Transkript

1

2

3

4

5

6 ST-TRANSPORT FK VEG FK V/K FK KOLLEKTIV

7

8

9

10 INVESTERINGER MNOK ANDEL FK Veg 1) % ST Transportsystem % FK Kollektiv 2) % FK Veg/kollektiv % TOTALSUM % DRIFT & VEDLIKEHOLD MNOK ANDEL FK Veg % ST Transportsystem % FK Kollektiv % FK Veg/kollektiv % TOTALSUM %

11

12 ST-TRANSPORT FK VEG FK V/K FK KOLLEKTIV VEG MNOK ANDEL Investering % Miljøpakke % Drift % STFK- Prosjektmidler % TOTALSUM %

13

14

15

16 ST-TRANSPORT FK VEG FK V/K FK KOLLEKTIV KOLLEKTIV MNOK ANDEL Investering % Miljøpakke % Drift % Buss % Skoleskyss % Felles AtB % Hurtigbåt % TT- transport % Trikk % TOTALSUM %

17

18

19

20 ST-TRANSPORT FK VEG FK V/K FK KOLLEKTIV FK VEG MNOK ANDEL Investering % Bompengeprosjekter % Andre prosjekter % Planlegging % grunnerverv og bufferfond Drift % Driftkostnader % Drift øvrig % Vedlikehold % Dekkelegging % Driftskostnader % Vegoppmerking % Vedlikehold øvrig % Bru og fergekai % TOTALSUM %

21

22

23

24

25

26 ST-TRANSPORT FK VEG FK V/K FK KOLLEKTIV

27 KOLLEKTIV MNOK ANDEL Investering % Trafikksikkerhetstiltak % GSV utenom Trondheim % Holdeplasser, Park&Ride % grunnerverv og bufferfond Drift % Ferge % Aksjon skoleveg, FTU % støtte TS Vedlikehold % TOTALSUM % Alle tall er eks. mva. Tall i 2013-kr. Inkluderer anvendelse av frie midler og belønningsmidler. Basert på budsjettall 2013 (vedlikehold og drift), og gjennomsnittlig investeringsnivå ut fra dagens investeringsrammer.

28

29 7 Oppfølging av Transportplan Nedenstående viser oppfølging av satsingsområdene i planen. Nummerering henviser til punkter i planen. Så godt som samtlige punkter vil følges opp i handlingsprogram 14-17, med budsjett for I tillegg vil det på noen få punkter lages egne saksfremlegg. Område, type, satsingsområde Leveranse Egne saks- fremlegg 2. Transportsystemet 2.8 Rammefordeling Foreta rammefordeling innen STFK samferdsel Årlig budsjett - Ja 3. ST Transport 3.1 Rammefordeling Foreta rammefordeling innen ST transport Årlig budsjett - Ja 3.2 Prioritere prosjekter og tiltak innenfor ramme 1. Arbeide for økte ressurser og raskest mulig gjennomføring Tiltaksliste - Ja av nasjonale prosjekter 2. Videreføre og bidra aktivt i Miljøpakken Tiltaksliste - Ja 3. Videreføre/ styrke prosjektet Trafikksikkerhet Prosjektplan - Ja 4. Etablere prosjektet Kollektivtilbud 2018 Prosjektplan - Ja 5. Etablere prosjektet Godstransport 2018 Prosjektplan - Ja 6. Etablere prosjektet Klimareduksjon 2018 Prosjektplan - Ja 7. Arbeide for reduksjon/ vridning av reisebehov Prosjektplan - Ja 8. Etablere en utredningsstøtte for Store, langsiktige Kort beskrivelse - Ja prosjekter 9. Bistå enkeltaktører og bransjeorganisasjoner i utvikling Kort beskrivelse - Ja HP Gjennomføre effektivt 1. Etablere felles informasjonssider om transportsystemet i Sør- Trøndelag Løpende utvikling - Ja 4. FK Kollektiv 4.3 Rammefordeling Foreta rammefordeling innen FK Kollektiv Årlig budsjett - Ja 4.4 Viktige prosjekter og tiltak innen FK kollektiv 1. Få frem tydelige beslutningsgrunnlag for investeringer og Beslutningsgrunnlag Ja Ja drift av infrastruktur. 2. Samordning takstsystem FK Kollektiv Saksfremlegg Ja Ja 3. Samordning med tog og annen fylkesoverskridende Tiltaksliste - Ja kollektivtransport. 4. Videreføre og utvikle bestillingstransport Prosjektplan Ja Ja 5. Vurdere potensialet for overgang fra kollektiv til gang/ Tiltaksliste - Ja sykkel 6. Vurdere videre satsing Trondheimstrafikken Beslutningsgrunnlag Ja Ja 4.5 Gjennomføre effektivt

30 Transportplan Sør- Trøndelag Versjon før layout og bilder Side 28 Område, type, satsingsområde Leveranse Egne saks- fremlegg HP Sikre god gjennomføring og oppfølging av investerings- og Statusrapporter - Ja oppgraderingsprosjekter 2. En tydeligere styringsløsning overfor AtB. Rammeavtale Ja - 3. Få frem tydelig og samordnet driftsrapportering. Statusrapporter - Ja 4. Løpende driftstilpasninger 5. FK Veg 5.3 Rammefordeling FK veg Foreta rammefordeling innen FK Veg Årlig budsjett - Ja 5.4 Prioritere prosjekter og tiltak innenfor ramme 1. Prioritere prosjekter innen investering og oppgradering Beslutningsgrunnlag - Ja 5.5 Gjennomføre effektivt 1. Sikre god gjennomføring og oppfølging av investerings- og Statusrapporter - Ja oppgraderingsprosjekter 2. Fastsette og prioritere drifts- og vedlikeholdsstandarder for Oversikter - Ja vegnettet 3. Sikre god gjennomføring og oppfølging av drift og Statusrapporter - Ja vedlikehold veg 4. Ikke gjennomføre revisjon av funksjonsklasseinndeling FK Veg/kollektiv 6.3 Rammefordeling FK Veg/kollektiv Foreta rammefordeling innen FK Veg/kollektiv Årlig budsjett - Ja 6.4 Prioritere prosjekter og tiltak innenfor ramme 1. Fastsette «godt nok»- standarder. Forslag - Ja 2. Prioritere investeringsprosjekter innen GSV. Beslutningsgrunnlag - Ja 3. Prioritere investeringsprosjekter innen Holdeplasser og Beslutningsgrunnlag - Ja Park&ride 4. Prioritere investeringsprosjekter fergekaier Beslutningsgrunnlag - Ja 5. Andre utviklingsprosjekter fergedrift Ses sammen med FK kollektiv - Ja 6.5 Gjennomføre effektivt 1. Sikre god gjennomføring og oppfølging av investerings- og oppgraderingsprosjekter FK Veg/kollektiv Statusrapporter - Ja 2. Sikre god gjennomføring og oppfølging av drift og Statusrapporter - Ja vedlikehold innen FK Veg/kollektiv 3. Sikre god gjennomføring og oppfølging av fergedrift. Ses sammen med FK kollektiv - Ja Sør- Trøndelag fylkeskommune 2013

31 Transportplan Sør- Trøndelag Versjon før layout og bilder Side 29 Vedlegg 1: oversikt over forslag i NTP Veg E39 Utbyggingen av ny E39- trasé mellom Høgkjølen og Harangen vil bli fullført i Oppstart av prosjektet E39 Betna Vinjeøra Stormyra er også prioritert i første fireårsperiode, med sikte på fullføring i siste seksårsperiode. Prosjektet omfatter utbedring av flere delstrekninger mellom Betna i Halsa kommune i Møre og Romsdal og Stormyra i Hemne kommune i Sør- Trøndelag. E6 E6- prosjektet Nidelev bru Grillstad, i Trondheim, vil bli fullført i Omleggingen av E6 forbi Oppdal starter i 2013 og vil bli fullført i første fireårsperiode. Utbyggingen av prosjektet E6 Vindalsliene Korporals bru i Midtre Gauldal kommune starter i første fireårsperiode og vil være ferdig i siste seksårsperiode. Oppstart for byggingen av delstrekningen Jaktøy Klett Sentervegen er prioritert i første fireårsperiode, med sikte på at utbyggingen skal fullføres i siste seksårsperiode. I siste seksårsperiode settes det av statlige midler til å starte utbygging av E6 til firefelts veg på strekningen Støren Skjerdingstad og til tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt på strekningen Ulsberg Berkåk Løklia. I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til å starte byggingen av ekstra tunnelløp i Være-, Stavsjø- og Helltunnelene. Forutsatt at det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, vil vegstrekningene mellom tunnelene bli utvidet til firefelts veg for å sikre en gjennomgående standard med god framkommelighet. Rv706 I siste seksårsperiode er det satt av statlige midler til utbygging av riksveg 706 på strekningen Sluppen Stavne i Trondheim. Prioriteringen er avhengig av at det blir tilslutning til delfinansiering med bompenger fra Miljøpakke Trondheim. Rv3 I siste seksårsperiode prioriteres ombygging og delvis omlegging av riksveg 3 på strekningen Korsan Gullikstad. Jernbane Røros- banen Trønder- banen og Meråker- banen Jernbaneverket har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utrede konsekvensene av å elektrifisere de gjenværende strekningene med dieseldrevne tog, blant annet Rørosbanen. Regjeringen prioriterer modernisering av strekningene Trondheim Steinkjer (Trønderbanen) og Hell Storlien (Meråkerbanen). Begge strekningene skal elektrifiseres. Arbeidet med elektrifisering starter opp i første fireårsperiode. Elektrifisering av Trønderbanen vurderes som kandidat til den nye ordningen med Prioriterte prosjekt. I tillegg til elektrifiseringen skal det bygges dobbeltspor mellom Hell og Værnes på Trønderbanen. I statsbudsjettet for 2013 er det satt av midler til mulig oppstart av denne utbyggingen. Kostnadene for modernisering av Meråkerbanen og Trønderbanen er anslått til om lag fire milliarder kroner. Samlet effekt av elektrifisering, dobbeltsporet Hell- Værnes og oppgradering av stasjoner og bygging kryssingsspor, er en redusert reisetid på inntil på om lag Sør- Trøndelag fylkeskommune 2013

32 Transportplan Sør- Trøndelag Versjon før layout og bilder Side 30 minutter på strekningen Trondheim - Steinkjer. Tiltakene innebærer en forlenging av togpendelen sørover til Støren, noe som gir en betydelig økning i rutefrekvensen sør for Trondheim. Det settes av samlet om lag 3,9 milliarder kroner til modernisering av Trønderbanen og Meråkerbanen, av dette 800 millioner kroner i første fireårsperiode. Dette inkluderer fullføring av prosjektet dobbeltspor Hell- Værnes, stasjonstiltak og elektrifisering i løpet av planperioden. Arbeidet med elektrifisering starter opp i slutten av første fireårsperiode og blir ferdig innen utgangen av planperioden. Miljøpakke Trondheim Miljø- pakke 2 Utviklingen transportinfrastrukturen i Trondheim er basert på Miljøpakke Trondheim. For å kunne starte utbyggingen av det høyest prioriterte prosjektene raskt ble det besluttet å fremme Miljøpakken i to trinn. Gjennom behandling i Stortinget ble det gitt samtykke til delvis bompengefinansiering av trinn 1. Statens vegvesen har utarbeidet en tilleggsutredning til en tidligere KVU/KS1 for prosjektet rv. 706 Sluppen Stavne, inkludert Sluppen bru og Byåsentunnelen, som en del av grunnlaget for Miljøpakke Trondheim trinn 2. Tilleggsutredningen danner grunnlag for videre samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen om trinn 2. Sør- Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune fattet i april 2012 vedtak om trinn 2, medregnet hvilke tiltak som skal inngå og opplegg for bompengeordningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om Miljøpakke Trondheim trinn 2 så snart alle nødvendige avklaringer foreligger. Belønnings- ordning Trondheimsområdet er, sammen med åtte andre byområder, omfattet av den kommende ordningen med helhetlige bymiljøavtaler og Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. For perioden har regjeringen satt av i alt 26,1 milliarder kroner til disse to ordningene Av dette beløpet er 16,9 milliarder kroner satt av til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, mens 9,2 milliarder kroner går til belønningsordningen. Regjeringen åpner for at det kan gis statlig investeringsstøtte gjennom bymiljøavtalene til fylkeskommunal infrastruktur av stor nasjonal interesse, for eksempel skinnegående bytransport og høykvalitets busstilbud i de fire største byområdene, blant annet i Trondheimsområdet. Luftfart Ørland Regjeringen tar sikte på å inngå en driftsavtale med Ørland kommune for å sikre videre sivil drift ved Ørland hovedflystasjon, innenfor en ramme på tre millioner kroner per år. > > > > > > Anbudsrunde for kjøring av buss i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus. Delt inn i 4 ruteområder, og kontrakt tildelt Trønderbilene, Tide og Nettbuss. Oppstart / , og varighet 7 år med opsjon på forlengelse i 1+1 år. Den totale verdien på anbudspakkene er på MNOK Tildelingen medførte at det i løpet av 2012 ble satt inn 122 helt nye gassbusser i produksjon i Trondheim. Dette i tillegg til 41 som allerede går i trafikk. Dette vil gi Sør- Trøndelag en betydelig fylkeskommune miljøgevinst De bussene som ikke skal gå på gass skal kjøres på biodiesel Anbudsrunde for regionbuss. Omfatter tre ruteområder, og kontrakter tildelt Trønderbilene og Boreal (2 områder). Oppstart høsten 2013, varighet 7 år med opsjon på forlengelse i 1+1 år. Omfatter årlig 4,8 mill kilometer rutekjøring Anbudsrunde for skoleskyss/lokal kollektivtrafikk. Omfatter tre ruteområder, og kontrakter tildelt nettbuss Trøndelag, Boreal og Trønderbilene. Oppstart høsten Anbudsrunde for hurtigbåt Frøya - Mausund - Sula-Øyrekken, Bygderutene i Osen, Trondheim-Vanvikan, Trondheim-Kristiansund inkl Trondheim-Brekstad og sommerrute til Sula. Kontraktene er inndelt i 3 pakker, og alle er tildelt Fosen Namsos sjø. Anbudet gjelder fra 1. januar 2014 til 31. desember 2021, med opsjon på to år. Anbudsinnbydelse for fergesambandene Brekstad-Valset, Dypfest-Tarva, Garten-Storfosna og Leksa-Værnes er sendt ut. Tildeling og kontraktsinngåelse forventes tidligst høst Oppstart Anbudsinnbydelse for «Individuelt tilrettelagt skoleskyss i regionene i Sør- Trøndelag» er sendt ut, med oppstart fra skoleåret 2013/14

33 Transportplan Sør- Trøndelag Versjon før layout og bilder Side 33 Hva forklarer forskjellen i beregnet forfall på 2,4 mrd kroner og 800 mill. kroner? Umiddelbart etter fremlegging av ny nasjonal beregning foretok vi denne raske sammenligningen: Forskjellen består altså i at ny nasjonal beregning har inkludert et anslått oppgraderingsbehov på 1,5 mrd kroner i beregnet forfall. Svakheter i forfallsberegning Det finnes mange måter å beregne forfall på. Felles for dem er at de i stor grad tar utgangspunkt i registrerte skader i Norsk Vegdatank (NVDB), og andre av vegvesenets fagdatabaser for bla tunnel, bru, vegdekke og andre. Disse registreringene har

34 Transportplan Sør- Trøndelag Versjon før layout og bilder Side 34 Om vedlikehold versus oppgradering Store deler av fylkesvegnettet er bygd med helt andre krav og for en helt annen trafikkbelastning enn dagens. Det har over mange år medført et større løpende forfall på veg, konstruksjoner, drens- og avløpsanlegg, vegutstyr etc enn man har hatt ressurser til å utbedre. For nedkjørte veier er spørsmålet: Skal man bruke ressurser på å vedlikeholde noe gammelt, eller i stedet oppgradere? Vedlikehold versus oppgradering Dette spørsmålet gjelder i alle forhold og definitivt for vei. Noen veger ble i sin tid lagt rett på myr. På de veiene som en gang hadde solide forsterkningslag (pukk) kan dette være knust ned til støv etter år med tung trafikk. Man kan legge nytt dekke på disse veiene, og det vil en tid se flott ut. Men allerede neste vår kan det være sprukket eller nedsunket pga tele eller dårlig fundament. Utfordringen kan beskrives slik:. Funksjonell standard versus vedlikeholdsstandard Eksempel: En gammel vei lagt direkte på en myr, og med dårlig dekke (grus eller asfalt) vil befinne seg i rute 1. Den kan kortsiktig få en god vedlikeholdsstandard ved å legge nytt dekke, og vil da være i rute 2. Problemet er at den fort (f.eks ved neste teleløsning ) vil gå mot rute 1 igjen. Det gir et ressurskrevende vedlikehold. Alternativt kunne man gjort en oppgradering til bedre funksjonell standard. (nytt fundament, bedre drens- og avløpsanlegg etc). Etter dekkelegging ville den da vært i rute 4, og holdt lengre før den gikk mot rute 3. Det ville gitt et mindre ressurskrevende vedlikehold Dette viser at det er flere måter å løse en utfordring på, noe som utdypes i neste punkt

35 Transportplan Sør- Trøndelag Versjon før layout og bilder Side 35 Om mange måter å løse en utfordring på En utfordring mange mulige tiltak Å velge riktige tiltak innen veg er vanskelig. Det kan illustreres ved følgende to eksempler: Eksempel 1: Tungtrafikk vinterstid kjører seg fast i spesielle bakker/ svinger på vinterstid. En utfordring for fremkommelighet (og derved også sikkerhet). Mulige løsninger Forby tungtrafikk på strekningen Sikre at all tungtransport har dekk/kjettinger (ved kontrollposter før innkjøring på strekningen) Forsterket strøing i disse bakkene (forsterket vintervedlikehold) Rette ut kurvatur, slake ut bakketopper Konsekvenser Belastninger (lengre kjøreveger) for næringstransport. Krever avklaring mot lovverk, og ressurser/ endringer av kontrollregimet (ansvarforhold for beslagleggelse, borttauing, utskiftninger av dekk Høyere driftskostnader vinterdrift Store investeringer. Eksempel 2: Et vegdekke er dårlig, og bærelag/ forsterkningslag er også dårlig Mulige løsninger Legge nytt dekke på eksisterende forsterknings- og bærelag Legge nytt bærelag og dekke på eksisterende forsterkningslag Legge nytt forsterkningslag, bærelag og dekke oppå eksisterende forsterkningslag Fjerne gammelt forsterkningslag (uttrauing), legge nytt forsterkningslag, bærelag og dekke Kjøpe mer grunn (grunnerverv), som gjør det mulig å utvide vegbredde både ved alternativ c ) og d) Konsekvenser Det nye dekket vil ha kort levetid. Det nye dekket vil ha lengre levetid, men fortsatt kort i forhold til om man hadde lagt nytt forsterkningslag Vegen blir høyere, og nødvendigvis smalere fordi det skal være skrått fall ned mot grøft. Ofte må det settes rekkverk som gjør vegen enda smalere Vegen blir som tidligere, og med et dekke som forventes å ha lang levetid Vegbredde blir tilstrekkelig, og med nok plass til å lage sikre veier (uten rekkverk), eller med gsv. En generell angrepsvinkel for å finne riktige tiltak: firestegsprinsippet Firestegsprinsippet er en angrepsvinkel for planlegging innenfor vegtransportsystemet som innebærer at mulige forbedringer i transportsystemet skal prøves stegvis. Prinsippet ble opprinnelig lansert av Vägverket 1997 for å økonomisere med investeringsmidler. I dag brukes prinsippet også som en metode for å minske trafikkens negative effekter på trengsel, luftkvalitet og klima. Firestegsprinsippet bygger på at transportsystemet skal utformes og utvikles ut fra et helhetssyn og å finne beste tiltak for å løse problem eller mangler i transportsystemet. Det er viktig at analysene gjennomføres i et tidlig stadium av planleggingen og før tiltakene er valgt. Tenkbare tiltak skal analyseres i følgende fire steg: Transportplan Sør- Trøndelag Versjon før layout og bilder Side 36 Tiltak som påvirker transportegerspørsel og valg av transportmidler. Tiltak som gir mer effekiv utnygelse av eksisterende infrastruktur Sør- Trøndelag fylkeskommune 2013 Mindre utbedringsiltak Nyinvesteringer og større ombyggingsiltak Steg 1 innebærer å vurdere tiltak som planlegging, styring, regulering, påvirkning og informasjonskampanjer for å minske transportetterspørselen eller føre over reiser og transporter til andre transportformer. Steg 2 innebærer å vurdere tiltak for å anvende aktuelt vegnett mer effektivt, sikrere og mer miljøvennlig. Bussfiler på trafikkintensive gater er eksempel på tiltak innen dette steget.

36 Transportplan Sør- Trøndelag Versjon før layout og bilder Side 37 Prosessbeskrivelse for prioritering av investerings/oppgraderingstiltak FK Veg Punkt- og strekningsvurdering mhp sikkerhet Vi har tidligere (under målsetting og overordnede strategier) definert sikkerhet som et grunnleggende kriterium. Der det er målkonflikter, må følgelig sikkerhet gå foran andre målsettinger som tilgjengelighet, fremkommelighet, regional utvikling, klima etc etc. Det første skritt må derfor være å gå gjennom utfordringsbasen med hensyn til potensielle sikkerhetsutfordringer, og definere hvilke av disse som er alvorlige (dvs har en høyere risiko enn det som kan aksepteres). All transport innebærer en risiko i seg selv, men vi vil her være på jakt etter de alvorlige sikkerhetsutfordringer. Forenklet prosessoversikt: Punkt og strekningsvurdering mhp sikkerhet Gjennomføres: Av fagfolk på trafikksikkerhet hos SVV og i noen grad hos ATB. Start april 2013, og løpende gjennomføring frem mot sommeren. Innspill til alvorlige og større sikkerhetstiltak skal være gitt til de som vurderer strekningsvise utbedringer i god tid før handlingsprogram skal fremlegges Prosess 1 : Utplukk av sikkerhetsutfordringer fra utfordringsbasen (kan typiske være manglende rekkverk, farlige kryss, rasfare, smal veg etc). Prosess 2: Kategorisering av hvor alvorlig den enkelte sikkerhetsutfordring er. De alvorlige går videre til prosess 3, de mindre alvorlige blir liggende i utfordringsbase. Prosess 3: Tiltaksvurdering etter firestegsprinsippet. Hvis utfordringen kan løses med enkle tiltak går det til iverksettelse. Hvis ikke går det videre til prosess 4. Prosess 4: Kostnadsvurdering og planlegging sammen med andre tiltak på strekningen. NB: Ofte kan en utfordring løses på kort sikt ved enkle tiltak, mens det på lengre sikt kreves større tiltak. Det vil altså være mulighet for at tiltaksvurderingen både gir en kortsiktig, enkel løsning, samtidig som det går til vurdering av mer langsiktige og større løsninger Sør- Trøndelag fylkeskommune 2013

37 Transportplan Sør- Trøndelag Versjon før layout og bilder Side 38 Strekningsvurdering mhp fremkommelighet og tilgjengelighet Typiske transportutfordringer som fremkommelighet og tilgjengelighet vil vurderes best i en strekningsvis sammenheng. Forenklet prosessoversikt: Strekningsvurdering fremkommelighet, tilgjengelighet og sikkerhet Gjennomføres: Av områdeansvarlige og andre fagfolk hos SVV og i noen grad hos ATB. Start april 2013, og løpende gjennomføring frem mot sommeren. Gjennomgangen omfatter de strekninger der det er innspill fra høring eller egne oversikter. Grov oversikt bør foreligge før sommeren 2013, slik at prioritering kan skje august/ september 2013 før handlingsprogram skal fremlegges Prosess Transportplan 1: Grov faktasammenstilling Sør- Trøndelag (parsellengde, vegnr, Versjon ÅDT, klasse, før layout ulykkesdata og og bilder andre relevante Side 39 faktiske data for strekningen (bla registrerte utfordringer fra høringsrunde og fra interne data i SVV). Prosess 2: Grov klassifisering av strekningens utfordringer med hensyn til alvorlighet for fremkommelighet og tilgjengelighet. Prioritering Alvorlighet av prosjekter vurderes for opp utbedringer/ombygging/ mot strekningens fakta. Tillegg av nybygg evt. alvorlige sikkerhetsutfordringer på strekningen fra separat sikkerhetsgjennomgang. Kort notat som beskriver alvorligste utfordringer. Videre til prosess 3: Strekninger med alvorlige utfordringer på en eller flere områder. Prioritering av prosjekter for utbedringer/ ombygging/ nybygg Prosess 3: Tiltaksvurdering etter firestegsprinsippet. De strekningsutfordringer som kan løses med enkle tiltak går til iverksettelse. De øvrige går til prosess 4. Prosess 4: Kostnadsvurdering og planlegging av tiltak på strekningen. Kort notat for strekningen som går videre med andre strekningsvurderinger til prioritering Sør- Trøndelag fylkeskommune 2013 Med unntak av kriterie vegprioritet (se neste side) går vi ikke dypere inn i kriterier, vekting etc nå. Vi vil ta i bruk faglige standarder i SVV/ATB for kriterier, vekting og kostnadsestimater der slike

38 Transportplan Sør- Trøndelag Versjon før layout og bilder Side 40 Om viktigste veger Kriterie vegprioritet Følgende strekninger utgjør 30% av veglengden i fylket, men ca 60% av transportarbeidet. Etter en vurdering foreslår vi å se disse som de viktigste vegene i fylket dels ut fra ÅDT, dels ut fra om de har spesiell betydning for trafikksikkerhet, som regional funksjon eller som beredskapsveg Vegene er inndelt i tre grupper (G)- en for fylkesvegene i Trondheim, og en prioritet 1 og 2 gruppe for de øvrige med 8 vegstrekninger i hver. R angir himmelretning ut fra Trondheim G R Veg Tekst * Lengde (km) *Andel veg- lengde *Andel transport- arbeid *Lengde- vektet ÅDT *Andel tunge kj.tøy *TS *Reg. funk TRD 33,9 1,2 % 10,7 % FV 812 Byåsvegen - 12,5 0,4 % 5,1 % FV 864 Singsakerringen - 4,0 0,1 % 1,1 % FV 865 Tyholtringen - 3,4 0,1 % 1,0 % FV 868 Håkon den 7 gt. - 4,9 0,2 % 2,1 % FV 900 Heimdalsvegen - 9,1 0,3 % 1,5 % *bered- skap Pri 1 631,1 21,5 % 40,1 % N FV 710 Orkanger - Botngård 67,6 2,3 % 4,1 % FV 715 Ila - Åfjord 77,5 2,6 % 5,2 % S FV 30 Støren - Røros 111,9 3,8 % 7,1 % FV 65 Orkanger - Møre grense 33,2 1,1 % 3,1 % FV 700 Svorkmo - Berkåk 53,0 1,8 % 2,8 % V FV 714 Orkanger - Frøya 139,8 4,8 % 8,8 % Ø FV 705 Stjørdal - Brekken 124,9 4,3 % 4,3 % FV 950 Trondheim - Stjørdal 23,3 0,8 % 4,7 % Pri 2 246,3 8,4 % 9,0 % N FV 717 Rørvik - Rissa 21,2 0,7 % 1,1 % S FV 701 Meldal - Storås 9,2 0,3 % 0,2 % FV 704 Sandmoen - Brøttem 15,4 0,5 % 1,7 % V FV 680 Vinjeøra - Kjørsvik 44,1 1,5 % 2,4 % FV 800 Buvika - Orkanger 22,6 0,8 % 0,5 % Ø FV 31 Røros - Sv- grense 47,4 1,6 % 1,6 % FV 715 Åfjord - N- Tr 86,2 2,9 % 1,4 % Totalsum 911,3 31,0 % 59,8 % Denne vurderingen vil gå inn som en av flere vektingsfaktorer i prioriteringsvurderingene. Sør- Trøndelag fylkeskommune 2013

39

40