OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET i Øystesevassdraget til Svartavatnet i Samnangervassdraget

Transkript

1 OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET i Øystesevassdraget til Svartavatnet i Samnangervassdraget» Informasjon om planlagt utbygging» Samandrag av konsesjonssøknad med konsekvensutgreiing 1 OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET

2 Innhald Denne brosjyren er eit samandrag av innhaldet i konsesjonssøknaden. Sjølve konsesjonssøknaden kan du lesa på nettsidene til BKK, bkk.no. Brosjyren vert sendt til husstandane i det aktuelle området, Kvam herad, Samnanger kommune, Hordaland fylkeskommune og fleire interesseorganisasjonar. Bakgrunn for konsesjonssøknaden Utbyggingsplanane side 3 side 4 Vossadalsvatnet. BAKGRUNN FOR KONSESJONSSØKNADEN BKK ynskjer å bruka Vossadalsvatnet i Kvam til kraftproduksjon i Samnangervassdraget. Ved å overføra vatnet kan eksisterande kraftverk og reguleringar utnyttast, utan behov for nye magasin eller kraftleidningar. Samla plan for vassdrag Løyve Kart over området Konsekvensar av overføringa Avbøtande tiltak Saksgang Konsekvensar av utbygginga BKK side 7 side 7 side 8 side 10 side 18 side 20 side 22 side 23 Planane til BKK inneber at det overførte vatnet kan lagrast i magasina i Samnangervassdraget. På den måten kan vatnet sparast til periodar når behovet for energi er størst. Etter ei overføring til Samnangervassdraget kan kraftverka der auka produksjonen med inntil 54 GWh årleg. Det er like mykje som forbruket i 2700 einebustader. Prosjektet vil bidra til å oppfylla nasjonale mål om auka produksjon av fornybar energi, og meir effektiv utnytting av eksisterande vassdragsreguleringar. Prosjektet er vurdert opp mot konsekvensane for naturmiljø, brukarinteresser og samfunnsinteresser, i tillegg til tekniske og økonomiske forhold. På bakgrunn av dette søkjer BKK konsesjon for å byggja ut overføringa frå Vossadalsvatnet i Øystesevassdraget til Svartavatnet i Samnangervassdraget. 2 OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET 3

3 UTBYGGINGSPLANANE Ein fjerdedel av nedbørsfeltet i Øystesevassdraget er planlagt overført frå Vossadalsvatnet til Svartavatnet. Overføringstunnelen vert om lag meter lang, frå vestsida av Vossadalsvatnet til Søyegjelet like nordaust for Svartavatnet. Mellom endepunkta er tunnelen ikkje synleg i terrenget. Vatnet vil bli nytta til kraftproduksjon i Kvitingen, Grønsdal, Myra og Frøland kraftverk i Samnanger. Overføringa kan gje ein samla produksjonsauke på 38 GWh årleg i dei eksisterande kraftverka til BKK i Samnangervassdraget. Utløpet frå overføringstunnel Søyegjelet - før utbygging. Konsesjonssøknaden tek utgangspunkt i dagens situasjon i Samnangervassdraget, men denne vil truleg verta endra innan fem-sju år. BKK har søkt konsesjon for Aldal kraftverk eller nytt Frøland kraftverk. Tilsiget frå Øystesevassdraget kan med Aldal kraftverk utgjera ein auke i Samnangervassdraget på 54 GWh og 48 GWh med eit nytt Frøland kraftverk. Byggjetida for overføringa er rekna til to år. Nøkkeltal for overføringa Nedbørsfelt Restfelt Tunnellengde Produksjon simulert* Utbyggingskostnad Utbyggingspris Byggjetid 10,0 km² 34,8 km² m 37,7 GWh/år 112 mill. kr 3,0 kr/kwh 2 år *) I Aldal kraftverk er produksjonen simulert til 54,1 GWh Utløpet frå overføringstunnel Søyegjelet - etter utbygging. 4 OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET 5

4 Biletet viser bekkefaret like ovanfor Svartavatnet. I dette området vil overføringa frå Vossadalsvatnet koma ut. SAMLA PLAN FOR VASSDRAG Alle nye, store prosjekt for utbygging av vasskraft må handsamast i Samla plan for vassdrag. Berre utbyggingsprosjekt som er plassert i kategori I i Samla plan, kan konsesjonshandsamast av styresmaktene. St.meld. nr. 60 ( ) vurderte fire ulike overføringsprosjekt til BKK sine kraftverk i Bergsdalsvassdraget. Eitt av desse gjaldt overføring av øvre del av Øystesevassdraget frå Fugladalsvatnet til Hamlagrøvatnet. Prosjektet var rekna til å kunne gje 28 GWh og vart plassert i kategori I. I 1998 meldte BKK om fire overføringar frå ulike nabovassdrag til Samnangervassdraget for handsaming i Samla plan. Det eine av desse var eit nytt alternativ for overføring av øvre del av Øystesevassdraget. Dette prosjektet vart stilt i ro fordi Stortinget året før hadde vedteke at Øystesevassdraget skulle utgreiast for vern i Supplering av verneplan for vassdrag. I St.prp. nr. 53 ( ) tilrådde Olje- og energidepartementet (OED) at Øystesevassdraget ikkje skulle takast inn i Verneplan for vassdrag. Våren 2009 vedtok Stortinget at Øystesevassdraget ikkje skulle vernast. I brev til BKK datert 21. januar 2010 konkluderte Direktoratet for naturforvaltning med at ei overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet ikkje trong vidare handsaming i Samla plan, og at prosjektet kunne konsesjonshandsamast. Vedtaket vart gjort i samråd med NVE. LØYVE BKK må ha offentlege løyve etter følgjande lovverk før arbeidet kan ta til:» Konsesjon etter vassdragsreguleringslova» Konsesjon etter energilova» Utsleppsløyve etter forureiningslova» Konsesjon etter industrikonsesjonslova» Oreigningslova I tillegg vil ei utbygging krevja fleire avklaringar, mellom anna etter kulturminnelova. 6 OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET 7

5 KART OVER OMRÅDET Øvre Dukavatnet Hamlagrøvatnet Vaksdal Nede Dukavatnet Kvittingen Søyegjelet Kvittingsvatnet Svartavatnet Fugladalen Fugladalsvatnet Grønsdal!( Vossadalsvatnet Grønsdalsvatnet Myra Fiskevatnet Vossadalselva Aldalen Samnanger Myklavatnet Fitjadalsvatnet Storelva Øysteseelva Tysse Safa Frølandsvatnet Tysseelva Frøland Frølandselva Kvamskogen Kvam Øystese Norheimsund Hardangerfjorden BKK ser fleire vassdrag i samanheng for å utnytta ressursane best mogleg. Ved å overføra Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget kan produksjonen der auka med inntil 54 GWh, dersom det vert gitt konsesjon til eit nytt kraftverk i Aldalen. Nytt inntak Ny tunnel Ny anleggsveg Eksisterande vassvegar Eksisterande inntak Eksisterande kraftverk Øystesevassdraget Samnangervassdraget Nedbørsfelt Vossadalsvatnet 8 OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET

6 KONSEKVENSAR AV OVERFØRINGA Denne oversikten gir eit overblikk over dei mest vesentlege konsekvensane. For ein full omtale av konsekvensar viser vi til konsesjonssøknaden. Øystese sentrum og Hardangerfjorden som Øystesevassdraget munnar ut i. HYDROLOGI Det vil framleis vera vassføring i elveleiet vi hentar vatn frå. Overskotsvatnet - og alt tilsiget nedanfor overføringa - vil renna som før. Det vil også vera mogleg å byggja ut lønsam småkraftproduksjon i Øystesevassdraget. Vassføringa frå Vossadalsvatnet vert sterkt redusert. Vidare i vassdraget er det 17 prosent restvassføring ved Vossadalshola og 50 prosent restvassføring ved Botnane i eit middelår. Ved utlaupet av Fitjadalsvatnet er restvassføringa estimert til om lag 70 prosent, og ved utløpet til Hardangerfjorden vil i gjennomsnitt 72 prosent av vassføringa vera igjen. LANDSKAP Anleggsfasen Den største konsekvensen i denne fasen vil vera auka aktivitet. Området ved Svartavatnet vil vera sterkt prega av byggjearbeid, lastebilar osv. Arbeidet vil ikkje etterlata seg varige spor i landskapet. Ved Vossadalsvatnet vil det verta anleggsaktivitet i samband med arbeid på dammen. Driftsfasen Svartavatnet Steinmassar skal deponerast i Svartavatnet under høgste regulerte vasstand (HRV). Det vert bygt veg opp til tunnelutløpet, der det kjem ein portal med nokre små tekniske installasjonar. Vassføringa i Søyegjelet vil verta vesentleg større. Sjølve gjelet er lite synleg frå omkringliggjande område, og vil derfor bety lite for landskapsopplevinga. Dei andre inngrepa skjer i og rundt Svartavatnet, eit vatn som i dag er sterkt prega av kraftproduksjon. Vossadalsvatnet Det einaste synlege inngrepet i dette området er demninga ved utløpet av Vossadalsvatnet. Demninga vil verta tilpassa omgjevnadene med bruk av plastringsstein funne på staden. Inngrepet er lite og heller ikkje særleg synleg frå omkringliggjande område. Landskapet vil verka noko mindre urørt enn tidlegare. Fitjadalen Vassføringa frå Vossadalsvatnet vil i størsteparten av året bestå av» Ved utløpet til Hardangerfjorden vil i gjennomsnitt 72 prosent av vassføringa vera igjen. 10 OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET 11

7 Dam Vossadalsvatnet - før utbygging. Konsekvensar for landskap Område/lokalitet Verdi Omfang av tiltaket Konsekvens Landskapsområde 1 Svartavatnet Liten Lite negativt Liten negativ Landskapsområde 2 Vossadalsvatnet Stor/middels Lite negativt Middels/liten negativ Landskapsområde 3 Fitjadalen Middels (til stor) Middels negativt Middels negativ Landskapsområde 4 Tolomarka og Sjusete Middels (til stor) Lite negativt Liten negativ Landskapsområde 5 Øystese Middels Lite negativt Liten negativ Dam Vossadalsvatnet - etter utbygging. minstevassføring frå Vossadalsvatnet på 115 l/s perioden 1. mai 30. september og 40 l/s perioden 1. oktober 30. april. Vossadalselva vil i dette området få ei langt mindre vassføring enn i dag. I øvre delar, ned til Botnane, vil dette kunna merkast både visuelt og lydmessig. Elva vil likevel ikkje bryta med landskapet rundt, men sjå meir ut som ein av dei mange andre flaumbekkane i området. Tolomarka, Sjusete og Øystese I desse områda vil det vera ei restvassføring på om lag prosent etter utbygginga. Ei slik endring vil vera lite synleg for dei som ikkje har forkunnskap om området. Ørredalsfossen vil bevara mykje av vassføringa, og her vil endringane i liten grad kunna merkast. Samla for området er det endra vassføring gjennom heile Øystesevassdraget som veg tyngst i den samla konsekvensgraden. Medan dei andre inngrepa er forholdsvis små og lite synlege, er dette eit inngrep som går heilt frå Vossadalsvatnet og ned til Hardangerfjorden. Sjølv om konsekvensen for områda nedstraums Fitjadalsvatnet er relativt små, er Vossadalshola til Fitjadalen eit langt strekk med middels negativ konsekvens. Samstundes er dei andre inngrepa såpass små og lite synlege, at dei drar den samla konsekvensen i ei litt mindre negativ retning. KULTURMINNE OG KULTURMILJØ Anleggsfasen Arealbruk i samband med anleggsfasen ved Svartavatnet, Søyegjelet og ved Vossadalsvatnet kan koma i konflikt med ikkje-kjende automatisk freda kulturminne, dersom slike vert avdekka. Potensialet for slike funn er vurdert som lågt i dei aktuelle områda. Øysteseelva like nedanfor utløpet av Vossadalsvatnet. 12 OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET 13

8 » Den planlagde utbygginga er generelt vurdert å gje låg negativ effekt for naturmiljøet. Driftsfasen Ingen registrerte kulturminne eller kulturmiljø vil verta direkte fysisk påverka. Redusert vassføring frå Vossadalsvatnet kan verka negativt inn på det heilskaplege visuelle inntrykket som er danna av naturlandskap med islett av kulturpåverknad. Det gjeld den gamle buførvegen gjennom Vossadalen og forbi Vossadalsvatnet, stølstuftene ved Vossadalshola, Geitestølen og Flatebotnane, i tillegg til kulturlandskapet med beite- og tidlegare slåtteland. Særleg råka vert øvste del av vassdraget. Lengre nedstraums i vassdraget vil restvassføring føra til at opplevingsverdien i liten grad vert påverka. For stølstuftene og kulturlandskapet, som ligg lengre nede i vassdraget, vil derfor effekten av redusert vassføring truleg ikkje vera merkbar. NATURMILJØ Anleggsfasen I myrterreng kan køyring med tunge anleggsmaskiner skada vegetasjon og endra forhold for drenering. Støy og auka menneskeleg aktivitet kan verka forstyrrande på fauna i området. Dette vil vera mellombels, og bruken av området vil ta seg opp etter anleggsperioden. Driftsfasen Den planlagde utbygginga er generelt vurdert å gje låg negativ effekt for naturmiljøet. Redusert vassføring kan påverka elvemosevegetasjonen nedstraums utløpet i Vossadalsvatnet, men med minstevassføring heile året i dei periodane det naturleg renn vatn i elva, vert konsekvensen for karplanter, mosar, lav og sopp vurdert som liten til middels negativ. JORD- OG SKOGBRUK Anleggsfasen Anleggsmaskinar, sprenging og auka menneskeleg aktivitet vil i første rekkje påverka rein. Det vil vera negativt om anleggsarbeida føregår i kalvingstida om våren. Driftsfasen For sau er det vurdert at sjølvgjerdeeffekten av Vossadalselva mellom Vik/Mo beitelag og Øystese beitelag vil opphøyra langs delar av elveleiet grunna sterkt redusert vassføring. Fitjadalsvatnet som ligg mellom Vossadalsvatnet og Øystese. FISK- OG FERSKVASSBIOLOGI Anleggsfasen I samband med damarbeidet ved utløpet av Vossadalsvatnet vil det verta noko avrenning frå graving, sprenging og støyping. Ved sprenging av overføringstunnelen kan det ventast ein del avrenning av steinstøv og sprengstoffrestar. Dette kan gi negative effektar på fisk- og ferskvassbiologi. For å minimera verknadane vil BKK utarbeida eit eige miljøoppfølgingsprogram med konkrete tiltak for utbygginga. Døme på slike tiltak er oppsamling av vatn frå tunneldrivinga, avleiingsgrøfter og liknande. Driftsfasen Den mest direkte konsekvensen vil vera sterkt redusert vassføring like nedstraums utløpet av Vossadalsvatnet. Dette området har truleg liten verdi for fisk, så konsekvensane av låg vassføring gjeld i hovudsak mikroorganismar i elva. Vidare nedover mottar elva tilsig av vatn frå eit betydelig restfelt, og ved innløpet til Fitjadalsvatnet vil vassføringa i gjennomsnitt vera om lag 63 prosent av den opphavlege. Det vil derfor ikkje verta betydelege konsekvensar for fisk og ferskvassbiologi i dei nedre delane av Vossadalselva, eit område som truleg vert nytta som gyteområde for aurebestanden i Fitjadalsvatnet. Mindre utskifting av vatn i Fitjadalsvatnet kan føra til auka næringsinnhald i vatnet som vert tilført lokalt nedstraums fråføringspunktet. Sidan Fitjadalsvatnet i utgangspunktet er rekna for å vera relativt næringsfattig i dag, vil dette truleg ikkje ha negativ effekt på fisk og ferskvassbiologi. 14 OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET 15

9 SAMFUNN Overføringa av Vossadalsvatnet til Svartavatnet vil auka produksjonen i Samnangervassdraget. Samnanger kommune og Kvam herad vil dermed få større inntekter frå naturressursskatt, konsesjonsavgift, konsesjonskraft, utbytteinntekter og eigedomsskatt. BKK sine planer om Aldal kraftverk eller nytt Frøland kraftverk vil auka produksjonen ytterlegare, og dermed også dei kommunale inntektene. I tillegg vil Øystese kraft søkja konsesjon for eit elvekraftverk med inntak ved utløpet av Fitjadalsvatnet. For å illustrera kommunale inntekter ved ulike utbyggingsalternativ vil vi presentera fire situasjonar: Situasjon 1: Konsesjon til overføring av Vossadalsvatnet (37,7 GWh produksjon). Situasjon 2: Konsesjon til begge konsesjonssøkjarane med dagens produksjon i Samnangervassdraget. Grunnlaget for skattar og avgifter vil vera overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget (37,7 GWh produksjon) og at Øystese kraft produserer på restvassføringa i Øysteseelva (43 GWh produksjon). Situasjon 3: Konsesjon til begge konsesjonssøkjarane og ei utbygging av Aldal kraftverk i Samnangervassdraget. Grunnlaget for skattar og avgifter vil vera overføring av Vossadalsvatnet til Samnangervassdraget inkludert auken som Aldal kraftverk vil medføra (54,1 GWh), og at Øystese kraft produserer på restvassføringa i Øysteseelva (43 GWh produksjon). Situasjon 4: Konsesjon til Øystese kraft, altså full utbygging av Øystese kraftverk (63 GWh produksjon). Oversikt over estimerte inntekter frå naturressursskatt, eigedomsskatt, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft Skattar og avgifter Situasjon 1 Situasjon 2 Situasjon 3 Situasjon 4 Samla inntekt Kvam kr kr kr kr Samla inntekt Samnanger kr kr kr 0 kr Samla inntekt kommunar kr kr kr kr Vossadalsvatnet. Inntaket for overføringa kan skjulast under vassoverflata. Tabellen viser at konsesjon til både kraftverket til Øystese kraft og overføringa til BKK gir størst inntekter til samfunnet totalt sett. Inntektene til Kvam herad vil også verta størst ved konsesjon til begge prosjekta. Dette er fordi størsteparten av magasinkapasiteten i Samnangervassdraget ligg i Kvam. Grunnlaget som er brukt i utrekningane er gitt av BKK. Utrekningane er overslag som viser storleiksorden for ulike skattar og avgifter som er knytt til ei eventuell utbygging. Formålet er å illustrera storleiksorden og tendensar ved ulike val. Vilkåra for skattar og avgifter vert fastsett av NVE i etterkant av ein eventuell konsesjon. FRILUFTSLIV, JAKT OG FISKE Anleggsfasen Anleggsområda vil verta synlege frå merka turstiar, og det kan gå ut over kvalitetar for friluftslivet. Såra i vegetasjonsdekket vil også vera synlege ei tid etter bygginga er avslutta, men etter kvart vil vegetasjonen gro til igjen. Hjort og rein kan verta uroa på grunn av støy og ferdsel med kjøretøy og vil kunna sky området. Såleis kan jaktutøvinga i området verta råka i anleggsperioden. Det vert lettare å leggja til med båt ved dammen i Svartavatnet og ved Søyegjelet, og det vil gje betre tilgang til områda kring Svartavatnet i anleggsperioden. Driftsfasen Dammen i Vossadalsvatnet, tunnelpåhogget i Søyegjelet, vegen frå Svartavatnet til Søyegjelet og massedeponiet ved Svartavatnet kan verka inn på opplevingsverdien av friluftsliv i området. Endra vassføring vil også redusera friluftslivopplevingane i området. REISELIV Attraksjonar med verdi utover det lokale er Ørredalsfossen, Sogstien i Fitjadalen og Turistforeninga sin merka fottur gjennom Fitjadalen og Vossadalen. Av desse er det Turistforeninga si merka løype som vert mest visuelt berørt av anleggsarbeid, dam og redusert vassføring. 16 OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET 17

10 AVBØTANDE TILTAK» Minstevassføring frå Vossadalsvatnet heile året.» Dykka inntak i Vossadalsvatnet slik at dette ikkje vert synleg.» Dammen ved Vossadalsvatnet vert tilpassa terrenget rundt.» Vegen i Søyegjelet kan såast til for å gjera han mindre synleg i landskapet.» Anleggsarbeidet skal ta omsyn til tamreinen i kalvingstida.» Det skal utarbeidast eit miljøoppfølgingsprogram for byggje- og anleggsfasen som sikrar ei god forankring av miljøkrava opp mot entreprenør. Programmet vil ha konkrete tiltak for å redusera eventuelle miljøpåverknader av tunneldriving og avrenning.» Dersom helikopter vert brukt i samband med vedlikehald av anlegget, må ein unngå å fly over den austre enden av Svartavatnet i hekketida til smålomen. Om våren må ein generelt unngå å fly med helikopter over dei viktige yngleog rasteområda ved Sotabottsvatna, vest for Svartavatnet. Massedeponi under høgste regulerte vasstand i Svartavatnet - etter overføring.» Anleggsarbeidet skal ta omsyn til tamreinen i kalvingstida. 18 OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET 19

11 SAKSGANG Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) handsamar utbyggingssaka. Handsaminga skjer i tre fasar: Høyring: Søknaden vert kunngjort i pressa og lagt ut til offentleg ettersyn på heradshuset i Kvam og kommunehuset i Samnanger. Samtidig vert søknaden sendt på høyring til sentrale, regionale og lokale forvaltningsorgan og ulike interesseorganisasjonar, og i tillegg alle som kom med fråsegn til meldinga. Søknaden med konsekvensutgreiing finn du på bkk.no, og den kan også lastast ned på i høyringsperioden. Alle kan koma med fråsegn. Denne kan du senda via nettsida (på sida til denne saka) til nve@nve.no eller i brev til NVE Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Høyringsfristen er minimum tre månader etter kunngjeringsdatoen. Formålet med høyringa av søknaden med konsekvensutgreiing er» Å informera om planane» Å få grunngjevne tilbakemeldingar på om alle vesentlege forhold er tilstrekkeleg utgreidd, jamfør krava i utgreiingsprogrammet» Å få grunngjevne tilbakemeldingar på om tiltaket bør gjennomførast eller ikkje» Å få eventuelle forslag til avbøtande tiltak Ope møte: I høyringsperioden vil NVE arrangera eit ope folkemøte der deltakarane vil verta orientert om saksgangen og utbyggingsplanane. Tidspunkt og stad for møtet vil verta kunngjort på og i lokalaviser. Slutthandsaming: Etter at høyringsrunden er avslutta, vil NVE arrangera ei sluttsynfaring og utarbeida si tilråding i saka. Tilrådinga blir sendt til Olje- og energidepartementet (OED) for slutthandsaming. Endeleg avgjerd blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særleg konfliktfylte saker kan bli lagt fram for Stortinget. FASE 1 MELDINGSFASEN BKK la fram planane i ei melding, med forslag til kva tema som skulle konsekvensutgreiast. Meldinga vart sendt på høyring hausten NVE tok imot fråsegner og fastsette så eit konsekvensutgreiingsprogram. FASE 2 UTGREIINGSFASEN I denne fasen vart konsekvensane utgreia i samsvar med det fastsette utgreiingsprogrammet, og dei tekniske/økonomiske planane utvikla vidare på bakgrunn av innspel frå utgreiingane. FASE 3 SØKNADSFASEN Saka er no i denne fasen. Planlegginga er avslutta, og søknaden med konsekvensutgreiing er sendt til NVE. I ein eventuell konsesjon kan OED setja vilkår for drift av overføringa og gje pålegg om tiltak for å unngå eller redusera skadar og ulemper. Ifølge vassdragsreguleringslova kan grunneigarar, rettshavarar, kommunar og andre interesserte krevja utgifter til juridisk bistand og sakkyndig hjelp dekt av tiltakshavar, i den utstrekning det er rimeleg. Ved usemje om kva som er rimeleg kan dei leggja saka fram for NVE. NVE tilrår at privatpersonar og organisasjonar med samanfallande interesser samordnar sine krav, og at kravet om dekning vert avklara med tiltakshavar på førehand.» I ein eventuell konsesjon kan OED setja vilkår for drift av overføringa. 20 OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET 21

12 KONSEKVENSAR AV UTBYGGINGA Utgreiingstema Konsekvens Hydrologi, lokalklimatiske forhold og grunnvatn Ubetydeleg (0) Erosjon og sedimenttransport Ubetydeleg til liten negativ (0/-) Landskap Middels til liten negativ (--/-) Inngrepsfrie område Liten/middels negativ (-/--) Fisk- og ferskvassbiologi Liten negativ (-) Naturmiljø Anleggsfase Liten negativ (-) Driftsfase Liten negativ (-) Marine forhold Ubetydeleg (0) Samfunn Friluftsliv, jakt og fiske Anleggsfase Ubetydeleg (0) Driftsfase Liten positiv (+) Anleggsfase Liten negativ (-) Driftsfase Liten negativ (-) Reiseliv Liten negativ (-) Kulturminne og kulturmiljø Ubetydeleg til liten negativ (0/-) Jord- og skogbruk Vasskvalitet og vassforsyning Forureining Anleggsfase Ubetydeleg (0) * Driftsfase Middels negativ (--) ** Anleggsfase Liten negativ (-) Driftsfase Liten negativ (-) Anleggsfase Liten negativ (-) Driftsfase Liten negativ (-) BKK BKK vart stifta i 1920 for å løysa samtidas kraftutfordring. Snart 100 år seinare er vi Vestlandets største energiselskap og jobbar for å løysa både dagens og morgondagens energiutfordringar. BKK har 31 heileigde vasskraftverk på Vestlandet og eig 26 prosent i Sima kraftverk. I eit normalår er produksjonen 6,7 TWh, like mykje som forbruket i einebustader. Vi arbeider offensivt for å auka produksjonen gjennom nye anlegg og effektivisering av eksisterande. Krafta blir omsett i engrosmarknaden. BKK har eit unikt fagmiljø innan vasskraft, med ein kompetanse som er etterspurt hos kraftselskap og andre eksterne kundar. *) Ubetydeleg så lenge det ikkje pågår arbeid i kalvingstida for reinen. **) Dersom det vert bygt gjerde i øvre del av Vossadalselva, blir denne ubetydeleg. 22 OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET 23

13 Kven kan du kontakta? Dersom du er interessert i utfyllande informasjon, kan du kontakta: BKK Produksjon AS Postboks BERGEN NEOLAB FOTO: SVEIN ULVUND, H. VALDERHAUG, BKK Visualisering: Sweco Kontaktpersonar: Prosjektleiar Arne Andreas Riisnes, tlf , arne.riisnes@bkk.no Grunneigarkontakt Fredrik Falkgård, tlf , fredrik.falkgard@bkk.no Spørsmål om sakshandsaminga kan du retta til: NVE konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo. nve@nve.no Kontaktperson Jakob Fjellanger jfj@nve.no tlf Meir informasjon vil du finna på nettsidene bkk.no og nve.no 24 OVERFØRING AV VOSSADALSVATNET TIL SVARTAVATNET