BKK Produksjon AS. Overføring av Vossadalsvatnet i Kvam herad, Hordaland. Konsekvenser for jord- og skogbruk

Transkript

1 BKK Produksjon AS Overføring av Vossadalsvatnet i Kvam herad, Hordaland Konsekvenser for jord- og skogbruk

2 2

3 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: / Kunde: BKK Produksjon AS Overføring av Vossadalsvatn i Kvam herad, Hordaland Konsekvenser for jord- og skogbruk Sammendrag: Se kapittel 1. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Mats Finne Kontrollert av: Mona Mortensen Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Silje Aksnes/ BAP Oppdragsleder / avd.: Mona Mortensen/ BAP

4 4

5 FORORD På oppdrag fra BKK Produksjon AS har SWECO Norge utarbeidet en fagrapport for temaet jord- og skogbruk. Rapporten er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planene om overføring av Vossadalsvatnet i Kvam herad, Hordaland. Fagansvarlig for temaet er Cand.scient. Mats Finne. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Arne Andreas Riisnes. Vi takker for samarbeidet! Sarpsborg, 1.desember 2011 Mats Finne i

6

7 Innhold 1 Samandrag Metode og datagrunnlag Status- og verdisetting for omtalte område Konsekvensar Anleggsfasen Driftsfasen Avbøtande tiltak og oppfølgjande undersøkingar Innledning Bakgrunn og formål Innhold og avgrensning Avgrensing mot andre fagutredninger Metode og datagrunnlag Avgrensing av undersøkelsesområde og influensområde Datagrunnlag Metode Statusbeskrivelse og verdisetting Vurdering av tiltakets omfang Fastsetting av konsekvensgrad alternativet Tekniske planer Om prosjektet Teknisk plan Hovuddata Reguleringar Inntak Dam Vassvegar Vegar, transport og plassering av massar og riggareal Driftsopplegg Elektriske anlegg og overføringsleidningar Kapasitetsforholda i overføringsnettet i området Anleggskraftlinjer Områdebeskrivelse Statusbeskrivelse og verdivurderinger Skogbruk Jordbruk Innmark i

8 6.2.2 Utmarksbeite Tamrein Verdivurdering Konsekvenser av tiltaket alternativet Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser i driftsfasen Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Forslag til avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Referanser Skriftlige kilder Kilder på internett Muntlige kilder Vedleggsliste Vedlegg 1 Konsekvensmatrise ii

9 1 Samandrag BKK Produksjon AS har planar om overføring av Vossadalsvatnet i Øystesevassdraget til Svartavatnet i Samnangervassdraget. Overføringa er rekna å kunne gje ein produksjonsauke på 38 GWh i BKK sine eksisterande kraftverk i Samnanger i eit midlare år. Etter plan- og bygningslova skal vasskraftprosjekt med årleg produksjon på meir enn 40 GWh konsekvensutgreiast med omsyn til verknader for miljø, naturressursar og samfunn. Vasskraftprosjekt mellom 30 og 40 GWh skal vurderast for konsekvensutgreiing. Dette overføringsprosjektet er underlagt krav om konsekvensutgreiing og BKK Produksjon AS har utarbeidd melding med framlegg til utgreiingsprogram. Denne utgreiinga for tema jord- og skogbruk er utarbeidd med sikte på å oppfylle krava i utgreiingsprogrammet for gjeldande fagområde. 1.1 Metode og datagrunnlag Konsekvensar er vurdert innanfor et område med buffer sone på ca. 2 km omkring dei planlagde inngrepsstadene og langs Vossadalselvi frå Vossadalsvatnet til Fitjadalsvatnet. Datagrunnlaget er kontakt med landbrukarar i området, reineigarar, landbruksavdelinga i Kvam herad, samt søk i markslagskart og beitebrukskart frå Institutt for Skog og Landskap. Verdivurdering og konsekvensvurdering følgjer Statens vegvesen handbok 140 og Landbruksdepartementets rettleiar Konsekvensutredninger og Landbruk (1998). 0-alternativet vurderast å være dagens situasjon. 1.2 Status- og verdisetting for omtalte område I Vossadalen/Fitjadalen er det hovudsakleg lauvskog, men med enkelte bestandar planta granskog nedst i dalen med høy og til dels svært høy bonitet. Verdien for skogbruk er sett til middels. Innmarksareala nedst i Fitjadalen er hovudsakleg overflatedyrka jord, noe innmarksbeite og noe fulldyrka jord. Teigane er små til middels store, og er vurdert å være av middels/liten verdi. Utmarksareala nyttast til utmarksbeite primært for sau. Tettleik av dyr på utmarksbeite er normalt, samanlikna med omkringliggande fjellområde. Verdien av utmarksbeite er sett til middels. Dei sentrale fjellområda mellom Voss og Hardangerfjorden, deriblant området kring Fuglafjell og Nuten, er vurdert som viktige for tamrein i området. Truleg føregår mykje av kalvinga her, og området er viktig for vinterbeite i år med mye snø. Verdien er sett til stor. 1

10 1.3 Konsekvensar Anleggsfasen Anleggsmaskiner, sprenging og økt menneskeleg tilstedeværing vil i første rekke påverke rein. Det vil være negativt om anleggsarbeida føregår i kalvingstida om våren. For landbruket ellers er ikkje anleggsfasen vurdert å få vesentlege konsekvensar Driftsfasen I driftsfasen er påverknad på jordbruk, skogbruk og tamrein vurdert å bli ubetydeleg. For sau er det vurdert at sjølvgjerdeeffekten av Vossadalselvi mellom Vik/Mo beitelag og Øystese beitelag vil opphøre langs deler av elveleie på grunn av sterkt redusert vassføring. Dette er vurdert å gi middels stor negativ påverknad, og konsekvensen vert middels negativ. Den samla konsekvensen av utbygginga er vurdert å bli middels negativ (--) i driftsfasen. 1.4 Avbøtande tiltak og oppfølgjande undersøkingar For å unngå samanblanding av sau frå ulike beitelag bør det byggjast eit gjerde i den øvre del av elva som får sterkt redusert vassføring. Om det byggjast eit gjerde som gir tilsvarande eller betre gjerdeeffekt som elva hadde før overføringa, vurderast konsekvensen av tiltaket for utmarksbeite for sau å bli ubetydeleg. Av omsyn til tamrein i området bør ein søke å unngå anleggsarbeid i kalvingstida om våren. Særleg bør ein unngå helikoptertrafikk i området i denne perioden. Problem med blanding av sau frå ulike beitelag som følgje av redusert gjerdeeffekt av Vossadalselva bør følgjast opp. Gjerde bør eventuelt verte forlenga om det viser seg å bli utstrakt blanding av sau. 2

11 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på oppdrag fra BKK Produksjon AS i forbindelse med planlegging av overføring av Vossdalsvatnet fra Øystesevassdraget i Kvam herad til Samnangervassdraget i Samnanger kommune i Hordaland. Utredningen dekker tema jord- og skogbruk. Rapporten inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og vurdering av mulige konsekvenser av det planlagte tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser. 2.2 Innhold og avgrensning Utredningen tar for seg planlagte overføring med dam, inntak, overføringstuneller, tunellpåhugg, veger, riggplasser og deponier. NVE har i utredningsprogrammet for tiltaket ( ) slått fast hva som skal beskrives når det gjelder konsekvenser for fagtema jordog skogbruk. Naturressurser Tiltakets konsekvenser i anleggs- og driftsfasen skal vurderes for alle deltemaene. For hvert deltema skal også mulige avbøtende tiltak vurderes i forhold til de eventuelle negative konsekvenser som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket. Jord- og skogressurser Jord- og skogressursene i området, samt dagens bruk og utnyttelse av arealene skal beskrives. Informasjon skal bl.a. innhentes fra grunneiere og rettighetshavere. Det kan også være aktuelt å basere arbeidet på landbruksdepartementets veileder Konsekvensutredning og landbruk. Tiltakets konsekvenser for jordbruk, skogbruk og utmarksbeite skal vurderes. Størrelsen av arealer som går tapt eller forutsettes omdisponert skal oppgis, med vekt på eventuelt tap av dyrka mark. Det skal gis en begrunnet vurdering av om redusert vannføring i elvene kan oppheve eller redusere vassdragenes betydning som naturlig gjerde i forhold til beitedyr. Betydningen av eventuelle endringer i grunnvannsstanden skal vurderes i forhold til jord- og skogsbruksressursene i området, jf fagtema om grunnvann. 3

12 Denne fagrapporten er utarbeidet med sikte på å oppfylle kravene i utredningsprogrammet fra NVE. 2.3 Avgrensing mot andre fagutredninger Det er i denne utredningen gjort en kvalitativ vurdering hvordan ulike aktiviteter innen jord- og skogbruk påvirkes av de planlagte tiltakene. Det er ikke gjort økonomiske beregninger av hvordan landbruksnæringen påvirkes. For en vurdering av hvordan lokalsamfunnet påvirkes økonomisk ved en utbygging vises samfunnsutredningen. 4

13 3 Metode og datagrunnlag 3.1 Avgrensing av undersøkelsesområde og influensområde Influensområde for jord- og skogbruk er vurdert å være ca. 2 km omkring inngrepsstedene og Vossadalselvi fra Vossadalsvatnet til Fitjadalsvatnet. 3.2 Datagrunnlag Rapporten bygger på informasjon fra utbygger om tekniske planer for overføringen av Vossadalsvatnet. Beskrivelser og vurderinger av jord- og skogbruk er gjort på bakgrunn av samtaler med grunneiere som påvirkes av tiltakene, personer i reinslaget samt landbruksavdelingen i Kvam herad, og informasjon fra markslagskart og beitekart utarbeidet av Institutt for skog og landskap (kilden.skogoglandskap.no). 3.3 Metode Metodikk fra Statens vegvesens håndbok-140 er lagt til grunn for konsekvensutredningen (Statens vegvesen 2006). Håndboka beskriver en trinnvis metode som innebærer oppdeling i: - statusbeskrivelse - verdisetting - vurdering av tiltakets omfang - vurdering av konsekvensgrad Tabell 3-1. Kriterier for å bedømme verdi av naturressurser (Statens vegvesen 2006, noe omarbeidet for tema beitebruk ). Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi Skogbruk Jordbruk Beitebruk Tamrein Skogarealer med lav bonitet Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold Overflatedyret areal. Små arealer. Tungbrukt. Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold. Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold. Overflatedyrket/fulldyrket. Middels store arealer. Mindre lettbrukt. Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold. Fulldyrket. Store arealer. Lettbrukt Områder med lite beitebruk Områder med middels beitebruk Områder med mye beitebruk Øvrige områder innenfor reinbeiteområdet Intensivt brukte reinbeiteområder Minimumsbeiter, reindriftsanlegg særverdiområder (kalvingsområder, drivingsleier etc.) 3.4 Statusbeskrivelse og verdisetting Kriterier for verdivurdering følger Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser for ikke-prissatte konsekvenser (Statens vegvesen 2006). Verdien av de enkelte lokalitetene blir satt i forhold til en tredelt skala (liten, middels, stor). Grunnlaget for verdisettingen bygger på håndbok 140 og Landbruksdepartementets veileder Konsekvensutredninger og landbruk (LD 5

14 1998). Kriterier for skogbruk i Feil! Fant ikke referansekilden.feil! Fant ikke referansekilden.feil! Fant ikke referansekilden.feil! Fant ikke referansekilden. er dels hentet fra Håndbok 140, og dels tilpasset ut fra kriterier for reinbeiteområder (tamreindrift). 3.5 Vurdering av tiltakets omfang Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer en regner med at tiltaket vil føre til for de ulike fagtema og graden av disse endringene. Mulige endringer beskrives og det blir vurdert hvilket omfang (virkning) endringene vil ha dersom tiltaket blir gjennomført. Kriteriene for vurdering som er vist i Tabell 3-2 er hentet fra Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). De er spesielt rettet mot tiltakstypen veg og brukes derfor veiledende ved vurdering av andre byggetiltak. I denne sammenhengen brukes kriteriene som en rettesnor for omfangsvurderingene. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stor positiv til stor negativ virkning. Tabell 3-2 Kriterier for å bedømme omfang for naturressurser (Statens vegvesen 2006). Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativ omfang Ressursgrunnlaget og utnyttelsen av det Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Stort negativ omfang Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet 3.6 Fastsetting av konsekvensgrad Når det gjelder fastsetting av konsekvenser for fagtema jord- og skogbruk bygger utredningen på metodikk beskrevet i Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Konsekvensgraden av tiltaket er funnet ved å sammenstille vurderingene av tiltakets omfang med vurderingene av områdenes verdi (se vedlegg 3). Konsekvensen er gradert i en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Jo mer verdifullt det aktuelle området/komponenten er, jo større betydning vil inngrepet ha. I vurderingene av konsekvensgrad er tiltaket sammenlignet med det såkalte 0-alternativet, som innebærer en forventet utvikling i området dersom tiltaket ikke gjennomføres alternativet Konsekvensene av et tiltak framkommer ved å måle forventet tilstand etter tiltaket mot forventet tilstand uten tiltak. Det må altså foreligge en referanse for å si noen om konsekvens. Denne referansen betegnes som alternativ 0. En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon samt det som foreligger av vedtatte planer for området i nærmeste framtid. 6

15 0-alternativet er referansen som det planlagte tiltaket måles opp mot, altså situasjonen i området slik den forventes å utvikle seg uten at BKK bygger ut overføringen av Vossadalsvatnet. Øystese Kraft AS sine planer om utnytting av Øystesevassdraget til kraftformål er ikke en vedtatt plan og realisering av dette kraftverkt vil ikke tas hensyn til i 0-alternativet. Ny 420 kv kraftledning Simadal Samnanger er derimot vedtatt og bygging av linjen blir realisert i nærmeste framtid. Linja Simadal Samnanger skal derfor ligge til grunn for vurdering av 0- alternativet i konsekvensutredningene. Den valgte traseen går på sørsiden av Fitjadalsvatnet, og vil i liten grad påvirke jord- og skogbruk i influensområdet. 7

16 4 Tekniske planer 4.1 Om prosjektet BKK ynskjer å overføre om lag ein fjerdedel av nedbørsfeltet i Øystesevassdraget til regulert kraftproduksjon i BKK sine anlegg i Samnangervassdraget. Overføringa er rekna til å kunne gje ein samla produksjonsauke på 38 GWh i dei eksisterande kraftverka til BKK i Samnangervassdraget i eit midlare år. Konsesjonssøknaden tek utgangspunkt i dagens situasjon i Samnangervassdraget, men denne vil verte endra innan 5-7 år. BKK har inne konsesjonssøknad på to alternative fornyingar i Samnangervassdraget, Aldal kraftverk og nytt Frøland kraftverk. Tilsiget frå Øystesevassdraget vil i ein framtidig situasjon kunne utgjere ein auke i Samnangervassdraget på 54 GWh ved bygging av Aldal kraftverk eller 48 GWh ved bygging av eit nytt Frøland kraftverk. Med ein utbyggingskostnad på 112 mill. kr gjev dette ein utbyggingspris på 3kr/kWh gitt dagens situasjon i Samnangervassdraget. BKK grunngjev tiltaket ut i frå ei samla teknisk/økonomisk vurdering samt ei grundig konsekvensutgreiing og meiner at overføringa er eit gunstig prosjekt både økonomisk, inngrepsmessig og miljøfagleg. Overføringa støttar opp om nasjonale målsettingar om å auke produksjonen av fornybar energi samt å effektivisere eksisterande vassdrags reguleringar. 4-1 Oversiktskart Samnangervassdraget og Øystesevassdraget. 8

17 Samnangervassdraget, som nedbørsfeltet til Vossadalsvatnet vert overført til, er bygt ut i fleire trinn over ein periode på 80 år. Vassdraget er i dag utnytta til kraftproduksjon i fem kraftverk. BKK Produksjon eig og driftar reguleringane. Kraftverka er Kvittingen, Grønsdal, Myra, Frøland og Tysse kraftverk. Sistenemnde er eigd av Safa Eiendom AS. Det er og to mikrokraftverk i Samnangervassdraget, desse nyttar sideelver og påverkar ikkje omsøkte tiltak. Reguleringsmagasina er Øvre- og Nedre Dukavatnet, Svartavatnet, Kvitingsvatnet, Grønsdalsvatnet og Fiskevatnet. BKK har hausten 2010 søkt konsesjon om bygging av Aldal kraftverk. Aldal kraftverk vil erstatte dagens Frøland kraftverk og ha inntaksmagasin i Grønsdalsvatnet. Figur 4-2: Oversiktskart Samnangervassdraget med alternative utbyggingar Aldal kraftverk eller nytt Frøland kraftverk 4.2 Teknisk plan Denne overføringa vert presentert som eitt alternativ. Det er føreslått ei minstevassføring frå Vossadalsvatnet tilsvarande 5-persentil sommar og vinter, høvesvis 115 l/s sommar og 40l/s vinter 9

18 4.2.1 Hovuddata I tabell 4-1 nedanfor er det vist hovuddata for den planlagde tunneloverføringa. Endelig val av tunneltverrsnitt, stengeanordning m.v. vil bli optimalisert og bestemt etter at tilbod frå aktuelle tilbydarar er innhenta. Tabell 4-1: Hovuddata for overføring av Vossadalasvatnet til Samnangervassdraget Eining Overføringa 1. Tilsigsdata Nedbørsfelt km² 10,0 Middel tilsig mill m³/år 44,6 Middel tilsig m³/s 1,4 Alminneleg lågvassføring l/s 53 5-percentil sommar (1/5-30/9) l/s percentil vinter (1/10-30/4) l/s Tunnel Lengde m 3540 Tverrsnitt m² 20 Inntak moh dykka Avløp moh 703,7 Lengde på råka elvestrekning km 10 Overføringskapasitet m³/s 14,2 Veglengde fram til tunnelpåhogg m Dam Høgde m 4 Lengde m Produksjon Potensiale GWh/år 63,3 Midlare årsproduksjon simulert* GWh/år 37,7 Midlare energiekvivalent kwh/m³ 1,42 Naturhestekrefter auke Nat/hk Utbyggingskostnad Utbyggingskostnad mill kr 112 Utbyggingspris kr/kwh 3 Byggjetid år 2 *Ved bygging av Aldal kraftverk er produksjonen i Samnangervassdraget simulert til 54,1GWh Reguleringar Tilsiget til Vossadalsvatnet vil verte overført til Svartavatnet og utnytta i kraftverka i Samnangervassdraget. Vossadalsvatnet vil ikkje verte regulert med variabel vasstand, men behalde sine naturlege vasstandsvariasjonar. Utforminga av utløpet i Søyegjelet vil bestemme vasstanden i Vossadalsvatnet. I flaumsituasjonar med overløp i Svartavatnet vil overføringa kunne stengast og Vossadalsvatnet vil renne naturlig vidare i Øystesevassdraget. 10

19 Figur 4-3 syner simulert magasinvasstand i Svartavatnet i eit middels år med utgangspunkt i dagens situasjon og framtidig Aldal kraftverk med og utan tilsiget frå Øystesevassdraget. Figuren syner ei tidligare magasinfylling for begge situasjonar, men endringane er venta å verte marginale. Magasinvannstand for Svartavatnet - Middels år Vannstand [moh] jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Basis u/overføring Basis m/overføring Aldal u/overføring Aldal m/overføring Figur 4-3 Magasinkurve for Svartavatn middels år Inntak Inntaket i Vossadalsvatnet vil verte dykka om lag 1,5m under vasstanden som vert bestemt av utlaupsterskelen i Søyegjelet. Inntaket vert plassert på nes midt i vatnet der ein har god overdekning og fjell av god kvalitet. Fjellformasjonen fortsett bratt nedover i vatnet og er ein godt eigna stad for tunnelutslag. Inntaket vil ikkje vere synleg i driftsperioden. Når tunnellen vert sett i drift vil inntaket verte sikra med ei rist. Figur 4-4. Inntaksplassering sett nordover 11

20 4.2.4 Dam Det naturlege utløpet av Vossadalsvatnet vil verte stengt med ein liten dam på nedsida av den naturlege utløpsterskelen. På grunn av mykje storstein i utløpsprofilet er det vanskeleg å etablere ein terskel akkurat i utløpet. Dammen vil difor verte plassert om lag 25 meter nedanfor det naturlege utløpet og verte 40m lang og 4m høg. Dammen vert bygt i betong og plastra med stein. Utsjånaden vil verte tilpassa omgjevnadane. Uttak for minstevassføring vil vere i foten av dammen. Figur 4-5 Damområde sett får høgre side nedstraums 12

21 4.2.5 Vassvegar Overføringstunnelen vert 3540 m lang. Tunneltverrsnittet vil ha minimumstverrsnitt på om lag 20 m². Ved utløpet av tunnelen vil det verte bygd ein terskel lik naturleg lågvasstand i Vossadalsvatnet. Det er denne terskelen som vil regulere vasstanden i Vossadalsvatnet. Terskelen vil verte utforma slik at Vossadalsvatnet får stige i periodar med mykje tilsig. På denne måten vil Vossadalsvatnet sine vasstandsvariasjonar verte tilnema lik naturtilstanden. Det vil også verte bygt ein stengeanordning slik at ein ikkje tilfører Samnangervassdraget meir vatn i flaumsituasjonar. Tunnelen vert driven frå Søyegjelet mot utslaget i Vossadalsvatnet. Figur 4-6 Foto av tunnelpåhogg Vegar, transport og plassering av massar og riggareal Vegar Det går veg opp til dammen i vestre enden av Svartavatnet. Det er planen at tilkomsten frå dammen og bort til anleggstaden i austre enden av vatnet skal gjennomførast ved hjelp av båtar. Anleggsmaskiner og tyngre utstyr vert frakta med flåte. Det vert bygt ein om lag 800 m lang veg frå Svartavatnet og opp til tunnelpåhogget i Søyagjelet. Hovedbruken til vegen er i anleggsfasen. Vegen vil verte tilsådd slik at den etter ei tid vil passe inn i landskapet. 13

22 Figur 4-7 Anleggsområde Øystesehola/Søyegjelet Massedeponi og transport Tunnelmassane med eit plassert massevolum på om lag m 3 vert frakta på anleggsvegen frå tunnelpåhogget og plassert under høgaste regulerte vannstand i Svartavatnet. Transport i samband med anlegget knytt til Vossadalsvatnet vil i hovudsak skje med helikopter. Riggareal Anleggsarbeidet vil i hovudsak skje frå Svartavatnsida. Her vert riggområde for tunneldrivinga og massetransport. Utstyret må fraktast inn med flåte over Svartavatnet. Det må leggast til rette for ilandføring og transport av maskiner på flåte både frå dammen ved Svartavatnet og i området ved Søyegjelet. Anleggsarbeidet er venta å ta om lag to år med arbeid hovudsakleg i sommarsesongen. Ved Vossadalsvatnet vert det naudsynt med eit riggområde rundt dammen i utløpet av vatnet. 14

23 Figur 4-8 Anleggsstad Vossadalsvatnet Driftsopplegg Tilsiget til Vossadalsvatnet vil verte nytta i kraftverka i Samnangervassdraget i tråd med gjeldande konsesjonar. Overføringstunnelen er ikkje detaljprosjektert men vil få ein overføringskapasitet typisk 10 gangar middelvassføring. Overføringa vil verte stengt når det er overløp på Svartavatnet. 4.3 Elektriske anlegg og overføringsleidningar Kapasitetsforholda i overføringsnettet i området Overføringa utløyser inga effektauke og såleis er det ikkje behov for ny nettkapasitet Anleggskraftlinjer Naudsynt straum til anlegget vil verte generert av dieselaggregat på anleggsstaden. 15

24 5 Områdebeskrivelse Undersøkelsesområdet ligger mellom fjell og fjord i Kvam herad, fra ca 700 meter over havet ned til fjorden. Kvam herad ligg i Hardangerfjorden, omtrent 1 times kjøretur øst for Bergen. Øystese og Norheimsund er de største stedene. Kommunesenteret ligger i Norheimsund. Kommunen har ca 8300 innbyggere og har et variert næringsliv med store og små bedrifter, i tillegg til primærproduksjon knyttet til skogsbruk og dyrehold. Store deler av kommunen, og i særdeleshet Kvamskogen, er viktige fritids- og rekreasjonsområder både lokalt og for bergensere. Den viktigste vegen gjennom kommunen er Rv7 Oslo-Bergen. Undersøkelsesområdet Figur 5-1 Kartutsnittet viser undersøkelsesområdets relative plassering i regionen. Undersøkelsesområdet er avmerket på kartet med blålig sirkel. Kilde: Statens Kartverk De fysiske inngrepene med den planlagte overføringen vil skje ved og i Vossadalsvatnet og Svartavatnet i Kvam herad. Inngrepene vil dessuten føre til endret vannføring i Øystesevassdraget. Også vannføringen i Samnangervassdraget kan bli endret, men vil ikke bli omtalt og vurdert i denne rapporten da dette vurderes i et selvstendig prosjekt. Etter NIJOS inndeling ligger undersøkelsesområdet i landskapsregion 15 Lågfjellet i Sør- Norge, 22 Midtre bygder på Vestlandet og 23 Indre bygder på Vestlandet (Puschmann 2005). Svartavatnet ligg i underregion 15.9 Kvitingane/Gråsido. Vatnet renner ut i Samnangervassdraget som ligger i underregion 22.8 Samnangerfjorden/Eikelandfjorden. Vossadalsvatnet ligger i underregion 15.9 Kvitingane/Gråsido og renner ut i Øystesevassdraget som ligger i underregion 23.3 Samlafjordbygdene. 16

25 Svartavatnet Vossadalsvatnet Figur 5-2 Planområdet ligger i Hardanger og Samnanger, i landskapsregion Lågfjellet i Sør-Norge" (kartutsnitt fra NIJOS, Landskapet i lågfjellsregionen domineres av snaufjellslandskap over tregrensen. Spredte løsmasser gir frodig vegetasjon i form av gress og annen lav fjellvegetasjon. Omkring Vossadalsvatnet er en del steinur. De høyeste fjellene i nedbørfeltet ligger over 1300 moh. Landskapsformene er preget av dype elve- og bekkefar og slakere, åpne partier med rolige elver og vann. Berggrunnen i nordre del av området består av sure og harde bergarter (sammensatte av kvartsitter og granitter) ( Videre nedover vassdraget er soner med mer næringsrike bergarter (fyllitt, grønskifer og amfibolitt), noe som gir grunnlag for mer løsmasser. Vi viser for øvrig til landskapsrapporten for utfyllende beskrivelse av landskapsområder. 17

26 6 Statusbeskrivelse og verdivurderinger 6.1 Skogbruk I Vossadalen/Fitjadalen er det hovedsakelig lauvskog. Det er enkelte små bestander med plantet granskog i nedre del av dalen, i nærheten av Fitjadalsvatnet. Nord og øst for Vossadalselva opp til Botnane er det skog av høy og til dels svært høy bonitet (kilden.skogoglandskap.no). I følge Kommunedelplan for landbruksplan i Kvam herad er det drivverdig skog langs bilveien øst for elva opp til Botnane. 6.2 Jordbruk Kvam herad har et variert landbruk med betydelig frukt og bærdyrking, og ellers eggproduksjon, slaktekylling, ammekuproduksjon og sau. Foruten frukt- og bærdyrking er antagelig melkeproduksjon (96 bruk med til sammen ca melkekyr) og sau (ca vinterforete sau) de viktigste driftsformene. Tallene er hentet fra Kommunedelplan for landbruk i Kvam herad Innmark 1 Jordbruket i det berørte område består for det meste av husdyrhold (sau og noe storfe) og grasproduksjon på innmarksarealene. Nederst i Fitjadalen (i nordenden av Fitjadalsvatnet) er det ca. 80 daa jordbruksarealer - i hovedsak overflatedyrka jord, noe innmarksbeite og noe fulldyrka jord Utmarksbeite 1 Vossadalen/Fitjadalen og de omkringliggende fjellområder blir brukt til utmarksbeite av sau. De berørte beitelag er Øystese beitelag på nord- og østsiden av dalen. Beitelaget har et areal på ca. 24,4 km 2, og det ble i 2009 sluppet 503 sauer og lam i området. Dette tilsvarer 20,6 sau og lam per km 2. Beitelaget hadde i 2009 syv medlemmer. Vik/Mo beitelag bruker arealene på sør- og vest-siden av dalen. Dette laget har et areal på ca. 22 km 2 og det ble i 2009 sluppet 984 sau og lam på beite i området. Dette tilsvarer 44,7 sau og lam per km 2. Det slippes også noe storfe i området (pers.medd. Olav Mæland). De lavereliggende østre deler av Vik/Mo beitelag, ned mot Vossadalen, er privat og leies av Dag Laupsa-Borge. Vossadalselva danner et naturlig stengsel mellom Øystese og Vik/Mo beitelag. Elva har stabilt høy vannføring i beitesesongen, og det er derfor sjelden at sau krysser elva og blander seg med dyr i andre beitelag(pers. medd. Dag Laupsa-Borge). 1 Hvis ikke annet er angitt er all arealinformasjon og tall på husdyr i kapittelet hentet fra arealressurskart og beitelagskart utarbeidet av Institutt for skog og landskap (kilden.skogoglandskap.no). 18

27 I området omkring Svartavatnet beiter storfe fra Torpe, og det er også noe utleid areal som benyttes av sau fra Askøy(pers.medd. Jan Tjosås). 6.3 Tamrein Hardanger og Voss reinsdyrlag AB holder en reinsdyrflokk på ca. 150 dyr i området omkring Vossadalsvatnet, Fuglafjellet og Vending (pers. medd. Magnar Lussand). Dyrene er ikke merket, og det drives ikke noen aktiv flytting av dyrene mellom ulike sesongområder, slik det er vanlig ved tamreindrift. Reinen forvaltes derfor i praksis som villrein. Hele tamreinsområdet blir sett på som viktig. Sesongbeiteområder, trekkveier etc er ikke godt kartlagt. Når det gjelder kalving er man noe usikker på hvor denne forekommer og hvor konsentrert den er, men i følge Colman og Eftestøl (2006) foregår en betydelig del av kalvingen i de høyereliggende sentrale fjellområder som vil være området omkring Fuglafjell og Nuten. Dette er også viktige vinterbeiteområder i år med mye snø i lavereliggende fjellområder. 6.4 Verdivurdering Fordi innmarksarealene dels er overflatedyrket og dels fulldyrket, og arealene er små til middels store vurderes de å være av middels/liten verdi. Utmarksbeitene brukes primært til beite for sau, men også noe storfe. Tettheten av sau på utmarksbeite (ca. 20 og 44 sau per km 2 ) er ganske normalt sammenlignet med omkringliggende fjellområder og Hordaland fylke. Det er så vidt oss bekjent ikke utført beitegransking. Det antas at kvaliteten på utmarksbeitet er normalt godt sammenlignet med de øvrige fjellområder i regionen. Verdien av utmarksbeite vurderes derfor som middels. Skogen langs bilveien inn til Botnane er av høy til svært høy bonitet, og driftforholdene i dalbunnen og nedre del av dalsiden vurderes som gode. Verdien av skogressursene trekkes noe ned pga at det hovedsakelig er lauvskog i dalen, som er mindre økonomisk drivverdig enn barskog. Skogressursen i nedre del av dalen vurderes å være av middels verdi. Tamrein i området kalver trolig relativt spredt, men det berørte området antas å være viktig for kalving fordi det er sentrale fjellområder der reinen normalt beiter relativt uforstyrret. Det er også viktig vinterbeiteland i år med mye snø i lavereliggende fjellområder, og vurderes derfor å ha stor verdi for den lokale tamreindrifta. Tabell 6-1. Oppsummering av verdier jord- og skogbruk Område/lokalitet/osv Skogressurser i nedre del av Vossadalen/Fitjadalen Verdi Middels verdi Innmarksarealer i nordenen av Fitjadalsvatnet Middels/liten verdi Utmarksbeite - berørte beitelag Tamrein Middels verdi Stor verdi 19

28 7 Konsekvenser av tiltaket alternativet Det er ikke kjent at det finnes planer som vil endre forutsetninger eller ressursgrunnlaget for de tradisjonelle landbruksnæringene som omfattes av denne utredningen. Det legges til grunn at 0-alternativet for jord- og skogbruk blir dagens situasjon. Se for øvrig 3.7 for ytterligere omtale av 0-alternativet. 7.2 Konsekvenser i anleggsfasen Frakt av maskiner og utstyr til anlegget i Søyagjelet vil skje med båt, og på anleggsvei det siste stykket til påhugget. Frakt av maskiner og utstyr til dam ved utløpet av Vossadalsvatnet vil i hovedsak skje med helikopter. I anleggsperioden vil det bli mye støy og en økning av mennsekelig tilstedeværelse i området omkring Vossadalsvatnet og Svartavatnet/Søyagjelet. Anleggsarbeidet vurderes ikke å ha vesentlig innvirkning på jord- og skogbruk eller utmarksbeite for sau. Tamrein som kalver i området vil bli forstyrret og trolig trekke vekk fra de mest berørte området med anleggsarbeid hvis arbeidet foregår i kalvingstiden 7.3 Konsekvenser i driftsfasen Vossadalselva er i dag en naturlig barriere for vandring mellom Vik/Mo beitelag på sørvestsiden og Øystese beitelag på nordøst-siden. Elva vil få sterkt redusert vannføring i øvre del, men restfeltet vil gi økt vannføring nedover dalen. Det er beregnet at vannføringen om sommeren i et middels vått år vil være ca. 20 % av dagens vannføring ved Vossadalshola, og ca. 50 % ved Botnane. Selvgjerdeeffekten av elva vil derfor delvis opphøre i øvre del, og sammenblanding av sau kan bli et langt større problem enn i dag. I hvor stor grad dette vil skje er vanskelig å forutse. Sau på beite vil stort sett holde seg i området de er vant til å bruke, men jaging av hunder, rovdyr, eller ulikt beitetrykk i de to område vil kunne medføre at dyr trekker over elva. Det er i dag også noe privat utleie av beiteareal ned mot elva på sør/vest-siden. Sau fra denne besetningen vil kunne vandre over elva til arealer som ikke leies, og sau fra nordøstsiden vil kunne trekke inn på beitene til det utleide arealet. Denne sammenblandingen vil være særlig uheldig for leieforholdet mellom beiterettshaver og leier av arealet. Det vil også medføre ekstraarbeid under sankingen. Elva som renner i Søyagjelet og ned i Svartavatnet vil få en kraftig økning i vannføringen fra utløpet av tunnelen fra Vossadalsvatnet og ned til Svartavatnet. Det er ikke kjent at dette er noe viktig krysningspunkt for sau på beite eller under samling om høsten. Vestgrensa til Øystese beitelag går i nord-syd retning i østre ende av Svartavatnet, omtrent der bekken i 20

29 Søyagjelet renner ut i vannet. Det er derfor antagelig ikke ønskelig at sau passerer Søyagjelet. Omfang av påvirkning på utmarksbeite som følge av redusert selvgjerdeeffekt av Vossadalselva er vurdert å bli middels stort negativt. Konsekvensen blir dermed middels negativ. Det vil kunne bli noe mer usikker is om vinteren ved utløpet av overføringen i Svartavatnet, men dette vurderes ikke å påvirke tamrein i vesentlig grad. Det heller ikke at de øvrige endringer som følge av tiltaket påvirker tamrein i området. Konsekvens i driftsfasen vurderes som ubetydelig. Tiltaket vurderes ikke å påvirke innmark ved Fitjadalsvatnet eller skogbruk i dalen. Samlet vurderes tiltaket derfor å få middels negativ konsekvens for jord og skogbruk. Tabell 7-1. Konsekvensbeskrivelse jord og skogbruk Område/lokalitet/osv Verdi Tiltakets Omfang Konsekvens Produktive skogarealer Middels Intet Ubetydelig (0) Jordbruk Middels/liten Intet Ubetydelig (0) Utmarksbeite sau Middels Middels Middels (--) Tamrein Stor Intet Ubetydelig (0) Samlet vurdering Middels negativ (--) Selv om påvirkning på de øvrige naturressurser er ubetydelig, vurderes den samlete konsekvensen likt som konsekvensvurderingen for utmarksbeite for sau. Vi føler det blir mest riktig at den samlete vurderingen ligger tett opp mot tema med størst negativ konsekvens fremfor å gjøre et gjennomsnitt av de ulike deltemaene. 21

30 8 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser 8.1 Forslag til avbøtende tiltak For å unngå sammenblanding av sau fra ulike beitelag bør det bygges et gjerde i den øvre del av elva som får sterkt redusert vannføring. Det vil antagelig være behov for et gjerde fra sørenden av Vossdalsgjelet og ned til Botnane (ca. 2,5 km), og gjerdet vil kreve årlig vedlikehold om våren. Hvis det bygges et gjerde som gir tilsvarende eller bedre gjerdeeffekt som elva hadde før overføringen, vurderes konsekvensen av tiltaket for utmarksbeite for sau til å bli ubetydelig. Av hensyn til tamrein i området bør man søke å unngå anleggsarbeid i kalvingstiden om våren. Spesielt bør helikoptertrafikk i området unngås i denne perioden. 8.2 Oppfølgende undersøkelser Problem med blanding av sau fra ulike beitelag som følge av redusert gjerdeeffekt av Vossadalselva bør følges opp, og gjerde ev. forlenges hvis det viser seg å bli utstrakt blanding av sau. 22

31 9 Referanser 9.1 Skriftlige kilder BKK Produksjon AS (2010) Overføring av Vossadalsvatnet i Øystesevassdraget til Svartavatn i Samnangervassdraget, melding med framlegg til utgreiingsprogram, mars 2010 Colman, J. og Eftestøl, S Konsekvensutredning 420 kv ledning Sima- Samnanger - Villrein og tamreinlag. Rapport 34 s. Kommunedelplan for landbruk i Kvam herad Konsekvensutredninger og landbruk. Landbruksdepartementet Norsk vassdrags- og energiverk (2011) Fastsett utgreiingsprogram for overføring av Vossadalsvatnet, brev datert Statens Vegvesen (2006) Konsekvensanalyser. Håndbok Kilder på internett Institutt for skog og landskap arealinformasjon landbruk Kilden.skogoglandskap.no 9.3 Muntlige kilder Olav Mæland, gårdbruker Kvam. Driver innmarksarealene nord for Fitjadalsvatnet. Dag Laupsa-Borge, gårdbruker Kvam. Leier sauebeite sør og vest for Vossadalen. Even Øyri, gårdbruker Kvam. Grunneier Vossadalen. Jon Tjosås, næringssjef med ansvar for landbruk, Kvam herad. Magnar Lussand, Hardanger og Voss Reinsdyrlag AB 23

32

33 Vedlegg 1 Konsekvensmatrise Fastsetting av tiltakets konsekvens ut fra områdenes verdi og tiltakets omfang. (Statens vegvesen 2006).