Prop. 1 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET Utgiftskapittel:

Transkript

1 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapittel: Inntektskapittel: , 5611, og

2 2 Prop. 1 S

3 Innhald Del I Innleiing og oversikt Mål og hovudprioriteringar Oversiktstabellar for budsjettforslaget Diverse tabellar Del II Nærmere om de enkelte budsjettforslag Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv Programområde 21 Innenlands transport 23 Programkategori Administrasjon m.m. 23 Kap Kap Kap Forskning og utvikling mv Programkategori Luftfartsformål Kap Flytransport Kap Tilskudd til regionale flyplasser Kap Luftfartstilsynet Kap Luftfartstilsynet Kap Statens havarikommisjon for transport Kap Oslo Lufthavn AS Kap Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 37 Kap Aksjer i Avinor AS Programkategori Vegformål Kap Statens vegvesen Kap Statens vegvesen Kap Svinesundsforbindelsen AS Kap Renter av Svinesundsforbindelsen AS Programkategori Særskilte transporttiltak Kap Særskilte transporttiltak Programkategori Jernbaneformål Kap Jernbaneverket Kap Jernbaneverket Kap Persontransport med tog Kap Statens jernbanetilsyn Kap Statens jernbanetilsyn Kap Aksjer i NSB AS Kap Aksjer i Baneservice AS Programområde 22 Post og telekommunikasjoner Programkategori Post og telekommunikasjoner Kap Posttjenester Kap Posttjenester Kap Aksjer i Posten Norge AS Kap Post- og teletilsynet Kap Post- og teletilsynet Programkategori Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner Del III Omtale av viktige oppfølgingsområde Oppfølging av Nasjonal transportplan Oppfølging av økonomisk ramme for perioden Oppfølging av hovudmåla Framkome og regional utvikling Transporttryggleik Samferdsel og miljø Universell utforming Kollektivtransportstrategien Nordområda og oppfølging av nordområdestrategien Omtale av særlege tema Samfunnstryggleik og beredskap innan samferdselssektoren Styring av store samferdsels- prosjekt Entreprenørmarknaden Intelligente kommunikasjons- løysingar Organisering og forvaltning av transportsektoren Likestilling i transportsektoren Omtale av tilsetjingsvilkåra for leiarar i heileigde statlege verksemder Vedtak til vedtak om bevilgning for budsjettåret 2012, kapitlene , , 5611, og

4

5 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2012 Utgiftskapittel: Inntektskapittel: , 5611, og Tilråding frå 16. september 2011, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg II)

6 6 Prop. 1 S

7 Del I Innleiing og oversikt

8 8 Prop. 1 S

9 Prop. 1 S 9 1 Mål og hovudprioriteringar Regjeringa sine mål for samferdselspolitikken Regjeringa vil leggje til rette for likeverdige levekår i heile landet og arbeide for å oppretthalde hovudtrekka i busettingsmønsteret. Noreg er eit land med store avstandar og spreidd busetting, og med sterk vekst i folketalet i dei store byområda. Regjeringa fører ein differensiert politikk tilpassa målet om eit moderne transportnett i heile landet. Effektive transport og kommunikasjonsløysingar er avgjerande for å skape vekst og utvikling i næringslivet og oppretthalde livskraftige lokalsamfunn. Det overordna målet for regjeringa sin transportpolitikk er å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvenleg transportsystem som dekkjer behova samfunnet har for transport og som fremjar regional utvikling. For post og telekommunikasjonar er det eit overordna mål å leggje til rette for eit likeverdig tilbod av grunnleggjande post- og teletenester av høg kvalitet og til rimelege prisar for folk og næringsliv over heile landet, og med eit tilfredsstillande breibandstilbod til alle. Hovudprioriteringane i s budsjettforslag for 2012 tek utgangspunkt i hovudmåla for transportpolitikken i St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan : betre framkome og reduserte avstandskostnader for å styrkje konkurransekrafta i næringslivet og for å bidra til å oppretthalde hovudtrekka i busettingsmønsteret transportpolitikken skal byggjast på ein visjon om at det ikkje skal skje ulykker med drepne eller hardt skadde i transportsektoren transportpolitikken skal bidra til å avgrense klimagassutslepp, redusere miljøskadelege verknader av transport og oppfylle nasjonale mål og dei internasjonale pliktene Noreg har på miljøområdet transportsystemet skal vere universelt utforma. Regjeringa har gjennom fleire år trappa opp løyvingane til transportsektoren. Investeringsløftet i Nasjonal transportplan er det største løftet for utbygging av transportinfrastruktur i moderne tid. Med forslaget til statsbudsjett for 2012 held regjeringa fram med å trappe opp løyvingane til veg og jernbane i samsvar med målsettinga i Nasjonal transportplan om å løyve om lag 100 mrd kr meir enn i førre tiårsplan. Betre infrastruktur for veg og jernbane er eit sentralt verkemiddel i regjeringa sitt arbeid for å ta heile landet i bruk og styrkje den langsiktige verdiskapinga. Regjeringa legg i Nasjonal transportplan opp til å styrkje innsatsen både til drift og vedlikehald og til nye utbyggingsprosjekt. Transportbehovet i byområda aukar som følgje av stor vekst i folketalet. Behovet må hovudsakleg møtast ved å satse meir på kollektivtransport. Den betydelege innsatsen til utbygginga av jernbanen som regjeringa legg opp til i Nasjonal transportplan og innfasinga av nytt togmateriell, vil leggje til rette for eit vesentlig betre togtilbod. Regjeringa har også lagt opp til ei betydeleg styrking av vegsektoren. Fleire nye og store vegprosjekt blir sette i gang, og fleire viktige prosjekt blir fullførte. Dette medverkar til å sikre næringsliv og folk flest føreseielege transportar og redusert reisetid. Rassikring er eit viktig tiltak for å skape eit meir føreseieleg transportsystem, særleg på Vestlandet og i Nord-Noreg. Regjeringa følgjer opp Nasjonal transportplan som har lagt opp til ein kraftig auke i innsatsen til rassikring. Ordninga med at overskotsflyplassane betaler for underskotsflyplassane blir vidareført. vil halde fram med å kjøpe flyruter etter anbod der marknaden ikkje leverer eit tilfredsstillande tilbod. Ny avtale med Hurtigruten ASA sikrar daglege seglingar heile året mellom Bergen og Kirkenes og 32 hamner i mellom. Regjeringa har eit mål om at talet på drepne eller hardt skadde i vegtrafikken skal reduserast med minst ein tredel i planperioden. Det var ein reduksjon i talet på hardt skadde og drepne i vegsektoren i Sidan 1970 er talet på drepne i vegtrafikken redusert med 64 pst. og talet på

10 10 Prop. 1 S hardt skadde med om lag 85 pst. I same periode er trafikken meir enn tredobla. Regjeringa vil halde fram med eit systematisk og målretta arbeid for å betre tryggleiken på vegane. I luftfarten og på jernbane skal det høge tryggleiksnivået oppretthaldast. Transportpolitikken skal medverke til å redusere miljøskadelege verknader av transport. CO 2 - avgifta vil framleis vere det viktigaste klimaverkemidlet. Sektoren er òg pålagt drivstoffavgifter og køyretøyavgifter som har stor verknad på utsleppa. M.a. er utsleppa frå nye personbilar redusert med 24 pst. sidan Innsatsen på jernbane og tiltak som styrkjer lokal kollektivtransport og reduserer bruken av bil i tettbygde strok, vil medverke positivt. Gjennom RENERGI-programmet og Transnova vil regjeringa medverke til å få til ei raskare implementering av ny og meir miljøvenleg transportteknologi. Omfanget av reisar i den lokale kollektivtransporten er høgare enn nokon gong. Regjeringa held fram innsatsen med å få fleire til å reise kollektivt og til å sykle og gå. Innsatsen til gangog sykkelvegar, kollektivtrafikktiltak og universell utforming blir auka. Regjeringa vil leggje til rette for at transportsystemet så langt som mogleg skal kunne brukast av alle. Arbeidet med å oppgradere haldeplassar og knutepunkt til universell utforming held fram. Tiltaka for universell utforming medverkar til å heve kvaliteten og gjere kollektivtransport meir attraktivt for alle. Gjennom offentleg regulering og konsesjonsvilkår vil regjeringa sikre eit landsdekkjande tilbod om formidling av leveringspliktige posttenester. Regjeringa vil sikre likeverdige kvalitetstenester til same pris over heile landet. Det inneber m.a. rask framsending av prioritert post, omdeling av post seks dagar i veka og einskapsporto. Den digitale allemannsretten er viktig for å redusere avstandsulemper og gjere det mogleg for alle innbyggjarane å bruke offentlege elektroniske tenester. Med ein dekningsgrad for husstandane på nær 100 pst. på mobil (GSM) og fast og trådlaust breiband har Noreg eit av dei best utbygde ekomnetta i verda. Regjeringa vil likevel halde fram arbeidet med å leggje til rette for breiband med tilstrekkeleg kapasitet til å møte framtidige behov innan skule, helse, næringsliv og hushald over heile landet. Hovudprioriteringar i budsjettet for 2012 (i kr) Kat. Betegnelse Saldert budsjett 2011 Forslag 2012 Pst. endr. 11/ Administrasjon m.m , Luftfartsformål , Vegformål , Særskilte transporttiltak , Jernbaneformål ,7 Sum programområde , Post og telekommunikasjonar ,2 Sum programområde ,2 Sum ,0 Samla budsjettforslag for 2012 er på om lag 31,8 mrd. kr. Budsjettforslaget inneber ein samla vekst i utgiftene på om lag 2,4 mrd. kr, eller 8 pst., samanlikna med saldert budsjett Løyvingane til veg- og jernbanesektoren utgjer om lag 91 pst. av budsjettforslaget. Utgiftene til vegformål er om lag 16,3 mrd. kr og utgjer om lag halvdelen av dei samla utgiftene på budsjettet til departementet. Til jernbaneformål er utgiftene om lag 12,5 mrd. kr, noko som utgjer nærmare 40 pst. av budsjettet. Forslaget til samferdselsbudsjett for 2012 medverkar til eit nytt steg i retning av hovudmåla for transportpolitikken. Budsjettforslaget inneber ein betydeleg auke i den statlege innsatsen både til veg- og jernbaneinfrastruktur. Regjeringa held fram med å trappe opp løyvingane til veg og jernbane i samsvar med Nasjonal transportplan I Nasjonal transportplan er det presentert økonomiske planrammer med høgare årlege gjennom-

11 Prop. 1 S 11 snitt i siste del av planperioden enn første fireårsperiode. Regjeringa har lagt til grunn at satsinga skal fasast inn i økonomien så raskt som mogleg, men innafor dei avgrensingane eit forsvarleg økonomisk opplegg set. Med forslaget til budsjett for 2012 ligg det godt an til at dei økonomiske rammene i dei første fire åra av planperioden kan nåast i Forslaget til løyvingar til Statens vegvesen og Jernbaneverket i 2012 inneber at oppfølginga samla etter tre av fire år av planperioden er på 72,9 pst., med ein noko høgare oppfølgingsgrad for Jernbaneverket (73,9 pst.) enn for Statens vegvesen (72,3 pst.). I forslaget til samferdselsbudsjett for 2012 har regjeringa lagt særleg vekt på å styrkje innsatsen på jernbanen, gjennom ein kraftig auke av løyvingane til Jernbaneverket, statleg kjøp av persontransporttenester med tog og Statens jernbanetilsyn. Til jernbaneformål samla er det foreslått løyvd om lag 12,5 mrd. kr, ein auke på om lag 1 mrd. kr eller 8,7 pst. frå saldert budsjett Jernbanesatsinga i 2012 er ein føresetnad for å kunne innføre ein ny og betre grunnrutemodell for jernbanen i Austlandsområdet. Det høge nivået på vedlikehald og fornying av jernbaneinfrastrukturen aukar ytterlegare i 2012, medan det er funne rom for å starte to nye store prosjekt. Innfasing av nytt og moderne togmateriell er ein viktig del av jernbanesatsinga. I 2012 vil NSB AS etter planane få levert 30 av 50 nye togsett til bruk i lokaltrafikken. Regjeringa har også lagt opp til å styrkje vegsektoren betydeleg i Til Statens vegvesen er det foreslått eit budsjett på om lag 16,3 mrd. kr, ein auke på om lag 1,2 mrd. kr eller 7,8 pst. kr frå saldert budsjett representerer eit trendbrot ved at vedlikehaldsetterslepet ikkje aukar. Vedlikehaldsinnsatsen blir i 2012 vidareført på om lag same nivå. Det er funne rom for å starte fleire nye, store vegprosjekt i I tillegg kan det vere aktuelt med bompengar til fleire nye prosjekt. Det er venta stilt til disposisjon om lag 5,6 mrd. kr i bompengar til statlege vegprosjekt i 2012 og om lag 3,6 mrd. kr i bompengar til fylkesvegnettet, av dette om lag 1,6 mrd. kr til kollektivtiltak. Regjeringa har i Nasjonal transportplan lagt opp til ein kraftig auke i innsatsen til rassikring og foreslår i budsjettet full oppfølging av den økonomiske ramma til rassikring på fylkesog riksvegar i På programområda på veg aukar den høge innsatsen til tryggleikstiltak ytterlegare, medan innsatsen til gang- og sykkelvegar, kollektivtrafikktiltak og universell utforming aukar betydeleg frå Administrasjon, forsking og utvikling Samla budsjettforslag til administrasjon m.m. er på 447,5 mill. kr. Løyvingane til administrasjon m.m. omfattar drift av departementet, deltaking i internasjonale organisasjonar, tilskot til Trygg Trafikk, Syklistenes Landsforening, ITS Norge og departementet sitt arbeid med samferdselsberedskap, og utgjer til saman 199,6 mill. kr. Vidare omfattar programkategorien også løyvingar til utgreiingar, forsking og Transnovaprosjektet. Departementet sin forskingsstrategi er utgangspunktet for mål og prioriteringar av forskingsinnsatsen. Samla er det foreslått å løyve 247,9 mill. kr. Til Transnova-prosjektet er det foreslått 74,8 mill. kr, om lag det same som i saldert budsjett Av denne løyvinga er 20 mill. kr ein del av satsinga til miljøteknologiprogrammet. Luftfartsformål Samla budsjettforslag for luftfartsformål er 977,5 mill. kr. Det er budsjettert med 705,6 mill. kr til kjøp av flytransport, om lag det same nivået som i saldert budsjett I august 2011 lyste ut nytt anbod med sikte på å inngå nye kontraktar for ruteflyging med verknad frå 1. april Dei nye kontraktane vil ha maksimale kontraktlengder på fire og fem år. Til Luftfartstilsynet er det i 2012 foreslått å løyve 183,9 mill. kr og til Statens havarikommisjon for transport 60,6 mill. kr. Det er budsjettert med eit utbyte frå Avinor AS på 502 mill. kr. Vegformål Til vegformål er det i alt foreslått å løyve 16,3 mrd. kr. Forslaget inneber ein auke på om lag 1,2 mrd. kr eller 7,8 pst. frå saldert budsjett Samla budsjettforslag for Statens vegvesen gir etter tredje året i planperioden ei oppfølging på 72,3 pst. av planramma. Det er budsjettert med om lag 7,6 mrd. kr til drift og vedlikehald av riksvegar og trafikant- og køyretøytilsyn, ein auke på 417,3 mill. kr eller 5,8 pst. frå saldert budsjett Med budsjettforslaget kan det bli lagt km asfalt. Til saman er det foreslått å auke løyvingane til investeringar på veg i 2012 med 622 mill. kr eller 9,7 pst. frå saldert budsjett Dette sikrar rasjonell framdrift for dei prosjekta som er sette i gang. Det er budsjettert med 5,6 mrd. kr til riksveginvesteringar på post 30. I tillegg kjem investe-

12 12 Prop. 1 S ringsmidlar til Bjørvika og prosjekta E16 over Filefjell og E6 vest for Alta, som er førte på eigne investeringspostar. Dei føreslåtte løyvingane til rassikring på riks- og fylkesvegnettet utgjer til saman 1 075,3 mill. kr. Det er lagt til grunn startløyving til prosjektering/førebuande arbeid på ein del større prosjekt (over 100 mill. kr) i 2012 og fleire prosjekt vil få anleggstart: E39 Svegatjørn Rådal, Hordaland Rv 9 Krokå Langeid, Aust-Agder E134 Gvammen Århus, Telemark E39 i Sogn og Fjordane (delstrekningar) Rv 5 Loftesnesbrua, Sogn og Fjordane E6 Oppdal sentrum, Sør-Trøndelag E6 Vindalsliene Korporals bru, Sør-Trøndelag E18 Sydhavna, Oslo E134 Skjold Solheim, Rogaland Rv 3 Åsta bru med tilstøytande veg, Hedmark. Nærare utgreiingar og ekstern kvalitetssikring av ei rekkje større prosjekt pågår. Regjeringa vil vurdere desse prosjekta nærare, inkludert tilråingane frå kvalitetssikringsarbeidet, og vil deretter kome tilbake til Stortinget. Regjeringa tek sikte på å vurdere bompengeproposisjonar i 2012 m.a. for desse større prosjekta: E6 Vegpakke Helgeland, første etappe (Mo Bolna), Nordland E6 Hålogalandsbrua, Nordland E6 Ringebu Otta, delstrekning Frya Sjoa, Oppland E6 Minnesund Skaberud, Akershus og Hedmark E16 Fønhus Bagn Bjørgo, delstrekning Fønhus Bagn, Oppland E39 Eiganestunnelen, Rogaland Rv 13 Ryfast, Rogaland. E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen, Møre og Romsdal. I 2012 blir desse større riksvegprosjekta opna for trafikk: E18 Sky Langangen, Vestfold Rv 510 Solasplitten, Rogaland E39 Torvund Teigen, Sogn og Fjordane E39 Kvivsvegen, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal E16 Nestunnelen, Buskerud Rv 706 Dorthealyst Stavne, Sør-Trøndelag. Rassikring på veg er viktig for gjere vegane meir pålitelege og trygge, og er eit område som regjeringa prioriterer. Regjeringa varsla i Nasjonal transportplan ein kraftig auke i rassikringsinnsatsen både på riksvegnettet og det nye fylkesvegnettet. Som for 2011 inneber løyvingsforslaget til rassikringstiltak i 2012 oppfølging av Nasjonal transportplan i budsjettåret. Av midlane til rassikring er 538,4 mill. kr avsett til fylkesvegnettet i Det vil vere eit høgt aktivitetsnivå ved inngangen til På riksvegnettet blir det derfor lagt opp til å vidareføre allereie starta eller vedtekne prosjekt. Det er i tillegg foreslått statlege midlar til anleggsstart på prosjektet E136 Vågstrandstunnelen i Møre og Romsdal, under føresetnad av tilslutning til eit opplegg for delvis bompengefinansiering. Det blir foreslått å løyve 746,6 mill. kr i statlege midlar til trafikktryggleikstiltak, noko som inneber ei overoppfølging av den økonomiske ramma i Nasjonal transportplan etter tre år. Midlane vil i hovudsak bli nytta til tiltak for å hindre dei alvorlegaste ulykkene på riksvegnettet som møteulykker, utforkøyringsulykker og ulykker med påkøyrsel av mjuke trafikantar. I 2012 er det lagt opp til å fullføre fleire strekningar med midtrekkverk. I tillegg vil det i 2012 pågå arbeid med bygging av midtrekkverk på: E16 Vik Ringerike grense, Buskerud E39 Rosseland Storenes bru, Vest-Agder E6 Hagen Gyllan, Sør-Trøndelag E6 Sparbu Mære Vist, Nord-Trøndelag. Regjeringa legg opp til å auke innsatsen på programområda gang- og sykkelvegar og kollektivtransporttiltak/universell utforming. Det er foreslått å setje av 301,6 mill. kr til gang- og sykkelvegar innafor vegbudsjettet, ein auke på om lag 72 mill. kr frå saldert budsjett Til kollektivtiltak og tiltak for universell utforming blir det sett av 156,9 mill. kr, ein auke på om lag 32 mill. kr frå saldert budsjett Regjeringa foreslår at det innafor rentekompensasjonsordninga for fylka i 2012 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarande ein investeringsramme på 2 mrd. kr. Til riksvegferjedrifta er det budsjettert med 491,9 mill. kr. Dette gir om lag same rutetilbod i 2012 som ved utgangen av Det er lagt opp til ein takstauke på 3,1 pst. Særskilde transporttiltak Det er foreslått eit samla budsjett på 1 231,6 mill. kr til særskilde transporttiltak, ein auke på 406,3 mill. kr eller 49,2 pst. frå saldert budsjett Av dette er 738,5 mill. kr sett av til kjøp av sjø-

13 Prop. 1 S 13 transporttenester på strekninga Bergen Kirkenes. Det er avsett 493,1 mill. kr til særskilt tilskot til kollektivtransport. Av dette er 411 mill. kr sett av til belønningsordninga for betre kollektivtransport og mindre bruk av bil i byområda, for å følgje opp allereie inngåtte avtalar og evaluere desse. Til tilgjengetiltak og forsøk med kollektivtransport i distrikta er det sett av høvesvis 45,1 mill. kr og 22 mill. kr. For å medverke til å utvikle ein nasjonal reiseplanleggar og nasjonal forvaltning av system for elektronisk billettering er det sett av inntil 5 mill. kr. Departementet foreslår å setje i gang ei ny forsøksordning med eit forbetra tilbod til TT-brukarar med tunge funksjonshemmingar. Det blir foreslått å setje av 10 mill. kr til ordninga i og Hurtigruten ASA har inngått ein ny avtale for kystruta Bergen Kirkenes for ein periode på åtte år frå 1. januar Den nye avtalen sikrar daglege seglingar heile året mellom Bergen og Kirkenes og til 32 hamner i mellom. Jernbaneformål I budsjettforslaget held regjeringa fram med å styrkje innsatsen på jernbanen. Det er til saman foreslått 12,5 mrd. kr til jernbaneformål, ein auke på om lag 1 mrd. kr eller 8,7 pst. frå saldert budsjett Samla budsjettforslag for Jernbaneverket er på 9,9 mrd. kr, ein auke på 7,4 pst. frå saldert budsjett Budsjettforslaget gir etter tredje året i planperioden ei samla oppfølging på 73,9 pst. av planramma. Medrekna forslaget for 2012 ligg løyvingsforslaget til drift og vedlikehald godt over gjennomsnittleg ramme, med ei oppfølging på 82 pst. Løyvingsforslaget til investeringar er ei ytterlegare styrking frå saldert budsjett Opptrappinga til nivået på ramma i Nasjonal transportplan held fram. Regjeringa har styrkt innsatsen til drift og vedlikehald av jernbaneinfrastrukturen vesentleg dei siste åra. For 2012 foreslår regjeringa 5,2 mrd. kr til drift og vedlikehald, eksl. Gardermobanen. Dette er ein auke på 262,6 mill. kr eller 5,3 pst. frå saldert budsjett Saman med Oslo-prosjektet representerer løyvingane ei markert satsing på vedlikehald og fornying på heile jernbanenettet. Satsinga er nødvendig for å betre standarden på infrastrukturen og gjere togtrafikken meir påliteleg. Det er budsjettert med 4,7 mrd. kr til investeringar i lina, inkl. planlegging av prosjektet Nytt dobbeltspor Oslo Ski som er ført på eigen post. Dette er ein auke på 429,1 mill. kr eller 10,1 pst. samanlikna med saldert budsjett for Løyvinga gjer det mogleg å få til ei rasjonell og kostnadseffektiv gjennomføring av dei store anleggsprosjekta i Til prosjektet Holm Holmestrand Nykirke som starta i 2010, er det avsett om lag 840 mill. kr til vidare framdrift i Til infrastrukturtiltak til omlegging til nytt og betre togtilbod på Austlandet blir det avsett 848 mill. kr. Det er prioritert midlar til desse store prosjekta/tiltaka: fellesprosjektet mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen, nytt dobbeltspor Langset Kleverud på Dovrebanen og ny E6 (firefelts motorveg), med sikte på oppstart 2012 ny jernbanetrasé på strekninga Farriseidet Porsgrunn på Vestfoldbanen, med sikte på oppstart 2012 nytt signalsystem ERTMS med prøvestrekning på Østfoldbanens austre line, med oppstart 2012 Den ekstra innsatsen som er prioritert i Osloområdet gir merkbare effektar på punktlegheit og regularitet. Fornyinga av strekninga mellom Lysaker og Etterstad, inkl. Oslo-tunnelen, vil bli ferdig i løpet av Det er sett av 570 mill. kr til dette. I tillegg blir det prioritert betydelege midlar til programområda kapasitetsaukande tiltak, stasjonar og knutepunktutvikling og tryggleik og miljø. Regjeringa er oppteken av å sikre eit godt og stabilt jernbanetilbod. Det er foreslått å løyve 2,5 mrd. kr til statleg kjøp av persontransporttenester med tog i Dette er ein auke på 296,6 mill. kr eller 13,4 pst. frå saldert budsjett for Auken heng i stor grad saman med ei gradvis innføring av 50 nye togsett i togdrifta og er ein del av førebuingane til innføringa av ny grunnrutemodell på Austlandet. I tillegg til å dekkje togtilbodet frå NSB AS omfattar løyvinga i 2012 persontransporttenester på Gjøvikbanen, Bratsbergbanen, Ofotbanen og på strekninga Oslo Karlstad Stockholm. Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått å løyve 75,6 mill. kr i Løyvinga til drift av Statens jernbanetilsyn aukar med 5,3 mill. kr, eller 10,3 pst. frå saldert budsjett Statens jernbanetilsyn tek frå 1. januar 2012 over tilsynsansvaret for tau- og kabelbanar og park- og tivolianlegg frå Det norske Veritas. Det er avsett 18,7 mill. kr til tilsynet med tau- og kabelbanar og tivoli og parkanlegg i 2012.

14 14 Prop. 1 S Det er budsjettert med eit utbyte på 76 mill. kr frå NSB AS og 5,3 mill. kr frå Bane Service AS. Post og telekommunikasjonar Til post og telekommunikasjonar samla er det budsjettert med utgifter på 297,8 mill. kr, ein reduksjon på 255,4 mill. kr eller 46,2 pst. frå saldert budsjett Reduksjonen er knytt til statleg kjøp av post- og banktenester. Det er foreslått å løyve 89 mill. kr til dette formålet i For Post- og teletilsynet er det foreslått å løyve 208,8 mill. kr i Det er budsjettert med eit utbyte frå Posten Norge AS på 156 mill. kr.

15 Prop. 1 S 15 2 Oversiktstabellar for budsjettforslaget Utgifter fordelt på kapitler Kap. Betegnelse Administrasjon m.m. Regnskap 2010 Saldert budsjett 2011 Forslag 2012 (i kr) Pst. endr. 11/ , Forskning og utvikling mv ,8 Sum kategori ,4 Luftfartsformål 1310 Flytransport , Tilskudd til regionale flyplasser , Luftfartstilsynet , Statens havarikommisjon for transport ,7 Sum kategori ,1 Vegformål 1320 Statens vegvesen ,8 Sum kategori ,8 Særskilte transporttiltak 1330 Særskilte transporttiltak ,2 Sum kategori ,2 Jernbaneformål 1350 Jernbaneverket , Persontransport med tog , Statens jernbanetilsyn ,5 Sum kategori ,7 Sum programområde ,1

16 16 Prop. 1 S Kap. Betegnelse Post og telekommunikasjoner Regnskap 2010 Saldert budsjett 2011 Forslag 2012 (i kr) Pst. endr. 11/ Posttjenester , Post- og teletilsynet ,3 Sum kategori ,2 Sum programområde ,2 Sum utgifter ,0 Inntekter fordelt på kapitler Kap. Betegnelse Administrasjon m.m. Regnskap 2010 Saldert budsjett 2011 Forslag 2012 (i kr) Pst. endr. 11/ ,8 Sum kategori ,8 Luftfartsformål 4312 Oslo Lufthavn AS , Luftfartstilsynet , Statens havarikommisjon for transport Renter av lån til Oslo Lufthavn AS , Aksjer i Avinor AS ,4 Sum kategori ,1 Vegformål 4320 Statens vegvesen , Svinesundsforbindelsen AS , Renter av Svinesundsforbindelsen AS ,9 Sum kategori ,3 Jernbaneformål 4350 Jernbaneverket , Statens jernbanetilsyn Aksjer i NSB AS ,4

17 Prop. 1 S 17 Kap. Betegnelse 5623 Aksjer i Baneservice AS ,6 Sum kategori ,4 Sum programområde ,9 Post og telekommunikasjoner Regnskap Posttjenester Saldert budsjett 2011 Forslag Post- og teletilsynet , Aksjer i Posten Norge AS (i kr) Pst. endr. 11/12 Sum kategori ,5 Sum programområde ,5 Sum inntekter ,5

18 18 Prop. 1 S Diverse tabellar Bruk av stikkordet «kan overførast» på andre postar enn postgruppe (i kr) Kap. Post Nemning Overført til 2011 Forslag Samferdselsforsking Tilskot til miljøvenleg transport, Transnova-prosjektet Kjøp av innanlandske flyruter Tilskot til ikkje-statlege flyplassar Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn m.m Vederlag til OPS-prosjekt Tilskot til rassikring på fylkesvegnettet Kjøp av riksvegferjetenester Særskilt tilskot til kollektivtransport Drift og vedlikehald Drift og vedlikehald av Gardermobanen Kjøp av persontransport med tog Tilskot til teletryggleik og -beredskap For fleire av postane kan ein forklare stikkordet med at prosjekt/tiltak som får tilskot frå løyvinga over den einskilde posten, kan gå over fleire år. Tilskot blir i hovudsak utbetalt etter framdrift, og sluttutbetaling vil ikkje finne stad før prosjektet er gjennomført. For kap. 1310, post 70, kan stikkordet forklarast med at endringar i rammevilkår som gir grunnlag for nye forhandlingar, og kostnadsendringar som følgje av nye kontraktar, gjer at det kan vere vanskeleg å budsjettere utbetalingane presist for det einskilde året. Løyvinga på kap. 1311, post 71, kan overførast fordi delar av tilskotet blir utbetalt på etterskot. For 20-postane på kap og 1350 er årsaka til stikkordet m.a. at dei blir nytta til tiltak som går ut over budsjettåret og/eller materiellinnkjøpa. Innafor budsjetta til Statens vegvesen og Jernbaneverket er det dessutan i stor grad mogleg å omdisponere midlar mellom dei ulike postane. Ein del av løyvinga på kap. 1351, post 70, gjeld resultatavhengig tilskot/bonusutbetaling som blir utbetalt etterskotsvis, noko som ikkje alltid skjer i budsjettåret.

19 Prop. 1 S 19 Endringar i budsjettet på utgiftskapittel etter saldert budsjett 2011 Kap. Post Prop. S Innst. S Saldert budsjett 2011 Endring (i 1000 kr) Revidert budsjett Endringar i budsjettet på inntektskapittel etter saldert budsjett 2011 Kap. Post Prop. S Innst. S Saldert budsjett 2011 Endring (i 1000 kr) Revidert budsjett

20 20 Prop. 1 S

21 Del II Nærmere om de enkelte budsjettforslag

22 22 Prop. 1 S

23 Prop. 1 S 23 4 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv. Programområde 21 Innenlands transport Programkategori Administrasjon m.m. Utgifter under programkategori fordelt på kapitler (i kr) Kap. Betegnelse Regnskap 2010 Saldert budsjett 2011 Forslag 2012 Pst. endr. 11/ , Forskning og utvikling mv ,8 Sum kategori ,4 Inntekter under programkategori fordelt på kapitler (i kr) Kap. Betegnelse Regnskap 2010 Saldert budsjett 2011 Forslag 2012 Pst. endr. 11/ ,8 Sum kategori ,8 Bevilgningene under programkategori Administrasjon m.m. dekker s driftsutgifter, deltakelse i internasjonale organisasjoner innen transport og kommunikasjon, tilskudd til trafikksikkerhetsformål, samt tilskudd til samferdselsberedskap. Programkategorien omfatter videre bevilgninger til departementets innsats på forskning og utvikling mv., herunder bevilgninger til Transnova-prosjektet. Samlet budsjettforslag for programkategorien er på 447,5 mill. kr, en økning på 19 mill. kr eller 4,4 pst. fra saldert budsjett Det er foreslått 135,2 mill. kr til s driftsbudsjett og 30,7 mill. kr til departementets deltakelse i internasjonale organisasjoner. Videre er det foreslått 31,1 mill. kr i tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. Av dette tilskuddet foreslås 28,1 mill. kr tildelt Trygg Trafikk, 1,5 mill. kr til ITS Norge og 1,5 mill. kr til Syklistenes Landsforening. Til tilskudd til samferdselsberedskap foreslås det 2,6 mill. kr. Det er foreslått et samlet budsjett på 247,9 mill. kr til s arbeid med forskning og utvikling mv., en økning på 6,8 mill. kr eller 3,1 pst. fra saldert budsjett Til s utredningsvirksomhet mv. er det foreslått 17,6 mill. kr, om lag samme nivå som i Det er foreslått 155,5 mill. kr til forskning, en økning på 4,7 mill. kr fra saldert budsjett Forskningsmidlene er som tidligere år i hovedsak tenkt å gå til transportforskning og forskning på elektronisk kommunikasjon, samt ulike programmer i regi av Norges forskningsråd. Til Transnova-prosjektet er det foreslått 74,8 mill. kr, om lag det samme som i saldert budsjett Av forslaget til bevilgning til Transnova er 20 mill. kr knyttet til regjeringens miljøteknologiprogram.

24 24 Prop. 1 S Nærmere om budsjettforslaget s prioriteringer gjøres på grunnlag av de overordnede sektorpolitiske målene som gis ved Stortingets behandling av Nasjonal transportplan og andre proposisjoner og meldinger. Prioriteringer innenfor departementets driftsbudsjett følger også av virksomhetsinterne mål fastlagt i personal-, IKT- og kompetanseplan. Departementets forskningsstrategi er utgangspunktet for mål og prioriteringer av forskningsinnsatsen. Mål og prioriteringer innenfor s ansvarsområde realiseres i første rekke ved den politikken som utformes og ved de bevilgningene som stilles til disposisjon til ulike formål og etater som ligger under departementets ansvarsområde. For konkret rapportering innenfor de ulike sektorene vises det til postomtalene for de ulike fagområdene, samt øvrige omtaler i budsjettproposisjonen. Kap (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2010 Saldert budsjett 2011 Forslag Driftsutgifter Tilskudd til internasjonale organisasjoner Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv Tilskudd til samferdselsberedskap Sum kap Post 01 Driftsutgifter Det foreslås bevilget 135,2 mill. kr til driften av, en økning på 7,2 mill. kr eller 5,6 pst. fra saldert budsjett Det har de siste årene bl.a. vært en betydelig økning i aktivitetsomfanget innenfor veg og jernbane. Dette har medført større arbeidsbelastning for departementet og behov for å styrke bemanningen. I 2011 er bevilgningen på posten økt med 3 mill. kr, jf. Prop. 120 S/Innst. 420 S ( ). Bevilgningen på posten skal dekke lønn og godtgjørelser til ansatte i departementet. For øvrig skal bevilgningen i hovedsak dekke husleie, anskaffelser av maskiner, IT-materiell og programvare, inventar og utstyr, samt øvrige utgifter vedrørende drift av departementets lokaler, utgifter til tjenestereiser, kompetanseutviklingstiltak og kjøp av konsulenttjenester. Det er også satt av midler til stillingen som samferdselsråd i Brussel. Pr. 1. mars 2011 hadde 133 tilsatte. Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner Det foreslås bevilget 30,7 mill. kr, en økning på 4 mill. kr fra saldert budsjett I 2011 er posten økt med 2,3 mill. kr, jf. Prop. 120 S/Innst. 420 S ( ). Bevilgningen skal finansiere kontingenter til Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner og programmer m.m. innen transport og kommunikasjon. Utgiftene har økt de siste årene som følge av valutakursendringer og endringer i aktivitetsnivået i enkelte organisasjoner. er medlem av følgende internasjonale organisasjoner/eu-programmer: Den internasjonale teleunion (ITU), Verdenspostforeningen (UPU), Den europeiske post- og teleorganisasjon (CEPT), Det europeiske jernbanebyrå (ERA), luftfartsorganisasjonene ECAC og ICAO, Det europeiske byrå for flysikkerhet (EASA), Den internasjonale jernbaneorganisasjon (OTIF), Den internasjonale organisasjonen for offentlig transport (UITP), Det europeiske nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrået (ENISA), Det internasjonale transportforum (ITF), samt EU-programmene om forbedring av godstransportsystemets miljøegenskaper (Marco Polo II), internettsikkerhet (safer internet ), samt ISA (Interoperability Solutions for European Public Administrations ). Videre omfatter bevilgningen kostnader til Nordlig Dimensjon Partnerskap for Transport og Logistikk (ND PTL).

25 Prop. 1 S 25 Marco Polo II-programmet gir startstøtte til bedrifter som ønsker å legge om sin transport fra veg til mer miljøvennlig transport med jernbane eller på sjøen. Inneværende program løper fram til Norges deltakelse i programmet finansieres av Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og. Programmet har ikke oppnådd målsettingen når det gjelder overføring av gods fra veg til bane eller sjø på europeisk basis. For norske aktører har overføringen likevel vært god. Programmet skal evalueres, og resultatene tas med i vurderingen av om ordningen skal videreføres etter Norske prosjekter har i flere år vært blant dem som tilfredsstiller kravene og har mottatt startstøtte fra Marco Polo II-programmet. I 2011 har det norske prosjektet ACE Green (Arctic Central European Green Transport) kvalifisert seg. Prosjektet går ut på å frakte fersk fisk fra Norge til Russland og Polen, samt noe til Finland. Innenfor rammene av den nordlige dimensjon ble det i 2009 opprettet et partnerskap for transport og logistikk mellom EU, Russland, Hviterussland og Norge. Fra EU-siden deltar Europakommisjonen, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Polen, Litauen, Latvia og Estland. Formålet er å forbedre transportforbindelsene og logistikken mellom partnerlandene på en slik måte at det stimulerer til bærekraftig økonomisk vekst i området. En rullerende handlingsplan for utbygging av infrastruktur og andre tiltak vil bli hovedinstrumentet i partnerskapet. Hver partner treffer på selvstendig grunnlag beslutninger om investeringer på sitt territorium og finansiering av disse. Partnerskapets rolle skal være å bidra til erfaringsutveksling, samordning og effektiv gjennomføring på tvers av landegrensene. Partnerskapet vil representere et forum hvor samarbeidet foregår mellom likestilte parter og drives på basis av konsensus. Det har en varighet på fem år, men kan forlenges. Formannskapet for styringsgruppen og høynivågruppen rullerer. I 2011 leder Norge styringsgruppen og overtar i 2012 ledelsen for høynivågruppen. Det er etablert et felles transportnettverk som gjenspeiler de nasjonale og regionale prioriteringene. Handlingsplanen vil omhandle tiltak i dette transportnettverket. Sekretariatet som er lagt til den Nordiske Investeringsbanken i Helsinki, blir fullt operativt i Norges bidrag til å dekke sekretariatskostnadene i 2012 er euro som fordeles likt mellom Utenriksdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og som koordinerer den norske deltakelsen. 18 pst. av kontingenten for ITU og 16 pst. av kontingenten til UPU blir refundert av Utenriksdepartementet, jf. kap. 4300, post 01. Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål Det foreslås bevilget 31,1 mill. kr til tilskudd til trafikksikkerhetsformål, en økning på 0,9 mill. kr i fra saldert budsjett for Av dette foreslås Trygg Trafikk tildelt 28,1 mill. kr, om lag samme nivå som i Syklistenes Landsforening foreslås tildelt 1,5 mill. kr, en videreføring av beløpet fra 2011, mens ITS Norge foreslås bevilget 1,5 mill. kr, en økning på 0,1 mill. kr fra saldert budsjett for Trygg Trafikk er en landsomfattende, uavhengig organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og skal i henhold til vedtektene fungere som et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter. Organisasjonen er en viktig pådriver og har et særlig ansvar for trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet. Trygg Trafikk arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, med særlig vekt på barn og unge. Organisasjonen fungerer som kunnskapsformidler og et kompetansesenter for trafikkopplæring for barn og unge bl.a. gjennom å utarbeide læremidler, arrangere kurs og tilby veiledning. På bakgrunn av økt tilskudd i 2010 og 2011 har Trygg Trafikk satset spesielt på ungdomstiltak og aktiviteter knyttet til videreutvikling av kompetansesenteret. Trygg Trafikk har bl.a. videreført og styrket ambassadørordningen for trafikkopplæring i grunnskolen og utviklingen av læremidler. Trygg Trafikk har i flere år samarbeidet med Utdanningsdirektoratet og Statens vegvesen for å styrke trafikkopplæringen i skolen. Dette arbeidet vil bli videreført i Trygg Trafikk har i rollen som kunnskapsformidler et spesielt fokus på sikkerhet for myke trafikanter og bruk av personlig verneutstyr, og kampanjene knyttet til bruk av sykkelhjelm, bakovervendt sikring av barn i bil og bruk av refleks som tema. Kampanjene er planlagt videreført i Finansieringen av Trygg Trafikk skjer dels gjennom statstilskudd og dels gjennom andre tilskudd og egne inntekter. Det statlige tilskuddet vil utgjøre om lag 48 pst. av organisasjonens samlede budsjetterte inntekter for Syklistenes Landsforening arbeider for å fremme sikrere og bedre tilrettelagt sykkeltrafikk. Satsing på sykkel er et prioritert område for regjeringen, som ønsker å øke andelen syklende.

26 26 Prop. 1 S foreslår å videreføre driftstilskuddet på 1,5 mill. kr også for ITS Norge arbeider for økt bruk av multimodale, intelligente transportsystemer og tjenester gjennom nettverksbygging, samordning og utvikling av IKT-baserte tjenester og bistår også norsk næringsliv internasjonalt. ITS Norge som er en ideell forening, har medlemmer fra transport- og IT-næringen, forskningsmiljøene og offentlige myndigheter. Foreningen er også medlem av internasjonalt nettverk og deltar bl.a. i samarbeid om harmonisering av ITS internasjonalt. ITS Norge utfører et viktig arbeid for å bidra til at politiske målsettinger om bruk av ITS kan nås. For 2012 foreslås det tildelt 1,5 mill. kr til ITS Norge. Post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap Det foreslås bevilget 2,6 mill. kr for Bevilgningen skal bl.a. dekke utgifter til fylkeskommunenes deltakelse i den nasjonale sivile transportberedskapen, til øvelser, planverksarbeid mv. innen samfunnssikkerhet og beredskap i Avinor AS og Posten Norge AS, samt til havneberedskapsøvelser. Også midler til ordningen for reservedelslagring finansieres over denne posten. I 2012 vil i tillegg bevilgningen dekke tilskudd til arbeid Norsk institutt for luftforskning utfører på området vulkansk aske. Kap (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2010 Saldert budsjett 2011 Forslag Refusjon fra Utenriksdepartementet Refusjon av foreldrepenger Refusjon av sykepenger 741 Sum kap Post 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet Enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner kan i samsvar med statistikkdirektivene til OECD/ DAC (Development Assistance Committee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Inntektsanslaget for 2012 på 2,2 mill. kr gjelder 18 pst. av bidrag til ITU og 16 pst. av bidraget til UPU, jf. omtale av kap. 1300, post 70. Det vises for øvrig til omtale under Utenriksdepartementets kap. 170 FN-organisasjoner mv., post 78 Bidrag til andre FN-organisasjoner mv. Kap Forskning og utvikling mv. (i kr) Post Betegnelse Regnskap 2010 Saldert budsjett 2011 Forslag Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv Samferdselsforskning, kan overføres Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova- prosjektet, kan overføres Sum kap Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. Det foreslås å bevilge 17,6 mill. kr til s utredningsvirksomhet mv. som er om lag samme nivå som i saldert budsjett Hovedformålet med s utredningsaktivitet er å bedre kunnskaps-

27 Prop. 1 S 27 grunnlaget for samferdselspolitiske beslutninger og slik sett legge til rette for en mer effektiv utnyttelse av ressursene i sektoren. Departementet legger stor vekt på at ferdige forsknings- og utredningsprosjekter formidles til offentligheten. Hovedregelen er at alle prosjekter som finansierer, gjøres tilgjengelig på websidene til departementet eller på annen måte. I 2011 er det i gang eller utført utredninger om bl.a. virkninger for luftfarten av askekrisen, innfasing av lav- og nullutslippsbiler, bedre statistikk om tilgang til parkering og om den videre utviklingen av norsk jernbane. og Fiskeri- og kystdepartementet har som oppfølging av regjeringens nordområdestrategi, gitt etatene i oppdrag å utrede en strategisk studie av infrastrukturbehov i nord. Denne studien ble overlevert departementene juni 2011 og er nærmere omtalt i del III i proposisjonen. På trafikksikkerhetsområdet blir det bl.a. gjennomført arbeid med oppdatering av Trafikksikkerhetshåndboka. Det flerårige prosjektet med den første nasjonale varestrømsanalysen ble sluttført i Dette prosjektet bedrer oversikten over godsstrømmene i Norge og gir et langt bedre utgangspunkt for modell- og prognosearbeidet. Videre ble det i 2010 brukt midler på den nasjonale reisevaneundersøkelsen og innhenting av annen nødvendig statistikk. I samarbeid med transportetatene er det gjennomført et prosjekt som gir oppdaterte verdier for tids- og miljøkostnader m.m. Dette er tallmateriale som inngår i nyttekostnadsanalyser. I tillegg til utredninger i tilknytning til miljø og trafikksikkerhet vil det i 2012 også bli nyttet midler til å sikre innhenting og bearbeiding av nødvendig statistikk fra transportområdet. Videre vil bevilgningen bli anvendt til analyser og metodeutvikling relatert til arbeidet med Nasjonal transportplan, transportplanlegging og til andre spesifikke problemstillinger for de enkelte transportsektorer. Utredninger knyttet til s rolle innenfor områdene samfunnssikkerhet og beredskap finansieres også over denne posten. Det vil bli satt av midler til en helikoptersikkerhetsstudie for innenlandsoperasjoner. Post 50 Samferdselsforskning Det foreslås bevilget 155,5 mill. kr, en økning på 4,7 mill. kr fra saldert budsjett Forskningsmidlene for 2012 er planlagt fordelt med 74,5 mill. kr til forskning på elektronisk kommunikasjon og 81 mill. kr til transportforskning. Norges forskningsråd mottar tilskudd fra i alt 16 departementer. Det ble fra og med budsjettåret 2010 etablert et felles mål- og resultatstyringssystem for departementenes tildelinger av midler til Norges forskningsråd. For nærmere omtale vises det til Prop. 1 S ( ) fra Kunnskapsdepartementet. følger opp sektoransvaret for forskning ved å tildele midler til forskningsprogrammer. Programmene gjennomføres i regi av Norges forskningsråd. En viktig oppgave for Norges forskningsråd er å sikre at resultatene av samferdselsforskningen blir formidlet til ulike brukere, beslutningstakere og forskningsmiljøene på en god måte. Transportforskning Formålet med transportforskningen er å framskaffe grunnleggende kunnskap om transportmarkedene, virkninger av transport, nye teknologiske muligheter og transportpolitiske virkemidler med sikte på en mer effektiv, miljøvennlig og sikker transport. Transportpolitikken preges av komplekse sammenhenger og vanskelige avveininger mellom goder og ulemper. Beslutninger bør i størst mulig grad baseres på et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Departementet foreslår å konsentrere forskningsinnsatsen til de tre strategisk viktige områdene klimarelatert forskning, smartere gods- og logistikkløsninger og transportsikkerhet. I tillegg foreslås det å sette av midler til strategiske instituttsatsinger ved Transportøkonomisk institutt. Gjennom støtte til RENERGI-programmet vil bidra til å utvikle kunnskap og løsninger som gir grunnlag for mer miljøvennlig transport. I 2011 har en rekke prosjekter fått støtte fra RENERGI, særlig innen utvikling og bruk av andregenerasjons biodrivstoff, hydrogen og elbilteknologi. Gjennom RENERGI-programmet gis det også støtte til samfunnsvitenskapelige prosjekter som bl.a. skal identifisere barrierer og virkemidler for mer miljøvennlig transport. RENERGI og Transnova, som omtales under post 72, samarbeider nært for å koordinere innsatsen. Forskningsprogrammet SMARTRANS videreføres i 2012 på samme nivå som i Programmet bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget for næringslivets transporter og skal fremme transportløsninger som er bærekraftige og energieffektive. Det pågår en rekke prosjekter. Interessen for å delta har vært økende. Programmet avsluttes etter planen i 2013.

28 28 Prop. 1 S mener at det fortsatt er viktig å utvikle kostnads- og miljømessig effektive løsninger som kan styrke norsk næringslivs konkurranseevne, og at det fortsatt vil være behov for ny kunnskap på dette området. Departementet tar derfor sikte på å finansiere forskningsaktivitet som kan bidra til økt kunnskap om smartere godstransport og logistikkløsninger også etter Ikke minst blir dette viktig for å følge opp tiltak og bestemmelser som følger av det videre arbeidet med EUs hvitbok om transportpolitikken. Forskningsprogrammet TRANSIKK ble i 2010 etablert i regi av Norges forskningsråd. Programmet viderefører satsningen på forskning om transportsikkerhet som i perioden ble gjennomført i RISIT (Risiko og sikkerhet i transportsektoren). Til sammen utgjør disse to programmene en langsiktig satsning på transportsikkerhet. TRANSIKK skal bl.a. finansiere forskning som gir bedre grunnlag for beslutninger, styrker norske forskningsmiljøer og rekrutteringen av forskere innen feltet, skaper flere møteplasser for forskere og brukere og legger til rette for aktiv kunnskapsdeling og diskusjon av forskningsresultater. TRANSIKK vil ha en bred tilnærming til risiko og sikkerhet og stimulere til forskning på tvers av transportformene innen hovedtemaene regulering, styring og håndtering, sikkerhetskultur og teknologi, og transportsikkerhet. TRANSIKKs programperiode er Det foreslås også å sette av midler til strategiske satsinger ved Transportøkonomisk institutt. Midlene er en del av den statlige finansieringen av forskningsinstitutter og brukes til langsiktig kunnskapsoppbygging bl.a. innenfor trafikksikkerhet, miljø, jernbanetransport og næringslivets transporter. Program for overordnet transportforskning (POT) som drives av, er rettet mot overordnede transportpolitiske problemstillinger. Det skal gi økt kunnskap på områder som er viktige i arbeidet med Nasjonal Transportplan. I løpet av 2011 sluttføres fem prosjekter innenfor temaene Drift og vedlikehold, Alternative finansieringsformer, Mernytte i Transport og Aldring av befolkningen betydninger for transportsektoren. Dette er den femte utlysningsrunden siden programmets start i Det legges ikke opp til ny utlysning i Forskning på elektronisk kommunikasjon Målet med bevilgningen til forskning på elektronisk kommunikasjon er å sikre brukere i hele landet gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, samt bidra til innovasjon og videre utvikling i bransjen. Departementets sektoransvar for forskning på elektronisk kommunikasjon blir i første rekke fulgt opp gjennom finansiering av programmer i regi av Norges forskningsråd. Programmene dekker både teknologiske, næringsmessige og samfunnsmessige problemstillinger innen ekomsektoren. Norges forskningsråd har samlet mye av forskningsaktivitetene i store forskningsprogrammer. Store forskningsprogrammer skal heve det enkelte forskningsfelt ved å koble grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon på tvers av fag og sektorer. Programmet for kjernekompetanse og verdiskaping i IKT, VERDIKT, ivaretar i hovedsak s ansvarsområder innen forskning på elektronisk kommunikasjon. Programmets visjon er at norsk IKT-forskning skal gjøre Norge ledende i å utvikle og bruke kunnskap for samhandling, innovasjon og verdiskaping i et IKT-basert nettverkssamfunn. Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur er en sentral del av forskningsaktiviteten i programmet. Aktivitetene i VERDIKT blir finansiert av Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og. Programperioden for VERDIKT løper fram til Programmet prioriterer prosjekter som er meget aktuelle for s ansvarsområder og er rettet mot utvikling av kunnskap innen: brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og programvareteknologi kommunikasjonsteknologi og infrastruktur sikkerhet, personvern og sårbarhet samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle utfordringer For 2012 vil fortsatt hoveddelen av departementets forskningsmidler til teleforskning inngå i VERDIKT. Bevilgningsnivået fra 2011 foreslås videreført i Simula-senteret mottar en grunnfinansiering fra. Denne bevilgningen foreslås opprettholdt i Senteret driver grunnleggende forskning innen programvareutvikling knyttet til utvikling og bruk av nettbaserte produkter og tjenester. Forskningen spenner om ulike problemstillinger fra utvikling av programvare og komponenter i større systemer, til analyse, utvikling og bruk av store nettbaserte programsystemer. Senteret har oppnådd gode resul-