Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kl 18:00 på Haugestad Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Kommunalsjef Synnøve Tovsrud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. TEMAMØTE: Kl. 15:30 16:30; temamøte om helse- og omsorgstjenestene i forkant av møte i HSOutvalget. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 4/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Innsparing i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger 6/2017 Helse- og omsorg - status og utfordringer 7/2017 Vold i nære relasjoner 8/2017 Meldinger 4/2017 Status ungdomshjelpa 5/2017 Lier Frivilligsentral - Årsrapport /2017 Eldrerådet - Protokoll fra møte /2017 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/45 Arkiv: Saksbehandler: Silje Aardal Reberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte Utredning: 3

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Møtested Haugestad Dato: Tidspunkt: 18:00 19:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Reidar Lauritsen Leder H Laila Margrethe Tryde Nestleder SP Per Werrum Medlem H Hanne Myhre Gravdal Medlem H Daniel Erik Nielsen Medlem A Petter Enrique Dreier Medlem A Ann Heidi Romundset Svorstøl Medlem A Mette Irene Hansen Medlem FRP Mats Harjo Skaar Medlem KRF Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Synnøve Tovsrud Kommunalsjef Brita Snarheim Rådgiver Diverse tatt opp under møtet: HSO-utvalget har vedtatt å avholde temamøter utover våren Spørsmål fra publikum: Åse Karin Killingberg Brørvik, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Lier, hadde merknader til melding nr. 1/

5 Bestilling av sak: Utvalget sluttet seg til bestilling av sak fremmet av Petter Dreier (AP): «Lier AP ber om å få en sak som skal vise til tiltak som kan løse utfordringene i helse- og omsorgstjenestene i Lier. Saken må inneholde følgende punkter: 1. Hvordan skal det videre arbeidet i helse- og omsorgstjenestene løses? 2. Hvordan skal Lier løse bemanningsutfordringene i hjemmetjenesten? 3. Hvordan er hverdagsrehabiliteringen tatt inn i tjenestene?» Brita Snarheim Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr 1/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Finansiering - kjøp av Gifstadbakken 9 3/2017 Meldinger 1/2017 Helse-og omsorgstjenesten - ressurssituasjonen 2/2017 Eldrerådet - Protokoll fra møte /2017 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte

7 1/2017 Godkjenning av protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Protokoll fra møte ble godkjent enstemmig. 2/2017 Finansiering - kjøp av Gifstadbakken 9 Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Saken ble trukket før møtet. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Saken lå også til behandling i formannskapet. Rådmannen anmodet om at saken ble trukket på grunn av usikkerheter knyttet til skatt og finansiering ved håndtering i selskap. Rådmann v/ kommunalsjef Synnøve Tovsrud orienterte om at rådmannen legger til grunn at dette ikke skal få konsekvenser for fremdriften for selve prosjektet. Reidar Lauritsen (H) anmodet om at fremdriften går sin gang. Ber om tilbakemelding i neste møte i HSO-utvalget. 7

8 3/2017 Meldinger 1/2017 Helse-og omsorgstjenesten - ressurssituasjonen Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr.1: Helse-og omsorgstjenesten ressurssituasjonen, tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. I forbindelse med drøftingen av meldingen bestilte Petter Dreier (AP) følgende sak: «Lier AP ber om å få en sak som skal vise til tiltak som kan løse utfordringene i helse- og omsorgstjenesten i Lier. Saken må inneholde følgende punkter: 1. Hvordan skal det videre arbeidet i helse- og omsorgstjenesten løses? 2. Hvordan skal Lier løse bemanningsutfordringene i hjemmetjenesten? 3. Hvordan er hverdagsrehabiliteringen tatt inn i tjenestene?» Utvalget vedtok enstemmig å bestille saken som ble fremmet av Petter Dreier (AP). 2/2017 Eldrerådet - Protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 2: Eldrerådet - Protokoll fra møte , tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 3/2017 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets vedtak: Melding nr. 3: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Protokoll fra møte , tas til orientering. Helse-, sosial- og omsorgsutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 8

9 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/42 Arkiv: F01 Saksbehandler: Christina Møllebro Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/2017 Administrasjonsutvalget /2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2017 Formannskapet Kommunestyret Innsparing i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune avvikler et bofellesskap (alternativ 3 i saksframstillingen). Samtidig styrkes et bofellesskap noe. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Oversikt over bemanning i bofellesskapene Oppsummering / sammendrag Kommunestyret vedtok følgende i sak 86/2016: «Lier kommune bosetter 55 flyktninger i 2017 (eksklusiv familiegjenforeninger). Rådmannen gis fullmakt til å fastsette antall bosettinger av enslige mindreårige flyktninger når avklaring på finansiering i statsbudsjettet foreligger.» Statsbudsjettet har vedtatt en endring i tilskuddsordningen av enslige mindreårige flyktninger (EM). Det har hittil vært en stykkprisfinansiering (integreringstilskudd pluss et særtilskudd for EM) samt refusjon av mesteparten av utgifter. Dette har nå blitt endret til en ren stykkprisfinansiering som gjør det vanskelig for Lier kommune å opprettholde dagens 3 bofellesskap da driften av disse har et høyere kostnadsnivå enn den nye finansieringsordningen dekker. Dersom Lier kommune ønsker å opprettholde dagens tilbud i bofellesskap, vil dette kunne innebærer en merkostnad for kommune på opp mot 7,7 millioner kr. 9

10 Rådmannen forslår følgelig en innsparing ved å «slanke» bofellesskapstilbudet fra 3 til 2 bofellesskap. Det gir en innsparing på 6,3 millioner kr som medfører kutt i medarbeiderstaben tilsvarende 5-7 årsverk. I dette forslaget ligger det også en styrking av bemanningen på et annet bofellesskap, «Regnbuen» (tilsvarer 2 årsverk). Ved å styrke bemanningen med 2 årsverk, vil ungdommene som blir overflyttet fra det andre bofellesskapet få sikret god og tett oppfølging. Samtidig vil vi stå klare til å ta imot flere ungdommer og benytte oss av Regnbuens første etasje (ref. forslag 3). Hvis kommunen sier ja til IMDIs anmodning om 4 ungdommer for 2017, vil regnskapet kunne gå i balanse. Saksutredning Det har vært stor politisk og administrativ vilje til å bosette enslige mindreårige flyktninger (EM) i Lier kommune. Det har vært en lang tradisjon for å gi gode faglige tilbud og det er stor stolthet i kommunen over resultatene vi har oppnådd. Lier kommune har valgt å legge hovedvekten av våre bosettingstiltak på bofellesskap, da vi vurderer at dette er det beste bosettingstilbudet. For enkelte særlig blant de yngre barna - vil det å bo hos en privat familie kunne være en god start på et nytt liv i Norge, men vi opplever at flertallet har størst utbytte av å bo i bofellesskap. Under de rette rammene, har disse ungdommene meget gode sjanser for å klare seg i Norge og bli vellykkede og godt integrerte unge voksne, uten å ende opp som langvarige stønads-mottakere 1. Endringen i statsbudsjettet for 2017 favoriserer imidlertid det å ta imot ungdommer uten særskilte omsorgsbehov, i hybler eller i fosterhjem, som er de rimeligste botiltakene. Vi vet lite om de langsiktige konsekvensene av hvordan et slikt bosettingstilbud vil påvirke integreringsmulighetene og evnen til å forsørge seg selv, men i sommer 2016 ble Lier kommune spurt om vi kunne overta bosettingen av en gutt da Drammen ikke lengre hadde noen bofellesskap. Han hadde et behov som tilsa at han ikke passet inn i deres nåværende tiltak. Hvem er ungdommene?: Enslige mindreårige flyktninger er ungdom opp til 18 år som kommer til Norge alene. De er ungdommer som har flyktet fra krig, forfølgelse og vanskelige leveforhold. Mange har både før og under flukten vært utsatt for krenkelser som tortur, fengsel, frihetsberøvelse i annet enn fengsel, barnearbeid, tvangsekteskap, vold, trussel på livet, seksuelle - eller andre overgrep. Mange er traumatisert som følge av å ha mistet eller kommet bort fra foreldre, vært vitner til drap (av familiemedlemmer), og/eller sett folk drukne i havet. Under deres flukt har mange har blitt fraktet i kontainer eller under lastebiler, for bare å nevne noen av de opplevelsene de bærer med seg. I tillegg bærer de på mye sorg, bekymringer og savn etter familien sin. De er sårbare uten foreldre, og er i et land med fremmed språk, kultur og religion. De har ulik bakgrunn med bl.a. varierende skolegang, og møtet med norsk kultur er vesentlig forskjellig fra det de er vant til. Mange har lite skolegang, 1-4 år, noen på Taliban- eller koranskole med streng disiplin og refs i skolen som i vestlig verden anses som ulovlige overgrep/vold overfor mindreårige. Mange unge menn har et kvinnesyn som ikke er forenelig med vår likestillingskultur, og som må «avlæres». 1 Gjennomsnittlig inntekt i sosialhjelp ligger ca. på kr , men det er ikke lovbestemte begrensninger for hvor mye en person kan motta i støtte til livsopphold og bl.a. relativ høy husleie i utleieboliger (der mange flyktninger bosettes) i Lier kommune vil ofte være en post som drar opp stønadsutbetalingene ytterligere. (Kilde: NAV Lier) 10

11 De er overlevere som har klart å flykte og overleve en flukt. Det er fristende å tro at jo mer belasting man har hatt, jo mer blir man herdet. Slik er det ikke imidlertid ikke. De påkjenninger de har vært utsatt for har gitt dem relasjonsutfordringer og gjør dem sårbare for stress. F.eks. har de typisk «lite å gå på» mht. fleksibilitet. Selv små endringer og overganger er vanskelige å forstå og akseptere for dem. Likevel opplever de ansatte at det er et stort utviklingspotensial i denne ungdomsgruppe, og oppfatter at mange tross alt har hatt en familie som, trass i elendighet og krig, har klart å gi barna omsorg og kjærlighet. Hvorfor bofellesskap?: I Lier kommune er det Barnevernet som har ansvar for bosetting og oppfølgning av enslige mindreårige flyktninger (EM). Erfaringene derfra er at bofellesskap er et effektiv virkemiddel for å få til en vellykket integrering av ungdommene. Dette på bakgrunn av ungdommenes egne ønsker, deres fungering, historie og kulturelle bakgrunn som kan gjøre det vanskelig for dem å tilpasse seg og nyttiggjøre seg innenfor rammene av en norsk familie. (Fortsatt er det store flertallet av fosterhjem av norsk opprinnelse). I bofelleskap bor de sammen med andre ungdommer i samme situasjon og med kompetente voksne som har faglig kunnskap til å hjelpe dem med å håndtere de mange utfordringer de står overfor i møte med en fremmed kultur, og de mentale påkjenninger de bære med seg når de kommer hit. Da bofellesskapene geografisk er spredt unngår man ghetto-virkningen og de lærer seg hva naboskap er. Eksempelvis skrev de julekort til naboene sine og takket for gavene de hadde fått av dem til jul. Slike handlinger skaper gode relasjoner i nærmiljøet og bidra til god integrering. I bofellesskapene følges ungdommene opp med lekser, og får en aktiv fritid i lokalmiljøet. Her jobber man med det norske språket og norske sosiale normer og verdier, og det dannes grunnlag for å få seg jobb og bli gode borgere. Vi har i saksfremlegget for sak 2013/42-15 gitt en oversikt over hvordan det har gått med ungdommene vi har hatt i bofellesskap så langt. Siden oppstart av botiltak i 2009, har Lier tatt imot 19 enslige mindreårige flyktninger. Varigheten på opphold i bolig har variert fra under 1år til ca. 3 år avhengig av alder og behov. Erfaringen med disse ungdommene i Lier er at de blir selvstendige mennesker med høy arbeidsmoral, og som er stolte av å klare seg selv. Her er et par eksempler på uttalelser fra to av dem: "Jeg vet at dere er der for å hjelpe og støtte meg. Tusen takk. Jeg klarer det ikke alene!" og: " jeg har bodd flere steder i Norge, det var greit, men hjemme på Tranby har jeg det bra» (Tranby bofellesskap). Bortsett fra én, som er på tiltak gjennom NAV, er resten av de 19 EM i arbeid eller i utdanning, og flere har lønnet arbeid ved siden av skolegang. Et eksempel er en gutt (født 1993) som kom til Norge alene da han var 17 år (født i Saudi Arabia, afghanske foreldre). Han var først på transittmottak i ca. 3 måneder, og deretter på asylmottak i Trysil i 4 måneder. Han kom til Lier i mars 2011, og bosatt i Kirkeveien bofelleskap (som det da het). Han var full av undring, nysgjerrighet, og sugen på kunnskap. Hans iver etter å lære norsk og tilegne seg kunnskap, skapte gode menneskemøter hvor enn han var. Han flyttet på hybel etter hvert, og fikk oppfølging fra de ansatte i bofellesskapet. Han tok førerkort i 2012, da han hadde småjobber ved siden av skolen og spart penger til dette. Fullførte VGS, studiespesialisering våren 2014, og flyttet til Trondheim i august samme år. Går nå 3. året på NTNU, linje: Produksjon og produktutvikling. Målet er å bli maskiningeniør, og han er langt på vei til å lykkes. Han trives godt i Trondheim, og bofellesskapets ansatte har fortsatt god kontakt med gutten. Han kommer «hjem» på besøk i ferier. De ansatte i bofellesskapet er den familien han har, og de er veldig stolte av ham. (Gutten har gitt sitt samtykke til at vi kan bruke hans eksempel). 11

12 Økonomi Bofellesskap er et velfungerende integreringstiltak, men også det dyreste sammenliknet med hybler, vertsfamilie, fosterhjem, osv. Dette gjør at endringen i finansieringen i statsbudsjettet slår særskilt hardt ut i Lier sammenliknet med andre kommuner. I statsbudsjettet er det vedtatt å legge om ordningen fra å dekke de faktiske utgiftene til et fast beløp pr. ungdom, uten mulighet til dekning av løpende faktiske utgifter som tidligere. Kommunens nåværende bosetting i bofellesskap vil føre til en merkostnad for Lier kommune på ca. 7,7 millioner kroner. Dette forutsatt at Barnevernet får fylt opp plassene våre utfra anmodningen fra IMDI for Tidligere ordning der kommunen mottok følgende: Integreringstilskudd kr (inntil 5 år) Særskilt tilskudd for enslige mindreårige kr. (2016) Ekstra per ny bosatt (i 2016): kr. 80 % refusjon av øvrige utgifter (tilsvarende et millionbeløp pr. bofellesskap) minus egenandel. Eksempel: Regnbuen hadde refunderbare kostnader tilsvarende ca. 1,3 mill. kr. pr. plass (7) i Hybel: rundt pr. år + oppfølgning. Fosterhjem: i underkant av pr. år. + oppfølgning Tidligere ordning ekstrautgifter kommunene selv dekket: 2 Administrative utgifter og administrative stillinger lokalisert i og utenfor botiltaket. Kjøp av bolig eller tilpasning av bolig Møbler eller annet inventar og utstyr til boligen Kjøp av bil Større engangsutgifter. Kjøp av personlig utstyr i forbindelse med sports -og fritidsaktiviteter. Utgifter i forbindelse med skole/utdanning, inkludert utgifter i tilknytning til opphold ved folkehøgskole. Helsetjenester. Reiser til hjemland eller andre land Lønn til verge for fosterhjem Tolk Utgifter til reise/opphold for besøkende til barnet Konklusjon vedr. tidligere ordning: Utover en mindre egenandel på kommunen, dekket statstilskuddene i hovedsak kostnadene forbundet ved bosetting av EM i bofellesskap. Ny ordning der kommunen mottar følgende: Et fast tilskudd pr enslige mindreårige flyktninger vi bosetter. Denne er aldersavhengig (mest for de yngste og minst for de eldste): Tilskudd tom 16 år Tilskudd fra 17 tom 20 år Ref. ekstrautgifter iht. ansvars og betalingsrundskrivet Q-06/

13 Til sammenlikning med gammel ordning: Satsen på de under 17 år (1,198 mill.) tilsvarer omtrent utgiftene i et bofellesskap. Satsen fra 17 år (0,750 mill. kr) tilsvarer omtrent hybel/fosterhjem + oppfølgingsordning ambulerende team el. I tillegg vil kommunene bære den økonomiske risikoen ved å gå med ledige plasser dersom det ikke er ungdom klare for bosetting. Det vil trolig bli stor kamp om de eldste og best fungerende ungdommene. Disse ungdommene kan bosettes i hybel, og kommunen kan disponere tilskuddet på andre / dyrere tiltak. Status bosettingskapasitet i 2017: Barnevernet har pr januar 2017 fem ledige plasser i bofellesskapene: «Regnbuen» kan ta inn tre, «Lierskogen» kan ta inn én, og «Tranby» kan ta inn én. Status endrer seg stadig, men vi antar at i løpet av 2017 vil ledig kapasitet totalt utgjøre maksimalt 7 plasser (dvs. 3 mer enn IMDi ber om), under forutsetning at alle 3 bofellesskap opprettholdes. Direktoratets anmodning til Lier om bosetting i 2017 av 55 flyktninger hvorav fire er enslige mindreårige (to forbeholdes barn under 15 år), ble behandlet i kommunestyremøtet 22. november Kommunestyret ga Rådmannen fullmakt til å fastsette antall bosettinger av enslige mindreårige når avklaring på finansiering i statsbudsjettet foreligger (ref. PS 86/2016). Rådmannen vil informere IMDi om at vi kan ta imot de 4 anmodet EM uavhengig av den foreslåtte nedskjæringen. Etter våre beregninger ser det ut til at det uansett vil være plass og økonomi til de forespurte EM. Forslag til løsning - 3 alternativer Alternativ 1: Ha det som det er nå: - Vi kan kutte ned noe på utgifter til ungdommene (fritidsutstyr, turer, ekskursjoner, fritidsaktiviteter o.l) - Forhandle ned husleie (utsette utgifter). Fordeler: Det aller beste faglige tilbudet, stor mulighet for differensiering. De sikrer en større bredde i å finne riktig botiltak til riktig ungdom. De beste muligheter for faglig fellesskap og faglig utvikling. Godt integreringsmuligheter med 3 enheter, der vi driver god integrering og godt holdningsarbeid i 3 naboskap. Ulemper: Økte utgifter på minimum 7,7 millioner, sannsynligvis betydelig mer ettersom vi ikke kan forvente fullt belegg til enhver tid. Dette vil føre til store kutt på andre områder i kommunens økonomi. Alternativ 2. Opprettholde 3 og kutte kostnadene: - Opprettholde 3 bofellesskap - Mindre goder (sykkel, ekskursjoner, kino o.l. og datamaskin) 13

14 - Endre på turnus og kutte til sammen 4 stillinger: - Kutte 5 dagvakter (3 i ukedagene og 2 i helgene) - Kutte 1 kveldsvakt (søndag kveld) - Kutte 1 ledende miljøterapeut Fordeler: Slippe å flytte ungdom som får fortsette på samme skole Fortsatt et differensiert tilbud Sparer ca. 2,8 millioner (men mangler fortsatt 5 mill.). Få stillinger blir utsatt for nedskjæring sparer arbeidsplasser. Mindre enheter, lettere å få til inkludering. Jo større boenheter jo mindre hjemfølelse. Naboskap. Barn og ungdom bør tilnærmelsesvis bo i et hjem. Forebygging av sosiale og psykiske vansker når de blir større. Opprettholder muligheten for å bosette ungdommene i riktig bofellesskap tilbudet for at de skal bli ivaretatt på en best mulig måte. Ulemper: Dårligere faglig tilbud. Mindre tett oppfølging av ungdommene når det gjelder aktiviteter. Det vil få følger for integreringen på lang sikt. Innsparing ved utsyr og turer vil utgjøre småpenger. Mindre voksentetthet. Mange ungdommer hos oss er år og i praksis trenger de tett oppfølging. Dårligere oppfølging av psykisk helse. Mindre gunstig turnus for de ansatte flere kveldsvakter for hver ansatt. Merkostnad for kommunen på minimum 4,9 millioner (høy sum for dårlig faglig tilbud). Alternativ 3. Avvikle ét bofellesskap: - Legge ned et bofellesskap. - Beholde turnuser som i dag (evt. med noen små justeringer) Fordeler: Fortsatt godt faglig tilbud til hver enkelt ungdom. God voksentetthet med gode muligheter for integreringsarbeid og arbeid med psykisk helse. God turnus for ansatte (ettertraktet blant de ansatte). Tilbud som samsvarer bedre med etterspørsel (mindre sannsynlighet for å gå med ledige plasser/frafall av inntekter). Forutsatt fullt belegg dvs. at regnskapet går i null dersom vi lykkes godt med hybeletablering og etablering i fosterhjem. Ulemper: Nedbemanning Flytting på noen ungdommer (sårbare) Mindre differensiert tilbud Rådmannens vurdering 14

15 Virksomhetslederne har forelagt den økonomiske utfordringen med dagens bofellesskap for de ansatte som jobber med enslige mindreårige. De er opptatt av at ungdommene har rett til god omsorg på lik linje med andre ungdommer. De viser til at dette er sårbare ungdommer med spesielle behov, men selv om bofellesskap i utgangspunktet er det dyreste tilbudet (fremfor fosterfamilier og hybler), så er det er liten tvil om at det er god samfunnsøkonomi med tidlig intervensjon. I diskusjonen med ansatte har de fremholdt forslag om at kommunen bør vurdere å bære et økonomisk underskudd. Videre påpekes at det er vanskelig å anslå hvordan flyktningestrømmen vil utvikle seg og at det vil være kostbart å bygge opp et nytt tilbud senere. Med bakgrunn i situasjonen foreslår rådmannen at alternativ 3 velges og at det foretas nødvendige innsparinger ved å avvikle et bofellesskap og styrke Regnbuen med to ansatte. Dette vil gi det beste faglige tilbudet pga. voksentetthet og oppfølgning av ungdommene og det gir en betydelig kostnadsbesparelse under den nye finansieringsordningen. Ulempen er kutt av 5-7 årsverk. 15

16 Vedlegg: Oversikt over bemanning i bofellesskapene Lierskogen bofellesskap (inkl. langturnus dvs. vakter på 54 timer m/ 2 overnattinger): - Bemanning: 1 ledende miljøterapeut, 7 miljøterapeuter i 100% og 1 miljøterapeut i 70% - Dagtid: 1-2 miljøterapeuter + ledende miljøterapeut - Kveld: 2 miljøterapeuter - Natt: 1 hvilende miljøterapeut Tranby bofellesskap (inkl. langturnus*): - Bemanning: 1 ledende miljøterapeut, 6 miljøterapeuter i 100% - Dagtid: 1-2 miljøterapeuter + ledende miljøterapeut - Kveld: 2 miljøterapeuter - Natt: 1 hvilende miljøterapeut - Oppfølging i fosterhjem (saksbehandling og veiledning av fosterforeldre som foretas av miljøterapeutene) - Besøkshjem (hos familie annen hver helg) på Tranby. Bofellesskapet holder stengt annenhver helg og da er ungdommene i besøkshjem i Lier. Dette er ungdommer som i utgangspunktet var tenkt inn i fosterhjem, og som foreløpig kartlegges for å finne ut om det er det riktige alternativet. *) Langturnusen på Tranby og Lierskogen betyr at det jobbes 54 timer over en periode, med hvilende nattevakt en av nettene og fri den andre natten, med påfølgende 7 dager fri. Regnbuen bofellesskap: - Bemanning: 1 ledende miljøterapeut og 6 miljøterapeuter (100%), og 3 nattevakter (46%). - Tredelt langturnus (her): 3 miljøterapeuter jobber langvakter, 15,5 timer om gangen. - Dagtid: 1 miljøterapeut + daglig leder - Kveld: 2 miljøterapeut - Natt: 1 hvilende nattevakt - Personalmøte annenhver uke for å utvikle det miljøterapeutiske arbeidet og samkjøre timene. Fordelen ved langturnus: Opprettholde kontinuitet i det miljøterapeutiske arbeidet. Man kan følge situasjoner som oppstår over lang tid, både gode og konfliktfylte relasjoner. Se ungdommens utvikling. Ved færre vaktskifter kan det brukes lenger tid til sosiale aktiviteter som f.eks. lekser og språkstimulering, ekskursjoner, besøk, fritidsaktiviteter. Langvakter gir større fleksibilitet når man velger å utføre de ulike arbeidsoppgavene. Jobbe mer målrettet og effektivt, kan ferdigstille planlagte mål når man har lengre tid å utføre de på. Om man ikke får gjort en ting en dag så følger man det opp neste dag. (Kari Ingstad og, rapport fra Bodø) Ungdom: knytte seg til ansatte. Ettertraktet hos de ansatte. På regnbuen har det vært ønske fra ansatte om lengre vakter, fordi de har sett at det har vært hensiktsmessig i det faglige arbeidet. Det gir også stor søknadsmasse med meget kvalifiserte søkere til langturnusstillinger. Langturnus reduserer stress og forebygger sykdom. Beboere roligere. Ulemper ved langturnus: Noe mer kostbart ved sykdom/fravær. 16

17 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/4309 Arkiv: 146 Saksbehandler: Synnøve Tovsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Helse- og omsorg - status og utfordringer Rådmannens forslag til vedtak: 1. Helse-, sosial- og omsorgsutvalget legger til grunn at kommunen gir et løpende forsvarlig tjenestetilbud i hht lovverket og kommunestyrets vedtatte handlingsprogram for Arbeidet med helse, omsorg og velferdsplanen skal vise hvordan tjenestene skal løses framover. Rådmannens saksutredning: Bakgrunn: På bakgrunn av melding vedtok HSO følgende bestilling av sak: «Lier Ap ber om å få en sak som skal vise tiltak som kan løse utfordringene i helse- og omsorgstjenestene i Lier. Saken må inneholde følgende punkter: 1. Hvordan skal det videre arbeidet i helse- og omsorgstjenestene løses? 2. Hvordan skal Lier løse bemanningsutfordringene i hjemmetjenesten? 3. Hvordan er hverdagsrehabilitering tatt inn i tjenestene?» Det vises også til gjennomgang i dialogmøte i forkant av møtet i HSO. Sammendrag: Behovet for hjemmetjenester økte betydelig på slutten av året. Rådmannen vurderer sammen med ledelsen av hjemmetjenesten og tillitsvalgte utlysning av to faste stillinger for å møte dette. Gjennomføringen finansieres i 1. tertial. Arbeidet med temaplan for helse, omsorg og velferd er igangsatt og skal vise hvordan morgendagens helse og omsorgstjenester i Lier skal ivaretas. Vedlegg: Tallgrunnlag for 2016 (ettersendes) Utredning: Det vises til konkrete spørsmål i saksbestillingen: 17

18 1. Hvordan skal det videre arbeidet i helse- og omsorgstjenestene løses? Lier kommune har ansvar for å sikre innbyggerne forsvarlig tjenester i hht lovverket. Dette ivaretas ved formelle vedtak om tildeling av tjenester etter søknad. For å sikre best mulig styringsgrunnlag i den løpende driften er det iverksatt en gjennomgang av virksomhetenes budsjetter. Lier kommunes framtidige helse og omsorgstjenester skal formes i det planarbeidet som er i gang. I mars får HSO framlagt kunnskapsgrunnlaget for planen. Dette vil bestå av tjenesteanalyser, statistikk og prognoser. Videre vil det i april/mai bli arrangert en åpen workshop der det blir anledning både til å få informasjon og gi innspill til planarbeidet. Planen vil så komme til førstegangsbehandling etter sommerferien. Så blir det høringsperiode, arrangering av åpent høringsmøte før sluttbehandling i HSO og kommunestyre på slutten av året. 2. Hvordan skal Lier løse bemanningsutfordringene i hjemmetjenesten? Hjemmetjenesten ivaretar hjemmesykepleie (helsetjenester i hjemmet) og hjemmehjelp (praktisk bistand). Tjenestene blir tildelt etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester etter søknad på bakgrunn av behov. Hjemmetjenesten har hatt stor tilfang av nye brukere, spesielt siste del av Det er generelt sykere brukere og mer omfattende behov som dekkes av hjemmetjenesten. Dette kan være smertebehandling, kreftpasienter og håndtering som krever 2 sykepleiere på oppdrag. Det er dessuten stor fokus på ernæring og fall forebygging. Flere brukere får hjelp til medikamenthåndtering. Hjemmetjenesten har til sammen 67,62 årsverk. Det er utført tjenester for ca 2 mill utover virksomhetens budsjettramme for Hvordan er hverdagsrehabilitering tatt inn i tjenesten? I Statsbudsjettet ble Lier kommune tilført kr med intensjon tilknyttet opptrapping rehabilitering. Regjeringen la sammen med statsbudsjettet frem opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering for årene framover. Det må vurderes å søke ytterligere øremerkede midler. Det vises til behandlingen i HSO i sak 35/2016 der hverdagsrehabilitering var tema. Forutsetningen i saken er å gjennomføre tiltaket innenfor vedtatt budsjettramme i handlingsprogrammet. Utfordringer: Kommunestyrets vedtatte handlingsprogram for helse og omsorg: 18

19 o o o o Marginal bemanning Sikre tilstrekkelig kompetanse hos medarbeiderne Forekomst av psykiske lidelser, rusproblematikk og demenssykdom i befolkningen (dobbeltdiagnoser) For lav kapasitet på sykehjemsplasser og hjemmesykepleie sett opp mot en merkbar økning i behov i befolkningen Rammen i HP ble økt med 7,3 mill. Rådmannens kommentarer: Rådmannen vurderer sammen med ledelsen av hjemmetjenesten og tillitsvalgte utlysning av to faste stillinger for å møte økt behov. Gjennomføringen finansieres i 1. tertial. Utviklingen i helse og omsorgstjenestene følges videre ved månedsrapportene og tertial samt egen gjennomgang av ressurssituasjonen og «rebudsjettering» for institusjonene. Det vil bli gjennomført en egen gjennomgang for hjemmetjenesten. Denne vil ta opp ressurssituasjonen og vurdere nye alternative måter for god ressursbruk innen hjemmetjenesten. Rehabiliteringsavdelingen er en del av virksomhet Fosshagen og gjennomføring av hverdagsrehabilitering må som forutsatt vurderes innenfor virksomhetens totalbudsjett. Det vil være naturlig å komme tilbake til dette i tertialrapporten og videre inn i planarbeidet. 19

20 Helse og omsorg tall fra 2016 Øvrige nøkkeltall for virksomhetene: virksomhetskatalogen Vi presenterer også tall i tertialrapportene og i årsrapporten. Samlet grunnlag for tjenesteområde helse, omsorg og velferd legges fram i HSO i mars. 1. Plasser med heldøgnsomsorg i helse- og omsorgstjenestene Sykehjem Omsorgsboliger Liertun Liertun Frogner 40 0 Frogner bofellesskap 14 0 Nøstehagen Nøstehagen Bratromveien 7/9/ Rehabilitering 9 6 Fosshagen 0 39 Fosshagen 0 16 Totalt: * *I 2015 hadde vi en del dobbeltrom. Disse ble fjernet ved etablering av Fosshagen i Sykehuset utskriving og fordeling på kommunale tjenester I 2016 ble det skrevet ut 789 personer fra sykehuset med innmeldt behov for kommunale tjenester. Ved utskriving var det flg. fordeling: 423 personer ble utkrevet til hjemmet, 39 av disse hadde likevel ikke behov for bistand fra hjemmesykepleien ved utskrivning. Resterende fikk tjenester fra hjemmetjenesten. 317 personer ble utskrevet til institusjon/bolig med bemanning. 123 av disse hadde ved innleggelse allerede plass i institusjon eller bolig med bemanning og ble tilbakeført dit ved utskrivning. Det betyr at det var 194 nyinnleggelser i institusjon. Det ble ikke benyttet overbeleggsplasser i institusjon. Kommunen har fått regning for 23 betalingsdøgn på sykehuset. Kadplassene på Nøstehagen (kommunal akuttdøgn) har hatt et belegg på 47 døgn siden åpning. 20

21 Sykehjemmene Snitt Liertun Nøstehagen Fosshagen/Frogner Totalt Ledig 0,8 1,8 0,3 2,9 Langtid 30,9 10,75 34,2 75,85 vente bolig/lin 2,1 1,25 0,3 3,65 Korttid 3,9 3,75 1,25 8,9 Rull 3 0,2 1,4 4,6 inneliggende pr siste i mnd 40,3 20, ,5 Tabellen viser gjennomsnittlig belegg på sykehjem beregnet ut fra den siste dagen i hver måned. (Her har vi kun benyttet øyeblikksbilder basert på siste dag). Kjøp av plasser Kjøp av sykehjemsplasser i 2016: Antall personer 3 Totalt ant kjøpte dager 751 Pris pr. døgn Totalkostnad Lier kommune har rammeavtale med tre institusjoner som kan benyttes ved behov for kjøp av plasser. Det er: Skaar sykehjem i Sylling, Trollhaugen i Vestfossen og Bøn sykehjem i Eidsvoll. 21

22 22

23 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/321 Arkiv: Saksbehandler: Sissel Karin Haavaag Til behandling i: Saksnr. Utvalg Møtedato 7/2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kommunestyret Vold i nære relasjoner Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lier kommune avslutter samarbeidet med Stiftelsen Alternativ til vold (ATV). 2. Lier kommune styrker arbeidet mot vold og overgrep ved å ansette en psykolog 3. Tiltaket finansieres ved bruk av avsatte midler (jfr. pkt 1) og søknad om tilskuddsmidler avsatt i Statsbudsjettet Rådmannens saksutredning: Bakgrunn: Handlingsprogrammet for Lier kommune har tre hovedprioriteringer, hvorav den første er å sikre god psykisk helse og trivsel for alle innbyggerne 1. Med dette som bakgrunn, ga Kommunestyret rådmannen følgende oppdrag: Oppdrag nr. 2.28: Med bakgrunn i de ulike tiltak som kommunen gjør i forbindelse med overgrep mot barn, legger rådmannen frem en handlingsplan som viser de ulike tiltakene sett i sammenheng og en vurdering om kommunen har tilstrekkelig kompetanse på dette området. Det utarbeides beredskapsplaner for skoler og barnehager. Frist: 1. halvår I regjeringens «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner » blir kommunene oppfordret til å utarbeide kommunale eller interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner 3. Sammendrag: 1 Handlingsprogrammet, rådmannens beslutningsgrunnlag s. 6; lastet ned fra 2 Møteprotokoll for Kommunestyret , s. 5; lastet ned fra 3 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner , s. 28; lastet ned fra 23

24 Rådmannen vil før sommeren 2017 legge frem en handlingsplan mot vold i nære relasjoner og overgrep mot barn. Som en forberedelse til den kommende handlingsplanen, går rådmannen inn for at Lier kommune avslutter samarbeidet med Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) og i stedet styrker kompetansen med en nyopprettet psykologstilling. Denne psykologstillingen skal jobbe forebyggende mot vold og overgrep, i tillegg til å kunne gi et behandlingstilbud til personer som har utfordringer med å beherske egen aggresjon og voldstendens. Psykologen er tenkt inn i et familieteam i Helsetjenesten for barn og unge, og vil medvirke til å styrke kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner og overgrep mot barn. Utredning: Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) er et kompetanse- og behandlingssenter med særlig fokus på vold i nære relasjoner. ATV startet i 1987, som det første samtaletilbud i Europa for menn som utøver vold mot samlivspartner. ATV har kontor flere steder i Norge. Lier kommune har siden 2003 bidratt økonomisk til ATV-kontoret i Drammen, som har behandlingstilbud til voksne og ungdom med volds- og aggresjonsproblemer. Kontoret har ikke behandlingstilbud til utsatte for vold 4. Kommunen har imidlertid betalt et uforholdsmessig stort beløp i støtte til ATV, sett i forhold til antallet personer som har hatt nytte av ATVs tilbud, noe som fremgår av følgende tabell: Årstall Årlig kostnad Voksne Ungdom Kostnad per person 2012 kr Kr kr kr kr kr Kr Avventer årsrapport Rekruttering av flere psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er en av regjeringens satsinger for å styrke kvalitet og kompetanse i det tverrfaglige arbeidet innen psykisk helse og rus, vold- og traumefeltet. Det er derfor opprettet en tilskuddsordning, forankret i Statsbudsjettet 2017 (kapittel 765, post 60), der det gis tilskudd til lønn til psykologstillinger (kr pr 100 % stilling) 5. Kommunen kan i tillegg gis inntil kr pr psykologstilling øremerket spesifikke kompetanseutviklingstiltak i regi av Fylkesmannen og kompetansesentrene innen fagfeltene rus og psykisk helse, vold og traumer. Rådmannens kommentarer: Det er aktuelt for Lier kommune å vurdere og avslutter samarbeidet med ATV og i stedet oppretter en ny psykologstilling i Helsetjenesten for barn og unge. Dette vil bidra til at flere innbyggere får hjelp ved voldsproblematikk. Dette vil særlig komme voldsutsatte personer til gode, som i dag ikke får hjelp av ATV. Videre vil kommunen på denne måten styrke det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep mot barn, og styrke familieperspektivet i kommunens helse- og hjelpetjenester. 4 Kilde: 5 Kilde: 24

25 8/2017 Meldinger 25

26 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/451 Saksbehandler: Sissel Karin Haavaag 4/2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Status ungdomshjelpa Denne meldingen gir en kort status for ungdomshjelpa. Den sier noe om hva ungdomshjelpa er, hvordan de jobber og hvilke kompetanse gruppa har. Ungdomshjelpa startet opp 1. oktober Sammendrag Ungdomshjelpa er et lavterskeltilbud som har psykisk forebyggende og helsefremmende fokus for hele ungdomsbefolkningen. Ungdomshjelpa fungerer som veiviser i hjelpeapparatet, tilbyr kortvarig individuell veiledning og tverrfaglige vurderinger på lavterskelnivå for ungdom. Ungdomshjelpa skal gi ungdom lett tilgang til tverrfaglige konsultasjoner på lavterskelnivå i Lier kommune. Ungdomshjelpa skal også være en pådriver for samarbeid og samhandling i saker hvor ungdom har sammensatte behov. Ungdomshjelpa består av personer med kunnskap om fysisk og psykisk helse, familie og vennskap, skole, utdanning og arbeid, økonomi, bolig, aktivitet og fritid. Ungdomshjelpa har bidratt til økt samarbeid og samhandling internt og eksternt i Lier kommune. Den hjelper ungdom i å finne rett instans samt koordinere aktuelle tjenester frem til riktig hjelp er på plass. Ungdomshjelpa har bidratt til smidigere overganger, slik at ungdom opplever å ha et tilbud fra første henvendelse. Det har også bidratt til å avlaste øvrige virksomheter ved at enkelte henvendelser håndteres/løses på et lavterskelnivå. Bakgrunn Prosjektet har vært en videreføring av et større prosjekt "En helhetlig helsetjeneste for ungdom år", hvor det ble utarbeidet 6 innsatsområder. I 2016 har vi rettet hovedinnsatsen mot etablering av Ungdomshjelpa. Ungdomshjelpa har ansvar for å være pådriver for implementering av øvrige innsatsområder i alle virksomheter i Lier kommune. Ideen til tiltaket er utarbeidet i samarbeid med Mental helse ungdom, LPP (Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse), DPS og BUP. Hva er Ungdomshjelpa? Ungdomshjelpa er en dør inn og kan hjelpe med alt fra en litt fastlåst situasjon til alvorlige og vanskelige utfordringer. Ungdom selv eller pårørende, bekjente eller fagpersoner kan henvende seg. Ungdomshjelpa skal: 26

27 Ha oversikt over hjelpetilbud for ungdom inkludert kurs og fritidsaktiviteter Sikre godt samarbeid mellom ulike fagpersoner og tjenester Hjelpe ungdom til å finne sin vei gjennom livet Ha fokus på det som gir ungdom god livskvalitet og ett godt hverdagsliv Ungdom er ekspert på sitt eget liv, ungdomshjelpa tar utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte og ønsker og finne gode løsninger sammen med ungdommen. Ungdomshjelpa kan sørge for at ungdom får kontakt med den eller de som kan følge opp videre, slik at ungdom slipper å lete selv. Vi ønsker at ungdom skal ta kontakt hvis de lurer på noe, ingenting er for lite eller for stort. Ungdomshjelpa arrangerer fagdager for fagpersoner som jobber med ungdom en gang i halvåret: fokus på fagdagene er samhandling, tidlig intervensjon, rask og riktig hjelp, samt at ulike aktører og fagpersoner deler av sin erfaring og kunnskap. Brukerperspektivet og friskfokus er grunnleggende verdier og utgangspunkt for alt Ungdomshjelpa jobber med. Organisering: Ungdomshjelpa er organisert under helsetjenesten og driftes av koordinator i 100% stilling. Ungdomshjelpa er tverrfaglig sammensatt. Kompetanse i Ungdomshjelpa: Psykologi, lederkompetanse, innovasjonsmetodikk, helsesøster, master i klinisk psykisk helsearbeid, barnesykepleie, vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk, kognitiv terapi, familieterapi, økonomi, forvaltning, bolig, barnevern, pedagogikk, kunst, kultur og fritid. Virksomheter i Lier kommune: NAV, Virksomhet psykisk helse og rus, Barneverntjenesten, Helsetjenesten for barn og unge, PPT, Kultur og fritid. Eksterne samarbeidspartnere er DPS Drammen, Drammen BUP, Politiet, mental helse ungdom, LPP (landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, fastleger, frivillige organisasjoner i Lier kommune, skoler (ungdomsskoler og videregående) Ungdomshjelpa er etablert og i gang i egne lokaler fra januar. Tiltaket er implementert i organisasjonens planer for videreutvikling av tjenester Brukermedvirkning Ungdom deltar i tverrfaglige drøftinger og skriftlig dokumentasjon deles med ungdom og aktuelle samarbeidspartnere med samtykke. Det er utviklet questback evaluering som kan svares på digitalt via PC nettbrett og mobil. Det er utviklet et skjema som er utgangspunkt for tjenester som skal ytes. Der formulerer ungdom selv hva som er viktig for dem. Det jobbes med at dette skal bli en digital løsning/skjema via nettsiden 27

28 Aktivitet fra oppstart Antall henvendelser/nøkkeltall per : Antall saker: 26 Konsultasjoner, individuelle samt tverrfaglige drøftinger: 50 Telefoner: 205 Brev ut/inn:

29 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/629 Saksbehandler: Kathrine Hoem 4/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Lier Frivilligsentral - Årsrapport

30 ÅRET 2016 FRIVILLIGHET OG AKTIVITETER 30

31 Litt om frivilligheten i Norge Norge er verdensledende på frivillig arbeid, og halvparten av befolkningen i Norge engasjerer seg som frivillig. Vi nordmenn har ikke blitt dårligere på dugnad. Tvert imot er det en økning i den frivillige innsatsen siden 1990-tallet viser forskning. Seks av ti (61 prosent) forteller at de i løpet av de siste 12 månedene har drevet frivillig arbeid for minst en organisasjon. Det frivillige arbeidet rommer et mangfold av oppgaver: foreningsarbeid, dugnader, idretten, loppemarked, besøkstjeneste, flyktningguide osv. Innsatsen de gjør har ikke bare en stor betydning for enkeltmennesker, men også for samfunnet som helhet. I 2016 estimeres den samlede frivillige innsatsen til å utgjøre tilsvarende ca årsverk og det omfatter både lønnet og ulønnet innsats. Hva får man igjen for å engasjere seg som frivillig? Frivilligheten danner det lappeteppet av relasjoner som binder mennesker til hverandre og gir livet mening. Frivillighet er identitetsskapende, det fremmer helse og bygger demokrati. Gode møteplasser, felles hobbyer og engasjement er med på å skape positive opplevelser i hverdagen. Det gir en merverdi i å engasjere seg for andre, det gir glede og det skaper tillit mellom mennesker. Det at vi engasjerer oss og tar ansvar i nærmiljøet, forebygger ensomhet og bygger et godt fellesskap. Alle frivillige i Lier er viktige bidragsytere og er med på å gjøre Lier til godt sted å bo. Frivillige arenaer i Lier: Ca 160 lag og foreninger i Lier: engasjere seg i et lag eller en forening Lier Bygdetun; drift, vedlikehold, stell grøntarealer, arrangementer Lier Frivilligsentral; drive/delta på aktiviteter, være frivillig ovenfor en bruker Dyrke en hobby som også gleder andre; korsang, korps, idrett, teater Lier Kulturscene; dørvakt, salg i kiosk under arrangementer og konserter Lierbyen- og Tranby seniorsenter; frivillige på aktiviteter og arrangementer LHL s aktivitetshus; frivillig på aktiviteter og arrangementer DNT Drammen og omegn; vedlikehold hytter, merke stier, være turleder Engasjere seg innenfor et politisk parti eller i en interesseorganisasjon Nøstehagen, Fosshagen, Liertun; være frivillig i institusjon Kirken/menighetene; frivillig på aktiviteter og arrangementer Frivillig ovenfor familie, venner, naboer Og sikkert mange fler 31

32 LIER FRIVILLIGSENTRAL - MÅL OG DRIFT 2016 Hovedmål : Sentralen skal stimulere til økt frivillighet. Sentralen er en møteplass med mangfold og muligheter. Sentralen hjelper til med å tilrettelegge, igangsette og markedsføre aktiviteter og frivillig engasjement. Sentralen skal ha fokus på gode møteplasser, folkehelse, friluftsliv og inkludering. Sentralen skal være et supplement til offentlige oppgaver og virksomhet. Drift Lier Frivilligsentral er eiet og drevet av Lier kommune. Frivilligsentralen ligger administrativt under virksomheten Kultur og fritid og har lokaler i Fosskvartalet i Lierbyen. De totale utgiftene til lønn og daglig drift var i 2016 på kr ,-. Det statlige tilskuddet utgjorde kr Det kostet kommunen kr ,- å drive sentralen i De frivillige har bidratt med 7000 timer eller fire årsverk frivillig arbeid, og 160 brukere har fått hjelp og bistand. Over 400 frivillige har blitt administrert via sentralen og ca 250 unike personer har deltatt på ukentlige aktiviteter i løpet av året. Ved årsskiftet var det 70 frivillige registrert ved Lier Frivilligsentral. Det har vært stort engasjement på aktivitetene. Det sier noe om hvor viktig det er at de frivillige er med på å legge premissene for innholdet. De er med på å skape egne møteplasser og får et sterkere eierforhold til aktivitetene. Styret i 2016 har bestått av: Leder Martin Solberg Frivillig ved sentralen/lions club Lier Brita Røed Lier Idrettslag Sissel Halfdansen Frivillig ved sentralen Eivind Scott Hennig Frivillig ved sentralen Ingeborg Rivelsrud Kultursjef i Lier kommune Kathrine Hoem Daglig leder Lier Frivilligsentral Oddveig Selvig Vara Lier Sanitetsforening Gunn Kjæraas Vara kulturrådgiver i Lier kommune Fra 2017 vil det statlig tilskuddet til frivilligsentraler bli overført til kommunene. Sentralene blir fristilt i forhold til de statlige retningslinjene for drift av frivilligsentraler. Med bakgrunn i dette legges sentralens styre ned og erstattes med en ressursgruppa fra 1. januar Frivilligsentralen har et godt faglig samarbeid med Kultur og fritid, og flere andre virksomheter. Så sentralens drift og videreutvikling er godt ivaretatt og fokus er nedfelt i hovedmålene til sentralen. 2 32

33 Samarbeid med lag og foreninger Frivilligsentralens målsetting er å være et servicekontor for lag og foreninger i Lier. Det å stimulere og tilrettelegge for lag og foreninger gjør det lettere for disse å være engasjerte og utøve sitt medlemsarbeid. Dette igjen genererer økt frivillige og et levende lokalsamfunn. Lag og foreninger har fått råd i forhold til medlemsmøter, underholdning, rekruttering og arrangementer. Vi har hjulpet til med å lage blant annet brosjyrer, flyers, annonser, innbydelser, pressemeldinger, avisartikler og hjulpet til med fotografering. Foreninger tar kontakt når de ønsker: hjelp til å tilrettelegge, igangsette og markedsføre aktiviteter låne gratis møterom med fri bruk av telefon, kopimaskin, PC, trådløst nettverk, prosjektor og te-kjøkken hjelp til administrative og praktiske oppgaver informasjon/foredrag på et medlemsmøte samarbeid om et arrangement starte en aktivitet sammen informasjon om tilskuddsordninger Det gule rommet er sentralens møterom med kapasitet til 8-14 personer. Det gule rommet ble lånt til 210 møter i Ønskes større møterom låner Lierbyen seniorsenter ut sine lokaler gratis på hverdager til foreninger, kapasitet 50 personer. Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), avdeling Lier HLF avd. Lier er en aktiv forening i Lier med 465 medlemmer. Foreningen har hørselshjelp en gang i uken i sentralens lokaler. Seks likemenn gir praktiske råd og veiledning i bruk av høreapparat. I 2016 hadde de 341 besøkende og de var også på hjemmebesøk hos 113 personer. De gir råd om praktisk bruk og stell av høreapparat. Bildet viser to aktive medlemmer i HLF Lier; f.v. Torunn Dybvik og Berit Kristoffersen. 3 33

34 Noen sitater fra frivillige: «Jeg trenger noen som trenger meg. Den dagen ingen har bruk for oss, ja da blir vi alle til overs.» «Det føles godt å gjøre en innsats uten å forvente lønn i form av penger. Som frivillig får jeg allikevel lønn i form av nye venner, glede og takknemlighet.» «Jeg ønsker å være med på å gjøre en forskjell.» «Jeg ønsker å bidra med noe positivt i Lierbygda» Litt om aktiviteter: Ledsager, tur og besøksvenn Frivilligsentralen har 20 frivillige som jobber «en til en». Det vil si de er ledsagere til lege/sykehus, handlevenn, tur- og besøksvenn. Over 70 brukere har fått hjelp i Bildet; Kathrine Hoem sammen med frivillig Bjørg Nordbæk og Ola Østmo. Rusletur. I sommerhalvåret arrangeres Rusletur i Lierbyen. Dette er et lavterskeltilbud for de som liker å gå sakte og korte turer. Turene går i nærområdet rundt Lierbyen og en frivillig turleder har ansvaret. Matkjørerne. Det var 10 frivillige som kjørte ut mat fra kjøkkenet på Fosshagen. I 2016 var det 90 brukere som mottak mat hjemme. Det ble kjørt ut middager og 6577 desserter. Til sammen kjørte de km og fikk kjøregodtgjørelse av Lier kommune. De frivillige tar seg også tid til en prat. 4 34

35 Internasjonal familiedag Bokormene elsker bøker Strikkekafé Ut på tur i Lier Natteravn Nomade - leksehjelp Tirsdagtur - fint med en pause Glade deltakere på språkkafé 5 35

36 Litt mer om aktivitetene: Lesesirkler; vi har tre lesesirkler med til sammen 22 deltakere; Bokormene, Lesehestene og Leseglede. I samarbeid med Lier Bibliotek skaffer vi bøker som gruppene leser og diskuterer. Bridge og Seniordans på Engersand forsamlingshus. I 2016 økte bridgen til 24 deltakere og det er tre frivillige som har ansvar for gjennomføringen. Seniordansen er et samarbeid med Seniordans Norge og fem frivillige har ansvar for servering og instruksjon. Dansen har hatt ca 20 deltakere hver uke. Ut på tur i Lier; et samarbeid med DNT-Drammen. Åtte turledere har ansvar for planlegging og gjennomføring av turene. I 2016 hadde vi 65 unike deltakere, og turene gikk i Lier- og Drammens friluftsområder. Det ble også turer til Brønnøya og Hurumlandet. Natteravn er et samarbeid med FAU på fire skoler, politiet og Tryg forsikring. Over 300 foreldre gikk natteravn. To skoler gikk 20 kvelder, mens to andre skoler valgte å gå tre kvelder på våren; natt til 1.mai, 17.mai og på skoleavslutningen. Flyktninger. Vi har språkkafé ved Lier Voksenopplæring med to frivillige. Åpen kafé i Lierbyen er et tilbud i samarbeid med Lier Røde Kors og Lier Sanitetsforening. Kaféen har vært åpen 15 lørdager på Lierbyen seniorsenter og har vært godt besøkt. Frivilligsentralen har 15 koblinger flyktninger - frivillige, som leksehjelpere og fritidsvenner. Frivilligsentralen var også med på å arrangere en Internasjonal familiedag 22. oktober på Lier Kulturscene. Stor suksess. Leksehjelp: både i samarbeid med den somaliske foreningen Nomade og individuell leksehjelp til flyktninger som går på videregående, da gjerne i matematikk, norsk og engelsk. Leksehjelpen foregår oftest på biblioteket. Tirsdagturer er et tilbud i samarbeid med Lions club Lier som stiller med turledere. De hadde 15 turer i 2016 og det var 8-10 deltakere på hver tur. Filosofisk kafé er en populær aktivitet. To frivillige har ansvaret for å være ordstyrere. De har hatt 22 treff med ca 15 deltakere hver gang. Strikkekafé er et tilbud hver torsdag i Lierbyen. To frivillige har ansvaret. De har hatt 42 treff og et gjennomsnitt på 12 deltakere. Høsten 2016 begynte de å strikke babyplagg til sykehus i Tanzania. Les mer: TAKK TIL DE FRIVILLIGE Lier Frivilligsentral er i dag en sentral møteplass i lokalsamfunnet for frivillige, deltakere og lag/foreninger. Et av sentralens mål er å være en attraktiv nettverksbygger og en god samarbeidspartner både internt i kommunen og eksternt. Styret vil takke kommunen, foreningslivet og ikke minst; alle de frivillige enkeltpersonene for stor innsats og et meget godt samarbeid i Lier, 6. februar 2017 Kathrine Hoem daglig leder 36

37 Engasjert i nærmiljøet? Frivilligsentralen gir muligheter: bli frivillig medarbeider delta på våre aktiviteter bruk våre tjenester foreslå nye aktiviteter Frivilligsentralen kan: legge til rette for frivillig arbeid samarbeide med foreninger formidle frivillig hjelp leie ut møterom Foto: Bente Elm ung Kontakt nærmeste frivilligsentral for en uforpliktende prat. Mer informasjon finnes på din kommunes hjemmeside eller på 37