Vedlegg H naturmangfold. Består av følgende rapporter:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg H naturmangfold. Består av følgende rapporter:"

Transkript

1 Vedlegg H naturmangfold Består av følgende rapporter: Økolog Vatne (2014): Ullerud og Belsjø terrasse Naturverdier og vurdering i forhold til naturmangfoldloven Adrian Rasmussen (2014): Belsjø terrasse Naturverdier og vurdering i forhold til naturmangfoldloven Arborist & Gartner Kenneth Thomassen (2014): Verdi- og tilstandsvurdering, samt avbøtende tiltak for eik i naturtypelokalitetene Ullerud gårdstun og Ullerud skog, i forbindelse med utbygging av Ullerud sykehjem og Belsjø terrasse omsorgsboliger. Gjelder eksisterende situasjon. Kjell Sandaas (2014): Ulleruddammen Status for amfibier og fisk

2 ULLERUD OG BELSJØ TERRASSE NATURVERDIER OG VURDERING I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN ØKOLOG VATNE RAPPORT

3 Tittel: Ullerud og Belsjø terrasse. Naturverdier og vurdering i forhold til naturmangfoldloven. Notat nr: Forfattere: Steinar Vatne Dato: ISBN: Sider:17 + vedlegg Oppdragsgiver: Arborist og Gartner Kenneth Thomassen Kontaktperson hos oppdragsgiver: Kenneth Thomassen Refereres som: Vatne, S Ullerud og Belsjø terrasse. Naturverdier og vurdering i forhold til naturmangfoldloven. Økolog Vatne rapport Emneord: Naturtyper, naturmangfoldloven, rødlista, insekter, hul eik, edelløvskog Forsidebilde: Parti av den edelløvskogslokaliteten Ullerud skog, med utsyn mot Ulleruddammen. Foto: Steinar Vatne Produsert av: Økolog Vatne. Grindal, 7393 Rennebu. Tlf SAMMENDRAG Frogn kommune planlegger å bygge sykehjem på Ullerud nordre og omsorgsboliger ved Belsjø terrasse i Drøbak, Frogn kommune. På oppdrag for Arborist og gartner Kenneth Thomassen har Økolog Vatne kartlagt naturmangfold med fokus på viktige naturtyper og rødlistearter, vurdert tiltaket i forhold til naturmangfoldloven, vurdert konsekvenser og foreslått avbøtende tiltak. Det var fra før registrert tre naturtypelokaliteter innen utredningsområdet, men en av disse utgår som følge av nylig utbygging. Etter eget feltarbeid er det registrert to nye lokaliteter. Lokalitetene er kartlagt som naturtypene dam, rik edelløvskog og parklandskap (to stk). To av disse har verdi B- viktig, og resten C-lokalt viktig. Det er registrert rødlistearter innen artsgruppene fugl, amfibier, vedboende sopp og karplanter (alle nær trua-nt). Enkelte av lokalitetene å ha godt potensial for andre rødlistearter, spesielt innen vedboende insekter og markboende sopp. Kunnskapsnivået for naturmangfold vurderes som middels godt, men det er en svakhet at utfyllende detaljer om utbyggingen er lite kjent, slik at det er et behov for bruk av føre-varprinsippet i forhold til uforutsette konsekvenser. Samlet sett vurderes tiltaket å ha middels negativ konsekvens for naturverdiene, men det er allikevel gode muligheter for å tilpasse deler tiltaket slik at det får mindre negative konsekvenser Steinar Vatne, Grindal 1

4 INNHOLD 1. Innledning 3 2. Utbyggingsplaner 3 3. Metode 5 4. Biologiske verdier Generelt om naturgrunnlaget Naturtypelokaliteter Ullerud gård Ullerud skog Ullerud, nordre Ullerud gårdstun Ulleruddammen Rødlistearter Fremmede arter Samlet verdivurdering Vurdering av tiltaket i forhold til naturmangfoldloven Konsekvensvurdering Hule eiker Ullerud skog Ullerud gårdstun Samlet vurdering for hule eiker Naturtypelokaliteter og rødlistearter Ullerud gård Ullerud skog Ullerud gårdstun Ulleruddammen Samlet omfang og konsekvens Forslag til avbøtende tiltak Ullerud gård Ullerud skog Ullerud gårdstun Ulleruddammen Generelt for tiltaket Referanser 22 Vedlegg 23 2

5 1.INNLEDNING Frogn kommune planlegger å regulere områder omkring Belsjø terrasse og Ullerud nordre ved Drøbak i Frogn kommune til sykehjem og omsorgsboliger. Tiltakene (arealinngrepene) vil kunne ha konsekvenser for naturverdier i området, både i form av bygningsstrukturene, men også i anleggsfasen og ved framtidig bruk. Det er derfor behov for å utrede utbygginga i forhold til naturmangfoldloven I rapporten vurderes tiltaket mot 8. kunnskapsgrunnlaget, 9. føre-var-prinsippet og 10. økosystemtilnærming og samlet belastning, for naturtyper og rødlistearter, samt konsekvenser for berørte naturverdier. Eget feltarbeid og eksisterende informasjon om naturmangfoldet i området utgjør grunnlaget for vurderingene. 2. UTBYGGINGSPLANER Det er levert flere kart over planområdet som viser plassering av bygninger og veier (Fig. 1-4), som delvis er supplert med foreløpige opplysninger om tiltaket via epost. I korte trekk er det planlagt en utvidelse av Belsjø terrasse, og to nye bygg nord og sør for eksisterende Ullerud sykehjem, inkludert nye parkanlegg og veier, samt en tursti mellom Ullerud og Belsjø terrasse. Turstien skal bygges som et bryggedekke på påler. Figur 1. Første tilsendte skisse over planlagte bygninger (hvit) og naturtypelokaliteter som er registrert i nettdatabasen Naturbase (rød). Edelløvskogslokaliteten strekker seg lenger sør enn det kartet viser, og det samme gjelder lindealleen. Bygget til venstre for prikken for hul eik er allerede bygd, med følge av at eika er borte. Tilsendt fra SH Arkitekter, på epost fra Ana Golub , via Kenneth Thomassen. 3

6 Figur 2. Utsnitt av foreløpig plantegning over utvidelse av Belsjø terrasse (noe endra i fht. Fig. 1), tilsendt fra Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS på epost Figur 3 Utsnitt av foreløpig plantegning for Ullerud sykehjem på Ullerud nordre (her er ikke det søndre bygget ved lindealleen inntegnet). Eksisterende bygg i orange. Tilsendt fra Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS på epost

7 Figur 4.Utsnitt av foreløpig plantegning av tursti langs Ulleruddammen, mellom Belsjø terrasse og Ullerud nordre. Tilsendt fra Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS via Kenneth Thomassen METODE Kartlegging og verdivurdering av natur er utført med bruk av Direktoratet for naturforvaltning (2007) håndbok 13-2, Kartlegging av naturtyper verdsetting av biologisk mangfold, og det er gjort vurderinger av tiltaket i forhold til naturmangfoldloven Vurderingene i rapporten er gjort på grunnlag av -eget feltarbeid sammen med Kenneth Thomassen -eksisterende litteratur, i hovedsak Laugsand 2013 og Sandaas opplysninger fra nettdatabasene Artskart og Naturbase -telefonkontakt med Anders Endrestøl (NINA), Leif Aarvik (UiO) og Christian Steel (Sabima) for spørsmål ang. utbredelse og økologi for enkelte insektarter som er registrert i nærområdet. (Vurderingene i rapporten er det uansett jeg, forfatteren, som skal stå til rette for.) - Informasjon om tiltaket i form av tilsendte planskisser og beskrivelser i e-post fra Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS, SH Arkitekter AS og Arborist og Gartner Kenneth Thomassen. Siden oppdraget i utgangspunktet gikk ut på kartlegging av gamle, frittstående trær og en edelløvskog (eksisterende naturtypelokaliteter der vegetasjonen i stor grad var kartlagt), ble kartleggingstidspunktet vurdert som passende for søk etter lav, moser og vedboende sopp, så lenge det var bar mark. Tidspunktet var derimot lite egna for videre kartlegging av karplanter og markboende sopp. En tilleggsundersøkelse av Ulleruddammen blei gjort i mai 2014 av Kjell Sandaas (2014) for å øke kunnskapsgrunnlaget mtp. konsekvenser for vannlevende organismer, spesielt med tanke på rødlistede amfibier. I og nær utredningsområdet var det i forkant av feltarbeidet funnet et stort antall arter innen artsgruppene sopp, lav, karplanter, insekter, amfibier, fisk og fugl, også enkelte rødlistearter og fremmede arter som er registrert i Artskart (Fig. 5). Flere av naturområdene rundt Ullerud var naturtypekartlagt (Fig. 6). 5

8 Artsregistreringene som er gjort under feltundersøkelsene meldes til nasjonale databaser via Artsobservasjoner eller herbariet ved UiO, og nye naturtypebeskrivelser oversendes til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Enkelte arter er samlet inn for artsbestemming av førsteforatteren, og Tom Hellik Hofton (Biofokus) har bidratt med bestemming av en kjuke. Figur 5. Utsnitt fra (Artskart) besøkt Ulleruddammen ligger sentralt i bildet. Rødlistearter er vist som orange punkter Figur 6. Naturtypelokaliteter omkring Ullerud innlagt i Naturbase (www.naturbase.no) pr , påtegna nummer for lokaliteter som før feltarbeid var registrert innen utredningsområdet: 1. Ullerud skog, 2. Ullerud, nordre og 3. Ullerud gård. Ved konsekvensvurderinga er det tatt utganspunkt metoden beskrevet i Statens vegvesen håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), der begrepene verdi, omfang og konsekvens er sentrale: - Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. 6

9 - Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. - Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre., ved bruk av konsekvensvifta (Fig 7) Figur 7. Konsekvensvifta (Statens vegvesen 2006), som sammenstiller verdi, omfang og konsekvens. I tillegg er det for utvalgt naturtype hule eiker utført konsekvensvurdering i samtråd med naturmangfoldloven 53: Før det treffes en beslutning om å gjøre inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype, må konsekvensene for den utvalgte naturtypen klarlegges. og videre Ved vurderingen av om den utvalgte naturtypes utbredelse eller økologiske tilstand forringes, skal det legges vekt på forekomstens betydning for den samlede utbredelse og kvalitet av naturtypen og om en tilsvarende forekomst kan etableres eller utvikles på et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av en slik forekomst. Kravene er spesifisert i en veileder for hule eiker utgitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus (20xx): I konsekvensanalysen ser man først på hvilken innvirkning tiltaket vil få på eiketreet. og videre Viser analysen at tiltaket fører til at eika blir forringet eller ødelagt, er neste steg å se på hvilken betydning det vil ha for eiketrebestanden som helhet, både i kommunen, regionalt og nasjonalt. 4. BIOLOGISKE VERDIER 4.1 Generelt om naturgrunnlaget Ullerud nordre var opprinnelig en gård nord for Drøbak sentum. Den er nå i stor grad utbygd til ulike formål, og innmarka er i bruk som golfbane. Det står fremdeles igjen noen av de gamle husa, samt noe park- og gårdsmiljø med gressplener, en allé og mer eller mindre frittstående eldre løvtrær. Nord og vest for gården er en gammel gårdsdam og en edelløvskog. 7

10 Skogsområdene er til dels ganske kulturpåvirka fra tidligere tider (hogst), men er overlatt til naturlig utvikling i de siste tiåra. På nordsida av edelløvskogen ligger Belsjø terrasse, en rekke med boliger. Området ligger i boreonemoral vegetasjonssone, svakt oseanisk seksjon. 4.2 Naturtypelokaliteter I Naturbase var tre naturtypelokaliteter innen utredningsområdet innlagt, og etter egen befaring er det regisrert to nye lokaliteter (Tabell 1, Fig. 8). Lokaliteten Ullerud, nordre, som inneholdt den utvalgte naturtypen hul eik, er fjerna som følge av nylig utbygging, og utgår som naturtypelokalitet. To av de gamle lokalitetene har fått oppdatert naturtypebeskrivelse, en av disse også med justert avgrensning. Nedenfor gis en kort beskrivelse av lokalitetene, mens fullstendige naturtypebeskrivelser finnes Vedlegg 1. Tabell 1. Naturtypelokaliteter registrert innen utredningsområdet. Naturbasenummer er oppgitt for lokaliteter som ligger inne i Naturbase. Areal, Naturbasenummer Navn daa Naturtype Verdi Kommentar BN Ullerud gård 1,1 D13 Parklandskap C Oppdatert BN Ullerud skog 11,8 F01 Rik edellauvskog B Oppdatert BN Ullerud, nordre 0,1 D12 Store gamle trær C Utgår Ullerud gårdstun 1,2 D13 Parklandskap C Ny Ulleruddammen 8,4 E09 Dam B Ny Figur 8. Kartutsnitt fra påtegna nye avgrensninger for naturtypelokaliteter (blå figurer) og avgrensninger som er innlagt i naturbase (grønn og orange). A: Ullerud skog, B:Ulleruddammen, C: Ullerud gårdstun, D: Ullerud gård og E: Ullerud, nordre (utgår). 8

11 4.2.1 Ullerud gård Lokaliteten er en lindealle først kartlagt av Bjarne Næss i 2008, og har en kortfatta beskrivelse i Naturbase: 9 store lindetrær i slags hekk med velklipt plen rundt, diameter cm. Om lokaliteten skal vurderes som Parklandskap eller Store gamle trær er et skjønnsmessig spørsmål. Velger foreløpig å vurdere det til Parklandskap. Ingen funn av interessante arter ble gjort, men lokaliteten vurderes foreløpig som lokalt viktig basert på føre var prinsippet da trærne kan ha et vist potensial.. Lindene virker ikke spesielt gamle, antagelig år (Fig. 9). Det blei ikke sett tydelige hulrom, men som følge av at de tidligere har vært toppa/styva, er det sannsynlig at flere av dem er hule (her var også en del gamle fruktlegemer av bl.a. antatt honningsopp). Av lav og moser blei det bl.a. sett noe barkragg og bleiktjafs og ulike hettemose-arter Orthotrichum spp. Dårlig potensial for sjeldne/rødlistede lav, antagelig også for moser, men det skal ikke utelukkes at enkelte rødlista insekter kan leve på eller i disse. Lokaliteten har nå fått ny, oppdatert naturtypebeskrivelse (Vedlegg 1), og verdien C-lokalt viktig er beholdt, da det ikke er påvist sjeldne eller rødlistede arter og det er usikkert om den har noe særlig høyere verdi. Figur 9. Lindealleen, naturtypelokaliteten Ullerud gård med det nye Ullerud sykehjem i bakgrunnen. Et nytt bygg er planlagt i forgrunnen av bildet, og kan medføre at 3-4 av lindene fjernes. Foto: Steinar Vatne Ullerud skog Lokaliteten blei først kartlagt i 2008 av Bjarne Næss. Den blei i 2013 oppsøkt av Torbjørn Høitomt og seinere Arne Laugsand (begge Biofokus) i forbindelse med nye boliger ved Belsjø terrasse. Laugsand (2013) utarbeida en ny, oppdatert naturtypebeskrivelse og gjorde små endringer i avgrensninga, samt gav råd i forhold til skjøtsel og utbyggingsplaner. Etter eget 9

12 feltarbeid har det ikke kommet fram nye opplysninger som endrer verdi og beskrivelse i betydelig grad, og det er bare tilført enkelte artsopplysninger til Laugsands beskrivelse (se Vedlegg 1), samt noe utvidelse og justering av avgrensninga i søndre del, da ny bygning (Ullerud omsorgsbolig) og gressplen har medført en liten innskrenking av lokaliteten. Kort omtale av lokaliteten: Det er en rik edelløvskog (alm-lindeskog og lågurt eikeskog) som ligger SØ-vendt til, på vestsida av Ullerudvannet. Eik er det dominerende treslaget i nord, med en del innblanding av lønn og lind, samt noe osp, gran, selje og gråorkratt. Minst 7 eiketrær er av større dimensjoner (>2m omkrets, Fig. 10) og oppfyller kriteriene for utvalgt naturtype hul eik. I søndre del kommer det inn mer ask (NT-nær trua), og skogen virker noe yngre og mer påvirka av hogst, hageavfall mm. her. Næss (2008) nevner også alm (NT). De fleste eiketrærne har gode forekomster av døde greiner oppe i krona. Ei har et lite hulrom, og en kan anta at flere av de groveste eikene har begynnende hulldannelse. Det er ellers sparsomt med død ved, og da hovedsakelig representert ved et stort antall gamle, grove eikestubber og enkelte gadd/halvdøde trær. Ei av askene har også hulrom og mulddannelse (Fig. 11). Eikemusling og eikebroddsopp er vanlig. I busksjiktet står en del gamle hasselbusker, og flere av disse er velutvikla med mange døde stammer (Fig. 10), med ett funn av hasselkjuke (NT) og putekjuke. Rødlistearten eikehårskål blei ettersøkt på stammen av grove eiker, men ikke funnet. Av lav og moser blei det sett vanlige arter som hvitringnål på eik, og gulband og hjelmblæremose på lønn. Fuglelivet i området er antagelig rikt. Enkelte eldre ospetrær har spetthull, som er verdifulle for sekundære hullrugende fugler, og blant slike er stær og tårnseiler (begge NT) registrert i nærområdet (Artskart). Ikke minst er de mange fuglekassene som er satt opp i området (Fig. 11) positivt for fuglelivet. Det går en markert sti gjennom hele lokaliteteten, og i sør er den påvirka av søppel/hageavfall, en bekk i rør, en relativt nyrestaurert demning (Ulleruddammen) og utbygging av Ullerud omsorgsbolig (Fig. 14). Resultatene fra egen befaring støtter opp under vurderinger gjort under tidligere kartlegginger (Naturbase og Laugsand 2013). Bare tre nær trua rødlistearter er registrert, men det er et opplagt potensial for funn av rødlistearter,spesielt innen insekter og sopp, både knytta til død ved og den rike skogstypen. Lokaliteten beholder derfor verdien B-viktig. 10

13 Figur 10. T.v.: En av de groveste eikene i Ullerud skog, som er planlagt å hogge. Mange av de nederste greinene er døde. Slike er verdifulle for spesielt vedboende insekter og sopp, og er viktig å ta hensyn til ved utbygging. Både graving i rotsonen og beskjæring av døde greiner vil være negativt for naturverdiene, men det vil være positivt om ungskogen i forkant ryddes slik at de eldre trærne innenfor blir mer soleksponerte. T.h.: Den rødlistede soppen hasselkjuke (nær trua-nt) som sees på en hasselgrein øverst til høyre, blei registrert under feltarbeidet. Foto: Steinar Vatne Figur 11. Hul ask (t.v.) med mulddannelse sør for den nye omsorgsboligen på Ullerud. Ved barnehagen (i bakgrunnen) finnes også to grove asketrær som ikke blei nøyere undersøkt. En rekke fuglekasser var satt opp i dette området (t.h.). Foto: Steinar Vatne, Ullerud, nordre Lokaliteten, en hul eik (prioritert naturtype), ble kartlagt av Bjarne Næss i Naturtypebeskrivelsen er lite detaljert: Eik (diameter 70 cm brysthøyde). Lokaliteten gis verdi som lokalt viktig (C verdi) ut fra treets størrelse. (Naturbase). 11

14 På Naturbase-kartet så eika ut til å ha stått på nordsida av den gamle låven. Det er nå bygd et nytt bygg der låven og eika stod. Under utbygginga av omsorgsboligen er det fjerna flere trær som kan sees på nordsiden av låven (Fig. 12), og eika har antagelig vært en av disse. Lokaliteten må derfor ansees som utgått. Figur 12. Øverst: Naturtypelokaliteten Ullerud, nordre kartlagt som store gamle trær en hul eik med verdi C, vises som grønt skravert område sentralt i bildet. Parti av lokaliteten Ullerud skog til venste i bildet. Flyfoto tatt etter utbygging av omsorgsboligen. Kartutstnitt fra Nederst: Gårdstunet på Ullerud nordre før utbygging. Lokaliteten var plassert ved nordsiden av låven, der en kan se flere trær som nå er fjerna, ikludert noe av lokaliteten Ullerud skog. Flyfoto fra 2008, utsnitt fra 12

15 4.2.4 Ullerud gårdstun (ny lokalitet) Lokaliteten består av en gressplen med flere eldre løvtrær på tunet på Ullerud nordre, dels i kantsonen mot golfbanen (Fig. 13), og det er valgt å karakterisere lokaliteten som Parkmiljø D13, ettersom det er en kombinasjon av eldre edelløvtrær og en gammel, urterik plen. Her står tre eldre eiker som er over 63 cm dbh og en eldre lønn (ca. 40 cm dbh), samt noen grantrær, en bjørk og noe løvkratt mot golfbanen. Det var ikke tydelige hulrom i eikene, men det er gode forekomster av døde greiner oppe i kronene på to av disse, og har et potensial for å huse rødlistede insekter. På Artskart vises eldre funn av bl.a. allelav, askeragg og herregårdslav (regionalt uvanlige arter) registrert av B. Lynge på Ullerød i Ingen av disse blei gjenfunnet under befaringa (og heller ikke i andre lokaliteter). Det blei derimot bare sett vanlige arter som barkragg og bleiktjafs. Den rødlista soppen eikehårskål, som er relativt vanlig på eldre eiketrær i Drøbak (Olberg 2012), blei ettersøkt, men ikke funnet. Plenen virker gammel, med mye engkransmose og enkelte urter som blåkoll og ryllik blei sett (trolig en del flere engarter i plenen, men lavt potensial for rødlistede beitemarkssopp). Langs kanten mot grusveien står det noen syriner og spirea-art (førstnevnte og alle spirea-artene er på svartelista med HI-høy risiko). Lokaliteten har fått C-verdi med hovedvekt på at det er en liten samling av eldre eiketrær (deriblandt tre hule eiker ) med en del død ved i kronene, som antagelig har potensial for enkelte krevende vedlevende insekter. Verdien vil antagelig kunne øke noe ved grundigere undersøkelser av insektsfaunaen knytta til eiketrærne. Figur 13. Den nye lokaliteten Ullerud gårdstun sett fra gårdsplassen på Ullerud. De to hule eikene står til venstre for og bak grana. Foto: Steinar Vatne Ulleruddammen (ny lokalitet) Ulleruddammen er en gammel, kunstig dam som ligger mellom lokalitetene Ullerud gårdsplass, Ullerud skog og golfbanen. Dammen blei undersøkt av Kjell Sandaas (2014) 13

16 under 6 feltdager i perioden mars-mai 2014, for å undersøke evt. forekomster av rødlistede amfibier. Han registrerte to ind. av småsalamander (NT), og ellers blei det sett koikarpe og karuss. I Artskart finnes flere eldre registreringer, deriblandt sivhøne (NT) (av Ståle Johnsen i 1998), kvinand, knoppsvane, tårnseiler (NT) (totalt 51 fugleobservasjoner av S. Johnsen og Knut Arne Nygård i perioden ), buttsnutefrosk (av Kjell Sandaas i 2010), og nordskivesnegl (i 1949, ukjent registrant). På Ullerudsletta (golfbanen) er det også en rekke fugleobservasjoner, bl.a. av vintererle (i 2010), som også kan opptre her. I bekken som snor seg gjennom golfbanen er det også flere små dammer, med registreringer av ulike vannlevende insekter, bløtdyr og alger (ingen rødlistearter). Dammen har etter dagens tilstand fått verdien B-viktig, hovedsakelig pga. et rikt fugleliv og en sparsom forekomst av liten salamander. Verdien vil antagelig raskt styrkes om utsatte fiskeslag fjernes fra dammen. Figur 14. Nedenfor Ulleruddammen, sett mot sør. Dammen er oppdemt med en stor steinrøys og bekken regulert med betongkanter og videre lagt i rør gjennom edelløvskogen. Bekken er av liten verdi, og ikke kartlagt som naturtype. Lokaliteten Ullerud skog er her noe redusert som følge av bygningen til og plen til venstre som allerede er gjennomført. Foto: Steinar Vatne. 4.3 Rødlistearter 14

17 På artskart ligger som nevnt en rekke funn av karplanter, lav, insekter, sopp, fugl i og i nærhet til området, der også enkelte rødlistearter opptrer. Fire rødlistearter var tidligere registrert innen utredningsområdet, og ytterligere en blei registrert under eget feltarbeid og av Kjell Sandaas i 2014, alle rødlistet som NT-nær trua (Tabell 2). Potensialet for andre rødlistearter blir diskutert nedenfor. Tabell 2. Rødlistearter registrert innen utredningsområdet på Artskart og egen befaring. Rødliste Artsgruppe Norsk navn Latinsk navn 2010 Lokalitet Sopp Hasselkjuke Dichomitus campestris NT Ullerud skog Karplanter Ask Fraxinus excelsior NT Ullerud skog Alm Ulmus glabra NT Ullerud skog Amfibier Småsalamander Lissotriton vulgaris NT Ulleruddammen Fugl Tårnseiler Apus apus NT Ulleruddammen Sivhøne Gallinula chloropus NT Ulleruddammen Det er et åpenbart potensial for rødlistede insekter innen utredningsområdet, spesielt arter knytta til død (eike-)ved. I de fleste mange grove eiketrærne i utreningsområet er det gode forekomster av døde greiner, og ellers finnes noe død ved i skogbunnen (greiner, eikestubber), samt enkelte grove gadd/skadde trær med insektshull og en ask med begynnende hulldannelse. Mange av eikene stod imidlertid ganske skyggefullt som følge av gjengroing. Det var ikke synlige hulrom i lindene i alleen, men antagelig er det flere av dem som er angrepet av råte, men antagelig med ganske svakt potensial for krevende insekter. Kjuka eikemusling er svært vanlig i Ullerud skog, og gir også et opplagt potensial for eikemuslingmøll (EN-sterkt trua), som tidligere er funnet i Drøbak av Sigurd Andreas Bakke i 1989 (Artskart). Se også s.18 i Olberg (2013) for andre insekter knytta til eik som er funnet i Frogn. Ellers i nærområdet er det i Artskart registrert noen eng-tilknytta sommerfugler på Karlsrud av Geirr O. Pedersen i 2011, bl.a. kløverblåvinge (NT), samt almestjertvinge (VU) ved Frognhallen, av Odd Ketil Sæbø i Det forekommer noe eng/kantvegetasjon og enkelte almetrær innen undersøkelsesområdet, og det skal derfor ikke utelukkes at disse kan finnes innen utredningsområdet. Edelløvskogsområdene har trolig et visst potensiale for rødlistede (mykorrhiza-)sopp knytta til rike edelløvskoger (spesielt eik, lind og hassel), men dårlig tilgang på grov død ved (kontinuitetsbrudd) gir et dårlig grunnlag for mer krevende vedlevende arter. Eikehårskål (VU), som lever på bark av levende eik, er som nevnt relativt vanlig i Drøbakområdet (Olberg 2012), og det skal ikke utelukkes at den finnes her. 4.4 Fremmede arter Det blei under feltarbeidet registrert tre fremmede arter som er på svartelista 2011: Syrin (HIhøy risiko) og en ubestemt spirea-art (alle de tre artene er HI) står på gårdstunet i kantsonen av lokaliteten Ullerud gårdstun og like utenfor denne står en stor edelgran (ubestemt art). Karuss og koikarpe i Ulleruddammen er også innførte, fremmede arter, men er ikke svartelista. 4.5 Samlet verdivurdering Utredningsområdet har samlet sett middels verdi, siden det er registrert en naturtypelokalitet med verdi B-viktig som til sammen utgjør størsteparten av arealet. Alle registrerte rødlistearter er i laveste rødlistekategori, men det er et godt potensial for rødlistede arter innen mykorrhizasopp, vedboende insekter. 15

18 5. VURDERING AV TILTAKET I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8.Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold i utredningsområdet vurderes som middels godt. Siden det er snakk om relativt artsrike naturtyper, er det allikevel opplagt at flere artsgrupper kan kartlegges bedre (kanskje spesielt insekter og jordboendeboende sopp). Verdivurderingene kan allikevel anses som ganske sikre, selv om enkelte lokaliteter antagelig har potensial for å øke noe i verdi ved nye undersøkelser. Før eget feltarbeid var kunnskapsgrunnlaget også ganske godt, med tanke på et stort antall artsobservasjoner i området og tre kartlagte naturtypelokaliteter. Utredningen har hatt fokus på rødlistearter og viktige naturtyper, noe som har gitt ny kunnskap om arters og naturtypers utbredelse og tilstand. Vurderingene er basert på ny naturtypekartlegging, sammenstilling av eksisterende data og faglige vurderinger. 9. Føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold vurderes samlet sett som middels godt, men det er en svakhet at utbyggingsplanene ikke er kjent i detalj. Det er derfor noe behov for bruk av førevar-prinsippet, spesielt med tanke på tiltak i anleggsfasen som kan gi uforutsette konsekvenser, samt eventuelle endringer i fht. tilsendte planskisser. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Drøbak er en av mange tettbebygde strøk i indre Oslofjord med et høyt artsmangfold og stort utbyggingspress. I utredningsområdet er det registrert flere verdifulle naturtypelokaliteter som består av rik edelløvskog, gamle trær, parklandskap og dammiljø. Disse utgjør potensielt viktige gjenværende leveområder for sjeldne og rødlistede arter innen flere artsgrupper. Nylig utbygging i området har allerede fjernet en naturtypelokalitet (Ullerud, nordre) og redusert litt av arealet til en annen (Ullerud skog). Tiltaket vil kunne berøre kantsonene i to av naturtypelokalitetene (Ulleruddammen og Ullerud skog med B-verdi), og to (Ullerud gård og Ullerud gårdsplass, begge C-verdi) vil reduseres i areal, og medføre at tilstanden til naturtypene svekkes. Tiltaket kan også indirekte medføre mer forsøpling (hageavfall mm.), tilfeldig hogst og ønske om beskjæring av trær i framtiden. Isolert sett vurderes tiltaket å kunne ha noe negativ belastning på økosystemet (se kap. 6 og 7), men kompanserende tiltak/skjøtsel som foreslått nedenunder (kap. 7) kan bidra positivt til naturverdiene. I større 16

19 skala bør tiltaket anses som en del av den pågående nedbyggingen av naturområder i Drøbakområdet. 6. KONSEKVENSVURDERING 6.1 Hule eiker I naturtypelokalitetene Ullerud skog og Ullerud gårdstun forekommer eiketrær som går under kriteriet for den utvalgte naturtypen hule eiker innen utredningsområdet. Det skal derfor jf. naturmangfoldloven 53 foretas en konsekvensvurdering for disse Ullerud skog Det er planlagt å felle to av de hule eikene (nr. 24 og 25, fig. 15) som står nær byggetomta i øst. Dette fører til tap av to hule eiker, men kan også føre til større lysinnstråling inn i skogen og tilføre grov død ved (om stokkene får ligge igjen), noe som kan være positivt for både insekter og sopp. Det nordre bygget vil komme i konflikt med rotsona til en hul eik (nr 15). Potensielt sett er det mulig at også eik nr 10 berøres i forbindelse med anleggsarbeid (graving, kjøring etc.), og evt. beskjæring av døde greiner. Om anleggsarbeidet utføres på en hensynsfull måte (helst under veiledning av kyndig arborist), bør det imidlertid være mulig å bevare nr. 10 og 15 for framtida. Figur 15. T.v.: Registrerte hule eiker (Nr. 10, 15, 24, 25 og 26) i naturtypelokaliteten Ullerud skog. Nr. 8 ligger utenfor lokaliteten (kartgrunnlag fra gislink.no). T.h. Omtrentlig samme utsnitt av tilsendt planskisse over byningne og ny vei på Belsjø terrasse, samt alle større eiker nær disse (Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS). De berørte eikene er ikke spesielt gamle, og har ikke godt utviklede hulrom eller sprekkbark, men derimot finnes en del død ved i kronene. De vurderes derfor isolert sett å ha lav-middels verdi (C/B). Omfanget av tiltaket vurderes som stort negativt på bakgrunn av felling av to, og derfor middels negativ konsekvens (--). Det er absolutt positivt om foreslåtte avbøtende tiltak følges opp, men samlet konsekvens vil forbli ganske uendra om de to hule eikene skal felles Ullerud gårdstun Utifra ulike plantegninger og foreløpige opplysninger er det noe usikkert hvordan de tre hule eikene i lokaliteten vil bli berørt. Bygging av vei ned mot/langs Ulleruddammen vil kunne medføre felling av to hule eiker (a og b, fig 16), i det minste berøre rotsona av den søndre hule 17

20 eika (a) i forbindelse med anleggsarbeidet. Den tredje hule eika (c, fig 14) vil derimot kunne spares, men vil kunne bli berørt i forbindelse med anleggsarbeidet og påfylling av masser over røttene. Eikene har antagelig C-verdi (lokalt viktig), ettersom det heller ikke her er snakk om spesielt godt utviklede hule eiker, men som påpekt tidligere kan det ikke utelukkes at enkelte krevende vedboende insekter er knytta til døde greiner på disse. Om to hule eiker vil bli felt, og en blir skadet i forbindelse med anleggsarbeidet vil omfanget være stort negativt for naturtypelokaliteteten og konsekvensen blir da liten til middels negativ (-/--). Om foreslåtte avbøtende tiltak følges opp og eikene ikke felles, vil konsekvensen kunne bli liten negativ-ubetydelig (-/0). Figur 16. T.v.:Inntegning av de tre hule eikene på Ullerud gårdstun (røde sirkler). Kartgrunnlag: Gislink.no. T.h.: Utsnitt av planskisse der vei (grå) er tegna inn ned mot Ulleruddammen, samt kanskje også turstien (?). Tilsendt av Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS Samlet vurdering for hule eiker Hule eiker er spesielt kartlagt i forbindelse med foreliggende utredning, generelt i Drøbakområdet (Olberg 2012), i forbindelse med generell naturtypekartlegging Frogn kommune (Blindheim og Lønnve 2009), og på landsbasis er det de siste årene foretatt en rekke kartlegginger av naturtypen. Utbredelsen av hule eiker kan regnes derfor som relativt godt kjent både lokalt, regionalt og nasjonalt. De hule eikene ved Belsjø terrasse og Ullerud er hver for seg vurdert å ha verdi i grensa mellom lokalt viktig (C) til viktig (B), siden de ikke er spesielt gamle og mangler større, velutvikla hulrom, men har en god del døde greiner i kronene som har potensial for rødlistede insekter (døde greiner finnes imidlertid også i andre eiketrær som ikke faller inn under naturtypen hul eik). Det største mulige omfanget kan være felling av 3-4 og mulig skading av 2-3 hule eiker, noe som vil ha middels negativ konsekvens (--) på lokalt nivå. Den totale forekomsten av hule eiker på litt større skala (Drøbak/Frogn) vil ikke bli betydelig redusert som følge av tiltaket, ettersom naturtypen fremdeles er relativt vanlig i kommunen (Olberg 2012). Tiltaket vurderes derfor å ha svært liten betydning for den regionale (fylkesnivå) og nasjonale utbredelsen, men det representerer en del av en trend i tettbebygde strøk der hule eiker er under stort press fra utbygging. Vår vurdering er derfor at det ikke er nødvendig med videre utredning av tiltaket på regionalt og nasjonalt nivå. 18

21 6.2 Naturtypelokaliteter og rødlistearter Vurderingene bygger på det som er kjent om tiltakets omfang, i hovedsak bygningenes omriss og enkelte veistrekninger som klart framstår på kart, samt enkelte detalj-opplysninger om tiltaket Ullerud gård Oppføring av et nytt bygg vil her fjerne 2-3 av de 9 lindene i alleen. Lokaliteten har verdi lokalt viktig-c. Inngrepet har liten-middels negativt omfang ettersom antallet gamle linder reduseres, og jf. konsekvensvifta (Fig. 5) får tiltaket derfor liten-middels negativ (-/--) konsekvens Ullerud skog Utbuggingen av Belsjø terrasse vil kunne omfatte felling av flere eiketrær (deriblandt to hule eiker), beskjæring av døde greiner, inngrep i rotsonen til 1-2 hule eiker og forstyrrelse av skogbunnen. Positivt med dette, samt felling av konkurrerende ungskog (utenfor lokaliteten) i forkant, er at solinnstrålinga til gjenværende eiker blir noe høyere, noe som er positivt for vedlevende insekter. Tiltaket vil berøre en kort strekning av kantsonen til lokaliteten. Den planlagte stien gjennom edelløvskogen (ca. 1,4 m brei plankesti på påler) har en utforming som virker å være skånsom mot skogsmiljøet og det er lagt opp til at trasseen kan tilpasses til naturverdiene. En slik opphøyd konstruksjon vil i svært liten grad berøre jordboende sopp, og plasseringen som i stor grad er 4-5 meter fra Ulleruddammen berører ikke kantvegetasjonen mot Ulleruddammen. Om skogbunnen i liten grad forstyrres under byggingen (dvs minimalt med graving og kjøring på barmark med tunge kjøretøy), og det tas hensyn til eldre løvtrær og hasselkratt ved stikking av trasseen, vil stien ha tilnærma ubetydelig omfang og ingen konsekvens for skogslokaliteten. Minimale inngrep i skogen er også positivt for de lokale amfibiepopulasjonene som benytter området. Totalt sett vil edelløvskogslokaliteten bli noe innkskrenka i areal, og den økologiske tilstanden blir noe redusert. Fjerning av to hule eiker har her størst vekt, og for naturtypelokaliteten vil inngrepet få tilsvarende omfang og konsekvens som beskrevet for hule eiker (se kap. 6.1), dvs. middels negativ konsekvens (--). Om avbøtende tiltak følges opp, vil det være mulig å utføre sti og bygningsplassering på en hensynsfull måte, og skjøtselstiltakene kan også bidra positivt til naturverdiene i lokaliteten Ullerud gårdstun Ny vei fra gårdstunet ned til Ulleruddammen vil gå gjennom lokaliteten og medføre felling av en middels grov lønn, en yngre eik og muliggens to hule eiker, samt at det meste av plenen fjernes. Lokaliteten vil bli betraktelig redusert i areal, og antagelig vil de mest verdifulle elementene (de to eldste hule eikene ) gå tapt, slik at de gjenstående verdiene kun består av en hul eik (som ikke har spesielt mye døde greiner). Lokaliteten har verdi C-lokalt viktig, og omfanget vurderes å være stort negativt, slik at konsekvensen da blir liten til middels negativ (-/--). Om avbøtende tiltak følges opp, da spesielt ved omlegging av veien slik at hule eiker og flest mulig av de andre eldre edelløvtrærne ikke blir berørt, vil konsekvensen kunne bli liten negativ- ubetydelig (-/0) Ulleruddammen Det er postivt at stien er tenkt plassert noen meter fra dammen, slik at kantvegetasjonen forblir intakt. Dette vil også gi mindre forstyrring av hekkende fugl. Videre er det positivt for de lokale amfibiepopulasjonene med at stien anlegges som en opphøyd plankesti, som gi fri vandring for amfibier. Tiltakene vil derfor antagelig ha ubetydelig konsekvens (0) for verdiene som er knytta til dammen. Fjerning av utsatte fiskeslag vil ha en svært positiv effekt for amfibier. 19

22 6.3 Samlet omfang og konsekvens Tiltakene vil totalt sett kunne føre til noe redusert areal av to lokaliteter med B- og C- verdi, og mulig fjerne det meste av en lokalitet av C- verdi, samt felling av inkludert flere hule eiker av C-B-verdi. En lokalitet av B-verdi vil ikke bli betydelig berørt. For tema rødlistearter vil potensialet for slike vedboende insekter kunne bli noe redusert, mens det ikke forventes at rødlistede fugl, amfibier, sopp eller karplanter vil bli berørt i betydelig grad. Det totale omfanget kan derfor bli middels negativt, som medfølger at konsekvensen blir middels negativ (--). Det skal allikevel påpekes at det er svært gode muligheter for at tiltaket kan få mindre negative konsekvenser, og i tillegg bidra positivt til naturverdiene om avbøtende tiltak følges opp. 7. FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK 7.1 Ullerud gård -Tiltaket vil medføre at 2-3 av lindetrærne blir fjerna, noe som vil innskrenke lokaliteten. Siden lindene er gamle, og flere er angrepet av råtesopp, er det en fordel at flest mulig av trærne får stå. - Det derfor viktig at de resterende lindene bør få utvikles fritt, og får dø en naturlig død. - Det vil være positivt om det plantes nye linder eller andre edle løvtrær som eik, ask og lønn i området, da fortrinnsvis av stedegent materiale. 7.2 Ullerud skog: -Ved utvidelsen av Belsjø terrasse er det viktig at det tas hensyn til flest mulig av de gamle edelløvtrærne (inkl. hule eiker) i lokaliteten. Det er bedre om gamle eiker som vil stå nær bygg beskjæres, enn at de felles. Om de to eikene som står på kanten av tomta (og andre større eiketrær) blir felt vil det være svært positivt om stokkene får liggende igjen mest mulig hele i skogen (evt. noe kvista) Graving, kjøring og annet anleggsarbeid i rotsona til trærne (5-7 m radius) bør unngås, og det anbefales at en arborist gir veiledning på stedet under anleggsarbeidet. -Siden død ved i eikene er verdifulle for vedlevende insekter, bør trærne nær byggetomta i størst mulig grad få utvikle seg fritt og etter hvert dø en naturlig død, dvs. uten beskjæring eller felling av døde trær. Plasseringa av bygg og vei bør derfor tilpasses nøye, i god avstand til lokaliteten, slik at framtidig behov for beskjæring av døde greiner i eiketrær som står nær byggetomta minimeres. -Den planlagte utforming av stien gjennom skogen vil i stor grad kunne ta hensyn til naturverdiene. En god løsning kan være at den plasseres litt inne i skogen (minst 4-5 m fra dammen der det er mulig) som snirkler seg mellom de gamle trærne og hasselkratt. Anleggsarbeidet bør i størst mulig grad utføres med håndmakt, evt med lette maskiner, for å minimere forstyrrelse av skogbunnen. På en slik måte vil en unngå hogst av gamle trær, nergativ påvirkning på vedboende og jordboende sopp, og arter som er knytta til kantvegetasjon ved dammen. I denne forbindelse vil det også være positivt om skogkanten mot Ulleruddammen/golfbanen ryddes for ung krattskog (i hovedsak gråor), all gran og evt enkelte yngre osp og lønn for å øke solinnstrålinga på eikene. Om det ikke kommer i konflikt med sikkerhet, bør det vurderes om stien i stedet kan anlegges på nord- og østsida av Ulleruddammen (golfbanen). -Det vil være positivt om det utarbeides en skjøtselsplan for lokaliteten som inkluderer favorisering av eik, lind og hassel ved uttak av gran, evt. tynning av andre yngre løvtrær, 20

23 åpning av kantsonen mot Ulleruddammen (fjerning av unge trær) for å øke solinnstrålinga i skogen, samt deponier for død ved ved skjøtselshogst. (Laugsand (2013) har også omtalt flere av disse punktene i sitt notat). 7.3 Ullerud gårdstun - Eikene utgjør de største verdiene i lokaliteten. De tre eikene som kommer under kriteriet for utvalgt naturtype hul eik, står antagelig i kantsona eller utkanten av planlagt vei. Det bør forsøkes å ta størst mulig hensyn til eikene, f.eks. ved flytting av planlagt vei, slik at en unngår risiko for hogst, beskjæring eller skadende anleggsarbeid (graving, kjøring i rotsona, utfylling av masser). -Om den mindre eika og lønna blir felt, er det positivt om de grove stokkene (kvistet, men ikke oppdelt) kan bli liggende i lokaliteten, f.eks. mellom plenen og golfbanen. -Det er ønskelig å bevare mest mulig av den gamle gressplenen ved bygging av ny vei, samt at eventuelle skader revegeteres ved naturlig spredning eller innsåing av lokale engfrø. - Det er positivt om all gran og løvkratt i lokaliteten fjernes slik at det blir mer solinnstråling på de gjenstående eiketrærne, noe som vil være positivt for insekter som lever på disse. -Det er ønskelig å fjerne de fremmede artene i og nær lokalieten, da disse har et stort potenisal for å spre seg. Spirea og syrinen blir antagelig fjerna i forbindelse med veien, men det er også positivt om edelgrana felles. 7.4 Ulleruddammen Vurderinger for dammiljø er utarbeida av Kjell Sandaas (2014). 7.5 Generelt for tiltaket - Det anbefales at stedegne treslag, busker og planter benyttes som en del av revegetering i nye parkanlegg/hager. Enten gjennom naturlig spredning eller ved innsamling av små trær og frø fra engplanter i nærområdet (bl.a. finnes en slåtteeng i Sandbukta ved Hallangstangen). Trærne bør få bli gamle og dø en naturlig død. Utplanting av fremmede treslag/varieteter og hageplanter (som f.eks. hagelupin) er ikke ønskelig da disse kan spres til nærliggende naturområder. -Det er ønskelig å bevare gressplenene rundt Ullerud i størst mulig grad. De kan være verdifulle erstatningsbiotoper for insekter og evt. beitemarkssopp. Innslag av naturlige engplanter som får blomstre og sette frø er positivt (f.eks. ved at den hevdes som slåttemark). Plenen bør ikke gjødsles og gressklippet bør fjernes. -Hageavfall og fyllmasser bør ikke deponeres i skogkantene, da det øker faren for spredning av fremmede arter. 21

24 8. REFERANSER Litteratur Blindheim, T. og Lønnve, O.J Statusrapport for naturtyper i Frogn kommune. Biofokus rapport Stiftelsen BioFokus. Oslo. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. erdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. Laugsand, A Naturverdier i planområde ved Belsjø terrasse. Brev til Frogn kommune Olberg, S Eikekartlegging i Drøbak BioFokus-notat Olberg, S Rødlistede insekter knyttet til hule eiker i Oslo og Akershus Kunnskapsstatus Biofokus rapport Stiftelsen BioFokus. Oslo. Sandaas, K Ulleruddammen, Frogn kommune. Vurdering av amfibier og fisk Kjell Sandaas Naturfaglige Konsulenttjenester. Muntlige kilder Anders Endrestøl, NINA (pr. telefon ) Leif Aarvik, Zool. Museum, UiO (pr. telefon ) Kjell Sandaas, biolog (pr. telefon ) Christian Steel, Sabima (pr. telefon ) Nettdatabaser Artskart: Artsobservasjoner: Artsportalen: GisLink: Naturbase: NGU Berggrunn: 22

25 VEDLEGG NATURTYPEBESKRIVELSER Ullerud skog Verdi B Naturbasenummer BN Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Lågurt-eikeskog Mosaikk: Totalt 2 naturtype(r) registrert: Rik edellauvskog F01 - Alm-lindeskog F0105 (50%), Rik edellauvskog F01 - Lågurt-eikeskog F0101 (50%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Lokaliteten blei først registrert i 2008 av Bjarne Næss, seinere av Thorbjørn Høitomt ( ) og Arne Laugsand ( ), begge BioFokus, i forbindelse med at Frogn kommune planlegger en utbygging på en tomt som berører naturtypen. Laugsands beskrivelse er videreført, men avgrensninga er nå litt justert med bakgrunn i befaring av Steinar Vatne og Kenneth Thomassen , og enkelte artsopplysninger er tilføyd av S.V. Sistnevnte befaring var også i forbindelse med nevnte utbyggingsplaner. Beliggenhet og naturgrunnlag: Skogområde i Frogn kommune som ligger på vestsiden av golfbanen i Drøbak og ved vestsiden av Ullerudtjernet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Mosaikk av alm-lindeskog og lågurteikeskog (arealmessig ca. 50/50 i prosentvis fordeling). Den nordre delen av lokaliteten er lågurt-eikesskog med innslag lind. Et større antall grove eiker står her hvorav den største er omkring 240 cm i stammeomkrets og stammeomkretser rundt cm er vanlige. (Siden naturtypen er skog, registreres ikke utvalgt eik i området). Busksjiktet er preget av yngre hasselbusker. Feltsjiktet er stedvis fraværende til sparsomt, men rikt med områder dekket av skogbingel, liljekonvall og kranskonvall. Det er derfor også stort potensial for sopp knyttet til eik og hassel. Det er lite død ved i området, men enkelte grove gadd finnes. Ut mot golfbanen trekkes grensen mot mer påvirkede områder hvor det er blandingsskog, hvor det også står enkelte gran. Den sørlige delen langs Ullerud tjern ble ikke befart den og det vises til Næss beskrivelse: Skogparti med eik, lind, lønn hassel, ask og osp. Utviklet lågurtsamfunn med typiske planter som liljekonvall, skogbingel, fingerstarr, kranskonvall og ormetelg. Lokaliteten ble mer og mer preget av naturskog fra øst mot vest (retning dammen), med bedre kontinuitet i både levende og død ved. Lokaliteten avgrenses langs en bekk som var lagt i rør utstrøms av dammen. Her vokste det en god del alm, lind og lønn. Noe død ved. Ellers var det hivd litt skrot her og der samt hageavfall i kanten mot bebyggelsen. Pga at bekken er lagt i rør, er denne delen av lokaliteten sterkt preget av inngrep. Artsmangfold: Stort potensial for insektfauna knyttet til rik edelløvskog og i nord for insektfauna knyttet til død ved i trekronene av gamle eiketrær. Potensialet vil øke relativt raskt med økende mengde død ved. Potensial for mykorrhiza-sopp knyttet til eiketrær. Ved siste sjekk ble hasselkjuke (NT) og putekjuke påvist på en hassel, i tillegg til store mengder eikemusling. Av lav og moser blei det bl.a. sett hvitringnål, gulband og hjelmblæremose. 23

26 Bruk, tilstand og påvirkning: Lite død ved vitner om tidligere hogstinngrep. Det går en merket tursti langs naturtypegrensa, men stien er ikke tydelig. Del av helhetlig landskap: Det er flere naturtyper ved Seiersten og golfbanen for edelløvskog og parklandskap med gamle trær som til sammen utgjør en helhet med økt verdi. Verdivurdering: Med unntak av rødlistearten hasselkjuke er det ikke påvist spesielle arter, men potensialet for insektfauna og sopp er betydelig. Lokaliteten er middels stor. Lite død ved vitner om kontinuitetsbrudd. Lokaliteten vurderes derfor til viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Den delen som er lågurt-eikeskog (i nord) bør overvåkes slik at en unngår gjengroing og treslagsskifte. Fjern gran. Velg ut enkelte hasselrønner som får stå i underskogen og utvikle død ved. Rydd bort spisslønn, ask, gråor og andre treslag, men la lind få stå. Felte stammer bør få ligge igjen i skogen. Slik kan en utvikle en noe mer lysåpen skog med gode forhold for eik, hassel, lind og arter knyttet til disse treslagene. Litteratur: Næss, B Feltundersøkelser Laugsand, A Naturverdier i planområde ved Belsjø terrasse. Brev til Frogn kommune Vatne, S Ullerud og Belsjø terrasse. Naturverdier og vurdering i forhold til naturmangfoldloven. Økolog Vatne rapport Ullerud gård Verdi C Naturbasenummer BN Naturtype: Parklandskap D13 Utforming: Allé Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeida av Steinar Vatne basert på eget feltarbeid sammen med Kenneth Thomassen , i forbindelse med utbyggingsplaner ved Ullerud nordre, samt feltarbeid av Bjarne Næss i Lokaliteten var innlagt i naturbase, men omtalen var mangelfull. Beskrivelsen er nå oppdatert, men avgrensninga videreføres. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Ullerud nordre i Drøbak, Frogn kommune. Den består av en 70 m lang lindealle på sørsida av Ullerud sykehjem, og grenser mot åpen gressplen, vei og annen konstruert mark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er parklandskap D13, utforma som en allé av 9 eldre (40-70 cm dbh) og 1 ung lind med gressplen omkring. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er registrert. Lindestammene har en triviell lavflora, og av moser er det bl.a. en del busthette-arter. Potensialet for rødlistede insekter knytta til lind er antagelig lavt, men det skal ikke utelukkes at enkelte slike kan forekomme. Bruk, tilstand og påvirkning: Lindene er etter størrelsen (40-70 cm dbh) antagelig år gamle. De er tidligere styva/toppa. Stammene har store rirkuler, men ikke spesielt grov bark. Det var ingen synlige hulrom, men flere av dem kan være hule som følge av tidligere hard beskjæring. En asfaltert vei går igjennom og langs alleen. Fremmede arter: Ingen Del av helhetlig landskap: Det er flere naturtyper (edelløvskog og parklandskap) med gamle trær i dette området av Drøbak, som til sammen utgjør en helhet med økt verdi. Verdivurdering: Lokaliteten består av relativt unge linder, men de begynner antagelig å bli hule. Ingen rødlistede eller sjeldne arter er påvist innen lav, moser og sopp, men det skal ikke utelukkes at den kan ha verdi for insekter. Nærhet til andre edelløvskoger og andre artsrike naturtyper er positivt. Den får derfor verdi C-lokalt viktig, men det er mulig at den over tid kan øke i verdi. 24

27 Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er at lindene får utvikle seg ganske fritt og utvikle bl.a. døde greiner i krona og hulsom, og etterhvert dø en naturlig død. Det er derfor noe ugunstig at et nytt bygg er plassert tett inntil alleen, siden dette vil medføre større behov for beskjæring av hensyn til sikkerhet. Noe kronereduksjon og beskjæring av greiner med dårlig feste vil allikevel ikke ha stor betydning for naturverdiene. Det er positivt om døde trær kan bli en del av parkmiljøet på Ullerud. Litteratur: Næss, B Feltundersøkelser Vatne, S Ullerud og Belsjø terrasse. Naturverdier og vurdering i forhold til naturmangfoldloven. Økolog Vatne rapport Ullerud gårdstun Verdi C (Ny lokalitet) Naturtype: Parklandskap D13 Utforming: Park omkring gård Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeida av Steinar Vatne basert på eget feltarbeid sammen med Kenneth Thomassen , i forbindelse med utbyggingsplaner ved Ullerud nordre. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Ullerud nordre i Drøbak, Frogn kommune. Den utgjør en del av gårdstunet med en liten plen med eldre edelløvtrær på gårdstunet på Ullerud nordre. Lokaliteten grenser til grusa gårdsplass og en golfbane. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er satt til parklandskap D13, siden den består av kombinasjonen av gammel plen og gamle edelløvtrær (3 eiker og en lønn). Den inneholder to eiker som kan karakterises som utvalgt naturtype hul eik på bakgrunn av dbh >63 cm. Artsmangfold: I plenen er det en del enkransmose, og enkelte urter som ryllik og blåkoll (antagelig også kattefot), men tidspunktet gav ikke grunnlag til nøyere undersøkelser av karplanter eller evt. beitemarkssopp. Det skal nevnes at de regionalt sjeldne artene allelav, askeragg og herregårdslav (blant andre) blei registrert av B. Lynge på Ullerød i 1918, jf. registrering i Artskart. Ingen av disse blei gjenfunnet, og heller ingen krevende arter moser eller vedboendesopp blei sett på de gamle trærne. Eikene har et godt potensial for rødlistede insekter. Bruk, tilstand og påvirkning: De tre eikene er ganske grove (75, 70 og 40 cm dbh), men uten spesielt godt utvikla sprekkbark eller synlige hulrom. Det har imidlertid en del døde greiner i kronene. Plenen virket gammel, til dels ganske tørkeutsatt og utarma (dvs. ikke preg av gjødsling). Fremmede arter: Både karpe og karuss anses som fremmede arter, men er ikke svartelista. Del av helhetlig landskap: Ulleruddammen er en av flere dammer i Drøbak, og grenser til andre viktige naturtyper, som til sammen utgjør en helhet med økt verdi. Verdivurdering: Lokaliteten er ganske liten (1,2 daa), og naturverdiene ligger først og fremst i de tre eldre eiketrærne som har et visst potensial for rødlista insekter. Den gamle plenen og nærhet til andre edelløvskoger og andre artsrike naturtyper er også positivt. Den får derfor verdi C-lokalt viktig, men det er mulig at den over tid kan øke i verdi. Skjøtsel og hensyn: Eikene bør fristilles for å øke solinnstrålinga. Det er derfor positivt om gran og andre løvtrær (unntatt den eldre lønna) bør dermed fjernes. Det samme gjelder de fremmede artene, da spesielt spirea og edelgrana som utgjør stor spredningsfare. Det beste for naturverdiene er ellers at eikene får utvikle seg fritt, slik at det etter hvert utvikles hulrom og 25

28 døde greiner i krona. Greiner som detter ned bør få ligge soleksponert nær eikene. Beskjæring av eikene, samt graving og kjøring i området bør unngås. Det er videre ønskelig at plenen fortsatt blir slått med gressklipper og graset fjernes, og ikke blir gjødsla. Litteratur: Vatne, S Ullerud og Belsjø terrasse. Naturverdier og vurdering i forhold til naturmangfoldloven. Økolog Vatne rapport Ulleruddammen Verdi B (Ny lokalitet) Naturtype: Dam E09 Utforming: Gårdsdam Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeida av Steinar Vatne i hovedsak basert på artsfunn registrert i Artskart, samt eget feltarbeid sammen med Kenneth Thomassen , og Sandaas (2014) i forbindelse med utbyggingsplaner ved Ullerud nordre. Beliggenhet og naturgrunnlag: Ulleruddammen ligger på nordsida av Ullerud i Drøbak, Frogn kommune. Den består av en dam inkludert kantvegetasjonen. Den er avgrensa mot en edelløvskog i vest, parklandskap i sør (begge naturtypelokaliteter), samt en golfbane (tidligere dyrka mark) i nord og øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er dam E09, utforming gårdsdam. Kantvegetasjonen er ikke kartlagt. Artsmangfold: I Artskart finnes en del registreringer fra Ulleruddammen, deriblandt sivhøne (NT) (av Ståle Johnsen, 1998), kvinand, knoppsvane, tårnseiler (NT) (totalt 51 fugleobservasjoner av S. Johnsen og Knut Arne Nygård i perioden ) og buttsnutefrosk (av Kjell Sandaas i 2010). Det er også registrert karpe, karruss (av Fylkesmannen, ukjent år) og nordskivesnegl (1949, ukjent registrant). Kjell Sandaas (2014) registrerte noen få individer av småsalamander (NT) i Potensial for rødlistede insekter. Bruk, tilstand og påvirkning: Dammen er kunstig og antagelig gammel. Det ser ut til at demningen nylig er forsterka. Fremmede arter: Karpe og karuss er fremmede arter (men ikke svartelista). Del av helhetlig landskap: Ulleruddammen er en av flere verdifulle dammer i Drøbakområdet, som dels er knyttet sammen med små bekker og dels mindre berørt skog. Verdivurdering: Ulleruddammen (8,4 daa) er leveområde for minst en rødlistet fugl og en rødlistet amfibie (begge NT-nær trua), og har videre et rikt fugleliv potensial for rødlistede insekter. Forekomst av utsatt fisk gir negativt utslag på verdien. Nærhet til andre dammer, samt edelløvskog og andre artsrike naturtyper er positivt. Den får derfor verdi B-lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Det kan være positivt å fjerne karuss, karpe (og evt. andre fisker) for å gjøre forholdene bedre for amfibier. Evt. gjødsling av golfbanen bør ikke gjøres nær dam og bekk. Litteratur: Vatne, S Ullerud og Belsjø terrasse. Naturverdier og vurdering i forhold til naturmangfoldloven. Økolog Vatne rapport Sandaas, K Ulleruddammen, Frogn kommune. Vurdering av amfibier og fisk Kjell Sandaas Naturfaglige Konsulenttjenester 26

29 27

30 Belsjø terrasse. Naturverdier og vurdering i forhold til naturmangfoldloven. Rapport av Adrian Rasmussen 20/11/2014

31 Tittel: Belsjø terrasse. Naturverdier og vurdering i forhold til naturmangfoldloven. Rapport nr.: Forfattere: Adrian Rasmussen Dato: Sider: 6 Oppdragsgiver: Arborist og Gartner Kenneth Thomassen Kontaktperson hos oppdragsgiver: Kenneth Thomassen Refereres som: Rasmussen, A Belsjø terrasse. Naturverdier og vurdering i forhold til Naturmangfoldloven. Adrian Rasmussen rapport Produsert av: Adrian Rasmussen. Brekkeveien 88, 1430 Ås. Tlf Innledning: Denne rapporten er en utvidelse av en undersøkelse av Vatne (2014). Rapporten omhandler en utvidelse av veien øverst i Belsjø terrasse, som vil berøre blant annet 10 større trær langs med veien. Der har konsekvensene av veiutvidelsen blitt vurdert i forhold til Naturmangfoldloven 8 kunnskapsgrunnlaget, 9 føre-var-prinsippet, og 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. I tillegg er det utført en konsekvensutredelse. Vurderingene er gjort ut i fra eget feltarbeid og eksisterende informasjon. Utbyggingsplaner: Utbyggingsplanene jeg skal vurdere består av utvidelse av veien øverst i Belsjø terrasse. Jeg mottok illustrasjon over utbyggingsplanene og koordinater for hvilke trær dette vil berøre, på epost fra Landskapsarkitektene Berg & Dyring AS den Koordinatene er inkludert i tabell 2, og byggeplanene i bilde 3. Merk at utbyggingsplanene som blir vurdert i denne rapporten er bare en del av en større utbyggingsplan, men her dekkes bare det som ikke allerede er vurdert av Vatne (2014). Metode: Befaringen ble utført 14/11/2014 av Adrian Rasmussen (forfatter), med omvisning av Kenneth Thomassen. Verdien til de 10 trærne markert i utbyggingsplanen (bilde 3) ble undersøkt. Verdivurderingen gikk først og fremst ut på å vurdere om de gikk under naturtype store gamle trær. De trærne som gikk under denne definisjonen ble undersøkt nøyere (se variablene i tabell 3). Naturtype store gamle trær ble definert ut i fra nytt faktaark for naturtypen (Jordal 2014), som skal prøves ut i 2014 i forbindelse med revisjon av DN håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Se tabell 1 for å se kriteriene for om en bjørk eller eik går under naturtype store gamle trær. Merk at for eik så er dette de samme kriteriene som definerer om det er en utvalgt naturtype. Det vil si at om eika oppfyller minstekravet i tabell 1, så er det også pr. definisjon utvalgt naturtype jf. Forskrift om utvalgte naturtyper etter nml. 3, tredje ledd. Utvalgte naturtyper skal man ta særskilt hensyn til. Merk at i denne studien ble det ikke gjort en grundig undersøkelse av om det finnes rødlistede på trærne, på grunn av manglende artskunnskap hos forfatter, kort tidsfrist til å få ferdig rapporten, og siden det er feil sesong for sopp og insekter.

32 Tabell 1: kriterier for om en eik eller et lauvtre går under naturtype Store gamle trær. Tabellen er modifisert fra nytt faktaark for Store gamle trær (Jordal 2014). Treslag Størrelse målt 130 cm over bakken Antall rødlistearter knyttet til (hvis helling: gjennomsnitt av øverst bark, hulrom el. død ved, og nederst) på trær uten påviste rødlistearter kombinert med størrelseskrav i slike tilfeller Eik (vintereik, sommereik) O>200 cm (D>63 cm), eller hvis innhul O>95 cm (D>30 cm) ingen krav Boreale lauvtrær (bjørk, hengebjørk, rogn, selje, osp, gråor, hegg) O>250 cm (D>80 cm), eller hvis innhul O>125 cm (D>40 cm) eller minst én rødlisteart og O>125 cm (D>40 cm) Bilde 1: Av eik nr. 1. Bilde 2: Av eik nr. 2. Av trærne som oppfylte kriteriene ble verdien til treet vurdert på en skala fra A til C, hvor A er viktigst, jf. DN håndbok 13. Verdisettingen burde bli gjort av en samlet vurdering på egenskapene til treet, tilstedeværelse av rødlistede arter, og av området rundt. Nytt faktaark for store gamle trær (Jordal 2014) definerer hver verdi på følgende måte: «Lokalt viktig - C: Inngangsverdi oppnådd på trestørrelse eller på rødlistearter. Viktig - B: Middels vekt oppnådd på størrelse + minst én annen treegenskap, eller på størrelse + avstand til nabolokaliteter, eller på rødlistearter. Svært viktig - A: Høy vekt oppnådd på størrelse + minst én annen treegenskap, eller på størrelse + avstand til nabolokaliteter, eller på rødlistearter.» Resultater: Av de 10 undersøkte trærne gikk eik nr. 1 og 2 (bilde 1 og 2) under naturtype store gamle trær (og dermed utvalgt naturtype hul eik), og eik nr. 5 og 9 gikk like under grensen. Eik nr. 1 og 2 ble dermed

33 undersøkt nøyere (tabell 2). Disse eikenes egenskaper ble ikke vurdert som veldig viktige, og verdien til begge ble dermed vurdert til verdi C: lokalt viktige. Bilde 3: Utbyggingsplan og befaringsområde. De grønne feltene markerer eiker, og jeg har lagt på tall som indikerer trenummer som det blir referert til i denne rapporten. Tre nr. 1 og 2 er understreket for vise at de er utvalgt naturtype hul eik.

34 Tabell 2: Oversikt over treslag, omkrets, om treet var en utvalgt naturtype, og koordinater til de undersøkte trærne. Koordinatene er gitt i UTM 32 V. Tre Treslag Omkrets ved Var eika en utvalgt naturtype hul X koordinat Y koordinat nr. brysthøyde (cm) eik, eller bjørketreet naturtype Stort gammelt tre? 1 Eik 205 Ja Eik 204 Ja Eik 155 Nei Eik 92 Nei Eik 183 Nei Eik 94 Nei Eik 115 Nei Eik 94 Nei Eik 196 Nei Bjørk < 200 Nei Tabell 3: Utdypende beskrivelse av eik nr. 1 og 2, som altså gikk under utvalgt naturtype hul eik. Variabel Eik nr. 1 Eik nr. 2 Synlig hulhet Nei Nei Treform Middels høy krone Høy krone Maksimal dybde 25 mm 20 mm av sprekker i barken Mosedekning på 35% 10% nederste 2 meter av stammen Vitalitet Frisk Frisk, men noen døde grener i trekronen. Omgivelser innen Veikant, hage, løvskog Veikant, hage, løvskog 50 meter Gjenvoksing Små trær skygger til stammen. rundt treet? Eikeart Ikke bedømt Ikke bedømt Verdivurdering, C C jf. nytt faktaark for Store gamle trær (Jordal 2014). Verdibegrunnelse I følge verdisettingstabellen nytt faktaark for Store gamle trær (Jordal 2014), vektet størrelse lavt, sprekkebark middels, hulrom lavt, død ved lavt, rødlistearter lavt, og landskapsøkologi høyt: totalt sett lokalt viktig - C. Treet hadde en omkrets bare noe over grenseverdien på 200 cm, og ingen tydelig hulhet. Det var middels dype sprekkebark, og noe mosedekning, og noen døde grener, så treet ansees for å ha en viss verdi. Eika blir skygget til av trær på ca. samme høyde. I følge verdisettingstabellen nytt faktaark for Store gamle trær (Jordal 2014), vektet størrelse lavt, sprekkebark middels, hulrom lavt, død ved middels, rødlistearter lavt, og landskapsøkologi høyt: totalt sett lokalt viktig - C. Omkretsen var bare noe over grenseverdien på 200 cm, og det var ingen tydelig hulhet. Barksprekkene var middels dype, og mosedekningen var liten nederst på stammen, men

35 Merknader Arborist Kenneth Thomassen anbefaler å fristille eiken, og beskjære en død grein som henger over veien. forholdsvis høy lengre opp i kronen. Treet ansees for ha en viss verdi. Toppen av treet var saget av, sannsynligvis for å ikke hindre solen. Dette var også gjort med flere nabotrær. Dette må unngås siden det skader trærne, og siden denne eika går under utvalgt naturtype kan det være et brudd på aktsomhetsplikten. I følge Naturbase var det registrert flere områder med utvalgt naturtype hul eik eller naturtype store gamle trær innen 500 meter fra befaringsområdet. Ett av disse var på Belse gård på Belsjø terrasse (BN ). Ellers var det markert utvalgt naturtype hul eik i en «treklynge på golfbanen» (BN ), i en «privat hage ved golfbanen» (BN ), i en «allé langs Belsjøveien» (BN ), i et «boligfelt ved Seiersten» (BN ), i tillegg til noen andre steder. Hermetegn viser korrekt lokalitetsnavn, og koden i parentes viser BN nr., jf. Naturbase. I Artsobservarsjoner kunne jeg ikke se noen registrerte rødlistede arter i selve befaringsområdet, men mange rødlistede fugler, amfibier, insekter, sopp etc. ellers i Drøbak-området. Diskusjon Selv om det ikke ble undersøkt for rødlistede arter i denne studien, bør man være føre-var når det gjelder tilstedeværelse av dette. Det var registrert en rekke rødlistede arter og flere naturtyper hul eik i nærliggende områder. Det gjør at det er et klart potensial for rødlistede arter på eik nr. 1 og 2 i denne studien. Det er verdt å merke at potensialet er også betydelig for eik nr. 5 og 9 også, siden disse også var relativt store. Men det er et relativt godt kunnskapsgrunnlag for nærliggende områder, og potensialet for tilstedeværelse av rødlistede arter er ikke høyt nok til at eik nr. 1 og 2 får økt verdi B: viktig. Vurdering av tiltaket i forhold til Naturmangfoldloven 8.Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget for selve befaringsområdet vurderes som middels godt. Det er mulig at en undersøkelse for rødlistede arter på eikene ville påvist tilstedeværelse av dette, men det regnes som mindre sannsynlig siden eikene tilsynelatende ikke har spesielt viktige verdier utover en omkrets på så vidt over 200 cm. 9. Føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som middels godt, men det er en svakhet at det ikke er direkte blitt undersøkt for rødlistede arter i befaringsområdet. Men det vurderes likevel som mindre sannsynlig at det forekommer rødlistearter på eikene, og fjerning av eikene dermed trolig gjøre liten skade på

36 rødlistearter knyttet til eik og eikepopulasjonen i området. Det er derfor i liten grad bruk for føre-varprinsippet i dette tilfellet. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. I følge utbyggingsplanene vil tiltaket fjerne to utvalgte naturtyper hul eik fra utbyggingsområdet. Dette vil føre til en reduksjon av den totale mengden hul eik i det lokale området som vurderes til å være av medium størrelse. Men den totale belastningen tiltaket påfører økosystemet vurderes som liten. Merk at med svekkelsene av naturtyper som nevnes av Vatne (2014), så virker det som om naturtyper i det nærliggende områdene er under relativt stort press av utbygging. Konsekvensanalyse Det ble registrert to utvalgte naturtyper hul eik i befaringsområdet. Dermed skal det jf. Naturmangfoldloven 53 foretas en konsekvensutredning av disse. De to utvalgte naturtypene ble vurdert til verdi C: lokalt viktig. Dermed vurderes det som mindre sannsynlig at utbyggelsen direkte vil føre til store negative konsekvenser for rødlistede arter knytta til eik og naturtypen hul eik lokalt, og dermed heller ikke regionalt. Omfanget av utbyggingen vurderes til middels negativt for den utvalgte naturtypen i det lokale området, og verdien til naturtypen til liten. Konsekvensen av utbyggingen vurderes da til en liten negativ konsekvens (-), jf. Statens vegvesen håndbok 140 (2006). Men det kan virke som denne utbyggelsen er en del av en større trend om reduksjon av naturtype hul eik i området, som sannsynligvis også er et betydelig problem andre steder i landet (Direktoratet for naturforvaltning 2012). Avbøtende tiltak I følge utbyggingsplanene vil utvidelsen av Belsjø terrasse redusere to naturtypelokaliteter av typen store gamle trær, som begge inneholder den utvalgte naturtypen hul eik (eik 1 og 2). I tillegg vil utvidelsen påvirke 8 andre trær (tre nr. 3 til 10) langs med veien. Det bør undersøkes om man kan endre på utbyggingsplanen slik at en av de to utvalgte naturtypene hul eik (eik 1 eller eik 2; se bilde 3 og tabell 2) blir spart. I tillegg bør man undersøke om man kan legge utvidelsen mer til den ene eller andre siden for å spare de andre av de undersøkte trærne (tre nr. 3 til 10). Til sist bør man planlegge fremtidige utbygginger i dette området på en måte som vil spare utvalgte naturtyper hul eik. Dette vil motvirke en eventuell trend om stadig mer redusert utbredelse for denne utvalgte naturtypen. Referanser Jordal, J.B Store gamle trær. Kulturlandskap. Utkast til faktaark for kartlegging i https://www.dropbox.com/sh/gi0u9i9c6s78kqs/aaa1njb3hb19cttugb6vtid6a. Miljødirektoratet.Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007) Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Håndbok 140.

37 Vatne, S Ullerud og Belsjø terrasse. Naturverdier og vurdering i forhold til Naturmangfoldloven. Økolog Vatne rapport Nettressurser Artskart: Naturbase: Ellers: Takk til Steinar Vatne for gode tips til utformingen av denne rapporten.

38 Arborist&Gartner Kenneth Thomassen Hauger gård 1540 Vestby Tlf: Orgnr: Dato: VERDI- OG TILSTANDSVURDERING, SAMT AVBØTENDE TILTAK FOR EIK I NATURTYPELOKALITETENE, ULLERUD GÅRDSTUN, OG ULLERUD SKOG, I FORBINDELSE MED UTBYGGING AV ULLERUD SYKEHJEM OG BELSJØ TERASSE OMSORGSBOLIGER. GJELDER EKSISTERENDE SITUASJON. Viser til befaring med Jouko Isosomppi fra Jostein Rønsen Arkitekter AS og Ana Golub fra Stein Halvorsen AS, Notat nr: Forfatter: Kenneth Thomassen Dato: Sider: 9 Oppdragsgiver: Jostein Rønsen Arkitekter AS Kontaktperson hos oppdragsgiver: Jouko Isosomppi Produsert av: KennnethThomassen. Torpveien 48, Hauger gård, 1540 Vestby. Tlf E-post:

39 PROBLEMSTILLING Det er planer om å regulere områder omkring Belsjø terasse og Ullerud nordre ved Drøbak i Frogn kommune til boliger og omsorgssenter, som vist i fig. 1. Oppdragsgiver ønsket dermed en detaljert kartlegging av store gamle edelløvtrær som kan berøres av tiltaket. Hul eik merket rød sirkel er ikke eksisterende. Figur 1. Planlagte bygninger (hvit) og naturtypelokaliteter som er registrert i nettdatabasen Naturbase (rød). Edelløvskogslokaliteten strekker seg lenger sør enn det kartet viser, og det samme gjelder lindealleen. Bygget til venstre for prikken for hul eik er allerede bygd, antagelig med følge av at eika er borte. En tursti er i tillegg planlagt langs Ulleruddammen (sentralt i bildet). Planskisse tilsendt fra SH Arkitekter, på epost fra Ana Golub

40 METODE Kartlegging og vurdering er utført etter ISAs(international society of arboriculture)standard. Ihht til avbøtende tiltak er det lagt vekt på driftsteknikker når det gjelder vern av trær i annlegsfasen. Fremdrift og metode: Arbeid nær trær. Bymiljøetaten Oslo kommune. I feltarbeidet ble det lagt vekt på kartlegging av: - rotsystemet til hule eiker som evt kan bli berørt under annleggsfasen. - trær som kan komme i konflikt med beboere etter ferdigstillelse. - naturtypen hule eiker. 3.Utvalgte naturtype Hule eiker er vernet under naturmangfoldloven. Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm. Unntatt er hule eiker i produktiv skog. (kilde, lovdata.no) 6. (generell aktsomhetsplikt), 9. (føre-var-prinsippet) 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) samt For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. 53 I tillegg er det for utvalgt naturtype Hule eiker utført konsekvensvurdering i samtråd med naturmangfoldloven: Før det treffes en beslutning om å gjøre inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype, må konsekvensene for den utvalgte naturtypen klarlegges. og videre Ved vurderingen av om den utvalgte naturtypes utbredelse eller økologiske tilstand forringes, skal det legges vekt på forekomstens betydning for den samlede utbredelse og kvalitet av naturtypen og om en tilsvarende forekomst kan etableres eller utvikles på et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av en slik forekomst.

41 ULLERUD GÅRDSTUN Eikelunden på nordsiden av Ullerud sykehjem, mot golfbanen, forteller oss om den gangen det var gårdsbruk på Ullerud. Eikene danner en skjerming mot nord, står nære dammen og danner en grønn lunge mellom Ullerud og golfbanen. De er ca 20 meter høye, og er ihht til visuell tilstandsvurdering ca år gamle. Den største eika (figur 2) er målt i brysthøyde 75 cm/d. Dette er trær som har en verdi for menneskene og naturen i området.( Se Vatne 2014) Det er skissert en ny sykehjemsbygning ca 50 meter nord for nåværende bygning, Ullerud sykehjem. Med dette som utgangspunkt, vil veien rundt den nye bygningen komme i konflikt med 4 av de eksisterende trærne, hvor 3 av de er eiker. Den ene eiken (merket rød sirkel i figur 2) som bli berørt har en diameter på 75 cm/d, og kommer inn under naturtypen hule eiker. Figur 2. Inntegning av hul eike på Ullerud gårdstun (røde sirkler indikerer rosonen på hul eik nr 4). Kartgrunnlag: Gislink.no. T.h.: Utsnitt av planskisse der turvei (grå) er tegna inn ned mot Ulleruddammen, tilsendt av Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS. Eik nr cm /d. Avbøtende tiltak. Fyllmasse over rotsystem utenfor dryppsonen. Konflikt med vei. UTM32 Koordinater:

42 VURDERING OG PÅVIRKNING, SAMT AVBØTENDE TILTAK I figur 2 ser man at veien vil komme i konflikt med rotsystemet til eik nr 4. Rotsystemet til en eik som har stått solitært som et tuntre i mange år har røtter langt utover sin egen dryppsone. Treet kommer inn under naturtypen hule eiker og bør bevares. Avbøtende tiltak er å legge rot- vennlig forsterkningslag over, slik at man unngår å grave i rotsonen. Det er spesielt viktig her at massene ikke tetter for lufttilførselen, slik at røttene ikke kveles under massene. Om det må graves i rotsonen skal dette planlegges godt ihht prosedyrer for vern av trær i anleggsfasen. En arborist skal være tilstede og beskjære røtter slik at de blir minst mulig risiko for spredning av råte i rotsystemet. All form for anleggstrafikk og lagring av materiell skal skje utenfor rotsonen til eika. Vi anbefaler at brosjyren, arbeid nær trær, til Oslo kommune følges av entreprenøren/gravefirma Arbeid nær trær: ett%20%28fri%29/dokumenter/brosjyrer/arbeid_naer_traer_veiledning.pdf 4.2 ABIES ALBA, EDELGRAN På gamle Ullerud gårdstun står det en edelgran. Lat. Abies alba. Det er en risiko for at frøene til denne edelgrana kan spre seg i Ullerud skog. Dette vil være svært negativt for Ullerud skog. I rapporten til Chatrine Restad. 8/2011(se link) skriver hun: «I Albyskogen finnes en rekke utenlandske treslag som preger skogbildet. Disse utgjør som oftest kun kuriositeter i skogen. Edelgran, derimot, har vist seg å by på utfordringer. Flere av skogsområdene har hatt forekomster av edelgran, men særlig i Albyskogen har den hatt en kraftig frøspredning» ma/verneomr%c3%a5der/forvaltningsplaner/forvaltningsplan%20for%20s%c3%b8ndre% 20Jel%C3%B8y%20landskapsvernomr%C3%A5de.pdf Edelgrana bør hugges. 5.0 EDELLØVSKOGEN (Ullerud skog) Vatne (2014) skriver bl.a. dette om naturmangfoldet Kort omtale av lokaliteten: Det er en rik edelløvskog (alm-lindeskog og lågurt eikeskog) som ligger SØ-vendt til, på vestsida av Ullerudvannet. Eik er det dominerende treslaget i nord, med en del innblanding av lønn og lind, samt noe osp, gran, selje og gråorkratt. Flere grovere eiketrær er av større dimensjoner (>2m omkrets) og oppfyller kriteriene for utvalgt naturtype hul eik. I søndre del kommer det inn mer ask, og skogen virker noe yngre her. Næss (2008) nevner også alm (NT). De fleste eiketrærne har gode forekomster av døde greiner oppe i krona. Det er ellers sparsomt med død ved, og da hovedsakelig representert ved et stort antall gamle eikestubber, enkelte gadd/halvdøde trær, og små greiner på bakken. Ei av askene har også hulrom og mulddannelse. Eikemusling og eikebroddsopp er vanlig. (En kjuke er også videresendt for artsbestemming). I busksjiktet står en del gamle hasselkjerr, og flere av disse er velutvikla med mange døde stammer, med ett funn av hasselkjuke (NT-nær trua) og putekjuke. Eikehårskål blei ettersøkt på eldre eiker, men uten funn. Av lav og moser blei det sett vanlige arter som hvitringnål på eik (mikroskopiert), og gulband og hjelmblæremose på lønn. Fuglelivet i området er antagelig rikt. Enkelte eldre ospetrær har spetthull, som er verdifulle for sekundære hullrugende fugler, og blant slike er stær og tårnseiler (begge NT) registrert i nærområdet (Artskart). Ikke minst er de mange fuglekassene som er satt opp i området.

43 Figur 3. Ullerud skog. 5.1 KONFLIKT MED NATURTYPEN HULE EIKER Med det omrisset bygningsmassen har på kartet i dag (se figur 4) vil bygningene komme i konflikt med 5 stk eik under naturtypen hule eiker. Dette gjelder Eik nr 10, 15, 24, 25 og 26. Merket i figur 4. Gravemaskinen og sprengning vil komme i direkte kontakt med røtter. Eik nr 25 står på en knaus og lener seg ut østover, og vil virke truende, samt kan slippe grener ned på bygningene etter ferdigstillelse. Beboerne og personale vil føle seg truet av grener trærne slipper ned etter som årene går Figur 4. T.v.: Registrerte hule eiker (Nr. 10, 15, 24, 25 og 26) i naturtypelokaliteten ullerud skog. Nr. 8 ligger utenfor lokaliteten(feil ved koordinat) (kartgrunnlag fra gislink.no). T.h. Omtrentlig samme utsnitt av tilsendt planskisse over bygningene og ny vei på Belsjø terrasse, samt alle større eiker nær disse (Landskapsarkitektene Berg og Dyring AS).

44 VURDERING OG PÅVIRKNING, SAMT AVBØTENDE TILTAK Det er skissert hvor nye bygninger skal stå på Belsjø terasse. Med dette som utgangspunkt, vil de nye bygningene komme i konflikt med flere av eksisterende hule eiker i området. Mulig noen må fjernes helt. Plassering av Belsjø terasse såpass nær eikeskogen vil i framtida kunne medføre en konflikt mellom sikkerhet og biologiske verdier. Som avbøtende tiltak har vi foreslått at det tas spesielle hensyn til eiker som kan/bør bevares. Utfra reint biologiske hensyn bør ikke døde eikegreiner beskjæres/fjernes siden de er verdifulle for bl.a. insekter og vedboende sopp. Den nordligste og sydligste delene av bygningene (figur 4) vil komme i konflikt med røtter til hule eiker i området. Det ser ut til at det må graves ut store mengder masser, samt sprenges i fjell. Dette vil føre til bevegelse i fjell og mye kontakt med røtter. For at trærne skal overleve er det helt avgjørende at de sikres under annlegsfasen, samt at det utarbeides en plan sammen med en arborist om hvordan trærne skal vernes. Mange skader på trær skjer pga for dårlig planlegging og for lite riggeplass. Vi anbefaler at det søkes om å bruke deler av golfbanen som riggeplass under anleggsfasen på Belsjø terrasse. Røttene er særlig utsatt under anleggsfasen. Skogen kan ikke brukes som riggeplass. Røtter vil bli utsatt for kompresjon, samt mekaniske skader ved tungt transport. Når kompresjon av jorden forekommer minskes luftilførselen til røttene, samt andre organismer i jorden. Dette fører til at trærne mister vann og næring, samt at de må etablere nye røtter. Dette kan medføre alvorlig rotråte, men vil med sikkerhet medføre at deler av trærne vil dø.(en hvis prosent av hvert enkelt individ) Dvs at deler av et enkelt individ ikke vil kunne transportere esensielle næringstoffer opp til krona, samt ned til røttene. Det kan ta 5-10 år før skader på røtter viser seg i treets krone.(tilbaketørking, og betydlig mindre greinsetting) Vi anbefaler at brosjyren, arbeid nær trær, til Oslo kommune følges av entreprenøren/gravefirma. Arbeid nær trær: ett%20%28fri%29/dokumenter/brosjyrer/arbeid_naer_traer_veiledning.pdf Viser naturmangfoldloven 6. (generell aktsomhetsplikt), 9. (føre-var-prinsippet) 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver)tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) samt For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.

45 SKJØTSEL. Vi anbefaler å ta ut alt av gran, samt rydde samlige kantsoner. Dette vil biolog Kjell Sandaas skrive mere om i sin vurdering av kantsoner og dam, Ullerud og Belsjø. Vurderingene vil skrives inn i rapporten til Vatne Rydding kan utføres hvert 3 år. Eik må stå, men de fleste trærne i kantsonene har konkurrert om lyset i mange år og er blitt tynne og høye. Ved rydding av kontsonene vil man slippe mere lys inn i eikeskogen og det vil føre til en tidligere vår i skogbunnen, samt at flere varmekjære arter vil trives. Eikene vil også beholde de nederste grenene, og skyte mange nye skudd nedover stammen. Skogen er preget av å være en bakgård. Det kastes søppel ned mot dammen, samt at fremkommeligheten etter at dammen ble demmet opp er blir redusert. Det er tegnet over Dette er et naturområde som fortjener et løft. Stien gjennom skogen går opp til Follo museum. Figur 5. Kantsoner

46 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ulleruddammen Status for amfibier og fisk Frogn kommune Oslo og Akershus 2014

47 Forord Daglig leder i Drøbak golfklubb Jens Gilboe takkes for hyggelig samtale og god informasjon. Greenkeeper Bjørn Fleisje takkes for mye god informasjon og praktisk hjelp i felt. Solåsen, Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Mobil: Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av stiller i 7 opp prinsipper for offentlig beslutningstaking ( 8-12) er retningslinjer for hvordan saksfremstilling og vurderinger skal bygges opp. 8, 9, 10 - kunnskapsgrunnlaget, føre-var prinsippet og samlet belastning på økosystemet Amfibier (dammer) I perioden (Sandaas 2007) er forekomst av amfibier i 195 av 214 registrerte dammer i Frogn kommune undersøkt. Disse dammene representerer et godt tverrsnitt av typer av dammer i Frogn. Hensikten med arbeidet er at kunnskapen skal brukes i arealforvaltningen innen kommunen, og at kommunens innbyggere skal få kjennskap til Frogns rike og spennende natur. Undersøkelsene har vist at alle 5 aktuelle arter av amfibier er funnet i Frogn kommune og i nærområdene rundt Ullerud og Drøbak golfbane. Disse er padde Bufo bufo, buttsnutefrosk Rana temporaria, spissnutefrosk Rana arvalis, småsalamander Triturus (Lissotriton) vulgaris og storsalamander Triturus cristatus. Storsalamander og spissnutefrosk er oppført på Norsk rødliste (Kålås m. fl. 2010) for truete og sårbare arter, jf. tabell 1. Storsalamander er foreslått som prioritert art etter 23 i naturmangfoldlovens (nml) og har sin egen handlingsplan (Direktoratet for naturforvaltning 2008). I direktoratet for naturforvaltning (DN) sitt utkast til forvaltningsplan for stor salamander i Norge (mai 2007) pekes Follo ut som et kjerneområde med internasjonal betydning. Amfibiene er i global sammenheng blant de mest vanskeligstilte av alle virveldyrene. Alle norske amfibier er fredet etter lov om viltet av 29. mai Tabell 1. Status for våre hjemlige amfibier i Norsk rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010). Norsk navn Vitenskapelig navn Rødliste status Storsalamander Triturus cristatus VU, sårbar Småsalamander Triturus (Lissotriton) vulgaris NT, nær truet Spissnutefrosk Rana arvalis NT, nær truet Buttsnutefrosk Rana temporaria - Damfrosk Rana lessonae CR, kritisk truet Padde Bufo bufo - Amfibienes liv kretser om ynglelokaliteten, en dam eller et tjern, men de søker store deler av året (sommerhalvåret) etter næring og dagskjul på land. Overvintringen skjer hovedsakelig på land på 1

48 frostfrie steder. Amfibier kan vandre langt, eksempelvis padde opptil en mil og storsalamander mer enn en km. Vår kunnskap i dag peker i retning av at de aller fleste dyrene oppholder seg og overvintrer adskillig nærmere dammen/tjernet, opp til noen hundre meter eller mindre. Akkurat hvor artene har sine næringsområder og overvintringsområder har vi stadig begrenset kunnskap om, men vi antar at frodige skogområder med falne trær, steinrøyser, museganger og ellers et uryddig landskap (gamle kjellermurer er flotte) er vel egnet. Innen et større område som Drøbak golfbane med omkringliggende skog og hager kan amfibier på vandring i vårnetter (nå om dagen) forekomme hvor som helst på veier, i hager og i skogen uten at det alltid er mulig å peke ut et område som mer verdifullt enn et annet med mindre det finnes en dam eller et tjern i området. At amfibier av flere arter krysser, oppholde seg eller overvintre i og reproduserer innenfor planområdet, kan ikke utelukkes. Korteste avstand (Follo kartportal) mellom nærmeste kjente lokalitet for storsalamander (Belsjødammen i nordøst) og Ulleruddammen er 850 m. Tilsvarende for småsalamander er 150 m mellom dammen på Follo museum (i nordvest) og Ulleruddammen, jf. figur 1. Landarealene dyrene må krysse for å komme til Ulleruddammen fra disse to nærmeste lokalitetene, er relativt frie for alvorlige trusler. Funn av salamandere trolig av begge arter (Bjørn Fleisje, pers. medd.) på greenene og i enkelte dammer på golfbanen, viser at amfibier aktivt bruker hele området. Grunnet forekomst av fisk i de fleste dammene, vil disse være «sink» eller tapslokaliteter, mens fisketomme dammer som nevnt, vil være «source» eller produksjonslokaliteter i området. Både landhabitatet og dammene er produktive og gir helt klart grunnlag for en betydelig bestand av små- og storsalamander i hele området. Men den tette forekomsten av fisk av flere arter fører imidlertid til at produksjonen i disse dammene sannsynligvis er svært liten. Forekomsten av amfibier i området holdes oppe av de fisketomme dammene som Berledammen, Belsjødammen og «Museumsdammen». Landhabitatet innenfor aktuell vandingsavstand (1 km) er vekslende mellom godt (skog og naturpreg) og mindre uegnet (harde flater og åpne plener). Den ustelte kantsonen rundt Ulleruddammen i øst, med frodig marksjikt, kratt og et utall hulrom og muse-/våndganger, er egnet som overvintrings- og oppholdssted for amfibier. Den flotte eikedominerte skogen i vest, Museumsskogen med dam på tunet i Museet, er et meget godt habitat. De to hanner av småsalamander ble tatt i ruse i et vegetasjonsriket grunnområde nettopp på denne siden. Golfbanen er en parkbane og således svært åpen, konsentrert på et lite areal og intensivt stelt. Dette gir den et forholdsvis sterilt preg ifht et godt landhabitat for amfibier. Like fullt observeres salamandere i de fisketomme dammene og på greenene også under «koppene» som settes ned i hullene. Trolig av begge arter (Bjørn Fleisje pers. medd.). Skog og frodige hager omkranser imidlertid golfbanen og gir grunnlag for å opprettholde en bestand av salamandere innen området. Området rundt Ullerudhjemmet er i dag et mindre godt landhabitat, men amfibier vil sikkert kunne påtreffes her også. Mest kritisk er bygging av en turvei langs Ulleruddammen gjennom eikeskogen i vest. En enkel turvei som ikke er åpen for motorisert trafikk, kan sikkert innpasses uten for store inngrep i terrenget, men utstrekningen av godt egnet landhabitat for amfibiene i området er begrenset og samlet på vestsiden av dammen. Totalinngrepet i denne «Museumsskogen» vil ha stor betydning for langsiktig overlevelse hos amfibiene i området. 2

49 Figur 1. Kartutsnitt som viser Ulleruddammen med omkringliggende Døbak golfbane og kjente lokaliteter for stor- og småsalamander, med avstander på hhv ca 150 og 850 m. Blå sirkler viser lokalisering av omtalte amfibielokaliteter. 3

50 Figur 2. Ulleruddammen sett fra damkronen i syd og nordover mot golfbanen. Foto: Kjell Sandaas. Figur 3. Ulleruddammen sett fra syd mot eikeskogen på vestsiden og golfbanen i nord. Foto: Kjell Sandaas. 4

51 Kompenserende eller avbøtende tiltak må alltid vurderes og trekkes inn i diskusjonen tidligst mulig. Forekomsten av fisk i dam- og bekkesystemet på golfbanen gjør fisk til den mest begrensende faktor i amfibienes livssituasjon slik forholdene er i dag. Fjerning av fisk for å øke leveområdene for amfibiene, er det mest nærliggende tiltaket med forventet stor betydning. Like etter at golfbanen sto ferdig for 23 år siden ble et antall koikarper Cyprinus carpio kjøpt inn og satt ut i Ulleruddammen. Koier som holdes i dammer, har flotte farger og er domestiserte varianter av vanlig karpe. Samtidig ble et antall gullvederbuk, en gul variant av vederbuk Leuciscus idus som brukes som prydfisk i dammer, kjøpt inn fra firma Tropex i Hallangen (Øyvind Skjellerud, Tropex, pers. medd.). I følge greenkeeper Fleisje ble også to stør (trolig av arten diamantstør Acipenser gueldenstaedtii, Ø. Skjellerud, pers. medd.) kjøpt inn og satt ut i dam ved hull 9. Disse to individene er senere funnet døde. Jeg har ikke fått bekreftet om gullvederbuken fremdeles lever i dam ved hull 6 der ble satt ut eller i andre deler av dam/bekkesystemet. Karussen Carassius carassius var trolig i til stede før golfbanen ble anlagt. I 195 undersøkte dammer i Frogn kommune (Sandaas 2007) var det fisk i minst 53 og karuss i 16 (Sandaas under arbeid). Karussen forekommer hyppig i området. Et planlagt prøvefiske med nordisk bunngarn (1 garn) ble valgt bort da kunnskapen om fiskesamfunnet er såpass godt klarlagt, og fordi flere arter fisk er kjøpt inn for utsetting av personer knyttet til golfbanen. Samtidig opplyser Eli Moe (pers. medd.), planlegger med miljøansvar i Frogn kommune, at etter det hun vet er aldri tillatelse til utsetting av fisk søkt om eller innvilget. Under feltarbeidet ble stimer av koikarper stadig sett på grunt vann, anslagsvis individer med anslått vekt på 2-4 kg. Karuss ble sett i store antall de i fleste partier av Ulleruddammen. To små karuss på 24 og 36 mm ble tatt i ruser. Gullverderbuk og stør finnes antagelig ikke lenger i dammene. Begge de gjenværende fiskeartene, koikarpe og karuss, er altetende og søker næring bl.a. ved å rote i bunnsedimetene. Roting i substratet virvler opp partikler og bidrar til å gjøre næringsstoffer tilgjengelig i vannmassene samtidig som vann blir uklart. De er det som kalles «fosforpumper» i et system uten andre brukere av dette fosforet enn alger. Slik har de stor betydning for vannkvaliteten. Fiskene spiser og roter opp vannvegetasjon slik at dammene blir vegetasjonsfattige. Begge fiskearter beiter på egg og yngel av salamanderartene og froskens rumpetrollstadium. Hold av såkalt «damfisk», som regel ulike karpefiskarter, gir ofte en utvikling som beskrevet ovenfor. Fravær av utsatt fisk og utvikling av et naturlig plante- og dyreliv i dammer gir normalt en helt motsatt tilstand med klart vann, frodig og variert vannvegetasjon og et mylder av livsformer Fra amfibier via øyenstikkere til mindre vanninnsekter. Hvilken type tilstand man ønsker må defineres ut ifra formålet og de tilpasninger som kreves; eksempelvis hensyn som er viktige i spillet golf. Feltarbeid er gjennomført over en lengre periode, både på dagtid og kveldstid, jf. tabell 2. Totalt 15 ruser av typen ørekyteruse ble fordelt i dammene og tatt opp dagen etter, jf. figur 4. Funn av amfibier er begrenset til to individer (hanner) av småsalamander i en ruse. Verken eggklaser fra froskearter eller levende amfibier er observert, jf. tabell 3. 5

52 Tabell 2. Oversikt over utført feltarbeid i Dato Tidspunkt Type arbeid utført Kommentarer Dag Befaring/felt Gode observasjonsforhold Dag Felt Gode observasjonsforhold Dag Felt Gode observasjonsforhold Natt Feltarbeid Gode observasjonsforhold Dag Utsetting av ruser Befaring med greenkeeper Temperatur luft +15 C, vann 14 C. Delvis skyet etter sol. Svak sydlig vind Dag Trekking av ruser Temperatur luft +13 C, vann 11 C. Delvis skyet og sol. Svak sydlig vind. Figur 4. Plassering av 15 ruser i Ulleruddammen og to dammer oppstrøms Blå sirkel viser område der 2 hanner av småsalamander ble tatt i en av rusene. Generelt sett er imidlertid den stadig pågående fortettingen og omregulering av naturområder til utbyggingsformål den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i slike områder, og dette gjelder med få og spesielle unntak for alle naturtyper og alle arter. 6

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Til Oslo, 9.august 2013 Frogn kommune ved Bjørn Nordvik Hestehagen 5 1441 Drøbak Naturverdier i planområde ved Seiersten øst for Frognhallen BioFokus ved Arne E. Laugsand har den 7.8.2013 befart et område

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse AS Oppdrag: Detaljregulering Spikkestadveien 3-5 Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 4.6.2013 Skrevet av: Heiko Liebel Arkiv: Kvalitetskontr: Rein Midteng,

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

BioFokus-notat 2012-26

BioFokus-notat 2012-26 Eikekartlegging i Drøbak 2012 Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-26 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Frogn kommune kartlagt den utvalgte naturtypen «hul eik» i Drøbak. Stefan Olberg i BioFokus har kartlagt

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Registreringer av naturmangfold Miljøfaglig Utredning, notat 2015 8 Dato: 05.06.15 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no 2

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1

Kartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 Kartlegging av biologisk mangfold på gnr/bnr 29/1 i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra grunneier Reidun Holmen, representert ved Rolf Erik Holmen,

Detaljer

Diakonhjemmet østre del naturverdier og konsekvensvurdering Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-30

Diakonhjemmet østre del naturverdier og konsekvensvurdering Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-30 Diakonhjemmet østre del naturverdier og konse ekvensvurdering Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-30 Diakonhjemmet østre del - naturverdier og konsekvensvurdering - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra

Detaljer

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Referanse: WS Atkins Int. Ltd Flytting av Spikkestad stasjon, vurdering av konsekvenser for naturmiljøet Biolog Rein Midteng og kvalitetssikret av biolog Oddmund

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

BioFokus-rapport 2013-33. Dato

BioFokus-rapport 2013-33. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Bærum kommune kartlagt den utvalgte naturtypen hule eiker. 57 lokaliteter med den utvalgte naturtypen hule eiker, samt 8 lokaliteter inneholdende gamle trær av andre

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger

Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger Biologiske undersøkelser ved Nordre Sæter og Politihøyskolen i Kongsvinger Ole J. Lønnve og Terje Blindheim BioFokus-notat 2014-34 Ekstrakt BioFokus ved Ole J. Lønnve og Terje Blindheim har på oppdrag

Detaljer

Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015

Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015 Kartlegging av hule eiker innenfor boligregulerte områder i Ås, 2015 Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-17 ole Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Ås kommune foretatt kartlegging av den utvalgte naturtypen

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

BioFokus-notat 2015-6

BioFokus-notat 2015-6 Slottsfjellet naturverdier og skjøtselsforslag Stefan Olberg og Kjell Magne Olsen BioFokus-notat 2015-6 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold kartlagt biologisk mangfold på Slottsfjellet

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 SABIMA kartleggingsnotat 6-2013 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Arne Elvestad Side 1 av 10 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog

Detaljer

Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune. John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim. BioFokus-notat 2015-26

Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune. John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim. BioFokus-notat 2015-26 Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim BioFokus-notat 2015-26 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Axer Eiendom AS kartlagt området

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Eikekartlegging i Nesodden kommune 2012

Eikekartlegging i Nesodden kommune 2012 Eikekartlegging i Nesodden kommune 2012 Stefan Olberg og Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2012-20 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nesodden kommune kartlagt den utvalgte naturtypen «hul eik» innenfor

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-13 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber prosjekt AS kartlagt biologiske verdier ved Løvenskioldbanen i Bærum.

Detaljer

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET PLANLAGT KRAFTSTASJON VED SUPPAM I LEIKANGER KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 13.10.2010 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2013-6 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort en naturfaglig undersøkelse

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN

NOTAT SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arendal kommune Skrevet av: Rune Solvang Dato: 21.05.2014 Kvalitetskontroll: Aud Wefald (fag og tiltaket) Oppdrag nr: 529241 Referanse: Solvang, R. 2014. Naturfaglig vurdering

Detaljer

OMRÅDEREGULERING STYKKENE KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD

OMRÅDEREGULERING STYKKENE KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD Beregnet til Grunnlag for områderegulering m/ku for Stykkene i Lillesand Dokument type Rapport fra befaring, naturmiljø. Dato 14.02.2014 OMRÅDEREGULERING STYKKENE KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD OMRÅDEREGULERING

Detaljer

Lien hyttegrend, Stranda

Lien hyttegrend, Stranda Lien hyttegrend, Stranda Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Håkon Wågsæther, Stranda Kontaktperson

Detaljer

Skolebakken 5 - gnr 38 bnr 361 m.fl. Slemmestad, Røyken kommune. Naturverdier og konsekvensvurdering, deltema naturmiljø

Skolebakken 5 - gnr 38 bnr 361 m.fl. Slemmestad, Røyken kommune. Naturverdier og konsekvensvurdering, deltema naturmiljø Skolebakken 5 - gnr 38 bnr 361 m.fl. Slemmestad, Røyken kommune. Naturverdier og Utgave: 1 Dato: 2015-05-15 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skolebakken 5 - gnr 38 bnr 361 m.fl. Slemmestad,

Detaljer

Vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved boligutbygging på Biterud, Asker kommune

Vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved boligutbygging på Biterud, Asker kommune Vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold ved boligutbygging på Biterud, Asker kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2014-2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Felix Arkitekter AS kartlagt naturverdier

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008. Notat 29. oktober 2008

Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008. Notat 29. oktober 2008 Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008 Notat 29. oktober 2008 Bakgrunn På oppdrag for Friluftsetaten i Oslo kommune har BioFokus v/ Terje Blindheim foretatt naturfaglige undersøkelser på Ekeberg.

Detaljer

FV 152 MÅNA - GISLERUD

FV 152 MÅNA - GISLERUD Oppdragsgiver Statens vegvesen, region øst Rapporttype Fagrapport 2014-04-04 FV 152 MÅNA - GISLERUD UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 UTREDNING I HENHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 3 (19)

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

Restaurering av høstingsskog Metoder og hensyn til biologiske verdier

Restaurering av høstingsskog Metoder og hensyn til biologiske verdier Restaurering av høstingsskog Metoder og hensyn til biologiske verdier Kurs i restaurering av høstingsskog, Marifjøra 6.-7. mars 2012 Steinar Vatne, naturkonsulent Om meg Økolog Vatne -naturkonsulent -restaurering

Detaljer

Biomangfold i planområdet til Slalombakken i Son

Biomangfold i planområdet til Slalombakken i Son Biomangfold i planområdet til Slalombakken i Son Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-14 Ekstrakt Det planlegges en utvidelse av Slalombakken i Son sør for Grevlingen skole, i Vestby kommune. Det planlegges

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR UTVIDELSE AV FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE

OMRÅDEREGULERING FOR UTVIDELSE AV FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE 2013 TREKLYNGEN HOLDING AS OMRÅDEREGULERING FOR UTVIDELSE AV FOLLUM INDUSTRIOMRÅDE NATURMILJØ KONSKEVENSUTREDNING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Beliggenhet Eiendom AS foretatt biologiske undersøkelser på eiendommen med gbnr 8/1549 og adresse Lillehagveien 38. Eiendommen er ca 2 daa. Det er fra tidligere

Detaljer

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Anders Thylén BioFokus-notat 2012-16 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten kartlagt botaniske naturverdier på Prinsdal skytebane. Det

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder

Detaljer

NERBYTUNET REGULERINGSPLAN NOTAT - NATURMILJØ

NERBYTUNET REGULERINGSPLAN NOTAT - NATURMILJØ Beregnet til Grunnlag for reguleringsplan Dokument type Naturmiljø-notat Dato 02.07.2013 NERBYTUNET REGULERINGSPLAN NOTAT - NATURMILJØ NERBYTUNET REGULERINGSPLAN NOTAT - NATURMILJØ Revisjon 0 Dato 2013/07/02

Detaljer

Skjersholmane båthotell

Skjersholmane båthotell Ecofact rapport 397 Skjersholmane båthotell Temarapport naturmangfold Knut Børge Strøm www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-395-7 Skjersholmane båthotell Temarapport naturmangfold Ecofact rapport

Detaljer

ESKELUND SYD, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER SAMT VURDERING AV POTENSIAL FOR FOREKOMST AV SJELDNE ARTER

ESKELUND SYD, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER SAMT VURDERING AV POTENSIAL FOR FOREKOMST AV SJELDNE ARTER ESKELUND SYD, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER SAMT VURDERING AV POTENSIAL FOR FOREKOMST AV SJELDNE ARTER WKN rapport 2013:1 6. 4. JANUAR 2013 Rapport 2013:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 SABIMA kartleggingsnotat 9-2013 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Reidun Braathen Side 1 av 6 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Det

Detaljer