjeld vidareutvikling av koordinerende eining i Helseforetak eller kommuner, eller begge deler. 2) Er dei valte tiltaka/aktivitetane dei rette for å understøtte målsetjinga? Bør det være fleire tiltak/aktivitetar, og i så fall på kva for område og kvifor? Kommentar/innspill: Problemet er overføringa av IP mellom føretak og kommune. Spesialisthelsetenesta kan gjere faglege vurderingar på at vedkommande treng IP og koordinator og kommunen noterar seg dette og vil handsame det vidare. Og det er gjerne slik på søknadsskjema om tenester i kommunane at du må krysse av for om det er behov for IP og koordinator og at det då først må gjerast vedtak om det. I praksis blir det ofte arbeidet med IP ikkje starta før kommunen har fått pasienten på plass heime. På grunn av dette klarer vi ikkje å motivere pasienten til å ta i mot dette tilbodet då vi ikkje veit kva kommunen vil tilby. At det ofte heller ikkje er på plass ein koordinator for pasienten i kommunen før utskriving kan medvirke til at mykje viktig informasjon og motivasjonsarbeid blir vanskelig. Forslag: Eit nytt punkt under tiltak perioden som går på samhandling om pasientane sine behov mens pasienten framleis er innlagt og ein førebur utskriving. Også her burde ein klare saumlaus behandling. Handlingsplan 1.1.c: Oppgaver HMR: Ein trenger ikkje etablere kontaktpersonar/superbrukarar i seksjonane for E- læringsprogram. Eit mål kan vere at E-læringsprogram er inkludert i opplæringsplan for nytilsette. Handlingsplan 1.4:

87 Kan evt tilføye: Kommunane bør arbeide for at ein berre har eit nettbasert samhandlingsverktøy slik at spesialisthelsetjenesta kan forholde seg til eit samhandlingsverktøy. 6) Evt andre synspunkt og innspel til handlingsplanen Kommentar/innspill: Det bør i handlingsplanen visast til Helsedirektoratets veiledar om Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator (sist endret februar 2017). Det er meininga at veiledaren skal hjelpe leiar og fagfolk til å arbeide betre saman om nettopp desse tema. Tilrådningane som står i veiledaren er korleis ein forstår god praksis på dette feltet. Veiledaren gir grundige forklaringar på korleis lov og forskrift skal forståast. Kommentar til Pkt 2 (1. avsnitt side 5): Teksten bør tydeliggjere ansvarsområde for kommunane og helseforetak. Den kommunale omsorgstenesta har ansvar for å utarbeide individuell plan når pasienten skal ha tilbud frå kommunen eller tilbud både fra kommunen og spesialistheletenesta, medan spesialisthelsetjenesta har ansvar for å utarbeide individuell plan når pasienten skal ha tilbod kun fra spesialisthelsetjenesta (henvisning til lov eller forskrift). Helseforetaket kan ikkje sjå korleis kommunen responderer på behov som blir meldt frå helseforetaket. Lite nytt frå tidligare «Klar og tydelig ansvarsfordeling» ikkje spesifisert Kan E- meldingssystemet bli kobla opp mot koordinerende eining i kommunane?

88 Samhandlingsavdelinga Brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal HF Råd for menneskjer med nedsett funksjonsevne Kommunane i Møre og Romsdal Regionråda i Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF Andre aktuelle interessentar Vår ref.: 2017/ /2017 LBW Dykkar ref.: Dato: Høyring - Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal - Handlingsplan Med bakgrunn i vedtak frå møtet i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 7. februar 2017, sendast utkast til handlingsplan for Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal til høyring. Høyringsfristen er sett til: Fredag 8. april 2017 Høyringsinnspel skal sendast postmottak@helse.mr.no Aktuelle høyringsinstansar: Brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal HF Råd for menneskjer med nedsett funksjonsevne Kommunane i Møre og Romsdal Regionråda i Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF Eventuelt andre aktuelle interessentar Høyring: Med mål om å operasjonalisere vedtekne samhandlingsavtalar og bygge opp under visjonen «Samhandling for å utvikle pasientens helsevesen i Møre og Romsdal», er det satt opp ei hovudmålsetting for strategiperioden ; Heilskaplege pasientforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune». Handlingsplan for Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal, skal vere eit viktig bidrag for å etablere ei felles forståing av status og utfordringar og sikre at ansvar og oppgåver knytt til koordinerande einingar, individuell plan og koordinator, vert fulgt opp og praktisert i tråd med overordna føringar. Telefon: Molde/Kristiansund: Postadr.: 6026 Ålesund Ålesund: Internett: Org.nr.: Volda: E-post : postmottak@helse-mr.no

89 2 I høyringa ynskjer ein særs tilbakemelding på følgjande; 1) Er valte hovudmål dei rette med bakgrunn i utfordringsbilete og behov i Møre og Romsdal? Mål: 1. Auka kunnskap og felles forståing om pliktar, ansvar og oppgåver knytt til koordinerande einingar, individuell plan og koordinator. 2. Prioritere og vidareutvikle koordinerande einingar i Møre og Romsdal. 2) Er dei valte tiltaka/aktivitetane dei rette for å understøtte målsetjinga? Bør det vere fleire tiltak/aktivitetar, og i så fall på kva for område og kvifor? 3) Sluttar ein opp om ansvar- og oppgåvefordelinga som er skildra i handlingsplanen? 4) Sluttar ein opp om forslag om at arbeidsgruppa for innsatsområdet Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal, blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane? 5) Sluttar ein opp om at rapportering og evaluering må inngå som ein del av arbeidet med handlingsplanen, og at det skal utarbeidast ein årleg rapport med evaluering av mål og tiltak for å sikre framdrift i samhandlingsarbeidet? 6) Evt andre synspunkt og innspel til handlingsplanen. Med vennleg helsing Britt Valderhaug Tyrholm Samhandlingssjef, Samhandlingsavdelinga Vedlegg: 1. Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator i Møre og Romsdal Handlingsplan

90 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Regionalt fagråd digital samhandling Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/14 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 18.mai 2017 Saksbehandlar: Aslaug Skarsaune Svenning Arkivreferanse: 2017/2361 Forslag til vedtak: Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal støttar etablering av eit regionalt fagråd Digital samhandling og vedlagt mandat. Anders Riise leiar Vedlegg Mandat til regionalt fagråd digital samhandling Midt-Norge

91 2 Saksutgreiing: Bakgrunn Elektronisk samhandling bidrar til rask, god og trygg overføring av informasjon mellom sykehus, fastlege og kommunehelsetjenesten. Informasjon som sendes elektronisk er blodprøvesvar, røntgensvar, henvisninger, epikriser og pleie og omsorgsmeldinger. Informasjonen som sendes, sendes trygt igjennom Norsk Helsenett. Elektronisk samhandling understøtter tjenestetilbudet og bidrar til sammenhengende og koordinert tjenester. Gjennom Prosjektet Meldingsløftet i Helse Midt-Norge og KomUt for kommunene, har Midt- Norge gjennomført overgang til digital samhandling gjennom å avvikle papirrutiner og samhandlingsrutiner basert på fax, telefonkontakt og SMS i regionene. Tidligere rutiner er erstattet av elektroniske meldinger både for henvisninger, epikriser og pleie og omsorgstjenesten. Det arbeides kontinuerlig videre med innføring av nye meldinger, øke volum på meldinger i bruk og tilpasse tekniske løsninger og rutiner etter nasjonale og lokale rammebetingelser. Disse målene er oppnådd gjennom arbeid med samhandling på tvers over mange år, og nettverket knyttet til prosjektene har arbeidet med fokus på å trekke i samme retning. Det etablerte nettverket har i prosjektene koblet behov i sektoren med tekniske muligheter og bidratt som en støtte på tvers av organisasjonene i alt fra tekniske utfordringer, pilotering av ulike elektroniske meldinger og implementere nye løsninger. Dagens rutiner for elektronisk meldingsutveksling er utarbeidet slik at de sikrer at Samhandlingsavtaler og øvrige nasjonale og lokale rammebetingelser oppfylles. Viktig å sikre videre forankring i regionen for å ivareta nettverket og beholde kompetanse og kunnskap på digital samhandling. Prosess for forankring Regionalt fagråd etableres gjennom vedtak i regionale ASU/OSU. Mandatet for regionalt fagråd er godkjent av hvert enkelt HFvise fagråd digital samhandling i Midt-Norge. Det er valgt å benytte betegnelsen HFvise fagråd slik med tanke på sammenslåing av Nord- og Sør- Trøndelag- Hvert HF vil ha sitt nedslagsfelt og har dermed behov for hvert sitt fagråd. - Mandatet for Regionalt fagråd digitalt samhandling Midt-Norge er tatt opp i styringsgruppen for prosjekt Meldingsløftet i Helse Midt-Norge RHF: Styringsgruppe Samhandling. Følgende vedtak fattet : Styringsgruppen ber om at det gjennom de regionale ASU/OSU-ene etableres et regionalt fagråd for digital samhandling i Midt-Norge. Rådet skal være et faglig rådgivende og koordinerende organ. Møtefrekvens ca 3 4 ganger i året. - Mandat for Regionalt fagråd digital samhandling ble gjennomgått i ledermøte for Helseplattformen. Følgende beslutning tatt : Helseplattformens ledergruppe er positiv til etableringen av regionalt fagråd digital samhandling. Helseplattformen ønsker å delta i fagrådet. Helseplattformens representant vil være Tor Erling Evjen. Hilde Grimnes Olsen er vara.

92 Mandat- Regionalt fagråd digital samhandling Midt-Norge 1. Bakgrunn Prosjektet Meldingsløftet i Helse Midt-Norge RHF ble det avsluttet i 2016 og man ser et behov for videre regional forankring av forvaltningen for digital samhandling i Midt-Norge. Gjennom prosjektet er det etablert ett regionalt nettverk med representanter fra HF, kommuner og Hemit. Dette nettverket er identifisert som ett av suksesskriteriene for vellykket gjennomføring av prosjektet. En ny forankring av arbeidet er nødvendig for å sikre at regionen kan fortsette fremdriften i utviklingen av digital samhandling og elektroniske meldinger. Elektronisk meldingsutveksling vil eksistere i flere år framover og må ivaretas både til Helseplattformen er etabler, men også videre for å ivareta kommunikasjon utenfor regionen. Det er ett behov for at samhandlingskompetansen som er etablert gjennom prosjektet videreføres i en varig form i regionen. Denne kompetansen vil være nyttig å spille på for gjennomføring av Helseplattformen. Hovedvekten av samhandlingen foregår mellom kommuner og lokalt sykehus. I tillegg er det mye samhandling mellom kommuner og helseforetak på tvers i Midt-Norge. Samme pasient er både lokal og regional. Like retningslinjer fremmer pasientsikkerhet, samhandling og kvalitet. Grenseoppgang mellom dagens digitale samhandling og Helseplattformen. Helse Midt-Norge har i dag gjennomgående felles IKT-løsninger for alle helseforetak i regionen, endringer og tilpasninger i disse systemene, knyttet til digital samhandling med kommunene, påvirker dermed alle kommunene i Midt-Norge. Helse Midt-Norge og kommunene i regionen har inngått avtale om anskaffelse av et nytt felles PAS/EPJ; Helseplattformen. Fagrådet skal bidra med kompetanse, kunnskap og erfaring av IKTsamhandling mellom HF og kommuner ved innføring av Helseplattformen. Knytning mot lover og andre avtaler - Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 pkt. 9 beskriver «samarbeid om IKT- løsninger lokalt» som et minimumskrav til Samhandlingsavtalene mellom kommuner og regionale helseforetak - Samhandlingsreformen- Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. Nasjonal veileder Samarbeid om IKT-løsninger og utviklingen av IKT-systemer lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel og rask tilgang til pålitelig pasientinformasjon kan sikres ved å ta i bruk standardiserte elektroniske meldinger mellom partene. Partene bør legge til rette for og følge opp at informasjonsutveksling foregår elektronisk over Norsk Helsenett. Informasjonsutvekslingen bør omfatte alle relevante parter, inkludert fastlege, fysioterapi, pleie- og omsorgstjenester, habilitering og rehabilitering, private spesialister og apotek. 2. Formål Hensikten med et regionalt fagråd i Midt-Norge er å være ett koordinere bindeledd for bruk og utvikling av IKT-løsninger og e-meldinger mellom kommuner og helseforetak i regionen. Med bruk av

93 IKT-løsninger menes også retningslinjer. Målsetningen er at det er like retningslinjer for digital samhandling for alle HF og alle kommuner i Midt-Norge. Retningslinjene må forholde seg til nasjonale føringer. Ved etablering av nye retningslinjer i regionen skal det vurderes om disse skal løftes til nasjonale fora. Fagrådets arbeid skal medvirke til utvikling og implementering av felles elektroniske verktøy som understøtter arbeidsprosesser og pasientforløpet. 3. Oppgaver Koordinere saker av regional betydning fra de HFvise fagråd før behandling i HFvise ASU/OSU. Koordinere og prioritere regionale handlingsplaner basert på innspill fra de lokale fagrådene for digital samhandling. Handlingsplan skal inneholde årlige planer, og et mer langsiktig målbilde. o Årlig handlingsplan skal være klar senest 1.mars samme år Synliggjøre behov for harmonisering av samhandlingsavtaler og bidra til å implementere samhandlingsavtaler som påvirker digital samhandling. Koordinere og gi råd for retningslinjer for meldingsutveksling 4. Organisering Fagrådet består av: 1 HF representant oppnevnes av hvert av de HFvise fagrådene (med personlig vara) 2 kommune representanter oppnevnes av hvert av de HFvise fagrådene (med personlig vara) 1 representant fra Hemit (med personlig vara) Regional koordinator e-meldinger 1 representant fra Helseplattformen (med personlig vara) 1 representant fra samhandlingsavdelinga fra hvert helseforetak (kjenne avtaleverket) Arbeide for å inkludere fastlege-representant(er) herunder også finansiering av deltagelse i fagrådet Fagrådet kan knytte til seg ressurspersoner fra ulike fagområder, avhengig av problemstillinger som skal løses. Fagrådet kan sette ned partssammensatte arbeidsgrupper for å følge opp tiltak som blir besluttet i fagrådet. Medlemmene har ansvar for å: Drøfte saker som skal behandles i sitt HFvise fagråd og i sin organisasjon i forkant av møtene Informere organisasjon man representerer om referat fra møtene, samt følge opp saker der virksomhet/organisasjon står som ansvarlig

94 5. Sekretariat Regional koordinator for e-meldinger, Helse Midt-Norge IT fungerer som sekretariat for det regionale fagrådet. Dette inkluderer innkalling og forberedelse til møter. Ressursen skal også ha en observatørrolle i de HFvise fagrådene. Ledelse av fagrådet rulleres, hvert andre år, mellom de HFvise fagrådene. Mandatet gjennomgås ved bytte av ledelse, og ved vesentlige endringer i rammebetingelser i regionen. Fagrådets medlemmer er ansvarlig for innmelding av saker til sekretariatet. 6. Økonomi Helse Midt-Norge IT dekker stillingen som Regional koordinator gjennom e-meldingstjenesten som ytes til Helseforetakene. Det arbeides videre med å finne en ordning for finansiering av fastlegerepresentant. For de øvrige medlemmene står organisasjonene for egen reisekost/tid. Det legges opp til 3-4 møter i året for det regionale fagrådet. 7. Rapportering Det regionale fagrådet rapporterer til de Hfvise fagrådene for digital samhandling og til de tre Hfvise ASU/OSU.

95 8. Forklaring forkortelser ASU Administrativt Samarbeids Utvalg OSU SamUT FIA KomUT HFvise Overordna Samhandlingsutval Samordnet utbredelse. Nasjonalt utbredelses- og koordineringsorgan knyttet til utbredelse og bruk av elektroniske meldinger i helse- og omsorgssektoren. Norsk Helsenett (NHN) er sekretariat. Program for felles infrastruktur styres av Direktoratet for e-helse. Fokus på å forbedre elektroniske meldinger Prosjekt for utbreddelse av meldinger i kommunene. Koordinatorer i hvert fylke og samarbeidskommuner. Vi bruker betegnelsen HFvise fagråd (i stedet for fylkesvise= pga den kommende sammenslåingen av Sør- Trøndelag og Nord- Trondheim

96 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Oppfølging handlingsplan - Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og den akuttmedisinske kjede Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/15 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 18.mai 2017 Saksbehandlar: Lena Bjørge Waage Arkivreferanse: 2017/2361 Forslag til vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval tek høyringsinnspela til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval vedtek handlingsplanen med dei justeringane som vert tilrådd i saksframlegget. Anders Riise leiar Vedlegg 1 Brev om høyring Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og den akuttmedisinske kjede Vedlegg 2 - Justert handlingsplan Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og den akuttmedisinske kjede Vedlegg 3 Høyringssvar frå Orkidè Vedlegg 4 Høyringssvar frå Ålesund kommune Vedlegg 5 Høyringssvar frå Brukarutvalet Helse Møre og Romsdal HF

97 2 Saksutgreiing: Handlingsplan for samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal inngår som eit innsatsområde i vedteken samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal Overordna samhandlingsutval vart orientert om handlingsplanen i møte 22. november Det vart tilrådd at utkast for handlingsplan vart sendt på høyring til kommunane, regionråda, helseføretaket og brukarutvalet i Møre og Romsdal. Handlingsplanen vart sendt ut på høyring 30. november med frist for uttale 13. januar. I høyringa ynskja ein tilbakemelding på følgjande spørsmål; 1) Er valte hovudmål det rette med bakgrunn i utfordringsbilete og behov i Møre og Romsdal? Mål: Samordna krise- og katastrofeberedskap og ein heilskapleg akuttmedisinsk kjede 2) Er dei valte tiltaka/aktivitetane dei rette for å understøtte målsetjinga? Bør det vere fleire tiltak/aktivitetar, og i så fall på kva for område og kvifor? 3) Sluttar ein opp om ansvar- og oppgåvefordelinga som er skildra i handlingsplanen? 4) Sluttar ein opp om forslag om at Akuttutval Møre og Romsdal blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane? 5) Sluttar ein opp om at rapportering og evaluering må inngå som ein del av arbeidet med handlingsplanen, og at det skal utarbeidast ein årleg rapport med evaluering av mål og tiltak for å sikre framdrift i samhandlingsarbeidet? 6) Evt andre synspunkt og innspel til handlingsplan for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal. Oppsummering av høyringsinnspel Det vart motteken totalt 4 høyringsinnspel til handlingsplanen. Ei oppsummering frå høyringsinnspela er samanfatta under høyringsinnspela under. I tillegg til oppsummeringa visast til tidlegare høyringsuttale til konseptrapporten SNR. 1) Er valte hovudmål det rette med bakgrunn i utfordringsbilete og behov i Møre og Romsdal? Mål: Samordna krise- og katastrofeberedskap og ein heilskapleg akuttmedisinsk kjede Det visast til at målet slik det kjem fram i handlingsplanen er meir ei lovpålagt plikt for partane, enn eit valt mål. Det er difor udiskutabelt at dette må vere siktemålet for organisering og utbygging av tenestene, vidareutvikling av kvaliteten i tenestene og

98 3 for sjølve samhandlinga. Det visast til at samordna krise- og katastrofeberedskap og ein heilskapleg akuttmedisinsk kjede er eit føremål som følgjer direkte av lovverket og av akuttmedisinforskrifta. Det er oppslutning om at gjennomføring av tiltak og aktivitetar i handlingsplanen skal støtte opp om føremålet. 2) Er dei valte tiltaka/aktivitetane dei rette for å understøtte målsetjinga? Bør det vere fleire tiltak/aktivitetar, og i så fall på kva for område og kvifor? Det visast til at dei valte tiltaka er relevante og at det er god samanheng mellom tiltaka i handlingsplanen og ansvarsområda som kjem fram i Samhandlingsavtalen. Det visast samstundes til behov for konkretisering, tidfesting av tiltak og klare ansvarsforhold. Eit døme er tiltak 2.2b som omhandlar tilrettelegging for at vaktpersonell i den akuttmedisinske kjeden har nødvendig kunnskap om system, ansvar og roller. Eit anna døme er 2.2c som omhandlar det å etablere gode rutinar for informasjonsutveksling og kommunikasjon i akuttmedisinske situasjonar. Det stillast spørsmål til korleis, når og kven som skal ha ansvar for at dette vert utført. Ein slik konkretiseringsgrad kjem til dømes fram under tiltak 1.1 f, «Arrangere felles fagdag» hausten Det visast til tiltak knytt til å samordne og dele planar for sosial og helsemessig beredskap og utarbeiding av ROS-analyse (1.1 og 1.1a). Enkelte kommunar etablerer samarbeid knytt til legevakt og øyeblikkeleg hjelp døgntilbod, og for dei kan det vere hensiktsmessig med ei samla planlegging for kommunar som inngår i samarbeidet. Når det gjeld samordning og deling av planar knytt til forsyning og forsyningssikkerheit og for materiell og medisinsk utstyr, er området utfordrande på grunn av at leverandørar skal ha minst mulig lager og baserar seg på god logistikk og rask transport. Ved krisesituasjonar der kommunikasjonsrutene er langvarig sperra, står ein dårlegare rusta enn før. Det visast til at lageroppbygging krev egna lager, gode logistikksystem og lageroppbygging. Dette kostar pengar. Det visas til uro over utviklinga med store og sentraliserte legevakter. Det bør setjast krav til at kvar einskild legevakt må fungere optimalt. Pasientar med samansette lidingar har behov for ulike vurderingar, og det må stillast krav til relevant utdanning av personale og tenleg transport. Internt i helseføretaket må det avklarast kva for sjukehus som skal ha traumefunksjon og det må kommuniserast ut til alle involverte partar. Utval for akuttmedisinsk beredskap (1.3) vert sett på som viktig rundt kvart sjukehus. Kjennskap til kvarandre sine tilbod (2.1) vert vist til som grunnleggande for samarbeid og god tenesteyting på alle nivå. For at samhandlinga skal vere god og effektiv i akuttmedisinske situasjonar, er det viktig at ein er tydeleg på kven som er relevant personell til ei kvar tid (2.2c). Ansvar kring implementering av akuttmedisinforskrifta må forankrast på leiarnivå i helseføretaket og i kommunane (2.2d). Det visast til at det er viktig at alle kommunar etablerer øyeblikkeleg hjelp døgntilbod som fungerer etter formålet (2.3). Helseføretaket og kommunane må ha kunnskap om tilbod slik at pasienten vert tilvist til rett nivå og unngår unødig innlegging i

99 4 sjukehus. Dette krev godt samarbeid og kommunikasjon mellom dei ulike instansane i den akuttmedisinske kjede. Ein ser tydeleg at samspelet mellom ei ambulanseteneste med døgnvakt og lite utrykningar ute i distrikt og lokale kommunale tekniske ressursar og nye prosedyrar, vil kunne gje nye og betre tenester for lokalbefolkninga. Lokalisering av akutt tilbod må vere lett tilgjengeleg og ha nærleik slik at brukarane har tillit og opplever tryggheit på at tilbodet er godt (2.4). Det vert fremma ønskje om eit ekstra tiltak knytt til kartlegging og avklaring av behov for kompetanse, organisering og lokalisering i ambulansetenesta opp mot ØHD/KAD, legevakt, sjukeheim og lokalmedisinsk senter. o Nytt tiltak: 2.4c «Vurdere mulege tiltak for å betre legevaktsberedskapen i perifere delar av vaktdistriktet ved hjelp av den kompetansen og dei ressursane distriktsambulansen har». Det visast til at tiltak 2.4.c vil ha ein tydeleg samanheng til tiltak a og b. Når det gjeld punkt 2.4b, spørsmål om samlokalisering av ambulanse opp mot legevakt/øhd/kad, vert tiltaket sett på som særs viktig. Dette kan betre beredskap og det kan bidra til å redusere direkte innleggingar i sjukehus. Dette tiltaket bør vurderast i ) Sluttar ein opp om ansvar- og oppgåvefordelinga som er skildra i handlingsplanen? Det visast til at handlingsplanen i hovudsak fordelar ansvaret likt mellom partane for å nå måla i eigen organisasjon. Utfordringa kjem derimot når det kjem nye ønske om tiltak/tenester som skal tette «hola» i samhandlinga, og det vert usemje om ansvar og ressursar. Døme på dette kan vere plikt til å sende kommunal lege på utrykning, rein pasienttransport med ambulanse, ulik vurdering av akutt innlegging i sjukehus med meir. Det visast til at handlingsplanen i liten grad adresserer tiltak innafor desse utfordringsområda. Det er behov for leiarforankring i både kommunane og helseføretaket samt for andre involverte. 4) Sluttar ein opp om forslag om at akuttutvalet blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane? Det sluttast opp om at akuttutvalet har mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane. Samansetninga er i tråd med gjeldande Samhandlingsavtale. Samstundes vert det peika på nokre justeringar; o Det bør leggjast til rette for brukarrepresentasjon i utvalet med vara. o Det visast til at kommunar som ligg i avstand frå sjukehus, ikkje er representert. Dette vert sett på som ei svakheit. 5) Sluttar ein opp om at rapportering og evaluering må inngå som ein del av arbeidet med handlingsplanen, og at det skal utarbeidast ein årleg rapport med evaluering av mål og tiltak for å sikre framdrift i samhandlingsarbeidet? Ein sluttar opp om ei årleg rapportering og evaluering med mål om framdrift i samhandlingsarbeidet. Samstundes er det behov for å utarbeide klare mål og tiltak

100 5 som kan evaluerast. Det vert stilt spørsmål om kven som skal evaluere og kven det skal rapporterast til. 6) Evt andre synspunkt og innspel til handlingsplan for samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal. Det visast til at utfordringsbiletet inneheld ein del områder det må arbeidast med for å kunne tilby pasientane samanhengande helsetenester og med god bruk av ressursar. Det bør vere eit mål for arbeidet å adressere utfordringane meir direkte og at det vert identifisert konkrete tiltak på dei områda kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta har mynde og kontroll over ressursane. Handlingsplanen er eit godt verkemiddel, men det kan verte ressurskrevjande for kommunane å ta sin del av ansvaret. Oppretting av akuttutvalet fører til at arbeidet vert meir konkret. Brukarane viser særs til behov for god samhandling mellom dei ulike helseaktørane. Det visast til Samhandlingsreforma som skulle tre i kraft frå 2012 og det er viktig at ein kjem vidare i arbeidet med å gjennomføre den etter intensjonane. Tillit, nærleik og tilgjengelege helsetenester er sentrale utviklingsmål. Oppfølging av høyringsinnspel forslag til justering Som oppfølging av handlingsplanen blir det med bakgrunn i høyringsinnspela lagt fram følgjande forslag om justeringar; 1. Justering av mål; 1) Samordna krise- og katastrofeberedskap 2) Heilskaplege akuttmedisinske tenester som er likeverdige og tilgjengelege 2. Oppfølging av tiltak vidare arbeid Tiltaka vert tidfesta til Akuttutvalet vil samstundes vise til at gjennomføring av fleire av tiltaka må skje gjennom eit kontinuerleg utviklingsarbeid, og må vidareførast og sikrast også etter planperioden. Det er generelt behov for å konkretisere tiltaka/aktivitetane ytterlegare. Dette gjeld den enkelte organisasjon si konkretisering internt og i samarbeid mellom helseføretaket og kommunane. Akuttutvalet vil ta med høyringsinnspela i vidare arbeid og vurdere behov for å initiere arbeidsprosessar der dette er aktuelt. Akuttutvalet vil elles oppmode den einskilde organisasjon/samarbeidsorganisasjonar om å følgje opp oppgåve- og ansvarsområda jamfør lov-, forskrift- og avtaleverk. Utviklingsplan HMR Nokre av tiltaka/nye tiltak, kan vere aktuelle for utviklingsplanarbeidet til Helse Møre og Romsdal HF Dette kan til dømes gjelde forslag om nytt tiltak 2.4c; «Vurdere mulege tiltak for å betre legevaktsberedskapen i perifere delar av vaktdistriktet ved hjelp av den kompetansen og dei ressursane distriktsambulansen har». Formålet med utviklingsplanarbeidet er å operasjonalisere nasjonale mål, der styrking av dei akuttmedisinske tenestene utanfor sjukehus er eit av måla (Nasjonal

101 6 Helse og sjukehusplan. St.meld.11). Dette vart også forankra som eit viktig utviklingsområde i dialogmøtet mellom helseføretaket og kommunane 7. april For å sikre integrerte planprosessar og ei heilskapleg tenking, ønskjer styringsgruppa for utviklingsplanarbeidet å bygge på eksisterande arbeid i lys av handlingsplanen. Akuttutvalet vil ha ei rolle i å peike ut viktige tiltak som bør utgreiast vidare i utviklingsplanarbeidet. For neste revisjon av Samhandlingsavtalen, er det behov for å utvikle og konkretisere innhaldet i avtalen i lys av identifiserte tiltak. Formålet er å utvikle avtalen slik at den har nytte som eit felles planverkty. 3.Brukarmedverknad For å sikre brukarmedverknad i Akuttutvalet, vil utvalet tilrå at det vert oppnemnt brukarrepresentant. Når det gjeld samansetning av representantar frå kommunane og helseføretaket, vil utvalet tilrå at klinikkleiar HMR og regionråda evaluerer representasjonen og tek avgjerdsla om eventuelle justeringar. 5. Evaluering og rapportering Det er behov for å konkretisere tiltaka ytterlegare med målbare mål som grunnlag for evaluering og rapportering. Samstundes er det kvar einskild organisasjon sitt ansvar å vurdere og evaluere om eige oppfølgingsarbeid er i tråd med lov- forskrift- og avtaleverk. Akuttutvalet vil ha ei rolle i å vurdere framdrift i utviklingsarbeidet på overordna nivå. Aktuell rapporteringsinstans er Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal, lokale utval, regionråd, brukarutval, kommunane og helseføretaket i fylket. Akuttutvalet vil tilrå at rapportering og evaluering vert konkretisert i arbeidet med neste reforhandling og justering av Samhandlingsavtalen. 6. Handlingsplan som grunnlag for utviklingsretning Formålet med handlingsplanen er å sikre framdrift i arbeidet med å nå mål om samordna krise- og katastrofeberedskap og ein heilskapleg akuttmedisinsk kjede som vektlegg likeverd og tilgjengelegheit. Arbeidet er ein kontinuerleg utviklingsprosess, der mål og tiltak må konkretiserast ytterlegare i prosessar som er opne og involverande. Båe partar er i krevjande økonomiske situasjonar som utfordrar ressurskrevjande tiltak. Samstundes må tenestene utviklast i tråd med utfordringsbiletet, som krev god ressursbruk og som møter brukarane sine behov for tryggleik, likeverdige og tilgjengelege tenester. Akuttutvalet vil peike på forventningane og tilrår at handlingsplanen vert nytta som eit grunnlag for utviklingsretning innan krise- og katastrofeberedskap og den akuttmedisinske kjede.

102 Samhandlingsavdelinga Brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal HF Kommunane i Møre og Romsdal Regionråda i Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2016/ /2016 LBW Dykkar ref.: Dato: Høyring - Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Med bakgrunn i vedtak frå møte i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 22. november 2016, sendast utkast til handlingsplan for samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal til høyring. Høyringsfristen er sett til: Fredag 13. januar 2016 Høyringsinnspel skal sendast til postmottak@helse-mr.no Aktuelle høyringsinstansar: Brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal HF Kommunane i Møre og Romsdal Regionråda i Møre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF Eventuelt andre interessentar Høyring: Med mål om å operasjonalisere vedtekne samhandlingsavtalar og bygge opp under visjonen «Samhandling for å utvikle pasientens helsevesen i Møre og Romsdal», er det satt opp ei hovudmålsetting for strategiperioden ; Heilskaplege pasientforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune». Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal er eitt av innsatsområda som skal bidra til å understøtte realisering av målsetjinga. I høyringa ynskjer ein særs tilbakemelding på følgjande; 1) Er valt hovudmål det rette med bakgrunn i utfordringsbilete og behov i Møre og Romsdal? «Samordna krise- og katastrofeberedskap og ein heilskapleg akuttmedisinsk kjede» Telefon: Molde/Kristiansund: Postadr.: 6026 Ålesund Ålesund: Internett: Org.nr.: Volda: E-post : postmottak@helse-mr.no

103 2 2) Er dei valte tiltaka/aktivitetane dei rette for å understøtte målsetjinga? Bør det vere fleire tiltak/aktivitetar, og i så fall på kva for område og kvifor? 3) Sluttar ein opp om ansvar- og oppgåvefordelinga som er skildra i handlingsplanen? 4) Sluttar ein opp om forslag om at Akuttutval Møre og Romsdal blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane? 5) Sluttar ein opp om at rapportering og evaluering må inngå som ein del av arbeidet med handlingsplanen, og at det skal utarbeidast ein årleg rapport med evaluering av mål og tiltak for å sikre framdrift i samhandlingsarbeidet? 6) Evt andre synspunkt og innspel til handlingsplanen. Med vennleg helsing Britt Valderhaug Tyrholm Samhandlingssjef, Samhandlingsavdelinga Vedlegg: Handlingsplan samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal

104 Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Handlingsplan

105 Innhald 1. INNLEIING Bakgrunn Utfordrings- og muligheitsbilete Brukarinvolvering FORMÅL ORGANISERING Akuttutval Møre og Romsdal Mandat Ressursar GJENNOMFØRING OG FORANKRING MÅL OG TILTAK FOR INNSATSOMRÅDET... 7 REFERANSAR Handlingsplan for samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Innsatsområde 11 Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 2

106 1. Innleiing Handlingsplan for samarbeid innafor krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede, utgjer innsatsområde nr 11 i Samhandlingsstrategi Møre og Romsdal ( ). Handlingsplanen er eit verkty for å følgje opp og operasjonalisere plikter for samarbeidet som er skildra i delavtale 11 i samhandlingsavtalen mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF (Helse Møre og Romsdal HF, 2015:11). Arbeidet med å utarbeide, organisere, gjennomføre og evaluere samarbeidet, vil vere eit viktig bidrag for å nå målsettinga «Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune» og byggjer opp under visjonen «Samhandling for å utvikle pasientens helsevesen i Møre og Romsdal». 1.1 Bakgrunn Plikt til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt i helse- og omsorgstenestelova (2011) og i spesialisthelsetenestelova (1999). I henhald til nasjonal helseberedskapsplan (2014), skal kommuner og helseføretak samordne sine beredskapsplanar. Helseberedskap kan beskrivast som dei førebuingane forvaltninga og helse- og omsorgstenesta gjer for å førebyggje og handtere helsemessige konsekvensar av hendingar, ulykker, kriser og katastrofer. Nasjonal helseberedskapsplan (2014:9) viser til at alle verksemder har eit sjølvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktørarar i arbeidet med førebygging, beredskap og krisehandtering. Fylkesmannen er gjeve ei sentral rolle i både samordning og koordinering. Det visast også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2000). Akuttmedisinforskriften (2015) har som formål å bidra til at befolkninga får eit fagleg og forsvarleg akuttmedisinsk tilbod ved behov for akutt hjelp. For å sikre dette, stillast det krav til det faglege innhaldet i dei akuttmedisinske tenestene, krav til samarbeid både i den akuttmedisinske kjede og til samarbeid med andre naudetatar som brann, politi og hovudredningssentralane. «Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter» (Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (2015: 4). Forskrifta viser til at akuttmedisinsk beredskap vert ivaretatt av mange aktørar med ulike oppgåver og som kjem frå ulike organisasjonar. Det er derfor viktig å etablere klare ansvarsforhold og egna samarbeidsfora som forpliktar, for å sikre at alle tenestene samhandlar på best mulig måte. Handlingsplan for samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Innsatsområde 11 Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 3

107 1.2 Utfordrings- og muligheitsbilete Ulik organisering av legevakt i fylket utfordrar heilskap i den akuttmedisinske kjeden. Grensesnittet mellom helseføretak og kommunane er uklare og helseføretaket er i stor grad premissleverandør. Det er eit behov å få meir innsikt i situasjonsbildet til kommunane. Endringar i organisering av spesialisthelsetenestetilbud fører til lengre reisevei for innbyggjarane i enkelte områder, og dette bør følgjast opp ved at terskelen for å kunne leggje inn pasientar på sjukehus går ned. Eit viktig spørsmål; Korleis tilpasse oss for å gjere kvarandre gode? Det er viktig å nyttiggjere og halde på kompetansen blant ambulansepersonell. Fagområdet har den siste tida vore prega av auka profesjonalisering. Kompetansen bør benyttast og det bør vere eit samspel mellom helseføretaket og kommunane. Utvikling av legevakt; Krav i forskrift om akuttmedisin viser til godkjenning som almennlege for å vere sjølvstendig legevaktslege. Dette kan føre til ein sentralisering av legevakt med påfølgjande transportutfordringar. Pasientar med samansatte lidingar fører til behov for mange vurderingar med omsyn til «multifarmasi». Dette har betyding for utvikling av utdanning innan fagområdet. Det opplevast utfordrande med omsyn til flyt av pasientar til traumesjukehus. Det er behov for tydelegare kommunikasjon frå spesialisthelsetenesta med informasjon om bakgrunn for val av traumelokalisering. Det er behov for intern avklaring i helseføretaket med omsyn til kva for eit sjukehus som skal ha traumefunksjon og at dette er formidla ut til samarbeidspartar. Etablering av kommunale øyeblikkelege døgnplassar vil ha betyding for både legevakt- og legevaktssentralar, rusakuttilbud, akuttfunksjon ved DPS/helseføretak, ambulansetenesta og AMK-sentralar. Fleire pasientar som tidlegare vart vurdert å ha behov for innlegging i sjukehus, kan no behandlast i kommunen (Helsedirektoratet, 2016:2.6.1). For ambulansetenesta spesielt og anna pasienttransport som vert finansiert av spesialisthelsetenesta, vil etablering av kommunale øyeblikkelege døgnplassar og interkommunale legevaktsløysningar føre til konsekvensar for blant anna behandling på staden, transportbehandling og om pasienten skal få tilbod om akutt hjelp i spesialisthelsetenesta eller om pasienten kan få tilbod ved kommunens øyeblikkeleg døgntilbod. Ambulansetenesta må inkluderast i samarbeidsavtalen mellom kommune og helseføretaket (Helsedirektoratet, 2016:2.6.2) Etablering av nye og endra tilbod i kommunane kan føre til fleire, men kortare turer til- og mellom kommunale institusjoner, slik at det blir endra krav til logistikk. Det er derfor viktig å sjå på kompetanse, organisering og lokalisering av ambulansetenesta opp mot det kommunale øyeblikkelig hjelp døgnopphald tilbodet, legevakt, sjukeheim og lokalmedisinske senter. Det anbefalast at det opprettast eigne samarbeidsfora mellom AMK/ambulansetenesta og den kommunale helse- og omsorgstenesta (Helsedirektoratet, 2016:2.6.3). Handlingsplan for samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Innsatsområde 11 Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 4

108 1.3 Brukarinvolvering Lov om pasient- og brukarrettigheiter (1999) fastslår retten til å medverke ved gjennomføring av helse- og omsorgstenestene. Så langt det er mogeleg skal tenestetilbodet utformast i samarbeid med pasient og brukar. Både primærhelsemeldinga (Meld.St.26, ) og Nasjonal helse- og sjukehusplan (Meld.St.11, :19) viser til at framtidas helsetenester skal utviklast saman med pasientar, brukarar og deira pårørande; «En fremtidsrettet tjeneste er en tjeneste som tar beslutninger i samråd med brukerne, som er opptatt av hva som er deres mål, behov og ønsker for eget liv, og som legger dette til grunn for hvilke tjenester som leveres og hvordan de er utformet» (Meld.St.11, :19). For å sikre involvering av brukarane i arbeidet med handlingsplanen, vert handlingsplanen sendt på høyring til brukarutvalet i Møre og Romsdal. 2. Formål Gjennomføring av tiltak og aktivitetar i handlingsplanen har som formål å vidareføre og utvikle samarbeidet innafor krise- og katastrofeberedskap og i utvikling av den akuttmedisinske kjede. 3. Organisering Nyoppretta akuttutval Møre og Romsdal vil ha ei sentral rolle i å koordinere og følgje opp arbeidet med å utvikle samarbeidet innafor krise- og katastrofeberedskap og den akuttmedisinske kjede. Dette er i samsvar med tilråing frå møte i Overordna samhandlingsutval 9. februar 2016 (Helse Møre og Romsdal, 2016). 3.1 Akuttutval Møre og Romsdal Akuttutvalet er samansett av representantar frå Helse Møre og Romsdal HF og kommunane i Møre og Romsdal. Representasjonen har som mål å sikre bredde i komptansesamansetning innan området krise- og katastrofeberedskap og akuttmedisin og består av; Seksjonsoverlege AMK Helse Møre og Romsdal HF Beredskapssjef Helse Møre og Romsdal HF Avdelingssjef klinikk for prehospitale tenester, avdeling Sunnmøre Seksjonsleiar AMK Helse Møre og Romsdal HF Fagsjef Ålesund kommune Helsesjef Molde kommune Leiar for legevaktfunksjon Kristiansund kommune Kommuneoverlege i Ulstein og Hareid kommune Handlingsplan for samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Innsatsområde 11 Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 5

109 3.1.1 Mandat Mandatet til akuttutvalet er forankra i samhandlingsavtalen mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF. Utvalet skal bidra til å gjennomføre partane sine plikter i samsvar med det som er nedfelt i delavtale 11 til samhandlingsavtalen (Samhandlingsavtalen, 2015:Delavtale 11. punkt 6). 3.2 Ressursar Iverksetting av handlingsplanen er avhengig av forpliktande samarbeid mellom alle partar i samhandlingskjeden for å få framdrift. Dette gjeld både helseføretak, kommuner og private aktørar. Både kommunar og helseføretak er samstundes i utfordrande økonomiske situasjonar og dette utfordrar muligheitene for å skape den ønskja utviklinga for tiltak som krev finansielle midlar. Innhaldet i denne handlingsplanen byggjer i hovudsak på føringane som er vedtekne i delavtale 11. For framtida vil det vere behov for å velje ut nokre innsatsområde som partane ser som særs viktige og der eventuelle finansielle spørsmål må avklarast for dei tiltaka det gjeld. Akuttutvalet tilrår at desse kjem fram i neste reforhandling av delavtalen, der kostnadseling og finansiering vert konkretisert. 4. Gjennomføring og forankring For perioden er det satt opp eit hovudmål med tilhøyrande tiltak. Dette skildrast i tabell under med beskriving av tiltaka, tidsramma og oppgåve- og ansvars fordelinga mellom helseføretaket og kommunane. For å sikre involvering og felles oppslutning om mål og tiltak, blir utkast for handlingsplan lagt fram for Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal i møte 22. november Utkast for handlingsplan blir deretter sendt på høyring til aktuelle instansar i kommunar, regionråd, helseføretak og brukerutval. Eventuelle tilbakemeldingar dannar grunnlag for justeringar av planen til eit endelig utkast. Dette vil bli lagt fram for Overordna samhandlingsutval i Møre og Romsdal for godkjenning, for deretter å bli distribuert ut til partane for gjennomføring. Handlingsplanen blir også lagt fram for dei lokale samhandlingsutvala tilknytta kvart sjukehusområde. Dei lokale utvala vil ha ei viktig rolle i implementeringsfasen saman med leiing og ansatte i kommunane og sjukehusa i fylket (jmf samhandlingsavtale, 2015: delavtale12, punkt 4). Akuttutval Møre og Romsdal er bindeledd mellom aktørane og er med på å fremme gjennomføring av planen. Følgjande skal ligge til grunn for arbeidet med å utforme og gjennomføre handlingsplanen; Utforming og iverksetting av handlingsplanen skal byggje på tillit og likeverdighet mellom partane. Mål og tiltak må forankrast på relevante leiarnivå. Handlingsplan for samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Innsatsområde 11 Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 6

110 For kvar av tiltaka/aktivitetane bør det utformast ei beskriving av tiltaket/aktiviteten og kva ein ønskjer å oppnå. Det må konkretiserast ansvars- og oppgåvefordeling mellom helseføretaket og kommunane. Rapportering og evaluering er ei forutsetning for å vurdere mål og effekt av tiltaka i handlingsplanen, og må inngå som ein del av arbeidet både i utformingsfasen og i gjennomføringsfasen. Tabell 1: Tidslinje for utforming og gjennomføring av tiltak i handlingsplanen Utkast til OSU Handlingsplan klargjerast for høyring Høyring Høyringsfrist: medio januar 2017 Justering Utkast til OSU mai 2017, distr. til partane og lokale utval 2017 Gjennomføring Mål og tiltak for innsatsområdet Formål med samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede, er å vidareføre og utvikle samarbeidet melom kommunar og helseføretak i Møre og Romdal. Samarbeidet skal bidra til å sikre rasjonell og koordinert innsats i dei ulike ledda i den akuttmedisinske kjeden, og sørgje for at innhaldet i tenestene er samordna med øvrige naudetatar, hovudredningssentralane og andre myndigheiter. Måloppnåing skal understøttast av at aktørane følgjer opp forpliktinga jamfør delavale 11 punkt 4 og 5 (Samhandlingsavtale, 2015) og relevant lov- og forskriftsverk. Mål 1. Samordna krise- og katastrofeberdskap 2. Heilskaplege akuttmedisinske tenester som er likeverdige og tilgjengelege Tiltak perioden Samordne og dele planar for sosial og helsemessig beredskap for større ulykker, kriser, katastrofer. Jamfør Nasjonal Helseberedskapsplan, Akuttutval /partane 1: Samarbeid innafor krise- og katastrofeberedskap Tiltak Innhold Ansvar Tidsplan Oppgåve HMR Sørgje for å samordne og dele planar for sosial og helsemessig beredskap for spesialisthelsetjenesten sitt Oppgåve kommuner Sørgje for å samordne og dele planar for sosial og helsemessig beredskap for kommunehelsetenesten sitt Handlingsplan for samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Innsatsområde 11 Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 7

111 2015, s16 ansvarsområde ansvarsområde Partane a Utarbeide risiko- og sårbarheitsanalyser som grunnlag for planlegging Utarbeide risiko- og sårbarheits-analyser som grunnlag for planlegging Utarbeide risiko- og sårbarheitsanalyser som grunnlag for planlegging 1.1b Samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvelsar Partane Delta i samarbeid for planlegging og gjennomføring av øvelsar Delta i samarbeid for planlegging og gjennomføring av øvelsar 1.1c Samordne og dele planar for forsyning og forsyningssikkerheit for materiell og medisinsk utstyr 1.1d Beskrive varslings- og krisekommunikasjon 1.1e Samarbeid om opplæring og vedlikehald av kunnskap og kompetanse i krisehandtering Partane Partane v/amk og legevaktssentralar Akuttutval /Partane Samordne og dele planar for forsyning og forsyningssikkerheit for materiell og medisinsk utstyr Følgje opp rutinar for varsling- og krisekommunikasjon Sørgje for at relevant personell får delta i kompetansehevande tiltak Samordne og dele planar for forsyning og forsyningssikkerheit for materiell og medisinsk utstyr Følgje opp rutinar for varsling- og krisekommunikasjon Sørgje for at relevant personell får delta i kompetansehevande tiltak 1.1f Arrangere felles fagdag Akuttutval Haust g Innkallingsrutiner for personell 1.2 Samarbeid med andre naudetatar (brann/ redning, politi, redningsteneste), samfunnssektorar og frivillige organisasjonar for å sikre heilskaplege beredskapsplanar og krisehandtering. Samarbeide om/utarbeide og dele planar for utvikling av akuttmedisinsk beredskap Akuttutval /Partane Akuttutval /Partane Sørgje for at relevant personell får delta på fagdag Følgje opp utarbeida rutinar for innkalling av personell ved hendingar Samarbeide om/utarbeide og dele planar for utvikling av akuttmedisinsk beredskap Sørgje for at relevant personell får delta på fagdag Følgje opp utarbeida rutinar for innkalling av personell ved hendingar Samarbeide om/utarbeide og dele planar for utvikling av akuttmedisinsk beredskap Handlingsplan for samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Innsatsområde 11 Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 8

112 1.3 Vurdere å etablere utval for akuttmedisinsk beredskap (UFAB) i kvart sjukehusområde eller fylkesgripande Akuttutval /Partane Avklarast seinare Avklarast seinare 2: Samarbeid om planar og samhandling i den akuttmedisinske kjede Tiltak Innhold Ansvar Tidsplan Oppgåve HMR 2.1 Kjennskap om kvarandre sine tilbod 2.1a Halde kvarandre oppdatert om tilbod i dei ulike tenestene med mål om rett hjelp til rett tid 2.2 Samhandling i akuttmedisinske situasjonar 2.2a Avklare og beskrive ansvar, roller og rutiner for utryknig og samhandling i akutte situasjoner i henhald til lovverk og forskrift, avgrensa mot sjuketransport. - Vurdere behov for å utarbeide lokale avtalar mellom HMR v/klinikk for akuttbehandling og legevakt 2.2b Tilretteleggje for at vaktpersonell i den akuttmedisinske kjede har nødvendig kunnskap om system, ansvar og roller 2.2c Etablere gode rutinar for informasjonsutveksling og kommunikasjon i akuttmedisinske situasjonar Partane Partane Partane Partane Partane Akuttutval /Partane Sikre kjennskap til kvarandre sine tilbod Halde kommunane oppdatert om tilbod. Sikre god samhandling i akuttmedisinske situasjonar Avklare og følgje opp ansvars- og oppgåvefordeling jamfør lov- og forskriftsverk Sørgje for at tilsette har nødvendig opplæring, tilgang til og kjennskap til system, ansvar og roller Sørgje for at relevant personell har kjennskap til og praktiserar etter gjeldande rutinar for informasjonsutveksling og kommunikasjon i akuttmedisinske Oppgåve kommuner Sikre kjennskap til kvarandre sine tilbod Halde helseføretaket oppdatert om tilbod Sikre god samhandling i akuttmedisinske situasjonar Avklare og følgje opp ansvars- og oppgåvefordeling jamfør lov- og forskriftsverk Sørgje for at tilsette har nødvendig opplæring, tilgang til og kjennskap til system, ansvar og roller Sørgje for at relevant personell har kjennskap til og praktiserar etter gjeldande rutinar for informasjonsutveksling og kommunikasjon i akuttmedisinske situasjonar Handlingsplan for samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Innsatsområde 11 Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 9

113 2.2d Delta i og følgje opp nasjonale og regionale satsingar innanfor prehospital medisin - Implementere akuttmedisinforskriften (til høyring 2016) Partane situasjonar Delta i og følgje opp nasjonale og regionale satsingar innanfor prehospital medisin Delta i og følgje opp nasjonale og regionale satsingar innanfor prehospital medisin 2.2e Ta initiativ til og delta i trening og øvelsar 2.3 Kommunal øyeblikkeleg hjelp døgntilbod (ØHD) 2.3a Avklare innhald og kvalitet i døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp funksjoner. Fylkesmannen, PM øvingsutval, Kommune og HF Partane Partane Ta initiativ til og delta i trening og øvelsar Bidra til at kommunal ØHD blir nytta etter formålet Setje seg inn i kommunane sine tilbod om døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp. Ta initiativ til og delta i trening og øvelsar Bidra til at kommunal ØHD blir nytta etter formålet Informere helseføretaket om innhald og kvalitet i døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp 2.3b Sikre kjennskap og rett praksis for henvisning til kommunal ØHD 2.4 Kartleggje og avklare behov for kompetanse, organisering og lokalisering i ambulansetenesten opp i mot ØHD, legevakt, sjukeheim og lokalmedisinske senter 2.4a Vurdere å prøve ut «Community paramedic 1». Pilot? Partane Partane Leiing HMR, klinikksjef Sørgje for at relevant personell har kjennskap til kriterier for henvisning slik at kommunal ØHD vert brukt etter hensikta Kartleggje og avklare behov for kompetanse, organisering og lokalisering i ambulansetenesten opp i mot ØHD, legevakt, sjukeheim og lokalmedisinske senter Sørgje for at relevant personell har kjennskap til kriterier for henvisning slik at kommunal ØHD vert brukt etter hensikta Kartleggje og avklare behov for kompetanse, organisering og lokalisering i ambulansetenesten opp i mot ØHD, legevakt, sjukeheim og lokalmedisinske senter 2018 Avklarast seinare Avklarast seinare 1 Community paramedic er ein ny type helsearbeider som vart innført i Storbritannia for over ti år sidan. Formålet er å redusere gapet mellom primær- og spesialisthelsetenesta ved at community paramedic samarbeidar nært med primærlegen. Funksjonen bygg på ambulansefagleg kompetanse og ei tilleggskompetanse for oppgåver som høyrer til kommunehelsetenesta. Funksjonen er særleg utvikla på Handlingsplan for samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Innsatsområde 11 Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 10

114 og leiing kommune 2.4b Vurdere samlokalisering av ambulanse opp mot legevakt/øhd 2.4.c Vurdere mulege tiltak for å betre legevaktsberedskapen i perifere delar av vaktdistriktet ved hjelp av den kompetansen og dei ressursane distriktsambulansen har 2.5 Vurdere å opprette samarbeidsfora mellom AMK/ambulansetenesten og den kommunale helseog omsorgstenesten Leiing HMR, klinikksjef og leiing kommune Leiing HMR, klinikksjef og leiing kommune Partane Avklarast seinare Avklarast seinare Avklarast seinare Avklarast seinare Avklarast seinare Avklarast seinare Referansar Helsedirektoratet.(2016): Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Helse Møre og Romsdal HF.(2015): Samhandlingsavtale mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal HF. Helse Møre og Romsdal HF. (2016): Samhandlingsstrategi Møre og Romsdal l% pdf Helse Møre og Romsdal HF. (2016): Protokoll Overordna samhandlingsutvalsmøte utval/sakspapirer/ %20-%20%20protokoll%20- %20Overordna%20samhandlingsutvalsmøte.pdf Helse - og omsorgsdepartementet.(2007, 2014): Nasjonal helseberedskapsplan. Helse- og omsorgsdepartementet.(2015): Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste. (Akuttmedisinsforskriften) LOV Lov om spesialisthelsetjenesten m.m LOV Lov om helsemessig og sosial beredskap spredt bebygde områder og muliggjer fullverdig ambulanseberedskap på stader der det elles ikkje er virksommessig grunnlag for det. Oppgåver kan ivaretas gjennom bruk av beredskapstid. Regjeringen. (2015):17. Først og fremst. Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus Handlingsplan for samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Innsatsområde 11 Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 11

115 LOV Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m Regjeringen. (2015):17. Først og fremst. Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus St.meld.nr.11. ( ): Nasjonal helse- og sykehusplan St.meld.nr.26. ( ): Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Handlingsplan for samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Innsatsområde 11 Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Hovudmål Heilskaplege behandlingsforløp med klar ansvarsfordeling i og mellom helseføretak og kommune 12

116 Helse Møre og Romsdal HF Postboks Ålesund Høring er sendt elektronisk til Innspill i forbindelse med høring på handlingsplan «Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal» ORKide Nordmøre Regionråd ønsker å komme med følgende innspill: Delavtale 11 til Samhandlingsavtalen omhandler både omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjede. Temaene henger nøye sammen, men tar likevel for seg ulike områder. Skillet kunne etter vår vurdering komme klarere frem i høringsdokumentet. Det ser ut til at det er god sammenheng mellom samarbeidsavtalen og handlingsplanen, men vi mener at man i denne planprosessen bør konkretisere tiltakene noe mer, for å komme et skritt videre. F.eks. for hvilke områder bør man utarbeide ROS-analyser? Dette er et stort område, og er det noe som bør prioriteres før noe annet? De fleste kommunene er svært opptatt av de prehospitale tjenestene, de er ikke tatt med i planen. Kanskje det bør være et prioritert område for ROS- analyser? Når det gjelder prehospitale tjenester viser vi til høringsuttalen fra ORKide til konseptfaserapporten SNR. Kommunene arbeider mye med beredskap og katastrofer, og vi er litt usikre på hvilken rolle denne handlingsplanen skal ha. Sammensetting av akuttutvalget Akuttutvalget er satt sammen av representanter fra Helse Møre og Romsdal HF og 1 representant fra hvert regionråd, etter forslag fra kommunene. Representasjonen har som mål å sikre bredde i kompetansesammensetning innen området krise- og katastrofeberedskap og akuttmedisin og består av; Seksjonsoverlege AMK Helse Møre og Romsdal HF Beredskapssjef Helse Møre og Romsdal HF Avdelingssjef klinikk for prehospitale tjenester, avdeling Sunnmøre Seksjonsleder AMK Helse Møre og Romsdal HF Fagsjef Ålesund kommune Helsesjef Molde kommune Leder for legevaktfunksjon Kristiansund kommune Kommuneoverlege i Ulstein og Hareid kommune Sammensettingen av utvalget er i tråd med gjeldende samhandlingsavtale. Det en ser når de ulike representantene er på plass, er at kommuner som ligger et godt stykke fra sykehusene ikke er representert. Vi erfarer at kommuner som ligger et stykke unna sykehuset opplever andre utfordringer enn større kommuner/bykommuner, og en ser det som en svakhet at disse kommunene ikke er direkte representert. Kristiansund13.januar 2017 Med hilsen ORKide- Nordmøre Regionråd Roger Osen leder

117 Sakspapir Høringssvar: Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 15/9389 Liv Stette Tlf: JournalID: 17/1264 E-post: postmottak@alesund.kommune.no Behandling: Saksnr Utvalg Dato 003/17 Helse- og velferdsutvalget /17 - Helse- og velferdsutvalget Vedtak: Helse og velferdsutvalget vedtar å sende høringssvar til helse Møre og Romsdal slik det fremkommer i saksfremstillingen om samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjeden i Møre og Romsdal. Behandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Helse og velferdsutvalget vedtar å sende høringssvar til helse Møre og Romsdal slik det fremkommer i saksfremstillingen om samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjeden i Møre og Romsdal. Bakgrunn: Helse Møre og Romsdal har sendt på høring en handlingsplan som skal dekke samarbeidet om krise- og katastrofeberedskap i fylket, samt tiltak som skal videreutvikle den akuttmedisinske kjeden. Det er helseberedskapen dette gjelder. Handlingsplanen er kort og forholdsvis

118 konkret, og høringsfristen er satt til , men vi har fått utsettelse til Helseforetaket har bedt om svar på 6 spørsmål, og forslaget til høringssvar er bygd opp som svar på disse. Vurdering: Dokumentet er en handlingsplan for Helse Møre og Romsdal. Likevel inneholder den en del forutsetninger om ansvars- og arbeidsdeling med kommunene og andre i den akuttmedisinske kjeden, noe som gjør det utfordrende å vite hva vi formelt sett har akseptert ved å være enige i det som står. Lovveverket, henholdsvis spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven samt den nye Akuttmedisinforskriften, beskriver hvilket ansvar de to helsetjenestenivåene har for beredskap og akutt helsehjelp. Litt om dette: I HOL (Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester) står det: «Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder a.legevakt b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste» I 3-5 ( Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp ) står det bl.a: «Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter..» I 5-2 ( Beredskapsarbeid ) står det: «Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med ( ). Planen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.» Og videre, klipp fra 5-3 ( Plikt til bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner ): «Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunen pålegge personell som i kommunen utfører oppgaver etter loven her, å utføre nærmere tilvist arbeid..» 6-1 ( Plikt til å inngå samarbeidsavtale ) pålegger kommune å ha samarbeidsavtale med helseforetaket, og 6-2 fastslår i pkt.11 at samarabeidsavtalen skal inneholde «omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden». Kommunene har derfor uten tvil plikt til å samarbeide og samhandle med helseforetaket om planer for krise- og katastrofeberedskap og en god akuttmedisinsk kjede. Helse- og omsorgstjenesteloven sier ( 3-4, siste avsnitt), at «Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en samlet enhet». Men på tross av alle disse paragrafene som pålegger kommunen et tydelig ansvar, er det ikke nødvendigvis klart i alle sammenhenger hvem som skal etablere og finansiere de tjenestene og funksjonene som trengs for å få et smidig og helhetlig system til å fungere. Hensikten med samhandlingsavtalene er at de skal, mer detaljert enn lovverket, spesifisere hva som trengs av samarbeidstiltak, organisering/hvem som har ansvar, og hvem som skal betale ( 6-2, siste ledd ). En handlingsplan som den foreliggende har derfor neppe juridisk kraft inn mot ansvar for organisering eller finansiering. Den vil likevel bli brukt som et intensjonsdokument, og vil kunne legges til grunn av partene i arbeidet med revisjon av samhandlingsavtalen. Det er liten tvil om at det er behov for retning på den videre utviklingen av samhandlingen innenfor krisehåndtering, beredskap og akuttmedisinsk kjede. Begge helsetjenestenivåene har omfattende

119 tjenster og tilbud, og disse trenger å samhandle på en effektiv og faglig god måte. Rådmannens forslag til svar på de spørsmålene helseforetaket stiller fremkommer under overskriften konklusjon med begrunnelse. Forslaget til høringssvaret er på nynorsk fordi det er språket i handlingsplanen. Økonomiske konsekvenser: Ikke spesifisert, men dersom Ålesund kommune skal gjennomføre sin del av handlingsplanen vil dette arbeidet medføre kostnader. For det første er ikke vårt planverk og våre prosedyrer i den stand at de på alle områder nødvendigvis er fullt ut klart til «publisering» og deling. Det må avsettes ressurser til å revidere og ferdigstille både overordet helseberedskapsplan, ROSanalyser og prosedyrer. For det andre har opplæring en kostnad i form av å måtte sette inn vikarer ved fraværsdager, og slike kostnader blir vanligvis større og synligere ved «krafttak» der alle skal ha kompetanseheving i løpet av en kortere periode. Det vil derfor være tyngre rent økonomisk for Ålesund kommune å gjennomføre handlingsplanen enn for mindre kommuner. Juridiske konsekvenser: Ingen nå Andre driftsmessige eller organisatoriske konsekvenser: Ingen nå. Ålesund kommune er gitt en plass i Akuttutval Møre og Romsdal ( ved fagsjefen for den interkommunale legevakta ). Konklusjon med begrunnelse: Ålesund kommune sender slikt høringssvar til Helse Møre og Romsdal: Innleiing: Ålesund kommune er samd i hovudmålet som er formulert i spørsmål 1, og svarer i hovudsak også ja på spørsmål 2-5 som er stilt i høyringsbrevet. Sjå utdjupande kommentarar lengre nede i teksten. 1. Er valt hovudmål det rette med bakgrunn i utfordringsbilete og behov i Møre og Romsdal? Svar: Hovedmålet «Samordna krise- og katastrofeberedskap og ein heilskapeleg akuttmedisinsk kjede» er meir eit lovpålagt ansvar for partane enn eit valt mål. Det er difor lite å diskutere at dette må vere siktemålet for organisering og utbygging av tenestene, videreutvikling av kvaliteten i tenestene og for sjølve samhandlinga. Uavhengig av utfordringsbiletet til eikvar tid, er dette eit føremål som følgjer direkte av lovverket og av akuttmedisinforskrifta. Føremålet med handlingsplanen- «Gjennomføring av tiltak og aktivitetar i handlingsplanen har som formål å vidareføre og utvikle samarbeidet innafor krise- og katastrofeberedskap og i utvikling av den akuttmedisinske kjede» - er vi heilt samde i. 2. Er dei valte tiltaka/aktivitetane dei rette for å understøtte målsetjinga? Bør det

120 vere fleire tiltak/aktivitetar, og i så fall på kva for område og kvifor? Svar: Ålesund kommune meiner dei valte tiltaka er relevante, men vil påpeike at nokre av dei treng meir detaljert spesifisering av dei tilhøyrande oppgåvene dersom det seinare skal lukkast å vurdere graden av oppnådd resultat. Sidan dette er ein handlingsplan som dekkjer 2017 og 2018, bør det være muleg å konkretisere og tidfeste tiltak som skal gjennomførast. T.d når det gjeld 2.2.b og c bør oppgåvene vere så konkrete at dei også svarer på «Korleis, når og av kven skal dette utførast?» Når det gjeld 2.3 b burde konkretiseringsgraden vere den samme som for 1.1 f, dvs at det peikast på og tidfestast noko som faktisk skal gjennomførast. Når det gjeld punkt 1.1 og 1.1a er det naturleg at Ålesund kommune vurderar om det er gunstig med ei samla planlegging for dei kommunane som har valgt å gå inn i «Nye Ålesund». 1.1c er eit utfordrande område i ei tid då leverandørar skal ha minst muleg lager og baserar seg på god logistikk og rask transport. I ein krisesituasjon der kommunikasjonsrutene er langvarig sperra, står ein dårlegare rusta enn før. Lageroppbygging krev egna lager, gode logistikksystem og lageroppbygging. Alt dette kostar pengar. Ålesund er vertskommune for fylket si største interkommunale legevakt. Det er til dels svært lang utrykningstid frå sjukehus/legevakt og motsett lang reise til legevakta for pasientar som ikkje treng 113 hjelp. Når det gjeld spørsmål 2 her vil derfor Ålesund foreslå eit siste tiltak 2.4c : «Vurdere mulege tiltak for å betre legevaktberedskapen i perifere deler av vaktdistriktet ved hjelp av den kompetansen og dei ressursane distriktsambulansane har.» Eigentleg er det dei aktuelle kommunane sitt ansvar å ha kompensatoriske tiltak for val av fjern legevaktstasjon, men ein ser tydeleg at samspelet mellom ei ambulanseteneste med døgnvakt og lite utrykningar ute i distriktet og lokale kommunale tekniske ressursar og nye prosedyrer vil kunne gje nye og betre tenester for lokalbefolkninga. Punkt 2.4c vil ha ein tydeleg samanheng til 2.4, 2.4a og b. 2.4b Vurdere samlokalisering av ambulanse opp mot legevakt/øhd. Dette ser kommuna på som særs viktig, og meiner det vil vere med på å betre akuttberedskapen i Ålesund kommune. Det vil også redusere antall direkte innleggingar i sjukehus betydeleg ifølge statistikk/forskning. Dette er eit tiltak som «ikkje bør kome seinare» men vurderast i perioden Ålesund Interkommunale legevakt saknar den fysiske nærleiken av ambulansen slik det ofte er ute i distrikta, der samvirket med lokal lege generelt blir mykje betre ved utrykningar. Legevaktstasjonen burde ikkje være i Breivika, men heller så nær som muleg den nye legevakta. 3. Sluttar ein opp om ansvars- og oppgåvefordelinga som er skildra i handlingsplanen? Svar: Handlingsplanen gir stort sett partane eit likt ansvar for å nå måla i eigen organisasjon, så slik sett er den ikkje veldig utfordrande mtp ansvars- og oppgåvefordeling. Vi veit at utfordringane med dette kjem den dagen det kjem ønske om nye tiltak/tenester som skal tette «hola» i samhandlinga, og det blir ueinigheit om ansvar og ressursar. Eksempel på dette kan vere plikta til å sende kommunal lege ved utrykning, rein pasienttransport med ambulanse

121 (noko som svekker beredskapen), ulik vurdering av behovet for akutt innleggelse i sykehus, osb. Ålesund kommune meiner at planen i liten grad adresserer tiltak innafor slike kjente utfordringsområder. Svar: Ja 4. Sluttar ein opp om forslag om at Akuttutval Møre og Romsdal blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane? Svar: Ja 5. Sluttar ein opp om at rapportering og evaluering må inngå som ein del av arbeidet med handlingsplanen, og at det skal utarbeidast ein åreleg rapport med evaluering av mål og tiltak for å sikre framdrift i samhandlingsarbeidet? 6. Evt. andre synspunkt og innspel til handlingsplanen Svar: Utfordringsbiletet inneheld ein del områder det må arbeidast med for at pasienten skal oppleve ein samanhengande helseteneste, og for at ressursane skal bli brukt mest muleg rett for samfunnsøkonomien sett under ett. Vi meiner at handlingsplanen godt kunne adressere nokre av desse utfordringane meir direkte. Likevel er det kanskje greit nok med ein første generasjons handlingsplan med føremål å oppnå ei generell styrking av samhandlinga og gjensidig kunnskap om dei samla tenestetilbuda. Utfordringsbiletet blir derfor meir som ei grunngjeving for behovet for å ha ein handlingsplan for styrking av samarbeid og samhandling enn eit grunnlag for val av mål med tilhøyrande tiltak og oppgåver. Vi har ingen forslag til større endringar i handlingsplanen, men peiker berre på at det er slik det ser ut for oss, og at helseforetaket ved seinere revisjon av handlingsplanen bør flytte tiltaka meir i retning av konkret problemløysing på dei områda der dei to helsetenestenivåa har mynde og kontroll over ressursane. Ålesund kommune ser fram til eit utviklande samarbeid med helseforetaket sine akuttmedisinske tenester både på vegne av eigen befolkning, men også heile befolkninga i det interkommunale legevaktområdet, til befolkninga sitt beste. Ein slik handlingsplan er eit godt virkemiddel, sjølv om ein ser det kan bli ressurskrevjande for kommunane å ta sin del av ansvaret. Astrid J. Eidsvik

122 rådmann Utrykte dokumenter i saken: * Vedlegg: 1. Høyring - Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede - Handlingsplan

123 Samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og utvikling av den akuttmedisinske kjede i Møre og Romsdal. Handlingsplan Brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal er glad for at Helse Møre og Romsdal HF inviterer til å komme med innspel til utarbeidinga av handlingsplanen. Brukarutvalet (BU) har følgjande tilbakemeldingar: 1) BU er samd i at det valte hovudmålet er det rette. ( Samordna krise- og katastofeberedskap og ein heilskapleg akuttmedisinsk kjede.) 1.1c) I planen står det at partane har ansvaret for å «Samordne og dele planar for forsyning og forsyningssikkerheit for materiell og medisinsk utstyr». BU meiner at det er viktig med klare ansvarsforhold, og det bør konkretiserast betre. 1.2) Utfordrings- og muligheitsbildet. BU er uroa over at det i fylket er blitt ein del store og sentraliserte legevakter. Vi meiner det må setjast krav til at kvar einskilt legevakt må fungere optimalt. Pasientar med samansette lidingar har behov for ulike vurderingar, og det må stillast krav til relevant utdanning av personale og tenleg transport. Internt i HF må det avklarast kva sjukehus som skal ha traumefunksjon, og det må kommuniserast til alle involverte partar. BU meiner dette er svært viktig. 1.3) BU støttar punktet og meiner det er viktig med beredskap i/rundt kvart sjukehus. 2.1) BU meiner at dette punktet er svært viktig fordi kjennskapen til kvarandre sine tilbod er grunnleggande for samarbeid og god tenesteyting på alle nivå. 2.2c) For at samhandlinga i akuttmedisinske situasjonar mellom HF og kommune skal vere god og effektiv, er det viktig at ein er tydeleg på kven som er relevant personale til ei kvar tid. 2.2d) Ansvaret må forankrast på leiarnivå i HF og kommune.

124 2.3, 2.3a, 2.3b) Viktig at alle kommunar får etablert øyeblikkeleg hjelp døgntilbod som fungerer. Helseforetak og kommunar må ha kunnskap om og kjenne til kvarandre sine tilbod for at pasienten skal komme til rett behandling på rett stad utan unødig opphald. Det krev også godt samarbeid og kommunikasjon med ambulansetenesta og jamnleg fagleg oppdatering av partane. 2.4) BU meiner punktet er lite konkret og stiller spørsmål om akuttutvalet burde ha vore inne i dette arbeidet. Lokaliseringa av akuttilbodet må vere lett tilgjengeleg og ha nærleik slik at brukarane har tillit og opplever tryggleik på at tilbodet er godt. Ein ser at det kan vere behov for å prøve ut samarbeid med private der offentleg tilbod manglar. 2.4a) BU meiner punktet synest greitt ut og bør prøvast ut seinare. 2.5) Arbeidet bør begynne i 2017 slik at ein er trygg på at ein kjem i mål med arbeidet i planperioden. 3) BU meiner at det er viktig at ansvar- og oppgåvefordelinga er kjent og forankra på leiarnivå i HF og kommune samt eventuelt andre involverte. 4) BU sluttar opp om punktet men vil gjerne ha ein representant frå og valt av brukarane inn i Akuttutvalet Møre og Romsdal. Det bør velgast vara. 5) BU meiner at det må utarbeidast klare mål og tiltak for å kunne evaluere. Evaluering er viktig, men kven er dei rette til å evaluere? Kven skal det rapporterast til? 6) BU meiner handlingsplanen sett under eitt er god og detaljert. Likeeins formåla. Oppretting av akuttutval fører til at arbeidet blir meir konkret. For brukarar av helsetenesta er det svært viktig at samhandlinga mellom kommune og HF og eventuelle private aktørar fungerer godt. For brukarane av helsetenestene er tillit, nærleik og tilgjengelegheit viktig. Samhandlingsreforma vart sett i verk i BU meiner at det er svært viktig ein kjem vidare i arbeidet med å gjennomføre den etter intensjonane.

125

126 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Samhandlingskonferanse 2017 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/16 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 18. mai 2017 Saksbehandlar: Lena Bjørge Waage/Hans Olav Ose Arkivreferanse: 2017/2361 Forslag til vedtak: 1) Overordna samhandlingsutval godkjenner programutkastet til samhandlingskonferanse 31. oktober ) Overordna samhandlingsutval ber om at det ferdigstilte programmet blir sendt til målgruppa så snart som råd Anders Riise leiar Vedlegg Programutkast Samhandlingskonferanse 2017

127 2 Saksutgreiing: Gjennomføring av samhandlingskonferanse og dialogmøte mellom kommunane og helseføretaket i Møre og Romsdal er nedfelt i samhandlingsavtala mellom partane, delavtale 12. Desse møtearenaene har i hovudsak to ulike innretningar når det gjeld samhandling mellom partane. Dialogmøtet er eit fora der representantar for politisk og administrativ leiing i helseføretaket og kommunane møtast for informasjonsutveksling og drøfting av prinsipielle saker. Samhandlingskonferansen har ei meir fagleg innretning. I inneverande år vert dialogmøtet arrangert 30. oktober og tema er knytt opp mot utviklingsplanarbeidet i Helse Møre og Romsdal HF. Arbeidet skal skje i nær dialog med kommunane og på dialogmøte 7. april 2017, prioriterte helseføretaket og kommunane utviklingsområder ein ønskjer å satse på i fellesskap for planperioden (Sak 2016/36 og 2017/11). Vurdering I 2017 er styrking av dei akuttmedisinske tenestene utanfor sjukehus peika på som eit viktig utviklingsområde i lys av utviklingsplanarbeidet. Tryggleik, tilgjengelegheit og likeverd i dei akuttmedisinske tenestene står sentralt, og kommunane og helseføretaket må saman identifisere tiltak som kan understøtte mål om framtidsretta pasienttilbod og god bruk av ressursar. Samhandlingsavtalens delavtale 11 forankrar samarbeidet om å utvikle dei akuttmedisinske tenestene. I tillegg legg den føringar for samarbeid innafor krise- og katastrofeberedskap. Akuttutval Møre og Romsdal vart etablert i 2016 og har i mandat å bidra til at partane gjennomfører sine plikter i samsvar med avtala. Handlingsplan for utvikling av den akuttmedisinske kjede og samordna krise- og katastrofeberedskap vert lagt fram i dagens møte (Sak 2017/15) og peikar på viktige satsingsområde for å sikre heilskap og trygge tenester. I vidare arbeid vil dei identifiserte satsingsområda vere eit viktig bidrag inn i utviklingsplanarbeidet, der styringsgruppa vedtok i møte 2. mai at innsatsområda skal tufte på eksisterande arbeid/planar og eksisterande utval/arbeidsgrupper. Akuttutvalet vil med denne saka tilrå at Samhandlingskonferansen 2017 rettar merksemd mot utvikling av dei akuttmedisinske tenestene og krise- og katastrofeberedskap i fylket. Programutkastet blir no lagt fram for Overordna samhandlingsutval til vurdering og godkjenning.

128 Samhandlingskonferanse 31. oktober 2017 Stad: Scandic Seilet i Molde, kl Visjon: Samordna krise- og katastrofeberedskap og heilskaplege akuttmedisinske tenester som er likeverdige og tilgjengelege Påmeldingsfrist 17.oktober 2017 Målgruppe: Leiarar med ansvar innan den akuttmedisinske kjede i kommunar og helseføretak. Leiarar og beredskapskontaktar i kommunar og helseføretak med ansvar for beredskapsplaner og krisehandtering. Administrativ leiing, fagleiarar og relevant fagpersonell i kommunar og helseføretak. Brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal HF. Registrering frå kl Tid Tema Innleiarar Velkomen og introduksjon om mandat og arbeid for Leiar Akuttutvalet Møre og Romsdal Akuttutvalet. Akuttforskrifta: Informasjon om akuttforskrifta Innleiar frå Molde kommune Utfordringar for stor legevakt Innleiar frå Ålesund kommune Utfordringar for liten legevakt Innleiar frå Nordmøre Utfordringar for Prehospitale tenester sett frå AMK og Ambulanse og AMK ambulansetenesta i Møre og Romsdal -orientering om kompetanse og utvikling i ambulansetenesta Beinstrekk Erfaringar frå ØHD/KAD avdeling Innleiar frå Molde kommune Muligheiter og umuligheiter ift samvirke ambulanse og legevakt - Korleis kan vi arbeide for samlokalisering? Plenum: Spørsmål til/diskusjon til innleiande foredrag Lunsj Nasjonal rettleiar for innsats på skadested samt erfaringar frå Ambulanse innsatsleiarutdanning Omforente beredskapsplaner: Spesialisthelsetenesta sitt beredskapsperspektiv- Er det mulig Beredskapssjef HMR med omforente beredskapsplaner? Beredskapsplanar i kommunane Erfaringar og utfordringar liten kommune Erfaringar og utfordringar stor kommune Plenum/diskusjon og spørsmål Oppsummering og avslutning Versjon 2_ _akuttutvalget MR

129 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Oppfølging evaluering samhandlingsavtale - tilråding vidare prosess Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/17 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 18. mai 2017 Saksbehandlar: Siv Iren Stormo Andersson Arkivreferanse: 2017/2361 Forslag til vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval sluttar opp om arbeidsutvalet si tilråding om å arrangere felles dagseminar for evaluering og identifisering av utviklingstiltak for Samhandlingsavtalen. 2. Overordna samhandlingsutval ber om at arbeidsutvalet legg fram avgjerslegrunnlag i møtet 22. november 2017 med tilråding om korleis Samhandlingsavtalen bør utviklast og forslag til arbeidsprosess for revidering. 3. Overordna samhandlingsutval støttar arbeidsutvalet si vurdering om å sikre koordinering og integrasjon av utviklingsplanarbeidet og neste revisjon av Samhandlingsavtalen. Anders Riise leiar

130 2 Saksutgreiing: Innleiing Sak om status, evaluering og utvikling av Samhandlingsavtalen som rammeverk for samhandling vart behandla av Overordna samhandlingsutval i Møte 7. februar 2017 (Sak 06/2017). Bakgrunn for saka var knytt til forpliktinga til partane om å sikre at avtalen til ein kvar tid er i samsvar med gjeldande praksis. «Partene forplikter seg til å revidere avtalen slik at den til enhver tid er i samsvar med gjeldende rettspraksis, lover og forskrifter. Partene plikter også å revidere avtalen dersom andre vesentlige forutsetninger for avtalen endres, herunder etablering av nye behandlingstilbud som krever avklaring av oppgave- og ansvars-fordeling» (Samhandlingsavtale, 2015:punkt 10. For å utvikle avtaleverket slik at Samhandlingsavtalen får nødvendig legitimitet og kan bidra til ei ønskja utvikling av helsetenestetilbodet i Møre og Romsdal, vart det vist til behov for nytenking rundt prosess, struktur og avtalen si form og innhald. Saka vart lagt fram med forslag om at det det førebuande utvalet for Overordna samhandlingsutval vart gjeve mandat til å planleggje prosess for evaluering og gjennomgang av avtaleverket. Det vart gjort følgjande vedtak i møtet; 1. Overordna samhandlingsutval sluttar seg til status og evaluering av Samhandlingsavtalen mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF. 2. Overordna samhandlingsutval rår til at det blir starta eit arbeid med å planlegge ein prosess, der målet er å utvikle samhandlingsavtalen som verkty for samhandlingsarbeidet. 3. Overordna samhandlingsutval rår til at etablert arbeidsutal får i mandat å planlegge ein prosess som sikrar involvering på tvers av nivåa. 4. Overordna samhandlingsutval ber om at arbeidsutvalet legg fram forslag om korleis avtaleverket best kan utviklast i møte 18.mai Tilråding Arbeidsutvalet 1 gjennomførte eit fysisk møte 4. april i Vestnes. I tillegg til utvalet møtte samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm og samhandlingsrådgivar Lena Bjørge Waage. Særskilt for delavtale 4 til Samhandlingsavtalen På bakgrunn av nye føringar knytt til kommunalt øyeblikkeleg hjelp døgntilbod innan rus- og psykisk helse, vart det oppretta ei arbeidsgruppe jamfør vedtak sak 2016/37 i Overordna samhandlingsutvalsmøte Frist for justert tekst til delavtale 4 er satt til april Tilråding for ny delavtale 4 til Samhandlingsavtalen vert lagt fram i dagens møte 18. mai Arbeidsutvalet til Overordna samhandlingsutval er samansett av følgjande representantar; Rådmann Ørskog kommune Synnøve Vasstrand Synnes, Kommunalsjef Kristiansund kommune Siv Iren Stormo Andersson, Avdelingssjef Medisinsk avdeling Molde sjukehus Oddbjørn Tomren

131 3 Samhandlingsavtalen generelt For evaluering av Samhandlingsavtalen vil arbeidsutvalet vise til behov for forenkling og samanstilling til færre delavtaler. Ein syner til St. Olav sin samarbeidsavtale 2 og det bør vurderast kor vidt ein kan nærme seg ein liknande avtale i Møre og Romsdal. Språklyd og val av terminologi har betyding knytt til kven som er målgruppa for Samhandlingsavtalen. Innhaldet må tilpassast slik at også fagmiljø på tvers av nivå opplever at innhaldet har verdi og relevans når forpliktingane skal omsettast i praksis pasientnært. Arbeidsutvalet vil derfor peike på behovet for å trekke inn fagpersonell i evaluering og justering av innhaldet i Samhandlingsavtalen. Arbeidsutvalet tilrår ein evalueringsprosess som legg til rette for brei deltaking frå både kommunane og helseføretaket. Det vert difor lagt opp til eit felles dagseminar/workshop med føremål om å evaluere avtalen og identifisere forbetringstiltak. Forbetringstiltaka som kjem fram under evalueringa, vert lagt fram for Overordna samhandlingsutval i møte 22. november Saka vil følgjast med ei tilråding om korleis Samhandlingsavtalen bør utviklast og arbeidsprosess for revidering. Utviklingsplan HMR Helse Møre og Romsdal HF har fått i mandat 3 å utarbeide utviklingsplan for korleis helseføretaket vil utvikle verksemda si for å møte framtidige behov for spesialisthelsetenester. For å sikre koordinerte prosessar vurderer arbeidsutvalet det som særs viktig å sjå evaluering og revidering av Samhandlingsavtalen i samanheng med arbeidet knytt til utviklingsplanarbeidet. Overordna samhandlingsutval vart orientert om mandatet for utviklingsplan i møte 22. november 2016 (Sak 2016/36). Formål med utviklingsplanarbeidet er å gi eit bilete av ei samla utviklingsretning for dei viktigaste innsatsfaktorane, der samhandling inngår som ein sentral drivar saman med blant anna kompetanse, teknologi, organisering og bygg. Hovudmålet er å støtte opp under overordna mål om god og framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar. Dokumentet «Veileder for arbeidet med utviklingsplaner 4» skal leggast til grunn og beskriv krav til prosess, involvering og risiko og muligheitsanalyser. Det skal leggjast til rette for medverknad av brukarar og tillitsvalte og utviklingsplanarbeidet skal skje i nær dialog med kommunane. Dette er i tråd med vedteken Samhandlingsavtale (2015:Punkt 5); Partene skal «informere og involvere den andre parten i planprosesser og annet arbeid som har betydning for utformingen av helsetjenester for den annen part, blant annet organisering og endring av rutiner». 2 St.Olavs Hospital.(2016):Samarbeidsavtale og underliggende retningslinjer inngått mellom St.Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag samt samarbeidende kommuner. etningslinjer% pdf lasta ned Helse Midt-Norge(2016):Mandat for lokal utviklingsplan. lasta ned Helse Midt-Norge.(2016): Veileder for arbeidet med utviklingsplaner. lasta ned

132 4 Samhandlingsperspektivet inngår som eit av tre perspektiv i utviklingsplanarbeidet 5, med bakgrunn i utviklingsområde som helseføretaket og kommunane i fellesskap skal satse på i planperioden. I dialogmøtet 7. april vart områda Barn og unge, Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus, Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling og Nok helsepersonell med rett kompetanse løfta fram som viktige satsingsområder. Utarbeiding av avgjerslegrunnlag med mål og tiltak for dei aktuelle områda vert lagt til tverrgåande arbeidsgrupper i ei tidsramme frå mai-september Arbeidet skal følgjast av ei formell høyring med frist for samla utviklingsplan til Helse Midt-Norge 1. mars I vidare arbeid vil det vere behov for ytterlegare konkretisering, der innhaldet vert integrert i neste revisjon av Samhandlingsavtalen. 5 Utviklingsplanarbeidet HMR delast inn i Samhandlingsperspektivet, føretaksperspektivet, klinikkperspektivet.

133 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Oppfølging - Samarbeid om øyeblikkeleg hjelp døgntilbod i kommunane - utkast til justert delavtale 4 i Samhandlingsavtala. Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/18 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 18. mai 2017 Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2017/2361 Forslag til vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval ser positivt på det grundige arbeidet som er gjort for å tilpasse delavtale 4 i Samhandlingsavtala til dei nye føringane som gjeng fram av Helsedirektoratet sin rettleiar om kommunane si plikt til øyeblikkeleg hjelp døgntilbod. 2. Den nye rettleiaren stiller krav om at kommunane også skal kunne gi pasientar med psykiske helseproblemer eller rusmiddelproblematikk tilbod i kommunalt øyeblikkeleg hjelp døgntilbod, dersom det er mogeleg innafor den ramma som går fram av den nye delavtala. Dette kravet gjeld frå 1.januar Overordna samhandlingsutval rår til at den justerte delavtale blir sendt ut på høyring til kommunane i fylket og dei relevante kliniske miljøa i helseføretaket. 4. Overordna samhandlingsutval kjem attende til endeleg handsaming av saka etter at høyringa er gjennomført. Anders Riise leiar Vedlegg 1 Forslag justert delavtale 4 til Samhandlingsavtalen Vedlegg 2 Delavtale 4 til Samhandlingsavtalen

134 2 Saksutgreiing: Ein viser til vedtaket i sak 2016/37: 1. Overordna samhandlingsutval tek til etterretning at det kommunale øyeblikkeleg hjelp tilbodet skal omfatte vaksne pasientar med psykisk helse- og rusproblem frå Overordna samhandlingsutval er oppteken av at det skal vere god samhandling mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta med felles mål for øyeblikkeleg hjelp tilbodet til innbyggarane i Møre og Romsdal. 3. Overordna samhandlingsutval tilrår at det blir etablert ei arbeidsgruppe som får i mandat å konkretisere endringane knytt til ØHD- tilbodet slik det går fram av ny nasjonal rettleiar*). Herunder - kva er det partane skal forplikte seg til ved revidering av delavtale 4 i samhandlingsavtala. 4. Overordna samhandlingsutval ber KS om å oppnemne tre kommunale representantar, helseføretaket oppnemner to representanter og Brukerutvalet oppnemner ein representant. Utvalet tilrår at KS stiller med sekretariat. 5. Overordna samhandlingsutval ber om at arbeidsgruppa har forslag til justert tekst i delavtale 4, klart innan medio april Samansetning av arbeidsgruppa: Det har vore nedsatt ei arbeidsgruppe med desse representantane: Frå kommunane: Kommuneoverlege Arne Gotteberg, Volda og Ørsta kommune, kommunalsjef Arild Kjersem i Fræna kommune og leiar for psykiatritenesta i Kristiansund kommune Elisabeth Iversen Brukarrepresentant: Ingrid Løset, med vara Torill Bae Frå helseføretaket: Avdelingssjef Kari Marie Remø Nesset og avdelingssjef Nils Arne Skagøy. Begge i Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling. KS har hatt sekretærfunksjonen i samarbeid med seksjon for samhandling i fagavdelinga. Arbeid i gruppa: Det har vore gjennomført eit fysisk møte. Utover det har dialogen skjedd pr mail. I vedlagte forslag til justert delavtale 4 om «Samarbeid om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp», har ein sett på kva som har vore vektlagt i andre helseføretak for å tilpasse avtale til endringane i rettleiaren og sikre at pasientane det gjeld får eit trygt og fagleg godt tilbod når dei treng øyeblikkeleg hjelp døgntilbod. Andre synspunkt. Ein viser til at sak om evaluering av Samhandlingsavtale (sjå sak 2017/17). Ein viser og til orienteringssak om arbeidet med utviklingsplan i Møre og Romsdal, der psykisk helsevern og rusbehandlingn er eit av dei fire områda som er gitt prioritet innafor samhandling mellom helseføretaket og kommunane. Både i arbeidet med evaluering av Samhandlingavtala og i arbeidet med utviklingsplan, kan det komme føringar som på sikt kan føre til at det blir aktuelt å sjå på delavtale 4 på nytt.

135 Oppsummert Vedlagte forslag til justert delavtale har teke høgde for dei føringane som er kome via den nye rettleiaren frå Helsedirektoratet når det gjeld»kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold».dei nye føringane som tilseier ei utviding av tilbodet til og å gjelde pasientar med psykiske helseproblemr eller rusmiddelproblemer har vore gjenstand for grundige vurderingar. Den justerte delavtale 4 er slik sett eit godt utgangpunkt for ei høyring til relevante høyringsinstansar. For oversikta sin del har ein også vedlagt saka delavtale 4 slik den er formulert i dag. 3

136 Delavtale 4 til Samhandlingsavtalen Samarbeid om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp Kommunene har satt i verk døgntilbud for øyeblikkelig hjelp innen somatikk. Fra er tilbudet utvidet til også å omfatte pasienter med psykisk helse og rusmiddelproblemer. Det er Helsedirektoratet sin veileder, sist revidert 04/2016, som ligger til grunn for denne delavtalen. 1. Formål Denne delavtalen er et overordnet virkemiddel for å bidra til samarbeid mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF om etablering og drift av drift av kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold til personer med behov for øyeblikkelig hjelp. Tilbudet som etableres i kommunene skal være like godt eller bedre enn tilsvarende tilbud i spesialisthelsetjenesten. Dette tilbudet skal også bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten og gi pasienten et godt faglig tilbud innenfor den kommunal helse- og omsorgstjeneste. Partene skal samarbeide slik at pasientene får et fullverdig tjenestetilbud. Delavtalen skal sikre at det kommunale øyeblikkelig hjelp døgnoppholdstilbudet blir koordinert med tjenester og tiltak i den akuttmedisinske kjeden. Krav til forsvarlighet innebærer at spesialisthelsetjenesten ikke kan redusere sitt tilbud før tilsvarende tilbud i kommunene er etablert. 2. Virkeområde Denne delavtalen omfatter partenes ansvar og oppgaver for etablering og drift av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Av helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd framgår det: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. I Helsedirektoratets veileder om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold framgår det side 8: Med døgnopphold for øyeblikkelig hjelp menes det i forarbeidene til loven: «innleggelse av pasienter med behov for hjelp som er påtrengende nødvendig, og hvor innleggelsen ikke er planlagt på forhånd.» Kommunens plikt gjelder bare pasienter og brukere som det er forsvarlig at kommunen gir øyeblikkelig hjelp til. Kommunen vil i praksis kunne påta seg ansvar for utredning, behandling og omsorg ved de mindre alvorlige tilfellene av øyeblikkelig hjelp, forutsatt at de har den nødvendige infrastrukturen og kompetansen. Tilbudet skal være et supplement til kommunens øvrige tjenestetilbud og ikke erstatte allerede etablerte tilbud.

137 Kommunenes plikt til å tilby døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal kun gjelde de pasient- og brukergruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle og/eller yte omsorg til. Fastlege, legevakt samt lege i akuttmottaket og poliklinikk kan etter avtale med ansvarlig lege ved kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD), henvise pasienter dit. Der ansvarlig ØHD-lege ikke er tilgjengelig, skal avtale gjøres med den kommunale legevaktslegen. Avtalen skal være inngått før transport til kommunal ØHD-plass blir startet. Adekvate innleggelsesopplysninger fra lege skal foreligge samtidig med pasienten ved innkomst. Kriterier for innleggelse i det kommunale ø-hjelpstilbudet skal være oppfylt, jf. lokale avtaler med enkelte kommuner, helseforetak og Helsedirektoratets veileder. Pasientene skal henvises til spesialisthelsetjenesten om de ikke kan få et forsvarlig tjenestetilbud i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Partene skal sikre at tilbudet om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold er koordinert med tjenester og tiltak i den akuttmedisinske kjeden. 3. Aktuelle pasientgrupper 3.1 Generelle inklusjonskriterier for ØHD-tilbud Pasienter/pasientgrupper som kan være aktuelle for å benytte kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud er pasienter som har behov for øyeblikkelig allmennmedisinsk behandling og oppfølging på døgnbasis i en kortere periode. Disse kriteriene gjelder både for somatikk og psykisk helse og rus med følgende spesifiseringer: a) Pasienter med nyoppstått sykdom, men som får avklart diagnose og funksjonsnivå hos fastlege eller ved legevakt, hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten, eksempelvis infeksjoner uten vesentlig systemisk påvirkning. b) Pasienter som har akutt forverring av kjent tilstand med avklart diagnose og påvirkning c) Pasienter som har kjent sykdom hvor det skal gjøres planlagte tiltak og hvor døgnopphold er fordelaktig; eksempelvis palliativ og terminal omsorg og medikamentjustering ved kronisk smerteproblematikk d) Pasienter med avklarte infeksjonssykdommer med behov for oppstart av intravenøs antibiotikabehandling e) Pasienter med andre avklarte tilstander der pasienten må ha medisinsk behandling og som har behov for oppfølging, observasjon, omsorg, struktur og støtte i en kortere periode. f) Pasienter med tilstander som kan avklares av lege med det som er tilgjengelig av utstyr og prøver i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgn tilbud og som trenger oppføling og observasjon i en kortere periode g) Pasienter som har akutt omsorgsbehov (causa sosiale) som ikke kan dekkes av andre kommunale helsetjenester, hvis dette kan bidra til å unngå sykehusinnleggelse 3.2 Pasientgrupper som ikke er aktuelle a) Pasienter med akutt forverring av en kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, komorbiditet (flere tilleggs sykdommer til primær sykdom) og funksjonssvikt tilsier innleggelse i sykehus.

138 b) Pasienter med kroniske sykdommer og akutt funksjonssvikt hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold, og hvor det er fare for rask forverring c) Pasienter med traumer med avklart/uavklart alvorlighetsgrad d) Pasienter som ut fra definerte pasientforløp (for eksempel hjerneslag eller hjerteinfarkt) skal innlegges i sykehus e) Pasienter hvor det foreligger en mulighet for at behandlingen kan bli forringet, eller at pasienten blir påført vesentlig mer eller forlenget lidelse f) Psykotiske tilstander, deliriøse tilstander, tilstander preget av svær angst, depresjon hvor det kommunale tilbudet ikke er forsvarlig. g) Pasienter med alvorlig utagering-/voldsproblematikk og/eller redusert impulskontroll h) Pasienter mer stor uro, irritabilitet og forvirringstilstander i) Pasienter med selvmordsproblematikk og alvorlig selvskading. j) Pasienter med akutt eller uavklart påvirkning eller forgiftning (intoksikasjon) av rusmidler og/eller legemidler. k) Pasienter der tvang er nødvendig l) Barn (0-18 år) skal som hovedregel ikke legges inn ved kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud m) Pasienter for øvrig der det er tvil om det kommunale tilbudet er forsvarlig 4. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar Døgntilbudet for øyeblikkelig hjelp skal etableres i samsvar med retningslinjene fra Helsedirektoratet. For det enkelte tilbud skal det lages retningslinjer og/eller særavtaler som blant annet beskriver innleggelseskriterier, faglige krav til virksomheten som f.eks. organisering av lege og sykepleiertjeneste, kontaktinformasjon, rutiner for digital samhandling (delavtale 9) og fremgangsmåte for innlegging og utskriving Helse Møre og Romsdal HF 1. Skal ved behov bistå kommunen ved utforming av retningslinjer for øyeblikkelig hjelp tilbudet 2. Skal ha anledning til å uttale seg om kommunen sine retningslinjer. 3. Skal bistå kommunen ved nødvendig kompetanseoppbygging for å ivareta øyeblikkelig hjelp funksjonen 4. Skal gjennom sine leger på vakt, gi råd til kommunene ved behov om behandling av enkeltpasienter ved øyeblikkelig hjelp tilbudet. Supplerende opplysninger av betydning for behandling av pasienten skal gis av øvrig helsepersonell Kommunen 1. Skal etablere et øyeblikkelig hjelp døgntilbud i samsvar med krav fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgstjenesteloven. 2. Skal utarbeide retningslinjer for tilbudet som mellom annet omfatter kriterier for innleggelse, faglige krav til virksomheten som organisering av lege- og sykepleiertjeneste, kontaktinformasjon og fremgangsmåte ved innleggelse. 3. Skal gi helseforetaket anledning til å uttale seg om innholdet i retningslinjene. 4. Skal gjøre retningslinjene kjent for fastleger og legevaktleger i nedslagsfeltet og for helseforetaket ved samhandlingsavdelingen. 5. Skal sørge for nødvendig opplæring og vedlikehold av kompetanse hos egne medarbeidere

139 Dato,. kommune Romsdal HF Dato, Møre og

140

141 Delavtale 4 til Samhandlingsavtalen Samarbeid om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal utvikle et kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp innen Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder utgitt 02/2014(rev). 1. Formål Denne delavtalen skal bidra til samarbeid mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal om etablering og drift av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Tilbudet som etableres i kommunene skal være like godt eller bedre enn tilsvarende tilbud i spesialisthelsetjenesten. Dette tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten og gi pasienten et godt faglig tilbud i nær tilknytning til kommunal helsetjeneste. Partene skal samarbeide slik at pasientene får en fullverdig tjeneste. Delavtalen skal sikre at det kommunale døgnoppholdstilbudet ved øyeblikkelig hjelp blir koordinert med tjenester og tiltak i den akuttmedisinske kjeden. Krav til forsvarlighet innebærer at sykehuset ikke kan redusere sitt tilbud før tilsvarende tilbud i kommunene er etablert. 2. Virkeområde Denne delavtalen omfatter partenes ansvar og oppgaver for etablering og drift av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. I Helsedirektoratets veileder om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud er øyeblikkelig hjelp definert slik: Som et alminnelig utgangspunkt omfatter øyeblikkelig hjelp situasjoner der det oppstår akutt behov for undersøkelse og behandling blant annet for å gjenopprette eller vedlikeholde vitale funksjoner, for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom, eller for å gi adekvat smertebehandling ved smerter av kortvarig art. Kommunenes plikt til å tilby døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal kun gjelde de pasient- og brukergruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle og/eller yte omsorg til. Fastlege, legevakt samt lege i akuttmottaket og poliklinikk kan etter avtale med ansvarlig lege ved kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD), henvise pasienter dit.. Der ansvarlig ØHD-lege ikke er tilgjengelig, skal avtale gjøres med den kommunale legevaktslegen. Avtalen skal være inngått før transport til kommunal ØHD-plass blir startet. Kriterier for innleggelse i det kommunale ø-hjelpstilbudet skal være oppfylt, jfr. lokale avtaler med enkelte kommuner, helseforetak og Helsedirektoratets veileder.

142 Pasientene skal henvises til spesialisthelsetjenesten om de ikke kan behandles forsvarlig på kommunalt nivå. Partene skal sikre at det kommunale døgnoppholdstilbudet ved øyeblikkelig hjelp blir koordinert med tjenester og tiltak i den akuttmedisinske kjeden. 4. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar Døgntilbudet for øyeblikkelig hjelp skal etableres i samsvar med retningslinjene fra Helsedirektoratet. For det enkelte tilbud skal det lages retningslinjer som blant annet beskriver innleggelseskriterier, faglige krav til virksomheten som f.eks. organisering av lege og sykepleiertjeneste, og kontaktinformasjon og fremgangsmåte ved behov for innleggelse Helse Møre og Romsdal HF 1. Skal ved behov bistå kommunen ved utforming av retningslinjer for øyeblikkelig hjelp tilbudet 2. Skal ha anledning til å uttale seg om kommunen sine retningslinjer. 3. Skal bistå kommunen ved nødvendig kompetanseoppbygging for å ivareta øyeblikkelig hjelp funksjonen 4. Skal gjennom sine leger på vakt, gi råd til kommunene ved behov om behandling av enkeltpasienter ved øyeblikkelig hjelp tilbudet. Supplerende opplysninger av betydning for behandling av pasienten skal gis av øvrig helsepersonell Kommunen 1. Skal etablere et øyeblikkelig hjelp døgntilbud i samsvar med krav fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgstjenesteloven. 2. Skal utarbeide retningslinjer for tilbudet som mellom annet omfatter kriterier for innleggelse, faglige krav til virksomheten som organisering av lege- og sykepleiertjeneste, kontaktinformasjon og fremgangsmåte ved innleggelse. 3. Skal gi helseforetaket anledning til å uttale seg om innholdet i retningslinjene. 4. Skal gjøre retningslinjene kjent for fastleger og legevaktleger i nedslagsfeltet og for helseforetaket ved samhandlingsavdelingen. 5. Skal sørge for nødvendig opplæring og vedlikehold av kompetanse hos egne medarbeidere Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF

143

144 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Årsmelding Samhandlingsavdelinga 2016 Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2017/19 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 18.mai 2017 Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2017/2361 Forslag til vedtak: Overordna samhandlingsutval sluttar seg til innhaldet i Årsmelding for 2016 og vedlagte statusrapportar frå dei ulike seksjonane/einingane. Anders Riise leiar Vedlegg 1. Lærings- og mestringssenteret årsmelding 2016 Vedlegg 2. Årsplan regional ressurs Læring og mestring Vedlegg 3. Årsmelding 2016 Informasjonstjenesten Velg behandlingssted i Helse Midt-Norge Vedlegg 4. Årsmelding 2016 Pasientreiser Vedlegg 5. Status for innføring av palliativ plan Møre og Romsdal

145 2 Saksutgreiing: Innleiing I løpet av 2016 har det blitt gjennomført ein organisasjonsutviklingsprosess (OU) i Helse Møre og Romsdal HF. Føremålet har vore å utvikle helseføretaket til å kunne innfri forventingane om ei best mogeleg spesialisthelseteneste i eit 2030-perspektiv. Med bakgrunn i OU-arbeidet er Samhandlingsavdelinga no organisert under fagavdelinga. Fagavdelinga er inndelt i fire seksjonar; seksjon for tenesteutvikling, seksjon for samhandling, seksjon for forsking, innovasjon, utdanning og kompetanseutvikling og seksjon for klinisk IKT. Seksjon for samhandling omfattar læring- og mestring, koordinerande eining, seksjon for fritt sjukehusval og praksiskonsulentordninga. Pasientreiser som var ein del av samhandlingsavdelinga fram mot OU-arbeidet, inngår frå 2016 i klinikk for akuttmedisin. Seksjon for samhandling skal arbeide for god intern samhandling i helseføretaket og ut mot kommunane i Møre og Romsdal og andre samarbeidspartar. Vedlagte årsrapporter frå dei ulike einingane gir eit innblikk i dei ulike aktivitetane i avdelinga for Nedanfor følgjer eit generelt samandrag over kva som har vore fokus i Samandrag: Samhandlingsavtalen Lovpålagte samarbeidsavtalar mellom kommunar og føretak har som formål å konkretisere oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom kommunen og helseføretaket og bidra til at pasientar og brukarar mottar eit heilskapleg tilbod om helse- og omsorgstenester. Samhandlingsavtalen mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF vart sist revidert i På grunn av ei tvistesak knytt til delavtale 5a, vart ikkje denne delavtalen godkjent og vedteken av partane før våren Med mål om å utvikle Samhandlingsavtalen som rammeverk for samarbeidet mellom kommunane og helseføretaket i fylket, vart det i møte 22. november 2016 i OSU lagt fram sak om å starte ein evalueringsprosess for Samhandlingsavtalen (Sak 2017/06). Nyoppretta arbeidsutval for å førebu saker for OSU (Sak 2016/24) har fått i mandat å utarbeide forslag til ein evalueringsprosess av avtaleverket (Sak 2017/06). Sak vert lagt fram for OSU i møte 18. mai I 2016 vart det initiert eit arbeid knytt til delavtale 4 Samarbeid om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp». Bakgrunn var politiske føringar om å sikre at også pasientar med rus og/eller psykiske lidingar får tilbod om akutt døgntilbod i kommunane og ikkje berre isolere tiltaket til somatikk. Det vart lagt fram sak i Overordna samhandlingsutval (OSU) i møte 13. september og 22. november 2016 (sak 2016/36). Det vart nedsett ei arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til endring i avtalen. Sak vert lagt fram for Overordna samhandlingsutval i møte 18. mai 2017.

146 3 Samhandlingsstrategi Overordna samhandlingsutval vedtok i møte 15 januar 2014, at det skulle utarbeidast ein samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal med formål om identifisere samhandlingsområde som hadde behov for eit særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet. Arbeidet førte til at følgjande områder vart identifiserte; Fagområde for barn og unge, kronikarforløp somatikk, rehabilitering, rus og psykisk helse. I tillegg såg ein behov for å rette merksemd mot det førebyggjande perspektivet. Endeleg framstilling vert presentert for Overordna samhandlingsutval i møte 9.februar For å understøtte visjonen om samhandling for å utvikle pasientens helsevesen i Møre og Romsdal kom ein fram til eit hovudmål for strategiperioden ; «Forbetre heilskapen i behandlingsforløp og avklare ansvarsforhold mellom nivå». Arbeidet knytt til dei prioriterte fagområde skildrar 3 av totalt 14 utviklingsområder i samhandlingsstrategien. For å sikre gjennomføring og at arbeidet lever opp til formålet, skal det utarbeidast handlingsplanar for kvart innsatsområde som beskriv bakgrunn, behov og kva ein konkret ønskjer å oppnå av resultat. Vidare korleis arbeidet skal organiserast, ansvarsfordeling og når dei ulike aktivitetane/prosjekta skal gjennomførast. Rapportering og evaluering av arbeidet er ein føresetnad får å vurdere mål og effekt av tiltak, og skal inngå som ein del av samhandlingsstrategien. Status Samhandlingsstrategi Fagområdet kronikarforløp somatikk endra til Pasientforløp for den eldre multisjuke pasient. Formål: Utvikle eit heilskapleg pasientforløp, som også beskriv overgangane mellom kommunen og spesialisthelsetenesta slik at pasientar erfarer god kvalitet og samhandling i tenestene. Handlingsplanen for iverksetting av pasientforløpet for den eldre multisjuke pasient vart godkjent i møte 24. mai 2016 i Overordna samhandlingsutval. Etter to års førebuingar er arbeidet med å iverksette «Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient» starta. Det blei gjennomført fire oppstartssamlingar for pasientforløpet i tilknytning til kvart av sjukehusområda i mars/april i år med god og fagleg brei deltaking frå helseføretaket og kommunane. Det er særs gode tilbakemeldingar på at dette er ei viktig og naudsynt satsing overfor ei stor og veksande pasientgruppe. Metoden for det vidare arbeid er læringsnettverk. Sentralt i arbeidet er at nivåa saman med brukaren identifiserer forbetringsområder i pasientforløp med utgangspunkt i kva som er viktig for den einskilde. Ikkje for å sleppe alle ressursar fri, men for å vere sikker på at dei iverksette tiltaka samsvarar med pasienten sine ynskjer og behov. Tiltak som blir iverksatt innan prioriterte forbetringsområder skal bli etterprøvde med målingar for å få kunnskap om at tiltaka har ønska effekt og at tenestene leverar i samsvar med det ein har blitt enig om. Sikring av videreføring og spreiing av ny

147 4 praksis i helsetenestene er læringsnettverket si største og viktigaste arbeidsoppgåve. Det blir arbeidd med å rekruttere til læringsnettverka. Det skal vere eit læringsnettverk i tilslutning til kvart sjukehus og kommunane i sjukehuset sitt opptaksområdet. Desse læringsnettverka utgjer eit felles læringsnettverk i Møre og Romsdal og vil bli ein del av det nasjonale læringsnettverket. Sjå også sak 2017/20. Fagområdet rus og psykisk helse Formål: Tiltaka er retta inn mot å svare på eit behov for meir kunnskap om kvarandre sine behandlingstilbod, sikre gode overgangar i og mellom primær- og spesialisthelsetenesta og likeverdige tenester. Handlingsplanen vart godkjent i møte i Overordna samhandlingsutval 13. september Status: Som del av implementeringsarbeidet vart dei lokale samhandlingsutvala orientert om strategien hausten Fagområdet rus og psykisk helse var også eit tema på Samhandlingskonferansen Arbeidet koordinerast av ei tverrgåande arbeidsgruppe og vidare arbeid i 2017 rettast inn mot konkretisering av tiltaka og gjennomføring. Som ledd av utviklingsplanarbeidet for Helse Møre og Romsdal HF vart fagområdet prioritert som eit utviklingsområde føretaket og kommunane skal satse på i fellesskap. Utarbeida strategi og handlingsplan dannar eit viktig grunnlag for det vidare arbeidet med utviklingsplanen. Samarbeid om heilskaplege pasientforløp for barn og unge i Møre og Romsdal Formål: Sikre at ansvar og oppgåver knytt til barn og unge vert fulgt opp og praktisert i tråd med overordna føringar. Status: Klinisk samhandlingsutval barn og unge har fått i mandat å identifisere kva for tiltak og korleis koordinere desse for barn og unge som har omfattande behov for oppfølging. Vidare prioritere kva for pasientforløp ein bør planlegge i fellesskap for å sikre oppfølging av barnet/ungdommen. Handlingsplan for området er under utarbeiding og fagområdet barn og unge vart også vedtatt av styringsgruppa for utviklingsplanarbeidet som eit av innsatsområda i eit samhandlingsperspektiv. Dette vil vere eit prioritert område for vidare arbeid i Digital samhandling Formål: Betre samhandling og bidra til samanhengande forløp i helsetenesta gjennom elektronisk samarbeid. Status: Handlingsplan vart godkjent av Overordna samhandlingsutval i møte 22. november Fagråd digital samhandling har fått i mandat å koordinere gjennomføring av tiltak i fylket og vere pådrivar for å sikre at rutinar vert fulgt i tråd med gjeldande føringar og kvalitet i meldingsutvekslinga. Viktige satsingsområder for 2017 er breidding av meldingsutveksling til fleire faggrupper.

148 5 Som del av arbeidet med å operasjonalisere Samhandlingsstrategien pågår det elles arbeid innan fleire andre innsatsområder. For innsatsområdet Pallitativ plan i Møre og Romsdal, sjå vedlagt statusrapport. Handlingsplan for områda Koordinerande einingar, individuell plan og koordinator og for samarbeid om krise- og katastrofeberedskap og den akuttmedisinske kjede, vert lagt fram for godkjenning i dagens møte (Sak 2017/13 og Sak 2017/15). Meir informasjon om strategi og handlingsplanar kan lesast her. Prioriteringar for 2017 For nå nå mål om gode og framtidsretta helsetenester og god bruk av ressursar, har Helse Møre og Romsdal HF fått i oppdrag å utarbeide utviklingsplan for perioden Føremålet er å utvikle framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar. For å sikre heilskap og gjensidige planprosessar skal arbeidet skje i nær dialog med kommunane. Helseføretaket har i sitt utviklingsplanarbeid initiert til tett samarbeid med kommunane og for 2017 vert det arrangert tre dialogmøter som ledd av utviklingsplanarbeidet. Helse Møre og Romsdal har delt arbeidet med utviklingsplanen inn i tre perspektiv: samhandlingsperspektivet, føretaksperspektivet og klinikkperspektivet. I dialogmøte 7. april 2017 vart viktige utviklingsområder prioritert som ei felles satsing mellom helseføretaket og kommunane. Styringsgruppemøte 2. mai vedtok følgjande utviklingsområde i samhandlingsperspektivet; - Barn og unge - Prioritere psykisk helse og rusbehandling - Nok helsepersonell med rett kompetanse - Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus Arbeidet i samhandlingsperspektivet vert vidare organisert i partssamansette arbeidsgrupper med representasjon frå føretaket og kommunane, brukarar og tillitsvalde. Utgreiingane vert gjorde etter modell frå rettleiaren for utviklingsplanar. Nokre av tema er samanfallande med allereie pågåande arbeid, og det er såleis naturleg å bygge vidare på dette sett i lys av utviklingsplanarbeidet. Meir informasjon om utviklingsplanarbeidet finn de her. Eit prioritert område for Seksjon for samhandling i 2017 vil vere å understøtte utviklingsplanarbeidet både internt i føretaket og ut mot kommunane. Det er behov for å sikre koordinering og integrasjon mellom samhandlingsstrategien og dei identifiserte utviklingsområda i utviklingsplanarbeidet. Tiltak som omhandlar oppgåve- og ansvarsfordeling på tvers av nivåa må vidare sikrast integrert i neste revisjon av Samhandlingsavtalen.

149 6

150 Lærings- og mestringssenteret årsmelding 2016 Målsetting for Lærings- og mestringssenteret «Best mulig opplæring til flest mulig!» Stillinger lærings- og mestringssenteret (LMS) LMS Møre og Romsdal: 4 100% stillinger fordelt på 5 ansatte og fordelt på sykehusene i Ålesund, Molde, Kristiansund og Volda. Regional ressurs for opplæring av pasienter og pårørende: 1, 5 stillinger fordelt på to ansatte. Finansiert av Helse Midt-Norge og server hele Midt-Norge. Kontor Kløvertun, Volda sjukehus. Vedlegger handlingsplan og skriver noe om prioriterte områder for % prosjektstilling finansiert av HMR og benyttes i ulike prosjekter og utviklingsarbeid. Hoved arbeidsoppgaver: -I samarbeid med klinikkene utvikler og arrangerer grupper og kurs for pasienter og pårørende. -Er et samarbeidsverksted/møteplass mellom brukere og fagpersoner innen læring og mestring. -Arrangerer kurs og fagdager for ansatte innen helsepedagogikk -Samarbeider med kommuner i utvikling av læring og mestringstilbud slik at kommunene kan gi tilbud til de større pasientgruppene og sjukehusa kan spisse tilbudene. Følgende er gjennomført i 2016: Kurs og gruppetilbud for pasienter og pårørende Ansatte ved Lærings- og mestringssenteret har i samarbeid med klinikkene og brukerorganisasjoner arrangert kurs og gruppetilbud for ca 800 pasienter og pårørende fordelt på ca 50 gruppe- og kurstilbud i Tilbudene har vart fra 1-8 dager. Fagdager/kurs og konferanser Har arrangert følgende konferanser for fagpersoner og andre: Friskliv og meistring i eit endringsperspektiv Helsepedagogikk kurs Volda 15.april og 27.okt. og 16.november deltakere 25 deltakere

151 Vært involvert i ulike prosjekter: Prosjekt Sted Ansvar/medansvar «Barneblikk» Møre og Romsdal Jan Ole Bolsø Tillit kirurgi Volda Stein (artikkelskriving) Kultur og psykisk helse Volda Stein (søknadsskriving til hovedprosjekt) «Frisk uten gluten» Kristiansund Toril (markedsføring) Pasientforløp den eldre multisyke pasient Pasientforløp den eldre multisjuke pasient Frisklivssentral Molde Utvikling av nye tilbud Frisklivssentralen Kristiansund, utvikling av frisklivssentralen Kvalitetsprosjekt NKLMH HMR, Samhandlingsavd. HMR Molde Kristiansund Nasjonalt prosjekt Stein (Søknadsskriving til Extrastiftelsen og Legeforeningen) Toril Toril Toril Toril Foredrag (eksterne) Sted Ansvar/medansvar Antall tilhørere Konferanse Molde Toril med to 100 brukermedvirkning brukerrepresentanter Høyskolen i Ålesund Ålesund Espen 50 Klinikk for barn og Molde og Ålesund Toril 8+12 unge, fagsamlinger og samarbeid DPS døgn Kristiansund Toril 20 Brukerorganisasjon psykisk helse Molde Kari Anne 25 Samhandling med sted Ansvar antall kommuner Sjustjernanettverket Volda og omegn Espen og Toril 1-2 møter i året læring og mestring ROR lms nettverket Molda og omegn Kari Anne og Toril 1-2 møter i året Nettverk nordre Ålesund Espen og Toril 1-2 møter i året Sunnmøre Nettverk Nordmøre Kristiansund Toril Ikke påbegynt venter på svar fra kommunerepresentant

152 Div. nettverk og grupper sted ansvar Nettverk for velferdsrett HMR Ålesund Ellen Regionalt ressursgruppemøte Stjørdal Toril VK Brukermøte Ålesund og Volda Ålesund og Espen Volda Lunsjmøter Møre og alle opplæringskoordinatorer Romsdal Samarbeidsmøte brukerutvalg Molde 29.august. Toril Viktige aktiviteter i 2016: Pasientforløp for den eldre multisjuke pasient var en oppgave som ble sterkt prioritert i 2016 både i arbeidsgruppa og bistand til å søke om midler. Veileder for lærings- og mestringssenteret : Arbeidet mye med kvalitetssikring av arbeidsoppgavene til lærings- og mestringssenteret og laget en veileder hvor alle ansatte var involvert. Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende Helse Midt-Norge : arbeidet startet i 2016 og er ute på høring nå, Toril Kvisvik satt i arbeidsgruppa. SNR: Startet arbeidet med SNR og Toril Kvisvik er gruppeleder for kontor, forskning, pasientservice med mer. OU i HMR Nasjonalt arbeid med kodeverk innen pasient- og pårørendeopplæring Toril Kvisvik deltok i prosjektgruppa. Utvikling av nye og mer brukervennlige nettsider, alle ansatte. Prioriteringer for lærings- og mestringssenteret i 2017: Implementering av handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende SNR Pasientforløp for den eldre multisyke pasient inkl. opplæringstilbud for pårørende Målsettingsarbeid internt i LMS Sikre riktig bruk av koder innen pasient- og pårørendeopplæring oppfølging av nasjonalt prosjekt Oppstart av tilbud til minoriteter/fremmedspråklige Nettverk for læring og mestring i kommuner

153 Ressurs for opplæring av pasienter og pårørende (ROPP) har egen årlig årsplan (se vedlegg) Årsplan 2016 for ROPP tok utgangspunkt i Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende Helse Midt-Norge Planen ble foreslått av Regional ressursgruppe for Læring og mestring i Midt-Norge (RRG) og vedtatt av direktøren for Helse Midt-Norge RHF. Årsplanen ble fulgt i tillegg har «Barneblikk» - kartlegging - gravide rus og psykisk helse blitt prioritert av Jan Ole Bolsø. Prioriterte områder for ROPP i 2017: Helsepedagogisk kompetanse på høyskoler oppfølging. Videokonferanser, bl.a. forskningsformidling. E-læring i pasient- og pårørendeopplæring. PAM/Evalueringsgenerator - lette og systematisere arbeidet med evaluering i pasient- og pårørendeopplæring, i Helse Midt-Norges egne IT systemer. Regional samling for de LMS/spesialisthelsetjenesten 10. og 11. mai 2017.

154 ÅRSPLAN 2016 Ressurs for opplæring av pasienter og pårørende i Helse Midt-Norge (ROPP)

155 Årsplan 2016 for ROPP tar utgangspunkt i Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende Helse Midt-Norge Planen er foreslått av Regional ressursgruppe for Læring og mestring i Midt-Norge (RRG) og vedtatt av direktøren for Helse Midt-Norge RHF. Kunnskapsspredning og nettverk Forankring i handlingsplanen for pasienter og pårørende i Helse Midt-Norge (Heretter «handlingsplanen»), pkt.: 2.2, 2.3, 2.11 Tiltak Beskrivelse Tidspunkt Dagssamling LMS Tema: Hvordan kan vi utvikle den Høst helsepedagogiske kompetansen i helsetjenesten? Regional samling, LMS dagerssamling. ROPP og RRG koordinerer en samkonferanse med kommunale frisklivssentraler og lærings- og mestringstjenester. Det søkes å få til et samarbeid mellom LMS Vår Videokonferanse Nyhetsbrev Facebook Kontakt med lokale lærings- og mestringssenter i regionen HF, kommunene og fylkesmennene 1. Innhold: - Faglige innlegg - Nyheter fra regionens LMS - Informasjon/diskusjon om aktuelle saker Videreformidling av regionale, nasjonale og internasjonale nyheter innen opplæringsfeltet Legge fram en sak om en felles Facebookside for LMS i HF og lærings og mestringstjenestene i kommunene. 2 Etter avtale med leder ved LMS HF, kan det gjennomføres møter/videokonferanser ved behov med det lokale LMS 3 x 2 timer Vår 3 x 2 timer Høst En gang i måneden Vår Løpende 1 Det kan for eksempel legges opp til én dag for LMS/speshtj. og én felles dag med friskliv/kommunene. Dette forutsetter at RHF bidrar med driftsmidler tilsvarende som i Det kan vurderes å etablere en felles, digital arena for de som jobber med læring og mestring i foretak, kommune og frivillighet. Et sted hvor en kan dele faglige innspill og arrangement/tiltak i regionene. Det må diskuteres om det en jobb for ROPP. 2

156 Undervisning helsepersonell og brukerrepresentanter Forankring i handlingsplanen, pkt.: 2.2, 2.4, 2.6, Tiltak Beskrivelse Tidspunkt Helsepedagogikk Møre og Romsdal Høst St. Olavs Hospital Høst Nord-Trøndelag Høst Presentasjonsteknikk Møre og Romsdal Høst St. Olavs Hospital Høst Nord-Trøndelag Høst Kurs for kursholdere Vår Helsepedagogikk for brukere Kurs for brukere i regi av Vårres regionalt brukerstyrt Høst OPP i studieplanene for helseutdanningene senter ROPP gjør en gjennomgang av studieplanene for helseutdanningene i regionen og forbereder en sak til regional ressursgruppe om eventuelle tiltak for å styrke feltet. Dette kan bygge på NK LMH sitt arbeid. Vår 3

157 Sekretær, regional ressursgruppe for opplæring av pasienter og pårørende (RRG) Forankring i handlingsplanen, pkt.: Alle Tiltak Beskrivelse Tidspunkt Referat Skrive og sende ut referat Løpende 2 fysiske møter, 2 videokonferanser Sekretariat for Forslag til årsplan for ROPP i samarbeid Høst årsplan med regional ressursgruppe Sekretariat for Første utkast legges frem for RRG til Vår revisjon av regional handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende Helse Midt-Norge andre møte våren Utrede og forberede saker for ressursgruppa Løpende 4

158 Kunnskapsbasert opplæring av pasienter og pårørende Forankring i handlingsplanen, pkt.: 2.3 Tiltak Beskrivelse Tidspunkt Oppfølging av PAM ROPP er superbruker og praktisk Løpende support for LMSene og helseforetakene. ROPP tar initiativ for å forbedre den tekniske funksjonaliteten i PAMregistreringen. Finne evalueringsverktøy for rus og psykisk helse Behovet er meldt NK LMH. LMS ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St. Olavs Hospital, følger opp arbeidet. ROPP Vår Finne evalueringsverktøy for barn, ungdom og foreldre Systematisk kunnskapsbasert praksis i helseforetakene innen OPP Forskningsformidling støtter opp om dette ved behov. Behovet er meldt NK LMH. LMS Møre og Romsdal følger opp arbeidet. ROPP støtter opp om dette ved behov. ROPP er sekretariat for den regionale ressursgruppens arbeid, følger med på NK LMH sitt arbeid på feltet og rapporterer til RRG. ROPP organiserer en eller to årlige åpne, regionale videokonferanser i samarbeid med Aslak Steinsbekk og aktuelle forskere. Hensikt: presentasjon av oppdatert forskning på feltet. Disse kan inngå i serien med andre regionale videokonferanser, men skal være åpen for bl.a. kommunene. Høst Høst Høst 5

159 Utviklingsarbeid og prosjekt 3 Forankring i handlingsplanen, pkt.: Alle Tiltak Beskrivelse Tidspunkt Rapport med anbefalinger, oppfølging av dialogkonferansene. Riktig legemiddelbruk Med utgangspunkt i kartleggingen og dialogkonferansene gjennomført i 2015 legger ROPP fram for RRG et utkast til plan for videre arbeid. Fortsette samarbeid med kommunene og fylkesmannen. ROPP og RRG inviterer Sykehusapoteket HF til en videokonferanse for å bli orientert om hva de gjør på feltet. Rapport våren. Oppfølging Vår 3 Foreslås endret tittel fra «Utviklingsarbeid/særskilte prosjekt» 6

160 Bruk av media og IKT 4 Forankring i handlingsplanen, pkt.: 2.10 Tiltak Beskrivelse Tidspunkt Helsefilm ROPP bidrar som katalysator for utvikling av helsefilmer. Tjenesten skal profileres tydeligere overfor helseforetakene. E-læring og OPP i Midt- Norge Informasjon om opplæringstiltak Nettverk kommunikasjonsarbeid Implementeringsprosjekt av et eksisterende e-læringsprogram. ROPP søker om prosjektmidler fra RHF eller andre sammen med ett eller flere LMS. ROPP utreder praksis i Midt- Norge om hvordan opplæringstiltak blir markedsført. Dette som utgangspunkt for forslag til bedre rekruttering. NK LMH sitt nettverk. Jan Ole Bolsø er representant fra Helse Midt-Norge Løpende/etter behov Vår Høst Løpende 4 Det foreslås ny tittel: den forrige var «Prosjekt knyttet til bruk av media og IKT» 7

161 Årsmelding 2016 Informasjonstjenesten Velg behandlingssted i Helse Midt-Norge. Fritt behandlingsvalg - Velg behandlingssted og Helsetjenestekatalogen Fritt behandlingsvalg betyr at pasienter selv kan velge behandlingssted i spesialisthelsetjenesten. Ordningen erstattet og utvidet fritt sykehusvalg fra Publikum fikk tilgang til oversikten over behandlingssteder og ventetider på Samtidig ble tatt ut av drift. Pasienter som har fått rett til utredning eller behandling kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private med avtale og private som er godkjent av HELFO. Informasjonstjenesten Velg behandlingssted skal gi pasienter grunnlag for å ta gode valg og inneholder i dag forventede ventetider til en rekke undersøkelser og behandlinger innen fysisk helse, psykisk helse og rusbehandling. Tjenesten består av nettsider på helsenorge.no, administrasjonsløsningen Helsetjenestekatalogen (HTK) og en telefontjeneste bemannet av de regionale helseforetakene. Pasientrådgiverne tilknyttet telefontjenesten oppdaterer også tjenestetilbud og følger opp at behandlingstedene rapporterer ventetider i Helsetjenestekatalogen. HELFO `s telefontjeneste 800HELSE er ansvarlig for brukerstøtte og veiledning for helsenorge.no og er førstelinje for Velg behandlingssted. Pasienter settes videre til pasientrådgivertjenesten i RHF etter avtalt grensesnitt. Behandlingsstedene rapporterer forventede ventetider via Helsetjenestekatalogen (HTK) Pasientrådgiverne følger opp dette i regionene med nødvendig materiell og brukerstøtte. Innføringen av fritt behandlingsvalg og særlig de nye rutinene for rapportering av ventelister krever tett oppfølging av alle behandlingsstedene. Informasjonstjenesten er i Midt-Norge bemannet med en 100 % stilling der arbeidsgiveransvaret er lagt til Helse Møre og Romsdal. Fagavdelingen, Seksjon for Samhandling. Pasientrådgiver deltar i Nettverk for pasientrådgivere som har følgende sammensetning: Helse Sør-Øst: Sidsel Gjertsen og Trude Hirgum. Helse Vest: Liv Torunn Rundhovde Helse Midt-Norge: Astrid Brudeseth. Helse Nord: Sissel Juliussen. Nettverkets kontaktperson i Helsedirektoratet er seniorrådgiver Barbra Schjoldager Frisvold, avdeling statistikk. I Helse Sør-Øst har informasjonstjenesten i 2016 blitt redusert fra 8 til 4 hele stillinger. I tillegg har regionen en daglig leder for kontoret. De tre andre regionene bemanner tjenesten med en full stilling hver og avløser hverandre ved ferie og annet fravær.

162 Aktiviteter og bruk av informasjonstjenesten i 2016 Informasjonstjenesten velg behandlingssted: Svartjenesten mottok i 2016 omlag telefonsamtaler. En nedgang på 14 % fra året før. Reduksjonen er størst i Helse Midt-Norge med hele 42 % nedgang. I 2016 ble det registrert besøk på nettsiden som er en nedgang fra 2015, hvor besøkte nettsiden Tilbakemeldinger fra brukere er at siden er vanskelig å finne og at den oppleves om uoversiktlig. Helseregion Prosent Helse Sør Øst % Helse Vest % Helse Midt Norge % Helse Nord % Ukjent % Totalt % Etter november 2015 har tilgjengeligheten til regional informasjon for publikum og fastleger blitt betydelig redusert. Dette som et resultat av omfattende tastevalg og lang ventetid via 800Helse og arbeidsdeling mellom tjenestene 800Helse og Informasjonstjenesten Velg behandlingssted. Manglende informasjon om behandlingstilbud og ventetider regionalt, gir grunnlag for bekymring knyttet til økt reisevei som konsekvens for pasientene ved at pasientene ikke får tilstrekkelig informasjonsgrunnlag til å foreta valg av behandlingssted. Regionale pasientrådgivere har inngående kjennskap til spesialisthelsetjenesten i sin region og har nettverk hos behandlingsstedene som benyttes i veiledningen og individuell oppfølging av pasientene. Regional koordinator for avtalespesialister Helse Midt-Norge innførte i 2009 rutiner for henvisninger til avtalespesialister innen psykisk helsevern. Det ble etablert en ordning med en regional koordinator som skulle bistå i videre henvisningen til spesialisthelsetjenesten. Oppgaven som regional koordinator ble tillagt det regionale kontoret for Fritt sykehusvalg i Midt-Norge.

163 Det er liten ledig kapasitet blant avtalespesialistene i regionen, men erfaringene så langt viser at vi med de nye retningslinjene har fått et system som gjør at avtalespesialistene kan informere både om manglende og ledig kapasitet til koordinatoren. Koordinatoren kan slik benyttes som formidlingssentral for både pasienter, henvisende leger og avtalespesialistene. Regional koordinator mottok i 2016 totalt 150 henvisninger, noe som var en økning på 47 % fra året før, da det ble mottatt knapt 100 henvisninger. Kun 25 av de 150 henvisningene fikk tilbud om annen avtalespesialist. Pasientrådgiver deltar i arbeidsgruppen for ny regional handlingsplan for avtalespesialister og deltar i utviklingsarbeid for å gjøre den regionale nettsidens informasjon om avtalespesialister bedre. Pasientrådgiver deltar i faste samarbeidsmøter med Norsk psykologforening og Den Norske Legeforening som en av RHFets representanter. Det er også et pågående arbeid med samarbeidsavtaler mellom HFene og den enkelte avtalespesialist der pasientrådgiver har deltatt i planleggingen. Reduksjon av fristbrudd ved bruk av informasjonstjenesten I forbindelse med lovendringene som trådte i kraft ble pasientrådgiverne i alle regioner oppfordret til å bidra med tanke på å informere behandlingssteder om andre tilbud som kan benyttes før pasientene meldes inn i HELFO / fristbruddportalen. Regional pasientrådgiver er kontaktpunkt for «mulighetsrommet» som har tett kontakt og melder inn behov til leder i koordineringsgruppen Seniorrådgiver/lege Kristian Onarheim i Helse Midt-Norge. Så langt har ikke dette arbeidet hatt et stort omfang, men det har i 2016 blitt håndtert både større pasientgrupper og enkeltpasienter. Arbeidet har bidratt til redusert antall meldte fristbrudd til HELFO. Deltakelse Primærmedisinsk uke Pasientrådgiverne deltok med stand gjennom 2 dager på primærmedisinsk uke. Erfaringer gjort her tilsier at et større informasjonstiltak ut mot fastleger i 2017 er viktig for pasienters mulighet til å velge behandlingssted. Eksempler på at fastleger sender flere henvisninger på samme pasient til ulike virksomheter og at pasienten i liten grad blir orientert om mulighetene til å benytte seg av Fritt behandlingsvalg var hovedinntrykket etter dagene. Samhandling 800Helse/ HELFO Et økende antall klager fra pasienter og fastleger på lang ventetid på telefon og manglende informasjon gitt av 800Helse har gjennom 2016 synliggjort behovet for en tydeliggjøring av grensesnittavtalen og arbeidsfordelingen mellom partene. Tydeliggjøring av felles målsetting og tiltak for reduksjon av klager tenkes gjort gjennom samarbeidsmøter med HELFO i 2017.

164 Tastevalgordningen hos 800Helse har gitt pasienter og fastleger betydelig redusert tilgang til regional informasjon fra informasjonstjenesten Velg behandlingssted. Publikums sin mulighet til direktekontakt m informasjonstjenesten velg behandlingssted er redusert ved at direktenummeret til informasjonstjenesten Velg behandlingssted er fjernet fra nettsiden. Fokusområder for utvikling i 2017 Fritt rehabiliteringsvalg 1.juli 2017 blir private rehabiliteringsinstitusjoner inkludert i rettigheten fritt behandlingsvalg (lovhjemlet i Pasient- og brukerrettighetsloven 2-4). Samtidig blir informasjonstjenesten Velg behandlingssted utvidet med nye tjenester innen habilitering og rehabilitering. Endringen medfører nye rettigheter for pasientene og nye oppgaver for de regionale helseforetakene og for private avtaleleverandører. Tilbud ved private og offentlige rehabiliteringsinstitusjoner skal synliggjøres på Velg behandlingssted fra 1. juli. Informasjonstjenesten velg behandlingssted er sterkt involvert i prosessen med tanke på samhandling mellom Informasjonstjenesten velg behandlingssted og rehabiliteringsfeltet og implementering av tjenester innen rehabilitering på Det vil kreve økt arbeidsinnsats i tiden frem til 1.juli for å få implementert dette på en god måte. Rutiner for å sikre vedlikehold av informasjonen i Helsetjenestekatalogen (HTK) samt en koordinert håndtering av telefonhenvendelser som settes over fra 800HELSE, gjør at informasjonstjenesten må samarbeide i større grad med det regionale henvisningsmottaket i Levanger (ReHr) som også bemanner rehabiliteringstelefonen. Bedre informasjon om avtalespesialister på den regionale nettsiden Helse Midt-Norge RHF har satt seg som mål å utvikle nettsidene med utvidet kontaktinformasjon, fagprofil og ventetider til behandling. I rammeavtalens 3.1 står det at RHF skal legge til rette for at innrapporterte opplysninger om ventetid skal gjøres tilgjengelig for pasienter og de som henviser. Pasientrådgiver deltar i planleggingen og vil være involvert også i det videre arbeidet for å kvalitetssikre at rutiner og vedlikehold av informasjonen. Arbeidet er godt i gang men planlegging av questback undersøkelse til alle avtalespesialister med frist i slutten av april. Etter dette fortsetter arbeidet for å implementere informasjonen på den regionale nettsiden.

165 Pasientreiser HMR Årsmelding / Aktivitetssammendrag 2016 Seksjon for pasientreiser Volumtall 2016 Reiser uten rekvisisjon regional funksjon for Midt-Norge o Ca unike pasienter o Ca saker reiser o Under 0,05% klage på vedtak Reiser med rekvisisjon Helse Møre og Romsdal o unike pasienter o rekvisisjoner turer flyturer o Under 0,02% meldte avvik Brukerstøtte o telefonhenvendelser o Under 90 sekunder ventetid

166 Nytt Regelverk for pasientreiser 1. oktober 2016 Fra Syketransportforskrift til Pasientreiseforskrift Ny forenklet løsning for tilbakebetaling av utgifter til reiser til og fra nødvendig behandling lansert 1. oktober. Denne medførte utgiftsdekning etter fast sats pr. kilometer i motsetning til dekning av faktiske utgifter som tidligere. Løsningen skulle også stille færre dokumentasjonskrav og gi mulighet til elektronisk innsending av refusjonskrav. En viktig forutsetning for den nye ordningen var å redusere saksbehandlingstiden og gi større likebehandling av brukerne. En begrenset utgave av løsningen Mine Pasientreiser ble lansert på helsenorge.no 1. oktober, og økt funksjonalitet vil legges til fortløpende straks løsningen er tilstrekkelig testet i bruk med den funksjonaliteten som ligger i løsningen på lanseringstidspunktet. I februar -17 er reiser med tilleggsutgifter lansert. Dette innebærer at også pasienter som søker om tilleggsutgifter som ferge, parkering med videre vil kunne søke på nett om å få refundert utgiftene sine. Ordningen evalueres forløpende med tiltak for å forenkle ordningen for flere brukergrupper. Der er utfordringer, både knyttet til forståelsen av nytt regelverk og bruken av ny løsning, men vi ser at økt funksjonalitet samt bedre forståelse av arbeidsprosess og regelverk gjør at løsningen oppleves lettere å arbeide i fra uke til uke. Største endringer er innføring av standard kilometersats økning av minimumsdistanse for refusjon fra 3 til 10 km forenklede dokumentasjonskrav og integrasjon mot tilgjengelige register nytt og mer detaljert papirskjema Reiser med rekvisisjon 2016 har vært et stabilt driftsår hvor utfordringer knyttet til oppstart av nye transportøravtaler i stor grad er landet og nye rutiner etablert. I 2012 og 2013 var det gjort et større arbeid med å harmonisere transportøravtalene i Midt-Norge, og det nye settet med kravspesifikasjoner for materiell og tjeneste ble tatt i bruk ved anskaffelsen for Møre og Romsdal. Det har vært fokus på å modernisere tjenesten og tilpasse innkjøpene til den stadig økende muligheten en har å databehandle store datastrømmer og sikre seg gode analyser av reisemønster og behov. Dette kombinert med et økende miljøfokus, har ført til et stadig sterkere fokus på samkjøring og bedre utnyttelse av rullende materiell. I løpet av 2013, 2014, og 2015 inngikk Helse Midt-Norge avtaler med transportører i alle fylkets kommuner. Resultatet av denne konkurransen var at drosjenæringen representert ved Nordvest Taxi

167 AS (23) og Herøy Taxisentral AS (3), er tildelt oppdraget i 26 av fylkets kommuner og at en så langt med ny aktør på Møre, Lenes Bussreiser AS, var tildelt oppdraget i de resterende 11 kommuner. Vi merket allerede før de nye avtalene var trådt i kraft til dels store utfordringer knyttet til disse. Der var en til dels stor bekymring rundt overgangen til en ny leverandør i enkelte av fylkets kommuner, og vi merket til dels stor bekymring rundt fremtiden til drosjenæringen i mange av disse områdene. Disse bekymringsmeldingene kom både fra politisk, administrativt, nærings- og brukerhold. Erfaringen var at mye av problemene lå i dårlig informasjon til rekvirenter og pasienter om tilbudet, og gjorde oss tilgjengelige for de som ønsket oss. Vi økte informasjonen om tilbudet, og gikk i tett dialog med tilbyderne av transporttjenester for å forsøke å korrigere de i retning mot pasientens forventninger uten å gå ut over de inngåtte kontrakter. Erfaringene vi har gjort oss etter idriftsettelsen av ny avtale i alle områder, er at overgangen fra gammel til ny avtale er blitt mindre og mindre fra gang til gang, trolig av flere årsaker. Ikke minst har vi på pasientreisekontoret fått en langt bedre innsikt i hva som ligger i det nye tilbudet og har kunnet forberede oss og rekvirentene på en helt annen måte enn vi var i stand til ved oppstarten av de første områdene. Vi konkluderer med at informasjonsbehovet ved slike endringer er tilnærmet uendelig, og at vi dessverre ikke er rustet for å ivareta dette fullt ut lokalt. Reiser med rekvisisjon 2016 i kulepunkt: Manglende konkurranse i luftrommet har ført til uforholdsmessig stor vekst i kostnadene knyttet til fly, og da spesielt i aksen langs kysten. Flybilletter til/fra Trondheim og Bergen utgjør nå en betydelig andel av de samlede kostnader for reiser med rekvisisjon. Stort fokus på rekvirentoppfølging, landets suverent høyeste andel gjennomførte e- læringskurs for rekvirenter (73,8%). Avvik rapporteres fremdeles andre veier enn til pasientreiser, vanskelig å faktasjekke / korrigere når vi ikke kan identifisere transportører eller hendelser. Mangelfull forståelse av eventuelt handlingsrom som lå i ingåtte avtaler. Overordnet mål om økt samkjøring ikke godt nok forankret hos behandlere. Stor forbedring i brukeropplevd tjeneste etter at vi fikk kanalisert avvik til oss, slik at vi fikk avdekt og fulgt opp disse.

168 Reiser uten rekvisisjon Seksjon for enkeltoppgjør (saksbehandling av reiseregninger) har i 2016 vært omfattet av omfattende omstilling. Nytt regionalt ansvar, ny forskrift og ny arbeidsprosess har medført utfordringer knyttet til geografi, kommunikasjon og regelverksforståelse. Utfordringer knyttet til funksjonalitet i ny løsning og manglende måloppnåelse i effektivisering av saksbehandlingen har medført betydelig økt behov for arbeidsinnsats, også langt utover det vi har vært i stand til å mobilisere lokalt. Frem til ny løsning ble lansert 1. oktober hadde Pasientreisekontoret i Møre og Romsdal enestående resultater hva angikk produksjon, saksbehandlingstid og kvalitet i vedtak. Vi har i gjennomsnitt lagt under det nasjonale målkrav på 14 dagers saksbehandlingstid. Dette har vi blant annet oppnådd ved å ha lavere terskler for å leie inn vikarer ved sykefravær, og ved sterkt fokus på det løpende forbedringsarbeidet. I ny løsning lansert med nytt regelverk 1. oktober har vi ikke klart å holde tritt med saksmengden, og vi ser at der har vært betydelige avvik fra de på forhånd estimerte behov til saksbehandlingsressurser. Noe av dette har vært knyttet til at en valgte å lansere en begrenset løsning 1. oktober, noe har vært knyttet til sviktende kvalitet i de register løsningen henter data fra og noe har vært knyttet til utfordringer rundt selve regelverket. Det brukes betydelige ressurser nasjonalt på å få løsningen så god og effektiv som mulig snarest mulig, og selv om det ser ut til å kunne bli en forsinkelse i muligheten til gevinstuttak ser en allerede nå betydelige gevinster nasjonalt. Regional enhet for reiser uten rekvisisjon, på Pasientreisekontoret i Ålesund opplever en betydelig interesse for løsningen og et betydelig press på brukerstøtten, og har ved årsskiftet to årsverksekvivalenter knyttet til brukerstøtte på Mine Pasientreiser. Reiser uten rekvisisjon 2016 i kulepunkt: Nytt regelverk 1.oktober -16 Regional funksjon, og regionalt ansvar fra 1. oktober -16 Ca behandlede saker Ca enkeltreiser 4,5 reiser pr. sak Ca. 250 mottatte klager på vedtak Ca unike pasienter

169 Nasjonal brukerundersøkelse 2016 Nasjonal brukerundersøkelse sept. okt Innhenting av respondenter ble denne gangen gjort gjennom uttrekk fra NISSY. Dette ga undersøkelsen en bedre validitet når det gjelder andel pr pasientreisekontor, tilhørighet til region og bakgrunn til respondenter. Alle 17 pasientreisekontor (PRK) som saksbehandler reiser med rekvisisjon deltok i årets undersøkelse besvarte undersøkelsen /317 fra region Helse Midt-Norge. Viktig styringsverktøy for ledere og beslutningstagere. Gjennomført ved telefonintervju, ga bedre og mer utfyllende tilbakemeldinger der vi hadde stort forbedringspotensial. Undersøkelsen viser at brukerne stort sett er meget godt fornøyd med tjenesten med stort sett høye score mellom 4,0 til 4,5 av 5 oppnåelige Undersøkelsen peker samtidig på et par klare forbedringspunkter som vi kan arbeide videre med, og hvor de første allerede er tatt inn i konkurransegrunnlaget for kommende konkurranser Telefoni har vært preget av et uheldig valg av løsning for telefoni, og det har vært tidvis krevende å få ny tilfredsstillende løsning på plass og i drift. Vi har opplevd bortfall av telefonlinjer og svikt i telefoniløsning som har medført at våre systemer har vært nede flere timer flere ganger. Dette er fullstendig uholdbart med volumer opp mot 500 samtaler, men ny løsning ble erstattet med nok en ny løsning, og driften har stabilisert seg. Vi mener å se at selve telenettet har vært mindre stabilt i -16 enn tidligere, og det arbeides kontinuerlig med å se på alternative løsninger. Der har også vært offentlig interesse knyttet til betaling fra mobiltelefon til offentlige 5 sifrede telefonnummer, og her er igangsatt et arbeid for å se på mulighetsrom og prinsipper for dette. Opplæring For å gjøre den enkelte tryggere i sin rolle som informasjonsmedarbeider / saksbehandler / reisebestiller inngikk vi også i -16 et samarbeid med Pasientreiser ANS om opplæring hvor de stilte eksterne medarbeidere på vårt kontor for å drive fag, regelverks og arbeidsmetodeopplæring. Dette er satt pris på av alle involverte, og vi får meget gode tilbakemeldinger på profesjonalitet og kundebehandling. Nasjonale prosjekter Der er flere store nasjonale prosjekter som over tid i stor grad vil bidra til økt presisjon, bedre brukeropplevelser og større grad av pasientmedvirkning enn tidligere på pasientreiseområdet. Les mer om disse på Jacob Devold Pasientreiser HMR Ålesund

170 Handlingsplan for innføring av palliativ plan i Møre og Romsdal blei vedtatt av overordna samhandlingsutval november Innføring av palliativ plan utgjør innsatsområde 2.5 i samhandlingsstrategi Jamt over ser vi ei positiv innstilling til å innføre bruk av palliativ plan. Palliativ plan vil være eit verktøy som hjelp oss med samhandling, kvalitetssikring og at pasienten sine ynskjer er i fokus. Planen skal hjelpe oss å være førebudd og i forkant. Dette vil bidra til tryggleik for alle partar, både pasienten sjølve, pårørande, helsepersonell og lege. Ressursgruppa har som mål at planen skal innførast og brukast i alle dei 36 kommunene og i helseforetaket. Vi ynskjer og å dele erfaringar nasjonalt, med håp om at dette etterkvart kan blir ei nasjonal retningslinje. Overordna mål er å bedre livskvalitet til pasient og pårørende i ein palliativ setting. Ressursgruppa har vore aktive og spredd kunnskap og informasjon om bruk av planen. Vi har vore på dialogmøter på legekontor rundt om, og haldt innlegg i alle lokale samhandlingsutvalg. Viktigste arbeidet i 2017 er elektronisk samhandling om den palliative planen. Planen må fylgje pasienten elektronisk der han/ho er. Det er svært viktig at samhandling om planen skjer via dei kanalane vi allereie har, E-melding. I samarbeid med KomUt har vi hatt fleire samarbeidsmøter med systemansvarlige for dokumentasjonssystema gerica, visma profil og cosdoc. Vi har no komme fram til ei midlertidig prosedyre for kvart av systema. Vi køyrer noe ei pilot periode der prosedyre, vegleiar og brosjyrer skal utprøvast. Pilotkommunane er : Gerica: Sula og Molde kommune Visma Profil: Ålesund (Blindheim, lindrende enhet og sone Blindheim HBO) og Rauma kommune CosDoc: Vestnes og Aukra kommune. Vi har planlagt eit nytt møte 13 juni. Då skal KomUt, systemansvarlige og resssursgruppa drøfte evalueringar og innspel etter utprøving, og evt gjere nødvendige endringar.

171 Til hausten vil vi samarbeide om ein stor KickOff. Sjukepleiarar, legar og systemansvarlige vert inviterte. Vi vil ha undervising om palliasjon og palliativ plan, samt paralellsesjonar med praktisk gjennomgang av elektronisk prosedyre i dei ulike systema. Vi skal ha undervising om palliativ plan på emnekurs i palliasjon for fastlegar, og planelegg vidare underving både i kommunar og på helseforetaket. Ressurssjukepleiarar i palliasjon er viktige samarbeidspartar i innføringsarbeidet. Vi ynskjer og å opplyse befolkinga i Møre og Romsdal om dette arbeidet, og vil arrangere folkemøter med moglegheit for spørsmål og dialog. Det er søkt prosjektmidlar frå helsedirektoratet og frå fylkesmann i Møre og Romsdal. Vi ynskjer at ein i frå ressursgruppa skal ha eit eige ansvar for koordinering av arbeidet i implementeringsperioda ut Ved spørsmål, ta kontakt med ressursgruppa. Kontakt info finn du her: ressursgruppa: Tanja Yvonne Alme Leiar Ressursgruppe palliativ plan Møre og Romsdal

172

173 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Pasientforløp for den eldre multisjuke pasient status, organisering og videre plan for iverksetting av forløpet Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/20 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksbehandlar: Britt Valderhaug Tyrholm Arkivreferanse: 2017/2361 Forslag til vedtak: 1) Overordna samhandlingsutval (OSU) ser positivt på at arbeidet med å iverksette pasientforløpet for den eldre multisjuke pasient er i gang. 2) Overordna samhandlingsutval rår til at arbeidet i prosjektgruppa og styringsgruppa no blir vidareført av ei implementeringsgruppe. 3) Overordna samhandlingsutval blir styringsgruppe i implementeringsfasa. 4) OSU rår til at implementeringsgruppa får ei brei og fagleg solid samansetting, slik det går fram av saka. Ein ber regionråda godkjenne forslag til slik representasjon i implementeringsgruppa frå kommunane: Sunnmøre regionråd: Solveig Årø, Ålesund kommune og Gro Anette Frøystad Volsund, Herøy kommune (Sju-stjerna) Orkide: Gro Sundet, Kristiansund kommune, ROR: Gro Berild Rauma kommune 5) OSU rår til at implementeringsgruppa blir supplert med leiar for Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester, Brit Krøvel. 6) OSU støtter den planlagde strategien om å bruke læringsnettverk som fagleg metode og utvalet ser positivt på at Møre og Romsdal fylke har blitt ein del av det nasjonale læringsnettverket for «Gode pasientforløp». 7) OSU rår til at implementeringsgruppa gis eit slikt mandat som går fram av saka 8) OSU ber om at det blir lagt fram ein konkret framdriftsplan med prioriteringar for arbeidet med implementering av forløpet til komande møte i september Anders Riise leiar

174 2 Saksutgreiing: Ingress Pasientforløpet for den eldre multisjuke pasient er starta. Målet er som kjent å utvikle mer heilheitlige helsetenester, herunder styrke pasienten si oppleving av meistring og involvering i eige pasientforløp, ta i bruk metodar og verktyg for gode pasientforløp, styrke forbetringskompetanse hjå leiarar og medarbeidere og redusere behov for reinnlegging/innlegging for kronisk sjuke eldre pasientar. Å forbetre pasientforløp på tvers av tenestestadar og nivå i helsetenesten er meget komplekst og må forståast som eit langsiktig og omfattande arbeid. Denne sak handlar om organisering av og mandat for implementeringsgruppe. I tillegg blir det gitt orientering om metodikken læringsnettverk, for å gjennomføre dei ulike tiltaka i pasientforløpet. Bakgrunn I januar 2014 blei det initiert eit arbeid av Overordna samhandlingsutval for å identifisere fagområder der ein kan utvikle helsetenestetilbodet for pasientane ved å samhandle betre mellom tenestenivåa. Eit av dei identifiserte områda var pasientar med kronisk somatisk sjukdom. Etter ein prosess der dedikerte fagpersonar frå kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta deltok, blei ein i våren 2015, samd om å utforme eit generisk pasientforløp for den eldre multisjuke pasient på tvers av sjukehusa og kommunane i Møre og Romsdal. Status Etter to års førebuingar er arbeidet med å iverksette «Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient» starta. Det er gjennomført oppstartssamlingar for pasientforløpet i tilknytning til kvart av sjukehusområda med god deltaking både frå helseføretaket og kommunane. Metoden for det vidare arbeid er læringsnettverk. Sentralt i arbeidet er at nivåa saman med brukaren identifiserer forbetringsområder i pasientforløp. Tiltak som blir iverksatt innan prioriterte forbetringsområder skal bli etterprøvde med målingar for å sikre at tiltaka har ønska effekt og at tenestene leverar. Sikring av vidareføring og spreiing av ny praksis i helsetenestene er læringsnettverket si største og viktigaste arbeidsoppgåve. Det blir arbeidd med å rekruttere til læringsnettverka. Det skal vere eit læringsnettverk i tilslutning til kvart sjukehus og kommunane i sjukehuset sitt opptaksområdet. Desse læringsnettverka vil utgjere eit felles læringsnettverk for gode pasientforløp i Møre og Romsdal og skal bruke same metodikk og arbeidsutform som det nasjonale læringsnettverk. Om nasjonalt læringsnettverk. Regjeringa ynskjer å vidareføre læringsnettverk som eit verkemiddel for å nå måla i den nye Helse - og sjukehusplanen og i Primærhelsetenestemeldinga. Helse- og omsorgsdepartementet(hod), Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet (FHI) og KS har vedteke å samarbeide om vidareutvikling og spreiing av nasjonalt læringsnettverk for utvikling av Gode pasientforløp for eldre og kronisk sjuke pasientar ( ). Arbeidet er finansiert av Helse og omsorgsdepartementet og blir eigd av KS. I styringsgruppa sit også Helsedirektoratet, FFO, Mental Helse og Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Metodikken i læringsnettverka er langt på veg identisk med arbeidsforma som er kjent i føretaket som «Kontinuerleg forbetring». Målgruppa for læringsnettverka er helse- og omsorgstenesta i kommunane og helseføretaka. Målgruppa for satsinga er eldre og kronisk sjuke som treng helse- og omsorgstenester i kommune og sjukehus, og der pasientforløpet som regel omfattar begge tenestenivåa. Arbeidet vektlegg brukerinvolvering, helsefremming og kvardagsmestring.

175 3 Møre og Romsdal har på bakgrunn av søknad med utgangspunkt i det grundige arbeidet som er lagt ned i førebuingar av «Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient» blitt ein del av det nasjonale nettverket. Læringsnettverket blir starta hausten 2017 i Møre og Romsdal. Kommunane er invitert av KS til eit informasjonsmøte om «Gode pasientforløp» og læringsnettverk/forbetringsteam som metode i Molde 19.mai i år. Det pågår arbeid både i kommunane og helseføretaket for å rekruttere til felles læringsnettverk. Det er viktig at læringsnettverka blir tverrfaglege. Det er implementeringsgruppa som skal følgje opp arbeidet i læringsnettverka. Samansetning, organisering og mandat for implementeringsgruppa Å forbetre pasientforløp på tvers av tenestestader og nivå i helsesektoren er komplekst. Iverksetting av «framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient» er i dag det største samhandlingsprosjektet mellom kommunane og helseføretaket i Møre og Romsdal. Det er viktig både med kontinuitet og fornying når ein skal gå ifrå prosjektorganisering med styringsgruppe til ei implementeringsgruppe. Ein tilrår at desse medlemmane blir med frå prosjektgruppa/styringsgruppa. Medlemmar frå helseføretaket: Geriater Petra Thiemann Vadset, avd.sjef Mona Ryste, kvalitetsrådgjevar/prosessrettleiar Turid Rimereit Aarønes, seksjonsleiar Chris Mari Olsen (ny medlem) teamleiar LM/sekretær for gruppa Toril Kvisvik, og leiar for implementeringsgruppa, samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm Brukarrepresentantar: Pensjonist/geriater Odd Roe Skogen og Daniel Ask (vara Hilde Marie Kleiven). Medlemmar frå kommunane: Praksiskonsulent/fastlege Thilde Camilla Svela. Regionråda har tidlegare oppnemnd Solveig Årø (Sunnmøre Regionråd) og Gro Berild (ROR). Ein ber regionråda godkjenne at desse representantane blir medlemmar i implementeringsgruppa. Det er i tillegg foreslått at to av kommunerepresentantane kjem i frå læringsnettverka som er i ferd med å bli etablert i regionanene knytt til dei andre sjukehusområda (Volda og Kristiansund). Det er Gro Sundet (Kristiansund kommune) og Gro A. Frøystad Voldsund (Herøy kommune). Andre: Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester, Brit Krøvel (vara Lillian Karlsen). Utviklingssenteret har som formål å utvikle effektive og brukarretta tenester gjennom fornying og innovasjon og ved å stimulere til bruk av ny teknologi. Senteret er ein ressurs i utviklingsog implementeringsarbeidet for kommunane. Oppsummert: Det blir totalt 14 medlemmar. Det er ei stor gruppe. Erfaringane tilseier at dette er eit krevjande arbeid som krev stor grad av involvering og breid representasjon, ulik erfaring og kompetanse. I tillegg vil det bli naudsynt å invitere med eksperter fra IKT, pasientsikkerheitsprogrammet, kommunikasjonsavd., forsking m.v. i høve ulike tema som angår forløpet. Det er vurdert slik at gruppa må vere så stor i 2017/2018. Hovudoppgåva vil vere for implementeringsgruppa blir å følge opp læringsnettverka og tiltaksplanen, minimum ut Det er rom for evaluering og evt. justeringar av samansetning undervegs. Det vil bli utforma ein oppdatert tiltaksplan for arbeidet i implementeringsgruppa som blir lagt fram på neste møtet i Overordna samhandlingsutval. Implementeringsgruppa skal understøtte læringsnettverka ved å utøve dette mandat: Gjere pasientforløpet med mål og metoder kjent Medvirke til rekruttering og følge opp arbeidet som skjer i læringsnettverka Påsjå at dei utarbeidde arbeidsmetodar og verkty blir gjort lett tilgjengelige og tatt i bruk Revidere og følgje opp tiltaksplan for forløpet, jf. Rapport. Medverke til og utvikle målemetodar og verkty for å understøtte læringsnettverka i deira arbeid

176 4 Ha oversikt over framdrift i arbeidet. Identifisere og innhente faglege «ekspertråd» ved behov Rapportere frå og evaluere arbeidet. Skisse til organiseringskart med læringsnettverk for iverksetting av - Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient Ressurssituasjon. Dette arbeidet gjer seg ikkje sjøl. Det er behov for finansiering av ein ressursperson som prosjektmedarbeidar. Det har kome signal om at ein vil få finansiering til ei 50% stilling som prosjektmedarbeidar i eit år frå Helse Midt- Norge. Det blir søkt om prosjektmidlar for å finansiere og drive prosjektet framover, eksempelvis til utforming av web og kunne vere med å finansiere klinisk personell slik at dei får høve til å arbeide med metodikken for å kunne realisere dette forløpet.

177 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal Saksframlegg Rapport uønskte samhandlingshendingar 2016 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/21 Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal 18.mai 2017 Saksbehandlar: Marianne Ensby Gravem Arkivreferanse: 2017/2361 Forslag til vedtak: 1. Overordna samhandlingsutval tek rapport om meldte uønskte hendingar innan samhandling mellom kommunar og helseføretak i Møre og Romsdal , til orientering. 2. Overordna samhandlingsutval formidlar rapporten som orientering til partane og dei lokale samhandlingsutvala i Møre og Romsdal. Anders Riise leiar Vedlegg: Rapport om uønskte samhandlingshendingar mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 2016 med mål om læring og forbetring

178 2 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer rapport over uønskte hendingar innan samhandling mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF for Formålet med ei slik registrering og rapportering kjem fram av Samhandlingsavtalen pkt. 7. Avvikshandtering og forbetringsarbeid. «Dersom partene ikke følger de rutiner og prosedyrer som er avtalt i denne avtale med delavtale eller i medhold av denne avtalen, foreligger et avvik. Formålet med avvikshåndteringen skal være forbedringsarbeid og erfaringsutveksling. Partene har etablert system for melding av avvik innenfor alle samarbeidsområder som omfattes av avtalen, jamfør «Prosedyre for melding og håndtering av avvik mellom kommunene og helseforetaket» Helse Møre og Romsdal HF har handtert avviksmeldingane gjennom sitt kvalitetssystem (EQS) frå oktober Hensikta var å sikre og samordne den interne handsaminga med mål om å forenkle og forbetre prosessen, slik at meldingar om uønskte hendingar fører til læring og kvalitetsforbetrande tiltak for å hindre gjentaking. Som oppfølging av det landsomfattande tilsynet 1 med samhandling om utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta til kommunen, vart kommunane oppmoda om å gje tilbakemelding på om dei hadde motteke relevant og nødvendig informasjon omgåande etter utskriving og tal på avvik (kor ofte systemet ikkje har fungert). Dette har ført til ei auke i tal på uønskte samhandlingshendingar frå 2014 til 2015 og fram til dags dato. Tala for 2016 dannar datagrunnlaget for vedlagt rapport. Rapporten viser til følgjande hovudområde innan samhandling som krev vidare merksemd i 2017 for å sikre praksis jamfør samhandlingsavtalen, til pasientens beste. Samhandlingsavtalens delavtale 3a punkt Innlegging Samhandlingsavtalens delavtale 5a punkt 5.3 og 6.1 Utskriving Samhandlingsavtalens delavtale 5a punkt 6.1.4,5 og 6 Epikrise/legedokumentasjon 1 Tilsyn 2015 tilsyn med samhandling om utskriving av pasientar frå spesialisthelsetenesta til kommunen ble gjennomført som eit landsomfattande tilsyn initiert av statens helsetilsyn og gjennomført av fylkesmennene (Helsetilsynet, 2016).

179 Rapport om meldte uønskte samhandlingshendingar mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF med mål om læring og forbetring Rapport om meldte uønskte samhandlingshendingar mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 2016 med mål om læring og forbetring. Utarbeida av seksjon for samhandling ved Helse Møre og Romsdal HF. Framlagt for Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal i møte 18. mai

180 Innhald 1. Innleiing Uønskte hendingar innan samhandling Samhandlingsområde med behov for læring- og forbetringsarbeid Forklaring av tabellane Melding om uønskte samhandlingshendingar i sjukehus og kommunar Korleis er dei uønskte hendingane handtert og kva er utfallet Oppsummering kva må betrast i samhandlinga? Litteraturliste Rapport om meldte uønskte samhandlingshendingar mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 2016 med mål om læring og forbetring. Utarbeida av seksjon for samhandling ved Helse Møre og Romsdal HF. Framlagt for Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal i møte 18. mai

181 1. Innleiing Læring er viktig i alle organisasjonar og samfunn for å formidle kunnskap og fremme refleksjon og erkjenning av behov, interesser og normer. Formålet med rapportering og evaluering er å lære slik at ein kan endre både handlingar og målsettingar. For å kunne planlegge nye handlingar, treng ein kunnskap om både det som har skjedd og det som ikkje har skjedd. Evaluering og læring knytes derfor saman med planlegging for å betre avgjerdskapasiteten og planlegginga og for å opplyse samfunnsborgarane (Amdam, 2011). Rapporten som framlagt er eit bidrag i arbeidet med å betre avgjerdskapasiteten og planlegging knytt til samhandlingsarbeidet i Møre og Romsdal. Dei registrerte uønskte samhandlingshendingane er med på å danne eit bilete av om samhandlinga mellom kommunar og helseføretak er i tråd med vedtekne prosedyrar knytt til samhandlingsavtalane og om samhandlinga bidrar til å støtte opp om overordna målsetting; «konkretisere oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom partane og bidra til heilskaplege helsetenester for pasientar og brukarar i Møre og Romsdal». Dersom partane ikkje føl dei rutinar og prosedyrar som er avtalt i samhandlingsavtalen eller i medhald i avtalen, føreligg eit avvik. Samhandlingsavdelinga skal årleg utarbeide ein rapport med oversikt over innmeldte avvik knytt til avtalens samarbeidsområder og utfallet av avvikshandteringa. Rapporten skal behandlast i overordna samhandlingsutval og går som orientering til kommunane og dei lokale samhandlingsutvala. Formålet med avvikshandteringa er forbetringsarbeid og erfaringsutveksling (Samhandlingsavtale, 2015:7). Denne rapporten er den tredje rapporten som leggast fram for Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal. Førre rapport vart lagt fram i møte Uønskte hendingar innan samhandling Det er registrert totalt 922 meldingar om uønskte hendingar knytt til samhandling i perioden januar-desember Det har vore ei auke kvart år i registrerte meldingar (2014: 46, 2015: 222). Ein årsak til dette ligg truleg i det landsomfattande tilsynet med samhandling i 2015, der kommunane som ledd i oppfølginga skulle melde frå kvar gong dei opplevde svikt i samhandlinga ved utskriving frå spesialisthelsetenesta til kommunen. Det er også viktig å få fram at tala som dannar grunnlag for rapporten ikkje er fullstendige, då ein del meldingar om uønskte hendingar aldri vert meldt og ein del meldast direkte mellom partane og vert ikkje fanga opp for systematisk registrering. Ein ser også stor skilnad mellom partane, då meldingane i all hovudsak er meldt frå kommunane til helseføretaket. Årsaken kan rettast til både manglande kjennskap til avvikssystemet og manglande «meldekultur». Det kan opplevast som tidkrevjande å melde frå og det vert ikkje prioritert. Rapport om meldte uønskte samhandlingshendingar mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 2016 med mål om læring og forbetring. Utarbeida av seksjon for samhandling ved Helse Møre og Romsdal HF. Framlagt for Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal i møte 18. mai

182 Ei fri tolking av tala kan tyde på at nokre av kommunane har prioritert ressursar til å melde avvik knytt til pleie- og omsorgsmeldingar som skal sendast under sjukehusopphaldet før utskriving til kommunale tenester (Delavtale 5a punkt 5.3 og ). Ei kommune har prioritert avvik knytt til epikrisehandteringa (Delavtale 5a punkt ). Desse tala kan gje eit inntrykk av at det skjer fleire feil ved det sjukehuset som er nærast dei aktuelle kommunane, men det er nok meir sannsynleg at tendensane gjeld heile føretaket og alle kommunane. Forbetringsarbeidet kring dei uønskte samhandlingshendingane vil i alle høve ha som mål å verte bredda i heile føretaket. Føremålet er kvalitet i informasjonsutvekslinga før utskriving og trygge overgangar. Tabell 1. Uønskte samhandlingshendingar 2016 Møre og Romsdal Ålesund sjukehus Molde sjukehus Kristiansund sjukehus Volda sjukehus Kommuner (36) Andre Rapport om meldte uønskte samhandlingshendingar mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 2016 med mål om læring og forbetring. Utarbeida av seksjon for samhandling ved Helse Møre og Romsdal HF. Framlagt for Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal i møte 18. mai

183 Tabell 2. Uønskte samhandlingshendingar 2016 Møre og Romsdal meldt frå kommune Antall avvik meldt per kommune *(Kommuner med 10 avvik) 2.1 Samhandlingsområde med behov for læring- og forbetringsarbeid For å identifisere kva for samhandlingsområde der samhandlinga har svikta, er meldingar om uønskte hendingar kategorisert etter kva for del av samhandlingsavtalen dei omhandlar. Følgjande samhandlingsområder er valt som grunnlag for rapporten og evaluering. Bakgrunn for val av kategoriar heng saman med innhaldet i dei meldte hendingane og utgjer sentrale område som har behov for læring og forbetringsarbeid. Dei hendingane som ikkje kan knytast direkte til samhandlingsavtalene, er registrert under kategorien «Annet». Samhandlingsavtalens delavtale 3a punkt 4.2- innlegging Samhandlingsavtalens delavtale 5a punkt 5.3 og 6.1.1, 2 og 3 utskriving Samhandlingsavtalens delavtale 5a punkt 6.1.4, 5 og 6 epikrise/legedokumentasjon Annet Rapport om meldte uønskte samhandlingshendingar mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 2016 med mål om læring og forbetring. Utarbeida av seksjon for samhandling ved Helse Møre og Romsdal HF. Framlagt for Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal i møte 18. mai