Formannskapets møterom, Selbu rådhus

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 09:00 Formannskapets møterom, Selbu rådhus Faste medlemmer: Per Røsseth Anne Haave Nils-Even Fuglem Johan Marius Bye Setsaas Inga Johanne Balstad Jon Bakken Tanja Fuglem Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Inga Johanne Balstad ordfører Gerd Fuglem sekretær Side1

2 Saksliste Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Innhold PS 35/13 Godkjenning av protokoll fra møte Arkivsaksnr PS 36/13 RS 25/13 RS 26/13 Referatsaker Brev fra fylkesordfører Tore O Sandvik til kommunens ordfører ang. markering av veterandagen Brev fra forsvarets veteraninspektør ang. Veteranmottagelse 8. mai 2011/ /470 RS 27/13 Trønder Energi selger Loqal 2008/1093 RS 28/13 Vedr. valg av antall representanter i representantskapet i Innherred Renovasjon 2008/3011 RS 29/13 Høringsutkast Transportplan Sør-Trøndelag del 2 Prioriteringer 2011/1423 PS 37/13 PS 38/13 Søknad om permisjon fra politiske verv - Johan Marius Bye Setsaas Søknad om permisjon fra politiske verv - Sissel Pettersen Uthus 2011/ /1896 PS 39/13 Søknad om midler til stemmerettsjubileet 2011/574 PS 40/13 Etablering av motor- og mekketilbud for ungdom 2012/1394 PS 41/13 Bruk av RDA-midler i /1489 PS 42/13 Salg av tomt på taket på ambulansestasjon. 2013/234 PS 43/13 Delegering av fullmakt til å akseptere bud på Rødbergveien 29,31 og /36 PS 44/13 Oppdatering av psykiatriplan /1745 Side2

3 PS35/13Godkjenningavprotokollframøte Side3

4 PS36/13Referatsaker Side4

5 Side5

6 VS: Brev fra fylkesordfører Tore O Sandvik til kommunens ordfører Side6 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/122248_fix.html Side 1 av Fra: Balstad Inga Johanne[Inga.Balstad@selbu.kommune.no] Dato: :01:24 Til: Fuglem Gerd Joronn Tittel: VS: Brev fra fylkesordfører Tore O Sandvik til kommunens ordfører Til: Balstad Inga Johanne Emne: VS: Brev fra fylkesordfører Tore O Sandvik til kommunens ordfører Fra: Hanne Kongsvik [mailto:hanne.kongsvik@stfk.no] Sendt: 21. mars :43 Til: postmottak@holtalen.kommune.no; postmottak@klabu.kommune.no; Postmottak Selbu kommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune; postmottak@meldal.kommune.no; post@roan.kommune.no; postmottak@afjord.kommune.no; postmottak@agdenes.kommune.no; postmottak@bjugn.kommune.no; postmottak@froya.kommune.no; postmottak@hemne.kommune.no; postmottak@hitra.kommune.no; postmottak@malvik.kommune.no; postmottak@melhus.kommune.no; postmottak@midtregauldal.kommune.no; postmottak@orkdal.kommune.no; postmottak@orkdal.kommune.no; postmottak@osen.kommune.no; postmottak@rennebu.kommune.no; postmottak@rissa.kommune.no; postmottak@roros.kommune.no; postmottak@skaun.kommune.no; postmottak@snillfjord.kommune.no; postmottak@orland.kommune.no Kopi: Postmottak Tk (Tk.Postmottak@trondheim.kommune.no) Emne: Brev fra fylkesordfører Tore O Sandvik til kommunens ordfører Vi ber om at vedlagte brev formidles til ordfører i kommunen. Henvendelsen gjelder fylkeskommunens initiativ til veteranmarkering 29. mai Med vennlig hilsen Hanne Kongsvik [cid:image001.png@01ce2646.d7b01350] Hanne Kongsvik Leder Fylkestingssekretariatet Postboks 2350, Sluppen 7004 Trondheim / (sentralbord) [cid:image002.png@01ce2646.d7b01350]

7 Side7 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/122252_fix.html Side 1 av Fra: Balstad Inga Johanne[Inga.Balstad@selbu.kommune.no] Dato: :12:24 Til: Fuglem Gerd Joronn Tittel: VS: Veteranmottagelse 8. mai Fra: Mood, Robert [mailto:rmood@fd.dep.no] Sendt: 3. april :05 Emne: Veteranmottagelse 8. mai Kjære ordfører. Vi i Forsvaret er så privilegerte at vi får låne noen av lokalsamfunnenes beste kvinner og menn. Takk! Svært mange av dem sitter på unik kunnskap og erfaring etter å ha tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Og som ordfører er du så heldig at du antagelig har flere veteraner boende i din kommune. Jeg vil gjerne oppfordre deg til å bruke veteranene. Som Forsvarets veteraninspektør er jeg glad for oppmerksomheten og anerkjennelsen våre veteraner har fått fra storsamfunnet i forbindelse med frigjørings- og veterandagen 8. mai. Det har stor verdi både for den enkelte, kommunene og Norge at politikere, lokalt og sentralt, ser og anerkjenner innsatsen til våre soldater uavhengig av politisk ståsted. Jeg håper du inviterer dine veteraner med familier til en mottagelse 8. mai. Det vil bli satt stor pris på, og det vil være en positiv profilering for kommunen. Nedenfor skisserer jeg noen små praktiske bidrag som kan støtte deres lokale 8.mai-markering: Vi sender i dag ut en pakke til alle landets kommuner med informasjonshefter om norske veteraners bidrag i internasjonale operasjoner. Vi legger også ved noen «støtt våre soldater»-pins. I tiden frem mot 8.mai vil vi legge ut informasjon og materiell som kan benyttes i forbindelse med lokale arrangementer, her: Vi kan bidra til å gjøre ditt lokale arrangement kjent på siden ovenfor hvis vi får sendt inn programoversikten. Markedsføring av 8.mai vil bli prioritert på Forsvarets kanaler. Send programmet til Marius Lauritsen ( ): mlauritsen@mil.no. Vi publiserer fortløpende. Post gjerne arrangementet på Facebook.com/veteraner som følges av mange veteraner. Jeg oppfordrer også til å benytte Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner for å komme i kontakt med veteraner. NVIO har et unikt kontaktnett med lokallag over hele landet. Forsvaret har av personvernhensyn ikke lov til å gi ut adresselister til kommunenes veteraner. For informasjon om og for Forsvarets veteraner, se våre innholdsrike veteransider. Forvarets veterantjeneste drifter Forsvarets åpne dør for alle veteranhenvendelser. Veteraner, veteranfamilier og andre interesserte kan kontakte oss for råd og veiledning på veterantjenesten@mil.no, eller på telefon (08-15). Ønsker deg og din kommune en god 8. mai-markering! Med vennlig hilsen Robert Mood Forsvarets veteraninspektør

8 PRESSEMELDING Get kjøper Loqal fra TrønderEnergi Bredbåndsselskapet Loqal får nye eiere når digital tv- og bredbåndsselskapet Get nå kjøper Loqal fra Trønder Energi. Loqal er i dag en viktig leverandør av bredbåndstjenester til næringslivskunder, boligsammenslutninger og enkeltkunder i Midt-Norge. Selskapet har i dag mer enn sluttkunder. TrønderEnergi har siden 2011 arbeidet målrettet med en strategisk fokusering mot produksjon av fornybar energi og nettvirksomhet. Salg av virksomheter som ikke tilhører kjernevirksomheten er en del av denne strategien. Dette er bakgrunnen for at TrønderEnergi i dag har inngått en avtale om å selge aksjene i Loqal til Get. -Vi innser at TrønderEnergi i lys av ønsket om å spisse konsernets ressurser mot fornybar energiproduksjon og nettvirksomhet ikke lenger er den beste eieren for Loqal. Get er en solid og profesjonell aktør vi har samarbeidet med i lang tid, og vi mener Get er den beste aktøren til å videreutvikle virksomheten i Midt-Norge, sier konsernsjef i TrønderEnergi, Ståle Gjersvold. Midt-Norge er viktig for Get, og med Loqals solide infrastruktur, kompetanse og sterke lokale tilstedeværelse, blir Loqals organisasjon Gets spydspiss i den videre satsingen i regionen. - Get har siden 2009 levert produkter til Loqals kunder, og vi er glade for at vi nå sammen med dyktige medarbeidere i Loqal kan øke satsingen og skape bedre konkurranse og valgfrihet for kunder i Trøndelag, sier administrerende direktør i Get, Gunnar Evensen. Selv om Get nå kjøper Loqal, fortsetter organisasjonen som en sterk enhet med fokus på lokal kundehåndtering og nærhet til markedet i Midt-Norge. - Get er Norges mest innovative digital-tv og bredbåndsselskap og på vegne av Loqal og våre kunder er jeg svært glad for at vi nå blir en del av Get familien. Med Get får vi tilgang til økte ressurser og en nasjonal infrastruktur og dette er viktig for både privat- og bedriftskundene våre, sier daglig leder i Loqal, Alf Egil Husby. Gets kjøp av Loqal forutsetter godkjenning fra Konkurransetilsynet. Godkjennelsen er forventet innen utløpet av april. Get har over 650 ansatte og leverer tjenester til mer enn hjem i hele Norge, både gjennom eget- og 36 partnereide nett. Get leverer på alle fiberteknologier til både privat- og bedriftsmarkedet. For ytterligere informasjon: Økonomi- og finansdirektør Olav Sem Austmo Informasjonssdirektør i Get, Øyvind Husby Daglig leder Loqal, Alf Egil Husby Kommunikasjonssjef Kjell Dahle Trondheim, 5. april Kjell Dahle Kommunikasjonssjef TrønderEnergi AS TrønderEnergi AS Telefon: Telefaks: Postadresse: Postboks 9480 Sluppen 7496 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien Trondheim firmapost@tronderenergi.no Org.nr: NO MVA Side8

9 Side9 2

10 Side10 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/122481_fix.html Side 1 av Fra: Kjell Dahle[Kjell.Dahle@tronderenergi.no] Dato: :47:08 Til: Eiere (ordfører); Eiere (postmottak); Eiere (rådmenn) Tittel: Trønder Energi selger Loqal Hei! Herved orienteres våre eiere om at vi i formiddag offentliggjør salg av vårt bredbåndsselskap Loqal. Viser til vedlagte pressemelding. Mvh Kjell Dahle Kommunikasjonssjef Mobil: Ta miljøhensyn - vurder om du virkelig må skrive ut denne e-posten

11 Side11 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/122558_fix.html Side 1 av Fra: Balstad Inga Johanne[Inga.Balstad@selbu.kommune.no] Dato: :03:52 Til: Stig Arild Myhre Kopi: Geir Tore Leira; Anne Haave; per.rosseth@neanett.no; Fuglem Gerd Joronn Tittel: SV: Befolkningsoversikt pr xls Helt fra konstitueringen av nytt representantskap i 2011, har to representanter fra Selbu blitt innkalt til møte i tråd med våre valg. Det er også tilfelle for møtet den 3. mai. I henhold til gjeldende vedtekter har vi bare en stemme, og vil oversende vårt endrede valg så snart det er klart. Den 3. mai møter ordfører som er en av de fast valgte representantene. Mvh Inga Balstad ordfører Tlf Mobil Fra: Balstad Inga Johanne Sendt: 20. mars :09 Til: 'Stig Arild Myhre' Kopi: Geir Tore Leira; 'Anne Haave'; 'per.rosseth@neanett.no' Emne: SV: Befolkningsoversikt pr xls Da har nok vi tolket dette feil da vi foretok valg av representanter i konstitueringen etter siste kommunevalg. Vi valgte da to representanter, og har etter det møtt med to i representantskapet. Mvh Inga Balstad ordfører Tlf Mobil Fra: Stig Arild Myhre [mailto:stig.arild.myhre@ir.nt.no] Sendt: 20. mars :45 Til: Balstad Inga Johanne Kopi: Geir Tore Leira Emne: Befolkningsoversikt pr xls God dag. Jeg har registrert at det har vært hevdet (senest nå i går fra Anne Haave) at vi må endre selskapsavtalen slik at den er i overensstemmelse med antallet representanter i representantskapet. Etter en gjennomgang av grunnlaget for selskapsavtalen 9, som fastsetter antallet representanter i representantskapet, er avtalen slik den står riktig. Det betyr at Selbu Kommune har 1 representant. Antallet representanter avhenger av antall innbyggere pr (jfr. 6). Vedlagte oversikt viser dette. (SSB sine statistikker kontrollert i dag og den sier dessverre innbyggere). Neste endring vil skje fra og med Dette til orientering.

12 Side12 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/122558_fix.html Side 2 av Med vennlig hilsen Innherred Renovasjon IKS Stig Arild Myhre Økonomisjef /

13 Nr. Kommune Folkemengde Meråker ,89 % 2,9 % 1 repr Stjørdal ,99 % 25,0 % 3 repr Frosta ,93 % 2,9 % 1 repr Leksvik ,06 % 4,1 % 1 repr Levanger ,62 % 21,6 % 3 repr Verdal ,54 % 16,5 % 3 repr Mosvik Inderøy ,75 % 7,8 % 2 repr 1663 Malvik ,62 % 14,6 % 3 repr Selbu ,61 % 4,6 % 1 repr ,00 % 100,00 % 18 repr. Side13

14 Transportplan for Sør-Trøndelag Del 2: PRIORITERINGER Høringsdokument datert 22. mars 2013 Høringsfrist 3. mai 2013 Sør-Trøndelag fylkeskommune Side14

15 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 2 Innhold Innledning og vinkling... 3 Forord... 3 Hvilke deler av transportsystemet har STFK ansvar for?... 4 Hvilke deler har andre ansvar for?... 4 Målsetting og overordnede strategier... 5 Overordnede mål for STFKs transportpolitikk... 5 Strategier... 5 Om prioriteringer... 6 Utfordringer Viktige endringer (overordnede utfordringer)... 7 Kartlagte utfordringer på fylkeskommunens ansvarsområder... 8 Noen utfordringer på andre områder... 8 Ressurser Investeringsrammer... 9 Drifts- og vedlikeholdsrammer Rammeprioriteringer innen fylkeskommunens ansvarsområder Rammeprioritering mellom investeringer og drift/vedlikehold Rammeprioritering innen investeringer Rammeprioriteringer vedlikehold Rammeprioriteringer drift Prosjektprioritering innen fylkeskommunens ansvarsområder En utfordring kan løses på ulike måter - firestegsprinsippet Punkt- og strekningsvurdering mhp sikkerhet Strekningsvurdering mhp fremkommelighet og tilgjengelighet Prioritering av prosjekter for utbedringer/ombygging/ nybygg Ramme- og prosjektprioritering for innsats på samlet transporttilbud Støtte aktører og bransjer Ta en større og mer synlig rolle som regional aktør i langsiktig utvikling Vedlegg Vedlegg 1. Spesifikasjon av investeringsmidler på bundne, disponerte og frie Vedlegg 2: Vedlikehold versus investering Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side15

16 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 3 Innledning og vinkling Forord 1. Dette er ikke en plan. Dette er et høringsdokument som ledd i del 2 av en planprosess: Etablere prosesser og prinsipper for prioritering av transportutfordringer. Vi ønsker innspill til dette fra kommuner, næringsliv, offentlige etater og andre høringsparter 2. Gjennom del 1 Utfordringer (desember 12-februar 13) fikk vi god oversikt over utfordringer sett fra de samme høringsparter. Vi mottok knapt 60 høringsinnspill både generelle og i stor grad konkrete innspill på en rekke delområder av transportsystemet. Parallelt med den høringsrunden har fagetatene SVV og AtB systematisert en del utfordringer sett fra fagsiden. 3. Oversikten over utfordringer er ikke statisk nye behov vil oppstå og legges til, mens andre vil løses. Sammenstillinger av høringsinnspill del 1 er lagt ut på STFKs hjemmesider, og vil struktureres og oppdateres periodisk. Se 4. Dette dokumentet gir først en meget kort fremstilling av ansvar for transportsystemet, STFKs målsetting, noen mulige strategier og noen overordnede utfordringer. 5. Deretter gis en oversikt over de rammer STFK har for å løse behovene. Vi går inn på hva som må anses som bundne midler (pga igangsatte prosjekter eller inngåtte avtaler), og hva som i prinsippet er frie midler (som kan omdisponeres eller disponeres fritt). NB! Alle tallstørrelser er basert på en videreføring av dagens rammer, og må betraktes som en illustrasjon av omfang. Hvilke faktiske rammer som vil være disponible, vil klarlegges frem mot fylkestinget i juni og videre ved de årlige budsjettbehandlinger. 6. Vi går så nærmere inn på de to hovedvirkemidlene for prioritering. Det første er rammeprioritering (budsjett), som gir retning for hvilke områder man vil prioritere. Vi går gjennom noen alternativer på investeringsbudsjettet, der vi har større frihetsgrader enn på driftssiden. Det andre er prosjektprioritering, der vi skisserer prosesser og prinsipper for prioritering av konkrete utfordringer innen en ramme. 7. Tilslutt går vi kort inn på noen andre områder av transportsystemet der STFK kan gi vesentlige bidrag til det samlede og øvrige transportsystem. 8. Den videre prosess: I april vil vi ha møter med regionrådene i Sør-Trøndelag. Transportplan for Sør-Trøndelag fremlegges for fylkestinget i juni. Den vil fokusere på status, mål, strategier, rammer og prinsipper. Handlingsprogram for samferdsel med budsjett for 2014 vil fremlegges for fylkestinget i oktober, der prosjektprioriteringer og bakgrunn for disse vil fremgå. 9. Forkortelser: SVV = Statens vegvesen, STFK = Sør-Trøndelag fylkeskommune, NTFK = Nord- Trøndelag fylkeskommune. FTU = Fylkets trafikksikkerhetsutvalg. GSV = Gang- og sykkelveg Det understekes at dette dokumentet ikke er politisk behandlet, og at det må sees på som et prosjektdokument i arbeidet med Transportplan Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side16

17 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 4 Hvilke deler av transportsystemet har STFK ansvar for? STFK har ansvar for 2950 km fylkesveger med 315 bruer, 11 tunneller (flere nye er under bygging) og 8 fergekaier. Det driftes 6 fergesamband, hvorav Flakk- Rørvik er et av landets største. Fylkeskommunen har i dag ansvar for i alt ca 40 egne gang- og sykkelveganlegg, som regel i tettsteder. Det er en prosess i gang for overta flere sykkelveganlegg langs fylkesveger (fra kommunene). STFK har ansvar for all busstrafikk i Trondheim, for regionruter mellom kommuner og Trondheim og for lokalt busstilbud i kommuner. Det lokale busstilbudet er i stor grad samkjørt med skoleskyss, som er en lovpålagt oppgave. STFK har videre ansvar for 5 hurtigbåtsamband, og for TT transport i hele fylket. Fylkeskommunen har også løyvemyndighet for taxikjøring og transportvirksomhet i næring. Hvilke deler har andre ansvar for? Staten har ansvar for 333 km riksveger i Sør-Trøndelag med 100 bruer og 17 tunneller. E6 er den lengste av disse, med en lengde på 220 km fra fylkesgrense i nord til sør. Det er ingen fergesamband på riksvegene i Sør-Trøndelag. Det er gang- og sykkelveganlegg langs 41,6 km av riksvegene Det er et betydelig kommunalt og privat vegnett (ingen samlet oversikt over dette). Staten v/ Jernbaneverket og NSB har ansvar for skinnegang og togtilbud i Trøndelag. Den enkelte kommune ved sitt havneselskap har ansvar for gods- og trafikkhavner. Avinor har ansvar for Trondheim lufthavn Værnes og Røros Lufthavn, mens det øvrige flyplassnettet i Sør-Trøndelag er kommunalt eller privat eid. De fleste interregionale bussruter (også flybuss til/fra Værnes ) drives av kommersielle aktører uten tilskudd fra det offentlige En rekke aktører (private, næringsliv, organisasjoner og offentlige) er interessenter til transportssysstemet (som brukere, leverandører, premissgivere, arbeidstakere etc), Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side17

18 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 5 Målsetting og overordnede strategier Overordnede mål for STFKs transportpolitikk STFKs målsetting er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljø- og klimavennlig transportsystem som dekker regionens behov for transport og fremmer regional utvikling Effektivt dekker i denne sammenheng både det sentrale transportbegrepet fremkommelighet, og det økonomiske begrepet høyest mulig nytte/kost. På prosjekt og tiltaksnivå vil det ofte oppstå målkonflikter. Vi går ikke dypt inn i dette, men nevner noen: * Økt fremkommelighet (f.eks økt fartsgrense) kan bety redusert sikkerhet * Økt miljøvennlighet (f.eks gass i busser) er mindre kostnadseffektivt enn diesel * Regionforstørring bidrar til økt transportarbeid, som er mindre klima- og miljøvennlig Alle transportrelaterte virksomheter setter sikkerhet som et helt grunnleggende kriterium. Der det er målkonflikter, må følgelig sikkerhet gå foran andre målsettinger som tilgjengelighet, fremkommelighet, regional utvikling, klima etc etc. Avveiningen mellom målkonflikter er den konstante utfordringen i valg av virkemidler og prosjekter for å løse transportutfordringer. Strategier Det finnes mange nasjonale og fylkeskommunale strategier for å nå mål på ulike områder og nivåer. Vi gjengir og formulerer noen: To sentrale nasjonale strategier 1. Veksten i persontransport i byene må tas av gåing, kollektiv og sykkel. Denne strategien følges opp med bevilgninger og rammebetingelser (ref. belønningsmidler) 2. Mer av godstransport over på sjø og bane. Den samlede godstransport er summen av en rekke uavhengige og markedsmessige beslutninger fra en rekke aktører. Strategien er derfor krevende å implementere. Saken om ny godsterminal i Trondheim er et eksempel på at det er komplekst. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side18

19 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 6 Skisse til STFK strategier KOLLEKTIV 1. Utforme en tydelig integrasjon av regional togtrafikk med regional busstrafikk der togtrafikken utgjør ryggraden 2. Utvikle vel fungerende reisekjeder med samordnede og så få bytter som mulig både mellom og innen ulike trafikkslag 3. Innføre informasjonssystem som gir lett tilgjengelig, tydelig og samordnet ruteinformasjon mellom de ulike trafikkslagene buss, båt og tog. 4. Samordne billettsystem og billettsalg mellom trafikkslagene buss, båt og tog. 5. Skape raske direktelinjer i prioriterte regionale og interregionale strekninger med lokale tilslutninger fra nærliggende områder. 6. Utvikle nye småskala trafikkløsninger i trafikksvake områder som mater til og fra de regionale strekningene. Skisse til STFK strategier VEG/KOLLEKTIV 1. Utvikle moderne reisesentra i strategiske knutepunkter der de lokale, regionale og nasjonale transportsystemene møtes. 2. Anlegge pendlerparkering i stasjonsnære områder og i strategiske punkter ved busstrafikkens stamruter i sterke pendlingsstrøk. 3. Utforme et gang- og sykkelvegnett nær tettsteder og skoler. Skisse til STFK strategier VEG 1. Prioritere vedlikehold og oppgraderinger av veistrekninger i sammenheng 2. Vurdere å etablere en godt nok standard avhengig av veiers funksjon og trafikkmengde. (En godt nok standard kan være lavere enn beskrevne standarder i håndbøker) Om prioriteringer Det er store utfordringer både innenfor og utenfor egne ansvarsområder. Knapphetsfaktor er ressurser, og det blir derved nødvendig å prioritere stramt. Fylkeskommunens egne oppgaver kan prioriteres ved to hovedvirkemidler: Rammeprioritering gjennom budsjetter på flere nivåer. Det kan innen frihetsgradene vris mellom investeringer og drift/vedlikehold. Det kan vris mellom hovedkategoriene veg, veg/kollektiv og kollektiv, og kan det kan vris mellom enkelte poster innen en kategori. Prosjektprioritering innen en ramme. Gitt en budsjettpost, f,eks gang- og sykkelveger vil det i utfordringsbasen ligge et stort antall potensielle prosjekter. En vesentlig del av denne Transportplan vil være å etablere kriterier og prosesser som tydeliggjør hvorfor enkelte prosjekter prioriteres foran andre. Når kriteriene er klare, vil også grunnlaget for begrunnelsene og vekting være tydelige, og kan selvsagt overstyres. Begge disse virkemidlene handler om etter beste skjønn å gjøre de riktige tingene. Når prioriteringer er lagt, vil utfordringene være å iverksette/ følge opp på beste måte. Da handler det om å gjøre tingene riktig. Vi går ikke dypt inn på dette her, det vil være et større tema i selve transportplanen som behandles i FT i juni Her nevnes bare: Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side19

20 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 7 Det viktigste virkemiddelet vil være en god og effektiv styringsinformasjon både på investerings- og driftssiden. Dette betyr for det første klare bestillinger og avtaler. For det andre betyr det løpende og strukturert informasjon: fra investeringsprosjekter om omfang, fremdrift og kostnader, og fra driftssiden om produksjon, kostnader og kvalitetsavvik. Avvik vil oppstå, og det er viktig at det etableres effektive rutiner for å ta hånd om disse så tidlig som mulig. Dette vil være et spørsmål om tydelig delegering: hvilke avvik skal håndteres av fagetatene SVV og ATB, hvilke administrativt av STFK og hvilke skal behandles politisk. Når det gjelder fylkeskommunens prioriteringer for bidrag til samordnede transport- og arealløsninger utenfor egne ansvarsområder vises til eget kapittel for dette. Utfordringer Viktige endringer (overordnede utfordringer) Befolkningsvekst. I befolkningsprognose for Trondheimsregionen utarbeidet i 2011, forventes en årlig vekst fram mot 2018 på i gjennomsnitt 1,5 % per år. Prognosen viser at antallet av innbyggere i selve Trondheim vil vokse til ca i 2020, for å fortsette veksten så det i 2030 forventet vil være Sentralisering. Sentraliseringen av bosettingsmønsteret fortsetter. Denne trenden har blitt sterkere de siste årene og ser ut til å fortsette fremover. Dette betyder også at tross netto vekst i innbyggertallet i Sør- Trøndelag, er det og vil det være utkantkommuner med negativ befolkningsutvikling Økt godstransport. Det fraktes i dag ca 11, 6 millioner tonn gods pr år inn og ut av Sør-Trøndelag. (Dette tilsvarer 220 kg pr innbygger pr dag). Av dette har bane 1,6 mill tonn, lastebil 5,2 mill tonn og skip 4,8 mill tonn. I tillegg skal Trondheim øke med nye innbyggere fram mot 2040, noe som vil øke veksten ytterligere og raskere. Det er beregnet at innbyggere tilsvarer 600 ekstra trailere per dag. Godstransporten forventes å øke med 3 % årlig, hvilket betyr en dobling på 23 år. I vår planperiode på 10 år må vi med denne veksten påregne en økning på 35% fra dagens nivå. Kampflyplass på Ørland. Stortingets vedtak om ny kampflybase på Ørland innebærer investeringer i bygg og anlegg på omkring 5 milliarder. Omfang vil være i størrelsesorden kvm nyanlegg, kvm ombygging, 250 hybler/ kvarter, 60 boliger/leiligheter. Vesentlig byggeperiode blir Flyleveranser (pilot) i 2017, og hovedleveranser i perioden Mer nedbør, større risiko for ras, flom og skred. Årsnedbøren for hele landet vil øke. Vinternedbøren vil øke mest. Dager med mye nedbør vil øke, både i antall og i nedbørmengde. Havnivået vil trolig stige, noe som kan medføre store utfordringer langs kysten. Mer intense regnskyll vil kunne gi nye typer flommer enn de klassiske snøsmelteflommene vi har mest erfaring med i Norge. Det kan skje en forskyving av flommene utover året mot større flommer sent på høsten og sent på vinteren. Intense nedbørhendelser kan få betydning for utløsing av skred, og med nye nedbørmønstre kan det opptre skred i områder der det sjelden har forekommet før. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side20

21 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 8 Kartlagte utfordringer på fylkeskommunens ansvarsområder Gjennom del 1 har vi kartlagt utfordringer på en rekke områder. Vi brukte hovedkategoriene veg, veg/kollektiv og kollektiv, og fokuserte på følgende områder: Vi fikk i alt over 1000 innspill fra nesten 60 kilder (kommuner, næringsorganisasjoner og offentlige ). Disse gjengis ikke her, det vises til ulike sammenstillinger av høringsinnspill på STFKs hjemmesider. Vi har gjennom dette en god oversikt over utfordringer. Vi skisser senere en angrepsvinkel for å prioritere mellom disse utfordringene, og en metode for å finne tiltak som kan løse dem. Utfordringsbasen er ikke statisk, og vil naturlig måtte ajourføres etter som utfordringer løses/ nye oppstår. Noen utfordringer på andre områder Fly/ flyplasser - Det er ønske om å få Ørland inn på det regionale rutenettet - Det ønskes et bedre flytilbud enn i dag Tog og jernbane - Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. - Det er ønskelig at kollektivreisende kan ha samme billettsystem på tog og buss. - Full samordning av rutetilbud mellom tog og buss. - Elektrifisering av Rørosbanen Havn - Få etablert en utpekt havn i Trøndelag (nasjonal status). - Utover dette kan STFK samarbeide med de enkelte havner og felles havneselskap om konkrete prosjekter rettet mot å implementere den nasjonale strategien. Godsterminal/ logistikknutepunkt - Etablere felles innstilling fra fylkets aktører om lokalisering, og få fortgang i prosessen for å realisere den. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side21

22 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 9 Riksveger - Få etablert og gjennomført bompengeprosjektet E6 Sør. - Omklassifisering av riksveg til fylkesveg. Vil spesielt gjelde veier i Trondheim. Omklassifisering innebærer at ny vegeier får ansvar for veien. For Innherredsveien vil det f.eks bety at fylkeskommunen vil måtte ta konsekvenser ved støykrav etc. Dette er potensielt store kostnader, og det er viktig at staten dekker disse kostnadene ifm omklassifiseringen. Ressurser NB! Alle tallstørrelser nedenfor er basert på en videreføring av dagens rammer, og må betraktes som en illustrasjon av omfang. Hvilke faktiske rammer som vil være disponible, vil klarlegges frem mot fylkestinget i juni og videre ved de årlige budsjettbehandlinger. Samlede ressurser Totalramme Tall i MNOK kr Investeringsramme Driftsramme Vedlikeholdsramme Se spesifikasjoner av de enkelte hovedposter nedenfor. Investeringsrammer I inneværende plan ( ) ligger et investeringssnitt på MNOK 188,3 pr år av STFKs egne midler. Fylkeskommunen fikk adgang til årlige opptak av rentefrie lån på MNOK 118 i perioden Betingelsene er fem års avdragsfrihet og nedbetaling over 15 år. STFK har vedtatt å utnytte lånerammene fullt ut. I de fire første årene ( ) har vi derfor hatt en investeringsramme på ca MNOK 306 pr år Dette nivået vil ikke kunne opprettholdes fremover, fordi nedbetaling starter i Ved en videreføring av STFKs egen investeringsramme pr år vil disponible rammer for de tre neste 10 års perioder se slik ut: Investeringsrammer pr periode Periode *Egne midler *Låne opptak *Avdrag *Ramme *Antall år * Ramme pr år Tall i MNOK kr Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side22

23 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 10 Bundne og frie investeringsmidler perioden Oversikt over bundne og frie investeringsmidler basert på investeringstabell FVP 2013 Kategori/Hovedposter Bundet Disp Frie *Total VEG Bompengeprosjekter Andre prosjekter Planlegging, grunnerverv og bufferfond Miljø- og servicetiltak 0 0 VEG/KOLLEKTIV Trafikksikkerhetstiltak GSV utenom Trondheim Kollektivtransport og UU MILJØPAKKE Miljøpakke Trondheim UFORDELT RAMME Ufordelt *Total Tall i MNOK kr. Valslagstunnellen er ikke inkludert (finansiert med rassikringsmidler) Bundet: Investeringer som er knyttet opp i vedtatt bomfinansiering, og investeringer som er igangsatt. Disponert. Dette er investeringer som står på investeringsprogrammet i FVP 2013 og i langtidsprogrammet , men som ennå ikke er startet. Frie. Dette er sekkeposter og reserveposter i investeringsprogrammet, som må anses frie. Som tillegg/ fradrag til denne posten kommer evt økte eller reduserte rammer. Det spesifiserte grunnlaget for denne oversikten finnes i vedlegg 1 Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side23

24 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 11 Drifts- og vedlikeholdsrammer Oversikt årlige drift- og vedlikeholdskostnader (2013-budsjett) Kategori/område DRIFT VEDL.H *SUM Kollektiv Buss Skoleskyss Felles Hurtigbåt TT-transport Trikk 9 9 Program 1 1 Veg Driftskontrakter Dekkelegging Drift øvrig Vegoppmerking Vedlikehold øvrig 8 8 Bru og fergekai 7 7 Veg/Kollektiv Ferge Aksjon skoleveg (kv) 3 3 Park& Ride 1 1 Støtte TS-tiltak 1 1 FTU 0 0 *SUM Tall i MNOK kr På kollektivsiden er de fleste poster bundet opp i langsiktige anbudsavtaler På vegsiden er det meste av drift bundet opp i driftskontrakter. Det største omfanget her er vinterdrift (brøyting, strøing, salting) på 3000 km fylkesveg. Det er en blanding av fastbeløp og mengdebasert oppgjør (kostnader vil derfor variere med vinterens kompleksitet). Vedlikeholdssiden er basert på en blanding av fagkontrakter og generelle kontrakter (gjennom driftskontraktene). Vedlikeholdsmidlene er i prinsippet frie, på den annen side er lave vedlikeholdsmidler over mange år årsak til et stort forfall på fylkesvegnettet På veg/kollektivsiden er det utover fergedrift - marginale midler som er spesifisert. Vinterdrift og vedlikehold GSV, holdeplasser etc ligger i som fastprisledd i driftskontrakter, og er ikke skilt ut her. Fergedrift vil være bundet i langsiktige kontrakter (nytt fergeanbud er ute for oppstart 2014) Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side24

25 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 12 Rammeprioriteringer innen fylkeskommunens ansvarsområder Rammeprioritering mellom investeringer og drift/vedlikehold Ideelt er det slik at investeringer skal resultere i lavere drifts- og vedlikeholdskostnader. Et kriterium for om man skal investere eller ikke vil derfor være beregning av levetidskostnader. I praksis er veg og transport meget komplekst, og slike sammenhenger er vanskelige å beregne. Eksempelvis vil en ny tunnel på en strekning gi bedre fremkommelighet og sikkerhet, men kan samtidig resultere i høyere drifts- og vedlikeholdskostnader. Konklusjon: Vi kan vanskelig med dagens datagrunnlag- beregne oss frem til det riktige nivå mellom investeringer og drift/ vedlikehold. Driftskostnadene må i stor grad betraktes som faste skal det gjøres noe med disse må det skje gjennom nye anbud og det behandles som egne prosjekter. Spørsmålet er mellom investering og vedlikehold. Men på områdene veg og veg/kollektiv er det samtidig et hårfint skille mellom tyngre vedlikehold og mindre investeringer.. Samlede ressurser Totalramme Tall i MNOK kr Investeringsramme Driftsramme Vedlikeholdsramme Nullalternativet vil være å opprettholde dagens fordeling mellom investeringer og vedlikehold Investeringsalternativet vil være å overføre midler fra vedlikehold til investeringer. Vedlikeholdsalternativet vil være å overføre midler fra investering til vedlikehold. Vi tror i praksis ikke det er her det vesentlige valget vil stå. Fordi: Det vesentlige er hvilke utbedringsprosjekter som gjennomføres. Og de aller fleste utbedringsprosjekter vil kunne ses som en blanding av investering og vedlikehold. Me andre ord: De vil naturlig kunne samfinansieres. Et utbedringsprosjekt som f.eks består av utskifting av stikkrenner, grøfting, nytt bærelag og nytt dekke på en strekning bør være naturlig å se som et 50/50 investerings- og vedlikeholdsprosjekt. På hvilke strekninger slikt tyngre vedlikehold/ investering skal gjennomføres er derfor i større grad et spørsmål om prosjektprioritering enn om rammeprioritering. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side25

26 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 13 Rammeprioritering innen investeringer Det vil være et spørsmål om å prioritere investeringsrammer mellom hovedkategoriene veg, veg/kollektiv og miljøpakke. (Det foretas også investeringer på kollektivsiden, eksempelvis i ny hurtigbåtterminal og bussdepoter. Men disse betraktes som selvfinansierende gjennom drift og belaster følgelig ikke investeringsbudsjettet) Dagens investeringsrammer fordelt på kategori (null-alternativet). Kategori Andel Pr år VEG % 150 VEG/KOLLEKTIV % 34 MILJØPAKKE % 54 Sum % 239 Tall i MNOK kr Miljøpakken oppfattes som fast, langsiktig avtale og er videreført med samme årlige beløp som i perioden Resten av den ufordelte rammen er fordelt mellom veg og veg/kollektiv etter andelen i perioden Det er tre hovedalternativer Null- alternativet som opprettholder den prosentvise fordelingen mellom veg og veg/kollektiv Vegalternativet som får en relativ økning på veg i forhold til veg/kollektiv Veg/kollektivalternativet som får en relativ økning i forhold til veg Rammeprioriteringer investering innen VEG Dagens investeringsrammer VEG fordelt på hovedposter (null-alternativet) Kategori VEG Andel Pr år Bompengeprosjekter % 103 Andre prosjekter % 41 Planlegging, grunnerverv og bufferfond 61 4 % 6 Sum % 150 Tall i MNOK kr Ufordelt ramme VEG er her fordelt på hovedposter etter andelen i perioden Planlegging/ grunnerverv etc er en mindre og hovedsakelig teknisk post. Hovedfordelingen står mellom bompengeprosjekter (store investeringer og nyanlegg) og andre prosjekter (mindre utbedringer). Tre hovedalternativer: Null- alternativet viderefører prosentvis fordeling mellom bompenge- og andre prosjekter Bompengealternativet som får en relativ økning i forhold til andre prosjekter Andre prosjekter alternativet som får en relativ økning i forhold til bompengeprosjekter Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side26

27 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 14 Rammeprioriteringer investering innen VEG/KOLLEKTIV Dagens investeringsrammer VEG/KOLLEKTIV fordelt på hovedposter (null-alternativet) Kategori VEG/KOLLEKTIV Andel Pr år Trafikksikkerhetstiltak % 23 GSV utenom Trondheim % 8 Kollektivtransport og UU % 4 Sum % 34 Tall i MNOK kr Ufordelt ramme VEG/KOLLEKTIV er her fordelt på hovedposter etter andelen i perioden GSV i Trondheim håndteres gjennom Miljøpakken, og er ikke inne i ovenstående poster. Posten trafikksikkerhetstiltak består av en rekke sekkeposter, som dels forvaltes av egne seksjoner i SVV og dels styres gjennom fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Vi foreslår nedenfor et alternativ til å opprettholde denne budsjettposten, som gir to hovedalternativer. Null- alternativet som opprettholder dagens postinndeling og den relative fordeling mellom trafikksikkerhetstiltak, GSV og kollektivtrafikk/uu Alternativet som omdisponerer en vesentlig andel av trafikksikkerhetsposten til GSV og Kollektivtransport/UU etter den andel de har i Den gjenværende del omdisponeres til en ny post: prosjekter. Dette brukes dels til videreføring/ styrking av dagens overordnede trafikksikkerhetsprosjekter, dels til andre større utviklingsprosjekter innen transportområdet. Se nærmere spesifikasjon av dette senere. En fordeling kan være som denne: Kategori VEG/KOLLEKTIV Andel Pr år Prosjekter % 5 GSV utenom Trondheim % 20 Kollektivtransport og UU % 9 Sum % 34 Tall i MNOK kr Begrunnelse: * Den første er at trafikksikkerhet i FTP skal anses så grunnleggende for alle investeringer og all virksomhet, at det blir feil å legge i en egen investeringspost. * Det andre er at så store poster bør legges under de beslutningskriterier som øvrige investeringer (dvs handlingsprogrammer) Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side27

28 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 15 Oversikt rammeprioriteringer innen investering. Investeringer Veg Veg/kollektiv Andre prosjekter Planlegging, grunnerverv og bufferfond GSV Kollektiv/UU Bompengeprosjekter Trafikksikkerhet/ Prosjekter Ovenstående rammeprioriteringer vil være klarlagt etter behandling i fylkesting juni Med dette vil det være gitt en prioritering av områder. I perioden mars- september 2013 vil administrasjon og fagetater arbeide med å prioritere og definere prosjekter inn under hvert område. Dette fremlegges som handlingsprogram investeringer for fylkesting i oktober Se nærmere om de prinsipper og kriterier vi vil arbeide etter under prosjektprioriteringer Rammeprioriteringer vedlikehold Vedlikehold er bare spesifiert på vegsiden (fergekai er egentlig definert på veg/kollektivsiden, men det spiller liten rolle her). VEDLIKEHOLD Andel Pr år Dekkelegging % 62 Driftskontrakter % 55 Vegoppmerking % 10 Vedlikehold øvrig 80 6 % 8 Bru og fergekai 67 5 % 7 SUM % 142 Tall i MNOK kr. Basert på en videreføring av 2013 budsjettet Vi skisserer ikke alternativer her, men viser til betraktninger rundt investering versus vedlikehold tidligere. Særlig dekkeleggingsprogrammet, vedlikehold gjennom driftskontrakter og det mindre investeringsprogrammet bør se på potensialet rundt prosjektfinansiering/ samordning. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side28

29 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 16 Rammeprioriteringer drift Nullalternativ DRIFT Andel Pr år Kollektiv % 570 Buss % 349 Skoleskyss % 69 Felles % 67 Hurtigbåt % 55 TT-transport % 21 Trikk 91 1 % 9 Program 10 0 % 1 Veg % 182 Driftskontrakter % 159 Drift øvrig % 23 Veg/Kollektiv % 44 Ferge % 39 Aksjon skoleveg (kv) 25 0 % 3 Park& Ride 12 0 % 1 Støtte TS-tiltak 9 0 % 1 FTU 2 0 % 0 Sum % 796 Tall i MNOK kr. Basert på en videreføring av 2013 budsjettet Driftsrammene er i stor grad bundet gjennom lange kontrakter, og endring av rammer vil primært skje gjennom nye anbud. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side29

30 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 17 Prosjektprioritering innen fylkeskommunens ansvarsområder Dette vil i stor grad dreie seg om hvilke investerings- (og større vedlikeholds-) prosjekter som skal prioriteres. Vi forutsetter at rammene er lagt gjennom rammeprioriteringer, og at utfordringen er å finne de beste prosjektene innenfor hver ramme. Dette kan illustreres slik: Figur: Oversikt prioriteringer gjennom rammefordeling Investeringer Veg Veg/kollektiv Bompengeprosjekter Andre prosjekter Planlegging, grunnerverv og bufferfond GSV Kollektiv/UU Prosjekter ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... ProsjektA, prosjekt B prosjekt C... Utfordringsbase veg og veg/kollektiv De blå boksene representerer prioriteringer gjort gjennom rammeprioriteringer. Et GSV prosjekt vil derved konkurrere med andre GSV prosjekter om prioritet innenfor rammen for GSV, men ikke med prosjekter innen andre rammer Dette for i størst mulig grad kunne sammenligne like prosjekter, som vil ha sine egne kriterier. En utfordring kan løses på ulike måter - firestegsprinsippet Firestegsprinsippet er en angrepsvinkel for planlegging innenfor vegtransportsystemet som innebærer at mulige forbedringer i transportsystemet skal prøves stegvis. Prinsippet ble opprinnelig lansert av Vägverket 1997 for å økonomisere med investeringsmidler. I dag brukes prinsippet også som en metode for å minske trafikkens negative effekter på trengsel, luftkvalitet og klima. Firestegsprinsippet bygger på at transportsystemet skal utformes og utvikles ut fra et helhetssyn og å Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side30

31 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 18 finne beste tiltak for å løse problem eller mangler i transportsystemet. Det er viktig at analysene gjennomføres i et tidlig stadium av planleggingen og før tiltakene er valgt. Tenkbare tiltak skal analyseres i følgende fire steg: Tiltak som påvirker transportetterspørsel og valg av transportmidler. Tiltak som gir mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur Mindre utbedringstiltak Nyinvesteringer og større ombyggingstiltak Steg 1 innebærer å vurdere tiltak som planlegging, styring, regulering, påvirkning og informasjonskampanjer for å minske transportetterspørselen eller føre over reiser og transporter til andre transportformer. Steg 2 innebærer å vurdere tiltak for å anvende aktuelt vegnett mer effektivt, sikrere og mer miljøvennlig. Bussfiler på trafikkintensive gater er eksempel på tiltak innen dette steget. Steg 3 innebærer å vurdere tiltak som innebærer begrensede ombygginger. Omfatter forbedringstiltak og ombygninger på aktuell strekning for eksempel trafikksikkerhetstiltak eller forsterkningstiltak. Midtdelere er eksempel på tiltak innen dette steget. Steg 4 innebærer å vurdere nyinvesteringer og større ombyggingstiltak. Det fjerde steget gjennomføres hvis behovet ikke kan tilgodesees i de tre tidligere stegene. Omfatter om- og nybyggingstiltak som ofte tar ny grunn i bruk, for eksempel nye vegstrekninger. Punkt- og strekningsvurdering mhp sikkerhet Vi har tidligere (under målsetting og overordnede strategier) definert sikkerhet som et grunnleggende kriterium. Der det er målkonflikter, må følgelig sikkerhet gå foran andre målsettinger som tilgjengelighet, fremkommelighet, regional utvikling, klima etc etc. Det første skritt må derfor være å gå gjennom utfordringsbasen med hensyn til potensielle sikkerhetsutfordringer, og definere hvilke av disse som er alvorlige (dvs har en høyere risiko enn det som kan aksepteres). All transport innebærer en risiko i seg selv, men vi vil her være på jakt etter de alvorlige sikkerhetsutfordringer. På neste side vises en forenklet prosessoversikt for kategorisering og prioritering av sikkerhetsutfordringer. Dette prinsippet gjelder for utfordringer innen alle kategorier: veg, veg/kollektiv og kollektiv Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side31

32 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 19 Forenklet prosessoversikt: Punkt og strekningsvurdering mhp sikkerhet Prosess 1 : Utplukk av sikkerhetsutfordringer fra utfordringsbasen (kan typiske være manglende rekkverk, farlige kryss, rasfare, smal veg etc). Prosess 2: Kategorisering av hvor alvorlig den enkelte sikkerhetsutfordring er. De alvorlige går videre til prosess 3, de mindre alvorlige blir liggende i utfordringsbase. Prosess 3: Tiltaksvurdering etter firestegsprinsippet. Hvis utfordringen kan løses med enkle tiltak går det til iverksettelse. Hvis ikke går det videre til prosess 4. Prosess 4: Kostnadsvurdering og planlegging sammen med andre tiltak på strekningen. NB: Ofte kan en utfordring løses på kort sikt ved enkle tiltak, mens det på lengre sikt kreves større tiltak. Det vil altså være mulighet for at tiltaksvurderingen både gir en kortsiktig, enkel løsning, samtidig som det går til vurdering av mer langsiktige og større løsninger Gjennomføres: Av fagfolk på trafikksikkerhet hos SVV og i noen grad hos ATB. Start april 2013, og løpende gjennomføring frem mot sommeren. Innspill til alvorlige og større sikkerhetstiltak skal være gitt til de som vurderer strekningsvise utbedringer i god tid før handlingsprogram skal fremlegges Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side32

33 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 20 Strekningsvurdering mhp fremkommelighet og tilgjengelighet Typiske transportutfordringer som fremkommelighet og tilgjengelighet vil vurderes best i en strekningsvis sammenheng. Forenklet prosessoversikt: Strekningsvurdering fremkommelighet, tilgjengelighet og sikkerhet Prosess 1: Grov faktasammenstilling (parsellengde, vegnr, ÅDT, klasse, ulykkesdata og andre relevante faktiske data for strekningen (bla registrerte utfordringer fra høringsrunde og fra interne data i SVV). Prosess 2: Grov klassifisering av strekningens utfordringer med hensyn til alvorlighet for fremkommelighet og tilgjengelighet. Alvorlighet vurderes opp mot strekningens fakta. Tillegg av evt. alvorlige sikkerhetsutfordringer på strekningen fra separat sikkerhetsgjennomgang. Kort notat som beskriver alvorligste utfordringer. Videre til prosess 3: Strekninger med alvorlige utfordringer på en eller flere områder. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side33

34 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 21 Prosess 3: Tiltaksvurdering etter firestegsprinsippet. De strekningsutfordringer som kan løses med enkle tiltak går til iverksettelse. De øvrige går til prosess 4. Prosess 4: Kostnadsvurdering og planlegging av tiltak på strekningen. Kort notat for strekningen som går videre med andre strekningsvurderinger til prioritering Gjennomføres: Av områdeansvarlige og andre fagfolk hos SVV og i noen grad hos ATB. Start april 2013, og løpende gjennomføring frem mot sommeren. Gjennomgangen omfatter de strekninger der det er innspill fra høring eller egne oversikter. Grov oversikt bør foreligge før sommeren 2013, slik at prioritering kan skje august/ september 2013 før handlingsprogram skal fremlegges Prioritering av prosjekter for utbedringer/ombygging/ nybygg Med unntak av kriterie vegprioritet (se neste side) går vi ikke dypere inn i kriterier, vekting etc nå. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side34

35 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 22 Vi vil ta i bruk faglige standarder i SVV/ATB for kriterier, vekting og kostnadsestimater der slike finnes. Der de ikke finnes vil vi søke å finne enkle, transparente og pragmatiske løsninger. Hensikten er at alle forslag til investeringer i handlingsprogrammet skal være begrunnede. Kriterie vegprioritet Følgende strekninger utgjør 30% av veglengden i fylket, men ca 60% av transportarbeidet. Etter en vurdering foreslår vi å se disse som de viktigste vegene i fylket dels ut fra ÅDT, dels ut fra om de har spesiell betydning for trafikksikkerhet, som regional funksjon eller som beredskapsveg Vegene er inndelt i tre grupper (G)- en for fylkesvegene i Trondheim, og en prioritet 1 og 2 gruppe for de øvrige med 8 vegstrekninger i hver. R angir himmelretning ut fra Trondheim G R Veg Tekst * Lengde (km) *Andel veglengde *Andel transportarbeid *Lengdevektet ÅDT *Andel tunge kj.tøy *TS *Reg. funk TRD 33,9 1,2 % 10,7 % FV 812 Byåsvegen - 12,5 0,4 % 5,1 % FV 864 Singsakerringen - 4,0 0,1 % 1,1 % FV 865 Tyholtringen - 3,4 0,1 % 1,0 % FV 868 Håkon den 7 gt. - 4,9 0,2 % 2,1 % FV 900 Heimdalsvegen - 9,1 0,3 % 1,5 % *beredskap Pri 1 631,1 21,5 % 40,1 % N FV 710 Orkanger - Botngård 67,6 2,3 % 4,1 % FV 715 Ila - Åfjord 77,5 2,6 % 5,2 % S FV 30 Støren - Røros 111,9 3,8 % 7,1 % FV 65 Orkanger - Møre grense 33,2 1,1 % 3,1 % FV 700 Svorkmo - Berkåk 53,0 1,8 % 2,8 % V FV 714 Orkanger - Frøya 139,8 4,8 % 8,8 % Ø FV 705 Stjørdal - Brekken 124,9 4,3 % 4,3 % FV 950 Trondheim - Stjørdal 23,3 0,8 % 4,7 % Pri 2 246,3 8,4 % 9,0 % N FV 717 Rørvik - Rissa 21,2 0,7 % 1,1 % S FV 701 Meldal - Storås 9,2 0,3 % 0,2 % FV 704 Sandmoen - Brøttem 15,4 0,5 % 1,7 % V FV 680 Vinjeøra - Kjørsvik 44,1 1,5 % 2,4 % FV 800 Buvika - Orkanger 22,6 0,8 % 0,5 % Ø FV 31 Røros - Sv-grense 47,4 1,6 % 1,6 % FV 715 Åfjord - N-Tr 86,2 2,9 % 1,4 % Totalsum 911,3 31,0 % 59,8 % Denne vurderingen vil gå inn som en av flere vektingsfaktorer i prioriteringsvurderingene. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side35

36 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 23 Ramme- og prosjektprioritering for innsats på samlet transporttilbud Støtte aktører og bransjer Fylkeskommunen vil fortsette å bistå enkeltaktører og bransjer med å løse utfordringer som vil bidra til å nå målsettingene: et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljø- og klimavennlig transportsystem som dekker regionens behov for transport og fremmer regional utvikling. En del av fylkeskommunens bistand rundt dette er nevnt i utfordringsdokumentet, ellers vises til punktet «Noen utfordringer på andre områder» Ta en større og mer synlig rolle som regional aktør i langsiktig utvikling Vi tenker oss her en innsats i form av fem sentrale initiativ. Noen vil være videreføring av tidligere initiativ, andre vil være en samling av gode ressurser for å få til en endring. Prosjekt 1. Kollektivtilbud 2018 (nytt prosjekt) Vi forutsetter at elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen vil komme i NTP som fremlegges primo april. Dette er et prosjekt som vil kunne være ferdigstilt mot slutten av 2017, og legge til rette for et nytt og forbedret togtilbud fra Fylkeskommunen/AtB ønsker i samarbeid med NTFK, NSB, Jernbaneverket, kommuner og andre å etablere en tydelig og samordnet rutetabell for kollektivtrafikken fra Der toget går må toget utnyttes optimalt i kollektivtransportsystemet. En femårs horisont er lang nok til at mindre infrastrukturutbedringer som kryssingsspor eller lignende kan gjennomføres, at materiell kan komme på plass, og at stoppmønster, park&ride og tilbringerløsninger til knutepunkt kan fastsettes og ferdigstilles. Kollektivtilbud 2018 vil gi tydelige føringer til befolkning om kommende kollektivløsninger, og vil være et klart signal til arealutvikling og tettstedsutvikling i kommuner. Prosjekt 2. Trafikksikkerhet (videreføring/ styrking). Legges under trafikksikkerhetsutvalget, og viderefører satsing på kjøreopplæring mot unge og andre delprosjekter. Prosjekt 3. Godstransport 2018 (nytt) Et tilsvarende prosjekt som Kollektivttilbud 2018, men rettet mot å etablere effektive løsninger for tyngre godstransport. Vil være i samarbeid med NTFK, havner, Kystverket, Vegvesenet, bransjeorganisasjoner og Jernbaneverket. Vil søke å etablere effektive og sikre godsruter, samt etablere gode alternativer til transport pr bil. Både stimulerende og prohibitive tiltak kan vurderes her. Prosjektet ferdigstilles våren 2014, og gir 4 år til ferdigstilling av prosjekter eller løsninger knyttet til å realisere transportvegene. Prosjekt 4. Store, langsiktige prosjekter (nytt) Det er stort trykk fra aktører på å vurdere bruløsninger over Trondheimsfjorden og andre større fjordkryssingsprosjekter. I noen sammenhenger bør man tenke stort og langsiktig, og vi foreslår en Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side36

37 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 24 ressursinnsats til slike prosjekter i samarbeid med drivende krefter. Prosjekt 5. Klimareduksjon 2018 (nytt). Fylkets klima- og energiplan ar en ambisjon om 30% reduksjon i klimagassutslipp i fylket , og 50% reduksjon i egen virksomhet. Dette tilsier et prosjekt rettet mot alle konkrete løsninger for å redusere klimautslipp fra transportnæringen i Trøndelag. Prosjektet må vurdere løsninger fra ladestasjoner til alternative drivstoff på kollektivtransport, samt stimulerende og prohibitive tiltak. Vil samspille og dra effekter også fra prosjektene Kollektivtrafikk 2018 (større bruk av tog) og Godstransport 2018 (større overgang til bane/båt). STFKs andel av prosjektene vil f.eks kunne finansieres under den alternative investeringsposten Prosjekter ( se tidligere om rammeprioriteringer investeringer innen VEG/KOLLEKTIV). Konkrete tiltak som besluttes iverksatt vil inngå i ordinære handlingsprogrammer for VEG, VEG/KOLLEKTIV og KOLLEKTIV. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side37

38 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 25 Vedlegg Vedlegg 1. Spesifikasjon av investeringsmidler på bundne, disponerte og frie Spesifikasjon av bundne og frie investeringsmidler basert på investeringstabell FVP 2013 Kategori /Hovedposter Investeringer 2013-kr Bundet Disp Frie *Total VEG Bompengeprosjekter Fosenvegene Bomstasjon Krinsvatnet Fosenvegene, fellesutg./uspes. Fv 014 Roan-Reppkleiv 2 2 Fv 193 Verrabotn-Meltingen 2 2 Fv 710 Botngård-Krinsvatn 2 2 Fv 710 Brekstad-Botngård 2 2 Fv 715 N. Hofstad-Årgård 2 2 Fv. 710 Ingdal - Valset Fv. 715 Bru over Krinsvatn Fv. 715 Haugsdalen - Rødsjø 2 2 Fv. 715 Keiserås - Olsøy Fv. 715 Krinsvatn - Åfjord Fv. 715 Olsøybakken Fv. 715 Rødsjø - Krinsvatn Fv. 715 Rørvik - Vanvikan Fv. 715 Rørvik terminalområde Fv. 715 Vanvikan - Keiserås (Vanvikbakk.) Fv. 717 Bradden - Stadsbygd - Rørvik 5 5 Fv. 717 Sund - Bradden Fv. 717 Sund - Bradden,, rundkj. Sund Fv. 717 Sund - Bradden, utslaking Skaret Fv. 755 Leksvik - Vanvikan Laksevegen Bjørnli - Berg (omlegging Krogstadøra) Bomstasjoner Brattstiåstunnelen 3 3 Fenestunnelen Fossantunnelen og Snilldalstunnelen Melvatnet - Mjønes Planlegging/uspesifisert Snildalselva Sætergrenda - Berg Ulvstubakken Våvatntunnelen Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side38

39 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 26 Kategori /Hovedposter Investeringer 2013-kr Bundet Disp Frie *Total Øvrige bompengeprosjekter Fv Sandmoen - Tulluan planlegging Fv. 714 Vikansvingen - Stråmyra Andre prosjekter * Fv. 277 Hegg - Hopenbrua Fv. 30 Bones - Kjelden Fv. 30 Eidet - Mosletta Fv. 30 Støren - Røros, oppgradering av 5 5 rekkverk Fv. 30 Støren - Røros, utvide skjæringer, 3 3 slake ut fyllinger Fv. 31 Røros - riksgrensen, inkl. 5 5 Falunvegen, forsterkning Fv. 31 Røros - riksgrensen, inkl. Falunvegen, utskifting stikkrenner mv. Fv. 561 Jamtbekk, ny bru 3 3 Fv. 561 Store Søa, ny bru 2 2 Fv. 591 Brobakk, ny bru 3 3 Fv. 603 Fora - Løvrødsmo 7 7 Fv. 603 Fordbrua Fv. 656 Fossum - Holtmoen Fv. 695 Kvål - Stenset Fv. 700 Klinghåmmårn Fv. 700 Meldal grense - Berkåk, Rennebu, 1 1 forsterkning Fv. 700 Meldal grense - Berkåk, Rennebu, 2 2 oppgradering rekkverk Fv. 704 Hyttfossen - Brøttem, forsterkning (E-veg) Fv. 705 Ås - Stuggudal, Tydal, forsterkning 9 9 Fv. 715 Åsegg - NT grense, Osen, utskifting av stikkrenner Fv. 723 ny Lunnfjordbru, Åfjord Fv. 734 Tisluan - Gimse Fv. 734 Varmbobakken Refusjoner Ferjeleier øyrekka 2 2 Fv. 244 Innstrand-Austheim Fv. 381 Asmundsvik - Hopsjø 9 9 Fv. 715 Arneviksvingene 3 3 Fv. 715 Nordre Nordelv bru 0 0 Refusjoner Uspesifisert Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side39

40 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 27 Kategori /Hovedposter Investeringer 2013-kr Bundet Disp Frie *Total Ferdig/uspesifisert Planlegging, grunnerhverv og bufferfond Bufferfond Bufferfond Udisponerte midler fv.30 (ref FU 43/12) Grunnerhverv Grunnerverv Planlegging 7 7 Overført drift STFK Planlegging STFK Planlegging utenfor Trondheim 7 7 Miljø- og servicetiltak 0 0 * 0 0 Biologisk mangfold 0 0 Støykartlegging Vannforskrift VEG/KOLLEKTIV Trafikksikkerhetstiltak * Aksjon skoleveg (alle fylkesveger) Ferdig/uspesifisert Oppfølging av tiltaksplan 9 9 Rv680 Hemne ved Rovatnet, vegomlegging (kurver m.m.) Rv709 Omlegging Ribakken (Børsa - Laugen) Tillskudd til trafikksikkerthetstiltak Trafikksikkerhetstiltak på veg Veglys 5 5 GSV utenom Trondheim * Ferdig/uspesifisert Fv. 30 Forlengelse til Moe (tas ut) Fv. 31 Refusjon Falunvegen (Røros) 1 1 Fv. 515 Gamle kongeveg Oppdal Fv. 65 Forve Torshus (Orkdal) 3 3 Fv. 705 Moheim Borsetmoen (Selbu) 1400 meter 9 9 Fv. 714 Ervika-Dyrvik 5 5 Fv. 718 G/S-veg Rissa-Skauga bru Sykkelveginspeksjoner (hele fylket) 1 1 Kollektivtransport og UU Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side40

41 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 28 Kategori /Hovedposter Investeringer 2013-kr Bundet Disp Frie *Total * Ferdig/uspesifisert Fv. 740, Melhus, Brubakken - Søberg 8 8 Fv. 800, Skaun og Orkdal Fv. 950, Malvik 6 6 Kollektivknutepunkt Agdene, bidrag MILJØPAKKE Miljøpakke Trondheim * Miljøpakke Trondheim, tilskudd Miljøpakke Trondheim, økt bidrag trinn Støytiltak Trondheim UFORDELT RAMME Ufordelt *Total Tall i MNOK kr Bundet: Investeringer som er knyttet opp i vedtatt bomfinansiering, og investeringer som er igangsatt. Disponert. Dette er investeringer som står på investeringsprogrammet i FVP 2013 og i langtidsprogrammet , men som ennå ikke er startet. Frie. Dette er sekkeposter og reserveposter i investeringsprogrammet, som må anses frie. Som tillegg/ fradrag til denne posten kommer evt økte eller reduserte rammer. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side41

42 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 2: PRIORITERINGER Side 29 Vedlegg 2: Vedlikehold versus investering Det aller meste av standarder for drift og vedlikehold er definert i Håndbok 111, Statens vegvesen. En tilpasning av dette er tatt inn som spesifikke krav i drift- og vedlikeholdskontraktene. Generell utfordring innen drift og vedlikehold Store deler av fylkesvegnettet er bygd med helt andre krav og for en helt annen trafikkbelastning enn dagens. Det har over mange år medført et større løpende forfall på veg, konstruksjoner, drens- og avløpsanlegg, vegutstyr etc enn man har hatt ressurser til å utbedre. For nedkjørte veger er spørsmålet: Skal man bruke ressurser på å vedlikeholde noe gammelt, eller i stedet oppgradere? Vedlikehold versus oppgradering Dette spørsmålet gjelder i alle forhold og definitivt for veg. Noen veger ble i sin tid lagt rett på myr. På de vegene som en gang hadde solide forsterkningslag (pukk) kan dette være knust ned til støv etter år med tung trafikk. Man kan legge nytt dekke på disse vegene, og det vil en tid se flott ut. Men allerede neste vår kan det være sprukket eller nedsunket pga tele eller dårlig fundament. Utfordringen kan beskrives slik:. Funksjonell standard versus vedlikeholdsstandard Eksempel: En gammel veg lagt direkte på en myr, og med dårlig dekke (grus eller asfalt) vil befinne seg i rute 1. Den kan kortsiktig få en god vedlikeholdsstandard ved å legge nytt dekke, og vil da være i rute 2. Problemet er at den fort (f.eks ved neste teleløsning ) vil gå mot rute 1 igjen. Det gir et ressurskrevende vedlikehold. Alternativt kunne man gjort en oppgradering til bedre funksjonell standard. (nytt fundament, bedre drens-og avløpsanlegg etc). Etter dekkelegging ville den da vært i rute 4, og holdt lengre før den gikk mot rute 3. Det ville gitt et mindre ressurskrevende vedlikehold Vi tror avveiningen mellom vedlikehold og investeringer bør foretas på prosjektbasis, og i mange tilfeller samfinansieres. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013 Side42

43 Side43 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/121672_fix.html Side 1 av Fra: Trygve Gudde[Trygve.Gudde@stfk.no] Dato: :37:25 Til: Agdenes kommune; ATB; Avinor Trondheim lufthavn; Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard; Bjugn kommune; Bjugn Næringsforum; Direktoratet for naturforvaltning (postmottak@dirnat.no); DSB Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap; FFO Funksjonshemmedes fellesorganisasjon; Fjellregionen.no; Fosen Regionråd; Frøya kommune; Frøya Nye Næringsforening; Fylkesmannen i Sør-Trøndelag; Hemne kommune; Hemne Næringsforum; Hitra kommune; Hitra Næringsforening; Holtålen kommune; Holtålen Næringsforening; Jernbaneverket; Klæbu kommune; Klæbu Næringsforening; Klæbu Næringsforum AS; KS Sør-Trøndelag; Kystverket; LO Sør-Trøndelag; Malvik kommune; Malvik Næringutvikling AS; Meldal kommune; Melhus kommune; Midtre Gauldal kommune; Midtre Gauldal Næringsforum; Møre og Romsdal fylkeskommune; NAF avd. Sør-Trøndelag; NHO Trøndelag; NLF Sør og Nord-Trøndelag; Nord-Trøndelag fylkeskommune; Norges Handikapforbund; Norges taxiforbund avd Sør-Trøndelag; Norsk forbund for utviklingshemmede; NSB; NVE region Midt-Norge; Næringsforeningen i Trondheim avd. Melhus ; Næringsforeningen i Trondheim; Næringsforum i Fjellregionen; Oppdal kommune; Oppdal Næringsforening; Orkdal kommune; Orkladal Næringsforening; Osen kommune; Asbjørn Leraand; Rennebu kommune; Rennebu Næringsforening; Rissa kommune; Roan kommune; Røros Handelsstandsforening; Røros kommune; Asbjørn Leraand; Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen ; Postmottak Selbu kommune; Selbu Næringsforum; Skaun kommune; Snillfjord kommune; Snillfjord Næringsforening; Statens vegvesen region midt; Støren Handel; Syklistenes landsforening; Trondheim havn; Trondheim kommune; Trondheimsregionen; Tyd.Postmottak Tydal kommune; Tydal Næringsforening; Vegforum Trøndelag; Var.Postmottak Værnesregionen; Ørland kommune; Ørland Næringsforum; Åfjord kommune; Åfjord Næringsforening; Åfjord Utvikling AS Kopi: john.selbekk@agdenes.kommune.no; tor.langvold@bjugn.kommune.no; solfrid.lund@bjugn.kommune.no; olahusby@hotmail.com; vidar.daltveit@fosen.net; andreas.kvingedal@froya.kommune.no; ffo.sor-trondelag@c2i.net; gbh@fmst.no; gudbrand.rognes@gauldalen.no; dag.robert.bjorshol@hitra.kommune.no; Harald Hegle; jan.havard.refsethas@holtalen.kommune.no; gudbrand.rognes@gauldalen.no; jonerlingstroem@yahoo.no; geir.magne.sund@klabu.kommune.no; eiliv.elden@malvik.kommune.no; eiliv.elden@malvik.kommune.no; ingjerd.astad-steen@meldal.kommune.no; tove.hellem@melhus.kommune; hubdoe@midtregauldal.kommune.no; sidsel.bryne@ntfk.no; kristian.lian@nhf.no; rm@lastebil.no; henningm@nsb.no; jan.husa@oppdal.kommune.no; anne.sognli@orkdal.kommune.no; morten.brataas@fokus.no; hanne.skjaeggestad@osen.kommune.no; rune.jorgensen@hedmark.org; odd.kjollesdal@rennebu.kommune; siri.vannebo@rissa.kommune.no; siri.vannebo@rissa.kommune.no; rune.knutzen@roan.kommune.no; Asbjørn Leraand; ola.heggem@rindal.kommune.no; stale.vaag@hemne.kommune.no ; Mogård Ove; john.ivar.reitan@skaun.kommune.no; inger.krokstad@snillfjord.kommune.no; post@trollheimen-ns.no; aarland@trondheim.havn.no; ann-margrit.harkjerr@trondheim.kommune.no; kristian.sandvik@trondheim.kommune.no; leder@tfpendler.com; jon.hoem@trondheimsregionen.no; Selboe Knut; ingveig.wahl@nho.no; toril.reitan@orland.kommune.no; toril.reitan@orland.kommune.no; hanne.falstad@gmail.com; solgunn.barsleth@afjord.kommune.no; Odd Moldestad Tittel: Høringsutkast Transportplan Sør-Trøndelag del 2 Prioriteringer Transportplan for Sør-Trøndelag skal legge grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak. Samtidig skal den gi innspill og føringer til prosesser som angår Sør- Trøndelag, men som ligger utenfor fylkeskommunens direkte ansvarsområde. Planen skal fremlegges for fylkestinget i juni Vi viser til tidligere utsendt planprogram og høringsutkast på del 1 Utfordringer. Vi takker for mange gode og konkrete innspill, som gjør at vi har en god oversikt over utfordringer sett fra kommuner, næringsliv, offentlige myndigheter og andre Vedlagt følger et høringsutkast på del 2: Prioriteringer, og vi imøteser innspill og kommentarer til dette. Innspill til del 2 Prioriteringer bes fremsatt skriftlig til Sør-Trøndelag fylkeskommune pr post (Postboks 2350 Sluppen, 7004 Trondheim) eller epost (postmottak@stfk.no) innen 3. mai Oversikter over mottatte høringsinnspill på Del 1 Utfordringer og annen informasjon ligger på våre hjemmesider: Eventuelle spørsmål kan rettes til prosjektleder Trygve Gudde

44 Side44 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/121672_fix.html Side 2 av Med vennlig hilsen For samferdselssjef Trygve Gudde Samferdselsavdelingen Postboks 2350, Sluppen 7004 Trondheim / (sentralbord)

45 Selbu kommune Arkivkode: 014 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Gerd Fuglem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 37/ Søknad om permisjon fra politiske verv - Johan Marius Bye Setsaas Ordførers innstilling Johan Marius Bye Setsaas innvilges permisjon fra sine politiske verv i perioden t.o.m I og med at permisjonen gjelder for en kort periode foretas ikke nyvalg. Allerede valgte vararepresentanter benyttes. Side45

46 Saksopplysninger Johan Marius Bye Setsaas søker om permisjon fra sine verv i perioden til og med Bakgrunnen for søknaden er at han har fått et engasjement som gjør det vanskelig å betjene sine verv i denne perioden. Søknaden er datert Setsaas er medlem i følgende utvalg: Kommunestyret, Formannskap, Det faste utvalg for plansaker, valgstyret og administrasjonsutvalget. Setsaas er varamedlem i følgende utvalg: Valgnemnda og regionråd for Værnesregionen Vurdering Kommunelovens 15 pkt. 2, hjemler fritak for folkevalgte. Lovteksten lyder: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Det er ikke gitt noen delegasjon til formannskapet til å avgjøre slike saker i det nye delegasjonsreglementet. I og med at permisjonen gjelder kun for 3 måneder og det ikke er møte i kommunestyret før behandles søknaden etter paragraf 13 i kommuneloven (hasteparagrafen). Det synes rimelig å gi Johan Marius Bye Setsaas permisjon i den tiden han er opptatt med sitt engasjement. Det synes unødvendig å foreta nye valg i den perioden permisjonen varer. Side46

47 Selbu kommune Arkivkode: 014 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Gerd Fuglem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 38/ Søknad om permisjon fra politiske verv - Sissel Pettersen Uthus Ordførers innstilling Sissel Pettersen Uthus innvilges permisjon fra sine politiske verv i perioden t.o.m I og med at permisjonen gjelder for en kort periode foretas ikke nyvalg. Allerede valgte vararepresentanter benyttes. Side47

48 Saksopplysninger Sissel Pettersen Uthus søker om permisjon fra sine politiske verv fram til sommerferien. Hun søker via mail Etter samtale med Uthus begrunner hun søknaden med adopsjon. Hun ønsker å vurdere situasjon videre framover i løpet av sommerferien. Uthus er medlem i følgende utvalg Kommunestyret, hovedutvalg for bygdautvikling og drift, valgnemnda Uthus er varamedlem i følgende utvalg Formannskap, Det faste utvalg for plansaker, hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg, valgstyret, skoleutvalg ved Selbu videregående skole Vurdering Kommunelovens 15 pkt. 2, hjemler fritak for folkevalgte. Lovteksten lyder: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Det er ikke gitt noen delegasjon til formannskapet til å avgjøre slike saker i det nye delegasjonsreglementet. I og med at permisjonen gjelder kun fram til sommerferien og det ikke er møte i kommunestyret før behandles søknaden etter paragraf 13 i kommuneloven (hasteparagrafen). Det synes rimelig å gi Sissel Pettersen Uthus permisjon i den tiden fram mot sommerferien ( ) Det synes unødvendig å foreta nye valg i den perioden permisjonen varer. Side48

49 Selbu kommune Arkivkode: 010 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Gerd Fuglem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 39/ Søknad om midler til stemmerettsjubileet Rådmannens innstilling Det bevilges kr ,- til markering av stemmerettsjubileet. Beløpet dekkes av konto for tilleggsbevilgninger Side49

50 Saksopplysninger Det ble nedsatt en komite bestående av Kjell Tore Aftret, Hans Christian Aasen, Ingeborg Sandvik (valgt av formannskapet) og Kjerstine Wanvik Krogstadmo (valgt av ungdomsrådet) til å arbeide fram mot markering av jubileet. En representant fra servicetorget ble valgt som sekretær. Komiteen har avhold sitt første møte der det kom fram mange ideer som det skal jobbes videre med. Komiteen ser allerede nå at det vil koste noen kroner, og ber derfor om at det blir avsatt kr ,- til formålet. Side50

51 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Tove Storhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 40/ Etablering av motor- og mekketilbud for ungdom Rådmannens innstilling 1. Selbu kommune inngår en samarbeidsavtale med Kjør for livet sammen med Tydal. Tiltaket finansieres det første året med kr ,- av mottatte øremerkede midler fra Justis- og beredskapsdepartementet i Resterende beløp for Selbu sin del dekkes av ansvar 201, tjeneste 2330 (SLT) og 2310 (Fritidskonsulent). For videre drift vil det bli en fordelingsnøkkel mellom Selbu kommune, Tydal kommune og Værnesregion barneverntjeneste ut i fra benyttede plasser. Selbu kommune sin andel dekkes fra ansvar 201, tjeneste 2310 og Det arbeides videre med å få etablert et lokalt mekketilbud for barn og unge i samarbeid med lokale organisasjoner og evt. lokalt næringsliv. Ved etablering bør en se på et samarbeid med den eventuelle lokale Kjør for livet-klubben. Side51

52 Saksopplysninger Ved forrige behandling av sak om motor- og mekketilbud for barn og unge, ba formannskapet om at det skulle bli undersøkt nærmere om det kunne etableres et lokalt tilbud i regi av det lokale motormiljøet i stedet for Kjør for livet. Etter noen runder med å innhente info, er det kun Selbu Veteranklubb som har kommet med konkrete planer om å etablere et slikt tilbud. De har bestemt at det skal bli mulighet for å tegne ungdomsmedlemskap i klubben. Målet med et ungdomsmedlemskap er å få unge til å bli interessert i å ta vare på historiske kjøretøy og redskaper. I tillegg ønsker de å ha mekkeklubb for ungdom hvor hovedfokuset blir å lære om gamle kjøretøy og redskaper. Men det vil også være åpent for at ungdom kan få hjelp til f.eks. egne mopeder etc. Veteranklubben ser for seg et samarbeid og evt. samlokalisering med den lokale Kjør for livet-klubben. Det er vanskelig å sette Kjør for livet opp mot et lokalt mekketilbud, da disse to tilbudene har forskjellige målgrupper. Målgruppen til Kjør for livet er utsatte barn og unge som har behov for å oppleve mestring og som en ikke ser på andre fritidsarenaer. Et åpent mekketilbud har som målgruppe store grupper med unge som er interessert i motor. Det er forsøkt å se på fordeler og ulemper med begge tilbudene. Fordeler med Kjør for livet er at dette er et tilbud som fanger opp de som virkelig har behov for et slikt fritidstilbud. Stikkordet for dette tiltaket er mestring. Det er faste voksenpersoner til stede hver kveld som blir skolerte og som får veiledning underveis. I Kjør for livet legges det vekt på at ungdommene er en del av et fellesskap; et lokalt team som er avhengig av hver enkelt, samt at felles logo og bekledning som alle andre klubber i Norge gjør at du er del av et stort nasjonalt team. Teamregler som ungdommene selv er med på å lage, skal etterleves av hver enkelt på alle arenaer (skole, hjem, fritid). Brudd på reglene får konsekvenser for den enkelte. I Kjør for livet er teampraten like viktig som mekking og kjøring. Ulempene med Kjør for livet er at det er forholdsvis dyrt og at det favner få ungdommer. Fordeler med et lokalt mekkeverksted er at det vil favne flere ungdommer og at det blir et billigere tilbud for kommunen. Ulempene er at hvis dette skal gjøres på dugnad, vil ungdommene møte nye voksenpersoner hver gang og det gjør det vanskelig å ha en rød tråd i opplegget. Et slikt åpent og større tilbud kan føre til at det ikke favner de som virkelig trenger et slikt tilbud. Det vil bli mindre tid til en-til-en-kontakt mellom voksen og ungdom når det er mange ungdommer til stede samtidig. Under behandling av saken i formannskapsmøte i februar d.å., ble erfaringer gjort av Frøya trukket frem. Dette viser seg å være uttalelser fra den lokale motorklubben på Frøya. Tilbakemeldinger fra Frøya kommune er at de var veldig godt fornøyd med tilbudet og at det var meget positivt for de ungdommene som var med. Grunnen til at kommunen trakk seg ut av Kjør for livet, var på grunn av økonomi. Kommunen hadde ikke midler til ytterligere videreføring. Når det gjelder økonomi, er det søkt om stimuleringsmidler fra KRÅD (Kriminalitetsforebyggende Råd) om støtte til å inngå en avtale med Kjør for livet, og det vil bli arbeidet videre med å søke flere instanser for å få tak i eksterne midler. Vurdering For å favne de barn og unge som virkelig trenger et fritidstilbud, og som har behov for å oppleve mestring i hverdagen, er Kjør for livet et bedre tilbud enn et lokalt mekketilbud. Den mest optimale løsningen er å kunne opprette begge deler. På den måten vil det fange opp de som har størst behov, men samtidig også gi et tilbud til en større gruppe ungdommer med motorinteresse. Men et lokalt mekketilbud vil ikke kunne erstatte det tilbudet barn og unge får gjennom Kjør for livet. Side52

53 Når det gjelder lokaliteter, er det sett på aktuelle lokaliteter på Selbustrand, Øverbygda og Mebond (jfr. Sak 2010/2235-8). Det er også startet en prosess på å se på personer som kan være aktuelle til å bli ansatt for et opplegg med Kjør for livet. For å få til et godt forankret tilbud, er det viktig med et samarbeid mellom skoler, SLT, barnevern, politi, evt. NAV, lokalt motormiljø og næringsliv. Fra et forebyggende ståsted, bør Kjør for livet etableres, uavhengig om det etableres et lokalt mekketilbud. Men det bør arbeides videre med å få etablert et lokalt mekkeverksted i tillegg til Kjør for livet. Side53

54 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Tove Storhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24/ Kommunestyret Ungdomsråd 8/ Etablering av Kjør For Livet i Selbu Rådmannens innstilling Selbu kommune inngår et samarbeid med Tydal kommune om å etablere Kjør for livet i Selbu og Tydal. Tiltaket koster kr ,- pr år. Tiltaket finansieres det første året med kr ,- av mottatte øremerkede midler. Resterende kr ,- dekkes av tjeneste 2330 (SLT) og 2310 (Fritidskonsulent). Det må arbeides med å finne videre finansiering for dette tiltaket utover første år. I tillegg må det arbeides med å finne lokale engasjerte personer som kan drive dette og lokaler som er egnet for dette formålet. Behandling i Formannskapet Forslag fra formannskapet: Saken utsettes. Før saken kommer til ny behandling undersøkes muligheter for å få etablert et motor/mekketilbud lokalt. Saken behandles i ungdomsrådet før den legges fram for formannskapet. Votering: Rådmannens forslag settes opp mot forslaget fra formannskapet. Formannskapets forslag vedtas. Enst. Vedtak i Formannskapet Saken utsettes. Før saken kommer til ny behandling undersøkes muligheter for å få etablert et motor/mekketilbud lokalt. Saken behandles i ungdomsrådet før den legges fram for formannskapet. Behandling i Ungdomsråd Følgende synspunkter kom fra ungdomsrådet: Side54

55 - Hvis kommunen setter av samme sum pr år som det koster for Kjør for livet, men lager et åpent lokalt opplegg, vil en favne flere ungdommer over flere kvelder. Da har en mulighet for flere ulike aktiviteter. - Viktig at et lokalt opplegg får samme faglige fundament som i Kjør for livet. - Kjør for livet er et kjempebra prosjekt som vi bør få til i Selbu. Er skeptisk til at et lokalt opplegg blir like bra med tanke på de som skal drive prosjektet. Frykter da at opplegget blir halvhjertet og kan miste noe av hensikten med tilbudet. - Ser ikke at et lokalt opplegg kan erstatte Kjør for livet, da det er snakk om to ulike målgrupper. - Ønsker både Kjør for livet og et åpent mekketilbud. - Vanskelig å sammenligne et åpent lokalt opplegg og Kjør for livet, da en ikke vil utelukke noen av delene. Ja takk, begge deler. - Kan gjerne ha tilbud om begge deler, men må ikke omtale det som det samme. - Ved å etablere Kjør for livet, vil det bli lettere å etablere et annet åpent mekketilbud senere. - Bør være et samarbeid mellom Kjør for livet og åpent mekketilbud. Innstilling i Ungdomsråd Ungdomsrådet sender saken tilbake til Formannskap med følgende synspunkter: - Hvis kommunen setter av samme sum pr år som det koster for Kjør for livet, men lager et åpent lokalt opplegg, vil en favne flere ungdommer over flere kvelder. Da har en mulighet for flere ulike aktiviteter. - Viktig at et lokalt opplegg får samme faglige fundament som i Kjør for livet. - Kjør for livet er et kjempebra prosjekt som vi bør få til i Selbu. Er skeptisk til at et lokalt opplegg blir like bra med tanke på de som skal drive prosjektet. Frykter da at opplegget blir halvhjertet og kan miste noe av hensikten med tilbudet. - Ser ikke at et lokalt opplegg kan erstatte Kjør for livet, da det er snakk om to ulike målgrupper. - Ønsker både Kjør for livet og et åpent mekketilbud. - Vanskelig å sammenligne et åpent lokalt opplegg og Kjør for livet, da en ikke vil utelukke noen av delene. Ja takk, begge deler. - Kan gjerne ha tilbud om begge deler, men må ikke omtale det som det samme. - Ved å etablere Kjør for livet, vil det bli lettere å etablere et annet åpent mekketilbud senere. - Bør være et samarbeid mellom Kjør for livet og åpent mekketilbud. Side55

56 Saksopplysninger Det har over lengre tid vært etterspørsel etter et motor- og mekketilbud for ungdom. Alternative fritidsarenaer er omtalt som tiltak i flere kommunale planer, bl.a. kulturplan, rusmiddelpolitisk handlingsplan og psykiatriplan. I 2012 ble det søkt om midler fra Justis- og beredskapsdepartementet for å få etablert et slikt tilbud. Vi fikk tildelt kr ,-. Det ble satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra motormiljøet i Selbu og Tydal for å se på hvordan et slikt opplegg kan etableres på best mulig måte. Konklusjonen i arbeidsgruppa ble at de ønsket å se på muligheten å få etablert Kjør for livet. Gründer av Kjør for livet, Knut Ove Børseth, var i november 2012 på besøk i begge kommunene og informerte om opplegget for både politikere, administrasjon og enkelte tjenester. Vurdering I Selbu har vi mange gode forebyggende tiltak, som f.eks. foreldreveiledning, Inn på tunet, MOT, ulike forebyggende program i skolen, ungdomsklubb m.m. Men vi ser at vi fremdeles mangler noe for å nå enkelte unge som faller utenfor ordinære tilbud. Kjør for livet er et tilpasset opplevelses og fritidstilbud til barn og unge. Kjør for livet bruker motor og motorsport som utgangspunkt for å gi barn og unge positive opplevelser, mestring og økt sosial kompetanse. I Kjør for livet får barn og unge være med på noe ekte og reelt. Alle får oppgaver, alle må bidra og alle er likeverdige medlemmer av et team. Kjør for livet er opptatt av å se den enkelte deltaker for å kunne bygge en sterk og god relasjon. Gjennom å sette seg individuelle og felles mål legges det til rette for positive opplevelser, og gjennom teamtilhørighet opplever deltakeren mestring og økt sosial kompetanse. Å være en del av dette laget gir dem felleskap og trygghet, men også regler og forpliktelser som omhandler gode holdninger, lagånd, samarbeid og oppførsel. Målgruppen for et slikt tilbud er barn og unge i alderen (23) år. Et lokalt team består av fem ungdommer og to (tre) voksne (teamsjef, en teamarbeider og en vikar). Det legges opp til en klubbkveld pr uke i 44 uker i året. En klubbkveld har en fast tidsplan med temaprat og aktivitet. Temaene som tas opp bygges opp rundt 4 hovedområdet: Trafikksikkerhet, livsstil, teambygging og sosial kompetanse. Hver klubb har sitt eget inntaksteam bestående av kommunekoordinator, lokal teamsjef og en person fra Kjør for livet. Det lages klare inntakskriterier, for å sikre at de som har størst behov skal få tilbud. Foruten faste klubbkvelder, arrangeres det åpne klubbkvelder for andre ungdommer, slik at Kjør for livet inkluderer også andre ungdommer i kommunen. Kjør for livets verdier er inspirerende, samlende og ektefølt. Inspirerende ved at Kjør for livet skal være en inspirasjonskilde. Ved hjelp av motor og motorsport skal det inspirere unge til å ha tro på seg selv og sin fremtid. Kjør for livet arrangerer aktiviteter som bidrar til en bedre selvfølelse, opplevelse av mestring og økt sosial kompetanse. Kjør for livet har veiledere og ambassadører som er trygge og inspirerende rollemodeller. Samlende ved at Kjør for livet er der for barn og unge og har tro på dem på tvers av etnisitet, kulturer og bakgrunn. Kjør for livet samler barn og unge rundt en motor og ønsker å engasjere, inspirere og skape et likeverdig fellesskap hvor det er plass til alle. Et fellesskap som gir trygghet, tilhørighet og fordeler men også krav, forpliktelser og utfordringer. De motiverer til positiv adferd ved å spille på teamfølelse og mestringsfølelse. Ektefølt ved at Kjør for livet handler om ekte aktiviteter, arbeidsoppgaver og samarbeid. Dette formidles av troverdige personer og historier. Det samler barn og unge med interesse for motor og motorsport. I dette møte skapes ekte læring og opplevelser. Her skapes historier som inspirerer, påvirker og utvikler alle de som er tilstede. Side56

57 Fagutvalget i Kjør for livet samarbeider med tjenestekjøper, for å finne de ungdommene som både er interessert i motorsport/mekking og har behov for et tilrettelagt fritidstilbud. Kjør for livet har fokus på god og hyppig kommunikasjon med relevante samarbeidspartnere. Dette for å kunne gi hver enkelt deltaker et best mulig utgangspunkt for trygghet, mestring og fremgang. Hver uke skrives det dagrapport i It s Learning for hver enkelt deltaker i Kjør for livet-klubben. Kjør for livet kan også levere årsrapporter til formannskap og/eller kommunestyre hvis det er ønskelig. Kjør for livet har et sterkt ønske om å være med å gjøre en forskjell for barn og unges livskvalitet, både i nuet og over tid. Derfor har de gått inn i et samarbeid med Trygg Trafikk, SINTEF Teknologi og samfunn ved avdelingen Transportforskning og NTNU Samfunnsforskning AS ved avdeling Barnevernets utviklingssenter (BUS Midt-Norge). Det vil bli gjennomført datainnsamlinger i to omganger av deltakere, foresatte og teamsjefer. Med bakgrunn i dette settes det fokus på kvalitet og det dannes et kunnskapsgrunnlag for hvordan tiltaket kan videreutvikles. Økonomi Å etablere en Kjør for livet-klubb koster kr ,- pr år (kr ,- pr plass). Dette dekker leie av klubblokaler, lønn og utdanning av ansatte og drift lokalt. I tillegg får hver klubb kr ,- til aktivitetsutstyr. Kommunen må skrive avtale for 12 måneder av gangen. Andre tilskuddsgivere til Kjør for livet er Kronprinsparets fond, FERD (Johan H. Andresen), Samferdselsdepartementet, Arbeid- og velferdsdepartementet og Sparebankstiftelsen DNB. Det er ulike måter dette tiltaket kan finansieres på: 1) Selbu og Tydal kommune betaler for de plasser de bruker til enhver tid. 2) Antall plasser deles mellom Selbu, Tydal og barnevernet og det betales etter bestemt antall plasser. F.eks. Selbu 3 plasser, Tydal 1 plass og barnevernet 1 plass. Det første året dekkes årsbeløpet med kr ,- fra Justis- og beredskapsdepartementet, og resterende fra tjeneste 2330 (SLT) og 2310 (Fritidskonsulent). Erfaringer fra andre kommuner: Dette er erfaringer fra andre kommuner som har etablert Kjør for livet: - Et meget bra tiltak i tillegg til kommunens andre forebyggende tiltak. Det fanger opp mange unge som en ikke ser på andre fritidsarenaer. - «Ungdommene er strålende fornøyd med opplegget, de gleder seg til hver klubbkveld. Stolte gutter som går rundt med Kjør for livet klær» - Teamledere melder at alle ungdommer er pliktoppfyllende, de opplever ungdommer som har fått en mere positiv atferd, bedre selvbilde og mestringsfølelse. - Foreldre sier at de ser endringer i deres sønn/datter sin hverdag. Mere glede og trivsel, roligere og fornøyd gutt/jente, mere pliktoppfyllende på skolen, fått nye venner (bygging av nettverk). Side57

58 Selbu kommune Arkivkode: 233 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Thomas Engan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for bygdautvikling og drift 29/ Formannskapet 41/ Bruk av RDA-midler i 2012 Rådmannens innstilling Den framlagte rapport over bruken av RDA-midler i 2012 taes til etterretning. Behandling i Hovedutvalg for bygdautvikling og drift Hovedutvalget fremmet følgende forslag til nytt vedtak: Med bakgrunn av opplysninger som er kommet fram, finner ikke hovedutvalget å kunne ferdigbehandle saken. Hovedutvalget ber formannskapet ferdigbehandle saken så fort som mulig. Votering:Rådmannens innstilling settes opp mot hovedutvalgets forslag til vedtak. Hovedutvalgets forslag til vedtak vedtas. Enst. Hovedutvalg for bygdautvikling og drift Med bakgrunn av opplysninger som er kommet fram, finner ikke hovedutvalget å kunne ferdigbehandle saken. Hovedutvalget ber formannskapet ferdigbehandle saken så fort som mulig. Side58

59 Saksopplysninger Bruken av RDA-midler skal hvert år rapporteres til Fylkeskommunen. Vurdering Administrasjonen legger fram bruken av RDA-midler som politisk sak i hovedutvalg for bygdautvikling før det rapporteres til Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Side59

60 Side60

61 Side61

62 Bruk av RDA-midlene Tema Totalkostnad Egenandel Netto kostnad Beskrivelse Transportstøtte Kjeldstad Reiseliv, omdømme, profilering Utarbeidelse av reiselivsplan, tilsetting reiselivsutvikler, bildekjøp Disponibel pott Tilskudd Sjøbygda Kunstnarhus og fiskeprosjekt, adm/regnskap Tiltak iflg næringsplan Kompetansetiltak Sum Tema Totalkostnad Egenandel Netto kostnad Beskrivelse Transportstøtte Kjeldstad Reiseliv, omdømme, profilering Messedeltakelse, brosjyrer/infomateriell, Hytteliv, New scandinavian cooking Disponibel pott Kvinners Arena, adm/regnskap/revisjon, tilskudd gode tiltak Tiltak relatert til næringsplanen Næringsseminar, gründercamp, Vegforum Sum Tema Totalkostnad Egenandel Netto kostnad Beskrivelse Transportstøtte Kjeldstad Reiseliv, omdømme, profilering Messe Lillestrøm og Grüne Woche, brosjyrer, tilsetting reiselivsmedarbeider Disponibel pott Kompetanseutvikl (Kjeldstad), Belle Gunnes, adm og regnskap/revisjon Tiltak iflg næringsplan Byggmesse, tilskudd gründercamp, distribuert inkubator Sum Tema Totalkostnad Egenandel Netto kostnad Beskrivelse Transportstøtte Kjeldstad Reiseliv, omdømme, profilering Lønnsmidler reiselivsutviklier, messer, brosjyrer (705), annonser Disponibel pott Banner i sentrum, div tilskudd, Et penere Selbu Tiltak iflg næringsplan Kompetanseutvikl (Lean), Kvinners Arena, gründercamp, kjøp av tjenester Sum Tema Totalkostnad Egenandel Netto kostnad Beskrivelse Transportstøtte Kjeldstad Reiseliv, omdømme, profilering Messer, brosjyrer/roll-ups, Trøndersk matfestival, New scand. Cooking, annonser Disponibel pott, kompetanse Kompetansestøtte, annonser, Kvinners Arena, vindkraftbefaring, reklame NR, Tiltak iflg næringsplan Et penere Selbu, sentrumstavle, Næringsseminar, kjøp av tjenester, Sum Side62

63 2012 Tema Totalkostnad Egenandel Netto kostnad Beskrivelse Transportatøtte Kjeldstad Trelast Reiseliv, omdømme, profilering Nettside visitselbu, messer, signalbygg, kjøpt tjeneste, reklame og bannere Disponibel pott, kompetanse Kvinners Arena, Gründercamp, regnskap/revisjon RDA, konferanseavgifter, domene Tiltak iflg næringsplan Andel Årsøyaprosjekt, avtale Leiv Eiriksson Nystaping, div Sum Side63

64 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2013/234-2 Saksbehandler: Bjarte Arve Sundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for bygdautvikling og drift 25/ Formannskapet 42/ Kommunestyret Salg av tomt på taket på ambulansestasjon. Rådmannens innstilling Tomta på taket på ambulansestasjonen bys fram for salg til lokale entrepenører og selges til høystbydende over kr ,-. Behandling i Hovedutvalg for bygdautvikling og drift Hovedutvalget fremmet følgende forslag til nytt vedtak: 1. Tomta på taket på ambulansestasjonen bys fram for salg til lokale entreprenører og selges til høystbydende over kr ,-. 2. Byggingen av leilighetene må skje fortløpende med oppføringen av «blålysbygget». Det må forhandles med entreprenøren på «blålysbygget» om prisreduksjon p.g.a. at de da kan unnlate å bygge fullstendig tak over dette bygget. 3. Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne nærmere avtale om salg av tomtearealet. Votering: Rådmannens innstilling settes opp mot hovedutvalgets forslag til vedtak. Hovedutvalgets forslag vedtas. Enst. Innstilling i Hovedutvalg for bygdautvikling og drift Hovedutvalget for bygdautvikling vil rå formannskapet til å fatte følgende vedtak: Side64

65 1. Tomta på taket på ambulansestasjonen bys fram for salg til lokale entreprenører og selges til høystbydende over kr ,-. 2. Byggingen av leilighetene må skje fortløpende med oppføringen av «blålysbygget». Det må forhandles med entreprenøren på «blålysbygget» om prisreduksjon p.g.a. at de da kan unnlate å bygge fullstendig tak over dette bygget. 3. Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne nærmere avtale om salg av tomtearealet. Side65

66 Saksopplysninger Det vises PS 11/13 og hovedutvalgets signal i forbindelse med behandling av denne i sitt møte Det legges nå opp til at tomten selges til en utbygger hvor utbyggeren står fritt til å selge leilighetene. Vurdering For å legge til rette for styrking av lokalt næringsliv, legges det opp til å sende brev til alle registrerte byggefirma i Selbu kommune der kommunen inviterer dem til å gi tilbud/ delta i en prosess for å få bygget leiligheter på tomten på ambulansestasjonen. I tillegg til et slikt brev vil det bli gjennomført et orienteringsmøte for entrepenører og utbyggere der kommunens planer vedrørende tomte- og boligutvikling er tema. Lokale media vil også bli kontaktet for å få satt fokus på tomtesalget på stasjonstaket. Saksbehandler har kunnskaper om at en «tommelfinger regel» er at utbyggere beregner tomtekostnadene pr m2 til å være 10 % av salgssummen av leiligheten pr m2. En salgspris på kr pr m2 gir en tomtepris på kr pr m2. Det er usikkert hvor stor del av tomten på ca 350 m2 som til slutt blir til leiligheter, men et anslag vil være ca 300 m2. Når leiligheten er bygget og klar for salg, beregnes felleskostnadene i forhold til annet areal i samme bygning. Det være seg forsikringer, vedlikehold, vannavgift, renovasjon, vaktmester mm. Dersom det anslagsvis er 300 m2 som kan benyttes til leiligheter så skulle det etter regelen nevnt ovenfor gitt en utsalgspris på kr. På grunn av nevnte usikkerhet foreslås at kommunen selger tomten for høystbydende over kr. Dette er en tomt der en kan starte bygging på et ferdig fundament. Det er sannsynlig at bygget deles i to eller tre seksjoner. Seksjon 1; brannstasjon, seksjon 2; ambulansestasjon og seksjon 3 leiligheter. Det som er vanlig er at felleskostnadene som alle må dele på, faktureres etter hvor mange m2 den enkelte seksjon har av byggets m2. Det kan være naturlig at leilighetene betaler kommunale avgifter (vann og kloakk) og renovasjon etter satsene for privathusholdning i kommunen, og ikke som en del av fellesutgiftene for bygget. Side66

67 Selbu kommune Arkivkode: 613 Arkivsaksnr: 2013/36-7 Saksbehandler: Bjarte Arve Sundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 43/ Kommunestyret Delegering av fullmakt til å akseptere bud på Rødbergveien 29, 31 og 33. Rådmannens innstilling Kommunestyret delegerer fullmakt til å akseptere bud pålydende kr og høyere for hver enkelt av eiendommene Rødbergveien 29, 31 og 33 til Rådmannen. Side67

68 Saksopplysninger I forbindelse med salg av den første boligen i Rødbergveien ble høyeste bud akseptert med forbehold om godkjenning av kommunestyret i ettertid. I forbindelse med salg av de 3 øvrige boligene i Rødbergveien har administrasjonen fått klare råd fra de fire meglerfirmaene som har gitt tilbud på å selge eiendommene, at salgsprosessen må endres i forhold til hvem som kan akseptere et bud fra kjøpere. Meglernes råd var at det mest praktiske er at det er Rådmannen som gir aksept på tilbud eller ikke. Vurdering Slik administrasjonen vurderer det er det lønnsomt å endre salgsprosessen slik at en slipper å vente på endelig politisk godkjenning i kommunestyret. Dette påvirker prisen kommunen kan få for boligene. Potensielle kjøpere kan gi lave bud eller ikke gi bud, for ikke å binde seg til et bud og derfor ikke kunne by på andre boliger i tiden frem til vedtaket i kommunestyret. Det at budgivere slipper å vente uker på politisk behandling vil kunne stor betydning for hvilken pris en kan hente ut i markedet ved salg av boligene. Budgivere som har gitt bud på en bolig kan bli uaktuelle som budgivere på neste bolig når det blir flere uker og kanskje måneder mellom et salg avgjøres til neste kan starte. Undersøkelser viser at boligkjøpere vanligvis ikke er så lenge i markedet. De kjøper en bolig forholdsvis fort etter at de har bestemt seg for å kjøpe bolig. I salgsprosessen hvor en først legger ut en bolig for salg og selger denne, for så å starte salget av neste bolig, forsinkes salgsprosessen ved å måtte vente på vedtak i kommunestyret. Prisantydningene for de tre boligene forventes å bli over kr. Dette basert på Notars vurderinger, samt salgssummen på Rødbergveien 27 som ble solgt i januar 2013 for kr. Denne boligen hadde omtrent samme standard som Rødbergveien 29, 31 og 33. Det foreslås at Kommunestyret delegerer fullmakt til å akseptere bud pålydende kr og høyere for hver enkelt av eiendommene Rødbergveien 29, 31 og 33 til Rådmannen. Side68

69 Selbu kommune Arkivkode: G70 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Marit Uthus Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 46/ Formannskapet 126/ Råd for eldre og funksjonshemmede 3/ Ungdomsråd 4/ Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 6/ Råd for eldre og funksjonshemmede 8/ Formannskapet 44/ Kommunestyret Oppdatering av psykiatriplan Vedlegg: Oppdatert psykiatriplan i Selbu kommune Rådmannens innstilling Den oppdaterte psykiatriplan for Selbu kommune for planperioden vedtas. Behandling i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Kolbjørn Uthus stilte spørsmål om sin habilitet. Kolbjørn Uthus erklæres habil. Hovedutvalget fremmet følgende forslag: Saken tas til orientering og oversendes Ungdomsrådet for uttalelse. Saken sendes tilbake til Hovedutvalg for Helsevern og sosial omsorg. Votering: Forslaget fra hovedutvalget vedtas. Enst. Vedtak i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Saken tas til orientering og oversendes Ungdomsrådet for uttalelse. Saken sendes tilbake til Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg. Enst. Side69

70 Behandling i Formannskapet Saken ble trukket Behandling i Råd for eldre og funksjonshemmede Avventer orientering. Tas opp igjen i neste møte Behandling i Ungdomsråd Forslag fra ungdomsrådet: Oppdatert Psykiatriplan for Selbu kommune vedtas med følgende uttalelser: 1. Tilbud som finnes innen psykisk helsetjeneste i Selbu kommune må gjøres mer kjent for befolkningen. Hvilke tilbud vi har, hvor kan en få hjelp, hvem skal en oppsøke osv. Forslag til informasjonskanaler er å bruke kommunens hjemmeside, lage plakater, brosjyrer etc. 2. Skolehelsetjenesten må jobbe mer aktivt mot elevene på skolen. Ta direkte kontakt med elevene, være i miljøet. 3. Skolehelsetjenesten på Selbu videregående skole bør være til stede på dager da alle elevene er på skolen, og ikke på de dager da mange har utplassering. 4. Bør de psykiatriske sykepleierne være til stede på skolene? Ha faste dager hvor elever kan oppsøke dem eller at ansatte på skolen kan søke bistand fra dem. Votering: Rådmannens innstilling settes opp mot forslaget fra ungdomsrådet. Forslaget fra ungdomsrådet vedtas. Enst. Vedtak i Ungdomsråd Oppdatert Psykiatriplan for Selbu kommune vedtas med følgende uttalelser: 1. Tilbud som finnes innen psykisk helsetjeneste i Selbu kommune må gjøres mer kjent for befolkningen. Hvilke tilbud vi har, hvor kan en få hjelp, hvem skal en oppsøke osv. Forslag til informasjonskanaler er å bruke kommunens hjemmeside, lage plakater, brosjyrer etc. 2. Skolehelsetjenesten må jobbe mer aktivt mot elevene på skolen. Ta direkte kontakt med elevene, være i miljøet. 3. Skolehelsetjenesten på Selbu videregående skole bør være til stede på dager da alle elevene er på skolen, og ikke på de dager da mange har utplassering. 4. Bør de psykiatriske sykepleierne være til stede på skolene? Ha faste dager hvor elever kan oppsøke dem eller at ansatte på skolen kan søke bistand fra dem. Behandling i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Innstilling i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg vil rå kommunestyret til å fatte følgende Side70

71 V e d t a k: Som rådmannens innstilling. Behandling i Råd for eldre og funksjonshemmede Saksbehandler Marit Uthus orienterte om arbeidet med planen. Forslag fra rådet: Rådet vil presisere behovet for en koordineringsansvarlig i kommunen. Votering: Rådmannens innstilling og forslag fra rådet vedtas. Enst. Innstilling i Råd for eldre og funksjonshemmede Råd for eldre og funksjonshemmede vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k: Den oppdaterte psykiatriplan for Selbu kommune for planperioden vedtas. Rådet vil presisere behovet for en koordineringsansvarlig i kommunen. Side71

72 Saksopplysninger Det ble på et ledermøte i helse og sosial vedtatt at kommunens psykiatriplan skulle rulleres/oppdateres og det ble satt ned en tverrfaglig arbeidsgruppe. Arbeidet med planen startet i september Den oppdaterte psykiatriplan bygger på den oppdaterte psykiatriplanen , som igjen bygger på Selbu Kommunes psykiatriplan for perioden , og de senere årlige rulleringer av denne. Alle kommunens tjenester og brukerorganisasjonen Mental Helse, samt befolkningen generelt er gitt anledning til å uttale seg og komme med innspill til rulleringen. Det er på dette grunnlaget utarbeidet en oppdatert psykiatriplan som skal gjelde for perioden Samtidig med arbeidet med denne planen har en annen arbeidsgruppe jobbet med Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Selbu kommune Det ble valgt å samarbeide litt om disse to planene, og da særlig handlingsplanene da dette er fagfelt som går om hverandre. Vurdering Under arbeidet med planen ble det tydelig at det er ingen som har den fulle oversikt over psykisk helsetjeneste i Selbu kommune. Det ble et vanskelig arbeid å evaluere tidligere tiltak. Det ble også oppdaget at det var lite kjennskap til psykisk helsetjeneste blant befolkningen generelt og også blant kommunens ulike tjenester. Arbeidsgruppa har lagt frem forslag om at en person får et koordineringsansvar for psykisk helsetjeneste i Selbu kommune. Planen har ingen nye tiltak som gir økonomiske konsekvenser, men det vi som arbeidsgruppe ser er viktig å sette fokus på i psykisk helsetjeneste i kommunen er: Informasjon til befolkingen. Jobbe for åpenhet omring psykisk helse. Forebygging av psykiske lidelser i alle aldersgrupper. Fokus på barn og unge Side72

73 OPPDATERT PSYKIATRIPLAN FOR SELBU KOMMUNE Side 73