Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet

Transkript

1 Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet Vossadalsvatnet. Informasjon om planlagt utbygging. Melding med framlegg til program for konsekvensutgreiing. Denne brosjyren er eit samandrag av innhaldet i meldinga BKK Produksjon AS har sendt til Noregs- vassdrags og energidirektorat (NVE). Brosjyren vert sendt til husstandane i det aktuelle området, Kvam herad, Samnanger kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland fylkeskommune og til fleire interesseorganisasjonar.

2 \\\ Melding Meldinga omhandlar ei planlagt overføring av Vossadalsvatnet i Øystesevassdraget til Svartavatnet i Samnangervassdraget. Det overførte vatnet skal nyttast til vasskraftproduksjon i kraft verka i Samnangervassdraget. Overføringa av Vossadalsvatnet får mest fylgjer for Øystesevassdraget. BKK Produksjon AS er konsesjonssøkjar. Etter reglane i plan- og bygningslova skal overføringa av Vossadalsvatnet konsekvensutgreiast med omsyn til verknader for miljø, naturressursar og samfunn. Målet med ei melding er mellom anna å orientera om utbygginga slik at du kan koma med synspunkt på planane på eit tidleg tidspunkt. Meldinga skal også vera eit grunnlag for å fastsetja eit program for konsekvensutgreiing som er ein viktig del av konsesjonssøknaden. I tillegg skal meldinga medverka til å kartleggja korleis eigedomar og rettar kan verta påverka av utbygginga. 2 Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet

3 På veg ned mot Vossadalsvatnet, som vil ha same vasstand etter overføringa. \\\ Planane Nedbørsfeltet til Vossadalsvatnet utgjer 10 kvadratkilometer av Øystesevassdraget. Det tilsvarar 25 prosent av det totale tilsiget til vassdraget. Det overførte vatnet til Svartavatnet vil bli utnytta til regulert kraftproduksjon i BKK sine anlegg i Kvittingen, Grønsdal, Myra og Frøland kraftverk. I tillegg får SAFA AS sitt kraftverk ved Tysse ein produksjonsauke. Overføringa skjer ved hjelp av ein 3400 meter lang tunnel. Vossadalsvatnet får inga regulering, men det blir her bygt ein mindre terskel i utløpet av vatnet. Tunnelen vert drive frå austenden av Svartavatnet. Frå vatnet opp til tunnelpåhogget skal det gå ein 300 meter lang veg. Tunnelmassane på om lag kubikk meter skal plasserast under høgaste regulerte vasstand (HRV) i Svartavatnet. All transport til anleggstaden ved Svartavatnet skal skje ved hjelp av båt og flåte frå dammen i Svartavatnet og over vatnet. Det vert ikkje bygt nye permanente kraftleidningar. Ein provisorisk Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet 3

4 kabel vil gå langs eller i Svartavatnet frå eksisterande linjenett ved dammen fram til anleggstaden. Overføringa er rekna til å kunna gje ein samla produksjonsauke på 43 GWh i kraftverka til BKK i Samnanger vassdraget i eit middelår. Med ein utbyggingskostnad på 88 millionar kroner gjev dette ein utbyggingspris på 2,05 kr/kwh. Utbyggingstida for heile anlegget er vurdert til mellom 2 og 2,5 år. Tabell over nøkkeltal: Eining Overført nedbørsfelt km 2 10,1 Restfelt km 2 34,8 Lengde overføringstunnel m Middel årsproduksjon GWh 43 Utbyggingskostnad mill. kr 88 Utbyggingspris kr/kwh 2,05 \\\ Samla plan for vassdrag og verneplanar I St.meld. nr. 60, , vart det vurdert og handsama fire ulike overføringsprosjekt til BKK sine kraftverk i Bergsdals vassdraget. Det eine av dei gjaldt overføring av øvre del av Øystesevassdraget frå Fugladalsvatnet til Hamlagrø vatnet. Prosjektet var rekna til å kunne gje 28 GWh og vart plassert i kategori I, gruppe 3. I 1998 meldte BKK om fire overføringar frå ulike nabovassdrag til Samnangervassdraget for handsaming i Samla plan. Det eine av desse var eit nytt alternativ for overføring av øvre del av Øystesevassdraget. Det tilsvarar det prosjektet som vert meldt her. Tre av prosjekta vart plassert i kategori I av Direktoratet for naturforvaltning (DN) i Det fjerde, overføringa av Øystesevassdraget, vart stilt i ro fordi Stortinget året før hadde vedteke at Øystesevassdraget skulle utgreiast for vern i Supplering av verne plan for vassdrag. I St.prp. nr. 53 ( ) tilrådde Olje- og energidepartementet (OED) at Øystesevassdraget ikkje skulle takast inn i Verneplan for vassdrag. Våren 2009 vedtok Stortinget at Øystesevassdraget ikkje skulle vernast. I brev dagsett 21. januar 2010 til BKK Produksjon AS, konkluderer DN med at ei overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet ikkje treng vidare handsaming i Samla plan, og at prosjektet kan konsesjonshandsamast. Vedtaket vart gjort i samråd med NVE. 4 Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet

5 Fitjadalsvatnet som ligg mellom Vossadalsvatnet og Øystese. \\\ Løyve BKK Produksjon AS må ha offentlege løyve etter følgjande lovverk før arbeidet kan ta til: Konsesjon etter vassressurslova. Konsesjon etter vassdragsreguleringslova. Konsesjon etter energilova. Utsleppsløyve etter forureiningslova. I tillegg vil ei utbygging krevja fleire avklaringar, mellom anna i høve til kulturminnelova. \\\ Kva for fylgjer kan inngrepa få? Overføringa av Vossadalsvatnet vil få fylgjer for natur, miljø og samfunn. Prosjektet skal derfor konsekvensutgreiast for å få oversikt over kva fylgjene vil bli. Konsekvensutgreiinga vil også koma med framlegg til avbøtande tiltak som kan vera aktuelle å gjennomføra for å redusera ulempene. Basert på noverande kunnskapar er det utført ein førebels omtale av konsekvensane i meldinga. Hydrologi Det overførte vatnet frå Vossadalsvatnet vert magasinert i Svartavatnet for produksjon i kraftverka i Samnangervassdraget. Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet 5

6 Dette gir også ein liten auke i vassføringa i Tysseelva Alt tilsig vert i utgangspunktet overført frå Vossadalsvatnet. I periodar med overløp over Svartavatnet vert overføringa stengt og då vert vassføringa frå Vossadalsvatnet som før. Det vanlege vert likevel at Øystesevassdraget vil få redusert vassføring. Dei første par kilo meterane frå Vossadalsvatnet og nedover vert elva nær turrlagd, når vi ikkje tek omsyn til minstevassføring. Ved innløpet til Fitjadalsvatnet vert rest 6 Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet

7 Vossadalsvatnet med området for inntak til overføringa lengst borte. Inntaket kan skjulast under vassoverflata. tilsiget 68 prosent, ved utløpet 74 prosent, og ved utløpet i Hardangerfjorden vert resttilsiget på 75 prosent. Tysseelva får ein auke i vassføringa på 4,5 prosent. Det kan ventast nokre mindre end ringar i vasstemperaturen og for istilhøva i Vossadalselva. Landskap, natur- og kulturmiljø Det største inngrepet er knytt til redusert vassføring i Vossadalselva, og dette vil påverka landskapet. Opplevingsverdien for dei som går forbi her, vert noko ringare. Arealet for inngrepsfrie område vert noko redusert. Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet 7

8 Øvre Duk \\\ Kart over området Vaksdal Nede Dukavatnet Kvittingen Kvittingsvatnet Sv Grønsdal Grønsdalsvatnet Myra Fiskevatnet Samnanger Storelva Tysse Safa Frølandsvatnet Tysseelva Frøland Frølandselva Kvam 8 Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet

9 avatnet Hamlagrøvatnet Nytt inntak Ny overføringstunnel Ny anleggsveg Eksisterande vassvegar Eksisterande inntak Eksisterande kraftverk Nedbørsfelt Vossadalsvatnet Øystesevassdraget Samnangervassdraget artavatnet Fugladalen Fugladalsvatnet Vossadalsvatnet Vossadalselva Myklavatnet Fitjadalsvatnet Kvam Øysteseelva skogen Øystese Norheimsund Hardangerfjorden Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet 9

10 Den reduserte vassføringa kan på enkelte stader føra til negative konse kvensar for kantvegetasjon og sårbare artar i fossesprutsoner. Dette kan igjen verka negativt inn på dyrelivet langs elva, særleg fuglelivet. Inngrep som kan råka kulturminne direkte er anleggsområdet og vegen opp til tunnelpåhogget ved Svartavatnet. Men her er det ingen kjente kulturminne. Ved utløpet av Vossadalsvatnet er det sannsynlegvis gyteplassar. I den øvste bratte strekninga nedanfor Vossadalsvatnet er det sannsynlegvis ingen eigen fiskebestand, men delvis tørrlegging vil få betyding for livet i elva. Dei negative verknadane vert mindre etter kvart som tilsiget i elva aukar nedover mot Fitjadalsvatnet. Fiskebestanden i Fitjadalsvatnet er tett. Her føregår det eit omfattande kultiveringsarbeid og tilrettelegging for fiske. Redusert vassføring og vassgjennomstrøyming vil neppe påverka tilhøva for fisken. I Øysteseelva er det ein sterkt redusert bestand av laks, og det vert årleg fiska ein del sjøaure her. Desse bestandane er sårbare, men den reduserte vassføringa vil truleg ikkje medføra noko merkbar endring for fisken på den lakseførande strekninga. Forureining og vasskvalitet Redusert vasstilsig og vassutskifting i Fitjadalsvatnet fører til ein svak auke i næringsinnhaldet i vatnet, men vil neppe vera merkbart. Øysteseelva får i dag sannsynlegvis tilføring av tarmbakteriar og næringsstoff. Elva vil truleg få ei redusert evne som resipient, tilsvarande reduksjonen i vassføringa. Naturressursar Vossadalselva sin funksjon som sjølvgjerde vil verta redusert der reduksjonen i vassføringa vert størst. Elles er det venta at landbruksinteressene vert minimalt råka. Det er ikkje venta verknader for vassforsyninga på den råka elvestrekninga. Samfunn Ei eventuell utbygging vil ha ein positiv innverknad på næringsliv og sysselsetting på grunn av auka etterspurnad etter varer og tenester i anleggsperioden. Ein del av dette vil koma lokalsamfunnet til gode. Det vil truleg ikkje verta nye varige arbeidsplassar når utbygginga er ferdig. Oppgjeret med grunneigarane for utløysing av fallrettane i Øystesevassdraget vil også styrkja næringsgrunnlaget til grunneigarane, og dermed vil det også medverka til å oppretthalda landbruket og busetnaden i området. Staten, Hordaland fylkeskommune og kommunane Samnanger og Kvam vil få auka skatteinngangen gjennom eigedomsskatt, selskapsskatt og naturresursskatt. Overføringa fører til meir regulert kraft i Samnangervassdraget, noko som utløyser ny konsesjonskraft for kommunane. Det er betydelege friluftsinteresser i Øystesevassdraget, særleg i områda øvre Fugladalen og kring Fitjadals vatnet. Opplevingsverdien knytt til utøving av friluftsliv og sportsfiske kan verta ringare langs elvestrekninga med sterkt redusert vassføring. 10 Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet

11 Øystese sentrum og Hardangerfjorden som Øystesevassdraget munnar ut i. \\\ Framlegg til konsekvensutgreiingsprogram Forskrifta for konsekvensutgreiingar etter plan- og bygningslova krev at verknadane av planframlegget vert vurdert og omtala. Forskrifta stiller prosess- og dokumentasjonskrav til planar som kan ha vesentlege verknader. Det er såleis i hovudsak planforslaget sine mest vesentlege konsekvensar som skal utgreiast. Framlegget til utgreiingsprogram nedanfor omfattar dei tema som er særleg viktige for ei avgjerd om konsesjon. For desse tema vil detaljerte vurderingar av verdi, omfang og konsekvens verta utgreidde. Andre tema der det allereie ligg føre tilstrekkelege opplysningar og data for å fatta ei avgjerd om konsesjon, vil verta omtala. Desse vert dokumentert og innarbeidd i ein felles samlerapport. Mogelege avbøtande tiltak skal vurderast og omtalast under kvart deltema i konsekvensutgreiinga. For dei enkelte fagtema skal det også utførast ei vurdering av konsekvensane av eit 0-alternativ, det vil seia inga utbygging. Hydrologi Analyse av vassføringa i Øystesevassdraget og Tysseelva, og magasinfyllinga i Svartavatnet, før og etter utbygging. Omtale av tilhøva og venta endringar for is og vasstemperatur som fylgje av utbygginga. Landskap, natur- og kulturmiljø Gjennomføring av konsekvensanalyse som fylgje Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet 11

12 av utbygginga med spesiell vekt på endringar i landskapet knytt til redusert vassføring i Øystesevassdraget. Inngrepa skal verta synleggjort ved hjelp av bilete, kart og fotomontasjar. Det skal utarbeidast kart som syner reduksjon av inngrepsfrie områder (INON) som fylgje av dei nye inngrepa. Utgreia mogelege konsekvensar for verdfulle naturtypar, og for truga eller sårbare artar av plantar og dyr, inkludert mosar og lav. Viktige viltområde og lista over raudlistartar skal oppdaterast. Tilhøva for det biologiske mangfaldet skal utgreiast. Gjennomføra oppfølgjande og supplerande registrering av tidlegare registreringar over eldre kulturminne og klarleggja om dei planlagde inngrepa kjem i konflikt med eldre og viktige nyare kulturminne. Gjennomføra nye fiskeribiologiske granskingar med ei vurdering av gyte- og oppveksttilhøva for aure, sjøaure og laks langs den råka elvestrekninga i Øystesevassdraget, inkludert Fitjadalsvatnet. Analyse over kva endringar i vassføring, vasstemperatur og vasskvalitet vil få for fiskebestanden i dei same områda. Forureining Omtale av venta støy kring anleggsområda under anleggsperioden Måling og analyse av vasskvaliteten på den råka elvestrekninga i Øystesevassdraget, inkludert Fitjadalsvatnet, før, under og etter utbygging. Målingane bør fokusera på ph, samt innhald av næringsstoff og tarmbakteriar. Konsekvensane for ferskvassøkosystemet og dei ulike bruksinteressene skal omtalast. Naturressursar Omtale av kva fylgjer ei redusert vassføring i Øystesevassdraget vil få for landbruksinteressene i området, inkludert støls- og beitedrifta. Mogelege interesser knytt til ferskvassressursar og eventuelle konsekvensar for dei som har uttak av vatn frå vassdraget skal kartleggjast og omtalast. Samfunn Utbygginga sin verknad på næringsliv, inkludert jordbruksnæring, og sysselsetting i området skal vurderast og utgreiast. Behovet for vare-/tenesteleveransar og arbeidskraft i anleggs- og driftsfasen skal oppgjevast. Det skal gjennomførast ein analyse over forventa framtidige inntekter som fylgjer av utbygginga for Kvam herad og Samnanger kommune. Dagens bruk av området til friluftsliv, reiseliv og rekreasjon, det vil seia brukstype og omfang, brukargrupper m.m., og tilgangen på alternative friluftsområde må omtalast. Konsekvensane for bruken av området til friluftsliv, reiseliv, jakt og fiske må utgreiast både for anleggsperioden og etter at utbygginga er ferdig. Avbøtande tiltak Konsekvensutgreiinga vil også koma med framlegg til avbøtande tiltak som kan vera aktuelle å gjennomføra for å redusera skadar og ulemper. 12 Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet

13 Øysteseelva like nedanfor utløpet av Vossadalsvatnet. \\\ Aktuelle tiltak BKK ønskjer å utarbeida planar for avbøtande tiltak i Øystesevassdraget i samarbeid med Kvam herad, grunneigarane og det lokale fiskelaget. Då dette samarbeidet enno ikkje er kome i gang, veit vi ikkje kva denne planen vil munna ut i. Konsekvensutgreiinga skal inkludera framlegg til aktuelle tiltak som skal drøftast vidare. Likevel ser vi for oss på dette tidspunkt følgjande tiltak som kan vera aktuelle: Minstevassføring Det kan vera aktuelt å tappa ei viss minste vassføring frå Vossadalsvatnet, spesielt med tanke på å redusera eventuelle skadar og ulemper for gyte- og opp vekstvilkåra for fisken i vassdraget. Terskelbygging Av same årsak som minstevassføring kan bygging av nokre tersklar på eigna stader vera eit godt tiltak for ferskvassbiologien. Tersklane vil også kunna redusera dei visuelle ulempene for landskapet knytt til den reduserte vassføringa. Fiskekultivering i Fitjadalsvatnet. Det har vore gjennomført kultiveringsarbeid for auren og tiltak for utøving av fiske i Fitjadalsvatnet i den seinare tid. Aure bestanden er framleis for høg, og det er truleg trong for meir innsats for å få ein betre fiskestamme i vatnet. Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet 13

14 \\\ Vidare framdrift NVE vil stå for handsaming av utbyggingssaka sentralt. Handsaminga av saka skjer i tre fasar: Fase 1 melding med framlegg til utgreiingsprogram Det er fase 1 du kan lesa om i denne brosjyren. NVE sender meldinga ut på offentleg høyring. Meldinga vert også kunngjort i media. Alle som har interesser å ta vare på, kan melda dette skriftleg til NVE innan ein nærare fastsett frist. Høyringsfristen er minimum seks veker etter kunngjeringsdatoen. Høyring: Meldinga vert kunngjort i pressa og lagt ut til offentleg ettersyn på Kvam bibliotek i Øystese. Samtidig vert den sendt på høyring til sentrale og lokale forvaltningsorgan og ulike interesseorganisasjonar. Meldinga og brosjyren kan lastast ned på nettsida til NVE ( i høyringsperioden. Du finn også desse dokumenta på BKK sine nettsider ( Papirversjon kan du også få hos BKK. Alle kan koma med uttale. Denne kan du senda inn via nettsida til NVE. Gå inn på konsesjonssaker, marker for meldingar og søk på Kvam i kolonna for kommune. Uttale kan også sendast inn skriftleg til NVE Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Ope møte: I høyringsperioden vil NVE arrangera eit ope folkemøte med orientering om saksgangen og utbyggingsplanane. Tidspunkt og stad for møtet vil verta kunngjort på og i lokalaviser. Som avslutning på meldingsfasen fastset NVE det endelege konsekvensutgreiingsprogrammet. Ifølgje vassdragsreguleringslova kan grunneigarar, rettshavarar, kommunar og andre interesserte krevja at tiltakshavar dekkjer utgifter til juridisk bistand og sakkyndig hjelp, i den utstrekning det er rimeleg. Ved usemje om kva som er rimeleg, kan saka leggjast fram for NVE. NVE tilrår at privatpersonar og organisasjonar med samanfallande interesser samordnar sine krav, og at kravet vert avklart med tiltakshavar på førehand. Retten til å krevja desse utgiftene dekt har som vilkår at tiltakshavar fremjar ein konsesjonssøknad. Fase 2 utgreiingsfasen I denne fasen vil sakkunnige ekspertar greia ut konsekvensane av utbygginga i samsvar med konsekvensutgreiingsprogrammet. BKK Produksjon utarbeider dei endelege planane, teknisk og økonomisk, og legg fram eventuelle alternativ. Dei gjennomførte konsekvensanalysane dannar saman med planane grunnlaget for ein eventuell søknad om konsesjon. Fase 3 søknadsfasen Konsesjonssøknaden med konsekvensutgreiinga vert sendt til Olje- og energidepartementet v/nve og handsama etter særskilte reglar. Endeleg avgjerd vert i slike saker teken av Kongen i statsråd. Store eller særleg konfliktfylte saker kan leggjast fram for Stortinget. I ein konsesjon kan det setjast vilkår for drift av kraftverket og pålegg om tiltak for å unngå eller redusera skadar og ulemper. 14 Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet

15 Biletet viser bekkefaret like ovanfor Svartavatnet. I dette området vil overføringa frå Vossadalsvatnet koma ut. Overføring av Vossadalsvatnet til Svartavatnet 15

16 BKK Produksjon AS BKK Produksjon AS har 31 heileigde vasskraftverk på Vestlandet og eig 26 prosent i Sima kraftverk. I eit normalår er produksjonen 6,7 TWh, som tilsvarar forbruket i einebustader. Selskapet arbeider offensivt for å auka produksjonskapasiteten gjennom nye anlegg og effektivisering av eksisterande anlegg. Krafta blir omsett i engrosmarknaden. BKK har eit unikt fagmiljø innan vasskraft, med ein kompetanse som er etterspurt hos kraftselskap og andre eksterne kundar. Kven kan du kontakta? Dersom du er interessert i meir informasjon, kan du ta kontakt med: BKK Produksjon AS, Kokstadvegen 37 Postboks 7050, 5020 BERGEN Kontaktpersonar: Prosjektleiar Arne Andreas Riisnes tlf , arne.riisnes@bkk.no Grunneigarkontakt Fredrik Falkgård tlf , fredrik.falkgard@bkk.no Spørsmål om sakshandsaminga kan du retta til: NVE Konsesjonsavdelinga, og tilsyn Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo. nve@nve.no Kontaktperson: Jakob Fjellanger jfj@nve.no tlf Grafisk produksjon: BODONI. FOTO: Svein Ulvund, H: VALDERHAUG, bkk MILJØMERKET 241 Trykksak 699