Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/42 Arkiv: F01 Saksbehandler: Christina Møllebro Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Formannskapet Kommunestyret Innsparing i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune avvikler et bofellesskap (alternativ 3 i saksframstillingen). Samtidig styrkes et bofellesskap noe. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Oversikt over bemanning i bofellesskapene Oppsummering / sammendrag Kommunestyret vedtok følgende i sak 86/2016: «Lier kommune bosetter 55 flyktninger i 2017 (eksklusiv familiegjenforeninger). Rådmannen gis fullmakt til å fastsette antall bosettinger av enslige mindreårige flyktninger når avklaring på finansiering i statsbudsjettet foreligger.» Statsbudsjettet har vedtatt en endring i tilskuddsordningen av enslige mindreårige flyktninger (EM). Det har hittil vært en stykkprisfinansiering (integreringstilskudd pluss et særtilskudd for EM) samt refusjon av mesteparten av utgifter. Dette har nå blitt endret til en ren stykkprisfinansiering som gjør det vanskelig for Lier kommune å opprettholde dagens 3 bofellesskap da driften av disse har et høyere kostnadsnivå enn den nye finansieringsordningen dekker. Dersom Lier kommune ønsker å opprettholde dagens tilbud i bofellesskap, vil dette kunne innebærer en merkostnad for kommune på opp mot 7,7 millioner kr. Rådmannen forslår følgelig en innsparing ved å «slanke» bofellesskapstilbudet fra 3 til 2 bofellesskap. Det gir en innsparing på 6,3 millioner kr som medfører kutt i medarbeiderstaben

2 tilsvarende 5-7 årsverk. I dette forslaget ligger det også en styrking av bemanningen på et annet bofellesskap, «Regnbuen» (tilsvarer 2 årsverk). Ved å styrke bemanningen med 2 årsverk, vil ungdommene som blir overflyttet fra det andre bofellesskapet få sikret god og tett oppfølging. Samtidig vil vi stå klare til å ta imot flere ungdommer og benytte oss av Regnbuens første etasje (ref. forslag 3). Hvis kommunen sier ja til IMDIs anmodning om 4 ungdommer for 2017, vil regnskapet kunne gå i balanse. Saksutredning Det har vært stor politisk og administrativ vilje til å bosette enslige mindreårige flyktninger (EM) i Lier kommune. Det har vært en lang tradisjon for å gi gode faglige tilbud og det er stor stolthet i kommunen over resultatene vi har oppnådd. Lier kommune har valgt å legge hovedvekten av våre bosettingstiltak på bofellesskap, da vi vurderer at dette er det beste bosettingstilbudet. For enkelte særlig blant de yngre barna - vil det å bo hos en privat familie kunne være en god start på et nytt liv i Norge, men vi opplever at flertallet har størst utbytte av å bo i bofellesskap. Under de rette rammene, har disse ungdommene meget gode sjanser for å klare seg i Norge og bli vellykkede og godt integrerte unge voksne, uten å ende opp som langvarige stønads-mottakere 1. Endringen i statsbudsjettet for 2017 favoriserer imidlertid det å ta imot ungdommer uten særskilte omsorgsbehov, i hybler eller i fosterhjem, som er de rimeligste botiltakene. Vi vet lite om de langsiktige konsekvensene av hvordan et slikt bosettingstilbud vil påvirke integreringsmulighetene og evnen til å forsørge seg selv, men i sommer 2016 ble Lier kommune spurt om vi kunne overta bosettingen av en gutt da Drammen ikke lengre hadde noen bofellesskap. Han hadde et behov som tilsa at han ikke passet inn i deres nåværende tiltak. Hvem er ungdommene?: Enslige mindreårige flyktninger er ungdom opp til 18 år som kommer til Norge alene. De er ungdommer som har flyktet fra krig, forfølgelse og vanskelige leveforhold. Mange har både før og under flukten vært utsatt for krenkelser som tortur, fengsel, frihetsberøvelse i annet enn fengsel, barnearbeid, tvangsekteskap, vold, trussel på livet, seksuelle - eller andre overgrep. Mange er traumatisert som følge av å ha mistet eller kommet bort fra foreldre, vært vitner til drap (av familiemedlemmer), og/eller sett folk drukne i havet. Under deres flukt har mange har blitt fraktet i kontainer eller under lastebiler, for bare å nevne noen av de opplevelsene de bærer med seg. I tillegg bærer de på mye sorg, bekymringer og savn etter familien sin. De er sårbare uten foreldre, og er i et land med fremmed språk, kultur og religion. De har ulik bakgrunn med bl.a. varierende skolegang, og møtet med norsk kultur er vesentlig forskjellig fra det de er vant til. Mange har lite skolegang, 1-4 år, noen på Taliban- eller koranskole med streng disiplin og refs i skolen som i vestlig verden anses som ulovlige overgrep/vold overfor mindreårige. Mange unge menn har et kvinnesyn som ikke er forenelig med vår likestillingskultur, og som må «avlæres». De er overlevere som har klart å flykte og overleve en flukt. Det er fristende å tro at jo mer belasting man har hatt, jo mer blir man herdet. Slik er det ikke imidlertid ikke. De 1 Gjennomsnittlig inntekt i sosialhjelp ligger ca. på kr , men det er ikke lovbestemte begrensninger for hvor mye en person kan motta i støtte til livsopphold og bl.a. relativ høy husleie i utleieboliger (der mange flyktninger bosettes) i Lier kommune vil ofte være en post som drar opp stønadsutbetalingene ytterligere. (Kilde: NAV Lier)

3 påkjenninger de har vært utsatt for har gitt dem relasjonsutfordringer og gjør dem sårbare for stress. F.eks. har de typisk «lite å gå på» mht. fleksibilitet. Selv små endringer og overganger er vanskelige å forstå og akseptere for dem. Likevel opplever de ansatte at det er et stort utviklingspotensial i denne ungdomsgruppe, og oppfatter at mange tross alt har hatt en familie som, trass i elendighet og krig, har klart å gi barna omsorg og kjærlighet. Hvorfor bofellesskap?: I Lier kommune er det Barnevernet som har ansvar for bosetting og oppfølgning av enslige mindreårige flyktninger (EM). Erfaringene derfra er at bofellesskap er et effektiv virkemiddel for å få til en vellykket integrering av ungdommene. Dette på bakgrunn av ungdommenes egne ønsker, deres fungering, historie og kulturelle bakgrunn som kan gjøre det vanskelig for dem å tilpasse seg og nyttiggjøre seg innenfor rammene av en norsk familie. (Fortsatt er det store flertallet av fosterhjem av norsk opprinnelse). I bofelleskap bor de sammen med andre ungdommer i samme situasjon og med kompetente voksne som har faglig kunnskap til å hjelpe dem med å håndtere de mange utfordringer de står overfor i møte med en fremmed kultur, og de mentale påkjenninger de bære med seg når de kommer hit. Da bofellesskapene geografisk er spredt unngår man ghetto-virkningen og de lærer seg hva naboskap er. Eksempelvis skrev de julekort til naboene sine og takket for gavene de hadde fått av dem til jul. Slike handlinger skaper gode relasjoner i nærmiljøet og bidra til god integrering. I bofellesskapene følges ungdommene opp med lekser, og får en aktiv fritid i lokalmiljøet. Her jobber man med det norske språket og norske sosiale normer og verdier, og det dannes grunnlag for å få seg jobb og bli gode borgere. Vi har i saksfremlegget for sak 2013/42-15 gitt en oversikt over hvordan det har gått med ungdommene vi har hatt i bofellesskap så langt. Siden oppstart av botiltak i 2009, har Lier tatt imot 19 enslige mindreårige flyktninger. Varigheten på opphold i bolig har variert fra under 1år til ca. 3 år avhengig av alder og behov. Erfaringen med disse ungdommene i Lier er at de blir selvstendige mennesker med høy arbeidsmoral, og som er stolte av å klare seg selv. Her er et par eksempler på uttalelser fra to av dem: "Jeg vet at dere er der for å hjelpe og støtte meg. Tusen takk. Jeg klarer det ikke alene!" og: " jeg har bodd flere steder i Norge, det var greit, men hjemme på Tranby har jeg det bra» (Tranby bofellesskap). Bortsett fra én, som er på tiltak gjennom NAV, er resten av de 19 EM i arbeid eller i utdanning, og flere har lønnet arbeid ved siden av skolegang. Et eksempel er en gutt (født 1993) som kom til Norge alene da han var 17 år (født i Saudi Arabia, afghanske foreldre). Han var først på transittmottak i ca. 3 måneder, og deretter på asylmottak i Trysil i 4 måneder. Han kom til Lier i mars 2011, og bosatt i Kirkeveien bofelleskap (som det da het). Han var full av undring, nysgjerrighet, og sugen på kunnskap. Hans iver etter å lære norsk og tilegne seg kunnskap, skapte gode menneskemøter hvor enn han var. Han flyttet på hybel etter hvert, og fikk oppfølging fra de ansatte i bofellesskapet. Han tok førerkort i 2012, da han hadde småjobber ved siden av skolen og spart penger til dette. Fullførte VGS, studiespesialisering våren 2014, og flyttet til Trondheim i august samme år. Går nå 3. året på NTNU, linje: Produksjon og produktutvikling. Målet er å bli maskiningeniør, og han er langt på vei til å lykkes. Han trives godt i Trondheim, og bofellesskapets ansatte har fortsatt god kontakt med gutten. Han kommer «hjem» på besøk i ferier. De ansatte i bofellesskapet er den familien han har, og de er veldig stolte av ham. (Gutten har gitt sitt samtykke til at vi kan bruke hans eksempel). Økonomi

4 Bofellesskap er et velfungerende integreringstiltak, men også det dyreste sammenliknet med hybler, vertsfamilie, fosterhjem, osv. Dette gjør at endringen i finansieringen i statsbudsjettet slår særskilt hardt ut i Lier sammenliknet med andre kommuner. I statsbudsjettet er det vedtatt å legge om ordningen fra å dekke de faktiske utgiftene til et fast beløp pr. ungdom, uten mulighet til dekning av løpende faktiske utgifter som tidligere. Kommunens nåværende bosetting i bofellesskap vil føre til en merkostnad for Lier kommune på ca. 7,7 millioner kroner. Dette forutsatt at Barnevernet får fylt opp plassene våre utfra anmodningen fra IMDI for Tidligere ordning der kommunen mottok følgende: Integreringstilskudd kr (inntil 5 år) Særskilt tilskudd for enslige mindreårige kr. (2016) Ekstra per ny bosatt (i 2016): kr. 80 % refusjon av øvrige utgifter (tilsvarende et millionbeløp pr. bofellesskap) minus egenandel. Eksempel: Regnbuen hadde refunderbare kostnader tilsvarende ca. 1,3 mill. kr. pr. plass (7) i Hybel: rundt pr. år + oppfølgning. Fosterhjem: i underkant av pr. år. + oppfølgning Tidligere ordning ekstrautgifter kommunene selv dekket: 2 Administrative utgifter og administrative stillinger lokalisert i og utenfor botiltaket. Kjøp av bolig eller tilpasning av bolig Møbler eller annet inventar og utstyr til boligen Kjøp av bil Større engangsutgifter. Kjøp av personlig utstyr i forbindelse med sports -og fritidsaktiviteter. Utgifter i forbindelse med skole/utdanning, inkludert utgifter i tilknytning til opphold ved folkehøgskole. Helsetjenester. Reiser til hjemland eller andre land Lønn til verge for fosterhjem Tolk Utgifter til reise/opphold for besøkende til barnet Konklusjon vedr. tidligere ordning: Utover en mindre egenandel på kommunen, dekket statstilskuddene i hovedsak kostnadene forbundet ved bosetting av EM i bofellesskap. Ny ordning der kommunen mottar følgende: Et fast tilskudd pr enslige mindreårige flyktninger vi bosetter. Denne er aldersavhengig (mest for de yngste og minst for de eldste): Tilskudd tom 16 år Tilskudd fra 17 tom 20 år Til sammenlikning med gammel ordning: 2 Ref. ekstrautgifter iht. ansvars og betalingsrundskrivet Q-06/2007

5 Satsen på de under 17 år (1,198 mill.) tilsvarer omtrent utgiftene i et bofellesskap. Satsen fra 17 år (0,750 mill. kr) tilsvarer omtrent hybel/fosterhjem + oppfølgingsordning ambulerende team el. I tillegg vil kommunene bære den økonomiske risikoen ved å gå med ledige plasser dersom det ikke er ungdom klare for bosetting. Det vil trolig bli stor kamp om de eldste og best fungerende ungdommene. Disse ungdommene kan bosettes i hybel, og kommunen kan disponere tilskuddet på andre / dyrere tiltak. Status bosettingskapasitet i 2017: Barnevernet har pr januar 2017 fem ledige plasser i bofellesskapene: «Regnbuen» kan ta inn tre, «Lierskogen» kan ta inn én, og «Tranby» kan ta inn én. Status endrer seg stadig, men vi antar at i løpet av 2017 vil ledig kapasitet totalt utgjøre maksimalt 7 plasser (dvs. 3 mer enn IMDi ber om), under forutsetning at alle 3 bofellesskap opprettholdes. Direktoratets anmodning til Lier om bosetting i 2017 av 55 flyktninger hvorav fire er enslige mindreårige (to forbeholdes barn under 15 år), ble behandlet i kommunestyremøtet 22. november Kommunestyret ga Rådmannen fullmakt til å fastsette antall bosettinger av enslige mindreårige når avklaring på finansiering i statsbudsjettet foreligger (ref. PS 86/2016). Rådmannen vil informere IMDi om at vi kan ta imot de 4 anmodet EM uavhengig av den foreslåtte nedskjæringen. Etter våre beregninger ser det ut til at det uansett vil være plass og økonomi til de forespurte EM. Forslag til løsning - 3 alternativer Alternativ 1: Ha det som det er nå: - Vi kan kutte ned noe på utgifter til ungdommene (fritidsutstyr, turer, ekskursjoner, fritidsaktiviteter o.l) - Forhandle ned husleie (utsette utgifter). Fordeler: Det aller beste faglige tilbudet, stor mulighet for differensiering. De sikrer en større bredde i å finne riktig botiltak til riktig ungdom. De beste muligheter for faglig fellesskap og faglig utvikling. Godt integreringsmuligheter med 3 enheter, der vi driver god integrering og godt holdningsarbeid i 3 naboskap. Ulemper: Økte utgifter på minimum 7,7 millioner, sannsynligvis betydelig mer ettersom vi ikke kan forvente fullt belegg til enhver tid. Dette vil føre til store kutt på andre områder i kommunens økonomi. Alternativ 2. Opprettholde 3 og kutte kostnadene: - Opprettholde 3 bofellesskap - Mindre goder (sykkel, ekskursjoner, kino o.l. og datamaskin) - Endre på turnus og kutte til sammen 4 stillinger: - Kutte 5 dagvakter (3 i ukedagene og 2 i helgene)

6 - Kutte 1 kveldsvakt (søndag kveld) - Kutte 1 ledende miljøterapeut Fordeler: Slippe å flytte ungdom som får fortsette på samme skole Fortsatt et differensiert tilbud Sparer ca. 2,8 millioner (men mangler fortsatt 5 mill.). Få stillinger blir utsatt for nedskjæring sparer arbeidsplasser. Mindre enheter, lettere å få til inkludering. Jo større boenheter jo mindre hjemfølelse. Naboskap. Barn og ungdom bør tilnærmelsesvis bo i et hjem. Forebygging av sosiale og psykiske vansker når de blir større. Opprettholder muligheten for å bosette ungdommene i riktig bofellesskap tilbudet for at de skal bli ivaretatt på en best mulig måte. Ulemper: Dårligere faglig tilbud. Mindre tett oppfølging av ungdommene når det gjelder aktiviteter. Det vil få følger for integreringen på lang sikt. Innsparing ved utsyr og turer vil utgjøre småpenger. Mindre voksentetthet. Mange ungdommer hos oss er år og i praksis trenger de tett oppfølging. Dårligere oppfølging av psykisk helse. Mindre gunstig turnus for de ansatte flere kveldsvakter for hver ansatt. Merkostnad for kommunen på minimum 4,9 millioner (høy sum for dårlig faglig tilbud). Alternativ 3. Avvikle ét bofellesskap: - Legge ned et bofellesskap. - Beholde turnuser som i dag (evt. med noen små justeringer) Fordeler: Fortsatt godt faglig tilbud til hver enkelt ungdom. God voksentetthet med gode muligheter for integreringsarbeid og arbeid med psykisk helse. God turnus for ansatte (ettertraktet blant de ansatte). Tilbud som samsvarer bedre med etterspørsel (mindre sannsynlighet for å gå med ledige plasser/frafall av inntekter). Forutsatt fullt belegg dvs. at regnskapet går i null dersom vi lykkes godt med hybeletablering og etablering i fosterhjem. Ulemper: Nedbemanning Flytting på noen ungdommer (sårbare) Mindre differensiert tilbud Rådmannens vurdering Virksomhetslederne har forelagt den økonomiske utfordringen med dagens bofellesskap for de ansatte som jobber med enslige mindreårige. De er opptatt av at ungdommene har rett til god omsorg på lik linje med andre ungdommer. De viser til at dette er sårbare ungdommer

7 med spesielle behov, men selv om bofellesskap i utgangspunktet er det dyreste tilbudet (fremfor fosterfamilier og hybler), så er det er liten tvil om at det er god samfunnsøkonomi med tidlig intervensjon. I diskusjonen med ansatte har de fremholdt forslag om at kommunen bør vurdere å bære et økonomisk underskudd. Videre påpekes at det er vanskelig å anslå hvordan flyktningestrømmen vil utvikle seg og at det vil være kostbart å bygge opp et nytt tilbud senere. Med bakgrunn i situasjonen foreslår rådmannen at alternativ 3 velges og at det foretas nødvendige innsparinger ved å avvikle et bofellesskap og styrke Regnbuen med to ansatte. Dette vil gi det beste faglige tilbudet pga. voksentetthet og oppfølgning av ungdommene og det gir en betydelig kostnadsbesparelse under den nye finansieringsordningen. Ulempen er kutt av 5-7 årsverk.